Verran kommunes Økonomiplan Årsbudsjett Vedtatt av kommunestyret

Transkript

1 i Verran kommunes Økonomiplan og Årsbudsjett 2017 Vedtatt av kommunestyret

2 Innhold 1. Innledning Verran opphører som egen kommune Felles økonomiplan og årsbudsjett Generelt om den økonomiske situasjon Overordnet målsetning Målstyring 5 2. Strategi fram mot kommunesammenslåingen i Forverring av kommunens økonomiske stilling Strategi for å møte utfordringene 7 3. Statusbeskrivelse av Verran kommune Folketallsutvikling Økonomisk resultat Lånegjeld og kapitalutgifter Eiendomsskatt Kraftinntekter Fondsmidler Premieavvik og likviditet Kommunebarometeret Totalplassering Plassering innen sektorene Plassering i forhold til nabokommuner Kostnadsnivå Overføringer til andre Verran Kirkelige Råd Jekta AS Private barnehager Interkommunalt samarbeid Interkommunale selskaper Inn-Trøndelag Skatteoppkrever Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn Inn-Trøndelag IKT Inn-Trøndelag distriktsmedisinske senter (DMS) Kjøp legevakttjenester Renovasjonstjenesten Investeringer i planperioden med finansiering IKT Vann/ avløpsnett og veier Malmlia Egenkapitalinnskudd KLP Vei til Tjuin Ventilasjon i lokaler for voksenopplæringen Rehabilitering av vann og avløpsrør i Follafoss Pumpestasjoner Rehabilitering av Malm kirke Kjøp av scene og amfi i gruveområdet Fiber til Follafoss og Verrastranda Gatelys - utskifting til LED og evt. nye punkter Investeringer gjennom komite for næring, nærmiljø og bosetting Utvikling i lånegjeld Driftsbudsjett i planperioden Politisk område Rådmannens område Fellesoppgaver oppvekst Diverse kultur/ næringsarrangement Integrering innvandrere Malm oppvekstsenter Folla skole Omsorgstjenester med statstilskudd 22 2

3 9.9. Enhet for omsorgstjenester Forebyggende helse NAV Verran Enhet samfunnsutvikling Eiendom Anlegg Vann og avløp Finansposter Pensjonskostnader Særskilte avsetninger og driftsresultat Budsjettskjema Usikkerhet/ sensitivitet Kommunestyrets kommentarer og vedtak Tabell med driftsrammer for Vedlegg: Måleskjema for styringsindikatorer. 3

4 1. Innledning 1.1. Verran opphører som egen kommune Verran og Steinkjer vil bli slått sammen til nye Steinkjer kommune fra og med Denne økonomiplanen vil derfor kun gjelde for 3 år, Allerede høsten 2016 er det opprettet et fellesutvalg som skal forberede den nye kommunen. Fellesutvalget er det formelle overordnede samarbeidsorgan for de to kommunene inntil Fellesnemnda blir opprettet i henhold til Inndelingsloven etter at Stortinget har fattet vedtak om sammenslåing våren Fellesutvalget vil bl.a. starte arbeidet med å koordinere rekruttering og nyansettelser i de to kommunene og kartlegge doble funksjoner Felles økonomiplan og årsbudsjett Denne planen er et felles dokument for Økonomiplan og Årsbudsjett Første år i økonomiplanen utgjør årsbudsjettet for Alle tall (verdier) i denne økonomiplan er basert på faste priser, dvs. det er ikke hensyntatt pris- og lønnsutvikling utover Regjeringens anslag på lønns- og prisstigning (deflator) på 2,5 % som er lagt inn i statsbudsjettet for 2017, er også lagt til grunn i denne planen. 1 ~.L.J. Generelt om den ekonomiske situasjon Verran kommune har gjennom lengre tid hatt en svært anstrengt økonomi. Sterkt medvirkende årsak til dette er synkende folketall over flere år. Sannsynligvis er dette noe av forklaringen på at det ble et stort flertall for kommunesammenslåing i folkeavstemningen i mai Her stemte 74 % for sammenslåing. Kommunen har gjennomført mange store investeringer de siste årene. Første byggetrinn av Malm skole ble ferdigstilt i 2013 (46 mill kr), kultur- og næringsbygget Verraparken ble ferdigstilt i 2014 (20 mill kr). Malm oppvekstsenter, byggetrinn 2, med skole og barnehage ble ferdigstilt i 2015 (98 mill kr). Rehabilitering av Folla skole ble også ferdigstilt i 2015 (14 mill kr) , 2016 og 2017 blir det gjennomført omfattende rehabilitering av veier, vann og avløp i Malm sentrum. Dette har ført til svært store låneopptak og økte kapitalkostnader. Rentenivået har vært historisk lavt en god stund, men avdragsbelastningen er ekstra tyngende. Næringsarbeidet i kommunen har i 2014, 2015 og 2016 vært drevet gjennom prosjektet "Omstilling og utvikling i Verran kommune" som er finansiert gjennom Regionalt utviklingsprogram i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Verran kommune har fått tilskudd på kr for hvert år i 2014, 2015 og Fra og med 2017 faller tilskuddet bort. Fra 2014 er det arbeidet intensivt med omstilling innenfor omsorgssektoren, og kommunestyret har vedtatt en strategi der omsorgstjenester i større grad skal gis hjemme hos folk enn i institusjon. Det skal legges til rette for at personer med omsorgsbehov skal kunne bo hjemme lengst mulig, og det skal satses på hverdagsrehabilitering. Som et styringsmål er det vedtatt at antall sykehjemsplasser skal reduseres fra 32 i 2014 til 20 i Terskelen for å få langtidsplass på sykeheimen er blitt høyere, men det er alltid brukerbehovet som er styrende for hjelpetiltakene som settes inn. Det har vist seg i praksis at det ikke har vært mulig å spare inn så store summer innenfor denne sektoren som forutsatt i budsjettet. Dette har ført til store budsjettoverskridelser både i 2015 og Noe som igjen har hatt stor innvirkning på kommunens totale økonomiske situasjon. Det har bl.a. ført til at planlagte fondsavsetninger ikke har vært mulig å gjennomføre. 4

5 Kommunen har så og si ingen buffere i form av fond og er svært sårbar for økonomiske svingninger og uforutsette hendelser. De svake fondsreservene og høyt akkumulert premieavvik fører også til svært dårlig likviditet Overordnet målsetning Overordnet målsetning for samfunnsutviklingen i Verran kommune i planperioden er: => Stabilisere eller øke folketallet => Tilby basistjenester til kommunens innbyggere av god kvalitet => Opprettholde god informasjonen til kommunens innbyggere og næringsliv => Opprettholde fokus på forebyggende arbeid => Opprettholde Verran som et godt sted å bo og å drive næringsvirksomhet Overordnet målsetning knyttet til økonomiske forhold er: => Opprettholde kommunale tjenester og virksomhet på et nøkternt og forsvarlig nivå innenfor knappe økonomiske rammer => Sørge for at Verran har en sunn økonomi når man går inn i nye Steinkjer kommune Overordnet mål for interne forhold i organisasjonen Verran kommune er: => Verran kommune skal fremstå som en sunn og inkluderende organisasjon å arbeide i => Det skal foregå en løpende og systematisk personal- og organisasjonsutvikling => Verran kommune skal ha en god intern informasjon => Øke og stabilisere nærværet til nasjonalt nivå for kommunal sektor => Videreføre arbeidet og innsatsen med kompetanseutvikling i hele organisasjonen 1.5. Målstyring Verran kommune ønsker å videreutvikle sitt styringssystem i retning av større fokus på mål og resultater. Målsetting med å innføre målstyring er: => Øke bevisstheten i forhold til hvilke resultater som skal oppnås => Skape et grunnlag for vurdering og utvikling av tjenestene => Skape forutsigbarhet for brukere/ innbyggere => Skape et godt grunnlag for beslutninger - både politiske og administrative => Øke tilfredsheten blant ansatte (større forutsigbarhet) => Mer effektiv bruk av ressursene => Forbedre og videreutvikle kvaliteten på kommunale tjenester På bakgrunn av dette er det etablert et system som ivaretar løpende oppfølging av mål, jf. måleskjema. For å nå disse målene må det fastsettes styringsindikatorer som er konkrete og som sier noe om kvaliteten og kvantiteten på tjenesten. Det må være mulig å påvirke resultatet og det må være klart om en endring i resultatet er bra eller dårlig. Som vedlegg til økonomiplanen følger måleskjema for Malm skole, flyktningetjenesten, omsorgstjenesten, barnevernstjenesten og PPT. 5

6 ÅRSHJUL 9'1d 11 t oc o.pla,, V~ ffl~,od L,,.,....,. ta,,tll ' s r- ls 2 ""11\ltt,."'..., ls.2.~app 1.4 Adm IIU on ~...,,,,,.! O! ~ t " 30m li - 1"_" ' _oe " - 2. Strategi fram mot kommunesammenslåingen i Forverring av kommunens økonomiske stilling Den økonomiske situasjonen til kommunen blir kraftig forverret i 2017 av bl.a. følgende grunner: Veksten i frie inntekter er svak og dekker ikke lønns- og prisveksten. Avdrag på lån øker med 1,2 mill kr. Eiendomsskatten fra kraftverk er redusert med kr som følge av lave kraftpriser. Pensjonskostnadene er økt med kr Pleie- og omsorgssektoren har bedt om en økt bevilgning på 2,6 mill kr da det ikke synes mulig å drive med de økonomiske rammene sektoren har hatt de siste årene. Tilskudd på 1,5 mill kr til næringsarbeid faller bort. Frie inntekter som er lagt inn i budsjettet for 2017: Frie inntekter: Budsj Budsj Økning Økning% Skatt og rammetilskudd ,67 Kommuner som skal slås sammen med andre, vil få kompensasjon for at basistilskuddet er gradert som følge av omlegging av inntektssystemet. Kommuner som slår seg sammen og får minst 9000 innbyggere, 6

