Samfunnsmessige virkninger av lokale og regionale energiselskaper

Transkript

1 Rapport 2012:8 Samfunnsmessige virkninger av lokale og regionale energiselskaper Roald Sand Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) E-post: Rapport 2012:8 ISBN: ISSN: Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: Faks: E-post:

2 Samfunnsmessige virkninger av lokale og regionale energiselskaper Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2012

3 Tittel : Samfunnsmessige virkninger av lokale og regionale energiselskaper Forfatter : Roald Sand Rapport : 2012: 8 Prosjektnummer : 2324 ISBN : ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider : Layout/redigering Referat Emneord : Samfunnsmessige virkninger av energiselskaper : KS Bedrift og EL & IT Forbundet : Roald Sand : Solveig Gran Samdal Dato : Oktober 2012 Antall sider : 70 Pris : 200,- Utgiver : I rapporten analyseres data fra 14 ulike nettselskaper. Dette gir grunnlag for å tallfeste selskapenes lokal- og regionaløkonomiske betydning. : Kraftselskap, energiselskap, nettselskap, samfunnsvirkning, ringvirkning, regionaløkonomi, lokalsamfunn, fusjon : Trøndelag Forskning og Utvikling Serviceboks Steinkjer telefon telefaks

4 FORORD Etter forespørsel fra KS Bedrift og EL & IT Forbundet med diskusjonsmøter i Oslo den og i 2011, foreslo Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) et prosjekt som kan øke kunnskapen om samfunnsvirkninger av lokalt eide energiselskap. Dette prosjektet er gjennomført innenfor en ressursramme på 2 månedsverk. Oppdragsgiver for prosjektet har vært KS Bedrift og EL & IT Forbundet. I prosjektet har kontaktpersoner hos oppdragsgiver vært Vidar Kildahl og Svein Eriksen i KS Bedrift og Henning Solhaug og Bjørn Fornes i EL & IT Forbundet. Rapporten er skrevet av Roald Sand, mens Morten Stene har bidratt med gjennomlesing og faglig kvalitetssikring i TFoU. Steinkjer, oktober 2012 Roald Sand prosjektleder i

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii v v vii 1. INNLEDNING Bakgrunn Formål, problemstillinger og avgrensinger Rapportens oppbygging 4 2. METODE, REGIONALØKONOMISK TEORI OG GJENNOMFØRING Rammebetingelser, metodevalg og forskningsfaglig perspektiv Metode og gjennomføring Regionaløkonomisk ringvirkningsanalyse Forutsetninger i våre analyser Vurdering datakvalitet og metode BESKRIVELSE AV DE 14 SELSKAPENE I UTVALGET Selskapenes aktivitet og forretningsområder Alta Kraftlag Ballangen Energi Høland og Setskog Elverk Jæren Everk Midt Nett Buskerud Nord-Østerdal Kraftlag Notodden Energi Nord-Trøndelag E-verk (NTE) Orkdal Energi Rakkestad Energi Sykkylven Energi Valdres Energiverk Voss Energi Ymber AS Omsetning, arbeidsplasser og verdiskaping Ansatte fordelt på forretningsområder Vurdering av de 14 casene OPPSUMMERING OG VURDERING AV INTERVJUENE OG DOKUMENTANALYSEN Eierstyring og strategier Målsettinger Nedslagsfelt Styring Risiko Gevinster av flere forretningsområder Investeringer 27

6 iv Avkastning og utbytte Infrastruktur og tjenestekvalitet Andre forretningsområder Priser på nettleie og kraft Sponsing/støtte/markedsføring Lokale og regionale avgifter, skatt og konsesjonskraft Lokale og regionale kjøp av varer og tjenester Eiendomsutvikling og næringsutvikling Kompetansearbeidsplasser og betydelig rolle i lokalsamfunnet Egenkapital og investeringsbehov Oppsummering og vurdering av materialet OPPSUMMERING OG VURDERING REGIONALØKONOMISKE ANALYSER Innledning Alternativ 1: Moderate ringvirkninger Alternativ 2: betydelige ringvirkninger Vurdering av de regionaløkonomiske analysene KONKLUSJONER 43 LITTERATURLISTE 47 VEDLEGG 1: INTERVJUGUIDE 51 VEDLEGG 2: E-POST TIL RESPONDENTENE 53 VEDLEGG 3: ARBEIDSPLASSER OG FOLKETALL I SELSKAPENES NEDSLAGSFELT 54 VEDLEGG 4: RINGVIRKNINGSANALYSER 55

7 v FIGURLISTE Figur side Figur 2.1: Lokal eller regional ringvirkningsanalyse. 8 TABELLER Tabell side Tabell 2.1: Populasjon og utvalg blant KS Bedrifts medlemmer. 7 Tabell 3.1: Aktuelle regnskapstall, antall ansatte/arbeidsplasser, omsetning pr egen arbeidsplass og antall egne arbeidsplasser som andel av totalt antall arbeidsplasser i lokalsamfunnet i 2010 (kilde: 1881.no, selskapenes årsmeldinger for 2010, SSB og egne beregninger). 19 Tabell 3.2: Aktuelle regnskapstall for verdiskaping i 2010 i mill. kr (kilde: 1881.no, selskapenes årsmeldinger, intervju og egne beregninger). 20 Tabell 3.3: Aktuelle regnskapstall for avkastning i 2010 i mill. kr (kilde: 1881.no, selskapenes årsmeldinger, intervju og egne beregninger). 21 Tabell 3.4: Antall ansatte i selskapene fordelt på kjernevirksomhet og andre forretningsområder (Kilde: Årsmeldinger, offisiell regnskapsinformasjon og selskapene selv). 22 Tabell 3.5: Antall ansatte i selskapene på forretningsområder utenfor kjernevirksomheten (Kilde: Årsmeldinger, offisiell regnskapsinformasjon og selskapene selv). 23 Tabell 5.1: Selskapenes ringvirkninger i sysselsetting lokalt og regionalt, alternativ 1 med moderat nedbemanning (Egne beregninger). 36 Tabell 5.2: Selskapenes krav til kompenserende utbytte ved negative sysselsettingsvirkninger lokalt og regionalt ved alternativ 1 moderat nedbemanning ved fusjon (Egne beregninger). 38 Tabell 5.3: Selskapenes ringvirkninger i sysselsetting lokalt og regionalt, alternativ 2 med stor nedbemanning ved fusjon (Egne beregninger). 39 Tabell 5.4: Selskapenes eieravkastning og krav til kompenserende utbytte ved negative sysselsettingsvirkninger lokalt og regionalt ved fusjon, alternativ 2 med stor nedbemanning ved fusjon (Egne beregninger). 40

