L Æ R E R N E S Y R K E S F O R B U N D

Transkript

1 PASTE - DES 13_Layout Side 1 L Æ R E R N E S Y R K E S F O R B U N D DESEMBER 2013 Julen startet med pyntet juletre i slutten av november på Amadores-stranden. LES OM: KanSKjE årets julegave til den du Er glad i? Meld deg på en fantastisk cruise på MS Color Magic - Oslo - Kiel og risdal touring den januar det blir trekkspillshow med Lindesnes trekkspillklubb og mye moro på turen. Se side 11 for mer informasjon. Presentasjon av ny leder internettkurs i studiestrategi tar av - Slutter med papireksamen - Hva er læring - det digitale universitetet - narkotikaaksjon på storskole i arendal

2 PASTE - DES 13_Layout Side 2 innholdsfortegnelse Leder og innhold Redaktøren har ordet Kåre Eriksen Internett kurs i studiestrategi tar av Medlemsfordeler Slutter med papireksamen Presentasjon av YS-MasterCard 7 Kokker og kjøkkenassistentenes arbeidsmiljø Eldrebølgen og velferdsendringen i Norge Bakgrunn til strategiplanen for UiA Risdal Touring Hva er e-læring? Fagmøbler Grimstad Nervøs for å snakke til forsamling? Presentasjon av ny leder i LY.. 15 Vi over YS suksess i Arendal (Arendals uken) Betonmast Narkotikaaksjon i storskole Arendal Dette er det dummeste jeg kunne gjort Det digitale universitet Endringsvarsel er hentet fra KS info Viktige navn og adresser Vitser og kjærringråd Colorline - Medarbeidere Redaktør: Idar R Andersen Telf i-raga@online.no Layout: Copyright Grafisk Design Trykk: Kraft Digital print AS Opplag: 700 eks. Forsidefoto: Idar R Andersen Leder n Som nybakt leder for LY må jeg få takke for tilliten, og håpe at jeg sammen med det nye styret vil tjene medlemmene på en dyktig måte. For å lykkes vil min oppgave blant annet gå ut på å engasjere styremedlemmene på en slik måte at vi sammen lykkes med LY som egen organisasjon videre. Sentralstyrets beslutning om å legge Landsmøtet 2013 til et 3 dagers Cruises om bord på Color Fantacy ble for alle en suksess. At LYs landsmøte ble lagt til en sjøreise og et maritimt miljø ble en fin opplevelse i et strålende vær og i fine maritime omgivelser. i år feiret LY 100 år og jubileumsprogrammet ble også vellykket gjennomført. LYs historie kan også ses på som utviklingen av det moderne velferdssamfunnet der skolesaker har stått i fokus. Pensjonert LY medlem Kåre L Andersen hadde laget et kort historisk referat vedrørende et visst antall år tilbake i tid. Fra YS sin side ønsket YS leder jorunn Berland vel overstått 100 år som egen organisasjon. Dette skjedde under landsmøtet i sømmelige former. Det ble også holdt festtale fra YS Stat ved Pål N. Arnesen som overrakte LY en fin krystallvase. I festtalene ble LY ønsket lykke til videre som egen organisasjon under YS sin paraply. avtroppende leder sluttet sin åpningstale med følgende ord: LYs skjebne for fremtiden er lagt i Landsmøtets hender. Det er i dag Landsmøtet skal ta grep om fremtiden. Det er i dag landsmøtet kan legge frem forslag og ideer til synlighet, vekst og politisk slagkraft. Vi går nye tider i møte med ny regjering der det blir lovet satsing på skolesektoren, men det gjenstår å se. Svein Erik Engebretsen Forbundsleder Sentralstyret ønsker med dette alle våre lesere EN GOD JUL OG ET GODT NYTTÅR 2 LY-NYTT Desember 2013

3 PASTE - DES 13_Layout Side 3 Redaktøren har ordet:. IDAR R. ANDERSEN julen nærmer seg og LY-nYtt skrives atter en gang. Det er den 3. julen som redaktør av LY-NYTT, og engasjementet fra LY medlemmene er fortsatt på sparebluss. Det er utrolig at det på alle skolene som har medlemmer, ikke skjer noen aktiviteter/pedagogikk, som kunne skrives om eller være av interesse for andre skoler. På Sam Eyde skole, Arendal har de f.eks hatt en spennende konsert mot rus. En stor skole med mange elever som fra tid til annen ruser seg. Hvilke tiltak gjør denne skolen som kunne komme andre skoler til nytte i bekjempelsen mot rusavhengighet? Eller hva gjør andre skoler som vi kunne lære av? Landsmøte og 100-års jubileum ble avhold på Color Magic med deltakere fra stort sett hele landet og nytt styre ble valgt. Presentasjon av styret og øvrige delegater skjedde i jubileumsnummeret til LY for september. av andre viktige begivenheter på landsmøtet var at flere punkter til «Vedtektene» til LY ble justert og forbedret. Dette ber vi medlemmene merke seg, da enkelte vedtak kan berøre det enkelte medlem som uteblir fra en påmeldt samling uten å gi beskjed. Som en konsekvens av dette må vedkommende medlem som uteblir uten å gi beskjed betale omkostningene selv. nye medlemmer faller fra og nye medlemmer er kommet til. Undertegnet har sendt inn forslag til ny vervebrosjyre og brosjyre for å verve elever og studenter. Disse brosjyrene lå til delegatenes benyttelse av under Landsmøtet, og jeg regner med at alle tillitsvalgte og delegater bruker disse aktivt for å verve nye medlemmer. Vedtak på godkjenning av brosjyrene ble også gjort på landsmøtet. Det forventes fra LY sin side at tillitsvalgte medlemmer starter verving umiddelbart nå når illustrative brosjyrer foreligger. Dersom dere mangler brosjyrer er det bare å kontakte den nye leder for LY som da vil rekvirere nytt opplag. Dette er en særdeles viktig sak for at LY skal bestå som egen organisasjon. i dette nummer av LY-nYtt har jeg intervjuet ansatte på UiA vedrørende «Digitalt Universitet» med fordeler og ulemper dette kunne ha for studenter, forelesere og andre involverte. Det ser ut som om presset for å sette seg inn i bruken av nettbaserte undervisningsformer stadig øker, og foreleserne merker trykket stadig kraftigere. Noen forelesere ligger et hestehode foran andre, som igjen kan skape usikkerhet for de som henger etter. I tillegg er studentene aktive på sosiale medier og nettbruk som gir denne kommende generasjon stor glede og kommunikasjon med både kjente og ukjente. vi ser at stat og kommune appellerer til oss. De vil digitalisere alle sine dokumenter og håper at de fleste vil lese dem på nett. Det leggers også opp til en sikker e-postkasse til hver og en av oss. Dit vil de sende all viktig post, og der vil våre dokumenter bli lagret slik at vi kan hente dem frem ved behov. Nå regner de med at ikke alle ønsker sin private post fra staten på nett slik at det blir mulig å reservere seg. vi ser også ny bruk av TV kanaler på nett og ny bruk. Det vil ligge ulike muligheter i bruk av PC, internett og de nye TV-ene. TV er i fremtiden ikke bare TV. Film med et tastetrykk. Digitalradio. Digital kollektivtransport. GPS og navigasjon på mobil. Venne kretsen på nett. De nye spillene. Shopping foran PC. Fotoalbum på internett. Nettbank. Apps. Digital kompetanse og Seniornett med fra 60 år og opp til 90 år. Digitale eksamener og forelesninger. dette bare for å gi et lite innblikk i hva skolesektoren fra barnehage og opp til Universitetsnivå skal tilegne seg av kompetanse og gi videre kompetanse på. tlf.nr og mailadr: i-raga@online.no jeg ønsker som redaktør alle våre lesere av LY-nYtt med dette en riktig god jul Og Et godt nyttår Nybygg Tilbygg - Betongarbeider mobil LY-NYTT Desember