7 vil få et regionsentertilskudd. Regjeringen har avsatt 100 mill kr til dette i 2017 og 200 mill kr i Det er knyttet stor usikkerhet til hvor store disse tilskuddene vil bli da midlene først blir fordelt etter at Stortinget har fattet vedtak om kommunesammenslåinger våren Nødvendig reduksjon i driften for 2017: Merutgifter til pleie/omsorg Økte kostnader til skolematordning Økte avdrag på lån Redusert eiendomsskatt kraftverk Økte pensjonskostnader Bortfall tilskudd til næringsarbeid Nødvendig reduksjon på andre områder Driften utenom pleie/omsorg må altså reduseres med 4,8 mill kr. Noe kan dekkes gjennom økte inntekter, men det meste må tas gjennom reduserte utgifter. Det er ikke mulig åta inn slike beløp med "ostehøvelprinsippet" så det er dessverre nødvendig å fjerne enkelte tjenestetilbud og funksjoner Strategi for å møte utfordringene Hovedstrategien for å møte denne situasjon er å intensivere samarbeidet med Steinkjer kommune og innlemme flest mulig områder i samarbeidet så raskt som mulig før den endelige kommunesammenslåingen i Allerede høsten 2016 har man fått felles ledelse for NAV-kontorene i de to kommunene, og Steinkjer kommune har overtatt ansvaret for barnevernstjenesten. I 2017 legges det opp til sammenslåing/integrering av tjenester som har et lite og sårbart fagmiljø. Verran har mange oppgaver som kun ivaretas av en person. Følgende områder vurderes integrert i 2017: Pedagogisk psykologisk tjeneste - PPT (1 person) Inntakskontor for pleie- og omsorgstjenester (1 person) Kommuneoverlege (1 person) Fysioterapi/ergoterapi (3 personer i 2,4 årsverk) Byggesaksbehandling (1 person) Kart, oppmåling, geodata (1 person) Landbruk (2 personer i 1 årsverk) Bibliotek (1 person) Kulturskole (4 personer) Som følge av at flere faggrupper under forebyggende enhet allerede er eller vil bli integrert med tilsvarende fagmiljøer i Steinkjer kommune, er grunnlaget for en egen driftsleder for Forebyggende enhet redusert. Enhet for samfunnsutvikling som omfatter tekniske tjenester og landbruk har i flere år vært uten driftsleder. Det er foretatt en streng prioritering av lovpålagte oppgaver, og flere sterkt ønskelige tiltak er det ikke funnet rom for. Dette gjelder bl.a.: Forprosjekt bygg helsetunet (2017) Praksiskoordinator flyktninger Miljøterapeut skolene Økt bevilgning til Folla skole Vedlikehold Verran helsetun

8 Økt bevilgning til kirkelig råd Sum Statusbeskrivelse av Verran kommune 3.1. Folketallsutvikling Etter store svingninger i folketallet i årene fra ser det nå ut til å ha stabilisert seg på rundt 2500 innbyggere. Den langsiktige trenden med synkende folketall har ført til at kommunen stadig har måttet tilpasse driften til trangere økonomiske rammer. Dette har slitt på organisasjonen. I inntektssystemet for kommunene er det innbyggertallet per 1. juli foregående år som legges til grunn for innbyggertilskudd og utgifts utjevning, og innbyggertallet per 1. januar i hvert budsjettår som legges til grunn for skatteinntekter og inntektsutjevning. Dette er grunnen til at innbyggertallet er så viktig for kommunens inntekter Folketall 2900 I,. ~ r \,./' \ r A / \./" '\., jan jan jan jan jan jan jan jan jan jan jan jan l...,_seriel Økonomisk resultat Netto driftsresultet ~ , Seriel

9 Akkumulert regnskapsresultat....i.: Serie Det regnskapsmessige underskudd på kr i 2014 er budsjettert for inndekking i Lånegjeld og kapitalutgifter (1000 kr) Brutto lånegjeld Utlån husbank Netto lånegjeld Lån VA-området Netto lånegjeld i % av driftsinntektene 65,6 74,4 81,0 93,3 114,7 Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : { : 2609) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2705) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2834) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2562) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2547) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2527) = kr kr Renteutgifter Renteinntekter Netto renteutgifter Avdrag på lån Netto kapitalutgifter Netto utg. i % av Driftsinntektene 5,3 5,4 5,4 5,4 5,3 9

10 3.4. Eiendomsskatt 1000 kr Verker og bruk Andre eiendommer Sum E.skatt pr innbygger Kraftinntekter Verran kommunes inntekter fra kraftforsyningsanlegg utgjør 4,3 % av kommunens samlede driftsinntekter i Inntektene består av: Eiendomsskatt Konsesjons- Konsesjons- Naturressurskraftanlegg kraftinntekt avgifter skatt SUM Konsesjonskraftmengde: MWh 3.6. Fondsmidler 1000 kr Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne kapitalfond Bundne kapitalfond Sum fond Disposisjonsfond i % av driftsinntektene 1,05 1,47 0,60 0,61 0,88 Det faktum at Verran kommune har et så lite disposisjonsfond medfører at kommunens totale økonomiske situasjon er sårbar. Evnen til å kunne håndtere svingninger i økonomien og uforutsette situasjoner er svært liten Premieavvik og likviditet Det har vært en katastrofal utvikling av premieavviket på pensjon. Premieavvik er differansen mellom betalt pensjonspremie og en teoretisk beregnet pensjonskostnad. Denne ordningen med at kommunene ikke skal utgiftsføre det de faktisk betaler i pensjonspremie, ble innført i Intensjonen var at man skulle utjevne kostnadene over tid, men i praksis har premieavviket i kommunene vokst nesten hvert år. Tilbakebetalingstiden for premieavviket er redusert fra opprinnelig 15 år til 7 år fra I 2015 gikk det 10

11 akkumulerte premieavviket litt ned, men er fortsatt på 24,2 mill kr. Dette er et stort beløp for en liten kommune som Verran, og det går hardt ut over likviditeten Akkumulert premieavvik _i,: g Serie Kommunebarometeret Totalplassering Kommunebarometeret er utarbeidet av Kommunal Rapport og viser en rangering av landets 428 kommuner ut ifra en rekke ulike kriterier. Dataene er basert på KOSTRA-tall og annen offisiell statistikk. Kommunebarometeret for 2016 er basert på tall fra Verran har en totalplassering som nr 163 når man korrigerer for økonomiske rammebetingelser. Dette er en klar forbedring fra tidligere år. (1 er best, 428 er dårligst rangering.) Totalplassering (rapportert) Totalplassering (oppdatert/sammenliknbar) Uten hensyn til økonomiske vilkår (oppdatert/sammenliknbar) Rangering inntektsnivå

12 4.2. Plassering innen sektorene Pfass~mg Grunnskole Eldreomsorg Barnevern Barnehage Helse Sosial Kultur Økonomi Kostnadsnivå Miljlf oe ressurser Saks behandling Vann, avltip or renovasjon l02 Dette er plasseringene i de ulike sektorene slik de faktisk ble rapportert de ulike årene. Denne serien er ikke sammenliknbor over tid. Vi tar med tollene slik at kommunene skol finne igjen de rapporterte plasseringene. Verran skårer best i landet på barnevern. Her måles bl.a. antall årsverk med fagutdanning, saksbehandlingstid og antall barn på tiltak som har utarbeidet plan. Kommunen har holdt tremånedersfristen i alle saker, og har utarbeidet plan for alle barn på tiltak. Kommunen skårer også godt på sosialtjenesten. Andelen som har sosialhjelp som hovedinntektskilde er svært lav, og svært få av mottakerne går lenge på sosialhjelp. Kommunen skårer dårlig på kultur. Kun 2,2 % av netto utgifter brukes på kultur. Biblioteket er svært lite brukt. Verran skårer svært dårlig på økonomi. Dette skyldes i hovedsak at kommunen så å si ikke har noe disposisjonsfond, og dette kan ikke fungere som noen buffer. Netto renteeksponert gjeld er over dobbelt så høy som landsgjennomsnittet. Oppsamlet premieavvik er veldig stort, og nedbetalingen av dette vil måtte dekkes av driftsmidler de kommende årene Plassering i forhold til nabokommuner PLASS k"om M ONE GSK ELDRE BYERllBBAGE HELSE SOSP.Lf(OLTOR øxo, f<ostii. M Il..]i!l SAKSB. VAR 118 Sæ:!nk:)er Ve::::an Leksvft Åfj:>::::::i R:!ssa Nam da~e.rl

13 4.4. Kostnadsnivå Si v e k tz i ba xo m e æ ce c Rappo:rtert.e nøk..k..el.tall Karakter Plass GRUNN SkO LE:lt.ord:]'erte nette utg:iftertil gx:unn.skolesektc~n (slk1sfo),per.id.nbygger (30,) ,9 2,6 3,3 299 PLEEOG OM SORG :Kozx:igert:e netto utgiftertilple.ie og ,9 om.!110%9,perinnbygger (35 % ) 2,9 3,5 287 BARN EHAGE.:ICo.z::c:ige.rte netto utg.iftert:il.barnehage, per.mnbygger (l5 'l ) ,8 3,4 4 Il 231 BARNE.VERN :Kozx::::ige.x:t:e netto utgifter ibad1eved1et,.per:innbygger (5 % ) SOSJllLT..EN ESTE:lto:ccge.rte netto utg~rpertil so.sla~nesten,per :mnbygger (5 \ ) , KOMM UNE.HE.LSE.:Kol::C:13'e~ nettd utg.ifærpåom m.det ,3 be1'e,perilnbygger (5 % ) 3,8 3, ,7 ADM :z.i- JSTRA SJ:>N :IC0%:03'ert2 netto utgiflzrtil. adm Jn.ll9tzasj::,n,per.mnbygger es' ) /J Karakterene går fra 1 (dårligst) til 6 (best). Jo høyere kostnadsnivå, jo dårligere skår i barometeret. Verran har kostbar drift innen kommunehelse, grunnskole og pleie/omsorg. Sosialtjenesten drives svært rimelig. 5. Overføringer til andre 5.1. Verran Kirkelige Råd Følgende tilskudd er overført de siste år: I tillegg til rene pengeoverføringer får kirkelig råd en del tjenester fra kommunen som er spesifisert i en egen tjenesteytingsavtale. Denne omfatter husleie, administrative fellesutgifter, regnskapsføring m.m Jekta AS Jekta AS er en arbeidsmarkedsbedrift (VTA), med 13 godkjente arbeidsplasser. Det kommunale driftstilskuddet er knyttet til en avtale med NAV. I tillegg har bedriften i 2008 utvidet aktiviteten med i alt 7 arbeidsplasser i skjermet virksomhet (APS) slik at bedriften har i alt 20 godkjente arbeidsplasser. Tilskudd til APS dekkes i sin helhet gjennom NAV. Verran har betydelige utfordringer gjennom at en høy andel av befolkningen er innvilget varig uføretrygd. For å møte utfordringene må Verran kommune være beredt til å utvikle alternative samhandlingsarenaer med NAV. Følgende driftstilskudd er overført fra kommunen siste 10 år:

14 5.3. Private barnehager Etter at Malm lia barnehage ble innlemmet i den kommunale barnehagen i Malm oppvekstsenter i desember 2015, er Follafoss barnehage den eneste private barnehagen i kommunen. Ut over ordinært driftstilskudd er kommunen forpliktet til å dekke kostnadene med spesialpedagogisk tilrettelegging for enkeltbarn i private barnehager og kostnader med søskenmoderasjon. Dette omfatter også barn bosatt i Verran som går i private barnehager i andre kommuner. Overføringer til private barnehager: Follafoss Malmlia Rissa Steinkjer Inderøy SUM Interkommunalt samarbeid 6.1. Interkommunale selskaper Verran kommune er medeier i tre interkommunale selskaper: Brannvesenet Midt IKS; Kom Rev Trøndelag IKS og KomSek Trøndelag IKS. Overføringer til IKS: Selskap Inn-Trøndelag Brannvesen IKS Kom Rev Trøndelag IKS KomSek Trøndelag!KS Inn-Trøndelag Skatteoppkrever Verran kommune er vertskommune for skatteoppkreverfunksjonen i Inderøy, Verran, Steinkjer og Snåsa. Fra og med 2016 kjøper Grong kommune skatteoppkreverfunksjon fra Inn-Trøndelag skatteoppkrever. Man oppnår stordriftsfordeler og effektivisering ved at flere kommuner deltar i fellesskapet. De kvalitative mål for driften bl.a. satt av Skattedirektoratet oppnås i det alt vesentlige både mht. innkreving og arbeidsgiverkontroll. Verran kommunes kostnader: Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn Samarbeidet startet fra og med Fra og med 2011 overtok Inderøy kommune som vertskommune etter Steinkjer, og enheten flyttet til Inderøy

