Nr Side NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr Utgitt 4. februar 2016

2 Innhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2015 Des. 18. Deleg. av myndighet fra Helse- og omsorgsdepartementet til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Nr. 1741) Forskrifter 2015 Des. 15. Forskrift om gjennomføring i norsk rett av forordning (EU) nr. 1024/2012 om administrativt samarbeid gjennom informasjonssystemet for det indre marked og om opphevelse av kommisjonsbeslutning 2008/49/EF (Nr. 1729) Des. 17. Forskrift om systemer for betalingstjenester (Nr. 1731) Des. 17. Forskrift om tilskudd for frakt av slaktedyr (Nr. 1733) Des. 18. Forskrift om obduksjon og avgjeving av lik til undervisning og forsking (obduksjons - og likavgjevingsforskrifta) (Nr. 1747) Des. 18. Forskrift om avgifter til folketrygden for året 2016 for misjonærer mv. som er opptatt i folketrygden i medhold av folketrygdloven 2 8 (Nr. 1751) Des. 18. Forskrift om avgifter til folketrygden for året 2016 for arbeidstakere utsendt til Norge fra Amerikas forente stater og Canada (Nr. 1752) Des. 18. Forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2016 (Nr. 1761) Des. 18. Forskrift om konsolidering mv. i tverrsektorielle grupper (Nr. 1764) Des. 18. Forskrift om kapitalkrav for holdingforetak i finanskonsern som hovedsakelig består av forsikringsforetak (Nr. 1765) Des. 18. Forskrift om regulering av fisket etter bunnfisk i Grønlands økonomiske sone i 2016 (Nr. 1767) Des. 18. Forskrift om forbud mot fiske etter makrellstørje (Thunnus thynnus) i 2016 (Nr. 1770) Des. 21. Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning (Nr. 1771) Des. 16. Forskrift om forrenting og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettar 2016 (Nr. 1774) Des. 18. Forskrift om årsregnskap for skadeforsikringsselskaper (Nr. 1775) Des. 18. Forskrift om utlikning av utgifter ved tilsyn (Nr. 1776) Des. 18. Forskrift om takseringsregler til bruk ved beskatning ved trekk i lønn mv. (lønnstrekkordningen) av personer som skattlegges på Svalbard i inntektsåret 2016 etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. (Nr. 1777) Des. 18. Forskrift om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26 Ø mv. i 2016 (Nr. 1782) Des. 21. Forskrift om rapportering til Det internasjonale fond for erstatning av oljes ølskade (IOPC-fondet) og til Det internasjonale fond for farlige og skadelige stoffer (HNS-fondet) (Nr. 1789) Des. 21. Forskrift om fartøys meldeplikter etter havne- og farvannsloven (Nr. 1790) Des. 21. Forskrift om overgangsregler mv. til lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) (Nr. 1794) Endringsforskrifter 2015 Des. 17. Endr. i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (Nr. 1730) Des. 17. Endr. i forskrift om bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) (Nr. 1732) Des. 17. Endr. i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot (Nr. 1734) Des. 17. Endr. i forskrift om utvidet fartsområde for lasteskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister (NIS) (Nr. 1735) Des. 18. Endr. i forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten (Nr. 1737) Des. 18. Endr. i lospliktforskriften vedlegg 3 (Nr. 1738) Des. 18. Endr. i forskrift om uføretrygd fra folketrygden (Nr. 1739) Des. 18. Endr. i forskrift om Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda og i enkelte andre forskrifter (Nr. 1740) Des. 18. Endr. i forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd (Nr. 1742)

3 Des. 18. Endr. i forskrift om tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg (Nr. 1743) Des. 18. Endr. i forskrift om offentlige myndigheters mv. plikt til ukrevet å gi ligningsmyndighetene opplysninger om utbetaling av erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, stønader mv. (Nr. 1744) Des. 18. Endr. i forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (Nr. 1745) Des. 18. Endr. i forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord (Nr. 1746) Des. 18. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2015 (Nr. 1748) Des. 18. Endr. i forskrift om målenheter og måling (Nr. 1749) Des. 18. Endr. i forskrift om krav til automatiske gravimetriske fyllemaskiner (Nr. 1750) Des. 18. Endr. i forskrift om krav til automatiske diskontinuerlige summeringsvekter (summerende beholdervekter) (Nr. 1753) Des. 18. Endr. i forskrift om krav til instrumenter for automatisk veiing av enkeltmengder (catchvekter) (Nr. 1754) Des. 18. Endr. i forskrift om krav til gjennomstrømningsmålere (for væsker unntatt vann) (Nr. 1755) Des. 18. Endr. i forskrift om krav til ikke-automatiske vekter (Nr. 1756) Des. 18. Endr. i forskrift om krav til taksametre (Nr. 1757) Des. 18. Endr. i forskrift om krav til transportbåndvekter (Nr. 1758) Des. 18. Endr. i forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8 13 (Nr. 1759) Des. 18. Endr. i forskrift om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv. (Nr. 1760) Des. 18. Endr. i forskrift om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV (CRR/CRD IV-forskriften) (Nr. 1762) Des. 18. Endr. i forskrift om gjennomføring av Solvens II-direktivet (Solvens II-forskriften) (Nr. 1763) Des. 18. Endr. i forskrift om særavgifter (Nr. 1766) Des. 18. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Nr. 1768) Des. 18. Endr. i forskrift om tilsyn og sertifikat for norske skip og flyttbare innretninger, forskrift om bygging og tilsyn av mindre lasteskip og forskrift om bygging av skip (Nr. 1769) Des. 16. Endr. i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) (Nr. 1772) Des. 16. Endr. i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) (Nr. 1773) Des. 18. Endr. i forskrift om endring i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (Nr. 1778) Des. 18. Endr. i samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt (Nr. 1779) Des. 18. Endr. i forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften) (Nr. 1781) Des. 18. Endr. i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) (Nr. 1783) Des. 18. Endr. i forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter) (Nr. 1785) Des. 18. Endr. i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) (Nr. 1786) Des. 21. Endr. i skattebetalingsforskriften (Nr. 1787) Des. 21. Endr. i forskrift om unntak fra samordning av alderspensjon fra tjenestepensjonsordning før 67 år eller avtalefestet pensjon fra 65 år beregnet som tjenestepensjon med uføretrygd fra folketrygden (Nr. 1788) Des. 21. Endr. i forskrift om årsregnskap m.m. for Folketrygdfondet (Nr. 1791) Des. 21. Endr. i forskrift om losberedskapsavgift, losings- og farledsbevisavgift (losavgifter) (Nr. 1793) Des. 21. Endr. i forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m. (Nr. 1795) Diverse 2015 Des. 17. Opph. av forskrift til gjennomføring av forskrift om utvidet fartsområde for lasteskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister (Nr. 1736) Des. 18. Opph. av forskrift om anvendelse av soliditetsregler på konsolidert basis mv. (Nr. 1780) Des. 18. Endr. i instruks for tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland (Nr. 1784)

4 Des. 21. Vedtak om endring i retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland (Nr. 1792) Rettelser Nr. 12/2012 s (i forskrift 24. oktober 2012 nr. 988 om endring i forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften)) Nr. 12/2015 s (i forskrift 6. november 2015 nr om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen for inntekts året 2015) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer mv omslagsside 4. omslagsside

5 17. des. Nr Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 4. februar 2016 Nr des. Nr Forskrift om gjennomføring i norsk rett av forordning (EU) nr. 1024/2012 om administrativt samarbeid gjennom informasjonssystemet for det indre marked og om opphevelse av kommisjonsbeslutning 2008/49/EF Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 15. desember 2015 med hjemmel i lov 17. desember 2004 nr. 101 om europeisk meldeplikt for tekniske regler m.m. (EØS-høringsloven) 13a. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg X nr. 3 (forordning (EU) nr. 1024/2012). Kunngjort 29. desember 2015 kl EØS-avtalen vedlegg X nr. 3 (forordning (EU) nr. 1024/2012 om administrativt samarbeid gjennom informasjonssystemet for det indre marked og om opphevelse av kommisjonsbeslutning 2008/49/EF) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg X, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. 2. Forskriften trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 17. desember 2015 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kunngjort 29. desember 2015 kl I I forskrift 16. desember 2011 nr om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester gjøres følgende endringer: 3 Egenandelens størrelse ved langtidsopphold skal lyde: Egenandelen må ikke overstige de reelle oppholdsutgifter. Kapitalutgiftene skal ikke tas med i beregningen av oppholdsutgiftene. Kommunen fastsetter oppholdsutgiftene ved den enkelte institusjon. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp på kroner pr. år, kan det kreves betalt 75 prosent årlig. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 prosent. Betalingen skal begrenses slik at enhver har i behold til eget bruk minst 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordelen av fribeløpet. Beboer som, uten selv å ønske det, legges på dobbeltrom skal ved beregningen tilstås et fribeløp på kroner pr. år. Kommunen kan kreve egenandel av barn som har opphold i institusjon. En forutsetning for kommunens egenandelskrav er at barnet har selvstendig inntekt. Foreldrenes inntekts- og formuesforhold skal holdes utenfor egenandelsberegningen. Som inntekt regnes årets inntekter på grunnlag av pensjon, andre løpende trygdeytelser, arbeidsinntekt, næringsinntekt, leieinntekt, renter og annen avkastning av formue, etter fradrag av skatt og gjeldsrenter. Avkastning av erstatning for fremtidige utgifter regnes ikke som inntekt. Kommunen kan kreve opplysninger om inntektsforhold som er nødvendig for å kunne fastsette egenandelen. Dersom beboerens økonomiske situasjon endrer seg vesentlig, eller tidligere vedtak viser seg å bygge på uriktige opplysninger, skal saken tas opp til ny vurdering. Viser skatteoppgjøret for foregående år at det ikke er beregnet riktig egenandel, skal det skje et etteroppgjør. Arbeids- og velferdsetaten kan holde tilbake utbetaling av trygdeytelser og andre samordnede ytelser som legges til grunn for betaling av egenandel etter denne forskrift, jf. folketrygdloven 22 7.

6 17. des. Nr Norsk Lovtidend 4 Egenandelens størrelse ved korttidsopphold skal lyde: Kommunen kan ta betaling med inntil kroner 150 pr. døgn for korttidsopphold og med inntil kroner 80 for det enkelte dag- eller nattopphold. 10 Samlet inntektsgradert utgiftstak for praktisk bistand og opplæring skal lyde: Når kommunen bestemmer den maksimale egenandelen en person skal betale pr. år for tjenester som nevnt i 8 skal betalingen beregnes på grunnlag av husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag. Siste tilgjengelige skatteligning pr. 1. januar i det aktuelle året legges til grunn med mindre inntekten er vesentlig endret. Til inntekten legges også hjelpestønad fra folketrygden til hjelp i huset, mens omsorgslønn etter helse- og omsorgstjenesteloven 3 6 skal trekkes fra inntektsgrunnlaget. Dersom husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag er under 2 G, skal den samlede egenandelen for tjenester som nevnt i 8 ikke overstige et utgiftstak på kroner 190 pr. måned. Til grunn for fastsetting av utgiftstaket legges G pr. 1. januar i det aktuelle året. Til husstanden regnes bare ektefeller eller samboere og i tillegg barn under 18 år, dersom hjelpen ytes på grunnlag av barnets omsorgs- eller pleiebehov. Hvis et av husstandens medlemmer betaler egenandel for langtidsopphold etter kapittel 1 eller mottar avkortede trygdeytelser på grunn av opphold utenfor hjemmet, regnes vedkommende ikke som medlem av husstanden etter bestemmelsen i andre ledd. Kommunen skal minst årlig oppdatere egenandelsvedtaket ut fra nye opplysninger i likning og ny G. Departementet gir veiledende retningslinjer for beregningen av egenandel for tjenester som nevnt i 1. Forskriften trer i kraft 1. januar II 17. des. Nr Forskrift om systemer for betalingstjenester Hjemmel: Fastsatt av Finanstilsynet 17. desember 2015 hjemmel i lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer m.v Kunngjort 29. desember 2015 kl Virkeområde Forskriften gjelder for banker, kredittinstitusjoner, e-pengeforetak, betalingsforetak og filialer av slike foretak med hovedsete i annen stat som omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS). 2. Risikovurdering og etterlevelse av regelverk Foretak som tilbyr elektroniske betalingstjenester skal gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser som en del av beslutningsgrunnlaget før en ny betalingstjeneste lanseres og ved hendelser eller endringer av betydning for sikkerhetsnivået og minst en gang årlig. Foretaket skal etablere system for å sikre etterlevelse av regelverk, avtaler og interne rutiner. 3. Sikkerhetskrav Foretaket som tilbyr elektroniske betalingstjenester skal etablere tiltak for å sikre nødvendig konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet for tjenestene. Gjeldende nasjonale standarder og internasjonalt anerkjente standarder skal følges. Foretaket er ansvarlig for at tjenesten i sin helhet (ende til ende) er beskyttet gjennom logiske og fysiske sikringstiltak. Kommunikasjon over åpne nett, herunder internett og telenett, skal være kryptert. Kunden skal autentiseres gjennom en sikker påloggingsmekanisme. Foretaket skal sikre at utlevering av identitetskjennetegn skjer på betryggende måte. Videre skal foretaket sikre at kunden på en hensiktsmessig måte kan beskytte sine identitetskjennetegn, og foretaket skal etablere løsninger som gjør at kunden kan sperre videre bruk av identitetskjennetegnene. Foretaket skal sikre at datatrafikk i elektroniske betalingstjenester overvåkes for å sikre tilstrekkelig sikkerhetsnivå og kunne avdekke og hindre uautorisert bruk av tjenesten. Foretakets risiko- og sårbarhetsvurdering skal legges til grunn for å avklare behov for sikkerhetstiltak. 4. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift om bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Hjemmel: Fastsatt av Finanstilsynet 17. desember 2015 med hjemmel i lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. (finanstilsynsloven) 4, lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer m.v. 3 3 første ledd annet punktum og lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder (børsloven) 11 første ledd annet punktum. Kunngjort 29. desember 2015 kl

7 17. des. Nr Norsk Lovtidend I I forskrift 21. mai 2003 nr. 630 om bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) gjøres følgende endringer: 1 nytt punkt 13 skal lyde: 13. Betalingsforetak Tidligere punkt 13 blir nytt punkt 14 osv. 2 skal lyde: Foretaket skal fastsette overordnede mål, strategier og sikkerhetskrav for IKT-virksomheten. Det skal foreligge beskrivelse av den enkelte prosess og hvordan ansvaret for administrasjon, anskaffelse, utvikling, drift, systemvedlikehold, sikring av informasjon og avvikling utføres på en betryggende måte. Foretaket skal ha retningslinjer som skal sikre at utkontraktert IKT-virksomhet oppfyller kravene i 12. Det skal oppnevnes ansvarlige i foretaket for de ulike deler av IKT-virksomheten. Med ansvarlig menes en funksjon eller stilling. Avtaler om utkontraktering av IKT-virksomhet og endringer i slike avtaler skal behandles av styret. Styret skal forelegges planer for utkontrakteringen, med risikovurdering, og en beskrivelse av hvordan foretaket skal sikre leveransen. 8 skal lyde: Drift av IKT-virksomheten skal være basert på dokumenterte prosedyrer, som sikrer fullstendig, rettidig og korrekt behandling og oppbevaring av data. IKT-systemer skal ha dokumenterte driftsløsninger som sikrer en tilgjengelighet i tråd med foretakets dokumenterte krav. Det skal gjennomføres regelmessige analyser og tiltak for å motvirke avvik i IKT-systemene eller deres omgivelser, som påvirker oppnåelse av foretakets dokumenterte krav. Foretaket skal teste og dokumentere at driften fungerer i henhold til foretakets dokumenterte krav. 9 tredje ledd, siste punktum, skal lyde: Foretak som nevnt i 1 første ledd nr. 12 (Eiendomsmeglerforetak) omfattes ikke av kravet til hendelsesrapportering. 10 oppheves. 11 skal lyde: 11. Driftsavbrudd og kriseberedskap Foretaket skal ha en dokumentert kriseplan som skal iverksettes dersom IKT-driften ikke kan opprettholdes som følge av en krise. Med krise menes hendelser som forårsaker driftsavbrudd slik at foretakets IKT-drift ikke kan fortsette med normalt tilgjengelige ressurser. Kriseplanen skal minst omfatte oversikt over IKT-systemer som inngår i planen beskrivelse av kriseløsningen klare kriterier for oppstart av kriseløsningen akseptabel lengde på et driftsavbrudd før kriseløsningen iverksettes prosedyrer som inneholder de nødvendige aktiviteter for å gjenopprette IKT-driften oversikt over ansvarsforhold og prosedyrer ved oppstart av kriseløsningen informasjon til berørte ansatte, leverandører, kunder, offentlige myndigheter og media. Det skal minst en gang årlig gjennomføres opplæring, øvelse og testing av at kriseløsningen virker som forutsatt. Resultatet av testen skal dokumenteres. 12 første ledd skal lyde: Foretaket har ansvar for at IKT-virksomheten oppfyller alle krav som stilles etter denne forskrift. Dette gjelder også der hele eller deler av IKT-virksomheten er utkontraktert. Det skal foreligge en skriftlig avtale som sikrer dette. Avtalen må sikre at foretak under tilsyn også gis rett til å kontrollere, herunder revidere de av leverandørens aktiviteter som er knyttet til avtalen. Avtalen skal også sikre håndtering av taushetsbelagt informasjon. Endringene trer i kraft straks. II

8 17. des. Nr Norsk Lovtidend 17. des. Nr Forskrift om tilskudd for frakt av slaktedyr Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdirektoratet 17. desember 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18, forskrift 19. desember 2008 nr om pristilskudd i landbrukssektoren 4, 8 og 14 og jordbruksavtalen pkt Kunngjort 29. desember 2015 kl Formål Forskriftens formål er å fastsette satser for frakt av slaktedyr av storfe, småfe og gris til slakteri og frakt av mobile slakterier for slakt av storfe, småfe og gris. Tilskuddet skal bidra til å jevne ut transportkostnadene ved frakt av storfe, småfe og gris fra produsent til godkjent slakteri og frakt av mobilt slakteri til produsent. Tilskuddet skal bidra til effektiv og miljøvennlig inntransport. 2. Grunnvilkår Det kan gis tilskudd til slakteri godkjent for slakterivirksomhet av Mattilsynet. 3. Definisjoner I denne forskriften menes med store slakterier: Slakterier som slakter mer enn tonn storfe, småfe og gris i referanseperioden små slakterier: Slakterier som slakter mindre enn tonn storfe, småfe og gris i referanseperioden mobilt slakteri: Slakterier som fraktes til produsenten nødslakteri: Slakterier som er godkjent av Mattilsynet kun som nødslakteri storfe: Ku, okse, kvige og kalv småfe: Søye, vær og lam, geit, bukk og kje gris: Purke, råne og slaktegris over 20 kg referanseperiode: 1. juli juni 2015 kommunesenter: Rådhuset i den kommunen hvor foretaket har sitt driftssenter. 4. Beregning av tilskudd Frakttilskudd til store slakterier beregnes fra kommunesenter til nærmeste slakteri for de enkelte dyreslagene uavhengig av om transporten skjer til et annet slakteri. Tilskuddet til store slakterier beregnes ut fra antall storfe, småfe og gris hentet per kommune. Satsene er differensiert per kommune og dyreslag. Frakttilskudd til store slakterier gis ikke for transport innenfor en nullsone på 50 km rundt hvert slakterianlegg. Tilsvarende gis det ikke tilskudd for ferge- og bomkostnader på strekninger som i sin helhet er innenfor denne nullsonen. Frakttilskudd til små slakterier beregnes som en gjennomsnittssats basert på antall dyr hentet i referanseperioden for hvert enkelt lite slakteri. Satsene er differensiert per dyreslag. Det er ingen nullsone rundt små slakterier. Frakttilskudd til mobile slakterier beregnes som et gjennomsnitt av satsene for små slakterier som har sats større enn null. Ved leieslakt mellom slakterier beregnes tilskuddet til det slakteriet som utbetaler oppgjør for slaktet. Tilskuddet gis også for frakt av dyr som leieslaktes for retur til produsent. Rene nødslakterier skal ha kommunesatser som et stort slakteri, men med unntak av nullsone. 5. Tilskuddssatser for små slakterier Små slakterier, tilskuddssats per dyr Anleggskode Slakteri Gris Småfe Storfe 1810 BERG GÅRD AS 0,00 0,00 0, TRYGVE BROVOLD AS 107,86 69,02 358, BØ GÅRDSSLAKTERI AS 0,00 49,55 223, DALPRO AS 0,00 25,15 0, GÅRDSSLAKTERIET SYLTE AS 0,00 0,00 0, HURRAN VILLSAU 0,00 17,64 0, JENS EIDE AS 52,72 60,70 338, KÅRINGEN REINSLAKTERI 0,00 31,77 0, NESSEBY VILLSAUPRODUKTER SA 0,00 14,71 0, OLE RINGDAL AS 0,00 51,73 343, PRUGLHEI GÅRD AS 0,00 0,00 0, RØROS SLAKTERI AS 0,00 34,24 234, SLAKTHUSET EIDSMO DULLUM AS, AVD. OPPDAL 0,00 27,68 0, STRILALAM 0,00 37,95 0, VIKJA AS 0,00 45,53 281, VINJE SLAKTERI AS 0,00 46,30 345, VOSS GARDSSLAKTERI AS 66,72 41,47 221, YTRE NORDMØRE SLAKTERI AS 0,00 0,00 304, ØRE VILT SA 0,00 66,85 371,44

9 17. des. Nr Norsk Lovtidend 6. Tilskuddssatser for mobile slakterier Mobile slakterier, tilskuddssats per dyr Gris Småfe Storfe 75,77 41,35 302,50 7. Tilskuddssatser for store slakterier Store slakterier, tilskuddssats kommune per dyr Fylke/kommu Kommunenavn Gris Småfe Storfe ne 1 ØSTFOLD 118 AREMARK 36,66 51,58 354, ASKIM 30,42 38,09 134, EIDSBERG 28,68 32,95 193, FREDRIKSTAD 34,38 50,10 280, HALDEN 44,70 51,53 354, HOBØL 0,00 0,00 0, HVALER 52,12 49,29 365, MARKER 39,75 40,25 237, MOSS 0,00 23,77 167, RAKKESTAD 30,61 35,90 227, RYGGE 0,00 21,88 187, RØMSKOG 0,00 31,42 0, RÅDE 0,00 41,48 221, SARPSBORG 30,58 44,02 293, SKIPTVET 30,30 36,46 198, SPYDEBERG 15,90 43,49 112, TRØGSTAD 24,20 27,32 151, VÅLER 0,00 34,78 157,43 2 AKERSHUS 220 ASKER 0,00 0,00 0, AURSKOG-HØLAND 0,00 0,00 0, BÆRUM 0,00 0,00 0, EIDSVOLL 0,00 0,00 0, ENEBAKK 0,00 0,00 0, FET 0,00 0,00 0, FROGN 0,00 0,00 0, GJERDRUM 0,00 0,00 0, HURDAL 0,00 0,00 0, LØRENSKOG 0,00 0,00 0, NANNESTAD 0,00 0,00 0, NES 0,00 0,00 0, NESODDEN 0,00 0,00 160, NITTEDAL 0,00 0,00 0, OPPEGÅRD 0,00 0,00 0, RÆLINGEN 0,00 0,00 0, SKEDSMO 0,00 0,00 0, SKI 0,00 0,00 0, SØRUM 0,00 0,00 0, ULLENSAKER 0,00 0,00 0, VESTBY 0,00 0,00 0, ÅS 0,00 0,00 0,00 3 OSLO 301 OSLO 0,00 0,00 0,00 4 HEDMARK 438 ALVDAL 95,79 57,71 429, EIDSKOG 33,14 41,03 231, ELVERUM 0,00 0,00 0, ENGERDAL 87,65 67,13 503, FOLLDAL 103,62 57,02 296, GRUE 40,38 36,20 281,97

10 17. des. Nr Norsk Lovtidend Store slakterier, tilskuddssats kommune per dyr Fylke/kommu Kommunenavn Gris Småfe Storfe ne 403 HAMAR 0,00 0,00 0, KONGSVINGER 24,71 37,74 141, LØTEN 0,00 0,00 0, NORD-ODAL 0,00 0,00 0, OS 0,00 53,08 443, RENDALEN 88,91 59,25 509, RINGSAKER 0,00 0,00 0, STANGE 0,00 0,00 0, STOR-ELVDAL 59,86 41,36 380, SØR-ODAL 0,00 0,00 0, TOLGA 179,45 55,87 484, TRYSIL 47,97 47,11 352, TYNSET 179,85 49,90 417, VÅLER 25,31 38,86 173, ÅMOT 80,91 28,39 207, ÅSNES 38,80 33,41 215,38 5 OPPLAND 511 DOVRE 88,64 59,45 0, ETNEDAL 59,11 29,30 172, GAUSDAL 15,95 23,45 141, GJØVIK 0,00 0,00 0, GRAN 0,00 0,00 0, JEVNAKER 26,02 30,34 199, LESJA 109,49 63,24 139, LILLEHAMMER 0,00 0,00 0, LOM 63,42 51,30 166, LUNNER 0,00 0,00 0, NORD-AURDAL 64,10 0,00 0, NORD-FRON 48,11 42,21 0, NORDRE LAND 55,95 26,29 154, RINGEBU 34,73 38,68 151, SEL 82,35 53,08 0, SKJÅK 51,42 46,11 191, SØNDRE LAND 26,73 22,36 107, SØR-AURDAL 43,51 26,23 180, SØR-FRON 44,24 35,98 0, VANG 76,09 36,04 290, VESTRE SLIDRE 66,16 32,53 233, VESTRE TOTEN 0,00 0,00 0, VÅGÅ 79,55 58,39 0, ØSTRE TOTEN 0,00 0,00 0, ØYER 17,31 24,25 142, ØYSTRE SLIDRE 66,13 22,73 221,86 6 BUSKERUD 602 DRAMMEN 44,26 26,59 169, FLESBERG 42,36 53,87 259, FLÅ 0,00 19,41 106, GOL 0,00 0,00 0, HEMSEDAL 79,31 0,00 0, HOL 131,23 0,00 0, HOLE 33,99 32,17 152, HURUM 65,77 35,82 150, KONGSBERG 25,84 42,34 255, KRØDSHERAD 57,91 41,36 213, LIER 0,00 0,00 0, MODUM 68,84 44,21 254, NEDRE EIKER 25,21 30,64 165, NES 84,89 0,00 0,00

11 17. des. Nr Norsk Lovtidend Store slakterier, tilskuddssats kommune per dyr Fylke/kommu Kommunenavn Gris Småfe Storfe ne 633 NORE OG UVDAL 76,53 36,85 211, RINGERIKE 34,01 33,94 174, ROLLAG 67,79 45,08 289, RØYKEN 0,00 0,00 0, SIGDAL 68,44 38,10 263, ØVRE EIKER 26,70 33,98 197, ÅL 80,90 0,00 0,00 7 VESTFOLD 719 ANDEBU 0,00 56,95 350, HOF 0,00 43,27 239, HOLMESTRAND 0,00 39,79 288, HORTEN 0,00 61,34 333, LARDAL 0,00 44,24 338, LARVIK 0,00 63,63 412, NØTTERØY 0,00 58,80 378, RE 0,00 42,01 277, SANDE 0,00 46,16 186, SANDEFJORD 0,00 55,75 391, STOKKE 0,00 53,30 356, SVELVIK 0,00 41,90 207, TJØME 0,00 58,47 383, TØNSBERG 0,00 69,43 313,78 8 TELEMARK 814 BAMBLE 25,41 63,90 584, BØ 51,16 65,87 433, DRANGEDAL 63,32 75,76 662, FYRESDAL 0,00 85,70 754, HJARTDAL 0,00 65,00 467, KRAGERØ 58,60 74,74 630, KVITESEID 113,89 73,71 609, NISSEDAL 0,00 89,52 813, NOME 35,57 66,76 493, NOTODDEN 85,40 49,80 342, PORSGRUNN 34,32 76,52 506, SAUHERAD 52,97 60,22 492, SELJORD 96,19 74,13 544, SILJAN 16,84 48,44 365, SKIEN 20,32 85,45 416, TINN 115,52 55,84 460, TOKKE 0,00 73,82 559, VINJE 0,00 68,12 583,55 9 AUST- AGDER 906 ARENDAL 0,00 110,76 752, BIRKENES 0,00 120,86 628, BYGLAND 109,47 85,65 541, BYKLE 0,00 70,02 600, EVJE OG HORNNES 0,00 81,59 468, FROLAND 0,00 105,13 796, GJERSTAD 0,00 81,08 744, GRIMSTAD 80,66 104,54 655, IVELAND 0,00 95,70 548, LILLESAND 84,64 92,52 648, RISØR 54,60 85,66 803, TVEDESTRAND 64,55 94,99 773, VALLE 0,00 82,17 665, VEGÅRSHEI 54,47 114,96 742, ÅMLI 0,00 93,69 654,53

12 17. des. Nr Norsk Lovtidend Store slakterier, tilskuddssats kommune per dyr Fylke/kommu Kommunenavn Gris Småfe Storfe ne 10 VEST- AGDER 1027 AUDNEDAL 0,00 72,18 414, FARSUND 69,10 84,10 320, FLEKKEFJORD 74,14 60,46 200, HÆGEBOSTAD 76,44 78,87 410, KRISTIANSAND 105,08 76,54 590, KVINESDAL 52,91 55,07 216, LINDESNES 86,98 78,08 393, LYNGDAL 68,57 81,13 296, MANDAL 83,98 100,97 403, MARNARDAL 87,96 96,42 460, SIRDAL 44,76 51,25 176, SONGDALEN 124,81 91,50 487, SØGNE 148,09 83,74 517, VENNESLA 105,09 99,84 605, ÅSERAL 0,00 70,75 421,49 11 ROGALAND 1114 BJERKREIM 0,00 0,00 0, BOKN 0,00 0,00 182, EIGERSUND 21,31 29,34 0, FINNØY 36,64 38,19 271, FORSAND 0,00 0,00 0, GJESDAL 0,00 0,00 0, HAUGESUND 0,00 0,00 0, HJELMELAND 48,87 46,80 312, HÅ 0,00 0,00 0, KARMØY 25,91 28,08 173, KLEPP 0,00 0,00 0, KVITSØY 0,00 0,00 0, LUND 39,17 40,43 115, RANDABERG 0,00 0,00 0, RENNESØY 0,00 0,00 0, SANDNES 0,00 0,00 0, SAUDA 24,21 32,82 178, SOKNDAL 51,97 43,56 0, SOLA 0,00 0,00 0, STAVANGER 0,00 0,00 0, STRAND 0,00 0,00 0, SULDAL 0,00 0,00 0, TIME 0,00 0,00 0, TYSVÆR 0,00 0,00 0, UTSIRA 0,00 25,55 281, VINDAFJORD 0,00 0,00 0,00 12 HORDALAN D 1247 ASKØY 0,00 103,04 571, AUSTEVOLL 53,22 58,31 503, AUSTRHEIM 0,00 61,04 483, BERGEN 102,88 88,98 554, BØMLO 32,30 42,78 249, EIDFJORD 0,00 60,63 380, ETNE 0,00 0,00 0, FEDJE 0,00 63,41 0, FITJAR 41,61 65,00 326, FJELL 123,33 90,35 777, FUSA 89,82 87,44 553,05

13 17. des. Nr Norsk Lovtidend Store slakterier, tilskuddssats kommune per dyr Fylke/kommu Kommunenavn Gris Småfe Storfe ne 1234 GRANVIN 82,99 78,29 513, JONDAL 0,00 66,46 453, KVAM 0,00 68,91 532, KVINNHERAD 39,73 47,29 259, LINDÅS 77,26 66,52 460, MASFJORDEN 0,00 62,45 420, MELAND 0,00 72,76 526, MODALEN 0,00 52,50 503, ODDA 27,47 48,84 264, OS 0,00 90,42 488, OSTERØY 85,75 85,89 560, RADØY 78,44 74,73 528, SAMNANGER 0,00 107,22 715, STORD 38,84 60,30 302, SUND 0,00 92,87 647, SVEIO 0,00 0,00 0, TYSNES 0,00 66,57 403, ULLENSVANG 53,66 59,33 419, ULVIK 0,00 70,93 593, VAKSDAL 139,14 84,03 641, VOSS 94,09 82,03 609, ØYGARDEN 162,74 101,23 744,64 14 SOGN OG FJORDANE 1428 ASKVOLL 15,71 35,02 149, AURLAND 90,24 51,12 376, BALESTRAND 0,00 45,55 266, BREMANGER 0,00 42,97 275, EID 20,39 34,63 174, FJALER 0,00 0,00 0, FLORA 16,54 30,99 163, FØRDE 0,00 0,00 0, GAULAR 0,00 0,00 0, GLOPPEN 21,62 28,37 143, GULEN 79,20 52,14 339, HORNINDAL 0,00 0,00 0, HYLLESTAD 30,03 44,89 200, HØYANGER 28,58 35,97 178, JØLSTER 0,00 0,00 0, LEIKANGER 61,82 53,89 476, LUSTER 62,15 50,49 410, LÆRDAL 65,72 40,74 297, NAUSTDAL 0,00 0,00 0, SELJE 0,00 47,64 330, SOGNDAL 53,36 41,20 320, SOLUND 0,00 47,13 411, STRYN 0,00 0,00 0, VIK 0,00 58,23 407, VÅGSØY 0,00 45,81 336, ÅRDAL 0,00 49,80 0,00 15 MØRE OG ROMSDAL 1547 AUKRA 102,36 81,06 659, AURE 0,00 56,99 455, AVERØY 149,05 83,75 750, EIDE 0,00 76,67 621, FRÆNA 98,20 78,69 621, GISKE 68,45 66,50 478, GJEMNES 104,72 65,45 585,97

14 17. des. Nr Norsk Lovtidend Store slakterier, tilskuddssats kommune per dyr Fylke/kommu Kommunenavn Gris Småfe Storfe ne 1571 HALSA 0,00 49,44 403, HARAM 0,00 70,83 549, HAREID 0,00 47,64 268, HERØY 0,00 42,78 352, KRISTIANSUND 0,00 76,69 576, MIDSUND 0,00 68,63 647, MOLDE 85,27 71,54 584, NESSET 0,00 73,29 589, NORDDAL 119,47 89,97 597, RAUMA 90,64 71,75 443, RINDAL 110,88 29,00 237, SANDE 47,88 40,96 343, SANDØY 0,00 0,00 681, SKODJE 0,00 64,43 447, SMØLA 0,00 77,15 698, STORDAL 0,00 50,21 350, STRANDA 38,61 33,00 241, SULA 0,00 0,00 398, SUNNDAL 128,53 55,32 471, SURNADAL 115,43 38,06 299, SYKKYLVEN 49,64 44,48 350, TINGVOLL 129,51 63,64 560, ULSTEIN 54,02 49,76 338, VANYLVEN 48,51 48,88 338, VESTNES 71,84 60,76 477, VOLDA 23,26 32,03 213, ØRSKOG 0,00 57,80 418, ØRSTA 28,56 39,95 222, ÅLESUND 0,00 0,00 399,65 16 SØR- TRØNDELAG 1622 AGDENES 87,36 26,23 210, BJUGN 60,78 47,87 436, FRØYA 0,00 61,65 539, HEMNE 115,95 41,79 281, HITRA 0,00 60,42 516, HOLTÅLEN 0,00 34,04 277, KLÆBU 0,00 0,00 0, MALVIK 42,47 0,00 0, MELDAL 0,00 14,93 142, MELHUS 88,93 0,00 0, MIDTRE GAULDAL 74,91 0,00 0, OPPDAL 97,63 31,93 244, ORKDAL 72,72 0,00 0, OSEN 0,00 57,61 562, RENNEBU 91,39 21,54 168, RISSA 45,29 36,51 260, ROAN 0,00 65,63 613, RØROS 133,61 0,00 383, SELBU 52,83 0,00 0, SKAUN 70,10 0,00 0, SNILLFJORD 108,43 35,84 237, TRONDHEIM 54,51 0,00 0, TYDAL 118,30 40,71 267, ØRLAND 61,18 42,82 345, ÅFJORD 48,99 51,27 420,55 17 NORD- TRØNDELAG 1749 FLATANGER 0,00 55,66 510,63

15 17. des. Nr Norsk Lovtidend Store slakterier, tilskuddssats kommune per dyr Fylke/kommu Kommunenavn Gris Småfe Storfe ne 1748 FOSNES 51,71 80,34 690, FROSTA 27,43 36,07 118, GRONG 35,91 58,11 530, HØYLANDET 47,17 71,71 621, INDERØY 0,00 33,38 225, LEKA 0,00 117,66 974, LEKSVIK 0,00 46,79 326, LEVANGER 0,00 29,29 143, LIERNE 96,31 77,48 703, MERÅKER 0,00 28,03 146, NAMDALSEID 0,00 50,00 409, NAMSOS 42,62 59,25 507, NAMSSKOGAN 0,00 54,33 508, NÆRØY 88,96 98,89 876, OVERHALLA 40,09 63,11 583, RØYRVIK 0,00 75,89 653, SNÅSA 20,69 54,60 474, STEINKJER 0,00 44,54 272, STJØRDAL 31,03 0,00 0, VERDAL 0,00 28,68 198, VERRAN 0,00 55,14 411, VIKNA 0,00 101,49 902,06 18 NORDLAND 1820 ALSTAHAUG 36,55 30,14 235, ANDØY 134,97 92,22 843, BALLANGEN 106,65 55,20 464, BEIARN 107,57 82,09 682, BINDAL 78,22 93,83 829, BODØ 166,56 94,83 787, BRØNNØY 103,69 70,17 622, BØ 0,00 79,90 713, DØNNA 53,21 43,53 334, EVENES 0,00 42,08 317, FAUSKE 93,52 75,11 611, FLAKSTAD 0,00 0,00 0, GILDESKÅL 156,95 112,10 928, GRANE 38,11 35,94 271, HADSEL 58,71 46,40 382, HAMARØY 0,00 83,69 711, HATTFJELLDAL 53,17 23,71 215, HEMNES 0,00 0,00 0, HERØY 0,00 45,04 349, LEIRFJORD 25,67 31,29 196, LURØY 58,43 47,73 371, LØDINGEN 0,00 60,85 510, MELØY 169,92 118, , MOSKENES 0,00 0,00 0, NARVIK 92,58 56,70 318, NESNA 36,39 31,42 272, RANA 0,00 0,00 0, RØDØY 65,84 64,13 577, RØST 0,00 49,24 0, SALTDAL 80,88 68,38 537, SORTLAND 100,28 64,11 536, STEIGEN 149,64 110,65 957, SØMNA 107,99 82,95 676, SØRFOLD 0,00 81,95 694, TJELDSUND 0,00 53,34 460,89

16 17. des. Nr Norsk Lovtidend Store slakterier, tilskuddssats kommune per dyr Fylke/kommu Kommunenavn Gris Småfe Storfe ne 1835 TRÆNA 0,00 42,36 0, TYSFJORD 0,00 94,08 703, VEFSN 19,33 20,99 116, VEGA 74,30 56,70 491, VESTVÅGØY 0,00 0,00 0, VEVELSTAD 64,96 47,67 441, VÆRØY 0,00 0,00 0, VÅGAN 0,00 27,22 185, ØKSNES 0,00 78,43 627,87 19 TROMS 1933 BALSFJORD 0,00 0,00 0, BARDU 0,00 0,00 0, BERG 0,00 0,00 0, DYRØY 0,00 18,35 109, GRATANGEN 0,00 28,92 181, HARSTAD 86,45 61,47 511, IBESTAD 0,00 39,10 270, KARLSØY 0,00 63,85 551, KVÆFJORD 82,17 64,57 543, KVÆNANGEN 139,28 89,26 831, KÅFJORD 75,07 64,40 513, LAVANGEN 82,87 29,89 170, LENVIK 0,00 0,00 0, LYNGEN 64,95 41,61 312, MÅLSELV 0,00 0,00 0, NORDREISA 0,00 75,29 666, SALANGEN 0,00 24,28 161, SKJERVØY 0,00 77,28 646, SKÅNLAND 0,00 54,43 406, STORFJORD 0,00 28,50 224, SØRREISA 0,00 0,00 0, TORSKEN 0,00 40,53 0, TRANØY 0,00 25,56 102, TROMSØ 53,81 46,04 375,30 20 FINNMARK 2012 ALTA 0,00 84,22 729, BERLEVÅG 0,00 106,07 0, BÅTSFJORD 0,00 0,00 0, GAMVIK 0,00 96,17 0, HAMMERFEST 0,00 64,83 0, HASVIK 0,00 0,00 0, KARASJOK 0,00 0,00 0, KAUTOKEINO 0,00 53,57 413, KVALSUND 0,00 62,43 0, LEBESBY 0,00 99,53 946, LOPPA 0,00 0,00 0, MÅSØY 0,00 0,00 0, NESSEBY 0,00 65,17 564, NORDKAPP 0,00 0,00 0, PORSANGER 0,00 24,55 185, SØR-VARANGER 0,00 109,64 955, TANA 89,96 63,40 529, VADSØ 0,00 84,20 711, VARDØ 0,00 106,94 0,00

17 17. des. Nr Norsk Lovtidend 8. Rapportering, søknad og tildeling Slakteriene søker Landbruksdirektoratet om frakttilskudd for antall dyr som er slaktet per måned. Frist for å søke om frakttilskudd er den 15. i påfølgende måned. Utbetaling skjer fra Landbruksdirektoratet i henhold til innvilget mengde. 9. Klage Vedtak fattet i medhold av denne forskriften kan påklages til Landbruks- og matdepartementet etter lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker kapittel VI. 10. Ikraftttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Samtidig oppheves forskrift 18. desember 2014 nr om tilskudd for frakt av slaktedyr. 17. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot Heimel: Fastsett av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 17. desember 2015 med heimel i lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) 71 og 74. Kunngjort 29. desember 2015 kl I I forskrift 15. januar 2003 nr. 123 om fastsetjing og endring av fostringstilskot blir desse endringane gjorde: 5 Inntekta til barnet skal lyde: Der barnet sjølv har ei årleg inntekt på meir enn 30 gonger auka tilskotsforskot per månad etter forskotteringslova, skal meirinntekta til barnet reknast inn i den proporsjonale fordelinga av underhaldskostnadene. Når barnet er sjølvforsørgt, skal tilskot ikkje fastsetjast. Eit barn skal reknast for sjølvforsørgt når det har ei årleg inntekt på minst 100 gonger auka tilskotsforskott per månad. 6 Tilskotsevne andre stykket skal lyde: Fastsette midla til skatt tek omsyn til skatt på allmenn inntekt før frådrag for gjeldsrenter o.a. og trygdeavgift. Som allmenn inntekt reknast i denne samanhengen den inntekta som er fastsett etter denne forskrifta 4. Frådraga er minstefrådrag og personfrådrag. Minstefrådraget skal reknast ut frå satsane for pensjonsinntekt. Skattebelastninga i tilskotsevnevurderinga skal setjast til 25 prosent, gjennomsnittet av trinnskatten trinn 1 og 2 skal setjast til 1,07 prosent og trygdeavgifta til 8,2 prosent. Vedlegg. Grunnlagstal for utrekning av fostringstilskot skal lyde: Vedlegg. Grunnlagstal for utrekning av fostringstilskot Grunnlagstala her blir endra kvart år. Underhaldskostnaden etter 3 (kroner per månad) Underhaldskostnaden som skal fordelast mellom foreldra, utgjer kostnader minus barnetrygd. Barnetrygda kjem ikkje til frådrag for barn over 18 år. Forbruksutgifter og buutgifter Alderen til barnet 0 5 år 6 10 år år 15 år og meir Forbruksutgifter Buutgifter Utgifter til barnetilsyn når tilskotsmottakaren mottek stønad til barnetilsyn frå folketrygda 64 prosent stønad Heiltidsbarnehage 524 Deltid, park 210 Utgifter til skolefritidsordning når tilskotsmottakaren mottek stønad til barnetilsyn frå folketrygda 64 prosent stønad 64 prosent stønad SFO inntil 20 timar per veke 501 SFO inntil 10 timar per veke 308

18 17. des. Nr Norsk Lovtidend Frådrag Barnetrygd Tilskotsevne etter 6 (kroner per månad) Midlar til eige underhald og buutgifter Einslege Gifte/sambuande Midlar til eige underhald Buutgifter Midlar til underhald av eigne barn i eigen husstand Barnet har ein bustad Barnet har delt bustad Skattebelastninga i tilskotsevnevurderinga skal setjast til 25 prosent, gjennomsnittet av trinnskatten trinn 1 og 2 skal setjast til 1,07 prosent og trygdeavgifta til 8,2 prosent. Minstefrådraget og personfrådraget skal reknast inn. Samværsfrådrag etter 9 (kroner per månad) Alderen til barnet 0 5 år 6 10 år år 15 år og meir Ikkje samvær/samvær mindre enn samværsklasse 1 Samværsklasse 1 (2 3 netter eller 2 eller fleire dagar per månad) Samværsklasse 2 (4 8 netter per månad) Samværsklasse 3 (9 13 netter per månad) Samværsklasse 4 (14 15 netter per månad) Endringane gjeld frå 1. januar II 17. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om utvidet fartsområde for lasteskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister (NIS) Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 17. desember 2015 med hjemmel i lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister 4 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 27. mars 2015 nr Kunngjort 29. desember 2015 kl I I forskrift 11. august 1989 nr. 802 om utvidet fartsområde for lasteskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister (NIS) gjøres følgende endringer: Kapittel II skal lyde: Kapittel II. Utvidet fartsområde for lasteskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister Nåværende 3 oppheves. Ny 3 skal lyde: 3. Utvidelse av fartsområde for lasteskip Lasteskip der en vesentlig del av skipets virksomhet skjer utenfor norske farvann, tillates å føre last mellom norske havner når dette skjer a) som del av en regulær rute mellom norsk og utenlandsk havn; eller b) som frakt av petroleum 1 i bulk fra innretning på norsk kontinentalsokkel; eller c) leilighetsvis i inntil 3 måneder. Sjøfartsdirektoratet fører kontroll med at betingelsene etterleves. 1 Jf. petroleumsloven 1 6 a).

19 18. des. Nr Norsk Lovtidend 4 overskrift og første ledd skal lyde: 4. Utvidelse av fartsområdet for spesielle lasteskip Utover den utvidelse av fartsområde som følger av 3, tillates lasteskip som er bygget eller utrustet for å transportere spesielle typer last, å føre slik last mellom norske havner, når skipet er på vei til eller fra utenlandsk havn og frakten ikke er ledd i et fast ruteopplegg. Skipsfører må være norsk statsborger eller statsborger fra land som omfattes av EØS-avtalen. Det er et vilkår at slik transport fører til en rasjonell utnyttelse av den tonnasje som er tilgjengelig, og ikke medfører uønskede konsekvenser for skip registrert i det ordinære skipsregisteret. 5 overskrift og første ledd første punktum skal lyde: 5. Liste over spesielle lasteskip som kan føre last mellom norske havner Sjøfartsdirektoratet skal føre en liste over spesielle lasteskip som kan føre last mellom norske havner i medhold av 4. Nytt 6 tredje ledd skal lyde: Sjøfartsdirektoratet fastsetter nærmere retningslinjer for fremgangsmåten ved oppføring på listen. Kapittel III skal lyde: Kapittel III. Straff og ikrafttredelse 7 første ledd skal lyde: Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelsene i denne forskrift straffes med bøter i medhold av lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister 11, såfremt strengere straff ikke kommer til anvendelse i medhold av annen lovbestemmelse. 8 oppheves. Nåværende 9 blir ny 8. Forskriften trer i kraft 1. januar II 17. des. Nr Forskrift om oppheving av forskrift til gjennomføring av forskrift om utvidet fartsområde for lasteskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 17. desember 2015 med hjemmel i lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister 4 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 27. mars 2015 nr Kunngjort 29. desember 2015 kl I Forskrift 16. august 1989 nr. 818 til gjennomføring av forskrift om utvidet fartsområde for lasteskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister oppheves fra 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) 4 3. Kunngjort 29. desember 2015 kl I I forskrift 29. oktober 2015 nr om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten gjøres følgende endringer: 11 første ledd, 2. Somatiske tjenester a) Hjerte og kar skal lyde: Tjeneste Diagnosekode Hjerteutredning hos spesialist inkludert arbeids-ekg Hjerteutredning hos spesialist inkludert ultralyd hjerte Hjerteutredning hos spesialist inkludert arbeids-ekg og ultralyd Prosedyre FPFE50 Arbeids-EKG SXF0HK Fullstendig ekkokardiografi SXF0LK Transøsofageal ekkokardiografi SXF0GK Enkel ekkokardiografi FPFE50 Arbeids-EKG SXF0HK Fullstendig ekkokardiografi

20 18. des. Nr Norsk Lovtidend Tjeneste Hjerteutredning hos spesialist (inkludert andre undersøkelser enn arbeids-ekg og ultralyd hjerte som er indisert) Ultralyd halskar Diagnosekode Prosedyre SXF0LK Transøsofageal ekkokardiografi SXF0GK Enkel ekkokardiografi SPH0AK Ultralyd av halskar 11 første ledd, 2. Somatiske tjenester e) Fordøyelsesmedisin skal lyde: Tjeneste Diagnosekode Prosedyre Mage-tarm-undersøkelser Gastroskopi JUD 02 Gastroskopi JUD 05 Gastroskopi med biopsi Mage-tarm-undersøkelser Koloskopi JUF 32 Koloskopi JUF 35 Koloskopi med biopsi Mage-tarm undersøkelser Sigmoidoskop JUF 42 Fleksibel sigmoidoskopi JUF 45 Fleksibel sigmoidoskopi Mage-tarm-undersøkelser Rektoskopi med biopsi JUG 02 Rektoskopi JUG 05 Rektoskopi med biopsi 11 første ledd, 2. Somatiske tjenester f) Urologi skal lyde: Tjeneste Diagnosekode Prosedyre Godartet forstørret prostata N40 Benign prostata-obstruksjon KED 22 Transurethral reseksjon av prostata Trang forhud, voksne >15 år Cystoskopi KGH 10 Operasjon for fimose KUC 02 Cystoskopi KUC 05 Cystoskopi med biopsi KUC 12 Retrograd endoskopi av kutan cystoenterostomi KUC 15 Retrograd endoskopi av kutan cystoenterostomi med biopsi KUC 22 Urethroneocystoskopi KUC 25 Urethroneocystoskopi med biopsi Endringene gjelder fra 1. januar II 18. des. Nr Forskrift om endring i lospliktforskriften vedlegg 3 Hjemmel: Fastsatt av Kystverket 18. desember 2015 med hjemmel i forskrift 17. desember 2014 nr om losplikt og bruk av farledsbevis (lospliktforskriften) 16 femte ledd jf. lov 15. august 2014 nr. 61 om losordningen 11 fjerde ledd. Kunngjort 29. desember 2015 kl I I forskrift 17. desember 2014 nr om losplikt og bruk av farledsbevis (lospliktforskriften) gjøres følgende endring: Vedlegg 3 skal lyde: Vedlegg 3. Lokale begrensninger for bruk av farledsbevis Begrensningene i kolonne 1 gjelder farledsbevis klasse 2 og 3 og kadettfarledsbevis. Dersom det ikke er angitt egen begrensning for natt gjelder samme begrensning som på dag. Begrensningene i kolonne 2 gjelder farledsbevis klasse 1 og tar utgangspunkt i de lokale begrensningene i lostjenesten for når et losoppdrag skal regnes som uvanlig. Dersom det ikke er angitt begrensninger i kolonne 2 er det ikke etablert differensierte grenser og begrensningen i kolonne 1 gjelder. Definisjon på natt i denne sammenhengen tilsvarer nattseilas som definert i forskriften 2.

21 18. des. Nr Norsk Lovtidend Sted/farled Kolonne 1 Begrensning farledsbevis klasse 2 og 3 og kadettfarledsbevis Tresten-Sekken til Halden (1001), og Tresten-Løperen til Denofa (1002 og 2007). Sponvikskansen-Halden (1001) Løperen-Fredrikstad (1002) Kolonne 2 Begrensning farledsbevis klasse 1 Dag Natt Dag Natt Oslofjorden Ingen FB-seilas for slep * med lengde 75 m, bredde 20 m eller dypgang 5 m eller mer. Max LOA 105 m Max LOA 130 m Max LOA 125 m Max LOA 125 m Max LOA 150 m Kjøkøysundet (2004) Max LOA 70 m Max LOA 100 m Vesterelva (2005) Max LOA 70 m Max LOA 100 m Fredrikstad Sarpsborg Max LOA 105 m Max LOA 125 m (2015) Alvim/Hafslund Melløs Ingen FB-seilas Sandvika (2018) Max LOA 70 m Max LOA 105 m Drammensfjorden (1010) Max LOA 125 m Max LOA 150 m Skagerrak Tønsberg (1012) Max LOA 105 m Max LOA 125 m Bonden Sandefjord (1015) Max LOA 125 m Max LOA 150 m Langesundet (2043) Langesundsbukta Dypingen Porsgrunn (1023) Linnarenna (2044) Porsgrunn Gråtenløpet (2058) Gjennomseiling: Ingen FB-seilas Anløp: Max LOA 125 m Max LOA 125 m Ingen FB-seilas Max LOA 90 m Gjennomseiling: Ingen FB-seilas Anløp: Max LOA 150 m Max LOA 150 m Max LOA 110 m Gråtenløpet Skien Max LOA 85 m Max LOA 85 m Jomfrulandsrevet Kragerø (1025), via Stanggapet Max LOA 90 m Max dypg. 7 m Max LOA 125 m Max dypg. 7 m Jomfrulandsrevet Kragerø (1025), via Rødskjærgapet (2064) Max LOA 90 m Max dypg. 9 m Ingen FB-seilas Max LOA 125 m Max dypg. 9 m Jomfrulandsgapet (2051) Langøytangen Kragerø (2052) Gumøysund Kragerø (2053) Ingen FB-seilas Ingen FB-seilas Ingen FB-seilas Kjøpmannsfjorden (2054) Ingen FB-seilas Hellefjorden (2055) Ingen FB-seilas Max LOA 115 m Max LOA 95 m ved større dypg. enn 5m. Åtangen (2060) Max LOA 90 m Max LOA 125 m Snekkevik (2061) Max LOA 90 m Max LOA 125 m Litangen (2062) Max LOA 90 m Max LOA 125 m Grønnholmgapet (2065) Ingen FB-seilas Grønnholmgapet Søndeled Ingen FB-seilas (2071) Kranfjorden (2073) Ingen FB-seilas Taraldskjær Risør (2072) Ingen FB-seilas Stangholmgapet Max LOA 125 m Max LOA 150 m Risør(2070) Østergapet Lyngørleia Ingen FB-seilas Bonden (2074) Sildeskjær Gåsholmen Ingen FB-seilas (2075) Gjennom Lyngør (2076) Ingen FB-seilas Kjeholmsgapet (2077) Ingen FB-seilas Tvedestrandsfjorden Ingen FB-seilas (2080) Lyngør Arendal, strekning Max LOA 125 m Max LOA 150 m Bonden Eydehavn (1030) Lyngør Arendal, Max LOA 125 m Max LOA 150 m strekningen Eydehavn Arendal (1030) Galtesund (1031) Max LOA 125 m Max LOA 150 m Spærholmen Hesnesbregen (2084) Ingen FB-seilas Ingen FB-seilas

22 18. des. Nr Norsk Lovtidend Sted/farled Kolonne 1 Begrensning farledsbevis klasse 2 og 3 og kadettfarledsbevis Kolonne 2 Begrensning farledsbevis klasse 1 Dag Natt Dag Natt Merdø Leiholmsund Ingen FB-seilas (2085) Gamlegapet (2083) Ingen FB-seilas Rivingdypet Grimstad Max LOA 105 m Max LOA 125 m Vikkilen (2086) Øst og syd av Homborsund Ingen FB-seilas (2089) Homborsundleia (2090) Ingen FB-seilas Innseiling til Lillesand Max LOA 125 m Max LOA 150 m (2091) Saltholmen Kristiansand Ingen FB-seilas via Randesund (2092) Kårehausen Ytrehausen Ingen FB-seilas (2094) Vestergapet Byfjorden Max LOA 125 m Max LOA 125 m (1033) Høllen (2096) Max LOA 105 m Max LOA 95 m Max LOA 125 m Max LOA 95 m Færøsund (2097) Ingen FB-seilas Mannefjorden (1034) Max LOA 125 m Max LOA 125 m Indre led Lindesnes Ingen FB-seilas Vestergapet (2095) Våre Øst av Langeboene (2099) Ingen FB-seilas, jf. begrensninger for farledene 2095 og 2100 Lundegaardsleia (2100) Ingen FB-seilas Rosfjorden (2101) Max LOA 125 m Max LOA 150 m Reiarsleia (2102) Ingen FB-seilas Farsund (1035) Max LOA 105 m Max LOA 125 m Stolsfjorden Flekkefjord Max LOA 105 m Max LOA 100 m Max LOA 125 m Max LOA 100 m (1040) Fedafjorden Kvinesdal Max LOA 125 m Max LOA 150 m (2103) Melkeholmsundet (2106) Ingen FB-seilas Jøssingfjord (2107) Max LOA 105 m Max LOA 125 m Rekefjord (2108) Max LOA 90 m Max LOA 105 m Svåholmsundet (2109) Ingen FB-seilas Egersund (1041) Max LOA 105 m Max LOA 125 m Nordresundet med Max LOA 90 m Max LOA 100 m Maurholmen (2110) Hellvik (2111) Max LOA 85 m Max LOA 90 m Sirevåg (2112) Max LOA 90 m Max LOA 110 m Max LOA 100 m Rogaland Karmsundet nord for Max LOA 125 m Max LOA 150 m Høgevarde (1501) Saudafjorden (1047) Max LOA 125 m Max LOA 150 m Vestlandet Storebø (2228, 2231 og 2025 fra Grøningen/Drøna til Hundvåkoksen,) Max LOA 105 m Max LOA 125 m Max LOA 110 m Eide (2234) Max LOA 90 m Max LOA 125 m Max LOA 100 m Tjuasundet, strekningen Max LOA 105 m Max LOA 125 m Tjuasundet Eikefet (2263) Kobbeleia (2241) Max LOA 105 m Max LOA 125 m Vatlestraumen (1506) Max LOA 125 m Max LOA 150 m Gudvangen (2304) Max LOA 90 m Max LOA 125 m Skatestraumen (1521) Max LOA 125 m Max LOA 150 m Måløysundet (1523) Max LOA 125 m Max LOA 150 m Florø (1518) Max LOA 125 m Max LOA 150 m Møre og Trøndelag Flåværsleden (Røyrasundet) (1532) Max LOA 100 m Flåværsleden (inn fra vest) (1532)) Grandevika Asenleia Buholmsråsa (1546) Folla Nærøysundet Madsøgalten (1551) Leikuleia Stokksundet (2544) Leden syd om Sønstskjæret/Nord om Max LOA 125 m Max LOA 110 m Max LOA 125 m Max LOA 90 m Max LOA 90 m

23 18. des. Nr Norsk Lovtidend Sted/farled Kolonne 1 Begrensning farledsbevis klasse 2 og 3 og kadettfarledsbevis Kolonne 2 Begrensning farledsbevis klasse 1 Dag Natt Dag Natt Medfjordbåen inn til havner som Hersfjord Nordland Leirfjorden Vefsnsundet Max LOA 125 m Max LOA 150 m (1161) Raftsundet (1184) Max LOA 105 m Max LOA 125 m Tjeldsundet (1578) Max LOA 105 m Max LOA 150 m Værøy Max LOA 120 m Træna Max LOA 95 m Osan Max LOA 140 m Moskenes Max LOA 110 m Hopen Max LOA 100 m Melbo Max LOA 100 m Myre Max LOA 100 m Andenes Max LOA 75 m Steinesjøen Max LOA 120 m Ballstad Max LOA 80 m Troms og Finnmark Tanafjorden til/fra Leirpollen * (1213) Husøya (2877) Sommerøya (2873) Senjahopen (2864) Max LOA 127 m ** Max dypg. 6,8 m for seilas inn Max dypg. 7,2 m for seilas ut Max LOA 100 m Max LOA 110 m Max LOA 135 m * Dersom fartøyet skyver eller sleper en eller flere gjenstander, der gjenstanden eller gjenstandene har en total lengde/bredde/dypgående lik eller mer enn en av de oppgitte. ** Særlige begrensninger Tanafjorden til/fra Leirpollen: 1. Det må avlegges farledsbevisprøve inn og ut av Leirpollen (representativ prøve gjelder ikke). 2. Ved seilas inn og ut av Leirpollen skal ankrene være usikret og bemannet slik at de om nødvendig kan droppes umiddelbart. 3. Farledsbeviset gjelder ikke for seilas inn og ut av Leirpollen om vindens styrke er over 20 meter/sekund. 4. Ved dypgående større enn 5,5 meter må seilas inn til Leirpollen kun skje fra 1 time før høyvann til 1 time etter høyvann. 5. Ved dypgående er større 5,5 må seilas ut av Leirpollen kun skje fra 2 timer før høyvann til høyvann. II Forskriften gjelder fra 1. januar 2016 kl og gjelder for fartøy som påbegynner seilas i lospliktig område etter dette tidspunkt. Innehaver av farledsbevis som ved ikrafttredelsen av denne forskriften har rett til å seile i en farled hvor forskriften innfører lokale begrensninger, eller eksisterende lokale begrensning strammes inn ved denne forskriften, beholder sine rettigheter inntil farledsbeviset må fornyes neste gang. Ved fornying vil kravene i forskrift 17. desember 2014 nr om losplikt og bruk av farledsbevis 19 gjelde. 18. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om uføretrygd fra folketrygden Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) fjerde og sjette ledd, jf femte og sjette ledd. Kunngjort 29. desember 2015 kl I I forskrift 5. desember 2014 nr om uføretrygd fra folketrygden gjøres følgende endringer: 3 2 nytt andre ledd skal lyde: For en uføretrygdet som har rett til barnetillegg skal den samme inntekten heller ikke føre til reduksjon av barnetillegget. Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd. 3 3 skal lyde: 3 3. Tidspunkt for når uføretrygd, barnetillegg og gjenlevendetillegg skal reduseres på grunn av inntekten og fordeling av reduksjon gjennom kalenderåret Det er inntekt for hele kalenderåret som legges til grunn ved reduksjon i uføretrygd og barnetillegg. En uføretrygdet som informerer Arbeids- og velferdsetaten om forventet inntekt for kalenderåret før året starter, får en jevn reduksjon i uføretrygden hele kalenderåret. Dersom den uføretrygdede informerer Arbeids- og velferdsetaten om en

24 18. des. Nr Norsk Lovtidend inntektsendring i løpet av kalenderåret, skal reduksjonen fordeles på gjenværende del av året. Endringer i uføretrygden foretas fra måneden etter at den uføretrygdede gir slik informasjon. Når Arbeids- og velferdsetaten mottar opplysninger fra A-ordningen om at den uføretrygdede har tjent over inntektsgrensen eller forventet inntekt, kan uføretrygden reduseres. Endringen foretas fra måneden etter at Arbeids- og velferdsetaten mottar opplysninger om slike overskridelser fra A-ordningen. Bestemmelsene i første og andre ledd gjelder tilsvarende for fastsettelse av tidspunkt og fordeling av reduksjon på barnetillegget. Ved barnetillegg til felles barn gjelder første punktum likt for begge foreldre. Reduksjon av uføretrygd og gjenlevendetillegg baserer seg på pensjonsgivende inntekt som framgår av folketrygdloven 3 15, jf. folketrygdloven Behovsprøving av barnetillegg baserer seg på inntekt som framgår av folketrygdloven I inngangsår eller opphørsår for uføretrygd skal det tas utgangspunkt i perioden for rett til uføretrygd og inntekten i samme periode. Dersom perioden for barnetillegg avviker fra perioden for uføretrygd, skal det for barnetillegget tas utgangspunkt i en forholdsmessig andel av inntekten i perioden for uføretrygd. 4 1 skal lyde: 4 1. Etteroppgjør Dersom den uføretrygdede har fått utbetalt for lite eller for mye etter folketrygdloven kapittel 12 eller forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd 7, skal Arbeids- og velferdsetaten foreta etteroppgjør, jf. folketrygdloven fjerde ledd andre punktum. Etteroppgjøret foretas uten hensyn til hva som er årsaken til at den uføretrygdede har fått utbetalt for lite eller for mye. Når etteroppgjøret gjelder flere ytelser jf. første ledd, skal for mye eller for lite utbetalt uføretrygd beregnes først, deretter gjenlevendetillegg og så barnetillegg. For mye eller for lite utbetalt i den enkelte ytelse, fastsatt etter tredje til sjette ledd, summeres mot hverandre før det vurderes om etteroppgjør foretas. Etteroppgjøret foretas etter at ligningen for kalenderåret foreligger. Tilbakekreving av for mye utbetalt uføretrygd kan unnlates for person som ikke har hatt inntekt eller som har hatt inntekt under inntektsgrensen (se folketrygdloven første ledd) i begynnelsen av året og deretter begynner i arbeid med en årlig arbeidsinntekt som overstiger 80 prosent av inntekt før uførhet, se folketrygdloven tredje ledd. Det er et vilkår at dette anses som et enkeltstående arbeidsforsøk og ikke gjentas år etter år. Har den uføretrygdede fått for mye utbetalt barnetillegg, skal dette ikke kreves tilbake dersom ett barn dør samme år etteroppgjøret gjelder for eller før etteroppgjøret er gjennomført det påfølgende år. For mye utbetalt barnetillegg legges i slike tilfeller heller ikke til grunn ved summering av for mye eller for lite utbetalte ytelser, se andre ledd andre punktum. Dersom den uføretrygdede døde i samme år som etteroppgjøret gjelder for, skal det ikke gjennomføres etteroppgjør. Dersom dødsfallet er senere enn det året etteroppgjøret gjelder for, skal tilbakekreving unnlates, mens etterbetaling gjennomføres etter de vanlige reglene. Etteroppgjør skal unnlates hvis for lite utbetalt er mindre enn 25 prosent av rettsgebyret, jf. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr. Etteroppgjøret skal også unnlates hvis for mye utbetalt er mindre enn ett rettsgebyr. Den uføretrygdede skal få melding om resultatet av etteroppgjøret og få en frist til å gi uttalelse. Melding om vedtak om etteroppgjør kan unnlates når vedkommende ikke melder fra om endrede forhold eller ikke har andre innsigelser til varselet om etteroppgjøret. Etteroppgjør utsettes ikke som følge av klage over ligningen. Hvis etteroppgjøret innbefatter barnetillegg for felles barn, gjelder første punktum likt for begge foreldre. 4 2 første ledd første punktum skal lyde: For mye utbetalt ytelse etter 4 1 første ledd kan avregnes i (framtidig) uføretrygd, etterlattepensjon og overgangsstønad etter folketrygdloven kapitlene 15, 16 og 17, ektefelletillegg og barnetillegg som kan reduseres etter folketrygdloven 3 26 og 12 16, alderspensjon etter kapitlene 19 og 20, AFP i offentlig sektor, krigspensjon og pensjon etter yrkesskadetrygdloven. 4 2 første ledd siste punktum oppheves. 4 2 andre ledd andre og tredje punktum skal lyde: Ved uføretrygd og gjenlevendetillegg skal det avregnede beløpet beregnes før inntektsreduksjon etter folketrygdloven Den uføretrygdede har rett til å betale tilbake for mye utbetalt i sin helhet eller med høyere sats enn det som er fastsatt etter første og annet punktum. 4 2 andre ledd siste punktum oppheves. 4 2 tredje ledd skal lyde: Dersom det ikke er en ytelse som nevnt i første ledd å avregne i, kan for mye utbetalt ytelse etter 4 1 første ledd inndrives av Arbeids- og velferdsetaten etter reglene i bidragsinnkrevingsloven.

