Hva vil det si å lære et ikkeeuropeisk
|
|
- Lillian Dale
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva vil det si å lære et ikkeeuropeisk fremmedspråk? Bente Ailin Svendsen 1 Innledning Det blir stadig viktigere å lære språk. Økte språkkunnskaper gir den enkelte flere muligheter til å komme i kontakt med mennesker, bredere tilgang til internasjonale kulturtilbud og flere muligheter til å orientere seg i det globale mediesamfunnet. Arbeidsliv og utdanning stiller stadig større krav til kunnskaper i språk, ikke bare i de tradisjonelle fremmedspråkene, men også i ikke-europeiske språk som arabisk, kinesisk, tyrkisk, urdu og vietnamesisk. Disse språkene er dessuten sentrale minoritets språk i Norge. Urdu og arabisk er for eksempel to av de største språkene blant Osloskolens mer enn 120 ulike språk (Oslo kommune, 2006). Elevenes forutsetninger for å lære et ikkeeuropeisk fremmedspråk kan være annerledes enn for å lære de tradisjonelle fremmedspråkene tysk, fransk og spansk. Noen vil lære språket fra grunnen av, mens andre vil lære sitt eget morsmål eller førstespråk. Mange av disse elevene vil ha norsk som sitt andrespråk. Vi pleier å skille fremmedspråk fra andrespråk ut fra konteksten språkene læres i. Forskjellen går ofte på om man er bosatt eller ikke i det eller de land der språket vanligvis brukes. Fremmedspråk betegner tradisjonelt språk som læres utenfor land og områder der språket vanligvis er i bruk. Urdu, for eksempel, vil da kunne være et fremmedspråk i skolen, samtidig som det er mange elevers førstespråk og et minoritetsspråk i Norge. Termene andrespråk og fremmedspråk betegner språk man har tilegnet seg etter at man har lært førstespråket, uavhengig av om det er det andre eller fjerde språket. Elevenes forkunnskaper i fremmedspråket kan variere. Faget vil for eksempel bli valgt av elever som har muntlige ferdigheter i fremmedspråket, og som ønsker å utvikle skriftkyndighet. Elever med norsk som førstespråk på sin side, vil kanskje ikke ha noen språk- og kulturkunnskaper knyttet til det aktuelle fremmedspråket. Behovet for å differensiere undervisningen kan derfor være større i opplæringen i ikke-europeiske språk enn i de tradisjonelle fremmed språks fagene. 2 Er noen språk vanskeligere å lære? Svaret på dette spørsmålet er nei. Det er ingen språk som i prinsippet er vanskeligere å lære enn andre. Men det er allikevel noen språklige trekk som kan være lettere å forstå og tilegne seg, avhengig av hvilke(t) språk man allerede kan. Noen språk er nemlig mer like enn andre. Det er vanlig å dele språk inn i språkfamilier. Arabisk tilhører for eksempel den semittiske språkfamilien (i slekt med hebraisk og etiopiske språk), tyrkisk den tyrkiske, mens urdu og norsk tilhører den indoeuropeiske. Selv om urdu og norsk tilhører samme språkfamilie, er forskjellene mellom dem større enn mellom norsk og de tradisjonelle fremmedspråkene. Tysk og norsk er for eksempel begge germanske språk, og slektskapet bidrar blant annet til at det er mange likheter i ordforrådet (god dag Guten Tag, begripe begreifen, språk Sprache). En slik nærhet i språkfamiliært slektskap kan bidra til at språket er lettere å lære, særlig med tanke på vokabularet. En annen måte å dele inn språk på er etter språkets strukturelle egenskaper, i typologi. Det er blant annet vanlig å dele inn språk i typer etter ordstillingen i fortellende setninger eller utsagnssetninger. Arabisk talespråk, dansk, nederlandsk, norsk og svensk er for eksempel såkalte SVOspråk (Subjekt Verbal Objekt), mens andre språk kan karakteriseres som SOV-språk (hindi, somali, tyrkisk, urdu), og atter andre som VSO-språk (arabisk skriftspråk, berbersk, tagalog). Med tanke på språkfamiliær tilknytning har for eksempel norsk og vietnamesisk intet felles slektskap, men i språktypologisk perspektiv står de hverandre nærmere enn man kunne tro: De er begge SVO-språk. En elev med norsk som førstespråk som lærer seg vietnamesisk, vil kanskje ikke ha problemer med ordstillingen i utsagnssetninger, mens en som lærer tyrkisk, kanskje vil overføre setnings strukturen fra norsk og plassere verbalet på andreplass, ikke til sist. En elev som tilegner seg vietnamesisk, kan derimot ha problemer med å forstå hvordan vietnamesisk uttrykker fortid, nåtid og framtid, siden dette ikke uttrykkes ved hjelp av tempus eller verbbøyning, som er en av flere måter å uttrykke tid på i norsk. Det er også vanlig å dele inn verdens språk 1
2 etter graden av morfologi (bøyning og avledning). I vietnamesisk har alle ord én form, som er uforanderlig. Ingen ord bøyes. Grammatisk informasjon gis gjennom småord eller funksjonsord, som at da uttrykker noe fortidig, mens se angir framtid (Rosén, 2001). Vietnamesisk er ett eksempel på såkalte analytiske eller isolerende språk. Kinesisk er et annet. Vietnamesisk og kinesisk regnes også som såkalte enstavelsesspråk eller monosyllabiske, det vil si at de fleste ordene består av bare én stavelse. På den andre siden av skalaen finnes de syntetiske språkene. Det vil si språk som har mye morfologi. Somali og tyrkisk er eksempler på syntetiske språk. Somali har for eksempel fire kasus, tyrkisk har seks. Det innebærer at ordene bøyes etter hvilken funksjon de har i setningen, om de for eksempel er subjekt eller objekt. Det er allikevel ikke slik at et språk er enten syntetisk eller analytisk. Vi har å gjøre med en skala der språk er mer eller mindre syntetiske eller analytiske. Norsk befinner seg for eksempel i en slags