15 Verran kommunes kostnader: S Inn-Trøndelag IKT Samarbeidet startet fra og med 2013 med Steinkjer som vertskommune. Verran kommunes kostnader: Inn-Trøndelag distriktsmedisinske senter {OMS) ITDMS starter opp sin drift medio januar 2011 i nært samarbeid med Helse Nord Trøndelag HF og Helse Midt Norge RHF. ITDMS eies og drives via vertskommunerollen i KL 27, og styres av en folkevalgt nemnd. Senteret ble etablert som et ledd i samhandlingsreformen som trådte i kraft fra Senteret gir også øyeblikkelig hjelp med døgnopphold. Verran kommunes kostnader til OMS (ekskl. øremerket statstilskudd): Kjøp legevakttjenester Verran kommune kjøper legevakttjenester fra Steinkjer kommune. Det er et ønske fra Verran kommune at legevaktsamarbeidet innarbeides i det interkommunale samarbeidet om Inn Trøndelag OMS. Dette vil medføre at legevakt blir endret fra å kjøpe/selge til å bli et samarbeidsområde. Dette vil medføre at bl.a. Verran kommune kan få en reel innflytelse på tjenestens innhold. Verran kommunes kostnad til legevaktordningen: Renovasjonstjenesten Verran og Snåsa kommune har et samarbeid med Steinkjer kommune (som ansvarlig leverandør) om renovasjonstjenesten. Steinkjer kommune fører separate regnskap for alle tre kommunene. Tjenesten drives til selvkost og finansieres gjennom renovasjonsgebyrene til innbyggerne. 15

16 7. Investeringer i planperioden med finansiering Sum IKT Ledningsnett/veier Malmlia, fase Vannforsyning Vada Egenkapitaltilskudd KLP Ventilasjon lokaler voksenopplæring Ny vei til Tjuin Forprosj./ vann og avløpsnett Folla Pumpestasjoner i Malm Renovering Malm kirke Kjøp av scene og amfi, gruveområdet Fiber til Follafoss og Verrastranda Gatelys, utskifting LED og evt. nye pkt Investeringer gjennom komiteen TOTAL Finansiering Sum Låneopptak Momsrefusjon Overført fra drift Salgsinntekt bolig Follafoss Stats bevilgning/tilskudd Spillemidler/tilskudd Bruk kapitalfond - komite Sum IKT Det er hvert år påkrevd med fornying av PC-utstyr, programvare m.v. Bevilgningen for 2017 vil bl.a. gå til innkjøp av et større antall elev-pcer og PCer til kommuneadministrasjonen samt til oppgradering av økonomisystemet Agresso Vann I avløpsnett og veier Malmlia Prosjektet startet i 2015 og gjennomføres over flere år. Første byggetrinn i Tigerbyen er ferdigstilt i 2016, og andre byggetrinn startet sommeren Prosjektet vil bli gjennomført i samvirke og samarbeid med NTE Nett som skal bygge ut 400 V strømforsyning til samtlige eiendommer i samme området. Det bevilges til sammen 15 mill kr i 2017 og 10 mill kr i Egenkapitalinnskudd KLP Som eier og kunde i KLP er det påkrevd med egenkapitalinnskudd i hele planperioden. For 2017 er innskuddet beregnet til kr For etterfølgende år er beløpet ikke kjent. Denne investeringen er det ikke tillatt å lånefinansiere. Det overføres derfor midler fra driftsbudsjettet. 16

17 7.4. Vei til Tjuin I forbindelse med at ny fylkesvei 720 kommer ned til Tjuin, må det anlegges ny kommunal vei med nye gatelys inn til Tjuin industriområde. Det bevilges kr til dette Ventilasjon i lokaler for voksenopplæringen Voksenopplæringen overtok lokalene i Verraparken etter skatteoppkreverkontoret sommeren Ventilasjonsanlegget i lokalene er dimensjonert for kontorer med en til to personer. Lokalene fungerer dermed svært dårlig som undervisningslokaler med mange personer, og man har vært nødt til å gå tilbake til tidligere lokaler i lillesalen i Verraparken. Det bevilges kr til oppgradering av ventilasjonsanlegget Rehabilitering av vann og avløpsrør i Follafoss Flere områder i Follafoss har et gammelt og dårlig rørsystem. Det bevilges kr til et forprosjekt i 2018 for å kartlegge omfang og kostnad. Det føres opp 1 mill kr til påbegynning av rehabilitering i Pumpestasjoner Kommunen har hatt mange gamle pumpestasjoner både for vann og kloakk. Flere er blitt rehabilitert med driftsmidler de siste årene. Det er av stor viktighet at man klarer å opprettholde forsyningssikkerheten på vann og hindre at mulig kloakk går i overløp. Det er nå viktig å få renovert kloakkstasjonene på Tjuin, Bratreitøra og Nertrøa. Det oppføres 1 mill kr til dette i Rehabilitering av Malm kirke Det er stort behov for utvendig rehabilitering av Malm kirke. Det avsettes 1,5 mill kr til dette i Kjøp av scene og amfi i gruveområdet Kommunestyret vedtok høsten 2016 (k.sak 61/16) å kjøpe scene og amfi fra Gruveteateret for kr Kjøpet tas nå inn i økonomiplanen for realisering i Fiber til Follafoss og Verrastranda Kommunestyret understreker betydningen av tilgang på bredbånd i større deler av kommunen. Dette gjelder for næringsliv, offentlig service og blant folk flest. Næringslivet inviteres til et samarbeid om et slikt prosjekt. Det bevilges kr i 2017, og det forutsettes tilskudd fra Nord-Trøndelag fylkeskommune til prosjektet Gatelys - utskifting til LED og evt. nye punkter Det bevilges kr i 2017, kr i 2018 og kr i 2019 til fornying av gatelys. Det vurderes utskifting til LED-lys og nye lyspunkter. Midlene kan også brukes til utbedring av kommunale veier. 17

18 7.12. Investeringer gjennom komite for næring, nærmiljø og bosetting Det bevilges penger fra kapitalfondet til gjennomføring av investeringsprosjekter som komite for næring, nærmiljø og bosetting skal initiere. 8. Utvikling i lånegjeld Verran kommune har hatt betydelige investeringer de siste årene, og lånegjelda har hatt en svært stor vekst. Særlig avdragene er nå svært tyngende for kommunen, og dette reduserer rammene for drift. Til alt hell har man lenge hatt et svært lavt rentenivå, og dette ser ut til å fortsette i flere år framover. I foreliggende økonomiplan har man lagt til grunn en lånerente på i 1,7 % på lån med flytende rente. Det er også slik at de omfattende investeringene har gitt bedre rammevilkår for vår drift, enten dette handler om rammer for tjenesteproduksjonen (rom, arealer etc) eller ordinære driftskostnader som energi, renhold og vedlikehold. Samlet sett vil derfor investeringene bidra til en bedre drift i det lange løp. Nye låneopptak må vurderes svær nøye for ikke å forverre driftssituasjonen ytterligere. Utvikling i lånegjeld: 1000 kr Brutto lånegjeld Nye investeringslån Nye startlån Avdrag investeringslån Avdrag startlån Brutto lånegjeld Startlån Netto lånegjeld Netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene

19 9. Driftsbudsjett i planperioden Driftsbudsjettet vedtas som rammebudsjett på hvert ansvarsområde. Oppdelingen i tjenestefunksjoner viser hvilke oppgaver som ivaretas innenfor de ulike ansvarsområdene. De budsjettansvarlige har myndighet til å omfordele midler innenfor sine budsjettrammer - dog slik at lovpålagte oppgaver blir ivaretatt, og innenfor eventuelle politiske føringer fra kommunestyret. Basisår er revidert budsjett for Tallene i 2017, 2018 og 2019 er endringer i forhold til basisåret Politisk område Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj Politisk styring Til komite næring/nærmiljø/bosetting Bruk av fond til komite Reduksjon pol. Godtgjøring Valg Kontroll og revisjon Eldres råd Ungdomsråd Råd for funksjonshemmede Politisk virksomhet Ny ramme Endring i% -5,2-1,2 0,4 Tiltak: A. Særskilt bevilgning til komite for næring, nærmiljø og bosetting på kr som ble gitt for 2016, finansieres av fond i 2017 og reduseres til kr i 2018 og B. Det legges til grunn at utgifter til politisk ledelse, møtegodtgjøring og/eller tilskudd til politiske partier reduseres med til sammen kr i 2017, 2018 og 19. C. Det bevilges kr til valgavvikling i 2017 og D. Overføringer til Kom Rev IKS og KomSek IKS øker i samsvar med vedtatt budsjett i kontrollutvalget Rådmannens område Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj Administrativ ledelse Økonomienhet Hovedtil I itsva lgt Administrative fellesfunksjoner Produktivitetsprogram Effekt produktivitetsprogram Vernearbeid/HMS Frivillighetssentra I Diverse pensjoner, forsikringer Krisesenter m.m Bevilling/skjenkekontroll Drift av lokaler helsetunet ASVO-bedrift Boligtilskudd/forvaltningslån husbanken Fysiske bomiljøtiltak Festeavgift boligområder Konsesjonskraft, kraftrettigheter Drift av industriområder Støtte næringsvirksomhet

20 Næringsavdeling Parker, plasser og torg Inn-Trøndelag brannvesen Den norske kirke ENØK tiltak kirke Tilskudd til tros- og livssynssamfunn Rådmannen Ny ramme Endring i% 2,2 0,8-4,5 Tiltak: A. Budsjettet for ansvar 111 i 2016 manglet ca kr til å dekke faste kostnader. Budsjettet for 2017 styrkes med kr Dette innebærer at det må foretas innsparingstiltak for ca kr B. Det bevilges kr i 2017 og kr i 2018 til et resultatforbedringsprosjekt som har som mål å finne varige kostnadsbesparelser utover vedtatt tallbudsjett. Tallfestede mål er kr i 2017, kr i 2018 og kr i C. Det bevilges kr til oppfølging av arbeidsmiljøet i kommunen. I tillegg bør det søkes eksterne midler hos KLP, NAV arbeidslivssenter og Fylkesmannen. D. Det bevilges kr i 2017 og kr i 2018 og 2019 til etablering av Frivillighetssentral i samarbeid med Jekta AS. Det må også søkes om statlig tilskudd. E. Bevilgning på kr til forprosjekt for rehabilitering av bygningsmassen ved Verran helsetun ble ikke gjennomført i Det bevilges nå penger til gjennomføring av prosjektet i F. Næringsarbeidet i kommunen er i sin helhet finansiert med eksterne midler fra fylkeskommunen de siste tre årene. Det bevilges nå kr av kommunale midler hvert år i planperioden. G. Bergmannsparken AS ble etablert som et heleid kommunalt aksjeselskap i I 2015 fikk selskapet tilført driftsmidler på kr og i 2016 kr Tilskuddet reduseres til kr per år i denne planperioden. H. I henhold til vedtatt budsjett for Brannvesenet Midt IKS øker kommunens bidrag for 2017 med kr I. Overføringen til Verran kirkelige råd økes med kr for å kompensere for lønns- og prisstigning. I tillegg bevilges kr til ENØK-tiltak i Sett i lys av strategisk næringsplan for Inn Trøndelagsregionen, Intensjonsavtalen om kommunesammenslåing mellom Verran og Steinkjer og det pågående arbeidet med en plan for industriutvikling i regi av Verran i samspill, anbefaler rådmannen at det i Verran gjennomføres et prosjekt hvor man vurderer innhold og strategi for etablering av en næringspark/hage (Tjuin Næringspark). Det er i 2016 utført noe innledende arbeid med dette i regi av ViS og Verran Næringsutvikling. Et slikt prosjekt kan ferdigstilles i løpet av første halvår Prosjektet kan finansieres gjennom økonomisk bidrag fra ViS, regionalt og kommunalt næringsfond. Kommunestyret ber rådmannen starte arbeid med å foreslå en framtidig organisering av kommunale selskaper som har et grensesnitt mot næring og næringsutvikling Fellesoppgaver oppvekst Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj Ordinær barnehage Grunnskole Grunnskoleundervisn. i andre kommuner Kompetanseheving skoler Skolemat Styrket førskoletilbud Skoleskyss MOT prosjekt

