Kvalitetssikring av informasjonsflyten på et aktivitetssenter.

Transkript

1 Kvalitetssikring av informasjonsflyten på et aktivitetssenter. Sammendrag I denne artikkelen blir det sett nærmere på hvordan man kan forbedre informasjonsflyten på et aktivitetssenter. Tiltaket har gått ut på å forbedre fagadministrative systemer på et aktivitetssenter ved å forsøke å oppnå lik utforming av brukerpermene, samt ved å innføre bruk av endringsskjemaer og signeringslapper. Formålet med dette var å gjøre det lett å finne og oppdatere seg på ny informasjon, og for å kvalitetssikre at alle holder seg oppdatert. Det blir benyttet en pre- og posttest for å se på hvordan tjenesteyterne ved aktivitetssenteret opplever kvaliteten på informasjonsflyten før og etter tiltaket. Gjennom å drøfte viktigheten av god og kvalitetssikret informasjonsflyt for i hvilken grad organisasjoner som yter helsetjenester oppnår faglig forsvarlighet diskuteres det om tiltaket har bidratt til økt faglig forsvarlighet ved aktivitetssenteret. Nøkkelord: Fagadministrativt system, FAS, kvalitetssikring, informasjonsflyt, faglig forsvarlighet, organisasjonsendring. Bacheloroppgave i vernepleie ved HIOA skrevet av Nicolai Sundby. Introduksjon Etter stor mediedekning ble det i mars 2016 klart at bydel Bjerke i Oslo ble fratatt ansvaret for to mennesker med autisme som bodde i Villa Eik. Dette ble begrunnet i at tjenestene ikke kunne regnes som faglig forsvarlige (Hansen, 2016). I tilsynsrapporten fra Helsetilsynet fra 2011 begrunnes avvikene i boligen blant annet i at det er mangelfulle rutiner og dokumentasjon for opplæring og veiledning, og at det ikke er gode nok rutiner for å sikre seg at alle har oppdatert seg på viktig informasjon. Tilsynet beskriver videre: "Ansvarslinjene

2 1 er uklare når det gjelder oppgavefordeling i arbeidet. Det er videre uklart hvem som har ansvaret for å kontrollere at viktig informasjon om tjenestemottakerne kommer frem til tjenesteyterne og at oppgavene utføres slik det er bestemt." (Helsetilsynet, 2011). Faglig forsvarlighet er altså et svært sentralt begrep når man skal bedømme om standarden på helsetjenester holder tilstrekkelig god kvalitet. Sosial- og helsedirektoratet definerer kvalitet som «( ) helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte og underforståtte behov» (Sosial- og helsedirektoratet, 2004, s. 7). Disse behovene vil for helsetjenester blant annet være krav fra stat i form av lover og forskrifter, og krav fra brukere og pårørende. Egenskaper innebærer at tjenestene er effektive og tar hensyn til brukermedvirkning. "Tjenestene skal leveres til rett tid, være tilgjengelige, samordnete og preget av kontinuitet slik at tjenestemottakeren opplever at tjenesten dekker fysiske og sosiale behov" (Sosial- og helsedirektoratet 2004, s, 7). Faglig forsvarlighet er et minimumskrav for hvilken kvalitet man skal kunne forente at helsetjenester har. Kravet om faglig forsvarlighet gjelder for alle nivåer der helsetjenester utøves; det vil si på kommunalt- og fylkes nivå, på det enkelte tjenestested, og for hvordan det enkelte helsepersonell utøver jobben sin. Faglig forsvarlighet er en rettslig standard, det vil si at innhold forandres over tid. Men det ligger en rekke føringer i lovverket for hva som kreves for at en helsetjeneste skal kunne betegnes som faglig forsvarlig. Blant annet skal brukermedvirkning ivaretas (Pasient- og brukerrettighetsloven, 2001), retten til individuell plan skal ivaretas (Helse- og omsorgstjenesteloven, 2011; Pasient- og brukerrettighetsloven, 2001), og helsetjenestene skal ytes med omsorg (Helsepersonelloven, 1999). Faglig forsvarlighet handler også om hvordan tjenestene organiseres. I flere av de sentrale lovene og forskriftene som omhandler faglig forsvarlighet er det vektlagt at tjenester må ha gode systemer for dokumentasjon, rutiner og informasjon. Helsepersonell loven (1999) 16 sier, "Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at

3 2 helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter". Rundskrivet fra Helsedirektoratet (2012) om loven utdyper at dette inkluderer organisatoriske tiltak som tydelig fordeling av ansvar, oppgaver og nødvendige rutiner, journalføring, og instrukser og prosedyrer for oppgavene som skal utføres. I Kvalitetsforskriften for pleie- og omsorgstjenestene (2003) 3 står det at kommunen skal etablere et system av prosedyrer som sikrer at tjenesteapparat og tjenesteyterne kontinuerlig tilstreber at den enkelte bruker får de tjenester den vedkommende har behov for til rett tid, og i henhold til individuell plan. Tjenestetilbudet skal være helhetlig, samordnet og ivareta kontinuitet. Dette er forventninger til helsetjenester som stiller store krav til informasjonsflyt og kommunikasjon. Forskriften utdyper hva som må til for å ivareta disse kravene: "For å løse de oppgavene som er nevnt foran, skal kommunen utarbeide skriftlige nedfelte prosedyrer som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov" (Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene, 2003). Et sentralt virkemiddel for å sikre at det blir gitt tilpasset og riktig bistand til den enkelte tjenestemottaker er god fagadministrasjon (Finstad et al., 2009). Fagadministrative systemer, ofte kalt FAS, er en måte å organisere og strukturere prosedyrer og skriftlig informasjon på (Hermundstad, 2011). Dette innebærer rapportsystemer og permsystemer for informasjon, både brukerrettet og annen informasjon, som for eksempel internkontroll. FAS handler også om hvordan informasjon blir utvekslet mellom tjenesteytere og team, samt systemer for å sikre at informasjonen blir lest av alle som trenger den. "Hovedformålet med FAS er å sikre god praksis rundt brukere, sikre informasjonsflyt og faglig utvikling" (Hermundstad, 2011, s. 58). FAS blir brukt i forskjellige betydninger, for eksempel kan man lese om "FAS- permer" i tilsyn. I denne artikkelen blir FAS forstått som fagadministrative systemer i sin helhet; hvordan det enkelte tjenestested strukturerer informasjonsflyt.