8 vii SAMMENDRAG Dette er en oppsummering fra TFoU-rapport 2012:8 Samfunnsmessige virkninger av lokale og regionale energiselskaper, skrevet av Roald Sand ved Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Bakgrunn I Norge er det betydelig variasjon i kraft- og nettselskapenes størrelse, eierskap og forretningsområder. Gjennom oppkjøp og fusjoner har selskaper som Statkraft, Hafslund, Lyse, Eidsiva, Agder Energi, BKK, Nord-Trøndelag E-verk og Troms Kraft blitt dominerende aktører med et nasjonalt eller regionalt eierskap. Ut fra en antakelse om betydelig virkninger på utviklingen i sine lokalsamfunn, er det mange lokalsamfunn som fortsatt eier nettselskapet. Disse virkningene er det liten etablert kunnskap om. Formål og gjennomføring Formålet med dette prosjektet er å dokumentere samfunnsvirkninger av andelseide og kommunalt/fylkeskommunalt eide kraft- og nettselskaper. Det antas at de største virkningene er knyttet til nettselskapene, dvs. selskap med konsesjon for kraftoverføring i bestemte geografiske regioner. Med bakgrunn i KS Bedrifts medlemsdatabase på 106 kraft- og nettselskaper, er det blitt gjennomført dybdestudier av 14 ulike selskaper med nettdrift som kjernevirksomhet. I tabellen nedenfor presenteres disse selskapene med kommuner i nedslagsfeltet, omsetning i konsernet/selskapet i 2010 og antall lokale arbeidsplasser i nedslagsfeltet i Omsetning i mill. kr lokale arbeidsplasser Selskapsnavn (konsesjonsområde kommuner) Alta Kraftlag SA (Alta og deler av Kvenangen og Loppa) Ballangen Energi AS (Ballangen og deler av Tysfjord) Høland og Setskog Elverk AL (2/3 av Aurskog-Høland) Jæren E-verk KF (Hå kommune) Midt Nett Buskerud AS (Modum og Sigdal kommune) Nord-Østerdal Kraftlag AS (6 kommuner i Østerdalen) Notodden Energi AS (Notodden kommune) NTE Holding AS (Nord-Trøndelag fylke) Orkdal Energi AS (Orkdal kommune) Rakkestad Energi AS (Rakkestad kommune) Sykkylven Energi A S (Sykkylven kommune) Valdres Energiverk AS (Nord-Aurdal, Vestre og Øystre Slidre) Voss Energi AS (Voss kommune) Ymber AS (6 kommuner i Nord-Troms pluss Kautokeino) Et av selskapene (NTE) er i kategorien stor regional aktør, mens de øvrige 13 selskapene antas å være nærmere gjennomsnittet av KS Bedrifts øvrige medlemsmasse, dvs. i stor grad mindre selskap eid av nettkundene eller en/noen få kommuner. Det er samlet inn betydelig med informasjon om disse selskapenes aktivitet. Denne informasjonen er bearbeidet og analysert i en lokal- og regionaløkonomisk modell.

9 viii Eierskap og samfunnsvirkninger på mange områder Eierne av de lokale og regionalt eide nettselskapene er opptatt av verdiskaping for kunder, eier og samfunn. Enkelte eiere er svært aktive og lanserer spesielle satsingsområder som selskapet må følge opp. Dette er gjerne selskap med kun en eier, for eksempel en kommune. Spesielt for selskapene med flere kommunale eiere, ser det ut til å være en overgang fra et tidligere utviklingsorientert, industrielt eierskap til et mer finansielt eierskap. Med dette menes at eierne i økende grad er opptatt av utbytte. Det må imidlertid understrekes at de aller fleste selskap fortsatt er med på lokale satsinger hvor avkastningskravene kan være betydelige lavere enn hva rene, bedriftsøkonomisk orienterte selskap opererer med. Prosjektresultatene viser at de mindre nettselskapene har betydelige samfunnsvirkninger i sine nedslagsfelt. Samfunnsvirkningene kommer særlig gjennom et eierskap som vektlegger lokal/regional aktivitet og områder som: Satsing på sentral infrastruktur og tjenester i konsesjonsområdet - De små selskapene kommer raskt ut for å reparere evt. feil. - De fleste selskapene bidrar til bredbånd i distriktene. - Mange selskaper bidrar også til tjenestetilbud som elektrohandel og installasjonsvirksomhet. - Noen selskap vektlegger lav nettleie framfor overskudd og utbytte. Kundelojalitet og mindre etterspørselslekkasje fra lokalsamfunnene - Selskapenes samlede aktivitet gir høy oppslutning i lokalsamfunnene. - Selskapenes inntekter øker pga. høy kundelojalitet lokalt og selskapene bruker disse inntektene lokalt. Investeringer i ny næringsvirksomhet - Mange nettselskap bruker sin industrielle kompetanse til å gå aktivt inn i arbeid med å utvikle andre bedrifter i lokalsamfunnet Utbytte og avkastning for eier - Med unntak av andelslag/samvirkeforetak er selskapene i økende grad opptatt av utbytte og avkastning for eier. Skatt/avgift til kommuner i konsesjonsområdet - Skatter og avgifter for kraftproduksjon og eiendomsskatt gir betydelige inntekter for kommunene. - Personskatt har relativt liten betydning for de fleste distriktskommuner pga. statlige overføringer til kommunene. Kjøp av varer og tjenester hos underleverandører - Selskapene vektlegger lokale kjøp av varer og tjenester. - Større nettselskap trekker i retning av større kontrakter som kan gjøre det vanskelig for små lokale aktører å få oppdrag. Sponsing av arrangement og aktivitet innen idrett/kultur - Alle selskaper vektlegger å bidra til idrett og kulturtiltak.