21 Bibliotek Fellesoppgaver oppvekst Ny ramme Endring i% 12,3 9,4 9,4 Tiltak: A. Tilskudd til privat barnehage forventes å bli redusert i 2018 og 2019 som følge av reduserte kostnader til kommunal barnehage. B. Overføring til grunnskoleundervisning fra andre kommuner som har fosterbarn plassert i Verran, reduseres med kr C. Overføringer til andre kommuner som har fosterbarn fra Verran øker med kr Mulig økte utgifter som følge av barnevernsdom i Fylkesnemnda høsten 2016 er ikke tatt med. D. Ordning med skolemat startet opp høsten 2016 og har vært en suksess. Kommunen oppnådde ikke statstilskudd til ordningen, og den blir dermed dyrere enn forutsatt. Det bevilges kr i tillegg til kr som er bevilget i Ordningen vil altså koste kommunen netto kr per år. E. Bevilgning til styrket førskoletilbud økes med kr som følge av at Verran må dekke tilbud til fosterhjemsplassert barn i annen kommune. F. Bevilgning til biblioteket øker med en liten sum på kr Bevilgninger til biblioteket har stått i ro i mange år, og Verran er blant kommunene som bruker minst ressurser til bibliotek i hele landet Diverse kultur/ næringsarrangement Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj Andre kulturaktiviteter Småsamfunnssatsing Ny ramme Endring i% -100,0-100,0-100,0 Bevilgningen i 2016 på kr til Verrankonferansen m.v. trekkes inn i hele planperioden Integrering innvandrere Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj Voksenopplæring innvandrere Øvrige kommunale boliger Introduksjonsordningen Statstilskudd flyktninger Integrering innvandrere Ny ramme Endring i% 6,1 6,1 6,1 I opprinnelig budsjett for 2016 var flyktningetjenesten budsjettert med et netto overskudd på kr I revideringen av budsjettet i juni ble overskuddet økt til kr Dette overskuddet videreføres i planperioden i tillegg til at budsjettert avsetning til fond på kr trekkes inn. Med det kjente antall flyktninger kommunen vil ha i 2017 er overskuddet realistisk, men er mer usikkert framover i tid. Det er nå signaler fra statlig hold om at kommunene kan få færre flyktninger enn det de er villige til å motta. Innenfor ramma skal det være rom for å opprette en mottaksklasse for nyankomne barn og voksne som ikke kan noe norsk. Det er sterkt ønske om en slik klasse fra skolens og voksenopplæringens side. Det er ikke rom for å opprette helsesøsterstilling innen migrasjonshelse eller praksiskoordinator for flykt ni ngetjenesten. 21

22 9.6. Malm oppvekstsenter Ansvar Funksjon Funksjon (Tl Rev. budsj Ordinær barnehage Redusert ramme barnehage Grunnskole Den kulturelle skolesekken Styrket førskoletilbud SFO Ungdomsklubb Aktivitetstilbud barn og unge Musikk - og kulturskoler Andre kulturaktiviteter Malm oppvekstsenter Ny ramme Endring i% -2,1-1,9-2,1 Tiltak: A. Maksprisen i barnehage øker med kr 75 per måned fra kr 2655 til kr 2730 i Dette forutsettes å gi en økt inntekt på kr B. Verran har en høy bemanningsfaktor i kommunal barnehage. Denne forutsettes å tas ned til anbefalt nasjonal bemanningsnorm, og bevilgning til barnehagen reduseres derfor i planperioden. C. Rammekutt på grunnskolen på kr i 2017 og kr i 2018 og 2019 som var lagt inn i forrige økonomiplan, opprettholdes. D. Foreldrabetaling i SFO vi! bl: økt og forutsettes å g; en økt inntekt på kr E. Kulturskolen i Verran foreslås sammenslått med Steinkjer fra høsten Dette vil gi en innsparing i administrasjonskostnader. I tillegg foreslås det å øke elevavgiften. Til sammen vil dette gi en innsparingsgevinst på kr Folla skole Ansvar Funksjon Funksjon (Tl Rev. budsj Grunnskole SFO Folla skole Ny ramme Endring i% -1,2 - - Tiltak: A. Foreslått rammekutt på kr fra forrige økonomiplan opprettholdes Omsorgstjenester med statstilskudd Ansvar Funksjon Funksjon (Tl Rev. budsj Aktivisering/støttetjen. eldre, funksjonshemmede Barnebolig Pleie/omsorg/hjelp i hjemmet Psykisk helsevern hjemmeboende Bistand, avl. Psykisk utviklingshemmede Heldøgns omsorg i egen bolig Omsorgstjenester m/statstilskudd Ny ramme Endring i% -2,1-2,1-2,1 22

23 Under ansvar 302 ligger ressurskrevende omsorgstjenester som støttes med egen tilskuddsordning fra staten. Kommunene forskutterer utgiftene i regnskapsåret og inntektsfører tilskuddet mot utestående fordring. Tilskudd blir utbetalt året etter. Staten får dermed sine utgifter året etter at kommunene skal inntektsføre sine inntekter. I forbindelse med statsbudsjettet for 2017 fastsetter staten betingelsene for tilskuddet som kommunene budsjetterte med i Staten har nå foreslått at kommunene skal ta en større del av kostnadene. Kommunens utgifter til barnebolig falt bort i 2016 p.g.a. dødsfall. Bare deler av gjenstående bevilgning trekkes inn da resten må gå til dekning av underbudsjettering på andre tjenester og økt kommunal egenandel Enhet for omsorgstjenester Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj Administrasjon helse/omsorg Aktivisering/støttetjen. eldre, funksjonshemmede Pleie/omsorg i institusjon Pleie/omsorg/hjelp i hjemmet Psykisk helsevern hjemmeboende Pleie/omsorg i bo/servicesenter Heldøgns omsorg i egen bolig Kommunale omsorgsboliger Enhet for omsorgstjenester Ny ramme Endring i% 2,S 2,0 1,S Fra og med er det igangsatt et omfattende omstillingsarbeid innenfor helse- og omsorgstjenestene. Enhetene for institusjon og hjemmebasert omsorg er slått sammen til en enhet. Det har vært et styringsmål å redusere antall sykeheimsplasser til 20. Videre er det innført nye opplegg for elektronisk rapportskriving og multidosetter for medisiner. En har ikke lyktes med å få de økonomiske innsparingsgevinstene som var forutsatt, og enheten har hatt betydelige budsjettoverskridelser både i 2015 og Dette skyldes både det at omstillingstiltakene har tatt lengre tid å gjennomføre enn planlagt, men også det faktum at det har vært en økning i tungt pleietrengende brukere både i sykeheimen og i hjemmene. Enheten har bedt om en økt bevilgning på 2,6 mill kr for Enheten får en tilleggsbevilgning på kr i 2017, kr i 2018 og kr i Dette forutsetter at enheten gjennomfører en reell effektivisering og tar ut mulig samarbeidsgevinst mot Steinkjer kommune Forebyggende helse Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj PPT Helsestasjoner Migrasjonshelse, kjøp av tjeneste Forebyggende arbeid helse og sosial Aktivisering/støttetjen. eldre, funksjonshemmede Kurativ legetjeneste Fysioterapi Tilbud til personer med rusproblemer Barneverntjenesten Barneverntiltak i familien Barnevernstiltak utenfor familien Pleie/omsorg i institusjon Kjøkkendrift Vaskeridrift DMS intermediære plasser

24 Pleie/omsorg/hjelp i hjemmet Psykisk helsevern hjemmeboende Styrking av rus og psykiatri Tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene Forebyggende enhet Ny ramme Endring i% -8,2-7,7-7,7 Tiltak: A. Stillingen som driftsleder for forebyggende enhet avvikles som følge av at flere underliggende fagområder foreslås sammenslått med Steinkjer. B. Legetjenesten reduseres med 1 mill kr. Tjenesten kan fortsatt opprettholdes med 3,5 legeårsverk inkludert turnuslege. Tjenesten ble redusert med 0,5 årsverk i C. Statstilskudd på kr til arbeid med rusproblematikk som er budsjettert i 2016, faller bort. D. Barnevernstjenesten reduseres med kr som følge av felles ledelse med Steinkjer kommune. Det er stor usikkerhet knyttet til hvilke utgifter barnevernsdommen i Fylkesnemnda høsten 2016 vil føre med seg. Det er ikke lagt inn bevilgninger til nye fosterhjemsplasseringer. E. En får helårsvirkning av at inntakskontoret ble redusert med et årsverk i Kr trekkes inn. F. Tilbudet fra psykiatrisk sykepleier legges ned, og et årsverk trekkes inn. G. Det bevilges kr hvert år til styrking av arbeid med rus og psykiatri. H. Det bevilges kr hvert år til kjøp av tjenester innenfor migrasjonshelse. I. Vaskeriet koster kommunen ca kr per år i henhold til avtale med Jekta AS. Tjenesten er underbudsjettert med ca kr Det er ikke funnet rom for tilleggsbevilgning, så det manglende beløp må søkes dekket inn innenfor budsjettrammen for ansvarsområdet NAV Verran Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj Sosial rådgiving og veiledning Kvalifiseringsordningen Ytelse til livsopphold NAV Verran Ny ramme Endring i% 11,8 15,8 15,8 Tiltak: A. Potten for ytelser til livsopphold er økte med i 2017 og i 2018 og Midlene som er avsatt i 2016 er alt for lite da det blir brukt over det dobbelte. Nav Verran fikk felles ledelse med NAV Steinkjer i Det er budsjettert med 2,8 kommunale årsverk. 0,5 årsverk har vært vakant i Enhet samfunnsutvikling Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj Plansaksbehandling Bygge og delingssak Kart og oppmåling Landbruksforv./landbruksbas. næringsutv Naturforvaltning Fiske-/viltforvaltn og friluftsliv Museer Idrett, anlegg eid av andre

