AKERSHUSSTATISTIKK UNG I AKERSHUS NR

Transkript

1 AKERSHUSSTATISTIKK UNG I AKERSHUS NR

2 Hedmark Akershus fylke o Oslo Lufthavn - Gardermoen Europaveger Riksveger Jernbane Asker og Bærum Oppland Hurdal Eidsvoll Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Nannestad o Ullensaker Nes Buskerud Nittedal Gjerdrum Skedsmo Sørum Bærum Oslo Fet Lørenskog Rælingen Asker Nesodden Oppegård Enebakk Aurskog-Høland Frogn Ski Ås Vestfold Vestby Østfold

3 Forord Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus, er et temahefte i serien Akershusstatistikk. I dette heftet er statistikk om barn og unges levekår, helse og liv i Akershus tema. Heftet har 11 kapitler, og spenner dermed over et bredt spekter av statistikk om barn og ungdom. Under behandlingen av sak 51/15 Inntektsrammer og strategier for årsbudsjett 2016 og ØP , ble det i FT-møte fremmet mange verbalforslag. Under området «Kultur, frivillighet og folkehelse» ble det blant annet fattet vedtak om: 9. «Rusforbruket blant ungdommene i Akershus er større enn landsgjennomsnittet, og det bør derfor utarbeides en egen rusforebyggende plan». Under behandlingen av sak 92/15 Årsbudsjett 2016 og økonomiplan , ble det i FT-møte under området kultur, frivillighet og folkehelse fattet vedtak om: 6. «Det bes om en sak om utviklingen av en egen ungdomshelsestrategi, blant annet med fokus på seksuell helse». I FT-sak 204/16 (saksnr. 2016/86-1) med notat av «om rus og seksuell helse» ble det gitt et svar et svar på verbal vedtakene. Fylkestinget ble samtidig varslet om at fylkesrådmannen ønsket å utarbeide et eget temahefte om barn og ungdom i Akershus innen serien Akershusstatistikk. Dette heftet foreligger her! Barn i alderen 0 15 år og ungdom i alderen år er henholdsvis for kommunene og fylkeskommunene de primære målgruppene i befolkningen. Fylkesrådmannen har derfor vurdert det som viktig å få mer kunnskap om barn og ungdom i Akershus til støtte for arbeidet med både egne oppgaver og som støtte til kommunenes plan- og folkehelsearbeid. Målgruppen for heftet er fylkespolitikere, egen administrasjon, kommuner og frivillige organisasjoner i Akershus. Heftet er skrevet i samarbeid med KoRus-Øst (Kompetansesenter rus region øst). I heftet har KoRus-Øst vært gjesteskribent med ansvar for kapittel 6 om relasjoner, psykisk helse og rus. Heftet er for øvrig utarbeidet i et samarbeid med fagavdelingene i fylkesadministrasjonen. Vi tar gjerne imot spørsmål, tilbakemeldinger, og forslag til forbedringer og ønsker om nye temahefter framover. Innspill kan sendes til analysestab@afk.no. Heftet er tilgjengelig for nedlastning på Oslo den 6. november 2017 Tron Ole Bamrud fylkesrådmann 1

4 Innhold Side Forord 1 1. Demografi Befolkningsutvikling Befolkningsprognoser Personer med innvandrerbakgrunn Flytting Husholdninger Lavinntekt og ulikhet Absolutt- kontra relativ fattigdom Lavinntekt blant barn og unge Kjennetegn ved barn i lavinntektsfamilier Sårbarhet for lavinntekt Inntektsulikhet Ungdommers egen opplevelse av familiens økonomiske situasjon Barnevern Fra barnehage til videregående Barnehage Grunnskole Videregående opplæring Høyere utdanning og framtidstro Høyere utdanning Ungdommenes vurdering av egne framtidsutsikter Ungdom som ikke er under utdanning Ungdom uten videregående skolegang Sysselsetting blant unge Relasjoner, rus, psykisk- og seksuell helse Relasjoner til foreldrene Relasjoner til venner Psykisk helse Rus Seksuell helse Tannhelse 65 2

5 8. Fysisk aktivitet og kosthold Barns aktivitetsvaner i hverdagen Aktivitetsvaner blant ungdom Aktivitetsnivå og anbefalinger Kosthold blant barn og unge Mobbing, vold og lovbrudd Mobbing Lovbrudd og ofre blant ungdom og unge voksne Kulturtilbud, fritid og deltakelse Barn og unges bruk av offentlige kulturtilbud Kommunale kulturtilbud i Akershus Barn og unges fritid generelt Deltakelse i barne- og ungdomsforeninger Barn og unges bruk og opplevelse av nærmiljøet Reisevaner, skolevei, skyss, ulykker Barn og unges reisevaner år Skolevei og skole- og studiereiser Nærmere om skoleskyss i Akershus Trafikkulykker 105 Referanser Figurliste Tabelliste Om Ungdata-undersøkelsene

6 4

7 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus 1. Demografi 1.1. Befolkningsutvikling 1. januar 2017 bodde det personer mellom 0 og 34 år i Akershus. Figur 1.1 viser at antall bosatte i denne gruppen har økt fra i 1986 til dagens nivå. Antall bosatte i eldre aldersgrupper har imidlertid steget mer, slik at andelen 0-34 åringer av befolkningen har sunket fra 52,0 prosent til 43,4 prosent. For personer mellom 0 og 19 år har andelen sunket fra 28,8 til 26,1. Andelen personer mellom 20 til og med 34 år har falt fra 23,2 til 17,3 prosent. Figur 1.1: Utvikling i antall personer 0-34 år fra og aldersgruppens andel av befolkningen, Akershus Kilde: SSB tabell Tabell 1.1 viser den historiske utviklingen de siste 15 årene. I denne perioden har det blitt flere bosatte i alderen 0 til 34 år i Akershus, en vekst på 17,3 prosent. Den største veksten finner vi i aldersgruppen år på Romerike (over 50 prosent vekst). I perioden 2002 til 2017 har befolkningsveksten vært generell høy og andelen som er i alderen 0-34 år har sunket selv om antallet har økt. Dette gjelder for alle delregioner. Etter alder har andelen i aldergruppene år og år økt, men andelen åringer i er omtrent like stor som den var i For de andre aldersgruppene har andelene sunket. 5

8 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus Tabell 1.1: Historisk befolkningsutvikling , aldersgrupper og delregioner i Akershus Antall Vekst Andel av befolkning Endring i andel av befolkning Antall Prosent Asker og Bærum ,3 8,6 7,6-1,0 Follo ,7 8,4 7,2-1,2 0-5 år Nedre Romerike ,2 8,4 7,2-1,2 Øvre Romerike ,9 8,3 7,3-1,0 Akershus ,7 8,5 7,3-1,1 Asker og Bærum ,6 10,7 9,8-0,9 Follo ,4 11,1 9,8-1, år Nedre Romerike ,2 10,0 9,3-0,7 Øvre Romerike ,4 9,9 9,4-0,5 Akershus ,1 10,5 9,6-0,9 Asker og Bærum ,6 4,0 3,9 0,0 Follo ,7 4,2 3,9-0, år Nedre Romerike ,8 3,7 3,9 0,2 Øvre Romerike ,2 3,8 3,9 0,0 Akershus ,6 3,9 3,9 0,0 Asker og Bærum ,1 3,4 4,0 0,6 Follo ,8 3,6 3,9 0, år Nedre Romerike ,0 3,3 3,9 0,6 Øvre Romerike ,7 3,4 3,9 0,5 Akershus ,0 3,4 3,9 0,5 Asker og Bærum ,5 6,6 6,8 0,2 Follo ,4 6,6 7,1 0, år Nedre Romerike ,7 6,6 7,0 0,4 Øvre Romerike ,7 6,7 6,8 0,2 Akershus ,0 6,6 6,9 0,3 Asker og Bærum ,4 12,7 10,9-1,8 Follo ,9 13,4 10,8-2, år Nedre Romerike ,7 15,2 12,3-2,9 Øvre Romerike ,5 14,9 13,1-1,8 Akershus ,8 13,9 11,6-2,3 Asker og Bærum ,1 46,0 43,0-3,0 Follo ,6 47,3 42,8-4, Nedre Romerike ,1 47,3 43,7-3,6 Øvre Romerike ,6 47,1 44,4-2,7 Akershus ,3 46,8 43,4-3,5 Kilde: SSB statistikktabell Befolkningsprognoser Akershus fylkeskommune publiserte befolkningsprognoser i oktober I disse prognosene legges det til grunn av det vil bli en sterk befolkningsvekst i fylket, hovedsakelig på grunn av rekordhøy boligbygging og derfor høy innflytting fra andre fylker og fra utlandet. Antall personer i aldersgruppen 0-34 år er antatt å øke med personer fram mot 2031, fra til personer (se tabell 1.2). Det er en vekst på 24,0 prosent. Befolkningen totalt sett er forventet å øke noe mer enn dette, slik at andelen av befolkningen som er i denne gruppen vil synke med 1,79 prosentpoeng fra 2016 til 2031 (fra 43,49 til 41,70). For de fleste aldergrupper mellom 0-34 år er det Nedre og Øvre Romerike som vil få størst vekst. På grunn av den generelle befolkningsveksten vil likevel andelen av befolkningen som 6

9 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus tilhører disse aldersgruppene gå ned. Unntakene er personer mellom 25 og 34 år i Follo og Øvre Romerike, hvor andelen vil øke litt. Tabell 1.2: Befolkningsutvikling og prognosetall , aldersgrupper og delregioner i Akershus Antall Vekst Andel av befolkning Endring i andel av befolkning Antall Prosent Asker og Bærum ,6 7,73 7,57-0,16 Follo ,6 7,34 7,23-0, år Nedre Romerike ,6 7,41 7,24-0,17 Øvre Romerike ,4 7,43 7,17-0,26 Akershus ,4 7,49 7,32-0,17 Asker og Bærum ,8 9,76 9,48-0,28 Follo ,0 9,80 9,22-0, år Nedre Romerike ,7 9,31 8,97-0,34 Øvre Romerike ,9 9,42 8,50-0,92 Akershus ,8 9,58 9,10-0,48 Asker og Bærum ,6 3,93 3,91-0,02 Follo ,3 4,00 3,77-0, år Nedre Romerike ,7 3,82 3,74-0,08 Øvre Romerike ,0 3,92 3,43-0,49 Akershus ,7 3,91 3,74-0,17 Asker og Bærum ,4 4,08 3,79-0,29 Follo ,3 3,96 3,68-0, år Nedre Romerike ,1 3,97 3,57-0,40 Øvre Romerike ,4 3,84 3,42-0,42 Akershus ,0 3,98 3,63-0,35 Asker og Bærum ,6 6,90 6,30-0,60 Follo ,4 7,16 6,37-0, år Nedre Romerike ,6 7,09 6,52-0,57 Øvre Romerike ,3 6,95 6,50-0,45 Akershus ,1 7,03 6,42-0,61 Asker og Bærum ,7 10,83 10,60-0,23 Follo ,0 10,68 10,81 0, år Nedre Romerike ,2 12,16 12,04-0,12 Øvre Romerike ,0 12,76 12,94 0,18 Akershus ,2 11,51 11,49-0,02 Asker og Bærum ,8 43,22 41,65-1,57 Follo ,0 42,93 41,08-1, år Nedre Romerike ,4 43,75 42,08-1,67 Øvre Romerike ,9 44,32 41,95-2,37 Akershus ,0 43,49 41,70-1,79 Kilde: Akershus fylkeskommune 1.3. Personer med innvandrerbakgrunn Tabell 1.3 viser andelen personer med innvandrerbakgrunn i ulike aldersgrupper, samt hvorvidt disse har bakgrunn fra Europa (unntatt Tyrkia) eller resten av verden. Personer med innvandrerbakgrunn omfatter personer som er født utenfor Norge og som har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre (inkluderer ikke adoptivbarn) samt personer som er født i Norge og som har to innvandrerforeldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. 7

10 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus 18,8 prosent av befolkningen mellom 0 og 9 år har innvandrerbakgrunn (8,8 prosent fra Europa og 10,0 prosent fra land utenfor Europa). Tilsvarende tall for personer i alderen år er 14,9 prosent (5,2 prosent og 9,7 prosent), mens 25,2 prosent av åringene har innvandrerbakgrunn (11,7 prosent fra Europa og 13,5 prosent fra land utenfor Europa). Nedre Romerike har høyest andel personer med innvandrerbakgrunn blant delregionene, uansett hvilken aldersgruppe man ser på. Blant åringer er det Lørenskog som har høyest andel med innvandrerbakgrunn (35,9 prosent), men for de andre aldersgruppene er andelen høyest i Skedsmo (25,5 prosent blant åringene og 27,2 blant 0-9-åringene). Hvis man skiller mellom bakgrunn fra Europa og resten av verden blir mønsteret noe mer sammensatt, og det er særlig personer med bakgrunn utenfor Europa som gjør at Lørenskog, Skedsmo, Rælingen og Ullensaker har høy andel samlet sett. Tabell 1.3: Personer med innvandrerbakgrunn, etter landbakgrunn og alder, Akershus per år år år Resten av Resten av Resten av Europa* verden Europa* verden Europa* verden Bærum 9,1 10,0 5,4 8,5 11,8 14,6 Asker 9,7 10,1 5,1 7,9 12,2 13,4 Asker og Bærum 9,3 10,1 5,3 8,3 11,9 14,2 Vestby 7,8 6,4 4,4 7,1 11,4 11,4 Ski 8,4 9,5 5,6 8,7 10,3 12,0 Ås 9,2 10,8 6,9 8,0 14,7 15,0 Frogn 6,4 4,9 2,9 4,6 7,8 6,8 Nesodden 7,4 3,4 4,7 4,0 9,3 6,8 Oppegård 5,5 7,2 3,1 7,6 7,9 12,4 Enebakk 7,1 7,5 6,1 7,1 12,9 7,8 Follo 7,4 7,4 4,7 6,9 10,6 11,1 Aurskog-Høland 11,0 4,2 6,8 4,3 11,6 5,2 Sørum 9,7 7,7 5,5 7,4 13,5 8,6 Fet 11,2 7,0 5,5 6,0 14,3 8,8 Rælingen 8,5 13,4 5,4 16,7 10,7 18,2 Lørenskog 8,6 18,0 5,9 19,1 12,4 23,5 Skedsmo 8,1 19,1 4,5 21,0 11,1 20,7 Nittedal 6,1 7,0 3,8 8,5 9,2 11,7 Nedre Romerike 8,6 13,2 5,2 14,6 11,6 16,8 Gjerdrum 10,5 3,9 5,5 3,7 14,8 4,4 Ullensaker 10,5 11,9 7,5 11,0 16,8 13,6 Nes 9,2 3,9 4,6 5,5 9,6 5,2 Eidsvoll 9,1 5,8 6,1 7,1 8,2 8,0 Nannestad 11,5 8,3 5,0 8,1 14,6 11,2 Hurdal 6,4 2,8 3,4 3,7 6,8 2,9 Øvre Romerike 9,9 7,8 6,0 7,9 12,7 9,5 Akershus 8,8 10,0 5,2 9,7 11,7 13,5 Kilde: SSB/PANDA. Tall for er nyeste tilgjengelige årgang. * Tyrkia er ikke inkludert. 8

11 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus Barn (0-17 år) etter innvandringskategori Tabell 1.4. viser flere av SSBs innvandrerkategorier. Men gruppene; utenlandsfødte med en norskfødt forelder, norskfødt med en utenlandsfødt forelder, og utenlandsfødte med to norskfødte foreldre inngår ikke i den vanlige bruken og definisjonen av personer med innvandrerbakgrunn. Tabellen viser at 64,4 prosent av personer under 18 år i Akershus er født i Norge av to norskfødte foreldre, 6,0 prosent er innvandrere og 12,2 prosent er norskfødt med to innvandrerforeldre. 15,5 prosent er norskfødte med en utenlandsfødt forelder. 1,0 prosent er født i utlandet, men har to norskfødte foreldre. Andelene varierer mye fra kommune til kommune. Tabell 1.4: Barn 0-17 år, etter innvandringskategori, Akershus per Født i Norge med to norskfødte foreldre * Inkluderer utenlandsadopterte Kilde SSB Norskfødte med innvandrerforeldre Utenlandsfødte med én norskfødt forelder Norskfødte med én utenlandsfødt forelder Utenlandsfødte med to norskfødte foreldre* Innvandrere Bærum 63,3 6,4 11,1 1,6 16,0 1,6 Asker 62,3 6,8 11,0 1,9 16,5 1,5 Asker og Bærum 63,0 6,5 11,1 1,7 16,2 1,6 Vestby 67,9 4,6 9,5 1,6 15,5 0,9 Ski 64,2 6,2 12,2 1,1 15,6 0,8 Ås 63,3 5,7 12,7 1,1 16,3 1,0 Frogn 71,5 4,2 5,7 1,9 14,9 1,8 Nesodden 66,7 5,0 5,8 2,3 18,8 1,5 Oppegård 68,7 4,1 7,7 1,1 17,1 1,3 Enebakk 69,3 5,4 9,6 0,8 14,2 0,7 Follo 66,9 5,1 9,3 1,4 16,2 1,1 Aurskog-Høland 75,7 7,2 7,5 0,6 8,4 0,5 Sørum 67,6 5,7 11,1 1,2 13,3 1,0 Fet 67,5 5,2 12,1 1,2 13,4 0,6 Rælingen 60,6 5,8 16,9 0,9 15,5 0,4 Lørenskog 56,2 5,8 21,0 1,0 15,3 0,7 Skedsmo 55,5 7,1 21,6 0,9 14,3 0,7 Nittedal 69,6 4,3 9,8 1,1 14,2 0,9 Nedre Romerike 61,9 6,0 16,4 1,0 14,0 0,7 Gjerdrum 74,1 5,8 7,8 1,0 10,2 1,2 Ullensaker 61,4 6,2 15,8 0,9 15,2 0,5 Nes 74,3 5,2 7,6 1,0 11,5 0,4 Eidsvoll 70,6 6,2 9,4 1,0 12,4 0,4 Nannestad 66,1 6,7 11,8 1,2 13,5 0,8 Hurdal 78,1 5,0 3,3 0,8 12,0 0,7 Øvre Romerike 67,9 6,0 11,4 1,0 13,2 0,6 Akershus 64,4 6,0 12,2 1,3 15,1 1,0 Hele landet 70,0 6,7 10,6 1,0 11,0 0,8 9

12 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus 1.4. Flytting Nettoflytting, eller flyttebalanse, er innflytting minus utflytting. Flytting kan deles opp i innenlands flytting, samt inn- og utvandring mellom Norge og utlandet. Merk at flyttestatistikk ikke handler om bakgrunn, slik at det vil være innvandrere blant de som flytter innenlands, og «ikke-innvandrere» blant de som flytter inn eller ut av Norge. Figur 1.2 viser nettoflytting inklusive innvandring til Akershus fordelt på ettårig alder (0-34 år). Nettoflyttingen er klart størst for 1-åringene, og faller deretter kraftig fram mot skolealder. Nettoflyttingen er liten, men positiv, for personer mellom 9 og 18 år. Fra 19 til 22 år er flyttebalansen klart negativ. Nettoflyttingen til Akershus blir positiv igjen fra 25-års alder, og øker kraftig fra 28 år. Figur 1.2: Nettoflytting inkl. innvandring til Akershus, 1-årig alder 0-34 år, gjennomsnitt Kilde PANDA/SSB Figur 1.3 viser innenlands nettoflytting til Akershus fordelt på ettårig alder. Innenlands flytting er høy for 1-åringene (393 personer), men faller for hvert årskull frem til 9 årsalderen (39 personer). For 19-åringene er nettoflyttingen klart negativ (-208) og faller ytterligere for 20- åringene (-381). Nettoflyttingen innenlands holder seg negativ fram til 28 år. Blant åringene ligger nettoflyttingen stabilt på om lag 300 per år per årskull. 10

13 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus Figur 1.3: Innenlands nettoflytting til Akershus, 1-årig alder 0-34 år, gjennomsnitt Kilde PANDA/SSB Figur 1.4 viser nettoinnvandringen til Akershus fordelt på ettårig alder. Nettoinnvandringen er positiv for alle alderstrinn og har en klart jevnere fordeling mellom årskullene enn tallene for innenlands flytting. Hvis man ser bort fra en liten «topp» for 1-åringene ligger innvandringstallene stabilt fram til ca. 21 år. Nettoinnvandringen øker fra 21 til 25 år og faller igjen fra 30 års alder. Figur 1.4: Nettoinnvandring til Akershus, 1-årig alder 0-34 år, gjennomsnitt Kilde PANDA/SSB 11

14 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus Tabell 1.5 viser flyttebalanse eller nettoflytting, mellom Akershus og fylkene Østfold, Oslo, Buskerud, «resten av Norge» (Norge minus Oslo, Østfold og Buskerud) og Norge samlet. Tabellen viser 5-års aldersgrupper og gjennomsnittet for de siste fem årene ( ). Akershus har klar positiv nettoflytting fra Oslo for barn mellom 0 og 4 år, men flyttebalansen er også positiv for barn mellom 5 og 9 år samt 10 og 14 år. Akershus sin flyttebalanse med Oslo er sterk negativ for ungdom mellom 20 og 24 år og sterk positiv for personer mellom 30 og 34 år. Nettoflyttingen fra andre fylker er liten og negativ for de fleste aldersgrupper. For aldersgruppen og er det positiv flyttebalanse mellom Akershus og «resten av Norge». Tabell 1.5: Flyttebalanse for aldersgrupper, , Akershus Resten av Østfold Oslo Buskerud Norge* Hele Norge 0-4 år år år år år år år år *Norge minus Oslo, Østfold og Buskerud, Kilde PANDA/SSB 1.5. Husholdninger Fra 2006 til 2015 har andelen aleneboende under 30 år i Akershus kun økt med 0,2 prosentpoeng, til 5,2 prosent av befolkningen. Antallet aleneboende under 30 år har imidlertid økt med personer i samme tidsrom. I Oslo har både andelen og antallet aleneboende under 30 år sunket betydelig i samme periode. For unge par uten barn er både antall og andel i 2015 omtrent det samme som i 2006 i Akershus, mens både antall og andel har økt i Norge samlet og i Oslo. Tabell 1.6: Andel og antall husholdninger med aleneboende under 30 og par uten barn, med eldste person under 30 år, 2006 og 2015 Aleneboende under 30 år Par uten barn, eldste person under 30 år Andel 2006 Andel 2015 Endring i andel ,prosentpoeng Kilde: SSB statistikkbanktabell er nyeste tilgjengelige årgang for denne tabellen. Antall 2015 Endring i antall Akershus 5,0 5,2 0, Oslo 14,7 12,0-2, Norge 7,4 6,9-0, Akershus 1,5 1,4-0, Oslo 2,2 3,2 1, Norge 1,7 2,1 0, Tabell 1.7 viser husholdninger med barn. Av disse var ulike typer flerfamiliehusholdninger 1 1 Med flerfamiliehusholdninger, menes flere familier som lever sammen i én husholdning. 12

15 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus eneste husholdningstype som økte sin andel av befolkningen i Akershus fra 2006 til Det samme var tilfellet for Norge samlet sett fra , men i Oslo økte andelen par med barn. På grunn av den generelle befolkningsveksten var det likevel en økning i antall husholdninger med barn i Akershus, med unntak av enslige forsørgere (mor/far med barn) i Asker og Bærum og i Follo. I Norge samlet sett var det en nedgang i antall husholdninger med voksne barn, mens dette var ikke tilfellet i Akershus. Tabell 1.7: Husholdninger med barn, antall og andel 2006 og 2016 Par med små barn (yngste barn 0-5 år) Par med store barn (yngste barn 6-17 år) Mor/Far med små barn (yngste barn 0-5 år) Mor/Far med store barn (yngste barn 6-17 år) Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over) Flerfamiliehusholdning med små barn (yngste barn 0-5 år) Flerfamiliehusholdning med store barn (yngste barn 6-17 år) Andel 2006 SSB statistikkbanktabell 06070, Andeler er beregnet av AFK Andel 2016 Endring i andel , prosentpoeng Antall 2016 Endring , antall Asker og Bærum 13,5 12,5-1, Follo 13,1 11,4-1, Nedre Romerike 12,6 11,3-1, Øvre Romerike 13,0 11,1-1, Oslo 9,3 9,8 0, Norge 10,7 10,0-0, Asker og Bærum 14,7 14,7 0, Follo 15,5 13,8-1, Nedre Romerike 13,8 13,7-0, Øvre Romerike 13,6 13,1-0, Oslo 6,8 7,4 0, Norge 11,9 10,9-1, Asker og Bærum 1,2 1,0-0, Follo 1,4 1,0-0, Nedre Romerike 1,5 1,3-0, Øvre Romerike 1,7 1,5-0, Oslo 1,7 1,3-0, Norge 1,6 1,2-0, Asker og Bærum 4,6 4,0-0, Follo 5,2 4,4-0, Nedre Romerike 4,9 4,2-0, Øvre Romerike 4,7 4,5-0, Oslo 3,6 2,8-0, Norge 4,2 3,6-0, Asker og Bærum 9,0 8,5-0, Follo 9,7 8,6-1, Nedre Romerike 8,8 8,5-0, Øvre Romerike 9,4 7,9-1, Oslo 5,1 4,7-0, Norge 8,8 7,4-1, Asker og Bærum 0,5 0,5 0, Follo 0,6 0,7 0, Nedre Romerike 0,7 0,8 0, Øvre Romerike 0,7 0,9 0, Oslo 0,6 0,7 0, Norge 0,6 0,7 0, Asker og Bærum 0,4 0,5 0, Follo 0,7 0,8 0, Nedre Romerike 0,6 0,8 0, Øvre Romerike 0,6 0,8 0, Oslo 0,4 0,6 0, Norge 0,5 0,7 0,

16 14

17 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus 2. Lavinntekt og ulikhet 2.1. Absolutt- kontra relativ fattigdom Når vi snakker om fattigdom i Norge er det ikke absolutt fattigdom, men relativ fattigdom vi er opptatt av. Absolutt fattigdom handler om å ha så lite ressurser tilgjengelig at en mangler tilgang på mat, klær, sted å bo, grunnutdanning og primære helsetjenester. Relativ fattigdom handler om å ikke kunne delta fullt ut i det samfunnet man lever i, og er langt mer relevant for norske forhold. «Fattigdomsproblemet» i Norge kan derfor sies å også være et «ulikhetsproblem», da det handler mye om at de som har minst ikke kan delta på like mye som det er «vanlig» å delta på i samfunnet de er en del av. Stor ulikhet i befolkningen kan ha negative konsekvenser på både samfunnsnivå og individnivå: «Å vokse opp i en familie med lav sosioøkonomisk status kan ha en rekke negative følger for barn og unges psykologiske utvikling, og utviklingsmessige utfordringer i småbarnsalderen kan også danne utgangspunkt for dårligere helse og lavere sosioøkonomisk status i ungdoms- og voksenlivet» (Bøe (2015) side 4). Tabellen under viser hvor mange bøker ungdommene i ungdataundersøkelsen oppgir å ha hjemme hos seg selv. Det er lett å tenke at denne indikatoren har mistet sin forklaringskraft med den økende digitaliseringen av samfunnet, men det er fortsatt stor samvariasjon mellom det ungdommene svarer på dette spørsmålet og ungdommenes sosioøkonomiske bakgrunnsindikatorer. Tilstedeværelsen av bøker i foreldrehjemmet sier derfor fortsatt mye om noen viktige rammevilkår for ungdommenes oppvekst. Det er liten forskjell i hvordan ungdommene på Øvre og Nedre Romerike svarer på dette spørsmålet. På Øvre Romerike oppgir 47,6 prosent at det finnes under 100 bøker hjemme, mens tilvarende andel for Nedre Romerike er 46,8 prosent. I Asker og Bærum er andelen 30,2 prosent, mens den er 38,0 prosent i Follo. Tabell 2.1: Antall bøker i foreldrehjemmet Hvor mange bøker tror du det er hjemme hos dere? En meter bøker tilsvarer omtrent 50 bøker Asker og Øvre Nedre Bærum Follo Romerike Romerike Akershus Ingen 0,8 1,0 1,5 1,5 1,1 Mindre enn 20 5,7 8,3 11,3 11,8 8, ,7 28,8 34,8 33,5 29, ,8 36,4 34,8 34,3 36, ,6 18,2 12,1 13,3 17,3 Mer enn ,4 7,5 5,5 5,7 7,4 Kilde: UngData For mer informasjon om sosioøkonomisk status i befolkningen, viser vi til heftet «Akershusstatistikk 2/ Tall og fakta om befolkningen i Akershus». 15