10 ix Arbeidsplasser for lokalbefolkningen - Selskapene har kompetansearbeidsplasser og andre arbeidsplasser som kan bli vanskelig å erstatte i mange lokalsamfunn. Tilstrekkelig med kapital Bolyst - Selskapene opplyser å ha tilstrekkelig tilgang på kapital til framtidige, nødvendige investeringer i nettvirksomheten. - Trygge arbeidsplasser, satsing på idrett/kultur og tjenestetilbud osv. gir økt bolyst og boevne som igjen kan gi økt boligbygging, netto innflytting og redusert innpendling. Sysselsettings- og befolkningsvirkninger Et hovedmål i prosjektet har vært å få til konkrete anslag på sysselsettings- og befolkningsvirkninger av nettselskapene i sine lokale nedslagsfelt og i en større region. På den ene siden har vi bruttovirkninger av all lokal aktivitet i selskapene, hvor vi sammenligner situasjonen i 2010 med en situasjon hvor all aktivitet i selskapene faller bort. På den andre siden har vi nettovirkninger, hvor vi sammenligner situasjonen i 2010 med en situasjon hvor selskapene selges/fusjoneres med en større nettaktør. De 13 mindre, lokalt eide selskapene vi har sett nærmere på, har 400 av 526 lokale arbeidsplasser innen kjerneaktivitetene. Totalt gir disse selskapene grunnlag for 972 sysselsatte lokalt og 1147 sysselsatte regionalt. Dette gir en sysselsettingsmultiplikator på hhv. 1,8 og 2,2 (972/526 og 1147/526). Nettovirkningene utgjør mellom 321 og 380 arbeidsplasser lokalt og mellom 292 og 363 arbeidsplasser regionalt. Inkludert ringvirkninger utgjør dette et antall tilsvarende % av de mindre selskapenes arbeidsplasser i NTE har 915 arbeidsplasser i nedslagsfeltet, hvorav 500 av disse innen kjerneaktivitetene kraftproduksjon og nettvirksomhet. Inkludert anslag på virkninger for enkelte tilknyttede selskaper, anslås NTE å gi grunnlag for 2165 arbeidsplasser i nedslagsfeltet. Dette betyr at hver sysselsatt i NTE gir grunnlag for 2,4 sysselsatte totalt i fylket (2165/915). Om NTE skulle bli slått sammen med en større aktør innen nettdrift, viser våre beregninger at vi kan forvente en sysselsettingsreduksjon tilsvarende % av NTEs arbeidsplasser i Nord-Trøndelag i Våre beregninger viser videre at den bedriftsøkonomiske lønnsomheten i selskapene kan øke ved en fusjon, men at salg av dagens eierandeler neppe kan gi grunnlag for en økning i utbytte og eieravkastning som kan kompensere for nedbemanningsvirkningene ved en fusjon. Dette resultatet er tydeligst for små- og mellomstore nettselskaper, men det gjelder også en stor regional aktør som NTE. I beregningene er det en rekke gevinster av lokalt eierskap som ikke har vært mulig å tallfeste. Dette bidrar til at hovedresultatene kan anses som relativt robust. Når det gjelder om man kan generalisere hovedresultatene fra utvalget til en større populasjon av kraft- og nettselskaper er det usikkerhet med dette. Et stort selskap som NTE, med mange ansatte innen handel og installasjon, er det vanskelig å generalisere resultatene fra. Gjennomsnittet av de 13 mindre selskapene vi har sett på, er trolig mer

11 x lik gjennomsnittet av små- og mellomstore nettselskap mer generelt i distrikts-norge. Overfører vi resultatene til KS Bedrifts medlemsdatabase for lokale kraft- og nettselskaper med i alt 3000 ansatte, kan vi slikt sett si at omlag 2000 arbeidsplasser i distriktene kan forsvinne om de mindre nettselskapene fusjoneres med større regionale eller nasjonale aktører. Dette kan i så fall utgjøre om lag 0,4 % av samlet antall arbeidsplasser og folketall i de berørte lokalsamfunnene på litt lenger sikt. Det er i og for seg ikke dramatiske tall, men en slik endring i arbeidsplasser kan være betydelig i svært mange samfunn som sliter med tilgangen på nye, attraktive arbeidsplasser. Konklusjon Analysene viser at de mindre nettselskapene i distrikts-norge har betydelige samfunnseffekter. Om disse selskapene slås sammen med større nettaktører, kan det bli en negativ sysselsettingsvirkning tilsvarende % av arbeidsplassene i disse selskapene i dag. Våre resultater viser her at inntekter fra salg av eierandelene ikke vil kunne kompensere fullt ut for disse negative sysselsettingsvirkningene. Mange lokalsamfunn vil derfor kunne få en svakere utvikling om de mindre nettselskapene skulle bli slått sammen større aktører.

12 1 1. INNLEDNING I dette kapitlet går vi gjennom tidligere kunnskap om samfunnsvirkninger av kraft- og nettselskap og formål og problemstillinger ved prosjektet som ligger til grunn for denne sluttrapporten. 1.1 Bakgrunn De lokalt eide kraft- og nettselskapene i Norge har historisk blitt drevet som monopolvirksomhet for å sikre innbyggere og næringsliv i lokalområdet nok tilgang på rimelig kraft. Liberalisering av kraftmarkedet på begynnelsen av 90-tallet, økende effektiviseringskrav overfor nettvirksomhet og økende krav til eierutbytte ser ut til å ha medført at kraftsektoren i økende grad blir styrt etter forretningsmessige prinsipper. Sektoren har vært preget av nedbemanninger og at mange lokalt eide kraft- og nettselskap er blitt solgt og fusjonert inn i større regionale og nasjonale selskap. Det er imidlertid fortsatt stor variasjonsbredde med hensyn på organisasjonsformer eller selskapstyper blant norske kraft- og nettselskaper. Blant de mest vanlige er: Kommunale foretak, KF, med nettvirksomhet i en kommune o Eget styre men kommunestyret har eierskap og ansvar. Lokale andelslag/samvirkeforetak med nettvirksomhet i en/flere kommuner o Andelslag som eies av private og offentlige kunder. Offentlig eid AS som med nettvirksomhet i en/noen få kommuner o Eies av kommuner og/eller fylkeskommuner som velger styre i tråd med aksjelov. Offentlig eid AS med nettvirksomhet i mange kommuner o Eies av kommuner og/eller fylkeskommuner, noen også med delvis privat eierskap. Offentlig eide nasjonale selskap innenfor produksjon (Statkraft) eller nettvirksomhet (Statnett). Flertallet av kraft- og nettselskap kan karakteriseres som relativt små med mindre enn 30 ansatte. Selskap som Hafslund, BKK, Agder Energi, Lyse, Eidsiva, NTE og Troms Kraft er på andre enden av skalaen med mange hundre ansatte og flere milliarder i omsetning hver. Disse store forskjellene mellom nettselskap medvirker til at det i 2012 igjen har dukket opp en eierskap- og fusjonsdebatt, se for eksempel Thema (2012). De omtalte strukturendringene kan føre til en mer effektiv kraftsektor og en økning i disponible inntekter for dagens eiere om man oppnår en god salgssum og en vellykket forvaltning av verdiene fra et eventuelt salg. Internasjonalt er det imidlertid en betydelig litteratur som viser at slike virkninger av strukturendringer gjerne har sammenheng med kutt i ansattes rettigheter, lavere kvalitet på tjenestene og en mer generell bevegelse mot finans- og kostnadsorientert i stedet for utviklingsorientert

