LANDSRADET FOR NORSKE UNGDOMSORGANISASJONER

Transkript

1 LANDSRADET FOR NORSKE UNGDOMSORGANISASJONER

2 1991 har vært preget av både forandring, konsolider ing og ekspansjon for LNU. Endringene har funnet sted på nærmest alle områder LNU er i berøring med. Demokratiseringsbølgen som har gått over hele øst-europa har stilt oss over for helt andre og nye utfordringer på det inter nasjonale området. Endringene i øst-europa har også virket inn på det Vest-Eumpeiske ungdomssamar beidet, som også må finne nye virkemiddel og samar beidsstrukturer. Ungdomskampanjen-85 har vært i avslutningsfasen og vårt u-landsengasjement har skapt gode politiske resultat som framover må konkretiseres slik at det når ut til flere enn helt sentrale tillitsvalgte. Den politiske kontakten og dialogen må gi resultater i form av prosjekter som ulandsopphold for ung dom og liknende. Nasjonalt har LNUs rolle som talerør både for ungdom generelt og for barne- og ungdomsorgan isasjonene spesielt blitt stilt overfor stadig nye ut fordringer. Ungdomspolitikk er ikke lenger bare fritidspolitikk og kan heller ikke være det. Aldri har så mange unge møtt arbeidslivet eller utdannings institusjonene og fått klar melding; det er ikke bruk for deg, eller det er ikke plass. Et forsøk på å samle ansvaret for barne- og ung domspolitikken i et Barne- og Familiedepartement så ut til å kunne splitte barne- og ungdomsorgan isasjonene i flere departement. Sammen med organ isasjonene spilte LNU en aktiv rolle for at alle barne og ungdomsorganisasjonene skulle ha samme depar - I 1% A tementstilknytning for sitt organisasjonsfaglige ar beid, et arbeid vi lykkes med. LNU har også hatt stor personalmessig endring i løpet av 1991, bl.a. med ny generalsekretær og stor utskifting både i styre, utvalg og sekretariat. KONSOLU)ERING For LNU har 1991 vært et år der vi har sett behovet for styrking og klarere definering av vår rolle på det bame- og ungdomspolitiske området. Sentrale områder har vært å peke på ungdom i den massive satsingen vi har sett på barn og småbarnsforeldre. LNU har etterlyst et helhetsbilde for oppvekstpolitikken som både inneholder barn, ungdom og småbarnsforeldre. LNU har aktivt pekt på verdien av bane- og ung domsorganisasjonenes byggende funksjon i samfun net, som et verksted for utvikling av talent. En forutseming for all ungdomspolitikk er at ungdom får nyttiggjort sine evner og talenter. Norge har i 1991 vært nesten på topp i OECD- området med andel ledig ungdom av de totalt arbeidsledige. Dette har gjort det nødvendig å hevde ungdomsrettigheter på arbeidsmarkedet. LNU-samarbeidet har et stort potensiale i å gi barne- og ungdomspolitiske analyser og peke på problemstillinger. Hva slags virkemidler som skal til, vil de enkelte medlemsorganisasjonene lettere kunne gi svar på. Denne bevisste avgrensningen av LNUs barne- og ungdomspolitiske rolle har blitt sterkere gjennom året. Styret har også bevisst jobbet etter prinsippet om at LNU ikke skal gå inn på alle tenkelige områder, men når vi gjør noe på et område, skal arbeidet være preget av kvalitet. Derfor har vii løpet av året innsett behovet for ny tenkning på det barnepolitiske området. Vi har bl.a. stilt oss spørsmålet om LNU i barnepolitiske utfordringer har ungdomspolitiske løsninger og ana lyse. Vi har derfor arbeidet for å skaffe LNU flere ressurser til å arbeide mer seriøst med barnepolitiske spørsmål. DEMOKRATI Gjennom året har demokrati vært et sentralt stikkord for alle områder. Sammen med DUF og MIZOT gjennomførte vi et ledertreningskurs i Danmark og Norge for ungdomsiedere fra Ungarn. Dette skjedde iet nært samarbeid med AtlantisUngdomsutveksling som er vårt eget redskap for den praktiske gjen nomføringen av slike tiltak. LNU gjennomførte en studietur til Zambia der deltakerne fikk en oversikt over demokratiutviklingen i landet. Det er ønskelig å utvikle ledertreningskurs både i forhold til Mellom-Amerika, SADCC-regionen, Bal tikum og andre Øst-Europeiske områder. Modeller for slikt samarbeid må likevel tilpasses den enkelte regions særegne behov. Sammen med Mellomkirkelig Råd, Fremtiden i Våre Hender og Helsingforskomiteen stod LNU sentralt i aksjonen Folkets Fredspris til Litauens president Vytautas Landsbergis.

3 SYNLIGGJØRING Synliggjøringavbarne- og ungdomsorganisasjonene vil alltid være et av hovedmålene i LNUs arbeid. Et av de viktige bidragene i denne sammenhengen har vært å reise debatten om den fordømte forebygginga. Her har hovedpoenget vært at vi trenger en byggende barne- og ungdomspolitikk som har en verdi i seg selv. Barne- og ungdomsorganisasjonene eksisterer ikke forå forebygge, men for på ulikt vis å utvikle det enkelte mennesket. Massemedienes dekning av organisasjonsarbeid og bame- og ungdomsspørsmål generelt har stått sentralt. På dette området har vi gjennomført kon taktrunder mellom sentrale massemedier og infor masjonsmedarbeidere i LNUs medlemsorganisasjoner. Vi har videre satt igang arbeidet med å utvikle en mediepakke som medlemsorganisasjonene forhåpent ligvis kan dra nytte av i Sitt mediearbeid. Å synliggjøre barne- og ungdomsorganisasjonene som viktige kulturbærere har vært en sentral oppgave både overfor Storting, departement og sentrale aktører i kulturlivet mer allment. Det har også vært knyttet nærmere kontakt med andre interesseorganisasjoner og instanser på kulturområdet. Europa og den 3. verden la vi også stor vekt på å markere barne- og ungdomsorganisasjonene og LNU som viktige redskap i den offentlige kulturpo litikken. Økonomisk har 1991 vært et stabilt år, i 1991 har vi gjort oss ferdig med tidligere tiders store under skudd. Styret legger fram et regnskap i tråd med vedtatt budsjett. Gjennom året har det vært gjort aktive forsøk på å styrke bemanninga i LNUs sekretariat. Dette vil være nødvendig for at kvalitet skal prege arbeidet i LNU har vært preget av et nært og konstruktivt samarbeid med myndigheter, både i Storting, regjer ing og departement. Nærmest kontakt har en hatt til Barne- og familiedepartementet, Utenriksdeparte mentet, Finansdepartementet og Arbeids- og admin istrasjonsdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Styret og sekretariat vil takke medlemsorgan isasjonene og alle andre samarbeidsparinere for hyggelig og nyttig kontakt i Oslo, 15. febrùar SERVICE Det vil alltid være ei viktig oppgave for LNU samarbeidet å utføre arbeidsoppgaver som er til nytte for medlemsorganisasjonene. Dette kan være å synliggjøre den generelle verdien av organisert bame og ungdomsarbeid overfor ulike instanser i samfun net. Det kan være å representere medlemsorgan isasjonene i ulike fora eller å representere synspunkt i saker der organisasjonene har felles interesser. Og selvsagt oppgaver for felleskapet slik at ikke hver enkelt medlemsorganisasjon må utføre oppgavene hver for seg, dersom det er hensiktsmessig å gjøre det i et samarbeidsorgan. Arbeidet med skolefritidsordninger har vært en viktig oppgave også i Skolefritidsordninger er en sak som kobler offentlig sektor og 3. sektor på en ny og utfordrende måte. Her har det vært viktig for LNU å markere synspunkt som barne- og ungdom sorganisasjonene har felles, men også på vegne av medlemsorganisasjonene trekke ut erfaringer som den enkelte organisasjon kan legge til grunn for sitt videre arbeid. LNU har også i 1991 gitt tilbud om kurs for medlemsorganisasjonene. Statsbudsjettet fra start til mål var et tre-trmnns kursopplegg som skulle gi or ganisasjonene bedre innsikt i de ulike prosesser rundt budsjettet. I forbindelse med statsbudsjettet har LNU også gjort forsøk på å samordne synspunkt og krav mellom de enkelte organisasjonene markerte vi oss i forhold til ungdomsarbeidsiøshet og støtten til barne- og ungdomsorganisasjonene. Vi etterlyste en ny stortingsmelding om ungdomspoli tikk og midler til demokratisatsing overfor øst- ~qlel~~/ J Margrethe Sunde (leder) 1t~Q~ Gunnstein Instefjord, (nestleder) Marit Amstad Solveig Barstad Ragnar Bøe Elgsaas Egil Engen Kjersti Kleven Katrin Meløy Tor-Hugne Olsen Elin Rønning Knut Storberget Solrun Merete TjØstheim Hanne Yndestad I