18 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus 2.2. Lavinntekt blant barn og unge «Inntekt etter skatt per forbruksenhet» er et inntektsmål som tar hensyn til at større husholdninger trenger større inntekter enn små for å ha tilsvarende levestandard, samtidig som at store husholdninger har noen stordriftsfordeler 1. I Norge defineres lavinntekt som regel som 60 prosent av den nasjonale medianinntekten etter skatt per forbruksenhet (beregnet med EU-skala) 2, men Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) gir tall hvor også den kommunale medianen legges til grunn. I tillegg har Bufdir en grense på 1G i bruttofinanskapital 3 i sitt lavinntektsbegrep. Lavinntekt i Norge måles relativt i forhold til medianinntekten i Norge (SSB) eller i kommunen (Bufdir). Dette innebærer ikke at det alltid vil være familier som klassifiseres som lavinntektshusholdninger. I et samfunn hvor ingen tjener mindre enn 60 prosent av medianen (målt per forbruksenhet), vil det ikke være lavinntektsfamilier. Lavinntektsbegrepet som brukes i Norge i dag handler i stor grad om ulikhet, og mindre om det man tradisjonelt sett legger i begrepet «fattigdom». At husholdninger klassifiseres som lavinntekt betyr kun at inntekten deres (målt som inntekt etter skatt per forbruksenhet) er lavere enn 60 prosent av medianen. Vi vet ingenting om familiens faste kostnader og derfor ikke hvorvidt disse familiene faktisk har en anstrengt økonomi. Noen lavinntektsfamilier har ikke økonomiske vansker, mens enkelte familier som ikke kommer inn under definisjonen kan ha en svært anstrengt økonomi. Her vil blant annet boutgifter spille en stor rolle. Mer om hva lavinntektsgrensene betyr i praksis kan du lese om i «Akershusstatistikk 2/ Tall og fakta om befolkningen i Akershus». Tabell 2.2. viser andel personer i husholdninger med vedvarende lavinntekt i Vedvarende lavinntekt er mest utbredt blant personer mellom 18 til 34 år. Tabell 2.2: Andel personer i husholdninger med vedvarende lavinntekt, Alle aldre 0-17 år år år år 67 år eller eldre Akershus 7,2 7,4 12,7 6,4 4,6 5,5 Oslo 14,1 17,5 18,7 12,4 9,9 8,1 Østfold 11,0 14,1 15,8 9,5 6,5 10,1 Buskerud 9,7 11,6 14,2 8,7 5,7 9,1 Norge 9,3 10,0 14,1 7,8 5,3 9,3 Studenter er utelatt. Kilde: SSB statistikkbanktabell Her benyttes EU-skalaen. Første voksne i husholdningen gis vekt lik 1, andre vekt lik 0,5 og barn under 17 år vekt lik 0,3. Husholdningens samlede inntekt deles deretter på summen av vektene i husholdningen. I en husholdning med to voksne og to barn må husholdningsinntekten (etter skatt) være 2,1 ganger så høy som i en husholdning som består av en enslig for at personene i husholdningene skal ha samme økonomiske velferd (husholdning med en enslig har vekt lik 1, mens en familie på to voksne og to barn har vekt lik 2,1 (1+0,5+0,3+0,3)). 2 SSB beregner lavinntekt på to ulike måter, EU-skala og OECD-skala. Forskjellen mellom disse ligger i vurderingen av stordriftsfordeler i husholdningene. I tillegg oppgir de andeler med lavinntekt på både 50 og 60 prosent av nasjonal median. 3 Bruttofinanskapital er bankinnskudd, aksjefond, aksjer og lignende verdipapirer. 1 G tilsvarte kroner i

19 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus Tabell 2.3 viser hvor stor andel av barna i Akershus som lever i lavinntektsfamilier, etter SSBs og Bufdir sin definisjon. Tabellen viser årlig lavinntekt, i motsetning til tabell 2.2 som tar utgangspunkt i vedvarende lavinntekt. Vedvarende lavinntekt defineres som gjennomsnittlig inntekt de siste tre år som ligger under 60 prosent av nasjonal medianinntekt i samme periode. I de årlige lavinntektstallene kan det være en del tilfeldig variasjon 4, så i tabellen har vi brukt 3-årig gjennomsnitt. Tabellen viser også endring siste år (2014 til 2015). Det er verdt å merke seg at betingelsen om maksimalt 1 G i bruttofinanskapital hos Bufdir reduserer antall barn i lavinntektsfamilier. En endring fra nasjonal til kommunal median vil øke antall barn for kommuner hvor medianinntekten er høyere enn den nasjonale medianen, og senke antall barn i kommuner med lavere inntektsnivå. Mange kommuner i Akershus har en kommunal median som er høyere enn den nasjonale. I Akershus lever 8,6 prosent av barna i lavinntektshusholdninger, ifølge SSBs definisjon. Brukes i stedet en kommunal median og en begrensning på 1 G i bruttofinanskapital, synker andelen til 7,7 prosent. I Gjerdrum, Asker og Bærum er andel barn i lavinntektsfamilier høyere i Bufdir s definisjon enn i SSBs statistikk, men forskjellene er her ganske små. Størst forskjell er det for kommunene Hurdal, Aurskog-Høland, Ås, Nes og Eidsvoll, hvor andelen synker med 3,1-5,8 prosentpoeng. Hvilke kommuner som har høyest og lavest andel med lavinntekt varier mellom de to måtene å definere lavinntekt på. Bufdir s definisjon gir høyest andel barn i lavinntektsfamilier i Skedsmo (9,3), Ullensaker (8,7), Lørenskog og Asker (begge 8,3). I SSBs lavinntektsstatistikk er det Hurdal (12,8), Aurskog-Høland (12,1) og Skedsmo (11,4) som har høyest andel. Lavest andel barn i lavinnntektsfamilier etter Bufdir s definisjon finner vi i Ås og Fet (5,6 og 5,9 prosent), mens det er Gjerdrum og Oppegård som kommer best ut etter SSBs definisjon (med hhv 6,3 og 6,8 prosent). 4 I 2015 ble det tatt ut uvanlig mye utbytte fra bedrifter i forkant av at skatt på utbytte ble hevet fra Dette vil sannsynligvis ha effekt på alle inntektsstatistikker for

20 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus Tabell 2.3: Personer under 18 år som lever i lavinntektshusholdninger og endring siste år Andel barn i husholdninger med lavinntekt, Endring i andel gjennomsnitt (prosentpoeng) Kommunal Kommunal median* Nasjonal median median Nasjonal median Asker 8,3 8,2 0,2 0,0 Bærum 7,5 7,1 0,1 0,1 Vestby 7,6 8,5 0,0 0,2 Ski 6,9 7,6 1,3 1,3 Ås 5,6 9,7 1,4 0,9 Frogn 7,1 8,3 0,1-0,2 Nesodden 7,3 9,1-0,1-0,2 Oppegård 6,7 6,8 0,4 0,9 Enebakk 6,3 7,9-0,1 0,3 Aurskog-Høland 7,4 12,1-0,8-0,2 Sørum 6,4 7,9 0,2 0,4 Fet 5,9 6,9 0,4 0,8 Rælingen 6,4 7,7 0,3 0,7 Lørenskog 8,3 9,7-0,1-0,4 Skedsmo 9,3 11,4 0,6 1,0 Nittedal 6,1 6,8 0,0-0,4 Gjerdrum 7,3 6,3 0,2-0,1 Ullensaker 8,7 10,8-0,2 0,3 Nes 6,3 9,4-0,6-0,2 Eidsvoll 7,4 10,5 0,2 0,1 Nannestad 7,8 9,3 1,1 1,7 Hurdal 7,0 12,8 0,1-0,5 Akershus 7,7 8,6 0,3 0,2 Oslo 13,0 18,3 0,0 0,0 Østfold 9,8 15,2 0,2 5,4 Buskerud 9,4 13,0 0,0 0,6 Norge 8,2 11,5 0,2 0,4 *Disse tallene er hentet fra Bufdir. I tillegg til å ta hensyn til kommunal median har de satt en grense på 1G i brutto finanskapital. Studenthusholdninger er utelatt. Kilde: SSB statistikkbanktabell og Bufdir 2.3. Kjennetegn ved barn i lavinntektsfamilier Barn med innvandrerbakgrunn, og særlig barn fra Øst-Europa, Afrika, Asia, Latin-Amerika og Oseania 5, er overrepresentert blant barn i husholdninger med lav inntekt 6. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør 52,7 prosent av alle barn i lavinntektsfamilier i Norge. Tabell 2.4 viser fordelingen av barn i lavinntektsfamilier etter landbakgrunn (grov inndeling) i Selv om barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert også i Akershus, utgjør barn med norsk bakgrunn den klart største gruppen lavinntektsbarn i fylket vårt. Innvandring i seg selv er ikke årsaken til at disse barna vokser opp i familier med lav inntekt. Foreldre med innvandringsbakgrunn har ofte lavt utdanningsnivå, noe som gjør det vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet i Norge. Svak yrkestilknytning kan også ha sammenheng med at foreldrene ikke behersker norsk godt nok. Det er også ofte flere å forsørge i husholdningen på grunn av store familier (Fløtten 2009: 58-68). 5 Uten Australia og New Zealand 6 I denne statistikken brukes en litt annen definisjon av innvandrerbakgrunn enn i annen statistikk. Her ser man på hovedinntektstaker i familien (den som tjener mest) og hvilken landbakgrunn denne har. Barn av en nordmann og en svenske vil ikke omfattes av den tradisjonelle måten å definere innvandrerbakgrunn på. Hvis det er svensken i denne familien som tjener mest vil barna likevel regnes som «med innvandrerbakgrunn» i denne statistikken. 18

21 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus Tabell 2.4: Barn i lavinntektsfamilier, etter innvandrerkategori, 2015 Studenthusholdninger er utelatt. Kilde: Bufdir Europa utenfor EU/EFTA, Afrika, Asia, Latin-Amerika og Oseania* EU/EFTA, USA, Canada, Australia og New Zealand Norge Asker 24,8 13,1 62,1 Bærum 22,0 9,6 68,4 Vestby 26,4 12,0 61,6 Ski 27,5 6,6 65,9 Ås 22,3 16,0 61,7 Frogn 31,0 16,1 52,9 Nesodden 24,6 13,4 62,0 Oppegård 32,9 10,4 56,7 Enebakk 23,4 15,4 61,2 Aurskog-Høland 41,7 17,9 40,4 Sørum 21,8 14,5 63,7 Fet 24,8 12,3 62,9 Rælingen 17,1 11,2 71,7 Lørenskog 17,7 14,2 68,1 Skedsmo 23,5 16,4 60,1 Nittedal 22,4 7,4 70,2 Gjerdrum * 18,1 * Ullensaker 22,4 15,7 61,9 Nes 25,2 14,7 60,1 Eidsvoll 23,7 22,5 53,8 Nannestad 30,3 15,1 54,6 Hurdal * 28,2 * Akershus 23,3 13,0 63,7 Oslo 33,2 15,2 51,6 Norge 35,8 16,9 47,3 Østfold 42,3 20,8 36,9 Buskerud 34,9 18,8 46,3 Det er andre enkelte omstendigheter som også gjør familier mer utsatt for lavinntekt. 38,3 prosent av barna i lavinntektshusholdningene i Akershus tilhører husholdninger med en enslig forsørger, og 57,9 prosent bor i husholdninger hvor hovedforsørgeren har lav utdanning. 54,6 prosent av lavinntektsbarna bor i husholdninger som har over halvparten av sine inntekter som offentlige overføringer, mens 49,3 prosent kommer fra husholdninger uten yrkestilknyttede voksne. Tabell 2.5: Sosioøkonomiske kjennetegn for barnefamilier med lavinntekt, 2015 Enslig forsørger Studenthusholdninger er utelatt Kilde: Bufdir Lav utdanning hovedforsørger Mer enn 50% av inntekt fra offentlige overføringer Uten yrkestilknyttede voksne Akershus 38,3 57,9 54,6 49,3 Oslo 34,7 64,8 62,8 57,5 Østfold 37,9 61,9 65,8 57,9 Buskerud 37,4 62,5 57,4 53,2 Norge 38,1 60,3 59,7 55,3 19

22 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus 2.4. Sårbarhet for lavinntekt Tabellen under viser hvor stor andel av barna i Akershus som bor i husholdninger som kjennetegnes av omstendigheter vi vet øker risikoen for lavinntekt. Alle disse barna lever ikke i lavinntektsfamilier i dag, men er i en situasjon som gjør dem sårbare for lavinntektsstatus. Tabell 2.6: Omfanget av sårbarhetsfaktorer for lavinntekt Studenthusholdninger er utelatt Kilde: Bufdir 2015 Andel barn i Andel barn i familier med enslig familier som forsørger mottar sosialhjelp Andel barn i familier uten yrkestilknyttede Gjennomsnitt Andel barn i familier med minst en uføretrygdet Andel barn i familier som mottar mer enn halvparten av inntekten gjennom offentlige overføringer. Asker 12,9 3,6 4,7 7,4 2,5 Bærum 11,5 3,6 4,6 7,0 2,3 Vestby 14,7 4,1 5,4 11,9 4,0 Ski 14,7 5,2 5,6 13,1 4,4 Ås 8,7 3,5 5,6 11,7 3,9 Frogn 15,5 2,5 5,8 12,2 4,1 Nesodden 13,8 3,5 6,7 12,5 4,2 Oppegård 12,0 3,4 5,0 7,7 2,6 Enebakk 13,2 4,5 5,5 18,3 10,0 Aurskog-Høland 15,0 6,5 6,9 15,3 5,1 Sørum 12,1 3,6 4,5 12,2 4,1 Fet 11,7 2,5 4,1 13,7 7,6 Rælingen 14,4 5,1 5,4 14,0 8,8 Lørenskog 14,2 4,7 6,1 13,9 9,3 Skedsmo 15,1 6,2 8,3 15,6 11,7 Nittedal 14,1 3,7 4,6 12,9 6,9 Gjerdrum 13,1 2,8 4,4 11,9 6,8 Ullensaker 15,6 5,3 6,8 13,0 11,0 Nes (Ake.) 13,8 3,7 6,6 19,4 10,3 Eidsvoll 16,5 5,8 7,1 18,9 11,7 Nannestad 15,2 4,1 6,2 12,7 10,0 Hurdal 17,7 6,3 8,4 25,5 14,0 Akershus 13,4 4,3 5,7 11,8 8,7 Oslo 15,5 8,4 12,0 12,9 16,0 Østfold 17,0 8,3 11,3 27,8 17,0 Buskerud 15,5 6,4 8,6 14,7 12,0 Norge 14,3 6,0 8,1 17,4 11,3 13,4 prosent av barna i Akershus inngår i husholdninger med en enslig forsørger. Andelen er høyest i Hurdal (7,7) og lavest i Ås (8,7). Til sammenligning gjelder dette 14,3 prosent av alle barn i Norge. I Akershus bor 4,3 prosent av barna i husholdninger som har mottatt sosialhjelp siste år, mot 6,0 i Norge samlet sett. Den høyeste andelen finner vi i Aurskog-Høland, Hurdal og Skedsmo, mens Fet og Gjerdrum har lavest andel. 5,7 prosent av barna i Akershus bor i husholdninger uten yrkestilknyttede personer, mot 8,1 i Norge samlet sett. Høyest andel finner vi i Skedsmo og Eidsvoll, mens Fet og Gjerdrum også her har lavest andel. 11,8 prosent av barna i Akershus bor i husholdninger hvor minst en person mottar uføretrygd (17,4 i Norge). Høyest andel finner vi i Hurdal, Eidsvoll, Nes og Enebakk, mens Asker, Bærum og Oppegård har lavest andel. 8,7 prosent av barna i Akershus bor i husholdninger som mottar mer enn halvparten av inntekten gjennom offentlige overføringen. Tilsvarende tall for Norge er 11,3 prosent. Høyest andel i fylket finner vi i Hurdal, Skedsmo og Eidsvoll, mens Asker og Bærum har lavest andel. 20

23 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus 2.5. Inntektsulikhet I «Akershusstatistikk 2/ Tall og fakta om befolkningen i Akershus» har vi en grundig gjennomgang av inntektsulikhet i fylket. En av måtene å belyse inntektsulikhet på er å bruke desilfordelingen av inntekt etter skatt per forbruksenhet. Desilfordeling innebærer at man deler inn befolkningen i ti like store grupper, etter stigende inntekt per forbruksenhet. Desil 1 (P10) er inntektsbeløpet som skiller ut de 10 prosentene med lavest inntekt. Desil 2 (P20) blir inntektsbeløpet som skiller ut de 20 prosentene med lavest inntekt osv. Desil 5 (P50) er det samme som medianinntekten, da 50 prosent tjener mer og 50 prosent tjener mindre. Ved å studere avstanden mellom desilene og de ulike desilenes utvikling over tid, får vi et mer nyansert bilde av ulikhet enn ved enkle ulikhetsmål. Tallene som presenteres her er spesialbestilt fra SSB til dette formålet. I tabell 2.7 er medianinntekten til par med barn 6-17 år i Akershus satt lik 100, for å enklere kunne sammenligne det relative forholdet mellom husholdningstyper og desiler. Det er en generell trend at husholdninger i Asker og Bærum har høyere inntekt etter skatt per forbruksenhet enn i de andre delregionene. Unntaket er enslige forsørgere med små barn (mor/far med barn 0-5 år). De laveste inntektene finner vi generelt på Øvre Romerike, og familier i Follo har som regel noe høyere inntekter enn på Nedre Romerike. Tabellen viser videre at det er stor forskjell i økonomisk velferd mellom P10 og P90. Inntektsulikheten er tydeligst i Asker og Bærum. Inntekten som skiller ut de ti prosent enslige forsørgerne med små barn i Asker og Bærum (P10) er bare 28 prosent av medianinntekten (P50) til par med store barn i Akershus samlet sett. Inntekten som skiller ut de 10 prosentene med høyest inntekt i Asker og Bærum (P90) for par med store barn i, er over dobbelt så høy som medianinntekten i Akershus for samme gruppe. Tabell 2.7: P10, P50 og P90 for husholdningstyper med barn i Akershus, 2015, indeksert: par med barn 6-17 år i Akershus=100 Asker og Nedre Øvre Akershus Bærum Follo Romerike Romerike P10 (beløpet som skiller ut de 10 prosentene med lavest inntekt) P50 (medianinntekt, 50 prosent tjener mer, 50 prosent tjener mindre) P90 (beløpet som skiller ut de 10 prosentene med høyest inntekt) Par med barn 0-5 år 53,8 57,0 53,6 52,3 51,8 Par med barn 6-17 år 64,0 69,9 65,2 61,7 60,4 Mor/far med barn 0-5 år 32,9 28,9 33,7 34,6 33,3 Mor/far med barn 6-17 år 44,6 45,0 44,3 45,0 44,1 Par med barn 0-5 år 89,8 102,2 88,6 86,8 80,7 Par med barn 6-17 år 100,0 116,6 98,5 94,9 89,4 Mor/far med barn 0-5 år 57,1 59,0 57,9 57,0 54,7 Mor/far med barn 6-17 år 69,7 74,3 69,6 68,8 65,9 Par med barn 0-5 år 137,3 162,9 127,7 123,4 113,4 Par med barn 6-17 år 164,7 211,6 151,0 143,6 131,1 Mor/far med barn 0-5 år 85,4 98,9 82,7 81,4 79,7 Mor/far med barn 6-17 år 111,8 129,9 108,1 104,5 97,7 Kilde: SSB spesialbestilt statistikk. Indeksering gjort av AFK Tabell 2.8. viser endring i inntekt for P10, P50 (median) og P90 for ulike husholdningstyper med barn i Akershus fra 2005 til Den generelle prisveksten (KPI) i perioden var 21,5 prosent. P10 for enslige forsørgere med små barn har hatt den svakeste veksten. P10 for enslige forsørgere med små barn i Asker og Bærum har kun økt med 4,4 prosent i denne perioden. Den høyeste veksten i perioden finner vi blant par med barn 6-17 (median) og enslige forsørgere med barn 6-17 år (P90). 21

24 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus Tabell 2.8: Endring i inntekt for P10, P50 og P90 fra Asker og Akershus Bærum P10 (beløpet som skiller ut de 10 prosentene med lavest inntekt) P50 (medianinntekt, 50 prosent tjener mer, 50 prosent tjener mindre) P90 (beløpet som skiller ut de 10 prosentene med høyest inntekt) Kilde: SSB spesialbestilt statistikk Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Par med barn 0-5 år 34,5 34,1 36,0 33,2 36,4 Par med barn 6-17 år 45,9 50,9 49,6 42,1 44,0 Mor/far med barn 0-5 år 18,0 4,4 37,4 22,4 11,4 Mor/far med barn 6-17 år 32,9 32,8 36,3 30,7 35,1 Par med barn 0-5 år 44,4 46,2 44,9 45,7 41,8 Par med barn 6-17 år 53,6 58,3 54,2 51,9 50,2 Mor/far med barn 0-5 år 34,4 34,5 38,6 35,7 30,0 Mor/far med barn 6-17 år 42,3 44,7 45,4 41,5 38,8 Par med barn 0-5 år 41,9 37,2 43,2 43,9 42,7 Par med barn 6-17 år 51,2 52,4 49,6 52,1 54,0 Mor/far med barn 0-5 år 39,2 46,2 39,4 36,2 37,4 Mor/far med barn 6-17 år 53,5 54,1 55,5 52,0 45, Ungdommers egen opplevelse av familiens økonomiske situasjon Tabell 2.9. viser hvordan ungdommene selv svarte på spørsmålet om familien deres har hatt god eller dårlig råd/økonomi de siste to årene. For Akershus samlet svarte 4,7 prosent at de har hatt dårlig råd hele tiden, eller stort sett hatt dårlig råd. Andelen er høyest på Nedre Romerike (6,1 prosent) og Follo (5,1 prosent). Andelen var lavest i Asker og Bærum (3,6 prosent), mens ungdommene på Nedre Romerike svarte ganske likt med fylket samlet sett (4,9 prosent). 79,4 prosent av ungdommene i Akershus opplevde at familien hadde stort sett god råd, eller hatt god økonomi hele perioden. Andelen er høyest i Asker og Bærum (83,9 prosent) og lavest på Øvre Romerike (76,1 prosent). Follo og Nedre Romerike ligger også under andelen i Akershus samlet sett (76,7 og 76,1 prosent). Med andre ord opplever et stort flertall av ungdommene at familien deres stort sett eller alltid har god råd. Andelen som mener familien verken har god eller dårlig råd er lavest i Asker og Bærum, mens det er lite som skiller de tre andre delregionene. Opplevelsen av å ha dårlig råd rammer kun et lite mindretall av ungdommene i denne undersøkelsen. Tabell 2.9: Ungdommenes opplevelse av familiens økonomi. Har familien din hatt god eller dårlig råd/økonomi de siste to årene? Asker og Øvre Nedre Bærum Follo Romerike Romerike Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Akershus Vi har hatt god råd hele tiden 54,1 42,3 42,1 44,0 47,0 Vi har stort sett hatt god råd 29,8 34,5 34,0 33,3 32,4 Vi har verken hatt god råd eller dårlig råd 12,5 18,0 17,8 17,7 15,9 Vi har stort sett hatt dårlig råd 2,7 4,1 4,7 3,6 3,5 Vi har hatt dårlig råd hele tiden 0,9 1,2 1,4 1,4 1,2 22

25 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus 2.7. Barnevern Primæroppgaven til barnevernet i Norge er å sikre barn og unges oppvekstsvilkår. Barnevernet har en rekke tiltak de kan sette inn ved behov, og de fleste tiltakene er frivillige. Tabell 2.10 viser at de vanligste tiltakene i barnevernet retter seg mot å styrke barns utvikling, og at ulike typer økonomisk hjelp er blant de vanligste tiltakene (støtte til barnehage, SFO/Aktivitetsskole, fritidsaktiviteter og økonomisk hjelp for øvrig). Tiltak for å styrke foreldreferdigheter er nest vanligste tiltaksgruppe. Tabell 2.10: Barnevernstiltak i løpet av året, og per 31.desember per 1000 innbygger 0-17 år, 2016 Barnevernstiltak i løpet av året Barnevernstiltak per 31. desember per år Akershus Oslo Akershus Oslo Alle tiltak ,0 64,1 Institusjon ,8 1,1 Fosterhjem ,8 6,4 Tiltak for å styrke foreldreferdigheter ,1 18,2 Vedtak om råd og rettledning ,7 10,7 Tiltak for å styrke barnets utvikling ,5 24,2 Barnehage ,3 1,8 SFO/Aktivitetsskole ,7 2,3 Fritidsaktiviteter ,0 1,4 Økonomisk hjelp for øvrig ,1 7,6 Besøkshjem/avlastingstiltak ,4 3,5 Støttekontakt ,7 1,8 Tilsyn og kontroll ,2 4,7 Frivillig tilsyn i hjemmet ,3 0,4 Pålagt tilsyn i hjemmet ,3 0,4 Tilsyn under samvær ,5 1,9 Ruskontroll ,8 1,5 Nettverksarbeid/samarbeid med andre tjenester ,3 8,4 Undersøkelse og behandling fra andre tjenester ,4 0,5 Bosted ,1 0,7 Barn kan ha flere tiltak, så antall tiltak er ikke lik antall barn som mottar tiltak. Kilde: SSB statistikkbanktabell Tabell 2.11 viser andel barn med undersøkelse og andel barn med barnevernstiltak blant innbyggere mellom 0 og 17 år. Tabellen viser også andelen barn i institusjon eller fosterhjem blant barn med barnevernstiltak. Andel barn med undersøkelse eller barnevernstiltak varierer en del fra kommune til kommune. Bærum har de den laveste andelen barn med både undersøkelse og tiltak i 2016 (henholdsvis 2,8 og 2,4 prosent av barn mellom 0 og 17 år). Høyest andel barn med undersøkelse var i Hurdal (10,5 prosent), mens den høyeste andelen barn med tiltak var i Nannestad (7,1 prosent). Årsaker til variasjonen mellom kommunene kan ligge i barns levekår, men vil også bli påvirket av barnevernets tillit i befolkningen - da de fleste barnevernstiltak er frivillige. Satsning på forebyggende arbeid kan gi høyere tall for tiltak og undersøkelse uten at det har skjedd faktiske endringer i barns levekår. Tabell 2.11 viser også at de fleste barn med barnevernstiltak ikke bor på institusjon eller i fosterhjem. Andel barn med barnevernstiltak i 2016 som er plassert i institusjon eller fosterhjem varierer fra 16,8 prosent i Lørenskog til 30,5 prosent i Nes. For Akershus samlet sett er andelen 22,1 prosent. 23

26 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus Tabell 2.11: Andel barn med undersøkelse og barnevernstiltak, og andel barn i institusjon og fosterhjem blant alle barn med tiltak 0-17 år, 2016 Kilde: SSB statistikkbanktabell Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Andel barn i institusjon og fosterhjem av barn med tiltak Bærum 2,8 2,4 27,6 Asker 3,4 3,4 22,4 Vestby 4,5 3,0 * Ski 3,8 3,9 19,4 Ås 4,4 4,7 19,6 Frogn 5,3 4,6 28,1 Nesodden 4,2 3,8 18,5 Oppegård 5,1 3,9 18,4 Enebakk 5,3 5,6 17,9 Aurskog-Høland 5,8 5,4 26,9 Sørum 4,4 3,8 * Fet 5,2 3,8 * Rælingen 5,2 4,8 18,2 Lørenskog 4,5 3,9 16,8 Skedsmo 5,5 4,1 20,3 Nittedal 3,3 4,0 * Gjerdrum 4,1 3,8 * Ullensaker 5,9 4,0 19,8 Nes (Ak.) 6,4 4,8 30,5 Eidsvoll 5,6 5,2 27,2 Nannestad 6,6 7,1 * Hurdal 10,5 6,7 * Akershus 4,4 3,8 22,1 Oslo kommune 5,3 4,5 22,9 Norge 4,8 4,9 27,2 24

27 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus 3. Fra barnehage til videregående 3.1. Barnehage Forskning viser at det å gå i barnehage kan gi barn et fortrinn ved skolestart framfor barn som ikke har gått i barnehage, særlig i forhold til språkutvikling og læring (NOU 2010:8). Tabell 3.1. viser at 92,4 prosent av 1-5-åringer i Akershus gikk i barnehage i 2016, en vekst på 1,4 prosentpoeng fra Andelen barn i barnehage varierer fra 85,0 prosent i Nannestad til 97,3 prosent i Gjerdrum. Frogn, Hurdal og Fet har hatt sterk vekst i andel barn i barnehage fra 2011 til Andelen barn med barnehageplass kan overstige 100, fordi noen barn går i barnehage i en annen kommune enn bostedskommunen. Tabell 3.1: Andel barn med barnehageplass, kommuner og fylker 2016 og endring Andel barn 1-5 år med barnehage-plass 2016 Endring , prosentpoeng 2016 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrer-barn 1-5 år Endring , prosentpoeng 2016 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass Endring , prosentpoeng Bærum 93,2 3,4 71,5 6,1 16,1 5,1 Asker 92,9 1,4 66,7 2,7 15,3 3,9 Vestby 93,4-0,1 73,9 9,8 14,4 6,6 Ski 90,4 0,3 77,2 7,9 17,9 8,2 Ås 95,1 1,8 79,2 5,9 18,8 5,1 Frogn 94,8 6,2 72,5 6,7 9,1 3,1 Nesodden 92,4 0,1 51,7-4,8 6,9 2,0 Oppegård 92,3 2,8 76,5 8,5 12,8 5,5 Aurskog-Høland 90,0 0,9 65,7 4,7 13,2 7,6 Sørum 91,4 1,1 72,7 5,2 16,2 7,1 Fet 89,0 5,7 69,1 25,6 17,4 12,0 Rælingen 90,6-1,5 88,7 14,8 23,2 10,7 Enebakk 89,5 0,5 68,5 5,5 13,5 6,8 Lørenskog 93,5-2,3 90,2 2,8 27,0 8,0 Skedsmo 89,3 0,7 90,4 13,5 30,0 11,7 Nittedal 95,8 0,7 89,8 11,7 12,8 4,0 Gjerdrum 97,3 0,8 85,5 9,5 14,7 6,4 Ullensaker 95,1-0,9 85,7 2,2 22,8 9,8 Nes 92,0 3,3 71,0 7,3 11,3 5,4 Eidsvoll 91,5 1,2 79,2 13,5 14,1 7,3 Nannestad 85,0-2,1 56,3-9,9 14,7 4,8 Hurdal 91,7 5,8 100,0-18,8 8,3 2,9 Akershus 92,4 1,4 77,1 6,6 17,4 6,5 Oslo 87,8 3,0 65,2 8,2 29,0 4,9 Østfold 89,1 2,2 61,3 11,4 17,5 6,8 Buskerud 90,5 1,0 69,8 9,2 21,2 7,3 Hele landet 91,0 1,4 76,0 7,2 16,4 5,6 * Eksklusive barn fra Sverige, Danmark, Irland, Storbritannia, USA, New Zealand og Australia. Minoritetsspråklige barn er barn men annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. Kilde: SSB statistikkbanktabell og