13 2 eierskap, se for eksempel Pique-rapporten (Pique 2009). 1 Når det gjelder eventuelle økte disponible inntekter for dagens eiere ved å selge energiselskapet, er det varierende erfaringer i Norge. Kjærland (2009) viser her at man i ettertid kan beregne at mange energiselskaper ble solgt for billig i perioden Hovedårsaken til dette er i følge Kjærland (2009) at kraftprisene har økt mye mer enn hva aktørene så for seg på salgstidspunktet. Forvaltning av verdiene kan også sies å ha varierende grad av suksess, jf. Sand og Bjørnstad (2004), ECON (2008) og et betydelig antall forvaltningsrevisjonsrapporter de siste årene. I de berørte lokalsamfunnene kan eierskapet til spesielt nettselskapene ha stor betydning. I debatter om lokalt eller eksternt eide selskaper, trekker man gjerne fram at eventuelle positive virkninger på inntekter for eiere må veies opp mot sannsynlige negative virkninger innenfor følgende områder: Sentral infrastruktur og tjenester for kunder. Investeringer i ny næringsvirksomhet. Kjøp av varer og tjenester hos underleverandører. Skatt/avgift til berørte kommuner/fylkeskommuner. Sponsing av arrangement og aktivitet innen idrett/kultur. Arbeidsplasser for lokalbefolkningen og lokalt næringsmiljø. Bolyst og nedgang i folketall. Størrelsen på de ulike samfunnsvirkningene og hva som påvirker disse, finnes det begrenset kunnskap om. Regionale sysselsettingsvirkninger av store regionale, vertikalt integrerte energiselskaper som Lyse Energi, Agder Energi og Nord-Trøndelag E-verk finnes det anslag på (Asplan Viak 2006, Asplan Viak 2009, Sand 2011). I tillegg forefinnes regionale ringvirkningsanalyser av Statkraft i Nord-Norge og selskapet Nordkraft i Nordland (Kjærland et al. 2009, Solvoll og Kjærland 2011). Av disse rapportene er det først og fremst Solvoll og Kjærland (2011) som ser på samfunnsvirkninger på kommunenivå. Blant resultatene her er at 144 ansatte i Nordkraft gir grunnlag for minst andre arbeidsplasser i Narvik og Tysfjord gjennom underleveranser til bedriften, utbyttevirkninger for eierne og de ansattes kjøp av varer og tjenester. Disse resultatene antyder at hver ansatt i Nordkraft gir grunnlag for totalt 1,3-1,5 ansatte i øvrig privat og offentlig virksomhet i Narvik og Tysfjord. Til sammenligning finner Sand (2011) at hver ansatt i NTE gir grunnlag for 1,2 ansatte i annen virksomhet. Slik det ble diskutert også i Sand og Bjørnstad (2004) blir en slik såkalt sysselsettingsmultiplikator på 1,2 for NTE lavere enn i mange andre energiselskaper fordi NTE har et omfattende antall ansatte og virksomhet innen sysselsettingsintensiv varehandel og tjenesteyting innen elektrofaget. Når det gjelder mindre energiselskaper, finnes det kunnskap om lokale konsekvenser ved salg av selskapet fra en rapport fra PWC (2003). I likhet med de mange rapportene som ble utarbeidet i forbindelse med vurderinger av konkrete salg av offentlig, eide energiselskaper i perioden rundt årtusenskiftet, går denne rapporten lite inn på 1 Se

14 3 størrelsen på lokale virkninger ved eventuelle salg. Slik sett kan man si at rapporten fra PWC (2003) er av eksplorerende og beskrivende art. I en rapport fra Nord- Trøndelagsforskning (Sand og Bjørnstad 2004) ble det sett nærmere på sysselsettingsvirkninger og eierforhold ved 8 ulike energiselskaper, hvorav de aller fleste var relativt store selskaper. Blant hovedresultatene var at eier med lokale og regionale samfunnsmål må realisere en salgsgevinst som minst gir 1-3 % mer i avkastning på kapitalen for å kunne ha nok midler til å kompensere for sannsynlige negative samfunnsvirkninger ved et evt. salg av selskapet til en større regional eller nasjonal aktør (Sand og Bjørnstad 2004). Grovt sett antyder dette at det må være grunnlag for dobling av utbytte og eieravkastning for å kompensere for slike negative samfunnsvirkninger. Manglende likviditet hos dagens eiere og evt. statlig påtrykk og pålegg er blant flere forhold som gjør at salg av lokale nettselskap og fusjoner kan bli aktuelt i tiden som kommer. Forskjellene i avkastning/utbytte og nettleie mellom nettselskapene har lenge vært i fokus som grunnlaget for evt. statlig påtrykk og pålegg. Jevnt over viser analyser at mange små selskaper har relativ høy nettleie og lav avkastning i forhold til de mest effektive selskapene, se for eksempel Pareto (2011, 2012). Dette antyder et potensial for høyere utbytte til eierne og lavere nettleie i mange lokalsamfunn om nettselskapet fusjonerer eller samarbeider sterkt med andre aktører, jf. også diskusjon om samdrift i en utredning fra advokatfirmaet Hjort DA (2004). Analysene viser imidlertid også store variasjoner og derfor også at det er mange ulike forhold som kan forklare en lavere avkastning i lokale nettselskap i forhold til større, regionale selskap. Et viktig forhold er av kostnadsmessig art pga. store avstander mellom kundene i mange lokalsamfunn. Dette er bl.a. i fokus i NVEs jevnlige analyser av selskapenes kostnader som grunnlag for fastsetting av inntektsrammer for nettvirksomheten. 1 Et annet forhold er selskapenes målsettinger om lokal og regional samfunnsutvikling i tillegg til bedriftsøkonomiske målsetteringer. På dette området er det lav kunnskap om de lokale og regionale samfunnsvirkningene av lokalt eide kraft- og nettselskaper. 1.2 Formål, problemstillinger og avgrensinger Formålet med prosjektet er å dokumentere lokale og regionale samfunnsvirkninger av kommunalt/fylkeskommunalt eide og andelseide kraft- og nettselskaper. Med samfunnsvirkninger menes sysselsettingsvirkninger og befolkningsvirkninger. Tema eller problemstillinger det er arbeidet med, er i hovedsak eierskap og problemstillinger fra side 2: - Utbytte og avkastning for lokale eiere. - Sentral infrastruktur og tjenester for kunder. - Investeringer i ny næringsvirksomhet. - Kjøp av varer og tjenester hos underleverandører. - Skatt/avgift til berørte kommuner/fylkeskommuner. 1 Se hjemmesider til NVE:

15 4 - Sponsing av arrangement og aktivitet innen idrett/kultur. - Arbeidsplasser for lokalbefolkningen og lokalt næringsmiljø. - Bolyst og endring i folketall. - Eierskap og eierstrategier. Egenskaper innad i foretakene/selskapene, dynamikk og konkurranseforhold i sentrale markeder for foretaket, øvrige rammebetingelser for foretaket samt tids- og kostnadsmessige rammer, er viktige forhold som påvirker hvorvidt det er relevant å gå nærmere inn på de ulike problemstillingene. I dette prosjektet har ressursrammen tilsagt at det var anledning til å samle inn informasjon om alle disse problemstillingene for et utvalg selskaper men da avgrenset til offisiell informasjon pluss et lengre telefonintervju med en person i ledelsen av hvert selskap. I tillegg er det samlet inn og gått gjennom tidligere relevante rapporter om samfunnsvirkninger og eierskap i energisektoren. Når det gjelder populasjon og utvalg, er det mange ulike kraft- og nettselskaper og vi må her foreta en avgrensing. I dagens situasjon kan husholdninger og næringsliv kjøpe kraft fra leverandører som igjen kan få dekket sitt kraftbehov i et nordisk marked. Dette medfører at kraftforsyningens lokale/regionale funksjon i dag mer er knyttet til kvalitet på overføringsnett, lokalisering av egne arbeidsplasser, ringvirkninger gjennom kjøp av varer og tjenester, investeringer i lokal infrastruktur (f.eks. bredbånd), avkastning til eiere, etc., enn det er knyttet til lokal kraftproduksjon. Vi vil derfor avgrense oss til å se nærmere på selskaper med områdekonsesjon for nettdrift, men hvor det gjerne også drives kraftproduksjon og annen relatert virksomhet i datterselskaper eller tilknyttede selskaper. I de tilfeller det er slik produksjon i datterselskaper, vil selskapene vi studerer være konsern. Når det gjelder tilknyttede selskaper, må det sees nærmere på hvorvidt større eller mindre deler av disse selskapenes aktivitet skal regnes med som en aktivitet av nettselskapene. I analyser av lokale eller regionale samfunnsvirkninger, må man avgrense det geografiske nedslagsfeltet. Vi har avgrenset nedslagsfeltet til konsesjonsområdet for nettdrift som selskapene har. I tillegg viser vi noen resultater for et større arbeidsmarkedsområde, der det er relevant. 1.3 Rapportens oppbygging I kapittel 2 beskrives metode, sentral regionaløkonomisk teori og begreper samt beskrivelser av hvordan prosjektet er gjennomført. I kapittel 3 beskrives offisiell informasjon om de utvalgte selskapene. I kapittel 4 beskrives sentrale resultater fra dokumentanalysen og intervjuene. I kapittel 5 presenteres hovedresultatene fra de regionaløkonomiske analysene. I kapittel 6 finner leseren en beskrivelse av de viktigste konklusjonene.

16 5 2. METODE, REGIONALØKONOMISK TEORI OG GJENNOMFØRING I dette kapitlet går vi kort gjennom viktige aspekter ved metode og gjennomføring. I kapittel 2.1 beskrives oppdragets rammer, perspektiv og valg av undersøkelsesdesign. I kapittel 2.2 beskrives metode og gjennomføring, i kapittel 2.3 beskrives sentrale forhold vedrørende regionaløkonomisk ringvirkningsanalyse. Kapitlet avsluttes med en kort vurdering av data og metode i kapittel Rammebetingelser, metodevalg og forskningsfaglig perspektiv Tids- og kostnadsrammene for prosjektet er sentralt for metodevalg. Dette oppdragets rammer er knapt 2 månedsverk. Prosjektet er gjennomført innenfor et tverrfaglig samfunnsfaglig perspektiv med vekt på regionaløkonomi. Metodemessig er det en utfordring å anslå nærings- og samfunnsvirkninger av ulike bedrifter og andre aktiviteter fordi man må sannsynliggjøre hvordan utviklingen ville vært uten de konkrete tiltakene eller bedriftene man studerer virkningen av. I faglitteraturen kalles dette det kontrafaktiske problemet, og det er i hovedsak to metoder som kan benyttes (se f.eks. Hervik et al. 2006, Hervik et al og Sand et al. 2010): Innhenting og analyser av data fra personer som kjenner godt til tiltakene eller bedriftene med fokus på deres subjektive vurderinger av virkninger som er utløst. Innhenting og analyse av data for sammenlignbare kontrollgrupper. Utvikling i gruppen av aktører som er sterkt berørt av tiltaket, kan her sammenlignes med en relativt lik gruppe hvor den dominerende forskjellen er at disse ikke er berørt av et slikt tiltak. Ved metode 1 brukes normalt spørreundersøkelser eller intervju, mens det ved metode 2 kan brukes tilgjengelig statistikk om bl.a. enkeltbedrifter. For metode 2 er det generelt problemer med å etablere sammenlignbare kontrollgrupper. Metode 1 har en fordel i at man kan få hentet inn data om aktørenes vurderinger av hvordan tiltaket påvirker framtidig utvikling. Evalueringer av tiltak baseres oftest på metode 1. Det å basere seg på en type data og analyse kan være tilstrekkelig, men generelt anbefales det at man henter inn data fra en rekke kilder, se f.eks. Schiefloe et al. (1997) og diskusjonen av 360-graders evaluering. Dette betyr enkelt sagt at man bør innhente data fra alle sentrale grupper av aktører som er blitt berørt av tiltaket man evaluerer. Innen de ulike gruppene kan det være forskjellige oppfatninger om tiltaket og virkningene av det, og det er derfor viktig å få dette belyst fra flere kilder. I tillegg er det svært mange forhold som påvirker utviklingen i berørte bedrifter og samfunn. Dette bør derfor belyses ved ulike typer data og et bredt spekter av analysemetoder. For å etablere ny kunnskap om lokale og regionale virkninger av nettselskaper kreves både kvantitative og kvalitative undersøkelser av aktivitet og økonomiske forhold i disse selskapene, samt en egnet lokal- og regionaløkonomisk analyse av hvordan disse

17 6 aktivitetene påvirker det lokale eller regionale området som er i fokus. Blant annet er det i rene kvantitative studier for vanskelig å isolere virkninger av ulike tiltak, mens det i rene kvalitative studier ofte blir vanskelig å si noe om konkrete virkninger på viktige mål som arbeidsplasser og befolkning. Dette heller i retning av at man bør gå i dybden på hvert selskap for å få det nødvendige grunnlag for tallfesting av ulike forhold og beskrivelser av forhold som ikke kan tallfestes. 2.2 Metode og gjennomføring I prosjektet er det gjennomført en omfattende analyse av sekundærdata eller tidligere relevante rapporter om lokale samfunnsvirkninger av nett- og kraftselskaper. Dette bygger på innhenting av tilgjengelig skriftlig informasjon om eierskap, norsk kraftforsyning mer generelt (rapporter og utredninger, statistikk, osv.) samt også noe internasjonal litteratur som den nevnte Pique-rapporten. Resultater fra denne delen av undersøkelsen er ikke samlet i et eget kapittel, men de er nevnt i kapittel 1 og tatt opp i diskusjon av resultater fra det konkrete utvalget vi ser nærmere på i studien. Det er også blitt gjennomført innsamling og analyse av primærdata fra 14 ulike selskaper. Populasjonen ble i første omgang avgrenset til å være aktuelle medlemsbedrifter i KS Bedrift, dvs. 106 ulike offentlig eller andelseide selskaper innen kraftproduksjon, nett- og øvrig relatert virksomhet. Medlemsbedriftene er i stor grad distriktsbedrifter, dvs. at de har tilholdssted utenfor de større byene i Norge. I tallet på 106 medlemsbedrifter er det inkludert 22 datterselskaper av selskap/konsern. Ut fra en antakelse om at lokale virkninger i særlig grad gjelder nettvirksomheten, ble det fokusert på å studere nærmere selskaper med dette som kjernevirksomhet. I denne studien ble det i samråd med oppdragsgiver laget en liste med rundt 20 bedrifter eller case for nærmere undersøkelser. Av disse er 14 bedrifter kommet med i det endelige utvalget etter en gjennomgang av KS Bedrifts medlemsregister og kontakt med de ulike selskapene. Disse casene representerer ulike typer bedrifter eller selskaper med bl.a. ulik avstand til større sentra og ulike typer organisering. Utvalget av selskaper kan beskrives å være strategisk, dvs. en informasjonsorientert utvelgelse av selskap med vekt på ulikheter mellom casene. Med dette ønsker vi å oppnå en variasjon av case for å ivareta en viss representativitet (jf. Flyvbjerg 1998). I forhold til variasjon ble det lagt vekt på geografi og størrelse i tillegg til organisasjonsform/eierforhold. I tabell 2.1 ser vi hvordan populasjon og utvalg kan kategoriseres ut fra organisasjonsform og størrelse. Først i tabellen er selskap organisert som aksjeselskap (AS) hvor den store majoriteten er eid av en eller flere primærkommuner. I vårt utvalg har vi her Ymber i Troms/Finnmark, Ballangen Energi i Nordland, Sykkylven Energi i Sunnmøre, Valdres Energi i Oppland, Voss Energiverk i Hordaland, Notodden Energi i Telemark, Rakkestad Energi i Østfold, Orkdal Energi i Sør-Trøndelag og Midt-Nett i Buskerud. Deretter kommer kategorien samvirkeforetak og andelslag, dvs. selskap eid av nettkundene i konsesjonsområdet. I utvalget vårt gjelder dette Alta Kraftlag, Nord- Østerdal Kraftlag og Høland og Setskog E-verk. KF er kommunale foretak og vi ser at i vårt utvalg er det kun et selskap (Jæren E-verk KF i Hå kommune) og om lag 10 % av lønnsmassen i populasjonen. Store konsern er det kun to av, nemlig NTE og