4 3 På tross av at FAS er et velkjent begrep som man for eksempel finner i tilsynsavvik og stillingsutlysninger er det ingen klare retningslinjer fra det offentlige for hvordan de fagadministrative systemene skal utformes. Det er heller ingen minstekrav til hva som må være på plass for at informasjonsflyten skal kunne regnes som faglig forsvarlig. Én grunn til at det ikke finnes klare føringer for hvordan FAS skal utformes kan være at det i stor grad må tilpasses det enkelte tjenestested, utfra behov og utfordringer. Et dagtilbud med 50 tjenestemottakere vil ha andre behov enn en bolig med 4 tjenestemottakere hvor det jobbes i skift. En bolig med store somatiske utfordringer vil kanskje måtte vektlegge helsemessige endringer høyere enn en bolig hvor fokus er på å jobbe med utfordrende atferd. Finstad m. fler. oppsummer det slik: "Systemets målsetting, innhold og anvendelse er viktigere enn hva systemet og permene heter" (Finstad et al., 2009, s. 22). Denne mangelen på klare retningslinjer og skriftlig informasjon om hvordan fagadministrative systemer skal utformes kan også være uheldig. Det er grunn til å tro at dette både fører til mindre fokus om temaet og mindre kunnskap om det. Innenfor andre former for helsetjenester er det godt dokumentert at effektiv informasjonsflyt er sentralt i å sikre at tjenestene er forsvarlige, for eksempel når det gjelder overlevering av pasienter (Benham- Hutchins & Effken, 2010). Behovet for et fokus på gode systemer for kvalitetssikring innenfor arbeid med utviklingshemmede kan sees i tilsynsrapporter fra fylkesmannen hvor mangelfull FAS er et gjennomgående tema. En gjennomgang av 49 rapporter utført som del av "Tilsyn med kommunens helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming" i 2016 viser at 35 av tilsynene har kartlagt mangler knyttet til fagadministrative systemer (Helsetilsynet, 2016). Dette viser at gode fagadministrative systemer er en svært sentral faktor for at helse og omsorgstjenester kvalitetssikres og kan regnes som faglig forsvarlige.

5 4 Det er på tross av disse uklare kravene altså noen hovedpunkter som danner basisen i de fleste fagadministrative systemer. Dette er permsystemer, endringsskjemaer og rapportsystem. Rapportsystem vil si elektroniske journal og avvikssystemer. Permsystemet vil ofte bestå av 2 eller 3 individuelle permer med brukerrettet informasjon avhengig av behovet til den enkelte tjenestemottaker. Det er vanlig med en eller to brukerpermer som er i aktivt bruk, en arkivperm, og en økonomiperm, men hva disse permene heter vil som nevnt variere. I brukerpermen skal det kun være den informasjonen tjenesteyter trenger, slik at tjenesteytere fort kan finne den informasjonen man trenger. Dette betyr at det ikke skal ligge utdatert informasjon eller prosedyrer i brukerperm, disse skal arkiveres ((Finstad et al., 2009; Hermundstad, 2011). I tillegg til dette bør det være gode systemer og rutiner for dokumentasjon og oppbevaring av opplæringsskjemaer og for veiledning, samt informasjon om tjenestestedet og internkontrollrutiner. Endringsskjemaer, eller meldingssystemer, handler om hvordan viktig informasjon og endringer spres til alle tjenesteytere som trenger informasjon. Dette kan være en utfordring hvis man ikke har gode systemer for det. Hvordan sikrer man at tjenesteytere som jobber annenhver helg får med seg at det er viktige endringer i prosedyrer? Hvordan sikrer man at endringer i medisinske tiltak ikke blir «borte i mengden?» For å oppnå høy grad av prosedyreintegritet som ofte er et mål innen målrettet miljøarbeid og anvendt atferdsanalyse (Fryling, Wallace & Yassine, 2012), er alle tjenesteytere nødt til å være oppdaterte på endringer. Endringsskjemaet skal gi skriftlig informasjon om det er endringer på et eller flere tiltak siden sist tjenesteyter var på jobb. Dette kan for eksempel være endringer i prosedyrer eller nye registreringsskjemaer. Skjemaet skal være lett tilgjengelig i brukerperm slik at tjenesteyter selv kan innhente informasjon før de starter samhandling med aktuell tjenestemottaker. Det bør også informeres om når endringen er gjort og hvem som har gjort den, og hvor man finner endringen (Finstad et al., 2009).

6 5 I et organisasjonsperspektiv er fagadministrative systemer tett knyttet opp til organisasjonens struktur. Det vektlegges at for å få FAS til å fungere trengs det gode rammebetingelser ettersom det fordrer at permer og informasjon holdes oppdatert slik at systemet fungerer slik det skal. Det vil si at personalet må ha nok fagadministrativ tid, det vil si tid til møtevirksomhet, evaluering og oppdatering av tiltak og permer med mer. (Hermundstad, 2011). Men FAS kan også være med å påvirke hvordan organisasjonen fungerer, siden gode strukturer tydeliggjør beslutningslinjer og ansvarfordeling i en organisasjon: "En tydelig struktur er også med å regulere atferden til de ulike individene innenfor organisasjonen. Hvis vi overfører dette til tjenestesystemer for personer med utviklingshemming, må struktur her forstås som alt av rutiner og systemer som beskriver hvordan tjenestene skal ytes til den enkelte klient." (Finstad et al., 2009, s. 6) Gode fagadministrative systemer er altså viktige for å bygge opp under de egenskapene som må være på plass for å dekke organisasjonens behov. Endring i et organisasjonsperspektiv vil generelt bety at noe er forskjellig i en organisasjon på to ulike tidspunkter. Dette kan bety at en organisasjon kvitter seg med noe, for eksempel legger ned noe, eller at man innfører noe nytt, som nye rutiner, belønningssystemer eller lignende. Endring kan også være at man justerer måten man gjør ting på, ved at man slår sammen oppgaver eller justere rutiner (Jacobsen, 1998). I dette perspektivet kan man si at de aller fleste organisasjoner som yter helsetjenester er i kontinuerlig endring på en eller flere måter. Nytt personell vil føre til endringer i oppgavefordeling, endringer i behov hos pasient og brukere vil gi nye arbeidsoppgaver, og nye direktiver vil kreve nye måter å utføre tjenestene på. Også kvalitetssikring kan sees på som en endringsprosess, da det krever at det både den enkelte tjenesteyter og personalgruppa som helhet jobber med å sette kvalitetsmål og endre seg for å nå målene (Ruland, 1992, s. 57).