25 ~ Enhet for samfunnsutvikling Tiltak: Ny ramme Endring i% 6,9 12,4 12,4 A. Det synliggjøres en liten økonomisk effekt på kr av økt samarbeid med Steinkjer innenfor områdene oppmåling, byggesak, landbruk og planlegging. B. Inntekter fra byggesaksgebyr og oppmålingsgebyr har sunket sterkt i 2016, og det forventes at dette vil vedvare ut planperioden. Byggesaksgebyr og oppmålingsgebyr reduseres med kr hver i 2017 og noe mer i 2018 og Eiendom Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj Eiendomsforvaltning Administrasjonslokaler Lokaler førskolebarn Skolelokaler felles Skolelokaler Malm Skolelokaler Follafoss Drift av lokaler helsetunet Alderspensjonat Trygdeboliger Kommunale omsorgsboliger Øvrige kommunale boliger Bofellesskapet Brattreit Tannlegelokaler Drift av utleiebygg Drift svømmebasseng Forsamlingslokaler Verraparken Prestebolig Eiendom Ny ramme Endring i% -6,4-6,4-6,4 Tiltak: A. Skatteoppkreverkontoret flyttet fra Verraparken til Servicekontoret sommeren Leieinntekt på kr legges inn på administrasjonslokaler. Samtidig vil husleia de har betalt i Verraparken falle bort uten at dette er kompensert. Dette forutsetter at man må skaffe økte leieinntekter her fra andre. Eller at man sparer på reduserte strømpriser. B. Kommunen har ny strømavtale fra etter felles anbudsrunde med mange av trøndelagskommunene. Det forventes at strømutgiftene vil bli redusert. Mindre utgifter til energi må bl.a. dekke opp for økte utgifter til forsikring. Forsikringene var også ute på ny anbudsrunde i 2016, og vi har ny leverandør fra Forsikring av bygg har økt med kr C. Kommunen sitter fortsatt med utgifter på bygg med nedlagt virksomhet og bygg som søkes solgt - som Verrabotn skole/samfunnshus, Verrastranda skole/samfunnshus, Strandvegen barnehage og presteboligen Anlegg Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj Driftssentral anlegg Kommunale veier, trafikksikkerh. m.v Gatelys

26 Parker, plasser og torg Forvaltning friluftsområder Anlegg Ny ramme Endring i% 1,3 2,6 2,6 Tiltak: A. De siste par år er det anlagt nye parkområder samt at det i forbindelse med Malm oppvekstsenter er etablert grøntområder som er tidkrevende å vedlikeholde. Enheten ønsker en tilleggsbevilgning på kr , men det bare funnet rom for kr i Vann og avløp Ansvar Funksjon Funksjon (Tl Rev. budsj Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Kloakknett Vann og avløp Ny ramme Endring i% 12,2 12,2 12,2 Dette området finansieres i sin helhet av abonnentene. Tiltak: A. Som følge av store investeringer i avløpsledninger og særlig vannledninger de siste årene (Verrastranda, Vada, Malmlia), må gebyrene økes. En må også ta i betraktning at gebyrinntektene kan svinge fra år til år til tross for lik pris. For eksempel er gebyrinntektene for avløp ca lavere i 2016 enn i 2015 til tross for at prisene ikke er endret. Dette kan skyldes endret forbruk i store bedrifter, men også det forhold at stadig flere husholdninger setter inn vannmåler og dermed får et lavere forbruk å betale for. Det legges inn netto økte gebyrinntekter på kr for vann og kr for avløp Finansposter Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj Pott til lønnsoppgjør Skatt p formue og inntekt Eiendomsskatt verker/bruk+ næring Eiendomsskatt andre eiendommer Esk. 7 promille i 2017, 6,5 pram. I 2018 og Rammetilskudd/generelle statstilskudd Øremerkede overføringer fra staten Renter Avdrag Renteinntekter Kompensasjonstilskudd Avsetning til disposisjonsfond Dekning underskudd Overføring til investeringsregnskap Finansposter Ny ramme Endring i% -0,6-0,4-1,1 26

27 Dette er et samleområde både mht. inntekter og utgifter. Både inntekter og utgifter vil kunne påvirkes betydelig, f.eks. ved endringer i skatteinngang, folketall, rentenivå m.v. Tiltak: A. Avsetning på 3,4 mkr til å dekke de årlige lønnsendringene i 2017, og 4 mill kr i 2018 og B. De frie inntektene (skatt og rammetilskudd) er usikre. I denne planen er de frie inntektene økte med kr i 2017 og i 2018 og 19. Økningen i 2017 er langt lavere enn forventet lønns- og prisvekst. C. Eiendomsskattegrunnlaget for kraftverk fastsettes av Skatteetaten. Det fastsatte grunnlag for 2017 gjør at eiendomsskatten for verker og bruk må settes ned med kr Tall for etterfølgende år er ikke kjent, men det er igangsatt en stor utbygging av Salmar sitt anlegg i Follafoss. Det forventes at dette vil gi økte inntekter fra eiendomsskatt. D. Eiendomsskattesatsen for boliger og fritidseiendommer økes fra 6,5 til 7 promille i Dette vil gi en merinntekt på kr Fra 2018 skal skattesatsen settes tilbake til 6,5 promille. E. Avdrag på lån øker med 1,17 mill kr i 2017 og 1,5 mill kr i 2018 og 19. F. Renter økes med kr Dette forutsetter at rentenivået fortsatt må være minst like lavt som det er høsten G. I forrige økonomiplan var det forutsatt at avsetning til disposisjonsfond skulle øke i Dette har man ikke maktet i denne planen, og fondsavsetningen reduseres i stedet med kr i I 2018 og 19 økes fondsavsetningen igjen. H. Det regnskapsmessige underskuddet fra 2014 på kr er forutsatt dekket i 2016 og er dermed fjernet i denne økonomiplanen. I. Overføring til investeringsbudsjettet skal dekke egenkapitaltilskudd til KLP som ikke kan lånefinansieres. Egenkapitaltilskuddet er beregnet til kr i 2017, og overføringen er økt for å dekke dette beløpet Pensjonskostnader Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj Årets premieavvik Amortisering av tidligere års premieavvik Pensjonskostnader Ny ramme Endring i% 109,1 205,8 205,8 Fra og med 2002 ble det innført en ny måte å beregne og regnskapsføre pensjonskostnader på i kommunene. Det er ikke det som kommunene faktisk betaler i pensjonspremie, som blir utgiftsført, men en teknisk beregnet pensjonskostnad. Avviket mellom de to størrelsene kalles premieavvik. Premieavviket bygger på prognoser fra KLP og SPK. Det endelige resultat kan ofte avvike mye fra de første prognosene. A. Årets premieavvik oppgis av KLP og SPK. Dette er ingen reell inntekt, men en regnskapsteknisk størrelse. Pengene er utbetalt fra kommunekassen, men står som en kortsiktig fordring i balansen. B. Amortisering av tidligere års premieavvik er årlig nedbetaling av akkumulert premieavvik. Nedbetalingstiden er redusert fra opprinnelig 15 år til 7 år. Amortiseringen vil øke med kr i

28 10. Særskilte avsetninger og driftsresultat Særskilte avsetninger Pott til lønnsøkninger Til disposisjonsfond Overført til investeringsregnskapet Drift.innt. (anslag) Netto driftsresultat Driftsres. I% av dr.innt- 1,3 1,8 2,2 11. Budsjettskjema Budsjettskjemaskjema 1A - Driftsbudsjettet FRIE DISPONIBLE INNTEKTER <::.V:i.tt 1"\3 ir11 "'1tal,t l"\n fr. 1 1'\"\ """'"",......,,.,,... b..., -"- Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Renteinntekter forvaltningslån Renteutgifter forvaltningslån Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 18) Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk

29 Budsjettskjema 2 A - Investeringsbudsjett FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansierin sbehov FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansierin Udekket/Ud~ponert Usikkerhet/ sensitivitet Det er nødvendig å understreke at det er knyttet betydelig usikkerhet til foreliggende økonomiplan. I hovedsak kan dette oppsummeres til følgende forhold: ~ At man har en felles forståelse av de økonomiske utfordringene ~ At organisasjonen lykkes med sitt kontinuerlige omstillingsarbeid ~ Utviklingen i folketall ~ Lønns- og prisstigningen ~ Pensjonskostnadene ~ Renteutviklingen ~ Sykefraværsutviklingen ~ Effekt av budsjettoverskridelser i det enkelte budsjettår ~ Eventuelle nye behov som dukker opp ~ Generelle rammevilkår for kommunene fra statens side ~ At kommunen ikke mister nøkkelpersonell 29

30 13. Kommunestyrets kommentarer og vedtak «Vekst, trivsel og samhandling» Våre forslag og endringer bygger på rådmannens forslag. «Det er de små samfunn som skaper de store» Denne setningen viser noe av tenkningen som ligger til grunn for utviklingen av Verran kommune. Begrepet samfunn kan være en grend eller en bygd, et tettsted, en kommune eller for så vidt en region. Poenget er at vi skal utløse energi i de små samfunna som finnes i Verran og motivere folk og institusjoner til aktivitet for sitt nærområde. Gode ideer og grundere kan skape arbeidsplasser, men det dreier seg også om å utvikle trivelige nærmiljøer gjennom samhandling mellom innbyggerne, foretakene og kommunen. Dette betinger at en leter etter mulighetene i stedet for å klage, og at en tør åta initiativ blant annet sammen med frivillige organisasjoner. Summen av tiltak og forslag til forbedringer fra de ulike småsamfunna, kan utgjøre en betydelig framgang for kommunen. Samtidig blir befolkningen involvert i byggende prosesser. Kombinert med kommunale midler, er det mulig å skape en positiv utviklingsarena i kommunen. Når vi samtidig løser de lovpålagte oppgavene på best mulig måte, er vår visjon at vi kan bygge en kommune preget av Vekst, trivsel og samhandling Premisser for budsjettet 2017: Kommunestyrer har som mål å videreutvikle Verran kommune til et sted hvor det er trygt å vokse opp, arbeide, tilbringe fritid og ha en verdig og god alderdom. Derfor er det grunnleggende at arbeidsplassene sikres, og at det skapes nye jobber med økt verdiskaping, skatteinngang og yrkesfrekvens som resultat. Vi må skape før vi kan dele. Over flere år har investeringstakten vært stor, samtidig har kommunen vært og er inne i en omstillingsfase. Utgiftssiden har økt betraktelig uten av inntektssiden har økt tilsvarende. Vi er nå inne i en tid hvor de store investeringstiltakene må settes på vent. Dette betyr ikke at kommunestyret ikke har ambisjoner for utvikling av kommunen. 1. Orden i økonomien God økonomisk styring er avgjørende viktig for å sikre arbeidsplasser, stabilitet og forutsigbarhet i tjenesteproduksjonen. Orden i økonomien er den mest grunnleggende forutsetningen for god utvikling i kommunen. Kommunestyret vil sørge for dette. Den kommunale tjenesteyting skal være preget av effektivitet og rasjonelle løsninger. 2. Verdiskaping Inntektssida i budsjettet bygger blant annet på skatteinngangen. Den er avhengig av foretakenes evne til å skape verdier som genererer en bunnlinje som kan beskattes. Av befolkningen i kommunen er relativt få sysselsatte og det er et mål å øke sysselsettingsprosenten. Dette kan skje ved at antall grundere økes og at bedriftene ekspanderer. Vi må utnytte våre industritradisjoner og delta i den omstilling og modernisering som skjer i bedriftslivet. Her skal kommunen ha en aktiv rolle. I intensjonsplanen for sammenslåing av kommunene Steinkjer og Verran, gis Verran kommune en fremskutt plass med nærmere definerte oppgaver innenfor industrisektoren. Det skal bla derfor i løpet av 2017 lages en ny fremtidsrettet næringsstrategi til nytte for Verran og "Nye Steinkjer kommune". Målet skal naturligvis være å legge til rette for økt verdiskaping. Dette 30