28 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1 er 81,7 prosent i Akershus. Andelen minoritetsspråklige barn i barnehagene i Akershus er 17,4 prosent, en økning på 6,5 prosentpoeng fra Andelen er høyest i Skedsmo (30,0 prosent) og lavest på Nesodden (6,9 prosent). Tabell 3.2 viser utvalgte kvalitetsindikatorer for barnehager i prosent av barna i barnehagene i Akershus får ekstra ressurser. Andelen er høyest i Skedsmo (34,1 prosent) og lavest på Nesodden (8,6 prosent). Andel ansatte med barnehagelærerutdanning er 32,3 prosent for Akershus samlet sett og andelen varierer fra 38,1 prosent (Ski og Ås) til 28,0 prosent (Rælingen). Andelen menn som er ansatt i barnehagenes basisvirksomhet i Akershus er 9,2 prosent. Høyest andel menn blant de ansatte har Bærum (13,6 prosent), mens Aurskog-Høland og Enebakk har lavest andel menn blant de ansatte (4,4 prosent). Tabell 3.2: Kvalitetsindikatorer for barnehager, 2016 Andel barn som får ekstra ressurser Kilde: SSB statistikkbanktabell Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene Leke- og oppholds-areal per barn i barnehage (m2) Bærum 19,1 30,4 13,6 4,9 Asker 18,2 32,8 10,8 4,9 Vestby 17,1 34,6 10,5 5,7 Ski 20,7 38,1 7,0 5,4 Ås 21,1 38,1 11,8 5,5 Frogn 12,9 32,7 7,3 5,5 Nesodden 8,6 31,9 13,0 5,3 Oppegård 14,6 30,2 10,8 5,5 Aurskog-Høland 14,1 30,6 4,4 4,5 Sørum 17,8 37,3 4,6 5,9 Fet 20,2 32,1 5,1 5,6 Rælingen 24,5 28,0 7,0 4,9 Enebakk 16,1 27,3 4,4 6,1 Lørenskog 29,0 34,5 5,6 5,3 Skedsmo 34,1 31,9 5,3 5,5 Nittedal 15,7 34,9 9,9 5,2 Gjerdrum 18,1 28,1 6,9 5,9 Ullensaker 24,6 32,8 6,7 6,0 Nes 13,7 29,5 6,9 5,2 Eidsvoll 16,5 31,8 7,5 5,2 Nannestad 17,1 30,0 8,8 5,8 Hurdal 9,6 34,0 5,1 7,0 Akershus 20,0 32,3 9,2 5,3 Oslo 32,3 33,0 16,3 5,3 Østfold 20,5 38,5 8,9 5,5 Buskerud 24,3 34,0 8,7 5,5 Hele landet 19,5 35,6 8,9 5,7 1 Eksklusive barn fra Sverige, Danmark, Irland, Storbritannia, USA, New Zealand og Australia. Barn med svensk, dansk, samisk og engelsk som morsmål regnes ikke som minoritetsspråklige. 26

29 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus 3.2. Grunnskole Asker og Bærum er de mest folkerike kommunene, og har også flest grunnskoler. Tabell 3.3 over viser at kommunene i stor grad har separate barne- og ungdomsskoler. Tabell 3.3: Antall skoler i Akershus, etter skoletype, skoleåret Kilde: SSB tabell 0946 Barneskoler Kombinerte barne- og ungdomsskoler Ungdomsskoler Sum Bærum Asker Sum Asker og Bærum Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Sum Follo Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Nedre Romerike Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Øvre Romerike Sum Akershus Antall elever i grunnskolen viser at Bærum, Asker og Skedsmo er de kommunene som har flest grunnskoleelever, se tabell 3.4. Blant delregionene har Asker og Bærum elever i grunnskolen, og Nedre Romerike Hurdal har færrest grunnskoleelever med 302 elever i skoleåret

30 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus Tabell 3.4: Antall elever i grunnskolen i Akershus, skoleåret Antall elever årstrinn årstrinn årstrinn Bærum Asker Asker og Bærum Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Enebakk Follo Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Nittedal Nedre Romerike Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Øvre Romerike Akershus Kilde: Skoleporten, Utdanningsdirektoratet. Tabell 3.5. og 3.6 viser utvalgte indikatorer for grunnskolene. 4,9 prosent av barna i grunnskolene i Akershus får særskilt norskopplæring, noe som er klart lavere enn for Norge samlet sett. Andelen elever som får spesialundervisning i Akershus er 6,6 prosent. På denne indikatoren ligger fylket lavere enn andelen i Norge samlet sett. 72,1 prosent av 6-9-åringene i Akershus går i kommunal eller privat SFO, noe som er klart høyere enn for Norge som helhet, men under andelen i Oslo. 97,8 prosent av grunnskoleelevene i Akershus går direkte over til videregående opplæring. 28

31 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus Tabell 3.5: Andel elever med særskilt norskopplæring og spesialundervisning, andel 6-9-åringer i SFO og andel med direkte overgang til videregående opplæring, 2016 og endring Kilde: SSB, tabell Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Endring , 2016 prosentpoeng Endring , 2016 prosentpoeng Endring , 2016 prosentpoeng Endring , 2016 prosentpoeng Bærum 5,9-1,5 6,4-0,7 83,8-3,1 97,7-1,3 Asker 7,7 0,9 7,4-0,8 79,9-5,5 98,1-0,1 Vestby 3,9-2,0 7,4-0,1 77,2 6,2 99,1 0,6 Ski 4,3-2,4 5,7-4,5 76,9-5,6 98,3 0,0 Ås 2,7-2,6 6,7 1,0 75,0 0,7 98,3 0,2 Frogn 1,3-2,9 9,4 0,7 77,2-5,6 97,7-1,0 Nesodden 4,4-0,3 4,5-1,0 88,1 3,8 97,0-2,3 Oppegård 2,1-0,7 5,2-1,5 81,9 0,3 95,8-3,0 Aurskog-Høland 2,3 0,8 6,4-0,6 64,6-0,6 98,4-0,5 Sørum 3,0 0,5 8,3-1,5 61,2-10,6 99,1 0,2 Fet 2,6 1,6 7,7 0,0 68,8-9,9 99,2 2,4 Rælingen 5,9 1,3 3,3 0,4 70,4 4,1 97,4 0,5 Enebakk 1,2-0,4 6,9-3,0 47,1-11,6 97,3-1,2 Lørenskog 7,7-1,5 5,4-1,7 65,7-8,9 97,6 0,6 Skedsmo 6,7-1,8 8,6 2,2 69,1 1,0 97,9 0,6 Nittedal 3,3-0,8 5,2-0,3 75,0 0,6 98,6 0,4 Gjerdrum 4,3 2,0 4,6-6,2 61,4-3,0 98,0 0,3 Ullensaker 3,5-2,1 6,3 0,3 54,6-7,3 97,5-0,1 Nes 2,9-1,5 5,1-1,5 55,8-2,6 96,9-2,2 Eidsvoll 4,5-2,1 8,6 0,4 47,7-12,7 96,8-0,9 Nannestad 2,3-0,6 6,9-2,0 50,6-2,7 100,0 1,4 Hurdal 2,6 2,6 5,6-0,6 50,4 14,3 94,3-2,4 Akershus 4,9-1,0 6,6-0,7 72,1-3,6 97,8-0,5 Østfold 7,2-0,6 6,9-0,3 58,7-1,0 98,1 0,9 Oslo 21,2-4,6 7,9-0,2 76,0 6,6 96,8 0,5 Buskerud 7,2-1,3 8,6-0,9 59,2-4,7 97,4 0,3 Norge 7,2-0,2 7,8-0,8 61,3-0,9 98,1 0,4 Tabell 3.6 viser at 81,0 prosent av lærerne i grunnskolen i Akershus har utdanning fra universitet/høyskole og pedagogisk utdanning. Andelen varierer fra 71,4 prosent i Hurdal og Gjerdrum, til 88,5 prosent i Ås. Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 2 i Akershus er 42,1. Høyeste gjennomsnittlige grunnskolepoeng finner vi i Bærum (44,0) og Rælingen (43,4), mens Eidsvoll og Hurdal har lavest verdi på denne indikatoren (henholdsvis 39,0 og 39,1). Hvilke kommuner som har høyeste og laveste gjennomsnittlige grunnskolepoeng varierer fra år til år. De fleste kommuner har hatt en økning i gjennomsnittlig grunnskolepoeng fra 2011 til 2016, men økningen har vært spesielt sterk i Rælingen. 2 Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer, og er viktige ved inntak til videregående skole (Opplæringsloven). Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Dersom det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut grunnskolepoeng for eleven. 29

32 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus Tabell 3.6. viser også andelen elever som hadde mestringsnivå 3-5 (de tre øverste nivåene) på nasjonale prøver i regning og lesing på 8.trinn i For Akershus er andelen 74,8 i regning og 77,6 i lesing. Dette er noe lavere enn resultatene for Oslo, men klart høyere enn landsgjennomsnittet. Det er til dels stor variasjon mellom kommunene, med en tendens til lavt skår for Øvre Romerike og gode resultater i Asker, Bærum, Frogn, Ås og Oppegård. Tabell 3.6: Andel lærere med universitets-/høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning, gjennomsnittlige grunnskolepoeng og andel elever med mestringsnivå 3-5 på nasjonale prøver 8.trinn Kilde: SSB statistikkbanktabell Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Endring , prosentpoeng 2016 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Andel elever på mestringsnivå 3-5, nasjonale prøver regning 8. trinn Andel elever på mestringsnivå 3-5, nasjonale prøver lesing 8. trinn Endring , prosentpoeng Bærum 81,8-3,3 44,0 1,2 83,9 86,1 Asker 87,3 3,4 42,9 1,3 80,9 81,6 Vestby 75,0-0,1 41,9 2,2 71,0 71,6 Ski 79,3-3,2 41,3 0,7 76,7 77,8 Ås 88,5 10,4 41,5-0,5 78,3 84,9 Frogn 78,2-4,4 42,5 1,8 80,1 84,2 Nesodden 87,5-0,6 42,3-0,5 73,6 76,1 Oppegård 81,9 3,0 42,9-0,2 84,3 87,0 Aurskog-Høland 79,6-3,2 40,6 2,0 66,0 68,2 Sørum 76,8-4,8 41,3 2,9 66,8 76,9 Fet 80,4-1,7 42,2 0,3 68,2 77,7 Rælingen 72,1-3,6 43,4 4,1 66,4 74,4 Enebakk 72,8-5,6 40,5 0,6 73,4 74,4 Lørenskog 81,7 4,6 41,6 1,4 77,6 75,7 Skedsmo 83,1 1,1 41,9 1,9 74,2 72,4 Nittedal 81,8 1,5 40,8 0,6 77,1 79,3 Gjerdrum 71,4-3,9 40,7 0,4 70,1 78,4 Ullensaker 81,7 5,4 40,9 2,4 60,3 65,9 Nes 78,4 8,6 39,9 1,1 59,1 61,1 Eidsvoll 76,8 1,0 39,0 0,3 54,2 65,8 Nannestad 77,8-4,3 40,7 2,6 61,0 68,9 Hurdal 71,4-2,1 39,1-1,0 69,0 76,7 Akershus 81,0 0,1 42,1 * 74,8 77,6 Østfold 88,2 0,2 40,5 * 64,9 68,7 Oslo 76,1-1,6 41,4 * 78,5 78,8 Buskerud 86,6 1,2 41,4 * 67,8 70,0 Norge 85,7-0,5 41,2 * 70,3 72,7 Vi vet at resultatet på nasjonale prøver har sterk sammenheng med foreldrenes utdanning. Figur 3.1. viser resultater på nasjonale prøver i regning i 9.klasse etter foreldrenes utdanning. Det er i regning sammenhengen mellom foreldrenes utdanning og resultat på nasjonale prøver er sterkest, men det er samme tendens for de andre prøvene. 30

33 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus Blant barn i Akershus med foreldre med kun grunnskole eller ingen fullført utdanning fikk 12,0 prosent laveste mestringsnivå (nivå 1) i regning i 9.klasse på de nasjonale prøvene i ,5 prosent fikk høyeste mestringsnivå (nivå 5). Blant barn med foreldre med utdanning fra universitet eller høyskole fikk kun 1,5 prosent mestringsnivå 1 og hele 32,0 prosent fikk mestringsnivå 5. Figur 3.1: Resultater på nasjonale prøver i regning i 9.klasse, etter foreldrenes utdanning, Akershus Kilde: SSB, tabell

34 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus 3.3. Videregående opplæring Akershus er et fylke med sterk befolkningsvekst, og antall elever har økt med snaut 2700 på ti år. I skoleåret 2016/2017 var det elever i de videregående skolene i Akershus. Romerike er den regionen som har flest elever (når det gjelder videregående opplæring skiller vi her ikke mellom Øvre og Nedre Romerike). På samme tid har antall elevplasser økt fra til , eller snaut Siden vi tilbyr mange utdanningsprogram og programområder, trenger vi flere plasser enn vi har elever. Dette fordi elevene har rett til å komme inn på noe de har søkt, og vi får derfor ikke utnyttet alle elevplassene fullt ut. Tabell 3.7: Antall elevplasser og elever i videregående skole. 2006/2007, 2011/2012 og 2016/2017 Kilde: AFK 2006/ / /2017 Elevplasser Elever Elevplasser Elever Elevplasser Elever Asker og Bærum Follo Romerike Akershus Som vist i kapittel 1 har Akershus hatt en høy befolkningsvekst. Befolkningsprognoser antyder at befolkningsveksten vil fortsette, noe som betyr at Akershus må opprette nye elevplasser framover i tid. Figur 3.2. viser at det er behov for 6000 flere elevplasser i 2035 enn i 2018/2019. Prognosene viser at det blir vekst i alle regionene, men veksten er beregnet til å bli sterkest på Romerike. Figur 3.2: Prognoser for elevplassbehov /2036 Kilde: AFK 32

35 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus Endring i elevenes studieønsker Tabell 3.8 viser at søkningen til studieforberedende utdanningsprogram har økt fra 48,8 prosent i 2006/2007 til 59,1 prosent i 2016/2017. De som ikke går studieforberedende utdanningsprogram, går yrkesfaglige utdanningsprogram. Tabell 3.8: Andel som søkte studieforberedende utdanningsprogram på Vg1, 2006/2007 og 2016/2017 Endring 2006/ / / /2017 (prosentpoeng) Asker og Bærum 62,2 71,6 9,5 Follo 49,1 58,5 9,5 Romerike 39,7 51,8 12,2 Akershus 48,8 59,1 10,4 Kilde: Akershusstatistikk 1/2017 Økningen har vært sterkest på Romerike (12,2 prosentpoeng), men fortsatt er andelen som søker studieforberedende utdanningsprogram lavest på Romerike. I Asker og Bærum er det hele 71,6 prosent som søker seg til de studieforberedende utdanningsprogrammene. Strukturen i videregående opplæring ble noe endret fra skoleåret 2016/2017, ved at det ble opprettet et nytt utdanningsprogram; kunst, design og arkitektur. Samtidig ble utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon endret fra et yrkesfaglig utdanningsprogram til et studieforberedende utdanningsprogram. Tabell 3.9: Andel som er inntatt på de ulike utdanningsprogrammene på VG1 skoleåret 2016/2017 Asker og Akershus Bærum Follo Romerike Idrettsfag 7,4 6,8 7,3 7,9 Kunst, design og arkitektur 1,7 2,4 1,2 1,4 Medier og kommunikasjon 5,5 6,7 5,5 4,8 Musikk, dans og drama 2,8 3,4 3,0 2,4 Studiespesialisering 41,7 52,3 41,5 35,3 Bygg- og anleggsteknikk 3,7 2,7 3,7 4,4 Design og håndsverk 3,3 2,6 3,5 3,6 Elektrofag 6,6 4,3 7,1 7,7 Helse- og sosialfag 9,8 7,4 10,8 10,7 Naturbruk 1,6 0,9 0,0 2,8 Restaurant- og matfag 3,2 2,7 2,3 3,8 Service og samferdsel 5,9 2,7 7,5 7,1 Teknikk og industriell produksjon 4,4 3,2 4,4 5,2 Alternativ opplæring 2,4 1,9 2,2 2,8 Antall elever Kilde: Akershusstatistikk 1/2017 Det utdanningsprogrammet som flest elever går på er det studiespesialiserende utdanningsprogrammet, se tabell 3.9. Det gjelder i alle regionene, men i Asker og Bærum går 52,3 prosent av elevene på dette utdanningsprogrammet, mens 35,3 prosent gikk dette utdanningsprogrammet på Romerike i skoleåret 2016/2017. Det utdanningsprogrammet det går færrest elever på er naturbruk. Det er ikke tilbud om naturbruk i Follo. 33

36 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus Opplæring i bedrift Lærlinger er også en del av videregående opplæring. Tabell 3.10 viser antall lærlinger som er tilknyttet Akershus. Lærlinger kan i større grad enn elever ha læreplass i andre fylker enn der de bor. Akershus har det økonomiske ansvaret for lærlinger som bor i Akershus, uavhengig av hvor de er lærlinger, mens Akershus har det faglige ansvaret for de lærlingene som er i bedrifter i Akershus. De fleste lærlingene går i opplæring i bedrift i to år. Tabell 3.10: Antall lærlinger i bedrift Endring Nye lærlinger i Akershus Nye gjestelærlinger* Nye Akershus-lærlinger i andre fylker Lærlinger i bedrift * Ungdom bosatt i andre fylker enn Akershus Kilde: Akershus fylkeskommunes Årsrapport 2016 Det var 2895 lærlinger i bedrift i Akershus ved utgangen av Det er 571 flere enn ved utgangen av Tabellen viser også at Akershus hvert år har flere lærlinger i andre fylker, enn det andre fylker har av lærlinger i Akershus. Gjennomføring i videregående opplæring Det finnes ulike måter å måle gjennomføring i videregående opplæring på. Den ene måten er å måle hvordan det gikk med et kull ungdommer som begynte i videregående opplæring et bestemt år, og se hva de har oppnådd av videregående opplæring etter f.eks. fem år. Den andre måten (som er like vanlig) er å måle seks eller ti år etter påbegynt videregående opplæring. Oppnådd videregående kompetanse er både studiekompetanse og yrkeskompetanse. Yrkeskompetanse kan være skoleløp, men også oppnådd fag- /svennebrev. Siden det tar mange år å få resultater etter indikatorene som beskrives ovenfor, er det også vanlig å måle hvordan det gikk med de elevene som gikk i videregående opplæring ett bestemt skoleår. Da ser man hvordan det gikk med alle elevene det bestemte skoleåret, uavhengig av hvilket trinn i opplæringen de er på. Denne indikatoren kan måles tettere på avsluttet skoleår, og skolene kan sette inn tiltak raskere. Gjennomført innen fem år etter påbegynt videregående opplæring Figur 3.3 viser at elevene i Akershus i større grad fullfører og består enn elever i Norge samlet sett. Av de elevene som startet sin videregående opplæring i Akershus i 2011, var det 78 prosent som hadde fullført og bestått innen fem år. For landet som helhet var det 72 prosent som fullførte på samme tid. I tillegg har utviklingen i Akershus vært bedre enn i landet som helhet. Fire prosentpoeng flere fullførte og besto av de som begynte i 2011, enn de som begynte i 2006 i Akershus. Økningen i landet som helhet var på tre prosentpoeng. 34

37 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus Figur 3.3: Gjennomføring innen fem år etter påbegynt videregående opplæring Kilde: Skoleporten, offentlige skoler Skoleårsgjennomføring I dette avsnittet ser vi på ungdom som bor i Akershus og resultatene for skoleåret 2016/2017. Her ser vi på alle elevene dette skoleåret, uavhengig av hvilket trinn de er i opplæringen. I disse tallene ser vi bare på elever i skole, lærlinger er ikke med i disse tallene. Tabell 3.11: Gjennomføring for elever som bor i Akershus skoleåret 2016/2017, etter skoletype. Alternativ Antall Fullført og Mangler Avbrutt opplæringsplan elever per bestått Holder på Ikke bestått grunnlag opplæring Fylkeskommunale skoler i Akershus 85,8 1,6 4,3 4,7 3,4 0, Private videregående skoler 84,9 3,4 3,8 4,0 3,8 0, Fylkeskommunale skoler i andre fylker 61,0 7,1 6,8 7,7 16,9 0,5 439 Kilde: Fylkeskommunens inntakssystem VIGO Tabell 3.11 viser at blant elever som bor i Akershus, er det størst andel som fullførte og besto blant elevene som gikk i Akershus fylkeskommunes skoler. 85,8 prosent av disse 35

38 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus elevene fullførte og besto skoleåret 2016/2017, mens 84,9 prosent av de som gikk i private videregående skoler fullførte og besto dette skoleåret. Tabell 3.12 viser at det er forskjeller i andelen som fullfører og består mellom regionene i Akershus, men forskjellene er ikke veldig store. Flest fullfører og består i Asker og Bærum, med 86,5 prosent, mens snaut 85 prosent fullfører og består i Follo og på Romerike. Kommunetallene viser at det er forskjell i andelen som fullfører og består mellom kommunene. 88,7 prosent av elevene som bor i Nannestad fullførte og besto skoleåret 2016/2017. I Nittedal og Gjerdrum var det også en høy andel elever som fullførte og besto dette skoleåret. Tabell 3.12: Gjennomføring for elever som bor i Akershus skoleåret 2016/2017, kommuner Alternativ Fullført og Mangler Avbrutt opplæringsplan bestått Holder på Ikke bestått grunnlag opplæring Kilde: Fylkeskommunens inntakssystem VIGO Antall elever per Bærum 86,9 2,1 3,3 4,5 3,3 0, Asker 85,8 2,2 3,8 5,0 3,3 0, Asker og Bærum 86,5 2,1 3,4 4,7 3,3 0, Vestby 84,6 1,7 4,4 4,7 4,7 0,0 641 Ski 83,7 2,1 4,8 5,2 4,2 0, Ås 84,2 1,6 4,9 5,4 3,7 0,1 679 Frogn 83,8 1,7 4,3 4,9 5,2 0,0 575 Nesodden 86,5 0,8 3,6 5,7 3,3 0,0 720 Oppegård 87,1 2,0 4,3 4,3 2,4 0, Enebakk 83,0 2,5 4,2 4,9 4,9 0,5 407 Follo 84,9 1,8 4,4 5,0 3,9 0, Aurskog-Høland 85,6 0,7 6,5 3,6 3,4 0,2 583 Sørum 86,7 1,8 4,8 3,5 3,2 0,0 625 Fet 84,4 1,3 5,9 5,9 2,3 0,3 392 Rælingen 82,1 2,4 5,5 3,9 5,7 0,3 613 Lørenskog 82,7 2,2 5,0 5,7 4,1 0, Skedsmo 83,2 2,1 4,6 5,8 4,1 0, Nittedal 88,3 2,0 4,6 2,6 2,3 0,1 906 Gjerdrum 88,1 1,5 2,7 4,2 3,4 0,0 261 Ullensaker 86,2 1,1 4,3 4,0 4,2 0, Nes 85,1 1,7 5,4 3,2 4,6 0,1 783 Eidsvoll 82,3 1,3 4,7 6,4 5,3 0,0 829 Nannestad 88,7 0,9 3,8 4,3 2,1 0,2 469 Hurdal 87,9 1,9 0,9 6,5 2,8 0,0 107 Romerike 84,8 1,7 4,8 4,7 3,9 0, Akershus 85,3 1,8 4,3 4,7 3,7 0, Karakterutvikling I dette avsnittet ser vi på hvilke karakterer elevene som bor i Akershus hadde med seg fra forrige trinn i opplæringen, og hvilke karakterer elevene oppnådde når de var ferdig med skoleåret 2016/2017. Karakterutvikling blir forskjellen mellom de karakterene elevene kommer inn med, og de karakterene de oppnådde dette skoleåret. Det er bare elever som fullførte og besto dette skoleåret som er med i tallene, og det er bare elever i de videregående skolene i Akershus som er med. 36

39 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus Tabell 3.13 viser at elevene som bor i Asker og Bærum hadde høyest karakterer både forrige trinn og dette trinnet i skoleåret 2016/2017. Disse elevene hadde i tillegg bedre karakterer når de avsluttet skoleåret, enn de karakterene de kom inn med, altså positiv karakterutvikling. Nesodden oppnådde også gode resultater. Fra Hurdal var det få elever, men disse hadde den beste karakterutviklingen i gjennomsnitt. Tabell 3.13: Karakterutvikling for elever i Akershus, skoleåret 2016/2017 Gjennomsnittskarakter Gjennomsnitts- Karakterutvikling inn karakter ut Kilde: Fylkeskommunens inntakssystem VIGO Antall elever Bærum 4,37 4,39 0, Asker 4,37 4,39 0, Asker og Bærum 4,37 4,39 0, Vestby 4,21 4,20-0, Ski 4,23 4,19-0, Ås 4,15 4,22 0, Frogn 4,29 4,25-0, Nesodden 4,31 4,37 0, Oppegård 4,31 4,29-0, Enebakk 4,12 4,12 0, Follo 4,25 4,25 0, Aurskog-Høland 4,11 4,07-0, Sørum 4,29 4,22-0, Fet 4,33 4,29-0, Rælingen 4,25 4,11-0, Lørenskog 4,25 4,23-0, Skedsmo 4,25 4,18-0, Nittedal 4,23 4,24 0, Gjerdrum 4,14 4,21 0, Ullensaker 4,19 4,20 0, Nes 4,17 4,18 0, Eidsvoll 4,10 4,15 0, Nannestad 4,18 4,21 0, Hurdal 3,97 4,14 0,17 94 Romerike 4,21 4,19-0, Akershus 4,27 4,26-0, Nye fraværsregler I august 2016 ble det innført en nasjonal grense for udokumentert fravær. Elever som har udokumentert fravær på mer enn 10 prosent i et fag, får ikke karakter i faget. Hvis eleven har mellom 10 og 15 prosent udokumentert fravær og fraværsårsaken gjør det klart urimelig at eleven ikke skal kunne få karakter, kan rektor bestemme at eleven likevel får karakter (utdanningsdirektoratet.no). Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at fraværet 3 både i hele landet og i Akershus har gått betydelig ned med to dager fra skoleåret 2015/16 til 2016/17, men også fra skoleåret 2014/15 til 2015/16 (før de nye fraværsreglene) var det en nedgang i fraværet med en dag. 3 Slik det føres på vitnemålet. Eleven kan kreve at inntil 10 skoledager med dokumentert fravær per skoleår ikke føres på vitnemålet. 37

40 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus Fraværet i mediantimer har også gått ned, både for hele landet og i Akershus. Figur 3.4: Fravær i median dager og timer for fylkeskommunale videregående skoler i Akershus og hele landet, skoleårene , , , og Kilde: Utdanningsdirektoratet, Statistikkportalen Figur 3.5 viser at andelen elever som har så mye fravær at det ikke er vurderingsgrunnlag (IV) for karakterfastsetting i ett eller flere fag, har gått jevnt ned de tre siste år for hele landet. Innføringen av fraværsregelen synes derfor ikke å ha hatt noen påvirkning på andelen med «ikke-vurderingsgrunnlag». For hvert enkelt fylke kan andelen variere mye. Tallene er likevel små. For Akershus er andelen blant de laveste i landet, kun 2,4 prosent av elevene i VGO, tilsvarende 474 elever i skoleåret av elever. Figur 3.5: Andel elever uten vurderingsgrunnlag (IV) i offentligevideregående skoler, alle utdanningsprogram, begge kjønn, IV i minst ett fag, etter skoleår, alle fylker Kilde: Utdanningsdirektoratet, Statistikkportalen 38

41 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus 4. Høyere utdanning og framtidstro 4.1. Høyere utdanning Søkermønster 50,3 prosent, av personer bosatt i Akershus som leverte søknad til samordna opptak i 2017, hadde en utdanningsinstitusjon i Oslo som sitt førstevalg. Utdanningsinstitusjoner i Sør- Trøndelag var førstevalget for 12,8 av søkerne bosatt i Akershus, mens 9,2 prosent søkte seg til studiesteder i Akershus sitt eget hjemfylke. Studiesteder i Hordaland var førstevalget for 8,1 prosent av søkerne (se figur 4.1). Figur 4.1: Søkermønster i samla opptak (fylkesfordelt) for bosatte i Akershus, 2017 Kilde: Samla opptak 39