7 6 Planlagt og hierarkisk styrt endring er et perspektiv på endring hvor endringer forekommer ved at individer handler som rasjonelle subjekter med et bestemt mål for hva som skje. Endring kan da sees på som en rasjonell beslutningsprosess. Årsaken til endring er knyttet til tanken om at sentrale aktører i en organisasjon utvikler og implementerer strategier for å mestre utfordringer og utnytte muligheter. Det er aktører som har en målsetning knyttet til hva de vil endre og hvordan de vil nå dette målet. Disse aktørene kalles endringsagenter, og det ligger implisitt i dette perspektivet at ledelsen har en særskilt rolle i å gjennomføre endringer (Jacobsen & Thorsvik, 2013). Dette innebærer at selv om det ikke alltid er ledelsen som initierer og gjennomfører endring, er de sentrale aktører i endringsprosesser (Jacobsen, 1998). Endring kan være proaktiv eller reaktiv. Proaktiv endring vil si at man igangsetter endring før man blir tvunget til å endre seg, og reaktiv endring betyr at endring inntreffer etter at det har skjedd noe som organisasjonen må ta hensyn til eller tilpasse seg etter (Jacobsen & Thorsvik, 2013). Det kan være grunnlag for å tenke at de fleste planlagte endringsprosesser i helse- og omsorgstjenester er reaktive endringer som kommer som følge av endrede oppgaver, rammebetingelser som budsjett, eller krav utenfra, for eksempel fra fylkesmannen. Det tidligere nevnte store antallet avvik ved tilsyn på faglig forsvarlighet og FAS er et eksempel på at organisasjoner innenfor helse- og omsorgstjenester ikke er proaktive nok når det gjelder å endre seg slik at man mestrer å levere faglig forsvarlige helsetjenester. Det må ofte avvik til før man igangsetter endring. Mangelen på retningslinjer i forhold til fagadministrative systemer er her interessant, nettopp fordi det faktisk er vanskelig å vite hva som kreves før man har fått et avvik på det. Denne artikkelen tar for seg i hvilken grad tjenesteytere på et dagsenter opplever forbedring i informasjonsflyt som følge av tiltak om å forbedre de fagadministrative systemene. Tiltaket har gått ut på å oppnå lik utforming av brukerpermene, samt innføring av

8 7 skriftlige endringsskjemaer og signeringslapper med formål om å kvalitetssikre informasjonsflyten og oppnå høyere grad av faglig forsvarlighet. Tiltaket ble satt i gang som et ledd i en omorganiseringsprosess hvor dagsenteret begynner å jobbe i henhold til behovsstyrt bemanning. For å måle hvordan personalet oppfatter informasjonsflyten har det blitt benyttet en pre- og posttest med spørsmål som dreier seg om hvordan informasjonsflyten på dagsenteret fungerer. Det har grunnet oppgavens omfang ikke blitt fokusert på internkontrollrutiner og rapportsystemer. Metode Tiltakene ble gjennomført på et dagtilbud/ aktivitetssenter for utviklingshemmede. Aktivitetssenteret leverer tjenester til 50 brukere på det nåværende tidspunkt. Det er en sammensatt brukergruppe med store variasjoner både i antall timer vedtak i uka, og i forhold til bistandsbehov. De fleste brukerne har fast dagtilbud fem dager i uka, fra Aktivitetssenteret fungerer også som et «etter skoletid- tilbud» for de som trenger ekstra oppfølging etter skoletid. Bistandsbehovet varier fra 2:1 bemanning til 1:3. Noen av brukerne som bruker dagsenteret har med seg tjenesteytere fra boligen i tillegg til aktivitetssenteret, mens andre kun har følge fra bolig og bruker aktivitetssenteret som et sted å være. Aktivitetene som blir utført er basert på mål i individuelle planer og individuelle opplæringsplaner. Aktivitetssenteret har 22 årsverk. Bemanningen er stabil med lite bruk av ekstravakter. Arbeidstiden er stort sett fra , mens noen begynner for å være der til 17 for de brukerne som er der etter skoletid. Dette betyr at det stort sett er satt av en time til møter, eller andre administrative ting som fordeling av arbeidsoppgaver, før brukerne kommer fra kl. ni og utover. Aktivitetssenteret er hovedsakelig sentrert i én avdeling, men har noen brukere og tjenesteytere på et mindre sted i nærheten.

9 8 Som pålagt av Oslo kommune er dagsenteret i ferd med å gjennomføre en omstrukturering av organiseringen slik de tilfredsstiller kravene til behovsstyrt bemanning, også kjent som BOB (Oslo Kommune, 2016). Behovsstyrt bemanning innebærer en klar rollefordeling hvor man jobber i team (BOB- grupper) som ledes av en tjenesteansvarlig (TA) og med primærkontakter (PK) som har det daglige ansvaret for en eller flere brukere avhengig av bistandsbehov. Behovsstyrt bemanning innebærer en del formelle krav, blant annet til utdanning og hvor mange brukere hver tjenesteansvarlige kan ha ansvar for. Den nye organiseringen går ut på at brukerne fordeles på 7 BOB-grupper som hver ledes av en tjenesteansvarlig. Dagsenteret står for tiden uten ledende miljøterapeuter, en er langtidssykemeldt og en stilling er ubesatt, noe som er med på å gjøre prosessen med omorganisering vanskeligere, da leder i større grad står alene i å lede endringsprosessen. Før tiltaket ble satt i gang hadde hver bruker en perm som primærkontakt hadde ansvar for å holde oppdatert. Men det var ingen form for registrering eller informasjon om hvem som hadde lest informasjonen, eller om brukerpermene var oppdatert. Prosedyrer og informasjon i brukerpermene var ikke datert, slik at det var vanskelig å vite om informasjonen fortsatt var relevant. Observasjon i miljøet viste at informasjon i stor grad ble gitt muntlig under morgenmøtene, og at brukerpermene ble brukt lite aktivt. For å sikre og faglig forsvarlige helsetjenester har tiltaket derfor gått ut på å øke informasjonsflyten og utarbeide systemer knyttet til dette, slik at alle kan holde seg oppdaterte på endringer, og lett finne frem til informasjon. Tiltakene er basert på de hovedpunktene Finstad m. fl. (2009) trekker frem som sentrale i gode fagadministrative systemer. Tiltaket gikk ut på følgende: 1. Oppnå lik utforming av brukerpermer med samme innholdsfortegnelse slik at informasjon er lett å finne og permene blir lettere å oppdatere.