mellomposisjon, og kan klassifiseres som svakt syntetisk. Norrønt var langt mer syntetisk enn moderne norsk. Norrønt hadde fire kasus. Den viktigste endringen fra norrønt til moderne norsk er at kasus så godt som forsvant som grammatisk kategori, med unntak av eiendomsgenitiven på -s (Hannes bil). Språk varierer ikke bare på den syntetiske analytiske skalaen. De varierer også i forhold til i hvilken grad de er agglutinerende eller flekterende. Tyrkisk er et eksempel på såkalte agglutinerende språk, det vil si at det finnes én endelse for hver grammatisk informasjon. Et substantiv i tyrkisk får for eksempel hengt på både flertallsendelser, eiendomspronomen og kasusendelser (kitap bok, kitaplarıma til mine bøker : bok + flertallsendelse + eiendomspronomen i genitiv + dativ). Flekterende språk, slik som arabisk, er karakterisert ved at endringer i ordenes rot uttrykker grammatiske informasjoner (arabisk: kitab bok, kutub bøker ). Norsk er for eksempel mindre flekterende enn arabisk, men mer enn tyrkisk. Visse substantiv i norsk danner for eksempel flertall ved omlyd: bok bøker. Det er ikke nødvendigvis slik at et språktrekk automatisk er lettere å lære fordi det er kjent fra førstespråket. Norsk og vietnamesisk har for eksempel begge tonelag. Norsk har to (tonem 1: bønder og tonem 2: bønner), mens vietnamesisk har seks. Det er allikevel ikke slik at en elev med norsk som førstespråk med større letthet kan produsere tonelagsforskjellene i vietnamesisk enn en elev som ikke har tonelag i sitt førstespråk, men det å forstå at tonelag er betydningsskillende, kan være enklere. Vietnamesisk (tiếng Việt) og norsk skrives med det latinske alfabetet. Det gjør også tyrkisk (Türkçe), men ikke arabisk, kinesisk eller urdu. Arabisk og urdu skrives med det arabiske alfabetet, mens kinesisk skrives med klassiske kinesiske tegn ( 汉 语 / 漢 語, 华 语 / 華 語, eller 中 文 : hànyŭ, huáyŭ, eller zhōngwén, betegnelse på kinesisk (skrift)språk). Å kunne uttrykke seg skriftlig i fremmedspråk, slik det framheves i læreplanen, står sentralt i utviklingen av kompetanse i språket. Ulike alfabet og skriftkulturer kan imidlertid gi elevene ulike utfordringer i arbeidet med å nå dette målet. Skriveretningen i arabisk og urdu er for eksempel fra høyre mot venstre. Arabisk har dessuten et konsonantalfabet der det kun er de lange vokalene som markeres med egne tegn, som vist nedenfor. al- arabiyyah, arabisk Selv om det er svært mange forskjeller mellom språk, finnes det også språklige trekk som er universelle eller som tenderer mot å være universelle, for eksempel at alle språk har vokaler, mens nesten alle språk har nasaler (som /m/ og /n/). Dessuten har alle språk substantiv og verb. Når man kommer til andre ordklasser, som adjektiv, er variasjonene større. Vietnamesisk realiserer for eksempel det vi er vant til å oppfatte som adjektiv, som en undergruppe av verb. Man er for eksempel ikke redd; man er i en tilstand av å være redd; man frykter. I tyrkisk og arabisk kan dessuten alle adjektiv også være substantiv. Om et språk har ordklassen adjektiv, er det heller ikke slik at man har like mange adjektiv som i norsk. De mest frekvente adjektivtypene er adjektiv som uttrykker dimensjon (stor og liten), alder (ny og gammel), vurdering (god og dårlig) og farge. Hver kategori kan dessuten analyseres videre. Undersøkelser av fargetermene i ulike språk har for eksempel vist at alle språk har 2
3 uttrykk for svart og hvitt. Dersom et språk har tre fargetermer, har det termer for svart, hvitt og rødt. Dersom et språk har fire fargetermer, har det uttrykk for svart, hvitt, rødt, blått eller grønt. Vietnamesisk uttrykker for eksempel grønt som blått som fargen på bladene på trærne. Somali og arabisk uttrykker for eksempel grå som askeaktig, som aske. 3 Hva skal man lære? Standardspråk eller dagligtale? Vi regner med at det eksisterer mellom og språk i verden i dag. Av dem er det bare 104 som har offisiell status (Mesthrie, Swann, Deumert & Leap, 2000). Det er omtrent 200 nasjonalstater. Mot denne bakgrunnen er det selvsagt at svært mange mennesker er to- eller flerspråklige. Mange nasjonalstater er offisielt to- eller flerspråklige, som Belgia, Canada, Filippinene, Kamerun, Sør-Afrika og Israel. I mange flerspråklige samfunn eksisterer det såkalte diglossiske språksituasjoner; det vil si at språkene er funksjonsdelt de ulike språkene brukes i ulike domener. Ett av språkene har som regel høyere status enn det (de) andre. I Egypt og de andre arabiske språksamfunnene, for eksempel, regnes standardarabisk som det mest adekvate språket i utdanning, vitenskap, teknologi, rettsvesen, regjerings administrasjon og medier, og det brukes i (nesten) alle skriftlige sammenhenger. Dagligtale eller talt arabisk er forbeholdt mer uformelle situasjoner, som i hjemmet og i lokalsamfunnet. De siste årene har det imidlertid skjedd en oppmykning av domenegrensene ved at talt arabisk, ofte iblandet standardarabiske ord og uttrykk, er tatt mer i bruk i mediene og i halvformelle fora. I fremmedspråksopplæringen vil det i noen tilfeller, som i tilegnelsen av arabisk, være nødvendig å ta stilling til hvilken språklig varietet elevene skal lære: standardspråket eller dagligtalen. I slike tilfeller anbefales det at man gir opplæring i standardspråket. Språkforskjellene i det arabiske området er så pass store at det vil være for kostnadskrevende å gi opplæring i alle de ulike varietetene. Å favorisere enkelte talemål kan også virke som en stigmatisering av andre. Standardspråket er i så måte mer nøytralt ved å ha relativt lik (høy) status for alle. Læremateriell er dessuten vanligvis utgitt på standardspråket. Det er allikevel viktig at man til en viss grad inkluderer dagligtale i opplæringen. Dette er nødvendig for å oppfylle læreplanens mål, som at elevene skal delta i enkle, spontane samtalesituasjoner og presentere ulike emner muntlig. Kunnskap om sosialt og kulturelt betinget variasjon er dessuten en viktig del av kommunikativ kompetanse, som jo er et av hovedområdene i læreplanen. Språk kompetanse er emnet for det neste avsnittet. 