42 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus Tabell 4.1. viser hvilke institusjoner som var mest populære blant søkerne bosatt i Akershus. Universitetet i Oslo var førstevalget for 23,9 prosent, fulgt av høyskolen i Oslo og Akershus (studiested Oslo) med 18,6 prosent. 12,3 prosent av søkerne fra Akershus hadde NTNU som sitt førstevalg. Ser vi Høgskolen i Oslo og Akershus (alle studiesteder under ett), var dette det mest populære førstevalget med 24,7 prosent. Tabell 4.1: Førstevalg ved søknad til samordna opptak, for personer bosatt i Akershus, studiested med mer enn 100 søkere (førstevalg) fra Akershus, 2017 Studiested Kilde: Samordna opptak Studiestedets fylke Andel av søkerne Antall søkere Universitetet i Oslo Oslo 23, Høgskolen i Oslo og Akershus Oslo 18, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Sør-Trøndelag 12, Høgskolen i Oslo og Akershus Akershus 6,1 878 Universitetet i Bergen Hordaland 4,9 712 Høgskolen i Innlandet, studier i Hedmark Hedmark 3,3 484 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Akershus 3,2 459 Norges Handelshøyskole Hordaland 2,1 301 Høgskolen i Innlandet, studier i Lillehammer Oppland 1,7 253 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Oppland 1,7 247 Høgskolen i Sørøst-Norge Telemark 1,7 246 UiT Norges arktiske universitet Troms 1,7 239 Politihøgskolen Oslo 1,6 235 Høgskolen i Sørøst-Norge Buskerud 1,6 228 Høgskolen i Østfold Østfold 1,6 227 Universitetet i Agder Vest-Agder 1,5 215 VID vitenskapelige høgskole Oslo 1,3 187 Lovisenberg diakonale høgskole Oslo 1,2 180 Norges idrettshøgskole Oslo 1,2 179 Universitetet i Stavanger Rogaland 1,1 157 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Oslo 1,0 146 Høgskulen på Vestlandet Hordaland 0,8 119 Vi har ikke tall for kommunene for 2017, men har tidligere omtalt søkemønster på kommunenivå i samordna opptak i 2014 (Akershusstatistikk 3/2015). I 2014 var det særlig personer fra kommunene på Romerike som søkte seg til utdanningsinstitusjoner i Oslo og Akershus. Lavest andel fra kommunene Asker, Bærum, Frogn og Ås. Asker var eneste kommune hvor under halvparten av søkerne til samordna opptak søkte seg til en utdanningsinstitusjon utenfor Oslo/Akershus i

43 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus Utenlandsstudenter Tabell 4.2. viser andel av studentene som studerte i utlandet i 2016, etter bosted ved 16 års alder. For Norge samlet sett er andelene som studerer i utlandet 5,5 prosent. I Akershus er andelen 8,0 prosent. Studenter med foreldre som har «lang høyere utdanning» studerer i utlandet i langt større grad enn studenter som har foreldre med kortere utdanning. Andelen utenlandsstudenter i Akershus er klart høyre enn landsgjennomsnittet for alle utdanningsnivå. Tabell 4.2: Andel studenter som studerer i utlandet, etter bosted ved 16 års alder og foreldrenes utdanningsnivå, 2016 Lang høyere Kort høyere Videregående Grunnskoleutdanning utdanning Uoppgitt utdanning utdanning utdanning Totalt Akershus 11,8 9,2 5,8 4,9 2,0 8,0 Oslo 8,3 5,4 3,9 4,9 1,3 5,2 Østfold 10,2 7,5 3,7 2,7 2,2 5,6 Buskerud 9,6 7,2 4,1 2,8 1,8 5,7 Norge 9,8 6,3 4,0 3,6 1,2 5,5 Kilde: SSB statistikkbanktabell Andeler beregnet av AFK Studenter etter innvandringskategori Tabell 4.3. og 4.4 viser andel studenter av befolkningen etter innvandrerkategori og alder i Tabell 5.3 viser at 35,1 prosent av befolkningen i Norge mellom 19 og 24 år var studenter. I Oslo og Akershus var andelen 41,0 prosent. I Oslo og Akershus var 21,2 prosent av innvandrerne mellom 19 og 24 år studenter, mens andelen blant norskfødte med innvandrerforeldre var 43,7 prosent. Blant den øvrige befolkningen var 45,1 prosent registrert som studenter. Akershus og Oslo ligger over landsgjennomsnittet for innvandrere og den øvrige befolkningen, men noe lavere blant norskfødte med innvandrerforeldre. Tabell 4.3: Studenter etter innvandrerkategori, alder år, landsdeler, år Norskfødte med Hele innvandrerforeldre Den øvrige befolkningen Innvandrere befolkningen Oslo og Akershus 41,0 21,2 43,7 45,1 Hedmark og Oppland 32,6 16,5 47,2 34,1 Sør-Østlandet 31,3 16,5 40,4 33,2 Agder og Rogaland 33,9 17,1 42,9 35,9 Vestlandet 36,0 15,8 50,7 38,1 Trøndelag 36,6 18,8 56,1 38,2 Nord-Norge 28,9 14,1 48,6 30,6 Alle landsdeler 35,1 17,9 44,2 37,2 Kilde: SSB statistikkbanktabell Tabell 4.4 viser at 15,9 prosent av befolkningen mellom 25 og 29 år i Norge var studenter i I Oslo og Akershus var andelen 18,2 prosent. 10,8 prosent av innvandrerne i Oslo og Akershus var studenter, mens andelen blant norskfødte med innvandrerforeldre var 19,5 prosent. Andelen i den øvrige befolkningen var 21,2 prosent. Også i denne aldergruppen 1 Gjelder studenter bosatt i Norge per 1.oktober, og studenter som studerer i Norge og Utlandet. 41

44 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus ligger Oslo og Akershus over landsgjennomsnittet for innvandrere og den øvrige befolkningen, men noe under for norskfødte med innvandrerforeldre. Tabell 4.4: Andel studenter etter innvandrerkategori, alder år, landsdeler, år Norskfødte med Hele innvandrerforeldre Den øvrige befolkningen Innvandrere befolkningen Oslo og Akershus 18,2 10,8 19,5 21,2 Hedmark og Oppland 14,4 7,8 33,1 15,5 Sør-Østlandet 12,5 6,5 15,3 14,1 Agder og Rogaland 13,4 7,7 20,1 14,8 Vestlandet 16,5 7,0 25,0 18,7 Trøndelag 18,0 11,5 37,8 19,2 Nord-Norge 16,2 9,6 26,7 17,6 Alle landsdeler 15,9 9 20,1 17,7 Kilde: SSB statistikkbanktabell Kvinneandelen blant studentene Kvinneandelen blant studenter i høyere utdanning var 59,5 prosent for hele landet i I Akershus var den 66,6 prosent. Fra 2000 til 2016 gikk kvinneandelen ned med 0,2 prosent på landsbasis og i Oslo, mens den økte med 8,1 prosent i Akershus. Det er fortsatt slik at kvinner og menn foretrekker litt ulike typer utdanning, så geografisk fordeling av utdanningsinstitusjoner vil forklare en del av denne utviklingen. Tabell 4.5: Kvinneandel blant studenter etter skolekommune, 2000 og 2016 Kvinneandel blant studenter, etter skolekommune Endring prosentpoeng Akershus 58,4 66,6 8,1 Oslo 61,3 61,1-0,2 Østfold 67,4 63,9-3,5 Buskerud 52,6 64,3 11,7 Norge 59,7 59,5-0,2 Kilde: SSB statistikkbanktabell Andeler beregnet av AFK 42

45 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus 4.2. Ungdommenes vurdering av egne framtidsutsikter Ungdataundersøkelsen omfatter flere spørsmål knyttet til ungdommenes vurdering av egen framtid. Tabell 4.6 til 4.9 viser andel ungdom som varer ja/nei/vet ikke, på fire spørsmål knyttet til egen framtid, fordelt etter fylkets delregioner og etter kjønn (tall for Akershus samlet). Tall for ungdomsskoleelever og videregående elever separat, omtales kun i tekst (også dette er tall som gjelder Akershus samlet sett). På spørsmål om hvorvidt de tror de noen gang vil bli arbeidsledig er gruppen som svarer «vet ikke» størst, og andelen er størst i Asker og Bærum (49,2 prosent). Andelen er lavest på Nedre Romerike (46,2 prosent). Det er også på Nedre Romerike ungdommene har minst tro på at de vil oppleve å bli arbeidsledig (14,2 prosent), mens andelen er høyest i Asker og Bærum (17,6 prosent). Jenter har mindre tro på at de kommer til å bli arbeidsledige enn gutter (12,6 mot 18,9 prosent), men andelen som ikke vet er høyere blant jentene. Andelen som svarer at de tror de vil bli arbeidsledige er høyere på ungdomsskolen enn på videregående (16,2 mot 14,9 prosent), mens andelen som svarer «vet ikke» er lavere på videregående enn på ungdomsskolen (45,8 mot 49,0 prosent). Tabell 4.6: Hvordan tror du at framtida di vil bli? Tror du at du noen gang vil bli arbeidsledig? Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Asker og Bærum Follo Øvre Romerike Nedre Akershus Jenter Gutter Antall Romerike Ja 17,6 15,0 15,2 14,2 15,7 12,6 18, Nei 33,2 38,1 36,6 39,6 36,5 38,4 34, Vet ikke 49,2 47,0 48,2 46,2 47,7 49,0 46, Antall De aller fleste ungdommene tror de vil fullføre videregående skole (93 prosent i Akershus samlet sett). Andelen er lavest på Øvre Romerike (91,2 prosent), og det er også denne delregionen som har høyest andel som svarer «vet ikke» (7,6 prosent) og høyest andel som svarer at de ikke tror de vil fullføre videregående skole (1,2 prosent). Andelen som tror de vil fullføre videregående skole er høyere blant jenter enn blant gutter (93,9 mot 91,9 prosent), og andelen som er usikre på dette er høyere blant gutter (7,0 mot 5,4 prosent). Andelen som tror de vil fullføre er ikke uventet høyere blant elever som går på videregående enn elever på ungdomsskolen (94,7 prosent mot 91,8 prosent). Det er i stor grad andelen som svarer «vet ikke» som er høyere blant ungdomsskoleelever enn blant elever som deltar i videregående opplæring (4,6 mot 7,2 prosent). Andelen som svarer «nei» er om lag den samme. Tabell 4.7: Hvordan tror du at framtida di vil bli? Tror du at du vil komme til å fullføre videregående skole? Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Asker og Bærum Follo Øvre Romerike Nedre Akershus Jenter Gutter Antall Romerike Ja 93,8 92,2 91,2 92,5 93,0 93,9 91, Nei 0,8 0,9 1,2 0,7 0,9 0,7 1,1 164 Vet ikke 5,3 6,9 7,6 6,9 6,1 5,4 7, Antall

46 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus 71,3 prosent av respondentene i Akershus svarer ja på spørsmålet om de tror de vil komme til å få et godt og lykkelig liv. 2,7 prosent svarer nei på dette spørsmålet, mens 25,9 prosent svarer vet ikke. Andelen som tror de vil få et lykkelig liv er lavest på Øvre Romerike (67,2 prosent), og det er flere i denne regionen som svarer «vet ikke» enn det er i de andre regionene. Det er liten forskjell i svarene mellom de andre delregionene. Andelen som svarer nei på dette spørsmålet er den samme blant jenter som blant gutter, men jentene er mer usikre på dette enn guttene. Elever på videregående er mindre optimistiske angående et framtidig lykkelig liv enn elever på ungdomsskolen (68,8 mot 73,0 prosent). Det er andelen som svarer «vet ikke» som er større blant elever i videregående skole (28,4 mot 24,4 prosent). Andelen som svarer «nei» er om lag den samme for begge elevgrupper. Tabell 4.8: Hvordan tror du at framtida di vil bli? Tror du at du vil komme til å få et godt og lykkelig liv? Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Asker og Bærum Follo Øvre Romerike Nedre Akershus Jenter Gutter Antall Romerike Ja 72,0 71,5 67,2 72,1 71,3 68,2 74, Nei 2,5 2,9 3,2 2,6 2,7 2,7 2,7 778 Vet ikke 25,5 25,6 29,6 25,3 25,9 29,1 22, Antall På spørsmål om hvorvidt de tror at de vil ta utdanning på universitet eller høyskole er det store regionale forskjeller i svarene fra respondentene. Andelen i Akershus samlet sett er 72,7 prosent, men denne varierer fra 80,3 i Asker og Bærum til 62,0 prosent på Øvre Romerike. Nedre Romerike har den høyeste andelen som svarer nei på dette spørsmålet (8,9 prosent). Det er særlig andelen som svarer «vet ikke» som varierer sterkt mellom delregionene, fra 16,5 prosent i Asker og Bærum til 29,1 prosent på Øvre Romerike. Blant jentene tror 78,0 prosent at de vil ta høyere utdanning, mens kun 67,0 prosent av guttene svarer det samme. Færre jenter enn gutter er også usikre på dette spørsmålet. Blant respondenter som går på videregående tror 75,8 prosent at de vil ta utdanning på høyskole eller universitet. Blant elever i grunnskolen er andelen 70,7 prosent. Andelen som svarer «vet ikke» er klart lavere blant elever i videregående skole enn blant elever på ungdomskolen (18,0 mot 24,4 prosent). Tabell 4.9: Hvordan tror du at framtida di vil bli? Tror du at du vil komme til å ta utdanning på universitet eller høyskole? Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Asker og Bærum Follo Øvre Romerike Nedre Akershus Jenter Gutter Antall Romerike Ja 80,3 71,5 62,0 68,4 72,7 78,0 67, Nei 3,2 5,4 8,9 6,6 5,4 3,3 7, Vet ikke 16,5 23,1 29,1 25,0 21,9 18,7 25, Antall

47 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus 5. Ungdom som ikke er under utdanning 5.1. Ungdom uten videregående skolegang Det er en klar trend at en større andel ungdom (16-25 år) består videregående opplæring eller er under utdanning. Dette gjelder både for Akershus og for landet under ett. Fra 2012 til 2016 gikk andelen, som ikke hadde bestått videregående utdanning eller som ikke var under utdanning, ned fra 16,3 14,2 prosent i Akershus og fra 17,8-15,9 prosent i Norge. Figur 5.1: Andel ungdom (16 til 25 år) som ikke har bestått videregående opplæring eller som ikke er under utdanning, Kilde: Utdanningsdirektoratet Av akershusungdom, som verken hadde bestått videregående opplæring eller som var under utdanning, var 51,7 prosent i arbeid i Det er en nedgang fra 60,1 prosent i Nasjonalt falt også andelen som var i arbeid fra 2012 til Andelen som er i jobb er litt høyere i Akershus enn i Norge samlet sett. Oppfølgingstjenesten Alle ungdommer med rett til videregående opplæring, og som ikke benytter seg av denne rettigheten, meldes inn til Oppfølgingstjenesten (OT) 1. Alderen på ungdom i OT sin målgruppe er 16 til 21 år. OT sin oppgave er å etablere kontakt med ungdommene og tilby dem oppfølging og veiledning med mål om å få ungdommene tilbake til skolen eller over i annen aktivitet. Å bli fulgt opp av OT er frivillig for ungdommene. Syv prosent av ungdom med rett til videregående opplæring i Akershus deltar ikke i videregående opplæring og er derfor meldt til OT. Andelen i Akershus er noe under andelen i Norge samlet sett (8 prosent). 1 Det omfatter; alle som ikke søker om skoleplass, alle som takker nei til tilbud om skoleplass samt elever som avbryter skolegangen. 45

48 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus Figur 5.2: Andel ungdom med lovfestet rett til videregående opplæring som er tilmeldt oppfølgingstjenesten, per juni 2017 Kilde: Utdanningsdirektoratet Tabell 5.1 viser hva slags aktivitet tilmeldte ungdommer står oppført med hos oppfølgingstjenesten per juni Den største gruppen i Akershus er de som har takket nei til oppfølging. Denne gruppen utgjør hele 20,6 prosent av de tilmeldte, mens samme gruppe kun utgjør 6,6 prosent på nasjonalt nivå. 19,3 prosent av tilmeldte ungdommer i Akershus fikk oppfølging og veiledning av OT, mens 15,0 prosent hadde arbeidspraksis eller annet tiltak i regi av NAV. Det er en lavere andel ungdommer i Akershus som får arbeidspraksis eller andre tiltak i regi av NAV, enn det er i Norge samlet sett. Tabell 5.1: Tilmeldte ungdommer til oppfølgingstjenesten, etter registrert aktivitet/status, Norge og Akershus, per juni 2017 Andel Antall Akershus Norge Akershus Norge Ukjent aktivitet 3,5 5, Oppfølging og veiledning 19,3 23, Opplæring og arbeidspraksis i regi av fylket 2,5 3, Arbeidspraksis eller annet tiltak i regi av NAV 15,0 20, Kombinasjonstiltak - fylkeskommunen og NAV 1,8 2, I arbeid 6,0 6, Elev 12,9 8, Lærling/lærekandidat/praksisbrevkandidat 3,0 3, Takket nei til oppfølging 20,6 6, Er i militæret 0,8 0, Har omsorg for barn 1,3 2, Er syk/i institusjon 8,8 10, Ikke-formell opplæring 4,5 5, Kilde: Utdanningsdirektoratet 46

49 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus 36,1 prosent av akershusungdommene i OTs målgruppe hadde status «avklart» i juni Dette innebærer at de ikke ønsker oppfølging fra OT, eller at slik oppfølging er uaktuell på grunn av sykdom, omsorg for barn, militærtjeneste eller ikke-formell opplæring. Andelen som har status «avklart» er høyere i Akershus enn i Norge samlet sett (26,4 prosent). Dette skyldes i hovedsak at andelen som har registrert at de ikke ønsker oppfølging er høyere i Akershus. 41,1 prosent av ungdommene i OTs målgruppe i Akershus var i aktivitet (arbeid, skole, arbeidspraksis via NAV eller fylket), 19,3 prosent fikk oppfølging og veiledning fra OT, mens 3,5 prosent hadde ukjent aktivitet. Andelen med status ukjent varierer mye fra fylke til fylke (se figur 5.3) Figur 5.3: Andel med status ukjent hos oppfølgingstjenesten, per juni 2017 Kilde: Utdanningsdirektoratet 5.2. Sysselsetting blant unge For å regnes som sysselsatt må personen det gjelder ha utført lønnet arbeid av minst en times varighet i referanseuken (som regel tredje uka i november). Personer som har arbeid, men som er fraværende på grunn av sykdom, ferie eller for eksempel lønnet permisjon regnes også som sysselsatte. I tillegg inngår personer som er inne til førstegangs militæreller siviltjeneste, samt personer på sysselsettingstiltak lønnet av arbeidsgiver, i sysselsettingsbegrepet. Tabell 5.2 viser andel sysselsatte i aldersgruppene år og år, fordelt etter kjønn. I aldersgruppen år er 31,6 prosent sysselsatt, og sysselsettingsgraden er noe høyere for kvinner enn for menn. Hurdal har høyest sysselsettingsgrad for begge kjønn i alderen år. Andre kommuner med høy sysselsetting i denne aldersgruppen er Ullensaker og Frogn (for kvinner) samt Fet og Ås (for menn). Lavest sysselsettingsgrad finner vi i Oppegård, Aurskog-Høland og Enebakk. 47

50 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus I aldersgruppen år er andelen sysselsatte høyest for kvinner i Rælingen og Enebakk med om lag 69 prosent for begge, og for menn i Ullensaker (71,1 prosent) og Nannestad (70,0 prosent). Lavest sysselsettingsgrad finner vi i Asker og Bærum. I denne aldersgruppen er det ingen forskjell mellom kjønn i andel sysselsatte for hele fylket. Tabell 5.2: Andel sysselsatte etter alder og kjønn, 4.kvartal 2016 Kilde: SSB statistikkbanktabell år år Differanse i sysselsetting mellom kjønn (andel blant kvinner minus andel blant menn - prosentpoeng) Begge kjønn Menn Kvinner Begge kjønn Menn Kvinner år år Vestby 32,7 29,7 35,8 63,2 63,0 63,4 6,1 0,4 Ski 32,9 32,3 33,6 63,8 62,4 65,4 1,3 3,0 Ås 32,4 32,9 31,9 56,1 58,3 54,0-1,0-4,3 Frogn 34,1 31,1 37,3 60,9 61,7 59,9 6,2-1,8 Nesodden 30,1 28,7 31,7 57,7 56,6 58,9 3,0 2,3 Oppegård 28,2 24,9 31,7 57,3 55,8 59,0 6,8 3,2 Bærum 31,7 29,9 33,7 51,8 52,3 51,3 3,8-1,0 Asker 30,7 27,9 33,5 53,3 53,0 53,6 5,6 0,6 Aurskog-Høland 28,6 27,1 30,3 64,7 67,0 62,2 3,2-4,8 Sørum 32,0 30,1 34,1 65,4 66,4 64,2 4,0-2,2 Fet 33,1 32,9 33,2 65,5 63,4 68,0 0,3 4,6 Rælingen 30,5 28,6 32,5 67,4 65,9 69,0 3,9 3,1 Enebakk 28,9 29,5 28,5 67,2 65,8 68,8-1,0 3,0 Lørenskog 31,5 28,8 34,6 65,2 62,9 67,8 5,8 4,9 Skedsmo 30,8 28,1 33,6 67,0 65,6 68,3 5,5 2,7 Nittedal 31,2 29,9 32,5 62,6 63,3 61,7 2,6-1,6 Gjerdrum 32,5 29,7 35,5 66,3 68,5 63,3 5,8-5,2 Ullensaker 34,6 31,8 37,5 69,9 71,1 68,5 5,7-2,6 Nes (Ak.) 31,4 28,9 34,1 64,9 67,3 62,3 5,2-5,0 Eidsvoll 33,0 29,8 36,2 67,3 67,0 67,7 6,4 0,7 Nannestad 32,5 32,0 33,1 68,3 70,0 66,5 1,1-3,5 Hurdal 39,3 33,0 47,5 64,5 68,6 58,2 14,5-10,4 Akershus 31,6 29,5 33,8 60,8 60,8 60,7 4,3-0,1 Oslo 24,4 22,2 26,7 62,5 61,5 63,3 4,5 1,8 Østfold 29,4 26,8 32,2 61,1 61,2 61,0 5,4-0,2 Buskerud 33,0 31,4 34,6 63,3 63,3 63,3 3,2 0,0 Tabell 5.3 viser sysselsettingsgraden på nasjonalt nivå etter innvandrerkategori for aldersgruppene år og år. Tabellen viser bare innvandrere versus resten av befolkningen (norskfødte med innvandrerforeldre er ikke skilt ut som egen gruppe og inngår ikke i innvandrerbegrepet). For aldersgruppen år er sysselsettingsgraden for hele befolkningen 34,7 prosent og den er noe høyere for kvinner enn for menn. For innvandrere er sysselsettingsgraden 18,9 prosent. Ser man på landbakgrunn varierer sysselsettingsgraden fra 27,2 for innvandrere fra Øst-Europa utenfor EU til 11,3 prosent for innvandrere med bakgrunn fra Nord-Amerika og Oseania. For nesten alle grupper er sysselsettingsgraden høyere for kvinner enn for menn. Unntaket er innvandrere fra Vest-Europa, hvor sysselsettingsgraden blant menn er marginalt høyere enn for kvinner. 48

51 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus For aldersgruppen år er sysselsettingsgraden for hele befolkningen 61,6 prosent. Sysselsettingsgraden for kvinner er fortsatt noe høyere enn for menn, men forskjellen mellom kjønn er mindre for denne aldersgruppen. For innvandrere er sysselsettingsgraden 48,7 prosent. Etter landbakgrunn varierer sysselsettingsgraden fra 64,5 prosent, for innvandrere med bakgrunn fra andre nordiske land, til 31,5 prosent for innvandrere med bakgrunn fra Nord-Amerika og Oseania. Sysselsettingsgraden blant mannlige innvandrere er noe høyere enn blant kvinner, mens det er motsatt for befolkningen eksklusive innvandrere. For innvandrere med bakgrunn fra Afrika og Sør- og Mellom-Amerika er sysselsettingsgraden likevel høyere for kvinner enn for menn. Forskjellen mellom kjønn er størst blant innvandrere fra Asia med Tyrkia, og Nord-Amerika og Oseania. Tabell 5.3: Andel sysselsatte, etter landbakgrunn, alder og kjønn, nasjonale tall, 2016 Andel sysselsatte Antall personer år år år år Begge Begge Begge Begge kjønn Menn Kvinner kjønn Menn Kvinner kjønn kjønn Hele befolkningen 33,2 30,8 35,7 61,6 61,1 62, Befolkningen eksklusive innvandrere 34,7 32,4 37,2 63,6 62,8 64, Innvandrere i alt 18,9 17,6 20,5 48,7 50,1 47, Norden 24,6 21,1 27,9 64,5 65,2 64, Vest-Europa (ikke Norden og Tyrkia) 20,7 20,9 20,5 36,7 38,2 35, EU-land i Øst-Europa 21,0 19,5 22,6 60,2 62,1 58, Øst-Europa utenfor EU 27,2 23,2 31,3 56,2 56,8 55, Nord-Amerika og Oseania 11,3 10,9 11,7 31,5 35,6 28, Asia med Tyrkia 19,4 18,8 20,4 47,9 52,0 42, Afrika 12,4 11,3 13,9 34,3 32,5 36, Sør- og Mellom- Amerika Kilde: SSB statistikkbanktabell ,8 16,8 20,6 48,7 46,9 50,

52 50

53 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus 6. Relasjoner, rus, psykisk- og seksuell helse 6.1. Relasjoner til foreldrene Gode foreldrerelasjoner er fundamentalt for barn og unges opplevelse av trygghet, for selvutvikling og viktig når de selv skal skape relasjoner til andre. Ungdata-undersøkelsen har mange spørsmål og utsagn om hvordan ungdom i ungdomsskole- og videregående alder (13-19 år) vil beskrive forholdet til sine foreldre. Undersøkelsene viser generelt at de aller fleste ungdommene er veldig fornøyd med foreldrene sine, de liker å være hjemme og være sammen med sine foreldre. I den nasjonale rapporten (Bakken, 2017) beskriver «mer enn 8 av 10 ungdommer at de er godt fornøyd med foreldrene sine det viser at de aller fleste opplever foreldrene sine som viktige støttespillere i hverdagen» (Bakken 2017, side 2). Ungdom oppgir at foreldrene har ganske god oversikt over hva de driver med i fritiden og hvem de er sammen med. Flere unge tilbringer mer tid hjemme, enn ute sammen med venner eller jevnaldrende. Ungdomsgenerasjonen blir ofte omtalt som både hjemmekjære, og veltilpasset. Hele 95 prosent av ungdommene i Akershus svarer at foreldrene har god oversikt over hvem de pleier å være sammen med i fritiden og hvor de er. Det er ingen forskjeller i svarene på dette spørsmålet mellom regionene. Men i svarene på utsagnet «foreldrene mine kjenner de fleste av de vennene jeg er sammen med i fritiden» er det noe forskjell mellom regionene. I Asker og Bærum er det 88,7 prosent av de unge som mener dette utsagnet passer svært godt eller ganske godt. I de andre regionene er det en litt høyere andel som svarer det samme. Samlet sett gir dette et inntrykk av at foreldrene i stor grad vet hvem som er ungdommenes venner. Tabell 6.1: Svar på utsagnet «foreldrene mine kjenner de fleste av de vennene jeg er sammen med i fritiden», i prosent, etter region, alder år, treårs gjennomsnitt Asker og Nedre Øvre Follo Bærum Romerike Romerike Akershus Passer svært godt 48,5 53,6 55,0 53,9 52,2 Passer ganske godt 40,2 36,1 35,5 36,0 37,4 Passer ganske dårlig 9,2 8,5 7,5 8,0 8,4 Passer svært dårlig 2,1 1,8 2,0 2,0 2,0 Antall Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Selv om foreldrene kjenner barnas venner relativt godt, mener 29,3 prosent av ungdommene at foreldrene kjenner foreldrene til vennene ganske eller svært dårlig. Forskjellene i svar er størst etter klassetrinn. I 8. klassetrinn mener 83,4 prosent at utsagnet enten passer svært godt (33,3 prosent) eller ganske godt (50 prosent). Andelen som mener foreldrene kjenner foreldrene til vennene faller med økende alder. På VG3 er det kun 12,5 prosent av elevene som mener det passer svært godt og 39, 3 prosent som mener det passer ganske godt. 51