4 PASTE - DES 13_Layout Side 4 Internettkurs i studiestrategi tar av uias nye ikt-støttede studiestrategikurs har ikke bare brukere på eget universitet. Også i England, Egypt og Malawi logger studenter og lærere seg på serverne i Grimstad for å lære triksene som skal til for å fullføre studiene på normert tid. Målet har vært å lage noe som gir en vinn-vinnsituasjon til alle som er med. Interessen så langt tyder i det minste på at vi er inne på noe riktig, sier Halvard Øysæd og Sven Åke Bjørke. det har gått over all forventning. Det er tydelig for oss at vi har truffet noe som mange studenter og ansatte både her hjemme og ute har bruk for. Og det er selvfølgelig svært moro. det sier universitetslektor Halvard Øysæd og seniorrådgiver Sven åke Bjørke. De to, som til daglig arbeider som henholdsvis dataekspert på Institutt for IKT og e-læringspedagog og lektor ved Senter for utviklingsstudier, står bak det nyutviklede studiestrategikurset. Kurset ligger åpent tilgjengelig for alle interesserte på universitetets PULS-sider på internett, på både norsk og engelsk. interaktiv og selvinstruerende e-lærebok. Til nå har kurset vært tilbudt 300 ingeniørstudenter i Grimstad og masterstudentene i Development management i Kristiansand samtidig som det altså også er plukket opp av ivrige enkeltstudenter og lærere ved universiteter så langt borte som i England, Egypt og Malawi. Kurset inkluderer en egenutviklet interaktiv og selvinstruerende e-lærebok om studiestrategi for universitetsstudenter på internett, og en e-lærebok i essayskriving utviklet i samarbeid med Birmingham City University i Storbritannia. E-læreboken i studiestrategi er i både norsk og engelsk versjon. E-boka i essay-skriving er bare på engelsk. inngår i La2020-prosjektet. Arbeidet med kurset startet i oktober 2009 og ble etablert som ferdig i november Kurset inngår som et av prosjektene til LA2020, UiAs storsatsing på bruk av informasjonsteknologi innen undervisning, forskning, formidling og administrative systemer. Målet vårt har vært å lage noe som gir en vinnvinn-situasjon til alle som er med. Studentene lærer å bli bedre til å studere. Lærerne deres lærer å hjelpe dem til det. Og universitetet tjener penger på at flere studenter gjennomfører studiene sine på normert tid. Får studentene i tillegg bedre karakterer også, er det ekstra moro, sier de to kursmakerne. tilpasset dagens studenter. Bak det nyutviklede kurset og e-læreboken i studiestrategiarbeid ligger en erkjennelse av at dagens universitetsstudenter ikke er helt som gårsdagens universitetsstudenter. Mange nye studenter kommer rett fra videregående skole. De mangler ofte kunnskap og erfaring i studieteknikk, vitenskapelig metode, leseteknikk, skriving av akademiske artikler, memoteknikk, kildekritikk, med mer. De fleste har derfor behov for å få opplæring i hvordan de skal tilnærme seg faget de studerer, og hvordan de skal legge opp en studiestrategi som kan bidra til at de beholder interessen for det de holder på med og at de kommer gjennom studiene på normert tid, sier de to. Studentene blir rett og slett bedre studenter dersom de har en god studiestrategi. Vi håper vi kan være med på å hjelpe dem til nettopp dette, sier Sven Åke Bjørke og Halvard Øysæd. På studentenes premisser. At kurset er tilgjengelig på internett er et bevisst grep som er gjort nettopp for å tilrettelegge det for studentene. alle unge er i dag vant til å forholde seg til internett og elektroniske læreplattformer. Det gjør at 4 LY-NYTT Desember 2013

5 PASTE - DES 13_Layout Side 5 kurset er lettere tilgjengelig for dem slik det er nå, enn det ville vært dersom vi ga ut en bok om det samme temaet. En annen stor fordel er at kurset kan oppdateres når som helst, og at vi kan inkludere interaktive oppgaver. E-boken kan med andre ord holde seg aktuell og oppdatert til enhver tid. Kan bli et uia-særpreg. I Grimstad tilbys kurset nå delvis som et blandet kurs, et kombinert kurs med forelesninger, og dels som et rent nettbasert, selvinstruerende tilbud. De to kursutviklerne mener imidlertid at kurs i studiestrategiarbeid bør gis til samtlige nye studenter ved UiA ikke som et introduksjonskurs ved semesterstart, men som en opplæring som går hele førstesemesteret. Vårt syn er at vi, ved å legge vekt på å lære studentene å lage en god studiestrategi for seg selv, vil gjøre dem til bedre studenter, samtidig som det kan gi UiA et fortrinn når nye studenter skal rekrutteres. Bare få andre universiteter tilbyr dette til sine studenter i stort omfang i dag. Studieoppstartfilm kommer. Om kort tid legges det også ut en studieoppstartfilm, tilpasset norske forhold. Filmen er laget etter en idé fra København Universitet og fokuserer på hva studenter ved UiA kan Medlems-fordeler iys Som medlem av LY har du mulighet til å by e ut di ordinære medlemskort til et medlemskort med bankfordeler YS Medlemskort med MasterCard. På de e kortet får du 3% sparerente fra første krone, samt tilbud om kredi til meget gode betingelser. Den 23. november kan alle med YS Medlemskort med MasterCard bruke kortet på XXL og få 25% raba på alle varer, også kampanjevarer! Mange nyttige fordeler 3 % sparerente fra første krone Lavere kredittrente enn vanlige kredittkort, f.t. 12,25 % Gebyrfrie varekjøp i inn- og utland Kredittreserve på inntil ,- Gebyrfri nettbank Ingen årsavgift Kan brukes overalt 15 % rabatt på blomster] 15 % rabatt på sports- og fritidsutstyr Opptil 30 % rabatt på reiser Ordinær kredittvurdering vil bli gjort. Les mer og bestill her Har du allerede dette kortet, anbefaler vi SMS-tjenesten som gjør at du alltid har oversikt over kontoen. Denne kan du bestille her, eller kontakte kundeservice i DNB på telefon YS Medlemskort med MasterCard et produkt fra DNB Bank ASA Foretaksregisteret NO MVA Eff. rente 17,5 % ved , o/12 mnd. Totalt ,. forvente seg av universitetet, og hva universitetet forventer av dem. Dette ser vi på som en glimrende måte å introdusere studiesøkere til hva det faglig sett vil si å studere på et universitet, samtidig som det vil gi studentene en innsikt i hva som kreves av dem som studenter. de to kursutviklerne Halvard Øysæd og Sven åke Bjørke oppfordrer alle som er interessert i studiestrategi til å besøke kurs siden, her: utviklingssenter/ressursbank/nettkurs, eller ta kontakt med dem direkte. Kursets innhold. Dette er temaene som e-læreboken fokuserer på: Motivasjon og strategier for bedre læring Kunnskapstyper og ferdigheter Læringsprosesser Prestasjonsmål og læringsmål Leseteknikker Husketeknikker og tankekart Læringsstiler og metakognisjon Innmelding i : Lærernes Yrkesforbund, Lakkegata 3, 0187 Oslo. Bruk skjemaet nedenfor for å melde deg inn i LY. Personalopplysning: Fornavn Etternavn Adresse Postnr./sted Fødselsdato Telefon/Mobil E-postadresse Arbeidsgiver/trekksted: Navn Adresse Postnr./sted Arbeidssted: 5 Navn på skole/bedrift Adresse Postnr./sted Telefon LY-NYTT Februar

6 PASTE - DES 13_Layout Side 6 LÆRER MER: - Før gikk det med tre uker til å rette eksamensbesvarelsene på kurset. Denne tiden vil jeg heller benytte på å gi studentene et bedre læringsmiljø, sier Morten Brekke. Papireksamen er nå en saga blo for de 350 ingeniørstudentene i Grimstad som hvert år tar kalkulus-grunnkurset i matematikk. Neste gang det er eksamen, er den heldigitalisert. Kurslederen sparer penger og øker antall forelesninger. Slu er med papireksamen det er klart det blir spennende. Men alt tyder på at en omlegging av kurset inkludert eksamen - i en mer digitalisert retning, vil føre til at flere studenter lærer mer. Det er i alle fall det som er målet, sier universitetslektor Morten Brekke ved Fakultet for teknologi og realfag. Brekke er faglærer i det 10 studiepoeng store matematikkurset MA-128 Kalkulus, som går hver høst, og som er obligatorisk for samtlige ingeniørstudenter i Grimstad. i løpet av det siste året har han med støtte av UiAs læringsutviklingsprosjekt LA2020 prøvd ut et opplegg med elektronisk innlevering av oppgaver, såkalte e- tester, og også elektronisk eksamen på kalkulus-studenter som har deltatt frivillig. trinn 1 i fjor. Opplegget ble gjennomført på prøve sist høst inkludert eksamen for 14 studenter som gjennomførte en e-eksamen ved siden av en vanlig papir-eksamen og erfaringene er positive. Faktisk så positive at både deler av undervisningen og hele eksamen endres betydelig i digital retning når kurset tilbys igjen. Forskjellen fra et tradisjonelt opplegg, preget av en hovedlærebok, tavleundervisning, obligatoriske øvinger og innleveringer, og eksamen på papir, går i hovedsak på at vi tar i bruk et elektronisk verktøy, hos oss kalt MathXL, som overtar en del av arbeidet knyttet til innlevering og retting av oppgaver, forteller Brekke. dette gir oss anledning til å innføre obligatoriske øvelser hver fjortende dag i kursperioden, samt en elektronisk eksamen ved kursets slutt, som en erstatning for dagens vanlige eksamen, sier Brekke. trinn 2 i år verktøyet MathXL er et gratis online kurs tilpasset læreboken i kalkulus. Det tilbys gjennom det amerikanske lærebokforlaget Pearson Education og inneholder blant annet interaktiv multimediahjelp til å løse oppgaver med, en egen e-bok og viktigst for Brekke en egen modul for oppgaver og testing av studenter. I utgangspunktet inneholder onlinekurset ikke en egen modul for eksamen. Dette har imidlertid Brekke løst selv med administrasjonsverktøyet i MathXL. del 1 i dette prosjektet gjennomførte vi i fjor høst. Del 2, som inkluderer elektronisk eksamen og detaljtilpasninger i kursopplegget, utfører vi nå og fram til og med eksamen i desember, sier Brekke. FLErE LÆrEr MEr: Personlig er jeg overbevist om at en omlegging av kurset inkludert eksamen - i en mer digitalisert retning, vil føre til at flere studenter lærer mer, sier Morten Brekke. Mer tid til direkte studentkontakt Morten Brekke forteller at det er et ønske om å ta i bruk e-læring og datamaskinens fordeler i undervis- 6 LY-NYTT Desember 2013