10 9 2. Innføre meldingssystem i brukerpermene slik at alle tjenesteytere kan holde seg oppdaterte på endringer i brukerperm og viktig informasjon om brukere. 3. Registeringslapper for å sikre at alle oppdaterer seg. Alle brukerpermer har fått samme innholdsfortegnelse slik at det er lettest mulig å finne informasjonen man trenger om den enkelte bruker. At alle brukerpermene er bygget opp likt gjør at man lett kan se om det er registreringer som skal utfylles, og det gjør det enklere å etablere nye permer når det kommer nye brukere til aktivitetssenteret. I første kapittel i alle brukerpermer er det en endringsoversikt som personalet skal sjekke for å se om det er endringer de må oppdatere seg på. Det er to typer endringer: Kode 2: Endringer. Peker til at det er en endring i brukerperm. Dette kan for eksempel være endringer i tiltak, kontaktkort, medisinrutiner, eller referat som må leses. Kode 3: Beskjeder. Beskjeder tjenesteyter må ha, men som ikke blir endret i brukerpermen. Dette kan være tidsavgrensede tiltak som medisinering eller andre former for beskjeder eller påminnelser. Dato 28/ Kode 2 3 Signatur Elisabeth Jørgen I kapittel 2 i brukerpermen, som samsvarer med kode 2, er det et skjema som heter «endringer» hvor man skal skrive kort hva endringen er, og hvor i brukerpermen man finner endringen. For eksempel: « Har oppdatert prosedyre for atferdsavtale, se kapittel. 7» I kapittel 3 i brukerpermen er det et skjema som heter «beskjeder» hvor man skriver inn

11 10 beskjeder alle må vite om i sin helhet. For eksempel: «N vil neste uke bli hentet istedenfor 15 av annen taxi.» Alle brukerne har fått «signeringslapper» som er klistremerker hvor navnene til alle tjenesteyterne som trenger å holde seg oppdaterte på den enkelte bruker har navnet sitt og plass til signatur. Disse er tilpasset hver enkelt bruker ettersom ikke alle tjenesteytere jobber med alle tjenestemottakere. Elisabeth Jørgen Ingunn Stine Lars B Ingrid Vidar Anita Trym Siw Disse settes under alle endringer og beskjeder og i selve prosedyreendringen i brukerpermen, og alle skal signere på disse lappene når de har lest og forstått innholdet. Dette gjør at TA og PK lett kan ha oversikt over hvem som har oppdatert seg på ny informasjon, og kan sikre at det blir tatt tak i hvis det er tjenesteytere som ikke holder seg oppdatert. Dette gjør at man kan kvalitetssikre at hver enkelt har lest endringen (Finstad et al., 2009). Signeringslappene har også en viktig funksjon for å videre kunne evaluere hvor god informasjonsflyten er. Det gjør det lett å sette tall på hvor stor andel av tjenesteyterne som oppdaterer seg til enhver tid, noe som gjør at man kan sette i gang tiltak eller forbedre systemene ved behov (Hermundstad, 2011).

12 11 Tiltakene har i størst mulig grad blitt utformet sammen med tjenesteytere fra praksisstedet. Dette har vært viktig for å sikre at endringene er best mulig tilpasset de behovene som faktisk er der. For å i størst mulig grad være sikker på dette brukte jeg de første tre ukene på å kun være i miljøet og bli kjent med hvordan aktivitetssenteret fungerer og er organisert, og hvilke behov de hadde i forhold til FAS. Siden aktivitetssenteret var i en endringsprosess anså jeg også det som viktig å ikke komme inn som en «ekspert» som skulle igangsette tiltak over hodet til det personalgruppa. Jeg utformet så et forslag til et tilrettelagt endringssystem som jeg la frem for personalgruppa under et personalmøte hvor jeg så ba om innspill på hvordan de ønsket å ha det. Var det best å ha endringsskjemaer per BOB-gruppe, eller i hver enkelt brukerperm? Var det viktige ting som disse to kodene ikke ville fange opp? Tiltakene ble så utformet i samarbeid med praksisveileder og andre tjenesteansvarlige. Selve utformingen av hvordan brukerpermer skulle være ble gjort av tjenesteansvarlige. Med unntak av at alle brukerpermene har endringsskjemaer først har, jeg kun kommet med innspill på hvordan permene skal bygges opp. Jo større del av disse endringene som kommer fra personalgruppa selv, jo bedre er det. Dette handler både om eierskap, men også om at det gjør det lettere for de å evaluere, forbedre og vedlikeholde systemer de selv har utarbeidet og er ansvarlige for. Designet som ble brukt til å måle forskjell i hvordan tjenesteyterne ved dagsenteret opplevde forbedring i informasjonsflyt som følge av disse tiltakene var éngruppe med pretest og posttest. Dette er et kvasieksperimentelt design hvor man tar data gjennom samme test før og etter tiltak. Det gir mulighet til å måle om det skjer noe med effektmålene fra tidspunktet før og etter tiltak (Marsden & Torgerson, 2012; Mørch, 2010). Spørsmålene i pretesten omhandler i all hovedsak indikatorer på informasjonsflyt som utfra observasjoner utpekte seg som tiltakets hovedfokus (7 av 10 spørsmål). I tillegg til dette var det ett spørsmål om de mente de hadde nok tid til å oppdatere seg på informasjon da dette

13 12 kunne vært et aktuelt område å sette i gang tiltak på, hvis personalgruppa mente de faktisk ikke hadde mulighet til dette. Dette spørsmålet, og ett spørsmål om hvordan møtetiden ble anvendt, var også relevant på bakgrunn av litteratur som påpekte viktigheten av rammebetingelser for å få FAS til å fungere (Finstad et al., 2009; Hermundstad, 2011) Det er også ett spørsmål som omhandler mulighet for å få veiledning og opplæring. Dette ble tatt med på bakgrunn av gjennomlesning av tilsynsrapporter hvor manglende opplærings og veiledningsrutiner er et gjennomgående tema. Det var derfor et aktuelt område å sette i gang tiltak på hvis det ble mulighet til det under praksistiden. Pretesten ble gjennomført 6. og 7. februar. 22 respondenter svarte på pretesten. Posttesten ble utført med 17 respondenter. Kun tjenesteytere som svarte på pretesten svarte på posttesten. Både pre- og posttest var anonym. Undersøkelsen besto av 10 graderte spørsmål på en skal fra 1 til 5, hvor 1 er svært dårlig/lite og 5 er svært god eller mye. Det ble så regnet ut gjennomsnittlig sum på hvert enkelt spørsmål. I tillegg var det 2 åpne spørsmål om hvordan informasjonsflyten ble oppfattet nå, og hvilke utfordringer de så for seg ville komme med omorganiseringen i pretesten. Dette var for å gi alle muligheten til å komme med synspunkter før tiltak ble iverksatt, og fungerte dermed som ekstra kartlegging. Jeg har kun tatt utgangspunkt i sammenligning av de kvantitative dataene fra pre- og posttesten i denne artikkelen slik at resultatene er sammenlignbare.

14 13 Resultat PRE- OG POSTTEST 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Hvor god oversikt har du over endringer som gjelder brukere? Hvor god oversikt har du over endringer som gjelder tjenestestedet? Hvor sikker er du på at informasjon du gir ut når ut til alle som trenger informasjon Hvor lett er det å vite om det er endringer hos brukeren du skal være med? Hvor god tid har du til å oppdatere deg på ny informasjon? Pretest Hvor lett er det å finne brukerpermen du trenger? Hvor lett er det generelt å finne informasjon du trenger i brukerpermene? Posttest Hor godt er brukerpermene oppdatert med siste informasjon og prosedyrer? Hvor lett er det å be om mer veiledning eller opplæring? Hvor effektivt blir møtetid brukt?