54 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus Tabell 6.2: Svar på utsagnet: «Mine foreldre kjenner foreldrene til mine venner», etter klassetrinn, Akershus, i prosent, treårs gjennomsnitt Kilde: Ungdata, KoRus-Øst 8. klasse 9. klasse 10. klasse VG 1 VG 2 VG 3 Akershus Passer svært godt 33,3 28,2 24,6 16,9 14,9 12,5 23,4 Passer ganske godt 50,1 50,3 48,7 46,4 42,9 39,3 47,3 Passer ganske dårlig 13,4 17,1 20,4 26,2 31,0 33,8 21,9 Passer svært dårlig 3,1 4,4 6,2 10,5 11,2 14,4 7, Relasjoner til venner Gjennom vennskap føler man sosial tilhørighet, får bekreftelse og utvikler gode relasjoner. Ungdata-undersøkelsene har flere spørsmål som omhandler vennskap og hvordan ungdommene omgås vennene sine. Undersøkelsene viser at de aller fleste ungdommene har en venn som de kan stole på å betro seg til. I de nasjonale resultatene finner man at to av tre ungdommer har minst en fortrolig venn. Undersøkelsene viser også at det å ha fortrolige venner ikke varierer så mye mellom kjønn eller alderstrinn (Bakken, 2017). Blant elevene som har deltatt i undersøkelsene i Akershus ser man mye av det samme mønsteret. Ungdommene har her blitt spurt om de har minst en venn som de kan stole på å betro seg til om alt mulig. På dette spørsmålet svarer 67 prosent av ungdommene i Akershus at det har de helt sikkert. Jenter er litt mer sikre på dette, men like mange rundt 9 prosent svarer at de ikke har det eller ikke tror det. Forskjellene mellom regionene er likeledes ubetydelige. Det er mest vanlig å være sammen i en vennegjeng. I Akershus svarer 46 prosent av ungdommene at de oftest er det. Andelen er høyest i Asker og Bærum (48,1 prosent) prosent. Størst forskjell i prosentpoeng mellom regionene finner vi i det å være sammen med en eller to faste. På Øvre Romerike er dette vanlig for 28,3 prosent av ungdommene, mens tilsvarende andel i Asker og Bærum er på 19,7 prosent. Tabell 6.3: Svar på spørsmålet: «Når du er sammen med venner/kamerater, er du da som oftest sammen med...?», alder år, i prosent, treårs gjennomsnitt En eller to faste Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus 19,7 24,7 25,1 28,3 23,4 En eller to faste som ofte er med i en gruppe andre ungdommer 19,3 16,8 16,4 16,5 17,6 En vennegjeng som holder sammen 48,1 44,5 45,7 43,5 46,0 Nokså tilfeldig hvem jeg er sammen med 10,8 11,5 10,2 9,0 10,6 Er ikke så ofte sammen med jevnaldrende 2,0 2,5 2,6 2,8 2,4 52

55 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus 6.3. Psykisk helse I de nasjonale Ungdata-undersøkelsene er det en stadig større andel ungdommer som rapporterer om ulike psykiske helseplager. Det gjelder selvrapporterte symptomer, og forteller ingenting om diagnostiske lidelser 1. Psykiske plager og vansker er for de aller fleste ungdommene ikke så alvorlig at de kvalifiserer til en diagnose for psykiske lidelser. Det er imidlertid en relativt høy andel av ungdommene som oppgir at de har mye bekymringer, de opplever at mye er et slit, og har symptomer på stress. Mange unge har søvnproblemer, og en del oppgir at de føler ensomhet. Det er særlig jentene som i disse undersøkelsene rapporterer om denne type plager. Psykiske plager blant ungdom er noe som også blir beskrevet som relativt vanlig i andre undersøkelser og i studier fra andre land, blant annet i de nordiske landene. I rapporten «Skolelevers psykiska hälsa» (Hagquist, 2015) beskrives hvordan opplevelsen av psykisk «uhelse» blant unge har økt de siste tiårene i Sverige, Finland og i Norge (ikke tilsvarende i Danmark), og at det er mest tydelig blant unge jenter. I undersøkelsene her i landet finner man særskilt at symptomer på ulike depressive plager gradvis har økt de siste årene (fra de første undersøkelsene i 2010). I den siste nasjonale Ungdata-rapporten beskrives det at resultatene fra årets undersøkelser viser en relativt stor økning i slike plager sammenlignet med tidligere gjennomførte undersøkelsene. I Ungdataundersøkelsene for 2017 ser man en økning i selvrapporterte depressive plager på 1,8 prosentpoeng, i de forrige årene var tilsvarende økning 0,2 og 0,3 prosentpoeng. (Bakken 2017, side 4). Det er også flere ungdommer som oppgir at de sliter med ensomhet, og andelen som har disse opplevelsene er høyere i 2017 enn i de tidligere undersøkelsene. På landsbasis finner man at det er økning i psykiske plager blant jenter, og frem til nå har det vært en liten nedgang blant guttene. Men det siste årets undersøkelse viser en økning i slike plager også blant gutter. Ensomhet I Akershus er det 22 prosent som oppgir at de er ganske eller veldig mye plaget av ensomhet. Forskjellene mellom regionene er små. Derimot er det betydelig forskjeller i svarene etter kjønn. Blant jentene er det 29 prosent som oppgir å være ganske eller veldig mye plaget av ensomhet, mot 14 prosent blant guttene. 1 De spørsmålene/påstandene som stilles er: «Har du i løpet av den siste uka vært plaget av noe av dette?» - Følt deg stiv eller anspent? - Følt håpløshet med tanke på framtida? - Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert? - Hatt søvnproblemer? - Bekymret deg for mye om ting? - Følt at alt er et slit? - Følt deg ensom? 53

56 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus Figur 6.1: Svar på spørsmålet: «Har du i løpet av den siste uka vært plaget av noe av dette: Følt deg ensom», alder år, Akershus, i prosent, treårs gjennomsnitt Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Om bekymring Figur 6.4 viser hvordan ungdommene har svart på spørsmålet om «de har vært plaget av bekymringer», i løpet av den siste uka. Hele 43,4 prosent av ungdommene i Akershus svarer at de har vært ganske eller veldig mye plaget av bekymringer den siste uka. Andelen er noe lavere på Nedre Romerike (41,5 prosent), men forskjellene mellom regionene er små. Tabell 6.4: Svar på spørsmålet: «Har du i løpet av den siste uka vært plaget av noe av dette: Bekymret deg for mye om ting», etter region, alder år, i prosent, treårs gjennomsnitt Asker og Nedre Øvre Follo Bærum Romerike Romerike Akershus Ikke plaget i det hele tatt 24,4 28,1 30,2 26,3 27,1 Lite plaget 30,9 29,0 28,3 29,3 29,5 Ganske mye plaget 26,8 25,0 23,9 25,4 25,4 Veldig mye plaget 17,9 17,9 17,6 19,0 18,0 Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Spørsmålet om bekymringer viser store forskjeller i hvordan gutter og jenter svarer. Blant guttene er det 39,5 prosent som oppgir at de ikke har vært plaget med bekymringer i det hele tatt, kun 15,1 prosent av jentene svarer det samme. Hele 58,1 prosent av jentene oppgir å ha vært veldig mye eller ganske mye plaget av bekymringer den siste uka, mot 28,1 prosent av guttene. Resultatene fra Akershus viser det samme mønsteret som i de nasjonale (og nordiske) undersøkelsene, der det er større andel av jenter som gir utrykk for at de er plaget med bekymringer. 54

57 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus Figur 6.2: Svar på spørsmålet: «Har du i løpet av den siste uka vært plaget av noe av dette: Bekymret deg for mye om ting», etter kjønn, alder år, i prosent, treårs gjennomsnitt Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Om søvnproblemer I Ungdata-undersøkelsene har det vært en stor andel ungdommer som har rapportert om søvnproblemer. I Akershus er det 29 prosent som oppgir å være ganske eller veldig mye plaget av dette, og igjen viser svarene store kjønnsforskjeller. Blant jentene er det 35,2 prosent som oppgir å være veldig mye eller ganske mye plaget av søvnproblemer. Blant guttene er andelen 23,2 prosent. Figur 6.3: Svar på spørsmålet: «Har du i løpet av den siste uka vært plaget av noe av dette: Hatt søvnproblemer?», etter kjønn, alder år, i prosent, treårs gjennomsnitt Kilde: Ungdata, KoRus-Øst 55

58 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus Når det gjelder alle de andre spørsmålene som er med i Ungdata-undersøkelsene som omhandler psykiske plager finner man også kjønnsforskjeller i resultatene. Jentene oppgir i større grad at de har mer helseplager enn guttene. Guttene oppgir i større grad at de er mer fornøyde med sin egen helse, og har mindre plager enn jentene Rus De nasjonale tallene for Ungdata-undersøkelsen i 2017 viser en fortsatt nedgang i andel ungdomskoleelever som snuser, røyker eller drikker alkohol. Nedgangen i andelen som røyker har vært størst for jenter, mens nedgangen i andelen som snuser har vært størst for gutter. På landsbasis er det nå under to prosent av elevene på ungdomstrinnet som røyker ukentlig eller daglig, og under fire prosent som bruker snus (Bakken 2017, side 5). Det er også en svært liten andel av de som går i ungdomsskolen som har prøvd cannabis, og dette har ikke endret seg i noen særlig grad i løpet av de siste årene. Med økende alder er det flere som starter å røyke, snuse og drikke alkohol. I løpet av videregående har også en større andel (en av fire gutter) prøvd hasj eller marihuana (Ibid.) I årets Ungdataundersøkelse er det en noe større andel gutter som har prøvd hasj/marihuana og blitt tilbudt dette, enn i tidligere undersøkelser. Tobakk Både blant ungdom og i den voksne delen av befolkningen har vi over tid sett at færre starter å røyke, og at andelen som røyker går ned. Ungdata-undersøkelsene viser at for hvert klassetrinn både på ungdomsskolen i videregående øker andelen røykere, men tallene viser at andelen som starter å røyke er blitt lavere over tid 2 på alle klassetrinn. På nasjonalt nivå er det om lag fire prosent av jentene og åtte prosent av guttene som oppgir at de røyker ukentlig (Bakken 2017, side 93). I Akershus oppgir 78,7 prosent av ungdommene at de aldri har røykt tobakk, 8,7 prosent oppgir at de røyker sjelden (dvs. sjeldnere enn en gang i uka), og 1,3 prosent at de røyker daglig. Det er en høyere andel jenter enn gutter som ikke røyker i det hele tatt (81,2 prosent av jentene og 76, 2 prosent av guttene). Av de guttene som oppgir at de røyker, er det 9,3 prosent som røyker sjeldnere enn en gang i uka, og 1,7 prosent som røyker daglig. 2 Fra 2010 da Ungdataundersøkelsene startet. 56

59 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus Tabell 6.5: Svar på spørsmålet: «Røyker du?», etter kjønn, alder år, i prosent, treårs gjennomsnitt Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Gutt Jente Begge kjønn Har aldri røykt 76,2 81,2 78,7 Har røykt før, men har sluttet helt nå 10,0 8,1 9,0 Røyker sjeldnere enn én gang i uka 9,3 8,2 8,7 Røyker ukentlig, men ikke hver dag 2,8 1,8 2,3 Røyker daglig 1,7 0,8 1,3 Data fra ungdataundersøkelsene viser større forskjell mellom regionene i Akershus enn for kjønn, når det gjelder røyking. En markert høyere andel om lag 83 prosent oppgir å aldri ha røykt på Nedre og Øvre Romerike, i motsetning til i Asker og Bærum (71,5 prosent). Det er særlig stor forskjell mellom Asker/Bærum og Romerike i andel som «røyker sjeldnere enn en gang i uka» (såkalt festrøyking), henholdsvis ca. 13 mot 6 prosent. Tabell 6.6: Svar på spørsmålet: «Røyker du?», etter region, alder år, i prosent, treårs gjennomsnitt Asker og Nedre Øvre Follo Akershus Bærum Romerike Romerike Har aldri røykt 71,5 79,5 83,7 83,0 78,2 Har røykt før, men har sluttet helt nå Røyker sjeldnere enn én gang i uka Røyker ukentlig, men ikke hver dag Kilde: Ungdata, KoRus-Øst 10,9 9,0 7,2 8,3 9,1 12,8 8,4 6,0 5,7 9,0 3,6 2,0 1,7 1,4 2,4 Røyker daglig 1,2 1,1 1,4 1,5 1,3 Snus På samme måte som for tobakksrøyking har også snusbruken gått ned blant ungdommer i landet, og som tidligere vist har nedgangen i snusbruk vært størst blant gutter (Bakken, 2017). I Akershus er det 78,4 prosent av begge kjønn i alderen år som oppgir at de aldri har brukt snus, se tabell 6.7. Andelen som snuser daglig stiger raskt med økende alder, fra i underkant av 1 prosent i 8. klasse til 18 prosent i videregående trinn 3. Totalt stiger andelen 3 Forskjellen i prosent for spørsmålet «Røyker du?» etter kategoriene «begge kjønn» i tabell 6.5 og «Akershus» i tabell 6.6, skyldes et stort frafall etter kjønn på 7,2 prosent (1600 elever). Siden utvalget er ulikt, blir dermed også resultatet litt forskjellig. 4 (se tekst i fotnote ovenfor). 57

60 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus som snuser «daglig», «ukentlig» eller «sjeldnere» fra 1,7 prosent i 8.klasse til 30,4 prosent på videregående trinn 3. Tabell 6.7: Svar på spørsmålet: «Bruker du snus?», etter klassetrinn, Akershus, i prosent, treårs gjennomsnitt Kilde: Ungdata, KoRus-Øst 8. klasse 9. klasse 10. klasse VG 1 VG 2 VG 3 Samlet Har aldri brukt snus 95,5 88,5 79,6 68,2 61,5 57,2 78,4 Har brukt før, men har sluttet helt nå 2,7 6,4 9,3 11,7 13,5 12,4 8,5 Snuser sjeldnere enn én gang i uka 0,7 2,4 4,0 5,8 6,5 8,6 4,1 Snuser ukentlig, men ikke hver dag 0,3 0,9 1,9 3,5 3,4 3,8 2,0 Snuser daglig 0,7 1,8 5,2 10,8 15,1 18,0 7,0 Figur 6.4 viser at det er flere gutter enn jenter som snuser. Samlet for alle klassetrinn snuser 8,8 prosent gutter og 4,9 prosent jenter daglig. Figur 6.4: Svar på spørsmålet: «Bruker du snus?», etter kjønn, Akershus, i prosent, treårs gjennomsnitt Kilde: Ungdata, KoRus-Øst De regionale forskjellene i snusbruk i Akershus følger det samme mønsteret som for tobakksrøyking. Flere i Asker/Bærum har brukt eller bruker snus enn ungdommer på Romerike. Andelen som oppgir å aldri ha brukt snus er litt over 81 prosent på Romerike mot 74,5 prosent i Asker/Bærum. 58

61 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus Tabell 6.8: Svar på spørsmålet: «Bruker du snus?», etter region, i prosent, treårs gjennomsnitt Asker og Nedre Øvre Follo Bærum Romerike Romerike Akershus Har aldri brukt snus 74,5 79,1 81,4 81,3 78,4 Har brukt før, men har sluttet helt nå 10,1 8,1 7,3 7,6 8,5 Snuser sjeldnere enn én gang i uka 4,9 4,0 3,4 3,3 4,1 Snuser ukentlig, men ikke hver dag 2,7 2,0 1,3 1,6 2,0 Snuser daglig 7,8 6,9 6,5 6,2 7,0 Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Alkohol Fra de første Ungdata-undersøkelsene ble gjennomført i 2010 og frem til nå har det vært en nedgang i bruk av alkohol blant ungdom (Bakken, 2017, side 96). Ungdataundersøkelsene viser forskjeller i alkoholbruk først og fremst etter alder, men det er også noen forskjeller mellom regionene i Akershus. Mellom gutter og jenter er det relativ liten forskjell i alkoholbruk. Andel elever som drikker noen form for alkohol og hyppigheten på drikkingen øker jevnt for hvert klassetrinn. I 8. klasse har 73 prosent aldri smakt alkohol, men på videregående trinn 3 har andelen sunket til 7,5 prosent. Blant de som «drikker/har smakt» øker også hyppigheten i drikkingen sterkt med alderen, fra at det i 8. klasse er mest vanlig kun å ha smakt alkohol noen få ganger, til å drikke «nokså jevnt 1-3 ganger i måneden» på videregående trinn 3. På VG3, når elevene er år og øl og vin er lovlig drikke, er det 64,8 prosent som til sammen enten drikker «hver uke» eller «nokså jevnt 1-3 ganger i måneden». Tabell 6.9: Svar på spørsmålet: «Hender det at du drikker noen form for alkohol?», etter klassetrinn, Akershus, i prosent, treårs gjennomsnitt Kilde: Ungdata, KoRus-Øst 8. klasse 9. klasse 10. klasse VG 1 VG 2 VG 3 Samlet Aldri 73,0 57,9 39,1 24,0 15,2 7,5 41,4 Har bare smakt noen få ganger 22,3 28,0 28,3 17,7 11,2 4,5 20,6 Av og til, men ikke så ofte som månedlig 3,2 10,0 19,8 25,1 27,5 23,2 16,4 Nokså jevnt 1-3 ganger i måneden 0,8 3,2 9,5 23,1 31,7 43,5 14,8 Hver uke 0,6 1,0 3,4 10,1 14,4 21,3 6,6 Tabell 6.10 viser noen tall om drikkekulturen, dvs. hvor mange ganger ungdommene har drukket slik at de har kjent seg tydelig beruset (de siste 12 månedene). Blant elever på VG3 er det 31 prosent av elevene som oppgir å har drukket seg beruset mer enn 11 ganger i løpet av det siste året. Blant elevene på VG1 er det 11,7 prosent som svarer det samme. 59

62 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus Tabell 6.10: Svar på spørsmålet: «Hvor mange ganger har du drukket så mye at du har følt deg tydelig beruset - de siste 12 månedene?», etter klassetrinn, Akershus, i prosent, treårs gjennomsnitt Kilde: Ungdata, KoRus-Øst 8. klasse 9. klasse 10. klasse VG 1 VG 2 VG 3 Samlet Ingen ganger 96,9 90,0 72,9 49,7 34,4 18,6 67,3 1 gang 1,8 4,7 9,4 10,5 11,2 8,9 7,2 2-5 ganger 0,7 3,4 9,6 18,0 21,0 22,5 10, ganger 0,3 1,2 4,2 10,1 14,8 18,8 6,5 11 ganger eller mer 0,4 0,8 3,9 11,7 18,7 31,1 8,4 Det er noen forskjeller i andeler som drikker alkohol etter region. Flest ungdommer har aldri smakt eller har drukket alkohol på Nedre Romerike (46,4 prosent), og færrest i Asker og Bærum (36,9 prosent). Svarfordelingen mellom gutter og jenter i Akershus er nokså lik. Tabellen under viser at det er om lag 42 prosent av begge kjønn som aldri har drukket alkohol. Men det ser ut til at det er noe høyere andel jenter som drikker «av og til» og «nokså jevnt 1-3 ganger i måneden», mens det er høyere andel av guttene som drikker ukentlig (hhv. 7,2 prosent av guttene og 5,6 prosent av jentene). Tabell 6.11: Svar på spørsmålet: «Hender det at du drikker noen form for alkohol?», etter region, i prosent, treårs gjennomsnitt Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus, begge kjønn Gutt Jente Aldri 36,9 41,4 46,4 43,2 41,4 41,9 41,7 Har bare smakt noen få ganger Av og til, men ikke så ofte som månedlig Nokså jevnt 1-3 ganger i måneden Hver uke 18,2 21,7 21,8 23,3 20,6 21,2 20,6 15,2 18,6 15,7 17,6 16,4 15,9 17,0 19,0 13,5 11,9 11,9 14,8 13,9 15,1 10,6 4,7 4,3 3,9 6,6 7,2 5,6 Tabell 6.12 viser hvor ofte ungdom i Akershus har drukket seg beruset det siste året. Den høyeste andelen som har drukket seg beruset en eller flere ganger finner vi i Asker og Bærum (39,4 prosent), og den lavest på Nedre Romerike (27,1 prosent). 60

63 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus Tabell 6.12: Svar på spørsmålet: «Hvor mange ganger har du drukket så mye at du har følt deg tydelig beruset - de siste 12 månedene?», etter region, i prosent, treårs gjennomsnitt Asker og Nedre Øvre Follo Bærum Romerike Romerike Akershus Ingen ganger 60,6 68,7 72,9 71,4 67,3 1 gang 7,4 7,5 6,3 8,0 7,2 2-5 ganger 11,8 10,6 9,5 9,1 10, ganger 8,6 5,9 5,1 4,9 6,5 11 ganger eller mer 11,5 7,2 6,2 6,5 8,4 Kilde: Ungdata, KoRus-Øst I ungdata spørres det om hvordan de unge selv oppfatter om de får lov til å drikke eller ikke av sine foreldre. I 8. klassetrinn er det kun 1,9 prosent av ungdommene som mener at de får lov til å drikke av sine foreldre eller foresatte. Andelen som sier at de får lov til å drikke øker i løpet av ungdomsskolen. I overgangen mellom 10. klassetrinn og til det første året på videregående skole er det hhv. 8,3 prosent og 22,8 prosent som mener de får lov til å drikke alkohol, og i VG2 (når elevene er 17 eller blir 18 år) er det i overkant av 54 prosent som får lov til å drikke alkohol. Tabell 6.13: Svar på spørsmålet: «Får du lov til å drikke alkohol av foreldrene dine?», etter klassetrinn, Akershus, i prosent, treårs gjennomsnitt Kilde: Ungdata, KoRus-Øst 8. klasse 9. klasse 10. klasse VG 1 VG 2 VG 3 Samlet Ja 1,9 3,0 8,3 22,8 54,4 91,9 22,6 Nei 91,9 84,7 72,0 50,8 26,5 4,7 62,8 Vet ikke 6,2 12,3 19,7 26,4 19,1 3,4 14,6 Cannabis Ungdata-undersøkelsene viser at hasj eller marihuana er et svært marginalt fenomen blant de yngste ungdommene (på ungdomstrinnet). Men i løpet av videregående er det flere som prøver ut disse rusmidlene. På nasjonalt nivå er det en økende andel som har fått tilbud om hasj og marihuana, og det er flere blant de eldste ungdommene som har prøvd dette ut (Bakken, 2017). I Akershus er det 8,9 prosent i aldersgruppen 13 til 19 år som har prøvd hasj eller marihuana en eller flere ganger, se tabell Etter bostedsregion er det høyest andel (11,7 prosent) i Asker og Bærum, og lavest andel på Øvre Romerike (5,5 prosent) som har prøvd hasj eller marihuana en eller flere ganger. 61

64 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus Tabell 6.14: Svar på spørsmålet: «Hvor mange ganger har du brukt hasj eller marihuana de siste 12 måneder?», etter region, i prosent, treårs gjennomsnitt Asker og Nedre Øvre Follo Bærum Romerike Romerike Akershus Ingen ganger 88,4 90,8 93,2 94,6 91,0 1 gang 4,0 3,3 2,6 1,6 3,2 2-5 ganger 4,2 3,0 2,0 1,9 3, ganger 1,3 0,7 0,6 0,5 0,8 11 ganger eller mer 2,2 2,1 1,6 1,5 1,9 Kilde: Ungdata, KoRus-Øst I fylket samlet er det 23,7 prosent som oppgir at de i løpet av siste 12 måneder er blitt tilbudt hasj eller marihuana. Flere i Asker og Bærum (28,6 prosent) enn i andre regioner har blitt tilbudt hasj eller marihuana. I gjennomsnitt for alle regioner oppgir 31 prosent av ungdommene, at de kan klare å skaffe til veie cannabis i løpet av to til tre dager. Tabell 6.15: Svar på spørsmålet: «Har du i løpet av det siste året - siste 12 måneder - blitt tilbudt hasj eller marihuana?», etter region, alder år, i prosent, treårs gjennomsnitt Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus Ja, flere ganger 15,5 12,2 10,2 7,9 12,3 Ja, en gang 13,1 11,5 9,5 10,3 11,4 Nei, aldri 71,4 76,2 80,4 81,9 76,3 Tabell 6.16 viser bruk av cannabis etter klassetrinn. Det er om lag en prosent av de yngste skoleelevene som har prøvd hasj eller marihuana. På videregående er det en økende andel etter alder/klassetrinn som har forsøkt. Av de som oppgir å ha prøvd en gang er det 5,2 prosent på VG1 og 8 prosent på VG3. Av de som går på VG1 er det 8,7 prosent som har prøvd stoffene to eller flere ganger. Tilsvarende andel for de som går i VG3 er 16,5 prosent. Det er en noe høyere andel gutter enn jenter både nasjonalt og i fylket som oppgir å ha prøvd eller brukt cannabis, en eller flere ganger. Tabell 6.16: Svar på spørsmålet: «Hvor mange ganger har du brukt hasj eller marihuana de siste 12 måneder?», etter klassetrinn, Akershus, i prosent, treårs gjennomsnitt Kilde: Ungdata, KoRus-Øst 8. klasse 9. klasse 10. klasse VG 1 VG 2 VG 3 Samlet Ingen ganger 98,8 97,3 93,8 86,2 82,4 75,6 91,0 1 gang 0,4 1,2 2,5 5,2 5,6 8,0 3,2 2-5 ganger 0,2 0,6 1,8 4,7 6,6 9,0 3, ganger 0,1 0,2 0,4 1,4 2,0 2,4 0,9 11 ganger eller mer 0,6 0,6 1,6 2,6 3,4 5,1 1,9 62

65 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus 6.5. Seksuell helse I Ungdataundersøkelsen for 2017 ble det til elever på VG3 stilt spørsmål om samleie, og i tilfelle hvor gammel de var ved samleie første gang og bruk av prevensjon 5. Figur 6.5 viser at på VG1 (16-17 år) oppgir 44 prosent av jentene og 42 prosent av guttene at de har hatt samleie med noen. Andelen øker raskt til 73 prosent for jenter og 67 prosent for gutter på VG3. På alle klassetrinn er andelen jenter som har hatt samleie med noen høyere enn andelen for gutter. Figur 6.5: Andel som har hatt samleie med noen - etter kjønn og klassetrinn, hele landet, år 2017 Kilde: Bakken A (2017): Ungdata, Nasjonale resulater 2017, NOVA Rapport 10/17, Oslo, NOVA De som oppga at de hadde hatt samleie med noen, ble også spurt om hvor gammel de var første gang. Figur 6.6 viser at av disse (73 prosent av jentene og 67 prosent av guttene) hadde en marginal andel på 3 prosent allerede før 14 år hadde hatt samleie med noen, og 11 prosent av jentene og 9 prosent av guttene før 15 år. Figur 6.6: Spørsmål til de på VG3 som oppga at de haddde hatt samleie: «Hvor gammel var du da du hadde samleie første gangen?» Kumulativ fordeling blant elever på VG3, hele landet, 2017 Kilde: Bakken A (2017): Ungdata, Nasjonale resulater 2017, NOVA Rapport 10/17, Oslo, NOVA Ved samleie første gangen, svarte 70 prosent av jentene og 61 prosent av guttene at de hadde brukt prevensjon. Andelen som var usikker var henholdsvis 6 og 10 prosent. 5 Se for øvrig også omtale i kapittel 9 om mobbing og seksuell trakassering. 63

66 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus Seksuell helse og seksuell erfaring er også tidligere behandlet i NOVA-rapport 3/16 (Bakken, A. og Frøyland L. R. og Sletten A, M. 2016). Hovedfokus i denne rapporten var sosial ulikhet. Rapporten viste at det for gutter ikke var noen vesentlige forskjeller i seksuelle erfaringer etter foreldrenes sosioøkonomiske status. For jenter var det imidlertid på ungdomsskoletrinnet mer vanligere å ha debutert seksuelt, når familien hadde lav sosioøkonomisk status. Én av tre på ungdomsskoletrinnet svarte at de ikke hadde brukt prevensjon sist de hadde samleie, og for 8. trinn gjaldt dette hele 44 prosent. Seks prosent av de som hadde hatt sex med noen svarte at de har opplevd å bli ufrivillig gravid. 64

67 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus 7. Tannhelse Fylkeskommunen har ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten, og har etter lov om tannhelsetjenesten et ansvar for å organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen, og gi et regelmessig og oppsøkende kostnadsfritt tilbud om tannhelsetjenester til prioriterte grupper 1. Den største gruppen er barn og ungdom fra 0 18 år. Per utgjør denne gruppen alene personer i Akershus. Tannhelsetjenesten i Akershus omfatter 4 tannhelsedistrikter med 22 ordinære tannklinikker samt tannklinikk på A-hus, Ila og Ullersmo fengsler og noen sykehjem. I de prioriterte gruppene er det tilsammen om lag personer under tilsyn. Tannhelsetjenesten i Akershus arbeider målrettet med å utjevne forskjellene i tannhelse blant barn og ungdom. Arbeidet for god tann- og munnhelse utføres både individuelt i tannklinikkene og overfor grupper i befolkningen. Maksimal ventetid mellom tannhelseundersøkelsene skal ikke være mer enn 24 måneder. Akershus fylkeskommune har flere mål for sin tannhelsetjeneste, blant annet at: 1. andelen 5-,12- og 18-åringer uten hull øker i forhold til året før 2. den tredjedelen av 12- og 18-åringer med størst behandlingsbehov er lavere enn året før 3. tannhelseresultatene skal være bedre enn landsgjennomsnittet Figur 7.1 viser at andelen uten hull har økt mest for 18-åringer. For 12-åringer har andelen de siste 3 årene ligget stabilt på 63 prosent. For 5- åringer har det derimot ikke vært noen økning i andelen med null hull. Figur 7.1: Andel 5-, 12-, og 18-åringer som har null hull (DMFT=0) i Akershus de siste 5 år ( ) Kilde: SSB, tabell I tillegg: b) psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon, c) grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie, d) ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret, e) andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å prioritere. I tillegg gis noen grupper gratis tannhelsehjelp basert på Stortingets budsjettvedtak (f. eks. rusmisbrukere og innsatte) ( 65