31 skal skje på industriens premisser og de rammebetingelser som legges til grunn i marked, lovverk, teknologiutvikling og offentlige ordninger av ulikt slag. 3. Renovering av bygningsmasse på Verran helsetun Det er et behov for å renovere bygningsmassen ved Verran helsetun. Det er blant annet nødvendig å finne ut om en slik renovering kan finansieres eller delfinansieres gjennom reduserte FDV-kostnader. Det avsettes midler til en forstudie og gjennomføres i Etter at forstudien er forelagt kommunestyret, vil en eventuelt gjennomføre et forprosjekt for å skaffe seg en konkret oversikt over omfang og kostnader, og senere vil endelig vedtak om finansiering og tempo for gjennomføring av arbeidet bli vedtatt. 4. Omstillingsarbeidet i enhet for omsorg. Omorganiseringa i helse- og omsorgssektoren skal følges opp slik at implementeringa blir god og hensiktsmessig. Det skal i løpet av 2017 gjøres rede for hvordan enheten skal komme i mål med omstillingsarbeidet. Det bør tilstrebes å redusere antallet ufrivillige deltidsstillinger gjennom et systematisk arbeid i samarbeid med partene i arbeidslivet. Dette arbeidet må også sees i sammenheng med kommunestyrets forventning om en betydelig reduksjon i bruk av vikarbyrå og økt inntak av lærlinger. 5. Bredbåndsatsing Etter politisk initiativ før jul i 2015 ble det igangsatt kommersiell utbygging av fiberbredbånd på Malm. Kommunestyret vil understreke betydningen av tilgang på bredbånd i større deler av kommunen. Dette gjelder for næringsliv, offentlig service og blant folk flest. Det gode arbeidet som er utført i 2016 videreføres ved en tilførsel av fiber til Follafoss og videre til Verrastranda. Næringslivet inviteres inn til et samarbeid om et slikt prosjekt. 6. God folkehelse er et felles ansvar. God helse er å kunne mestre hverdagens utfordringer og vanskeligheter. Det er mange faktorer som påvirker folks helse. 90 % av disse ligger utenfor helsesektorens ansvar. Ensomhet pekes på som en økende utfordring i samfunnet. Helse og trivsel skapes av innbyggerne der de jobber og bor. Utvikling av nærmiljøene er derfor viktig - skape møteplasser hvor folk kan treffes og bygge nettverk. Det vises i denne sammenheng til Komite for næring, nærmiljø og bolyst sitt mandat. Etablering av en frivillighetssentral bør også være et tiltak som kan bidra positivt. Det bør derfor i løpet av perioden initieres en bred kunnskapsbasert debatt i lokalsamfunnet om hvordan vi som lokalsamfunn kan ta tak i utfordringene knyttet til folkehelseutviklingen generelt og utfordringene nevnt ovenfor spesielt. 7. Folkehelse blant barn og unge Forskning viser at fysisk aktivitet, nok søvn og at et sunt kosthold er viktige forutsetninger for at barn lykkes i å oppnå gode resultater på skolen. Tiltakene vurderes til å være viktige også i et folkehelseperspektiv. Det ble i 2016 innført skolemåltid og det er tidligere innført en ordning med 1 time ekstra fysisk aktivitet i Verranskolen. Selv om også barnehagene og skolen også skal drive folkehelsearbeid er det grenser for hva de kan ta ansvar for. Det bør derfor i løpet av perioden initieres en bred kunnskapsbasert debatt i lokalsamfunnet om hvordan vi som lokalsamfunn kan ta tak i utfordringene knyttet til barn og unges oppvekstmiljø og helseutvikling. 31

32 8. Gjennomgang av ordningen med å gi skolelekser Kommunestyret er opptatt av at elevene samlet sett lykkes best mulig i skolene i Verran og således får et godt utgangspunkt for videre utdanning og yrkesliv. Et element som ikke har vært oppe til debatt hos skoleeier, er skolens praksis med å gi lekser. Viktige elementer i denne sammenheng er hvordan lekser påvirker målet om barns læring, sosial utjevning, og trivsel - samt samarbeidet mellom skole, heim og elever. Det skal i løpet av 2017 initieres en bred debatt om ordningen med skolelekser. 9. Opprydding og forskjønning av utearealer/nærmiljøet Trivselen kan bero på mange faktorer som avgjør om en velger å bosette seg i en kommune. De lovpålagte oppgavene så som oppvekst og helse og omsorg er grunnleggende verdier, men at det er ryddig langs veiene, på møteplassene, i industriområdene og generelt i det offentlige rom, er mer avgjørende for bolysten i dag enn før. God standard i en kommune er avhengig av at det er ryddig og at søppel og skrot er fjernet. Videre bør det være et eget opplegg for beplantning og forskjønning. Det skal i løpet av 2017 initieres en bred debatt om hvordan vi som samfunn ønsker utvikling omkring dette temaet. Kommunestyret vil gjennomføre følgende tiltak i perioden. Kommunestyret viser til ovenstående premisser og foreslår følgende vedtak: 1) 1.0venstående budsjettpremisser (1-9j tas tii etterretning. 2) For å effektivisere drift og finne rasjonelle løsninger ber kommunestyret rådmannen iverksettes et resultatforbedringsprosjekt som har som mål å: a. finne varige årlige kostnadsbesparelser utover vedtatte tallbudsjett, tilsvarende kr. 1 mill. Formannskapet skal være styringsgruppe for prosjektet. b. ta del i tidstyvprosjektet initiert av KRO. 3) Kommunestyret ber rådmannen utarbeide en forstudie i 2018 som omhandler renovering av bygningsmassen på Verran helsetun. Det settes av kr til arbeidet samt at rådmannen søker husbanken om ytterligere midler. 4) Komite for Næring, nærmiljø og bosetting. a. Det vises til komiteens mandat. Blant annet bør komiteens arbeid omfatte koordinering av samarbeid med lag og foreninger og invitere til viktige prosesser som skal utvikle og forbedre lokalmiljøene. Grasrota og organisasjoner skal motiveres til å fremme forslag på nærmiljøtiltak og delta under utvikling og gjennomføring av prosjektene. Komiteen skal også sørge for rullering av "Temaplan for idrettsanlegg, kulturbygg og friluftslivsanlegg". b. Ansvaret for å fordele avsatte midler til nærmiljøutvikling legges til komiteen. Hvis det ikke er formelle beskrankninger, skal friluftslivsmidlene fra Grønn nemd legges til aktuell komite. Komiteen skal disponere midlene til nærmiljøtiltak og grundervirksomhet som skal benyttes blant annet i bruk av metodikken som ble utviklet i prosjekt Pilot småsamfunn. c. Det opprettes et fond som komiteen disponerer etter nytt formål. Det nye fondet består av faste årlige overføringer fra driftsbudsjettet, kr fra kapitalfondet og andre relevante fond. 32

33 d. Det vil også være en oppgave å søke etter eksterne midler sammen med Lokale lag og foreninger ifbm gjennomføring av ønskede prosjekter. Her er det store uutnyttede muligheter. e. Eventuelle ubrukte fondsmidler overføres til påfølgende år. f. Rådmann sørger for at komiteen har et sekretariat. Det vises til bevilgning på ansvar 111- Styrking næringsavdeling - hvor kr skal benyttes til å følge opp komite for næring, nærmiljø og bosetting. 5) Etter et politisk initiativ ble det i 2016 gjennomført en bredbåndsutbygging i Malm. Kommunestyret ber nå om at satsingen på bredbånd fortsetter til også å gjelde Follafoss og videre til Verrastranda etter at forslag til opplegg, kostnad og tempo er lagt fram for formannskapet. Det skal vurderes nærmere hvordan en på en mest mulig kostnadseffektiv måte skal lykkes med en gjennomføring av prosjektet i løpet av Det vises til at fiber kommer fra Steinkjer til Vada neset. 6) Kommunestyret er fornøyd med at en skolematordning er innført og legger til grunn at dette blir et fast tilbud etter at en evaluering er gjennomført. Gjennom evalueringen bør det vurderes hvordan en for fremtiden kan tilby flere varmmåltider. 7) Skolelekser er et viktig tema i skolen, blant elevene og i mange hjem. Det er også et sentralt element for bedre å oppnå målsettingen om sosial utjevning. Det nedsettes derfor et partssammensatt utvalg som skal utrede formålet med skolelekser og eventuelt foreslå endringer. Rådmannen sørger for oppstart og stiller med nødvendig sekretærhjelp til utvalget som skal avgi sin innstilling innen utgangen av mai ) Rådmannen bes utarbeide en plan for opprydding og forskjønning i det offentlige rom og på industriområdene etter gjennomføring av en debatt i lokalsamfunnet. Det vises til punkt 9 i premissene for budsjett En forutsetter at det legges opp til omfattende tiltak som ikke krever store kostnader. 9) Det utarbeides en plan for antirasismearbeid i kommunen i samarbeid med lag og foreninger. 10 ) Etablering av en Frivillighetssentral i samarbeid Jekta as. Det avsettes kroner kroner til formålet som kommunal andel for Det søkes videre om statlig tilskudd. 11 ) Rådmannen starter et arbeid med å foreslå en fremtidig organisering av kommunale selskaper som har et grensesnitt mot næring og næringsutvikling. 12) Livsglede for eldre. Prosjekt gjennomføres for å rette fokuset på en aktiv og verdig alderdom. 13 ) Det skal bygges opp et stabilt tilbud med riktig kompetanse innenfor rus og psykiatri, gjerne i samarbeid med brukere av et slikt tilbud. Det avsette kroner kroner inkludert eventuelle øremerkede midler til et slikt tilbud. 14) Oppfølging av Friskgårdsrapporten. Det avsette kr til oppfølging av arbeidsmiljøarbeidet i kommunen. Det søkes i tillegg eksterne midler hos KLP, NAV Arbeidslivssenteret og hos Fylkesmannen. Kommunens arbeidsmiljøutvalg får tilgang til midlene etter en ubyråkratisk søknad til Formannskapet. 33