15 14 Diskusjon Pretesten kunne tyde på at det før tiltakene ble igangsatt var et stort forbedringspotensial i forhold til personalgruppens oppfatning av informasjonsflyten. Med utgangspunkt i hvor sentralt det er å være oppdatert, for at helsetjenester skal kunne regnes som faglig forsvarlige kan det argumenteres for tjenesteytere i hvert fall bør føle at de er "godt oppdaterte", noe som vil innebære en skår på 4 eller høyere. Det kan derfor sies at en gjennomsnittsskår på 3,2 på hvor godt man føler seg oppdatert på endringer som gjelder brukere er for lavt. Det var også lav skår på å om man følte seg oppdatert på endringer som gjaldt tjenestestedet (3,6) og for hvor lett det var å vite om det var endringer hos brukeren man skulle være med (2,8). Testen viste også at det var stor usikkerhet i om informasjon man ga nådde frem til de som trengte den (2,9). Når det gjaldt utformingen av brukerpermene kunne det også se ut som det var forbedringspotensial, både når det gjaldt hvor lett det var å finne informasjon, og for hvor godt de var oppdatert. Pretesten fungerte derfor som en bekreftelse på observasjonene som hadde blitt gjort om hvor det var viktigst å sette i gang tiltak. Andre mulige steder å sette inn tiltak ble på bakgrunn av pretesten ikke prioritert, som å få mer system i hvordan brukerpermer ble oppbevart. Posttesten kan tyde på en positiv utvikling i flere av spørsmålene knyttet til tiltakenes hovedfokus. På spørsmålene som gjelder oversikt over endringer som gjelder brukere kan det se ut som om posttesten viser at det har vært en forbedring i hvordan tjenesteyterne oppfatter informasjonsflyten. Dette gjelder både for hvor god oversikt man har over endringer som gjelder brukere (3,2 4), og for hvor lett det er å oppdatere seg på brukeren man skal være med (2,8-3,6). På bakgrunn av økningen i skår her kan det se ut som om at endringsskjemaene har vært med å gjøre informasjonsflyten bedre. På spørsmålet om hvor sikker man er på om informasjon man gir ut når ut til alle som trenger informasjon, er det på tross av en økning (2,9 3,6), fortsatt for lav skår hvis man setter 4 som en minimumsskår for

16 15 hva man burde kunne forvente. Signeringslapper var her et konkret tiltak for å gjøre at man kunne vite at alle som skulle det hadde oppdatert seg. Tiltaket om å oppnå lik utforming av brukerpermermene kan ha ført til en forbedring i skår fra 3,6 til 4,3. Grunnet designet som har blitt brukt er det ikke mulig å med sikkerhet konkludere med at det er tiltakene som har ført til økning i posttesten. Å måle effekteten av informasjonsflyt før og etter tiltak på aktivitetssenteret var utfordrende. Aktuelle design som å se på grad av prosedyreintegritet før og etter tiltak gjennom trials-to- criterion design var vanskelig å gjennomføre både på grunn av tid og omfang, men også med tanke på at man må ha prosedyrer som er så nøyaktig beskrevet at man kan måle riktig eller feil utførelse (Cooper, Heron & Heward, 2013). Det ville heller ikke gitt et riktig bilde å se på hvor ofte brukerpermer blir oppdatert før og etter tiltak, da dette ikke vil være noe konstant størrelse. Tiltakene har heller ikke vært datert, så det var vanskelig å etablere noen baseline. Det har heller ikke vært mulig å sammenligne hvor mange som oppdaterer seg i brukerpermer før og etter tiltak, da det ikke har vært noen systemer for å registrere at man har lest tidligere. Det er altså her også ingen baseline å sammenligne ut fra. Potensielt rammes designet som ble brukt av flere trusler mot intern validitet. Testing, historie, modning og frafall er viktige momenter å ha med seg når man drøfter i hvilken grad resultatene fra éngruppe-design med pre- og posttest er valide (Marsden & Torgerson, 2012; Mørch, 2010). Frafall vil si at man ikke får data fra posttesten fra alle de som tok pretesten, noe som kan påvirke resultatet. I dette tilfellet var det et frafall på 5 personer fra 22 personer på pretest til 17 personer på posttesten. Modning vil si naturlig læringsprosess over tid. Jo lengre tid det er mellom pre- og posttest jo større er den potensielle modningen (Marsden & Torgerson, 2012). Grunnet at tiltaksperioden i dette tilfellet er kort, samt at spørsmålene går ut på hvordan man oppfatter forskjellige aspekter ved informasjonsflyt, kan det argumenteres for at modning antakelig ikke har hatt mye påvirkning her.

17 16 Testing er en trussel som kommer av at gjennomføring av en test påvirker gjennomføring av neste test. Dette kan forekomme ved at det å svare på pretesten får en til å undersøke svaret i perioden mellom testperiodene, eller at pretesten vekker interesse og oppmerksomhet rundt temaet tiltaket omhandler. Da dette tiltaket ikke måler økt kunnskap fra deltakerne om spørsmålene bør ikke kunnskap om spørsmålene i testene hatt noen innvirkning. Derimot kan det ha hatt noe å si at det å svare på pretesten førte til at de tenkte mer på hvordan situasjonen faktisk var. Dette kan ha vært med på å påvirke resultatene for eksempel ved at det ble lagt mer merke til i hvilken grad brukerpermer ble oppdatert eller hvor lett det er å finne riktig brukerperm. Historie referer til alle påvirkninger som personene som deltar i eksperimentet, eller tiltaket, utsettes for i perioden mellom start og slutt av tiltaket. I dette tilfellet vil det si perioden mellom pre- og posttest. Omorganiseringen som har ført til at nye personer har fått ansvaret for brukere kan ha vært med på å tydeliggjøre mangler i brukerpermermer. Dette kan være med på å forklare at posttesten viser nedgang i hvor godt personalgruppa mener brukerpermer er oppdatert. Oppryddingen av permene med ny innholdsfortegnelse kan også ha vært med på å tydeliggjøre dette. Gjennom veiledning på endringsskjemaene og bruken av disse, har det også vært et økt fokus på temaet. I tillegg til dette har jeg også hatt foredrag på praksisplassen om faglig forsvarlighet. Testing og historie kan derfor være med på å forklare hvorfor det jevnt over er en liten økning mellom pre- og posttest selv om det ikke har vært igangsatt konkrete tiltak på disse områdene. En annen variant av designet hvor man også har en kontrollgruppe hadde gitt høyere grad av eksperimentell kontroll. Ved å ha en tilfeldig utvalgt kontrollgruppe vil modning, historie og testing potensielt skje begge gruppene slik at effektene blir kansellert ut. Studier har også vist at pre- og posttest studier uten kontrollgruppe i stor grad overestimerer effekten av tiltakene i forhold til studier som har en kontrollgruppe (Marsden & Torgerson, 2012).