4 Hva er språklig kompetanse? Det er vanlig å dele språkferdighetene inn i fire delferdigheter, nemlig å lytte, lese, snakke og skrive, slik det er framstilt i Figur 1 nedenfor. De reseptive ferdighetene å lese og å lytte omfatter også det å forstå det man leser eller hører. Figur 1: Språkferdigheter Reseptive ferdigheter Produktive ferdigheter Muntlige ferdigheter LYTTE OG FORSTÅ SNAKKE Skriftlige ferdigheter LESE OG FORSTÅ SKRIVE Kommunikasjon på fremmedspråket omfatter alle delferdighetene i Figur 1. For å kunne kommunisere muntlig og skriftlig kreves kunnskap om språkets lydsystem (fonologi), bøyning og avledning (morfologi), ordstilling (syntaks) og vokabular. Kommunikativ kompetanse omfatter også kunnskap om hvordan språket organiseres over setnings- og meningssammenhenger (dvs. tekstkompetanse) og kunnskap om hvordan ulike språk funksjoner realiseres. Vi opererer ofte med tre språkfunksjoner: den ekspressive, den mellommenneskelige, og den referensielle. Når man uttrykker tanker og følelser, kan man si at man realiserer språkets ekspressive funksjon. Den mellommenneskelige 3
4 språkfunksjonen har, som termen til sier, noe å gjøre med forholdet mellom kommunikasjonspartene. Dersom en mor lover å ta med sønnen på kino, påvirker det deres relasjon i den forstand at moren forpliktes til å ta med sønnen på kino. Talehandlingen å love noe er relasjonelt forpliktende. Det samme er det å garantere noe, tilby noe, påstå. Den mellommenneskelige språkfunksjonen realiseres også gjennom talehandlinger som å kreve noe, anmode eller be om noe. Språket har også en funksjon om å uttrykke kunnskap om forhold, ting og egenskaper i verden som sådan. Denne språkfunksjonen kalles den referensielle. Den russiske språkforskeren Roman Jacobson (1959) presiserte i sin tid at språket også har en poetisk eller dikterisk funksjon, og i den senere tid har man også lagt vekt på språkets lekende funksjon (for eksempel Crystal, 2007). Språkets lekende funksjon uttrykkes særlig blant barn og unge: gjennom språk - leker, rim, regler og nonsensord. Flerspråklige barn og unge kan for eksempel som en del av en språklek skifte språk i deler av en setning eller i en samtale, bare fordi de synes det er morsomt (Svendsen, 2004). Kunnskap om språkets funksjoner kalles funksjonell kompetanse (se Figur 2). Kommunikativ kompetanse omfatter dessuten kunnskap om sosiokulturelt betinget variasjon, som kunnskap om hva slags språkbruk en gitt situasjon krever. Et jobbintervju eller en konsultasjon hos legen er relativt formelle situasjoner, og som kompetent språkbruker må man inneha kunnskap om hva slags språkbruk slike situasjoner krever. I språksamfunn med diglossi, som i Egypt, kreves det at man har kunnskap nettopp om hvilke kontekster som krever valg av et gitt språk, henholdsvis høy- og lav-varianten. Det eksisterer også kulturelle variasjoner i kroppsspråk, som forskjeller i taleavstand og ulike måter å vinke noen hit- eller ditover på. Kunnskap om sosialt og kulturelt betinget variasjon kalles sosiolingvistisk kompetanse. Sosiolingvistisk kompetanse omfatter dessuten kunnskap om språkholdninger og språks prestisje. Ulike holdninger til språk har ikke noe med språket som sådant å gjøre, men er ofte knyttet til språkbrukernes status i et gitt samfunn. Et språks prestisje er sosialt, kulturelt og historisk betinget. Funksjonell og sosiolingvistisk kompetanse kan sammenfattes som pragmatisk kompetanse, nemlig kunnskap om språket i bruk. Kommunikativ kompetanse er vist skjematisk i Figur 2. Figuren er basert på Bachmans (1990) modell over kommunikativ kompetanse. Figur 2: Kommunikativ kompetanse (Bachman, 1990, s. 87) Kommunikativ kompetanse (muntlig og skriftlig) Organisatorisk kompetanse Pragmatisk kompetanse Grammatisk kompetanse Tekstkompetanse Funksjonell kompetanse Sosiolingvistisk kompetanse Kunnskap om språkets lydsystem, morfologi, syntaks og vokabular Kunnskap om hvordan språket organiseres over setnings- og meningsgrenser Kunnskap om hvordan språklige funksjoner realiseres Kunnskap om sosiokulturelt betinget variasjon Strategisk kompetanse 4