4 4 I arbeidsramma for 1991 var følgende saker priorit ert på det nasjonale området: * ungdom i et flerkulturelt samfunn * lederutvikling * ungdomspolitisk program * service overfor barne- og ungdomsorganisasjonene De frivillige organisasjonene sitt forhold til skolefri tidsordninger ble også et viktig område i UNGDOM I ET FLERKULTURELT SAMFUNN Samarbeidet mellom Utlendingsdirektoratet (UDI) og LNU med siktemål å Øke kontakten mellom innvandrerungdom og barne- og ungdomsorganisa sjonene fortsatte også i I løpet av året ble det holdt ett såkalt ideverksted/grunnkurs og to oppfølg ingskurs om kulturforståelse. Som følge av tidligere års kurs, gjennomførte også UDI et regionalt kurs i samarbeid med et av barne- og ungdomsråda på fylkespian og etkursopplegg innen en av LNUs med lemsorganisasjoner. Noen av organisasjonene som har deltatt på kurs, har seinere også søkt UDI om midler fra den nye støtteordningen til lokalt opplys ningsarbeid. Ellers er det ikke gjort noen evaluering avkursdeltakernes/organisasjonenes oppfølging. En har så langt konkludert med at kurstilbudet nå bør ut på regionalt plan, og en representant fra UDI gjorde på årets barne- og ungdom srådskonferanse kjent at UDI ser bane- og ungdomsrådene som aktuelle samarbeidspartnere. Noen barne- og ungdomsråd meldte der sin interesse overfor UDI. LNU har også dette året vært representert i styret for Kulturstafett mot rasisme. LEDERUTVIKLING Handlingspianen for lederutvikling som ble vedtatt på barne- og ungdomstingeti 1990, har fortsatt ligget til grunn for arbeidet på dette området. Vi har startet med å skaffe oversikt over hvordan Iederpraksis gir uttelling ved opptak til ulike lærest eder. Den i handlingsplanen nevnte debattboka om ungdomspolitikk, et samarbeid mellom LNU og Barne- og familiedepartementet, kom ut i Det ble avviklet et topplederkurs om lobby-virk somhet med Statsbudsjettet fra start til mål som konkret eksempel. Det er laget en vurdering (prosjek toppgave) av likestillingsarbeideti LNU med forslag til LNUs videre prioriteringer på dette området. Det er konkludert med at likestillingsarbeidet blant le dere i barne- og ungdomsorganisasjonene skal være en integrert del i hele LNUs arbeid, og det vil bl.a. bli lagt vekt på når en tilbyr topplederskolering. UNGDOMSPOLITISK PROGRAM Ungdomspolitisk program har siden det ble vedtatt i 1989, vært rettesnor for LNUs standpunkt når aktu elle saker har kommet opp i den politiske debatten, og dels har vi plukket ut saker fra programmet tilsp esielle utspill fra LNUs side. Vi er kommet lengst å følge opp saker knyttet til arbeidsvilkåra for barne- og ungdomsorganisasjonene. På Bame- og ungdomstinget startet en diskusjon om levekåra for ungdom i etableringsfasen, den såkalte motvindsgenerasjonen,.noe som ble fulgt opp av en uttalelse fra representantskapet. Seinhøstes fikk LNU prosjektmidler for å utarbeide en rapport om den Økonomiske situasjonen for barn, ungdom og småbarnsfamiliene ( motvindsgenerasjonen ). Arbeidet med rapporten kom godt i gang i meldings året, og den skal som vedtatt legges fram for Baneog ungdomstinget i LNU fremmet høsten -91 også forslag for regjer ingen om å sysselsette ungdommer i lokalt og region alt kulturarbeid. Dette ble fulgt opp gjennom kon takt med Arbeids- og administrasjonsdepartementet og en søknad om prosjektmidler for å utarbeide ideer til slike arbeidsplasser. Høyere utdanning var tema for et av seminarene på Barne- og ungdomstinget. På våren ble det også holdt et temamøte om Blegen-utvalget sin innstilling om videregående skole, NOU 199 1:4 Veien videre til studie- og yrkeskompetanse for alle. Der fikk interesserte medlemsorganisasjoner orientering om innstiulinga og anledning til å diskutere denne. STATSBUDSJETTET LNUs innspill til statsbudsjettet var knyttet til for slag som gjaldt ungdomsarbeidsledighet, ung domsformål (BFDs budsjett), barne- og ungdomskultur i regi av unge selv, demokratimidler og de mokratiarbeid. Vi har arbeidet i forhold til komiteer og partigrupper på Stortinget for økte bevilgninger. Nytt dette året var kontakten med ung domsforskningsmiljøet for å styrke argumentasjonen. LNU fremmet også Ønsket om ei ny ungdomsmeld ing. FUNKSJONSHEMMEDE BARN OG UNGE Arbeidsgruppa som året før ble nedsatt under nasjon alt utvalg for å komme med forslag til hvordan deltakelsen av funksjonshemmede i barne- og ung domsorganisasjonene kan Økes, avsluttet sitt arbeid. Som videreføring av dette, ble det oiri høsten ar rangert et dagsseminar der siktemålet var i få i gang en dialog mellom barne- og ungdomsorganisasjonene og de funksjonshemmedes organisasjoner, samt Øke kunnskapen om temaet. Seminaret konkluderte med et Ønske om å videreføre kontakt og diskusjon. Når det gjelder oppfølging av reformen for men nesker med psykisk utviklingshemming, har LNU hatt noe kontakt med Kommunenes sentralforbund. En ser LNUs rolle mer som formidler av informasjon framfor å lage eget materiell på dette området. BARNE- OG UNGDOMSRÅDA Barne- og ungdomsråda (BUR), samarbeidsorgan for barne- og ungdomsorganisasjonene på fylkesplan, har som oppgave å representere disse organisasjonene på fylkespian og sette i verk aktuelle fellestiltak for organisasjonene i sin region.

5 V LNU har tatt på seg et ansvar for å sende ut infor masjon om relevante ungdomspolitiske saker og or ganisasjonsspørsmål til BURa. Disse utsendingene, kalt BUR-nytt har inneholdt informasjon fra de ulike BURa og om tiltak og saker fra LNUs side. Den årlige BUR-konferansen blir også arrangert som et samarbeid mellom bame- og ungdomsråda og LNTJ. Årets konferanse ble holdt i Stjørdal med Nord-Trøndelag BUR som medarrangør. I tilknyt ning til konferansen ble det også holdt en leder- og sekretærkonferanse. På konferansen diskuterte en bl.a. barne- og ungdomsråda sin rolle og funksjon, og det var et ønske at også organisasjonene sentralt vurderer dette. Tilskudd fra Barne- og familiedepartementet har også dette året gjort det mulig for BURa å ha et arbeidsutvalg med god geografisk spredning. Ar beidsutvalget skal holde kontakten BURa i mellom og kontakten til LNTJ. Utvalget har hatt 4 møter i V SKOLEFRITIDSORDNINGER LNU forsatte sitt arbeid angående frivillige organ isasjoners forhold til utviklingen av skolefritidsordnin ger (SF0). På grunnlag av kontakten med medlemsor ganisasjonene og styrets uttalelse om SF0 fra året før, ble det utarbeidet et veiledningshefte om frivil lige organisasjoner og skolefritidsordninger. Dette ble distribuert til organisasjonene og skole- og kul tursektor i fylker og kommuner. Heftet ble så etterspurt at det måtte trykkes nytt opplag etter at første opplag ( eks) gikk ut på noen få måneder. Dette førte også til at representanter fra LNU har deltatt som innledere på mange møter og konfer anser for å orientere om og diskutere organisa sjonenes plass i skolefritidsordninger. LNU arrangerte også to møter med organisasjonene om skolefritidsordninger i løpet av året for å inform ere og diskutere organisasjonenes r olle. LNU har prøvd å følge utviklingen av SF0 og få gjennomslag for organisasjonenes krav om noen retningslinjer, bl.a. på møter med Utdan ningsministeren og dem som arbeider med stortingsmelding om skolefritidsordninger. LNU har holdt kontakt med Fellessekretariatet for skole fritidsordninger (Kirke,- utdannings- og forsknings departementet) og deltatt på det ene møtet som er holdt i dette sekretariates såkalte referansegruppe. I desember arrangerte Fellessekretariatet etter pådriv fra LNU et høringsmøte om organisasjonene og SF0 med deltakere fra barne- og ungdomsorganisasjonene, Norges Idrettsforbund og Norges Sang- og Mu sikkråd. På slutten av året fikk LNU økonomisk støtte fra Bame- og familiedepartementet til et kortvarig prosjekt 5