25 18. des. Nr Norsk Lovtidend 5 2 skal lyde: 5 2. Type barnetillegg En uføretrygdet mottar ett barnetillegg dersom vedkommende har rett til barnetillegg for enten felles- eller særkullsbarn. Dersom den uføretrygdede har rett til barnetillegg for både felles- og særkullsbarn, er det to barnetillegg. Med fellesbarn menes et barn som bor sammen med begge sine foreldre. Med særkullsbarn menes et barn som bor sammen med én av sine foreldre. Nåværende 5 4 blir 5 3. Endringene trer i kraft 1. januar II 18. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda og i enkelte andre forskrifter Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 20. juni 2014 nr. 42 om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) 7, lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 8 1, 8 2 og 11 2, lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 8, 21 og 25, lov 21. desember 2005 nr. 126 om kosmetikk og kroppspleieprodukt m.m. (kosmetikklova) 14, lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven) 6 og 16, jf. forskrift 20. desember 2002 nr om Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda 19, lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) 3, 48a, 51, 52, 69 og 70, lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) 3 5 og 4 1, lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet 10 18, jf. forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 68, lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 3 8, 4 3, 4 7, 4 10 og 7 11, jf. forskrift 17. juni 2005 nr. 610 om smittevern i helse- og omsorgstjenesten 4 1, lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) 2, 6, 10, 14 og 16, lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) 1 14, lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd 12, jf. forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd (abortforskriften) 23 og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningen (forvaltningsloven) 28. Kunngjort 29. desember 2015 kl I I forskrift 1. desember 2000 nr om medisinsk laboratorie- og røntgenvirksomhet gjøres følgende endring: 6 første ledd skal lyde: Helsedirektoratet godkjenner etablering av medisinsk laboratorium og røntgeninstitutt og endringer i virksomheten som nevnt i annet ledd, som anses faglig forsvarlig. Helsedirektoratets vedtak kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. II I forskrift 21. desember 2000 nr om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få autorisasjon som ortopediingeniør og kiropraktor gjøres følgende endring: Ny 5 7 skal lyde: 5 7. Klage Vedtak truffet etter dette kapitlet kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. III I forskrift 21. desember 2000 nr om Statens helsepersonellnemnd organisering og saksbehandling gjøres følgende endring: 5 skal lyde: 5. Sekretariat Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er sekretariat for nemnda og forbereder sakene for behandling i nemnda. IV I forskrift 21. desember 2000 nr om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger gjøres følgende endring: 4 nytt andre ledd skal lyde: Helsedirektoratets vedtak kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. V I forskrift 21. desember 2000 nr om skadedyrbekjempelse gjøres følgende endring:

26 18. des. Nr Norsk Lovtidend 5 7 skal lyde: 5 7. Utstedelse av hygienesertifikater på skip Når det er påkrevd i henhold til forskrift 21. desember 2007 nr om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse 21, skal kommunen utstede nødvendig sertifikat for hygienekontroll på skip eller sertifikat for dispensasjon. Helsedirektoratet bestemmer hvilke kommuner som skal utstede sertifikatene. VI I forskrift 20. desember 2001 nr om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for lege ved loddtrekning gjøres følgende endring: 22 skal lyde: 22. Klageadgang Vedtak truffet etter denne forskriften kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. VII I forskrift 20. desember 2002 nr om Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda gjøres følgende endringer: 1 skal lyde: 1. Definisjoner Norsk Pasientskadeerstatning er et uavhengig forvaltningsorgan opprettet med hjemmel i pasientskadeloven 7. Pasientskadenemnda er et uavhengig forvaltningsorgan opprettet med hjemmel i pasientskadeloven 16. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er sekretariat for nemnda. 2 skal lyde: 2. Organenes uavhengighet og departementets instruksjonsmyndighet Departementet kan ikke instruere Norsk Pasientskadeerstatning eller Pasientskadenemnda om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelse av enkeltsaker. Kapittel 3 ( 5 7) oppheves. 10 skal lyde: 10. Oppnevning av Pasientskadenemnda og godtgjørelsen til medlemmene av nemnda Som medisinsk sakkyndige oppnevnes leger med erfaring fra ulike fagområder, herunder allmennlegevirksomhet og sykehusvirksomhet. Det kan også oppnevnes helsepersonell med annen helsefaglig kompetanse. Brukerrepresentanter oppnevnes etter forslag fra Norsk Pasientforening, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Forbrukerrådet. Departementet fastsetter godtgjørelsen til medlemmene av nemnda. 13 skal lyde 13. Inhabilitet mv. Medlemmer som er inhabile etter domstolloven 106 eller 108 kan ikke delta i behandlingen av saken. Spørsmålet om medlemmenes habilitet må avklares før møtedagen. Dersom Pasientskadenemndas leder har bestemt at nemnda skal settes med fem medlemmer jf. pasientskadeloven 16 tredje ledd, kan nemnda være beslutningsdyktig selv om et medlem har meldt forfall, og det ikke har latt seg gjøre å kalle inn vararepresentant, dersom ikke hensynet til sammensetningen taler mot det. Ved stemmelikhet avgjør stemmen til den som leder nemnda i den enkelte sak. 14 skal lyde: 14. Om Pasientskadenemndas vedtak og gjennomføring av møtene Sekretariatet forbereder saken og dagsorden og saksdokumenter sendes til nemndsmedlemmene i god tid før møtet. Vedtak fattes på grunnlag av sekretariatets skriftlige saksfremstilling og etter muntlige drøftelser mellom medlemmene i nemnda. 16 andre ledd skal lyde: Departementet dekker kostnadene til driften av Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda og til advokatutgifter. VIII I forskrift 24. februar 2004 nr. 460 om tilleggskrav for autorisasjon for helsepersonell gjøres følgende endring:

27 18. des. Nr Norsk Lovtidend 3 andre ledd skal lyde: Helsedirektoratet kan gi fritak for tilleggskrav etter denne bestemmelsen når tilsvarende kunnskap som kreves etter første ledd kan dokumenteres. IX I forskrift 8. juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholforskriften) gjøres følgende endringer: 7 1 skal lyde: Innehaver av salgs- eller skjenkebevilling og virksomheter som utleverer alkoholholdig drikk i forbindelse med privat innførsel plikter etter anmodning å avgi opplysninger til bruk for statistiske formål til Folkehelseinstituttet. Opplysninger som kan kreves avgitt gjelder omsetning av alkoholholdig drikk på det enkelte salgs- eller skjenkested, herunder vareliter og type. Det kan også kreves opplysninger om alkoholsvak drikk. Folkehelseinstituttet gir nærmere bestemmelser. 7 2 skal lyde: Folkehelseinstituttet kan i samarbeid med Statistisk sentralbyrå bestemme hvordan offisiell statistikk skal utarbeides, herunder definisjon av statistiske enheter, kjennemerker, klassifikasjoner mv. databearbeidingen. Det skal legges vekt på statistikkhensyn og på hensynet til de berørte parters kostnader ved innhenting av opplysninger og utarbeidelse av statistikk. X I forskrift 19. desember 2007 nr om godtgjørelse av utgifter til helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak gjøres følgende endringer: Merknad P9 første avsnitt nytt andre punktum skal lyde: Fylkesmannens vedtak kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Merknad P19 nytt femte avsnitt skal lyde: Fylkesmannens vedtak etter første og tredje avsnitt kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. XI I forskrift 8. oktober 2008 nr om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits gjøres følgende endringer: 10 nytt tredje ledd skal lyde: Vedtak etter denne bestemmelsen kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. 25 skal lyde: 25. Informasjon Søker som ønsker autorisasjon i medhold av forskriften eller som melder fra om midlertidig tjenesteyting i samsvar med kapittel 4, skal henvende seg til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet skal sørge for at vedkommende får opplysninger om norsk lovgivning som har betydning for utøvelse av yrket. Helsedirektoratet skal også sørge for informasjon Informasjon om direktiv 2005/36/EF kan også fås hos Helsedirektoratet, Postboks 7000, St. Olavs plass, 0130 Oslo. XII I forskrift 9. september 2009 nr om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få autorisasjon som fysioterapeut gjøres følgende endring: 20 skal lyde: 20. Klageadgang Vedtak truffet etter denne forskriften kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. XIII I forskrift 20. desember 2010 nr om helsekrav for personer i arbeid på innretninger i petroleumsvirksomheten til havs gjøres følgende endringer:

28 18. des. Nr Norsk Lovtidend 8 skal lyde: 8. Utdypende kompetansekrav for petroleumslege Følgende utdypende kompetansekrav som fastsettes av Helsedirektoratet, gjelder for godkjenning som petroleumslege: Førstegangs godkjenning Gjennomført obligatorisk opplæring og bestått eksamen. Vedlikeholdskrav Gjennomført obligatorisk oppdateringskurs og bestått eksamen. Helsedirektoratets vedtak om forhåndsgodkjenning av kurs kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. 9 skal lyde: 9. Utdypende kompetansekrav for dykkerlege Førstegangs godkjenning For å bli godkjent som dykkerlege må vedkommende foruten å være godkjent petroleumslege også dokumentere kjennskap til de spesielle forhold og krav som gjelder ved arbeid under forhøyet omgivende trykk. Helsedirektoratet gir nærmere bestemmelser om dette kompetansekravet. Vedlikeholdskrav Gjennomført obligatorisk oppdateringskurs og bestått eksamen. Helsedirektoratets vedtak om forhåndsgodkjenning av kurs kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. XIV I forskrift 1. juli 2015 nr. 853 om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten gjøres følgende endringer: 7 skal lyde: 7. Katalog over standarder Direktoratet for e-helse gir ut en katalog med oversikt over obligatoriske og anbefalte standarder. 8 skal lyde: 8. Unntak Virksomheter som utprøver en ny standard eller versjon av en standard anbefalt av Direktoratet for e-helse for å undersøke om den skal erstatte en eller flere av standardene angitt i denne forskriften, unntas fra kravet i 5 og 6 om å bruke den eller de standardene som den standarden som utprøves skal erstatte. Direktoratet for e-helse kan på eget initiativ eller etter søknad unnta en eller flere virksomheter for en begrenset periode fra et eller flere av kravene i forskriften dersom det vil være særlig byrdefullt eller vanskelig å oppfylle kravene. Unntak etter første og andre ledd skal publiseres i Direktoratet for e-helses katalog over standarder. Det skal blant annet fremgå hvilke virksomheter unntaket gjelder. XV I følgende bestemmelser skal benevnelsene «Nasjonalt Folkehelseinstitutt», «Nasjonalt Folkehelseinstitutt (Folkehelseinstituttet)» og «Nasjonalt Folkehelseinstitutts» endres til «Folkehelseinstituttet» og «Folkehelseinstituttets»: 1. Delegeringsvedtak 27. juni 2011 nr. 727 i overskriften og i del I og II. 2. Forskrift 28. juni 2012 nr. 692 om oversikt over folkehelsen 2, 6 og Forskrift 17. juni 2005 nr. 610 om smittevern i helse- og omsorgstjenesten 3 1 og Forskrift 18. desember 2009 nr om legemidler (legemiddelforskriften) 10 11, 12 19, og Forskrift 2. oktober 2009 nr om nasjonalt vaksinasjonsprogram 3, 4 og Forskrift 28. juni 2007 nr. 814 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) Forskrift 21. desember 1993 nr om grossistvirksomhet med legemidler 19, 22 og Forskrift 15. juni 2001 nr. 635 om svangerskapsavbrudd (abortforskriften) Forskrift 27. februar 2008 nr. 219 om meldeplikt for helsepersonell ved mistanke om bivirkninger av kosmetikk og kroppspleieprodukter Forskrift 14. august 2003 nr om omsetning mv. av visse reseptfrie legemidler utenom apotek Forskrift 13. juni 1996 nr. 592 for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. 18.

29 18. des. Nr Norsk Lovtidend Forskriften trer i kraft 1. januar XVI 18. des. Nr Delegering av myndighet fra Helse- og omsorgsdepartementet til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) 5. Kunngjort 29. desember 2015 kl I Helse- og omsorgsdepartementet delegerer følgende myndighet til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten: Lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) Myndighet som klageinstans etter 5 første ledd tredje punktum for vedtak fattet av helseforetakene, bortsett fra vedtak fattet ved behandling av innsynsbegjæring etter lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova). II Vedtaket trer i kraft fra 1. januar Fra samme tid oppheves: Delegeringen av myndighet til Helsedirektoratet som klageinstans etter helseforetaksloven 5, jf. delegeringsvedtak 18. mars 2010 nr. 425 om delegering av myndighet fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet punkt I. 18. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) del II femte ledd bokstav a. Kunngjort 29. desember 2015 kl I I forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd gjøres følgende endring: 7 femte ledd nytt andre punktum skal lyde: Bestemmelsene om etteroppgjør i folketrygdloven fjerde ledd gjelder tilsvarende. Endringen trer i kraft 1. januar II 18. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18. Kunngjort 29. desember 2015 kl I I forskrift 19. desember 2014 nr om tilskudd for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg gjøres følgende endringer: 4 første ledd skal lyde: Tilskudd gis per tonn husdyrgjødsel, vektet for vanninnholdet i gjødselen. Gjødsel med 0 vanninnhold danner referanse, og vektes med faktor 1. Faktoren avtar med økende andel vann etter formelen 1-x 2 der x er andelen vann i gjødselen. Satsen er kr 500 per tonn levert husdyrgjødsel. 4 andre ledd skal lyde: Der foretaket benytter eget biogassanlegg, kan tilskudd utmåles direkte ut fra foretakets dyretall såfremt all husdyrgjødsel benyttes i anlegget. Satsen for de ulike dyreslagene er: Tilskudd (kr) Melkeku Ammeku Ungdyr av storfe 1 570

30 18. des. Nr Norsk Lovtidend Tilskudd (kr) Avlsgris Slaktegris Verpehøns og slaktekyllingmødre Livkylling Slaktekylling Slaktekalkun And Sau > 1 år Mjølkegeit Hest Oppgitt faktor gjelder gjødselmengde per årsdyr. 2 Oppgitt faktor gjelder gjødselmengde per slaktede eller leverte dyr. Endringene trer i kraft 1. januar II 18. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om offentlige myndigheters mv. plikt til ukrevet å gi ligningsmyndighetene opplysninger om utbetaling av erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, stønader mv. Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) 6 3 nr. 3 og 6 10 og delegeringsvedtak 14. februar 2014 nr 134. Kunngjort 29. desember 2015 kl I I forskrift 17. april 2008 nr. 386 om offentlige myndigheters mv. plikt til ukrevet å gi ligningsmyndighetene opplysninger om utbetaling av erstatninger, tilskudd, bidrag, trygder, stønader mv. gjøres følgende endring: 3 nr. 3 ny bokstav d, e og f skal lyde: d. gjeld ved utgangen av inntektsåret e. beløp til gode ved utgangen av inntektsåret f. betalte renter siste år. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret des. Nr Forskrift om endring i forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18. Kunngjort 29. desember 2015 kl I I forskrift 19. desember 2014 nr om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket gjøres det følgende endringer: 3 første ledd bokstav d) oppheves. 3 første ledd bokstav e) skal lyde: Investeringer i frukt- og bærdyrking: Til nyplanting innen økologisk frukt- og bærdyrking kan det gis tilskudd til inntil 50 prosent av kostnadene, begrenset oppad til 50 prosent av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket. Til nyplanting innen konvensjonell frukt- og bærdyrking kan det gis tilskudd til inntil 33 prosent av kostnadene, begrenset oppad til 33 prosent av godkjent kostnadsoverslag for tiltaket. Endringene trer i kraft 1. januar II

31 18. des. Nr Norsk Lovtidend 18. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18. Kunngjort 29. desember 2015 kl I I forskrift 25. juni 2013 nr. 769 om tilskudd til drenering av jordbruksjord gjøres følgende endringer: 3 første ledd skal lyde: Tilskudd etter denne forskriften kan gis til eier av eller foretak som leier tidligere grøftet jordbruksareal og som drenerer dette arealet. For planerte arealer kan det gis tilskudd til arealer som ikke tidligere er grøftet. 3 andre ledd skal lyde: Søker må ha plan for dreneringen med kart, beskrivelse av tiltaket og den miljømessige virkningen av dette. 5 andre ledd skal lyde: Søknadsskjema fastsatt av Landbruksdirektoratet skal benyttes, vedlagt plan for dreneringen med kart, beskrivelse av tiltaket og den miljømessige virkningen av dette. Endringene trer i kraft 1. januar II 18. des. Nr Forskrift om obduksjon og avgjeving av lik til undervisning og forsking (obduksjons- og likavgjevingsforskrifta) Heimel: Fastsett av Helse- og omsorgsdepartementet 18. desember 2015 med heimel i lov 7. mai 2015 nr. 26 om obduksjon og avgjeving av lik til undervisning og forsking (obduksjonslova) 5, 8, 9, 10 og 11. Kunngjort 29. desember 2015 kl Kapittel 1. Formål og verkeområde 1. Formål Formålet med forskrifta er å bidra til at medisinske obduksjonar og bruk av lik som er avgjevne til bruk i undervisning og forsking, blir utført på ein verdig måte og med respekt for den døde og dei pårørande til avdøde. 2. Verkeområde Forskrifta gjeld for: a) medisinske obduksjonar, jf. obduksjonslova 3 bokstavane a og b og b) bruk av lik som er avgjevne til undervisning og forsking i anatomi og andre medisinske fag. Kapittel 2. Obduksjon 3. Opplysingar som skal gå fram av krav om obduksjon Legen som set fram kravet om medisinsk obduksjon etter obduksjonslova 5, skal saman med kravet opplyse om 1. dei næraste pårørande er informerte om at a) det er ønskeleg med obduksjon, b) utteke materiale kan bli brukt til undervisning og forsking, c) dei har rett til å nekte obduksjon, d) dei har rett til å nekte bruk av uttatt materiale til undervisning og forsking. 2. dei pårørande har opplyst om dei kjenner til forhold som gir grunn til å tru at avdøde ville ha motsett seg obduksjon eller uttak av biologisk materiale til bruk i undervisning eller forsking. 4. Behandling av liket og biologisk materiale frå den døde Utsjånaden til den døde skal, så godt det lar seg gjere, gjenopprettast etter obduksjonen. Utteke biologisk materiale skal behandlast etisk og fagleg forsvarleg og med respekt for den materialet stammar frå og dei pårørande. Kapittel 3. Avgjeving av lik til bruk i undervisning og forsking 5. Kven som kan få utlevert lik til bruk i undervisning og forsking Til bruk i undervisning og forsking i anatomi og andre medisinske fag, kan universiteta i Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim krevje å få utlevert lik som er avgjevne etter obduksjonslova Avskjedsseremoni og andre ønske frå avdøde Liket kan ikkje overførast til universitetet før avskjedsseremoni i tråd med ønska til avdøde og dei pårørande er gjennomført.

32 18. des. Nr Norsk Lovtidend Universitetet skal undersøke om den avdøde ga uttrykk for andre særskilte ønske saman med samtykket etter obduksjonslova Oversikt over utleverte lik Universitetet som har fått utlevert liket, skal sørgje for at liket, og delar av det, blir gitt nummer eller merke slik at det lett kan identifiserast. Universitetet skal føre oversikt over: a) lik dei har fått utlevert til bruk i undervisning og forsking, b) korleis det utleverte liket er brukt i undervisning og forsking og c) når liket er overført til gravferd. 8. Bruk av avgjevne lik Universitetet som har fått utlevert liket, avgjer kven som kan bruke liket, eller delar av liket til undervisning og forsking. Universitetet kan setje vilkår for bruken av liket. Den som brukar eit lik, eller noko av det, i undervisning eller forsking eller på annan måte har med det å gjere, skal halde seg strengt til føremålet med bruken og i arbeidet vise respekt for den døde. Namnet og anna om livshøvet til den døde skal ikkje vere tilgjengeleg for andre enn dei som har behov for å kjenne til dette. Det kan likevel opplysast om alder, sjukdommar og anna som er ønskeleg eller nødvendig i undervisninga eller forskinga, men som ikkje bidreg til å finne ut kven den døde var. Kapittel 4. Sluttføresegner 9. Endringar i andre forskrifter Forskrift 19. mars 2004 nr. 542 om obduksjon m.m. og forskrift 11. januar 1985 nr. 19 om avgjeving av lik til bruk for undervisning og forsking i anatomi og andre medisinske fag ved universiteta og andre lærestadar vert oppheva. 10. Iverksetjing Forskrifta trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2015 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 18. desember 2015 med hjemmel i forskrift 22. desember 2014 nr om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i Kunngjort 29. desember 2015 kl I I forskrift 22. desember 2014 nr om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2015 gjøres følgende endringer: 18 første ledd (endret) skal lyde: Fra og med 6. april kan fartøy som lander all fangst fersk i tillegg til kvoten i 17 fiske og lande inntil 20 % torsk regnet av samlet fangst i tidsrommet mandag kl til søndag kl Tillegget øker til 30 % fra og med 29. juni og til 50 % fra og med 16. november. Fra og med mandag 21. desember 2015 reduseres tillegget til 10 %. 23 første ledd (endret) skal lyde: Fra og med 6. april kan fartøy som lander all fangst fersk i tillegg til kvoten i 22 fiske og lande inntil 20 % torsk regnet av samlet fangst i tidsrommet mandag kl til søndag kl Tillegget øker til 30 % fra og med 29. juni og til 50 % fra og med 16. november. Fra og med mandag 21. desember 2015 reduseres tillegget til 10 %. Forskriften trer i kraft 21. desember II 18. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om målenheter og måling Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid 31. Kunngjort 29. desember 2015 kl I I forskrift 20. desember 2007 nr om målenheter og måling gjøres følgende endringer:

33 18. des. Nr Norsk Lovtidend Kapittel 6 skal lyde: Kapittel 6 Gebyrer og avgifter 6 1. Gebyr for behandling av søknad om godkjenning Den som søker om typegodkjenning eller førstegangsgodkjenning etter 4 7 skal betale gebyr til Justervesenet med kr per oppmøte på brukerstedet og kr per time Justervesenet bruker på stedet. Behandles søknaden om godkjenning i Justervesenets lokaler, er gebyret kr per time Årsavgift for tilsyn Den som bruker måleredskap eller utfører målinger som angitt i tabellen, og som driver virksomhet per 1. mars, skal betale følgende årsavgift: Tabell 11. Årsavgift Måleredskap/målinger Kategori Årsavgift i kr Vekter i dagligvarebutikker (per butikk) Vekter i post i butikk og postkontor (per 280 butikk/postkontor) Taksametre (per måleredskap) Gjennomstrømningsmålere for måling av flytende gass (LPG) (per måleredskap) Elektrisitetsmålere (per nettselskap) med under målepunkter med målepunkter med over Målinger i forbindelse med fremstilling av ferdigpakninger i fiskemottak og vekter i fiskemottak, som mottar mer enn 10 tonn fisk per år (per mottak) Små og mellomstore gjennomstrømningsmålere på bensinstasjoner og lignende (per drivstoffanlegg) målepunkter med under kr 5 mill. i omsetning per år med kr 5 50 mill. i omsetning per år med mer enn kr 50 mill. i omsetning per år med under 500 m 3 omsatt drivstoff per år (unntatt LPG) med m 3 omsatt drivstoff per år (unntatt LPG) med m 3 omsatt drivstoff per år (unntatt LPG) med mer enn 4000 m 3 omsatt drivstoff per år (unntatt LPG) Bestemmelsen gjelder ikke for måleredskaper som brukes på Svalbard. For måleredskaper som angitt i tabell 11 og som brukes på Svalbard, betales gebyr i henhold til Gebyrer for tilsyn Den som bruker måleredskap og utfører målinger som angitt i tabellen skal betale følgende gebyr per oppmøte på brukerstedet og gebyr per time Justervesenet bruker på tilsynet: Tabell 12. Gebyrsatser Måleredskap/målinger Gebyr per oppmøte i kr Timegebyr i kr Mellomstore vekter Tungvekter Store gjennomstrømningsmålere Andre måleredskaper og målinger, og tilsyn som ikke medfører transport og bruk av spesielt måleutstyr

34 18. des. Nr Norsk Lovtidend 6 4. Tilsyn med internkontroll og ferdigpakninger For tilsyn med internkontroll og tilsyn med krav til ferdigpakninger skal brukeren betale gebyr til Justervesenet med kr per oppmøte på brukerstedet og kr per time Justervesenet bruker på tilsynet. Utføres tilsynet i Justervesenets lokaler, er gebyret kr per time Gebyr ved funn av brudd på regelverket (avviksgebyr) Avdekker et tilsyn brudd på kravene i eller med hjemmel i lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid, skal brukeren betale gebyr for a) målinger i forbindelse med fremstilling av ferdigpakninger i fiskemottak og vekter i fiskemottak med kr 5000 per pakkelinje og per måleredskap b) taksametre, vekter i dagligvarebutikker, vekter i post i butikk, mellomstore vekter og tungvekter, gjennomstrømningsmålere for måling av flytende gass (LPG), små og mellomstore gjennomstrømningsmålere på bensinstasjoner, store gjennomstrømningsmålere og andre måleredskaper og målinger med kr 2640 per måleredskap 6 6. Gebyr for tilsyn etter 5 5 annet og fjerde ledd for tungvekter og store gjennomstrømningsmålere Dersom Justervesenet mottar melding etter 5 5 annet og fjerde ledd for tungvekter eller store gjennomstrømningsmålere, og bruker eller den som har utført reparasjonen, vedlikeholdet eller annet arbeid på måleredskapet, ikke har nødvendig utstyr for å kontrollere at måleredskapet tilfredsstiller kravene til måleredskapet, skal bruker betale gebyr per oppmøte på brukerstedet og gebyr per time Justervesenet bruker på tilsynet, som angitt i 6 3, tabell Tilleggskostnader Dersom brukerens virksomhet gjør at Justervesenet blir påført kostnader med å føre tilsyn som gebyret eller avgiften er ment å dekke, kan Justervesenet i tillegg til fastsatt gebyr og/eller avgift i enkeltvedtak pålegge bruker å dekke disse kostnadene Gebyr for manglende oppmøte Unnlater en bruker å møte opp til et pålagt tilsyn, skal brukeren betale gebyr på kr Beregning av timebaserte gebyr Ved beregning av timebaserte gebyr etter 6 1, 6 3 og 6 4 betales gebyret for en påbegynt time per påbegynte kvarter Krav og purregebyr Gebyrer og avgifter skal betales etter krav fra Justervesenet. Betales avgiften eller gebyret for sent og det blir purret på betalingen, påløper det purregebyr etter lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav 19 og forskrift 14. juli 1989 nr. 562 til inkassoloven første ledd skal lyde: Justervesenet kan pålegge overtredelsesgebyr på 10 ganger timegebyret i 6 1 andre punktum ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av følgende bestemmelser i lov om målenheter, måling og normaltid eller bestemmelser gitt med hjemmel i disse bestemmelsene: a) 17 tredje ledd om informasjons- og rapporteringsplikt b) 18 om plikter for de som har oppgaver med måleredskaper og målinger c) 19 om krav til merking når bruker overtrer kravene d) om uhindret adgang, opplysningsplikt og praktisk bistand og tilrettelegging for tilsynet. 7 2 første og nytt annet ledd skal lyde: Justervesenet kan pålegge et overtredelsesgebyr på inntil 10 prosent av virksomhetens omsetning, men uansett ikke mindre enn 10 ganger timegebyret fastsatt i 6 1 andre punktum ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av lov om målenheter, måling og normaltid a) kapittel 3 om krav ved salg b) kapittel 4 om krav ved bruk av måleredskaper c) kapittel 5 om krav ved angivelse av måleverdier d) 17 første og annet ledd om plikter for å etterleve regelverket e) 19 om krav til merking når selger overtrer kravene. Det samme gjelder for overtredelse av enkeltvedtak fastsatt med hjemmel i paragrafene. 7 2 nåværende annet og tredje ledd blir tredje og fjerde ledd. Forskriften trer i kraft 1. januar II

35 18. des. Nr Norsk Lovtidend 18. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om krav til automatiske gravimetriske fyllemaskiner Hjemmel: Fastsatt av Justervesenet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid 20 og forskrift 20. desember 2007 nr om målenheter og måling 5 2 første ledd. Kunngjort 29. desember 2015 kl I I forskrift 21. desember 2007 nr om krav til automatiske gravimetriske fyllemaskiner skal 5 første ledd lyde: En automatisk gravimetrisk fyllemaskin er underlagt et periodisk tilsyn med tilsynsperiode på ett år. Dette gjelder ikke når vekten benyttes til målinger i forbindelse med fremstilling av ferdigpakninger i fiskemottak og veiing i fiskemottak, som mottar mer enn 10 tonn fisk per år (per mottak). Forskriften trer i kraft 1. januar II 18. des. Nr Forskrift om avgifter til folketrygden for året 2016 for misjonærer mv. som er opptatt i folketrygden i medhold av folketrygdloven 2 8 Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 18. desember 2015 med hjemmel i forskrift 18. desember 2015 nr om fastsettelse av avgiftsgrunnlag og avgiftssatser i folketrygden for visse grupper medlemmer for året og 5. Kunngjort 29. desember 2015 kl Forskriften her omfatter personer som er sendt av norsk misjonsorganisasjon eller menighet for å drive humanitært eller filantropisk arbeid i utlandet, og som er medlem i trygden i medhold av folketrygdloven 2 8. I særlige tilfelle kan departementet etter søknad bestemme at medlem i trygden som er sendt ut av annen organisasjon, også skal omfattes av forskriften. Forskriften får anvendelse uten hensyn til hvor i utlandet arbeidet foregår og uten hensyn til hvilken inntekt som oppebæres under utenlandsoppholdet, men oppholdet må ha en varighet på minst to år. Det er et vilkår at vedkommende misjonsorganisasjon mv. har som formål å drive virksomhet av humanitær eller filantropisk art. Forskriften gjelder uten hensyn til om vedkommende er skattepliktig til Norge og uten hensyn til om arbeidsgiver plikter å betale arbeidsgiveravgift. At en person går inn under forskriften, innebærer ikke at arbeidsgiver er fritatt for å betale arbeidsgiveravgift på grunnlag av lønn eller godtgjørelse som en slik person får under utenlandsoppholdet. 2. For medlem i trygden som nevnt i 1 fastsettes følgende avgifter til folketrygden for 2016: a) 5,1 prosent av pensjonsgivende inntekt for den som er medlem i trygden med rett til stønad etter lovens kapittel 5 (helsetjenester), kapittel 7 (gravferd) og (engangsstønad ved fødsel og adopsjon). b) 4,9 prosent av pensjonsgivende inntekt for den som er medlem i trygden med rett til stønad og pensjon etter lovens kapitler 4 (arbeidsløshet), 6 (grunn- og hjelpestønad), 7 (gravferd), 10 (bedring av arbeids- /funksjonsevnen), 11 (arbeidsavklaringspenger mv.), 12 (uføretrygd), 15 (enslig mor eller far), 16 (tidligere familiepleier), 17 (gjenlevende ektefelle), 18 (barnepensjon) og 19 og/eller 20 (alderspensjon). c) 10,0 prosent av pensjonsgivende inntekt for den som er medlem i trygden med rett til alle ytelsene under bokstav a) og b). Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn kr Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den del av inntekten som overstiger kr Dersom Arbeids- og velferdsdirektoratet i medhold av folketrygdloven 2 9 annet ledd samtykker i at medlemskapet også skal omfatte sykepenger etter kapittel 8 og foreldre- og svangerskapspenger etter kapittel 14 og/eller ytelser ved yrkesskade etter kapittel 13, skal det betales følgende tillegg til de foran fastsatte satser: d) 1,2 prosent av pensjonsgivende inntekt for sykepenger og foreldre- og svangerskapspenger etter lovens kapittel 8 og 14. e) 0,2 prosent av pensjonsgivende inntekt for ytelser ved yrkesskade etter lovens kapittel 13. De her fastsatte avgiftssatser får ikke anvendelse for ervervsinntekt som medlemmet eventuelt har av annen virksomhet enn nevnt i Dersom medlemmet vil kunne få en lavere avgift i medhold av forskrift 18. desember 2015 nr om fastsettelse av avgiftsgrunnlag og avgiftssatser i folketrygden for visse grupper medlemmer for året 2016, skal denne lavere avgiften legges til grunn. 4. Forskriften trer i kraft straks og gis virkning fra 1. januar Fra samme dag oppheves forskrift 19. desember 2014 nr om avgifter til folketrygden for året 2015 for misjonærer mv. som er opptatt i folketrygden i medhold av folketrygdloven 2 8.

36 18. des. Nr Norsk Lovtidend 18. des. Nr Forskrift om avgifter til folketrygden for året 2016 for arbeidstakere utsendt til Norge fra Amerikas forente stater og Canada Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 18. desember 2015 med hjemmel i forskrift 18. desember 2015 nr om fastsettelse av avgiftsgrunnlag og avgiftssatser i folketrygden for visse grupper medlemmer for året Kunngjort 29. desember 2015 kl Denne forskriften omfatter arbeidstakere i Norge som a) i medhold av artikkel 5 nr. 2 og 8 i avtalen om sosial trygd mellom Norge og Amerikas forente stater av 30. november 2001 nr. 2, eller b) i medhold av artikkel 7 i avtalen om sosial trygd mellom Norge og Canada av 20. juni 2012 nr. 12, er pliktig medlem i folketrygdens sykestønadsdel under arbeid i Norge. 2. Trygdeavgiften fastsettes til lav sats (5,1 prosent) av personinntekt som nevnt i skatteloven 12 2 bokstav a. Dersom disse inntektene ikke er skattepliktige, fastsettes trygdeavgiften til 6,8 prosent. 3. Dersom det for arbeidstakere nevnt i 1 foreligger plikt til å betale arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven 23 2, fastsettes denne avgiften til 7,0 prosent. Arbeidsgiveravgiften innkreves av skattemyndighetene. 4. Forskriften trer i kraft straks og gis virkning fra 1. januar Fra samme dag oppheves forskrift 19. desember 2014 nr om avgifter til folketrygden for året 2015 for arbeidstakere utsendt til Norge fra Amerikas forente stater og Canada. 18. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om krav til automatiske diskontinuerlige summeringsvekter (summerende beholdervekter) Hjemmel: Fastsatt av Justervesenet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid 20 og forskrift 20. desember 2007 nr om målenheter og måling 5 2 første ledd. Kunngjort 29. desember 2015 kl I I forskrift 21. desember 2007 nr om krav til automatiske diskontinuerlige summeringsvekter (summerende beholdervekter) skal 5 første ledd lyde: En summerende beholdervekt er underlagt et periodisk tilsyn med tilsynsperiode på ett år. Dette gjelder ikke når vekten benyttes til målinger i forbindelse med fremstilling av ferdigpakninger i fiskemottak og veiing i fiskemottak, som mottar mer enn 10 tonn fisk per år (per mottak). Forskriften trer i kraft 1. januar II 18. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om krav til instrumenter for automatisk veiing av enkeltmengder (catchvekter) Hjemmel: Fastsatt av Justervesenet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid 20 og forskrift 20. desember 2007 nr om målenheter og måling 5 2 første ledd. Kunngjort 29. desember 2015 kl I I forskrift 21. desember 2007 nr om krav til instrumenter for automatisk veiing av enkeltmengder (catchvekter) skal 5 første ledd lyde: En catchvekt er underlagt et periodisk tilsyn med tilsynsperiode på ett år. Tilsynsperioden er tre år for en catchvekt med påmontert hjullaster og en catchvekt som brukes i kombinasjon med en flerdimensjonsmåler. Catchvekter som benyttes til målinger i forbindelse med fremstilling av ferdigpakninger i fiskemottak og veiing i fiskemottak, som mottar mer enn 10 tonn fisk per år (per mottak), er ikke underlagt periodisk tilsyn. Forskriften trer i kraft 1. januar II 18. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om krav til gjennomstrømningsmålere (for væsker unntatt vann) Hjemmel: Fastsatt av Justervesenet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid 20 og forskrift 20. desember 2007 nr om målenheter og måling 5 2 første ledd. Kunngjort 29. desember 2015 kl

37 18. des. Nr Norsk Lovtidend I I forskrift 21. desember 2007 nr om krav til gjennomstrømningsmålere (for væsker unntatt vann) skal 5 første ledd lyde: En gjennomstrømningsmåler er underlagt et periodisk tilsyn med tilsynsperiode på ett år. Gjennomstrømningsmåler som benyttes på bensinstasjon og lignende og som måler a) drivstoff og andre brenselsvæsker enn flytende gasser b) spylervæske c) hjelpestoffer tilknyttet drivstofforbruket, og gjennomstrømningsmålere som brukes til måling av flytende gass (LPG) er ikke underlagt tilsynsperiode. Forskriften trer i kraft 1. januar II 18. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om krav til ikke-automatiske vekter Hjemmel: Fastsatt av Justervesenet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid 20 og forskrift 20. desember 2007 nr om målenheter og måling 5 2 første ledd. Kunngjort 29. desember 2015 kl I I forskrift 21. desember 2007 nr om krav til ikke-automatiske vekter skal 50 første ledd lyde: Ikke-automatiske vekter er underlagt et periodisk tilsyn med tilsynsperiode på tre år. Når vekten brukes til veiing på følgende steder, er den ikke underlagt periodisk tilsyn: dagligvarebransjen, post i butikk og postkontor, fiskemottak, som mottar mer enn 10 tonn fisk per år (per mottak), inkludert fremstilling av ferdigpakninger i fiskemottak. Forskriften trer i kraft 1. januar II 18. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om krav til taksametre Hjemmel: Fastsatt av Justervesenet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid 20 og forskrift 20. desember 2007 nr om målenheter og måling 5 2 første ledd. Kunngjort 29. desember 2015 kl I I forskrift 1. oktober 2009 nr om krav til taksametre gjøres følgende endringer: 4 oppheves. 37 skal lyde: Tilsyn Justervesenet kan bestemme at tilsynet skal foretas på et nærmere angitt sted i det området der taksameteret vanligvis brukes, eller i nærheten av Justervesenets lokaler. Når det er bestemt tilsynssted etter første ledd, forfaller taksameteret til kontroll på det tidspunktet Justervesenet angir at tilsynet skal finne sted. For at et taksameter skal forfalle til kontroll må Justervesenet ha varslet om kontrollen minst to uker før kontrollen skal finne sted. Forskriften trer i kraft 1. januar II 18. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om krav til transportbåndvekter Hjemmel: Fastsatt av Justervesenet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid 20 og forskrift 20. desember 2007 om målenheter og måling 5 2 første ledd. Kunngjort 29. desember 2015 kl

38 18. des. Nr Norsk Lovtidend I I forskrift 21. desember 2007 nr om krav til transportbåndvekter skal 5 første ledd lyde: En transportbåndvekt er underlagt et periodisk tilsyn. Tilsynsperioden for en transportbåndvekt med kapasitet til og med 200 tonn per time er ett år. Tilsynsperioden for en transportbåndvekt med kapasitet over 200 tonn per time er tre år. Transportbåndvekter som benyttes til målinger i forbindelse med fremstilling av ferdigpakninger i fiskemottak og veiing i fiskemottak, som mottar mer enn 10 tonn fisk per år (per mottak), er ikke underlagt tilsynsperiode. Forskriften trer i kraft 1. januar II 18. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8 13 Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3 2 annet ledd. Kunngjort 29. desember 2015 kl I I forskrift 18. mars 2013 nr. 289 om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8 13 gjøres følgende endring: 7 annet ledd skal lyde: Studenter som følger forskrift 13. desember 2005 nr til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning har rett til å avlegge eksamen etter denne inntil 31. desember Forskriften trer i kraft straks. II 18. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv. Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) 2 9a åttende ledd og lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) 9 15 tiende ledd. Kunngjort 29. desember 2015 kl I I forskrift 14. desember 2006 nr om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv. (kapitalkravsforskriften) gjøres følgende endring: 49 2 trettende ledd skal lyde: (13) Frem til 15. juni 2016 kan alle sentrale motparter behandles som kvalifiserte motparter etter denne forskrifts bestemmelser. Denne forskriften trer i kraft straks. II 18. des. Nr Forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2016 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 11, 12, 14, 16, 27, 36 og 37 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 12, 20 og 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99 og delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr Kunngjort 29. desember 2015 kl Kapittel 1. Fiskeforbud og kvoter 1. Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande sild i følgende områder i 2016: a) I Nordsjøen, det vil si Norges territorialfarvann og økonomiske sone sør for 62 N avgrenset mot øst av en rett linje gjennom Hanstholm fyr og Lindesnes fyr, og i EU-sonen i ICES'statistikkområde IVa og IVb.

39 18. des. Nr Norsk Lovtidend b) I Skagerrak, avgrenset i vest av en rett linje gjennom Hanstholm fyr til Lindesnes fyr, og i sør av en rett linje gjennom Skagen fyr til Tistlarna fyr utenfor fire nautiske mil av de svenske og danske grunnlinjene. 2. Totalkvote Uten hinder av forbudet i 1 kan norske fartøy som har adgang til å delta, fiske og lande: a) inntil tonn sild i norsk sone i Nordsjøen. Av dette kvantum avsettes 530 tonn til forsknings- og undervisningskvote. Av totalkvoten kan inntil tonn fiskes i EU-sonen i ICES' statistikkområde IVa og IVb. b) inntil 3 tonn sild i Skagerrak. 3. Gruppekvoter for ringnotfartøy Fartøy med ringnottillatelse kan fiske og lande inntil tonn sild sør for 62 N. Av dette kvantum kan: a) inntil tonn sild fiskes utenfor grunnlinjene i norsk sone i Nordsjøen, hvorav tonn kan fiskes i EU-sonen. b) inntil tonn sild fiskes utenfor to nautiske mil av de norske grunnlinjene i Skagerrak. Små ringnotfartøy kan fiske og lande inntil tonn sild sør for 62 N. Av dette kvantum kan: a) inntil tonn sild fiskes utenfor grunnlinjene i norsk sone i Nordsjøen, hvorav tonn kan fiskes i EUsonen. b) inntil 174 tonn sild fiskes utenfor to nautiske mil av de norske grunnlinjene i Skagerrak. 4. Gruppekvote for trålfartøy Fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse kan fiske og lande inntil tonn sild i norsk sone i Nordsjøen, hvorav tonn kan fiskes i EU-sonen. Gruppekvoten for trålfartøy skal i 2017 reduseres tilsvarende Fiskeridirektoratets beregning av differansen mellom estimert fangst og seddelført fangst av sild tatt som bifangst i industritrålfisket i Nordsjøen i Gruppekvote for kystfartøy Fartøy med adgang til å delta i kystfartøygruppen kan fiske og lande inntil tonn sild i norsk sone i Nordsjøen og Skagerrak, hvorav tonn sild kan fiskes i EU-sonen. Av dette kvantum kan: a) fartøy med adgang til å delta i lukket gruppe fiske og lande inntil tonn sild. Av dette kvantum avsettes 200 tonn sild til låssettingsfiske innenfor grunnlinjene i Skagerrak fra og med 1. september b) fartøy med adgang til å delta i åpen gruppe fiske og lande innenfor en avsetning på 150 tonn sild. Av kystfartøygruppens kvote kan inntil tonn fiskes i i Nordsjøen og inntil 500 tonn fiskes i Skagerrak. 6. Kvotefleksibilitet over årsskiftet på gruppenivå Ved overfiske eller underfiske på inntil 10 % i 2015 kan Fiskeridirektoratet belaste eller godskrive gruppekvotene med et tilsvarende kvantum i Ved overfiske eller underfiske i 2016 kan Fiskeridirektoratet belaste eller godskrive gruppekvotene med et kvantum for reguleringsåret 2017 innenfor følgende kvanta: a) I Nordsjøen: 1. Fartøy med ringnottillatelse: tonn 2. Små ringnotfartøy: 767 tonn 3. Trålfartøy: tonn 4. Kystfartøy: b) I Skagerrak: 1. Fartøy med ringnottillatelse: 546 tonn 2. Små ringnotfartøy: 100 tonn 3. Kystfartøy: 35 tonn. Dersom det gjenstår mer enn kvantaene nevnt i annet ledd av en fartøygruppes restkvote, kan den overskytende kvoten refordeles til de andre fartøygruppene. Kapittel 2. Fiske i ringnotgruppen 7. Kvoter på fartøynivå Fartøy i ringnotgruppen tildeles fartøykvoter og områdekvoter i Nordsjøen og maksimalkvoter i Skagerrak på grunnlag av følgende kvotefaktorer: 1500 hl + 40 % av konsesjonskapasiteten fra hl 30 % av konsesjonskapasiteten fra fra hl 20 % av konsesjonskapasiteten fra fra hl 10 % av konsesjonskapasiteten fra over hl Kvotefaktoren blir omregnet til tonn ved at 1 hektoliter = 0,1 tonn (100 kilo). For små ringnotfartøy legges fastsatt kvotefaktoren per 19. november 2006 til grunn for utregning av kvotene. Kvotene til det enkelte fartøy fremkommer ved å multiplisere fartøyets kvotefaktorer med en kvoteenhet fastsatt av Fiskeridirektoratet.

40 18. des. Nr Norsk Lovtidend Kvoteenheten for fiske i Nordsjøen for fartøy med ringnottillatelse fastsettes til 2,89. Av den totale fartøykvoten kan en maksimalkvote beregnet på grunnlag av en delkvotefaktor på 1,15 fiskes i EU-sonen. Kvoteenheten for fiske i Skagerrak fastsettes til 0,5. Kvoteenheten for fiske i Nordsjøen for små ringnotfartøy fastsettes til 1,90. Av den totale fartøykvoten kan en maksimalkvote beregnet på grunnlag av en delkvotefaktor på 0,76 fiskes i EU-sonen. Kvoteenheten for fiske i Skagerrak fastsettes til 0, Kvotefleksibilitet på fartøynivå Fartøy som er tildelt fartøykvote i Nordsjøen etter 7 kan overfiske eller underfiske denne kvoten med inntil 10 % i Fartøy som benytter denne adgangen vil bli belastet eller godskrevet tilsvarende kvantum for reguleringsåret Fartøy som benyttet adgangen i 2015 vil bli belastet eller godskrevet tilsvarende kvantum for reguleringsåret Kvantumet som kan fiskes etter bestemmelsen her kan fiskes i EU-sonen innenfor fartøyets tildelte kvote i EUsonen. Fartøy som i 2016 benytter slumpfiskeordningen i tråd med forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordningen mv. havfiskeflåten 15, kan ikke benytte adgangen til kvotefleksibilitet på fartøynivå. 9. Krav til melding om utseiling for fiske i Skagerrak Ingen fartøy kan ta utseiling til Skagerrak uten på forhånd å ha meldt fra til Norges Sildesalgslag. Melding om utseiling må gis for hver tur. Fartøy må ha avsluttet annet fiske, ha levert all annen fangst, samt være faktisk utlosset og ha not om bord før utseiling til Skagerrak meldes. Fartøy kan ikke ha fangst fra andre områder enn Skagerrak på samme tur om bord eller ved landing. Fartøy som melder utseiling til Skagerrak skal rapportere daglig klokken til Norges Sildesalgslag. Dersom fartøyet ikke har fått fangst i Skagerrak, skal det gis melding til Norges Sildesalgslag når fartøyet går ut av Skagerrak. Norges Sildesalgslag kan fastsette siste frist for å foreta utseiling, og fastsette stopp i utseilingen. Fiskeridirektoratet eller Fiskeridirektoratets regionkontor kan plassere inspektør om bord i det enkelte fartøy. 10. Forbud mot fiske med flytetrål i Skagerrak Det er forbudt å drive fiske etter sild med flytetrål i Skagerrak. Fiskeridirektoratet region Sør kan gi dispensasjon fra forbudet i første ledd. Fartøy som får dispensasjon skal ha observatør om bord under fisket med flytetrål i Skagerrak. Fiskeridirektoratet er klageinstans. Kapittel 3. Fisket i trålgruppen 11. Kvoter på fartøynivå Fartøy med tillatelse til å fiske nordsjøsild med trål, tildeles fartøykvoter og områdekvoter på grunnlag av følgende kvotefaktorer: 50 tonn + 50 % av bruttotonnasje fra % av bruttotonnasje fra % av bruttotonnasje fra % av bruttotonnasje fra % av bruttotonnasje fra Kvotene til det enkelte fartøy fremkommer ved å multiplisere fartøyets kvotefaktorer med en kvoteenhet fastsatt av Fiskeridirektoratet. Ved beregning av fartøyets kvotefaktor gjelder tonnasje i henhold til skipskontrollens målebrev/identitetsbevis utstedt senest 31. desember 2001, eventuelt fartøyets tonnasje i henhold til Skipskontrollens målebrev/identitetsbevis etter foretatt utskifting eller ombygging i overensstemmelse med utskifting/ombyggingstillatelse gitt senest samme dato. Ved eierskifte nyttes bruttotonnasje per nevnte tidspunkt for det fartøy reder hadde konsesjon på ved årets begynnelse eller tidligere. Kvoteenheten for fiske i Nordsjøen fastsettes til 0,88. Av den totale fartøykvoten kan en maksimalkvote beregnet på grunnlag av en delkvotefaktor på 0,36 fiskes i EU-sonen. 12. Kvotefleksibilitet på fartøynivå Fartøy som er tildelt fartøykvote etter 11 kan overfiske eller underfiske denne kvoten med inntil 10 % i Fartøy som benytter denne adgangen vil bli belastet eller godskrevet tilsvarende kvantum for reguleringsåret Fartøy som benyttet adgangen i 2015 vil bli belastet eller godskrevet tilsvarende kvantum for reguleringsåret Kvantumet som kan fiskes etter bestemmelsen her kan fiskes i EU-sonen innenfor fartøyets tildelte kvote i EU-sonen. Fartøy som i 2016 benytter slumpfiskeordningen i tråd med forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordningen for havfiskeflåten 15, kan ikke benytte adgangen til kvotefleksibilitet på fartøynivå. 13. Partråling Uten hinder av forbudet i 19 og 20 kan fartøy som partråler på følgende vilkår fordele kvantumet ved landing, uavhengig av hvilket fartøy som fører fangsten: a) Fartøyene må være skriftlig påmeldt som partrållag til Norges Sildesalgslag før fisket tar til.

41 18. des. Nr Norsk Lovtidend b) Fartøyene i partrållaget må fiske med samme redskap, og to fartøy kan dra med inntil 2 wire i hver sin vinge av trålredskapet. Det er ikke tillatt å nytte tråldører under partråling. c) Dersom fangst som tas i forbindelse med partråling deles, skal minimum 20 % av fangsten per landing fordeles til de aktuelle fartøyene. Det skal alltid føres fangst på det fartøy som lander fangsten. d) Ved innmelding av fangst til Norges Sildesalgslag og ved landing skal det gis oppgave over at fangsten er tatt som partrållag. e) Et fartøy kan ikke dele fangst med mer enn tre andre fartøy i løpet av reguleringsåret. Et fartøy kan likevel dele fangst med nytt fartøy dersom tidligere fartøy i partrållaget er utgått av merkeregisteret som følge av en strukturordning. Før oppstart av fisket med partrål skal det sendes melding til Fiskeridirektoratets regionkontor i den region hvor fisket skal pågå. Fiskeridirektoratets regionkontor kan kreve at fartøy som meldes som partrållag fremstiller seg for godkjenning. Fiskeridirektoratet er klageinstans. Kapittel 4. Fisket i kystfartøygruppen 14. Kvoter for fartøy i lukket gruppe Fartøy med adgang til å delta i lukket gruppe kan fiske og lande følgende kvanta sild: Hjemmelslengde Kvotefaktor Maksimalkvote (tonn) Herav garantert kvote (tonn) Fartøy under 7,0 meter 1 15,1 10,2 Fartøy 7,0 7,99 meter 2 30,2 20,4 Fartøy 8,0 8,99 meter 3 45,3 30,6 Fartøy 9,0 9,99 meter 4 60,4 40,8 Fartøy 10,0 10,99 meter 5 75,5 51,0 Fartøy 11,0 11,99 meter 6 90,6 61,2 Fartøy 12,0 12,99 meter 7 105,7 71,4 Fartøy 13,0 13,99 meter 8 120,8 81,6 Fartøy 14,0 14,99 meter 9 135,9 91,8 Fartøy 15,0 15,99 meter ,0 102,0 Fartøy 16,0 16,99 meter ,1 112,2 Fartøy 17,0 17,99 meter ,2 122,4 Fartøy 18,0 18,99 meter ,3 132,6 Fartøy 19,0 19,99 meter ,4 142,8 Fartøy 20,0 20,99 meter ,5 153,0 Fartøy 21,0 21,35 meter ,6 163,2 Kvoten til det enkelte fartøy beregnes ved å multiplisere fartøyets kvotefaktorer med en kvoteenhet. Kvoteenheten for maksimalkvoten er fastsatt til 15,1 tonn. Ved en eventuell stopp i fisket i lukket gruppe kan det enkelte fartøy likevel fortsette fisket innenfor en kvoteenhet fastsatt til 10,2 tonn. Av den totale maksimalkvoten kan en maksimalkvote beregnet på grunnlag av en delkvotefaktor på 4,4 tonn fiskes i EU-sonen. 15. Kvoter for fartøy i åpen gruppe Fartøy med adgang til å delta i åpen gruppe kan fiske og lande en fartøykvote på inntil 12 tonn sild. 16. Låssettingsfiske i Skagerrak Fartøy med adgang til å delta i lukket gruppe kan innenfor en avsetning på 200 tonn sild delta i et låssettingsfiske innenfor grunnlinjene i Skagerrak fra 1. september. I låssettingsfisket kan hvert fartøy maksimalt fiske og lande inntil 100 tonn sild innenfor maksimalkvoten. 17. Kvotefleksibilitet på fartøynivå Etter at maksimal- og garantert kvote som tildeles etter 14 er utnyttet, kan det enkelte fartøy med adgang til å delta i lukket gruppe i tillegg fiske og lande inntil 10 % av fartøyets garanterte kvote i Fartøy som benytter denne adgangen vil bli belastet tilsvarende kvantum for reguleringsåret Fartøy som benyttet adgangen i 2015 vil bli belastet tilsvarende kvantum for reguleringsåret Beregning av kvote ved utskifting og ombygging Fartøy som ved utskifting eller ombygging får endret største lengde, får kvoten beregnet etter lengde ført i merkeregisteret senest 31. desember 2002, eller godkjent målebrev datert senest samme dato. Kapittel 5. Fellesbestemmelser 19. Kvoteutnyttelse Hvert fartøy kan bare fiske og lande én kvote av de enkelte fiskeslag innenfor reguleringsåret. Dersom fartøyet har startet fiske på en kvote, kan det ikke starte fiske på en annen kvote av samme fiskeslag i løpet av reguleringsåret. Uten

42 18. des. Nr Norsk Lovtidend hinder av dette kan hvert fartøy fiske og lande kvote utvekslet eller tildelt i medhold av bestemmelser om spesielle kvoteordninger. Dersom fartøyeier skifter ut sitt fartøy, skal det gjøres fradrag i kvoten som tildeles det ervervede fartøyet for det kvantum fartøyeier har fisket og landet innenfor reguleringsåret med fartøyet som skiftes ut. Uten hinder av første ledd kan fartøyeier fiske med det ervervede fartøyet selv om tidligere eier har fisket og landet fangst med samme fartøy innenfor reguleringsåret, men det skal da gjøres fradrag i kvoten for det kvantum selger av utskiftingsfartøyet har fisket og landet i reguleringsåret med fartøyet. Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved utskifting av fartøy i åpen gruppe. Når det kan gjøres fradrag både etter første og annet punktum, skal bare det kvantumet som er størst trekkes fra. Ved kjøp av fartøyet for fortsatt drift kan ny fartøyeier uten hinder av første ledd fiske med det ervervede fartøyet selv om tidligere eier har fisket og landet fangst med samme fartøy innenfor reguleringsåret, men det skal gjøres fradrag i kvoten for det selger av fartøyet har fisket og landet med dette fartøyet i løpet av reguleringsåret. Tilsvarende gjelder ved kjøp av fartøy som skal delta i åpen gruppe. Ved tildeling av fisketillatelse til erstatning for tilsvarende fisketillatelse som oppgis fra et annet fartøy skal det gjøres fradrag i kvoten for det kvantum som innenfor reguleringsåret er fisket i henhold til tillatelsen som oppgis fra det andre fartøyet. Fartøyet som tildeles fisketillatelse kan uten hinder av første ledd fiske på den tildelte fisketillatelsen, men det skal gjøres fradrag i kvoten for det kvantum fartøyet har fisket i løpet av reguleringsåret. Når det kan gjøres fradrag både etter første og annet punktum, skal bare det kvantum som er størst trekkes fra. Dersom det er foretatt utskifting eller salg for fortsatt drift flere ganger i løpet av reguleringsåret, eller både utskifting og salg for fortsatt drift, skal det så langt det passer tas høyde for dette ved fradrag i kvoten etter annet til fjerde ledd. Tilsvarende gjelder dersom en fisketillatelse tildeles til erstatning for tilsvarende fisketillatelse som oppgis fra annet fartøy, og den oppgitte tillatelsen tidligere i reguleringsåret er tildelt til erstatning for fisketillatelse som oppgis fra et annet fartøy. Tilsvarende gjelder også så langt det passer dersom det i løpet av reguleringsåret er gjennomført både utskifting eller salg for fortsatt drift, og tildeling av fisketillatelse til erstatning for tilsvarende tillatelse. Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd, annet ledd annet punktum og tredje ledd dersom fartøyet har deltatt i lukket gruppe i de enkelte fiskeri og ikke har skiftet eier de siste to årene. Det kan gjøres unntak fra bestemmelsen i fjerde ledd dersom fisketillatelsen som oppgis har vært tildelt samme fartøy sammenhengende i de siste to årene. Fiskeridirektoratets regionkontor kan gjøre unntak fra første ledd, annet ledd annet punktum og tredje ledd for fartøy som erverves til erstatning for fartøy som på grunn av havari eller forlis har vesentlig driftsavbrudd. Det er en forutsetning at vilkårene for bruk av leiefartøy ellers er oppfylt. 20. Overføring av fangst Det kvantum som kan fiskes med det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å motta og å lande fangst som er fisket av et annet fartøy. Det er likevel tillatt å overføre fangst på feltet mellom fartøy som fisker med not og trål dersom fartøyene er egnet, bemannet og utstyrt for fiske. Det er ikke tillatt å overføre fangst som er tatt om bord. Det er ikke tillatt å overføre fangst som er satt i lås. Det er ikke tillatt for fartøy i åpen gruppe å overføre fangst. 21. Bifangst Det er ikke tillatt å ha bifangst av sild i Nordsjøen og Skagerrak ved fiske etter andre arter, med mindre bifangsten kan avregnes fartøyets sildekvote, eller fartøyet er uten adgang til å delta i fisket etter sild. I fisket etter kolmule og øyepål med småmasket trål er det ikke tillatt med mer enn 10 % bifangst av sild i vekt i de enkelte fangster, av hele fangsten om bord og ved landing, selv om bifangsten kan avregnes fartøyets sildekvote. Fartøy uten adgang til å delta i fisket etter sild kan ha bifangst av sild i følgende fiskerier: I fisket etter hestmakrell er det tillatt med inntil 10 % bifangst av sild i vekt i de enkelte fangster, av hele fangsten om bord og ved landing. I fisket etter havbrisling er det tillatt med inntil 10 % sild i vekt ved landing. 22. Avkortning av kvote ved dumping og neddreping Er fangst forsettlig eller uaktsomt dumpet eller på annen måte drept ned, kan Fiskeridirektoratets regionkontor fatte vedtak om en forholdsmessig avkortning av kvoten. Fiskeridirektoratet er klageinstans. 23. Meldeplikt ved sprenging av not Fartøy som fisker med not skal ved notsprenging melde fra på eget skjema til Fiskeridirektoratets regionkontor. Fartøy som er underlagt kravet til elektronisk rapportering av fangst- og aktivitetsdata skal melde fra om notsprenging i tråd med forskrift 21. desember 2009 nr om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy Fisket etter agn Fiskere som er ført i fiskermanntallet kan bruke not i fisket etter agn til eget forbruk med merkeregistrert fartøy som har under 500 m 3 lasteromsvolum. Omsetning av fangsten er forbudt.