18 17 Uten kontrollgruppe får man heller ikke svar på hva som hadde skjedd dersom man ikke hadde satt i gang tiltaket (Mørch, 2010). Grunnet at det ikke var mulig å innføre tiltaket på bare deler av personalgruppen av praktiske hensyn som bemanning, samt at det ville være uforsvarlig at bare halvparten av tjenesteyterne skulle være oppdaterte, var det ikke mulig å gjennomføre en kontrollgruppe. Det var grunnet tid heller ikke mulig å ha to pretester, noe som også kunne bidratt til å øke validiteten. Ved jevnt resultat på to pretester vil man med mer sikkerhet kunne si at forandringer kommer som følge av tiltak (Mørch, 2010). Spørsmålene ble formulert med intensjon om at de ikke skulle være stedspesifikke, slik at det senere skal være mulig å replisere pre- og posttesten. Ved at tiltakene og testene kan gjøres ved andre aktivitetssentre eller boliger hvor man har en form for brukerpermer vil man med større sikkerhet kunne si om tiltakene har en effekt. Dette kan potensielt styrke tiltakets ytre validitet ved å gjøre det etterprøvbart. At posttesten grunnet lite tid ble tatt i en periode hvor det fortsatt var mye forvirring rundt omorganisering kan også ha påvirket testresultatet. På tidspunktet hvor posttesten ble tatt var alle BOB-gruppene etablert, og tiltakene i gang, men det gjensto mye i å oppdatere brukerpermene. Dette hadde også sammenheng med at det flere tjenesteansvarlige og primærkontakter måtte få mer kjennskap i brukerne de hadde fått ansvar for før de kunne få brukerpermene opp til god standard. Dette kan gjøre at det blir færre endringer, noe som gjør at personalgruppen ikke ennå har blitt vant til å gå over til at informasjon skal gis skriftlig gjennom endringsskjemaene. På bakgrunn av truslene mot validitet og mangelen på kontrollgruppe, samt hvordan posttesten kommer på et tidspunkt hvor tiltaket bare delvis er oppe og går, bør resultatene i posttesten derfor altså sees på mer som indikatorer for om tiltaket har hatt en positiv effekt, enn at designet viser eksperimentell kontroll. Det danner også et godt utgangspunkt for videre jobbing og evaluering av tiltak for å forbedre og kvalitetssikre informasjonsflyten på aktivitetssenteret.

19 18 Når pre- og posttesten måler hvordan personalgruppa oppfatter informasjonsflyten fremfor effekten av selve tiltaket på informasjonsflyten, kan dette både ha positive og negative sider i forhold til hva resultatet egentlig sier noe om. Det som støtter dette designet er at hvordan personalgruppa oppfatter tiltaket er av stor interesse. Dette er tiltak som ble iverksatt for å øke faglig forsvarlighet i det arbeidet tjenesteyterne utfører daglig, og hvor lett de synes det er å utføre dette på en god måte sier mye om hvor godt det faktisk fungerer. Hvis tjenesteytere synes det er vanskelig å oppdatere seg på brukeren de skal ha, kan det tyde på at de fagadministrative systemene ikke er gode nok. Men det kan også skyldes at opplæring ikke har vært god nok, eller at rammebetingelsene ikke er tilstede for at de har mulighet til å oppdatere seg. Dette er punkter som det bør tas hensyn til når man evaluerer de fagadministrative systemene videre. På den andre siden blir designet sårbart for i hvilken grad tjenesteytere selv faktisk er interessert i utfordringene tiltakene er rettet mot. Når informasjon gis skriftlig, blir det i større grad opp til den enkelte tjenesteyter å selv oppsøke informasjon man trenger. Systemet er dermed avhengig av at hele aktivitetssenteret bidrar i endringsprosessen med å kvalitetssikre informasjonsflyten. Hvis personalgruppen ikke selv bidrar i endringsprosessen, og er med på å få systemet i gang vil dette kunne påvirke oppfatningen av hvor godt systemet fungerer og resultatene på posttesten. Som diskutert i innledningen kan dette være en utfordring når det gjelder disse tiltakene siden det generelt er et såpass lite fokus på dette utenfra før det eventuelt kommer tilsyn eller det kommer avvik som gjør at det må settes i gang tiltak. Alle spørsmålene som ble stilt i testene er utformet med intensjon om å være indikatorer på i hvilken grad tiltaket bidrar til å føre til høyere grad av faglig forsvarlighet. På bakgrunn av lovene som regulerer faglig forsvarlighet, og kravene som stilles til organisering, kontinuitet og nøyaktighet i helsetjenester, er kunnskap om i hvilken grad tjenesteytere har oversikt over endringer i tjenestemottakeres situasjon, og endringer i tiltaksprosedyrer med

20 19 mer sentralt. I hvilken grad man er sikker på om informasjon man gir når ut til alle som trenger den handler om at systemer bør kvalitetssikres slik at man hat data slik at man har mulighet til å evaluere hvor god informasjonsflyten er. At tjenesteytere synes det er lett å kunne be om mer veiledning eller opplæring er sentralt for å sikre at helsetjenestene holder faglig høy kvalitet. Det bør derfor være systemer på plass for å sikre at behov og ønske om veiledning blir tatt tak i. Møtestruktur og møteeffektivitet bidrar til å sikre kontinuitet og kontinuitet i tjenestetilbudet (Finstad et al., 2009). Som diskutert i innledningen er gode fagadministrative systemer en viktig del i arbeidet for å oppnå høy grad av faglig forsvarlighet. For å sikre at tjenestemottakerne skal få gode tjenester med høy kvalitet og kontinuitet er tjenesteyterne nødt til å til enhver tid være oppdaterte på den nyeste informasjon som gjelder tjenestemottakeren. Dette gjør at selv om det som blir målt her er hvordan tjenesteyterne oppfatter situasjonen, er det å øke selve kvaliteten på tjenestene som er det sentrale målet for tiltaket. Gjennom kvalitetssikring slik det er innført her er målet at hver enkelt tjenesteyter ved aktivitetssenteret kontinuerlig jobber mot at den enkelte tjenestemottaker får de tjenestene vedkommende har behov for. Hver enkelt tjenesteyter har selv et ansvar for å sørge for at alle får informasjon de trenger, og ved å selv sørge for at man har den informasjonen man trenger for å utføre jobben sin så godt som mulig. Tiltaket ble satt i gang i sammenheng med en endringsprosess som allerede var krevende for deler av personalgruppen, nemlig omlegging til behovsstyrt bemanning. Dette kunne både være en svakhet og en styrke for hvordan tiltaket fungerte i oppstartsfasen. Omleggingen til behovsstyrt bemanning er en reaktiv endring, det er noe dagsenteret er pålagt av Oslo kommune. Dette innebar en rekke endringer for tjenesteyterne, og ikke minst usikkerhet i forhold til hvordan den nye jobbhverdagen kommer til å bli. Å gjennomføre proaktive tiltak som involverer en hel personalgruppe på dette tidspunktet var krevende. Dette