6 for å kunne hente inn kunnskap om organisasjonenes lokale erfaringer med skolefritidsordninger, noe or ganisasjonene sentralt melder at de ikke har hatt mulighet til å følge opp. KONTAKT MED MYNDIGHETENE NASJONAL KALENDER 6 Bame- og familiedepartementets Ungdomsseksjon erlnus nærmeste departementstilnytning, og vi har hattjevnlig kontakt. Det har også vært brukt mye tid på å opparbeide kontakt med politisk ledelse. På Hadelandskonferansen fikk LNU spille en svært aktiv og premissieggende rolle. I løpet av året ble det avklart at de tre musikkorganisasjonene i LNU også skal være tilknyttet BFD. Etter omorganiseringen av LNUs departe mentstilknytning, har LNU arbeidet for å etablere en tilknytning for barne- og ungdomsorganisasjonenes spesifikke kulturarbeid i Kulturdepartementet. Det har vært møter med departementsledelsen der LNU har argumentert for det utøvende og skapende kultu rarbeidet som foregår i regi av barne- og ungdomsorganisasjonene og fremmet organisasjonenes Ønsker om faste tilknytningsformer og støtteordninger. Dette arbeidet videreføres. LNU har også arbeidet med innspill til Kultur meldinga departementet har hatt under arbeid. UNGDOMSFORSKNING LNTJ er representert i styret for Program for Ung domsforskning. Programmet skal stimulere til forskning omkring ungdom på fire felt: levekår, psykisk utvikling og personlighetsdanning, kultur og kvalifikasjon/læring. LNU har startet en prosess for å knytte nærmere kontakter med ungdomsfors kningmiljøet. I forbindelse med statsbudsjettet hen tet LNU støtte hos ungdomsforskere for argumenta sjonen om økt støtte til bame- og ungdomsorgan isasjonene. KONTAKT MED MEDLEMSORGANISASJONENE LNU fikk i meldingsåret spørsmål om deltakelse på årsmøter i flere av medlemsorganisasjonene. Styret har i perioden Ønsket å prioritere deltakelse på sty remøter i organisasjonene, noe det ikke har vært like stor etterspørsel etter. Vi har hatt gode erfaringer med temamøter der spesielt interesserte organisasjoner har deltatt, f.eks. om utdanningsspørsmål og skolefritidsordninger. Det har også vært et møte mellom studentorganisasjonene og LNU-sekretariatet der en drøftet hvordan disse organisasjonen kan bruke LNU. Det var også diskusjonsmøte med en del av organisasjonene i forbindelse med kulturdepartmentetssaka. Møte i referansegruppa, Fellessekretariatet for skolefritidsordninger, 3. januar Fra LNU: Målfrid Fuglås, Kjærsti Evjen, Unni For tun Konferanse om heldagsskolen, Norsk Kulturforum (NOKU), RØros, januar Fra LNU: Målfrid Fuglås Møte om heldagsskolen, LNU, 21. januar, 25 del takere Møte med BUR-sekretærene, Drammen, 25. januar Fra LNU: Dag Endal, Unni Fortun Konferanse Norge som flerkulturelt samfunn Kommunenes Sentralforbund, Oslo, 3-5. februar Fra LNU: Rune Gustavsen Møte med Barne- og familieminister Madz Sandmann, Oslo, 4. februar Fra LNU: Margrethe Sunde, Målfrid Fuglås, Dag Endal Årsmøte i Oppland BUR, Gausdal 8. februar. Fra LNU: Dag Endal Møte med Kirke, utdannings- og forskningsmin isteren, 12. februar Fra LNU: Målfrid Fuglås, Dag Endal og Unni Fortun Konferanse om homofihi og kirke, Norges Kristelige Studentforbund m.fl., 15. februar Fra LNU: Dag Endal 180-minutter med LNU, 27. februar Seminar om Alternativ Ungdomspolitikk for Oslo, Oslo SV, 26. februar Fra LNU: Dag Endal (innleder) Årsmøte Ja til et fargerikt fellesskap, 27. februar, Oslo Fra LNU: Ranveig Tveimes Konferanse om skolefritidsordninger, Skoledi rektøren i Møre og Romsdal, 4. mars. Fra LNU: Dag Endal Konferanse om heldagsskole, Fylkeskultursjefen i Buskenid, mars, Kongsberg Fra LNU: Jon Halstein Tjore

7 7 UDIJLNU-oppfølgingskurs om kulturforståeise, Mastemyr, 3-5. mars, Mastemyr, 22 deltakere. Fra LNU: Tor-Hugne Olsen, Grete Jacobsen. Konferanse VeIferds~taten og barna, NORAS, Oslo, 12. mars Fra LNU: Dag Endal UDIILNU grunnkurs/ideverksted, Mastemyr, mars, 18 deltakere. Fra LNU: Tor Hugne Olsen, Unni Fortun. Årsmøte i AlkoKutt, Oslo, 19. mars Fra LNU: Dag Endal Møte om Stortingsmelding om skolefritidsordnin ger, Kirke-,utdannings- og forskningsdepartemen tet, Oslo, 21. mars Fra LNU: Målfrid Fuglås, Unni Fortun Jubileumsseminar Ungdom mot Narkotika, Homsjø, mars Fra LNU: Egil Engen Orienteringsmøte om Blegen-utvalgets innstil ling om videregående utdanning, LNU, 8. april, 15 deltakere Verdikonferanse, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Oslo, 12. april Fra LNU: Margrethe Sunde, Dag Endal Informasjonsmøte om skolefritidsordninger og arbeidet m?d stortingsmeldinga, Kirke- utdannings og forskningsdepartementet, 15. april Fra LNU: Målfrid Fuglås, Unni Fortun Møte med kulturminister Åse Kleveland, Oslo, 24. april. Fra LNU: Margrethe Sunde, Dag Endal Barne- og Ungdomstinget, april, LNU, ca. 200 deltakere FN-sambandet, generalforsamling, 31. april. Fra LNU: Margrethe Sunde Årsmøte Landsforeningen mot AIDS, Oslo, 14. mai Fra LNU: Bjarte RØrmark Topplederkurs om statsbudsjettet (1), LNU, 14. mai, 16 deltakere Seminar om fordeling mellom generasjonene, AUF og SU, 27. mai, Oslo Fra LNU: Margrethe Sunde, Gunnstein Instefjord, Egil Engen, Jon Halistein Tjore Informasjonsmøte for ungdomskonsulentene i fylkeskommunene, Barne- og familiedepartementet, mai, Oslo Fra LNU: Margrethe Sunde, Dag Endal Avsluttende møte i Ja til et fargerikt fellesskap, 7. juni, Fra LNU: Unni Fortun Barneombudets Ungdomshøring for Stortinget, Oslo, 7. juni Fra LNU: Margrethe Sunde (innleder), Egil Engen, Katrin MelØy, Hanne Yndestad, Unni Fortun Landsmøte Forbrukerrådet, Sundvollen, juni Fra LNU: Egil Engen, Katrin Meløy Konferanse NOKU Hordalànd, Norheimsund,. 19.juni Fra LNU: Unni Fortun (innledning om skolefri tidsordninger) Regjeringens middag i anledning H.K.H. Kronprins Haakons 18-årsdag, Akershus slott, 20. juli Fra LNU: Margrethe Sunde Barneombudets 10 års-jubileum, Oslo, 2. september Fra LNU: Knut Storberget (paneldeltaker), Tor Arne Gangsø, Unni Fortun Topplederkurs om statsbudsjettet (2), LNU, 4. september Konferanse skolefritidsordninger, SkoledirektØren i Buskerud, Kongsberg, september. Fra LNU: Bjarte Rørmark Seminar Program for Ungdomsforskning, 16. september. Fra LNU: Tor Arne Gangsø Landskonferanse om skolefritidsordninger, Norges Idrettsforbund/MØre og Romsdal Idrettskrets/ Kulturavdelinga Møre og Romsdal fylkeskommune/ Skoledirektøren MØre og Romsdal, Kristiansund, september. Fra LNU: Unni Fortun 180-minutter med LNU, 25. september, 15 deltakere Opplysnings- og ihediakonferanse Vi trenger trygge barn, HelsedirektoratetjFylkeslegen i Østfold, Oslo, 1. oktober. Fra LNU: Katrin MelØy Konferanse om skolefritidsordninger, Vest-Agder BUR/skolediinktøren i V-A, Kristiansand, 10. oktober. Fra LNU: Margrethe Sunde Konferanse om skolefritidsordninger, Aust-Agder BURjSkoledirektØren i A-A/KS; A-AfKulturetaten A-A, Grimstad, 11. oktober Fra LNU: Margrethe Sunde Topplederkurs om statsbudsjettet (3), LNU, 17. oktober

8 Barndom i Norge (nasjonal barnemesse), Sjølyst, 17. oktober Fra LNU: Unni Fortun (seminannnledning) BUR-konferansen, Stjørdal, november, 30 deltakere Fra LNU: Margrethe Sunde, Unni Fortun Nordisk kvinnekonferanse, Kontaktmøte mellom Forbrukerrådet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 17- medlemsorganisasjonene, 19. oktober, Oslo. Fra LNU: Grete Jacobsen Lysaker, 13. november. Fra LNU: Unni Fortun Hadelandskonferansen, Konferanse om skolefritidsordninger, Barne- og familiedepartementet, oktober Osterøy og Vaksdal kommuner, Osterøy, 16. Fra LNIJ: Margrethe Sunde, Nils Hidle, Unni Fortun november. Fra LNU: Unni Fortun Konferanse skolefritidsordninger, Vestfold BUR, oktober Fra LNU: Hanne Yndestad UDI/LNU-kurs om kulturforståelse, Mastemyr, oktober. 22 deltakere Fra LNU: Egil Engen, Pål Christian Roland, Unni Fortun BUR-konferanse, Bodø Fra LNU: Tor Arne Gangsø Arbeidsgruppeom avgift og frivillig organisasjonér, Fra LNU: Tor Arne Gangsø Landsforeningen mot AIDS-konferanse i anledning Verdens AIDS-dag, Tromsø, 1-2. desember Fra LNU: Katrine Markussen Møte med skolefritidsordinger, LNU, 31.oktober, 18 deltaker Høringskonferanse om skolefritidsordninger, Fellessekretariatet for skolefritidsordninger, Oslo, Møte med Aftenposten, 5. november, 35 deltakere 4. desember. Fra LNU: Margrethe Sunde, Katrin Meløy, Bjarte Rørmark, Unni Fortun Fagseminar, utekontakten i Bærum sitt 20-års jubileum, Seminar om integrering av funksjonhemma i barne 7. november. Fra LNU: Kjersti Kleven og ungdomsorganisasjonene, LNU, Oslo, 5. desember. 20 deltakere BUR leder/sekretærkonferanse, Stjørdal, 8. no- Frà LNU: Margrethe Sunde, Kåre Stige, Unni Fortun vember, 20 deltakere. Fra LNU: Unni Fortun 8