43 18. des. Nr Norsk Lovtidend 25. Geografiske sperreområder og avregning av kvote I perioden fra og med 15. februar til og med 30. april er det forbudt å fiske all sild i området mellom 62 N og en rett linje mellom Lindesnes fyr og Hanstholm fyr innenfor 12 nautiske mil regnet fra grunnlinjene. Unntak fra forbudet i første ledd kan fremkomme i forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i Sild som fiskes innenfor grunnlinjene i området mellom 62 N og 61 N i perioden 1. januar til 15. februar skal avregnes kvoten for norsk vårgytende sild. 26. Stopp i fisket Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvoten, gruppekvotene eller områdekvotene er beregnet oppfisket. Kapittel VI. Overtredelsesgebyr, straff og ikrafttredelse 27. Overtredelsesgebyr Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av forskriften, kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til havressurslova 59 og forskrift 20. desember 2011 nr om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressurslova. 28. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften straffes i henhold til havressurslova 60, 61, 62, 64 og 65 og deltakerloven 31. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 29. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2016 og gjelder til og med 31. desember des. Nr Forskrift om endring i forskrift om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV (CRR/CRD IV-forskriften) Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) 18 2 fjerde ledd og Kunngjort 29. desember 2015 kl I I forskrift 22. august 2014 nr om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV (CRR/CRD IVforskriften) gjøres følgende endringer: 1 nytt tredje ledd skal lyde: Finanstilsynet kan bestemme at regler i denne forskrift også skal gjelde annet eierforetak som nevnt i finansforetaksloven 17 6 annet ledd bokstav c. Ny Del V skal lyde: Del V. Utfyllende nasjonale krav til konsolidering 13. Virkeområde for konsolideringsreglene Bestemmelsene i denne delen gjelder også morselskap til verdipapirforetak som er omfattet av verdipapirhandelloven 9 21 første ledd nr. 3. Bestemmelsene i denne delen gjelder ikke for holdingforetak i finanskonsern som i tillegg til å eie foretak som nevnt i 1 første ledd, også eier forsikringsforetak, hvis forsikringsvirksomheten utgjør hoveddelen av konsernets virksomhet og holdingforetaket er underlagt reglene om forsikringsgrupper i Solvens II-forskriften. Forsikringsvirksomhet skal anses å utgjøre hoveddelen av et konserns virksomhet når minst 60 prosent av konsernets konsoliderte forvaltningskapital og kapitalkrav kommer fra forsikringsforetak i konsernet. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak bestemme at reglene i denne del helt eller delvis likevel skal gjelde for holdingforetak som nevnt i første punktum når vesentlige tilsynsmessige eller soliditetsmessige hensyn taler for det. Bestemmelsene i denne delen gjelder ikke for holdingforetak i finanskonsern som i tillegg til å eie foretak som nevnt i 1 første ledd, også eier forsikringsforetak, hvis a) forsikringsvirksomheten og b) summen av kredittinstitusjonsvirksomheten og verdipapirforetaksvirksomheten hver for seg står for minst 40 prosent av konsernets konsoliderte forvaltningskapital og kapitalkrav, og holdingforetaket er underlagt reglene i forskrift om konsolidering mv. i tverrsektorielle grupper. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak bestemme at reglene i denne del helt eller delvis likevel skal gjelde for holdingforetak som nevnt i første punktum når vesentlige tilsynsmessige eller soliditetsmessige hensyn taler for det. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsene i denne delen for holdingforetak i finanskonsern som i tillegg til å eie foretak som nevnt i 1 første ledd, også eier forsikringsforetak, dersom holdingforetaket er underlagt reglene om forsikringsgrupper i Solvens II-forskriften eller reglene i forskrift om konsolidering mv. i tverrsektorielle grupper og disse reglene gir et tilfredsstillende bilde av soliditeten i gruppen.

44 18. des. Nr Norsk Lovtidend Holdingforetak som har unntak etter annet eller tredje ledd har også unntak fra kapitalkravsregler for banker mv. på foretaksnivå. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak bestemme at holdingforetak som er unntatt etter fjerde ledd, også unntas fra kapitalkravsregler for banker mv. på foretaksnivå. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak gjøre unntak fra reglene i denne delen for gruppe av foretak som nevnt i kapitalkravsforskriften Definisjoner Som deltakerinteresser regnes direkte eller indirekte eierandel på 20 prosent eller mer av stemmene eller kapitalen i et annet foretak. Som felles ledelse regnes der to eller flere foretak har de samme personene som utgjør flertallet i foretakenes styrende eller kontrollerende organer. Som deltakende foretak regnes et foretak som er morselskap til, har deltakerinteresser i eller er underlagt felles ledelse med annet foretak. Som gruppe regnes i denne forskriften den gruppe av foretak som skal konsolideres etter 15. Som minoritetsinteresser og kjernekapital og ansvarlig kapital tilhørende tredjeparter regnes henholdsvis ren kjernekapital, kjernekapital og ansvarlig kapital som innehas av andre enn selskaper som inngår i konsolideringen. Som minoritetsinteresser regnes også andre eieres andel av overkursfond, andre fond og annen opptjent kapital. 15. Konsolideringsplikt Foretak som har deltakerinteresse i eller er underlagt felles ledelse med annet foretak i finansiell sektor enn forsikringsforetak og morselskap til forsikringsforetak, skal foreta konsolidering etter finansforetaksloven 18 2, verdipapirhandelloven 9 21 og forskriften her. Foretaket skal foreta full konsolidering dersom det har felles ledelse med annet foretak i finansiell sektor som ikke er forsikringsforetak eller morselskap til forsikringsforetak. Plikten til å foreta konsolidering gjelder også deltakende foretak i delkonsern og finansforetak som deltar i samarbeidende gruppe, jf. finansforetaksloven annet ledd. Finanstilsynet kan gjøre unntak fra plikten til konsolidering for delkonsern. Ved anvendelsen av likviditetskrav etter finansforetaksloven 13 7 og verdipapirhandelloven 9 15b skal det foretas konsolidering av bare datterforetak. 16. Oppfyllelse av soliditets- og sikkerhetskrav på konsolidert basis Foretak som har deltakerinteresse i eller er underlagt felles ledelse med annet foretak i finansiell sektor enn forsikringsforetak og morselskap til forsikringsforetak, skal foreta konsolidering etter bestemmelsene i forskriften her ved anvendelse av soliditets- og sikkerhetskravene som følger av finansforetaksloven 13 7, 13 12, 14 1 til 14 4 og 14 6 tredje ledd bokstav b og verdipapirhandelloven 9 15, 9 15a, 9 15b, 9 16 sjette ledd og Finansforetak som deltar i samarbeidende gruppe skal i tillegg foreta forholdsmessig konsolidering av eierandeler i finansforetak som forestår den virksomhet samarbeidet omfatter, og som ikke er forsikringsforetak eller morselskap til forsikringsforetak. Det konsoliderte kapitalkravet kan ikke være lavere enn summen av startkapitalkravene inkludert eventuelle påslag i samsvar med verdipapirfondforskriften 2 2 annet ledd og AIF-loven 2 7 første ledd bokstav a. Ved konsolidering skal kapital- og bufferkrav for foretaket som foretar konsolidering gjelde på konsolidert basis, unntatt for morselskap som nevnt i verdipapirhandelloven 9 21 første ledd nr. 3 der kravene for det største datterforetaket skal gjelde. Beregningsmetodene som gjelder for de ulike virksomhetsområdene på foretaksnivå, skal gjelde på konsolidert basis. Finanstilsynet kan beslutte ved enkeltvedtak at andre kapitalkrav og beregningsmetoder skal gjelde på konsolidert basis. Foretak som har eiendeler inklusive poster utenom balansen som er mindre enn a) 10 millioner euro og b) 1 prosent av eiendelene inklusive poster utenom balansen til foretaket som foretar konsolidering, kan unntas fra konsolideringen. Dersom flere foretak oppfyller kravene i fjerde ledd hver for seg, men ikke samlet, skal de inngå i konsolideringen. 17. Konsolideringsregler Konsolidert ansvarlig kapital og beregningsgrunnlag skal beregnes etter samme prinsipper som ved konsolidering etter regnskapsreglene, men slik at forholdsmessig konsolidering benyttes i stedet for egenkapitalmetoden. Konsolideringen skal omfatte ikke-balanseførte forpliktelser. Ikke-balanseførte interne poster mellom foretakene skal elimineres. Dersom et engasjement er sikret ved garanti fra et annet konsernforetak, skal det på konsolidert basis bare beregnes kapitalkrav for risikoen på tredjepart. 18. Medregning av ansvarlig kapital tilhørende tredjeparter fra datterforetak på konsolidert basis Minoritetsinteresser og kjernekapital og ansvarlig kapital i datterforetak tilhørende tredjeparter kan medregnes på konsolidert basis i den grad kapitalen benyttes til å dekke kravene til henholdsvis ren kjernekapital, kjernekapital og ansvarlig kapital i datterforetaket. Andelen som ikke kan medregnes, er differansen mellom datterforetakets beholdning av den aktuelle kapitalen (etter fradrag og tillegg) og det tilsvarende kapitalkravet for datterforetaket, dividert på datterforetakets beholdning av den aktuelle kapitalen før fradrag og tillegg og uten akkumulerte andre

45 18. des. Nr Norsk Lovtidend inntekter og kostnader. Kapitalkravet skal være det laveste av datterforetakets krav og kravet på konsolidert basis for datterforetaket, men kan omfatte bufferkrav for verdipapirforetak på konsolidert basis. Kravene til ren kjernekapital, kjernekapital og ansvarlig kapital som nevnt i første ledd, skal omfatte kapitalkravene etter finansforetaksloven 14 1 til 14 3 og 14 6 tredje ledd bokstav b, og kan omfatte eventuelle ytterligere kapitalbehov etter finansforetaksloven 13 6 som skal oppfylles på konsolidert basis etter 16. Dersom foretaket som foretar konsolidering er et verdipapirforetak eller morselskap som nevnt i verdipapirhandelloven 9 21 første ledd nr. 3, følger kravene til ren kjernekapital, kjernekapital og ansvarlig kapital av verdipapirhandelloven 9 15 og eventuelt 9 15a og Krav om vurdering av risiko og samlet kapitalbehov Finansforetaksloven 13 6 første til tredje ledd og verdipapirhandelloven 9 16 første til tredje ledd gjelder på konsolidert basis for øverste norske foretak i en gruppe. Dokumentasjonen av vurderingene etter finansforetaksloven 13 6 og verdipapirhandelloven 9 16 skal vise risiko og kapitalbehov for gruppen under ett og for de enkelte foretakene i gruppen. Plikten til å foreta konsolidering etter første ledd gjelder også foretak som har deltakerinteresser i et foretak som er etablert utenfor EØS. 20. Behandling av beholdninger av ansvarlig kapital i forsikringsforetak mv. Ved konsolidering skal beholdninger av ansvarlig kapital i forsikringsforetak og holdingforetak til forsikringsforetak trekkes fra den ansvarlige kapitalen etter fradragsregler som gjelder for investeringer i ansvarlig kapital i foretak i finansiell sektor. Den delen av beholdningene som etter fradragsreglene ikke skal trekkes fra, skal inkluderes i beregningsgrunnlaget på konsolidert basis med risikovekt 250 prosent. Morselskap i konsern som ikke driver annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i konsernet, skal ikke gjøre fradrag for ansvarlig kapital i andre foretak i finansiell sektor på foretaksnivå, med mindre annet fastsettes av Finanstilsynet ved enkeltvedtak. 21. Transaksjoner med eierforetak I grupper der morselskapet er et eierforetak som definert i finansforetaksloven 17 6 annet ledd bokstav c og i grupper med verdipapirforetak der morselskapet er et eierforetak som ikke omfattes av verdipapirhandelloven 9 21 første ledd nr. 3, skal alle betydelige transaksjoner mellom foretakene i gruppen og eierforetaket rapporteres til Finanstilsynet. Del V blir ny del VI. 13 blir ny nytt fjerde ledd skal lyde: Kravet i 16 om forholdsmessig konsolidering for deltakelse i samarbeidende gruppe trer i kraft 1. januar 2017 for eierandeler ned til og med 10 prosent som ikke er deltakerinteresser. For eierandeler under 10 prosent trer kravet i kraft 1. januar Forskriften trer i kraft 31. januar II 18. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om gjennomføring av Solvens II-direktivet (Solvens II-forskriften) Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) 18 2 fjerde ledd og Kunngjort 29. desember 2015 kl I I forskrift 25. august 2015 nr. 999 til finansforetaksloven om gjennomføring av Solvens II-direktivet (Solvens IIforskriften) gjøres følgende endringer: 39 annet til fjerde ledd skal lyde: (2) Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder ikke holdingforetak i finanskonsern som i tillegg til å eie forsikringsforetak også eier annet finansforetak, hvis kredittinstitusjonsvirksomheten og verdipapirforetaksvirksomheten til sammen utgjør hoveddelen av konsernets virksomhet og holdingforetaket er underlagt konsolideringsreglene i CRR/CRD IV-forskriften. Summen av kredittinstitusjonsvirksomheten og verdipapirforetaksvirksomheten skal anses å utgjøre hoveddelen av et konserns virksomhet når minst 60 prosent av konsernets konsoliderte forvaltningskapital og kapitalkrav kommer fra andre finansforetak i konsernet enn forsikringsforetak. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak bestemme at bestemmelsene i dette kapittelet helt eller delvis likevel skal gjelde for holdingforetak som nevnt i første punktum når vesentlige tilsynsmessige eller soliditetsmessige hensyn taler for det.

46 18. des. Nr Norsk Lovtidend (3) Bestemmelsene i dette kapittelet gjelder ikke holdingforetak i finanskonsern som i tillegg til å eie forsikringsforetak også eier annet finansforetak, hvis a) forsikringsvirksomheten og b) summen av kredittinstitusjonsvirksomheten og verdipapirforetaksvirksomheten hver for seg står for minst 40 prosent av konsernets konsoliderte forvaltningskapital og kapitalkrav, og holdingforetaket er underlagt reglene i forskrift 18. desember 2005 nr om konsolidering mv. i tverrsektorielle grupper. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak bestemme at bestemmelsene i dette kapittelet helt eller delvis likevel skal gjelde for holdingforetak som nevnt i første punktum når vesentlige tilsynsmessige eller soliditetsmessige hensyn taler for det. (4) Finanstilsynet kan bestemme at bestemmelsene i dette kapittelet ikke skal gjelde for holdingforetak i finanskonsern som i tillegg til å eie forsikringsforetak også eier annet finansforetak, hvis holdingforetaket er underlagt konsolideringsreglene i CRR/CRD IV-forskriften eller reglene i forskrift om konsolidering mv. i tverrsektorielle grupper og disse reglene gir et tilfredsstillende bilde av soliditeten i gruppen. 39 tredje ledd blir nytt femte ledd. Forskriften trer i kraft 31. januar II 18. des. Nr Forskrift om konsolidering mv. i tverrsektorielle grupper Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) 18 2 fjerde ledd og 18 7 og lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) Kunngjort 29. desember 2015 kl Virkeområde Forskriften gjelder a) banker, kredittforetak og finansieringsforetak, b) forsikringsforetak, c) holdingselskap i finanskonsern, d) verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond med tillatelse til å yte aktiv forvaltning og forvalter av alternative investeringsfond med tillatelse til å yte aktiv forvaltning, og e) morselskap som nevnt i verdipapirhandelloven 9 21 første ledd nr. 3. Finanstilsynet kan bestemme at regler i denne forskrift også skal gjelde annet eierforetak som nevnt i finansforetaksloven 17 6 annet ledd bokstav c. Forskriften gjelder ikke for foretak i tverrsektorielle finansielle grupper som har avgrenset tverrsektoriell virksomhet og som er underlagt konsolideringsreglene i CRR/CRD IV-forskriften eller reglene om forsikringsgrupper i Solvens II-forskriften. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak bestemme at forskriften likevel skal gjelde for foretak som nevnt i første punktum når andre forhold enn dem nevnt i 2 annet ledd tilsier at gruppens tverrsektorielle virksomhet er av et slikt omfang at den ikke kan anses som avgrenset. Konsolidering etter finansforetaksloven 18 2, verdipapirhandelloven 9 21 og denne forskrift skal foretas når foretaket har deltakerinteresser i eller felles ledelse med et annet foretak slik at de sammen utgjør en tverrsektoriell finansiell gruppe. Plikten gjelder øverste norske foretak i gruppen. 2. Definisjoner Som tverrsektoriell finansiell gruppe regnes en gruppe som i tillegg til å omfatte forsikringsforetak også omfatter minst ett av følgende foretak: bank, kredittforetak, finansieringsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond med tillatelse til å yte aktiv forvaltning eller forvalter av alternative investeringsfond med tillatelse til å yte aktiv forvaltning. Som grupper med avgrenset tverrsektoriell virksomhet regnes grupper der kredittinstitusjonsvirksomheten og verdipapirforetaksvirksomheten til sammen, eller forsikringsvirksomheten alene, på konsolidert basis har a) en forvaltningskapital som utgjør mindre enn 10 prosent av gruppens konsoliderte forvaltningskapital eller et beløp som svarer til 6 milliarder euro, eller b) et kapitalkrav som utgjør mindre enn 10 prosent av gruppens konsoliderte kapitalkrav, jf. 3. Som deltakerinteresser regnes direkte eller indirekte eierandel på 20 prosent eller mer av stemmene eller kapitalen i et annet foretak. Som felles ledelse regnes der to eller flere foretak har de samme personene som utgjør flertallet i foretakenes styrende eller kontrollerende organer. Som risikokonsentrasjon regnes eksponeringer som kan true soliditeten eller den finansielle stillingen til foretak i gruppen.

47 18. des. Nr Norsk Lovtidend Som konserninterne transaksjoner regnes transaksjoner og engasjementer mellom foretak i et finanskonsern, mellom finansforetak og tilknyttet foretak, og mellom finansforetak og deltakende foretak, samt transaksjoner gjennomført med en person som har nære forbindelser til gruppen. 3. Oppfyllelse av soliditetskrav på konsolidert basis Summen av ansvarlig kapital for kredittinstitusjonsvirksomheten og verdipapirforetaksvirksomheten og ansvarlig kapital for forsikringsvirksomheten, begge beregnet på konsolidert basis, skal være tilstrekkelig til å dekke summen av sektorkravene som nevnt i annet og tredje ledd. Som sektorkrav for kredittinstitusjonsvirksomheten og verdipapirforetaksvirksomheten regnes summen av a) kravet til kapital for banker, kredittforetak og finansieringsforetak etter finansforetaksloven 14 1 og 14 3 samt eventuelle kapitalkrav etter finansforetaksloven 14 6 og b) kravet til kapital for verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond med tillatelse til å yte aktiv forvaltning og forvalter av alternative investeringsfond med tillatelse til å yte aktiv forvaltning etter verdipapirhandelloven 9 15 og 9 15a samt eventuelle kapitalkrav etter 9 16 sjette ledd. Som sektorkrav for forsikringsforetak regnes solvenskapitalkravet etter finansforetaksloven medregnet eventuelle kapitalkravstillegg etter finansforetaksloven Konsolideringsmetode Konsolidert ansvarlig kapital, beregningsgrunnlag og solvenskapitalkrav skal beregnes etter samme prinsipper som ved konsolidering etter regnskapsreglene, men slik at forholdsmessig konsolidering benyttes i stedet for egenkapitalmetoden. Konsolideringen skal omfatte ikke-balanseførte forpliktelser. Ikke-balanseførte interne poster mellom foretakene skal elimineres. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak bestemme at det skal foretas beregninger etter en alternativ metode. Ved beregning av ansvarlig kapital, beregningsgrunnlag og solvenskapitalkrav innenfor sektorene og vurdering av foretakene som skal konsolideres inn, gjelder de ulike sektorreglene, herunder bestemmelsene om verdivurdering i finansforetaksloven Ved beregning av ansvarlig kapital på konsolidert basis skal det tas hensyn til begrensninger i muligheten for å overføre og gjøre disponibel kapitalen på tvers av sektorene og foretakene i gruppen. 5. Medregning av ansvarlig kapital mellom sektorer Ved beregning av ansvarlig kapital på konsolidert basis kan kapital som nevnt i annet til fjerde ledd og som ikke skal elimineres etter 6, bare medregnes i den grad kapitalen benyttes til å dekke kravet til ansvarlig kapital på konsolidert basis for den sektoren foretaket eller delkonsernet tilhører. For foretak som er omfattet av CRR/CRD IV-forskriften, kan følgende kapital bare medregnes på sektornivå: a) minoritetsinteresser b) fondsobligasjonskapital og ansvarlig lånekapital utstedt til foretak som ikke inngår på konsolidert basis (tredjeparter). For forsikringsforetak kan følgende kapitalelementer bare medregnes på sektornivå: a) minoritetsinteresser b) fondsobligasjonskapital og ansvarlig lånekapital utstedt til selskap som ikke inngår på konsolidert basis (tredjeparter) c) forventet fortjeneste knyttet til fremtidige premier d) netto utsatt skattefordel e) supplerende kapital som ikke er innbetalt f) risikoutjevningsfond. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak bestemme at også andre særskilte kapitalelementer bare skal kunne medregnes på sektornivå. Annen ansvarlig kapital enn den som er nevnt i annet til fjerde ledd og som ikke skal elimineres etter 6, medregnes fullt ut ved beregningen av dekningen av det konsoliderte kapitalkravet. 6. Medregning av ansvarlig kapital fra datterforetak etter sektorregler Ved beregning av sektorkravet til ansvarlig kapital for banker mv. og verdipapirforetak på konsolidert basis, jf. 3 andre ledd kan kapital etter 5 annet ledd, bare medregnes i den grad kapitalen benyttes til å dekke kravet til ansvarlig kapital på konsolidert basis for datterforetaket. Andelen som ikke kan medregnes, er differansen mellom datterforetakets ansvarlige kapital og kapitalkravet for datterforetaket på konsolidert basis, dividert på datterforetakets ansvarlige kapital. Ved beregning av oppfyllelsen av sektorkravet til ansvarlig kapital for forsikringsforetak på konsolidert basis skal det gjøres fradrag for minoritetsinteresser som ikke kan inngå i beregningen av gruppesolvens. Minoritetsinteresser som ikke kan inngå, beregnes som differansen mellom datterselskapets ansvarlige kapital og solvenskapitalkravet for datterselskapet på gruppenivå multiplisert med minoritetsandelen. Hvis øvrig ansvarlig kapital som etter Finanstilsynets vurdering ikke kan gjøres tilgjengelig for å dekke solvenskapitalkravet på gruppenivå, overstiger solvenskapitalkravet for datterselskapet på gruppenivå, skal datterforetakets ansvarlige kapital reduseres med denne differansen før minoritetsinteressene som ikke kan inngå, beregnes.

48 18. des. Nr Norsk Lovtidend 7. Rapportering Tverrsektorielle finansielle grupper skal minst årlig rapportere risikokonsentrasjon på gruppenivå til Finanstilsynet på den måte Finanstilsynet fastsetter. Tverrsektorielle finansielle grupper skal årlig sende inn til Finanstilsynet en oversikt over gruppens juridiske struktur og organisering. Tverrsektorielle finansielle grupper skal minst årlig rapportere til Finanstilsynet gruppeinterne transaksjoner på den måte Finanstilsynet fastsetter. 8. Gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) nr. 342/2014 Finanstilsynet kan fastsette forskrift som tilsvarer reglene i kommisjonsforordning (EU) nr. 342/2014 av 21. januar 2014 om supplerende regler til direktiv 2002/87/EF og forordning (EU) nr. 575/2013, med nødvendige tilpasninger. 9. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 31. januar des. Nr Forskrift om kapitalkrav for holdingforetak i finanskonsern som hovedsakelig består av forsikringsforetak Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) 1 7. Kunngjort 29. desember 2015 kl Kapitalkrav Holdingforetak i forsikringskonsern skal regnes som forsikringsforetak etter finansforetaksloven. Med forsikringskonsern menes et finanskonsern som utelukkende består av forsikringsforetak. Holdingforetak i forsikringskonsern skal oppfylle et minstekapitalkrav som tilsvarer 45 prosent av kravet beregnet etter finansforetaksloven Finansforetaksloven 14 1 til 14 6 gjelder ikke for holdingforetak i forsikringskonsern. Finanstilsynet kan bestemme at første og tredje ledd også gjelder holdingforetak i finanskonsern som er unntatt fra kapitalkravsregler for banker mv. etter forskrift 22. august 2014 nr om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV 13 sjette ledd. 2. Rapportering Foretaket skal innen 15. februar hvert år rapportere status for oppfyllelse av kapitalkrav ved utgangen av foregående år til Finanstilsynet. Finanstilsynet kan fastsette nærmere krav til innhold og format for rapporteringen. 3. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift om særavgifter Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter og Stortingets avgiftsvedtak. Kunngjort 29. desember 2015 kl I I forskrift 11. desember 2001 nr om særavgifter gjøres følgende endringer: annet ledd skal lyde: (2) Det gis avgiftsrefusjon etter følgende tabell: Refusjon (øre/l) ved forskjellige rensegrader (%) Pst. svovel i oljen T.o.m. 0, Over 0,05 t.o.m. 0, ,3 13,3 13,3 0,25 t.o.m. 0, ,3 13,3 13,3 13,3 26,6 26,6 0,50 t.o.m. 0, ,3 13,3 13,3 26,6 26,6 26,6 39,9 0,75 t.o.m. 1, ,3 13,3 26,6 26,6 26,6 39,9 39,9 53, sjette ledd skal lyde: (6) Skattekontoret utbetaler tilskudd etter følgende grupper og satser: Bensinforbruk: Tilskudd kr: Under 100 liter 0 kr liter kr liter kr liter kr

49 18. des. Nr Norsk Lovtidend Bensinforbruk: Tilskudd kr: liter kr liter kr liter og over kr Tilskudd gis årlig. Utbetalingen skjer etterskuddsvis. Nytt kapittel 3 21 skal lyde: Kapittel Veibruksavgift på naturgass Saklig virkeområde (1) Avgiftsplikten omfatter naturgass som leveres fyllestasjon, og som skal benyttes til framdrift av motorvogn. (2) Som naturgass anses også blandinger dersom naturgass er hovedbestanddel. Blandinger hvor andelen naturgass er mindre enn 50 volumprosent omfattes ikke av avgiftsplikten. (3) Avgiften beregnes i tillegg til CO 2 -avgift Avgiftsgrunnlag og -beregning (1) Avgiften på naturgass beregnes per standardkubikkmeter (Sm 3 ). (2) Andelen innblandet biogass i naturgass inngår ikke i beregningsgrunnlaget. Andelen biogass må dokumenteres. Dette gjelder tilsvarende for andel hydrogen i naturgass (hytan/naturalhy) Avgiftsfritak ved utførsel Det gis fritak for avgift ved utførsel dersom det utføres over 300 Sm 3 naturgass Unntak for gass levert til annen bruk enn framdrift av motorvogn (1) Naturgass som leveres fra registrert virksomhet eller fyllestasjon, og brukes til annet enn framdrift av motorvogn er ikke omfattet av avgiftsplikten. (2) Levering av gass uten avgift kan skje mot erklæring fra bruker hvor det fremgår hva gassen skal brukes til, samt mengde. Bruken skal dokumenteres. Erklæringen kan gjelde for ett år. Den som avgir erklæringen er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstendige. Leverandøren skal oppbevare erklæringen i ti år. (3) Ikke-registrert virksomhet som er fakturert med avgift av sin leverandør kan månedlig kreve å få avgiften kreditert etter reglene i Fritak for gass levert til traktorer m.m. (1) Det gis fritak for gass levert fra registrert virksomhet eller fyllestasjon til bruk i traktorer, samt motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn. (2) Det gis fritak for gass levert fra registrert virksomhet eller fyllestasjon til bruk i motorsager og andre arbeidsredskaper. (3) Levering av gass uten avgift kan skje mot erklæring fra bruker hvor det fremgår hva gassen skal brukes til, samt mengde. Bruken skal kunne sannsynliggjøres. Erklæringen kan gjelde for ett år. Den som avgir erklæring er ansvarlig for at opplysningene er riktige og fullstendige. Leverandøren skal oppbevare erklæringen i ti år. (4) Ikke-registrert virksomhet som er fakturert med avgift av sin leverandør kan månedlig kreve å få avgiften kreditert etter reglene i Levering fra ikke-registrert virksomhet kreditering av avgift (1) Ikke-registrert virksomhet som har levert gass uten avgift etter og kan kreve at leverandør krediterer avgiften. Den ikke-registrerte virksomheten må avgi erklæring om mengde gass som er levert uten avgift. Opplysninger om kundeforhold mv. skal ikke framkomme av erklæringen. Leverandøren skal oppbevare erklæringen i ti år. (2) Ikke-registrert virksomhet skal oppbevare erklæringen fra bruker i ti år etter at den er avgitt. (3) Registrert virksomhet som har kreditert ikke-registrert virksomhet for avgift kan føre denne til fradrag i avgiftsoppgaven. Det er et vilkår for fradrag at virksomheten har mottatt erklæring om bruken fjerde ledd annet punktum skal lyde: Som oppdrag anses også transport mellom norsk fastland og innretninger som nevnt i tredje ledd første ledd skal lyde: Det gis refusjon for betalt veibruksavgift på bensin med mineralsk opphav, veibruksavgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodiesel), veibruksavgift på naturgass til framdrift av motorvogn, veibruksavgift på bioetanol, og biodiesel som omfattes av omsetningskrav og CO 2 -avgift på mineralske produkter levert til motorvogner tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for bensin og olje til framdrift av motorvogn (autodiesel) og veibruksavgift på naturgass som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land. 5 2 bokstav c oppheves.

50 18. des. Nr Norsk Lovtidend 5 2 bokstav d blir bokstav c. Forskriften trer i kraft 1. januar II 18. des. Nr Forskrift om regulering av fisket etter bunnfisk i Grønlands økonomiske sone i 2016 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 11, 12, 16 og 36 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 20 og 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99 og delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr Kunngjort 29. desember 2015 kl Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å fiske i Grønlands økonomiske sone i ICES-områdene Va, XII og XIV (Øst- Grønland) og NAFO underområde 1 (Vest-Grønland) i Totalkvoter Uten hensyn til forbudet i 1 kan norske fartøy fiske og lande følgende kvanta: tonn blåkveite ved Vest-Grønland tonn blåkveite ved Øst-Grønland tonn kveite ved Øst-Grønland tonn bunnlevende uer ved Øst-Grønland tonn pelagisk uer ved Øst-Grønland tonn torsk ved Øst- og Vest-Grønland tonn skolest ved Øst- og Vest-Grønland tonn bifangst av andre arter. 3. Tid og områdebegrensning Det er forbudt å fiske pelagisk uer før 10. mai og etter 1. juli. Det er forbudt å fiske torsk fra 1. april til 31. mai. Fisket etter pelagisk uer kan fiskes i Grønlands økonomiske sone eller i et område avgrenset av følgende koordinater: N og W N og W N og W N og W N og W N og W N og W N og W og herfra til posisjon nr. 1. Fisket etter pelagisk uer i Grønlands økonomiske sone kan bare foregå i det området som ligger innenfor koordinatene angitt i tredje ledd. Fisket etter torsk kan bare foregå på de vilkårene og innenfor de områdene som er bestemt av grønlandske myndigheter og som fremgår av vedlegget til denne forskriften. 4. Gruppekvoter 1. Fartøy med torsketråltillatelse kan fiske inntil tonn blåkveite ved Vest-Grønland og 437,5 tonn blåkveite ved Øst-Grønland. 2. Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan fiske inntil 537,5 tonn blåkveite ved Øst-Grønland. 3. Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan fiske inntil 100 tonn kveite ved Øst-Grønland. 4. Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan totalt fiske inntil tonn torsk i område Q3 og Q4 ved Øst-Grønland. Det avsettes 100 tonn torsk til bifangst for fartøy med torsketråltillatelse som fisker blåkveite og uer ved Øst-Grønland. 5. Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan fiske inntil 200 tonn brosme ved Øst-Grønland. 6. Fartøy med torsketråltillatelse kan fiske inntil 800 tonn bunnlevende uer ved Øst-Grønland. 7. Fartøy med seitrål- eller torsketråltillatelse kan fiske inntil tonn pelagisk uer ved Øst-Grønland. Bare fartøy som har adgang til å delta i gruppen for konvensjonelle havfiskefartøy, kan fiske på kvotene som nevnt i første ledd nr. 2, 3, 4 og Fartøykvoter Fartøy med torsketråltillatelse som deltar i fisket etter blåkveite ved Vest-Grønland tildeles fartøykvote på 491,67 tonn blåkveite. Fartøy med torsketråltillatelse som deltar i fisket etter blåkveite ved Øst-Grønland tildeles fartøykvote på 218,75 tonn blåkveite.

51 18. des. Nr Norsk Lovtidend Fartøy med torsketråltillatelse som deltar i fisket etter bunnlevende uer ved Øst-Grønland tildeles fartøykvote på 400 tonn. Fartøy med torsketråltillatelse som deltar i fisket etter blåkveite og bunnlevende uer ved Øst-Grønland tildeles fartøykvote på inntil 50 tonn torsk. Fartøy som deltar i gruppen for konvensjonelle havfiskefartøy tildeles fartøykvoter på 366,67 tonn torsk i områdene Q3 og Q4. Fartøy som deltar i gruppen for konvensjonelle havfiskefartøy i fisket etter torsk tildeles fartøykvoter på 66,67 tonn brosme. 6. Maksimalkvote Fartøy som deltar i gruppen for konvensjonelle havfiskefartøy tildeles maksimalkvote på 250 tonn blåkveite ved Øst-Grønland. 7. Påmelding og tillatelse Fartøy med torsketråltillatelse, seitråltillatelse eller som har adgang til å delta i gruppen for konvensjonelle havfiskefartøy må være skriftlig påmeldt til Fiskeridirektoratet før fisket kan ta til. Dersom det er påmeldt flere fartøy enn kvotegrunnlaget gir rom for, vil deltakelsen bli avgjort ved loddtrekning. Ingen fartøy må delta i fisket uten tillatelse fra Fiskeridirektoratet. Det kan stilles vilkår om at fartøy som deltar i fisket skal samle biologiske data etter nærmere angitte retningslinjer. 8. Utseilingsfrist Fartøy som får tillatelse til å delta i fisket etter blåkveite med trål ved Vest-Grønland, må ha tatt utseiling innen 15. september. 9. Refordeling Fartøykvotene kan endres eller oppheves dersom en rasjonell utøvelse av fisket tilsier det. 10. Stopp i fisket Fisket vil bli stoppet når totalkvotene er beregnet oppfisket. 11. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av forskriften straffes i henhold til havressurslova 60, 61, 62, 64 og deltakerloven 31. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 12. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2016 og gjelder til og med 31. desember Vedlegg 18. des. Nr Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 5 12 fjerde ledd. Kunngjort 29. desember 2015 kl I I forskrift 19. november 1999 nr til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring: skal lyde: Beregning av normrenten (1) Normrenten fastsettes av Finansdepartementet på grunnlag av en basisrente. Basisrenten fastsettes med utgangspunkt i uttrekk av priser på boliglån fra Finansportalen. Uttrekket tar utgangspunkt i et standard annuitets boliglån på kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet, med avdragstid på 30 år, en låntaker på 45 år og for landsdekkende markedsområde. Boliglån hvor det er krav om at også andre produkter er omfattet av kundeforholdet, for eksempel lønnskonto, inngår ved uttrekket av priser, men det kan ikke stilles krav om spesiell yrkestilknytning eller medlemskap i organisasjoner. Ved uttrekk av lån kan det ses bort fra lån som inneholder vilkår om kjøp av tjenester som antas egnet til å påvirke prisen på boliglånet. (2) Ved beregning av basisrenten skal hver finansinstitusjon bare regnes med én gang i hvert uttrekk. Uttrekk foretas på angitte observasjonstidspunkter i observasjonsperioden på to måneder med start den 1. i hver av månedene januar, mars, mai, juli, september og november. Observasjonstidspunktene er hver tirsdag i observasjonsperioden, eller påfølgende hverdag dersom tirsdagen faller på en hellig- eller høytidsdag.

52 18. des. Nr Norsk Lovtidend (3) Basisrenten utgjør det aritmetiske gjennomsnittet av de fem laveste prisene på boliglån for hver av observasjonstidspunktene i observasjonsperioden. Gjennomsnittet regnes ut med tre desimaler. Basisrenten fastsettes innen utløpet av den tiende dagen etter observasjonsperioden. Finanstilsynet publiserer basisrenten på tilsynets hjemmeside på Internett. (4) Normrenten fastsettes senest den 12. dagen etter utløpet av observasjonsperioden for fastsettelse av basisrenten og er lik den fastsatte basisrenten med et fradrag på 0,15 prosentenheter og deretter avrundet til nærmeste 0,1 prosentenhet. Normrenten skal bare endres dersom basisrenten etter fradraget på 0,15 prosentenheter, men før avrunding, tilsier en endring på minst 0,1 prosentenhet sammenlignet med den gjeldende normrenten. Normrenten, og endringer i denne, publiseres på Skattedirektoratets hjemmeside på Internett og gjelder fra et tidspunkt 2 kalendermåneder etter utløpet av observasjonsperioden. II Endringen under I trer i kraft straks og med virkning for normrenten som gjelder fra 1. mars des. Nr Forskrift om endring i forskrift om tilsyn og sertifikat for norske skip og flyttbare innretninger, forskrift om bygging og tilsyn av mindre lasteskip og forskrift om bygging av skip Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) 9, 11, 12, 13, 16, 21, 22, 43, 44 og 45, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr Kunngjort 29. desember 2015 kl I I forskrift 22. desember 2014 nr om tilsyn og sertifikat for norske skip og flyttbare innretninger gjøres følgende endringer: 32 skal lyde: 32. Sertifikatkrav for skip som skal slepe (1) Skip som skal slepe skal ha a) sikkerhetssertifikater for lasteskip etter 8 andre ledd, eller b) fartssertifikat for lasteskip etter 24 første ledd bokstav a eller b og ha påtegning for slep i fartssertifikatet. Eventuelle begrensninger for slep fremgår av fartssertifikatet. (2) Med slep menes sleping eller skyving av en eller flere gjenstander. Tauing av lette gjenstander, slik som en lettbåt, en lett flytebrygge eller tilsvarende, anses ikke som sleping. (3) Lasteskip med største lengde 15 meter eller mer kan i stedet for påtegning etter første ledd bokstav b, følge bestemmelsene i vedlegg 1. For skip kjølstrukket 1. januar 1990 eller senere, kan dette gjøres inntil 1. januar For skip kjølstrukket før 1. januar 1990 kan dette gjøres inntil 1. januar skal lyde: 33. Tilsyn for skip som skal slepe Skip som skal slepe skal gjennomgå førstegangstilsyn som viser at kravene til stabilitet, styrke og utrustning er oppfylt før skipet tas i bruk til slep. 34 skal lyde: 34. Kontroll og tilsyn for slepe- og ankerhåndteringsarrangement (1) Slepe- og ankerhåndteringsarrangement skal kontrolleres minst en gang i året. (2) Kontrollen etter første ledd skal utføres av kvalifisert personell om bord etter instruks fra produsenten. Kontrollen skal også omfatte nødutløsning. Etter nødutløsningsprøvene skal demontering foretas i den grad dette anses påkrevd. (3) Hvert femte år skal kontrollene som er nevnt i første ledd utføres med Sjøfartsdirektoratet eller anerkjent klasseselskap til stede. (4) Dokumentasjon om gjennomførte kontroller og tilsyn med slepe- og ankerhåndteringsarrangement skal oppbevares om bord. II I forskrift 19. desember 2014 nr om bygging og tilsyn av mindre lasteskip gjøres følgende endringer:

53 18. des. Nr Norsk Lovtidend 89 annet ledd skal lyde: (2) Inntil disse tidspunktene gjelder forskriftene som var i kraft for de ulike skipene 31. desember 2014, unntatt kapittel 11 i forskrift 15. juni 1987 nr. 506 om besiktelse for utstedelse av sertifikater til passasjer-, lasteskip og lektere, og om andre besiktelser m.m. Ny 89a skal lyde: 89a. Krav til slepetillatelse for skip under 15 meter største lengde uten fartøyinstruks (1) Skip under 15 meter største lengde uten fartøyinstruks skal, uansett hva som følger av 89 andre ledd, ha slepetillatelse når: a) størrelsen på den slepte gjenstanden tilsvarer bruttotonnasje 50 eller mer, og b) det slepes i større fartsområde enn beskyttet farvann. (2) Rederiet skal søke om slepetillatelse i god tid før slepeoppdraget skal utføres. (3) For å få tillatelse til å slepe må skipet ha nok slepekraft til å kunne holde forsvarlig kontroll over slepet og oppfylle enten a) kravene i Nordisk Båt Standard for Yrkesbåter under 15 meter 1990, herunder kapittel Y32, eller b) kravene til stabilitet, styrke og utrustning i denne forskriften. (4) Slepeutstyret på skip som er nevnt i første ledd skal kontrolleres årlig i samsvar med kravene i 85. III I forskrift 1. juli 2014 nr om bygging av skip gjøres følgende endring: Nytt sjette ledd i 12 skal lyde: (6) Komponentene i slepeforbindelsen skal være dimensjonert for skipets maksimale kontinuerlige slepekraft med en sikkerhetsfaktor på minst 3 mot brudd. IV Forskriften trer i kraft 1. januar Forskrift 22. desember 2014 nr om tilsyn og sertifikat for norske skip og flyttbare innretninger 32 tredje ledd og vedlegg I oppheves 1. januar Forskrift 19. desember 2014 nr om bygging og tilsyn av mindre lasteskip 89a oppheves 1. januar des. Nr Forskrift om forbud mot fiske etter makrellstørje (Thunnus thynnus) i 2016 Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 16, 36, 37 og 59. Kunngjort 29. desember 2015 kl Virkeområde Forskriften gjelder i Norges territorialfarvann og økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen og fiskevernsonen ved Svalbard, og for norske fartøy i farvann under andre lands jurisdiksjon og i internasjonalt farvann. 2. Generelt forbud Det er forbudt å fiske og lande makrellstørje (Thunnus thynnus) i Rapportering og havneanløp ved bifangst Ved bifangst av makrellstørje i fisket etter andre arter skal norsk FMC kontaktes på telefon Fartøy som har fått bifangst skal sende posisjonsrapportering og rapportere elektronisk fangst- og aktivitetsdata i samsvar med forskrift 21. desember 2009 nr om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy. Melding om havneanløp etter nevnte forskrift 13 skal sendes senest fire timer før estimert anløp havn. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra firetimersfristen. Fangst av makrellstørje kan kun landes til havner utpekt særskilt til dette formålet i ICCAT. Dersom fartøyet skal lande i utenlandsk havn, må fartøyet sende forhåndsmelding om havneanløp i samsvar med gjeldende krav i ICCAT. 4. Forbud mot omlasting Det er forbudt å omlaste makrellstørje. 5. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan pålegge fartøy som får bifangst av makrellstørje å ta prøver av fangsten og sende disse prøvene til Havforskningsinstituttet. Fiskeridirektoratet kan endre forskriften. 6. Overtredelsesgebyr Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av forskriften, kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til havressurslova 59 og forskrift 20. desember 2011 nr om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressurslova.

54 21. des. Nr Norsk Lovtidend 7. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av forskriften straffes i henhold til og havressurslova 60, 61, 62, 64 og 65. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 8. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2016 og gjelder til og med 31. desember des. Nr Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 21. desember 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3 2 annet ledd. Kunngjort 29. desember 2015 kl Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som tilbyr praktisk-pedagogisk utdanning, og som er akkreditert etter lov om universiteter og høyskoler 1 2 og 3 1. Forskriftens formål er å sikre at institusjonene tilbyr praktisk-pedagogisk utdanning som er profesjonsrettet og basert på forsknings- og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap. Utdanningen skal ha høy faglig kvalitet og skape helhet og sammenheng mellom fagstudier, pedagogikk, fagdidaktikk og praksisopplæring. Utdanningen skal forholde seg til opplæringsloven og gjeldende læreplaner for grunnopplæringen. Utdanningen skal kvalifisere til å ivareta opplæring om samiske forhold, herunder kjennskap til den statusen urfolk har internasjonalt, og samiske barn og ungdoms rett til opplæring i tråd med opplæringsloven og gjeldende læreplanverk. 2. Læringsutbytte Kandidaten skal etter fullført praktisk-pedagogisk utdanning ha følgende samlede læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Kandidaten har inngående fagdidaktisk og pedagogisk kunnskap for relevante trinn har bred forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet har inngående kunnskap om og evne til å holde seg oppdatert på gjeldende lov- og planverk for profesjonsutøvelsen har bred kunnskap om barne- og ungdomskultur og barns og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster har bred kunnskap om læringsstrategier, læringsarenaer og arbeidsmetoder generelt og særlig i respektive fag har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om vold og seksuelle overgrep, og om barn og unges rettigheter i et nasjonal og internasjonalt perspektiv. Ferdigheter Kandidaten kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning basert på forsknings- og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap kan lede og legge til rette for undervisningsforløp som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser kan bruke varierte arbeidsmetoder, differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljø kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep. På bakgrunn av faglige vurderinger skal kandidaten raskt kunne iverksette nødvendige tiltak. Generell kompetanse Kandidaten kan formidle pedagogiske og fagdidaktiske problemstillinger på et avansert nivå innehar en profesjonell holdning og kan kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og fag- og utdanningspolitiske spørsmål kan med stor grad av selvstendighet videreutvikle egen kompetanse og bidra til både kollegers og skolens utvikling kan bygge relasjoner til elever og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket. 3. Struktur og innhold Praktisk-pedagogisk utdanning skal kvalifisere for undervisning. Praktisk-pedagogisk utdanning består av følgende komponenter: 30 studiepoeng pedagogikk

55 16. des. Nr Norsk Lovtidend 30 studiepoeng fagdidaktikk Minst 60 arbeidsdager praksisopplæring som inngår som en integrert del av pedagogikk og fagdidaktikk. Fagdidaktikken skal knyttes til fag i studentens fagkrets som gir undervisningskompetanse. Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. I siste semester skal studentene ha en sammenhengende praksisperiode med særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar. Studentene skal ha praksis både på grunnskole og i videregående opplæring. Studenter med fagbakgrunn i fellesfagene i videregående opplæring skal møte elever på ulike utdanningsprogrammer i løpet av praksisopplæringen. Studenter som er tilsatt i skolen, bør ha minimum 50 prosent av praksis på annen skole enn egen arbeidsplass. For studenter med fagbakgrunn i utøvende kunstfag kan inntil 50 prosent av praksis foregå i kulturskolene og inngå i kravet om 60 dager. 4. Nasjonale retningslinjer, kjennetegn og programplan Det er utarbeidet nasjonale retningslinjer for praktisk-pedagogisk utdanning og indikatorer for hva som kjennetegner praktisk-pedagogisk utdanning av høy kvalitet. Med utgangspunkt i forskriften og nasjonale retningslinjer skal den enkelte institusjon utarbeide programplan for praktisk-pedagogisk utdanning med bestemmelser om faglig innhold, herunder inkludere samiske emner, praksisopplæring, organisering, arbeidsformer og vurderingsordninger. Programplanen skal vedtas i institusjonens styre. 5. Fritaksbestemmelser Eksamen eller prøve som ikke er basert på rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, kan gi grunnlag for fritak, jf. 3 5 i lov om universiteter og høyskoler. Utdanning som kan gi grunnlag for fritak må omfatte praksisopplæring. 6. Opptak For å bli tatt opp til praktisk-pedagogisk utdanning må søker ha en mastergrad som inneholder minst ett relevant fag som gir kompetanse til å undervise, jf. forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven kapittel 14 en bachelorgrad i utøvende eller skapende kunstfag med minimum 180 studiepoeng i kunstfaget eller en bachelorgrad i idrettsfag med minimum 180 studiepoeng i faget. 7. Ikrafttredelse og overgangsregler Forskriften trer i kraft straks. 6 om opptak trer i kraft for studenter som tas opp fra og med opptak til studieåret Studenter som følger forskrift 13. desember 2005 nr til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, har rett til å avlegge eksamen etter denne inntil 31. desember Fra dette tidspunkt oppheves forskrift 13. desember 2005 nr til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning. 16. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 16. desember 2015 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 31 jf. 32, 33, 49, 52a og 81, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr og delegeringsvedtak 11. juni 1993 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32fa (direktiv 2012/19/EU). Kunngjort 30. desember 2015 kl I I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) gjøres følgende endringer: Hjemmelsfeltet for avfallsforskriften kapittel 1 skal lyde: Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 31, 32, 33, 49, 52a og 81, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr og delegeringsvedtak 11. juni 1993 nr Jf. EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32fa (direktiv 2012/19/EU). 1 1 første og andre ledd skal lyde: Bestemmelsene i dette kapitlet regulerer mottak, innsamling, gjenvinning og annen behandling av elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall). Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke løse batterier jf. avfallsforskriften 3 3 bokstav b. 1 1 fjerde og femte ledd skal strekpunkt endres til bokstavene hhv. a), b) og c) og a), b), c) og d). 1 1 nåværende sjette ledd blir til tiende ledd. 1 1 nytt sjette til niende ledd skal lyde: Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke militært utstyr som det er nødvendig å unnta av hensyn til rikets sikkerhet og som utelukkende brukes for militære formål.

56 16. des. Nr Norsk Lovtidend Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke EE-produkter som veier mindre enn 1 gram, forutsatt at det ikke har en egen strømkilde, ikke inneholder farlige stoffer og som skal festes permanent til et annet produkt som ikke er EEprodukt. Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke utstyr som blir sendt ut i rommet. Bestemmelsene i dette kapitlet omfatter ikke medisinsk utstyr som definert i forskrift 15. desember 2005 nr om medisinsk utstyr, og som må forventes å være infisert ved kassering. Nåværende vedlegg 1 blir ny 1 1a, som skal lyde: 1 1a. Produktgrupper for EE-produkter og EE-avfall 1. Store husholdningsapparater a) Kuldemøbler b) Andre store husholdningsapparater Som andre store husholdningsapparater regnes komfyrer, mikrobølgeovner, vaskemaskiner, klimaanlegg og andre apparater av lignende art og størrelse. 2. Små husholdningsapparater Som små husholdningsapparater regnes støvsugere og andre rengjøringsapparater, strykejern, kaffemaskiner, brødristere, barbermaskiner, ur og andre apparater av lignende art og størrelse. 3. Databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyr a) Datamonitorer b) Andre databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyr Som andre databehandlings, telekommunikasjons- og kontorutstyr regnes PC-er, skrivere, kopieringsutstyr, kalkulatorer, telefonapparater, mobiltelefoner og andre produkter og utstyr av lignende art. 4. Lyd- og bildeutstyr samt solcellepanel a) Fjernsynsapparater b) Andre lyd- og bildeutstyr samt solcellepanel Som andre lyd- og bildeutstyr regnes radioapparater, videokameraer, forsterkere, musikkinstrumenter og andre produkter og utstyr av lignende art. 5. Belysningsutstyr Som belysningsutstyr regnes lysarmatur, lamper og annen belysning og utstyr av lignende art. 6. Lyskilder Som lyskilder regnes glødelamper, sparepærer, lysstoffrør og utstyr av lignende art. 7. Elektrisk og elektronisk verktøy Som elektrisk og elektronisk verktøy regnes borremaskiner, slipemaskiner, dreiemaskiner, skrumaskiner, sveiseverktøy, utstyr til sprøyting, gressklippere og andre produkter eller utstyr av lignende art. 8. Leker, fritids- og sportsutstyr Som leker, fritids- og sportsutstyr regnes togbaner, videospill, treningsapparater, spilleautomater og annet utstyr av lignende art. 9. Medisinsk utstyr Som medisinsk utstyr regnes strålebehandlingsutstyr, dialyseutstyr, laboratorieutstyr, fryseutstyr og andre apparater og utstyr av lignende art. 10. Overvåknings- og kontrollinstrumenter a) Røykvarslere b) Andre overvåknings- og kontrollinstrumenter Som overvåknings- og kontrollinstrumenter regnes termostater, justeringsapparater og andre apparater og instrumenter av lignende art. 11. Salgsautomater Som salgsautomater regnes salgsautomater for drikkevarer og mat, minibanker og andre typer apparater som automatisk leverer produkter. 12. Kabler og ledninger Som kabler og ledninger regnes isolerte elektriske ledere, optiske fiberkabler eller kabler og ledninger av lignende art. 13. Elektroteknisk utstyr Som elektroteknisk utstyr regnes person- og vareheiser, rulletrapper, vinsjer og annet utstyr av lignende art. 14. Fastmontert utstyr for oppvarming, aircondition og ventilasjon Som fastmontert utstyr for oppvarming, aircondition og ventilasjon regnes varmtvannsberedere, ulike luftkondisjoneringsapparat, varmepumper, termometer og annet fastmontert utstyr av lignende art. 1 2 skal lyde: 1 2. Formål Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet er å forebygge og redusere miljø- og helseproblemer som EE-avfall forårsaker. Dette skal skje gjennom separat innsamling, utsortering og behandling av materialer og komponenter som

57 16. des. Nr Norsk Lovtidend er farlig avfall, og høy grad av gjenvinning av øvrige deler av avfallet. Bestemmelsene skal sikre at slikt avfall kan forberedes til ombruk og materialgjenvinnes med mindre dette ut fra en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold ikke er berettiget. Bestemmelsene skal bidra til effektiv bruk av ressurser og minimere avfallsmengder. 1 3 skal lyde: 1 3. Definisjoner I dette kapitlet menes med: a) EE-produkter; produkter og komponenter som er avhengige av elektrisk strøm eller elektromagnetiske felt for korrekt funksjon, og utstyr for generering, overføring, fordeling og måling av slike strømmer og slike felt, herunder omfattes de deler som er nødvendige for avkjøling, oppvarming, beskyttelse m.m. av de elektriske eller elektroniske delene. Miljødirektoratet avgjør i tvilstilfelle hvilke produkter som skal anses som EE-produkter b) EE-avfall; EE-produkter som har blitt avfall, som definert i forurensningsloven 27 c) husholdningsavfall; avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende, jf. forurensningsloven 27 d) næringsavfall; avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner, jf. forurensningsloven 27 e) EE-produkter til profesjonelt bruk; EE-produkter som kun er egnet for bruk i ervervsøyemed, i motsetning til EE-produkter som brukes i private husholdningen. EE-produkter som kan brukes både av private husholdninger og i ervervsøyemed, eksempelvis datamaskiner og mobiltelefoner, er ikke EE-produkter til profesjonelt bruk f) behandling; aktiviteter som gjøres for gjenvinning eller sluttbehandling av avfall, herunder forberedelse til gjenvinning eller sluttbehandling og lagring i påvente av gjenvinning eller sluttbehandling g) gjenvinning; ethvert tiltak der hovedresultatet er at avfall kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt eller at avfall er blitt forberedt til dette h) forberedelse til ombruk; gjenvinning i form av kontroll, rengjøring eller reparasjon, der produkter eller komponenter som er blitt til avfall forberedes slik at de oppfyller betingelsene for avfallsfasens opphør i artikkel 6 direktiv 2008/98/EF og slik at de kan ombrukes til sitt opprinnelige formål uten annen forbehandling i) materialgjenvinning; enhver form for gjenvinning der avfallsmaterialer brukes til fremstilling av stoffer eller løsøregjenstander som ikke er avfall. Materialgjenvinning inkluderer biologisk behandling av organisk avfall. Bruk av avfall til fremstilling av energi eller materialer som skal anvendes som brensel eller fyllmasser, regnes ikke som materialgjenvinning j) sluttbehandling; enhver form for avfallsbehandling som ikke er gjenvinning k) forhandler; enhver som ervervsmessig omsetter nye eller brukte EE-produkter. Dette omfatter også all omsetning av EE-produkt ved netthandel, postordresalg eller lignende direkte til private husholdninger l) utenlandsk forhandler; enhver som ervervsmessig omsetter EE-produkter fra utlandet direkte til private husholdninger i Norge ved netthandel, postordresalg eller lignende m) produsent; enhver som ervervsmessig importerer eller i Norge produserer EE-produkter til det norske markedet n) utenlandsk produsent; enhver som ervervsmessig produserer EE-produkter i et annet EØS-land eller importerer EE-produkter til et annet EØS-land, og som omsetter disse EE-produktene på det norske markedet gjennom en norsk produsent jf. bokstav m o) representant; enhver som har en skriftlig erklæring til å representere en utenlandsk produsent som angitt i bokstav n eller en utenlandsk forhandler som angitt i bokstav l, og som er etablert i Norge p) godkjent behandlingsanlegg; anlegg for behandling av EE-avfall som har nødvendig tillatelse etter forurensningsloven 29, jf. 11, denne forskriftens 11 6 og 16 5, eller tilsvarende tillatelse fra andre lands myndigheter q) behandler; enhver virksomhet som driver med behandling av EE-avfall, herunder forberedelse til ombruk, jf. bokstav f og h r) returselskap; en virksomhet som påtar seg å oppfylle plikter etter denne forskrift for en eller flere produsenter, og som er registrert og godkjent i henhold til 1 13 s) kollektivt finansiert returselskap; returselskap der en eller flere produsenter finansierer avfallshåndtering i forhold til sin markedsandel av EE-produkter og mengde oppstått EE-avfall samme år t) individuelt finansiert returselskap; returselskap der en eller flere produsenter finansierer avfallshåndtering av sine egne produkter u) sertifikat; dokument utstedt av et sertifiseringsorgan som stadfester at et returselskap oppfyller krav gitt i denne forskriften, eller i medhold av denne forskriften v) sertifiseringsorgan; virksomhet som tilbyr sertifisering av returselskap og som oppfyller kriteriene i vedlegg 2 del B til dette kapitlet w) EE-registeret; produsentregister for alle produsenter av elektriske og elektroniske produkter. 1 4 nåværende tredje ledd blir til femte ledd.

58 16. des. Nr Norsk Lovtidend 1 4 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde: For forhandlere med et salgsareal på over 400 m 2 for EE-produkter, omfatter mottaksplikten også alle typer småelektronikk hvor lengste ytre mål er under 25 cm, uavhengig av om forhandler omsetter eller tidligere har omsatt disse produktene. Forhandler kan nekte å ta imot EE-avfall som er ødelagt og dermed kan medføre en helserisiko for personell, som knuste lyskilder som inneholder kvikksølv. 1 4 femte ledd skal lyde: Når EE-produkter omsettes eller leveres utenfor butikklokale direkte til private husholdninger i Norge, herunder ved netthandel, postordresalg eller lignende, skal forhandler etablere et effektivt system for forsendelse og mottak av tilsvarende mengder EE-avfall. Forhandler skal ta imot EE-avfallet vederlagsfritt, men kan ta seg betalt for kostnader direkte forbundet med forsendelse av større enheter EE-avfall. Prisen for forsendelse må ikke overstige det beløp forhandler krever ved forsendelse av tilsvarende mengde solgte EE-produkter. Forhandler skal tilby vederlagsfri returtjeneste ved hvert salg av småelektronikk utenfor butikklokale. Ny 1 4a skal lyde: 1 4a. Plikt ved salg av EE-produkter til et annet EØS-land Forhandler som selger EE-produkter fra Norge til et annet EØS-land ved netthandel, postordresalg eller lignende, direkte til private husholdninger og andre, skal utpeke en representant i det aktuelle EØS-landet gjennom skriftlig erklæring. Tittelen på 1 5 skal lyde: 1 5. Plikt til å sørge for sortering og oppbevaring av EE-avfall 1 5 første ledd skal lyde: Forhandler skal sørge for at EE-avfall som er mottatt sorteres fra øvrig avfall og oppbevares på egnet sted. Oppbevaringen skal ikke virke skjemmende eller innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Muligheten for forberedelse til ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter i EE-avfallet skal ikke reduseres. Forhandler skal iverksette tiltak for å forhindre tyveri av EE-avfall. Det skal være et tilbud om at EE-avfall som kan inneholde sensitive data kan oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende sikker lagring. 1 5 andre ledd oppheves. 1 6 nytt annet ledd skal lyde: Når EE-produkter omsettes eller leveres utenfor butikklokale i Norge, herunder ved netthandel, skal forhandler informere om mulighet for vederlagsfri retur. Informasjonen skal være iøynefallende, lett lesbar, skille seg ut fra øvrig informasjon og fremkomme tydelig ved kjøp. Tittelen på 1 8 skal lyde: 1 8. Plikt til å sørge for sortering og oppbevaring av EE-avfall 1 8 første ledd skal lyde: Kommunen skal sørge for at EE-avfall sorteres fra øvrig avfall og oppbevares på egnet sted. Oppbevaringen skal ikke virke skjemmende eller innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Muligheten for forberedelse til ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter i EE-avfallet skal ikke reduseres. Kommunen skal iverksette tiltak for å forhindre tyveri av EE-avfall. På betjente mottak skal det være tilbud om at EEavfall som kan inneholde sensitive data kan oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende sikker lagring. 1 8 andre ledd oppheves. Tittelen på del IV skal lyde: IV. Plikter for produsent og representant Tittelen på 1 10 skal lyde: Krav om medlemskap i returselskap 1 10 første ledd skal lyde: Produsentene skal finansiere innsamling, sortering og behandling av EE-avfall gjennom medlemskap i et kollektivt eller individuelt finansiert returselskap som er godkjent av Miljødirektoratet jf Som medlemskap regnes at produsenten inngår avtale om kjøp av tjenester fra et godkjent returselskap eller at produsenten selv driver et godkjent returselskap. Medlemskapet skal dekke de EE-produkter som produsenten importerer eller produserer i Norge andre ledd oppheves.

59 16. des. Nr Norsk Lovtidend 1 10 tredje ledd blir andre ledd og skal lyde: Plikten til å være medlem i godkjent returselskap gjelder produsenter av både komponenter og selvstendige produkter som er EE-produkter. Dersom komponenter inngår i produksjon av nye EE-produkter, er det kun nødvendig med medlemskap for det nye EE-produktet skal lyde: Krav til representant for utenlandsk produsent Dersom en utenlandsk produsent har utpekt en representant i Norge vil kravene i 1 10 og produktforskriften 2a 9 gjelde tilsvarende for representanten. Representanten skal ha skriftlig erklæring til å representere den utenlandske produsenten. Representanten skal også sørge for at alle som ervervsmessig importerer produktene til Norge blir informert om at det er representantens ansvar å sørge for at pliktene etter dette kapitlet del IV blir overholdt for de aktuelle produktene. Representanten skal sende kopi av den skriftlige erklæringen til EE-registeret. Representanten skal rapportere til sitt returselskap hvilke norske produsenter representanten ivaretar pliktene til. Representant skal også rapportere hvilke importerte mengder og typer EE-produkter denne plikten omfatter, fordelt på hver produsent, for siste halvår. Oppfyller representanten kravene i første, andre og tredje ledd, blir alle som ervervsmessig importerer produktene til Norge fritatt fra sine plikter etter dette kapittel del IV for disse produktene. Ny 1 11a skal lyde: 1 11a. Krav til representant for utenlandsk forhandler De plikter som påligger en produsent etter 1 10 og etter produktforskriften 2a 9 gjelder tilsvarende for en representant for en utenlandsk forhandler. Representanten skal ha skriftlig erklæring til å representere forhandleren. Representanten skal sende en kopi av den skriftlige erklæringen til EE-registeret. Representanten skal rapportere til sitt returselskap mengder og typer EEprodukter som er solgt i Norge det siste halvår og som er omfattet av representantens forpliktelser. Ny 1 11b skal lyde: 1 11b. Plikt for produsenter og representanter til å rapportere til returselskap Produsenter og representanter skal rapportere til returselskapet foretaksnummer, kontaktinformasjon, merkevarenavn på EE-produktene, innenlandsk produksjon og avgi en erklæring om at informasjonen er korrekt. Dersom produsenter eller representanter blir kjent med at informasjon i EE-registeret om import-, eksport- og produksjonsdata for siste halvår, kontaktinformasjon, foretaksnummer eller salgsmetode ikke er korrekt, skal produsent eller representant avgi dokumentert korrekt data til returselskapet, som skal rapportere dette videre til EEregisteret etter skal lyde: Produsent skal i alt sitt salgs- og informasjonsmateriell og for øvrig der det er hensiktsmessig, informere om at EEavfall ikke skal kastes sammen med annet avfall. Det må fremgå hvor de aktuelle EE-produktene bør leveres ved kassering, at de inngår i et retursystem for innsamling og behandling og at de tas imot vederlagsfritt. Tittelen på 1 13 skal lyde: Krav om registrering, sertifisering og godkjenning av returselskap 1 13 andre ledd skal lyde: Returselskap skal være godkjent av Miljødirektoratet tredje ledd skal lyde: For å bli godkjent må returselskap sannsynliggjøre ovenfor Miljødirektoratet at de vil etablere et retursystem som vil være i stand til å oppfylle kravene i dette kapitlet med vedlegg. Dette skal også sannsynliggjøres gjennom sertifisering av et sertifiseringsorgan i henhold til vedlegg 2. Returselskapet skal dekke alle kostnader i forbindelse med sertifisering og periodiske revisjoner fjerde ledd skal lyde: Miljødirektoratet kan trekke et returselskaps godkjenning dersom et returselskap har gjentatte eller omfattende brudd på krav i dette kapitlet med vedlegg. Ved tilbaketrekking av godkjenning skal returselskap behandle allerede mottatt EE-avfall i henhold til kravene i dette kapitlet femte ledd oppheves. Ny 1 13a skal lyde: 1 13a. Kollektivt finansierte returselskapers plikt til likebehandling Returselskapet skal sørge for at alle produsenter har adgang til å bli medlem i returselskapet.