34 15) Rådmannens forslag om økning i eiendomsskatten reverseres fullt ut fra og med Kommunestyret ønsker at mer av eiendomsskatteinntektene benyttes til positive tiltak i lokalmiljøene. Det vises til tiltak som, gatelys, veier, nærmiljøtiltak, skolemåltid, gang og sykkelveier, opparbeiding av turstier, utsetting av benker mm. 16) Rådmannens forslag om åta inn kr av de usikre regionsentermidlene reverseres fullt ut. Om det viser seg at Verran får disponere disse midlene legges disse i kommunens disposisjonsfond. 17) Enhet for omsorgstjenester tilføres 1,3 millioner kroner mindre enn rådmannens forslag. Likevel utgjør dette en styrking på kr 1.0 mill. Samlet er enheten styrket med kroner 1,73 millioner kroner i løpet av de siste 6 måneder. Kommunestyret forventer at rådmannen sørger for at de nye ressursene benyttes til at omstillingsarbeidet bedrer sin måloppnåelse. Det pekes for eksempel på behov for å styrke personal, leder og økonomifunksjonene. 18) Migrasjonshelse. Det avsettes kroner for å styrke arbeidet med migrasjonshelse inkludert øremerkede midler fra staten. Det bør søkes et samarbeid med Steinkjer kommune om styrking av dette arbeidet. 19) Avsettingen til neste års mellomoppgjør reduseres med kr ifht rådmannens forslag. Dette kan gjøres med bakgrunn i de sentrale forventningene til lønnsoppgjøret Om oppgjøret blir mindre en de budsjetterte forventningene vil resterende pott avsatt til lønnsoppgjør, tilfalle disposisjonsfondet. 20) Bemanningsfaktor barnehage. Verran har en relativt høg andel høgskoleutdannede og høg bemanningsfaktor sammenlignet med mange andre kommuner. Dette er et uttrykk for en bevist satsing. Likevel er det slik at det sannsynligvis vil bli innført en nasjonal bemanningsnorm fra 2020, hvor normen vil være 6 barn per voksen. Endringen i bemanningsfaktoren for 2017 er derfor å anse som en forsiktig tilpasning ifht en nasjonal bemanningsnorm. Reduksjonen utgjør kroner for ) Det legges opp til oppstart av et rehabiliteringsprosjekt der man vurderer utbytting av gatelysarmaturer til LED, ev. vurderer nye lyspunkt. Samt at midlene kan brukes til utbedring av kommunal vei. 22) Gang og sykkelveier. Søke tilskuddsmidler slik at realisering av gang og sykkelveier i Follafoss (Follabrua - Gammelvegen) og Malm (Nertrøa - Kirkreitkrysset) kan realiseres fortest mulig. 23) Kjøp av Scene og Amfi i Bergmannsparken. Det legges til grunn at kommunestyret får en sak om finansiering og kjøp av Scene og Amfi i februar Kommunestyret viser i denne sammenheng til at kommunen i løpet av 2017 vil selge 4 trygdeleiligheter i Follafoss og at bruk av statsbevilgninger til opprydding etter gruvevirksomheten samt eventuelle RUP-midler kan fullfinansiere et slikt kjøp. 14. Tabell med driftsrammer for Tabellen under viser vedtatte driftsrammer for hvert budsjettansvarsområde i planperioden. 34

35 Verran kommunes økonomiplan Tiltak og driftsrammer Vedtatt av kommunestyret ~nsvar ~ _ Vedtakt~~ Bes_!5rivelse _?._ Politisk virksomhet Fremskrevet budsjett 17/basis Politisk virksomhet Rådmannens forslag Valg Politisk virksomhet Kommunestyrets endringer Økt bevilgning kontroll/revisjon Politisk virksomhet Kommunestyrets endringer Bruk av fond til komite næring mm Politisk virksomhet Kommunestyrets endringer Komit næring, nærmiljø, boseting Politisk virksomhet Kommunestyrets endringer Redusert politisk godtgjøring L' - -,, --,..._ Ansvar Vedtakt~~- Beskrivelse Rådmannen Fremskrevet budsjett 17/basis Rådmannen Rådmannens forslag Redusert overføring til Bergmannsparken AS Rådmannen Rådmannens forslag Økt bevilgning adm. ledelse Rådmannen Rådmannens forslag Økt overførin til kirka Rådmannen Rådmannens forslag Økt overføring Brannvesenet Midt IKS Rådmannen Kommunestyrets endringer Produktivitetsprogram Rådmannen Kommunestyrets endringer ENØK tiltak kirka Rådmannen Kommunestyrets endringer Forprosjekt bygg helsetunet Rådmannen Kommunestyrets endringer Effekt produktivitetsprogram Rådmannen Kommunestyrets endringer Fri vi li ighetssentra I Rådmannen Kommunestyrets endringer Styrking næringsavdeling Rådmannen Kommunestyrets endringer Arbeidsmiljøtiltak "-.~ Ansvar Vedtcl~~ Beskrivelse 2017 Z Fellesoppgaver oppvekst Fremskrevet budsjett 17/basis Fellesoppgaver oppvekst Rådmannens forslag Styrket førskoletilbud forsterbarn Fellesoppgaver oppvekst Rådmannens forslag Styrking biblioteket Fellesoppgaver oppvekst Rådmannens forslag Økt bevilgning til skolemat Fellesoppgaver oppvekst Rådmannens forslag Redusert overføring gr.skole andre komm Fellesoppgaver oppvekst Rådmannens forslag Økning gr.skole til fosterbarn i andre komm Fellesoppgaver oppvekst Kommunestyrets endringer Redusert overføring til privat barnehage

36 - --. c ~--- ~ ft Jinsv.Er _yedtalg-w~- _ Beskrivelse Småsamfunnssatsing Fremskrevet budsjett 17/basis Småsamfunnssatsing Rådmannens forslag Bortfall bevilgning Verrankonferansen L-' ~ Ansvar - - ~ta~~ - Beskrivelse I !._8 ~ Skatteoppkrever Fremskrevet budsjett 17/basis ~ -r-- _,., Ansvar Yeciti3l<tw~ Beskrivelse :Jr Integrering innvandrere Fremskrevet budsjett 17/basis Integrering innvandrere Rådmannens forslag Avsetning til flyktningefond fjernes Ansvar yedt~_pe Beskrivelse _ 20J Malm oppvekstsenter Fremskrevet budsjett 17/basis Malm oppvekstsenter Rådmannens forslag Innsparing v/sammenlåing kulturskole Steinkjer Malm oppvekstsenter Rådmannens forslag Økt makspris barnehage Malm oppvekstsenter Rådmannens forslag Økt pris SFO Malm oppvekstsenter Rådmannens forslag Rammekutt grunnskole Malm oppvekstsenter Kommunestyrets endringer Redusert ramme barnehagen Ansvar~ Ved~~- Beskrivelse li Folla skole Fremskrevet budsjett 17/basis Folla skole Rådmannens forslag Rammekutt Ansvar Ved~~~ Beskrivelse ~ Omsorgstjenester mf statstilskudd Fremskrevet budsjett 17/basis Omsorgstjenester mf statstilskudd Rådmannens forslag Bortfall tiltak i barnebolig w ~ Ansvar Vedtak:tsv~ Be$1<rivelse Enhet for omsorgstjenester Fremskrevet budsjett 17/basis Enhet for omsorgstjenester Kommunestyrets endringer Tilleggsbevilgning

37 Ansvar - Vedta~pe _ Beskrivelse ) Forebyggende enhet Fremskrevet budsjett 17/basis Forebyggende enhet Rådmannens forslag Reduksjon barnevernstjenesten Forebyggende enhet Rådmannens forslag Bortfall stilling inntaksktr Forebyggende enhet Rådmannens forslag Tilbud psykiatrisk sykepleier legges ned Forebyggende enhet Rådmannens forslag Awikling driftslederstilling Forebyggende enhet Rådmannens forslag Reduksjon legetjenesten Forebyggende enhet Rådmannens forslag Bortfall tilskudd til rusplan Forebyggende enhet Kommunestyrets endringer Kjøp av migrasjonshelsetjeneste Forebyggende enhet Kommunestyrets endringer Tjenestetilbud rus og psykiatri ~-"-..._ - ~ ~ Ansvar _ Vedta~pe - ~ Beskrivelse NAV Verran Fremskrevet budsjett 17/basis NAV Verran Rådmannens forslag Økt bevilgning til sosialhjelp ~ ~- - --~ Ansv91. - ~ VedtaJsID'~ Beskrivelse Q Enhet samfunnsutvikling Fremskrevet budsjett 17/basis Enhet samfunnsutvikling Budsjett tekniske justeringer Redusert inntekt oppmålingsgebyr Enhet samfunnsutvikling Rådmannens forslag Redusert inntekt byggesaksgebyr Enhet samfunnsutvikling Rådmannens forslag Effekt av samarbeid med Steinkjer Ansv<![ _ -- - Vedtal<t?Yge Beskrivelse Enhet samfunnsutvikling, eiendom Fremskrevet budsjett 17/basis Enhet samfunnsutvikling, eiendom Rådmannens forslag Husleie skatteoppkrever Enhet samfunnsutvikling, eiendom Rådmannens forslag Reduserte strømutgifter Ansvar - -- Vedta~i;i:e _ ~~else Enhet samfunnsutvikling, anlegg Fremskrevet budsjett 17/basis Enhet samfunnsutvikling, anlegg Rådmannens forslag Økt bevilgning til grøntanlegg ['t..[lsvar _ -- - Ve.f!_ta~pe _ - _Bes~rivel~ Enhet samfunnsutvikling, vann/avløp Fremskrevet budsjett 17/basis Enhet samfunnsutvikling, vann/avløp Rådmannens forslag Økt inntekt vannforsyning

38 611 - Enhet samfunnsutvikling, vann/avløp Rådmannens forslag Økt inntekt avløp ~. - I Ansvar Ve(tta~~ --- Beskrive!~_ lplj! Finansposter Fremskrevet budsjett 17/basis Finansposter Rådmannens forslag Økt overføring til investeringsregnskapet Finansposter Rådmannens forslag Dekning underskudd 201'1 fjernes Finansposter Rådmannens forslag Økte renteutgifter Finansposter Rådmannens forslag Endret eiendomsskatt verker og bruk Finansposter Rådmannens forslag Økt eiendomsskatt andre eiendommer Finansposter Kommunestyrets endringer Endret avsetning til disposisjonsfond Finansposter Kommunestyrets endringer Avsatt pott til lønnsøkrune Finansposter Kommunestyrets endringer Økt rammetilskudd Finansposter Kommunestyrets endringer Eiendomsskattesats øker til 7 promille Finansposter Kommunestyrets endringer Økte avdrag på lån Finansposter Kommunestyrets endringer Øremerket statstilskudd Allsvar _ Vedta!sm'_pe Beskrivelse_..JI Momskomp, avskrivinger, internforde Fremskrevet budsjett 17/basis ~ Ansvar Vedta.lstwpe Beskrivelse ][ Pensjonskostnader Fremskrevet budsjett 17/basis Pensjonskostnader Rådmannens forslag Økte pensjonskostnader