9 TOSIDIG SAMARBEID Det bilaterale arbeidet i 1991 har vært preget av omveitningene i øst-europa. LNU har i 1991 valgt å bruke ressurser på langsiktige prosjekter i stedet for en hyppig delegasjonsutveksling. Baltikum har som et resultat av den politiske utviklin gen vært et prioritert satsningsområde. En delegasjon reiste ijanuar til Baltikum, der mange organisasjoner ble besøkt, og en bred kontakt med mange innen det frivillige og det offentlige apparat ble gjort mulig. Delegasjonsbesøket skjedde samtidig med utdelin gen av Folkets fredspris, der LNU var en av initia tivtakerne. Det ble senere reist en diskusjon der det hersket uenighet om deltakelse fra LNU side var riktig. Representanter fra LNUs medlemsorganisasjoner deltok i en fellesnordisk delegasjonstur til Baltikum i Nordisk Råds regi. Gjennomføringen av ledertreningsprosjektet med Ungarn intensiverte kontakten til det ungarske ung domsrådet, MISZOT. Prosjektet har også gjort mu lig direkte bilateral kontakt mellom flere av de ungarske deltakerne og deres søsterorganisasjoner i Norge. ) Europa, og dermed en viktig møteplass og et de battforum for ungdomspolkiske spørsmål har CENYC i større grad blitt en alleuropeisk organisasjon og omfatter nå 22 organ isasjoner fra 20 land. Tsjekkoslovakia og Frankrike ble medlem. CENYC har også hatt god kontakt med flere organisasjoner i andre land i øst-europa. Gjennom CENYC får LNU informasjon, og kan ta del i alle viktige aktiviteter innen det internasjonale ungdomspolitiske samarbeidet. CENYC er blant annet vår hovedkanal for kontakt med Europarådet og viktig for kontakten med FN og EF. CENYC er videre bindeleddet mellom ungdomsråd i alle deler av Europa. LNU var fram mot generalforsamlingen i mars, representert i byrået. CENYCs generalforsamling i 1991 vedtok en konkret arbeidsramme med klarere og langt mer omfattende ungdomspohuiske mål enn tidligere. LNU har vært aktive i denne prosessen for å utvikle CENYC til å bli en viktig politisk plattform og talerør. Et slikt fundament kan gi CENYC bedre mulighet til effektivt arbeid overfor ulike europeiske institusjoner enn tidligere. CENYC har arrangert en konferanse om KSSE prosessen og de nye forholdene i Europa. Arbeidsåret har medført intensivert kontakt med FN-systemet. CENYC har startet to viktige debatter i løpet av 1991 om sin egen framtidige rolle. Det dreier seg om CENYC og medleinsorganisasjonenes forholdt til organisasjonen World Assebly of Youth (WAY). Videre er det behov for å endre strukturen i CENYC utfra det økende antall medlemmer i organisasjonen. CENYCs medlemmer er pr ; Island, Norge, Sverige, Finland, Danmark, Tyskland, Storbri tannia, Nederland, Belgia, Irland, Luxembourg, Frankrike, østenike, Ungarn, Tsjekkoslovakia, Italia, San Marino, Spania, Portugal og Sveits. CENYCs styre har fra april i 1991 bestått av: Michael Whitney fra Irland som president, Jens Christiansen fra Danmark (til okt. 91), Rosie Dunn fra Storbritannia, Daniella Berti fra San Marino, Harald Albert Swiik fra Tyskland og Jose Felix Garcia fra Spania. BengtPersson fra LSU, Sverige er CENYCs generalsekretær. Fram til april var Marit Arnstad fra LNU styremedlem i CENYC. 9 DET EUROPEISKE UNGDOMSRÅD (CENYC) LNU har i 1991 lagt stor vekt på samarbeidet i det europeiske ungdomsrådet, (Council of European national Youth Committees, CENYC). CENYC er en paraplyorganisasjon for ungdomsråd over hele LEDERTRENING FOR UNGARSKE BARNE-OG UNGDOMSLEDERE LNU har i 1991 gjennomført et ledertreningskurs for ungarske barne- og ungdomsledere. Kurset ble planlagt og gjennomført i samarbeid med det ungarske landsrådet (MISZOT) og Dansk Ungdoms Fællesråd (DUF) og Atlantis Ungdomsutveksling. Prosjektet ble fra norsk side gjort mulig gjennom Økonomisk støtte fra Utenriksdepartementet, Barne og familiedepartementet og UNESCO. Kurset gikk over syv uker fra 18. august til 1. oktober, fordelt på en 2 ukers fellesdel i Danmark med teoretisk innføring i nordiske organisasjonsfor

10 10 hold, språkkurs og liknende samt 4 uker praksis i norske og danske ungdomsorganisasjoner og offent lige organer. Kurset ble avsluttet med felles evaluer ingi Danmark. Det var til sammen 23 deltagere og av disse hadde åtte praksis i Norge. Formålet var først og fremst å tilby ungarske bame- og ungdomsiedere demokrati- og lederiren ing etter å lære ved å gjøre det -prinsippet. Man ville gjøre dem i stand til å forbedre og/eller bygge opp organisasjoner med demokratisk struktur i sitt eget land. Dernest Ønsket LNU å bedre kontakten Ungarn-Norge ved å gi norske og ungarske barne- og ungdomsledere samt deres organisasjoner bedre kunnskaper om hverandre. Vi serpåkurset som vellykket og både deltagerne, vertsorganisasjonene og LNU/Atlantis sitter igjen med gode erfaringer. Disse erfaringene og den kri tiske evalueringen som har vært gjort av kurset, vil ligge til grunn når LNU vurderer å samarbeide om tilsvarende prosjekter med andre samarbeidsiand. EUROPARÅDET LNU har i 1991 vært representert i den rådgivende komiteen for ungdom ssenteret (European Youth Centre, EYC) og ungdomsfondet (European Youth Fund, EYF). LNU har også deltatt som rådgiver for den norske regjeringsrepresentanten i Europarådet sin Styringskomite for ungdomsspørsmål på regjer ingsnivå (European Steering committee for inter goyernmental co-operation in the youth field, CDEJ) som fastlegger de ungdomspolitiske initiativ i Eu roparådet. LNU har gjennom mange år prioritert Europarådet sitt ungdomsarbeid, og har også i år nominert deltakere til en rekke seminar. Språk- og ledertreningskurs er meget populære hos LNUs medlem sorganisasjoner, og det var i år beklagelig at så få norske fikk plass på kursene. LNU har deltatt aktivt i Ungdomssenteret sitt arbeid for å integrere og styrke øst-europeiske ungdomsor ganisasjoner. Diskusjonen om omstrukturering av ungdomssek toren i Europarådet har pågått for fullt. Det forelå ved årslutt et forslag om omorganisering til et ungdomsdirektorat etter initiativ fra Europarådets generalsekretær. Det var ved årets slutt uvisst om det vil bli bevilget nok penger til å realisere de planer som foreligger. Et mulig nytt ungdomssenter og lokaliseringen av dette var et viktig punkt i framtidsvurderingene for Europarådets ungdomssatsning. En ekspertgruppe har anbefalt at senteret bør ligge i øst-europa, men prosessen har i 1991 ikke resultert i endelig vedtak. Forberedelsene til den fjerde ungdomsministerkon feransen i Wien, april 1993 har startet. EFS UNGDOMSFORUM LNU har observatørstatus i EFs ungdomsforum (YF), som er et samarbeidsorgan for ungdomsorganisasjoner og nasjonalråd i EF. Som tidligere har LNU fulgt arbeidet på nært hold. Vi har hatt en fast representant på eksekutivmøter. I tillegg har LNU hatt faste representanter på de såkalte GeneralMeetings, ar beidsgrupper som diskuterer prioriterte temaer. LNU har deltatt i General Meeting om ungdomsmobilitet og General Meeting på Nord-Sør spørsmål. I Ungdomsforumet har en arbeidsgruppe sett på organisasjonenes rolle, arbeidsoppgaver og organis ering. Gruppen har foreløpig konkludert med at ung domsforumet i større grad bør være et rent lobby organ på ungdom sspørsmål i EF. Dette er i tråd med LNUs holdning til hva YF bør drive med. I tillegg pågår det en debatt om størrelsen på eksekutiv møtene, som etterhvert er blitt svært store. Dette gjør møtene lite effektive. Arb eidsgruppen har derfor foreslått at eksekutiv-medlemmer velges. Dette kan innebære at ikke alle observatør-organisasjoner får møte i YFs EksekutivmØter. Dette spørsmålet vil trolig bli avklart på en ekstraordinær generalforsam ling i april LNU har vært opptatt av EFs utvekslingspro grammer for ungdom. I forbindelse med en eventuell E0S-avtale, har EFTA-landene fått adgang til utvekslingsprogrammet Youth for Europe (YfE). Det har vært viktig for LNU at norsk ungdom skulle få adgang til dette utvekslingsprogrammet. YfE er det eneste utvekslingprogrammet EF har som ikke stiller spesielle krav til hvem som kan delta, med tanke på utdanning o.l. UTREDNING OM HINDRE FOR UNGDOMSMOBILItET Utredningen som var planlagt sluttført i løpet av 1991, er blitt utsatt til primo 1992 grunnet den uvisse situasjonen i forhold til de pågående forhandlingene om en E0S avtale samt sykdom. Flere positive ting har skjedd som direkte resultat av innholdet i rap porten selv om selve rapporten ikke foreligger i sin helhetpr Det harbiantannet kommet flere positive signaler fra Utlendingsdirektoratet, Justis departementet og Kirke-, utdannings- og forskningsde partementet på innholdet i rapporten. FN Det ble på FNs initiativ avholdt en konferanse for FN og de internasjonale ungdomsorganisasjoneriwien, mai World Youth Forum, arrangert av FNs ungdomsseksjon i Wien har fått delt kritikk, men det er likevel positivt at et slikt initiativ ble tatt. Det viser at begge parter ser at det eksisterer et behov forbedre samarbeid i framtiden. Det ble besluttet å avholde slike FNs ungdomsforum hvert annet år. LNU har siden 1971 hatt ansvaret for å nominere to ungdomsobservatører til FNs generalforsamling. Årets to observatører var Lisbeth Rugtvedt fra Sosial istisk Ungdom, og Knut Storberget fra Norges Godtem