5 Kommunikativ kompetanse, slik den er gjengitt i Figur 2, inkluderer også strategisk kompetanse. Strategisk kompetanse er kunnskap om ulike strategier for å vurdere, planlegge og iverksette effektive verbale (og ikke-verbale) virkemidler for å nå ulike kommunikative mål. Bevisstgjøring og oppøving av strategisk kompetanse, som ulike lærings- og språkbruksstrategier, er viktig når man lærer nye språk. Slike strategier tas opp i det neste avsnittet. 5 Hvordan lærer man et fremmedspråk? Språklæring skjer i et komplekst samspill av sosiale, kognitive og affektive faktorer, der det å faktisk bruke språket i ulike kontekster er en viktig faktor for å integrere og automatisere språkkunnskapen. Det å lære et fremmedspråk skiller seg på en del måter fra det å lære et andrespråk. Et fremmedspråk læres først og fremst i klasserommet via formell undervisning, mens en som lærer et andrespråk, møter språket i en rekke kontekster. Elever som får opplæring i fremmedspråk, møter ofte språket i form av utvalgte og tilrettelagte tekster. Fremmedspråksopplæringen er ofte preget av krav til den enkelte elevens tålmodighet og generelle læringsevne (minne, intellektuell kapasitet osv.). Mens fremmedspråksopplæringen på mange måter kan tillate at elevene utvikler passiv kunnskap i fremmedspråket, må en som lærer et andrespråk, hente fram språkkunnskapen sin raskt, fordi ulike kommunikasjonssituasjoner stadig krever det (Berggreen & Tenfjord, 1999). I Oslo er nesten en fjerdedel av befolkningen innvandrere (SSB, 2007), og mange innvandrer miljø har en velutviklet infrastruktur. Slike forhold tilbyr mange mulige autentiske kommunikasjons situasjoner for elever som lærer et ikke-europeisk fremmedspråk. I fremmedspråksopplæringen kan det for eksempel arrangeres ulike studiemøter med talere på det aktuelle språket, blant annet gjennom moskeer, templer og foreninger. Dessuten kan en ha stor nytte, både språklig og sosialt, av dem av elevene som har forkunnskaper i språket gjennom deres sosiale nettverk av venner og familie, og gjennom ulike aktører på ulike fritidsarenaer. En svært viktig affektiv faktor i det å lære et språk, er motivasjon. Motivasjonen er ofte tett koplet til de holdningene man har til brukerne av språket, og til de beveggrunnene man har for å lære et gitt språk. Motivasjonen stimuleres også av læringskonteksten, som i hvilken grad miljøet i klassen og læremateriellet inspirerer til læring. I opplæringen er det derfor viktig at man samtaler om elevenes motivasjon. Det å lære et fremmedspråk handler også om identitet, både om hvordan eleven oppfatter seg selv og om hvordan andre oppfatter eleven. Ikke alle er for eksempel like komfortable med å bli identifisert med en stotrende uttale på fremmedspråket. Det finnes flere studier som viser at et uformelt og avslappet læringsmiljø blant annet bidrar til å forbedre uttalen (Viberg, 1987). Et viktig innslag i all språkundervisningsmetodikk må med andre ord være faktorer som bidrar til å senke graden av elevenes sjenanse og innebygde forsvarsmekanismer. Det tales også om å ha anlegg for språk. Dette har vært studert ved hjelp av ulike mål som det å herme eller bedømme lydlig likhet, hukommelseskapasitet og liknende (Berggreen & Tenfjord, 1999). Man kan med andre ord ha anlegg for språk uten å ha gode karakterer generelt (ref.). Viktige kognitive faktorer i all språklæring er såkalte læringsstrategier og språkbruksstrategier (Berggreen & Tenfjord, 1999). Læringsstrategiene er rettet mot å utvikle egen muntlig og skriftlig kommunikativ kompetanse på det aktuelle språket (jf. Figur 2), slik som å notere, slå opp i en ordbok, pugge, oppsøke bibliotek, Internett og andre informasjonskilder for å få tilgang til et større forråd av språkressurser. Bruksstrategiene omhandler språket i bruk, altså hvilke strategier man tyr til når man ønsker å overbringe et budskap når man ikke har tilstrekkelige språkferdigheter til å gjøre det på en vellykket måte. Når man stopper opp, kan man enten velge å unngå temaet eller forkaste sitt opprinnelige budskap, 5
6 såkalte reduksjonsstrategier (Bakkejord, 1990). Disse strategiene er det ikke så lett å få øye på siden de er en del av talerens planlegging, og foregår i vedkommendes hode. En annen type strategier er såkalte oppnåelsesstrategier. Også disse er mentale strategier, men de er allikevel lettere å avdekke i språklig produksjon. Typiske oppnåelsesstrategier er gjenfinningsstrategier, som når man nøler, tar en tenkepause eller nølingspause, gjentar eller retter seg selv. Andre er kompensasjonsstrategier, som når man veksler mellom de språkene man kan, såkalt kodeveksling, som å sette inn ord og uttrykk fra det første fremmedspråket man har lært. For mange elever vil dette være engelsk. Vi opererer ofte med tre typer kodeveksling: 1) taggveksling (det er kaldt i dag, you know), 2) intersentensiell (det er kaldt i dag, or what do you think?) og 3) intrasentensiell kodeveksling (jeg synes it s cold today, eller hva synes du?). Taggvekslingen krever ikke særlige ferdigheter i det andre språket. Taggen eller påhenget kan bestå av en automatisert frase, som you know i eksempelet ovenfor. Den intersentensielle og i visse fall den intrasentensielle kodevekslingen stiller derimot store krav til ferdighetene i begge språkene. Man må ha god organisatorisk kunnskap i begge språkene for å kunne utføre dem (jf. Figur 2). Kodeveksling kan på den ene siden skyldes at man ikke kan eller ikke finner det aktuelle uttrykket på ett av språkene, og at man derfor skifter til et annet språk for å forklare hva man mener. Kodevekslingen tjener imidlertid flere språkfunksjoner, som den mellommenneskelige. Gjennom kode veksling kan man blant annet inkludere eller ekskludere noen fra forståelse, man kan sitere, understreke, framheve, klargjøre, så vel som tjene språkets lekende funksjon (Svendsen, 2004, 2006). En annen type oppnåelsesstrategier er basert på selve det språksystemet man er i ferd med å bygge opp på det nye språket, som når man omskriver ordet eller uttrykket man har problemer med. Man kan også ta i bruk såkalte samarbeidsstrategier for å nå sine kommunikative mål, det vil si at man direkte appellerer til samtalepartneren om hjelp når man har problemer (Bakkejord, 