60 16. des. Nr Norsk Lovtidend 1 14 skal lyde: Kollektivt finansierte returselskapers plikt til henting og mottak av EE-avfall Kollektivt finansierte returselskaper skal: a) sørge for vederlagsfri henting av EE-avfall fra forhandlere og kommuner i områder der medlemmenes EEprodukter blir eller tidligere har blitt omsatt eller levert. Plikten er begrenset til henting av tilsvarende type EEprodukter som returselskapets medlemmer setter på markedet, uavhengig av merke eller fabrikat, b) sørge for i nødvendig utstrekning å ta kontakt med kommuner og forhandlere for å organisere henting. Dersom forhandler mottar mindre enn 1 m 3 EE-avfall per måned kan returselskap kreve at forhandlere transporterer mindre mengder avfall for overlevering på egnet sted i rimelig avstand av det punkt der avfallet ble mottatt, c) sørge for å ha vederlagsfritt mottak av EE-avfall fra virksomheter som genererer EE-avfall som en del av sin drift. Plikten omfatter ikke mottak fra returselskap og virksomheter som driver innsamling eller behandling av EE-avfall. Plikten er begrenset til mottak av tilsvarende type EE-produkter som returselskapets medlemmer setter på markedet, uavhengig av merke eller fabrikat. Mottakspunktene for denne typen avfall må samlet gi god geografisk dekning i det området der medlemmenes EE-produkter blir eller tidligere har blitt omsatt eller levert, d) oppfylle innsamlingsforpliktelsen i henhold til dette kapittel, se vedlegg 1. Dette kravet kan oppfylles ved at returselskapet kjøper innsamlet EE-avfall av andre returselskap, e) sørge for at innsamlet EE-avfall blir behandlet forsvarlig i samsvar med pliktene i Ved salg av innsamlet EE-avfall til et annet returselskap, er det returselskapet som kjøper avfallet bare ansvarlig etter 1 18 og 1 19 dersom avfallet overleveres dette returselskapet til videre behandling, f) sørge for å til enhver tid ha finansielle reserver for seks måneders drift, som sikrer at selskapet kan oppfylle forpliktelsene i dette kapitlet for sine medlemmer i denne perioden. Kravet i første ledd bokstav a kan delvis oppfylles ved at returselskapet inngår en avtale om å koordinere innsamlingen med andre returselskap innenfor de rammer som gis av konkurranseloven. Et slikt samarbeid kan inngås i de områder av landet der innsamlingen ellers vil føre til lite effektiv bruk av samfunnets ressurser, for eksempel på grunn av lav befolkningstetthet og lang transportvei til behandlingsanlegg. En avtale om koordinering av innsamling skal være åpen for alle returselskap og returselskapene må bruke en nøytral tredjepart slik at konkurransesensitiv informasjon ikke tilflyter andre returselskap. Miljødirektoratet kan pålegge returselskap å koordinere innsamling, dersom det er nødvendig for å sikre kontinuerlig og landsdekkende innsamling. Miljødirektoratet kan pålegge et returselskap å hente EE-avfall hos en bestemt forhandler eller kommune dersom: a) EE-avfall har blitt liggende uavhentet hos forhandleren eller kommunen, b) det er grunn til å tro at returselskapet ikke har oppfylt sin forpliktelse i henhold til første ledd til å hente sin andel av EE-avfall i det aktuelle geografiske området i forrige rapporteringsperiode og c) det er nødvendig for å sikre at EE-avfall ikke blir stående uavhentet i urimelig lang tid. Ny 1 14a skal lyde: 1 14a. Krav om revisorgodkjenning og revisorkontroll Returselskapet skal innen 15. februar hvert år ha utført revisorgodkjenning av årsrapport over totalt innsamlede mengder EE-avfall, og innen 15. februar hvert andre år ha utført revisorkontroll av fordelingsnøkler og snittvekt som fordeler innsamlede mengder EE-avfall til produktgrupper med undergrupper. Returselskapet skal anvende en godkjent revisor og sikre at revisjonene blir utført i henhold til kravene i vedlegg første ledd, andre punktum skal lyde: Ansvaret gjelder til disse EE-produktene blir til avfall eller de blir eksportert, og uavhengig av om produsenten fortsatt er medlem i returselskapet tredje ledd, første punktum skal lyde: Det individuelt finansierte returselskapet kan ikke kreve at forhandlere eller kommuner sorterer ut og/eller overleverer EE-avfall av et bestemt merke eller fabrikat til returselskapet 1 16 første ledd skal lyde: Individuelt finansierte returselskaper skal sikre at det for hvert EE-produkt som medlemmene produserer i Norge eller importerer, stilles en finansiell garanti som er tilstrekkelig for at pliktene etter 1 18 kan oppfylles på det tidspunkt EE-produktet blir til avfall. Materialverdi kan ikke medregnes. Beregningen av nødvendig garantibeløp skal skje for hvert medlem i returselskapet. Garantien skal godkjennes av Miljødirektoratet andre ledd, første punktum skal lyde: På det tidspunktet et EE-produkt er identifisert som avfall, eller når en på forhånd beregnet og fastsatt levetid er utløpt, skal en representativ andel av garantibeløpet frigis skal lyde: Plikt til å sørge for forsvarlig innsamling, transport og behandling av EE-avfall Returselskap skal sørge for:

61 16. des. Nr Norsk Lovtidend a) at EE-avfall innsamles, transporteres, og behandles i tråd med gjeldende regelverk og av aktører som har de nødvendige tillatelser, herunder at grensekryssende forsendelse av avfall foregår i tråd med kapittel 13 og rådsforordning (EF) nr. 1013/2006, b) at innsamling og transport foregår på en slik måte at muligheten for ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter med farlige stoffer i EE-avfallet ikke reduseres, c) at EE-avfall behandles forsvarlig og i tråd med kravene i 1 22 første til sjette ledd. EE-avfall som kan inneholde sensitive data skal håndteres slik at denne typen data ikke kan komme på avveie, d) at EE-avfall gjenvinnes, fortrinnsvis ved at det forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes med mindre dette ut fra avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold ikke er berettiget. Kravene til gjenvinningsandeler i 1 18a skal oppfylles, e) at behandlere har tilstrekkelig kompetanse til å oppfylle kravene til behandling i dette kapittel, herunder om innholdet av farlige stoffer og komponenter i EE-avfall og hvor disse er plassert, f) at hvert behandlingsanlegg rapporterer tilbake til returselskapet at EE-avfallet er behandlet som angitt i denne bestemmelsen, g) at eksport av EE-avfall som har opphørt å være avfall følger reglene om grensekryssende forsendelse av brukte EE-produkter i 1 24, h) at et sertifiseringsorgan stadfester oppfyllelse av kravene i vedlegg 2 del C. Kravene i denne bestemmelsen gjelder frem til avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet og uavhengig av om behandlingen finner sted i Norge eller i et annet land. Oppfyllelse av krav i denne bestemmelsen skal dokumenteres. Dokumentasjon skal innhentes fra samtlige behandlere. Ny 1 18a skal lyde: 1 18a. Krav til gjenvinningsandeler Returselskap skal årlig oppfylle følgende krav til gjenvinningsandeler for de enkelte produktgruppene: a) For EE-avfall i produktgruppe 1 og 11 skal minst 85 % av avfallet gjenvinnes, hvorav minst 80 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes. b) For EE-avfall i produktgruppe 3 og 4 skal minst 80 % av avfallet gjenvinnes, hvorav minst 70 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes. c) For EE-avfall i produktgruppe 2, 5, 7, 8 og 10 skal minst 75 % av avfallet gjenvinnes, hvorav minst 55 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes. d) For EE-avfall i produktgruppe 6 skal minst 80 % av EE-avfallet materialgjenvinnes. Ved beregning av gjenvinningsandeler skal følgende formler benyttes: a) Formel for beregning av materialgjenvinning og forberedelse til ombruk skal være: E = [(A + B)/D] * 100 b) Formel for beregning av gjenvinning skal være: F = [(A + B + C)/D] * 100 der E = andel materialgjenvunnet og forberedt til ombruk av total vektmengde EE-avfall behandlet, angitt i prosent F = andel gjenvunnet av total vektmengde EE-avfall behandlet, angitt i prosent A = vektmengde EE-avfall materialgjenvunnet B = vektmengde EE-avfall forberedt til ombruk C = vektmengde EE-avfall energiutnyttet D = vektmengde EE-avfall behandlet. Ny 1 18b skal lyde: 1 18b. Avfallsregnskap Returselskapet skal føre årlig regnskap over innsamlet og behandlet mengde EE-avfall. Regnskapet skal vise: a) innsamlet mengde EE-avfall fordelt på produktgrupper, og videre fordelt på fylke og kommune. Innenfor hver kommune skal innsamlet mengde fordeles på forhandler, kommunalt mottak og andre innsamlingspunkt, b) behandlet mengde EE-avfall, herunder EE-avfall forberedt til ombruk, fordelt på produktgrupper og videre fordelt på behandlingsmetode og land, c) behandlet mengde EE-avfall fordelt på komponenter, blandinger og materialer og videre fordelt på behandlingsmetode, behandlingsanlegg og land. Regnskapet skal vise hvilke komponenter, blandinger og materialer som er fjernet i henhold til 1 22 tredje ledd, hvilke komponenter, blandinger og materialer som er utsortert med sikte på gjenvinning og hvordan øvrig avfall er behandlet, d) oppnådde gjenvinningsandeler, jf. 1 18a. Datagrunnlag og andre bilag for regnskapet skal dokumenteres. Dokumentasjon skal innhentes fra samtlige behandlere, fra første behandler og frem til avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet. For første ledd bokstav c, må mengder inn og ut av alle behandlingsanlegg kunne dokumenteres.

62 16. des. Nr Norsk Lovtidend Det skal så langt som mulig brukes reelle vektmengder. Fordelingsnøkler og snittvekt kan brukes dersom det vil være uforholdsmessig byrdefullt å bruke reelle vektmengder. For materialer og komponenter som er farlig avfall skal det brukes reelle vektmengder. Regnskapet skal oppbevares i 10 år første og andre ledd skal lyde: Returselskapet skal straks melde til EE-registeret jf om hvilke produsenter og representanter som melder seg inn eller ut ved å oppgi kontaktinformasjon og foretaksnummer, samt hvilke EE-produkter fordelt på produktgruppene, inn- eller utmeldingen omfatter. Returselskap skal halvårlig, innen 15. februar og 15. august, rapportere elektronisk til EE-registeret. Rapporten skal omfatte: a) samlet mengde EE-avfall som er innsamlet siste halvår, fordelt på innsamlingsfylke, kommune og produktgruppene. For hver kommune skal innsamlet mengde EE-avfall fra henholdsvis forhandlere, kommunale mottak og andre innsamlingspunkt oppgis. Rapporten skal også angi hvor mye av EE-avfallet som er husholdningsavfall og hvor mye som er næringsavfall. Miljødirektoratet kan pålegge returselskapet å rapportere innsamlet mengde av utvalgte typer EE-avfall, b) medlemmenes samlede import, eksport og innenlands produksjon av EE-produkter siste halvår fordelt på produktgruppene. Ved eksport skal fordeling på mottakerland oppgis. Merkevarenavn rapportert fra produsent skal oppgis, c) medlemmenes korrigerte import-, eksport- og produksjonsdata siste halvår og dokumentasjon på dette, jf. 1 11b, d) oversikt over representanter for utenlandsk forhandler som er medlem av returselskapet. Mengder og typer EEprodukter som er solgt i Norge det siste halvår skal oppgis, e) oversikt over representanter for utenlandske produsenter som er medlem av returselskapet. Det skal fremgå hvilke norske produsenter representanten ivaretar pliktene til og mengde og type EE-produkter som er importert siste halvår fordelt på de norske produsentene, og som er omfattet av representantens forpliktelser nytt tredje, fjerde, femte og sjette ledd skal lyde: Returselskapet skal gjennomgå og kvalitetssikre all informasjon fra produsent og representant før den rapporteres til EE-registeret. Returselskap skal årlig, innen 15. februar, rapportere følgende elektronisk til EE-registeret: a) årsrapport om totalt innsamlet mengde EE-avfall og en revisorerklæring om dette i henhold til 1 14a, b) samlet mengde behandlet EE-avfall og mengder sendt videre til ulike typer behandling siste år, fordelt på behandlingsmåte og produktgruppe. Rapporten skal omfatte en oversikt over hvilke behandlingsanlegg som er benyttet, hvilke mengder, komponenter og materialer som er behandlet på hvert anlegg og i hvilke land behandlingen er skjedd, c) mengde EE-avfall som har blitt forberedt til ombruk fordelt på produktgruppene, d) samlede gjenvinningsandeler for alt innsamlet EE-avfall siste år, i henhold til 1 18a, fordelt på produktgruppene. Returselskap skal innen 15. februar hvert andre år rapportere til Miljødirektoratet resultatene fra revisorkontroll av fordelingsnøkler og snittvekt som fordeler innsamlede mengder EE-avfall på produktgrupper med undergrupper, jf. 1 14a. Dersom returselskapet har inngått en avtale med andre returselskap om å koordinere innsamlingen av EE-avfall for å oppfylle kravet i 1 14 første ledd bokstav a, skal returselskapet innen 15. februar hvert år rapportere til Miljødirektoratet hvordan koordineringen skjer, herunder hvilke områder av landet og hvilke produktgrupper samarbeidet omfatter. Kopi av rapporten skal sendes EE-registeret første ledd skal lyde: Returselskap skal informere husholdninger og virksomheter om at a) EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall, og er merket med eget symbol, jf. produktforskriften 2a 9. Det må fremgå hva symbolet betyr, hvor de aktuelle EE-produktene skal leveres når det blir avfall og at de tas imot vederlagsfritt, b) EE-avfall inngår i et retursystem for ombruk, gjenvinning og forsvarlig håndtering av farlige stoffer, c) EE-avfall som inneholder farlige stoffer kan være skadelig for helse og miljø nytt andre ledd skal lyde: Returselskap skal gjennomføre jevnlige landsdekkende informasjonskampanjer eller andre lignende tiltak. Returselskapene kan samarbeide om oppfyllelse av dette kravet skal lyde: Plikt til å dekke kostnader ved drift av EE-registeret Returselskap skal dekke kostnader knyttet til drift av EE-registeret jf. 1 25, med en andel tilsvarende medlemmenes andel av total varetilførsel for alle EE-produkter. Varetilførsel beregnes på bakgrunn av import- og

63 16. des. Nr Norsk Lovtidend eksportdata fra Toll- og avgiftsdirektoratet samt data fra returselskapet om produsentenes innenlands produksjon. Individuelt finansierte returselskaper skal i tillegg dekke EE-registerets administrative kostnader forbundet med finansiell garanti etter Miljødirektoratet fastsetter gebyrets størrelse for hvert returselskap, og kan gi nærmere bestemmelser om innbetalingen. Returselskap skal betale gebyret til Miljødirektoratet i henhold til faktura. Innbetalte beløp skal i sin helhet gå til dekning av EE-registerets kostnader. Nåværende del VI blir ny del VIII. Del VI skal lyde: VI. Plikter for behandlere Plikt til forsvarlig behandling mv. EE-avfall skal behandles forsvarlig og ved bruk av de beste tilgjengelige teknikker. EE-avfall skal lagres og behandles på plasser med tett dekke, nødvendig anlegg for oppsamling og rensing av overvann, og nødvendig tak eller annet klimavern. EE-avfall skal registreres inn og ut fra behandlingsanlegget med vekt målt i kilogram. EE-avfallet skal gjenvinnes, fortrinnsvis ved at det forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes med mindre dette ut fra avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold ikke er berettiget. Ved behandling av EE-avfall, unntatt ved forberedelse til ombruk, skal alle væsker fjernes som et første trinn i behandlingsprosessen. Ved behandling av EE-avfall, unntatt ved forberedelse til ombruk, skal følgende materialer, blandinger og komponenter fjernes manuelt som et første trinn i behandlingsprosessen, med mindre det kan dokumenteres minst like god miljømessig forsvarlig behandling ved en mekanisk, kjemisk eller metallurgisk prosess: a) Kondensatorer eller andre komponenter som inneholder PCB eller PCT. b) Kvikksølvholdige komponenter, slik som brytere og lyskilder for bakgrunnsbelysning. c) Batterier. d) Tonerkassetter og fargetoner. e) Asbest og komponenter som inneholder asbest. f) Andre gassutladningslamper enn de nevnt under pkt. b). Kvikksølv skal fjernes fra gassutladningslampene. g) Komponenter i EE-avfall som inneholder ildfaste keramiske fibre. h) Komponenter i EE-avfall som inneholder radioaktive kilder, slik som røykvarslere. i) Beryllium. j) Kretskort. k) Plast med bromerte flammehemmere. l) Billedrør/katodestrålerør. Det fluoriserende belegget skal fjernes. m) Klorfluorkarboner (KFK), hydroklorfluorkarboner (HKFK) eller hydrofluorkarboner (HFK), og andre gasser som virker nedbrytende på ozonlaget eller har et globalt oppvarmingspotensial (GWP) på over 15. Gassene skal tas ut og behandles forsvarlig og i tråd med produktforskriften kapittel 6 regulering av ozonreduserende stoffer og kapittel 6a regulering av fluorholdige stoffer. n) LCD-skjermer større en 100 cm 2. Alle LCD-skjermer som er bakgrunnsbelyst med lysrør/gassutladningslamper. o) Eksterne elektriske kabler. p) Kondensatorer med høyde over 25 mm, diameter over 25 mm eller tilsvarende volum, og som inneholder miljøskadelige stoffer. Behandlere skal vurdere om EE-avfall kan inneholde andre materialer, blandinger og komponenter som er farlig avfall enn de som er listet i fjerde ledd. EE-avfall, inkludert materialer, blandinger og komponenter i EE-avfall, som er farlig avfall eller radioaktivt avfall, skal fjernes fra EE-avfallet og håndteres i tråd med denne forskrifts kapittel 11 og kapittel 16. Materialer, komponenter og blandinger som fjernes i henhold til tredje, fjerde og femte ledd, skal inngå i en identifiserbar materialstrøm eller i en identifiserbar del av en materialstrøm. Et materiale, blanding eller komponent er identifiserbar hvis det kan overvåkes for å vise miljømessig forsvarlig behandling. Personell som behandler EE-avfall skal ha tilstrekkelig kompetanse til å oppfylle kravene til behandling i dette kapittel, herunder om innholdet av farlige stoffer og komponenter i EE-avfall og hvor disse er plassert. Behandlere som eksporterer EE-avfall skal sørge for at behandlingskravene i denne paragrafen oppfylles ved behandling utenfor Norge, og at dette kan dokumenteres. Behandlere som har tillatelse etter forurensningsloven, og som er den første som behandler EE-avfall som beskrevet i tredje og fjerde ledd eller som eksporterer EE-avfall, skal oppnå gjenvinningsandeler i 1 18a for det EE-avfallet de er første mottaker av Plikt til å holde regnskap og rapportere for Behandlere som har tillatelse etter forurensingsloven, og som er den første som behandler EE-avfall som beskrevet i 1 22 tredje til femte ledd eller som eksporterer EE-avfall, skal føre årlig regnskap. Regnskapet skal omfatte egen behandling og behandling ved andre anlegg frem til EE-avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet. Regnskapet skal vise:

64 16. des. Nr Norsk Lovtidend a) mottatt vektmengde EE-avfall fordelt på produktgruppene. Dato skal fremgå. b) behandlet mengde EE-avfall, herunder EE-avfall forberedt til ombruk, fordelt på produktgrupper og videre fordelt på behandlingsmetode og land, c) behandlet mengde EE-avfall fordelt på komponenter, blandinger og materialer og videre fordelt på behandlingsmetode, behandlingsanlegg og land. Regnskapet skal vise hvilke komponenter, blandinger og materialer som er fjernet i henhold til 1 22 tredje til femte ledd, hvilke komponenter, blandinger og materialer som er utsortert med sikte på gjenvinning og hvordan øvrig avfall er behandlet, d) oppnådde gjenvinningsandeler, jf. 1 18a. Datagrunnlag og andre bilag for regnskapet skal dokumenteres. Dokumentasjon skal innhentes fra samtlige behandlere nedstrøms, frem til avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet. For første ledd bokstav c må mengder inn og ut av behandlingsanlegg nedstrøms kunne dokumenteres. Regnskapet skal oppbevares i 5 år. Det skal så langt som mulig brukes reelle vektmengder. Fordelingsnøkler og snittvekt kan brukes dersom det vil være uforholdsmessig byrdefullt å bruke reelle vektmengder. For materialer og komponenter som er farlig avfall skal det brukes reelle vektmengder. Behandlere, som beskrevet i første ledd, skal rapportere årlig. Rapporteringen skal omfatte egen behandling og behandling ved andre anlegg frem til EE-avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet. Rapportering skal ikke omfatte importert EE-avfall. Rapporten skal inneholde: a) total mengde mottatt EE-avfall, fordelt på produktgruppene. Det skal angis EE-avfall som er mottatt for returselskap og mottatt EE-avfall som ikke er tilknyttet et av returselskapene. b) samlet mengde behandlet EE-avfall og mengder sendt videre til ulike typer behandling, fordelt på behandlingsmåte og produktgruppe. Det skal rapporteres i hvilke land behandlingen har skjedd. Nåværende del VII blir ny del IX. Del VII skal lyde: VII. Plikter ved grensekryssende forsendelse av brukte EE-produkter Krav til testing, dokumentasjon og beskyttelse mot skader Ved grensekryssende forsendelser, inn og ut av Norge, av brukte EE-produkter skal hvert enkelt produkt testes før forsendelsen gjennomføres. Testen skal inkludere en funksjonstest og en vurdering av farlige stoffer i produktene jf. produktforskriften og REACH-forskriften. Hvilken funksjonstest som skal gjennomføres avhenger av EE-produktets opprinnelige formål, og må minimum inkludere testing av nøkkelfunksjoner. Ved testing skal følgende dokumenteres for hvert enkelt produkt, og samles i en protokoll: a) type EE-produkt, og hvilken produktgruppe, EE-produktet tilhører, b) identifikasjonsnummer eller serienummer, dersom dette finnes, c) produksjonsår på EE-produktet, dersom dette finnes, d) navn og adresse på virksomheten som har gjennomført testing av EE-produktet. Dersom virksomheten er norsk skal organisasjonsnummer oppgis, e) resultat av testing, inkludert dato for dette og f) hvilke tester som er utført på EE-produktet. Følgende dokumentasjon skal følge forsendelsen: a) kopi av faktura og kontrakt om salg eller annen avhending av EE-produktene. Det skal fremgå at EE-produktene er egnet for direkte ombruk, uten noen form for bearbeidelse eller reparasjon i forkant, og at produktet er i fullt funksjonsdyktig stand. b) dokumentasjon om testing angitt i andre ledd bokstav a til f. Dokumentasjonen skal festes på hvert EE-produkt. Dersom produktet er emballert skal dokumentasjon festes på emballasjen, c) protokoll over testing, jf. andre ledd, d) erklæring om at innholdet i forsendelsen ikke er avfall, slik dette begrepet er definert i forurensningsloven 27, e) transportdokument, for eksempel et fraktbrev eller et CMR-fraktbrev, f) erklæring om ansvar fra den som er ansvarlig for forsendelsen. Kravene i første og andre ledd til testing, og tredje ledd bokstav a, b og c til dokumentasjon mv. gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at forsendelsen går mellom to virksomheter i henhold til en avtale, og de a) defekte EE-produkter sendes til reparasjon under en garanti til produsenten eller en tredjepart som handler på produsentens vegne, med sikte på ombruk, b) brukte EE-produkter til profesjonell bruk, jf. 1 3 bokstav e, sendes til produsenten, en tredjepart som handler på produsentens vegne eller et reparasjonsanlegg for renovering eller reparasjon i henhold til en gyldig avtale, med sikte på ombruk. Dette unntaket gjelder bare dersom den aktuelle aktøren befinner seg i et land som er tilknyttet OECD sin beslutning om grensekryssende transport av avfall til gjenvinning i henhold til avfallsforskriften kapittel 13 jf. forordning (EF) nr. 1013/2006, c) brukte, defekte EE-produkter til profesjonell bruk, jf. 1 3 bokstav e, slik som medisinsk utstyr eller deler av slikt utstyr, sendes til produsenten eller en tredjepart som handler på produsentens vegne for kjerneårsaksanalyse

65 16. des. Nr Norsk Lovtidend under en gyldig avtale. Dette unntaket gjelder bare dersom det kun er produsenten eller tredjeparten som kan utføre kjerneårsaksanalysen. Det skal brukes egnet beskyttelse av produktet mot skader ved transport, lossing og lasting, herunder tilstrekkelig emballering og hensiktsmessig stabling av EE-produktene i forsendelsen. Dersom kravene i denne bestemmelsen ikke er oppfylt, og det er mistanke om en ulovlig forsendelse av avfall, skal forsendelsen anses som en forsendelse av avfall, og reglene i kapittel 13, herunder forordning (EF) nr. 1013/2006, kommer til anvendelse. Det samme gjelder dersom det er uenighet mellom berørte land om klassifisering av innholdet i forsendelsen som avfall eller produkt, jf. artikkel 28 i forordning (EF) nr. 1013/2006. Ny del VIII skal lyde: VIII. Produsentregister EE-registeret Miljødirektoratet eier et register som skal omfatte alle produsenter av EE-produkter. EE-registeret skal; a) motta og sammenstille data fra: 1. Toll- og avgiftsdirektoratet om produsentenes import og eksport og private husholdningers direkte import av EE-produkter fra andre land, 2. returselskapene om hvilke produsenter og representanter som er medlem av returselskapene, 3. produsenter om deres import, eksport og innenlands produksjon av EE-produkter fordelt på produktgruppene, b) motta oppdatert data fra returselskapene om deres medlemmers kontaktinformasjon, foretaksnummer og salgsmetode, samt korrigerte data og dokumentasjon om endrede import-, eksport- og produksjonsdata, c) motta og sammenstille data fra returselskap om representanter for utenlandske forhandlere og utenlandske produsenter. Dette skal omfatte mengder og typer EE-produkter som er omfattet av deres forpliktelser etter dette kapitlet. EE-registeret motta og sammenstille informasjon om hvilke norske produsenter de utenlandske produsentene ivaretar forpliktelsene til. EE-registeret skal også motta skriftlig erklæring fra representantene, d) motta og sammenstille data fra returselskapene om EE-avfall som er innsamlet, behandlet og sendt til ulike typer behandling, fordelt på produktgruppene og fordelt på komponenter og materialer. EE-registeret skal fordele innsamlede mengder EE-avfall på fylke og kommune. Per kommune skal EE-avfall fordeles på kommunale mottak, forhandlere og andre innsamlingspunkter. Rapportert EE-avfall skal også fordeles på hvilke behandlingsanlegg som er benyttet, hvilke mengder og typer EE-avfall som er behandlet og i hvilket land behandlingen har skjedd, e) på forespørsel gi andre EØS-lands myndigheter data om eksport av EE-produkter og EE-avfall fra Norge, f) på sin nettside ha tilgjengelig lenker til andre EØS-lands nettsteder til nasjonale produsentregistre for EEprodukter, g) beregne den samlede varetilførselen i Norge, i tråd med vedlegg 1, fordelt på produktgruppene, h) veilede om den enkelte produsent og representant sine forpliktelser som må oppfylles gjennom medlemskap i returselskap, herunder opplyse om hvilke returselskaper som er godkjent for å dekke aktuelle EE-produkter, i) informere produsent eller representant dersom godkjenning av returselskap der produsenten er medlem, trekkes tilbake, j) innhente data om produsenters foretaksnummer, adresse og import og innenlands produksjon av EE-produkter fra Toll- og avgiftsdirektoratet og Brønnøysundsregistrene for å identifisere produsenter som ikke oppfyller sine forpliktelser etter 1 10 og 1 11b, og orientere disse produsentene om deres forpliktelser, k) identifisere representanter som ikke oppfyller sine forpliktelser etter 1 11a og utenlandske forhandlere som selger til private norske husholdninger uten å ha oppnevnt en representant. EE-registeret skal orientere representanter, og om nødvendig, utenlandske forhandlere, om representantenes forpliktelser i Norge. EEregisteret skal også informere Miljødirektoratet dersom det ikke er oppnevnt en slik representant, l) motta informasjon fra returselskap om hvilke merkevarenavn produktene produsenter og representanter selger på det norske markedet har, m) bare gi opplysninger i samsvar med reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven, n) opptre nøytralt i forholdet mellom konkurrerende returselskaper. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere krav til oppfyllelse av bestemmelsen i bokstav a) til n). Ny del IX skal lyde: IX. Andre bestemmelser Forholdet til kapittel 11 om farlig avfall og kapittel 16 om radioaktivt avfall Forhandlere og kommuner som mottar eller henter EE-avfall i henhold til sine plikter etter denne forskrift trenger ikke tillatelse etter 11 6 eller 16 5.

66 16. des. Nr Norsk Lovtidend Tilsyn Fylkesmannen fører tilsyn med at pliktene etter dette kapitlet for forhandlere, kommuner og behandlere som ikke har tillatelse fra Miljødirektoratet overholdes. Miljødirektoratet fører for øvrig tilsyn med at bestemmelsene i dette kapitlet og vedtak truffet i medhold av bestemmelsene i dette kapitlet overholdes. Vedlegg 1 skal lyde: Vedlegg 1. Returselskapets innsamlingsforpliktelse Returselskapet skal sørge for å hente og motta en andel av totalt innsamlet mengde EE-avfall som tilsvarer medlemmenes andel av totale varetilførsel i det samme geografiske området, justert for etterregulering på nasjonalt nivå. Innsamlingsforpliktelsen beregnes for hver produktgruppe eller undergruppe der dette finnes, jf. 1 1a, slik at: H n = Atot n * M n + reg n-1 der n = perioden innsamling av EE-avfall foregår i, ett år H n = innsamlingsforpliktelsen til det enkelte returselskap for hver produktgruppe/undergruppe for periode n. H er mengden EE-avfall som skal hentes og mottas av returselskapet i det geografiske området som medlemmene har satt EE-produkter på markedet (i tonn). H er først kjent når perioden n er over. Atot n = antall tonn EE-avfall som er innsamlet av alle returselskap i perioden n (mengder oppgis av EE-registeret). M n = andel av total varetilførsel som returselskapets medlemmer har i periode n. Mn beregnes på bakgrunn av importog eksporttall fra Toll- og avgiftsdirektoratet og produksjonstall fra returselskapene. Total varetilførsel oppgis av EEregisteret. reg n-1 = etterreguleringsledd for perioden n, beregnet på bakgrunn av innsamlede mengder fra perioden n-1, slik at: reg n-1 = (H n-1 A n-1 ) der A n-1 = antall tonn EE-avfall som er innsamlet av det enkelte returselskap i perioden n-1 Etterreguleringsleddet beregnes for hver produktgruppe eller undergruppe der dette finnes. Etterregulering vedtas av Miljødirektoratet. Miljødirektoratet kan bestemme at det ikke skal vedtas etterregulerinsledd for en produktgruppe eller undergruppe for en periode dersom Miljødirektoratet finner at etterregulering likevel ikke er hensiktsmessig innenfor en gruppe. Vedlegg 2 del A nummer 1 bokstav d skal lyde: d) Sertifisering; tildeling og opprettholdelse av sertifikat som sikrer og dokumenterer oppfyllelse av kriteriene i dette vedleggs del C. Vedlegg 2 del A nummer 1 bokstavene e og f oppheves. Vedlegg 2 del B nummer 1 skal lyde: 1. Krav til etablering av styringssystem og sertifisering For å oppnå sertifisering skal returselskap iverksette og vedlikeholde et effektivt styringssystem for å sikre og dokumentere at kravene i dette vedleggs del C er oppfylt. Returselskap skal inngå skriftlig avtale om sertifisering med et sertifiseringsorgan som oppfyller kravene i punkt 5. Sertifiseringsorganet kan i forbindelse med sertifiseringsprosessen knytte til seg annen ekstern kompetanse. Vedlegg 2 del B nummer 2 skal lyde: 2. Sertifisering Sertifiseringsorganene skal gjennomføre sertifiseringsrevisjonene hos returselskapet for å verifisere samsvar med kravene i dette vedleggs del C. Sertifiseringsorganene må foreta de undersøkelser som er nødvendig for å vurdere om det foreligger brudd på kravene i dette vedleggs del C. Sertifiseringen skal omfatte besøk hos returselskap og hos underleverandører der dette er nødvendig for å stadfeste oppfyllelse av kravene i dette vedleggs del C. Returselskapet skal gi adgang til å foreta de undersøkelser som sertifiseringsorganet finner nødvendig, og tilgang til de opplysninger sertifiseringsorganet krever. Returselskap sertifiseres for tre år av gangen. Etter førstegangssertifisering skal det gjennomføres periodiske revisjoner. Første periodiske revisjon skal gjennomføres 6 måneder etter sertifisering, deretter med 12 måneders intervall. Fornyelse av sertifikat etter tre år skal gjennomføres ved en resertifiseringsrevisjon før sertifikatets utløpsdato. Resertifiseringsrevisjonen skal gjennomføres slik at returselskapet har tid til å håndtere avvik i henhold til frister som er gitt under punkt 3. Periodiske revisjoner etter resertifisering skal gjennomføres med 12 måneders intervall. Sertifikatet utløper automatisk dersom returselskapet ikke fornyer sertifikatet innen tre år eller det har gått over 15 måneder siden forrige sertifiseringsrevisjon (resertifiseringsrevisjon eller periodisk revisjon).

67 16. des. Nr Norsk Lovtidend Under revisjonene skal det registreres avvik som sertifiseringsorganet oppsummerer i en revisjonsrapport seinest en uke etter utført revisjon. Returselskapet skal sende melding om førstegangssertifisering, fornyelse og periodiske revisjoner av sertifikat med kopi av revisjonsrapport til Miljødirektoratet med gjenpart til EE-registeret. Vedlegg 2 del B nummer 3 skal lyde: 3. Klassifisering av avvik fra sertifiseringsrevisjon Returselskap skal rette og dokumentere oppfølging av alle avvik. Kravene i del C er inndelt i tre klasser, med følgende krav til oppfølging: Klasse 1: Avvik rettes innen 60 dager etter at revisjonsrapport er mottatt. Klasse 2: Klasse 3: Avvik rettes innen 90 dager etter at revisjonsrapport er mottatt. Avvik rettes innen utløp av inneværende innsamlingsperiode. Innsamlingsperioden er fra. 1. januar til 31. desember. Dersom avvik gis etter 1. oktober, gis det frist ut påfølgende innsamlingsperiode. Dersom avvik 2 ikke er rettet innen fristen på 90 dager, skal avviket videre følges opp som for avvik i klasse 1. Avvik anses som rettet når sertifiseringsorgan skriftlig stadfester dette. Vedlegg 2 del B nummer 4 skal lyde: Vedlegg 2 del C skal lyde: Del C: Krav til sertifisering av returselskap Nr. Krav som returselskap systematisk skal sikre og dokumentere oppfyllelse av 1. Krav til organisering av returselskap Registreres som egen enhet i Enhetsregisteret i samsvar med lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret, atskilt fra annen virksomhet Føre liste over de produsenter og representanter som er medlem i returselskapet. Listen skal også vise hvilke produktgrupper, jf. 1 1a, medlemskapet gjelder Kollektivt finansiert returselskap skal ha tilgjengelig finansielle reserver som tilsvarer seks måneders drift Ha et styringssystem som sikrer at alle krav i dette vedlegg oppfylles av returselskapet og dets oppdragstakere med underleverandører. Oppfyllelse av kravene skal dokumenteres, og dokumentasjon skal innhentes fra samtlige oppdragstakere med underleverandører. Ved førstegangssertifisering må returselskapet dokumentere at de vil ha rutiner og systemer som sikrer at innsamling og forsvarlig behandling av EE-avfall vil foregå i tråd med kravene til sertifisering. 2. Kollektivt finansierte returselskapers plikt til henting og mottak av EEavfall Sørge for vederlagsfri henting av EE-avfall fra forhandlere og kommuner. Dersom forhandler mottar mindre enn 1 m 3 EE-avfall per måned kan returselskapet kreve at forhandler transporterer avfallet for overlevering på egnet sted i rimelig avstand fra det punkt der avfallet ble mottatt. Hjemmel 4. Tilbaketrekking av sertifikat Sertifiseringsorgan skal straks trekke tilbake returselskapets sertifikat dersom a) endelig frist for retting av avvik i punkt 3 er oversittet med 15 dager. Dersom det ved fristens utløp likevel kun er to eller færre avvik i klasse 1 som ikke er rettet, skal sertifikat først trekkes tilbake når fristen jf. punkt 3 er oversittet med 60 dager, eller Dersom det ved fristens utløp likevel kun er fem eller færre avvik i klasse 2 som ikke er rettet, skal sertifikat først trekkes tilbake når fristen jf. punkt 3 er oversittet med 90 dager. Varsel om tilbaketrekking av sertifikat sendes før utløp av fristene i punkt 3. b) Miljødirektoratet har gitt melding om at en eller flere av følgende innbetalinger er manglende eller utilstrekkelig fire måneder etter at første frist for innbetaling er oversittet, med henvisning til kriteriene i denne forskrifts del C: midler til dekning av EE-registerets kostnader jf. kriterium 8.02 og 8.03 kollektiv forpliktelse etter kriterium 5.01 og 5.02 c) returselskap legger ned sin virksomhet. Sertifiseringsorganet skal sende melding om tilbaketrekking av sertifikat til Miljødirektoratet med gjenpart til EEregisteret. Avviksklasse jf Vedlegg 2 del B nr. 1 og internkontrollforskriften 4 og

68 16. des. Nr Norsk Lovtidend Nr. Krav som returselskap systematisk skal sikre og dokumentere oppfyllelse av Hjemmel Avviksklasse 2.02 Ta kontakt med kommuner og forhandlere for å organisere henting av EEavfall Det må tas kontakt med et tilstrekkelig antall forhandlere og kommuner til at pliktene i krav 2.04 til 2.05 kan oppfylles Returselskapet skal sørge for å ha vederlagsfritt mottak av EE-avfall fra virksomheter som genererer EE-avfall som en del av sin drift. Plikten omfatter ikke mottak fra returselskap og virksomheter som driver innsamling eller behandling av EE-avfall. Plikten er begrenset til mottak av tilsvarende type EE-produkter som returselskapets medlemmer setter på markedet, uavhengig av merke eller fabrikat. Mottakspunkt skal ha god geografisk dekning For hver region skal returselskapet samle inn en prosentandel av summen av den nasjonale innsamlingsforpliktelsen, jf. H n i vedlegg 1 til dette kapittel, for alle produktgruppene, jf. 1 1a, unntatt 10a, 12 og 13, multiplisert med regionens andel av befolkningen. Landet er delt inn i disse regionene: 1. Finnmark, Troms, Nordland, 2. Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, 3. Oppland, Hedmark, 4. Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, 5. Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, 6. Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold. For siste kalenderår skal denne prosentandelen være minimum 75 %. For de siste tre kalenderår skal prosentandelen være minimum 90 %. I de første 12 månedene et returselskap er i drift reduseres kravet med 15 prosentpoeng. Dersom returselskapet koordinerer innsamlingen med andre returselskap, m2634de koordinerende returselskapenes samlede forpliktelse oppfylles. Miljødirektoratet kan unnta returselskap som deltar i et koordinert samarbeid med andre returselskap fra dette kravet. 3. Individuelt finansierte returselskapers plikt til å sikre innsamling av EE-avfall Etablere og drive innsamlingsordninger som sikrer at minst 90 % for de siste seks månedene av de EE-produktene selskapet har ansvar for returneres til dette returselskapet ved kassering. Ved førstegangssertifisering, reduseres prosentsatsen med 20 prosentpoeng de første seks månedene Etablere og drive innsamlingsordninger som sikrer at minst 95 % for de siste tre årene av de EE-produktene selskapet har ansvar for returneres til dette returselskapet ved kassering Ikke kreve at forhandlere eller kommuner vederlagsfritt sorterer ut og/eller overleverer kasserte EE-produkter av et bestemt merke eller fabrikat til returselskapet. Returselskapet kan heller ikke basere sannsynliggjøringen etter krav 3.01 og 3.02 på slik utsortering og/eller overlevering. 4. Individuelt finansierte returselskapers plikt til å avsette finansiell garanti Etablert en tilfredsstillende finansiell garanti i tråd med Disponere nødvendig del av utbetalt garantibeløp til formål omfattet av , slik at krav i punkt 3.01 og 3.02 til innsamlingsgrad og krav 1 18 til behandling blir oppfylt. Dersom utbetalt garantibeløp ikke er tilstrekkelig, må returselskapet dekke kostnadene på annen måte. 5. Individuelt finansierte returselskaps plikt til å delta i finansiering av kollektivt finansierte returselskap Beregne kollektiv forpliktelse, K (i kroner), for hvert enkelt produkt returselskapets medlemmer produserer i Norge eller importerer etter følgende formel der

69 16. des. Nr Norsk Lovtidend Nr. Krav som returselskap systematisk skal sikre og dokumentere oppfyllelse av Hjemmel Avviksklasse g = nødvendig garantibeløp i kroner, jf. krav n = antall hele år produsenten har vært medlem i dette returselskapet. Medlemskapet må i denne perioden ha dekket all import og innenlands produksjon av tilsvarende EE-produkter. l = den beregnet mest sannsynlige levetid i hele år for produktet (jf. krav 4.03). Dersom K < 0,1g settes K lik 0,1g. Beregnet kollektiv forpliktelse gjelder for et år av gangen, løpende fra den dato importerte produkter er tolldeklarert, eller den dato EE-produkt har forlatt produksjonssted i Norge. 6. Forsvarlig innsamling, transport og behandling av EE-avfall Returselskapet skal sørge for at EE-avfall innsamles, transporteres, og behandles forsvarlig i tråd med gjeldende regelverk, og av aktører som har de nødvendige tillatelser Returselskapet skal sørge for at innsamling og transport foregår på en slik måte at muligheten for ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter med farlige stoffer i EE-avfallet ikke reduseres EE-avfall skal forberedes til ombruk og materialgjenvinnes der dette etter en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold er berettiget, hvor forberedelse til ombruk prioriteres foran materialgjenvinning Returselskapet skal sørge for at eksport av EE-avfall som har opphørt å 1 18 og 1 være avfall følger reglene om grensekryssende forsendelse av brukte EEprodukter i EE-avfall som kan inneholde sensitiv data skal håndteres slik at denne type data ikke kan komme på avveie Returselskapet skal sørge for at grensekryssende forsendelser av avfall foregår i tråd med kapittel 13 og rådsforordning 1013/2006. Returselskapet skal sikre at det foreligger samtykke og transportdokument eller eventuelt følgeskjema til grønnlistet avfall Returselskapet skal sørge for at deres oppdragstakere med underleverandører oppfyller kravene i 6.01 til Dette gjelder frem til avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet og uavhengig av om behandlingen finner sted i Norge eller i et annet land Returselskapet skal sørge for at behandlere har tilstrekkelig kompetanse til å oppfylle kravene til behandling i dette kapittel, herunder om innholdet av farlige stoffer og komponenter i EE-avfall og hvor disse er plassert Returselskapet skal sørge for at hvert behandlingsanlegg rapporterer tilbake til returselskapet at EE-avfallet er behandlet som angitt i krav 6.01 til 6.03, 6.05, 6.07, 6.13 til 6.15 og 7.01 til Behandling skal skje ved bruk av de beste tilgjengelige teknikker EE-avfall skal lagres og behandles på plasser med tett dekke, nødvendig anlegg for oppsamling og rensing av overvann, og nødvendig tak eller annet klimavern. Dette gjelder uavhengig av andre krav i behandlingsanleggets eventuelle tillatelse fra nasjonale myndigheter EE-avfall skal registreres inn og ut fra behandlingsanlegget med vekt målt i kilogram Ved behandling av EE-avfall, unntatt ved forberedelse til ombruk, skal alle væsker fjernes som et første trinn i behandlingsprosessen og inngå i en identifiserbar materialstrøm, eller i en identifiserbar del av en materialstrøm Ved behandling av EE-avfall, unntatt ved forberedelse til ombruk, skal 1 22 følgende materialer, blandinger og komponenter fjernes manuelt som et første trinn i behandlingsprosessen, med mindre det kan dokumenteres minst like god miljømessig forsvarlig behandling ved en mekanisk, kjemisk eller metallurgisk prosess, og inngå i en identifiserbar materialstrøm, eller i en identifiserbar del av en materialstrøm: a) Kondensatorer eller andre komponenter som inneholder PCB eller PCT 1 b) Kvikksølvholdige komponenter, slik som brytere og lyskilder for bakgrunnsbelysning. 1

70 16. des. Nr Norsk Lovtidend Nr. Krav som returselskap systematisk skal sikre og dokumentere oppfyllelse av Hjemmel Avviksklasse c) Batterier. 2 d) Tonerkassetter og fargetoner. 2 e) Asbest og komponenter som inneholder asbest. 1 f) Andre gassutladningslamper enn de nevnt under pkt. b). Kvikksølv skal 2 fjernes fra gassutladningslampene. g) Komponenter i EE-avfall som inneholder ildfaste keramiske fibre. 2 h) Komponenter i EE-avfall som inneholder radioaktive kilder, slik som 1 røykvarslere. i) Beryllium. 1 j) Kretskort. 1 k) Plast med bromerte flammehemmere. 1 l) Billedrør/katodestrålerør. Det fluoriserende belegget skal fjernes. 1 m) Klorfluorkarboner (KFK), hydroklorfluorkarboner (HKFK) eller 1 hydrofluorkarboner (HFK), og andre gasser som virker nedbrytende på ozonlaget eller har et globalt oppvarmingspotensial (GWP) på over 15. Gassene skal tas ut og behandles forsvarlig og i tråd med produktforskriften kapittel 6 regulering av ozonreduserende stoffer og kapittel 6a regulering av fluorholdige stoffer. n) LCD-skjermer større en 100 cm 2. Alle LCD-skjermer som er 1 bakgrunnsbelyst med lysrør/gassutladningslamper. o) Eksterne elektriske kabler. 1 p) Kondensatorer med høyde over 25 mm, diameter over 25 mm eller 2 tilsvarende volum, og som inneholder miljøskadelige stoffer Behandlere skal vurdere om EE-avfall kan inneholde andre materialer, blandinger og komponenter som er farlig avfall enn de som er listet i EE-avfall, inkludert materialer, blandinger og komponenter i EE-avfall, som er farlig avfall eller radioaktivt avfall, skal håndteres i tråd med denne forskrifts kapittel 11 og kapittel Gjenvinningsandeler 7.01 For EE-avfall i produktgruppe 1 og 11 skal årlig minst 85 % av avfallet gjenvinnes, hvorav minst 80 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes For EE-avfall i produktgruppe 3 og 4 skal minst 80 % av avfallet gjenvinnes, hvorav minst 70 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes For EE-avfall i produktgruppe 2, 5, 7, 8 og 10 skal minst 75 % av avfallet gjenvinnes, hvorav minst 55 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes For lysrør og andre gassutladningslamper skal minst 80 % av EE-avfallet materialgjenvinnes For punkt 8.01 til 8.05 skal følgende formler benyttes: Formel for beregning av materialgjenvinning og forberedelse til ombruk: E = [(A + B )/D] * 100 Formel for beregning av gjenvinning: F = [(A + B + C)/D] * 100 der E = andel materialgjenvunnet og forberedt til ombruk av total vektmengde EE-avfall behandlet, angitt i prosent F = andel gjenvunnet av total vektmengde EE-avfall behandlet, angitt i prosent A = vektmengde EE-avfall materialgjenvunnet B = vektmengde EE-avfall forberedt til ombruk C = vektmengde EE-avfall energiutnyttet/energigjenvunnet D = vektmengde EE-avfall behandlet 8. Avfallsregnskap 8.01 Returselskapet skal føre regnskap over innsamlet mengde EE-avfall fordelt på produktgrupper, og videre fordelt på fylke og kommune. Innenfor hver kommune skal innsamlet mengde fordeles på forhandler, kommunalt mottak og andre innsamlingspunkt og avfallsforskriften kapittel a a a a a b 1

71 16. des. Nr Norsk Lovtidend Nr. Krav som returselskap systematisk skal sikre og dokumentere oppfyllelse av 8.02 Returselskapet skal føre regnskap over behandlet mengde EE-avfall, herunder EE-avfall forberedt til ombruk, fordelt på produktgrupper og videre fordelt på behandlingsmetode og land, 8.03 Returselskapet skal føre regnskap over behandlet mengde EE-avfall inn og ut av alle behandlingsanlegg. Regnskapet skal vise EE-avfall fordelt på komponenter, blandinger og materialer og videre fordelt på behandlingsmetode, behandlingsanlegg og land. Regnskapet skal vise hvilke komponenter, blandinger og materialer som er fjernet i henhold til 1 22 tredje til femte ledd, hvilke komponenter, blandinger og materialer som er utsortert med sikte på gjenvinning og hvordan øvrig avfall er behandlet Returselskapet skal føre regnskap over oppnådde gjenvinningsandeler, jf. 1 18a Ved dokumentering av datagrunnlag og andre bilag til regnskapet i punkt 8.01 til 8.05 skal dokumentasjon innhentes fra samtlige behandlere, fra første behandler og frem til avfallet er endelig gjenvunnet eller sluttbehandlet For punkt 8.01 til 8.06 skal det så langt som mulig brukes reelle vektmengder. Fordelingsnøkler og snittvekt kan brukes dersom det vil være uforholdsmessig byrdefullt å bruke reelle vektmengder. For materialer og komponenter som er farlig avfall skal det brukes reelle vektmengder. Hjemmel Avviksklasse 1 18b b b b b 1 Nytt vedlegg 3 skal lyde: Vedlegg 3. Revisorgodkjenning og revisorkontroll Del A: Revisorgodkjenning av totalt innsamlede mengder EE-avfall Returselskapet skal årlig få utført revisorgodkjenning av årsrapport over totalt innsamlede mengde EE-avfall. Returselskapet skal anvende en godkjent revisor. Revisor skal: a) gjennomføre revisorkontroll i overensstemmelse med kravene i internasjonal standard for attestasjonsoppdrag ISAE 3000 Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjon. b) utføre revisjonen etter beste skjønn, herunder vurdere risikoen for at det kan foreligge feilinformasjon i årsrapporten som følge av misligheter og feil. c) foreta de undersøkelser som han finner nødvendig for å vurdere om registrerte vektmengder innsamlet EE-avfall i årsrapport til EE-registeret er i samsvar med total innveid mengde EE-avfall for returselskapet. d) utføre stikkprøver av registrerte mengder mottatt EE-avfall i selskapets registre mot vektseddel fra mottaksregistrering. Revisor skal også utføre andre kontrollhandlinger av informasjon om registrert mengde EEavfall i årsrapporten. Del B: Revisorkontroll av fordelingsnøkler og snittvekter som fordeler innsamlede mengder EE-avfall på produktgrupper Returselskapet skal hvert andre år få utført revisorkontroll av fordelingsnøkler og snittvekter som fordeler innsamlede mengder EE-avfall på produktgrupper, jf. 1 1a. Returselskapet skal anvende en godkjent revisor. Revisor skal: 1. utføre revisorkontrollen i samsvar med internasjonal standard ISRS 4400 Avtalte kontrollhandlinger, 2. utføre følgende kontrollhandlinger; a) Revisor skal innhente og kontrollere at dokumentasjon om beregning av fordelingsnøklene og snittvekter viser; enighet mellom mottaksstedet, returselskapet og tellemannskapet om beregningen av fordelingsnøkkelen(e) og snittvekten(e), dato for når beregningen ble gjennomført, beskrivelse av antall stikkprøver for beregning av fordelingsnøkler og snittvekter, at burene eller EE-avfallet som velges for stikkprøver representerer alle relevante oppsamlingssteder (kommunalt mottak, forhandler og andre), at det foretas kontrollert veiing av EE-avfallet i stikkprøvene. Det skal oppgis antall veiinger som er foretatt, at produktgruppene er lagt til grunn ved sortering i produktgrupper, at utregningene som ligger til grunn for fordelingsnøklene og snittvektene er matematisk riktige.

72 16. des. Nr Norsk Lovtidend b) Revisor skal kontrollere at siste beregnede fordelingsnøkler og snittvekter er benyttet ved registrering i registreringssystemet. Ved automatisk registrering: revisor kontrollerer dokumentasjon som viser at beregnede fordelingsnøkler og snittvekt benyttes ved registrering, Ved manuell registrering: revisor kontrollerer at minimum 25 innregistreringer av avfall har benyttet korrekte fordelingsnøkler og snittvekter i henhold til dokumentasjon vedrørende beregningene av fordelingsnøklene. c) Revisor skal kontrollere om returselskapet har rutiner for regelmessig oppdatering av fordelingsnøkler og snittvekter. d) Revisor skal etterspørre skriftlige analyser for behovet for flere fordelingsnøkler og snittvekter. Revisor skal rapportere resultatene fra kontrollhandlingene i bokstav a til d til returselskapet. Del C: Generelle krav til returselskapet ved bruk av revisor For revisjon etter del A og B skal returselskapet som et minimum gi revisor: a) tilgang til alle opplysninger som returselskapet har kjennskap til som er relevante for utarbeidelsen av rapporten, tilleggsopplysninger som revisor har bedt om for kontrollformål, og ubegrenset tilgang til personer i enheten som det etter revisors vurdering er nødvendig å innhente kontrollbevis fra, b) opplysninger om resultatene av returselskapets vurdering av risikoen for at rapporten kan inneholde vesentlig feilinformasjon, jf. internkontrollforskriften, c) alle opplysninger om eventuelle feil eller mistanker om feil som returselskapet er kjent med og som kan ha påvirket data eller rapportering, d) opplysninger om alle kjente tilfeller av manglende overholdelse eller mistanke om manglende overholdelse av lover og forskrifter som kan ha betydning for utarbeidelsen av rapporten og e) opplysninger om returselskapets nærstående parter og alle typer relasjoner til nærstående parter og transaksjoner med disse som de er kjent med. Endringene trer i kraft 1. januar II 16. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 16. desember 2015 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 31 jf. 32, 33, 49, 52a og 81, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr og delegeringsvedtak 11. juni 1993 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32fa (direktiv 2012/19/EU). Kunngjort 30. desember 2015 kl I I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) gjøres følgende endringer: 1 1a skal lyde: 1 1a. Produktgrupper for EE-produkter og EE-avfall 1. Varme- og kuldeutstyr Som varme- og kuldeutstyr regnes for eksempel kjøleskap, frysere, utstyr til automatisert levering av kalde produkter, klimaanlegg, avfuktningsapparater, varmepumper, varmtvannsberedere, radiatorer som inneholder olje, annet varme- og kuldeutstyr som bruker andre væsker enn vann for varme- og kuldeutveksling og andre produkter og utstyr av lignende art og størrelse. 2. Skjermer, monitorer og utstyr som inneholder skjermer med en overflate over 100 cm 2 Som skjermer, monitorer og utstyr som inneholder skjermer med en overflate over 100 cm 2 regnes for eksempel skjermer, tv-apparater, elektriske og elektroniske fotorammer, monitorer, bærbare datamaskiner, elektriske og elektroniske lesebrett og andre produkter og utstyr av lignende art og størrelse. 3. Lyskilder Som lyskilder regnes for eksempel glødelamper, kompakte lysstoffrør (sparepærer), lysstoffrør, høytrykkslamper, metallhalogenlamper, lavtrykkutsladningslamper, LED og andre produkter og utstyr av lignende art og størrelse. 4. Andre store produkter hvor en av de ytre mål er over 50 cm Som andre store produkter regnes for eksempel følgende produkter hvor et av de ytre målene er over 50 cm: vaskemaskiner, tørketromler, oppvaskmaskiner, elektriske kokeapparater, elektriske komfyrer, lysarmatur, lyd- og bildeutstyr, musikkutstyr, veve- og strikkemaskiner, store datamaskiner og printere, kopiutstyr, elektrisk og elektronisk

73 16. des. Nr Norsk Lovtidend verktøy, leker, fritids- og sportsutstyr, salgsautomater, medisinsk utstyr, overvåkings- og kontrollinstrumenter, utstyr til produksjon av elektrisk strøm, apparater til automatisert levering av produkter og penger, solcellepanel, andre husholdningsapparater, annet it- og telekommunikasjonsutstyr, andre forbrukerprodukter og andre produkter og utstyr av lignende art. Produktgruppen inkluderer ikke produkter og utstyr som er omfattet av de andre produktgruppene. 5. Andre små produkter hvor lengste ytre mål er under 50 cm Som andre små produkter regnes for eksempel følgende produkter hvor et av de ytre målene er under 50 cm: lysarmatur, støvsugere, tepperensere, symaskiner, mikrobølgeovner, ventilasjonsutstyr, strykejern, brødristere, klokker, barbermaskiner, vekter, kalkulatorer, radioapparater, videokamera, hi-fi-utstyr, musikkinstrumenter, lyd- og bildeutstyr, leker, fritids- og sportsutstyr, røykvarslere, termostater, elektrisk og elektronisk verktøy, medisinsk utstyr, overvåkings- og kontrollinstrumenter, utstyr til produksjon av strøm, automatiske dispensere, apparater til automatisert levering av produkter, produkter med innebygd solcellepanel, andre husholdningsapparater, andre forbrukerprodukter og andre produkter og utstyr av lignende art. Produktgruppen inkluderer ikke produkter og utstyr som er omfattet av de andre produktgruppene. a) Ioniske røykvarslere b) andre små produkter. 6. Mindre it- og telekommunikasjonsutstyr hvor lengste ytre mål er under 50 cm Som mindre it- og telekommunikasjonsutstyr regnes for eksempel følgende produkter hvor et av de ytre målene er under 50 cm: mobiltelefoner, GPS-er, lommekalkulatorer, routere, datamaskiner, printere, telefoner og andre produkter og utstyr av lignende art. 7. Stort industrielt utstyr Som stort industrielt utstyr regnes for eksempel store stasjonære industrielle verktøy som vinsjer, store fastmonterte installasjoner som heiser og rulletrapper, industrielle maskiner som ikke er veikjørende, transformatorer, store elektromotorer og andre produkter og utstyr av lignende art og størrelse. Produktgruppen inkluderer ikke produkter og utstyr som er omfattet av de andre produktgruppene. 8. Store industrielle kabler Som store kabler regnes for eksempel store isolerte elektriske ledere eller store kabler av lignende art. 1 18a første ledd skal lyde: Returselskap skal årlig oppfylle følgende krav til gjenvinningsandeler for de enkelte produktgruppene: a) For EE-avfall i produktgruppe 1 og 4 skal minst 85 % av avfallet gjenvinnes, hvorav minst 80 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes. b) For EE-avfall i produktgruppe 2 skal minst 80 % av avfallet gjenvinnes, hvorav minst 70 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes. c) For EE-avfall i produktgruppe 5 og 6 skal minst 75 % av avfallet gjenvinnes, hvorav minst 55 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes. d) For EE-avfall i produktgruppe 3 skal minst 80 % av EE-avfallet materialgjenvinnes. Kapittel 1 vedlegg 2 del C punkt 2.04 skal lyde: 2.04 For hver region skal returselskapet samle inn en prosentandel av summen av den nasjonale innsamlingsforpliktelsen, jf. H n i vedlegg 1 til dette kapittel, for alle produktgruppene, jf. 1 1a, unntatt 7 og 8, multiplisert med regionens andel av befolkningen Landet er delt inn i disse regionene: 1. Finnmark, Troms, Nordland, 2. Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, 3. Oppland, Hedmark, 4. Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, 5. Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, 6. Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus, Oslo og Østfold. For siste kalenderår skal denne prosentandelen være minimum 75 %. For de siste tre kalenderår skal prosentandelen være minimum 90 %. I de første 12 månedene et returselskap er i drift reduseres kravet med 15 prosentpoeng. Dersom returselskapet koordinerer innsamlingen med andre returselskap, må de koordinerende returselskapenes samlede forpliktelse oppfylles.

74 16. des. Nr Norsk Lovtidend Miljødirektoratet kan unnta returselskap som deltar i et koordinert samarbeid med andre returselskap fra dette kravet. Vedlegg 2 del C punkt 7.01, 7.02, 7.03 og 7.04 skal lyde: 7.01 For EE-avfall i produktgruppe 1 og 4 skal minst 85 % av avfallet gjenvinnes, hvorav minst 80 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes For EE-avfall i produktgruppe 2 skal minst 80 % av avfallet gjenvinnes, hvorav minst 70 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes For EE-avfall i produktgruppe 5 og 6 skal minst 75 % av avfallet gjenvinnes, hvorav minst 55 % av avfallet skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes For EE-avfall i produktgruppe 3 skal minst 80 % av EE-avfallet materialgjenvinnes. 1 18a a a a 2 II Endringene trer i kraft fra den tid departementet bestemmer. 16. des. Nr Forskrift om forrenting og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettar 2016 Heimel: Fastsett av Kunnskapsdepartementet 16. desember 2015 med heimel i lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte (utdanningsstøtteloven) 8, 9, 10, 14 og 15. Kunngjort 30. desember 2015 kl Første delen. Forrenting og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettar Kapittel 1. Tidspunkt for forrenting av utdanningslånet og tilbakebetalingsplan I 1 1. Forrenting av utdanningslånet Utdanningslånet blir sett renteberande frå det første månadsskiftet etter at låntakaren har avslutta eller avbrote utdanninga, eller når låntakaren ikkje lenger har rett til støtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, første og fjerde delen. Det blir også rekna renter når låntakaren er i utdanning, men ikkje får støtte, sjå kapittel 11. Gjeld frå tidlegare utdanning er renteberande når låntakaren er i deltidsutdanning. Når stipend blir omgjort til lån etter behovsprøving i samsvar med forskrift om tildeling av utdanningsstøtte kapittel 29, blir dette lånet rentebelasta frå den datoen beløpet er lagt til kontoen til låntakaren Tilbakebetalingsplan Det blir sendt ut ein betalingsplan når lånet er sett renteberande. Ein låntakar som har fått betalingsplan og deretter har fått støtte til ny utdanning, får fastsett ny betalingsplan for den samla gjelda. Kapittel 2. Rentevilkår 2 1. Utrekning av rente til og med 29. februar 2016 Lån i Lånekassen har flytande rente så sant låntakaren ikkje inngår avtale om å binde renta. Utgangspunktet for å fastsetje rente på lån i Lånekassen er statens pårekna lånekostnader for tilsvarande rentebindingstid, med eit påslag på 1,25 prosentpoeng årleg effektiv rente. Staten har ei avgrensa mengd uteståande statspapir (lån som anten er statskassevekslar eller statsobligasjonar), og det vil ofte vere nødvendig å interpolere (finne ei vekta gjennomsnittsrente) mellom to statspapir. Lånekostnaden blir anslått ved å observere marknadskursen på Oslo Børs på slutten av dagen. Utrekninga av renta for ein bestemt observasjonsperiode byggjer på kursobservasjonar på dagar med oppgjer i denne perioden. Gjennomsnittet for alle daglege kursobservasjonar blir avrunda til nærmaste 0,1 prosentpoeng. Dei nominelle rentene på lånet til kunden blir rekna ut frå ei oppgitt årleg effektiv rente. Dei årlege effektive rentene før gebyr for faste og flytande renter blir utrekna av Finansdepartementet og publiserte på nettsidene til Lånekassen. Formelen for å rekne ut den årlege nominelle renta er slik:

75 16. des. Nr Norsk Lovtidend der: r n = årleg nominell rente i prosent r e = årleg effektiv rente i prosent før gebyr n = talet på betalingsterminar per år Ved utrekninga av dei nominelle rentene skal det liggje til grunn at det er tolv terminar per år. Rentene blir oppgitte med tre desimalar. Det er Lånekassen som fastset dei nominelle rentene. Når effektiv rente på lånet til kunden skal reknast ut, kjem i tillegg gebyr med heimel i utdanningsstøtteloven 8 og tilhøyrande forskrifter. Hovudstolen og kapitaliserte renter blir rentebelasta på etterskott, med ei nominell perioderente som tilsvarer den årlege nominelle renta dividert på 365 eller 366 dagar. Nye påløpte renter som ikkje er betalte før kvart terminforfall, blir kapitaliserte etter forfallet. Utgangspunktet for å fastsetje flytande rente er gjennomsnittet over to månader av observerte marknadsrenter på statspapir (statskassevekslar) der løpetida som står igjen, er frå null til tre månader. Observasjonsperiodane startar ved årsskiftet, og ny rente trer i kraft to månader etter avslutta observasjonsperiode. Lånekassen tilbyr fast rente annankvar månad for periodar på tre, fem eller ti år. Utgangspunktet for å fastsetje dei faste rentene er gjennomsnittet av observerte marknadsrenter i løpet av éin månad for statspapir (obligasjonar) med tilsvarande løpetid. Observasjonsperiodane startar ved årsskiftet, og ny rente trer i kraft éin månad etter avslutta observasjonsperiode. Til dømes er den faste renta frå 1. januar fastsett ut frå observasjonar i november. Ved avtale om binding av renta gjeld den aktuelle fastrenta frå éin månad etter avslutta observasjonsperiode. Det blir rekna renter etter forsinkelsesrenteloven av det forfalne beløpet frå dagen etter forfallsdato, og av heile lånet frå den datoen lånet er sagt opp på grunn av misleghald Utrekning av rente frå og med 1. mars 2016 Lån i Lånekassen har flytande rente så sant låntakaren ikkje inngår avtale om å binde renta. Utgangspunktet for å fastsetje rente på lån i Lånekassen er ei basisrente berekna av Finansdepartementet på grunnlag av gjennomsnittet av dei beste tilboda om bustadlån i marknaden. Vilkåra for uttrekk av lånetilbod og utrekning av gjennomsnittet vil bli fastsette i ei endringsforskrift til forskrift 19. november 1999 nr til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14. Med grunnlag i desse vilkåra fastset Finansdepartementet basisrentene for flytande og fast rente. Frå basisrenta blir det trekt ein fast prosentsats for å komme fram til ei årleg effektiv rente både for fast og flytande rente. Med fratrekket blir rentenivået om lag slik det ville ha vore med utgangspunktet for utrekning av rente etter 2 1. Dei nominelle rentene på lånet til kunden blir rekna ut frå den oppgitte årlege effektive renta. Formelen for å rekne ut den nominelle renta er slik: der: r n = årleg nominell rente i prosent r e = årleg effektiv rente i prosent før gebyr n = talet på betalingsterminar per år Ved utrekninga av dei nominelle rentene skal det liggje til grunn at det er tolv terminar per år. Rentene blir oppgitte med tre desimalar. Det er Lånekassen som fastset dei nominelle rentene. Når effektiv rente på lånet til kunden skal reknast ut, kjem i tillegg gebyr med heimel i utdanningsstøtteloven 8 og tilhøyrande forskrifter. Hovudstolen og kapitaliserte renter blir rentebelasta på etterskott, med ei nominell perioderente som tilsvarer den årlege nominelle renta dividert på 365 eller 366 dagar. Nye påløpte renter som ikkje er betalte før kvart terminforfall, blir kapitaliserte etter forfallet. Utgangspunktet for å fastsetje flytande rente er observasjonar i løpet av to månader av tilbod om bustadlån med flytande rente. Observasjonsperiodane startar ved årsskiftet, og ny rente trer i kraft to månader etter avslutta observasjonsperiode. Lånekassen tilbyr fast rente annankvar månad for periodar på tre, fem eller ti år. Utgangspunktet for å fastsetje dei faste rentene er observasjonar i løpet av éin månad av tilbod om bustadlån med den same rentebindingstida. Observasjonsperiodane startar ved årsskiftet, og ny rente trer i kraft éin månad etter avslutta observasjonsperiode. Til dømes er den faste renta frå 1. mars fastsett ut frå observasjonar i januar. Ved avtale om binding av renta gjeld den aktuelle fastrenta frå éin månad etter avslutta observasjonsperiode. Det blir rekna renter etter forsinkelsesrenteloven av det forfalne beløpet frå dagen etter forfallsdato, og av heile lånet frå den datoen lånet er sagt opp på grunn av misleghald.