11 piar Ungdomsforbund. LNU har i alle år nominert en representant fra de partipolitiske medlemsorganisasjonene og en fra de andre. Det er desverre kun LNU, 31 i Nederland og DUF i Danmark som har denne ordningen med fast observatørstatus. De norske observatørene skriver ungdomsinniegget i felleskap, og i år var det Lisbeth Rugtvedt som holdt inniegget i generalforsamlin gen. Ungdoms mulighet for deltakelse, og miljø var to hovedpunkter i innlegget. Ordningen fungerer godt, og samarbeidet med Utenriksdepartementet (UD) er bra. LNU har flere ganger fåttpositiv tilbakemelding fra UD, den norske delegasjonen ved FN og andre involverte om at ung domsobservatørene gjør et meget bra inntrykk og at deres deltakelse ved generalforsamlingen er viktige signaler å gi internasjonalt. Ungdomsobservatørene deltar i den offisielle norske delegasjonen til New York hver i tre uker. LNU har gjennom CENYC bidratt til debatt om ungdoms rett til deltakelse, der målet er å få flere lands delegasjoner til å invitere ungdom i sine offisielle delegasjoner til Generalforsamlingen. Flere land og deres nasjonafråd har vist stor interesse for en ordning lik den vi har i Norge. UNESCO LNU har i hele perioden vært representert i Nasjon alkommisjonen for UNESCO. Ansvaret har til nå ligget under internasjonalt utvalg, men ble på høsten- 91 vedtatt overført til nasjonalt utvalg. Dette gjøres da det er øns~celig å involvere flere i LNU strukturen i UNESCO sitt arbeid, samt at kunnskap om det nasjonale ungdomsarbeidet er meget nyttig i UNESCO sammenheng. I forbindelse med kulturtiåret til UNESCO var det i 1991 flere arrangementer der LNU deltok. KSSE - KONFERANSEN FOR SIKKERHET OG SAMARBEID I EUROPA. MILJØVERNARBEID. OPPFØLGING OG FORBEREDELSE ~ UNCED er det startet et internasjonalt samarbeid med siktemål å få ungdomsorganisasjonenes krav fram i UNCED-prosessen (United Nations Conference on Environment and Development) og på Brasil-kon feransen. Dette samarbeidet er ment å ende opp i en global ungdomskonferanse i Costa Rica mars Et sekretariat lokalisert til Canada og en internasjonal forberedelseskomite koordinerer arbeidet sammen med de lokale arrangørene. CENYC er det europeiske kontaktpunktet, oglnukanaiiserer sitt engasjement i de internasjonale ungdomsforberedelsene dit. I Norge koordinerer Felleskampanjen for Jordas Miljø og Utvilding organisasjonenes engasjement i UNCED-prosessen. Mange av LNUs medlemsor ganisasjoner er med i Felleskampanjen og LNU er representert i styreorganet der, kampanjeutvalget. Felleskampanjen representerer den tredje sektor i Norge i mange av de internasjonale fora som behan dler UNCED. Blant annet de offisielle preparatory committee meetings (Prepcom) som forbereder UNCED politisk og organisatorisk. Det er også eta blert flere nettverk som søker å ivareta frivillige organisasjoners innflytelse og påvirkningsmuligheter fram mot Brasil-konferansen. Her er Felieskam panjen med fra norsk side. Hovedsakene for den nasjonale forberedelseskom iteen har vært rådgiving for Regjeringen foran de internasjonale prepcom-møtene, og informasjon sutveksling. Det meste av tida har gått med til å forberede en nasjonal rapport om miljøsituasjonen i Norge. Den skal inneholde en tilstandsbeskriveise og vise til tiltak som må gjennomføres for å bedre miljøet her i landet samt for å oppfylle internasjonale forpliktelser. Dette arbeidet har trukket ut i tid, og er ikke avsluttet ved årsskiftet 91/92. Organisasjonene har bidratt her, og i tillegg har Felleskampanjen tatt initiativ til en egen rapport fra sine medlemsorgan isasjoner. Det var meget gledelig at i løpet av 1991 ble alle land i Europa medlemmer i KSSE. CENYC deltok på konferansen om den men neskelige dimensjon i KSSE i Moskva i september. RAMMEVERKET, AEYSC 11 AEYSC avholdt sitt årlige konsultative møte på Malta i desember LNU deltok på dette møtet der det hersket stor uenighet om strukturen for et videre framtidig samarbeid. Det ble vedtatt at et nytt møte skulle avholdes i 1991, dette har ikke skjedd.

12 12 INTERNASJONAL KALENDER COUNCIL OF EUROPEAN NATIONAL YOUTH COMMITTEES (CENYC) (Marit Arnstad var representert i byrået fram til generalforsamlingen i mars.) Byråmøte 1-3. januar, Oslo med LNU som vertskap Ekstraordinær Generalforsamling, Wien, 17. januar Fra LNU: Ranveig Tveitnes, Jon Halstein Tjore øst-vest konferanse, Wien, januar Fra LNU: Ranveig Tveitnes, Jon Halstein Tjore Rådsmøte Folkets Fredspris, Oslo, 1. februar Fra LNU: Dag Endal, Kristen Ulstein Eksekutivmøte, Irland, 21. mars Fra LNU: Målfrid Fuglås, Dag Endal Generalforsamling, Irland, mars Fra LNU: Målfrid Fuglås, Dag Endal, Margrethe Sunde, Thor Gjermund Eriksen, Hilde Helene Rus tad. Grete Jacobsen deltok i forbindelse med planleg gingsmøte for CENYCs kvinneseminar Treningsseminar,(European Youth Centre (EYC)/ European Youth Fund(EYF)/CENYC) Polen, 3-7. april Fra LNU: Ranveig Tveitnes Political Role of Women in National youth com mittees, LØten, juni Fra LNU: Margrethe Sunde, Målfrid Fuglås, Hilde Helene Rustad, Grete Jacobsen, Anita ArsjØ Internasjonalt trenings/informasjonskurs (EYFI EYCICENYC) Tsjekkoslovakia oktober Fra LNU: Birgitte Løes Eksekutivmøte, Tsjekkoslovakia, november Fra LNU: Margrethe Sunde, Tor Arne Gangsø HIV/AIDS EYC, desember Fra LNU: Katrine Markussen (NGS), Kjersti R. Jensen (Norsk Folkehjelp). One World 92, Information and Planning Seminar for national youth reprentatives Portugal, 5-8. desember Fra LNU: Mark Arnstad, Solrun TjØstheim Konferanse om ungdomsmobilitetlungdomspoli tikk i Europa. Utrecht, desember Fra LNU: Tor-Hugne Olsen UNGDOMSFORUMET I EF Generalforsamling Luxemburg, februar Fra LNU: Birgitte LØes, Hilde Helene Rustad Eksekutivmøter: april, Bryssel Fra LNU: Birgitte LØes oktober, Nederland Fra LNU: Birgitte LØes General Meetings: Mobility: juni 1991, Belgia Fra LNU: Solveig Barstad Mobility: november 1991, Belgia. Fra LNU: Solveig Barstad Nord-Sør spørsmål, ACP: juni, Belgia. Fra LNU: Tor-Hugne Olsen. Europeiske utvekslingsprogrammer Brussel, 30. november -4. desember Fra LNU: Janne Blesvik Stiansen EUROPARÅDET Møte i Advisory Committee, EYC, Strasbourg, april Fra LNU: Thor Gjermund Eriksen Consultation meeting on extending training and co-operation in the youth field. EYC, Strasbourg, mai Fra LNU: Thor Gjermund Eriksen Long Term Training Course EYC, mai Fra LNU: Hilde Helene Rustad Møte i Advisory Committee, EYC, Strasbourg, oktober Fra LNU:.Thor Gjermund Eriksen Møte i styringskomiteen for ungdomsspørsmål, (European Steering Committee for intergovern mental Co-operation in the Youth field, CDEJ). EYC, Strasbourg, oktober Fra LNU: Tor Arne Gangsø

