Eksponeringer i miljøet - farlig eller ufarlig?

Transkript

1 - Trådløse nett er en helsefare - Ingen helsefare Eksponeringer i miljøet - farlig eller ufarlig? Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiinna ossodat Avd.leder/overlege Jan Haanes

2 HELSEFARLIG!...? Befolkninger og myndigheter oversvømmes med informasjon og påstander om hva som kan være farlig Drammens Tidene : Nye radonmålinger bekrefter at Røyken ungdomsskole har et svært farlig inneklima. Nå må tiltak raskt settes i verk. P : Flere rektorer i Rogaland er bekymret for helsefarlig inneklima på de videregående skolene. Apollon (Univ i Oslo) : Miljøgifter i laks negativt selv i små mengder. Miljøgifter som dioksiner og PCB i fisk er negativt selv om konsentrasjonene er små, sier ernæringsfysiolog og antropolog Marianne Elisabeth Lien 2

3 SAMFUNNSMEDISINERENS ROLLE Bistå de ansvarlige med råd og håndtering 2 plan: Håndtering, systematikk, organisering Spesifikk faktakunnskap Kan være behov for kunnskapskilder og samarbeidspartnere

4 RISIKO Sannsynlighet for at det skal oppstå skade/ sykdom (brukt i relasjon til helse) Skille mellom sykdom og ubehag: Sykdomsframkallende eksponering Eller bare skikkelig ubehagelig, ev. gi redusert livskvalitet Skille mellom: Fysiologisk effekt Helseskadelig effekt

5 RISIKO: VURDERING OG HÅNDTERING Helsefaren i seg selv, eng: hazard (kilder: vitenskapen) Vurdering av helsefaren opp mot faktiske eksponeringssituasjoner, dvs risikovurdering (kilder: vitenskapen) Risikohåndtering (myndigheter, ev. andre ansvarlige, bl.a. basert på faglige råd)

6 RISIKOHÅNDTERING Reduksjon av reell risiko (f. eks. grenseverdi) Reduksjon av opplevd risiko (risikokommunikasjon)

7 HÅNDTERING AV REELL RISIKO Når: 1. Vi har brukbar kunnskap om konkrete helseskadelige effekter A. Terskel for effekt Tiltak: Grenseverdi B. Ikke terskel for effekt Tiltak: ALARA 2. Vi har begrenset kunnskap, men grunn til å mistenke konkrete helseskadelige effekter Tiltak: Forsiktighetsstrategi 3. Vi har lite kunnskap og/eller ikke rimelig grunn til mistanke om konkrete helseskadelige effekter Tiltak: Mer forskning om vi mangler kunnskap

8 FØRE VAR/ FORSIKTIGHETSSTRATEGI? Noen ganger fornuftig Noen ganger ikke fornuftig Samfunnets forebyggende innsats må prioriteres: Vi må bruke ressurser og virkemidler der det gir mest Og hvor er det? 8

9 RISIKOPERSEPSJON I følge indignasjonsmodellen: Målbar risiko ( reell risiko) + Indignasjonsfaktorene (fortegn + eller -) = Allmennhetens opplevde risiko

10 INDIGNASJONSFAKTORER Redusert risikoopplevelse når eksponering oppleves som frivillig (f.eks. EMF fra egen mobiltelefon) Økt risikoopplevelse når eksponering oppleves som påtvunget (f.eks. EMF fra basestasjon) naturlig (f.eks. radon) kunstig (f.eks. PCB) kjent (f.eks. støy) ikke påminnelse om tidligere negativ eksponering (f.eks. bakgrunnsstøy gir ikke assosiasjoner til alvorlige eksponeringssituasjoner) ikke skremmende (f.eks. vedfyring) kronisk (f.eks. forurenset byluft) å være innenfor det en har kunnskap om (f.eks. støy) mulig å ha kontroll over (f.eks. ved at den er synlig) rettferdig (f.eks. EMF fra egen mobiltelefon) moralsk greit (f.eks. utslipp fra hjemmekompostering) basert på troverdige aktører å skje etter å ha blitt hørt ukjent (f.eks. nye teknologier som gir EMF) påminnelse om tidligere negativ eksponering (f.eks. ordet stråling gir påminnelse om atomulykker og alvorlig sykdom som kreft) skremmende (f.eks. ordet stråling, jfr. over) katastrofeartet (f.eks. en kjemkalieulykke) å ikke være innenfor det en har kunnskap om (f.eks. nanopartikler) umulig å ha kontroll over (f.eks. usynlig eksponering som EMF) urettferdig (f.eks. EMF fra basestasjon) moralsk feil (f.eks. påtvunget trådløst nett på skole) ikke basert på troverdige aktører å skje uten å bli hørt