21 20 gjorde også at mye av møtetid, både personalmøter og oppstart av BOB- møter ble brukt til å drøfte utfordringer rundt selve omorganiseringen. Dette tok nødvendigvis mye fokus. Denne usikkerheten kan muligens vises i liten nedgang i spørsmål om hvor god oversikt man har over endringer som gjelder tjenestestedet. På den siden andre gjorde omorganiseringen at forbedring av fagadministrative systemer var desto mer viktig. Innføring av nytt meldingssystem og sikring av informasjonsflyt var et viktig tiltak å få i gang da det nå skulle jobbes i mindre grupper, og det derfor er enda viktigere at informasjon når ut til alle. Møtetid ville også bli endret slik at det er flere BOB- gruppemøter og færre møter hvor hele personalgruppa er samlet. Det var også et godt tidspunkt å iverksette endringer med brukerpermene da det for en del av tjenesteyterne var store forandringer i hvilke brukere de skulle ha ansvar for. Dette gjorde at det var et naturlig tidspunkt å få oversikt over hvordan brukerpermene fungerte, få de utformet likt, og ikke minst ryddet opp i og oppdatert. Videre kan omorganiseringen til BOB- grupper i forhold til tiltaket være positivt ved at det gjør at rammebetingelsene vil være bedre på plass for å få FAS til å fungere. Ved at det blir avsatt ukentlig tid til å jobbe i team rundt brukerne bør det være mulig å holde brukerpermer oppdatert og sørge for at alle har oppdatert seg. Det blir med rollefordelingen med tjenesteansvarlig og primærkontakt også mer klare ansvarsforhold hvor alle vet hvem som har ansvaret for at alt er oppe og går, og alle vet hvem de kan henvende seg til ved spørsmål eller ønske om veiledning. Det vil vise seg når det har gått mer tid om personalgruppa synes de har nok tid til å oppdatere seg på oppdateringer, og om møtetid føles mer effektivt brukt. Hvis dette fortsetter å være et problem slik pre- og posttest kan være en indikator på, bør det settes i gang tiltak slik at alle har nok tid til å både oppdatere brukerpermer, og på å innhente den nyeste informasjonen.

22 21 Implementeringen av tiltaket kan ha blitt påvirket av at aktivitetssenteret har vært uten ledende miljøterapeuter i lengre tid og fortsatt var det under tiltaksperioden. Det kan diskuteres om det derfor manglet endringsagenter som kunne være med å få gjennomslag for viktigheten av de fagadministrative systemene. Slik brukerpermer og informasjonsflyten var før tiltaket er det basert på andre tilsyn stor sjanse for at de ville fått avvik ved et eventuelt tilsyn, men som det blir beskrevet tidligere er det lite fokus på dette generelt. Å ha fagansvarlige på plass kunne vært med på å øke fokus på problemstillingene. De ville også utfra sin posisjon som faglige ledere potensielt lettere kunne fått implementert endringer for å bedre situasjonen. Det er verdt å merke seg at selv om personalgruppen i gjennomsnitt på pretesten ligger under "god" oppfatning av sitasjonen på 9 av 10 spørsmål hadde det ikke blitt satt i gang tiltak for å forbedre situasjonen. Dette kan stå som et eksempel på hvordan helsetjenester ofte er avhengige av endringsagenter for å iverksette endringer selv om mange i personalgruppen selv oppfatter noe som ikke tilstrekkelig bra. Min rolle som vernepleierstudent i praksis gjør at det kan diskuteres om jeg hadde den nødvendige posisjonen til å effektivt iverksette dette tiltaket som griper inn i hvordan alle tjenesteytere vil utføre arbeidet sitt. Det var også en utfordring at jeg kunne få en dobbeltrolle som endringsagent samtidig som at jeg var der for å lære å bli en bedre miljøarbeider. For å lempe på dette har jeg lagt vekt på å i størst mulig grad utarbeide tiltakene sammen med tjenesteytere på aktivitetssenteret. Jeg brukte også mye tid i miljøet både før og under tiltak. Dette ga mulighet til observasjon slik at tiltaket forhåpentligvis ville bli skreddersydd behovene og utfordringene til aktivitetssenteret, og det gjorde at jeg fikk mulighet til å praktisere målrettet miljøarbeid med mulighet for veiledning. Det har også blitt fokusert på at mitt tiltak handlet om informasjonsflyten, og ikke omorganiseringsprosessen til behovsstyrt bemanning. Selv om de to endringsprosessene i stor grad var knyttet sammen har jeg ikke aktivt bidratt i endringen til BOB- grupper.

23 22 En styrke i tiltaket er muligheten for videre evaluering. Ved at man gjennom signeringslappene til enhver tid vet hvor mange som har oppdatert seg kan man lett se hvor stor «mestringsprosent» det er på å oppdatere seg på endringer og informasjon. Dette vil gjøre det mulig å forbedre systemet ved behov, slik at man kontinuerlig kan sikre en høy mestringsprosent. Dette gir også en baseline man trenger for å vite effekten av nye tiltak. Innenfor målrettet miljøarbeid er det som kjent viktig at tiltak kan evalueres slik at man sikrer at tiltakene man setter i gang har god effekt. Baselinen som jeg ikke hadde tilgang på er altså på plass når man i fremtiden vil gjøre endringer eller sette i gang nye tiltak. Designet som har blitt brukt her gjør at det dermed er viktig at aktivitetssenteret faktisk evaluerer når tiltaket har satt seg godt, slik at man er sikker på at det fungerer effektivt. Når kulturen på aktivitetssenteret var at informasjon i stor grad kun ble gitt muntlig vil det ta tid før personalgruppen blir vant til å gi og tilegne seg informasjon på en annen måte. For at skriftlig informasjon skal være den måten informasjon blir gitt på er det optimale at informasjon ikke blir gitt på noen annen måte. Dette handler om at systemet som er utarbeidet faktisk anvendes (Finstad et al., 2009). Det kan diskuteres om dette ikke er et urealistisk mål, men det bør sørges for at all informasjon som blir gitt muntlig, også blir gitt skriftlig og kvittert ut, slik at man har kvalitetssikret at tjenesteyterne faktisk har lest og forstått informasjonen. Det er også anbefalt at bestemte personer får ansvar får å følge opp det fagadministrative systemet. Dette henger sammen med at en vanlig utfordring med fagadministrative systemer er å opprettholde bruken av det over tid (Finstad et al., 2009). På dette aktivitetssenteret er opprettholdelse av systemet lagt til tjenesteansvarlig på hver enkelt BOB-gruppe. Dette kan være en potensiell svakhet da det kan føre til forskjellig praksis på de forskjellige BOB-gruppene, noe som kan gjøre det vanskelig å orientere seg. Praksisen bør være mest mulig lik på tvers av BOB-gruppene. Det kan også gjøre at systemene ikke blir