1990). Det å (lære å) ta i bruk lærings- og bruksstrategier er viktig i all språklæring. Bevissthet om egne strategier kan bidra til at man blir oppmerksom på hva man har problemer med på fremmedspråket. Det å bli klar over sine hull er ifølge kognitivistisk språklæringsteori en forutsetning for at hullene kan fylles en forutsetning for læring. I all språklæring, hos både barn og voksne, er det vanlig at man generaliserer en regel til å gjelde flere tilfeller enn regelen faktisk gjelder for. Et velkjent eksempel er at barn generaliserer den svake verbbøyningen på norsk til også å gjelde sterke verb, slik som gå gådde i stedet for gå gikk. En slik overgeneralisering av språkregler er også vanlig når man lærer et nytt språk, som når en som lærer seg norsk, overgeneraliserer regelen om at verbalet skal stå på andreplass til også å gjelde setninger som *I går jeg kom. I slike tilfeller er det ikke elevenes førstespråk som påvirker produksjonen på det språket som læres, men selve språklæringsprosessen, det at man er i ferd med å bygge opp et system på det nye språket. Det er dessuten en forskjell mellom kunnskap og ferdighet. Selv om vi i prinsippet kan en regel, er det ikke alltid at vi klarer å følge den. Noen ganger produserer vi feil på fremmedspråket fordi vi er slitne eller nervøse, andre ganger fordi den språklige oppgaven er kognitivt krevende (Ryen, 2005). Språklæring følger ofte visse mønstre, selv om det er individuelle variasjoner. Det er for eksempel vanlig at man lærer såkalte kjerneord før andre. Kjerneord er ord som er frekvente i mange språk, og som dekker sentrale begrepsområder. På norsk dekker for eksempel ordet se en undergruppe av mer innholdsmessig spesifiserte ord som titte, myse, kikke, glane, stirre, forstå og skjønne. Kjerneordet gå favner betydningen av ord som vandre, spasere, rusle, reise, dra og komme, og kan i prinsippet brukes for å dekke mange former for bevegelse. Flere 6
7 ordforrådsstudier viser at nybegynnere huker tak i og anvender et lite antall kjerneord, ord som er svært nyttige når man ellers kan lite (Golden, 2003). Et annet trekk ved nybegynnerspråk er såkalte holofraser. Dette er uttrykk som er blitt lært som et uanalysert hele, og som brukes ved bestemte anledninger, som for eksempel på norsk tusen takk og ha det bra. Studier av nybegynnerspråk viser dessuten at grammatisk informasjon er relativt fraværende, og at man bruker ord og uttrykk som primært har et innhold. Når man lærer språk som har bøyning og avledning, er det således ikke uvanlig at bøyningsendelser og endringer i ordenes rot, er utelatt (Berggreen & Tenfjord, 1999). Når man lærer et nytt språk, er ofte ordenes eller språktrekkets frekvens en viktig faktor for læringsrekkefølgen. Høyfrekvente ord og uttrykk, slik som kjerneordene, synes å bli lært før andre. Men frekvens alene er ikke en tilstrekkelig faktor. Det ser blant annet ut til at grammatiske kategorier som er relevante og har en klar innholdsmessig betydning, læres tidligere enn kategorier som er mer tomme innholdsmessig (Berggreen & Tenfjord, 1999). Innholdsmessig relevans er også viktig for ordlæringen; mye tyder på ord læres tidligere jo viktigere de er for kommunikasjonen. Det er med andre ord viktig å skape opplæringssituasjoner som stimulerer skriftlig og muntlig kommunikasjon, og som kontinuerlig utnytter elevenes motivasjon for å lære nettopp dette språket. Litteratur Bachman, Lyle F Fundamental Considerations in Language Testing. Oxford: Oxford University Press. Bakkejord, Liv Jorunn Kommunikasjonsstrategier i muntlig elevspråk. I Lise Iversen Bjørkavåg, Anne Hvenekilde & Else Ryen (red.): Men hva betyr det, lærer? Oslo: LNU/Cappelen, s Berggreen, Harald & Kari Tenfjord Andrespråkslæring. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Crystal, David Language Play. Chicago: University of Chicago Press. Golden, Anne Ordforråd, ordbruk og ordlæring. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Jakobson, Roman Linguistics and Poetics. Standford: Center for advanced study in the behavioral sciences. Mesthrie, Rajend, Joan Swann, Andrea Deumert & William L. Leap Introducing Sociolinguistics. Edinburgh: Edinburgh University Press. Oslo kommune no Ryen, Else Fremmedspråkslæring. I Kristian Emil Kristoffersen, Hanne Gram Simonsen og Andreas Sveen (red), Språk. En grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget, s Statistisk sentralbyrå Svendsen, Bente Ailin Så lenge vi for står hverandre: Språkvalg, flerspråklige ferdigheter og språklig sosialisering hos norsk-filippinske barn i Oslo. Oslo: Unipub. Svendsen, Bente Ailin Flerspråklig identitet. Nordisk tidsskrift for andrespråks forskning, nr. 2, s Viberg, Åke Vägen till ett nytt språk. Stockholm: Natur och Kultur. Litteratur om andre språk Gammelgaard, Karen, Gunvor Mejdell & Rune Svarverud (red.) Standardspråk underveis. Historien til åtte orientalske og østeuropeiske språk. Oslo: Unipub. Husby, Olaf & Jin Fufen Innføring i kinesisk for nordmenn: Innføring i norsk for kinesere. Trondheim: Tapir. Hvenekilde, Anne (red.) Med to språk. Fem kontrastive språkstudier for lærere. Serbokroatisk, arabisk, berbersk, tyrkisk, urdu/ hindi. Oslo: Cappelen. Rosén, Victoria Vietnamesisk: En kontrastiv og typologisk introduksjon. Trondheim: Tapir. 7
8 Nettadresser Oversikt over verdens språk: Tospråklige bøker: index.htm Grammatikkspill på ulike språk: Det flerspråklige bibliotek: Nordiske språk som andrespråk Førsteamanuensis Bente Ailin Svendsen Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo b.a.svendsen@iln.uio.no 8
LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET
LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
DetaljerHøring - læreplaner i fremmedspråk
Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:
DetaljerEnkel beskrivelse av islandsk språk
Enkel beskrivelse av islandsk språk Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere
DetaljerEnkel beskrivelse av somali
Enkel beskrivelse av somali Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere forstår
DetaljerLokal læreplan i fremmedspråk. Sunnland skole 2012-2013
Lokal læreplan i fremmedspråk Sunnland skole 2012-2013 Språklæring Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket Undersøke likheter og
DetaljerSandefjordskolen VARDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR Periode 1: Unidad 1, lección 1
Sandefjordskolen VARDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2018-2019 Periode 1: 34 39 Unidad 1, lección 1 Kunne ha samtale om språk og sider ved geografiske forhold i språkområdet. Kunne bruke
DetaljerEnkel beskrivelse av Tigrinja
Enkel beskrivelse av Tigrinja Vi anbefaler boka Innvandreres morsmål av Olaf Husby (2017). Boka tar for seg 10 språk, blant annet Tigrinja. Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter
DetaljerLÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK
LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold 7 Forord... 11 Innledning... 13 Norsk som andrespråk... 14 Norsk som andrespråk i barnehagen... 15 Norsk som andrespråk i grunnskolen... 16 Begrepsbruk... 17 Bruk av spesialtegn i teksten... 17
DetaljerRØNVIK SKOLE. 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole
RØNVIK SKOLE 2. fremmedspråk og faglig fordypning på Rønvik skole skoleåret 2014/2015 Orientering om 2.fremmedspråk og faglig fordypning Når du skal begynne på 8.trinn skal du velge et fremmedspråk eller
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Kjennetegn på måloppnåelse:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Periode 1: 34-39 Kunne ha samtale om språk og sider ved geografiske forhold i språkområdet. Kunne bruke språkets alfabet
DetaljerFormål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.
DetaljerFREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 UKE 39 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke
DetaljerSandefjordskolen VARDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-37
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-37 VARDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter
DetaljerEnkel beskrivelse av bulgarsk språk
Enkel beskrivelse av bulgarsk språk Både kunnskaper om andrespråksutvikling, om trekk ved elevers morsmål og om norsk språkstruktur er til god nytte i undervisningen. Slike kunnskaper gjør at læreren lettere
DetaljerLikeverd og flerspråklighet Bente Ailin Svendsen ILN, Universitetet i Oslo Undervisningen i Almueskolen bør saavidt mulig meddeles paa Børnenes eget Talemaal. 1878. Johan Sverdrup The Language of My Heart
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Fransk TRINN: 8. TRINN Kompetansemål Språklæring utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter mellom morsmålet
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne delta i enkle, spontane samtalesituasjoner. Bruke språkets alfabet og tegn. Bruke grunnleggende
DetaljerSpråklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen
Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Mine hovedpåstander Flerspråklighet er en ressurs for barnet og for barnehagen Barnehagen er en helt sentral læringsarena for språk,
DetaljerFra terskel til oversikt - fra B1 til B2 -
Fra terskel til oversikt - fra B1 til B2 - Gølin Kaurin Nilsen Doktorgradsstipendiat, IGIS Fakultet for utdanning og humaniora Universitetet i Stavanger B1/B2-prøven Nivå B2, skriftlig og muntlig, gir
Detaljerfinnborg.scheving@statped.no
finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN Kompetansemål Språklæring Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: 34-39 Kunne delta i enkle, spontane samtalesituasjoner. Bruke språkets alfabet og tegn. Bruke grunnleggende
DetaljerSandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I SPANSK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE
Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I SPANSK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. Trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne SPRÅKLÆRING LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne lære nye spanske
DetaljerKOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN ENGELSK
KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN ENGELSK Språklæring Hovedområdet språklæring dreier seg om hva det innebærer å lære et nytt språk, å lære det engelske språket, og å se sammenhenger mellom engelsk, morsmål
DetaljerLokal læreplan i ENGELSK for 3.trinn med periodeplaner. [Velg dato] KRISTIANSAND KOMMUNE. Karen Stenslund
[Velg dato] KRISTIANSAND KOMMUNE Karen Stenslund 1 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I engelsk
DetaljerÅrsplan i tysk Los geht`s 8 8.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat og Thore Koch
Årsplan i tysk Los geht`s 8 8.trinn, 2014-2015 Lærer: Jorunn Tjoflaat og Thore Koch Denne årsplanen ligger til grunn for undervisning og vurdering i tysk for 8.trinn. Årsplanen er veiledende og kan bli
DetaljerDefinisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?
Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?») og 13 (Ryen: «Fremmedspråksinnlæring») i pensumboka SPRÅK. EN GRUNNBOK, Universitetsforlaget
Detaljer9. KLASSE 2014-15 ÅRSPLAN
9. KLASSE 201-15 ÅRSPLAN Fag: Spansk Faglærer: David Romero Læreverk: Amigos dos Nettsiden: www.gyldendal.no/amigos For grundigere omtale av læreverket: http://www.gyldendal.no/amigos/html/les_mer_om.html
DetaljerLÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER
Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen
DetaljerFlerspråklig utvikling. Pedagogisk fagsenter Årstad Hilde Romarheim & Sissel Lilletvedt
Flerspråklig utvikling 1 Tre myter om andrespråkslæring Barn lærer andrespråket lettere enn voksne: En av grunnene til at det kan virke som om barn lærer andrespråket lettere enn voksne, er at de ikke
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Kjennetegn til måloppnåelse:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN Utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket Presentere ulike emner muntlig SKOLEÅR 2015-2016
DetaljerI rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe
I rammeplanen for barnehagen står det at man skal: «oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse
DetaljerLæreplan i engelsk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Kommunikasjon. Språklæring. Møte med engelskspråklige tekster
Læreplan i engelsk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Engelsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling. Faget
Detaljer8. KLASSE 2015-16. Læreverk: Amigos Uno Lærer: David Romero
ÅRSPLAN SPANSK 8. KLASSE 2015-16 Læreverk: Amigos Uno Lærer: David Romero Kompetansemål i 8. klasse 1. Hovedområde Språklæring: a. Kompetansemål etter 8. klasse i. undersøke likheter og ulikheter mellom
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34- UKE 39 Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye språket
DetaljerLæreplan i morsmål for språklige minoriteter
Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående
DetaljerLokal læreplan i fremmedspråk
Lokal læreplan i fremmedspråk Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan mennesker
DetaljerNettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015.
ELLINGSØY BARNEHAGE ÅLESUND KOMMUNE Nettbrettprosjekt i språkopplæringen for minoritetsspråklige barn 2014-2015. Turid Stette Barnehagelærer m/videreutdanning i Norsk som andrespråk med flerkulturell pedagogikk.
DetaljerSandefjordskolen. Periode 1: UKE 33-UKE 42 projektarbeid Paris
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE FRANSK 10.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Periode 1: UKE 33-UKE 42 projektarbeid Paris utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye
DetaljerLæreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter
Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging
DetaljerÅrsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,
Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole, 2015-2016 Læreverk: Zeppelin 3. Språkbok og lesebok. Akka, bakka., Stavskrift, Leseforståelse og andre oppgaver fra ulike bøker. Periode Kompetansemål Innhold
DetaljerHva er Min norsk Smart Øving?
UTPRØVING SKOLEÅRET 2018/2019 VERSJON 1.1 Min norsk Smart Øving er i åpen utprøving skoleåret 2018-2019. Det betyr at det kan forekomme endringer underveis, og vi vil gjerne ha dine tilbakemeldinger. Produktet
DetaljerForslag til analyse av læreplanen i fremmedspråk, nivå 1. (1. utkast)
Forslag til analyse av læreplanen i fremmedspråk, nivå 1. (1. utkast) Utarbeidet av Hilde Paaske-Knauer, Anne Rebekka Øiseth og Olav Gåsemyr Myking ved Bjørkelangen vgs. Kommentarer og forslag til endringer
DetaljerEksempeloppgave til muntlig eksamen i fremmedspråk Nivå I
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I FREMMEDSPRÅK ELEVER 2015 Studieforberedende utdanningsprogram: ST, STFO, ID, MD Fagkoder: FSPXXXX, PSPXXXX Fag: Fransk, spansk, tysk, kinesisk, japansk, russisk Fellesfag og
DetaljerFlerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging
Flerspråklighet og morsmålsaktiviserende læring. Om vurdering, mulige språkvansker og behov for tilrettelegging Espen Egeberg Hovedmål med utredning og vurdering: Tilrettelegging av læringsmiljø og metoder
DetaljerLingvistisk kompetanse IKT språktrening på nettet
Lingvistisk kompetanse IKT språktrening på nettet Å undervise i grammatikk vil si 1 Å hjelpe elever til å produsere setninger som er grammatisk akseptable. 2 Å informere om / tydeliggjøre systemene (dvs.
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE FRANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015 2016. Periode 1: UKE 34-UKE 39.
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE FRANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Side 1 av 9 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket
DetaljerNORSKPRØVEN 2014 ny muntlig prøve. Sett inn sted, dato og foredragsholder Kurs i vurdering av ny muntlig prøve, i regi av Vox
NORSKPRØVEN 2014 ny muntlig prøve Sett inn sted, dato og foredragsholder Kurs i vurdering av ny muntlig prøve, i regi av Vox Innhold Teoretisk innledning Hva er muntlige språkferdigheter? Utfordringer
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I ENGELSK 7. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I ENGELSK 7. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerMANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK
MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.
DetaljerFLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA
FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID 11.September 2013 ALTA LOMAKKA BARNEHAGE I VADSØ LOMAKKA BARNEHAGE 4 avdelings barnehage med 56 plasser Lomakka barnehage åpnet i 1996 Vi har tatt imot
DetaljerSelsbakk skole 5. september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.