18 7 TrønderEnergi. Av disse så vi nærmere på det største selskapet, NTE med fylkeskommunalt eierskap. TrønderEnergi eies av mange små kommuner men er det desidert største selskapet innen denne kategorien. Tabell 2.1: AS i distrikt Samvirke/kraftlag KF (kommunale foretak) Sum lokale selskap Store konsern Sum alle Populasjon og utvalg blant KS Bedrifts medlemmer. Populasjon Antall selskap Lønnsmasse Antall ansatte Populasjon (P) Utvalg (U) Utvalgsandel (U/P) 17 % 15 % 15 % Populasjon (P) Utvalg (U) Utvalgsandel (U/P) 18 % 26 % 29 % Populasjon (P) Utvalg (U) Utvalgsandel (U/P) 8 % 10 % 10 % Populasjon (P) Utvalg (U) Utvalgsandel (U/P) 16 % 16 % 17 % Populasjon (P) Utvalg (U) Utvalgsandel (U/P) 50 % 71 % 74 % Populasjon (P) Utvalg (U) Utvalgsandel (U/P) 17 % 32 % 33 % Det er først og fremst utvalget av mindre lokale selskap som det kan være aktuelt å generalisere fra. Her dekker vårt utvalg % av populasjonen med en akseptabel representativitet også for undergruppene av AS i distrikt, kommunale foretak og samvirke/kraftlag. Ved siden av innsamling av offisiell informasjon fra selskapenes hjemmesider, årsmeldinger og offentlige regnskapsregistre, ble det gjennomført telefonintervju med en administrativ leder i hvert av selskapene i utvalget. Unntaket er her NTE, hvor data fra tidligere analyser av regionale samfunnsvirkninger (Sand 2011) ble antatt å være tilstrekkelig til å belyse selskapets regionale virkninger. Det nye i analysene av NTE er inkludering av virkninger av tilbudssidevirkninger for tilknyttede selskaper, dvs. selskap som NTE har bidratt til å etablere. I tillegg inneholder denne rapporten anslag på forskjellen mellom brutto- og nettovirkninger. Dette kommer vi tilbake til. Informantene fikk informasjon både i forkant og etterkant av intervjuet om hvordan data fra intervjuene skulle brukes, dvs. at kun offisiell eller allment kjent informasjon kan stå om hvert enkelt selskap, mens data for øvrig ville anonymiseres. Intervjuguide finnes i vedlegg. Tema som ble dekket i intervjuene var eierstrategier, selskapets ulike aktiviteter i 2010 og hvordan man så for seg at selskapet ville blitt drevet om selskapet, rent hypotetisk, skulle bli slått sammen med en større regional eller nasjonal aktør. Sistnevnte er en hypotetisk problemstilling som ble diskutert for å få et bilde av de mest opplagte områdene for evt. endringer i virksomhetsområder, nedskjæringer i lokal sysselsetting og eventuelle endringer i tjenestekvalitet.

19 8 2.3 Regionaløkonomisk ringvirkningsanalyse I dette prosjektet er de ulike problemstillingene belyst innenfor et tverrfaglig samfunnsfaglig perspektiv med vekt på regionaløkonomisk ringvirkningsanalyse. I en slik analyse fokuseres det på å belyse hvordan kraftselskapenes aktivitet skaper grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i egen virksomhet (direkte virkninger) og annen virksomhet i nærmere definerte regioner gjennom indirekte virkninger. Regionene kan være fylker, arbeidsmarkedsregioner eller enkeltkommuner. En slik regionaløkonomisk tilnærming er statisk i den forstand at det legges vekt på at tapt sysselsetting og verdiskaping ikke erstattes i regionen. Viktige argument for dette er stor innenlands mobilitet, treghet i de lokale/regionale markedene for innsatsfaktorer og at ledig arbeidskraft, kapital og andre innsatsfaktorer gjerne kommer til anvendelse der de kaster mest av seg. Dette betyr at en region som får en negativ endring i sysselsettingen ofte opplever en periode med arbeidsledighet og utpendling eller flytting av arbeidskraft til områder med større etterspørsel etter innsatsfaktorer. Figur 2.1: Lokal eller regional ringvirkningsanalyse. I figur 2.1 illustreres hva som er sentrale direkte virkninger i utvalgte bedrifter i en ringvirkningsanalyse. De direkte virkningene her er omsetning, sysselsetting og lønn, inntekter til eiere og andre kapitaleiere/långivere, lokale og regionale kjøp av varer og tjenester. I tillegg kan det være annen lokal og regional samhandling som sponsing og spesielle bidrag når det gjelder aksjekapital eller andre bidrag til etablering og vekst i andre lokale og regionale selskaper. Indirekte virkninger eller ringvirkninger gjelder for hvordan de direkte virkningene skaper grunnlag for aktivitet i andre bedrifter og det offentlige i regionen. Dette kan være i form av endringer i omsetning og sysselsetting for underleverandører, endringer i inntekter og arbeidsmuligheter for arbeidstakerne i disse berørte bedriftene og videre inntekts- og konsumvirkninger for det offentlige og lokalt/regionalt næringsliv. Lønnsvirkninger og utbytte i den utvalgte bedriften og i øvrig verdikjede gir grunnlag for etterspørsel etter konsum- og investeringsvarer både fra bedriftene og de ansatte. I tillegg vil inntektene til det offentlige øke pga. netto tilflytting og innbyggertilskudd i