13 SE: AIDS/HIV information and youth organiza tion. IGLYO, EYC, november Fra LNU: Tor-Hugne Olsen SE: Underpriviliged youth EYC, november Fra LNU: Tor Andre Undrum (Santalmisjonen) Treningskurs 2, Working in international youth structures EYC, 1-8. september Fra LNU: Turid Aas, 4H FELLESKAMPANJEN/ MILJØAKTIVITETER Felleskampanjen. Organinsasjonsseminar oktober, Sokna. Fra LNU Amund Johnsrud. Roots of the future. Global NGO-konferanse om United Nations conference on Envfronment aud Development (UNCED.) Arr.: Environmental Liaison Centre Internasjonal (ELCI) desember, Paris. Fra LNU: Amund Johnsrud FN World Youth Forum Wien, mai Fra LNU: Amund Johnsrud Ungdomsobservatører til Generalforsamlingen New York, september - november Fra LNU: Lisbeth Rugtvedt (SU), Knut Storberget (NGU) LEDERTRENINGSPROSJEKT MED UNGARSKE BARNE OG UNGDOMSLEDERE Intervju/forberedelse, Budapest, april Fra LNU: Birgitte LØes Intervju, forberedelse, Budapest, mai Fra LNU: Birgitte LØes, Hilde Helene Rustad Evalueringshelg, Norefjell november Fra LNU: Birgitte LØes, Kjersti Kleven, Nils Hidle, Carnilla Viken (AFS) Avslutningshelg, Danmark september Fra LNU: Kjersti Kleven, Birgitte LØes, Hilde He lene Rustad ANDRE AKTIVIVTETER Dansk Ungdoms Fællesråd (DUF)- Årsmøte 30. november - 1. desember Fra LNU: Kjersti Kleven Ungdomskonferanse om Europeisk økonomisk Samarbeid (EØS) BFD.,UD., Oslo 30. september Fra LNU: Margrethe Sunde, Tor Arne Gangsø, Kjer sti Kleven, Hilde Helene Rustad. Kontaktmøte med Utenriksministeren Oslo, 15. januar (Statssekretær Helga Hernes) Fra LNU: 37 representanter Oslo, 1. oktober Fra LNU: 35 representanter TOSIDIG SAMARBEID Delegasjon til: Estland, Latvia, Litauen og Russland mars Fra LNU: Solveig Barstad, Anne Gryting, Knut Jostein Berglyd. Fellesnordisk delegasjon til Baltikum Fra LNU: Elisabeth Drøyer, UHL 13

14 UNGDOMMENS NORDISK RÅD (UNR) UNR ble i 1991 arrangert i Roskilde februar. Arrangør var Dansk Ungdoms Fællesråd, (DUF). LNU arrangerte før UNR et forberedelsesmøte på Stortinget i samarbeid med sekretariatet for den norske delegasjonen til Nordisk Råd. Sluttdokumentet fra UNR ble fremlagt på Nordisk Råd. Det nordiske samarbeid, Baitilcum og et utvidet østersjøsamarbeid, gen- og bioteknologi samt sosialog velferdspolitikk ble tatt opp i dokumentet. UNR deltakerne deltok som observatører i Nordisk Råd. Det ble gjort visse endringer av UNR i år. I fremtiden vil ungdomsrådene være observatører og tekniske arrangører på UNR-sesjonen og ikke deltakere. Det er slik UNR stort sett har fungert de siste årene, men det ble igjen understreket at det skal være de partipo litiske ungdomsorganisasjonene som gjør de formelle vedtakene. Det ble gjennomført to oppfølgingsmøter av UNR. Det ene i samarbeid med Nordisk Råd sitt sekretariat på Stortinget i mai. Det andre ble avholdt i juni, der UNR-deltakerne arbeidet videre med oppfølgingen av UNR-sluttdokumentet både i de enkelte ung domspartier samt moderpartiene. LNU har også hatt et meget godt samarbeid med det norske sekretari atet for Nordisk Ministerråd. NORDISK KONTAKTMØTE (NKM) FORENINGEN NORDEN LNU har i 1991 hatt kontakt med Foreningen Nor den, og har deltatt på flere hovedstyremøter som fast observatør. Kontakten med Foreningen Nordens Ung domsforbund (FNUF), som ble dannet 1991, har vært liten. FNUF har hatt fäst observatør i Nordisk utvalg, (senere Norden-Europa utvalget), men har i liten grad deltatt. Foreningen Norden har deltatt på flere av LNUs aktiviteter, og vist stor interesse for det nordiske arbeidet ungdomsrådene driver. SEMINAR OM NORDISKE SAKER PÅ STORTINGET Som et resultat av samarbeidet med Nordisk Råds sekretariat på Stortinget, har LNU i fellesskap med sekretariatet i løpet av 1991 invitert medlemsorgan isasjonene til møter der de viktigste representanter fra det nordiske arbeid i Norge har deltatt. Erfarin gene har vært gode med slike seminarer. STUDENT/ELEVUTVEKSLING LNU har hatt møte med de utdanningssøkendes kon taktutvalg om NORDPLUS/NORDPLUS jr. Dette er et arbeidsområde der mye kan forbedres, da kunnskapsnivået blant organisasjonene om hva som tilbys gjennom disse programmene er lavt. De fem nordiske ungdomsrådene og ungdomsrådene fra de tre seivstyrte områdene hadde felles nordiske møter to ganger i 1991: Det var første gang at både Grønland (SORLAK),og FærØyene (FUR) deltok på NKM. Koordinering av en felles nordisk politikk og en felles samording internasjonalt er et mål med NKM. Dette gjelder i særlig grad innenfor CENYC. Nordens forhold til utviklingen i øst-europa har også i 1991 preget den politiske dagsorden, med særlig vektlegging på utvildingen i Baltikum. 14 NORDISK UNGDOMSKOMITE Komiteen fordeler Ministerrådets midler til nordiske ungdomsaktiviteter. Komiteen han 1991 vedtattnye kriterier for organisasjonstøtten. Komiteen arbeider også med nordisk koordinering av ungdornsforskning, samarbeid om ungdomsinformasjon og nordisk koordinering av arbeidet i europeisk organ. Det ble i 1991 satt av ekstra prosjektmidler til Baltikum som et resultat av de politiske forandrin gene, samt en Økt interesse fra Nordisk side for et intensivert samarbeid med de tre landene. Komiteen består av representanter fra staten og de frivillige ungdomsorganisasjonene fra. hvert av de nordiske landene.

15 NORDISK KALENDER Møte med de Utdanningsøkendes Kontaktutvalg. Oslo, 22. januar Fra LNU: Jon Halstein Tjore Møte mellom UNR-deltakerne og den norske Stortingsdelegasjonen til Nordisk Råd, Nordisk Råds sekretariat, Oslo, 7. februar Fra LNU: Dag Endal, Jon Hallstein Tjore Nordisk Ungdomskomite; Europa møte KØbenhavn, 28. februar Fra LNU: Thor Gjermund Eriksen Ungdommens Nordisk Råd februar, Roskilde Fra LNU: Jon Halstein Tjore, Tor-Hugne Olsen Nordisk Råd, 39 sesjon februar, Roskilde, Fra LNIJ: Jon Halstein Tjore, Tor-HugneOlsen NORDISK KONTAKTMØTE København, 1-3. mars Fra LNU: Jon Halstein Tjore, Målfrid Fuglås, Dag Endal, Mark Arnstad (CENYC), Thor Gjermund Eriksen Torshavn, september Fra LNU: Tor Arne Gangsø, Margrethe Sunde, Hilde Helene Rustad Seminar om nordiske saker Nordisk råds sekretariat på Stortinget 15. mars, Fra LNU: 15 deltakere 26. november, Fra LNU: 25 deltakere Nordisk Kontaktkonferanse Reykjavik, april. Fra LNU: Anne Gryting Nordisk Treff, Foreningen Nordens Forbund, Noffkjöpmg, 6-9. august Fra LNU: Jørgen Kaurin Fossum Kurs i nordisk samarbeid Uddevalla, august Fra LNU: Hilde Helene Rustad, Solveig Barstad Seminar om nordisk ungdomsinformasjon Savonlinna, oktober. Fra LNU: Nils Hidle Nordisk seminar med estiske ungdomsorgan isasjoner Tallinn, oktober. Frà LNU: Nils Hidle 15