76 16. des. Nr Norsk Lovtidend 2 3. Binding av renta Renta kan bindast for ein periode på tre, fem eller ti år. Søknad om å binde renta må vere kommen inn til Lånekassen seinast 17 dagar etter avslutta observasjonsperiode. Søknadsperioden startar den femte dagen etter avslutta observasjonsperiode. Ein låntakar som har inngått avtale om å binde renta, skal betale i samsvar med avtalen. Det er ikkje høve til å binde renta på berre ein del av lånet Oppheving av rentebinding Dersom det ikkje er inngått ny avtale om å binde renta når avtaleperioden er ute, blir lånet forrenta etter reglane for flytande rente, sjå 2 1 og 2 2. Ved ekstra innbetaling på lån med fast rente blir det rekna over- og underkurs etter reglane i forskrift 7. mai 2010 nr. 654 om kredittavtaler mv. 9. Utgangspunktet er årlege effektive renter, avrunda til éin desimal før gebyr, utrekna av Finansdepartementet og publiserte på nettsidene til Lånekassen. Dei årlege effektive rentene før gebyr vil gå fram av låneavtalen til kunden. Ved utrekning av det vekta gjennomsnittet av renta for to tilsvarande lån med ei kortare og lengre bindingstid (interpolering) som ligg nærmast resten av bindingstida for det lånet som blir tilbakebetalt, skal dei rentetilboda som gjeld på tilbakebetalingstidspunktet brukast. Dersom det ikkje finst noko tilbod om rentebinding på det aktuelle tidspunktet, bruker Lånekassen det siste tilbodet om fastrente. Når det er mindre enn tre år igjen av løpetida for det aktuelle fastrentelånet, bruker Lånekassen den flytande renta på tilbakebetalingstidspunktet og tre års fastrentetilbod til å rekne ut gjennomsnittleg rente. Dersom låntakaren avsluttar fastrenteavtalen i avtaleperioden, bruker Lånekassen dei reglane for utrekning av overog underkurs som er oppgitte i forskrift 7. mai 2010 nr. 654 om kredittavtaler mv. 9. Overgang frå fast til flytande rente vil skje på den første dagen i månaden etter at søknaden er levert inn, innanfor dei tidsfristane som gjeld. Ved utrekning av den interpolerte renta mellom to lån med ei kortare og lengre bindingstid som ligg nærmast resten av bindingstida for det lånet som går frå fast til flytande rente, bruker Lånekassen dei tilboda for fast rente som på søknadstidspunktet vil vere gjeldande renter frå første dag i neste månad. Når det er mindre enn tre år igjen av løpetida for det aktuelle fastrentelånet, bruker Lånekassen den flytande renta som gjeld i den månaden søknaden er levert inn og det tre års fastrentetilbodet som på søknadstidspunktet vil vere gjeldande rente frå første dag i månaden etter at søknaden er levert inn. Dersom låntakaren avsluttar fastrenteavtalen i avtaleperioden, oppstår ein sperrefrist på to månader der lånet har flytande rente, før lånet eventuelt kan bindast på nytt, sjå 2 5 bokstav g. Ein søknad om å avslutte fastrenteavtalen må vere kommen inn til Lånekassen seinast 17 dagar etter at observasjonsperioden er avslutta. Søknadsperioden startar den femte dagen etter avslutta observasjonsperiode. Avtalen om rentebinding blir også oppheva dersom låntakaren begynner i fulltids- eller deltidsutdanning i avtaleperioden og får lån og/eller stipend frå Lånekassen. Overgangen frå fast til flytande rente vil skje på den første dagen i månaden etter at avtalen blir rekna som oppsagd. Det blir rekna over- eller underkurs i samsvar med reglane i andre og tredje ledd Unntak frå retten til å inngå avtale om binding av renta Desse låntakarane kan ikkje inngå avtale om å binde renta: a) låntakar under 18 år b) låntakar som har kortare nedbetalingstid enn avtaleperioden c) låntakar med lån som ikkje er sett renteberande d) låntakar med oppsagt lån e) låntakar i gjeldsordning f) låntakar i deltidsutdanning med støtte frå Lånekassen og som samtidig har renteberande lån frå tidlegare utdanning g) låntakar som seier opp avtale om binding av renta før normert utløpstid, kan ikkje inngå ny avtale om fastrente før tidlegast etter to månader. Sjå 2 4 femte ledd Rentesrente Det blir rekna rentesrente med den rentesatsen som gjeld. Renter som ikkje blir betalte, blir sette renteberande etter kvart forfall. For låntakar som har lån frå før 1. juli 1985, blir det ikkje rekna renter av rentegjeld som er opparbeidd før 1. januar Det blir ikkje rekna renter av rentegjeld som er lagd til etter reglane i forsinkelsesrenteloven. Kapittel 3. Terminbeløp 3 1. Fastsetjing av terminbeløp Terminbeløpa blir fastsette etter annuitetsprinsippet, slik at gjelda blir nedbetalt i løpet av den fastsette nedbetalingstida Unntak i særlege tilfelle I særlege tilfelle kan Lånekassen vike av frå reglane for fastsetjing av terminbeløpa Justering av terminbeløpet Terminbeløpet blir justert når rentesatsen blir endra.

77 16. des. Nr Norsk Lovtidend Kapittel 4. Nedbetalingstid 4 1. Vanleg nedbetalingstid Den lengste nedbetalingstida er 20 år frå den siste datoen lånet blir sett renteberande. Lån over kr vil til vanleg gi 20 års nedbetalingstid Utvida nedbetalingstid Når det blir gitt betalingsutsetjing for ein termin, blir nedbetalingstida til vanleg utvida tilsvarande. Nedbetalingstida kan ikkje bli utvida til meir enn 30 år Kortare nedbetalingstid Lånet skal vere nedbetalt innan låntakaren fyller 65 år. For låntakarar over 45 år blir terminbeløpa oppjusterte slik at lengste nedbetalingstid blir kortare enn 20 år. Kapittel 5. Ekstra innbetaling og innfriing 5 1. Ekstra innbetaling på lån med flytande rente Låntakarar med lån som blir forrenta etter 2 1 eller 2 2 (flytande rente), kan innfri eller betale ned gjelda raskare og med større beløp enn det som er fastsett i betalingsplanen, utan ekstra kostnader Ekstra innbetaling på lån med bunden rente For låntakar som har inngått avtale om å binde renta etter 2 3, vil ekstra innbetalingar eller innfriing av gjelda i avtaleperioden føre til at det blir rekna over- eller underkurs etter Refusjon av ekstra innbetalingar Ekstra innbetalingar vil berre i særskilde tilfelle kunne bli refunderte. Kapittel 6. Forfall, betalingsvarsel og gebyr 6 1. Terminforfall og betalingspause Første terminforfall blir fastsett til om lag sju månader etter at utdanninga er avslutta eller avbroten, eller når låntakaren ikkje lenger får støtte frå Lånekassen (betalingspause). Dette gjeld også ved ny tilbakebetalingsplan etter 1 2. Ein låntakar som får støtte til deltidsutdanning og har lån som det tidlegare er oppretta betalingsplan for, kan ikkje få ny betalingspause. Utdanningsgjelda har månadlege terminforfall Plikt til å betale trass i manglande betalingsvarsel Terminbeløpet skal betalast sjølv om låntakaren ikkje har fått betalingsvarsel, sjå Gebyr ved førstegongs betalingsvarsel Ved varsling om terminbeløp som forfell, blir det lagt til eit gebyr på 18 kroner. Gebyret blir ikkje lagt til for låntakarar som bruker elektronisk varsling, eller for låntakarar som ikkje kan bruke elektronisk varsling på grunn av dokumentert synshemming Gebyr ved andregongs betalingsvarsel (første purring) Ved andregongs betalingsvarsel blir det lagt til eit gebyr på 280 kroner Gebyr ved tredjegongs betalingsvarsel (varsel om oppseiing) Ved tredjegongs betalingsvarsel blir det lagt til eit gebyr på 490 kroner Prioriteringsrekkefølgje ved innbetaling Ei innbetaling dekkjer i denne rekkefølgja: eventuelle inkassokostnader, gebyr, renter og lån Transaksjonskostnader Låntakaren skal dekkje transaksjonskostnadene ved å betale gjelda. Kapittel 7. Følgjer av misleghald av betalingsplikta eller brot på opplysningsplikta 7 1. Følgjer av å ikkje betale etter tredjegongs betalingsvarsel Lånekassen kan krevje at heile gjelda blir innfridd før forfallstida, dersom låntakaren mislegheld låneavtalen vesentleg. Dersom låntakaren ikkje betaler innan fristen i tredjegongs betalingsvarsel, gjer Lånekassen vedtak om oppseiing av heile gjelda, og Statens innkrevjingssentral tek over innkrevjinga av den misleghaldne gjelda. Oppseiinga blir oppheva dersom låntakaren betaler eller får betalingsutsetjing for forfalne, ubetalte terminbeløp. Sjå føresegnene om betalingslette i andre delen. Ved oppheving av oppseiinga trekkjer Lånekassen saka tilbake frå Statens innkrevjingssentral. Det blir rekna renter etter forsinkelsesrenteloven av forfalle beløp frå dagen etter forfallsdato, og av heile lånet frå den dagen lånet er sagt opp som følgje av misleghald. Med gjeld er meint lån, renter, gebyr og kostnader.

78 16. des. Nr Norsk Lovtidend 7 2. Innkrevjing av misleghalden gjeld Dersom låntakaren ikkje betaler heile det forfalne, ubetalte terminbeløpet, kan Statens innkrevjingssentral inngå frivillig betalingsavtale for det forfalne beløpet. Krav om tilbakebetaling av den forfalne delen av utdanningsgjelda kan bli inndriven ved trekk i lønn og andre liknande ytingar etter reglane i dekningsloven Tvangsinnkrevjing Krav om tilbakebetaling av utdanningsgjeld er tvangsgrunnlag for utlegg. Ved vesentleg misleghald kan Statens innkrevjingssentral som særnamsmann gjennomføre utleggsforretning for heile gjelda etter reglane i tvangsfullbyrdelsesloven. Statens innkrevjingssentral kan også sende kravet om utlegg til namsmannen på staden. Dersom dei forfalne, ubetalte terminbeløpa blir betalte, kan innkrevjinga bli stansa Låntakar i utlandet Dersom låntakaren er busett i utlandet, kan Statens innkrevjingssentral krevje inn gjelda der låntakaren bur. Statens innkrevjingssentral kan bruke inkassobyrå, advokat eller rettsapparatet. Innkrevjinga kan bli stansa dersom dei forfalne, ubetalte terminbeløpa blir betalte, sjølv om saka er oversend til inkassobyrå eller advokat for låntakarar som er busette i utlandet Gebyr Låntakaren kan bli belasta gebyr og kostnader i samband med tilbakebetaling og innkrevjing av gjelda Vedvarande og grovt misleghald Ved vedvarande og grovt misleghald av betalingspliktene kan gjelda til låntakaren bli permanent overført til Statens innkrevjingssentral. Ei permanent overføring av gjelda til Statens innkrevjingssentral fører til tap av rettar som er gitt i eller med grunnlag i utdanningsstøtteloven. Misleghaldet blir rekna som vedvarande og grovt når gjelda har vore oppsagd i tre år Unntak frå 7 6 Det kan bli gjort unntak frå 7 6 dersom eitt av desse vilkåra er til stades: a) låntakaren har ei løpande frivillig betalingsordning b) låntakaren har ei løpande tvungen betalingsordning c) låntakaren har betalt inn eit vesentleg beløp dei siste tolv månadene d) låntakaren sannsynleggjer at den nåverande situasjonen gir rett til betalingslette etter andre delen, eller e) særskilde forhold gjer det rimeleg å unnta gjelda frå overføring. Krav om unntak må vere grunngitt og setjast fram innan den fristen som er oppgitt i varselet om permanent overføring av gjelda til Statens innkrevjingssentral. Krav om unntak etter at gjelda er permanent overført, blir ikkje behandla Andre følgjer av misleghald av betalingsplikta Misleghald av betalingsplikta kan føre til avslag på søknad om støtte til ny utdanning etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, og avslag på søknad om betalingsutsetjing, rentefritak og ettergiving, sjå 17 3 og forskrift om tildeling av utdanningsstøtte Følgjer av brot på opplysningsplikta Dersom ein låntakar forsettleg eller aktlaust har brote opplysningsplikta etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, og dermed har fått eller har prøvd å få utbetalt eller godskriven støtte som forskriftene ikkje gir rett til, kan Lånekassen krevje støttebeløpet tilbakebetalt og rekne renter frå det tidspunktet låntakaren fekk tildelt støtte. Heile gjelda kan bli sagd opp og kravd inn etter 7 2 til 7 4. Låntakaren kan misse retten til betalingslette og ettergiving. I vurderinga av misleghaldet blir det hovudsakleg lagt vekt på kor lenge misleghaldet har gått føre seg, og kor mykje urettkommen støtte låntakaren har teke imot. Kapittel 8. Utdanningsgjeld og gjeldsordning 8 1. Utanrettsleg gjeldsordning Utdanningsgjeld kan bli teken med i gjeldsordningar utanfor gjeldsordningsloven (utanrettsleg gjeldsordning). Ein søknad om slik gjeldsordning skal innehalde dokumenterte opplysningar om inntekta, formuen, gjelda, talet på barn og levekostnadene til låntakaren, og anna som kan ha noko å seie for saka. Det skal også bli gitt slike opplysningar for ektefelle eller sambuar så langt det kan ha noko å seie for saka Gjeldsordning etter gjeldsordningsloven Når ein låntakar oppnår gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, skal betalingsvilkåra bli fastsette i samsvar med den. Ei gjeldsordning vil til vanleg gå ut på at usikra gjeld blir sletta etter gjeldsordningsperioden, som til vanleg er fem år, jf. gjeldsordningsloven kapittel 4 og 5. Dersom gjeldsordninga ikkje kjem i stand, skal låntakaren behandlast etter andre føresegner i denne forskrifta.

79 16. des. Nr Norsk Lovtidend 8 3. Spørsmål om ny utdanningsstøtte I gjeldsforhandlingsperioden og i gjeldsordningsperioden kan låntakaren som hovudregel ikkje få nytt lån og/eller stipend. Dersom utdanninga er avtalt eller stadfesta i gjeldsordninga, kan ny støtte bli vurdert ut frå dei vanlege kriteria for tildeling, medrekna tidlegare misleghald, sjå 7 8. Kapittel 9. Krav som blir rekna som uråd å drive inn 9 1. Ettergiving av gjeld Lån, renter og kostnader kan bli ettergitt i den grad Lånekassen ser det som uråd å drive inn fordringa. Ein søknad om ettergiving skal innehalde dokumenterte opplysningar om inntekta, formuen, gjelda, talet på barn og levekostnadene til låntakaren. Søknaden skal også innehalde tilsvarande opplysningar om ektefelle eller sambuar, og anna som kan ha noko å seie i saka. Ved vurderinga av søknaden skal det leggjast vekt på dei økonomiske forholda til låntakaren, både om betalingsevna er varig sterkt nedsett, og kor lenge misleghaldet har vart. Dessutan skal det leggjast vekt på kva tiltak som har vore gjennomførte i saka, og det skal vurderast kva tiltak som vil vere mest tenlege for innkrevjinga i framtida. Låntakaren kan ikkje få ettergiving dersom det vil verke støytande Innskrenka klagerett Låntakaren har ikkje klagerett etter reglane i forvaltningsloven på avgjerder i saker om gjeldsordning utanfor gjeldsordningsloven og ettergiving av fordringar som Lånekassen ser det som uråd å drive inn. Kapittel 10. Personleg gjeld Personleg gjeld Utdanningsgjeld gitt etter utdanningsstøtteloven er personleg gjeld og kan ikkje bli overdratt til andre Ettergiving ved død Døyr låntakaren, blir gjelda ettergitt. Andre delen. Rentefritak, betalingsutsetjing og ettergiving Kapittel 11. Rentefritak under utdanning Vilkår for rett til rentefritak etter bestått fulltidsutdanning Ein låntakar som har bestått fulltidsutdanning og dokumenterer å ha hatt rett til støtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, første og fjerde delen, har rett til rentefritak i så lang tid som det kunne ha blitt gitt støtte. Ein låntakar som tek utdanning utan å søkje om støtte, må søkje om rentefritak innan foreldingsfristen i Vilkår for rett til rentefritak etter bestått deltidsutdanning Ein låntakar som har bestått deltidsutdanning, og som dokumenterer å ha hatt rett til støtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, første delen, har rett til rentefritak i heile eller delar av perioden dersom låntakaren har ei personog kapitalinntekt innanfor grensene i tabellen, sjå For tidlegare år gjeld eigne inntektsgrenser. Inntektsgrensene i tabellen blir heva med kr per år for kvart barn som låntakaren forsørgjer, til og med det året barnet fyller 16 år. Låntakaren må søkje om rentefritak innan foreldingsfristen i Rett til rentefritak på grunn av tillitsverv Ein låntakar som har tillitsverv på fulltid i landsomfattande elev- eller studentorganisasjon, eller i tilknyting til utdanningsinstitusjon eller studentsamskipnad, har rett til rentefritak i heile eller delar av perioden dersom tillitsvervet varer i minst tre månader samanhengande, og låntakaren har ei person- og kapitalinntekt innanfor grensene i tabellen, sjå For tidlegare år gjeld eigne inntektsgrenser. Inntektsgrensene i tabellen blir heva med kr per år for kvart barn som låntakaren forsørgjer, til og med det året barnet fyller 16 år. Rentefritak på grunn av tillitsverv kan bli gitt i inntil tolv månader Rett til rentefritak ved permisjon eller ved deltaking i EU-programmet Erasmus+ Ein låntakar som har permisjon frå studiet og får studentstipend, eller ein låntakar som deltek i EU-programmet Erasmus+ i ein periode som varer i minst tre månader, har rett til rentefritak i heile eller delar av perioden dersom låntakaren har ei person- og kapitalinntekt innanfor grensene i tabellen, sjå For tidlegare år gjeld eigne inntektsgrenser. Inntektsgrensene i tabellen blir heva med kr per år for kvart barn som låntakaren forsørgjer, til og med det året barnet fyller 16 år. Kapittel 12. Rentefritak av sosiale og økonomiske årsaker Rett til rentefritak av sosiale og økonomiske årsaker Ein låntakar som oppfyller eitt av krava i bokstavane a d nedanfor, og som samtidig har ei person- og kapitalinntekt innanfor grensene i tabellen i 12 7, har rett til rentefritak i heile eller delar av perioden. For tidlegare år gjeld eigne inntektsgrenser. Inntektsgrensene i tabellen blir heva med kr per år for kvart barn som låntakaren forsørgjer, til og med det året barnet fyller 16 år. Låntakaren må dokumentere grunnlaget for søknaden om rentefritak, sjå 12 6.

80 16. des. Nr Norsk Lovtidend a) Forhold knytte til sjukdom og arbeidsløyse Låntakaren er sjuk, får arbeidsavklaringspengar eller er registrert arbeidsledig. Det er ein føresetnad at forholdet varer i minst tre månader samanhengande. b) Førstegongsteneste eller elev ved militær skole Låntakaren avtener førstegongsteneste i Noreg, er elev ved ein militær skole eller er EØS-borgar som avtener verneplikt i heimlandet. Det er ein føresetnad at forholdet varer i minst tre månader samanhengande. c) Fødsel eller adopsjon Låntakaren dokumenterer fødsel og omsorg etter fødsel. Den av foreldra som har omsorga for barnet, får rentefritak i inntil tolv månader frå fødselen. Låntakar som adopterer barn under ti år, får rentefritak etter dei same reglane i inntil tolv månader frå adopsjonsdatoen. I periodar der foreldra deler omsorga, kan rentefritaket bli delt. d) Omsorgsarbeid Låntakaren har omsorgsarbeid som varer i minst tre månader samanhengande. Som omsorgsarbeid blir rekna omsorg for barn under ti år eller omsorg for uføre, funksjonshemma eller eldre med stort pleiebehov i den nærmaste familien. Sjå likevel Som barn under ti år blir rekna også barn som fyller ti år i Rett til rentefritak ved økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven Ein låntakar som dokumenterer at han eller ho i minst tre månader samanhengande ikkje har hatt anna inntekt enn økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven 18, har rett til rentefritak i heile eller delar av perioden dersom personog kapitalinntekta er innanfor grensene i tabellen, sjå For tidlegare år gjeld eigne inntektsgrenser. Inntektsgrensene i tabellen blir heva med kr per år for kvart barn som låntakaren forsørgjer, til og med det året barnet fyller 16 år. Rentefritak etter dette punktet kan bli gitt for inntil tre år til saman Rett til rentefritak ved fulltidsarbeid og låg bruttoinntekt Ein låntakar som dokumenterer å ha hatt samanhengande fulltidsarbeid i ein periode på tolv månader eller lenger, har rett til rentefritak dersom inntekta er under grensene, sjå andre ledd. Frivillig ulønna arbeid gir ikkje rett til rentefritak. Gjennomsnittleg brutto månadsinntekt må ha vore kr eller lågare i perioden. I tillegg må person- og kapitalinntekta ikkje vere høgare enn grensene i tabellen, sjå For tidlegare år gjeld eigne inntektsgrenser. Inntektsgrensene i tabellen blir heva med kr per år for kvart barn som låntakaren forsørgjer, til og med det året barnet fyller 16 år. Sjå likevel Rentefritak etter dette punktet kan bli gitt for inntil tre år til saman Rett til rentefritak ved soning og låg bruttoinntekt Ein låntakar som dokumenterer å ha sona i fengsel eller sikringsanstalt i tolv månader samanhengande eller lenger, har rett til rentefritak når gjennomsnittleg bruttoinntekt per månad er kr eller lågare i den same perioden. I tillegg må person- og kapitalinntekta ikkje vere høgare enn grensene i tabellen, sjå For tidlegare år gjeld eigne inntektsgrenser. Inntektsgrensene i tabellen blir heva med kr per år for kvart barn som låntakaren forsørgjer, til og med det året barnet fyller 16 år. Sjå likevel Behovsprøving av rentefritak mot inntekta til ektefelle, partnar eller sambuar Rentefritak etter 12 1 d, 12 3 og 12 4 blir behovsprøvd mot inntekta til ektefelle, partnar eller sambuar som låntakaren har felles barn med. Rentefritak blir berre gitt til den som sjølv har inntekt under grensa. Det er ein føresetnad at den samla person- og kapitalinntekta per år er lågare enn kr Grensa blir heva med kr per år for kvart barn som låntakaren forsørgjer, til og med det året barnet fyller 16 år Krav til dokumentasjon Både årsak og inntekt skal dokumenterast for den perioden det blir søkt om rentefritak for. Lånekassen hentar inn dokumentasjon på person- og kapitalinntekt i Noreg direkte frå skatteetaten. Når det gjeld rentefritak på grunn av fulltidsarbeid og låg bruttoinntekt eller soning og låg bruttoinntekt, må låntakaren sjølv sende inn dokumentasjon på månadleg bruttoinntekt. I tillegg hentar Lånekassen inn dokumentasjon på person- og kapitalinntekt frå skatteetaten. Med person- og kapitalinntekt er meint summen av inntekter før frådrag, slik skattelikninga for likningsåret viser. Ei etterbetalt trygde- eller pensjonsyting som er tent opp i ein tidlegare periode enn det året ho blei skattlagd, skal fordelast på dei åra ytinga blei tent opp, dersom låntakaren krev det og dokumenterer eit slikt forhold. Den nye årsinntekta skal leggjast til grunn både for å avgjere ein ny søknad om rentefritak, og for ei ny prøving av eventuelle tidlegare vedtak om rentefritak. Dersom den nye prøvinga endar med at eit tidlegare innvilga rentefritak blir redusert eller fell bort, fører det til at gjelda til låntakaren aukar Tabell for inntektsgrenser ved rentefritak for 2016 Person- og kapitalinntekt per år Tal på månader med rett til rentefritak

81 16. des. Nr Norsk Lovtidend Person- og kapitalinntekt per år Tal på månader med rett til rentefritak Kapittel 13. Generelt om rentefritak Rentefritak blir gitt på etterskott Rentefritak blir gitt på etterskott og for heile månader. Med «månad» er meint ein periode på 30 dagar Forelding av rentefritak Krav om rentefritak som gjeld forhold før 1. januar 2013, er forelda. Det kan bli gjort unntak frå foreldingsfristen i særlege tilfelle. Krav om rentefritak på grunn av utdanning vil vere forelda tre år etter at utdanningsprogrammet etter normert tid skal vere ferdig. Kapittel 14. Betalingsutsetjing Betalingsutsetjing av terminbeløp Det kan bli gitt utsetjing med betaling av heile terminbeløp i inntil tre år, sjå likevel kapittel 4 og kapittel Rett til betalingsutsetjing for terminbeløpa ved rentefritak Ein låntakar som oppfyller krava til rentefritak, har rett til betalingsutsetjing for terminbeløpa i den same perioden, sjå likevel kapittel 4. Dersom det er sannsynleg at låntakaren vil få innvilga ein søknad om rentefritak, kan det bli gitt betalingsutsetjing sjølv om likninga for den aktuelle perioden ikkje ligg føre. Kapittel 15. Ettergiving Rett til ettergiving når låntakaren er varig ufør Låntakar som har minst 50 prosent varig nedsett inntektsevne (uføregrad), og som får varig uføretrygd frå folketrygda eller tilsvarande trygdeordning i utlandet, kan ha rett til å få gjelda ettergitt eller nedskriven. Minstekravet til uføregrad er 40 prosent dersom låntakaren får varig uføretrygd frå folketrygda etter å ha sett fram krav om det på eit tidspunkt da låntakaren fekk arbeidsavklaringspengar. Låntakar som fyller minst eitt av vilkåra i første ledd, har rett til ettergiving av heile gjelda når person- og kapitalinntekta er kr eller lågare. Når person- og kapitalinntekta er mellom kr og kr , har låntakaren rett til å få gjelda nedskriven og terminbeløpet nedsett, sjå tabellen nedanfor. Grensene blir heva med kr per år for kvart barn som låntakaren forsørgjer, til og med det året barnet fyller 16 år. Inntekt som er registrert på barna til låntakaren, inngår ikkje i behovsprøvingsgrunnlaget. All inntekt må dokumenterast. Ein søknad om ettergiving blir vurdert etter dei inntektsgrensene som gjeld, og etter den person- og kapitalinntekta som låntakaren har i det året Lånekassen får søknaden. Dette gjeld også i dei tilfella der vedtaket om uføretrygd er gjort i eit tidlegare år enn søknadsåret. Tabell over inntektsgrenser ved delvis ettergiving for arbeidsuføre for 2016 Person- og kapitalinntekt per år Ny gjeld Nytt terminbeløp kr kr kr 630 kr kr kr 757 kr kr kr 892 kr kr kr Ettergiving for låntakar som er arbeidsufør i lang tid Ein låntakar som er heilt arbeidsufør når han søkjer om ettergiving, kan få gjelda ettergitt eller nedskriven etter dei same inntektsgrensene som i Gjeld kan bli ettergitt berre dersom låntakaren har vore samanhengande arbeidsufør i dei siste seks åra, og framleis er det på søknadstidspunktet. Det blir berre teke omsyn til periodar med arbeidsuførleik frå og med den siste datoen lånet blei sett renteberande. Det er ein føresetnad at låntakaren ikkje har fått rehabiliteringspengar, attføringspengar, tidsavgrensa uførestønad eller arbeidsavklaringspengar i perioden.

82 16. des. Nr Norsk Lovtidend Oppheving av vedtak om ettergiving ved ny støtte frå Lånekassen Dersom låntakaren får ny støtte frå Lånekassen etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, blir vedtaket om ettergiving oppheva. Ettergitte renter blir ikkje reaktiverte. Er vedtaket om ettergiving gjort for meir enn ti år sidan, blir det ikkje oppheva Avslag på søknad om ettergiving Lånekassen kan avslå søknad om ettergiving av støtte som låntakaren har heva utan å ha rett til det Ettergiving ved alderspensjon Dersom låntakaren får alderspensjon frå folketrygda eller tilsvarande pensjonsordning i utlandet, kan gjelda i særlege tilfelle bli ettergitt heilt eller delvis. At låntakaren har fylt 65 år eller har betalt ned på lånet i 20 år, gir ikkje aleine grunnlag for å ettergi gjeld. Kapittel 16. Opplysningsplikt Opplysningsplikta til låntakaren Låntakaren pliktar å gi rette og fullstendige opplysningar til Lånekassen og gi melding om endringar i forhold til det som blei opplyst i søknaden Adresseendring må meldast Låntakaren pliktar snarast råd å melde adresseendring til Lånekassen eller til folkeregisteret. Låntakarar som er busette i utlandet, må melde adresseendring direkte til Lånekassen. Kapittel 17. Misleghald av betalingsplikter og brot på opplysningsplikta Tap av rett til rentefritak, betalingsutsetjing og ettergiving ved brot på opplysningsplikta Dersom ein låntakar med vilje eller aktlaust har brote opplysningsplikta og av den grunn har fått eller prøvd å få utbetalt eller godskriven støtte som forskrift om tildeling av utdanningsstøtte ikkje gir rett til, kan låntakaren misse retten til rentefritak, betalingsutsetjing og ettergiving. Dersom ein låntakar med vilje eller aktlaust har brote opplysningsplikta og av den grunn har fått rentefritak eller ettergiving som forskrifta ikkje gir rett til, kan låntakaren misse retten til rentefritak, betalingsutsetjing og ettergiving Tap av rett til rentefritak, betalingsutsetjing og ettergiving ved misleghald av betalingsplikter Dersom ein låntakar mislegheld betalingspliktene sine, kan låntakaren misse retten til rentefritak, betalingsutsetjing og ettergiving Avslag på søknad om støtte til ny utdanning ved misleghald av betalingsplikter Dersom ein låntakar har misleghalde betalingspliktene sine, kan Lånekassen avslå søknad om støtte til ny utdanning etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte. Tredje delen. Ettergiving av utdanningslån i 2016 for låntakarar som er busette i og utøver eit yrke i Finnmark og utvalde kommunar i andre fylke (regionen) Kapittel 18. Omfang Ettergiving av lån for yrkesaktive i Finnmark og somme kommunar i Nord-Troms Låntakarar som er yrkesaktive og busette i Finnmark eller i ein av kommunane Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen eller Karlsøy i Nord-Troms, kan søkje om å få lånet ettergitt med ti prosent per år, men maksimum kr og minimum kr per år, til lånet er nedbetalt Ettergiving av lån for yrkesaktive legar i somme kommunar Ordninga omfattar også låntakarar som er yrkesaktive legar i desse kommunane: Troms: Gratangen, Ibestad, Torsken og Berg Nordland: Tysfjord, Rødøy, Nesna, Bø, Øksnes, Evenes, Vega, Flakstad, Moskenes og Andøy Nord-Trøndelag: Leka, Fosnes, Røyrvik, Høylandet og Lierne Møre og Romsdal: Aure Fylkeslegen avgjer kva for legar som er yrkesaktive i desse kommunane. Det er ikkje eit vilkår for ettergiving etter dette punktet at låntakaren er busett i kommunen.

83 16. des. Nr Norsk Lovtidend Kapittel 19. Krav til låntakaren Krav til dokumentasjon på at låntakaren er busett og yrkesaktiv i regionen Det er ein føresetnad at låntakaren, etter at lånet er sett renteberande etter 1 1, dokumenterer å ha vore busett og yrkesaktiv i regionen i tolv samanhengande månader. Låntakarar som har vore yrkesaktive i regionen, men som i ei kort tid av oppteningsperioden har hatt arbeid utanfor regionen, kan i særlege tilfelle framleis bli omfatta av ordninga Vilkår for «busett» Med busett er meint ein låntakar som har hatt både faktisk og formelt folkeregistrert bustad. Dersom det er dokumentert at låntakaren faktisk har vore busett og yrkesaktiv i regionen, kan Lånekassen i særlege tilfelle vurdere ettergiving sjølv om låntakaren ikkje har hatt folkeregistrert adresse i regionen i heile oppteningsperioden Definisjon av «yrkesaktiv» Som yrkesaktiv blir rekna: a) låntakar som har arbeid tilsvarande minst 50 prosent av fulltidsarbeid b) låntakar som har fulltidsarbeid i minst seks månader, og som er registrert som arbeidssøkjar til fulltidsarbeid i resten av oppteningsperioden c) låntakar som har omsorg for barn under ti år, eller har særleg tyngjande omsorgsplikter i den nærmaste familien. Som barn under ti år blir også rekna barn som fyller ti år i 2016 d) låntakar som har studiepermisjon med lønn eller stipend tilsvarande minst 50 prosent av full stilling, der lønna blir betalt frå ein arbeidsgivar i regionen. Det tidsrommet ein låntakar er sjukmeld frå eit arbeidsforhold i regionen, blir rekna med i oppteningsperioden. Busette i regionen som er tilsette i transportsektoren, på skip, oljeleitingsfartøy eller faste installasjonar på kontinentalsokkelen, blir rekna som yrkesaktive i regionen når dei er skattepliktige der Avgrensing av definisjonen av «yrkesaktiv» Låntakarar som er i førstegongsteneste eller i utdanning ved militære skolar, blir ikkje rekna som yrkesaktive. Ein låntakar som er omfatta av 19 3 bokstav c, blir ikkje rekna som yrkesaktiv i regionen dersom han eller ho er minst 50 prosent yrkesaktiv utanfor regionen i oppteningsperioden. Ein mottakar av arbeidsavklaringspengar blir ikkje rekna som yrkesaktiv. Ein låntakar som får arbeidsavklaringspengar og samtidig oppfyller andre vilkår for yrkesaktivitet etter 19 3, kan likevel bli rekna som yrkesaktiv Avgrensing av retten til ettergiving Låntakarar i fulltidsutdanning som kan få støtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, første delen, eller rentefritak etter kapittel 11, kan ikkje få ettergitt lån etter tredje delen. Kapittel 20. Oppteningsperiode for ettergiving Krav til samanhengande oppteningstid Oppteningstida skal vere tolv samanhengande månader. For låntakarar som begynner i arbeid i regionen, blir oppteningstida rekna frå den datoen vedkommande har starta i arbeidet Unntak frå kravet om samanhengande oppteningstid Etter nærmare retningslinjer kan det bli gjort unntak frå kravet om samanhengande oppteningstid ved avbrot på grunn av førstegongsteneste og avbrot på grunn av utdanning. Ved avbrot på grunn av utdanning kan det bli gjort unntak éin gong og for opptil eitt år Avgrensing av oppteningstida Låntakar som får støtte til fulltidsutdanning, kan ikkje få perioden med støtte rekna med i oppteningstida, sjølv om låntakaren samtidig er yrkesaktiv Val av forskrift Dersom oppteningsperioden er fordelt på fleire kalenderår, skal forskriftene som gjaldt ved starten av oppteningsperioden nyttast, med mindre reglane blir endra til fordel for låntakaren. Kapittel 21. Ettergivingsreglar Tidspunktet for ettergiving Ettergivinga skjer etter avslutta oppteningsperiode Ettergivingsgrunnlaget Hovudstolen er ettergivingsgrunnlaget, det vil seie totalt lån ved avslutta utdanning. Dersom det seinare er ettergitt utdanningslån etter ordningar i kapittel 15 og fjerde delen, blir ettergivingsgrunnlaget redusert. Det same gjeld for utdanningsstøtte som låntakaren har fått utan å ha rett til det.

84 16. des. Nr Norsk Lovtidend Omgjeringar etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte som blir gjorde etter at betalingsplanen er fastsett fører ikkje til endring i ettergivingsgrunnlaget. Lån som ikkje er sett renteberande før oppteningsperioden er ute, kan ikkje inngå i grunnlaget for ettergiving Avgrensing av ettergiving ved misleghalden betalingsplikt Avdrag som har forfalle til betaling før oppteningsperioden er ute, men som ikkje er betalt på tidspunktet for ettergiving, blir ikkje ettergitt med mindre låntakaren har rett til betalingsutsetjing for avdraget etter andre delen Søknad om ettergiving etter varsel om oppseiing av gjelda Når det er sendt varsel om oppseiing av lånet, kan ein søknad om ettergiving ikkje bli behandla utan at det forfalne terminbeløpet blir betalt, eller at det kan bli gitt betalingsutsetjing etter andre delen Avdrag på lånet og refusjon Det skal ikkje betalast avdrag på lånet, men alle rentene som er lagde til, skal betalast. Terminbeløpa blir ikkje endra så lenge rentesaldoen ved forfall er like stor som det ordinære terminbeløpet. Betalte avdrag på lånet blir berre refundert dersom låntakaren ber om det. Krav om refusjon må setjast fram innan tre år etter at avdraget blei betalt. Kapittel 22. Søknadsfrist og forelding Søknad om ettergiving Søknad om ettergiving må dokumenterast og sendast inn etter kvar ny oppteningsperiode. Søknaden må vere motteken i Lånekassen seinast tre månader etter at oppteningsperioden er ute, for at kravet ikkje skal bli forelda. Fjerde delen. Ettergiving av utdanningsgjeld i 2016 for låntakarar som har fullført visse lærarutdanningar Kapittel 23. Ettergiving av utdanningsgjeld i 2016 for låntakarar som har fullført visse lærarutdanningar Realfag og framandspråk Ordninga omfattar låntakarar som fullfører ei av desse utdanningane i vårsemesteret eller haustsemesteret 2016: integrert masterprogram i lærarutdanning med spesialisering i realfag eller framandspråk (bortsett frå nordisk/norsk) toårig fagdidaktisk masterprogram for lærarar som tek spesialisering i realfag eller framandspråk (bortsett frå nordisk/norsk) praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), dersom låntakaren tidlegare har fullført mastergrad eller hovudfag i biologi, fysikk, geofag, informasjonsteknologi, kjemi, matematikk, teknologiske fag/sivilingeniørutdanning eller framandspråk, bortsett frå nordisk/norsk praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), dersom låntakaren tidlegare har fullført ingeniørutdanning Samisk Ordninga omfattar låntakarar som fullfører 60 studiepoeng eller meir i samisk språk som del av ei av desse utdanningane i vårsemesteret eller haustsemesteret 2016: samisk allmennlærarutdanning (Samisk høgskole) samisk førskolelærarutdanning (Samisk høgskole) 60 studiepoeng samisk språk (alle samiske språk) som del av allmennlærarutdanning. Ordninga omfattar også låntakarar som tek ei av desse utdanningane: 60 studiepoeng samisk språk (alle samiske språk) dersom låntakaren tidlegare har fullført praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) dersom låntakaren tidlegare har teke 60 studiepoeng i samisk språk (alle samiske språk) 60 studiepoeng samisk språk (alle samiske språk) dersom låntakaren tidlegare har fullført førskolelærarutdanning fullført førskolelærarutdanning dersom låntakaren tidlegare har teke 60 studiepoeng samisk språk (alle samiske språk) Beløp for ettergiving Låntakarar som fyller vilkåra i 23 1 eller 23 2, kan få ettergitt utdanningsgjeld med opptil kr Ettergiving blir ikkje gitt meir enn ein gong for same utdanninga Søknadsfrist Søknad om ettergiving må vere kommen inn til Lånekassen seinast seks månader etter at eksamen er gjennomført. Lånekassen kan gjere unntak frå fristen dersom særlege forhold gjer at søknadsfristen ikkje kan bli halden.

85 18. des. Nr Norsk Lovtidend Femte delen. Misleghalden utdanningsgjeld som er permanent overført til Statens innkrevjingssentral Kapittel 24. Utdanningsgjeld som er permanent overført til Statens innkrevjingssentral og gjeldsordningar Gjeldsordning etter gjeldsordningsloven Utdanningsgjeld som er permanent overført til Statens innkrevjingssentral, er omfatta av vilkåra i gjeldsordningsloven. Utdanningsgjeld skal bli behandla på linje med anna gjeld som har tilsvarande sikringsgrad Utanrettsleg gjeldsordning Når Lånekassen har overført utdanningsgjeld permanent til Statens innkrevjingssentral, kan Statens innkrevjingssentral delta i utanrettsleg gjeldsordning, jf. utdanningsstøtteloven 14. Ein førespurnad om utanrettsleg gjeldsordning skal ha med dokumenterte opplysningar om inntekta, formuen, gjelda, talet på barn og levekostnadene til skyldnaren. Førespurnaden skal også ha med tilsvarande dokumenterte opplysningar om ektefellen eller sambuaren og anna som kan ha noko å seie i saka. Reglane i gjeldsordningsloven gjeld som utfyllande regelverk. Kapittel 25. Betalingsvilkår for utdanningsgjeld som er overført permanent til Statens innkrevjingssentral Rentevilkår Fordringar som blir permanent overførte til Statens innkrevjingssentral, får lagt til renter etter den rentesatsen som blir fastsett for lån i Lånekassen etter 2 1, 2 2 og Prioriteringsrekkefølgje ved innbetaling Ei innbetaling dekkjer i denne rekkefølgja: inkassokostnader, gebyr, renter og lån Myndigheitsutøvinga til Statens innkrevjingssentral Statens innkrevjingssentral er kreditor for utdanningsgjeld som er permanent overført frå Lånekassen. Krav om tilbakebetaling av utdanningsgjeld er tvangsgrunnlag for utlegg. Statens innkrevjingssentral kan som særnamsmann halde utleggsforretning etter reglane i tvangsfullbyrdelsesloven. Statens innkrevjingssentral kan også sende krav om utlegg til den vanlege namsmannen, jf. utdanningsstøtteloven 11 og Ettergiving ved manglande betalingsevne Statens innkrevjingssentral kan ettergi lån, renter og kostnader dersom låntakaren manglar betalingsevne. Med manglande betalingsevne er meint at betalingsevna er varig sterkt nedsett. Låntakaren vil ikkje kunne få ettergiving dersom det vil verke støytande. Søknad om ettergiving av lån skal ha med dokumenterte opplysningar om inntekta, formuen, gjelda, talet på barn og levekostnadene til skyldnaren. Søknaden skal også ha med tilsvarande dokumenterte opplysningar om ektefellen eller sambuaren og anna som kan ha noko å seie i saka. Låntakaren har ikkje klagerett etter reglane i forvaltningsloven for avgjerder i saker om ettergiving som følgje av manglande betalingsevne Ettergiving ved død Døyr låntakaren, blir gjelda ettergitt. Forskrifta tek til å gjelde frå 1. januar II 18. des. Nr Forskrift om årsregnskap for skadeforsikringsselskaper Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) 8 1 tredje ledd og 10 1 første ledd. Kunngjort 30. desember 2015 kl Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser 1 1. Forskriftens virkeområde (1) Forskriften gjelder for skadeforsikringsselskaper, jf. lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven). (2) Forskriften gjelder også for holdingselskaper, herunder finansstiftelser, som eier forsikringsselskap. (3) Forskriften gjelder filialer av utenlandske skadeforsikringsselskaper, med unntak av kapittel 6 om delårsregnskap. (4) For blandede finanskonsern gjelder følgende bestemmelser så langt de passer: a) bestemmelsene om konsernregnskap i regnskapsloven, b) forskrift om årsregnskap m.m. for banker, forsikringsforetak og morselskap for slike, c) forskrift om årsregnskap for livsforsikringsselskaper, d) denne forskriften. (5) For konsern med livsforsikringsvirksomhet gjelder følgende bestemmelser så langt de passer:

86 18. des. Nr Norsk Lovtidend a) bestemmelsene om konsernregnskap i regnskapsloven, b) forskrift om årsregnskap for livsforsikringsselskaper, c) denne forskriften. (6) Regnskapslovens bestemmelser om små foretak får ikke anvendelse Anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder i selskapsregnskapet Selskapsregnskapet skal utarbeides i samsvar med forskrifter om internasjonale regnskapsstandarder gitt i medhold av regnskapsloven 3 9 annet ledd hvis ikke annet følger av denne forskriften. Regnskapsloven 3 9 tredje ledd, fjerde ledd annet punktum samt forskrifter gitt i medhold av regnskapsloven 3 9 femte ledd gjelder ikke Anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder i konsernregnskapet (1) Selskaper som ikke anvender adgangen etter regnskapsloven 3 9 fjerde ledd første punktum til å utarbeide konsernregnskap etter internasjonale regnskapsstandarder, skal utarbeide konsernregnskap etter bestemmelsene i denne forskriften. (2) For konsernregnskap som utarbeides etter internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med regnskapsloven 3 9 første ledd og fjerde ledd første punktum, gjelder kun følgende bestemmelser i denne forskriften: 2 1, 2 3, 2 4, 5 28, 5 37 første og annet ledd, 5 42, 5 43, 5 51, 6 1 og Unntak fra regnskapsloven Regnskapsloven 3 1 tredje ledd om unntak fra bestemmelser i regnskapsloven, gjelder ved utarbeidelse av selskapsregnskap og konsernregnskap som nevnt i denne forskriften 1 3 første ledd hvis ikke annet følger av denne forskriften Definisjon av store selskaper Som store selskaper regnes: a) Selskaper som inngår i konsern der konsernregnskapet utarbeides etter internasjonale regnskapsstandarder i samsvar med regnskapsloven 3 9 og b) Selskaper som har utstedt verdipapirer på regulert marked i en EØS-stat Definisjon av små selskaper (1) Som små selskaper regnes selskaper med forfalte bruttopremier (jf. 4 4 post 1.1) som ikke overstiger 40 millioner kroner på balansedagen. (2) Selskaper som har mer enn 40 millioner kroner i forfalte bruttopremier på balansedagen, men som var omfattet av første ledd foregående balanseår, regnes likevel som små selskaper. (3) Selskaper som i de to foregående regnskapsår har hatt mer enn 40 millioner kroner i forfalte bruttopremier, men som på balansedagen har mindre enn 40 millioner kroner i forfalte brutto premieinntekter, regnes likevel ikke som små selskaper Definisjon av mellomstore selskaper Som mellomstore selskaper regnes selskaper som verken er store, jf. 1 5, eller små, jf Egenforsikringsselskaper (captives) og filialer av utenlandske skadeforsikringsselskaper Egenforsikringsselskaper (captives) og filialer av utenlandske skadeforsikringsselskaper som regnes som store selskaper etter 1 5, kan anvende kravene til å gi noteopplysninger som gjelder for mellomstore selskaper. Kapittel 2. Årsregnskap og årsberetning 2 1. Plikt til å utarbeide årsregnskap og årsberetning Forslag til årsregnskap og årsberetning skal vedtas av selskapets styre innen tre måneder etter regnskapsårets slutt Rettvisende bilde Hvis anvendelsen av en bestemmelse i kapittel 3 til 5 er uforenlig med plikten til å gi et rettvisende bilde av årsregnskapet, skal bestemmelsen fravikes for å gi et rettvisende bilde som fastsatt i regnskapsloven 3 2a første ledd Årsberetningens innhold (1) Dersom selskapets kapitaldekning ikke oppfyller gjeldende minimumskrav eller for øvrig ikke er forsvarlig sett i forhold til virksomheten, skal styret redegjøre for dette og uttale seg om tiltak som er truffet eller som skal treffes for å sikre selskapets drift. (2) Det skal gis en beskrivelse av de finansielle risikoer som selskapet er, og gjennom regnskapsåret har vært, eksponert for. Styret skal redegjøre for de mål og strategier som er fastsatt for risikostyring, og sammenhengen mellom disse og selskapets overordnede mål og strategier. Det skal gis en overordnet beskrivelse av selskapets risikostyring og organiseringen av denne Begrensninger i unntak fra konsernregnskapsplikten (1) Regnskapsloven 3 7 får kun anvendelse dersom forsikringsselskapets morselskap er underlagt denne forskriften eller forskrift om årsregnskap for livsforsikringsselskaper. (2) Hvis forsikringsselskapets morselskap også har datterselskap som følger andre vurderingsregler etter denne forskriften eller har datterselskap som er underlagt forskrift om årsregnskap m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike, skal morselskap i underkonsern likevel utarbeide konsernregnskap.

87 18. des. Nr Norsk Lovtidend (3) Finanstilsynet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra første og annet ledd Horisontale konsern (1) Finanskonsern uten morselskap som er godkjent etter bestemmelsene i finansforetaksloven kapittel 17, skal utarbeide konsernregnskap. (2) Konsernregnskap for horisontale konsern skal omfatte de samarbeidende selskapene, samt deres datterselskaper. (3) Konsernregnskapet skal utarbeides etter reglene som gjelder for konsern i regnskapsloven og denne forskriften Unntak fra konsernregnskapsplikten for finansstiftelser Plikten i regnskapsloven 3 2 tredje ledd til å utarbeide konsernregnskap gjelder ikke for finansstiftelser som kun har som formål å forvalte eierinteresser i kun ett datterselskap Presentasjonsvaluta Regnskapsloven 3 4 annet ledd gjelder ikke. Årsregnskapet skal presenteres i norske kroner Offentlighet (1) Årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen skal, etter fastsetting av årsregnskapet, uten unødig opphold offentliggjøres på selskapets hjemmeside på Internett. Selskapet skal sørge for at årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen forblir offentlig i minst fem år. Finanstilsynet kan pålegge selskapet å opprette hjemmeside på Internett. For øvrig har enhver rett til å gjøre seg kjent med innholdet av dokumentene hos Regnskapsregisteret. (2) Første ledd gjelder ikke for filialer av utenlandske forsikringsselskaper, jf. regnskapsloven 8 1 annet ledd. Kapittel 3. Regnskapsprinsipper mv Forsikringskontrakter mv. (1) Forsikringstekniske avsetninger skal innregnes og måles i samsvar med 3 2 til 3 5. (2) Det er likevel adgang, men ikke plikt, til å måle innebygde derivater i forsikringskontrakter atskilt fra vertskontrakten i samsvar med IFRS 4.7. (3) IFRS 4.10 bokstav b gjelder ikke. (4) Det er adgang, men ikke plikt, til å foreta ytterligere avsetninger til forsikringsforpliktelser i samsvar med IFRS 4.14 bokstav b og IFRS (5) En forsikringsforpliktelse skal fjernes fra balansen når, og bare når, den har opphørt. (6) Gjenforsikringsandeler skal innregnes som eiendel. Gjenforsikringsandelen av de forsikringstekniske bruttoavsetninger omfatter de beløp som selskapet forventer å motta fra gjenforsikringsselskaper i henhold til inngåtte gjenforsikringsavtaler. Dersom gjenforsikringsavtalen har falt i verdi, skal gjenforsikringsandelens balanseførte verdi reduseres tilsvarende. En gjenforsikringsandel har falt i verdi dersom og bare dersom kriteriene i IFRS 4.20 er oppfylt. (7) Adgangen etter IFRS til å endre regnskapsprinsipp for forsikringskontrakter gjelder ikke. (8) Forsikringskontrakter anskaffet ved en virksomhetssammenslutning eller porteføljeovertakelse skal innregnes og måles i samsvar med 3 5. Differansen mellom virkelig verdi av de overtatte kontraktsmessige forsikringsrettighetene og forsikringsforpliktelsene og beløpet etter første punktum, skal innregnes som immateriell eiendel (den tillatte løsningen etter IFRS 4.31 annet punktum skal anvendes). Den etterfølgende måling av denne eiendelen skal være i samsvar med målingen av den tilknyttede forsikringsforpliktelsen Avsetning til naturskadefondet Avsetning til naturskadefondet skal klassifiseres som egenkapital og innregnes og måles i samsvar med lov 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring med tilhørende forskrift Avsetning til garantiordningen Avsetning til garantiordningen skal klassifiseres som egenkapital og innregnes og måles i samsvar med lov 6. desember 1996 nr. 75 (banksikringsloven) kapittel 2A med tilhørende forskrift Utsatt skatt Det skal ikke beregnes utsatt skatt av forsikringstekniske avsetninger klassifisert under egenkapital eller av reassuranseavsetninger Forsikringsforpliktelser (1) Avsetning for ikke opptjent bruttopremie skal tilsvare den delen av forfalte bruttopremier som på balansedagen gjelder de ikke avløpte deler av forsikringenes dekningsperioder. Forfalt bruttopremie skal omfatte all bruttopremie frem til første hovedforfall uansett hvilken praksis som er lagt til grunn for bruk av terminpremier. Det skal ikke gjøres fradrag for kostnader av noe slag før den forfalte bruttopremien periodiseres. (2) Avsetning for ikke avløpt risiko skal tilsvare forventede brutto erstatningskostnader og forventede direkte og indirekte skadebehandlingskostnader for skadetilfeller som på balansedagen ikke er inntruffet, men som forventes å inntreffe i perioden frem til første hovedforfall, i den grad disse kostnader ikke kan anses å være dekket av avsetningen for ikke opptjent bruttopremie.

88 18. des. Nr Norsk Lovtidend (3) Brutto erstatningsavsetning skal tilsvare de forventede fremtidige brutto erstatningskostnader for alle skadetilfeller som på balansedagen er inntruffet, men ikke oppgjort. Avsetningen skal omfatte forventede direkte og indirekte skadebehandlingskostnader i forbindelse med slike skadetilfeller. Det skal tas hensyn til forventede kostnadsøkninger. (4) Erstatningsavsetningen beregnet i samsvar med tredje ledd kan bare diskonteres i de tilfeller der det foreligger et pålitelig statistisk grunnlag for å fastsette a) hvor lang tid det vil ta å avvikle de enkelte skadeårganger, b) de forventede erstatningsutbetalinger for det enkelte avviklingsår. (5) Ved diskontering av erstatningsavsetningen i samsvar med reglene gitt i fjerde ledd, skal diskonteringsrenten ikke overstige en forsiktig vurdering av forventet fremtidig avkastning på selskapets eiendeler, jf. finansforetaksloven Den diskonterte erstatningsavsetningen skal ikke under noen omstendighet settes til et lavere beløp enn det beløp som fremkommer når erstatningsavsetningen verdsettes med utgangspunkt i prisnivået på balansedagen Ettårige rene risikoforsikringer (livsforsikring) Livsforsikringer som nevnt i forsikringsvirksomhetsloven 1 3 annet ledd annet punktum, skal innregnes og måles i samsvar med forskrift om årsregnskap for livsforsikringsselskaper Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter skal innregnes og måles i samsvar med IAS 39 med unntak av finansielle instrumenter som ikke omfattes av standardens virkeområde, jf. IAS Investeringseiendommer Investeringseiendommer skal innregnes og måles i samsvar med IAS Eierbenyttet eiendom Eierbenyttet eiendom skal innregnes og måles i samsvar med IAS Måling til virkelig verdi Eiendeler og forpliktelser som måles til virkelig verdi etter IFRS, skal måles i samsvar med IFRS Ytelser til ansatte Ytelser til ansatte, herunder pensjonsforpliktelser, skal innregnes og måles i samsvar med IAS Adgang til å fravike måle- og innregningsregler i IFRS (1) IFRS kan fravikes i samsvar med forskrift 21. januar 2008 nr. 57 om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder 3 1 og 3 2 nr. 1 og 9. (2) Mellomstore og små selskaper kan på områder som ikke er særskilt regulert i dette kapitlet anvende regnskapsloven kapittel 4 og 5 istedenfor IFRS. Kapittel 4. Resultatregnskap, balanse, oppstilling av endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling 4 1. Resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling Regnskapsloven kapittel 6 gjelder ikke Oppdeling eller sammenslåing av poster (1) Hovedposter og underposter skal inndeles ytterligere når selskapets forhold tilsier det. Det er ikke anledning til å tilføye nye hovedposter eller endre rekkefølgen av hovedpostene. (2) Underposter innenfor samme hovedpost skal slås sammen hvis sammenslåingen fører til et mer oversiktlig årsregnskap, med de unntak som følger av tredje, fjerde og femte ledd. (3) Underposter i resultatregnskapet under følgende hovedposter kan ikke slås sammen: Premieinntekter (post 1), erstatningskostnader (post 3), og andre resultatkomponenter (post 15). (4) Underposter i balansen som gjelder forsikringsforpliktelser, gjenforsikringsandeler og egenkapital, kan ikke slås sammen. (5) Fordringer på og forpliktelser til datterforetak, tilknyttede foretak og felleskontrollerte foretak, skal vises særskilt som underposter til den enkelte balansepost Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen skal gi en oversikt over innbetalinger og utbetalinger og forklare likviditetsendringer. I. Oppstillingsplan 4 4. Oppstillingsplan resultatregnskap Resultatregnskapet skal ha følgende oppstillingsplan: TEKNISK REGNSKAP 1. Premieinntekter mv. 1.1 Opptjente bruttopremier 1.2 Gjenforsikringsandel av opptjente bruttopremier Sum premieinntekter for egen regning

89 18. des. Nr Norsk Lovtidend 2. Andre forsikringsrelaterte inntekter 3. Erstatningskostnader 3.1 Brutto erstatningskostnader 3.2 Gjenforsikringsandel av brutto erstatningskostnader Sum erstatningskostnader for egen regning 4. Forsikringsrelaterte driftskostnader 4.1 Salgskostnader 4.2 Endringer i forskuddsbetalte direkte salgskostnader 4.3 Forsikringsrelaterte administrasjonskostnader inkl. provisjoner for mottatt gjenforsikring 4.4 Mottatte provisjoner for avgitt gjenforsikring og gevinstandeler Sum forsikringsrelaterte driftskostnader 5. Andre forsikringsrelaterte driftskostnader 6. Endring i avsetning for ikke avløpt risiko 7. Resultat av teknisk regnskap IKKE-TEKNISK REGNSKAP 8. Netto inntekter fra investeringer 8.1 Inntekter fra investeringer i datterforetak, tilknyttede foretak og felleskontrollerte foretak 8.2 Renteinntekt og utbytte mv. på finansielle eiendeler 8.3 Netto driftsinntekt fra eiendom 8.4 Verdiendringer på investeringer 8.5 Realisert gevinst og tap på investeringer 8.6 Administrasjonskostnader knyttet til investeringer, herunder rentekostnader Sum netto inntekter fra investeringer 9. Andre inntekter 10. Andre kostnader 11. Resultat av ikke-teknisk regnskap 12. Resultat før skattekostnad 13. Skattekostnad 14. Resultat før andre resultatkomponenter 15. Andre resultatkomponenter 15.1 Verdireguleringer eiendom, anlegg og utstyr 15.2 Verdireguleringer immaterielle eiendeler 15.3 Aktuarielle gevinster og tap på ytelsesbaserte pensjonsordninger ytelser til ansatte 15.4 Valutakursdifferanser fra utenlandsk virksomhet 15.5 Gevinster og tap på finansielle eiendeler tilgjengelige for salg 15.6 Effektiv andel av gevinster og tap på sikringsinstrumenter i kontantstrømssikring 15.7 Andel av andre resultatkomponenter ved anvendelse av egenkapitalmetoden 15.8 Skatt på andre resultatkomponenter 16. TOTALRESULTAT 4 5. Oppstillingsplan balanse Balansen skal ha følgende oppstillingsplan: EIENDELER 1. Immaterielle eiendeler 1.1 Goodwill 1.2 Andre immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler 2. Investeringer 2.1 Bygninger og andre faste eiendommer Investeringseiendommer Eierbenyttet eiendom 2.2 Datterforetak, tilknyttede foretak og felleskontrollerte foretak Aksjer og andeler i datterforetak, tilknyttede foretak og felleskontrollerte foretak Fordringer på og verdipapirer utstedt av datterforetak, tilknyttede foretak og felleskontrollerte foretak 2.3 Finansielle eiendeler som måles til amortisert kost Investeringer som holdes til forfall Utlån og fordringer 2.4 Finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi Aksjer og andeler (inkl. aksjer og andeler målt til kost) Obligasjoner og andre verdipapirer med fast avkastning

90 18. des. Nr Norsk Lovtidend Utlån og fordringer Finansielle derivater Andre finansielle eiendeler 2.5 Gjenforsikringsdepoter Sum investeringer 3. Gjenforsikringsandel av brutto forsikringsforpliktelser 3.1 Gjenforsikringsandel av ikke opptjent bruttopremie 3.2 Gjenforsikringsandel av brutto erstatningsavsetning Sum gjenforsikringsandel av brutto forsikringsforpliktelser 4. Fordringer 4.1 Fordringer i forbindelse med direkte forretninger Forsikringstakere Mellommenn 4.2 Fordringer i forbindelse med gjenforsikring 4.3 Andre fordringer Sum fordringer 5. Andre eiendeler 5.1 Anlegg og utstyr 5.2 Kasse, bank 5.3 Eiendeler ved skatt 5.4 Andre eiendeler betegnet etter sin art Sum andre eiendeler 6. Forskuddsbetalte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter 6.1 Opptjente, ikke mottatte leieinntekter 6.2 Forskuddsbetalte direkte salgskostnader 6.3 Andre forskuddsbetalte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Sum forskuddsbetalte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG FORPLIKTELSER 7. Innskutt egenkapital 7.1 Selskapskapital Aksjekapital/eierandelskapital/garantifond Beholdning av egne aksjer/egenkapitalbevis 7.2 Overkurs 7.3 Egenkapitalandel av sammensatte finansielle instrumenter og andre egenkapitalinstrumenter 7.4 Annen innskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital 8. Opptjent egenkapital 8.1 Fond mv Fond for vurderingsforskjeller Fond for urealiserte gevinster Avsetning til naturskadefondet Avsetning til garantiordningen 8.2 Annen opptjent egenkapital Sum opptjent egenkapital 9. Ansvarlig lånekapital mv. 9.1 Evigvarende ansvarlig lånekapital 9.2 Ansvarlig lånekapital med tilknyttede konverteringsrettigheter 9.3 Annen ansvarlig lånekapital 9.4 Fondsobligasjoner Sum ansvarlig lånekapital mv. 10. Forsikringsforpliktelser brutto 10.1 Avsetning for ikke opptjent bruttopremie 10.2 Avsetning for ikke avløpt risiko 10.3 Brutto erstatningsavsetning Sum forsikringsforpliktelser brutto 11. Avsetninger for forpliktelser 11.1 Pensjonsforpliktelser o.l Forpliktelser ved skatt Forpliktelser ved periodeskatt Forpliktelser ved utsatt skatt

91 18. des. Nr Norsk Lovtidend 11.3 Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetninger for forpliktelser 12. Premiedepot fra gjenforsikringsselskaper 13. Forpliktelser 13.1 Forpliktelser i forbindelse med direkte forsikring 13.2 Forpliktelser i forbindelse med gjenforsikring 13.3 Forpliktelser til kredittinstitusjoner 13.4 Finansielle derivater 13.5 Andre forpliktelser Sum forpliktelser 14. Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter 14.1 Mottatte, ikke opptjente leieinntekter 14.2 Andre påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter Sum påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter SUM EGENKAPITAL OG FORPLIKTELSER POSTER UTENOM BALANSEN 15. Betingede forpliktelser 16. Forpliktelser 4 6. Oppstilling av endringer i egenkapital Det skal presenteres en oppstilling av endringer i egenkapital som viser: (a) totalresultat for perioden (resultatpost 16), som viser separat de samlede beløp som kan henføres til morforetakets eiere og til minoritetsinteresser, (b) for hver post under egenkapitalen, virkningene av endringer i regnskapsprinsipper og korreksjoner av feil innregnet i samsvar med IAS 8, (c) for hver bestanddel av egenkapitalen, en avstemming mellom den balanseførte verdien i begynnelsen og slutten av perioden, med separate opplysninger om endringer som følger av resultat før andre resultatkomponenter (resultatpost 14) andre resultatkomponenter (resultatpost 15) spesifisert på de enkelte underposter (resultatpost ) transaksjoner med eiere i deres egenskap av eiere, med separat visning av bidrag fra og utdelinger til eiere Resultatregnskap for holdingselskap For holdingselskap som ikke driver forsikring, kan den ikke-tekniske oppstillingen i resultatregnskapet benyttes Konsernregnskapets oppstillingsplan (1) Konsernregnskapet for skade- og livsforsikringskonsern skal settes opp som følger: a) Resultatregnskapet settes opp i henhold til 4 4 og forskrift om årsregnskap for livsforsikringsselskaper 4 4, slik at teknisk regnskap for henholdsvis skadeforsikring og livsforsikring fremkommer hver for seg. I ikketeknisk regnskap kan poster med samme innhold slås sammen. b) Balansen settes opp i henhold til 4 5 og forskrift om årsregnskap for livsforsikringsselskaper 4 5. Underposter underlagt ulike vurderingsregler kan ikke slås sammen, men skal spesifiseres på separate underposter eller hovedposter. (2) Dersom aksjer eller andeler i et datterselskap eies av andre enn de konsoliderte selskapene, skal deres andel av egenkapitalen og årets resultat oppføres som minoritetsinteresser. Minoritetsinteresser oppføres under egenkapital i balansen, og som fradrag i årsresultatet i resultatregnskapet. II. Resultatregnskap 4 9. Premieinntekter mv. resultatpost 1 «Opptjent bruttopremie» beregnes som «forfalt bruttopremie» korrigert for endring i «avsetning for ikke opptjent bruttopremie». «Forfalt bruttopremie» omfatter alle beløp som forsikringsselskapet i regnskapsperioden har mottatt eller har til gode for direkte tegnede forsikringsavtaler og overtatte gjenforsikringsavtaler hvor forsikringsperioden er påbegynt før regnskapsårets avslutning Erstatningskostnader resultatpost 4 (1) «Brutto erstatningskostnader» beregnes som «betalte bruttoerstatninger» korrigert for endring i «brutto erstatningsavsetning». «Betalte bruttoerstatninger» omfatter alle brutto erstatningsbeløp som i regnskapsperioden er betalt til forsikringstakere eller andre berettigede etter forsikringsavtalene med tillegg av selskapets eksterne og interne skadebehandlingskostnader i forbindelse med disse erstatningsbeløpene. (2) Selskaper som kjøper eksterne skadebehandlings-/skadeoppgjørstjenester for alle eller deler av de skadetilfeller som rammer selskapet, skal fordele kostnadene i forbindelse med disse tjenestene mellom erstatningskostnader (betalte erstatninger og erstatningsavsetninger) og forsikringsrelaterte administrasjonskostnader.