20 9 inntektssystemet for kommuner. Denne etterspørselen i privat sektor og inntektsøkningen i offentlig sektor med tilhørende sysselsetting regnes som indirekte virkning eller ringvirkning. I litteraturen for øvrig på feltet beskrives slike inntektsvirkninger av og til som induserte virkninger, se Kjærland et al. (2012). Figuren illustrerer på en enkel måte de såkalte ringvirkningene og hvordan disse forsterker de initiale virkningene. Innledningsvis vil for eksempel en bedrift som legges ned medføre arbeidsledighet for egne ansatte og fall i omsetning hos underleverandører. Dette gir videre redusert inntekt og lokal etterspørsel for de arbeidsledige. Neste trinn kan være nedbemanning hos underleverandør og økning i antall arbeidsledige. Samtidig begynner personer å flytte på seg fordi de lokale jobbutsiktene er svake. Dette gir virkninger i form av redusert inntekt for kommunen og etterspørselsnedgang i øvrig lokalt næringsliv. Disse må igjen nedbemanne og vi får ytterligere redusert etterspørsel. Brede piler i figuren viser de mest sentrale virkningene hvor direkte virkninger gir indirekte virkninger gjennom underleverandører og eiere. Videre får vi virkninger for generell etterspørsel og bosetting som igjen kan tenkes å gi inntektsvirkninger for selskapene vi studerer (for eksempel færre nettkunder og færre arbeidstakere i området som kan tenkes å søke en jobb). Disse sistnevnte virkningene vises med de tynne pilene i modellen. I tillegg til de tradisjonelle virkningene i figuren, har vi lokaliseringsvirkninger for bedrifter hvor hele eller deler av aktiviteten i bedrifter kan være utløst av samhandling med selskapene vi studerer virkningene av. Dette kan for eksempel være bedrifter som er etablert med basis i aksjekapital fra det lokale kraft- og nettselskapet. I tillegg har vi mer generelle lokaliserings- og investeringsvirkninger for arbeidskraft og bedrifter. Dette er virkninger som kan komme i en region fordi det er tilgang på visse typer arbeidskraft eller det er næringsvekst og optimisme. Denne type virkninger kan regnes som indirekte virkninger, men de er vanskelig å anslå. De indirekte virkningene kan beregnes på flere måter. Mest vanlig er det å beregne omfanget av underleveranse- og inntektsvirkninger med bearbeiding av statistiske data og modellberegninger i tidligere utviklede kryssløpsmodeller som Panda (Plan- og analysesystem for næringsliv, demografi og arbeidsmarked), se for eksempel Denne modellen er forskningsbasert og brukt til å beregne ringvirkninger i de aller fleste studier av kraftselskapenes regionale betydning i Norge. Panda er svært ressurskrevende å bruke med hensyn på kostnader til årlige lisenser og tid til analyser da man må studere hvert selskap i hvert lokalområde i egne analyser. I likhet med bl.a. Solvoll og Kjærland (2011) har vi basert de lokal- og regionaløkonomiske virkningene på nøkkeltall fra tidligere studier. Solvoll og Kjærland (2011) overfører regionale nøkkeltall fra studier av Agder Energi mens vi i denne studien baserer oss på egne studier av NTE som Sand (2003), Sand og Storø (2006) og Sand (2011). Et vesentlig moment i våre analyser er at vi skiller mellom brutto- og nettovirkninger. Dette baseres bl.a. på Domanski og Gwosdz (2010), Effektutvalget (NOU 2004: 2 s. 20), Teigen (2003) og Armstrong & Taylor (2000) som alle beskriver forskjellige type virkninger i et samfunn:

21 10 Direkte virkninger av selskapene vil si samlet antall ansatte, lønnsnivå eieravkastning og kjøp hos underleverandører for selskapene i fokus. Multiplikatorvirkninger vil si indirekte samfunnsvirkninger gjennom underleveranser, eiernes avkastning og ansattes kjøp av varer og tjenester. Tilbudssidevirkninger/lokaliseringsvirkninger vil gjerne si at selskapene vi studerer kan ha gitt grunnlag for virkninger i andre selskap gjennom vesentlige bidrag for selskapers vekst og utvikling gjennom for eksempel aksjekapital, annen bistand eller at samhandelen med en annen bedrift har vært så stor at dette har gitt grunnlag for å utvide virksomheten betydelig. Bruttovirkninger av selskapene med ringvirkninger vil si at vi har lagt sammen alle direkte og indirekte virkninger. Fortrengingsvirkninger vil si at en del av de direkte virkningene vil finne sted selv om selskapet for eksempel fusjonerer med en større regional aktør eller legges ned. En god del arbeidsplasser vil uansett være lokalt. Satsingsområder som en evt. ny eier ikke vil ha, kan bl.a. videreføres av andre selskaper i lokalområdet eller regionen. Nettovirkninger av selskapene med ringvirkninger vil si at det er korrigert for fortrengingsvirkninger og virkninger som trolig ikke vil bli berørt av en eventuell fusjon med en annen større aktør innen nettdrift. 2.4 Forutsetninger i våre analyser I denne delen presenteres nøkkeltall fra tidligere analyser med bruk av PANDA og andre forutsetninger i våre regionaløkonomiske analyser. Konkret dreier dette seg om for eksempel nøkkeltall for hvordan inntekter til det offentlige kan slå ut i sysselsetting i det offentlige og eventuelt midler som brukes til næringsutvikling. Her antar vi at en mill. kr i økte frie inntekter for det offentlige gir direkte utslag i 1,5 arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i regionen hvorav 80 % av virkningen kommer i lokalområdet og 20 % i nabokommunene. Skatte- og avgiftsinntekter kommer i tillegg. Her har vi antatt samme gjennomsnittlige virkninger som minsteinntektskommunene i Nord- Trøndelag har (se Sand 2011), og at det igjen er 80 % virkning i lokalområdet og 20 % i nabokommunene i regionen. Når det gjelder underleverandører til kraftsektoren antar vi at 1,0 mill. kr i økte inntekter for det lokale og regionale næringslivet gir direkte utslag i 1,2 arbeidsplasser i privat sektor i regionen, hvorav 60 % av virkningen kommer i lokalområdet og de resterende 40 % i nabokommunene. Disse virkningene gjelder i stor grad entreprenørtjenester som det er et omfattende regionalt marked for. For beløp vi kan kalle støtte til lag/foreninger/kultur m.m., antar vi en virkning på 1,0 arbeidsplass pr mill. kr i privat sektor. 80 % av effektene antas å være lokalt, mens 20 % lekker ut til nabokommunene. I tillegg har vi prisavslag på nettleien som noen selskaper gir. Disse beløpene blir relativt marginale i forhold til samlet nivå på lokal sponsing og støtte. Siden endring i lokal kjøpekraft kan være noenlunde sammenlignbar pr krone som selskapene bruker til lokal støtte/sponsing, avskriving av mindreinntekt og investeringer, slår vi sammen disse postene i de konkrete beregningene.