68 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus SIC-indeksen (Significant Caries Index) viser gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring i den tredjedelen av årsgruppen som har mest karies (hull i tennene). Verdens Helseorganisasjon (WHO) har besluttet at denne målingen skal utføres på 12-åringer. Tannhelsetjenesten i Akershus har, som vist i tabellen, beregnet SIC også for 15 og 18 åringer. SIC kan avdekke en side ved sosiale helseulikheter. WHO har satt et globalt måltall for SIC-indeksen på 3 eller lavere for år Tabell 7.1 viser SIC-indeksen i Akershus for 12, 15 og 18åringer i I Akershus er målet for SIC-indeksen satt til 2,3 for 12 åringer, dvs. samme tall som gjennomsnittet for alle kommuner i fylket i I to kommuner (Nesodden og Rælingen) har 12-åringene et gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring høyere enn det globale målet til WHO. Tabell 7.1: SIC-indeks for 12-, 15-, og 18-åringer, år år 15 år 18 år Bærum 2,3 4,3 7,9 Asker 2,4 4,4 6,6 Vestby 1,8 4,8 7,1 Ski 2,2 4,5 7,8 Ås 2,4 6,1 7,7 Frogn 1,1 3,6 6,5 Nesodden 3,1 4,5 6,9 Oppegård 2,2 4,8 11,0 Enebakk 1,6 5,4 7,0 Aurskog-Høland 2,8 5,0 8,0 Sørum 2,1 5,9 6,4 Fet 2,0 4,3 7,8 Rælingen 3,0 6,1 7,0 Lørenskog 2,0 4,2 6,0 Skedsmo 2,4 4,8 8,0 Nittedal 2,6 4,3 8,1 Gjerdrum 2,4 4,7 7,2 Ullensaker 2,4 4,8 7,9 Nes 2,4 4,7 8,6 Eidsvoll 2,7 4,9 6,3 Nannestad 2,6 5,2 5,8 Hurdal 2,6 11,0 8,2 Akershus 2,3 4,7 7,0 Kilde: Akershus fylkeskommunes statistikkbank. Grønn farge indikerer svært gode resultater, mens rød farge indikerer svært dårlige resultater i forhold til fylkesgjennomsnittet. For kommunene samlet er det ingen endring i SIC-indeksen for 12-åringene siste år ( ). For begge årene har den ligget på 2,3. For 18-åringene er det imidlertid en bedring fra et gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring fra 7,4 i 2015 til 7,0 i 2016 (AFKs statistikkbank). 66

69 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus Tabell 7.2 viser andelen med null hull i 4 årskull per 2016 i Akershus. Grønn farge indikerer at kommunen ligger over gjennomsnittet, tilsvarende viser rød farge at kommunen ligger under gjennomsnittet for fylket. Kun to kommuner ligger over gjennomsnittet i alle årskullene, dvs. Vestby og Gjerdrum. Alle årskullene i Rælingen, Eidsvoll og Hurdal ligger under gjennomsnittet for fylket. Tabell 7.2: : Andel av 5-, 12-, 15-, og 18-åringer i aldersgruppen som har null hull (DMFT=0), kommuner, år 12 år 15 år 18 år Bærum 84,1 61,7 41,3 35,8 Asker 83,7 59,8 40,2 28,5 Vestby 89,8 72,5 42,0 26,9 Ski 76,1 63,8 39,3 27,6 Ås 79,1 52,5 31,4 20,8 Frogn 77,9 81,3 52,9 30,9 Nesodden 80,9 62,0 37,3 30,4 Oppegård 81,8 61,6 40,0 35,6 Enebakk 68,8 67,4 37,1 27,6 Aurskog-Høland 81,1 58,1 37,5 22,1 Sørum 73,6 66,1 36,3 25,4 Fet 85,8 69,6 47,4 26,0 Rælingen 71,2 61,7 35,9 25,0 Lørenskog 76,0 68,4 44,5 29,2 Skedsmo 72,4 64,3 40,6 25,2 Nittedal 78,0 58,5 33,0 28,0 Gjerdrum 83,6 63,5 45,1 29,4 Ullensaker 79,4 58,7 37,3 24,0 Nes 78,1 58,9 39,9 20,7 Eidsvoll 72,0 61,8 34,8 19,6 Nannestad 78,6 60,3 33,0 27,9 Hurdal 62,5 56,0 23,1 10,5 Akershus 79,6 62,6 39,7 27,9 Kilde: Akershus fylkeskommunes statistikkbank. Tabell 7.3 viser andelen i 2016 uten hull i tennene i 3 aldersgrupper. Akershus ligger akkurat på landsgjennomsnittet for 5- åringer, og over landsgjennomsnittet for 12- og 18- åringer. Tannhelseresultatene for Akershus er dermed med (målet DMFT=0) bedre enn landsgjennomsnittet. Tre fylker (Hedmark, Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag) lå i 2016 over landsgjennomsnittet for alle tre aldersgrupper. 67

70 Akershusstatistikk 3/ Ung i Akershus Tabell 7.3: Andel av 5-, 12-, og 18-åringer i aldersgruppen som har null hull (DMFT=0), hele landet og fylkene, år 12 år 18 år Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Hele landet Kilde: SSB, tabell Grønn farge indikerer verdier bedre enn landsgjennomsnittet, mens rød markerer verdier under landsgjennomsnittet. 68

71 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus 8. Fysisk aktivitet og kosthold 8.1 Barns aktivitetsvaner i hverdagen I en nasjonal spørreundersøkelse om barn og natur (NINA 2014) ble foreldre med barn i alderen 6 12 år intervjuet. Svarene viste (se tabell 8. 1) at svært få barn i 6-års alderen 1 går til barnehagen, men i alderen 6 12 år gikk eller syklet 2 61 prosent av barna omtrent daglig til skolen. Litt over halvparten av barna blir imidlertid nesten alltid kjørt til organiserte fritidsaktiviteter. Denne trenden bekreftes også i en dybdeanalyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen, hvor foresattes kjøring av barn og ungdom til fritidsaktiviteter også sees som en forklaring på lavere sykkelandeler over tid (Ellis mfl, 2016). Det er også forskjeller i kjøring av barn til ulike fritidsaktiviteter. Nær 80 prosent av barn i alderen 6 12 år som skal på idrettsaktiviteter blir kjørt. De barn som skal på kor eller korpsøvelser blir i mindre grad kjørt til aktiviteten (Hjorthol og Nordbakke, 2015). En lokal reisevaneundersøkelse for barn (TØI, 2011) viste at andelen barn 7-15 år i Akershus som gikk eller syklet til skolen kun var på 44 prosent 3. I Oslo var andelen 79 prosent, og i Buskerud 47 prosent. Det var en langt høyere andel barn som gikk til skolen i indre by-områder, forsteder og mellomstore byer enn i distrikter og småbyer. I distriktene var andelen som reiste kollektivt (med skolebuss) høyest med 50 prosent. Tabell 8.1: Andel barn (6-12 år) i Norge som går eller sykler til ulike gjøremål i hverdagen, 2013 Går eller sykler (ev sparker, skater, går på ski) barnet til barnehage, skole, fritidsaktiviteter eller besøk til venner og familie? (Prosent) Barnehage Skole Organiserte fritidsaktiviteter Venner og familie Aldri Sjelden Hver uke Omtrent daglig Andre gjøremål Kilde: NINA 54/2014, Nasjonal spørreundersøkelse om barn og natur Svært mye av barns fysiske aktivitet skjer i organiserte former og er voksenstyrt. I perioden /14 har det vært en tydelig nedgang i utelek blant barn i alderen 6 12 år, se figur 8.1. I 2005 lekte halvparten av barna utendørs hver dag, men i 2013/14 var andelen sunket til i underkant av 40 prosent. Fra 2005 har andelen jenter som leker utendørs sunket mer enn for gutter (Hjorthol og Nordbakke, 2015). 1 Gjelder 6 år gamle barn, født i første halvdel av året. 2 Spørsmålet ble stilt «går eller sykler barnet»? Vi må her forutsette at barnet i hovedsak går til skolen og ikke sykler, siden skolene selv har satt begrensninger i adgangen til å sykle både ved alder og ferdigheter, jf. krav om bestått sykkelprøve. 3 Mer om reisevaner for barn og ungdom i kapittel 11 reisevaner, skolevei, skyss og ulykker. 69

72 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus Figur 8.1: Andel barn (6-12 år) som leker/oppholder seg utendørs uten voksne utenom skoletid/aks, hver dag etter kjønn og alder Kilde: Hjorthol og Nordbakke, 2015 I SSBs helse- og levekårsundersøkelse kartlegges blant annet antall timer per uke brukt til fysisk aktivitet og ulik skjermaktivitet. Figur 8.2 viser at antall timer til fysisk aktivitet reduseres med økende alder, mens antall timer til stillesittende aktiviteter med ulik skjermaktivitet øker med økende alder. Figur 8.2: Antall timer per uke brukt til fysisk aktivitet og ulik skjermaktivitet utenom skoletid/aks, for barn og Ungdom 6 15 år, år 2012, hele landet Kilde: SSB, tabell For jenter faller antall timer til fysisk aktivitet mer enn for gutter, men fra et likt nivå i 6 9 års alderen. For gutter øker tiden brukt på ulik skjermaktivitet mer enn for jenter, men tid til fysisk aktivitet faller ikke like mye som for jenter. Den mertiden jenter får når tid brukt til 70

73 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus fysisk aktivitet faller uten at tid brukt til skjermaktivitet øker tilsvarende, forklares ved at jenter i ungdomstiden sprer tiden sin på flere ulike aktiviteter enn gutter Aktivitetsvaner blant ungdom I kulturkapitlet blir deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter som idrettslag omtalt. Det vises blant annet til at idrettslag er en typisk barne- og ungdomsorganisasjon, med en svært høy rekruttering av barn i alderen 6 12 år ikke bare til en aktivitet, men ofte til flere ulike idrettsaktiviteter. I overgangen fra barn til ungdom endrer aktivitetsmønsteret seg, både tid brukt til fysisk aktivitet og organiseringen av den endres. Deltakelsen i organiserte aktiviteter i regi av idrettslagene, erstattes mer og mer av fysiske aktiviteter i egenregi (som jogging) eller gjennom tilbud fra treningssentre (som f. eks. styrketrening og gruppeøvelser). Det å kunne være fysisk aktiv når det passer en selv tidsmessig og når en selv har lyst blir mer viktig. Men når unge i aldersgruppen år trener i «egenregi», trener de oftest sammen med venner (Ipsos MMI 2014). Figur 8.3 viser blant annet at skolens aktivitetsområder har stor betydning for fysisk aktivitet på fritiden etter skoletid. Figur 8.3: Andel åringer som har svart på: «Hvor ofte trener du og hvordan trener du?», hele landet Kilde: NOVA 2014 I Ungdatas undersøkelse (figur 8.3) trener til sammen 45 prosent av ungdommen i alderen år minst 1 3 ganger i uka på egenhånd, 47 prosent på skolen utenom skoletiden og 45 i regi av idrettslag 5. 4 Mer om dette i kapittel 10 Kulturtilbud, fritid og deltakelse. 5 I denne undersøkelsen var det mulig å krysse av for flere alternativer, slik at en ungdom kan inngå i flere sammenhenger. 71

74 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus Det er forskjeller i aktivitetsmønsteret etter kjønn. Mens unge jenter sprer seg på flere ulike idretter og treningsaktiviteter, spiller gutter oftest fotball (SSB 2014 og Helsedirektoratet 2014). Fotball er likevel den største organiserte idretten for både unge jenter og gutter fra 6 19 år i Akershus 6. Vi vet lite om fysisk aktivitet etter landbakgrunn, men i en utvalgsundersøkelse (Seippel, Strandbu, og Aaboen 2011) vises det til at litt flere gutter med minoritetsbakgrunn trente i idrettslag og på treningssentre (i 2010) sammenlignet med majoriteten av gutter. Andelen gutter og jenter i ungdomsårene år med minoritetsbakgrunn som trente i idrettslag var henholdsvis om lag 50 prosent for gutter og 25 prosent for jenter. Blant majoritetsungdom var tilsvarende andel ca. 45 prosent for begge kjønn. I figur 8.4 er data hentet fra SSBs helse- og levekårsundersøkelse om idrett og friluftsliv. I tabellen er det tatt med data for de aktivitetene som utføres oftest, mer enn 10 ganger siste 12 måneder, i aldersgruppen år. For begge kjønn er styrketrening og jogging den mest populære aktiviteten. Etter kjønn er styrketrening mest populært blant unge menn, og raske turer blant unge kvinner. Figur 8.4: Andel år som mer enn 10 ganger siste 12 måneder har drevet ulike treningsaktiviteter, år 2016, hele landet, etter kjønn Kilde: SSB, tabell Se Akershus fylkeskommunes statistikkbank: 72

75 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus I SSBs helse- og levekårsundersøkelse spørres det også om friluftsaktiviteter. Det siste året har andelen som er mer enn 10 ganger i året på ulike friluftsaktiviteter gått ned for begge kjønn. Å gå kortere spaserturer og fotturer i skog og fjell er den friluftsaktiviteten som flest utøver, og flere kvinner enn menn. Blant de som er mest aktive (driver ulike friluftsaktiviteter mer enn 10 ganger siste år) - er «sykkelturer i natur» den aktivitet som har gått mest ned fra (10,5 prosentpoeng for begge kjønn). Mange friluftsaktiviteter er kjønnssegregerte, men siste undersøkelse fra 2017 viser at deltakelsen mellom kvinner og menn i flere aktiviteter har blitt noe likere, som for eksempel for fisketurer og lengre fotturer i skog og fjell. Figur 8.5: Andel år som mer enn 10 ganger siste 12 måneder har drevet ulike friluftsaktiviteter, år 2017, hele landet, etter kjønn Kilde: SSB, tab Aktivitetsnivå og anbefalinger SSBs levekårsundersøkelse viser at en større andel av befolkningen trener en gang i uken eller mer i 2015/16 enn i 1997/98. Av alle aldre er det flest i den yngste aldersgruppen år som trener regelmessig, og flere kvinner enn menn i nesten alle aldersgrupper med unntak for de aller eldste. Intensiteten og lengden på treningsøktene har også økt, siden helse- og levekårsundersøkelsen startet i Fra Ungdata-undersøkelsen har vi data om fysisk aktivitet blant ungdomsskole- og videregående elever i Akershus. Tallene viser at 14,5 prosent av elevene i alderen 13 73

76 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus 19 år er lite fysisk aktiv 7. Høyest andelen på Øvre Romerike (18,3 prosent) og lavest i Asker/Bærum og Follo (12,9 prosent). Av de som er aktive fysisk (en eller flere ganger i uka) er det mest vanlig å trene eller på annen måte være fysisk aktiv 3 4 ganger i uka. Tabell 8.2: «Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett?» Svar i prosent for åringer etter bosted, tre-års gjennomsnitt, Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus Aldri 1,3 1,6 2,1 2,5 1,7 Sjelden 5,6 5,1 7,5 8,9 6,4 1-2 ganger i måneden 6,0 6,0 7,1 6,9 6,4 Sum aldri, sjelden eller 1-2 ganger i måneden 12,9 12,7 16,7 18,3 14,5 1-2 ganger i uka 26,2 28,7 25,9 28,3 26,8 3-4 ganger i uka 34,4 33,8 32,5 31,5 33,5 Minst 5 ganger i uka 26,5 24,8 24,9 21,9 25,2 Antall respondenter (N) Kilde: UNG-data/KoRus-Øst Fra ungdomsskole alder til videregående faller det fysiske aktivitetsnivået (se tabell 8.3). Andelen som er fysisk aktiv, en eller flere ganger i uka, faller fra 87 prosent til 83 prosent. For de som er mye fysisk aktiv faller også hyppigheten i antall ganger i uka de er fysisk aktiv med moderat til høy intensitet (dvs. blir andpusten eller svett). Tabell 8.3: «Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett?» Svar i prosent for ungdomsskole- og videregående elever i Akershus, tre-års gjennomsnitt, Ungdomsskolen Videregående skole Samlet år Aldri 1,5 1,9 1,7 Sjelden 5,8 7,3 6,4 1-2 ganger i måneden 5,5 7,7 6,4 Sum aldri, sjelden eller 1-2 ganger i måneden 12,8 16,9 14,5 1-2 ganger i uka 24,2 30,8 26,8 3-4 ganger i uka 34,8 31,6 33,5 Minst 5 ganger i uka 28,3 20,7 25,2 Antall respondenter (N) Kilde: UNG-data/KoRus-Øst Det er en større andel gutter i års alder som er fysisk aktiv en eller flere ganger i uka enn jenter i samme alder, 88 prosent mot 83 prosent. Forskjellen mellom kjønn er størst når det gjelder hyppighet. Hele 31 prosent av guttene i denne alderen er aktiv med moderat til høy intensitet (blir andpusten og svett) minst 5 ganger i uka, mot 19 prosent av jentene. 7 Dvs. at man aldri, sjelden eller høyst 1 2 ganger i måneden er så fysisk aktiv at en blir andpusten eller svett. 74

77 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus Tabell 8.4: «Hvor ofte er du så fysisk aktiv at du blir andpusten eller svett?» Svar i prosent for åringer i Akershus etter kjønn, tre-års gjennomsnitt, Gutter Jenter Begge kjønn Aldri 1,7 1,8 1,7 Sjelden 5,4 7,4 6,4 1-2 ganger i måneden 5,3 7,5 6,4 Sum aldri, sjelden eller 1-2 ganger i måneden 12,4 16,7 14,5 1-2 ganger i uka 23,4 30,2 26,8 3-4 ganger i uka 33,4 33,7 33,5 Minst 5 ganger i uka 30,8 19,4 25,1 Antall respondenter (N) Kilde: UNG-data/KoRus-Øst I forhold til nasjonale tall for åringer har andelen i ungdataundersøkelsen som er fysisk aktiv en eller flere ganger i uka, over tid vært marginalt høyere (ett prosentpoeng) for Akershus enn for hele landet (FHI, Kommunehelsa). Helsedirektoratet har utgitt anbefalinger etter alder om hvor fysisk aktive vi bør være for å opprettholde en god helse. Barn og ungdom bør være fysisk aktive minst en time hver dag, og voksne minst 150 minutter med moderat aktivitet eller 75 minutter med høy intensitet hver uke. Figur 8.6 viser at det er få i voksen alder som tilfredsstiller disse anbefalingene. Gutter er i ungdomstiden mer aktive enn jenter, men allerede fra begynnelsen av 20-årene er kvinner mer aktive enn gutter. Figur 8.6: Prosentandel som tilfredsstiller anbefalingene om fysisk aktivitet, etter alder og kjønn, hele landet Kilde: Helsedirektoratet 2012 og NB! Tallene for barn fra 6-15 år og fra 20 år og eldre er basert på to uavhengige undersøkelser, hvor aldersgruppen imellom ikke har vært representert. 75

78 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus Det er et paradoks at andelen som tilfredsstiller anbefalingene er så lav når andelen som trener og mosjonerer regelmessig har økt så sterkt de siste tiår? En mulig forklaring kan være at samtidig som vi er blitt flinkere til å sette av tid til trening og fysisk aktivitet, bruker vi også mer tid til stillesittende aktiviteter samt går eller sykler sjeldnere til hverdagsaktiviteter som skole, jobb, fritidsaktiviteter og andre daglige gjøremål. Den «skippertak-aktige» treningen en eller flere ganger i uken kompenserer dermed ikke for den reduksjonen vi samtidig har sett i fysisk hverdagsaktivitet og den økte tiden vi bruker på stillesitting i arbeid, skole og fritid. 8.4 Kosthold blant barn og unge De yngste barna (6 9 år) har det markert sunneste kostholdet. Figur 8.7 viser en tydelig gradient etter alder i endringen av kostholdsvaner mot mer usunne vaner fra 6 til 15 år, dvs. mot mer sukkerholdig drikke og mindre frukt og grønnsaker i kostholdet. Figur 8.7: Andel barn og unge, begge kjønn 6 15 år, som spiser/drikker følgende, hele landet, år 2012 Kilde: SSB, tabell Fra ungdataundersøkelsen har vi data for siste tre år ( ) om kostholdsvaner blant ungdomsskole og videregående elever i Akershus etter klassetrinn, kjønn og region. Det er små og lite systematiske forskjeller i kostholdsvaner mellom ungdomsskole elever og videregående elever i inntak av grovt brød, grønnsaker, fisk, frukt og bær. Men det er noen forskjeller begge veier når det gjelder konsum av mer usunne matvarer. Noen flere elever på ungdomsskolen enn på videregående drikker brus og andre sukkerholdige drikker (75,6 prosent mot 72,9 prosent) og spiser potetgull og salt snacks (77,1 prosent mot 71,9 prosent), en gang i uka eller mer. Elever på videregående spiser 76

79 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus imidlertid oftere pølser og hamburgere mv (73,2 prosent mot 69 prosent) en eller flere ganger i uka. Etter kjønn er det større systematiske forskjeller, men små og lite systematiske forskjeller for inntak av grovt brød, grønnsaker og fisk, som i hovedsak er styrt av familiens hushold, måltider og kostholdsvaner. De systematiske forskjellene i kostholdsvaner mellom gutter og jenter finner vi for matvarer og drikke som kan konsumeres/styres mer individuelt og ofte utenom familiens faste måltider. Eksempler på dette er brus, energidrikker, pølser/hamburgere/kebab, men også frukt/bær og melk. Tabell 8.5: Andel som aldri eller mindre enn en gang i uka spiser eller drikker følgende, etter kjønn år, tre-års gjennomsnitt ( ), Akershus Gutter Jenter Brus eller andre sukkerholdige drikker 19,7 31,6 Energidrikker 65,9 89,0 Pølser, hamburgere, kebab mm 24,0 34,6 Frukt og bær 11,9 7,4 Melk 16,5 27,9 Kilde: Ungdata, KoRus-Øst Dataene fra ungdataundersøkelsen om forskjeller etter kjønn, underbygges av SSBs helse- og levekårsundersøkelse. I denne undersøkelsen ser vi også markert færre unge kvinner år som drikker sukkerholdige drikker som brus og saft, og flere kvinner enn menn som vanligvis spiser grønnsaker og frisk frukt daglig. Andelen som drikker sukkerholdige drikker daglig ligger under landsgjennomsnittet i Akershus for begge kjønn i aldersgruppen. Figur 8.8: Andel menn og kvinner år som spiser eller drikker følgende daglig, hele landet, år 2015 Kilde: SSB, tabell

80 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus For kosthold og måltider som i større grad er styrt av husholdningens innkjøp og kostholdsvaner som frokost og middag, er det i ungdata-undersøkelsen noen gjennomgående og systematiske forskjeller mellom regionene. Ungdom i Asker og Bærum har gjennomgående et sunnere kosthold enn ungdom i andre regioner. Men om dette også gjelder for konsum av andre matvarer og drikker, enn det som er styrt av husholdningen, må det eventuelt nærmere analyser av dataene for å si noe om. Tabell 8.6: Prosentandel (13 19 år) som oppgir å ha spist følgende, tre-års gjennomsnitt ( ), Akershus Asker og Nedre Øvre Bærum Follo Romerike Romerike Spiser aldri eller mindre enn en gang i uka grovt brød 15,2 19,5 18,1 24,2 Spiser hver dag grønnsaker og salater 30,3 26,0 23,3 23,5 Spiser fisk til middag (eller som pålegg) 2-3 ganger i uka 46,3 39,1 37,6 35,3 Spiser frukt og bær hver dag 20,6 17,8 18,2 15,8 Kilde: Ungdata, KoRus-Øst 78

81 Akershustatistikk 3/2017 Ung i Akershus 9. Mobbing, vold og lovbrudd 9.1. Mobbing Folkehelseinstituttet viser til Olweus sin definisjon av mobbing som en «gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere personer, rettet mot en person som har vanskelig for å forsvare seg». Det skilles mellom 3 ulike former for mobbing: 1. Direkte mobbing (fysiske overgrep, eller fornærmelser), 2. indirekte (rykter, sladder, og sosial manipulasjon) og 3. digital mobbing ( Mobbing er mest utbredt på barneskolen, og avtar med økende alder. Barn og unge som utsettes for mobbing, har betydelig økt risiko for å utvikle psykiske problemer, og de psykiske problemene varer ofte gjennom hele livet. Problemene kan vise seg i form av plager med depressivitet, angst, lav selvtillit, ensomhet, selvmordstanker, psykotiske symptomer og psykosomatiske plager. Men også de som mobber er en risikoutsatt gruppe ( I tabell 9.1 vises andel av elevene på 10. trinn i grunnskolen som oppgir å ha opplevd mobbing på skolen minst to ganger i løpet av de siste månedene. Tabellen oppgir gjennomsnitt for 2013/ /17 1, samt tall fordelt på kjønn for 2016/2017. I perioden 2013/ /17 oppga 4,7 prosent av elevene i Akershus at de ble mobbet på skolen to eller flere ganger i måneden. Høyest andel var det i Sørum (7,2 prosent). Bærum hadde lavest andel (3,5 prosent). I den siste elevundersøkelsen (2016/2017) var andelen for Akershus 5,1 prosent. Endringer i undersøkelsen gjør at resultatet fra siste år ikke uten videre kan sammenlignes med tidligere undersøkelser (eller gjennomsnittet for 2013/ /17). Høyest andel som oppga at de ble mobbet på skolen to eller flere ganger i måneden i 2016/2017 var det i Aurskog-Høland (9,1 prosent) og i Oppegård (7,5 prosent). Lavest andel var det i Frogn (2,1 prosent) og i Bærum (3,5 prosent). I Akershus, sett under ett, er det noe høyere andel jenter enn gutter som oppgir å ha blitt mobbet (5,3 mot 4,9 prosent en differanse på 0,4 prosentpoeng). Differansen mellom kjønn varierer mye fra kommune til kommune. I Ski, Oppegård, Fet, Rælingen, Skedsmo og Nannestad er også andelen klart høyere blant gutter enn jenter, i motsetning til i fylket sett under ett. Størst forskjell mellom kjønn er det i Rælingen og Nannestad, mens differansen er liten i Ås, Nes og Ullensaker. 1 Spørsmålene knyttet til mobbing ble endret i 2016/2017 og resultatene er derfor ikke direkte sammenlignbare bakover i tid. 79

82 Akershustatistikk 3/2017 Ung i Akershus Tabell 9.1: Andel elever på 10. trinn i grunnskolen som har opplevd mobbing, for siste 5-årsperiode og siste skoleår Gjennomsnitt 2013/ / Forskjell mellom kjønn (jenter minus gutter). Begge kjønn Begge kjønn Jenter Gutter Prosentpoeng Asker 4,6 3,9 5,7 2,2 3,5 Bærum 3,5 3,6 4,2 3,0 1,2 Vestby 5,6 5,8 7,1 4,7 2,4 Ski 4,8 6,1 4,4 7,9-3,5 Ås 5,6 4,4 4,4 4,5-0,1 Frogn 5,0 2,1 * * * Nesodden 4,8 4,6 5,0 4,3 0,7 Oppegård 5,9 7,5 6,7 8,4-1,7 Enebakk 5,2 5,4 3,2 7,5-4,3 Aurskog-Høland 3,8 9,1 10,0 8,0 2,0 Sørum 7,2 7,0 9,9 4,4 5,5 Fet 6,1 6,7 4,8 8,8-4,0 Rælingen 5,6 6,9 3,4 10,3-6,9 Lørenskog 4,7 6,0 6,8 5,1 1,7 Skedsmo 4,6 5,6 3,4 7,5-4,1 Nittedal 3,8 4,1 5,1 3,1 2,0 Gjerdrum 5,3 3,9 * * * Ullensaker 4,1 4,9 5,0 4,7 0,3 Nes 6,0 5,8 5,8 6,0-0,2 Eidsvoll 6,3 4,8 7,4 2,3 5,1 Nannestad * 6,9 3,6 10,0-6,4 Hurdal * * * * * Akershus 4,7 5,1 5,3 4,9 0,4 Norge 4,8 5,1 5,2 4,9 0,3 Kilde: Skoleporten. Gjennomsnitt er beregnet av AFK I figur 9.1 og 9.2 vises data om digital mobbing blant ungdomsskoleelever. Betydelig flere jenter enn gutter oppgir å ha fått sårende meldinger på nett (33 mot 20 prosent), og å ha blitt utestengt fra sosiale ting på nettet (24 mot 17 prosent). Forskjellene mellom kjønn må sees i lys av at jenter er mer aktiv på sosiale medier enn gutter, og at sosiale medier dermed er en viktigere sosial arena for jenter. Litt flere jenter enn gutter har opplevd at det er publisert sårende bilder eller videoer av dem på nettet eller mobil. Gutter oppgir på den annen side i litt større grad å ha blitt truet på nett eller mobil. Høsten 2017 har det vært mye medieoppmerksomhet om deling av bilder med seksuelt innhold blant ungdom, og at ungdommene det gjelder i liten grad innser alvorligheten og mulige konsekvenser av deling av slike bilder (A-magasinet nr. 39 og 40). 80