92 18. des. Nr Norsk Lovtidend Forsikringsrelaterte driftskostnader resultatpost 6 (1) «Salgskostnader» omfatter direkte og indirekte kostnader som følger av salgsaktivitet ved inngåelse og fornyelse av forsikringsavtaler. Salgskostnadene omfatter direkte henførbare kostnader som lønn og drift av salgskorpset, indirekte kostnader knyttet til markedsføring, og administrasjonskostnader i forbindelse med kjøp av forsikring og poliseutstedelse. (2) Direkte variable salgskostnader kan balanseføres når de er vesentlige for selskapet. Kostnadsføring skal skje i takt med inntektsføring av premien, men minst med en femtedel årlig. (3) «Forsikringsrelaterte administrasjonskostnader» omfatter alle øvrige forsikringsrelaterte driftskostnader som ikke kan henføres til «Salgskostnader» eller til «Erstatningskostnader», jf. resultatpost 3. III. Balanse Obligasjoner mv. Verdipapirer med variabel rente knyttet til bestemte referansesatser, f.eks. interbankrente eller euromarkedrente, skal anses som obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning Gjenforsikringsdepoter balansepost 2.5 (1) I balansen til et selskap som mottar gjenforsikring, skal posten «Gjenforsikringsdepot» omfatte de fordringer på avgivende selskap som svarer til den sikkerhet som er deponert hos disse eller hos tredjemann, eller som disse selskap har holdt tilbake. (2) Disse fordringer kan ikke slås sammen med andre fordringer gjenforsikrer har på avgivende forsikringsselskap, eller motregnes i gjenforsikrers gjeld til det avgivende forsikringsselskap. (3) Verdipapirer som er deponert hos et avgivende selskap eller hos tredjemann og som forblir gjenforsikringsselskapets eiendom, skal bokføres av sistnevnte selskap som investeringsaktiva under den relevante post Innskutt egenkapital balansepost 7 Egne aksjer/egenkapitalbevis føres til pålydende verdi Avsetning til naturskadefondet og avsetning til garantiordningen balansepostene og (1) Med avsetning til naturskadefondet forstås avsetning etter lov 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring og forskrift 21. desember 1979 nr om instruks for Norsk Naturskadepool. (2) Med avsetning til garantiordningen forstås avsetning etter lov 6. desember 1996 nr. 75 (banksikringsloven) kapittel 2A og forskrift 22. desember 2006 nr om garantiordning for skadeforsikring Avsetninger for forpliktelser balansepost 11.3 Posten omfatter avsetninger for forpliktelser som på balansedagen anses å være sannsynlige eller sikre, men hvor det foreligger en usikkerhet med hensyn på beløpets størrelse eller forfallstidspunkt Premiedepot fra gjenforsikringsselskaper balansepost 12 (1) «Premiedepot fra gjenforsikringsselskaper» i et avgivende forsikringsselskaps balanse skal omfatte beløp som er deponert av eller holdt tilbake fra andre forsikringsselskap i henhold til gjenforsikringsavtaler. (2) Beløp som angitt i første ledd kan ikke motregnes i gjeld til eller fordringer på andre berørte selskap. (3) Dersom det avgivende forsikringsselskap har mottatt verdipapirer til deponering og fått overdratt eiendomsretten, skal denne post omfatte det beløp det avgivende selskap skal utbetale i henhold til deponeringen. IV. Utenom balansen Forvaltning av eiendeler Eiendeler som forvaltes i tredjemanns navn og på vegne av tredjemann, skal ikke føres opp i balansen Betingede forpliktelser utenom balansen Alle garantier som selskapet har avgitt og eiendeler som er stilt som sikkerhet på vegne av tredjemann, skal føres under denne posten Forpliktelser utenom balansen (1) Ugjenkallelige forpliktelser som vil kunne føre til fremtidige kostnader//tap, inngår i denne posten. (2) Dersom selskapet har avhendet eiendeler hvor erverver har rett, men ikke plikt, til å tilbakeføre de overdratte eiendeler til selskapet til et fastsatt beløp og på fastsatt tidspunkt, skal den avtalte pris i tilfelle gjenkjøp føres opp under denne posten. (3) Forpliktelser som skal oppføres utenom balansen, omfatter ikke forpliktelser som er knyttet til forsikringsvirksomhet.

93 18. des. Nr Norsk Lovtidend Kapittel 5. Noteopplysninger I. Innledende bestemmelser 5 1. Generelle bestemmelser (1) Krav til noteopplysninger etter regnskapsloven kapittel 7 og IFRS kan fravikes hvis ikke annet følger av bestemmelsene i dette kapitlet. På områder som ikke er særskilt regulert i dette kapitlet, skal det ved fravikelse fra IFRS gis opplysninger i henhold til krav etter god regnskapsskikk så langt det er relevant, enten standardene er endelige eller foreløpige. (2) Det skal gis opplysninger om hvilke forenklinger fra IFRS etter denne forskriften 3 12 som er benyttet Alminnelig opplysningsplikt (1) I noter til årsregnskapet skal det gis opplysninger som nevnt i dette kapitlet. I tillegg skal det gis opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets stilling og resultat og som ikke framgår av årsregnskapet for øvrig. (2) Opplysninger kan utelates når de ikke er av betydning for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets stilling og resultat. Det skal likevel alltid gis opplysninger som nevnt i 5 42, 5 48 annet ledd og Rettvisende bilde (1) Hvis anvendelsen av bestemmelsene i regnskapsloven og denne forskriften ikke er tilstrekkelig for å gi et rettvisende bilde som nevnt i regnskapsloven 3 2a første ledd, skal det gis tilleggsopplysninger. (2) Dersom selskapet er engasjert i aktiviteter med vesentlig risiko eller vesentlige fordeler som ikke er innregnet i balansen, skal tilleggsopplysningene etter første ledd omfatte en beskrivelse av aktivitetenes finansielle virkning og formålet med dem. (3) Ethvert fravik som nevnt i 2 2 og regnskapsloven 3 2a annet ledd skal angis. Regnskapsloven 7 1 sjette ledd annet punktum gjelder tilsvarende Opplysninger om regnskapsprinsipper mv. (1) Det skal gis opplysninger om viktige regnskapsprinsipper og viktige kilder til estimeringsusikkerhet i samsvar med IAS Endringer i hvilke prinsipper som anvendes skal begrunnes. (2) Det skal opplyses om datterselskap anvender andre regnskapsprinsipper enn de som anvendes i morselskapets selskapsregnskap. (3) Kontinuitet ved regnskapsføring av fusjon skal opplyses og begrunnes. (4) Det skal redegjøres for bakgrunn for overført allokert investeringsavkastning Virkning av endring av regnskapsprinsipp mv. Det skal opplyses om virkning av endring av regnskapsprinsipp. Dersom sammenligningstall ikke er omarbeidet, skal virkningen av endringen opplyses i note. Det skal opplyses om vesentlige feil i tidligere årsregnskap som er ført mot egenkapitalen Opplysninger om virkelig verdi (1) Store selskaper skal gi opplysninger om virkelig verdi i samsvar med IFRS 13. (2) Mellomstore og små selskaper skal for eiendeler og forpliktelser som måles til virkelig verdi: a) opplyse om de verdsettingsmetodene og inndata som ble benyttet, b) opplyse om det nivået innenfor hierarkiet for virkelig verdi der målingene av virkelig verdi i sin helhet er kategorisert, c) der målingene av virkelig verdi er kategorisert i nivå 2 eller 3, gi en beskrivelse av de verdsettingsmetodene og inndata som ble benyttet. Dersom det foreligger en endring i verdsettingsmetode, skal selskapet opplyse om dette og begrunne endringen. II. Forsikringskontrakter 5 7. Opplysninger om forsikringskontrakter (1) Store selskaper skal gi opplysninger om forsikringskontrakter i samsvar med IFRS 4 samt 5 9 til (2) Mellomstore og små selskaper skal gi opplysninger om forsikringskontrakter i samsvar med 5 8 til Virkningen av endring i forutsetninger Det skal opplyses om virkningen av endringer i forutsetninger for forsikringsteknisk beregningsgrunnlag som er brukt ved måling av forsikringsforpliktelser, med separat angivelse av virkningen av endringer som har vesentlig innvirkning på finansregnskapet. Tilsvarende gjelder for endring av måling av gjenforsikringsandelen Forsikringstekniske avsetninger (1) Det skal for alle skadeforsikringsbransjer, jf annet til fjerde ledd, gis en oversikt over avsetning for ikke opptjent bruttopremie og brutto erstatningsavsetning. (2) Dersom selskapet ved beregningen av avsetningen for ikke opptjent bruttopremie for en eller flere skadeforsikringsbransjer har anvendt beregningsmetoder som tar hensyn til risikoens utvikling over tid, skal det redegjøres for beregningsmetoden.

94 18. des. Nr Norsk Lovtidend (3) Dersom selskapet for en eller flere skadeforsikringsbransjer har foretatt avsetning for ikke avløpt risiko, skal det gis en oversikt over avsatt beløp i de aktuelle bransjer samt redegjøres for beregningsmetoden. (4) Det skal gis en beskrivelse av hvordan brutto erstatningsavsetning er beregnet. Beskrivelsen skal omfatte anvendte metoder, valg av diskonteringsrente, jf. 3 5 fjerde og femte ledd, og andre vesentlige forutsetninger ved beregningen. Hvis selskapet diskonterer brutto erstatningsavsetning eller deler av denne, skal det gis opplysninger om verdien av denne avsetningskomponenten før diskontering blir foretatt. Det skal gis opplysninger om de metoder som anvendes ved diskonteringen, herunder forutsetningene om forventet gjenstående avviklingstid, forventet fremtidig inflasjon og den anvendte diskonteringsrente. Opplysningene skal gis for hver skadeforsikringsbransje som omfattes av diskonteringen, jf annet til fjerde ledd. (5) De beløp som er inndrevet ved overtakelse av forsikredes rettigheter ovenfor tredjemann eller ved eiendomsretten til forsikredes gjenstander og trukket fra brutto erstatningsavsetning, skal oppgis for hver skadeforsikringsbransje der beløpet er betydelig, jf annet til fjerde ledd. (6) Det skal gis opplysninger om avsetning for ikke opptjent premie og erstatningsavsetning for hver pool-ordning selskapet deltar i. Opplysningene skal gis både brutto og for egen regning. (7) Det skal gis en beskrivelse av, og kvantifisering av forskjeller mellom, verdsettelse for solvensformål og verdsettelse i årsregnskapet Premieinntekter og erstatningskostnader mv. (1) Forfalte premier, opptjente premier og inntrufne erstatninger skal spesifiseres på forsikringsbransjer som nevnt i annet ledd med følgende underinndeling: Brutto direkte forretning og mottatt proporsjonal gjenforsikring Brutto mottatt ikke-proporsjonal gjenforsikring Gjenforsikringsandel For egen regning. Det skal videre opplyses hvordan påløpte brutto erstatningskostnader er fordelt mellom anslåtte brutto erstatningskostnader relatert til den aktuelle regnskapsperioden og brutto avviklingsresultat relatert til tidligere regnskapsperioder. Med anslåtte erstatningskostnader menes betalte erstatninger for skadetilfeller inntruffet i regnskapsperioden tillagt erstatningsavsetningen for disse skadetilfellene ved utgangen av regnskapsperioden. Med avviklingsresultatet relatert til tidligere regnskapsperioder menes differansen mellom erstatningsavsetningen ved inngangen til regnskapsperioden for skadetilfeller inntruffet i tidligere regnskapsperioder, og erstatninger som er betalt i løpet av regnskapsperioden for skadetilfeller inntruffet i tidligere regnskapsperioder, tillagt erstatningsavsetningen for disse skadetilfellene ved utgangen av regnskapsperioden. (2) Postene i første ledd skal fordeles på; Direkte forsikring og mottatt proporsjonal gjenforsikring: Forsikring mot utgifter til medisinsk behandling Forsikring mot inntektstap Yrkesskadeforsikring Motorvognforsikring trafikk Motorvognforsikring øvrig Sjøforsikring, transportforsikring og luftfartforsikring Forsikring mot brann og annen skade på eiendom Ansvarsforsikring Kreditt- og kausjonsforsikring Rettshjelpforsikring Assistanseforsikring Forsikring mot diverse økonomisk tap Mottatt ikke-proporsjonal gjenforsikring: Ikke-proporsjonal gjenforsikring av helseforsikringsforpliktelser Ikke-proporsjonal gjenforsikring av ansvarsforsikringsforpliktelser Ikke-proporsjonal gjenforsikring av forpliktelser innen sjøforsikring, transportforsikring og luftfartforsikring Ikke-proporsjonal gjenforsikring av øvrige skadeforsikringsforpliktelser. (3) Andre bransjer skal tilføyes etter behov. (4) Det er ikke nødvendig å gi opplysninger som angitt i første ledd for skadeforsikringsbransjer der den opptjente bruttopremien er mindre enn 25 millioner NOK. Det skal allikevel gis opplysninger som nevnt i første ledd for de fire skadeforsikringsbransjene med høyest opptjent bruttopremie Fordeling av inntekter på geografiske områder Det skal gis opplysninger om samlede forfalte premieinntekter fra direkte forsikring som er inngått i Norge, i andre land omfattet av EØS-avtalen, samt i øvrige land. Slike opplysninger kan unnlates dersom bruttopremien utgjør mindre enn 5 prosent av totale brutto premieinntekter.

95 18. des. Nr Norsk Lovtidend III. Finansielle instrumenter Opplysninger om finansielle instrumenter (1) Store selskaper skal gi opplysninger om finansielle instrumenter i samsvar med IFRS 7, 5 6 og 5 28 til (2) Mellomstore selskaper skal gi opplysninger om finansielle instrumenter i samsvar med 5 6 og 5 13 til (3) Små selskaper skal gi opplysninger om finansielle instrumenter i samsvar med 5 6, 5 13, 5 14, 5 17, 5 18, 5 22, 5 23, 5 25, 5 27 annet ledd annet punktum og 5 28 til Finansielle instrumenters betydning for finansiell stilling og inntjening Det skal gis opplysninger som setter brukere av årsregnskapet i stand til å evaluere finansielle instrumenters betydning for selskapets finansielle stilling og inntjening Kategorier av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser (1) Det skal gis opplysninger om den balanseførte verdien av hver av følgende kategorier som definert i IAS 39: a) finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, som hver for seg viser (i) de finansielle eiendelene som ble øremerket som slike ved førstegangsinnregning, og (ii) de som ble klassifisert som holdt for omsetning i samsvar med IAS 39, b) investeringer som holdes til forfall, c) utlån og fordringer, d) finansielle eiendeler tilgjengelige for salg, e) finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet, som hver for seg viser (i) de finansielle forpliktelsene som ble øremerket som slike ved førstegangsinnregning, og (ii) de som ble klassifisert som holdt for omsetning i samsvar med IAS 39, og f) finansielle forpliktelser målt til amortisert kost Finansielle eiendeler eller finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet (1) Dersom selskapet har øremerket et utlån eller en fordring (eller en gruppe av utlån eller fordringer) til virkelig verdi over resultatet, skal det gis opplysninger i samsvar med IFRS 7.9 og (2) Dersom selskapet har øremerket en finansiell forpliktelse til virkelig verdi over resultatet, skal det gis opplysninger i samsvar med IFRS 7.10 og Omklassifisering Dersom selskapet har omklassifisert en finansiell eiendel, skal det opplyses om hvilket beløp som er omklassifisert til og fra hver kategori, jf. 5 14, samt grunnen til denne omklassifiseringen. Dersom den særlige adgangen til å omklassifisere etter IAS 39.50B er anvendt, skal det gis opplysninger som nevnt i IFRS 7.12A Motregning av finansielle eiendeler og forpliktelser Det skal gis opplysninger i samsvar med IFRS 7.13B 13F for alle innregnede finansielle instrumenter som motregnes i samsvar med IAS IFRS 7.13B 13F gjelder også for innregnede finansielle instrumenter som er gjenstand for en håndhevbar generell avregningsordning eller lignende avtale, uansett om de motregnes i samsvar med IAS Sikkerhetsstillelse egne forpliktelser Det skal opplyses om den balanseførte verdien av finansielle eiendeler som selskapet har stilt som sikkerhet for forpliktelser eller betingede forpliktelser. Det skal videre opplyses om vilkår og betingelser knyttet til selskapets sikkerhetsstillelse Sikkerhetsstillelse for utlån og andre eiendeler Når selskapet har akseptert en sikkerhetsstillelse for eiendeler, som det kan selge eller stille som sikkerhet på nytt, skal det opplyses om a) den virkelige verdien av sikkerhetsstillelsen, b) den virkelige verdien av sikkerhet som er solgt eller stilt som sikkerhet på nytt, samt om selskapet har en plikt til å returnere den, og c) vilkår og betingelser knyttet til selskapets bruk av sikkerhetsstillelsen Avsetningskonto for kredittap Når finansielle eiendeler har falt i verdi som følge av kredittap, og selskapet registrerer verdifallet på en separat konto i stedet for å direkte redusere eiendelens balanseførte verdi, skal selskapet vise en avstemming av endringene på denne kontoen i løpet av regnskapsåret Sammensatte finansielle instrumenter med flere innebygde derivater Dersom selskapet har utstedt et instrument som inneholder både en forpliktelsesdel og en egenkapitaldel (se IAS 32.28), og instrumentet har flere innebygde derivater hvis verdier er innbyrdes avhengige, skal selskapet opplyse om dette.

96 18. des. Nr Norsk Lovtidend Mislighold og manglende oppfyllelse For innlån innregnet ved slutten av regnskapsåret skal det opplyses om eventuelle mislighold og manglende oppfyllelse i samsvar med IFRS 7.18 og Små selskaper skal gi opplysninger i samsvar med IFRS Sikringsbokføring Ved sikringsbokføring skal selskapet gi opplysninger i samsvar med IFRS Virkelig verdi av finansielle instrumenter målt til amortisert kost Det skal gis opplysninger om virkelig verdi for balansepost og Opplysninger om virkelig verdi kreves likevel ikke når den balanseførte verdien er en rimelig tilnærming til virkelig verdi Egenkapitalinstrumenter hvor virkelig verdi ikke kan måles på en pålitelig måte Det skal gis en beskrivelse av egenkapitalinstrumenter som måles til anskaffelseskost i samsvar med IAS 39, disse instrumentenes balanseførte verdier og en forklaring på hvorfor virkelig verdi ikke kan måles på en pålitelig måte Art og omfang av risiko som oppstår av finansielle instrumenter (1) Det skal gis opplysninger som gjør det mulig for brukere av årsregnskapet å vurdere arten og omfanget av risiko som oppstår av finansielle instrumenter, og som selskapet er eksponert for ved slutten av regnskapsåret. Opplysningene skal minst dekke kredittrisiko, likviditetsrisiko og markedsrisiko. (2) For hver type risiko knyttet til finansielle instrumenter skal det opplyses om; a) risikoeksponeringer, b) prinsipper og prosesser for håndtering av risiko, c) metoder for måling av risiko og d) eventuelle endringer av bokstav a), b) eller c) fra forrige periode. (3) For hver type av risiko som oppstår av finansielle instrumenter skal det gis et sammendrag av kvantitative data om eksponering for denne risikoen ved slutten av regnskapsåret. Disse opplysningene skal være basert på den informasjonen som gis internt til nøkkelpersoner i selskapets ledelse. (4) For hver type av risiko som oppstår av finansielle instrumenter skal det gis opplysninger som kreves av sjette til niende ledd i det omfang dette ikke fremgår av tredje ledd. (5) Det skal videre gis opplysninger om andre konsentrasjoner av risiko der dette ikke fremgår av tredje og fjerde ledd. (6) Dersom de kvantitative dataene det opplyses om ved slutten av regnskapsåret ikke er representative for risiko i løpet av perioden, skal selskapet legge frem ytterligere informasjon som er representativ. Kredittrisiko (7) Det skal gis opplysninger om kredittrisiko i samsvar med IFRS Likviditetsrisiko (8) Det skal presenteres en forfallsanalyse av finansielle forpliktelser som viser de gjenværende kontraktsmessige forfallene. Det skal i tillegg gis en beskrivelse av hvordan den iboende likviditetsrisikoen i forfallsanalysen håndteres. Markedsrisiko (9) Det skal gis en sensitivitetsanalyse for hver type markedsrisiko som selskapet er eksponert for ved slutten av regnskapsåret, som viser hvordan resultatet og egenkapitalen ville blitt påvirket av endringer i den relevante risikovariabelen innenfor et rimelig mulighetsområde på det tidspunktet. Det skal opplyses om metodene og forutsetningene som ble benyttet ved utarbeidelsen av sensitivitetsanalysen. Eventuelle endringer fra forrige periode i metoder og forutsetninger skal opplyses og begrunnes. Dersom selskapet utarbeider «value-at-risk»-analyse, skal det gis opplysninger i henhold til IFRS (10) Når den sensitivitetsanalysen som det opplyses om etter niende ledd, ikke er representativ for en iboende risiko i et finansielt instrument, skal selskapet opplyse om dette, samt om grunnen til at sensitivitetsanalysen ikke er representativ Overføring av finansielle eiendeler (1) Det skal gis opplysninger som gjør det mulig for brukerne av årsregnskapet: a) å forstå forholdet mellom overførte finansielle eiendeler som ikke er fraregnet i sin helhet og de tilknyttede forpliktelsene, og b) å evaluere arten av og risikoene knyttet til selskapets vedvarende engasjement i fraregnede finansielle eiendeler. (2) Det skal gis opplysninger om overførte finansielle eiendeler som ikke er blitt fraregnet i sin helhet i samsvar med IFRS 7.42D. Små selskaper skal gi opplysninger i samsvar med IFRS 7.42D bokstav a, b og e. (3) Når et selskap fraregner overførte finansielle eiendeler i sin helhet, jf. IAS bokstav a og bokstav c (i), men har et vedvarende engasjement i dem, skal det minst gis opplysninger for hver type vedvarende engasjement i samsvar med IFRS 7.42E G Aksjer og andeler (1) Aksjer, egenkapitalbevis og andeler i andre selskaper skal spesifiseres etter selskap. Norske selskaper skal angis med organisasjonsnummer. Spesifikasjonen skal omfatte de største postene og minst utgjøre 90 prosent av selskapets beholdning av henholdsvis aksjer, egenkapitalbevis og andeler. Aksjer i finansinstitusjoner og forsikringsselskap skal uansett spesifiseres. (2) Det skal redegjøres for risikoprofilen i selskapets aksjeportefølje per årsslutt og gjennom året.

97 18. des. Nr Norsk Lovtidend (3) For verdipapirer ført under balanseposten skal det opplyses om balanseført verdi. Andel av balanseført verdi som er børsnoterte verdipapirer skal opplyses Ansvarlig lånekapital i andre foretak Det skal gis opplysninger om selskapets ansvarlige lånekapital i andre foretak. Det skal opplyses hvordan den ansvarlige lånekapitalen fordeler seg mellom balansepost 2.2 og balansepost Andre finansielle eiendeler Balansepost spesifiseres på de viktigste enkeltbeløp, dersom disse er av vesentlig betydning for vurderingen av årsregnskapet Andre fordringer Balansepost 4.3 skal spesifiseres på de viktigste enkeltbeløp, dersom disse er av vesentlig betydning for vurderingen av årsregnskapet Forskuddsbetalte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Balansepost 6.3 skal spesifiseres på de viktigste enkeltbeløp, dersom disse er av vesentlig betydning for vurderingen av årsregnskapet Ansvarlig lån (1) Selskapet skal gi følgende opplysninger når det gjelder ansvarlig lånekapital: For hvert lån som overstiger 10 prosent av totalbeløpet for den ansvarlige lånekapital: 1. lånets størrelse, den valuta det er oppgitt i, rentesats og forfall, eller opplysning om at det er en evigvarende ansvarlig lånekapital, 2. om det er forhold som eventuelt krever en hurtigere tilbakebetaling og 3. vilkårene for den ansvarlige lånekapital, eventuelle bestemmelser om at den ansvarlige lånekapital kan konverteres til egenkapital eller til en annen form for gjeld, samt vilkårene i disse bestemmelsene. For annen ansvarlig lånekapital skal det gis en summarisk oversikt over betingelsene. (2) Dersom selskapet har opptatt ansvarlig lånekapital i utenlandsk valuta, skal valutakursgevinst eller valutakurstap på slik lånekapital angis. Dersom selskapet har inngått sikringsforretning som gjelder ansvarlig lånekapital i utenlandsk valuta skal dette opplyses. (3) Kostnader i forbindelse med selskapets ansvarlige lånekapital i løpet av regnskapsåret skal angis Andre forpliktelser Balansepost 13.5 skal spesifiseres på de viktigste enkeltbeløp, dersom disse er av betydning for vurderingen av årsregnskapet. IV. Eiendom Investeringseiendom (1) Store selskaper skal gi opplysninger om investeringseiendom i samsvar med IAS 40 og 5 6 første ledd. (2) Mellomstore og små selskaper skal gi opplysninger om investeringseiendom i samsvar med tredje til femte ledd samt 5 6 annet ledd. (3) Selskaper som anvender modellen med virkelig verdi skal: a) opplyse om i hvilket omfang den virkelige verdien er basert på en verdsetting foretatt av en uavhengig takstmann med en anerkjent og relevant faglig kvalifikasjon og som nylig har hatt erfaring med lokaliseringen og kategorien av den investeringseiendommen som blir taksert. Dersom det ikke har skjedd noen slik verdsetting, skal det opplyses om dette. b) gi en avstemming mellom de balanseførte verdiene av investeringseiendom i begynnelsen og i slutten av perioden som viser: i. tilganger, spesifisert på: de tilganger som er resultat av anskaffelser de tilganger som er resultat av etterfølgende utgifter innregnet i en eiendels balanseførte verdi de tilganger som er resultat av anskaffelser i forbindelse medvirksomhetssammenslutninger ii. investeringseiendommer klassifisert som holdt for salg i samsvar med IFRS 5 og andre avhendinger iii. netto gevinster eller tap ved justering av virkelig verdi iv. overføringer til og fra eierbenyttet eiendom v. andre endringer. (4) I de unntaksvise tilfellene hvor virkelig verdi ikke kan fastsettes på en pålitelig måte (se nr. 53 i IAS 40), skal det gis en beskrivelse av investeringseiendommen og en forklaring på hvorfor virkelig verdi ikke kan fastsettes på en pålitelig måte. (5) Selskaper som anvender anskaffelseskostmodellen skal gi opplysninger om: a) hvilke avskrivningsmetoder som er benyttet, b) utnyttbar levetid eller avskrivningssatsene som er benyttet, c) brutto balanseført verdi og akkumulert avskrivning (herunder akkumulerte tap ved verdifall) ved begynnelsen og slutten av perioden,

98 18. des. Nr Norsk Lovtidend d) en avstemming av den balanseførte verdien av investeringseiendom ved begynnelsen og slutten av perioden som viser: i. tilganger, spesifisert på de tilganger som er resultat av anskaffelser de tilganger som er resultat av etterfølgende utgifter innregnet i en eiendels balanseførte verdi de tilganger som er resultat av anskaffelser i forbindelse med virksomhetssammenslutninger ii. investeringseiendommer klassifisert som holdt for salg i samsvar med IFRS 5 og andre avhendinger iii. iv. avskrivning beløpet for tap ved verdifall som er innregnet, samt beløpet for reverserte tap ved verdifall i løpet av perioden, i samsvar med IAS 36 v. overføringer til og fra eierbenyttet eiendom vi. andre endringer Eierbenyttet eiendom (1) Det skal gis en avstemming av balanseført verdi av eierbenyttet eiendom ved begynnelsen og slutten av perioden som viser: a) tilgang og avgang b) økninger eller reduksjoner som skyldes verdireguleringer c) avskrivninger d) andre endringer. (2) For eierbenyttet eiendom som balanseføres til verdiregulert beløp, skal det videre gis følgende opplysninger: a) tidspunktet for verdireguleringen b) om en uavhengig takstmann ble benyttet c) den balanseførte verdien som ville ha vært innregnet dersom eiendommen hadde vært balanseført i henhold til anskaffelseskostmodellen d) verdireguleringsreserven, som viser endringen i reserven i perioden e) opplysninger om virkelig verdi i samsvar med 5 6. V. Foretak i samme konsern og tilknyttede foretak Aksjer og andeler i foretak i samme konsern og tilknyttede selskap mv. (1) Det skal opplyses om firma, forretningskontor, eierandel og stemmeandel for datterselskap, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet. (2) Regnskapspliktig som med hjemmel i regnskapsloven 3 7 ikke har utarbeidet konsernregnskap, skal opplyse om firma og forretningskontor for morselskapet. (3) Det skal gis opplysninger om aksjer og andeler i foretak i samme konsern i henhold til norsk regnskapsstandard nr. 17 Virksomhetskjøp. Det skal gis opplysninger om aksjer og andeler i tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet i henhold til foreløpig norsk regnskapsstandard Investering i tilknyttet selskap og felleskontrollert virksomhet. (4) For investeringer i datterselskap som innregnes og måles i samsvar med IAS 39, skal det gis opplysninger i henhold til IFRS Fordringer på og verdipapirer utstedt av foretak i samme konsern og tilknyttede selskaper Ansvarlig lånekapital i datterforetak, tilknyttede foretak og felleskontrollerte foretak skal spesifiseres på hver enkelt hovedpost. Regnskapsloven 6 6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende Virkning av endring av konsernsammensetning (1) Ved endring i konsernsammensetningen skal det gis opplysninger som muliggjør sammenligning med tidligere årsregnskap. (2) Ved hver virksomhetssammenslutning som er gjennomført i perioden, skal det gis opplysninger i samsvar med IFRS 3 nr. B64, B65 og B67 bokstav a til c. VI. Annet Avsetninger, betingede forpliktelser og betingede eiendeler (1) For hver klasse av avsetninger, jf. IAS 37 nr. 87, skal selskapet gi opplysninger i samsvar med IAS 37 nr. 84, nr. 85 og nr. 88. (2) For hver klasse av betingede forpliktelser, jf. IAS 37 nr. 87, skal selskapet gi opplysninger i samsvar med IAS 37 nr. 86 og nr. 88. Dersom det ikke er praktisk mulig å gi slik informasjon skal det opplyses om dette. (3) For hver klasse av betingede eiendeler skal selskapet gi opplysninger i samsvar med IAS 37 nr. 89 og nr. 90. Dersom det ikke er praktisk mulig å gi slik informasjon, skal det opplyses om dette. (4) Dersom opplysninger i første til tredje ledd i vesentlig grad kan forventes å påvirke selskapets stilling i en tvist med en annen part, kan det istedenfor gis opplysninger som nevnt i IAS 37 nr Immaterielle eiendeler samt anlegg og utstyr (1) For hver post under immaterielle eiendeler samt anlegg og utstyr skal det opplyses om: inngående balanse,

99 18. des. Nr Norsk Lovtidend a) anskaffelseskost, b) tilgang og avgang i løpet av regnskapsåret, c) samlede avskrivninger, nedskrivninger og reverseringer av nedskrivninger, d) avskrivninger, nedskrivninger og reverseringer av nedskrivninger i regnskapsåret og e) utgående balanse. (2) Det skal opplyses om endring i avskrivningsplan. Immaterielle eiendeler (3) For hver post under immaterielle eiendeler skal økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan opplyses. (4) Goodwill skal spesifiseres for hvert enkelt virksomhetskjøp. Avskrivningsplan for goodwill som er lenger enn fem år, skal begrunnes. (5) Dersom immaterielle eiendeler regnskapsføres i samsvar med IAS 38, skal det gis opplysninger i samsvar med IAS 38 nr. 122 bokstav a, nr. 124 og nr Anlegg og utstyr (6) For hver post under anlegg og utstyr skal det opplyses om økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan. For hver post skal det opplyses om balanseførte leieavtaler. (7) Det skal opplyses om hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for nedskrivning og reversering av nedskrivning. (8) Ved leie av anlegg og utstyr som ikke er balanseført skal det opplyses om årlig leie med tilsvarende spesifikasjon som i oppstillingsplanen for balansen Egenkapital (1) Selskaper som er aksjeselskap skal opplyse om aksjekapitalen og aksjenes pålydende fordelt på hver aksjeklasse. Det skal opplyses om vedtektsbestemmelser om stemmerett. Det skal opplyses om alle rettigheter som kan medføre at det blir utstedt nye aksjer med angivelse av hovedtrekkene i de vilkår som gjelder for retten. (2) Det skal gis opplysninger om navn og eierandel for de 20 største aksjeeierne. Opplysning om aksjeeiere som eier under 1 prosent av aksjene kan utelates. (3) Det skal opplyses om aksjer i selskapet samt rettigheter til slike, som eies av hvert enkelt medlem av styret, representantskap, kontrollkomiteen, samt administrerende direktør og de enkelte ledende ansatte. For hver aksjeeier skal medregnes aksjer som eies av personlig nærstående. Som personlig nærstående regnes: a) ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold, b) mindreårige barn til vedkommende selv, samt mindreårige barn til en person som nevnt i a) som vedkommende bor sammen med, og c) foretak der vedkommende selv eller noen som er nevnt i a) og b) har slik bestemmende innflytelse som nevnt i regnskapsloven 1 3 annet ledd. (4) Selskaper som er morselskap skal i tillegg opplyse om datterselskapers beholdning av morselskapets aksjer. Endringer i løpet av regnskapsåret i beholdningen av selskapets egne aksjer og datterselskapenes beholdning av aksjer i morselskapet skal spesifiseres. Det skal minst opplyses om: a) bakgrunnen for erverv som har funnet sted, b) antall aksjer som er ervervet, og vederlaget, og c) antall aksjer som er avhendet, og vederlaget. (5) Regnskapspliktige som er utstedere med Norge som hjemstat etter verdipapirhandelloven 5 4, skal opplyse om vesentlige indirekte aksjebesittelser i selskapet. Aksjebesittelser som representerer minst 10 prosent av stemmerettene i selskapet, regnes som vesentlige etter første punktum Kapitalkrav (1) Ansvarlig kapital skal spesifiseres på basiskapital og supplerende kapital, samt på kapitalgrupper i henhold til finansforetaksloven 14 9 med tilhørende forskrift. Det skal opplyses om hvordan basiskapitalen er beregnet. Det skal opplyses om tellende ansvarlig kapital til dekning av henholdsvis solvenskapitalkrav og minstekapitalkrav. (2) Det skal opplyses om foretakets solvenskapitalkrav og minstekapitalkrav, jf. finansforetaksloven og Opplysninger om solvenskapitalkravet skal spesifisere bidraget fra de enkelte risikomodulene, diversifiseringseffekter på overordnet nivå samt risikoreduserende effekter av utsatt skatt og forsikringstekniske avsetninger. Opplysninger om minstekapitalkravet skal spesifiseres før og etter anvendelse av den nedre og øvre grense på henholdsvis 25 prosent og 45 prosent av solvenskapitalkravet samt det nominelle minstekravet. (3) Dersom foretaket er pålagt kapitalkravstillegg, jf. finansforetaksloven tredje ledd, skal det opplyses om dette Salgskostnader Det skal gis opplysninger om hvordan salgskostnader i regnskapsperioden fordeler seg på lønn og provisjoner mv., herunder provisjoner til andre selskaper Forvaltnings- og administrasjonstjenester Det skal opplyses om forvaltnings- og administrasjonstjenester som selskapet yter for tredjemann, dersom omfanget er betydelig i forhold til selskapets virksomhet.

100 18. des. Nr Norsk Lovtidend Andre inntekter Resultatpost 13 skal spesifiseres på de viktigste enkeltbeløp, dersom disse er vesentlige for vurderingen av årsregnskapet Leieavtaler Det skal gis opplysninger om leieavtaler i henhold til norsk regnskapsstandard nr. 14 Leieavtaler Lønn og generelle administrasjonskostnader (1) Det skal opplyses om beregning av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser i henhold til norsk regnskapsstandard nr. 6 Pensjonskostnader. (2) Det skal opplyses om det gjennomsnittlige antall ansatte i regnskapsåret Aksjebasert betaling IFRS 2 gjelder Transaksjoner med nærstående parter Det skal gis opplysninger om transaksjoner med nærstående parter enten i samsvar med IAS 24 eller regnskapsloven 7 30b Ytelser og lån til ledende ansatte mv. (1) Det skal gis opplysninger om ytelser til ledende personer mv. i samsvar med regnskapsloven 7 31b. Alle forsikringsselskaper regnes i denne sammenheng som store foretak. (2) Det skal gis opplysninger i samsvar med regnskapsloven 7 32 om lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer, aksjeeiere mv. (3) Plikten til å opplyse om vilkår for lån og sikkerhetsstillelse i regnskapsloven 7 31b niende ledd og 7 32 annet ledd gjelder bare der vilkårene avviker fra de generelle markedsvilkår Andre kostnader (1) Resultatpost 14 skal spesifiseres på de viktigste enkeltbeløp, dersom disse er vesentlige for vurderingen av årsregnskapet. (2) Det skal opplyses om godtgjørelse til revisor og hvordan godtgjørelsen er fordelt på lovpålagt revisjon, andre attestasjonstjenester, skatterådgivning og andre tjenester utenfor revisjonen. Honorarer for andre tjenester utenfor revisjonen skal spesifiseres for vesentlig forskjellige tjenester. Opplysningene skal også omfatte godtgjørelse til foretak som revisor har et særskilt samarbeid med Kostnad (inntekt) ved skatt Det skal gis opplysninger om skatt i henhold til foreløpig norsk regnskapsstandard Resultatskatt Store enkelttransaksjoner Det skal gis opplysninger om store enkelttransaksjoner som ikke er spesifisert etter andre bestemmelser i denne forskriften Sammenslåing av poster Poster i oppstillingsplanen som er slått sammen etter 4 2, skal spesifiseres. Regnskapsloven 6 6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende Bestemmelser i regnskapsloven som ikke er regulert særskilt i denne forskriften Bestemmelsene i regnskapsloven 7 9, 7 10, 7 14 annet ledd og 7 34 kommer til anvendelse i den grad de er aktuelle for det enkelte selskap Resultat per aksje Selskaper hvis aksjer er gjenstand for alminnelig omsetning skal gi opplysninger om resultat per aksje i samsvar med IAS 33. Kapittel 6. Delårsregnskap 6 1. Plikt til å utarbeide delårsregnskap Det skal utarbeides delårsregnskap for hvert kvartal. Selskaper hvis verdipapirer ikke er opptatt til handel på regulert marked, kan unnlate å utarbeide delårsregnskap for fjerde kvartal. For morselskap består delårsregnskapet av selskapsregnskap og konsernregnskap Innhold i delårsrapport Delårsrapporter skal utarbeides i samsvar med IAS 34. Resultatregnskap, balanse og oppstilling av endringer i egenkapital skal minst angi hovedpostene i oppstillingsplanene, jf. 4 4 til 4 6. Underpostene til resultatpost 19 kan, med unntak av post 19.8, slås sammen Tilleggsopplysninger Det skal gis opplysninger om selskapets kapitaldekning.

101 18. des. Nr Norsk Lovtidend 6 4. Offentlighet mv. Delårsregnskapet skal vedtas av selskapets styre innen 60 dager etter regnskapsperiodens slutt, og uten unødig opphold offentliggjøres på selskapets hjemmeside på internett. Selskapet skal sørge for at delårsregnskapet forblir offentlig i minst fem år. Finanstilsynet kan pålegge selskapet å opprette hjemmeside på internett. Det skal gis opplysninger om hvilke deler av delårsregnskapet som er revidert. Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser 7 1. Dispensasjon og utfyllende bestemmelser Finanstilsynet kan i det enkelte tilfelle dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften Ikrafttredelse mv. Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2016 med virkning for regnskapsår påbegynt 1. januar 2016 og senere. Fra samme tid oppheves forskrift 16. desember 1998 nr om årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper. 18. des. Nr Forskrift om utlikning av utgifter ved tilsyn Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. (finanstilsynsloven) 9. Kunngjort 30. desember 2015 kl Fordeling etter størrelsen på forvaltningskapital For følgende grupper skal utgiftene ved tilsyn fordeles etter størrelsen på institusjonenes forvaltningskapital: a) forretningsbanker b) sparebanker c) finansieringsforetak d) holdingsselskap i finanskonsern e) foretak som nevnt i finanstilsynsloven 1 nr. 8 f) pensjonskasser g) finansstiftelser. For filial av banker, finansieringsselskap og kredittforetak fra andre EØS-land, beregnes avgiften ut fra 40 % av forvaltningskapitalen. 2. Fordeling etter forfalte bruttopremier For følgende grupper skal utgiftene ved tilsyn fordeles etter forfalte bruttopremier: a) skadeforsikringsselskaper b) livsforsikringsselskaper c) sjøtrygdelag. For filial fra andre EØS-land beregnes avgiften ut fra 40 % av forfalte bruttopremier. 3. Fordeling etter inntekt For følgende grupper skal utgiftene ved tilsyn fordeles etter størrelsen på inntekt fra den konsesjonspliktige virksomheten: a) revisorer og revisjonsselskaper b) forsikringsformidlere c) inkassoforetak d) eiendomsmeglerforetak e) betalingsforetak og e-pengeforetak f) infrastrukturforetak (verdipapirregistre, oppgjørssentraler, børser og andre regulerte markeder). For verdipapirforetak skal utgiftene ved tilsyn fordeles etter størrelsen på inntekt fra den konsesjonspliktige virksomheten og tilleggstjenester. For filial av verdipapirforetak fra andre EØS-land, beregnes avgiften ut fra 60 % av inntektene. 4. Fordeling etter kapital til forvaltning For Forvaltningsselskap for verdipapirfond skal utgifter til tilsyn fordeles etter størrelsen på forvaltet kapital i norske fond. For filial av forvaltningsselskap fra andre EØS-land, beregnes avgiften ut fra 60 % av forvaltet kapital i norske fond. 5. Lik fordeling pr. enhet For følgende grupper skal utgiftene ved tilsyn fordeles med samme beløp på de som inngår i gruppen: a) regnskapsførere b) advokater med eiendomsmeglerbevilling c) forvaltere av alternative investeringsfond d) utstederselskap. For utstederselskap skal utgiftene fordeles med 80 prosent på de foretak som har noterte egenkapitalinstrumenter og 20 prosent på de øvrige.

102 18. des. Nr Norsk Lovtidend 6. Foretak under tilsyn i budsjettåret Utgiftene ved tilsyn skal fordeles på institusjoner som er under tilsyn ved utgangen av budsjettåret. Foretak som kommer under tilsyn i budsjettåret skal betale et minstebeløp fastsatt i medhold av Tidspunkt for beregning Ved fordelingen av utgifter til tilsyn skal beregningsgrunnlaget ved inngangen til budsjettåret legges til grunn. 8. Fastsettelse av minste og høyeste beløp Finanstilsynet kan fastsette et årlig minste og høyeste beløp som kan utliknes på den enkelte enhet. 9. Gebyr ved søknad om konsesjon Betalingsforetak og e-pengeforetak skal betale et gebyr på kr for å få søknad om konsesjon behandlet. Gebyret skal være innbetalt før søknaden behandles. 10. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om takseringsregler til bruk ved beskatning ved trekk i lønn mv. (lønnstrekkordningen) av personer som skattlegges på Svalbard i inntektsåret 2016 etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) 7 1 nr. 1 og delegeringsvedtak 22. januar 1982 nr Kunngjort 30. desember 2015 kl Verdsettelse av naturalytelser Når arbeidstakeren skattlegges ved trekk i lønn (lønnstrekkordningen), skal følgende naturalytelser verdsettes slik: Fritt opphold (kost og losji) kr 120 pr døgn Kost (alle måltider) kr 87 Kost (to måltider) kr 68 Kost (ett måltid) kr 45 Losji (eget rom eller delt rom) kr 33 Fri bolig inntil 40 kvm kr pr måned kvm kr pr måned kvm kr pr måned kvm kr pr måned over 125 kvm kr pr måned Dersom arbeidsgiver subsidierer den skattepliktiges bokostnader skal det foretas beskatning dersom den faktiske husleie er lavere enn fordelssatsen for fri bolig. Skattepliktig fordel fastsettes til differansen mellom fordelssatsen for fri bolig og faktisk husleie. Fri bil kr pr måned Ved beregning av fordel ved arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon skal det legges til grunn de samme regler og satser som gjelder på fastlandet for Overskudd på utgiftsgodtgjørelser mv. Overskudd på utgiftsgodtgjørelser er skattepliktig. Ved beregning av overskudd på godtgjørelser til dekning av utgifter ved reiser/opphold utenfor hjemmet, både med og uten overnatting, innenlands og utenlands, skal det legges til grunn de samme regler og samme satser som gjelder for utbetaling av trekkfrie utgiftsgodtgjørelser på fastlandet for Ved beregning av overskudd på fast godtgjørelse for bruk av egen bil i yrket, skal 1/3 av godtgjørelsen, maksimalt kr per måned, anses for medgått til dekning av utgifter. Den øvrige delen er skattepliktig. Ved beregning av overskudd på arbeidsgivers dekning av utgifter til bruk av egen bil og egen snøscooter i yrket, skal det legges til grunn de samme regler og satser som gjelder for utbetaling av trekkfrie utgiftsgodtgjørelser på fastlandet for For refusjon av utgifter til elektronisk kommunikasjon skal det legges til grunn de samme regler og satser som gjelder på fastlandet for 2016.

103 18. des. Nr Norsk Lovtidend 18. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om endring i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Hjemmel: Fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 18. desember 2015 med hjemmel i forskrift 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) 9 1 bokstav g og i, jf. lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) Kunngjort 30. desember 2015 kl I I forskrift 10. mars 2015 nr. 301 om endring i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester gjøres følgende endringer: Ny 3 4 skal lyde: 3 4. Måling av produksjon For nye produksjonsanlegg eller ved utskifting av måler på eksisterende produksjonsanlegg, skal måling etableres for netto produksjon. Dersom etablering av netto måling etter første ledd medfører en urimelig høy kostnad, kan måling etableres et annet sted. Med netto produksjon etter første ledd menes brutto produksjon i et kraftverk, referert til generatorklemme eller tilsvarende, minus forbruk i eventuelt hjelpeutstyr i forbindelse med produksjon av elektrisk energi, tap i hovedtransformatoren relatert til produksjonen i kraftverket og energi fra eventuell hjelpegenerator. Dersom innrapporterte måledata baserer seg på måling etablert på generatorklemme, skal det trekkes i fra 2 %, eller korrigeres med en korreksjonsfaktor. Dersom innrapporterte måledata baserer seg på måling etablert på et annet sted i kraftverket, skal det korrigeres med en korreksjonsfaktor. Korreksjonsfaktor kan utarbeides av kraftverkseier og nettselskap i fellesskap. Korreksjonsfaktoren skal reflektere det faktiske forbruket og nettapet. Del II om ikrafttredelse skal lyde: Ny 3 4 trer i kraft 6. juni Ny 1 5 trer i kraft 3. oktober , 3 11 og 6 8 oppheves 3. oktober Endringene i 1 3, 1 4, 5 2, 5 4, 5 7 og 5 9 trer i kraft 3. oktober II I forskrift 12. juni 2015 nr. 705 om endring i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester gjøres følgende endringer: Del III tredje ledd om ikrafttredelse skal lyde: Endringene i 6 5 under del I trer i kraft 3. oktober Forskriften trer i kraft straks. III 18. des. Nr Forskrift om endring i samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) 5 3, 5 5 og 5 9, jf og 5 12 og delegeringsvedtak 8. august 2013 nr Kunngjort 30. desember 2015 kl I I samleforskrift 17. september 2013 nr om tredjeparters opplysningsplikt gjøres følgende endringer: 5 3 skal lyde: 5 3. Finansielle forhold og forsikringer Kapittel 1. Opplysningspliktenes innhold og definisjoner Opplysningspliktenes innhold (1) Opplysningspliktige som nevnt i ligningsloven 5 3 nr. 1, skal gi opplysninger til Skattedirektoratet om finansielle forhold og forsikringer etter reglene i kapittel 2. (2) Opplysningspliktige som nevnt i kapittel 3, skal a) registrere seg hos amerikanske skattemyndigheter på en slik måte at de blir tildelt globalt identifikasjonsnummer (GIIN)

104 18. des. Nr Norsk Lovtidend b) fastslå 1. hvor kontohavere og reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt eller hjemmehørende 2. om kontohavere og reelle rettighetshavere er amerikanske statsborgere 3. om kontohavere er ikke-deltakende finansielle institusjoner som definert i FATCA c) gi enhver umiddelbar betaler av kildeskattepliktig betaling fra amerikansk kilde opplysninger som er nødvendige for å foreta trekk av amerikansk kildeskatt og innrapportere betalingen til amerikanske skattemyndigheter d) gi opplysninger til Skattedirektoratet om betalinger til ikke-deltakende finansielle institusjoner som definert i FATCA. (3) Skattedirektoratet kan gi retningslinjer om gjennomføring og begrense opplysningspliktene etter denne paragraf Definisjoner I denne forskrift forstås med a) kontohaver: enhver person som eier eller som har råderett over en konto eller et produkt som nevnt i I forsikringsforhold skal en person i alle tilfelle regnes som kontohaver dersom vedkommende 1. er navngitt som skadelidt eller forsikret, 2. har rett til å motta utbetaling fra en forsikringsavtale med gjenkjøpsverdi eller en livrente som har forfalt til utbetaling, 3. er berettiget til å få tilgang til en gjenkjøpsverdi eller har rett til å endre begunstigede. Dersom ingen person kan få tilgang til en gjenkjøpsverdi eller endre begunstigede, skal enhver person som er navngitt som eier eller som har en personlig rett til utbetaling etter forsikringsavtalen regnes som kontohaver. Etter kapittel 3 til 11, skal andre enn finansielle institusjoner som opptrer profesjonelt på vegne av en annen person ikke anses som kontohaver. b) reelle rettighetshavere: fysisk person som nevnt i lov 6. mars 2009 nr nr. 3 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv., c) globalt identifikasjonsnummer (GIIN): identifikasjonsnummer tildelt av amerikanske skattemyndigheter ved registrering, d) dokumentbevis: 1. dokumentasjon på bosted utstedt av relevant myndighet der fysisk person er bosatt, 2. gyldig pass, identitetskort eller lignende dokument utstedt av bemyndiget offentlig organ for legitimasjonsformål, 3. offisiell dokumentasjon utstedt av et bemyndiget offentlig organ som inneholder en enhets navn og adresse til enhetens hovedkontor i jurisdiksjonen hvor enheten er hjemmehørende eller den ble stiftet eller opprettet, 4. revidert regnskap, kredittrapport utstedt av tredjepart, konkurskjennelse, og dokumentasjon utstedt av offentlig tilsynsmyndighet. e) enhet: enhver juridisk person, stiftelse, fond, institusjon, organisasjon eller annen innretning eller sammenslutning, f) nærstående enhet: en enhet er en nærstående enhet til en annen enhet dersom en av enhetene kontrollerer den andre enheten, eller enhetene er under felles kontroll. En enhet anses å være under kontroll når direkte eller indirekte eierskap overstiger 50 prosent av en enhets stemmer eller verdi. Verdipapirfond og alternative investeringsfond anses å være nærstående enheter dersom de er under felles forvaltning, g) internasjonal organisasjon: mellomstatlig eller overstatlig organisasjon som 1. er opprettet gjennom en overenskomst mellom flere stater eller jurisdiksjoner, 2. er gitt immunitet og privilegium, jf. lov 19. juni 1947 nr. 5, og 3. ikke har inntekter som kommer privatpersoner til gode, h) etablert verdipapirmarked: et marked for handel med verdipapirer som er offisielt anerkjent og som overvåkes av offentlig myndighet der markedet er lokalisert, og som har en ikke uvesentlig årlig omsetning, i) ikke-deltakende finansiell institusjon som definert i FATCA: enhet som definert i artikkel 1 punkt 1 r) i avtale 15. april 2013 nr. 3 mellom Norge og USA om forbedret internasjonal overholdelse av skattelovgivningen og gjennomføring av FATCA. Kapittel 2. Opplysningsplikt om finansielle forhold og forsikringer Opplysningspliktenes omfang (1) Opplysningspliktige som nevnt i ligningsloven 5 3 nr. 1, skal gi opplysninger til Skattedirektoratet om finansielle forhold og forsikringer. (2) Opplysningsplikten omfatter innskudd og utlån, boligsparing for ungdom, finansielle instrumenter og andre finansielle produkter egnet for investeringsformål, innskudd i verdipapirfond og alternative investeringsfond, innskudd og interesser i andre investeringsenheter, forsikringer, livrenter, samt innskudd i individuelle pensjonsavtaler. Finansielle instrumenter og andre finansielle produkter omfatter blant annet omsettelige verdipapirer, verdipapirfondsandeler, pengemarkedsinstrumenter, derivater og valuta- og råvaretransaksjoner.

105 18. des. Nr Norsk Lovtidend Hvilke opplysninger som skal gis (1) Opplysningene skal inneholde a) opplysningspliktiges 1. navn, 2. adresse, 3. organisasjonsnummer, og 4. globalt identifikasjonsnummer (GIIN). b) kontohaveres og reelle rettighetshaveres 1. navn, 2. adresse med landkode, 3. fødselsdato, 4. fødsels-/d-nummer eller organisasjonsnummer, 5. landkode i. som viser hvor kontohavere og reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt eller hjemmehørende ii. når kontohavere og reelle rettighetshavere er amerikanske statsborgere iii. når kontohavere er ikke-deltakende finansielle institusjoner som definert i FATCA, 6. utenlandske identifikasjonsnumre med landkode for utstederland. c) for finans- og forsikringsprodukter 1. hvilken type produkt opplysningene gjelder, 2. kontonummer eller annet nummer som identifiserer produktet, 3. saldo eller formuesverdi ved utgangen av inntektsåret, 4. renter, utbytte og annen inntekt eller utbetaling, og angivelse av utbetalingstype, 5. kildeskatt på utbytte, 6. gjeldsrenter, 7. salgsvederlag, gevinst og tap, herunder valutagevinst og valutatap, 8. beholdning, erverv, overdragelse og utlån av finansielle instrumenter og andre finansielle produkter, 9. skattepliktige beløp og andre forhold som har betydning for skattleggingen, herunder skjermingsgrunnlag og aksjeandelen i verdipapirfond, 10. retur av forsikringspremie (ristornering), og 11. landkode i. som viser hvor kontohavere og reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt eller hjemmehørende ii. når kontohavere og reelle rettighetshavere er amerikanske statsborgere iii. når kontohavere er ikke-deltakende finansielle institusjoner som definert i FATCA. (2) Opplysninger skal også innsendes for det inntektsår en konto er avsluttet, og det skal angis at kontoen er avsluttet. Dersom en avsluttet konto er merket med amerikansk landkode, skal også saldo eller verdi umiddelbart før avslutning av kontoen oppgis. (3) Alle beløp skal oppgis i hele norske kroner. Ved omregning av beløp i fremmed valuta til norske kroner skal Norges Banks kurser eller annen offentlig vekslingskurs benyttes. Beløp i utenlandsk valuta skal også oppgis med valutakode og beløp i utenlandsk valuta. (4) Banker skal merke alle konti som er aktuelle i forbindelse med overføring av tilgodebeløp etter skatteavregning. (5) For boligsparing for ungdom (BSU) skal opplysningene også inneholde eventuelt bundet akkumulert sparebeløp og bundne akkumulerte renter, uttak fra konto, utover uttak av årets innbetalte innskudd. Det oppgis hvorvidt uttaket medfører brudd på vilkårene om boligsparing, samt en gjengivelse av innskyterens påstand om årsaken til uttaket. Overdragelse av konto til annen innskyter eller til annen spareinnretning siste år. Det oppgis hvorvidt overføringen medfører brudd på vilkårene om boligsparing, samt en gjengivelse av innskyterens påstand om årsaken til overføringen, og om kontoen er benyttet til frivillig sikkerhetsstillelse siste år. (6) For individuelle pensjonsavtaler skal opplysningene også inneholde innbetalt premie eller innskudd til pensjonsavtalen samt årlig avtalt vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen. Det skal også gis opplysninger om retur av premie og innestående beløp på premiefond per 1. januar i året etter inntektsåret. Utbetalinger skal innrapporteres etter denne forskrift 5 2. (7) Skattedirektoratet kan gi nærmere retningslinjer for hvordan konti som er gjennomgått etter kapittel 4 til 9 skal merkes. Dersom samlet saldo på innskuddskonti som eies eller rådes over av en fysisk person ikke overstiger USD ved utgangen av inntektsåret, er det ikke påkrevet å merke med landkode for USA Levering av opplysninger (1) Opplysningene skal sendes elektronisk til den mottakssentral og i det formatet Skattedirektoratet bestemmer. (2) Skattedirektoratet kan bestemme at visse opplysningspliktige skal gi opplysninger på maskinlesbart medium. Ved slik oversendelse av opplysninger skal det legges ved følgeskriv fastsatt av Skattedirektoratet. (3) Skattedirektoratet kan bestemme at opplysningspliktige som ikke har opplysninger å levere skal sende inn bekreftelse på dette. (4) Opplysningene skal leveres til den tid Skattedirektoratet bestemmer.