24 23 tilstrekkelig evaluert da det ikke er én ansvarlig for å holde oversikt over hvor mange som oppdaterer seg. Veien videre for aktivitetssenteret bør i første omgang være å bli vant til at informasjon skal gis skriftlig istedenfor muntlig, og å jobbe for få FAS til å bli etablert praksis. Når omorganisering er på plass og jobbing i BOB- grupper fungerer godt, bør tiltakene evalueres gjennom å se på hvor mange som oppdaterer seg på endringene. Det gjensto på tidspunktet posttesten ble tatt også fortsatt mye arbeid for å få brukerpermene til å bli oppdaterte med siste tiltaksprosedyrer og informasjon. Å sørge for at informasjon er mest mulig oppdatert vil være en løpende prosess som krever at alle ansvarlige vedlikeholder og bruker systemene aktivt. En videre utvikling vil også være å se om man kan integrere journalsystemet bedre inn i sikring av informasjonsflyt. Det er grunn til å tro at det vil komme større krav til at informasjonsflyten skal være digitalt basert fremover. Endre krav til bruk av teknologi, for eksempel velferdsteknologi, vil føre til nye krav og forventninger til hvordan man skal jobbe godt faglig. Som drøftet tidligere i oppgaven kan det stilles spørsmål ved om det ikke burde komme klarere retningslinjer for hva som forventes av fagadministrative systemer. Selv om det kan argumenteres for at systemene vil måtte skreddersys det enkelte tjenestested ville det vært ønskelig med noe klarere retningslinjer for hva som bør være på plass. Det er vanskelig å vite hva som kreves hvis man ikke aktivt skaffer seg kunnskapen gjennom å lese gjennom tilsynsrapporter og lovverk. Det er også lite litteratur om emnet, og det er lite fokus på det i for eksempel vernepleierutdanningen ved HIOA. Det burde derfor forskes på hvordan man kan utarbeide systemer for å mest mulig sikkert og effektivt sikre god informasjonsflyt innenfor helsetjenester. Det bør også forskes mer på selve effekten av informasjonsflyt for kvaliteten på tjenestene. Det er videre også viktige aspekter ved faglig forsvarlighet som burde diskuteres mer i forhold til FAS, blant annet hvordan slike systemer kan være med på

25 24 sikre og bidra til økt brukermedvirkning, og hvordan man best kan tilpasse systemene slik at det ivaretar den enkelte tjenestemottakers behov. Konklusjon Denne artikkelen har sett nærmere på hvordan man gjennom å implementere gode fagadministrative systemer kan forbedre og kvalitetssikre informasjonsflyten på et aktivitetssenter. Tiltaket som ble iverksatt var å utforme brukerpermene slik at de er like for alle tjenestemottakerne, og alle brukerpermene har fått endringsskjemaer først i permen hvor ny informasjon blir nedskrevet. Det har også blitt utformer signeringslapper slik at man får dokumentert at alle har oppdatert seg. Det har blitt argumentert for at informasjonsflyt er sentralt i å oppnå faglig forsvarlighet, som er et mål for alle helsetjenester. Det har også blitt drøftet hvordan det er lite fokus på å ha gode fagadministrative systemer, noe som kan være med å gjøre det vanskeligere å oppnå endring på dette punktet. Pretesten som ble tatt viste at på at det var store mangler i hvordan tjenesteyterne opplevde informasjonsflyt før tiltaket ble innført. Resultatene fra posttesten kan, på tross av svakheter i design, tyde på det har vært en positiv utvikling i hvordan tjenesteyterne synes informasjonsflyten fungerer etter tiltaket.

26 25 Litteraturliste Benham-Hutchins, M. M. & Effken, J. A. (2010). Multi-professional patterns and methods of communication during patient handoffs. International Journal of Medical Informatics, 79(4), doi: /j.ijmedinf Cooper, J. O., Heron, T. E. & Heward, W. L. (2013). Applied Behavior Analysis: Pearson New International Edition. Finstad, J., Aasen, B., Vandbakk, M., Stubstad, B., Grønnerud, E. M. K. & Fredheim, T. (2009). Grunnlagsarbeid for å fremme systematikk og kvalitet i tjenestetilbudet til personer med et omfattende og sammensatt bistandsbehov : samsvar med brukers behov, vedtak og tilbud. Fryling, M. J., Wallace, M. D. & Yassine, J. N. (2012). Impact of treatment integrity on intervention effectiveness. Journal of Applied Behavior Analysis, 45(2), doi: /jaba Hansen, A. (2016, 09.03). Bydel Bjerke fratas omsorgen for Lars og Jonas på Villa Eik. Dagbladet. Hentet fra Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Hentet fra Helsedirektoratet. (2012). Helsepersonell loven med kommentarer. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra Helsepersonelloven. (1999). Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). Hentet fra Helsetilsynet. (2011). Rapport fra tilsyn med Lov om sosiale tjenester Kap. 4 og Kap. 4A Oslo kommune - bydel Bjerke, Villa Eik Hentet fra Bydel-Bjerke-Villa-Eik-lov-om-sosiale-tjenester-Kap-4-Kap-4A-2011/ Helsetilsynet. (2016). Tilsyn med kommunens helse- og omsorgstjenestelover til mennesker med utviklingshemming. Hentet fra Helse- %20og%20omsorgstjenester%20til%20mennesker%20med%20utviklingshemming Hermundstad, M. (2011). Fagadministrativt system: Rett informasjon, til rett tid, og til rett person. emagasin for Atferdsanalyse, 1(2), Jacobsen, D. I. (1998). Motstand mot forandring, eller: 10 gode grunner til at du ikke klarer å endre en organisasjon. Magma. Jacobsen, D. I. & Thorsvik, J. (2013). Hvordan organisasjoner fungerer (4. utg. utg.). Bergen: Fagbokforl. Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene. (2003). Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. Hentet fra Marsden, E. & Torgerson, C. J. (2012). Single Group, Pre- and Post-Test Research Designs: Some Methodological Concerns. Oxford Review of Education, 38(5), doi: /