83 Akershustatistikk 3/2017 Ung i Akershus Figur 9.1: Andel jenter i ungdomsskolealder som i løpet av de siste månedene har blitt utsatt for digital mobbing eller trusler, hele landet, Kilde: Bakken, A. (2017): Ungdata, Nasjonale resultater 2017, NOVA Rapport 10/17. Oslo, NOVA Figur 9.2: Andel gutter i ungdomsskolealder som i løpet av de siste månedene har blitt utsatt for digital mobbing eller trusler, hele landet, Kilde: Bakken, A. (2017): Ungdata, Nasjonale resultater 2017, NOVA Rapport 10/17. Oslo, NOVA Tabell 9.2 viser andel elever på VG1 som oppgir å ha blitt mobbet på ulike måter. 5,5 prosent av elevene på VG1 i Akershus oppgir å ha blitt mobbet to eller flere ganger i måneden, mot 5,1 for Norge samlet sett. Andelen som opplever mobbing på dette skoletrinnet i Akershus ligger noe over landsgjennomsnittet for alle spørsmål, med unntak av opplevd mobbing fra voksne på skolen. 81

84 Akershustatistikk 3/2017 Ung i Akershus Tabell 9.2: Andel på VG1 i Akershus og Nasjonalt som oppgir å ha blitt mobbet, høsten 2016 Akershus Hele landet Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? 3,5 3,3 Er du blitt mobbet digitalt (mobil, ipad, PC) de siste månedene? 2,1 1,9 Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene? 2,0 2,3 Andelen som oppgir at de har blitt mobbet (alle typer mobbing),to eller flere ganger i måneden de siste månedene 5,5 5,1 Har du selv vært med på å mobbe en eller flere elever på skolen de siste månedene? 1,5 1,1 Har du mobbet andre digitalt (mobil, ipad, PC) de siste månedene? 1,2 0,8 Kilde: Elevundersøkelsen, Utdanningsdirektoratet 9.2. Lovbrudd og ofre blant ungdom og unge voksne Siktelser Tabell 9.3 viser siktede personer per 1000 innbyggere. Akershus ligger under landsgjennomsnittet for barn og unge i aldersgruppene fra 5 20 år, men over landsgjennomsnittet for unge voksne år. Oslo har en høy andel siktede barn under 14 år og ungdommer år, men ligger under landsgjennomsnittet for eldre aldersgrupper. Tabell 9.3: Siktede personer per 1000 innbyggere, etter bosted, år år år år år Østfold 2,4 21,9 45,3 42,5 35,0 Akershus 2,3 18,9 38,3 34,9 30,1 Oslo 6,6 25,7 38,1 29,1 21,1 Hedmark 2,0 18,5 41,6 33,3 27,4 Oppland 2,7 20,0 39,1 27,8 21,9 Buskerud 2,1 18,1 40,6 37,7 29,7 Vestfold 2,6 19,4 39,2 38,3 38,0 Telemark 2,8 21,5 53,7 48,6 39,5 Aust-Agder 3,3 21,6 55,5 41,9 41,1 Vest-Agder 3,5 25,8 49,2 41,5 28,9 Rogaland 3,5 20,8 39,3 39,0 28,8 Hordaland 2,5 18,2 31,6 25,4 19,7 Sogn og Fjordane 2,7 17,4 36,3 22,3 21,6 Møre og Romsdal 2,4 18,5 43,7 34,6 28,5 Sør-Trøndelag 3,2 21,7 36,6 27,7 19,9 Nord-Trøndelag 2,3 16,0 33,0 30,2 25,1 Nordland 3,0 21,9 50,3 41,2 27,6 Troms 3,1 20,8 44,1 34,6 27,1 Finnmark 4,0 30,6 53,7 51,1 42,3 Norge 3,2 20,6 40,7 34,2 26,7 Kilde: SSB, tabell Lovbrudd forekommer hyppigere blant ungdom og unge voksne enn i andre aldersgrupper. Det er unge i alderen år som har den høyeste andelen siktede, og dette gjelder for begge kjønn. I 2016 ble 6,6 prosent av alle (bosatte) menn i denne aldersgruppen tatt for ett eller flere lovbrudd. Den tilsvarende andelen for kvinner var 1,4 prosent. Av alle siktede for lovbrudd i 2016 var om lag 83 prosent menn. De senere år har det vært færre siktelser for lovbrudd blant unge voksne under 30 år (SSB, ). 82

85 Akershustatistikk 3/2017 Ung i Akershus Nasking, sniking, hærverk mm i aldersgruppen år I Ungdataundersøkelsen spørres det mer generelt om ulike regelbrudd. Figur 9.3 viser at mange har sneket seg inn på arrangementer eller buss og tog uten å betale, og at dette gjelder flere i videregående enn i ungdomsskolen. Ungdataundersøkelsen viser at rundt 10 prosent av guttene har begått minst 10 regelbrudd siste år. Andelen har vært nokså stabil for gutter og ligger på om lag 10 prosent fra 14 årsalderen. Andelen jenter som har begått minst 10 regelbrudd er størst blant åringene (6 prosent). Figur 9.3: Andel på ungdomstrinnet og videregående (begge kjønn) som har sneket seg inn uten betaling, vært i slåsskamp, nasket, utført hærverk eller tagget siste år, en eller flere ganger, hele landet Kilde: Bakken, A. (2017): Ungdata, Nasjonale resultater 2017, NOVA Rapport 10/17. Oslo, NOVA Saker løst i konfliktråd for unge lovbrytere mellom år Unge lovbrytere som har begått en eller flere kriminelle handlinger, kan ilegges ungdomsoppfølging dersom det vurderes at tett oppfølging vil kunne forebygge ny kriminalitet. Det er påtalemyndigheten som avgjør om ungdomsoppfølging er en egnet reaksjon etter at lovbryter og verge har samtykket. Ved alvorlige lovbrudd som ellers ville føre til fengsel eller de strengeste samfunnsstraffene, kan også ungdomsstraff være aktuelt. Konfliktrådet er ansvarlig for gjennomføringen av ungdomsstraff etter at ungdommen er dømt i retten. For ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er det ikke nødvendig at fornærmede samtykker ( Tabell 9.4 viser registrerte saker med ungdomsstraff og ungdomsoppfølging i konfliktrådene siste år. I konfliktrådet for Oslo og Akershus var det totalt 53 saker, og i konfliktrådet for Østfold og Follo 2 var det 23 saker siste år. For de som fullførte ungdomsstraff/ ungdomsoppfølging (avsluttet innen 31. desember 2015), meldes det at 55 prosent av 2 Ikke alle konfliktrådene følger fylkesgrensene. 83

86 Akershustatistikk 3/2017 Ung i Akershus ungdommene var uten nye registrerte lovbrudd ett år etter fullført straffegjennomføring. I følge årsrapporten for 2016, var i underkant av halvparten av disse personene selv registrert som fornærmet part i dels alvorlig lovbrudd (vold, seksuallovbrudd), og med store problemer med rus, familie, bolig, skole/arbeid. Tabell 9.4: Registrerte saker i konfliktrådene, barn år, år 2016 Ungdomsstrafoppfølging Ungdoms- Konfliktråd Sum Buskerud Oslo/Akershus Østfold og Follo Østfold/Buskerund og Akershus, sum Kilde: Årsrapport 2016 fra sekretariatet for konfliktrådene De to vanligste saksforholdene for ungdomsoppfølging og ungdomsstraff er narkotika og vold. Tabell 9.5: Saksforhold registrert i konfliktrådene, barn år, år 2016 Type saksforhold Andel Narkotika 26 Vold 21 Annen kriminalitet 10 Trusler 9 Annen vinningskriminalitet 7 Seksualkriminalitet 5 Naskeri 4 Ran 4 Skadeverk 4 Tyveri av motorkjøretøy 4 Krenkelse 3 Innbrudd 2 Kilde: Årsrapport 2016 fra sekretariatet for konfliktrådene Ofre for lovbrudd Unge menn i alderen år er som nevnt de mest aktive lovbrytere, men unge midt i 20- årene, og i størst grad menn, er også de som oftest er offer for lovbrudd. SSBs statistikk viser en stor nedgang i tyveriofre over tid, og er nå på det laveste nivå de siste 13 år, mens andelen barn og unge som blir registrert blant ofrene for volds- og seksuallovbrudd er økende. Figur 9.4, viser alle anmeldte lovbrudd i 2016 (per 1000 innbygger) etter alder for personofferet. Det var flest ofre i aldersgruppen år, deretter i aldersgruppen år. Der er liten forskjell mellom Akershus og Norge samlet sett. 84

87 Akershustatistikk 3/2017 Ung i Akershus Figur 9.4: Personoffer per 1000 innbygger for anmeldte lovbrudd etter alder, hele landet og Akershus, år 2016 Kilde: SSB, tabell Figur 9.5 viser ofre etter type lovbrudd etter aldersgruppe for hele landet i I aldersgruppen under 19 år gjaldt hele 41 prosent av de anmeldte sakene vold og mishandling, mens 20 prosent gjaldt seksuallovbrudd. Nesten alle saker med personoffer under 9 år gjelder vold, mishandling og seksuallovbrudd. Ved økende alder blir det flere ofre for eiendomstyverier. Figur 9.5: Antall personoffer etter type lovbrudd og aldersgruppe, 0-9 år, år og år, hele landet, år 2016 Kilde: SSB, tabell

88 Akershustatistikk 3/2017 Ung i Akershus Vold og mishandling, seksuelle lovbrudd og krenkelser SSB melder om en trend med et stadig økende antall yngre barn og unge som er registret som ofre for mishandling i nære relasjoner. Til sammen ble personer registrert som ofre for mishandling i nære relasjoner i 2016, og av dem var nærmere (66 prosent) i alderen 0-19 år (SSB, ). Figur 9.6 viser tydelig trenden med økende anmeldelser av vold mot og mishandling av barn mellom 0 og 10 år. Figur 9.6: Antall personoffer for vold og mishandling, 0-10 år, for årene og 2016, hele landet Kilde: SSB, tabell Figur 9.7 viser at det er flest ofre for vold og mishandling rundt 21 års alder. I 2016 var det imidlertid færre ungdommer rundt år som var offer for vold og mishandling enn gjennomsnittet for årene Figur 9.7: Antall personoffer for vold og mishandling, etter ettårig alder, gjennomsnitt for årene , sammenlignet med 2016, hele landet Kilde: SSB, tabell

89 Akershustatistikk 3/2017 Ung i Akershus Figur 9.8 viser en sterk økning i antall registrerte ofre for seksuallovbrudd i 2016 mot gjennomsnittet for årene Økningen i 2016 fra gjennomsnittet for årene tilsvarer en økning på 52 prosent. Noe av økningen skyldes endring i registrering og klassifisering av kriminaliteten i Norge etter ny straffelov fra , men også en betydelig økning i anmeldelser av overgrep som hadde skjedd lengre tilbake i tid (SSB, ). Figur 9.8: Antall personoffer for seksuallovbrudd, etter ettårig alder, årlig gjennomsnitt og 2016 Kilde: SSB, tabell I 2016 var om lag to tredjedeler av ofrene for seksuallovbrudd under 18 år på gjerningstidspunktet. Det var ca flere ofre i alderen 7 17 år enn i årene før ny straffelov ble iverksatt fra og med For ungdom (og spesielt unge jenter) har det vært mye fokus på overgrep og krenkelser, særlig i forbindelser med rus. I en studie av Thoresen og Hjemdal (2014) rapporterte 21 prosent kvinner og 8 prosent menn under 18 år at de har blitt utsatt for seksuelle overgrep. Om lag 5 prosent av kvinnene og 1 prosent blant menn rapporterte å ha blitt voldtatt før fylte 18 år. Rundt 10 prosent kvinner og 4 prosent menn hadde hatt seksuell kontakt med en fem år eldre partner før fylte 13 år. For 4 prosent av alle kvinnene og 1,5 prosent av alle menn dreide dette seg om seksuell omgang 4. Over halvparten av de dette gjaldt, hadde opplevd dette fire eller flere ganger (Thoresen og Hjemdal 2014). 3 Ny straffelov innebar endringer i registreringen og klassifiseringen av kriminaliteten i Norge, og medfører delvise brudd i tidsseriene, se 4 Seksuell omgang omfatter samleie (forsøkt eller gjennomført inntrengning vaginalt, oralsex eller analsex). Seksuell omgang kan også innbefatte mer enn samleie, men avgrenses nedad til seksuell handling, som innbefatter beføling av kjønnsorganer eller bryster (Thoresen og Hjemdal 2014 med referanse til Voldtektsutvalgets utredning NOU 2008:4). 87

90 Akershustatistikk 3/2017 Ung i Akershus Tabell 9.6: Forekomst av seksuelle overgrep før fylte 18 år etter kjønn og overgrep Begge kjønn Kvinner Menn Seksuell kontakt før fylte 13 år med noen minst 5 år eldre 7,1 10,2 3,5 Voldtekt 2,9 4,7 0,9 Andre seksuelle overgrep 8,9 12,3 5,0 Noen form for seksuelle overgrep 15,0 21,2 7,8 Kilde: Thoresen, S., & Hjemdal, O.K. (red.) (2014) og Bufdir.no I NOVA-rapport 3/16 (Bakken, A. og Frøyland L. R. og Sletten A, M. 2016) har de sett på hva ungdata kan si om sosial ulikhet, blant annet når det gjelder seksuell trakassering. Gutter fra høyere sosiale lag svarer at de oftere blir utsatt for seksuell trakassering, enn de fra lavere sosiale lag. Når det gjelder jentene, er det motsatt. De med lavere sosioøkonomisk status oppgir å bli krenket oftere enn jenter fra høyere sosioøkonomiske lag. I ungdata-undersøkelsen for 2017 fikk elever på VG3 spørsmål om seksuell trakassering. Figur 9.9 viser at en større andel av jentene har vært utsatt for seksuell trakassering på ulike måter, men også guttene har opplevd dette. Figur 9.9: Andel jenter og gutter som svarte følgende på spørsmålet: «Har du i løpet av de siste 12 månedene blitt utsatt for noe av dette på en måte som du absolutt ikke likte?», hele landet, 2017 Kilde: Bakken A (2017): Ungdata, Nasjonale resultater 2017, NOVA Rapport 10/17, Oslo, NOVA 88

91 Akershustatistikk 3/ Ung i Akershus 10. Kulturtilbud, fritid og deltakelse Barn og unges bruk av offentlige kulturtilbud Det kulturtilbudet flest benytter seg av er kino, deretter konserter og idrettsarrangementer. Siste tall fra SSB viser at andelen som har gått på kino og teater mv. har økt mest fra 2012 til 2016, mens færre gikk på bibliotek og kunstutstillinger i 2016 enn i Figur 10.1: Andel av befolkningen (9 79 år) i landet som har benyttet ulike kulturtilbud i løpet av siste 12 måneder, år 2016 og 2012, nasjonale tall Kilde: SSB, tab 5285 Figur 10.2 viser at for et flertall av kulturtilbudene har det over tid blitt en markert mindre interesse. Ingen av tilbudene kan vise til en vesentlig økt interesse. Figur 10.2: Utvikling i andel som har svart at de er meget eller ganske interessert i ulike kulturtilbud, hele landet, Kilde: SSB, tabell Det er store forskjeller i kulturbruken mellom aldersgruppene. En større andel barn og unge (9 15 år) er brukere av flere kulturtilbud enn eldre aldersgrupper. I forhold til andre aldersgrupper har særlig folkebiblioteket flere brukere i denne aldersgruppen enn i eldre aldersgrupper. I aldersgruppen 9 15 år er kino, idrettsarrangementer og folkebiblioteket det 89

92 Akershustatistikk 3/ Ung i Akershus flest oppsøker. Fra 16 år til 44 år har imidlertid flere vært på konserter enn biblioteket i løpet av de siste 12 måneder 1. Tabell 10.1: Andel besøk siste 12 måneder etter aldersgrupper, hele landet, 2016 Kilde: SSB, Norsk kulturbarometer 9-15 år år år år år Kino Idrettsarr Folkebibliotek Teater/musikal/revy Konsert Museum Relgiøse møter Kunstutstilling Kulturfestivaler Ballett/danseforestilling Opera Selv om kino er det de fleste unge har vært på en eller annen gang i løpet av de siste 12 måneder, er det idrettsarrangementer som har flest enkeltbesøk i gjennomsnitt. Dette gjelder for alle aldersgrupper opp til 66 år. Tabell 10.2: Antall besøk i gjennomsnitt siste 12 måneder etter aldersgrupper, år år år år år Idrettsarr. 6,5 6,9 10,5 5,6 2,7 Folkebibliotek 5,0 4,1 4,1 4,2 4,3 Relgiøse møter 3,7 2,9 2,6 2,7 3,4 Kino 3,5 4,3 3,3 2,1 1,2 Konsert 1,7 2,8 3,2 2,4 1,6 Museum 1,3 1,1 1,2 0,9 1,2 Teater/musikal/revy 1,1 1,0 1,3 1,4 1,1 Kunstutstilling 0,7 0,7 1,0 1,1 1,2 Ballett/danseforestilling 0,5 0,3 0,3 0,2 0,2 Kulturfestivaler 0,4 0,8 0,7 0,5 0,2 Opera 0,1 0,1 0,1 0,2 0,4 Kilde: SSB, Norsk kulturbarometer Kommunale kulturtilbud i Akershus I tabellen under er kommunene organisert etter hvilken KOSTRA-gruppe de tilhører. I KOSTRA grupperes kommunene etter befolkningsstørrelse, samt grad av bundne kostnader og disponible (frie) inntekter. På den måten kan vi sammenligne kommunenes resultater og tilbud med andre kommuner av tilsvarende størrelse og økonomisk frihet. Tabell 10.3 viser netto driftsutgifter for akershuskommuner innen noen kulturformål med spesiell relevans for barn og unge. For hver KOSTRA-gruppe er det et angitt et gjennomsnitt for kommunene i gruppen. Generelt viser tabellen at større kommuner gjennomgående 1 Det er også forskjeller i kulturbruken etter kjønn, inntekt og utdanning. En større andel kvinner enn menn har besøkt flere ulike kulturtilbud, med ett unntak idrettsarrangementer. Etter økende inntekt og høyere utdanning er det flere som har besøkt teater, opera, ballett og kunstutstillinger (SSB, Norsk kulturbarometer). 90

93 Akershustatistikk 3/ Ung i Akershus bruker en større andel av sitt budsjett til kulturformål enn mindre kommuner. Tabell 10.3: Netto driftsutgifter for kultursektoren samlet og noen enkelte kulturformål med relevans for barn og unge, for kommunene inndelt i KOSTRA-grupper, 2016 Netto driftsutgifter for kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Til aktivitetstilbud barn og unge (F 231) Andel netto driftsutgifter innen kultursektoren Til idrett (F 380) KOSTRA gr 4: Små kommuner med middels bundne kostnader Til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (F 381) Til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år Til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Totalt 3,0 4,9 4,5 17, Hurdal 2,4 4,6 5,7 36, KOSTRA gr 6: Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader Totalt 3,7 7,0 5,5 18, Akershus 2,9 10,7 8,2 15, Vestby 3,6 10,9 7,0 28, Ås 3,8 8,2-0,1 28, Nesodden 4,2 9,7 4,2 25, Aurskog-Høland 2,4 14,0 20, Sørum 2,4 13,9 3,4-0, Fet 2,3 4,2 3,3 13, Rælingen 2,8 11,5 4,8 32, Enebakk 2,8 12,1 12,0 23, Gjerdrum 2,8 12,6 6,8 4, Nes 3,6 17,1 31,3 0, Nannestad 3,7 13,7 4,5 31, Frogn 3,7 11,8 10,2 27, KOSTRA gr 9: Store kommuner med lave bundne kostnader* Netto driftsutgifter per innb. Akershus 4,1 9,4 9,9 34, Ski 4,3 8,0 16,8 36, Nittedal 2,7 7,9 24,4 25, Eidsvoll 3,1 3,1 8,9 38, Oppegård 4,2 14,7 13,6 26, Bærum 4,0 9,6 5,4 37, Asker 4,5 4,8 4,0 34, Lørenskog 5,5 8,8 4,2 33, Skedsmo 4,5 11,7 2,8 37, Ullensaker 4,1 16,3 9,0 39, Kilde: SSB tabell Pilene viser enten en høyere, lik eller lavere verdi enn gjennomsnittet for kommunene i respektive KOSTRA-gruppe. *For KOSTRA-gruppe 9, hadde ikke SSB-tabellen gjennomsnittsverdier. De gjennomsnittsverdiene som er brukt her, er derfor gjennomsnittet for akershuskommunene i denne KOSTRA-gruppen. Rød farge viser kommunene med lavest verdi i sin gruppe. Hvordan kulturmidlene brukes til barn og unge varierer svært mye. Et eksempel på dette er netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler per innbygger, hvor gjennomsnittet for akershuskommunene i KOSTRA-gruppe 6 ligger under halvparten (2091,- kr per innb.) av 91

94 Akershustatistikk 3/ Ung i Akershus hva som er gjennomsnittet for andre (sammenlignbare) kommuner i KOSTRA-gruppen (5492,- kr pr innb.). Det er også store forskjeller mellom kommunene i Akershus når det gjelder gjennomsnittlig tilskudd per lag som mottar tilskudd (SSB, tabell 04909) 2. I Akershus varierer dette mellom kr til per barne- og ungdomsforening. De aller fleste kommuner tilbyr redusert eller gratis leie av kommunale lokaler for barne- og ungdomsorganisasjoner. Tabell 10.4, viser fritidssentertilbudet i akershuskommunene. Nes og Skedsmo har flest fritidssentre totalt, mens Bærum har lengst åpningstid i antall timer, dager og uker i året. Fritidssentrene i Enebakk og Ski har flest årlige besøk totalt. Tabell 10.4: Fritidssentre, antall, åpningstid og besøk, 2016 Antall Åpningstid Årlig totalt besøk i Derav Antall timer Antall dager Antall uker i kommunalt kommunale per uke i per uke i året i drevne Alle gjennomsnitt gjennomsnitt gjennomsnitt fritidsper Vestby Ski Ås Frogn Nesodden Oppegård Bærum Asker Aurskog-Høland Sørum Fet Rælingen Enebakk Lørenskog Skedsmo Nittedal Gjerdrum Ullensaker Nes Eidsvoll Nannestad Hurdal Kilde: SSB, tabell 6936 og Røde tall indikerer at en eller flere av fritidssentrene/fritidsklubbene i kommunen driftes av andre enn kommunen. Folkebibliotekene er et viktig kulturtilbud for barn og unge i kommunene, og brukes flittigere av barn og unge enn av voksne (målt i bokutlån). I Akershus er det Ås og Hurdal som utmerker seg ved et betydelig høyere antall bokutlån og en større bokbestand av barnebøker per innbygger under 13 år, enn i andre akershuskommuner (se tabell 10.5). 2 Ikke vist i tabell

95 Akershustatistikk 3/ Ung i Akershus Tabell 10.5: Barnebøker: utlån, omløpshastighet, besøk og bokbestand ved folkebibliotekene, 2016 Antall Omløpshastighet Bokbestand av barnebøker bokutlån Besøk i folkebibliotek per skjønnlitteratur per litteratur for folkebibliotek, folkebibliotek pr skjønn- Barnebøker i Barnebøker i innbygger innbygger 0- barn i folkebibliotek totalt innb 0-13 år 13 år Vestby 4,6 1,0 3, ,60 Ski 6,4 2,0 5, ,55 Ås 9,1 2,0 7, ,07 Frogn 5,7 1,0 3, ,89 Nesodden 5,9 2,0 9, ,99 Oppegård 8,0 2,0 5, ,07 Bærum 5,7 2,0 3, ,05 Asker 5,5 4,0 6, ,85 Aurskog-Høland 4,0 2,0 1, ,29 Sørum 5,2 2,0 3, ,02 Fet 2,6 1,0 0, ,20 Rælingen 2,5 1,0 2, ,44 Enebakk 2,6 1,0 1, ,28 Lørenskog 5,8 2,0 4, ,23 Skedsmo 5,8 2,0 3, ,55 Nittedal 5,0 2,0 2, ,17 Gjerdrum 6,8 2,0 2, ,53 Ullensaker 5,5 2,0 4, ,99 Nes 4,1 1,0 2, ,46 Eidsvoll 2,7 1,0 2, ,97 Nannestad 3,5 1,0 3, ,74 Hurdal 8,7 1,0 6, ,70 Kilde: SSB, tabell 04909, NB! «Besøk i folkebibliotek per innbygger» gjelder alt besøk, både barn og voksne. Figur 10.3 viser at det er flere lesere i aldersgruppen 9 til 15 år enn i aldersgruppen 16 til 24 år. Andelen som leser bøker er også høyere blant barn mellom 9 til 15 år enn i alle andre aldersgrupper. Over tid fra er også forskjellen i andel boklesere mellom aldersgruppene 9-15 år og år blitt større og mer markert. I samlet gjennomsnittlig tid brukt til lesing fra er det imidlertid ubetydelig forskjell mellom aldersgruppene. Figur 10.3: Andel boklesere og minutter brukt til dette for aldersgruppene 9 15 år og år, hele landet, fra Kilde: SSB, tabell

96 Akershustatistikk 3/ Ung i Akershus Barn og unges fritid generelt SSBs tidsbruksundersøkelser viser at ungdom bruker mindre tid på sosialt samvær enn tidligere 3. Dagens åringer bruker noe mer tid på utdanning og mye mindre tid på inntektsgivende arbeid enn hva unge gjorde for 40 år siden. Dagens unge bruker sin økte fritid til TV-titting, sosiale media og dataspill. De siste 40 årene har tiden som er disponibelt til fritid for åringene økt, men åringene har fortsatt mindre fritid til disposisjon enn 9-12-åringer og åringer. De fleste barn og unge har sosialt samvær med andre som hovedaktivitet på fritiden, men andelen synker noe med økende alder, fra 69 prosent blant 9-12-åringer til 64 prosent blant åringer. For ungdommer mellom år gikk andelen som hadde sosialt samvær som hovedaktivitet ned fra 83 prosent i år 2000 til 64 prosent i år I hele tidsperioden har jenter brukt mer tid på sosialt samvær enn gutter. Sosialt samvær på fritiden er også det de fleste unge svarer at de ønsker mer tid til, i tillegg til fysisk aktivitet og utdanning. Hele 60 prosent sier også at de har for mye å gjøre (Vaage 2013). Tabell 10.6 viser at aktiviteter som åringer benytter sin fritid til (utenom personlige behov som søvn og måltider) er husarbeid, ulike fritidsaktiviteter, fjernsynsseing og sosialt samvær. For et flertall av aktivitetene bruker flere jenter/kvinner mer tid enn gutter/menn. Tidsbruksundersøkelsen dokumenterer på mange måter at et tradisjonelt kjønnsrollemønster allerede er etablert i tidlig alder. Det er kun for idrett og friluftsliv at gutter/menn bruker litt mer tid enn jenter/kvinner. Tabell 10.6: Andel jenter og gutter år som har utført ulike aktiviteter en gjennomsnittsdag, og forskjell mellom kjønn, hele landet, år 2010 Menn Kvinner Differanse i prosentpoeng i favør av kvinner Inntektsgivende arbeid, arbeidsreiser mv Husarbeid Vedlikeholdsarbeid Omsorgsarbeid Kjøp av varer og tjeneste Annet husholdsarbeid Reiser i samband med husholdsarbeid Idrett og friluftsliv Underholdning og kulturbruk Sosialt samvær Lesing Fjernsynsseing Annen fritid i alt Reiser i samband med fritid Kilde: SSB, tabell Kapittel 6 om blant annet relasjoner, har mer stoff om samvær med venner. 94

97 Akershustatistikk 3/ Ung i Akershus Tabell 10.7 viser regionale forskjeller i sosialt samvær og bruk av sosiale medier. I Akershus var det 22 prosent av ungdommene som var hjemme hele kvelden 6 dager eller mer i uka, men tallene gir ikke svar på om de hadde besøk av venner i hjemmet. 60 prosent hadde brukt mesteparten av kvelden ute med venner en eller flere ganger i uka, men få (4 prosent) oppgir å ha gjort dette 6 dager eller mer i uka. Andelen som hadde vært ute mesteparten av kvelden 2 5 ganger i uka var 28 prosent, og andelen var tilnærmet likt for begge kjønn og økende på ungdomsskolenivå etter klassetrinn til et jevnt stabilt nivå på videregående. En litt større andel på Romerike enn i Asker og Bærum samt Follo hadde «rånet» rundt for moro skyld 1 dag eller flere i uka. Hele 62 prosent hadde brukt en time eller mer på sosiale medier hver dag, 81 prosent av ungdommene hadde brukt to eller flere timer hver dag foran en skjerm utenom tid til skolearbeid. Tabell 10.7: Andel åringer i Akershus som har utført nevnte aktiviteter i fritiden, en eller flere ganger siste syv dager, eller en gjennomsnittsdag ( ) Asker og Bærum Brukt 1 time eller mer til spill på tlf/nettbrett 20,8 26,0 28,5 28,8 25,1 Brukt to timer eller mer foran en skjerm*, utenom skolearbeid 82,5 79,1 78,7 81,8 80,5 Kilde: Ungdata, KORUS-Øst (ikke standardisert). * Med skjerm menes her: TV, mobil, nettbrett, PC/Mac mv). Follo Nedre Romerike Aktivitet "en eller flere ganger" siste 7 dager Øvre Romerike Akershus Vært sammen med venner hjemme hos meg 59,1 56,7 55,1 53,5 56,7 Vært sammen med venner hos dem 71,8 67,6 65,9 62,3 68,0 Brukt kvelden ute med venner 65,6 58,7 56,9 53,5 60,1 Kjørt eller sittet på med: Bil, motorsykkel eller moped for moro skyld (kjørt for å kjøre en tur) 26,6 27,6 31,0 32,6 28,8 Vært hjemme hele kvelden 92,3 92,4 91,9 92,6 92,2 Aktivitet en gjennomsnittsdag Brukt 1 time eller på sosiale medier 65,8 58,0 60,7 63,9 62, Deltakelse i barne- og ungdomsforeninger Å delta i organiserte fritidsaktiviteter kan ha en positiv effekt for unges liv, enten dette betyr å bli sett av voksne, få rammer, bli stilt forventninger til, å ha arenaer en kan mestre og lykkes på, eller bli en del av et sosialt fellesskap mv. Forskning antyder at det samme ikke nødvendigvis er tilfelle for uorganiserte fritidsaktiviteter eller «ungdomsstyrte arenaer» (Bakken A. mfl, 2016). De siste årene har det vært mye fokus på kostnader ved deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, og at dette medfører en sosial skjev rekruttering, særlig innen idretten 4 (Enjolras og Wollebæk, 2010, Myrli og Mehus 2015, Strandbu 2017). Figur 10.4 viser en klar sammenheng mellom deltakelse i organisert aktivitet og familiens sosioøkonomiske bakgrunn, og at betydningen av familienes sosioøkonomiske bakgrunn for deltakelse er større for jenter enn for gutter. For alle familiebakgrunner gjelder at gutter i større grad enn jenter deltar i organiserte fritidsaktiviteter. 4 En gjennomgang av informasjon fra flere klubber gjort av Dagens Næringsliv konkluderte med at når alle utgifter inkluderes er kostnadene for en aktiv 14-åring som spiller håndball eller fotball mellom til kr årlig (kilde: 95