16 16 MELLOM-AMERIKA Innenfor u-landsområdet har arbeidet i 1991 i stor gradvært knyttet til engasjementet i Mellom-Amerika, med vekt på utvikling av det samarbeidet en har hatt med regionen siden Et gjennomgående ele ment i dette arbeidet har vært demokratisering, med støtte til etablering av ungdomsråd i regionen gjennomførte LNU en tre-ukers studie- og informasjonstur til Mellom-Amerika for ungdomsie dere fra åtte av LNUs medlemsorganisasjoner. Følgende organisasjoner var representert: Norges Speiderforbund, Kristelig Folkepartis Ungdom, Norges Unge Venstre, Unge Norske Katolikkers Forbund, Norges Barne-ogUngdomskorforbund, AFS -Norge, Norsk Folkehjelps Sanitets- og Ungdomsutvalg og Norges Godtemplar Ungdomsforbund. Landene en besøkte var Nicaragua, El Salvador, Honduras, Guatemala og Costa Rica. Programmet var lagt opp i tett samarbeid med sentrale ungdom sorganisasjoner i landene. Programmet favnet bredt politisk, sosialt og kulturelt, og gav et sammensatt bilde av forholdene. Før turen ble det gjennomført fire forberedelsessamlinger for deltakerne. Denne studieturen var et tredje trinn i samar beidsprosessen med regionen, der aktivitetene i perioden har lagt et solid fundament for en styrking av samarbeidet og kontaktene både mellom ungdomsråd og med enkeltorganisasjoner. Gjennom oppholdene i de ulike landene fikk deltakerne på studieturen direkte inntrykk av noen av de mest sentrale problemstillingene i regionen, som krig og flyktningeproblematikk, menneskerettighetsspørsmål, demokratisering- og fredsprosesser, og Økonomisk krise. De deltakende organisasjonene fikk også eta blert mange viktige kontakter med enten sine søs terorganisasjoner, eller med organisasjoner som arbeider innen samme område. Oppfølgingsarbeidet ble bygget opp rundt ulike informasjonstiltak, både rettet inn mot LNUs medlemsorganisasjoner, og internt i de organisasjonene som var representert på turen. I dette arbeidet har en forsøkt å legge vekt på aktivitetsskapende infor masjon, for å trekke flere organisasjoner inn i ulike former for engasjement i forhold til Mellom-Amerika. Et magasin utarbeidet av deltakerne på turen er produsert. Dette blir distribuert til alle organisasjoner i LNU samt andre relevante miljøer. Videre ble det gjennomført et Mellom-Amerika-seminar for LNUs medlemsorganisasjoner. Samarbeidet ble fulgt opp i oktober 1991, med besøk fra ungdomsrådenei CostaRica og Nicaragua. I Norge hadde de møter både med enkeltorgan isasjoner, LNU sentralt, og med Utenriksdeparte mentet. I tillegg hadde LNU i oktober ytterligere et besøk i Mellom-Amerika i en annen sammenheng, og en fikk på denne måten raskt fulgt opp ideer og planer som ble etablert under studieturen. Generelt har LNU en løpende og svært god kontakt med sentrale organisasjoner i alle de fem landene vi besøkte. Dette har gjort at LNU har vært i stand til å utvikle sitt engasjement i regionen, og at medlemsorganisasjonene i Økende grad benytter seg av LNUs ressurser, kontaktnett, kunnskap o.s.v. når det gjelder Mellom-Amerika. NORDEN/SADCC SAMARBEIDET Ved siden av Mellom-Amerika, er det sørlige Afrika LNUs viktigste geografiske og politiske samar beidsområde. Gjennom ungdomssamarbeidet innen Norden/SADCC har en siden 1986 hatt en formalis ert samarbeidsstruktur, med siktemål å utvikle ung domsutveksling, kulturutveksling, ledertrening, prosjektsamarbeid o.s.v har LNUs arbeid særlig vært knyttet til de mokratiseringsprosessene i regionen. Her tok LNU et initiativ overfor de partipolitiske ungdomsorgan isasjonene om å gjennomføre en delegasjonstur til Zambia. Hensikten med dette var å kunne følge den pågående demokratiseringsdebatten i landet, og å trekke norske ungdomsorganisasjoner inn i et mer aktivt engasjement både i denne problemstillingen og i den politiske utviklinga i SADCC-regionen gen erelt. En gruppe på fem personer, med representanter fra Unge Høyres Landsforbund, Norges Unge Ven stre, Kristelig Folkepartis Ungdom, Arbeidernes Ung domsfylking og LNU oppholdt seg en uke i Zambia i juli. Denne delegasjonsreisen har gitt LNU svært verdifull informasjon om utvildinga i Zambia, noe som ikke minst har vært viktig med tanke på den svake dekningen av dette i norske media. Infor masjon og kontakter fra Zambia-reisen har videre blitt spredt til en rekke interesserte organisasjoner og institusjoner både i og utenfor LNU, samt til LNUs nordiske samarbeidspartnere i Sverige, Danmark og Finland. Erfaringene fra oppholdet blir viktig for den videre utviklingen av Norden/SADCC-samarbeidet på ungdomsnivå, som vil stå overfor store utfordrin ger i takt med endringene i hele det sørlige Afrika. I 1991 har det også vært mye kontakt mellom Norge og SADCC-regionen i forbindelse med infor masjonsutveksling innen prosjektarbeid, hvor LNU har fungert både som diskusjonspartner og bindeledd mellom norske organisasjoner og organisasjoner i Zambia, Botswana og Zimbabwe. I samarbeid med ungdornsrådenene i de andre nordiske landene har det også blitt utarbeidet en prosjektkatalog. Katalo gen er tenktbrukt både til informasjon om prosjektar beid, oversikt over kontakter, og over konkrete samarbeidsprosjekter. I forbindelse med oppholdet i Zambia deltok delegasjonen også på ANCs kongress i Durban, og fikk der verdifull informasjon og kontakter med sentrale ungdomspolitiske miljøer. Det har også vært jevnlig kontakt med represen tanter fra LNUs samarbeidsparinere i SADCC-ægionen gjennom det arbeidet som drives innenfor EFs Ung domsforum. I alt arbeidet knyttet til Norden-SADCC arbeider de nordiske ungdomsrådene tett. De régelmessige koordineringsmøtene som avholdes er av vital

17 17 betydning når det gjelderinfonnasjonsutveksling og planlegging av det videre arbeidet. I tillegg til SADCC, diskuteres og koordineres også annet arbeid innen u landssektoren. KONTAKTUTVALGET FOR FREDSKORPSET I samarbeid med Kontaktutvalget for Fredskorpset deltok LNU i gjennomføringen av to seminarer i Tema for det ene var frigjøringskamp og demokrati, der representanter fra Sør-Afrika og Zimbabwe deltok. Denne internasjonale deltakelsen førte også til en god mediedekning. Det andre semi naret tok for seg NORADs og Fredekorpsets rolle i framtida, og seminaret hadde god deltakelse. Gjennom Kontaktutvalget for Fredskorpset satt også LNU sentralt i arbeidet med oppfølgingen av evalueringsrapporten av Fredskorpset, gjennom den arbeidsgruppa som ble opprettet i forbindelse med dette. I informasjonssainmenheng har LNU særlig fokus ert på norsk bistand og Fredskorpset i Nicaragua, og diskusjonen om erfaringene med innsatsen der. Videre har spørsmålet om Fredskorpsinnsats i Namibia vært et viktig diskusjonstema for LNU i denne sammen heng. En av LNUs representanter i Kontaktutvalget gjennomførte også en studietur til Botswana, hvor det ble etablert verdifull kontakt med ulike organi sasjonsmiljøer. UNGDQMSKAMPANJEN har vært avslutningsåret for TV-aksjonen, der LNU har hatt sekretariatsansvaret. Året har blitt brukt til å samle og systematisere informasjon og erfaringer fra de 20 prosjektorganisasjonene. Dette har vært verdifullt i andre områder av LNUs u-lands virksomhet, særlig med tanke på prosjektarbeid. I forbindelse med avsluttingen av kampanjen er også en større informasjonskampanje under utarbeidelse. ANNEN INFORMASJON I tillegg til informasjonsaspektene ved de hove daktivitetene som er beskrevet ovenfor, driver LNU informasjonsvirksomhet av mer generell karakter. Dette dreier seg om studieplaner, møter og semi narer, aktivitetsopplegg og annet informasjonsmaten ell som ungdomsorganisasjonene kan bruke. Det pågår et løpende arbeid med å registrere or ganisasjoner og prosjekter i utviklingsland. Disse blir overført til en database som vil bli tilbudt LNUs medlemsorganisasjoner, for å lette arbeidet med å finne aktuelle kontakter i ütvildingsland. Som et ledd i dette, fulgte LNU også opp arbeidet med å utvikle mulige rammer for et utvekslingspro gram mellom ungdomsorganisasjoner i Norge og i Sør. Det ble videre tatt initiativ til et informasjons og diskusjonsøte med medlemsorganisasjonene, for å få klarlagt interesse og behov i organisasjonene. LNU har også fulgt opp sitt politiske arbeid gjen nom å ta initiativ til aktuelle debattmøter og møter med den politiske ledelse. I forbindelse med det årlige Bame- og Ungdomstinget arrangerte LNU et seminar om EF og den tredje verden, som var godt besøkt. Vinteren 1991 ble det gjennomført et møte med bistandsministeæn, der ungdomsorgamsasjonene fikk anledning til å komme i dialog med den politiske ledelse om aktuelle bistandspolitiske spørsmål. U-LANDS KALENDER Nordiske u-landsmøter 7. januar i Oslo - Fra LNU: Margrethe Sunde, Tor Hugne Olsen, Marianne Israelsen, Gunnar Andreas Holm Stockholm 18. mars - Fra LNU: Kjersti Sommerset, Gunnar Andreas Holm Oslo 2. september - Fra LNU: Gunnar Andreas Holm Helsinki 18. november - Fra LNU: Gunnstein In stefjord NORAD-seminar for organisasjonene januar på Sørmarka - Fra LNU: Lars Erik Hyllvang og Marianne Israelsen Delegasjonsbesøk hos CJE januar i Madrid - Fra LNU: Lars Erik Hyllvang og Gunnar Andreas Holm Latin-Amerika-symposium januar i Valencia - Fra LNU: Lars Erik Hylivang og Gunnar Andreas Holm Studietur til Botswana 17. februar - 3. mars. Fra LNU: Margrethe Sunde Studietur til Mellom-Amerika august - Fra LNU: Gunnstein Instefjord, Gunnar Andreas Holm Seminar om menneskerettigheter og frigjøringskamp: 21. september i Oslo - Fra LNU: Gunnar Andreas Holm Besøk fra Mellom-Amerika oktober. Fra CNJ/Costa Rica: Marco San chez. Fra Nicaragua: Pedro Gonzales. Besøk i Nicaragua, Costa Rica og Guatemala oktober Fra LNU: Knut Jostein Berglyd Seminar om Fredskorpset 23. november i Oslo - Fra LNU: Margrethe Sunde, Egil Engen