7 PASTE - DES 13_Layout Side 7 ningen i større grad enn kurset tillot tidligere, som ligger bak omleggingen av undervisningen på kurset i digitalisert retning. Selv overtok han kurset høsten 2009, etter å ha arbeidet med e-læring i ti år gjennom det nå nedlagte parabel-prosjektet. Som foreleser var min erfaring at alt for mye ressurser gikk med til kontroll, retting og administrering av faget. Blant annet gikk det med tre uker bare å rette eksamensbesvarelsene på kurset. Denne tiden vil jeg heller benytte på å gi studentene et bedre læringsmiljø, sier Morten Brekke. vinner både penger og tid. Ressursmessig viser beregninger basert på høstens utprøving at universitetet sparer mellom og kroner på styrke digitaliseringen av kalkuluskurset i ingeniørutdanningene slik Brekke nå gjør. Deler av dette pløyes direkte tilbake i undervisningen: antall ukentlige forelesningstimer økes fra 6 til 8. direkte tid med studentene er fortsatt den viktigste måten å undervise på. Derfor økes antall forelesningstimer. Men totaleffekten blir bedre når undervisningen kan gjennomføres ved bruk av andre virkemidler også i dette tilfellet altså ved å ta i bruk datamaskinen i sterkere grad enn før, sier Brekke. Flere a-er og B-er. Den store testen på om omleggingen av kurset virkelig er verdifull, vil være eksamen etter endt undervisning. Virkningen bør gjenspeile seg i bedre karakterer. Selv er jeg lite bekymret for dette. Jeg har jo god erfaring med e-læring, og vet at det virker. I tillegg har vi som nevnt gjennomført en prøveeksamen allerede. Og resultatene fra denne peker klart i retning av at bruken av det elektroniske verktøyet MathXL, slik det er lagt opp til for oss, vil bidra til økt forståelse og kunnskap i kalkulus for studentene. i tillegg støtter vi oss til resultatene fra utprøvingene som ble gjort i trinn 1 i fjor høst. Disse viser at karakterresultatene endrer seg. Strykprosenten venter vi vil bli omtrent den samme. Andelen C-er vil nok også forholde seg rimelig stabil. Men prøveresultatene viser en merkbar økning i antall A-er og B-er fra 27,6 prosent i 2009 til 37,3 prosent i Og det borger bra, sier Morten Brekke. Kilde: Etter tillatelse fra Morten Brekke. Bestill YS Medlemskort med MasterCard nå! NYHET: Nå med reise-/avbestillingsforsikring Betaler du minimum 50 % av reisen med YS Medlemskort med MasterCard, er du og alle husstandsmedlemmer (eller inntil 3 medreisende) dekket av kortets reiseforsikring. Ingen årsavgift God sparerente og lav kredittkortrente Bestill nå på ysmedlemskort.no Gebyrfrie varekjøp og nettbank Medlemsfordeler og rabatter Kundeservice: Nom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, ,- o/ 12 mnd. totalt YS Medlemskort et produkt fra DNB Bank ASA. LY-NYTT September

8 PASTE - DES 13_Layout Side 8 Kokker og kjøkkenassistenters arbeidsmiljø i forhold til andre yrkesaktive i norge, er kokker og kjøkkenassistenter mer utsatte for arbeidsmiljøfaktorer som varmt arbeid, dårlige lysforhold og tunge løft. De er gjennomsnittlig eksponert for krav som tempo og tidspress samt muligheten til å bestemme selv, men oppgir å ha en lavere balanse mellom innsats lagt ned og belønning mottatt enn andre yrkesaktive. arbeidsmiljøforhold i kokke - yrket har vært diskutert i mediene. Som et bidrag til å nyansere debatten, kan man bruke data som er representative for yrkesgruppen for å danne seg et bilde av om arbeidsmiljøsituasjonen er slik mange hevder. Et verktøy for å kunne se nærmere på arbeidsmiljøet i ulike yrker Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og- helse ved STAMI har som oppgave å overvåke arbeidsmiljø og helsetilstanden blant yrkesaktive i Norge. Denne kunnskapen tilgjengelig gjøres blant annet via et overvåkingsverktøy. I verktøyet, som er åpent tilgjengelig på nett, kan man identifisere arbeidsmiljø og helseforhold i 47 ulike yrkesgrupper og åtte næringsgrupper, basert på data fra levekårsundersøkelsen til SSB og sykefraværsdata fra NAV. For å få et raskt overblikk over yrket en er interessert i, som for eksempel kokkeyrket, kan man gå inn på yrkesbarometeret. Her får en visualisert hvordan yrkesgruppen plasserer seg i forhold til alle yrkesaktive, om man er mer eller mindre eksponert for fysiske, kjemiske, mekaniske eller psykososiale og organisatoriske forhold. Hva sier arbeidsmiljø kunnskapen om kokkeyrket? Kokker og kjøkkenassistenter er mer utsatt for fysiske faktorer som varmt arbeid og dårlige lysforhold, kjemiske faktorer som blant annet vann på huden og mekaniske risikofaktorer som tunge løft. For å få mer detaljert informasjon om ulike typer av forhold ved yrket, kan en se på spesifiserte eksponeringsforhold, slik som psykososiale og organisatoriske eksponeringsforhold. Det velges fra en rullegardinmeny. I tillegg kan en søke i STAMI-rapporten Faktabok ved å gjøre dette finner vi at kokker og kjøkkenassistenter plasserer seg på gjennomsnittet for alle yrkesaktive, når det gjelder krav slik som arbeidstempo, tidspress og mengde samt kontroll, slik som selvbestemmelse. Kokker og kjøkkenassistenter rapporterer imidlertid om manglende informasjon knyttet til viktige llustrasjonsfoto: Kokk/stuert Kåre L Andersen Foto: Idar R Andersen I beslutninger i virksomheten og urettferdig ledelse. Samtidig oppgir yrkesgruppen en opplevelse av lavere muligheter for faglig utvikling og at det er en mindre balanse mellom innsatsen man legger ned i arbeidet og lønnen man mottar. Manglende motivasjon, engasjement, helseplager og syke - fravær Manglende motivasjon og engasjement, helseplager og sykefravær, kan skyldes forhold ved arbeidet. Samtidig som det er viktig å være oppmerksom på at slike konsekvenser kan skyldes mange forhold også utenfor arbeidslivet. dataene viser at selv om de fleste har en tendens til å svare høyt på spørsmål om motivasjon og engasjement, opplever kokker og kjøkkenassistenter å være blant de yrkesgruppene med lavest motivasjon i arbeidet. videre er kokker og kjøkkenassistenter blant de ti yrkesgruppene som er mest utsatt for arbeidsrelatert arm-/håndsmerter og smerter i bena, eksem og hudkløe, angst og depresjon, samt sykefravær utover 16 dager grunnet nakke/skulder /arm diagnose og oppbrukte sykepengerettigheter. Kilde: STAMI 8 LY-NYTT Desember 2013