11 VÅR ROLLE? Ta folk på alvor, hva er det? Vår rolle er basert på naturvitenskaplig kunnskap og samfunnsmessig bruk av denne Ikke alle har samme kunnskap/ tenker naturvitenskapelig info- og kommunikasjonsbehov, men løser ikke alt noen tenker f.eks. anekdotisk og erfaringsbasert; respekt for det samfunnet må leve med noe usikkerhet kan noe bevises? fagfolk må prøve å få fram hovedpoengene, tone ned detaljer gi et korrekt trussel/trygghetsbilde bidra til pragmatiske håndteringer ofte, men ikke alltid betyr det å tone ned bekymring

12 PERSONLIGE ERFARINGER TILTAK? Forskning bekrefter hypoteser Samfunnsmessige tiltak Kan gi hypoteser for forskning Personlige erfaringer Personlige tiltak Modell etter Lena Hillert, KI, Stockholm

13 VIKTIGE FAKTORER I RISIKOKOMMUNIKASJONEN Fakta Opplevelser, tanker og forestillinger Inkludert indignasjonsfaktorer Respekt og god samhandling Risikokommunikasjon er mer enn bare risikoinformasjon Tillitt er kritisk faktor i risikokommunikasjonen

14 HVORDAN UTFORME RISIKOKOMMUNIKASJONEN? Definere noen målsettinger, f.eks.: Hovedmål: brei belysning av problemstillingen Delmål: Øke forståelse/innsikt i fakta og opplevelser Skape god kommunikasjonsprosess Breiere og bedre grunnlag for ev. beslutning Øke sannsynligheten for at alle kan leve med beslutningen

15 Folkemøter og skriftlig materiale kan være velegnet når informasjon skal gis Folkemøter har begrensninger når det gjelder kommunikasjon og dialog. Noen ganger er mindre grupper mer egnet Kartlegge de viktigste partene, hva hver av disse er mest opptatt av Risikokommunikasjon ingen garanti for verken konsensus eller et godt vedtak i slike saker

16 GENERELT OM FAKTAINFORMASJON Ofte er fantasien mer alvorlig enn fakta Jo tidligere, jo bedre Viktig at informasjonen er korrekt Samarbeid med media

17 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS 1. Litteratur 2. Vurdering av kvalitet og konklusjoner 3. Sammenstilling av kunnskap 4. Risikovurdering, inkl. usikkerhetsmarginer 5. Grenser/råd/retningslinjer for eksponeringer i arbeid og miljø 6. Praktisk bruk

18 LITTERATUREN ER BASERT PÅ Humanstudier Epidemiologiske studier (befolkningsstudier) Kliniske studier (eksperimentelle studier) Humane celler, vev m.m. Dyreeksperimentelle (toksikologiske) studier Korttidsstudier med dyr Langtidsstudier med dyr Studier med celler, vev, organer m.m. fra dyr

19 RISIKOVURDERING Helsefaren i seg selv (eng: hazard ) Vurdering av helsefaren opp mot faktiske eksponeringssituasjoner To hoveddeler i vurderingen: Toksisitet (effekt, dose, mekanisme) Eksponering (eksponeringsvei, grad, varighet)

20 ELEMENTER I RISIKOVURDERING Helsefareidentifisering (Hazard identification) Hva slags helseskader kan stoffet utløse? Helsefarekarakterisering (Hazard characterisation) Hvilken sammenheng er det mellom dose og hyppighet av helseskade? Eksponeringsvurdering (Exposure assessment) Hvilken eksponering foreligger eller kan forventes? Risikokarakterisering (Risk characterisation) Hva er sannsynligheten for og konsekvensene av den helseskadelige effekten ved den aktuelle eksponeringen?