Selsbakk skole 5. september 2016 Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 10 Kompetansemål Språklæring Hovedområdet språklæring omfatter
Detaljer9. KLASSE ÅRSPLAN
9. KLASSE 2016-17 ÅRSPLAN Fag: Spansk Faglærer: David Romero Læreverk: Amigos dos Nettsiden: www.gyldendal.no/amigos For grundigere omtale av læreverket: http://www.gyldendal.no/amigos/html/les_mer_om.html
DetaljerHALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon
HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære
DetaljerSigrunn Askland (UiA)
Grammatikkundervisningens rolle i spansk som fremmedspråk i norsk skole. -Resultater fra en undersøkelse. Sigrunn Askland (UiA) sigrunn.askland@uia.no 5. FELLES SPRÅKL ÆRERDAG 2017 LØRDAG 1. APRIL 2017
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie
Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter
DetaljerForsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO)
FASTSATT SOM FORSØK AV KOMPETANSE NORGE 01.05.2017 GJELDER FRA 01.08.2017 TIL 31.07.2020 Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO) FORSØKSLÆREPLAN I ENGELSK FOR FORBEREDENDE VOKSENOPPLÆRING
DetaljerLokal læreplan i Spansk 8
Lokal læreplan i Spansk 8 Meg selv+ geo.+ gramm. (spørreord) -(kunne samtale om språk og) sider ved geografiske forhold i språkområdet (20) -forstå og bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner
DetaljerLæreplan i finsk som 2. språk
Læreplan i finsk som 2. språk Læreplanen for finsk som andrespråk skal ivareta rettighetene til finskopplæring for elever med kvensk-finsk bakgrunn, jf. Opplæringslovens 2-7. Disse rettighetene gjelder
DetaljerTest of English as a Foreign Language (TOEFL)
Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen
DetaljerTimetall. Grunnleggende ferdigheter
Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av fagtekster, litterære tekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres
DetaljerÅrs- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
Selsbakk skole 5. september 2016 Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 9 Kompetansemål Språklæring Hovedområdet språklæring omfatter
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 285 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Tysk TRINN: 8. TRINN Kompetansemål Språklæring utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket Operasjonaliserte læringsmål Hovedområdet språklæring
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE 34-39
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Undersøke likheter og ulikheter mellom morsmålet og det nye språket og utnytte dette i egen språklæring
DetaljerINF1820 INF1820 2013-02-14. Arne Skjærholt INF1820. Arne Skjærholt
Arne Skjærholt Quatrième leçon Arne Skjærholt Quatrième leçon µορφή - form λόγος - lære Morfologi er det laveste meningsbærende nivået i språk. Fonologi og fonetikk er lavere nivåer, men de er ikke meningsbærende
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 13
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 13 Periode 1: UKE 34- UKE 39 Å finne relevante opplysninger og forstå hovedinnholdet i skriftlige og
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I ENGELSK 7. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I ENGELSK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 95 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerLæreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. april 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005
DetaljerLyst til å lære muligheter til å lykkes Konferanse 13.november 2012 Else Ryen UiO / NAFO
Lyst til å lære muligheter til å lykkes Konferanse 13.november 2012 Else Ryen UiO / NAFO Noen eleveksempler Fra en time 3. årstrinn Elev: Elev: Elever: Lærer: Nimrat: Elev: Lærer: Nimrat: Lærer: Nimrat:
DetaljerLæreplan i engelsk for hørselshemmede
Læreplan i engelsk for hørselshemmede Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Engelsk for hørselshemmede er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon,
DetaljerVURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse
NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.
DetaljerGrunnleggende spørsmål! om ortografi
Grunnleggende spørsmål! om ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 285 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerINDUKTIV METODE. Hildegunn Otnes & Harald Morten Iversen LNU, mars 2013
INDUKTIV METODE Hildegunn Otnes & Harald Morten Iversen LNU, mars 2013 1 To funksjoner: Å instruere Å framheve Induktiv metode: Ta utgangspunkt i en språklig aktivitet alle kan klare Utlede regler/kunnskap/forståelse
DetaljerMed flerspråklige barn i barnehagen
Med flerspråklige barn i barnehagen 1 STRANDA 15.FEBRUAR 2011 Birgitte F.Grimstad bfg@hivolda.no 70075039 Hva slags kunnskap kreves av personalet som skal arbeide med språkutviklingen til flerspråklige
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 33-42 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter
DetaljerTil elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.
Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi
DetaljerFlerspråklig utvikling
Flerspråklig utvikling 1 Kommunikasjon Kommunikasjon er aktiviteten ved å formidle informasjon fra en person til en annen. Verbal kommunikasjon Verbal Kommunikasjon innebærer ordene som sies eller skrives
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I TYSK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE. bruke egnete strategier for hjemmearbeid/lekser.
Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I TYSK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne SPRÅKLÆRING LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne reflektere rundt
DetaljerSpråk, tospråklighet og dari språk. Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari
Språk, tospråklighet og dari språk Språk Tospråklighet Tospråklighet på dari Språk, tospråklighet og dari språk dari tospråklig språk Språk syntaks Sende beskjed språk pragmatikk fonologi morfologi Språk
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål: Kjennetegn for måloppnåelse:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 33-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 9. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Delta i enkle, spontane samtalesituasjoner Forstå og bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner
Detaljer14.september Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
14.september 2018 Års- og vurderingsplan Fremmedspråk: spansk Selsbakk skole 10. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 11 Kompetansemål Språklæring Hovedområdet s pråklæring omfatter innsikt
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: TYSK
Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn 2018-19 FAG: TYSK Læreplanen har tre hovedmål: Språklæring som omfatter innsikt i egen språklæring og språkbruk. Kommunikasjon som dreier seg om formidling av
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerINF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar
Arne Skjærholt 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Ordklasser Ordklasser Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva slags
DetaljerLOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: ENGELSK 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal
LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: ENGELSK 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal FORMÅL MED FAGET: Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,
DetaljerÅRSPLAN. Fag: Tysk. Klasse: 8.trinn. Planen blir fortløpende revidert ved behov
ÅRSPLAN Fag: Tysk Klasse: 8.trinn Planen blir fortløpende revidert ved behov Woche Ziele Lektion Grammatik Arbeitsweise Ereignisse Bewertungen 34-37 forstå og bruke et ordforråd som dekker dagligdagse
DetaljerLæreplan i engelsk - kompetansemål
Årstimetallet i faget: 57 ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I ENGELSK 3. TRINN Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Språklæring utnytte ulike situasjoner, arbeidsmåter og strategier for å lære seg engelsk
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: ENGELSK TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Språklæring
DetaljerLæreplan i engelsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I ENGELSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 19 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
Detaljer