9 PASTE - DES 13_Layout Side 9 Eldrebølgen den største velferdsendringen i norge de siste tiårene er at vi lever stadig lenger. Økt levealder er godt nytt, men utfordrer den offentlige velferdsstaten fordi flere pensjonister må finansieres av den verdiskapingen som skjer ellers i samfunnet Eldrebølgen er ikke noe særnorsk fenomen, men treffer store deler av den vestlige verden. Det skyldes først høye fødselstall etter 2. verdenskrig, kombinert med lave fødselstall nå og økende levealder. En rivende medisinsk utvikling gjør at flere får økt livskvalitet og lever lengre. I Norge regner vi med at gruppen over 67 år vil mer enn dobles frem mot 2060, fra 0,6 millioner til 1,5 millioner. Det ventes også at antall svært gamle, de over 80, vil tredobles i samme periode. Eldrebølgen utfordrer velferdssamfunnet på to måter: Belastningen på pensjonene øker, og vi må bruke betydelig mer ressurser på helse, pleie og omsorg. nho regner med at forholds - tallet mellom yrkesaktive og alderspensjonister vil endres ves - entlig. Mens det i dag står 5 yrkesaktive bak hver alderspensjonist, vil det i 2060 bare vil være 2,5 yrkesaktiv til å finansiere en alderspensjonist. Utgiftene til alderspensjon vil øke fra 6 prosent av samlet verdiskaping til om lag 11 prosent, selv når vi tar hensyn til virkningen av pensjonsreformen. Enda mer dramatisk er de ventede effektene på helsevesenet. Ny teknologi gjør det mulig å behandle flere og mer kompliserte sykdommer. Gruppen av de eldste pasientene vil bli langt større. Det er denne gruppen som også er mest ressurskrevende for helsevesenet og pleie- og omsorgstjenesten. En stor del av innbyggernes totalbehov for helsetjenester tas ut i de siste leveårene. Ifølge Regjeringens Perspektivmelding vil de Foto: Idar R Andersen (Illustrasjonsfoto av 81 åring og lykkelig pensjonist) samlede utgiftene til helsetjenester øke fra 7 prosent av BNP i 2005 til 17 prosent i 2060, forutsatt en beskjeden standard økning. Beskjedenhet er ikke det første som slår oss når vi reflekterer over standardutviklingen vi har opplevd over en tilsvarende periode. Snarere tvert i mot bør en kunne anta at medisinsk, teknisk og pleiefaglig innovasjonsgrad og forventninger til standard vil øke minst like kraftig som den har gjort. gjennom en serie på tre kronikker introduserer regiondirektør Espen n. Evensen i nho Østfold tre problemstillinger som ut - fordrer den fremtidige kapasiteten og finansieringen av velferdsgoder vi kjenner i dag. næringslivets Hovedorganisasjon mener at norge risikerer å gå i «velferdsfellen» dersom man ikke tar tak i utfordringene knyttet til: Eldrebølgen trygdebølgen Migrasjonsbølgen Sysselsettingen i pleie og omsorg forventes mer enn tredoblet frem til Det setter utdanningssystemet på prøve, og det gir samfunnet store utfordringer i å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Produksjonspresset kan bli stort, og det vil være nødvendig å tenke nytt omkring hvordan arbeidet innen helse, pleie og omsorg organiseres og finansieres. arbeidstidsreguleringer, innslag av private aktører med behov for lønnsomhet i pleie- og omsorgssektoren har hatt stort fokus den siste tiden. Det er flere sektorer med døgnkontinuerlig drift som benytter andre arbeidstidsordninger enn pleie- og omsorgssektoren. Næringsvirksomhet for å avhjelpe menneskers alderdom og sykdom er verken nytt, begrenset til sykehjemsdrift eller beheftet med lov- og avtalebrudd i et omfang som gjør at hele bransjer svartmales som verstinger. Utfordringene innenfor helse, pleie og omsorg er så store at vi imøteser debatt med fokus på å få frem nødvendige og bærekraftige løsninger. Kilde: nav LY-NYTT Desember

10 PASTE - DES 13_Layout Side 10 Bakgrunn for UiA sin strategiplan to av hovedmålene i strategiplanen til universitetet i agder ( ) er at vi skal være kjent for vår «innovative bruk av teknologi og kommunikasjonsmedier» og våre «fag- og studiemiljøer skal være blant de beste i landet». Utdanning på videregående skoler og yrkeslivet bærer i stadig større grad preg av elektroniske hjelpemidler. Eksamen er noe alle studenter må gjennom, og i dag er de alle fleste skriftlige skoleeksamener uten bruk av digitale hjelpemidler. uia iverksatte tidligere et prosjekt der målet var at rutiner, retningslinjer og implementering for digital eksamen skulle være på plass innen juni Dette prosjektet var i stor grad rettet inn mot mulighetene i Fronter og stoppet dessverre opp på grunn av manglende levering av nytt eksamensverktøy i Fronter. Høsten 2011 ble et nytt prosjekt gjennomført der målsettingen var «å sitte igjen med et godt overblikk over muligheter og begrensinger knyttet til digital eksamen. I tillegg var målet med arbeidet å komme med anbefalinger på hvordan vi skal arbeide videre internt for å stimulere og legge til rette for økt aktivitet». For mer informasjon om resultatene, se her. Som en videreføring av dette ble det våren 2012 etablert et samarbeid mellom Ansgarskolen, Mediehøyskolen, Høgskolen i Telemark (HiT) og UiA med den målsetning å operasjonalisere digital eksamen i organisasjonene. Programmet «Det digitale universitetet(ddu)» ble etablert etter et styrevedtak i november Det er avsatt 10 millioner kroner til programmet i Målet er at DDU skal bringe UiA et godt skritt framover på hovedmålene knyttet til teknologi i strategiplanen. Digital eksamen, supplert med delprosjekt knyttet til digital pensum, er utpekt som en viktig satsing av DDU. På grunn av dette, og på bakgrunn av utredningen som ble gjennomført høsten 2012, ble en prosjektleder ansatt mai 2012 for å jobbe videre med digital eksamen frem til august Om prosjektet Ønsket fra studentene er helt klart; de vil ikke skrive med penn og papir lenger. Studentene er vant til å bruke datamaskin daglig som verktøy i sin studiesituasjon. Å benytte penn og papir i eksamenssituasjonen føles gammeldags og tungvint. Gjennomføringen av eksamen må bli mer lik studie- og arbeidshverdagen. UiA anser det som sentralt at vi skal kunne møte behovene til studenten gjennom digitalisering av eksamen. Det er viktig at vi som utdanningsinstitusjon følger med i tiden og ligger i forkant for å tiltrekke studenter. digitaliseringen av høyere utdanning er uunngåelig og har pågått i mange år allerede. I tillegg til fleksibel, digital undervisning, er vi nødt til å ta flere store skritt fremover denne høsten med digital eksamen på UiA. Vi har inngått et spennende samarbeid med Høgskolen i Telemark, Ansgar Teologiske Høgskole og Mediehøgskolen Gimlekollen for å ta de stegene sammen. i fremtiden kan det tenkes at flere eksamener vil legges opp som åpne eksamener med hjelpemidler. Men pr. i dag er det slik at den tradisjonelle, skriftlige skoleeksamenen uten hjelpemidler fortsatt er den dominerende vurderingsformen ved UiA. Deretter er oppgaver, hjemmeeksamener og muntlig eksamener de mest vanlige vurderingsmåtene. Prosjektgruppen vil sette fokus på disse fire vurderingsordningene, både med og uten bruk av hjelpemidler. Innen 2014 skal vi ha løsninger og rutiner på plass for fakultetene og våre studenter for å ta i bruk digital eksamen. Programmet «det digitale universitetet» er kilden til finansiering for dette prosjektet. I tillegg finansierer våre samarbeidspartnere 10% av stillingen til prosjektlederen. Kilde : uia nett 10 LY-NYTT Februar 2013