21 KRITISK/ HELSESKADELIG EFFEKT Kritisk effekt: Den eller de helseskadelige effekter som først inntrer ved økende dose Helseskadelig effekt (eng. adverse effect): Change in morphology, physiology, growth, development or life span of an organism which results in impairment of functional capacity or impairment of capacity to compensate for additional stress or increase in susceptibility to harmful effects of other environmental influences. (Expert judgement; WHO 1994)

22 FAREKARAKTERISERING Dersom det foreligger tilfredsstillende data fra mennesker, bruk disse Dersom data mennesker ikke foreligger, bruk den mest følsomme forsøksdyrarten/ stammen Klarlegg virkningsmåten/-mekanismen til eksponeringen Avgjør om effekt følger en terskelmodell eller ikke

23 VED TERSKELEFFEKTER Sikre eksponeringsnivåer angis ut fra: Usikkerhets-/ sikkerhetsfaktorer brukt til å ekstrapolere fra en gruppe testdyr til et gjennomsnittlig menneske (faktor 10) fra gjennomsnittlige mennesker til mulig følsomme undergrupper (faktor 10) Dvs. sum 100, som kan reduseres om humane data/ kunnskap om dynamikk eller kinetikk. ADI/TDI: Et estimat av den mengde stoff i mat eller drikkevann som kan inntas daglig gjennom hele livet uten at det forårsaker helseskade: ADI (akseptabelt daglig inntak, for tilsetningsstoffer) TDI (tolerabelt daglig inntak, for kontaminanter)

24 DOSE-RESPONSVURDERING OG ETABLERING AV EKSPONERINGSGRENSER NOAEL (LOAEL) UF = ADI/TDI RESPONS UF: interspecies og interindividuell variasjon, datakvalitet; UF Uncertainty Factor LOAEL Lowest-Observed-Adverse- Effect-Level Laveste effektnivå NOAEL No-Observed-Adverse- ADI/TDI Effect-Level Null effektsnivå DOSE Kilde: Folkehelseinstituttet

25 HÅNDTERING AV REELL RISIKO Når: 1. Vi har brukbar kunnskap om konkrete helseskadelige effekter A. Terskel for effekt Tiltak: Grenseverdi B. Ikke terskel for effekt Tiltak: ALARA 2. Vi har begrenset kunnskap, men grunn til å mistenke konkrete helseskadelige effekter Tiltak: Forsiktighetsstrategi 3. Vi har lite kunnskap og/eller ikke rimelig grunn til mistanke om konkrete helseskadelige effekter Tiltak: Mer forskning om vi mangler kunnskap

26 HVORFOR VURDERER IKKE ALLE FAGFOLK/ MYNDIGHETSORGANER LIKT? Litteraturen er den samme Hva skal en basere seg på (NOAEL,LOAEL,benchmark...)? Bruk av sikkerhetsfaktorer Andre forhold: Ekstrapolering til lavdosenivå? Er det terskel? Eks. dioksin og PM Ideologi, politikk, juss, teknologi, økonomi, tradisjon

27 HVA KAN FAGFOLK I FELTEN GJØRE? Lek ikke ekspertkomite Er du uenig i en komites konklusjoner, ta det opp i det faglige miljø ikke i media osv. Norske myndigheter baserer seg på fornuftige vurderinger Ha det som utgangspunkt, men er du uenig ta det opp med de aktuelle myndigheter/fagansvarlige Hopp ikke på resultater fra enkeltstudier og fikse medieoppslag Leger og myndigheter må gi samme informasjon til befolkningen Ikke for å dekke hverandre (det skal vi ikke!), men for å motvirke forvirring, som det er mer enn nok av. Samling rundt det viktige, la mindre detaljer ligge 27

28 HVA VET VI OM EMF OG EV. HELSEFARE? Det er gjort mye forskning Vi har relativt god kunnskap Lavfrekvent EMF: Leukemi hos barn (mekanisme ukjent; forsiktighetsstrategi) Ellers lite funnet (men en del hypoteser, bl.a. Alzheimer) Høyfrekvent EMF: Trolig lavt skadepotensiale, men klassifisert som 2B av IARC EEG endringer under søvn, kun fysiologisk effekt? El-overfølsomhet: Ikke grunn til å anta sammenheng med EMF Generelt: Bekymring mer utbredt enn i forhold til mer helsefarlige eksponeringer