39 Måleskjema for Malm skole Styringsindikatorer Status Mål Scala 1-6 Resultat Feb.2016 Gjennomsnitt land Elever som føler seg mobbet. 1 lavest og 5 høyest Opplevd støtte hjemmefra Basert på elevundersøkelsen. Elevene får 3 spørsmål knyttet til støtte hjemmefra. Hjemme viser de interesse for det jeg gjør på skolen Jeg Får god hjelp til leksene mine hjemme Hjemme oppmuntrer de voksne meg i skolearbeidet 1,0 I 1.2 I trinn:1,0 7.trinn: 1,2 7.trinn 10.trinn 10.trinn: 1,2 10:trinn: 1,2 4,5 I 3.8 I Ligge på 7.trinn: 4,4 7.trinn 10.trinn landsgjennomsnitt 10.trinn: 4,0 Vurdering: Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene? 7.trinn: 3,6 10.trinn: 2,6 4,0 eller bedre 7.trinn: 3,6 10.trinn: 2,6 7.trinn: 3,8 10.trinn: 3,1 Nasjonaleprøver: ligge over landsgjennomsnittet på NP for 5.trinn Engelsk: 47 Lesing: 47 Regning: 50 Annen poengskala Ligge over 50 på alle prøver Engelsk: 47 Lesing: 47 Regning: 50 Landsgjennomsnitt 50 Nasjonaleprøver: ligge over landsgjennomsnittet på NP for 8.trinn Antall grunnskolepoeng Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Elever som har færre enn halvparten gyldige karakterer er ikke med i bereqninqene (se Forskrift Engelsk: 51 Lesing: 49 Reanina: 51 Ikke klart Annen poengskala Ligge over 50 på alle røver Ligge over 40 poeng Landsgjennomsnitt 50 Ikke klart

40 til opplæringsloven 6-26). Overordnet styringsindikator er arbeidsmiljø. Nærvær: Nærværsprosent over 94% Samarbeid: Hvor fornøyd er du med samarbeidet med kolleger. Tall fra medarbeiderundersøkelsen TILBAKEMELDING. Opplevd kvalitet: Jeg får tilbakemelding fra min nærmeste leder på hvordan jeg utfører lobben min? Prosentvis awik mellom sammenheng budsjett og regnskap 93,12 Over 94% Over 94% 5,35 (snitt barne og ungdomsskole) 5,5 4,9 5,0 eller bedre 1, 71 % mindre forbruk 0,63% overforbruk 0%

41 Voksenopplæring/ Flyktningetjenesten Styringsindikatorer Status Mål Landsgjennomsnitt Kvalifisering av flytninger(arbeid eller utdanning). Målet er å kvalifisere ferdighetene i norsk på et nivå som gjør at flyktningene kan bruke sin kompetanse i jobb eller bygge videre på den i form av utdanning. Ansvar: Verran voksenopplæring/flyktningetjenesten. Kartleggingssamtaler før oppstart ved Verran voksenopplæring. Ansvar: Flyktningetjenesten og Driftsleder. Gjennomføre utviklingssamtaler(lærer og elev. Ansvar: Lærene). og trekantsamtaler( elev, lærer og flyktningkonsulent. Ansvar: Flyktningkonsulentene) 76 % (50 %) 50 % 100 % 62 % 100 % 100 % Gjennomføre avsluttende språkprøve(kun skriftlig. Muntlig prøve blir gjennomført ved Steinkjer voksenopplæring, i og med at lærerne ikke kan være sensor til egne elever). De som har rett og plikt til norskopplæring har plikt til å ta en avsluttende prøve i norsk Ansvar: Driftsleder. Steinkjer 100 % voksen- Verran opplæring voksenopplæring Gjennomføring av prøve i samfunnskunnskap(50 timer kurs, kurset er obligatorisk for å få opphold i Norge) på grunn av pc- problemer fikk vi ikke gjennomført dette som planlagt i uke 9. Prøven vil bli gjennomført i sommerprogrammet. Ansvar: Driftsleder Språkpraksis: 43 % Det er ønskelig at alle skal få tilbudet om språkpraksis. Flyktningetjenesten skal følge opp de som er i språkpraksis og praksisvertene tettere(språkpraksisplan). Dette har vært vanskelig å gjøre i 2015 på grunn av arbeidsmengden og antall årsverk i flyktningetjenesten. Praksiskoordinator i 50 % stilling: en praksiskoordinator kunne enda større grad o rettet, vedlikeholde o holde tettere Frist uke % for de som har gjennomført hele kurset 60 % %

42 kontakt med næringslivet. I og med at det er flere enheter som har behov for praksisplasser kan næringslivet oppleve et "mas" fra flere. Med en praksiskoordinator kunne mye av dette vært unngått for da kunne man samarbeide tettere tverrfaglig. Samtidig som man i større grad kunne "matche" riktig person til riktig språkpraksisplass(i noen tilfeller kan språkpraksisplassen gå over til en arbeids raksis eventuelt arbeid til fa brev Integreringsarbeid: lntegreringsprosjekt som startes opp i programtiden(integreringsprogrammet skal være på full -og hel tid). Eksempler på slike prosjekt i 2016 er: helsegruppe for damer(samarbeid med forebyggende helse) strikkekaffe for damene(samarbeid med saniteten) Cos- kurs(barnevernet) Familiedag ved Lømsen med isfiske, skigåing, snøskuterkjøring(samarbeid med lokale aktører blant annet Jeger og fisk). Det skal velges en tillitsvalgt i fra hver gruppe. Disse skal ha møte med driftsleder og flyktningkonsulent annen hver måned, fokus på trivsel og andre områder som har betydning for elevene. Trivselsundersøkelse ved skolen/brukerundersøkelse( denne skulle egentlig være i evalueringen av flyktningetjenesten med på grunn av pcproblemer måtte den utgå). Alle gruppene har tillitsvalgte men det er ikke gjennomført noen møter. 100 % (kun permisjonsreglementet som ligger til grunn ved fravær ellers ugyldig fravær) Høst 2016(5 stykker i løpet av skoleåret sept,nov,jan,mars, mai) Høst 2016 Nærvær: I og med at enheten er en "ny" enhet blir det først mulig å måle nærværet i Rekruttere slik at Verran voksenopplæring har en lærer på hvert spor(alfabetiseringsmodellen, spor 1, spor 2 og spor 3). I dag er det 3 faste lærerstillinger, pluss en 100 % i midlertidig stillin. Det at elevene kvalifiserer å det Over90 %

43 riktige sporet medfører bedre kvalitet på norskinnlæringen, noe som igjen gjør at de som kan kvalifisere seg i rask progresjon blir fortere kvalifisert. Samtidig som det å få tilpasset opplæring øker motivasjonen til elevene. Utviklingssamtaler: Alle medarbeiderne vil 100 % 100 % få tilbudet om en utviklingssamtale, dette i tillegg til u- og formelle samtaler i løpet av året. Medarbeidertilfredshet: Det skal Vår2016 gjennomføres en medarbeider undersøkelse for alle ansatte i kommunen i uke 19 og 20. Dette gir grunnlaget for å måle medarbeidertilfredsheten i større grad. Kompetanseutvikling: Flyktningkonsulentene: 100 % Kurs Nettverkssamarbeid(FI NT) Tverrfagligsamarbeid med kommunale enheter(månedlig). Verran voksenopplæring: Kurs/videreutdannelse i Fylkesmannens regi Hospitering ved Levanger voksenopplæring 100 % Driftsleder: Kurs/videreutdannelse i fylkesmannens regi 100 % Nettverkssamarbeid blant annet, med rektorer i voksenopplæringa Tverfagligsamarbeid med 9-11 ganger i året kommunale enheter Tverfagligsamarbeid med 2 ganger i året lensmannskontoret - ;;;,_,,.; "' ;)J{~t({ '.))~~;- -, ::i:f< ".-. ~'-,:::.:;'!;~... : it~j... ~.'h,; - - ~. : - ",... _.,;-,.;; : - ':.,;- _.;,,!-,'''',. a Prosentvis awik mellom budsjett og Under Balanse regnskap forbruk (dette skyldes ekstra tilskudd og ubrukte lønnsmidler) "~'"'-"'

44

45 Enhet for omsorgstjenester Styringsindikatorer Landsgjennomsnitt Innkomstsamtale med alle pasienter (avklaring av behov og datasamling av personlige opplysninger på sykeheimen) En uke etter innkomst. Awik når det går over en uke - E S Andel brukere på institusjon som har fått Årskontroll x 1 i året og da også legemiddelgjennomgang Mål 100 % Oppnådd 100% 100% Andel brukere i hjemmebasert tjenester som har hatt legemiddelgjennomgang Mer enn 5 medikamenter Samsvar mellom vedtak og tjenester i hjemmesykepleien/psyk/hj. hj. Henter ut statistikk på profil - kvartalsvis Alvorlig awik knyttet til medikamenthåndtering Registrert på system EQS og profil Primær og sekundærkontakt på sykeheimen (langtids/korttids/ avlastning) Dette blir ordnet på innkomstsamtalen. Ved sykmelding av primær/sekundær lengre enn 1 mnd. blir det satt inn noen andre. I Rundskriv om «Kvalitet i pleie og omsorgstjenester», heter det at beboerne har krav på tilbud om varierte og tilpassete aktiviteter både inne og ute. Kartlegger individuelt på innkomstsamtalen Vekt og ernæringsskontroll Vekt x 1 mnd Gjennomføres MNA, og ernærinsstatus på lnnkomssamtalen 10 brukere 80% 100% Null avvik Alle skal ha primær og sekundærkontakt Alle skal ha et tilbud om aktivitet minimum X 1 daglig. Alle pasienter skal ha egenvurdering på ernæringsstatus

46 St rin sindikatorer ktivm Nærvær Målet var 90 % 89% Kommunal sektor 7,5 nærvær % Ikke nådd Helse/pleie/omsorg målsettingen Begge: 11,32 DVS. 87,52 % 88,77 Menn: 7,42 Kvinner: 11,87 KS Stabilitet (sykepleiere) Spl. som har Økt stabilitet blant Totalt 23,25 årsverk sluttet: sykepleierne 1 årsverk Ubesatt/ langtidsfravær: 7 årsverk ved (3,75 % årsskiftet sykepleierstillinger som har sluttet pt) Bruk av vikarbyrå Kr ,- Redusere bruk av vikarbyrå. (Hittil i år ca. Kr ,-) Medarbeider Undersøkelsen Legger din arbeidsgiver til rette Gjennomsnittlig kompetanseutvikling som er viktig 3,3% 4,0% Medarbeidertilfreds for jobben het i Norge 4,3 % -Vil du anbefale andre å søke jobb Gjennomsnittlig på din arbeidsplass 4,3% 4,5% medarbeidertilfredsh et i Norge 4,9 % li Prosentvis avvik mellom budsjett og Overforbruk Balanse regnskap kr ,-

47 Forebyggende enhet - Barneverntjenesten Styri ngsi nd i katorer Status Mål Landsgjennomsnitt Gjennomført COS - gruppeveiledning; vår 100 % 100% og høst Opprettholdt fokus på tiltaksarbeid/ 100% 100% veiledning Oppdatert internkontroll på meldings- og Innen 1/11-16 undersøkelsesdel 2015 Sykefravær Under 8 % Medarbeidersamtaler Medarbeidertilfredshet Alle ansatte skal ha tilbud om gruppesamtaler eller individuelle samtaler Medarbeiderundersøkelse Prosentvis awik mellom budsjett og Awik Balanse regnskap Brukerundersøkelse: 2016