11 PASTE - DES 13_Layout Side 11 LY-NYTT Februar

12 PASTE - DES 13_Layout Side 12 Hva er e-læring? E-læring (forkortelse for elektronisk læring) inkluderer en rekke former for læringsarbeid der den lærende beny er digitale verktøy for å mo a lærestoff og oppgaver, arbeide med og diskutere disse og levere sine besvarelser. Både som student og lærer er det naturlig å ta i bruk digitale verktøy i læringsarbeidet. Som student er det viktig at du finner fram til hvilke verktøy som passer deg og din læringsstil. Hvordan kan du bruke digitale verktøy og medier slik at du kan studere mer effektivt og lære mer? Som foreleser og veileder på en høgskole bør man ha det samme perspektivet. Hvordan kan vi legge til re e for at våre studenter kan ta i bruk digitale verktøy som oppleves ny ig i læringsarbeidet? Høgskolen i telemark har både et rikt utvalg campusstudier og mange nettbaserte tilbud. I de nettbaserte studiene er digitale verktøy en viktig rammefaktor og forutsetning for selve studieformen. På campus er også digitale verktøy en naturlig del av en moderne studiehverdag. STUDERE PÅ NETT ved Høgskolen i telemark har vi ulik organisering av nettstudiene. Vi kan grovt skille mellom asynkron og synkron undervisning på nett. Noen kurs er i hovedsak organisert med asynkron undervisning og mye selvstudium. At kurset er organisert asynkront betyr at du i stor grad kan bestemme når du vil studere. Læringsressurser som lydfiler, dokumenter, oppgaver og opptak av forelesninger er tilgjengelig i fronter og du kan benytte disse i eget tempo. I de fleste asynkrone kurs vil det være arbeidskrav som innebærer innleveringer til bestemte frister, for at du skal kunne melde deg opp til eksamen. at undervisningen foregår synkront betyr at den skjer i sann tid (live). Ved fakultet for estetiske fag og lærerutdanning er det mange studier som benytter stor grad av synkron undervisning og veiledning. På grunn av ny teknologi kan undervisningen foregå i sann tid med både lyd og bilde. Dette gir fleksibilitet og nærhet mellom studenter og lærere, selv om man fysisk sitter langt fra hverandre. teknologien åpner for tett dialog, diskusjon og samarbeid både mellom studentene og faglærer på høgskolen og studentene seg imellom. Opplegget blir mindre fleksibelt i forhold til tidsaspektet, da studentene må være pålogget til faste tider et par dager i uken, men det vi ser er at det er mye lettere for studentene å få en bedre kontinuitet og fremdrift i studiene. Denne formen for nettstudier er viktig i lærerutdanningene der er dialog og samarbeid med andre studenter er en viktig del av studiet. Mange av våre nettkurs benytter både asynkrone og synkrone undervisningsmetoder. Ønsker du å kombinere deltidsstudier ved siden av jobb, er det spesielt viktig å lese studieomtalene godt for å finne ut hvordan ditt kurs er organisert og tilrettelegge arbeidstiden i forhold til dette. Ved HiT kan du ta korte nettkurs på et halvt års varighet til hele studieløp på 5 år Et nettstudium er mer fleksibelt enn et vanlig studium, men det krevers studierutiner for å gjennomføre studiet på en denne måten. Som nettstudent får du opplæring på første samling, samt teknisk støtte og oppfølging underveis i studiet. Nettstudier gir deg muligheten til å ta høyere utdanning selv om du bor langt fra en høgskole eller et universitet. Deltidsstudier på nett gjør det lettere å kombinere jobb, familie og venner med studiet. UNDERVISE PÅ NETT Planlegger du å starte opp et nettbasert kurs bør du først tenke gjennom hvem som er målgruppa for studietilbudet. Er det heltidsstudenter eller deltidsstudenter? Skal det være mulig å studere samtidig som man er i jobb? Fleksibilitet og forutsigbarhet er to viktige stikkord i den sammenheng. Er studenten i jobb er det viktig at planer og annen informasjon er tilgjengelig i god tid slik at det er lettere å koordinere jobb og studier. 12 LY-NYTT Desember 2013

13 PASTE - DES 13_Layout Side 13 Om nettkurset skal være organisert med synkron eller asynkron undervisning avhenger av fagets egenart og de arbeidsmetoder man ønsker å benytte. Fordelen med synkron undervisning og veiledning er at man kan utnytte det muntlige språket og videokonferanse som verktøy. Man ser og hører hverandre og undervisningsmetodene kan ligne på dem man benytter på campus. Gjennom videokonferanse kan vi ha både forelesninger og seminarundervisning. Det fungerer også veldig godt med gruppearbeid og veiledning via videokonferanse. Synkron undervisning vil derfor passe veldig godt i de studiene der man ønsker stor grad av dialog og at samarbeid mellom studentene er viktig. asynkron undervisning krever at du har produsert en del undervisningsressurser i forkant av semesteret. Opptak av foreles ninger, lydfiler og dokumenter vil være læringsressurser som kan gjøres klart for studenten gjennom fronter. Arbeidskrav som innleveringer eller elektroniske prøver er ofte en del av et slikt kurs og vil hjelpe studenten å planlegge arbeidet med pensum. Fordelen ved asynkron organisering av et kurs er at studenten er mer fleksibel og bestemmer selv når og hvordan hun vil jobbe med læringsstoffet. OPPTAK OG PODCAST norgesuniversitetets monitor «digital tilstand 2011» forteller oss at studenter mener tilgang til forelesningsplansjer og opptak av forelesninger bidrar til økt læring og kvalitet. Opptak og podcast av forelesninger har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Studentorganisasjonene har gjennom "postkortaksjonen" høsten 2010 gitt utrykk for at de ønsker mer podcasting av forelesningene. Begrunnelsene er blant annet ønske om repetisjon, tilpasning for fremmedspråklige, mulighet for å ta igjen tapt forelesning etter sykdom. En grundigere gjennomgang av fordeler ved podcasting av forelesninger finnes i Podcastboka. Både på campus og i nettstudier er det mulig å gjøre den vanlige undervisningen tilgjengelig for studentene ved hjelpe av enkle digitale verktøy. Om man ønsker at opptakene skal være tilgjengelig for en utvalgt gruppe studenter, de som var syke eller alle på kurset, kan opptakene legges ut på høgskolens videoserver og lenkene kan legges i tilpassede mapper og rom i fronter. Ønsker man å legge opptakene åpent ut for alle, som profilering av fakultetet og høgskolen, kan de distribueres over YouTube, itunesu eller tilsvarende. På samme måte som podcasting av forelesninger fra eget studium kan være en nyttig ressurs for studenter, kan podcastede forelesninger fra andre læresteder være en supplerende ressurs inn i våre kurs. Lærere og studenter bør derfor vite hvor man kan finne denne typen ressurser: f.eks YouTube EDU, TED og de ulike lærestedene sitt arkiv på ItunesU, her NTNU på ITunesU. Mange universitet og høgskoler har egne arkiver som er tilgjengelig via deres nettsider, f.eks University of Oxford Velkommen til Fagmøbler Grimstad Vårt firma ble etablert i 1906, og er leverandør av kvalitetsmøbler og madrasser med stort utvalg til priser som lett kan konkurrere. Vi holder til i Finsam storsenter sammen med Euronics, Byggeriet, Felleskjøpet og Hageland. Kom innom og besøk vår nye butikk med 1200 m 2 utstilling. Velkommen til en hyggelig møbelhandel hos oss. Montering og levering Fraktfritt levert. LY kunder får 10% på alle fullpris varer Møbler til hele hjemmet BERGEMOVEIEN 40, 4886 GRIMSTAD TELEFON FAX LY-NYTT Desember

14 PASTE - DES 13_Layout Side 14 Foto: Ukjent (illustrasjon) Nervøs for å snakke til forsamlinger? tre tips om hvordan du kan dempe nervøsiteten. Hvis du kjenner en kriblende nervøsitet i kroppen før du skal opp på en scene for å snakke for en forsamling, er du ikke alene. Forfatteren Mark Twain har påstått at alle er nervøse, og er blant annet kjent for følgende sitat: Preston Ni, coach og forfatter av flere kommunikasjonsbøker, skriver i et innlegg hos Psychology Today at den gode nyheten er at de fleste klarer å dempe angsten for å snakke offentlig. Han gir blant annet følgende tre råd: ikke forvent at du skal være perfekt. Ingen er perfekte, og det vet alle, men når det kommer til det å snakke offentlig, er det er mange som straffer seg selv for hver en liten feil de gjør. Feilene får stor betydning, mens det som går bra blir nærmest ignorert. Sannheten er at selv erfarne talere, gjør mange feil. De tar seg imidlertid inn igjen, og går elegant videre. Publikum vil som regel ikke legge merke til de feilene du gjør, med mindre du stopper opp og innrømmer dem. En hovedregel er derfor: Gå videre. Gi deg selv lov til å ikke være perfekt. unngå å være nervøs for nervøsitet. Talere som mangler selvtillit, føler ofte på nervene, og på toppen av dette blir de nervøse for det faktum at de er nervøse. Tilsammen blir dette mye stress å bære. Nervøsitet er bare adrenalin som strømmer, skriver Preston Li, som beskriver nervøsitet som en form for energi. Han viser til at vellykkede talere vet hvordan de snur nervøsitet til entusiasme, engasjement og karisma. Det er med andre ord helt ok å være nervøs, mener Li. Tenk heller at du skal få denne energien til å jobbe til det beste for deg. unngå å pugge hvert ord. Vanligvis trenger du ikke å huske ethvert ord i en tale eller et foredrag. Hvis du gjør forsøker på det, vil det bare øke stressnivået ditt. Hvis du går på scenen og ikke husker det du skal si ordrett, vil det bare gjøre deg enda mer nervøs. Hvordan er det med deg som underviser Forsøker du å være perfekt? 14 LY-NYTT September 2013