18 INTERN INFORMASJON LNU-INFORMASJON, de faste utsendingene til medlemsorganisasjonene, gikk i 1991 uti 14 utgaver. Vi mener fremdeles at disse sendingene har en tjenlig form, både for LNU og mottakerne. Det har i 1991 vært avholdt to kortkurs i LNU kunnskap for nyvalgte og nytilsattei organisasjonene ( 180 minutter ). På initiativ fra Barne- og ungdomsråda (BURa) i fylkene har vi også i 1991 hatt faste BUR-NYTT sendinger. Det har gått ut 7 slike sendinger. BUR NYTE skal formidle informasjon om LNU-tilbud som kan ha interesse også for barne- og ungdomsie dere på fylkespian, men skal også være en anledning for BURa til å informere hverandre om sine aktivi teter. UNGDOMSNYTT Ungdomsnytt har kommet ut med 4 nummer i De to første nummerene var tolv-siders tabloidav iser, mens de to siste var A-4-magasin med tilsam men 44 sider. Det er Økning både i sidetall og utgaver fra 1990 da det kom 3 utgaver med 32 sider totalt. Responsen på avisen er liten og det henger nok sammen med den lave frekvensen. Vi lager ferdige originaler uten bruk av ekstem hjelp. Dette er rasjonelt og fleksibelt, men baksiden av medaljen er at dette beslaglegger mye kapasitet. ORGANISASJONSKAMPANJEN Organisasjonskampanjen har pågått også i Informasjon ble sendt til utvalgte nøkkelpersoner i andre organisasjoner, det offentlige og næringslivet. Kampanjen har fokusert på det samfunnet blir tilført gjennom det frivillige barne- og ungdomsarbeidet - og de hindringene som blir lagt i veien for en slik aktivitet. ANDRE PUBLIKASJONER En gammel tradisjon ble gjenopptatt i Det ble laget et magasin med inntrykk fra studieturen til SADCC-landa med tittelen et møte med det sørlige afrika har det også blitt arbeidet med et nytt magasin med oppsummering fra studieturen til Mellom-Amerika. Dette magasinet vil komme ut tidlig i Heftet The European Community and its in volvement in educational and youth exchange is sues kom ut i 1990og ble mye etterspurt. Derfor lagde LNTJ i samarbeid med Atlantis en revidert utgave i 1991, med tittelen The European Com mumity and its involvement in training, education and exchanges for youth. Ungdoms fritidsvaner - aktuell artikkelsamling kom ut høsten Boka var et samarbeid mellom LNU og Ungdomsseksjonen i Bame- og famiiede partementet. MESSEDELTAGELSE Norges varemesse lagde en utstilling om Arbeid, skole og fritid i januar Denne messa på Sjølyst hadde tittelen UNG 91. LNU var representert i hovedkomiteen for messa. Sammen med ung domsseksjonen og idrettskontoret (BFD) og assosi 18

19 erte organisasjoner deltok LNU på en fellesstand under tittelen Aktiv fritid. Det ble laget en plakat serie og en brosjyre med dette temaet. Deltakelsen ble vurdert som så positiv at LNU har deltatt på forberedelsene til UNG ~92. LNU deltok i forberedelsene til messa Barndom i Norge og holdt barneorganisasjonene orienterte med tanke på eventuell deltakelse på messa. Liten interesse fra organisasjonene samt en Økonomisk vurdering gjorde atlnu valgte å avstå fra deltakelse i messeutstillinga. Noen av LNUs medlemsorgan isasjoner deltok sammen med andre samar beidspartnere. LNU deltok med innleder på et av seminarene som ble arrangert i løpet av messeperi oden. OUTLOOK OullooK kom ut med ett nummer i LNU hadde ansvaret for denne utgaven som var planlagt utgitt i september. Det kom først i slutten av november. Denne gangen var temaet demokrati. Dette engelsk språklige magasinet, med stoff fra ungdomssamar beidet i Norden ser ut til å være et tjenlig virkemid del i informasjonsarbeid retta mot nøkkelpersoner i internasjonale strukturer og organisasjoner. På Nordisk kontaktmøte ble det vedtatt å settes av midler til redaktørmøte, slik at arbeidet med OullooK ikke skal være så stor belastning for det sekretariatet som har ansvaret for utgaven. EKSTERN INFORMASJON SAMFUNNS-KONTAKT På dette området må vi enda en gang konstatere at vi har et stykke igjen til vi når det minstemålet av markering vi sjøl mener at vi fortjener. Vi har vært sitert av NTB, NRK-dagsnytt, og Dagsrevyen. Det er registrert 300 presseklipp om LNU i løpet av Av disse dreier mer enn 80 seg om Folkets Fredspris til Vytautas Landsbergis, presidenten i Litauen. LNU var representert i komiteen for prisen; Det totale tallet på presseklipp gjennom året er mindre enn på lenge. På den annen side må det sies at LNU i stor grad spiller rollen som tilrettelegger og bakspiller har vi særlig satset på å legge tilrette toppleder skolering og møte mellom bane- og ungdomsledere og mediafolk. En større kurspakke er på Irappene. I desember 1991 ble det bevilget penger til kurspakka. På lang sikt håper vi at dette skal øke både medlemsor ganisasjonene og LNU sin mediestatus. DATABASE Organisasjonsinnholdet er utvida i databasen YOUTH INFO som LNU samarbeider med Atlantis om. I løpet av 1991 er denne databasen utvildet til et tjenlig redskap, som vil bli tilbudt til organisa sjonene i 1992, forutsatt ekstern finansiering. 19

20 1/ \ / 7 20 Norsk Stiftelse for Ungdomsutveksling (Atlantis) ble opprettet av LNU i samarbeid med Kulturdepar tementet i Barne- og Familiedepartementet overtok ansvarsområdet fra Kulturdepartementet på samme tidspunkt som ungdomssakene ble flyttet. Ved oppruttelsen overtok Atlantis LNUs utveksling sprogrammer, samtidig som en tenkte seg Stiftelsen som norsk partner i et fremtidig europeisk nett av utvekslingsprogrammer bl.a. knyttet til EF. Norge sitt forhold til EFs ungdomsutveksling sprogram ble ikke ferdigbehandlet, men intensjonene ble klarert i forbindelse med forslag til E0S avtale, som ble fremmet på høsten Derfor har Atlantis også i 1991 konsentrert arbei det om de tradisjonelle programmene. De viktigste både med tanke på antall deltagere og Økonomisk bæreevne har vært au pair, Working Guest, Norway Trainee og Eurocentres språkkurs. I tillegg har Stiftelsen deltatt i en del mindre programmer. EUROPA-ENGASJEMENT. Med bakgrunn i et utredningsarbeid som LNU gjorde i 1989 om EFs utvekslingsprogrammer har Atlantis i hele 1991 hatt en egen medarbeider engasjert for å forberede Norge og Atlantis sitt forhold til EFs utvekslmgsprogrammer. Engasjementet har også hatt som oppgave å utvikle nye tilbud med øst-europa og utvilding av en database om ungdomsorganisasjoner og utvekslingsprogrammer. På alle disse områdene har det blitt produsert dokumentasjon som er blitt oversendt Barne- og Fa miliedepartementet, Utenriksdepartementet og Statsministerens kontor. Det har videre blitt tatt initiativ til større nordisk samordning, spesielt med tanke på utviklingen av en egen database for ung domsinformasjon. Også gjennom dette året har det vært et nært og godt samarbeid mellom Atlantis og LNU, både når det gjelder bruk av personer, samordning av reiser, politiske diskusjoner og prioriteringer og for finansi ering av aktiviteter. ØKONOMI 1991 har Atlantis styrket sin stilling økonomisk. Det har hele året, både fra styrets og administrasjonens side vært jobbet intenst med å sikre Atlantis Økon omisk, først og fremst ved å styrke egenfinansi eringen. Atlantis legger for 1991 fram et regnskap med et overskudd på kr ,-. Hovedårsaken til dette skyldes stram økonomisk styring og en meget fin utvikling av an pair programmene. En positiv økonomisk utvikling i Atlantis har også gitt positive Økonomiske utslag for LNUs likvid itet. Gjennom hele 1991 har Atlantis betalt ned sin gjeld til LNU. Ved utgangen av året har LNU tilgode ca kr ,- hos Atlantis. Det er styret i LNUs vurdering at dette beløpet vil bli gjort opp i løpet av I de største programmene har en i 1991 hatt følgende tall på formidlede ungdommer (tall for 1990 i parantes): An pair til USA Au pair til Europa Au pair til Norge Praktikantfomiidling Eurocentres språkkurs Arbeidende Gjest programmet (335) (520) (65) (500) (148) (350) Samlet har det vært en Økning på ca. 135 deltagere i disse programmene fra 1990, som tilsvarer en vekst på sju prosent. Den positive økonomiske utviklingen vil mu liggjøre den vedtatte handlingsplanen for Atlantis. Her vil en spesielt legge vekt på utvikling på