106 18. des. Nr Norsk Lovtidend Kapittel 3. Opplysningspliktige og konti som omfattes av kapittel 4 til Finansielle institusjoner (1) Pliktene etter kapittel 4 til 11 gjelder for: a) innskuddsinstitusjoner: enheter som mottar innskudd som ledd i ordinær bankvirksomhet eller liknende forretningsvirksomhet, samt enheter som yter kreditt og som tillater at kunden betaler inn et beløp som overstiger utestående uten at dette umiddelbart blir tilbakeført til kunden, b) forvaringsinstitusjoner: enheter som oppbevarer eller forvalter finansielle instrumenter og andre finansielle produkter for andres regning. Dette gjelder likevel ikke når mindre enn 20 prosent av enhetens inntekter skriver seg fra oppbevaring og forvaltning av finansielle aktiva og relaterte finansielle tjenester de tre siste regnskapsår eller den periode enheten har eksistert om det er kortere. Verdipapirkonto i verdipapirregister (jf. verdipapirregisterloven 1 3) som føres av ekstern registerfører (jf. verdipapirregisterloven 6 5 annet ledd), anses for å være oppbevart eller forvaltet av registerfører, og ikke av verdipapirregisteret, c) spesifiserte forsikringsselskaper: forsikringsselskaper og forsikringsselskapers holdingselskaper som utsteder eller er forpliktet til å foreta utbetalinger etter en forsikringsavtale med gjenkjøpsverdi, eller til å foreta utbetalinger etter en pensjonsavtale, en livrente, eller etter en annen avtale når tidsperioden for utbetalingen er helt eller delvis bestemt under henvisning til en eller flere fysiske personers forventede levealder, d) investeringsenheter: 1. enheter som har mer enn 50 prosent av sin bruttoinntekt de tre siste regnskapsår fra én eller flere av følgende aktiviteter eller operasjoner, utøvet i forretningsvirksomhet for eller på vegne av en kunde i. omsetning av pengemarkedsinstrumenter (sjekker, veksler, banksertifikater, derivater osv.), utenlandsk valuta, børs-, rente- og indeksinstrumenter, omsettelige verdipapirer eller råvareterminkontrakter, ii. iii. individuell og kollektiv porteføljeforvaltning, eller annen form for investering, administrasjon eller forvaltning av midler eller penger på vegne av andre personer, 2. enheter som har inntekter som hovedsakelig kan henføres til investering, reinvestering, eller omsetning av finansielle instrumenter og andre finansielle produkter, og som styres, forvaltes eller på annen måte ledes av enhet som oppfyller vilkårene nevnt i bokstav a til c, eller bokstav d nr. 1. (2) Første ledd omfatter enheter hjemmehørende i Norge og filialer etablert i Norge av enheter hjemmehørende i utlandet. Utenlandske filialer av enheter hjemmehørende i Norge omfattes ikke. Enheter etablert på Svalbard, Jan Mayen og de norske biland omfattes ikke Fritatte finansielle institusjoner (1) Pliktene etter kapittel 4 til 11 gjelder ikke a) den norske stat, fylker, kommuner og deres heleide organer og virksomheter, herunder Statens pensjonsfond utland, Folketrygdfondet og Statens pensjonsfond Norge, i den utstrekning aktiviteten ikke utøves som forretningsvirksomhet, b) Norges Bank, i den utstrekning aktiviteten ikke utøves som forretningsvirksomhet, c) internasjonale organisasjoner som definert i bokstav h, i den utstrekning aktiviteten ikke utøves som forretningsvirksomhet, d) pensjonskasser (jf. forsikringsvirksomhetsloven kapittel 7), e) private pensjonsfond opprettet før 1968 (jf. foretakspensjonsloven ledd), f) innskuddspensjonsforetak (jf. forsikringsvirksomhetsloven kapittel 8), og g) kredittkortutstedere som omfattes av utelukkende fordi de har konti nevnt i første ledd bokstav f. (2) Plikten til å identifisere kontohavere og reelle rettighetshavere som er skattemessig bosatt eller hjemmehørende i USA, amerikanske statsborgere, og ikke-deltakende finansielle institusjoner som definert i FATCA, gjelder uansett første ledd ikke a) allmennyttig organisasjon: stiftelse, fond, institusjon, organisasjon eller annen innretning som er fritatt fra skatteplikt etter skatteloven 2 32, b) lokal kredittforening som 1. ikke har erverv til formål, 2. mottar innskudd og gir lån til medlemmer, og ikke noe medlem har mer enn 5 prosent av låne- eller innskuddskapitalen, 3. ikke har fast forretningssted utenfor Norge, 4. ikke aktivt søker kunder utenfor Norge, herunder ikke tillater åpning av konto via internettside, og 5. har en total forvaltningskapital som ikke overstiger USD Dersom kredittforeningen har nærstående finansielle institusjoner, kan samlet forvaltet beløp ikke overstige USD , c) lokal bank: bank som har norsk konsesjon og som 1. utelukkende driver ordinær bankvirksomhet i Norge ved å ta imot innskudd og yte kreditt, 2. ikke har fast forretningssted utenfor Norge, 3. ikke aktivt søker kunder utenfor Norge, herunder ikke tillater åpning av konti via internettside,

107 18. des. Nr Norsk Lovtidend 4. forvaltningskapitalen ikke overstiger USD , og 5. dersom banken har nærstående enhet som er finansiell institusjon, må den være stiftet eller opprettet i Norge og oppfylle vilkårene listet opp over. Forvaltningskapitalen etter nr. 4 skal samlet ikke overstige USD d) finansiell institusjon som forvalter lave verdier: opplysningspliktig nevnt i første ledd bokstav a) til c), og som ikke har konti med verdi som overstiger USD , og total forvaltningskapital ikke overstiger USD Verdien på alle kundens konti skal summeres dersom det er mulig. Dersom en nærstående enhet er en finansiell institusjon, skal enhetenes samlede forvaltningskapital ikke overstige USD , e) verdipapirfond og alternative investeringsfond dersom samtlige innskudd (herunder gjeldsinteresser som overstiger USD ) eies eller rådes over av én eller flere finansielle institusjoner som ikke er ikke-deltakende finansielle institusjoner som definert i FATCA, f) små finansielle institusjoner med lokal kundebase: finansielle institusjoner som 1. har konsesjon og er regulert etter norsk lovgivning, eller forvaltes av virksomhet som har slik tillatelse, 2. ikke har fast forretningssted utenfor Norge, 3. ikke markedsfører seg til kunder eller kontohavere utenfor Norge, 4. etter norske skatteregler har plikt til å gi opplysninger om, eller trekke skatt av, samtlige konti som nevnt i kapittel 3, 5. minst 98 prosent av verdien av konti som definert i eies eller rådes over av personer bosatt eller hjemmehørende i Norge eller annen EØS-stat, 6. har retningslinjer og rutiner for å identifisere konti som eies eller rådes over av: i. fysisk person som er skattepliktig til USA, ii. enhet som er hjemmehørende i USA, unntatt enhet nevnt i annet ledd, iii. iv. ikke-deltakende finansiell institusjon som definert i FATCA, og enhet som hovedsakelig har passive inntekter som nevnt i , og reelle rettighetshavere er skattepliktige til USA, 7. går gjennom eksisterende konto etter reglene i kapittel 4, jf. kapittel 6, 8 og 9, 8. gir opplysninger om konti som eies eller rådes over av kontohaver som nevnt i nr. 6 etter regler i ligningsloven kapittel 5 eller trekker skatt etter skattebetalingsloven, og gir opplysninger om betalinger etter regler i kapittel 11, 9. ikke har retningslinjer eller praksis som diskriminerer amerikanske statsborgere eller personer skattemessig bosatt i USA som er bosatt i Norge som oppretter, eier eller råder over konti, og 10. hver nærstående enhet av den opplysningspliktige som er en finansiell institusjon er etablert eller registrert i Norge og oppfylle disse kravene Finansielle konti Pliktene etter kapittel 4 til 11 omfatter a) ethvert innskudd mottatt i ordinær bankvirksomhet eller liknende forretningsvirksomhet, samt ethvert beløp hos et forsikringsselskap holdt i henhold til en garantert investeringskontrakt eller lignende avtale om å betale eller kreditere rente, b) finansielle instrumenter og andre finansielle produkter holdt på konto, c) innskudd og interesser i innretninger nevnt i første ledd bokstav d nr. 2, herunder innskudd i verdipapirfond og alternative investeringsfond, d) pensjonsavtaler, livrenter og andre avtaler der utsteder påtar seg å foreta utbetalinger i en tidsperiode som helt eller delvis er bestemt under henvisning til én eller flere fysiske personers forventede levealder, e) forsikringsavtaler med gjenkjøpsverdi der utsteder påtar seg å utbetale et beløp dersom det inntreffer en spesifisert eventualitet som innebærer dødelighets-, sykdoms-, ulykkes-, ansvars- eller eiendelsrisiko Fritatte konti (1) Pliktene etter kapittel 4 til 11 omfatter ikke a) konto for boligsparing for ungdom (jf. skatteloven 16 10), b) skattefavoriserte pensjonsordninger (jf. skatteloven 6 45), c) konto som alene eies eller rådes over av dødsbo når dødsfallet er dokumentert med avdødes testament eller dødsattest, d) konto som er opprettet for å stille sikkerhet dersom kontoen er opprettet i forbindelse med en dom eller kjennelse, e) konto som er opprettet bare for å stille sikkerhet i forbindelse med salg, bytte eller leie av fast eiendom eller løsøre forutsatt at 1. kontoen bare inneholder tilstrekkelige midler til å sikre et krav mot en av partene direkte knyttet til transaksjonen, sikre et lignende krav, eller kontoen består av en finansiell eiendel som er deponert i forbindelse med salg, bytte eller leie av løsøret eller den faste eiendommen, 2. kontoen bare brukes til å stille sikkerhet for kjøperen til å betale salgssummen, selger for å betale en betinget forpliktelse, eller utleier eller leietaker for å stille avtalt sikkerhet til å dekke en mulig skade på løsøret eller eiendommen,

108 18. des. Nr Norsk Lovtidend 3. verdien på kontoen inkludert avkastning, skal betales eller på annen måte overføres til fordel for kjøper, selger, utleier eller leietaker når eiendommen eller løsøret selges, byttes eller overdras, eller leiekontrakten opphører, 4. kontoen ikke er en marginkonto eller lignende konto opprettet i forbindelse med salg eller bytte av finansielle instrumenter og andre finansielle produkter, og 5. kontoen ikke er knyttet til en kredittkortkonto, f) kvalifisert kredittkortkonto: konto knyttet til kredittkort 1. hvor kunden kan betale inn et beløp som overstiger det utestående uten at det overskytende innskudd umiddelbart tilbakeføres til kunden, og 2. det foreligger rutiner fra 1. januar 2016 eller fra tidspunktet for kontoens opprettelse for å hindre at slike innskudd overstiger USD eller at innskudd som overstiger USD tilbakeføres til kunden innen 60 dager. Innestående beløp som følge av tilbakelevering av varer anses som innskudd. Omtvistede debiteringer anses ikke som innskudd, g) inaktiv innskuddskonto: eksisterende innskuddskonto som ikke overstiger USD per 31. desember 2015 når 1. kontohaver ikke har gjennomført noen transaksjon på en konto hos opplysningspliktig de siste tre år, og 2. kontohaver ikke har vært i kontakt med opplysningspliktig de siste seks år om noen konto. (2) Plikten til å identifisere kontohavere og reelle rettighetshavere som er skattemessig bosatt eller hjemmehørende i USA, og amerikanske statsborgere, og ikke-deltakende finansielle institusjoner som definert i FATCA, gjelder uansett ikke a) innskudd i verdipapirfond og alternative investeringsfond som regelmessig omsettes i et etablert verdipapirmarked, b) kollektive livrenter (jf. skatteloven 5 41). Kapittel 4. Identifisering av konti med utenlandske kontohavere mv Plikt til å identifisere konti med utenlandske kontohavere mv. (1) Opplysningspliktige nevnt i kapittel 3, skal identifisere konti med kontohavere og reelle rettighetshavere som er skattemessig bosatt eller hjemmehørende i en annen stat eller jurisdiksjon enn Norge, amerikanske statsborgere og ikke-deltakende finansielle institusjoner som definert i FATCA. Konti med reelle rettighetshavere som er skattemessig bosatt i Norge skal også identifiseres. 1 (2) For å identifisere konti nevnt i første ledd, skal opplysningspliktige innhente og gå gjennom opplysninger etter reglene i kapittel 4 til 9 når det er påkrevet etter , og Om ikrafttredelse se Når skal en konto gjennomgås Opplysningspliktige skal innhente og gå gjennom kundeopplysninger a) før en ny konto opprettes, b) umiddelbart når det foreligger endringer i omstendighetene eller nye relevante opplysninger, c) innen 12 måneder når kontoen eies eller rådes over av en enhet, og saldo eller verdi overstiger USD ved utgangen av et inntektsår, dersom kontoen ikke tidligere er gjennomgått, d) innen seks måneder når saldo eller verdi på en konto overstiger USD ved utgangen av et inntektsår, dersom kontoen ikke tidligere har oversteget USD , e) årlig når kontoen er en udokumentert konto etter reglene i fjerde ledd, og saldo eller verdi har oversteget USD ved utgangen av et inntektsår, f) årlig når kontoen er tildelt en kundeansvarlig etter reglene i Følger av at en konto har utenlandske kontohavere mv. (1) Dersom en eller flere kontohavere er skattemessig bosatt eller hjemmehørende i en annen stat eller jurisdiksjon enn Norge, eller er amerikansk statsborger, skal opplysningspliktige innhente utenlandsk identifikasjonsnummer dersom det utstedes. Kontoen, kontohaver og identifikasjonsnummer skal merkes med de(t) aktuelle land(et)s landkode. Udokumenterte konti som nevnt i fjerde ledd, skal merkes særskilt. (2) Er kontohaver en enhet som er identifisert som passiv etter eller , skal kontoen merkes særskilt. Opplysningspliktige skal innhente utenlandsk identifikasjonsnummer dersom det utstedes, for reelle rettighetshavere som er skattemessig bosatt i en annen stat eller jurisdiksjon enn Norge, eller er amerikansk statsborger. Kontoen, reelle rettighetshavere og utenlandske identifikasjonsnummer skal merkes med de(t) aktuelle land(et)s landkode. (3) Konti med kontohaver som er ikke-deltakende finansiell institusjon som definert i FATCA, skal merkes. (4) For eksisterende konti, skal opplysningspliktige innhente kontohaveres og reelle rettighetshaveres fødselsdato, og utenlandske identifikasjonsnummer i de tilfeller dette utstedes innen utgangen av det andre inntektsår etter at kontoen ble merket med landkode. Amerikansk identifikasjonsnummer skal uansett første punktum innhentes innen 1. januar 2017 for konto som er gjennomgått etter (5) Skattedirektoratet kan gi nærmere retningslinjer for hvordan konti skal merkes etter denne paragraf.

109 18. des. Nr Norsk Lovtidend Oppbevaring av dokumentasjon Opplysningspliktige skal oppbevare dokumentasjon som viser hvordan en konto er gjennomgått etter reglene i kapittel 4 til 9 i fem år fra utløpet av året kontoen ble gjennomgått Samlet gjennomgang av eksisterende konti per 30. juni 2014 (1) Opplysningspliktige skal gå gjennom samtlige eksisterende konti per 30. juni 2014 for å identifisere kontohavere og reelle rettighethetshavere som er skattemessig bosatt eller hjemmehørende i USA, amerikanske statsborgere, og ikke-deltakende finansielle institusjoner som definert i FATCA a) innen 30. juni 2015 når kontohaver er fysisk person og saldo eller verdi oversteg USD per 30. juni 2014, b) innen 30. juni 2016 når kontohaver er fysisk person og saldo eller verdi ikke oversteg USD per 30. juni 2014, c) innen 30. juni 2016 når kontohaver er en enhet. (2) Opplysningspliktige kan uansett første ledd velge å ikke gå gjennom a) konti med saldo eller verdi som ikke oversteg USD per 30. juni 2014 når kontohaver er fysisk person, b) forsikringsavtaler med gjenkjøpsverdi og individuelle livrenter med en verdi på USD eller mindre per 30. juni 2014 når kontohaver er fysisk person, c) forsikringsavtaler med gjenkjøpsverdi og individuelle livrenter som eies eller rådes over av fysisk person, forutsatt at lover eller forskrifter i Norge eller USA i praksis forhindrer salg av forsikringsavtaler med gjenkjøpsverdi eller individuelle livrenter til personer bosatt i USA, slik at den opplysningspliktige ikke har påkrevd registrering etter amerikansk rett, og forsikringsproduktene er opplysningspliktige etter denne forskrift, d) konti med saldo eller verdi som ikke overstiger USD per 30. juni 2014 når kontohaver er en enhet. (3) Plikten til å gå gjennom konti gjelder også konti som er avsluttet før gjennomgangen er fullført Samlet gjennomgang av eksisterende konti per 31. desember 2015 (1) Opplysningspliktige skal gå gjennom samtlige eksisterende konto per 31. desember 2015 for å identifisere kontohavere og reelle rettighethetshavere som er skattemessig bosatt eller hjemmehørende i en annen stat eller jurisdiksjon enn USA a) innen 31. desember 2016 når kontohaver er fysisk person og saldo eller verdi overstiger USD per 31. desember 2015, b) innen 31. desember 2017 når kontohaver er fysisk person og saldo eller verdi ikke overstiger USD per 31. desember 2015, c) innen 31. desember 2016 når kontohaver er enhet. (2) Opplysningspliktige kan velge å ikke gå gjennom eksisterende konti som eies eller rådes over av enhet når saldo eller verdi ikke overstiger USD per 31. desember (3) Plikten til å gå gjennom konti gjelder også konti som er avsluttet før gjennomgangen er fullført. Kapittel 5. Gjennomgang av nye konti som eies eller rådes over av fysisk person Fastslå hvor kontohaver er skattemessig bosatt (1) Opplysningspliktige skal innhente en egenerklæring fra kontohaver som inneholder opplysningene nevnt i , og fastslå hvor kontohaver er skattemessig bosatt. (2) Opplysningspliktige skal vurdere om opplysningene gitt i egenerklæringen er pålitelige ut fra andre opplysninger som innhentes ved kontoopprettelsen. Dersom opplysningene gitt i egenerklæringen ikke er pålitelige, skal det innhentes en ny egenerklæring eller en rimelig forklaring med tilhørende dokumentasjon Følger av at egenerklæring ikke innhentes ved kontoopprettelse Dersom egenerklæring ikke kan innhentes ved opprettelse av en ny konto, skal opplysningspliktige ikke etablere kontoforholdet for kontohaver. Er konto opprettet, men det viser seg at det er gitt feilaktige eller utilstrekkelige opplysninger ved kontoopprettelsen, skal kontoen avsluttes om det ikke umiddelbart kan innhentes ny gyldig egenerklæring. Kapittel 6. Gjennomgang av eksisterende konti som eies eller rådes over av fysisk person Fastslå hvor kontohaver er skattemessig bosatt (1) Opplysningspliktige som har en gjeldende bostedsadresse på kontohaver, som er basert på dokumentbevis eller bekreftelse utstedt av relevant offentlig myndighet der kontohaver er bosatt, kan legge til grunn at kontohaver er skattemessig bosatt i den aktuelle stat eller jurisdiksjon. Første punktum gjelder ikke for å fastslå eller avkrefte om kontohaver er skattemessig bosatt i USA. (2) Opplysningspliktige skal, når det ikke er fastslått hvor kontohaver er skattemessig bosatt etter første ledd, gjennomføre søk i elektronisk søkbare opplysninger om kontohaver. a) For å fastslå eller avkrefte om kontohaver er skattemessig bosatt i en annen stat eller jurisdiksjon, eller er amerikansk statsborger, skal det søkes etter 1. identifikasjon av kontohaver som skattemessig bosatt utenfor Norge, 2. utenlandsk post- eller bostedsadresse (herunder utenlandsk postboksadresse eller c/o-adresse),

110 18. des. Nr Norsk Lovtidend 3. utenlandsk telefonnummer uten at det også er registrert et norsk telefonnummer, 4. fast instruks om overføring av midler til en utenlandsk konto som ikke er en innskuddskonto, 5. fullmakt eller signaturrett er tildelt en person med utenlandsk adresse, og 6. en instruks om å oppbevare post eller en utenlandsk c/o-adresse og det ikke er registrert en annen adresse på kontohaver. b) For å fastslå eller avkrefte om kontohaver er skattemessig bosatt i USA eller er amerikansk statsborger, skal det i tillegg til indisiene nevnt i bokstav a) også søkes etter 1. identifikasjon av kontohaver som amerikansk statsborger, 2. amerikansk telefonnummer når det også er registrert et norsk telefonnummer, 3. fast instruks om overføring av midler til en amerikansk innskuddskonto, eller 4. en c/o-adresse eller en postoppbevaringsadresse som er den eneste adressen oppført for kontohaver. For konti med en verdi som ikke overstiger USD , skal en c/o-adresse utenfor USA eller en postoppbevaringsadresse ikke anses som et indisium. (3) Dersom et av indisiene nevnt i annet ledd er identifisert, skal kontohaver likevel ikke anses som skattemessig bosatt i den relevante stat eller jurisdiksjon dersom a) det er identifisert et indisium nevnt i annet ledd bokstav a) nr. 2, 3 eller 4, og opplysningspliktige har innhentet en egenerklæring og dokumentbevis som dokumentasjon på at kontohaver ikke er bosatt i den aktuelle jurisdiksjon, b) det er identifisert et indisium nevnt i annet ledd bokstav a) nr. 5 eller 6, og opplysningspliktige har innhentet egenerklæring eller dokumentbevis som dokumentasjon på at kontohaver ikke er bosatt i den aktuelle jurisdiksjon, c) kontohaveropplysningene utvetydig angir et amerikansk fødested og opplysningspliktig har 1. en egenerklæring fra kontohaver som viser at kontohaver ikke er amerikansk statsborger eller skattemessig bosatt i USA, 2. pass eller annen myndighetsutstedt identitetskort som viser at kontohaver er statsborger av et annet land enn USA, og 3. en kopi av kontohavers bekreftelse av tap av amerikansk statsborgerskap, eller en rimelig forklaring på at kontohaver ikke har en slik bekreftelse. Kontohaver kan også gi en rimelig forklaring på hvorfor han eller hun ikke ble tildelt amerikansk statsborgerskap ved fødselen. d) kontohaver har en gjeldende amerikansk post- eller bostedsadresse, eller ett eller flere amerikanske telefonnumre som eneste telefonnummer, og opplysningspliktig har 1. en egenerklæring fra kontohaver som viser at kontohaver ikke er amerikansk statsborger eller skattemessig bosatt i USA, og 2. pass eller annet myndighetsutstedt identititskort som viser at kontohaver er statsborger av et annet land enn USA. e) det foreligger fast instruks om å overføre midler til en amerikansk konto og opplysningspliktige har 1. en egenerklæring fra kontohaver som viser at kontohaver ikke er amerikansk statsborger eller skattemessig bosatt i USA, og 2. en bostedsbekreftelse utstedt av skattemyndighetene i betalingsmottakers bostedsland, pass, nasjonalt identitetskort mv. som ikke viser at kontohaver er amerikansk. f) det foreligger en gjeldende fullmakt eller signaturrett tildelt en person med amerikansk adresse, en c/o-adresse eller oppbevaringsadresse er den eneste adressen, eller et eller flere amerikanske telefonnumre, og opplysningspliktige har 1. en egenerklæring som viser at kontohaver ikke er amerikansk statsborger eller skattemessig bosatt i USA, eller 2. et dokumentbevis som ikke viser tilknytning til USA. (4) Dersom et indisium nevnt i annet ledd bokstav a nr. 6 identifiseres som eneste indisium, skal opplysningspliktige gjøre et søk i dokumenter som nevnt i annet ledd eller innhente en egenerklæring eller dokumentbevis fra kontohaver for å fastslå hvor kontohaver er skattemessig bosatt. Dersom det ikke kan fastslås hvor kontohaver er skattemessig bosatt, skal kontoen merkes som en udokumentert konto Konti med saldo eller verdi som overstiger USD (1) For å fastslå om kontohaver er skattemessig bosatt i en annen stat eller jurisdiksjon, eller er amerikansk statsborger, når kontoverdi overstiger USD , skal opplysningspliktige gjennomføre søk i opplysninger nevnt i annet ledd som er elektronisk søkbare. (2) Dersom ikke samtlige av opplysningene nevnt i annet ledd er elektronisk søkbare, skal opplysningspliktige også gå gjennom kundefilen, og i den utstrekning kundefilen ikke inneholder opplysningene, finne frem dokumenter innhentet siste fem år og gå gjennom a) dokumentbevis, b) kontoavtaler eller annen dokumentasjon på opprettelse av konto, c) dokumenter som er innhentet etter hvitvaskingsloven eller annen lovgivning, d) dokumenter som gir fullmakt eller signaturrett, og e) dokumenter om fast instruks om overføring av midler.

111 18. des. Nr Norsk Lovtidend Konti som er tildelt en kundeansvarlig (1) Opplysningspliktige skal sørge for at der en kundeansvarlig har kunnskap om at kontohaver er skattemessig bosatt i en annen stat eller jurisdiksjon eller er amerikansk statsborger, skal kontoen behandles etter (2) Første ledd gjelder fra kontoens saldo eller verdi overstiger USD ved utgangen av et inntektsår. For å fastslå om verdien overstiger USD skal opplysningspliktige påse at kundeansvarlig summerer verdien på alle konti kundeansvarlig forstår eller bør forstå at er direkte eid, kontrollert eller opprettet (annet enn i en forvalterrolle) av samme person. (3) Opplysningspliktige skal ha rutiner som sikrer at kundeansvarlige får kjennskap til nye relevante opplysninger. (4) Som kundeansvarlig anses personer med et løpende ansvar for å følge opp kundeforholdet med kontohaver. Kapittel 7. Gjennomgang av nye konti som eies eller rådes over av en enhet Fastslå hvor kontohaver er hjemmehørende (1) Opplysningspliktige skal innhente egenerklæring fra kontohaver som viser hvor kontohaver er skattemessig hjemmehørende. Kontohaver som ikke er skattemessig hjemmehørende i noe land, skal behandles som hjemmehørende der adressen til kontohavers hovedkontor ligger. (2) Er kontohaver hjemmehørende i en annen stat eller jurisdiksjon enn Norge skal kontoen behandles etter , med mindre opplysningspliktig innhenter egenerklæring fra kontohaver eller ut fra tilgjengelige opplysninger rimeligvis konkluderer med at kontohaver er a) et selskap, og selskapets aksjer regelmessig omsettes i et etablert verdipapirmarked, eller selskapet er nærstående enhet til slikt selskap, b) en offentlig enhet, en internasjonal organisasjon eller en sentralbank, eller c) hjemmehørende i USA og er 1. en organisasjon som er unntatt fra amerikansk skatteplikt, 2. en amerikansk bank, 3. en forvaltningsformue (trust) for fast eiendomsinvestering, 4. et regulert investeringsselskap eller en enhet registrert hos den amerikanske Securities Exchange Commission, 5. et felleslegat, 6. en forvaltningsformue (trust) som er fritatt fra amerikansk skatteplikt eller er en veldedig forvaltningsformue (trust), eller 7. en registrert verdipapirmegler Fastslå om kontohaver er finansiell institusjon eller annen enhet (1) Opplysningspliktige skal innhente en egenerklæring fra kontohaver for å fastslå om kontohaver har status som finansiell institusjon eller annen enhet, med mindre opplysningspliktig verifiserer at kontohaver er registrert med globalt identifikasjonsnummer hos amerikanske skattemyndigheter, eller ut fra tilgjengelige opplysninger rimeligvis konkluderer med at kontohaver har status som aktiv etter tredje ledd. (2) Kontohaver anses som finansiell institusjon dersom kontohaver a) etter multilateral kompetent myndighetsavtale av 29. oktober 2014 om automatisk utveksling av opplysninger om finansielle konti for å forbedre internasjonal overholdelse av skattelovgivningen, anses som 1. en finansiell institusjon hjemmehørende i en jurisdiksjon som har tiltrådt avtalen, 2. en enhet hjemmehørende i en jurisdiksjon som ikke har tiltrådt avtalen forsåvidt gjelder Norge, og som har inntekter som hovedsakelig kan henføres til investering, reinvestering, eller omsetning av finansielle instrumenter og andre finansielle produkter, og som styres, forvaltes eller på annen måte ledes av enhet som oppfyller vilkårene nevnt i bokstav a til c, eller bokstav d nr. 1. b) etter avtale 15. april 2013 nr. 3 mellom Norge og USA om forbedret internasjonal overholdelse av skattelovgivningen og gjennomføring av FATCA, anses som finansiell institusjon nevnt i vedlegg I punkt V A (ii) og (iii). (3) Dersom kontohaver ikke anses som finansiell institusjon, skal det fastslås om kontohaver anses som aktiv eller passiv. Anses kontohaver som passiv, skal kontoen merkes særskilt, og det skal fastslås hvor reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt. Kontohaver anses som passiv når ingen av vilkårene for å anses som aktiv er oppfylt. Kontohaver anses som aktiv a) slik at det ikke skal fastslås hvor reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt, når 1. mindre enn 50 prosent av virksomhetens bruttoinntekt i foregående inntektsår var passiv inntekt og mindre enn 50 pst. av virksomhetens aktiva i foregående inntektsår var passive kapitalplasseringer, 2. selskapets aksjer omsettes jevnlig i et etablert verdipapirmarked eller selskapet er nærstående enhet til slikt selskap, 3. den er et offentlig organ, 4. virksomheten består i å yte finansielle tjenester til ett eller flere datterselskaper som ikke driver virksomhet som finansiell institusjon, unntatt når formålet er å erverve eller finansiere selskaper og deretter beholde eierinteressene for investeringsformål,

112 18. des. Nr Norsk Lovtidend 5. virksomheten er under oppstart og investerer kapital i aktiva de første 24 måneder for å drive annen virksomhet enn som finansiell institusjon, 6. virksomheten er i ferd med å avvikle eller omorganisere sine aktiva når den ikke har drevet forretningsvirksomhet som finansiell institusjon de siste fem år og ikke skal drive slik virksomhet, 7. virksomheten driver hovedsakelig med finansierings- og sikringstransaksjoner med eller for nærstående enheter som ikke er finansielle institusjoner, og yter ikke finansierings- eller sikringstjenester overfor noen enhet som ikke er en nærstående enhet, forutsatt at gruppen bestående av alle slike nærstående enheter hovedsakelig driver en annen forretningsvirksomhet enn virksomhet som finansiell institusjon, eller 8. den juridiske personen er organisert som en stiftelse (eller lignende person) som drives for rent religiøse, veldedige, vitenskapelige, artistiske, kulturelle eller utdanningsmessige formål og i. stiftelsen er regulert og fritatt fra inntektsskatt etter lovgivningen i det land den er hjemmehørende, ii. lovgivningen eller stiftelsesdokumentene er til hinder for uttak fra virksomheten til annet enn iii. formålet, og ved eventuell avvikling skal alle eiendeler tilfalle en annen allmennyttig organisasjon eller offentlige myndigheter. b) slik at reelle rettighetshavere som er skattemessig bosatt i USA eller amerikanske statsborgere ikke skal identifiseres, når 1. kontohaver er opprettet i et amerikansk territorium og alle eierne av betalingsmottaker er reelt bosatt i vedkommende amerikanske territorium, eller 2. kontohaver er en ikke-amerikansk styresmakt, en styresmakt på et amerikansk territorium, en internasjonal organisasjon, en ikke-amerikansk sentralbank eller en enhet som er heleid av en eller flere av de forannevnte Fastslå hvor reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt (1) Opplysningspliktig skal innhente egenerklæring som nevnt i fra kontohaver eller reelle rettighetshavere, som viser hvor reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt og om reelle rettighetshavere er amerikanske statsborgere, når kontohaver a) er en enhet som nevnt i annet ledd bokstav a) nr. 2, eller b) anses som passiv etter tredje ledd. (2) Plikten til å identifisere reelle rettighetshavere som er skattemessig bosatt i USA eller amerikanske statsborgere gjelder ikke kontohavere som nevnt i annet ledd eller tredje ledd bokstav b Følger av at egenerklæring ikke innhentes ved kontoopprettelse Dersom egenerklæring ikke kan innhentes ved opprettelse av en ny konto, skal opplysningspliktige ikke etablere kontoforholdet for kontohaver. Er konto opprettet, men det viser seg at det er gitt feilaktige eller utilstrekkelige opplysninger ved kontoopprettelsen, skal kontoen avsluttes om det ikke umiddelbart kan innhentes ny gyldig egenerklæring. Kapittel 8. Gjennomgang av eksisterende konti som eies eller rådes over av en enhet Fastslå hvor kontohaver er skattemessig hjemmehørende (1) Opplysningspliktige skal gå gjennom tilgjengelige opplysninger for å fastslå om opplysningene indikerer at kontohaver er skattemessig hjemmehørende i en annen stat eller jurisdiksjon enn Norge. Dersom opplysningene viser at kontohaver er stiftet eller etablert i utlandet, eller har utenlandsk adresse, indikerer det at kontohaver er skattemessig hjemmehørende i en annen stat eller jurisdiksjon enn Norge. Forvaltningsformuer (truster) som ikke er skattemessig hjemmehørende i noen jurisdiksjon anses hjemmehørende på forvalters adresse. (2) Dersom opplysningene viser at kontohaver er hjemmehørende i en annen stat eller jurisdiksjon enn Norge, skal kontoen behandles etter reglene i , med mindre opplysningspliktige innhenter egenerklæring fra kontohaver som viser at kontohaver likevel er hjemmehørende i Norge eller ut fra tilgjengelige opplysninger rimeligvis konkluderer med at kontohaver er nevnt i annet ledd bokstav a) til c) Fastslå om kontohaver er finansiell institusjon eller annen enhet For å fastslå om en kontohaver er en finansiell institusjon eller annen enhet, skal opplysningspliktige gjennomføre undersøkelser på bakgrunn av og gå gjennom tilgjengelige opplysninger og om nødvendig innhente en egenerklæring fra kontohaver for å fastslå kontohavers status som nevnt i annet og tredje ledd Fastslå hvor reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt og om de er amerikanske statsborgere (1) Opplysningspliktig skal innhente egenerklæring som nevnt i fra kontohaver eller reelle rettighetshavere, som viser hvor reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt og om de er amerikansk statsborgere, når kontohaver er identifisert etter som a) en enhet som nevnt i annet ledd, eller b) passiv etter tredje ledd. (2) Dersom kontosaldo eller verdi ikke overstiger USD , kan opplysningspliktige basere seg på egne opplysninger for å fastslå hvor reelle rettighetshavere er skattemessig bosatt. (3) annet ledd gjelder tilsvarende.

113 18. des. Nr Norsk Lovtidend Kapittel 9. Felles regler for kapittel 4 til Nye og eksisterende konti (1) Konti opprettet 1. januar 2016 eller senere anses som nye konti. En konto opprettet 1. januar 2016 eller senere kan likevel anses som en eksisterende konto dersom a) kontohaver allerede eier eller råder over en eksisterende konto hos opplysningspliktig eller hos en nærstående enhet, b) opplysningspliktig (og eventuell nærstående enhet) summerer verdien av den nye kontoen og de eksisterende konti etter , c) det ikke er påkrevet å gjennomføre ny kundekontroll ved opprettelse av kontoen etter lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv, og d) opprettelse av kontoen ikke medfører at opplysningspliktig må innhente nye kundeopplysninger. (2) Konti opprettet før 1. januar 2016, anses som eksisterende konto. (3) Konto opprettet 1. juli 2014 eller senere skal uansett første og annet ledd anses som ny konto for såvidt gjelder å fastslå om kontohaver og reelle rettighetshavere er skattepliktig eller hjemmehørende i USA, samt ikke-deltakende finansielle institusjoner som definert i FATCA Summering av kontoverdi Opplysningspliktige skal, ved beregning av kontosaldo eller verdi ved gjennomgang av konti, summere saldo og verdi på alle konti med positiv verdi som kontohaver har i den finansielle institusjonen og nærstående enheter. Dette behøver likevel bare gjøres i den utstrekning datasystemer knytter flere konti sammen med et dataelement, for eksempel kundens identifikasjonsnummer, og muliggjør summering av kontosaldo Alternativer for gjennomgang av konto (1) Opplysningspliktige kan velge å gå gjennom eksisterende konti etter reglene for nye konti. (2) Opplysningspliktige kan velge å gå gjennom konto med saldo eller verdi som ikke overstiger USD etter reglene for konto med saldo eller verdi som overstiger USD (3) Valg etter første og annet ledd må gjelde alle konti, en klart avgrenset type konto, eller en avgrenset del av den opplysningspliktiges virksomhet. Valget har ikke betydning for fristen til å innhente utenlandsk identifikasjonsnummer eller hvilke eksisterende konti det er plikt til å gå gjennom. (4) Opplysningspliktige kan velge å ikke gå gjennom kollektive forsikringsavtaler med gjenkjøpsverdi og kollektive livrenter som er utstedt til en arbeidsgiver eller individuelle ansatte inntil utbetaling for å identifisere kontohaver og reelle rettighethetshavere som er skattepliktige eller hjemmehørende i et annet land enn USA, dersom 1. den kollektive forsikringsavtalen med gjenkjøpsverdi eller den kollektive livrenten er utstedt til en arbeidsgiver og dekker 25 eller flere ansatte, 2. de ansatte er berettiget til å motta enhver kontraktsinteresse i tilknytning til sin avtale og til å oppnevne begunstigede i tilfelle arbeidstakers død, og 3. den samlede utbetalingen til en ansatt eller begunstigede ikke overstiger USD Egenerklæring fra fysisk person (1) En egenerklæring skal være signert eller bekreftet av kontohaver, datert og inneholde opplysninger om a) navn, b) adresse, c) stater og jurisdiksjoner hvor kontohaver er skattemessig bosatt, d) amerikansk statsborgerskap, e) utenlandsk identifikasjonsnummer, og f) fødselsdato. (2) Egenerklæringen skal også forplikte kontohaver til å ta kontakt med den opplysningspliktige og gi opplysninger ved endringer Egenerklæring fra enhet (1) En egenerklæring skal være signert eller bekreftet av person med fullmakt, datert og inneholde opplysninger om a) navn, b) adresse, c) stater og jurisdiksjoner hvor kontohaver er skattemessig hjemmehørende, d) utenlandsk identifikasjonsnummer, og e) kontohavers status som nevnt i (2) Egenerklæringen skal også forplikte kontohaver til å ta kontakt med den opplysningspliktige og gi opplysninger ved endringer. Kapittel 10. Betalinger med amerikansk kilde Plikter ved formidling av betalinger med amerikansk kilde (1) Dette kapittel gjennomfører artikkel 4 nr. 1 bokstav e) i avtale 15. april 2013 nr. 3 mellom Norge og USA om forbedret internasjonal overholdelse av skattelovgivningen og gjennomføring av FATCA.

114 18. des. Nr Norsk Lovtidend (2) Opplysningspliktige som nevnt i kapittel 3, som skal foreta utbetaling av eller opptre som mellomledd ved en utbetaling som er kildeskattepliktig i USA til en ikke-deltakende finansiell institusjon som definert i FATCA, skal gi forutgående finansiell institusjon i betalingskjeden de opplysninger som er påkrevet for å trekke amerikansk kildeskatt og overholde opplysningsplikten om betalinger til ikke-deltakende finansielle institusjoner som definert i FATCA. (3) Denne paragraf gjelder ikke opplysningspliktige som nevnt i artikkel 4 nr. 1 bokstav d) i avtalen nevnt i første ledd. Kapittel 11. Opplysningsplikt om betalinger til ikke-deltakende finansielle institusjoner Betalinger til ikke-deltakende finansielle institusjoner (1) Opplysningspliktige som nevnt i kapittel 3, skal identifisere og gi opplysninger om betalinger til ikkedeltakende finansielle institusjoner som definert i FATCA foretatt i inntektsårene 2015 og (2) Opplysningene skal vise navn og samlet beløp for hver ikke-deltakende finansiell institusjon som definert i FATCA. (3) Finansielle institusjoner har ikke opplysningsplikt for betalinger etter første ledd når de ikke a) er kjent med grunnlaget for utbetalingen, b) har kontroll med utbetalingen, eller c) har eiendeler betalingen knytter seg til i sin forvaring Definisjoner (1) Betalinger i dette kapittel omfatter a) rente fra ikke-amerikansk kilde betalt eller kreditert til en finansiell konto, b) utbytte fra ikke-amerikansk kilde betalt eller kreditert til en finansiell konto, c) betalinger knyttet til verdipapirlån, gjenkjøpsavtaler, derivatkontrakter eller lignende transaksjoner som direkte eller indirekte er knyttet til betaling av rente eller utbytte fra amerikanske kilder, d) betalinger fra en forsikringsavtale med gjenkjøpsverdi eller en livrentekontrakt. (2) Betalinger knyttet til oppgjør for varer eller ikke-finansielle tjenester anses ikke som betalinger Levering av opplysninger (1) Opplysningene skal sendes elektronisk til den mottakssentral og i det formatet Skattedirektoratet bestemmer. Skattedirektoratet kan bestemme at opplysningspliktige som ikke har opplysninger skal sende inn bekreftelse på at de ikke har opplysninger å levere. (2) Opplysningene skal leveres til den tid Skattedirektoratet bestemmer. 5 4 oppheves. 5 5 B skal lyde: B. Utbetalinger av skadeserstatninger II Utbetalinger av skadeserstatninger mv. Norsk Pasientskadeserstatning og andre utbetalere av erstatning for personskade og tap av forsørger skal ukrevet levere opplysninger over utbetalinger siste år. Fysiske personer er unntatt fra opplysningsplikten. Det skal gis opplysninger over følgende utbetalinger: a. Alle utbetalinger ved personskade som skal dekke ervervstap frem til oppgjørstidspunktet og for et tidfestet fremtidig tidsrom. Alle periodiske utbetalinger ved personskade. b. Renter på alle utbetalinger Andre utbetalinger Opplysninger om utbetalinger til navngitt skadelidt, kan etter særlig anmodning fra ligningsmyndighetene kreves utover de i omtalte tilfeller. Skattedirektoratet kan kreve opplysninger om slike utbetalinger også til ikke navngitt person mv Opplysningspliktens innhold I tillegg til det som er bestemt i og skal opplysningene inneholde: 1. Navn og organisasjonsnummer på den som gir opplysningene. 2. Fødselsnummer eller organisasjonsnummer, navn og adresse på den beløpet utbetales til. 3. Utbetalt beløp. 4. Utbetalingstype Hvordan opplysningene skal gis Opplysningene skal leveres elektronisk til den mottakssentral og i det formatet som Skattedirektoratet bestemmer Følgeskriv Skattedirektoratet kan bestemme at den opplysningspliktige skal sende følgeskriv på skjema fastsatt av Skattedirektoratet.

115 18. des. Nr Norsk Lovtidend Tid og sted for levering av opplysningene Opplysningene skal leveres samlet til Skattedirektoratet innen 20. januar året etter utbetalingsåret. 5 5 D oppheves. 5 9 A til C, og F oppheves skal lyde: Hvem som er opplysningspliktig Privat eller offentlig eiet institusjon som driver skolefritidsordning eller tilsvarende fritidsordning eller barnehage, herunder familiebarnehage og barnepark, og som mottar betaling for pass og stell av barn, skal uoppfordret levere opplysninger etter bestemmelsene i Privat barnepassordning der foreldre mv. har lønnsopplysningsplikt etter ligningsloven 5 2 nr. 1 bokstav a og j, omfattes ikke skal lyde: Identifikasjon av skattyter og kopi av opplysninger Skattyter skal innen 1. februar i året etter inntektsåret ha kopi av opplysninger om a. (Opphevet.) b. innskudd og lån i banker, forsikringsselskaper mv. som nevnt i til c. finansielle instrumenter mv. som nevnt i til d. utbetaling på skadeforsikring som nevnt i til og til e. (Opphevet.) f. utbetalinger på livsforsikring som nevnt i til g. omsetning av jord- og skogbruksprodukter o.l. fra produsent som nevnt i til h. omsetning av råfisk som nevnt i til i. opplysninger fra drosjesentraler som nevnt i til j. aksjonæroppgaver som nevnt i til k. forsikring i livsforsikringsselskaper som nevnt i til l. konti for boligsparing for ungdom (BSU) som nevnt i til m. tilskudd til vitenskapelig forskning og yrkesopplæring som nevnt i til n. betaling for pass og stell av barn som nevnt i til o. innbetalinger til individuell pensjonsavtale etter skatteloven som nevnt i til p. gaver til frivillige organisasjoner mv. som nevnt i til q. boligsameie som nevnt i til r. boligselskap som nevnt i til For opplysninger fra forvaltningsselskaper og verdipapirfond som nevnt i til er fristen 10. februar i året etter inntektsåret. For opplysninger fra utbetalere av vederlag som nevnt i til er fristen 15. februar i året etter inntektsåret. Det skal fremgå av kopien (årsoppgaven) at opplysninger også er sendt til ligningsmyndighetene. Skattedirektoratet kan bestemme at kopien sendes til skattyter i en bestemt form. Det skal fremgå av kopien (årsoppgaven) om skattyter er innrapportert som skattemessig bosatt eller hjemmehørende i annen stat eller jurisdiksjon. Kopien skal også inneholde skattyters utenlandske identifikasjonsnummer. Skattyter skal orienteres om at norske skattemyndigheter kan utveksle opplysningene til utenlandske skattemyndigheter i henhold til overenskomst med fremmed stat B oppheves skal lyde: Reelle rettighetshavere skattemessig bosatt i Norge Plikten til å identifisere og gi opplysninger om reelle rettighetshavere skattemessig bosatt i Norge, jf og til , trer i kraft 1. januar 2018 med virkning fra og med inntektsåret oppheves. III Endringene under I og II trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2015.

116 18. des. Nr Norsk Lovtidend 18. des. Nr Forskrift om oppheving av forskrift om anvendelse av soliditetsregler på konsolidert basis mv. Hjemmel: Fastsatt av Finanstilsynet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) 2a 9 sjette ledd første punktum. Kunngjort 30. desember 2015 kl Følgende forskrift oppheves: Forskrift 31. januar 2007 nr. 121 om anvendelse av soliditetsregler på konsolidert basis mv. 2. Forskriften trer i kraft 31. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 18. desember 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) 4a, jf. delegeringsvedtak 12. oktober 2010 nr og delegeringsvedtak 20. august 1999 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26 (direktiv 2009/125/EF), nr. 26b (forordning (EU) nr. 206/2012), nr. 26c (forordning (EU) nr. 1015/2010), nr. 26d (forordning (EU) nr. 1016/2010), nr. 26e (forordning (EU) nr. 327/2011 som endret ved forordning (EU) nr. 666/2013), nr. 31 (forordning (EF) nr. 1275/2008 som endret ved forordning (EF) nr. 278/2009, forordning (EF) nr. 642/2009 og forordning (EU) nr. 801/2013), nr. 32 (forordning (EF) nr. 107/2009), nr. 33 (forordning (EF) nr. 244/2009 som endret ved forordning (EF) nr. 859/2009 og forordning (EU) 2015/1428), nr. 34 (forordning (EF) nr. 245/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 347/2010 og forordning (EU) 2015/1428), nr. 35 (forordning (EF) nr. 278/2009), nr. 36 (forordning (EF) nr. 640/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 4/2014), nr. 37 (forordning (EF) nr. 641/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 622/2012), nr. 38 (forordning (EF) nr. 642/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 801/2013), nr. 39 (forordning (EF) nr. 643/2009), nr. 26g (forordning (EU) nr. 547/2012), nr. 26f (forordning (EU) nr. 932/2012), nr. 26g (forordning (EU) nr. 547/2012), nr. 26h (forordning (EU) nr. 1194/2012 som endret ved forordning (EU) 2015/1428), nr 26i (forordning (EU) nr. 548/2014), nr. 26j (forordning (EU) nr. 617/2013), nr. 26k (forordning (EU) nr. 666/2013), nr. 26l (forordning (EU) nr. 66/2014 og nr. 26m (forordning (EU) nr. 1253/2014). Kunngjort 30. desember 2015 kl I I forskrift 23. februar 2011 nr. 190 om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften) gjøres følgende endringer: EØS-henvisningen skal lyde: EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26 (direktiv 2009/125/EF), nr. 26b (forordning (EU) nr. 206/2012), nr. 26c (forordning (EU) nr. 1015/2010), nr. 26d (forordning (EU) nr. 1016/2010), nr. 26e (forordning (EU) nr. 327/2011 som endret ved forordning (EU) nr. 666/2013), nr. 31 (forordning (EF) nr. 1275/2008 som endret ved forordning (EF) nr. 278/2009, forordning (EF) nr. 642/2009 og forordning (EU) nr. 801/2013), nr. 32 (forordning (EF) nr. 107/2009), nr. 33 (forordning (EF) nr. 244/2009 som endret ved forordning (EF) nr. 859/2009 og forordning (EU) 2015/1428), nr. 34 (forordning (EF) nr. 245/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 347/2010 og forordning (EU) 2015/1428), nr. 35 (forordning (EF) nr. 278/2009), nr. 36 (forordning (EF) nr. 640/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 4/2014), nr. 37 (forordning (EF) nr. 641/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 622/2012), nr. 38 (forordning (EF) nr. 642/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 801/2013), nr. 39 (forordning (EF) nr. 643/2009), nr. 26g (forordning (EU) nr. 547/2012), nr. 26f (forordning (EU) nr. 932/2012), nr. 26g (forordning (EU) nr. 547/2012), nr. 26h (forordning (EU) nr. 1194/2012 som endret ved forordning (EU) 2015/1428), nr 26i (forordning (EU) nr. 548/2014), nr. 26j (forordning (EU) nr. 617/2013), nr. 26k (forordning (EU) nr. 666/2013), nr. 26l (forordning (EU) nr. 66/2014 og nr. 26m (forordning (EU) nr. 1253/2014). 10 skal lyde: 10. Elektriske og elektroniske husholdningsapparater og kontorutstyr med hensyn til energiforbruk i hviletilstand og avslått tilstand EØS-avtalen vedlegg IV nr. 31 (forordning (EF) nr. 1275/2008, som endret ved forordning (EF) nr. 278/2009, forordning (EF) nr. 642/2009, forordning (EU) nr. 617/2013 og forordning (EU) nr. 801/2013) om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/32/EF når det gjelder krav til miljøvennlig utforming av elektriske og elektroniske husholdningsapparater og kontorutstyr med hensyn til energiforbruk i hviletilstand og avslått tilstand gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. 12 skal lyde: 12. Ikke-retningsbestemte husholdningslamper EØS-avtalen vedlegg IV nr. 33 (forordning (EF) nr. 244/2009, som endret ved forordning (EF) nr. 859/2009 og forordning (EU) 2015/1428) om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/32/EF når det gjelder krav til miljøvennlig utforming av ikke-retningsbestemte husholdningslamper gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

117 18. des. Nr Norsk Lovtidend 13 skal lyde: 13. Lysrør uten innebygd forkopling og høyintensive utladningslamper samt forkoplinger og lysarmaturer som kan drive slike lamper EØS-avtalen vedlegg IV nr. 34 (forordning (EF) nr. 245/2009, som endret ved forordning (EU) nr. 347/2010 og forordning (EU) 2015/1428) om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/32/EF når det gjelder krav til miljøvennlig utforming av lysrør uten innebygd forkopling og høyintensive utladningslamper samt forkoplinger og lysarmaturer som kan drive slike lamper gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. 14 skal lyde: 14. Retningsbestemte lamper, LED-lamper og tilhørende utstyr EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26h (forordning (EU) nr. 1194/2012, som endret ved forordning (EU) 2015/1428) om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF når det gjelder krav til miljøvennlig utforming av retningsbestemte lamper, LED-lamper og tilhørende utstyr gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. 18 skal lyde: 18. Fjernsyn EØS-avtalen vedlegg IV nr. 38 (forordning (EF) nr. 642/2009, som endret ved forordning (EU) nr. 801/2013) om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/32/EF når det gjelder krav til miljøvennlig utforming av fjernsyn gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. 23 skal lyde: 23. Vifter EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26e (forordning (EU) nr. 327/2011, som endret ved forordning (EU) nr. 666/2013) om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF når det gjelder krav til miljøvennlig utforming av vifter som drives av motorer med en elektrisk inngangseffekt på mellom 125 W og 500 kw gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Ny 27 skal lyde: 27. Datamaskiner og datatjenere EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26j (forordning (EU) nr. 617/2013) om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF når det gjelder krav til miljøvennlig utforming av datamaskiner og datatjenere gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Ny 28 skal lyde: 28. Støvsugere EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26k (forordning (EU) nr. 666/2013) om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF når det gjelder krav til miljøvennlig utforming av støvsugere gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Ny 29 skal lyde: 29. Stekeovner, kokeplater og avtrekkshetter til husholdningsbruk EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26l (forordning (EU) nr. 66/2014) om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF når det gjelder krav til miljøvennlig utforming av stekeovner, kokeplater og avtrekkshetter til husholdningsbruk gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Ny 30 skal lyde: 30. Ventilasjonsaggregater EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26m (forordning (EU) nr. 1253/2014) om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF når det gjelder krav til miljøvennlig utforming av ventilasjonsaggregater gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Overskriften «Kapittel 4. Diverse bestemmelser» skal stå etter ny 30, og gjeldende 27 til 30 blir 31 til 34. Endringene trer i kraft straks. II

118 18. des. Nr Norsk Lovtidend 18. des. Nr Forskrift om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26 Ø mv. i 2016 Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 11, 12, 16, 34, 36, 37, 43 og 59 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 20 og 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 30. desember 2015 kl Virkeområde Forskriften gjelder i kvoteregulert område. Forskriften gjelder også på land og utenfor kvoteregulert område der det følger av sammenhengen i forskriften. 2. Generelt forbud Det er forbudt for fartøy å fange, oppbevare om bord og lande kongekrabbe innenfor kvoteregulert område. Med kvoteregulert område menes i denne forskrift følgende område: a) Magerøysundet. Sør og øst for en linje trukket mellom punktene: N 70 55,96 Ø 25 32,81 N 70 55,82 Ø 25 30,46 b) Sør og øst for rette linjer trukket fra posisjon N 71 08,05 Ø 26 til N Ø 26, inkludert hele Porsangerfjorden og Kamøyfjorden, og videre østover langs N til grensen mot Russland. Deretter følger linjen yttergrensen for Norges økonomiske sone sørover til fastlandet. 3. Totalkvote og kvotefleksibilitet Uten hinder av forbudet i 2 kan fartøy med adgang til å delta i kvoteregulert fangst av kongekrabbe, fange og lande 1850 tonn hannkrabber, 50 tonn hunnkrabber og 150 tonn skadede hannkrabber i kvoteregulert område i Av kvantumet i første ledd avsettes 1 tonn hannkrabber til forskningskvote, 1 tonn hannkrabber til fritidsfiske og 4 tonn hannkrabber til turistfisket. Ved overfiske eller underfiske på inntil 10 % i 2015 kan Fiskeridirektoratet belaste eller godskrive totalkvoten med et tilsvarende kvantum i Ved overfiske eller underfiske på inntil 10 % i 2016 kan Fiskeridirektoratet belaste eller godskrive totalkvoten med et tilsvarende kvantum for reguleringsåret Fartøykvoter Fartøy med adgang til å delta i fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område, kan fange og lande en fartøykvote på 0,46 tonn tilsvarende en kvotefaktor på 0,10. Fiskeridirektoratet region Nord kan tildele fartøy en høyere kvote basert på eiers sluttseddelførte omsetning av andre arter enn kongekrabbe i 2015 med fartøyet eller fartøyet det er kommet til erstatning for, med unntak av omsetning fra kaisalg. Omsetning med utskiftet fartøy skal likevel bare legges til grunn dersom dette fartøyet fylte vilkårene for å delta i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe i Det kan også legges til grunn omsetning fra sjølaksefiske i 2015 som blir tilstrekkelig dokumentert gjennom konkrete bilag for de enkelte salg. I tilfeller hvor fartøyeier er tilflyttet det kvoteregulerte området, herunder kommunene Nordkapp og Porsanger, kan det ikke legges til grunn omsetning fra tidspunktet før flyttingen. Det kan i denne sammenheng ikke legges til grunn et tidligere tidspunkt for flytting enn da melding om flytting i medhold av forskrift 18. desember 2008 nr om manntal for fiskarar og fangstmenn 8 kom frem til fiskerimyndighetene. Høyere fartøykvote tildeles etter følgende stige: Førstehåndsverdi (kr) fra annet fiskeri i 2015 Kvotefaktor Fartøykvote (tonn) ,25 1, ,50 2, ,00 4,56 Fiskeridirektoratet er klageinstans. 5. Tilleggskvoter Fartøy med adgang til å delta i kvoteregulert fangst av kongekrabbe kan fange og lande inntil 9 % skadede hannkrabber og 5 % hunnkrabber beregnet av fartøyets fangst av lytefri hannkrabbe per uke. 6. Kvoteutnyttelse Hvert fartøy kan bare fiske og lande én kvote av de enkelte fiskeslag innenfor reguleringsåret. Dersom fartøyeier skifter ut sitt fartøy, skal det gjøres fradrag i kvoten som tildeles det ervervede fartøyet for det kvantum fartøyeier har fisket og landet innenfor reguleringsåret med fartøyet som skiftes ut. Uten hinder av første ledd kan fartøyeier fiske med det ervervede fartøyet selv om tidligere eier har fisket og levert fangst med samme fartøy innenfor reguleringsåret, men det skal da gjøres fradrag i kvoten for det kvantum selger av utskiftingsfartøyet har fisket og landet i reguleringsåret med fartøyet. Første og annet ledd gjelder tilsvarende ved utskifting av fartøy i åpen gruppe. Når det kan gjøres fradrag både etter første og annet punktum, skal bare det kvantumet som er størst trekkes fra. Dersom det er foretatt utskifting flere ganger i løpet av reguleringsåret, skal det så langt det passer tas høyde for dette ved fradrag i kvoten etter annet ledd. Tilsvarende gjelder dersom en fisketillatelse tildeles til erstatning for

119 18. des. Nr Norsk Lovtidend tilsvarende fisketillatelse som oppgis fra annet fartøy, og den oppgitte tillatelsen tidligere i reguleringsåret er tildelt til erstatning for fisketillatelse som oppgis fra et annet fartøy. Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd og annet ledd annet punktum dersom fartøyet har deltatt i lukket gruppe i de enkelte fiskeri og ikke har skiftet eier de siste to årene. Fiskeridirektoratets regionkontor kan gjøre unntak fra første ledd og annet ledd annet punktum for fartøy som erverves til erstatning for fartøy som på grunn av havari eller forlis har vesentlig driftsavbrudd. Det er en forutsetning at vilkårene for bruk av leiefartøy ellers er oppfylt. 7. Overføring av fangst Det kvantum som kan fanges av det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å motta og lande kongekrabbe som er fanget av et annet fartøy. Dette forbudet gjelder også kongekrabbe fanget utenfor det kvoteregulerte området. 8. Landing av fangst Kongekrabbe fanget i det kvoteregulerte området må landes innenfor det kvoteregulerte området. Uten hinder av første ledd kan kongekrabbe fanget i det kvoteregulerte området landes i Skarsvåg i Nordkapp kommune. 9. Fangst i og utenfor kvoteregulert område Fartøy med adgang til å delta i kvoteregulert fangst av kongekrabbe må, etter oppstart av fangst i kvoteregulert område, ha avsluttet og landet fangsten i 2016 før det kan delta i fangst utenfor kvoteregulert område. Ved refordeling av kvote kan refordelt kvantum likevel fangstes innenfor det kvoteregulerte området. Fartøy med adgang til å delta i kvoteregulert fangst av kongekrabbe som har fanget og landet sin fartøykvote angitt i 4 kan ikke ha teiner om bord samtidig med at det drives fiske med bunngarn eller bunnline. 10. Rapporteringsplikt per SMS Den som deltar i fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område skal sende melding til Fiskeridirektoratet region Nord per SMS (telefon 1933) når fartøy starter og avslutter fangst i det kvoteregulerte området. Dette gjelder også ved oppstart av fangst etter en eventuell refordeling. Fangsten anses startet når redskapen settes i sjøen. Det skal videre sendes en melding om landing en time før fartøy lander fangst i kvoteregulert område. a) Melding om start av fangst skal inneholde følgende elementer i angitt rekkefølge og med mellomrom: «kkk» «akt» 2 døgn før fangsten starter i kvoteregulert område Registreringsmerke Navn på fartøyet Dato og klokkeslett b) Melding om avslutning av fangst skal inneholde følgende elementer i angitt rekkefølge og med mellomrom: «kkk» «pas» når fartøyet avslutter fangsten i kvoteregulert område, Registreringsmerke Navn på fartøyet Dato og klokkeslett c) Melding om landing skal inneholde følgende elementer i angitt rekkefølge og med mellomrom: «kkk» Registreringsmerke Navn på fartøyet Dato og klokkeslett Kvantum kongekrabbe angitt i kilogram Antall teinedøgn (antall teiner x antall døgn teinene har vært vatnet) Landingssted. 11. Posisjonsrapportering Fartøy som deltar i fangst i henhold til 3, og som ikke er underlagt kravet til posisjonsrapportering i forskrift 21. desember 2009 nr om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy, skal være utstyrt med typegodkjent automatisk identifikasjonssystem (AIS, klasse A eller B). AIS systemet skal holdes i gang til enhver tid gjennom hele reguleringsåret, med mindre internasjonale avtaler, regler eller standarder åpner for beskyttelse av navigasjonsopplysninger. Unntak gjelder også dersom strømtilførselen må brytes grunnet vedlikehold av systemet, verkstedopphold eller når fartøyet skal ligge uvirksomt i mer enn 14 dager. Det skal sendes skriftlig melding til Fiskeridirektoratet region Nord før strømmen brytes. Når strømmen til AIS systemet er brutt kan ikke fartøyet endre posisjon. Fartøy underlagt forskrift om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy skal ved fangst av kongekrabbe sende melding om fartøyets posisjon automatisk til Fiskeridirektoratet hvert 15. minutt. 12. Forbud mot ombordproduksjon Det er ikke tillatt å drive ombordproduksjon av kongekrabbe.

120 18. des. Nr Norsk Lovtidend 13. Bifangst Fartøy som fisker med bunngarn eller bunnline fra et merkeregistrert fartøy hvor eier av fartøyet og høvedsmannen er ført i fiskermanntallet, kan ha inntil 1 % bifangst av kongekrabbe i de enkelte fangster og ved landing. Bifangst regnes av fangstens samlede vekt, inkludert vekten av kongekrabbe. Ved fiske etter rognkjeks med bunngarn er det tillatt å ha inntil 5 % bifangst av kongekrabbe i de enkelte fangster og ved landing, regnet av fangstens samlede vekt av rognkjeks og kongekrabbe. For fartøy med adgang til å delta i fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område, skal bifangst i tråd med første ledd trekkes fra fartøyets kvote. Fartøy uten adgang til å delta i fangst av kongekrabbe kan ikke ha teiner om bord samtidig som det driver fiske med bunngarn eller bunnline. Det samme gjelder fartøy med adgang til å delta i fangst av kongekrabbe som har fanget sin fartøykvote gitt i Rapportering av fangst Fiskeridirektoratet kan pålegge eier og bruker av fartøy å registrere fangstdata på skjema fastsatt av Fiskeridirektoratet. Rapporteringsskjema skal oppbevares om bord og forevises ved kontroll. Utfylt skjema sendes Fiskeridirektoratet region Nord innen 14 dager etter endt måned med fangst. Fartøy og fiskemottak som bruker samleteiner for lagring av fangst, skal rapportere til Kystvaktsentralen på Sortland per telefon (tlf ) når slike teiner tas i bruk. Det skal samtidig gis opplysninger om antall samleteiner som er benyttet og posisjon for disse. 15. Bruk av samleteiner Fartøy og fiskemottak som bruker samleteiner for lagring av fangst, skal bruke teiner med utspiling i bunn. Det er ikke tillatt å bruke samleteiner for lagring av fangst i havn og grunnere enn 20 meter. Med samleteine menes alle innretninger for lagring av fangst i sjøen. 16. Turistfiske Fiskeridirektoratet region Nord kan etter søknad gi tillatelse til fangst av kongekrabbe i turistfisket. Det er forbudt å omsette fangsten. Fiskeridirektoratet region Nord fastsetter nærmere retningslinjer for turistfisket. Fiskeridirektoratet er klageinstans. 17. Stenging av områder Det er forbudt å drive fangst av kongekrabbe og lagre kongekrabbeteiner i sjøen i følgende deler av kvoteregulert område og periode: a) øst for en rett linje nordover fra Kinnarodden N 27 39,40 Ø fra 23. august kl til 28. august kl b) vest for en rett linje nordover fra Kinnarodden N 27 39,40 Ø fra 29. august kl til 1. september kl Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan stoppe fangsten av kongekrabbe når kvoten på lytefri hannkrabbe er beregnet oppfisket. Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift, og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendig for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fangsten. 19. Overtredelsesgebyr Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 59 og forskrift 20. desember 2011 nr om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressurslova. 20. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av forskriften, straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 60, 61, 62, 64 og 65. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 21. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2016 og gjelder til og med 31. desember des. Nr Forskrift om endring i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 23 tredje ledd, jf. 16 og 17.