15 PASTE - DES 13_Layout Side 15 Presentasjon av LY`s nye forbundsleder 1. Hva trigget deg med å ta valget som forbundsleder i LY a. Bidra til bedring og hindre utvasking av lærernes arbeidsvilkår og avtaler. 2. Hva er din formelle kompetanse i læreryrket? a. Elektrolærer. Svein Erik har bred bakgrunn som elektrofagmann og innehar tre forskjellige fagbrev. 3. Hvilke visjon og mål har du for LY? Ønsker at LY skal være et voksende, stødig og trygt organ for læreres rettigheter og vilkår. Bidra til at lærere skaper et godt klassemiljø og fremme elevenes læringsstrategier og hjelpe dem til refleksjon over egen læring 4. Hvilke visjon og mål har du for et bedre LY-nYtt? a. Synes det er positivt at vi alle får et håndfast medlemsblad, selv om noen mener det er gammeldags. Jeg syntes det er mindre stressende og koseligere å lese papirutgaver R E V O I V 5. Hva kan du bidra med for at LY-nYtt skal fremstå som bedre og mer interessant enn i dag? a. Skal forsøke å bidra med tids aktuelle innlegg. 6. Hvilke positive erfaringer har du gjort deg i den korte tiden du har vært forbundsleder? a. Ingen, tiden til nå har vært uoversiktlig og arbeidsom, men takket være Ole Johnny Fagerlis evne til å undervise både når han har vært innom kontoret og pr telefon, har LY sine forpliktelser blitt ivare tatt. 7. Hvilke utfordringer har du møtt som ny forbundsleder så langt? a. Tekniske kontor problemer. Og for liten kunnskap i LY kontorets daglige rutiner. 8. Hvilke positive erfaringer har du fått i ditt samarbeid med det nye styret? a. Det er litt tidlig å si noe om da vi i skrivende stund ikke har hatt vårt første styremøte. 9. Hvilke av disse positive erfaringene i det nye styret ønsker du skal forsterkes i tiden fremover? Hvilke konkrete tiltak vil du nå sette i gang for å øke medlemstallet, slik at det kan ansettes en fast person på LY-kontoret? a. En form for markedsføring av alle fordelene vi i LY har. LY-nytt er et godt organ, i så måte. Verve kampanje rundt på skolene, vise fordelene vi har gjennom YS med tanke på forsikringer, lån og handels avtaler. Selv sparte jeg over 7000,- kr pr år på å flytte forsikringene mine til Gjensidige gjennom YS Intervju: Idar R Andersen VIP TILBUD til deg som er LY-medlem: -medlem: 24 RÅD R SIDE TIPS i OG nom r, øko Juss ttighete og re ARVESTRID MAMMAS Veien etter FT BRYSTKRE COGNAC VENEZIA du Slik unngår er60.no kr. 65,bc Kun kr 359 E INGERALLIS RYPD BESTILLING: S Send end SMS til 1901: 60A171 Du kkan an også rringe inge oss på VIOVER60 X Spar enda mer med våre mange abonnentf tfor ordeler! LY-NYTT Desember

16 PASTE - DES 13_Layout Side 16 YS-suksess i Arendal Tekst: Liv Hilde Hansen Mens Sverige arrangerte sin første Almedalsvecka allerede i 1968, var dette andre gang Arendal inviterte til politisk festival etter modell fra Sverige. arendalsuka skal være en arena der nasjonale aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og folk til debatt og utforming av politikk, sier Arendals ordfører, Einar Halvorsen. de som besøkte arendal denne solfylte uka i august kunne farte fra den ene spennende debatten til den andre, delta på drøssevis med seminarer, høre politiske appeller, eller koble av med kulturelle innslag. Blant annet foregikk åpningen av årets valgkamp under Arendalsuka, med direktesendt partilederdebatt på NRK. Øystein Djupedal, fylkesmann i Aust-Agder og medlem av rådet for Arendalsuka, gjør følgende opptelling: 200 journalister, 250 arrangementer og et anslag på 50 tusen besøkende. det har kokt i byen. Interessen for Arendalsuka har overgått alle forventinger. Hele Regjeringen og halve Stortinget har vært her, sier ordfører Einar Halvorsen. I den politiske gata møtte de politiske partiene og en rekke organisasjoner publikum fra sine stands. Her var YS og forbundene godt synlig. YS trakk fullt hus med paneldebatt og blueskonsert på bryggekanten under årets Arendalsuke. På YS Ungs stand på Hove fikk ungdommen spådd sitt framtidige yrkesliv. arendalsuka har vært var en god mulighet til å markedsføre YS og forbundene, sier YS-leder Jorunn Berland. Dette er dessuten et sted der en treffer ulike politikere og representanter for organisasjonene. Jeg har møtt mange det har vært interessant å snakke med, forteller hun. Spådde om framtida. Jeg tror du vil få en gjennomsnitts tarifflønn. Du vil få en framtid med mye struktur og disiplin, og kommer nok til å jobbe i Forsvaret eller Politiet. Det forteller spåkona Genevieve i teltet til YS Ung på Hove leir på Tromøya, hvor en rekke ungdomsorganisasjoner var samlet i regi av ung@arendalsuka. Det mener Anette Nærby (18) godt kan komme til å stemme: - Jeg har lyst til å utdanne meg til politi og skal inn hos Sjøforsvaret på Madla i juli neste år. Anette representerer en organisasjon for unge med hudsykdommer under arrangementet på Hove. Teltet til YS Ung er både morsomt og kreativt. Det er gøy at de har laget så mye ut av det. Jeg tror de kanskje kan vinne konkurransen for beste stand, mener hun. Frisk paneldebatt. Fleksibilitet i arbeidslivet var temaet da YS inviterte til debatt i Arendal sentrum. I panelet satt politikere fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre, Arbeiderpartiet og Rødt. Vi må ha et konkurransedyktig arbeidsliv. Eldrebølgen og muligheten til å kombinere jobb og familieliv blir utfordringene fremover, mente Siri Meling fra Høyre. Meling har brukt for mye tid på å lese propaganda fra LO. Å åpne for mer bruk av midlertidig arbeidskraft i det private er lurt. Det har de gjort i Tyskland. Og det har fungert bra. Dessuten er det staten sjøl som er verstingen. Hvorfor er det greit å ansatte folk midlertidig i tre år i staten, mens det ikke er slik i det private, spurte Tord Lien fra Fremskrittspartiet. Vi i Venstre er opptatt av å ivareta de som ikke er organisert og de som står utenfor arbeidslivet. Uorganiserte har 16 LY-NYTT Desember 2013

17 PASTE - DES 13_Layout Side 17 svake rettigheter i dag, sa Guri Melby. arbeidsmiljøloven er under angrep, med mer bruk av midlertidig ansatte. Venstre vil svekke stillingsvernet og tar til orde for mer fleksible arbeidstidsordninger, repliserte Steinar Gullvåg fra Arbeiderpartiet. Et trafikkuhell på E18 mellom Oslo og Arendal gjorde at Bjørnar Moxnes ble sittende fast i bilkø. Moxnes kom derfor for sent, men likevel godt til debatten: Rødt er for å bygge lyntog fra Oslo og direkte hit ned til Arendal, sa han og høstet både latter og jubel fra arendalittene. Vi trenger ikke mer fleksibilitet i luftfartsbransjen i alle fall. Det viser saken fra Parat, sa han. Blueskonsert på bryggekanten. Etter debatten gikk Vidar Busk & His True Believers på scenen. YSarrangementet var så populært at ikke alle fikk plass, men måtte ta oppstilling på bryggekanten for å Arendalsuka var en god mulighet til å markedsføre YS og forbundene, sier YSleder Jorunn Berland. høre en av landets beste bluesartister spille for YS. Og de blå tonene falt tydeligvis i smak i sørlandsbyen; publikum jublet og ropte på ekstranumre da den heidundrende blueskonserten nærmet seg slutten rundt midnatt. Som en publikummer sa det: YS har kuppet Arendal. Det var hos YS det skjedde i kveld. ambisiøse Baser/tømrere søkes Ønskede kvalifikasjoner: Tømmersvenn selvstendig høye krav til egne resultater Ta gjerne kontakt med avd. leder Asle Thorsen på tlf.: , eller epost: asle@aslethorsen.no for mer informasjon eller en uforpliktende samtale om stillingen(e). Byggmester asle thorsen as, asdal, 4824 Bjorbekk. Søknad sendes epost: asle@aslethorsen.no Byggmester Asle Thorsen AS er et selskap i BETONMAST AS. Selskapet har et omsetningsmål i 2012 på 100 mill. NoK. Asle Thorsen er i sterk vekst og har i en årrekke levert gode resultater og solid håndverk. Selskapet var i 2011 nominert til NHOs pris som Norges beste læringsbedrift. Betonmast Bygg AS er et bygg-og eiendomskonsern med datterselskaper i Oslo, Bergen, Østfold, Arendal, Romerike og i Mosjøregionen. Selskapet er i sterk vekst og forventet omsetning i 2012 er på 1,8 Mrd NoK. LY-NYTT Desember