22 11 Tidligere analyser på området omhandler omtrent utelukkende bruttovirkninger for forhold som tallfestes. Disse virkningene beskriver forskjellen mellom dagens situasjon i forhold til en situasjon hvor ingen av aktivitetene til kraft/nettselskapet foregår i regionen eller lokalområdet. Dette er åpenbart en sterk forenkling fordi lokal og regional kraftproduksjon og nett må driftes. Vår eksplisitte analyse av nettovirkninger representerer her en ny type analyse hvor vi prøver å få tak på samfunnsvirkningene av å selge eller fusjonere lokalt eide kraft- og nettselskap. I likhet med analysene av bruttovirkninger er analysene av nettovirkninger basert på innhentet informasjon direkte fra selskapene og mer generell informasjon i fra rapporter som Thema (2012) og PWC (2011, 2012). Vi har i tillegg gjort enkelte skjønnsmessige betraktninger rundt anslag på virkningene, dette ut fra et utgangspunkt at det mest sannsynlige alternativet til dagens drift og eierskap vil være at kraft/nettselskapene selges eller fusjoneres. Forskjellen mellom brutto- og nettovirkninger kaller vi faste virkninger, dvs. aktivitet i regionen og lokalsamfunnet som trolig vil videreføres selv om det lokale kraft- og nettselskapet opphører som eget foretak. Her forutsetter vi: - Utbytte/eieravkastning antas i utgangspunktet å være uendret, men det beregnes også et alternativ hvor det anslås hvor mye utbytte/eieravkastning må øke for å kompensere for negative sysselsettingsvirkninger for øvrig. - Lokale/regionale skatt/avgiftsinntekter domineres av skatt/avgifter i forbindelse med lokal kraftproduksjon samt eiendomsskatt. Disse inntektene antas ikke å endres med en fusjon. Når det gjelder personskatt vil denne gå ned om det blir betydelige negative samfunnsvirkninger. Inntektssystemet for kommuner vil imidlertid kompensere for det meste av en slik eventuell endring, slik at vi antar at lokale og regionale skatt/avgifter ikke endres ved en fusjon. - Tilbudssidevirkninger/lokaliseringsvirkninger/utløste arbeidsplasser utenfor selskapet antas å være avhengig av lokalt eierskap, dvs. at slike virkninger settes til null hvis selskapet fusjoneres med en større aktør. - Kraftproduksjon og kommunale oppgaver forutsettes uforandret ved en fusjon. Om det fusjonerte selskapet ikke ønsker å drive med kommunale oppgaver må det antas at andre selskap eller kommunen vil overta. Hvis andre selskap overtar er det en risiko for at flere av arbeidsplassene vil bli regionale og ikke lokale men det har vi ikke justert for i analysene. - Innen virksomheter som nettdrift, elektro, handel og diverseposten annet (bioenergi, entreprenør osv.) forutsetter vi at det blir en reduksjon på 20 % i lokal sysselsetting og 10 % i regional sysselsetting ved en fusjon. o o o Innen virksomheter som kraftsalg, bredbånd og administrasjon antar vi at det blir en reduksjon på 50 % i lokal sysselsetting og 25 % i regional sysselsetting ved en fusjon. Underleveransene domineres av kjøp til nettvirksomheten. Vi antar at slike innkjøp reduseres med 25 % lokalt og regionalt ved en fusjon. For omfanget av sponsing antar vi det blir en reduksjon på 75 % i lokal sponsing og 50 % reduksjon i regional sponsing ved en fusjon.

23 12 o o Virkninger fra kjøp av varer og tjenester av ansatte/arbeidstakere er modellberegnet til å utgjøre hhv. 0,23 sysselsatte i et avgrenset lokalsamfunn og 0,33 sysselsatte i en større region pr lokale sysselsatt i de utvalgte selskapene pluss tilbudssidevirkninger. 1 For enkelhets skyld slår vi sammen virkninger via støtte/tilskudd til lag/foreninger/kultur og tilbudsside-/lokaliseringsvirkninger i tabellene, dvs. virkninger utenfor selskapene. Tilbudssidevirkningene dominerer her med 90 % av de samlede virkningene. De regionaløkonomiske analysene er gjennomført med to hovedalternativer. Alternativ 1 har forutsetningene som står over, mens alternativ 2 har noe høyere kostnadsreduksjoner ved en tenkt eller hypotetisk fusjon: - Innen nettdrift, elektro, handel og diverseposten annet (bioenergi, entreprenør osv.), antar vi at det blir en reduksjon på 30 % i lokal sysselsetting og 20 % i regional sysselsetting ved en fusjon. - Innen kraftsalg, bredbånd og administrasjon, antar vi at det blir en reduksjon på 60 % i lokal sysselsetting og 40 % i regional sysselsetting ved en fusjon. Vi viser her til Thema rapport hvor man finner % gjennomsnittlige kostnadsreduksjoner ved fusjoner av nettselskap men at potensialet nå kan være i underkant av 30 % pga. tidligere effektivisering (Thema 2012: s. 78). I den sammenheng kan alternativ 1 tolkes som et nedre anslag og alternativ 2 som et øvre anslag på virkninger ved en fusjon. 2.5 Vurdering datakvalitet og metode Data er samlet inn og analysert med det som er vanlige metoder for denne type prosjekter. For de 14 selskapene det er samlet inn informasjon om, mener vi at data og analyser er av tilstrekkelig kvalitet. I de regionaløkonomiske analysene er usikkerheten og tolkningsrommet større for nettovirkninger enn for bruttovirkninger. Årsaken er at det her sammenlignes en situasjon i dag med en hypotetisk situasjon hvor selskapene tenkes solgt eller fusjonert med en større regional eller nasjonal aktør. Når det gjelder generalisering til andre enkeltselskap er dette usikkert, spesielt om det er forskjeller i forretningsområder. I en større populasjon kan forretningsområdene være mer sammenlignbare med gjennomsnittet i vårt utvalg, slik at våre anslag og nøkkeltall kan ha større overføringsverdi. Vi mener derfor at våre resultater for de 13 mindre selskapene kan overføres til en populasjon av tilsvarende mindre distriktsselskaper i KS Bedrifts medlemsmasse. 1 Disse multiplikatorvirkningene er basert på egne arbeider med det forskningsbaserte modellsystemet Panda, se Sand og Storø (2006) og Sand (2011). I beregningene har vi korrigert for antatt innpendling for 10 % av arbeidsplassene lokalt og 5 % av arbeidsplassene regionalt. Disse anslagene er basert på generell informasjon om arbeidsplasser og pendling fra SSB, avstander fra arbeidssted til nærmeste større byer/tettsteder for de utvalgte selskapene og annen informasjon om kommunene selskapene er lokalisert i (se også tabell V1 i vedlegg).