121 18. des. Nr Norsk Lovtidend EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) 2015/2383). Kunngjort 30. desember 2015 kl I I forskrift 22. desember 2008 nr om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 11, kap. II nr. 31j, nr. 31o (forordning (EF) nr. 152/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 278/2012, forordning (EU) nr. 51/2013, forordning (EU) nr. 691/2013 og forordning (EU) nr. 709/2014), nr. 47, vedlegg II kap. XII nr. 54zzzi (forordning (EF) nr. 882/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 776/2006, forordning (EF) nr. 180/2008, forordning (EF) nr. 301/2008, forordning (EF) nr. 737/2008, forordning (EF) nr. 1029/2008, forordning (EU) nr. 208/2011, forordning (EU) nr. 880/2011, forordning (EU) nr. 563/2012 og forordning (EU) nr. 72/2013), nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kap. I del 1.2 nr. 150 (forordning (EU) nr. 702/2013), vedlegg I kap. I del 3.2 nr. 41 og nr. 47 (forordning (EU) nr. 415/2013), vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr. 91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning (EU) nr. 925/2013, forordning (EU) nr. 1355/2013, forordning (EU) nr. 323/2014, forordning (EU) nr. 718/2014, forordning (EU) nr. 1021/2014, forordning (EU) nr. 1295/2014, forordning (EU) 2015/525, forordning (EU) 2015/1012, forordning (EU) 2015/1607 og forordning (EU) 2015/2383). 3 skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr. 91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning (EU) nr. 925/2013, forordning (EU) nr. 1355/2013, forordning (EU) nr. 323/2014, forordning (EU) nr. 718/2014, forordning (EU) nr. 1295/2014, forordning (EU) 2015/525, forordning (EU) 2015/1012, forordning (EU) 2015/1607 og forordning (EU) 2015/2383) om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 med hensyn til strengere offentlig kontroll ved import av visse fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse, og om endring av vedtak 2006/504/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Endringene trer i kraft 1. januar II Forordninger I I forskrift 22. desember 2008 nr om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer i den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 669/2009: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012 og forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr. 91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning (EU) nr. 925/2013, forordning (EU) nr. 1355/2013, forordning (EU) nr. 323/2014, forordning (EU) nr. 718/2014, forordning (EU) nr. 1021/2014, forordning (EU) nr. 1295/2014, forordning (EU) 2015/525, forordning (EU) 2015/1012, forordning (EU) 2015/1607 og forordning (EU) 2015/2383) med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I og II til EØS-avtalen. Forordning (EF) nr. 669/2009 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) 2015/2383. I konsolideringsoversikten tilføyes følgende: M24 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/2383 av 17. desember 2015

122 18. des. Nr Norsk Lovtidend Vedlegg I skal lyde: VEDLEGG I Fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse som skal underkastes en strengere kontroll på det utpekte innførselssted M24 Fôrvarer og næringsmidler (tiltenkt bruk) KN-kode 1 Norske varenummer Opprinnelsesstat Risiko Hyppighet av fysiske kontroller og identitetskontroller (%) Tørkede druer (vindruer) Afghanistan Okratoksin A 50 (Næringsmidler) Mandler, med skall Australia Aflatoksiner 20 Mandler, uten skall (Næringsmidler) Jordnøtter (peanøtter), med skall ; Jordnøtter (peanøtter), uten ; skall Peanøttsmør Jordnøtter (peanøtter), ; ; tilberedt/ konservert på ; annen måte (Fôrvarer og næringsmidler) Langbønner (Vigna unguiculata spp. sesquipedalis) ex ; ex Auberginer ; ex (Næringsmidler friske, kjølte eller frosne grønnsaker) Kinesisk selleri (Apium graveolens) (Næringsmidler friske eller kjølte urter) Brassica oleracea (annet spiselig kål, kinesisk brokkoli) 5 (Næringsmidler friske eller kjølte) Te, også tilsatt smaksstoffer (Næringsmidler) Auberginer ; ex Bitter melon (Momordica charantia) (Næringsmidler friske, kjølte eller frosne grønnsaker) Langbønner (Vigna unguiculata spp. sesquipedalis) Pepperfrukter (søte og annet) (Capsicum spp.) ex ; ex ; ex ex ex ; ex ; ex ; ex Brasil Aflatoksiner 10 Kambodsja Kambodsja Rester av plantevernmidler 2, 3 Rester av plantevernmidler 2, 4 ex ex Kina Rester av plantevernmidler Kina Rester av plantevernmidler 2, 6 ex ; ex ex ; ex ; ex ; ; ex ; ex ex ; ex ex ; ex ; ; ex ; ; ex (Næringsmidler friske, kjølte eller frosne grønnsaker) Jordbær (friske) ; ; ; ; ; (Næringsmidler) Den dominikanske republikk Den dominikanske republikk Egypt Rester av plantevernmidler 2, 7 Rester av plantevernmidler 2, 7 Rester av plantevernmidler 2,

123 18. des. Nr Norsk Lovtidend Fôrvarer og næringsmidler (tiltenkt bruk) Pepperfrukter (søte og annet) (Capsicum spp.) (Næringsmidler friske, kjølte eller frosne) Jordnøtter (peanøtter), med skall Jordnøtter (peanøtter), uten skall KN-kode ; ex ; ; ex Norske varenummer ; ; ex ; ; ex ; ; Peanøttsmør Jordnøtter (peanøtter), ; ; tilberedt/ konservert på ; annen måte (Fôrvarer og næringsmidler) Betelblader (paanblader) (Piper betle L.) Opprinnelsesstat Risiko Hyppighet av fysiske kontroller og identitetskontroller (%) Egypt Rester av 10 plantevernmidler 2, 9 Gambia Aflatoksiner 50 ex ex India Salmonella (Næringsmidler) Sesamfrø India Salmonella (Næringsmidler friske eller kjølte) Pepperfrukter (søte), hele (Capsicum annuum) Pepperfrukter (søte og annet), knust eller malt (Capsicum annuum) Pepperfrukter (annet enn søte), hele Capsicum annuum) Muskat (Myristica fragrans) (Næringsmidler tørkede krydder) Enzymer; tilberedte enzymer (Fôrvarer og næringsmidler) Muskat (Myristica fragrans) ex India Aflatoksiner 20 ex ex ex ; ; ex ex India Kloramfenikol ; ; Indonesia Aflatoksiner 20 (Næringsmidler tørkede krydder) Erter m/belg (uskallede) ex ex Kenya Rester av plantevernmidler, 11 (Næringsmidler friske eller kjølte) Bringebær ex ; ex ; (Næringsmidler frosne) Vannmelon (Egusi, Citrullus lanatus) frø og produkter framstilt av dette (Næringsmidler) Jordnøtter (peanøtter), med skall ex ; ex ; ex ex ; ex ex ; ex ; ex ; Jordnøtter (peanøtter), uten ; skall Peanøttsmør Jordnøtter (peanøtter), ; ; tilberedt/ konservert på ; annen måte (Fôrvarer og næringsmidler) Pepperfrukter (annet enn søte) (Capsicum spp.) (Næringsmidler friske eller kjølte) 10 Serbia Norovirus 10 Sierra Leone Aflatoksiner 50 Sudan Aflatoksiner 50 ex ex Thailand Rester av plantevernmidler 2, 12 10

124 18. des. Nr Norsk Lovtidend Fôrvarer og næringsmidler (tiltenkt bruk) Langbønner (Vigna unguiculata spp. sesquipedalis) KN-kode 1 ex ; ex Norske varenummer ex ; ex Opprinnelsesstat Risiko Hyppighet av fysiske kontroller og identitetskontroller (%) Thailand Rester av 20 plantevernmidler 2, 13 Auberginer ; ex ; ex (Næringsmidler friske, kjølte eller frosne grønnsaker) Tørkede aprikoser Tyrkia Sulfitter Aprikoser, tilberedt/konservert på annen måte (Næringsmidler) Pepperfrukter (søte) (Capsicum annuum) ex ; ; ; Tyrkia Rester av plantevernmidler 2, 15 (Næringsmidler friske, kjølte eller frosne grønnsaker) Vinblader ex ex Tyrkia Rester av plantevernmidler, 16 (Næringsmidler) Pistasjnøtter, med skall USA Aflatoksiner 20 Pistasjnøtter, uten skall (Næringsmidler) Tørkede aprikoser Usbekistan Sulfitter Aprikoser, tilberedt/konservert på annen måte ex (Næringsmidler) Korianderblader ex ex Vietnam Rester av plantevernmidler, 17 Basilikum (Holy basil, Sweet basil) ex ; ex ex ; ex Mynte ex ; ex ex ; ex Persille ex ; ex (Næringsmidler friske eller kjølte urter) Okra ex ex Vietnam Rester av plantevernmidler, 17 Pepperfrukter (annet enn ex ex søte) (Capsicum spp.) (Næringsmidler friske eller kjølte) Pitahaya (dragefrukt) ex ex Vietnam Rester av plantevernmidler, 17 (Næringsmidler friske eller kjølte) 1 Når bare visse produkter i en underposisjon skal undersøkes, og det ikke finnes noen særskilt varenummer i tolltariffen, står det «ex» foran underposisjonen. 2 Som et minimum, rester av pesticider som listet opp i kommisjonens gjennomføringsforordning som er vedtatt med hjemmel i artikkel 29(2) i Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 396/2005 av 23. februar 2005 om grenseverdier for rester av plantevernmidler i eller på næringsmidler og fôr av vegetabilsk og animalsk opprinnelse og endring av rådsdirektiv 91/414/EØF (OJ L 70, , s. 1), som kan analyseres ved multirest-metoder basert på GC-MS OG LC-MS (pesticider som skal overvåkes i og på produkter av vegetabilsk opprinnelse). Se forordning (EU) 2015/595, gjennomført i forskrift 2. november 2015 nr om felles koordinert overvåkningsprogram for 2016, 2017 og 2018 for rester av plantevernmidler i næringsmidler. 3 Rester av: klorbufam. 4 Rester av: fentoat. 5 Arter av Brassica oleracea L. convar. Botrytis (L) Alef var.italica Plenck, cultivar alboglabra. Også kjent som «Kai Lan», «Gai Lan», «Gailan», «Kailan», «Chinese bare Jielan». 6 Rester av: trifluralin. 7 Rester av: acefat, aldikarb (summen av aldikarb, dets sulfoksid og dets sulfon, uttrykt som aldikarb), amitraz (summen av metabolitter som inneholder en 2,4-dimetylanilin-enhet uttrykt som amitraz), diafentiuron, dikofol (summen av p, p' og o,p' isomerer), ditiokarbamater (ditiokarbamater uttrykt som CS2, inkludert maneb, mankozeb, metiram, propineb, tiram, ziram) og metiokarb (summen av metiokarb og metiokarb sulfoksid og sulfon, uttrykt som metiokarb)

125 18. des. Nr Norsk Lovtidend 8 Rester av: heksaflumuron, metiokarb (summen av metiokarb og metiokarb sulfoksid og sulfon, uttrykt som metiokarb), fentoat og tiofanatmetyl. 9 Rester av: dikofol (summen av p, p' og o,p' isomerer), dinotefuran, folpet, prokloraz (summen av prokloraz og dens metabolitter inneholdende 2,4,6-triklorofenol-gruppen, uttrykt som prokloraz), tiofanatmetyl og triforin. 10 Referansemetode EN/ISO 6579 eller annen sertifisert metode som er vurdert mot denne i henhold til artikkel 5 i forordning (EF) nr. 2073/2005 (OJ L 338, , s. 1). 11 Rester av: acefat og diafentiuron. 12 Rester av: formetanat (summen av formetanat og dets salter uttrykt som formetanat(hydroklorid)), protiofos og triforin. 13 Rester av: acefat, dikrotofos, protiofos, kvinalfos og triforin. 14 Referansemetoder EN :1998, EN :1998 eller ISO 5522: Rester av: diafentiuron, formetanat (summen av formetanat og dets salter uttrykt som formetanat(hydroklorid)) og tiofanatmetyl. 16 Rester av: ditiokarbamater (ditiokarbamater uttrykt som CS2, inkludert maneb, mankozeb, metiram, propineb, tiram, ziram) og metrafenon. 17 Rester av: ditiokarbamater (ditiokarbamater uttrykt som CS2, inkludert maneb, mankozeb, metiram, propineb, tiram, ziram), fentoat og kvinalfos. M des. Nr Vedtak om endring i instruks for tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 23 tredje ledd, jf. 33. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (beslutning (EU) 2015/1084). Kunngjort 30. desember 2015 kl I I instruks 27. oktober 1999 nr for tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg I kap. I (direktiv 97/78/EF, vedtak 92/525/EØF, vedtak 93/13/EØF, vedtak 94/360/EF og vedtak 2005/34/EF, vedtak 2006/590/EF, beslutning 97/132/EF (som endret ved beslutning (EU) 2015/1084), beslutning 1999/201/EF (som endret ved beslutning 2013/397/EU), beslutning 2002/979/EF og beslutning 2002/309/EF). Vedlegget «Vedlegg V. Liste over tredjeland og frekvens for fysisk kontroll, jf. pkt », første avsnitt vedrørende New Zealand skal lyde: Ved import fra New Zealand, skal frekvensen for grensekontroll av levende dyr og animalske produkter være som følger: Type kontroll Frekvens av kontroll (%) 1. Dokumentkontroll- og identitetskontroll Det skal gjennomføres full dokument- og identitetskontroll på alle 100 % forsendelser 2. Fysisk kontroll Levende dyr, unntatt bier og humler 100 % Dronningbier og små kolonier av humler 100 % Forpakninger med bier og humler 50 % 1 Sæd, embryo og egg 10 % Levende dyr 2 og animalske produkter ment for konsum som opplistet i 1 % vedlegg V til beslutning 97/132/EF 3 Animalske produkter ikke ment for konsum som opplistet i vedlegg V til 1 % beslutning 97/132/EF 3 Foredlet animalsk protein ikke ment for konsum (i bulk) 100 % for de første seks varepartier og deretter 1 10 % 1 For forsendelser med pakkede bier som inneholder færre enn 130 pakker skal 50 % av forsendelsen være gjenstand for kontroll. For forsendelser som inneholder 130 pakker eller fler, skal 65 pakker av forsendelsen kontrolleres ved stikkprøve for å påvise forekomst av sykdom på 5 % med 95 % sannsynlighet. 2 Som dekket av kapittel 10 av vedlegg V til 97/132/EF. 3 Lenke til oppdatert vedlegg V: lex.europa.eu/legal content/en/txt/pdf/?uri=celex:32015d1084&qid= &from=en Endringene trer i kraft straks. II

126 18. des. Nr Norsk Lovtidend 18. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter) Hjemmel: Fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 18. desember 2015 med hjemmel i lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer mv. (forbrukermerkeloven) 3, 4, 6, 7 fjerde ledd og 10 fjerde ledd, jf. delegeringsvedtak 28. januar 2011 nr. 100 og delegeringsvedtak 17. februar 2011 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. IV nr. 4 (direktiv 2010/30/EU), nr. 4n (forordning (EU) nr. 665/2013), nr. 4o (forordning (EU) nr. 1254/2014), nr. 4p (forordning (EU) 2015/1186), nr. 4q (forordning (EU) 2015/1187), nr. 4r (forordning (EU) 2015/1094), nr. 4s (forordning (EU) nr. 811/2013), nr. 4t (forordning (EU) nr. 811/2013) og nr. 4u (forordning (EU) nr. 65/2014). Kunngjort 30. desember 2015 kl I I forskrift 27. mai 2013 nr. 534 om energimerking av energirelaterte produkter (energimerkeforskriften for produkter) gjøres følgende endringer: EØS-henvisningene skal lyde: EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. IV nr. 4 (direktiv 2010/30/EU), nr. 4c (forordning (EU) nr. 392/2012), nr. 4e (forordning (EU) nr. 874/2012), nr. 4i (forordning (EU) nr. 1059/2010), nr. 4j (forordning (EU) nr. 1060/2010), nr. 4k (forordning (EU) nr. 1061/2010), nr. 4l (forordning (EU) nr. 1062/2010), nr. 4m (forordning (EU) nr. 626/2011), nr. 4n (forordning (EU) nr. 665/2013), nr. 4o (forordning (EU) nr. 1254/2014), nr. 4p (forordning (EU) 2015/1186), nr. 4q (forordning (EU) 2015/1187), nr. 4r (forordning (EU) 2015/1094), nr. 4s (forordning (EU) nr. 811/2013), nr. 4t (forordning (EU) nr. 811/2013) og nr. 4u (forordning (EU) nr. 65/2014). 9 første ledd ny bokstav h skal lyde: h) stille et elektronisk energimerke og et elektronisk datablad i samsvar med de produktspesifikke regler til rådighet for forhandlerne, Gjeldende bokstav h) og i) blir bokstav i) og j). 10 ny bokstav d skal lyde: d) ved internettsalg vise det elektroniske energimerket og det elektroniske databladet som leverandøren stiller til rådighet på skjermen i samsvar med de produktspesifikke regler. Punktum i 10 bokstav c skal være komma. Ny 19 skal lyde: 19. Støvsugere EØS-avtalen vedlegg II kap. IV nr. 4n (EU-kommisjonens delegerte forordning (EU) nr. 665/2013) om supplering av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/30/EU for så vidt angår energimerking av støvsugere gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Ny 20 skal lyde: 20. Ventilasjonsaggregater til boliger EØS-avtalen vedlegg II kap. IV nr. 4o (EU-kommisjonens delegerte forordning (EU) nr. 1254/2014) om supplering av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/30/EU for så vidt angår energimerking av ventilasjonsaggregater til boliger gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Ny 21 skal lyde: 21. Varmeovner (fastbrensel, gass, olje) EØS-avtalen vedlegg II kap. IV nr. 4p (EU-kommisjonens delegerte forordning (EU) 2015/1186) om supplering av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/30/EU for så vidt angår energimerking av varmeovner (fastbrensel, gass, olje) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Ny 22 skal lyde: 22. Kjeler for fast brensel og pakker med en kjel for fast brensel, supplerende varmeanlegg, temperaturregulatorer og solvarmeinnretninger EØS-avtalen vedlegg II kap. IV nr. 4q (EU-kommisjonens delegerte forordning (EU) 2015/1187) om supplering av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/30/EU for så vidt angår energimerking av kjeler for fast brensel og pakker med en kjel til fast brensel, supplerende varmeanlegg, temperaturregulatorer og solvarmeinnretninger gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

127 18. des. Nr Norsk Lovtidend Ny 23 skal lyde: 23. Kjøleskap og fryseskap til yrkesbruk EØS-avtalen vedlegg II kap. IV nr. 4r (EU-kommisjonens delegerte forordning (EU) 2015/1094) om supplering av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/30/EU for så vidt angår energimerking av kjøleskap og fryseskap til yrkesbruk gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Ny 24 skal lyde: 24. Anlegg for romoppvarming, anlegg for rom- og tappevannoppvarming, samt pakker med slike anlegg, temperaturregulator og solvarmeinnretning EØS-avtalen vedlegg II kap. IV nr. 4s (EU-kommisjonens delegerte forordning (EU) nr. 811/2013) om supplering av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/30/EU for så vidt angår energimerking av anlegg for romoppvarming, anlegg for rom- og tappevannoppvarming, pakker med anlegg for romoppvarming, temperaturregulator og solvarmeinnretning samt pakker med anlegg for rom- og tappevannoppvarming, temperaturregulator og solvarmeinnretning gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Ny 25 skal lyde: 25. Varmtvannsberedere, varmtvannsbeholdere og pakker med varmtvannsbereder og solvarmeinnretning EØS-avtalen vedlegg II kap. IV nr. 4t (EU-kommisjonens delegerte forordning (EU) nr. 812/2013) om supplering av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/30/EU for så vidt angår energimerking av varmtvannsberedere, varmtvannsbeholdere og pakker med varmtvannsbereder og solvarmeinnretning gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Ny 26 skal lyde: 26. Stekeovner og avtrekkshetter til husholdningsbruk EØS-avtalen vedlegg II kap. IV nr. 4u (EU-kommisjonens delegerte forordning (EU) nr. 65/2014) om supplering av europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/30/EU for så vidt angår energimerking av stekeovner og avtrekkshetter til husholdningsbruk gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Overskriften «Kapittel 4. Diverse bestemmelser» skal stå etter ny 26, og gjeldende 19 til 24 blir 27 til 32. Endringene trer i kraft straks. II 18. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 18. desember 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 13, 14, 15 og 16, jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1. Kunngjort 30. desember 2015 kl I I forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) gjøres følgende endringer: 6 3 nummer 4 ny bokstav D skal lyde: D) Eieren kan søke om endring av tillatt totalvekt for kjøretøy i gruppe M og N med største totalvekt under 7500 kg. Tillatt totalvekt kan ikke være høyere enn største totalvekt oppgitt av fabrikant. Tillatt totalvekt kan ikke settes lavere enn det som er nødvendig med tanke på antall sitteplasser og krav til nyttelast for kjøretøykategorien det søkes godkjenning for. Antall sitteplasser kan endres som følge av vektendringen. Kjøretøykategorien til kjøretøyet endres i samsvar med endringen av tillatt totalvekt annet ledd bokstav c skal lyde: c) Ny godkjenning av endret eller reparert/ombygd/oppbygd kjøretøy når dette kreves etter 6 9 eller 7 2 nr. 2.1, 3.1 eller 4.1. Forskriften trer i kraft 1. januar II

128 21. des. Nr Norsk Lovtidend 21. des. Nr Forskrift om endring i skattebetalingsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 21. desember 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) 7 1 fjerde ledd bokstav b, jf. forskrift 21. desember 2007 nr til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) 7. Kunngjort 30. desember 2015 kl I I forskrift 21. desember 2007 nr til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) gjøres følgende endring: bokstav f skal lyde: f) Tilskudd fra ENOVA til energieffektiviseringstiltak på egen bolig, når skattyter har valgt å få stønaden som et skattefradrag ved skatteoppgjøret. Endringen under I trer i kraft 1. januar II 21. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om unntak fra samordning av alderspensjon fra tjenestepensjonsordning før 67 år eller avtalefestet pensjon fra 65 år beregnet som tjenestepensjon med uføretrygd fra folketrygden Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 21. desember 2015 med hjemmel i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven) 30. Kunngjort 30. desember 2015 kl I I forskrift 22. januar 2015 nr. 52 om unntak fra samordning av alderspensjon fra tjenestepensjonsordning før 67 år eller avtalefestet pensjon fra 65 år beregnet som tjenestepensjon med uføretrygd fra folketrygden gjøres følgende endringer: Forskriftens tittel skal lyde: Forskrift om unntak fra samordning av alderspensjon fra tjenestepensjonsordning før 67 år eller avtalefestet pensjon fra 65 år beregnet som tjenestepensjon med uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden 1 bokstav b skal lyde: b) delvis uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. 2 skal lyde: 2. Unntak fra samordning Det skal ikke gjøres samordningsfradrag i alderspensjonen eller den tjenestepensjonsberegnede avtalefestede pensjonen for uføretrygden eller arbeidsavklaringspengene fra folketrygden. II Endringene trer i kraft straks og gis virkning fra 1. januar des. Nr Forskrift om rapportering til Det internasjonale fond for erstatning av oljesølskade (IOPC-fondet) og til Det internasjonale fond for farlige og skadelige stoffer (HNS-fondet) Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 21. desember 2015 med hjemmel i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) 202 tredje ledd med hjemmel i delegeringsvedtak 18. desember 2015 nr og 223 sjette ledd med hjemmel i delegeringsvedtak 12. mai 2015 nr Kunngjort 30. desember 2015 kl

129 21. des. Nr Norsk Lovtidend Kapittel 1. Rapportering til Det internasjonale fond for erstatning av oljesølskade (IOPC-fondet) 1. Den som på norsk territorium i kalenderåret mottar mer enn til sammen tonn råolje eller tunge fyringsoljer eller tunge destillater som definert i 1992-fondskonvensjonen artikkel 1 3, skal innen den 15. mars hvert år gi opplysninger til Nærings- og fiskeridepartementet om navn, adresse og mottatt kvantum i det foregående år, jf. sjøloven 202 tredje ledd. Selskapets revisor skal samtidig avgi en bekreftelse til departementet av de innrapporterte tallene. Departementet avgjør om noen som står i nært interessefellesskap med annen mottaker her i riket, er rapporteringspliktig etter 1992-fondskonvensjonen artikkel Det kvantum olje som er nevnt i første punktum, omfatter olje som sjøveis transporteres i eller til Norge, og olje som kommer til Norge på annen måte, men har vært transportert sjøveis til en stat som ikke har sluttet seg til 1992-fondskonvensjonen, og derfra transporteres til Norge uten omlasting i mottaksanlegg i en annen stat som har sluttet seg til 1992-fondskonvensjonen. Den som på norsk territorium i kalenderåret mottar mer enn til sammen tonn råolje eller tunge fyringsoljer eller tunge destillater som definert i 2003-tilleggsfondprotokollen artikkel 1 7, jf fondskonvensjonen artikkel 1 3, skal innen den 15. mars hvert år gi opplysninger til Nærings- og fiskeridepartementet om navn, adresse og mottatt kvantum i det foregående år. Første ledd annet, tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende, men slik at henvisningen til 1992-fondskonvensjonen skal leses som henvisning til 2003-tilleggsfondprotokollen. Med de begrensninger som følger av gjøremål etter sjøloven skal alle bevare taushet om det de får kunnskap om i medhold av denne paragraf, for så vidt angår opplysninger om tekniske innretninger og fremgangsmåter samt driftseller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår. 2. Opplysningene som nevnt i 1 skal inngis på rapporteringsskjema som er tilgjengelige på Nærings- og fiskeridepartementets hjemmeside. Kapittel 2. Rapportering til Det internasjonale fond for farlige og skadelige stoffer (HNS-fondet) 3. Den som i kalenderåret, i havn eller annen losseplass innenfor norsk territorium, er mottaker av mer enn til sammen tonn HNS i bulk som er transportert som last om bord på skip, ikke medregnet gods som omfattes av annet og tredje ledd, skal innen 15. mars hvert år gi opplysninger om navn, adresse, type last og mottatt kvantum i det forutgående år til Nærings- og fiskeridepartementet, jf. sjøloven 223 første ledd, jf. tredje ledd. Rapporteringsplikten etter første ledd gjelder tilsvarende for den som i kalenderåret, i havn eller annen losseplass innenfor norsk territorium, er mottaker av nedenstående last, jf. sjøloven 223 første ledd jf. tredje ledd: a) mer enn til sammen tonn faste bulklaster som nevnt i 4 første ledd bokstav f) b) mer enn til sammen tonn LPG (kondensert hydrokarbongass), c) mer enn til sammen tonn råolje eller tunge fyringsoljer eller tunge destillater som definert i fondskonvensjonen artikkel 1 nr. 3, og som for denne oljen er pliktig til å betale avgifter til Det internasjonale erstatningsfond (1992) etter reglene i sjøloven 202, jf. forskriftens kapittel I, eller d) mer enn til sammen tonn olje i bulk som ikke omfattes av bokstav c, og som er opplistet i vedlegg I til internasjonal konvensjon om hindring av forurensning fra skip, 1973, med senere endringer. Rapporteringsplikten til departementet skal også gjelde tilsvarende for den som i kalenderåret var mottaker av LNG-last (flytende naturgass) om bord på skip, som ble losset ved en havn eller annen losseplass i norsk territorium, jf. sjøloven 223 andre ledd jf. 222 tredje ledd. Opplysningsplikten etter andre ledd bokstav c) om tungolje, vil være oppfylt hvis det allerede er foretatt innberetning om mottatt tungolje etter reglene i sjøloven 202 om norske oljemottakeres opplysnings- og avgiftsplikt til Det internasjonale erstatningsfond (1992-fondskonvensjonen) og Det internasjonale tilleggsfond (2003), jf. 1 i denne forskriften. 4. Med HNS i bulk menes: a) olje som transporteres i bulk, som definert i regel 1 i vedlegg 1 til internasjonal konvensjon om hindring av forurensning fra skip, 1973, som endret ved protokoll av 1978, med senere endringer, b) skadelige flytende stoffer som transporteres i bulk, som definert i regel 1.10 i vedlegg II til internasjonal konvensjon om hindring av forurensning av skip, 1973, som endret ved protokoll av 1978, med senere endringer, og de stoffer og blandinger som inntil videre er klassifisert som forurensningskategori X, Y, eller Z etter regel 6.3 i nevnte vedlegg II, c) farlige, flytende stoffer som transporteres i bulk, og som er oppført i kapittel 17 i internasjonal kode for bygging og utrustning av skip som transporterer farlige kjemikalier i bulk, med endringer, og de farlige produkter som det er gitt foreløpige regler for lastehåndtering for, etter reglene i kodens punkt 1.1.6, d) flytende gasser som er oppført i kapittel 19 i internasjonal kode for bygging og utrustning av skip som transporterer flytende gasser i bulk, med endringer, og de produkter som det er gitt foreløpige regler for lastehåndtering for, etter reglene i kodens punkt 1.1.6, e) flytende stoffer som transporteres som last i bulk med antennelsestemperatur som ikke overstiger 60 C, målt ved prøve i lukket beholder, f) faste bulklaster med farlige kjemiske egenskaper som omfattes av den internasjonale koden for transport av faste bulklaster (IMSBC-koden), med endringer, i den utstrekning disse stoffene i pakket form ville være omfattet av internasjonal kode for transport av farlig gods (IMDG-koden) i kraft i 1996,

130 21. des. Nr Norsk Lovtidend g) rester fra forutgående bulktransport av stoffer som nevnt i bokstavene a til f i oppregningen her. Som mottaker etter dette kapittelet regnes den som fysisk mottar HNS i bulk etter sjøtransporten. HNS i bulk som er overført direkte eller i havn eller losseplass fra et skip til et annet skip som ledd i sjøtransporten fra den opprinnelige lastehavnen og til den endelige havnen eller losseplassen (gods i transitt), skal anses mottatt i den endelige havnen eller losseplassen. Om den endelige havnen eller losseplassen for gods i transitt er utenfor norsk territorium, omfattes godset ikke av rapporteringsplikten etter kapittelet her. 5. Rapporteringsplikten gjelder ved sjøtransport av HNS i bulk både til og innenfor Norge. 6. Opplysningene som nevnt i 3 skal inngis på rapporteringsskjema som er tilgjengelige på Nærings- og fiskeridepartementets hjemmeside. Rapporteringene skal inneholde opplysninger om den totale mengden mottatt last for hver enkelt konto og sektor, som oppgitt i rapporteringsskjemaet. Hvis en mottaker har mottatt anmodning om innberetning fra departementet, og mottakeren i det forutgående kalenderår har mottatt mindre enn det kvantum HNS-stoffer som følger av 3, er mottakeren likevel pliktig til å informere Nærings- og fiskeridepartementet om at bidragsplikt ikke foreligger. Kapittel 3. Ikrafttredelse m.m. 7. Forskriften trer i kraft 1. januar 2016, med første rapporteringsplikt 15. mars 2017 for gods som mottas fra og med 1. januar des. Nr Forskrift om fartøys meldeplikter etter havne- og farvannsloven Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 21. desember 2015 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) 5 og 22, jf. forskrift 17. desember 2010 nr om utvidelse av det geografiske virkeområdet for lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56k (direktiv 2001/96/EF), nr. 55a (direktiv 2002/59/EF) og nr. 56l (2010/65/EF). Kunngjort 30. desember 2015 kl Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1. (formål) Formålet med forskriften er å sikre at fartøy avgir de opplysninger til norske myndigheter og havner som er nødvendige for å ivareta sikkerhet, miljø og effektiv sjøtransport. 2. (definisjoner) I denne forskriften forstås med a) Barents SRS: felles norsk-russisk skipsrapporteringssystem som omtalt av FNs sjøfartsorganisasjon IMO i SN.1/Circ.318 av 4. desember 2012 b) bruttotonnasje: Den tallverdi som er oppgitt som bruttotonnasje i skipets målebrev og som er beregnet i henhold til skipsmålingskonvensjonen av 1969 c) bulkskip: lasteskip med bruttotonnasje 500 eller mer som hovedsakelig frakter tørr last i bulk d) farlig last: 1) last oppført i den internasjonale koden for transport av farlig gods til sjøs (IMDG-koden) 2) radioaktive stoffer som definert i den internasjonale koden for sikker transport av bestrålt nukleært brensel, plutonium og sterkt radioaktivt avfall i beholdere (INF-koden), 3) last som nevnt i kapittel 17 i den internasjonale kjemikaliekoden for bygging og utrusting av skip som frakter skadelige kjemikalier i bulk (IBC-koden), 4) last som nevnt i kapittel 19 i den internasjonale koden for bygging og utrusting av skip som frakter flytende gasser i bulk (IGC-koden), 5) faste stoffer oppført i gruppe B i det internasjonale regelverket for sikker frakt til sjøs av fast bulklast (IMSBC-koden) og 6) gods som ved transport omfattes av særlige forholdsregler i henhold til nr i IBC-koden eller nr i IGC-koden. e) forurensende last: 1) oljer som definert i MARPOL Annex 1 2) skadelige flytende stoffer i bulk som definert i MARPOL Annex 2 3) skadelige, forurensende stoffer i pakket form som definert i MARPOL Annex 3. f) godsmengde: vekt av gods ombord i antall tonn, inklusiv innpakning og paller, men uten vekt av lastebærer g) historiske fartøy: Alle typer historiske fartøy og kopier av dem, herunder fartøy som er konstruert for å fremme tradisjonelle ferdigheter og sjømannskap, som også tjener som levende kulturminner og som drives i samsvar med tradisjonelle prinsipper for sjømannskap og teknikk h) ISPS-koden: Det internasjonale regelverket for sikring av skip og havneanlegg vedtatt av FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) 12. desember 2002

131 21. des. Nr Norsk Lovtidend i) lastemengde: vekt av gods om bord i antall tonn inkludert vekt på lastebærer j) MARPOL: Den internasjonale konvensjonen om hindring av forurensning fra skip, 1973, slik den er endret ved tilleggsprotokollen av 1978 og med endringer til og med IMO Res. MEPC 186(59) k) oljetankskip: Skip som er bygget eller innrettet for å føre olje i bulk i lasterommene som definert i MARPOL vedlegg I regel 1(5) l) operatør: Fartøyets reder eller den som forestår fartøyets drift m) rutefart: en rekke seilaser mellom de samme to eller flere havner, enten i henhold til en offentliggjort tidtabell eller med en slik regelmessighet eller hyppighet at seilasene fremstår som en systematisk rekke med seilaser n) SafeSeaNet Norway: Norges Maritime Single Window. 3. (meldetidspunkt) Dersom ikke annet fremgår av forskriften skal fartøyet gi melding a) minst 24 timer før ankomst til bestemmelseshavnen, b) senest når fartøyet avgår fra den foregående havn, hvis reisen er på under 24 timer eller c) så snart ankomsthavnen er kjent. 4. (generelt meldingsinnhold) Meldinger etter kapitlene 2 til 5 skal inneholde a) identifikasjon av fartøyet (navn, kallesignal, IMO-identifikasjon eller MMSI-nummer) b) bestemmelseshavn c) samlet antall personer om bord d) fartøyets bruttotonnasje e) fartøyets lengde f) godsmengde g) lastemengde. 5. (hvordan melding skal gis) Melding etter kapittel 2, 3 og 4 skal gis elektronisk i SafeSeaNet Norway. Melding etter kapittel 5 skal gis på den måten havneterminalen bestemmer. Melding etter kapittel 6 skal gis på den måten Kystverket bestemmer. Melding etter kapittel 7 gjøres elektronisk gjennom en kombinert bruk av automatisk identifikasjonssystem (AIS) og forhåndsrapport gitt i SafeSeaNet Norway, alternativt telefaks eller e-post. Dersom fartøy ikke kan rapportere elektronisk kan rapporten avgis på VHF eller telefon. 6. (ansvarlig for å avgi melding) Fartøyets fører er ansvarlig for at meldinger etter denne forskriften blir gitt og at opplysningene oppdateres. 7. (begrensning i adgang til å anløpe havn) Ved manglende oppfyllelse av meldepliktene etter kapitlene 2 og 3 i denne forskriften kan Kystverket nekte fartøyet å anløpe havn inntil fartøyet har oppfylt meldeplikten. Kapittel 2. Ankomstmelding fra fartøy på 300 BT eller mer 8. (melding fra fartøy med bruttotonnasje 300 eller mer) Fartøy med bruttotonnasje 300 eller mer som er på vei til en havn i Norge skal i tillegg til informasjonen i 4, gi melding om forventet tidspunkt for ankomst til bestemmelseshavnen og forventet tidspunkt for avgang fra denne. 9. (unntak) Unntatt fra plikt til å melde er a) fartøy under militær kommando, b) offentlige fartøy som brukes til ikke-kommersielle formål, og c) fartøy med lengde under 45 meter og som er fiskefartøy, fritidsfartøy eller historiske fartøy. Fartøy i innenriks rutefart er unntatt fra meldeplikten etter 8 og 11 dersom a) operatøren fører og ajourfører en liste over fartøy som er omfattet av bestemmelsene i SafeSeaNet Norway, b) de opplysninger som nevnt i denne forskriften 8 og 11, til enhver tid kan rapporteres i SafeSeaNet Norway på forespørsel. Den ansvarlige operatøren skal opprette et internt system som muliggjør at disse opplysningene kan sendes i et elektronisk format, c) ethvert avvik i forhold til forventet ankomsttidspunkt til bestemmelseshavnen på eller over tre timer meddeles havnen, og d) det er intensjon om å drive ruten i minst en måned og det er maksimalt 12 timer mellom hvert anløp på ruten. På samme vilkår som nevnt i annet ledd kan Kystverket, etter samtykke fra involverte kyst- og havnestater, gi fartøy i internasjonal rutefart unntak fra bestemmelsene i 8 og 11.

132 21. des. Nr Norsk Lovtidend Kapittel 3. Melding fra fartøy med farlig eller forurensende last 10. (presisering av farlig eller forurensende last) Fartøy med bruttotonnasje 1000 eller over, og som har bunkersolje eller smøreolje til bruk om bord, betraktes som et fartøy som fører farlig eller forurensende last etter dette kapitlet. 11. (melding fra fartøy med farlig eller forurensende last) Fartøy med farlig eller forurensende last som går fra kai, ankringsplass eller fortøyningsinnretning i norsk territorialfarvann, skal før avgang gi opplysninger om avgangstidspunkt fra havnen samt forventet tidspunkt for ankomst til bestemmelseshavnen. Fartøy med farlig eller forurensende last som skal anløpe en norsk havn eller norsk territorialfarvann, og som kommer fra en havn utenfor EØS-området, skal gi opplysninger om forventet tidspunkt for ankomst til bestemmelsesstedet. Alle meldinger om farlig eller forurensende last skal inneholde informasjon som angitt i 4 og a) korrekt teknisk betegnelse på den farlige eller forurensende last, eventuelt UN-nummer, IMO-fareklasse fastsatt i samsvar med IMDG-koden, IBC- og IGC-regelverket samt, hvor det er relevant, fartøyets klasse som definert i INF-regelverket, mengde av slik last og dens plassering om bord og, så fremt lasten er plassert i transportable beholdere eller containere, disses identifikasjonsnummer, b) bekreftelse på at det om bord foreligger en lasteliste, et lastemanifest eller en egnet lasteplan som utførlig angir den farlige eller forurensende lasten og dens plassering, c) adresse der detaljerte opplysninger om lasten kan innhentes. 12. (unntak) 9 gjelder tilsvarende for dette kapittelet. Kapittel 4. Melding om anløp av fartøy som omfattes av ISPS-koden 13. (melding om anløp av fartøy som omfattes av ISPS-koden) Følgende fartøy i internasjonal fart skal gi havneanlegget opplysninger som nevnt i forskriftens vedlegg 1: a) passasjerskip, herunder hurtiggående passasjerskip, b) lasteskip, herunder hurtiggående lasteskip, med bruttotonnasje 500 eller mer, og c) flyttbare boreinnretninger som forflyttes ved hjelp av eget fremdriftsmaskineri. Alle skip som har et internasjonalt sikringssertifikat (ISSC) regnes til enhver tid for å være i internasjonal fart. Fartøy i rutefart som er innvilget unntak fra meldeplikt etter forordning (EF) nr. 725/2004 artikkel 7, er også unntatt fra meldeplikt etter denne bestemmelsen. Kapittel 5. Anløpsmelding fra bulkskip 14. (melding om anløp av bulkskip) Bulkskip som anløper en havneterminal i Norge for lasting eller lossing av faste bulklaster skal, i tillegg til informasjonen i 4, gi følgende opplysninger til havneterminalen: a) skipets beregnede ankomsttid, b) flaggstat og hjemsted, c) laste- eller losseplan, med angivelse av lastmengde, stuing etter luker, laste- eller losserekkefølge og hvilken mengde som skal lastes eller losses i hver tømmingsoperasjon, d) dypgående ved ankomst og planlagt dypgående ved avgang, e) nødvendig tid for ballastering eller deballastering, f) skipets bredde og lasteområdets lengde fra forre karm på forreste luke til aktre karm på akterste luke som last det skal lastes i eller losses fra, g) avstanden fra vannlinjen til luken der lasting eller lossing skal begynne og avstanden fra skipssiden til lukeåpningen, h) plasseringen av skipets fallrepstrapp, i) skipets høyde over vannet, j) opplysninger om skipets eventuelle laste- og losseutstyr og dets kapasitet, k) antall og type fortøyninger, l) særskilte anmodninger, f.eks. angående trimming av lasten eller kontinuerlig måling av lastens vanninnhold, m) opplysninger om eventuelle nødvendige reparasjoner som kan forsinke anløp eller igangsetting av lasting eller lossing, eller som kan forsinke skipets avreise når lasting eller lossing er fullført, n) eventuelle andre opplysninger angående skipet som havnen ber om. 15. (unntak fra meldeplikten) I følgende tilfeller er bulkskip unntatt fra å rapportere som nevnt i 14: a) der anlegget bare under uvanlige omstendigheter brukes til lasting eller lossing av tørrlast i bulk inn i eller ut av bulkskip b) lasting eller lossingen utføres bare med utstyret om bord på det aktuelle bulkskipet.

133 21. des. Nr Norsk Lovtidend Kapittel 6. Melding om STS-operasjoner i norsk økonomisk sone 16. (meldeplikt om STS-operasjoner) Alle oljetankskip med bruttotonnasje på 150 eller mer som er engasjert i STS-operasjoner til sjøs i Norges økonomiske sone, og hvor oljen som overføres er last, skal gi melding om at en STS-operasjon vil finne sted minst 48 timer før operasjonens planlagte start. Meldingen skal inneholde de opplysninger som er spesifisert i 17. Dersom noen av opplysningene spesifisert i 17 ikke foreligger 48 timer før operasjonens planlagte start, skal det oljetankskipet som skal losse likevel gi melding om at en STS-operasjon vil skje, minst 48 timer før operasjonens start. Manglende informasjon skal gis så snart den er kjent. Med en STS-operasjon menes en operasjon til sjøs som innebærer overføring av råolje eller oljeprodukt mellom skip som ligger fortøyd til hverandre, når et av skipene ligger til ankers eller når begge skipene er underveis 17. (meldingsinnhold) Meldingen som kreves etter 16 skal inneholde følgende informasjon a) de involverte oljetankskipenes 1. navn, 2. nasjonalitet, 3. kallesignal, 4. IMO-nummer, b) den planlagte STS-operasjonens 5. tidspunkt; dato og klokkeslett, 6. varighet, 7. geografisk posisjon oppgitt i grader og minutter, samt oljetankskipenes antatte tidspunkt for ankomst. Dersom det antatte ankomsttidspunktet fravikes med mer enn seks timer, skal det aktuelle oljetankskipets fører, eier eller agent gi melding om det nye antatte tidspunktet for ankomst, c) hvorvidt STS-operasjonen vil bli utført mens oljetankskipene ligger til ankers eller er underveis, d) oljetype og mengde som skal overføres, e) hvilket skip som skal losse og hvilket skip som skal laste, f) opplysninger om ansvarlig operatør eller om den personen som har det overordnede ansvaret for STSoperasjonen, og g) bekreftelse på at oljetankskipene har en STS-operasjonsplan om bord som tilfredsstiller kravene i MARPOL vedlegg I regel (unntak) Kapittelet gjelder ikke for: a) STS-operasjoner tilknyttet faste eller flytende plattformer inkludert borerigger, flytende produksjons-, lagringsog lasteinnretninger (FPSOs) brukt for offshoreproduksjon og lagring av olje, eller flytende lagringsenheter (FSUs) brukt for offshorelagring av utvinnet olje. b) bunkringsoperasjoner hvor oljen som overføres er til skipets eget forbruk, herunder fremdrift, oppvarming og lignende. c) STS-operasjoner som er nødvendig for å sikre skipets sikkerhet eller for å redde liv, eller for å bekjempe eller minimere skaden av forurensning. d) STS-operasjoner hvor ett eller begge av skipene involvert er fartøy under militær kommando, eller annet offentlig fartøy som for tiden kun brukes i offentlig og ikke-kommersiell virksomhet. For fartøy nevnt i bokstav d, skal melding likevel gis når dette ikke vanskelig- eller umuliggjør gjennomføringen av slike operasjoner. Kapittel 7. Påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone 19. (kapittelets virkeområde) Skipsrapporteringssystemet «Barents SRS» gjelder i norsk rapporteringspliktig område som angitt i 21, med de begrensninger som følger av folkeretten. 20. (rapporteringspliktige fartøy) Følgende kategorier av fartøy er rapporteringspliktige: a) tankskip, b) fartøy med farlig last som definert i 2 bokstav d) punkt 1 4, c) fartøy med forurensende last, d) fartøy som har slep, og der avstanden fra det slepende fartøys akterende til akterenden av slepet er større enn 200 meter, e) fartøy som ikke er under kommando eller som har begrenset evne til å manøvrere, f) øvrige fartøy med bruttotonnasje 5000 eller mer. Fartøy som nevnt i første ledd er ikke rapporteringspliktige etter denne forskriften når de går mellom norske havner. Fartøy som ikke er rapporteringspliktige kan frivillig avgi rapport etter denne forskriften.

134 21. des. Nr Norsk Lovtidend 21. (norsk rapporteringspliktig område) Norsk rapporteringspliktig område er alt farvann innenfor følgende geografiske avgrensning, oppgitt i koordinater som definert i World Geodetic System 1984 (WGS 84): a) N Norskekysten b) N E c) N E d) N E e) N E f) N E g) N E h) N E i) N E j) N E k) N E l) N E m) N E. Norsk rapporteringspliktig område er nærmere fremstilt i kart i forskriftens vedlegg (tidspunkt for rapportering) Rapporteringspliktige fartøy skal avgi rapport senest ved innseiling i norsk rapporteringspliktig område. Det er anbefalt å rapportere i perioden fra fartøyet seiler inn i norsk økonomisk sone og frem til en time før fartøyet entrer norsk rapporteringspliktig område. Rapporteringspliktige fartøy skal avgi rapport når fartøyet avgår fra havn i norsk rapporteringspliktig område. Det er anbefalt å avgi rapport frem til en time før fartøyet avgår fra havn i norsk rapporteringspliktig område. Fartøy som kommer fra russisk rapporteringspliktig område, og har rapportert til Murmansk VTS, behøver ikke å rapportere på nytt ved innseiling i norsk rapporteringspliktig område. 23. (rapportens innhold) Rapporten skal inneholde følgende informasjon: a) Informasjonskategori A fartøyets identitet b) Informasjonskategori B dato og tidspunkt for meldingen c) Informasjonskategori C fartøyets nåværende posisjon d) Informasjonskategori E fartøyets nåværende kurs e) Informasjonskategori F fartøyets nåværende fart f) Informasjonskategori H dato, tidspunkt og sted for innseiling i norsk rapporteringspliktig område g) Informasjonskategori I destinasjon og estimert ankomsttid h) Informasjonskategori O største dyptgående i nåværende lastetilstand i) Informasjonskategori P fartøyets last j) Informasjonskategori Q eventuelle defekter og begrensninger i manøvreringsevnen k) Informasjonskategori T skipets eier og kontaktpersoner i forhold til last l) Informasjonskategori W antall personer om bord m) Informasjonskategori X type og mengde bunkers om bord. Ved eventuelle endringer i forhold til oppgitt informasjon om bokstav Q over, skal Vardø sjøtrafikksentral holdes oppdatert. En nærmere beskrivelse av rapporteringsinnholdet i første ledd er gitt i vedlegg (tilsyn) Kystverket fører tilsyn med at plikten til å rapportere i henhold til dette kapittelet overholdes. Fartøy som ikke rapporterer i henhold til forskriften vil bli pålagt å avgi rapport. Skulle et fartøy likevel ikke overholde rapporteringsplikten, vil forholdet bli rapportert til fartøyets flaggstat. Kapittel 8. Avsluttende bestemmelser 25. (ikrafttredelse) Forskriften trer i kraft 1. januar Fra samme tidspunkt oppheves: Forskrift 20. desember 2010 nr om meldeplikt for oljetankere over 150 bruttotonn som skal foreta STSoperasjoner i Norges økonomiske sone. Forskrift 17. desember 2009 nr om krav til melding for fartøy over 300 BT eller mer og fartøy som transporterer farlig eller forurensende last. Forskrift 29. mai 2013 nr. 552 om påbudt skipsrapporteringssystem i norsk territorialfarvann og økonomisk sone.

135 21. des. Nr Norsk Lovtidend Vedlegg 1 Ship pre-arrival security information form Se her for å lese vedlegg 1: Vedlegg 2 Kart over «Barents SRS» virkeområde med nærmere angivelse av det norske ansvars- og rapporteringsområdet Vedlegg 3 Rapporteringskrav og rapporteringsalternativer Sammendrag: Rapporteringen ønskes primært utført elektronisk gjennom en kombinasjon av AIS og en forhåndsmelding gitt i SafeSeaNet Norway, faks eller e-post.

136 21. des. Nr Norsk Lovtidend Dersom et fartøy er forhindret fra å sende elektronisk, eller fremsende en forhåndsmelding innen tidskravet, kan hele rapporten eller deler av denne formidles på VHF eller telefon. Et fartøy kan imøtekomme rapporteringskravene for betegnelsene A, B, C, E, F, I, O og W gjennom at riktige og oppdaterte AIS-data kringkastes fra fartøyets AIS-system om bord. Et fartøy kan videre imøtekomme rapporteringskravene for betegnelsene A, H, P, Q, T og X gjennom at en elektronisk forhåndsmelding blir avgitt i SafeSeaNet Norway, faks eller e-post. Tabellen nedenfor beskriver en optimal bruk av rapporteringssystemet og mulighetene for å kombinere ulike kommunikasjonsmidler for å fremsende de pålagte data. I tillegg gir den utfyllende informasjon om hvilke data som fartøyet er pliktig til å fremsende under hver av bokstavbetegnelsene. Betegnelse AIS Elektronisk VHF/telefon Innhold Påkrevd informasjon A Ja Ja Ja Fartøy 1) Navn på fartøy 2) MMSI nummer 3) Kallsignal og når tilgjengelig- 4) IMO-nummer 5) Kontaktinformasjon: e-post Inmarsat (tekst/data og tale) faks mobilnummer B Ja Dato og tidspunkt En 6-sifret gruppe som angir dag i måneden, time og minutter i universell tid UTC. C Ja Posisjon En 5-sifret gruppe som gir bredden i grader og minutter, desimal, etterfulgt av N (nord) og en 6-sifret gruppe som gir breddegrad i grader og minutter, desimal, etterfulgt av E (øst) eller W (vest). E Ja Fartøyets sanne kurs F Ja Fartøyets fart i knop og tidels knop H Ja Dato, tid og sted for antatt innseiling i Barents SRS I Ja Fartøyets destinasjon og estimert ankomsttid O Ja Fartøyets største dypgående i nåværende lastetilstand angitt i meter En 3-sifret gruppe En 3-sifret gruppe Denne informasjonen er kun påkrevd dersom et fartøy fremsender en elektronisk forhåndsmelding på betegnelsene P, T og X før ankomst rapporteringsområdet. Dato og tid angis likt som under betegnelse (B) og posisjon angis likt som under betegnelse (C). Navn på neste havn gitt i UN LOCODE via AIS. For detaljer og prosedyrer henvises det til IMO SN/Circ.244 og code/service/main.htm Estimert ankomsttid angis likt som for betegnelsen (B). En 2- eller 3-sifret gruppe som angir største nåværende dypgående i meter (eks: 6.1 eller 10.4). P Ja Fartøyets last Fartøyets last, og dersom farlig last også angivelse av mengde og IMO klasse.

137 21. des. Nr Norsk Lovtidend Betegnelse AIS Elektronisk VHF/telefon Innhold Påkrevd informasjon Informasjon om farlig last må oppsummeres i antall tonn pr. IMO-klasse når dataene fremsendes. Q Ja Defekter og mangler T Ja Fartøyets eier og representant Detaljer om feil og mangler som påvirker utstyret om bord på fartøyet eller andre omstendigheter som påvirker normal navigasjon og manøvrering. Adresse og opplysninger om hvor detaljert informasjon om lasten kan oppnås. W Ja Antall personer Angi antall om bord X Ja Diverse Type og estimert mengde bunkersolje i metriske tonn. Må oppsummeres i totale tonn per type i dataene som oversendes. Kontaktinformasjon Vardø Sjøtrafikksentral VHF: Ta kontakt med nærmeste kystradiostasjon og be om «NOR VTS» (kanal 16) MMSI: E-post: nor.vts kystverket.no Faks: Telefon: SafeSeaNet Norway: des. Nr Forskrift om endring i forskrift om årsregnskap m.m. for Folketrygdfondet Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 21. desember 2015 med hjemmel i lov 29. juni 2007 nr. 44 om Folketrygdfondet 12. Kunngjort 30. desember 2015 kl I I forskrift 8. desember 2011 nr om årsregnskap m.m. for Folketrygdfondet gjøres følgende endringer: 1 2 annet og fjerde ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd. 2 4 annet, fjerde, sjette og åttende ledd oppheves. Nåværende tredje, femte, syvende og niende ledd blir nye annet til femte ledd. 2 4 nytt femte ledd skal lyde: Regnskapsrapportering for investeringsportefølje SPN i henhold til bestemmelsene i forskriftens kapittel 3 skal presenteres i note til årsregnskapet til Folketrygdfondet. Kapitteloverskriften i kapittel 3 skal lyde: Kapittel 3. Regnskapsrapportering for investeringsportefølje SPN Overskriften i 3 1 skal lyde: 3 1. Regnskapsrapportering for investeringsportefølje SPN 3 1 første ledd og annet ledd skal lyde: Folketrygdfondets regnskap skal omfatte regnskapsrapportering for investeringsportefølje SPN. Regnskapsrapportering for investeringsportefølje SPN skal utarbeides i samsvar med kravene som gjelder for selskapsregnskap eller i tilfelle for konsernregnskap, etter de internasjonale regnskapsstandardene som er vedtatt etter regnskapsloven 3 9 annet ledd med de tillegg og unntak som følger av regnskapsloven og denne forskrift.

138 21. des. Nr Norsk Lovtidend Regnskapsrapporteringen for investeringsportefølje SPN kan offentliggjøres som utdrag fra Folketrygdfondets regnskap i egen rapport i samsvar med bestemmelsene i kapittelet her. Dersom regnskapsrapporteringen for investeringsportefølje SPN offentliggjøres i egen rapport, skal det offentliggjøres en særskilt beretning fra Folketrygdfondets valgte revisor sammen med regnskapsrapporteringen. Beretningen skal avgis i samsvar med god revisjonsskikk for revisors beretninger om utdrag fra regnskap og revisorloven 5 6 så langt bestemmelsen passer. 3 3 skal lyde: 3 3. Gjengivelse av underskrifter i regnskapsrapporteringen for investeringsportefølje SPN Regnskapsrapportering for investeringsportefølje SPN som også er tatt med som utdrag i egen rapport, skal inneholde en henvisning til at samtlige medlemmer av styret har underskrevet Folketrygdfondets årsregnskap, jf. regnskapsloven 3 5. Påtegnede forbehold i Folketrygdfondets årsregnskap fra en eller flere av styrets medlemmer, jf. regnskapsloven 3 5 annet ledd, som gjelder opplysninger gitt i note om regnskapsrapportering for investeringsportefølje SPN skal gjengis i sin helhet dersom utdrag er presentert i egen rapport. Vedtaket trer i kraft umiddelbart. II 21. des. Nr Vedtak om endring i retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 21. desember 2015 med hjemmel i kgl.res. 19. november 2004 og lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond 2 annet ledd og 7. Kunngjort 30. desember 2015 kl I I retningslinjer 18. desember 2014 nr for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland gjøres følgende endringer: 3 bokstav d skal lyde: d) handlinger eller unnlatelser som på et aggregert selskapsnivå i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser Nåværende bokstaver d og e blir bokstavene e og f. Vedtaket trer i kraft 1. januar II 21. des. Nr Forskrift om endring i forskrift om losberedskapsavgift, losings- og farledsbevisavgift (losavgifter) Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 21. desember 2015 med hjemmel i lov 15. august 2014 nr. 61 om losordningen 13. Kunngjort 30. desember 2015 kl I I forskrift 23. desember 1994 nr om losberedskapsavgift, losings- og farledsbevisavgift (losavgifter) gjøres følgende endringer: 8 første ledd, 1. setning, skal lyde: Ved innseiling og utseiling betales kr 0,84 pr. BT for de første BT og kr 0,73 pr. BT for den overskytende tonnasje. 8 tredje ledd skal lyde: For skip registrert i ESI (Environmental Ship Index) med en totalscore på 50 poeng eller mer, gis fritak for losberedskapsavgiften. Rabatten gis kun for seilas innenfor ESI-sertifikatets gyldighetsperiode. 9 andre ledd skal lyde: Årsavgiften fra og med 1. januar 2016 er: For fartøy t.o.m BT Fritatt For fartøy f.o.m BT t.o.m BT kr 55,76 pr. BT For fartøy over BT kr 67,84 pr. BT

139 21. des. Nr Norsk Lovtidend 9 sjuende ledd skal lyde: For skip registrert i ESI (Environmental Ship Index) med en totalscore på 50 poeng eller mer, gis fritak for losberedskapsavgiften. Rabatten gis kun for seilas innenfor ESI-sertifikatets gyldighetsperiode og der ESIregistreringen senest oppgis ved bestilling av årsavgiften. 10 skal lyde: Fartøy opp til og med BT er fritatt fra å betale losberedskapsavgift. Fartøy som kun utøver humanitær virksomhet i ikke-kommersielt øyemed er fritatt fra å betale losberedskapsavgift, når los ikke nyttes. Ved tvil avgjør Kystverket om vilkårene for fritak etter første ledd er til stede. 12 fjerde ledd skal lyde: Timesatsen er differensiert etter fartøyets størrelse på følgende måte: Tonnasje Timesats Fra 0 til og med BT kr 1 323, Fra til og med BT kr 1 664, Fra til og med BT kr 1 960, Fra til og med BT kr 2 250, Fra til og med BT kr 2 461, Fra til og med BT kr 2 733, Fra til og med BT kr 2 988, Fra til og med BT kr 3 201, Fra til og med BT kr 3 413, Fra BT og over kr 3 631, II Disse endringene trer i kraft 1. januar 2016 kl og får anvendelse for fartøyer som passerer grensen for avgiftsbelagt farvann for inn- og utseiling, eller nytter statslos etter dette tidspunktet. 21. des. Nr Forskrift om overgangsregler mv. til lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 21. desember 2015 med hjemmel i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) 23 2 første og fjerde ledd. Kunngjort 30. desember 2015 kl Virkeområde Forskriften gjelder foretak og virksomhet mv. som er omfattet av finansforetaksloven. 2. Tidspunkt for oppfyllelse av krav i finansforetaksloven Finansforetak som driver virksomhet som omfattes av finansforetaksloven når den trer i kraft, må oppfylle kravene i eller i medhold av lovens kapittel 1 7, og 18 23, samt øvrige krav i loven som viderefører krav i lover som loven opphever, fra lovens ikrafttredelse. Pensjonsforetak er inntil videre unntatt fra kravene i 13 5 og fjerde ledd skal gjelde fra 1. juli 2016 for foretak som ikke har hatt plikt til å ha eget risikoutvalg før finansforetaksloven trer i kraft. 3. Videreføring av forskrifter Forskrifter gitt med hjemmel i lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker, forsikringsselskapenes garantiordninger og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner (banksikringsloven), og opphevede deler av lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven), gjelder også etter at finansforetaksloven har trådt i kraft. Finanstilsynet kan ved enkeltvedtak avgjøre at bestemmelser i forskriftene som nevnt i første ledd og i finansforetaksloven 23 2 annet ledd likevel ikke skal gjelde. 4. Særskilte regler for pensjonskasser Pensjonskasser skal til enhver tid ha forsikringstekniske avsetninger til dekning av premiereserven og tilleggsytelser beregnet etter reglene i forsikringsvirksomhetsloven 3 9 og 3 10, jf. 2 6 første ledd. 5. Overgangsregel om egnethetsvurderinger Finansforetak skal innen 1. januar 2017 sende melding til Finanstilsynet med opplysninger som nevnt i finansforetaksloven 3 1 fjerde ledd for personer som innehar stillinger som er omfattet av kravet til egnethetsvurderinger i finansforetaksloven 3 5, og som ikke tidligere er egnethetsvurdert. Reglene om melding ved endring i personkretsen i finansforetaksloven 8 9 og 8 14 gjelder fra lovens ikrafttredelse.

140 21. des. Nr Norsk Lovtidend 6. Verdipapirisering av utlånsporteføljer i medhold av tidligere finansieringsvirksomhetslov Verdipapirisering av utlånsporteføljer som er gjennomført i medhold av finansieringsvirksomhetsloven 2 26 til 2 39 før finansforetaksloven trer i kraft og hvor obligasjonene ennå ikke har forfalt, kan løpe videre og avsluttes som avtalt mellom partene. Spesialforetak som er opprettet i tilknytning til slik verdipapirisering som nevnt i forrige punktum, er ikke konsesjonspliktig. Det er ikke adgang til å overføre nye lån til spesialforetaket. 7. Overgangsregler til finansforetaksloven om forholdsmessig konsolidering Finansforetak som deltar i samarbeidende gruppe, skal oppfylle kravet om forholdsmessig konsolidering av eierandeler under 10 prosent fra og med 1. januar Videreføring av gjeldende konsesjoner Tillatelser som er gitt i medhold av lover som oppheves når finansforetaksloven trer i kraft, videreføres etter lovens ikrafttredelse. 9. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar des. Nr Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m. Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 21. desember 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) 5 8 femte ledd, 5 25 tredje ledd og 22 2 andre ledd og lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 3 2 fjerde ledd. Kunngjort 30. desember 2015 kl I I forskrift 16. juni 2015 nr. 684 om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m. gjøres følgende endring: Merknad A5 under Kapittel III. Takster skal lyde: Det er et vilkår for rett til stønad at behandlingen utføres av fysioterapeut som: a) har bestått eksamen i klinisk masterstudium i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning, og har gjennomført 20 timer egenbehandling hos fysioterapeut med rett til å utløse takst A9 eller b) har bestått eksamen i videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi ved Høgskolen i Oslo og Akershus (60 studiepoeng) og i tillegg bestått eksamen i masterstudium som er relevant for fagfeltet psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi (120 studiepoeng), og har gjennomført 20 timer egenbehandling hos fysioterapeut med rett til å utløse takst A9 eller c) har godkjenning for bruk av takst A9 per 31. desember Taksten kan utløses fra den dato tilleggskompetansen er registrert i Helsepersonellregisteret. Dette gjelder ikke for de som har godkjenning for bruk av takst A9 per 31. desember Fysioterapeut som har rett til refusjon som utdanningskandidat i forbindelse med masterstudium i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi eller videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi, kan benytte taksten i forbindelse med veiledet praksis som er nødvendig for å få godkjent utdanningen. Endringen trer i kraft 1. januar Rettelser Det som er rettet er satt i kursiv. Nr. 12/2012 s (i forskrift 24. oktober 2012 nr. 988 om endring i forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften)) Kapittel 2 vedlegg I siste ledd første punktum skal lyde: Symbolet for tungmetallinnhold, Hg, Cd og Pb, skal trykkes under symbolet med overkrysset avfallsbeholder. Nr. 12/2015 s (i forskrift 6. november 2015 nr om taksering av formues-, inntekts- og fradragsposter til bruk ved likningen for inntektsåret 2015) II første ledd annet punktum skal lyde: lyde: Når kostnader til frokost er inkludert i romprisen eller disse kostnadene blir refundert etter regning, settes fradragssatsen til kr 568. Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

141 Oversikt over rettelser som er inntatt i 2015-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr Forskrift nr Forskrift nr Forskrift nr Forskrift nr Forskrift nr Forskrift nr Forskrift nr Forskrift nr Forskrift nr Forskrift nr Forskrift nr Forskrift nr Forskrift nr Forskrift nr Forskrift nr Forskrift nr Forskrift nr Forskrift nr Forskrift nr og 1352 Forskrift nr Forskrift nr Forskrift nr Forskrift nr

142 Returadresse: Lovdata Postboks 2016 Vika N-0125 Oslo NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter Avd. II Regionale og lokale forskrifter Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata via nettsiden Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas nettsted. Norge Europa Verden Abonnement for 2015 koster Avd. I kr 1622 kr 2423 kr 3350 Avd. I og II kr 2020 kr 3500 kr 4952 Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter. Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer. Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til: Lovdata Postboks 2016, Vika 0125 Oslo Tlf Faks E-post: ltavd1@lovdata.no 07 Xpress AS, Oslo ISSN (Trykt) ISSN (Elektronisk)