18 PASTE - DES 13_Layout Side 18 Narkotikarassia på Sam Eyde vgs, Arendal Tekst og Foto: Idar R AndersenI følge Agderposten slo drøye 20 tjenestemenn inkl. jurister og etterforskere fra politiet til mot Sam Eyde vgs i en av de største narkotikaaksjonene som er foretatt i Arendal. Politiet hadde en egen agenda med en foreløpig rettslig tillatelse for gjennomføring. Skolen kjente ikke til omfanget av rassiaen. Det hele var en ren politiaksjon. i samtale med rektor jan Erik tvedt håper han på at politiet vil gjennomføre flere narkoaksjoner på Sam Eyde vgs. Rektoren frykter at narkotikaproblemene kan være langt mer utbredt enn de 45 navngitte ungdommene politiet aksjonerte mot. Han kunne vise til bl.a. samfunnsundersøkelser som viser at prosent av ungdommene har testet narkotika. Det er da sannsynlig at langt flere enn de som sto på politiets navneliste har vært, og er involvert i rusproblematikken ved skolen. Men hvor høyt dette tallet kan være er vanskelig å si. rektoren håper på at politiet vil følge opp uttalelsen om flere aksjoner mot skolen i tiden som kommer. Rektor sier at skolen har jevnlige møter med politiet og et godt utbygget HMS system for å ivareta avvik ved skolen. Vedrørende rus som kan avdekkes blir dette registrert som avvik i HMSsystemet. Videre registreres uønskede fremmede som avvik i den grad dette oppstår. aktivitetsnivået av kontroller i friminuttene er styrket i alle fri - minuttene. Også før skolestart går det uniformerte lærere som vakter. Dette betyr at alle lærere er involvert og tar ansvar for å registrere uønsket atferd i absolutt alle friminutter. Kontrollene skjer på frivillig basis og er en del av lærernes arbeidsoppgaver i skoletiden. Dette er også med på å knytte kontakt med elever og lærere på en mer uformell måte i disse friminuttene. Det har også vist seg at det har foregått salg av dop og rusmidler i idrettsanlegget, Denne aktiviteten med dopsalg i nærliggende idrettslokaler er også er blitt en ekstra utfordring for skolens ansatte. «StuntEt» har vært at: alle lærere er involvert i å delta med og finne løsninger utfordringen er nå å avdekke rusede personer og sette inn hjelpeapparatet avdekke vanskelige forhold til forskjellige stoffer og forskjellig adferd det kan være snakk om ca. 400 forskjellige stoffer i h.h. til politiets opplysninger alternative rusmidler i forhold til øl og alkohol er blitt et billigere alternativ for den nye generasjonen av ungdommer. I skoletiden er enkelte avdelinger i praktisk arbeid i løpet av dagen og i tillegg kjører enkelte elever også moppet og biler til og fra skolen, noe som igjen kan skape farlige situasjoner i ruset tilstand. se på mulighetene som ligger i skole reglementet hvordan hjelpe de ungdommene som faller utenfor med skolens støtteapparat 18 LY-NYTT Desember 2013

19 PASTE - DES 13_Layout Side 19 gi tilbud om ungdoms kontrakt og oppfølging av politi og hjelpeapparatet med regelmessige tester i og utenfor skolen. i all hemmelighet har politiet skaffet seg rettslig kjennelse for å pågripe en rekke navngitte elever ved skolen etter mistanke om at de misbruker narkotika. Politiet pågrep 34 elever og bl.a. narko testet dem. Av disse hadde 25 erkjent bruk av narkotika. Bare 9 elever fikk mistanken mot seg avkreftet etter at politiet hadde tatt dem inn til avhør og narkotest. Etter alle bekymringsmeldingene fra skolen som politiet hadde fått inn i forkant var resultatet ikke særlig overraskende. Allerede 3. juni i år skrev Agderposten om de store narkotikaproblemene ved Sam Eyde vgs. i Arendal. nede i 16 årsalderen. Nå har det skjedd. Med en tyngde som har sendt sjokkbølger gjennom hele skolen og Arendal for øvrig. Etter som det dreide seg om ungdom helt nede i 16 års alderen, hadde politiet på forhånd skaffet seg rettslig kjennelse på slik bruk av tvang. det primære målet var først og fremst å sende et signal langt inn i ungdomsmiljøene om at ingen skal føle seg trygge. Det utelukkes ikke at det kan bli flere slike aksjoner fra politiet i tiden som kommer. Problemstillingen kan også være at noen av elevene går på linjer der de skal betjene krevende maskiner, anleggsverktøy og kjøretøy. Det er da derfor av avgjørende betydning for både egen og andres sikkerhet at de holder seg borte fra all bruk av rusmidler i skoletiden. Bare positive reaksjoner, og samarbeidet med skolen har væt utmerket sier politiet som også har eget kontor på skolen. I de tilfeller der politiet har måttet reise hjem til foreldrene, fordi barna deres ikke hadde vært myndige, har politiet bare møtt positive reaksjoner. Det kan tyde på at alle er glade for at det nå er grepet fatt i dette økende problemet sier politiet, og rektor er selvsagt enig. det kan vel sies at utvisning av elevene ikke er en god løsning på rusproblemene ved Sam Eyde vgs. Likevel kan det sies at elever mistenkt for narkotikabruk kan bortvises fra skolen inntil fem dager. Dersom det er snakk om alvorlige tilfeller, som hyppig bruk av narkotika i skoletiden eller såkalt «dealing», kan konsekvensene bli langt større. Da kan det bli snakk om bortvisning fra skolen resten av skoleåret. Her foretar skolens ledelse individuelle avgjørelser i samarbeid med de involverte parter og hjelpeapparatet. Skolen har også fått styrket miljøstaben fra en person til nå fire personer. at utvisning er en dårlig løsning er rektor enig i, men når vi møter elever som stadig er ruset i skoletiden, har de helt klart overtrådt en grense. Da har elevene en atferd som er i strid med skolereglementet. Da har skolens ledelse en plikt til å reagere. Hvis jeg som rektor bare skulle forbigå dette i stillhet, synes jeg heller ikke det ville være riktig. Selvsagt må også skolens ledelse gå inn i et samarbeid med foreldre, ungdomsteamet i Arendal og politiet. Det overordnede målet er selvsagt at disse elevene også skal hjelpes til å gjennomføre VGS. opplæringen så langt som dette er forsvarlig og mulig. Bildet viser gleden var stor ved innflytting der LY sin representant ved Sam Eyde vgs. overrekker rektor blomster. Så er det store spørsmålet: Hvordan står det til på de andre videregående skolen der LY har medlemmer? Er det blomster som preger hverdagen? Foto: Idar R Anderse LY-NYTT Desember