98 Akershustatistikk 3/ Ung i Akershus Figur 10.4: Andel ungdomsskole og videregående elever som deltar i organiserte fritidsaktiviteter, etter familiens sosioøkonomisk bakgrunn (SØS), hele landet ( ) Kilde: Ungdata , Bakken A. mfl (2016) Idretten er den største barne- og ungdomsforeningen i Akershus som ellers i landet. Den rekrutterer flere gutter enn jenter, og flest i alderen 6 12 år. I Akershus var det 653 ordinære idrettslag som var organisert i Akershus idrettskrets i 2016, og over «aktive medlemskap». Det viser seg at mange barn og ungdommer deltar i flere idretter enten i samme idrettslag eller i andre idrettslag i kommunen. Det medfører at antall «aktive medlemskap», kan bli høyere enn antall personer som deltar i idrettslagene. Tabell 10.8 viser at for både gutter og jenter i Akershus er antallet medlemskap i aldersgruppen 6 12 år faktisk høyere enn antall personer i befolkningen (dvs. at andelen overstiger 100 prosent). Gutter er i større grad enn jenter medlem i flere idretter, både i aldersgruppen 6-12 år og år. Tabell 10.8: Antall «aktive medlemskap» i Akershus idrettskrets og i andel av befolkningen i aldersgruppen, 2016 Ant. ordinære idrettslag Ant. medl. tot., alle aldre Gutter Jenter 0-5 år 6-12 år år 0-5 år 6-12 år år Akershus idrettskrets Andel av befolkningen (%) 39,6 22,6 130,3 90,1 23,0 110,5 68,1 Kilde: SSB, Norges idrettsforbund og Olympiske komité, lag og tal på medlemskap, etter idrettskrins, alder og kjønn 2016, befolkning SSB tabell og Akershus fylkeskommunes tabellbank. Tabell 10.9 viser andel barn i alderen (13 19 år) i Akershus som er med eller har vært medlem i organisert fritidsaktivitet. I denne figuren vises andel personer, og ikke antall «aktive medlemskap». Hver person telles dermed kun en gang. Rundt 59 prosent av ungdommene i Akershus er med i en fritidsorganisasjon i alderen. Kun 12 prosent av åringene har aldri deltatt i organisert aktivitet. Tabellen viser en markert forskjell i deltakelse 96

99 Akershustatistikk 3/ Ung i Akershus mellom regionene. I Asker og Bærum oppgir 62 prosent at de nå er med i organisert aktivitet, mens andelen som oppgir dette på Øvre Romerike er 54 prosent. Tabell 10.9: Andel åringer ( ) som har svart på spørsmålet: «Er du, eller har du tidligere vært med i noen organisasjoner, klubber, lag eller foreninger - etter at du fylte 10 år»? Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus Ja, jeg er med nå 62,0 58,6 56,0 53,8 58,5 Nei, men jeg har vært med tidligere 27,6 29,5 30,0 32,5 29,3 Nei, jeg har aldri vært med 10,4 12,0 14,1 13,7 12,2 Kilde: Ungdata, KORUS-Øst (ikke standardisert) Det er en nasjonal trend at andelen barn som deltar i organiserte fritidsaktiviteter øker, mens tid til egenorganisert utelek blant barn minker. I en undersøkelse av barns aktiviteter og daglige reiser, fant Transportøkonomisk institutt (TØI) både en tydelig nedgang i daglig utelek/frilek blant barn i aldersgruppen 6-12 år, og en økning i andelen som deltok i organiserte sport og treningsaktiviteter fra 77 prosent i 2005 til 83 prosent i 2013/14, de aller fleste i idrettslag (Hjorthol og Nordbakke, 2015). Tabell viser at det er aktivitet i idrettslag de aller fleste deltar i. Det er noen regionale forskjeller i deltakelsesmønsteret. Idrettslagene har størst oppslutning i Asker og Bærum, mens fritidsklubbene ha størst oppslutning på Øvre Romerike. Oppslutningen om korps/kor og kultur-/musikkskoler, er tilnærmet likt mellom regionene. Tabell 10.10: Andel åringer ( ) som har svart «en eller flere ganger» på spørsmålet: «Hvor mange ganger siste måned har du vært med på aktiviteter, møter eller øvelser i følgende organisasjoner, klubber eller lag? Asker og Bærum Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Akershus Idrettslag 59,1 56,0 54,4 51,0 56,1 Korps, kor, orkester 6,7 6,6 5,8 5,5 6,3 Kulturskole/musikk- skole 11,2 12,4 10,7 11,8 11,4 Fritidsklubb 15,3 19,5 20,9 21,2 18,6 Religiøs forening* 15,9 18,9 19,4 13,3 17,3 Kilde: Ungdata, KORUS-Øst (ikke standardisert). Religiøs forening kan også innbefatte deltakelse i konfirmasjonsforberedelser. I ungdatas undersøkelser er det en tydelig sosial gradient i deltakelse etter ulike aktiviteter (Bakken A. mfl 2016). Andelen som deltar i idrettslag, korps/kor/orkester og kultur/musikkskole, er økende etter sosial status og høyest for ungdom fra øverste sosiale lag. Deltakelse i lavterskelaktiviteter som fritidsklubber/ungdomshus viser en omvendt gradient i deltakelsen, ved størst deltakelse i de laveste sosiale lagene. For religiøse foreninger er det ingen forskjell i deltakelse etter familieøkonomi eller sosial lagdeling. 97

100 Akershustatistikk 3/ Ung i Akershus Barn og unges bruk og opplevelse av nærmiljøet I løpet av ungdomsskolen synker andelen som oppgir å være fornøyd med eget lokalmiljø, men på videregående har andelen vært stabil de siste årene. I alle aldersgrupper er gutter noe mer positiv til lokalmiljøet sitt enn jenter. Andelen som er fornøyd med lokalmiljøet sitt har endret seg lite fra år 2012 (Bakken, 2017). Figur 10.5 viser andelen åringer som er fornøyd med eget lokalmiljø. Andelen ungdom som er fornøyd med eget lokalmiljø tenderer til å være litt høyere i Akershus enn i Norge samlet sett. Figur 10.5: Andel åringer som er fornøyd med lokalmiljøet, hele landet og Akershus ( ) Kilde: Ungdata, Kommunehelsa, FHI 98

101 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus 11. Reisevaner, skolevei, skyss, ulykker 11.1 Barn og unges reisevaner år Figur 11.1 viser barn og ungdoms transportbruk i forhold til eldre aldersgrupper. Ungdom i aldersgruppen år skiller seg vesentlig fra andre aldersgrupper ved en betydelig høyere andel som går til fots, sykler og er bilpassasjerer. En fellesnevner for aldersgruppen år er en høyere andel brukere av kollektive transportmidler enn i andre aldersgrupper. Etter 18 år, når muligheten for bruk av bil er tilstede, endrer reisevanene seg betydelig mot samme mønster som for eldre aldersgrupper. Barn og unges reisevaner (13 17 år) er i hovedsak forskjellig fra eldre aldersgrupper grunnet regler om minstealder for bil (18 år) og moped (16 år). I en rapport fra 2007 (Gripsrud og Vågane, 2007) får vi mer detaljerte data om barn og unges reisevaner, bruk av bil og kollektivt mv i Oslo og Akershus enn det vi får i senere reisevaneundersøker som Prosam rapport 218 om «reisevaner i Oslo-området» 1. I aldersgruppa år hadde i snitt litt over 70 prosent i Oslo-området 2 førerkort for bil i 2007, men i Asker/Bærum og på Romerike var andelen 90 prosent, mot 50 prosent i de ytre bydeler i Oslo (Gripsrud og Vågane, 2007). Når det gjelder bruk av bil i aldergruppen år er andelen bilreiser av alle reiser i Akershus 54 prosent, mot 17 prosent i Oslo. Når ungdom i Oslo og Akershus fyller 18 år, øker kollektivbruken i Oslo med ca. 70 prosent, mens den går ned med ca. 35 prosent i Akershus (Gripsrud og Vågane, 2007). Figur 11.1: Transportmiddelfordeling etter alder (alle typer reiser), hele Oslo-området, Kilde: PROSAM-rapport 218, Reisevaner i Oslo-området. En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14, side Det legges til grunn at de hovedtrekk denne undersøkelsen avdekker er opprettholdt. 2 Hele Oslo-området er i RVU en definert som de såkalte RTM23+ området, som består av Oslo kommune, alle kommunene i Akershus fylkes samt deler av Buskerud, Oppland, Hedmark og Østfold (TØI 2013/14: Den nasjonale reisevane-undersøkelsen RVU 2013/14 - nøkkelrapport, TØI rapport 1383/2014). I dette kapitlet omtales også omlands kommunene for seg selv, da som omegnskommunene til Akershus og Oslo. 99

102 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus Av befolkningen over 16 år er det ca. 8 prosent som har tilgang til MC/moped (Prosam, 2015). Blant ungdom mellom år disponerer eller eier 12,5 prosent moped e.l. Hele 42 prosent av alle moped- og mc reiser blir foretatt av denne aldersgruppen (Gripsrud og Vågane, 2007). Innen Oslo-området er mopedbruken i befolkningen 16 år og eldre, høyest på Ringerike/Hadeland/Odalen og i Nordre Østfold (begge 13 prosent), og lavest i Oslo nordøst (4 prosent) (Prosam, 2015). I Akershus foretas nesten 5 prosent av alle reiser i aldersgruppen år med mc/moped (Gripsrud og Vågane, 2007). I Oslo-området har 75 prosent av befolkningen tilgang til en sykkel i brukbar stand. I Asker/Bærum og Oslo vest er tilgangen høyest med 80 prosent, og lavest i Oslo sentrum med 65 prosent (Prosam, 2015). Det kan antas at flere barn og unge i alderen år disponerer en sykkel enn hva eldre aldersgrupper gjør. Som figur 1 viser, er det en høyere andel barn i alderen år som sykler enn i andre aldersgrupper, men bruken av sykkel i denne aldersgruppen er likevel skjev mellom jenter og gutter, over 60 prosent av sykkelturene gjennomføres av gutter (Ellis, Amundsen, og Høyem, 2016). Ungdom i alderen år har flest besøksreiser og fritidsreiser enn eldre aldersgrupper, og flest for den yngste aldersgruppen år (Gripsrud og Vågane, 2007). De fleste av besøks- og fritidsreisene foretas til fots, og sykkelen brukes oftest på skolereiser, samt noen reiser til fritidsformål. For hele befolkningen i landet har andelen sykkelreiser av alle reiser gått ned fra 6,5 prosent i 1992 til 4,5 prosent i 2013/14 (TØI, 2013/14). Urbanet Analyse har gjort en dybdeanalyse av den norske reisevaneundersøkelsen og viser til at nedgangen i sykkelandelen i hovedsak skyldes redusert sykkelandel blant de yngste (Ellis et al., 2016). Fra 1992 til 2013/14 falt sykkelandelen i landet for aldersgruppen år med 9 prosentpoeng fra 21 prosent til 12 prosent. For aldersgruppen fra år falt andelen kun med ett prosentpoeng. Bruk av sykkel blant de yngste ser ut til å ha blitt erstattet med bilreiser (barn og ungdom blir kjørt av voksne dit de skal) og til en viss grad med kollektivreiser (Ellis et al., 2016). Fra 1990 har det vært en trend at ungdom utsetter å ta førerkort for bil. Arbeidsledighet, pris, lengre utdanningstid, urbanisering og endring i holdninger kan være forklaringer (Hjorthol, 2012). Det kan antas at dette er en trend som er mer fremtredende i større byer enn i distriktene Skolevei og skole- og studiereiser I den nasjonale reisevaneundersøkelsen er en skolereise definert som en reise til/fra skole eller studiested (PROSAM 2015, side 60). Figur 11.2 viser gjennomsnittlig reiselengde for en skolereise. Skoleelever og studenter i Akershus har gjennomsnittlig en kortere skolereise enn skoleelever/studenter i Oslo, hele landet, og omegnskommunene 3 til Akershus. 3 Omegnskommunene til Akershus (eller Oslo-området) er i RVU en noen randkommuner i Østfold (Moss, Spydeberg, Askim og Hobøl), Buskerud (Røyken og Hole) og Oppland (Lunner). 100

103 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus Figur 11.2: Gjennomsnittlig skolereise i km for bosatte skoleelever/studenter i ulike områder Kilde: PROSAM rapport 218, Reisevaner i Oslo-området, En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14. Figur 11.3 viser hvilke transportmidler som benyttes på skole- og studiereiser. Skoleelever og studenter i Akershus har høyest sykkelandel med 13 prosent, mens Oslo kommune har lavest andel med 4 prosent. Andelen skoleelever og studenter i Akershus som bruker sykkel på sin skolereise er dermed høyere enn tallene for andelen som bruker sykkel som hoved framkomstmiddel på alle daglige reiser (alle aldre). I Oslo er denne andelen 5 prosent og i Akershus 4 prosent (Prosam 2015) 4. Figur 11.3: Transportmiddelfordeling for skole- og studiereiser for bosatte i ulike områder Kilde: PROSAM rapport 218, Reisevaner i Oslo-området, En analyse av den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013/14. Den høye andelen sykkelreiser i Akershus kan ha sin forklaring (som vist i figur 11.2) at skoleelever og studenter i Akershus i gjennomsnitt har kortest reisevei, og at sykkel dermed blir et konkurransedyktig og effektivt framkomstmiddel. 4 Andelen daglige sykkelreiser av alle reiser, blir i liten grad påvirket av andelen skolereiser med sykkel, siden skolereisene totalt kun utgjør 4-5 prosent av alle daglige reiser i Oslo og Akershus. 101

104 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus Det er en hovedregel at barn og unge skal ha gang- eller sykkelavstand til skolen. Kommunen og fylkeskommunen har et ansvar for at elevene kommer seg trygt til og fra skolen. Trygge skoleveier er derfor en prioritert offentlig oppgave. Elever som har en særlig farlig eller vanskelig skolevei har derfor krav om å få gratis skyss, selv om de har kortere avstand mellom hjem og skole enn det opplæringsloven fastsetter (se neste delkapittel). I Akershus var det i skoleåret 2016/17; 1024 elever i grunnskolen som fikk gratis skyss grunnet farlig eller vanskelig skolevei 5. Dette utgjør en andel på 1,25 prosent av alle elever i grunnskolen i Akershus. Det er kommunen selv som foretar en vurdering av om skoleveien er trafikkfarlig utover det som er vanlig, og fatter vedtak om skoleskyss. I en rapport fra Statens vegvesen i 2012, ble det kartlagt utilfredsstillende eller farlige steder og strekninger for myke trafikanter i Akershus (sitat, side 3): «I Akershus er det ca. 650 steder hvor det er et manglende eller ikke tilfredsstillende ferdselstilbud for myke trafikanter. Dette utgjør samlet ca km. Det er ikke mulig å gjøre et nøyaktig anslag for hvor mye det koster å bygge ut 650 forskjellige gang- og sykkelveglenker. Grovt anslått, basert på løpemeterpriser mellom kr per meter, gir dette en utbyggingskostnad på ca milliarder kroner». I en 10-års plan for trygging av skoleveier i Akershus følges de 78 høyest prioriterte strekningene opp med en totallengde på 90 km, hvor 50 strekninger er på Romerike, 24 i Follo og 4 i Asker og Bærum (jf. FT-sak 74/13 i møte ). Den endelige prioritering og finansiering følges opp i det årlige handlingsprogrammet til samferdselsplanen for Akershus Nærmere om skoleskyss i Akershus Fylkeskommunene har finansieringsansvaret for skoleskyssordningen. Skoleskyssordningen gjelder for elever i både grunnskole og videregående, med lang reisevei eller særskilte behov. Ordningen er lovhjemlet i kapittel 7 i opplæringsloven, hvor følgende elever er gitt rett til skoleskyss: 1. klassinger som bor minst 2 km fra skolen klassinger som bor minst 4 km fra skolen elever i videregående opplæring som bor minst 6 km fra skolen elever som har særlig farlig eller vanskelig skolevei og barn med særskilte behov. I opplæringsloven er det også bestemmelser om at den samlede reisetiden fra elevene går hjemmefra og til opplæringen starter skal være forsvarlig, samt bestemmelser om 5 Av 1024 elever fra klassetrinn, hadde 915 elever skoleskyss hele året og 109 elever kun vinterskyss. Det kan i tillegg til disse 1024 elevene (som Ruter organiserer skoleskyss for) være elever som kommunen selv organiserer skoleskyss for. Hvor mange dette kan utgjøre har Akershus fylkeskommune ikke tall for, men det antas at dette kun utgjør få elever over en kort periode. 102

105 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus elevenes rett til reisefølge, og nødvendig tilsyn i ventetiden mellom undervisning og skoleskyss til og fra (Udir 3/2009). Akershus fylkeskommune har gjort en vurdering av dette og vedtatt 6 at elevenes samlede reisetid hver vei skal søkes begrenset til: «45 minutter for elever i klasse 60 minutter for elever fra klasse 75 minutter for elever fra klasse». For elever i videregående opplæring har fylkestinget vedtatt at de ikke skal ha lengre reisetid enn 15 timer per uke eller lengre ventetid per uke enn 10 timer 7. Tabell 11.1 viser at behovet for skoleskyss for elever i grunnskolen i hovedsak er et uttrykk for kommunens grad av tettbygdhet. I befolkningstette områder er skoleveiens lengde kortere, og behovet for skoleskyss marginalt - særlig i de kommuner som inngår i Oslo tettsted. Tabell 11.1: Antall og andel elever med skoleskyss per juni 2017, og antall barn i grunnskolen i skolepliktig alder per Ant barn i alderen 6-15 år, per Ant elever med skoleskyss Andel elever med skoleskyss Bærum ,8 Asker ,9 Vestby ,6 Ski ,0 Ås ,1 Frogn ,8 Nesodden ,4 Oppegård ,4 Enebakk ,1 Aurskog-Høland ,8 Sørum ,2 Fet ,1 Rælingen ,3 Lørenskog ,5 Skedsmo ,2 Nittedal ,1 Gjerdrum ,8 Ullensaker ,5 Nes ,9 Eidsvoll ,8 Nannestad ,7 Hurdal ,3 Akershus ,0 Kilde: Safir Data AS og SSB tabell I forskrift om skoleskyss for grunnskolen og i forskrift om videregående skole, begge vedtatt av fylkestinget 19. desember 2016 med hjemmel i «opplæringslova» og «friskolelova». 7 Vi har pt. ingen kjennskap til om det finnes data for elevenes samlede reisetid. 103

106 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus Tabell 11.2 viser at det er betydelig flere med vedtak om skoleskyss i videregående enn i grunnskolen. I videregående opplæring har over halvparten (53,8 prosent) vedtak om skoleskyss, mot 11 prosent i grunnskolen. For videregående er det ikke et så tydelig mønster i andel elever med skoleskyss etter urbanitetsgrad, som for grunnskolen. Andelen med skoleskyss er likevel lavest i Asker og Bærum (36,4 prosent) og høyest på Øvre Romerike (70,8 prosent). Tabell 11.2: Antall og andel elever i videregående skoler med skoleskyss per juni 2017 Elever totalt på skolen Ant elever med skyss Andel elever med skoleskyss Asker ,8 Holmen ,1 Bleiker ,3 Dønski ,9 Eikeli ,0 Nadderud ,1 Nesbru ,9 Rosenvilde ,7 Rud ,8 Stabekk ,6 Valler ,8 Sandvika ,9 Sum Asker og Bærum ,4 Drømtorp ,3 Nesodden ,3 Oppegård (Roald Amundsen vgs) ,2 Ski ,3 Vestby ,9 Ås ,1 Frogn ,2 Sum Follo ,6 Bjørkelangen ,6 Bjertnes ,3 Sørumsand ,7 Lillestrøm ,3 Lørenskog ,8 Skedsmo ,3 Strømmen ,1 Kjelle ,3 Rælingen ,1 Mailand ,0 Sum Nedre Romerike ,3 Hvam ,1 Eidsvoll ,2 Jessheim ,1 Nes ,2 Nannestad ,3 Sum Øvre Romerike ,8 Sum Akershus ,8 Kilde: Safir Data AS, og Akershus fylkeskommune 104

107 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus Data for reisemønster for videregående elever med vedtak om skoleskyss, viser at det er nesten like mange som får skoleskyss til skoler i bostedskommunen som får skoleskyss til skoler i andre kommuner enn egen, selv om det er et videregående tilbud i bostedskommunen (Safir Data AS). Oftest gjelder dette skoler i nabokommunen. Siden det er fritt skolevalg i Akershus innenfor egen region, kan en elev velge å søke og konkurrere seg inn på studiespesialisering i nabokommunen, selv om tilsvarende tilbud finnes i bostedskommunen, og når avstanden mellom bosted og skole blir mer enn 6 km, ha full rett til skoleskyss Trafikkulykker Det har over tid vært en betydelig nedgang i antall drepte i vegtrafikkulykker, til omlag en femtedel av hva det var i begynnelsen av 1970 årene. I Akershus fra 67 personer i 1970 til 12 personer i 2016 (Statens vegvesen ). Det er svært store kjønnsforskjeller i antall drepte og skadde i trafikken. I snitt siste 5 år ble 109 menn og 37 kvinner drept i trafikken, og omtrent dobbelt så mange flere menn enn kvinner blir årlig skadd i trafikken i Norge. Særlig kritisk er for de minst erfarne sjåførene år, som er den aldersgruppen med flest drepte og hardt skadde i trafikken som enten bilførere eller bilpassasjerer (SSB, veitrafikkulykker med personskade). I aldersgruppen år skjer de fleste personskadene med moped. Fra år og eldre skades flest enten som bilfører eller bilpassasjer (SSB, veitrafikkulykker med personskade). Statens vegvesens utfører årlig dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken (Statens vegvesen 2017). I tidsperioden har de fleste dødsulykker (36 prosent) vært møteulykker og utforkjøringsulykker (35 prosent), dernest fotgjengerulykker (13 prosent). Av medvirkende faktorer peker Statens vegvesen på «manglende førerdyktighet» og «høy fart etter forholdene/godt over fartsgrensen» som årsaker i henholdsvis 52 prosent og 42 prosent av dødsulykkene fra Manglende førerdyktighet er gjerne et resultat av liten erfaring og manglende kunnskap. Statens vegvesen definerer alle unge menn 25 år og yngre som en høyrisikogruppe i veitrafikken. Analyser av risikoatferd i trafikken gir i seg selv ingen sterke indikasjoner på at menn har en betydelig større grad av høyrisikoadferd i forhold til forekomst av dødsulykker enn kvinner i samme alder (Njå, Jakobsson, Nesvåg, 2008). Men menn skiller seg kraftig ut med hensyn til hvilke typer ulykker de er involvert i og når. Mens kvinner har en jevnere fordeling av typer ulykker over hele døgnet, skiller unge menn seg ut med dramatisk flere ulykker på kvelds- og nattestid i helger og helligdager. Særlig gjelder dette utforkjøringer og dernest møteulykker. Utforkjøringsulykkene har i størst grad vært knyttet til kjøring i forbindelse med festaktiviteter. Møteulykkene har midlertid ikke noe klart mønster i forhold til tidspunkt, men i over halvparten at tilfellene er ekstrem fart en av årsakene. 105

108 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus Tabell 11.3 viser drepte og skadde etter ulykkestype, for alle aldre og begge kjønn. De fleste dødsulykker i landet er enten møteulykker eller utforkjøringer. Dette samsvarer med ulykkesbildet for unge bilførere nevnt i rapporten ovenfor (Njå et al, 2008). For hele tidsperioden har det vært 311 drepte i veitrafikken i Akershus, hvorav 113 personer (36,3 prosent) i møteulykker og 78 personer (25,1 prosent) i utforkjøringer (SSB, tabell 09006). Akershus har dermed samme ulykkesmønster for drepte i trafikken som for hele landet. Tabell 3 viser imidlertid noen forskjeller mellom Akershus og hele landet ved en høyere andel skadde ved påkjøringer bakfra. Av de 12 drepte i Akershus i 2016, var fire personer fotgjengere (derav en på rulleski), tre personer MC-førere, to bilførere, to bilpassasjerer, og en el-syklist. Åtte av ulykkene skjedde på fylkesvei, to på kommunalvei, og en ulykke hver på riksvei og europavei. Av de 12 drepte var 3 personer 18 år eller yngre (Statens vegvesen ). Tabell 11.3: Drepte og skadde i antall og andel, Akershus og hele landet, etter ulykkestype, 2016 Drepte i antall og andel Antall, Akershus Antall, hele landet Andel av alle ulykker, hele landet Antall, Akershus Skadde i antall og andel Antall, hele landet Andel av alle ulykker, Akershus Andel av alle ulykker, hele landet A. Påkjøring bakfra 1 3 2, ,0 18,9 B. Andre ulykker med samme kjøreretning 0 3 2, ,1 3,9 C. Møting ved forbikjøring 0 1 0, ,4 0,8 D. Andre møteulykker , ,8 16,3 E. Samme og motsatt kjøreretning med avsvinging 0 2 1, ,0 5,5 F. Kryssende kjøreretning 0 5 3, ,6 11,1 G. Fotgjenger krysset kjørebanen 1 5 3, ,9 4,8 H. Fotgjenger gikk langs eller oppholdt seg i kjørebanen 1 9 6, ,9 2,9 I. Akende o.l , ,0 0,1 J. Enslig kjøretøy utfor veien , ,5 25,7 K. Enslig kjøretøy veltet i kjørebanen 1 5 3, ,3 3,6 L. Andre ulykker , ,4 6,2 Sum Kilde: SSB, tabell OBS! *Har ikke oppgitt andel drepte av alle ulykker i Akershus, siden tallene er for små tall til at det kan tilleggs noe vekt! Tabell 11.4 viser at bilførere og bilpassasjerer er de som hyppigst blir drept eller skadet i trafikken. I alderen 6 15 år skjer de fleste skader som bilpassasjer, dernest på sykkel for gutter og som fotgjenger for jenter. I alderen år er det flest skader blant førere og passasjerer av motorsykler og mopeder. Fra 18 år og eldre skjer de fleste skader som bilfører. 106

109 Akershusstatistikk 3/2017 Ung i Akershus Tabell 11.4: Antall drepte og skadde i unge aldersgrupper, etter kjønn for hele landet, 2016 Alder 6-15 år Alder år Alder år Alder år Sum 6-24 år Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Begge kjønn Bilførere Bilpassasjerer Førere og passasjerer på motorsykkel Førere og passasjerer på moped Førere og passasjerer på sykkel Fotgjengere Akende o.l Andre trafikanter Bilførere Bilpassasjerer Førere og passasjerer på motorsykkel Førere og passasjerer på moped Førere og passasjerer på sykkel Fotgjengere Akende o.l Andre trafikanter Kilde: SSB, tabell Drept Skadde i alt Figur 11.4 under, viser antall drepte og skadde i veitrafikken i Akershus siste fem år etter ettårig alder. Ved 16 års alder skjer det en dramatisk endring i statistikken, som er relatert til ulykker med motorsykkel og moped, og senere fra års alder som bilfører. Figur 11.4: Sum antall drepte og skadde siste 5 år, etter ettårig alder, år , Akershus Kilde: SSB, tabell Alvorlig skadd, gjelder personer med større, men ikke livstruende skader. Meget alvorlige skadde er personer med skader av en slik art at personens liv en tid er truet, eller har skader som fører til varig og alvorlig mén. Lettere skadde er her ikke tatt med. Dette gjelder personer med mindre brudd, skrammer, behandlet på legevakt, men som ikke trenger sykehusinnleggelse (vegvesen.no). 107