20 PASTE - DES 13_Layout Side 20 Dette er det «dummeste» jeg kunne ha gjort Ved å motivere ungdom til å ta gode valg fremfor å dyrke sin egen rocke karriere, blir Hans Inge Fagervik ofte puttet i bås med moralister. Men han gir seg ikke, og 30 år etter at låten ble laget, gjør Farvel Marita fort satt inntrykk på ungdom mer. Kilde: LINDA ASKELAND lias@agderposten.no Sam Eyde videregående skoles elever var onsdag delt i to for å få plass til alle på konser ten Rock mot rus. Å gjøre det jeg gjør er nok det dummeste en kan gjøre som artist, for man settes i en bås med dem som kommer med mo ralske pekefingre. Men jeg mo tiveres av skrikene til ei lita jente, sier artisten. I løpet av årene har Fagervik mistet mange han gjennom sitt engasjement mot narkotika har blitt gode venner med. Han for teller den ene hjerteskjærende historien etter den andre. Alle sanne. Alle videreformidlet i håp om at det skal hindre andre i å ta sin første blås med hasj. Hjerteskjærende. Det var ikke lett å synge i be gravelsen til Gry. Hun og man nen var ute av narkotikamis - bruket, og de ba legen om hjelp til å kom me på et fami liesenter sammen med deres fire barn. Legen misforsto, og sa at det var lang ventetid. Han ga henne noen piller til de tyngste dagene, men hun nektet og sa hun had de helt sluttet med det. Han overbeviste henne om at de ikke var vanedannende. Så en kveld, etter en krangel, tok hun pillen likevel. Da kom suget etter rus tilbake, og noen uker senere dro hun til byen og kjøpte en dose narkotika. Det hun ikke visste, var at denne var dobbel så sterk som vanlig. Rundt kisten hen nes i begravelsen sto hennes fire barn. Seksåringen la kinnet sitt inntil kisten og sa «du vet at jeg elsker deg, mamma». Etter be gravelsen kom barnevernet og hentet alle fire barna til fire ulike fosterhjem. Da gikk det opp for seksåringen at hun ikke bare mistet sin mor, men også sine søsken. Skrikene til jenta glemmer jeg aldri, sier han. For å få litt avbrekk fra nar kotemaet, drar han imidlertid også på turné med bandet sitt. Spres via venner. Farvel Marita, den mer enn 30 år gamle sangen om jenta som døde av overdose, er ifølge låt skriver Hans Inge Fagervik oversatt til flere språk. Dessverre er den enda mer aktuell nå enn da jeg skrev den, sier han før han drar i gang san gen foran elevene. Fagervik får fremdeles tilbake meldinger om at sangen har blitt en vendepunkt for folk. Hvordan sprer narkotika seg? Gjennom kamerater, og all tid kamerater eller kjærester, hevder han, og fortsetter med å gi et ærlig bilde av hvordan nar kotika virker. Hadde alle blitt dårlige i to uker etter å prøvd første gang, ville ingen ha blitt narkomane, påpeker han. Hasj fortsatt porten. Fagervik påpeker at Arendal er en av de byene i Norge med størst rusproblemer, og forteller at inngangsporten til narkotika fremdeles of test er hasj, men det kan også være så kalt partydop. Han advarer med at stoffet GHB har ingen lukt og ingen smak. Drikk der for ikke av andres åpnede flas ker. Det finnes ikke motgift for GHB. Den ene dagen kan det gi en god rus, den andre 20 LY-NYTT Desember 2013

21 PASTE - DES 13_Layout Side 21 dagen kan du være død. Det første som påvirkes av hasj, er din kri tiske sans. Så blir synet dårli gere, du får problemer med å lese og skoleresultatene daler. Jenter tisser ofte på seg, men det er for pinlig å snakke om. Gutter får problemer med å få tissen til å stå, men det går det nesten ikke an å snakke om. Det finnes ikke én hasjrøyker i Arendal som vil si at han/hun har et problem. Og jeg har aldri møtt en hasjrøyker med et enes te eget argument som jeg ikke har hørt ganger før. Der for ønsker jeg at dere skal ta tak i kameraten eller venninnen de res og si at du ikke orker å se på at han eller hun ødelegger livet sitt, sier han. Begynner å tenke. 16-åringene Stine Misje Larsen, Iselin Bjelland Johansen, Re becka Lauvrak Løvjomås og Ca roline Lømsland Østereng er godt fornøyd med konserten og budskapet. Han var veldig interessant å høre på, sier Rebecka Lauvrak Løvjomås. Det var veldig trist med den moren som døde, synes Stine Misje Larsen og får støtte fra de andre. Flere av jentene har hørt Fa gervik tidligere, når han har be søkt ungdomsskolen. De tror li kevel at Rock mot rus kan ha en effekt. Jeg tror folk begynner å tenke litt mer over konsekven sene, sier Caroline Lømsland Østereng. ROCKER FREMDELES MOT RUS: Hans Inge Fagervik, som bor på Tromøy, sang enn da han startet disse skoleturneene for noen tiår siden. IKKE KJEDELIG: Historiene til Hans Inge Fagervik gjorde inntrykk på Caroline Lømsland Østereng, Rebecka Lauvrak Løvjomås, Stine Misje Larsen og Iselin Bjelland Johansen. «Jeg tror folk begynner å tenke litt mer over konsekvensene» Kilde: Artikkelen er gjengitt etter til - latelse fra Linda Askeland, Agderposten. Endringsvarsel er hentet fra KS INFO 6 - Oppheving av rapporteringsplikt ved oppretting av arbeidsmiljøutval Innleiing og bakgrunn. Eit av formåla med arbeidsmiljølova er å leggje grunnlaget for at arbeidsgjevar, saman med arbeidstakarane i verksemda, sjølv skal kunne ivareta og utvikle arbeidsmiljøet på eigen arbeidsplass. Til hjelp i dette arbeidet er det mellom anna etablert ordningar med verneombod og arbeidsmiljøutval, jf. arbeidsmiljølova kapittel 6 og 7. Etter 7-1 tredje leddet i arbeidsmiljølova har arbeidsgjevar plikt til å sende inn melding til det lokale arbeidstilsynet når arbeidsmiljøutval er oppretta. Departementet har fått innspel, mellom anna frå Arbeidstilsynet, om at denne rapporteringsregelen er overflødig. For det første opplyser Arbeidstilsynet at det er få verksemder som faktisk melder inn at arbeidsmiljøutval er oppretta. For det andre opplyser Arbeidstilsynet at dei ikkje gjer bruk av opplysningane når dei vert innmeldte. Arbeidstilsynet får dei opplysningane som ein treng gjennom si ordinære tilsynsverksemd, og meiner difor at rapporteringsplikta i 7-1 tredje leddet kan opphevast Departementet si vurdering og forslag. Arbeidstilsynet opplyser at dei ikkje har praktisk bruk for melding etter arbeidsmiljølova 7-1 tredje leddet. Arbeidsdepartementet meiner at rapporteringsplikter som ikkje tener ei klår hensikt, bør fjernast frå lova. Departementet foreslår difor at ein opphevar plikta for arbeidsgjevar til å rapportere til Arbeidstilsynet om at arbeidsmiljøutval er oppretta. I den grad Arbeidstilsynet har behov for slike opplysningar, vil dei bli henta inn i den ordinære tilsynsverksemda Ikrafttsetjing. Økonomiske og administrative konsekvensar. Departementet foreslår at lovendringa trer i kraft 1. januar Endringa vil ikkje ha vesentlege økonomiske eller administrative konsekvensar. Verksemdene blir fritekne for kostnader ved at gjeldande rapportering vert oppheva. Kilde: Geir Johansen LY Østfold LY-NYTT Desember

22 PASTE - DES 13_Layout Side 22 «Det digitale universitet» (DDU) Strategiplanen for UiA har inn - ovativ bruk av teknologi og kommunikasjonsmedier som et særskilt satsingsområde. Dette satsingsområdet har utover den aktiviteten som har skjedd i fagmiljøer i hovedsak vært fulgt opp av Pedagogisk utviklingssenter PULS og ITavdelingen. Vi er inne i en revolusjon når det gjelder tilgjengelighet, innhenting, behandling og lagring av digital informasjon. tilgang på lærestoff på mobil og PC, inkludert eksternt produsert lærestoff, er her allerede. Simuleringsprogrammer og databaserte verktøy for ferdighetstrening blir brukt hver dag og utviklingen vil helt sikkert øke formidabelt i tiden framover. Brukerstyrte uformelle fora for kommunikasjon, utdanning og læring er noe enhver utdanningsinstitusjon må være seg bevisst. Omfanget av en tids- og stedsuavhengig studenttilværelse basert på nye sosiale arenaer og kommunikasjonsformer er mangedoblet, og må forventes fortsatt å øke og bli en del av ordinær kommunikasjon. Uh-sektoren må forberede seg på store endringer i kommunikasjon og læringsformer. Dette må UiA forholde seg til. derfor der det opprettet et program Det Digitale Universitetet, forkortet DDU med en budsjettramme på 10 mill kr i Dette handler om implementering av tiltak knyttet til den digitale læringsarenaen, alt fra å ta i bruk nye kommunikasjonsformer til endrede undervisningsopplegg og veiledning. I forhold til eksisterende organisasjonsstruktur vil programmet naturlig få et samordnings- og implementeringsansvar både på tvers av fakultets- og instituttgrenser og på tvers av en rekke fellestjenester som universitetsbiblioteket, IT- avdelingen, studentservice, servicetorget og formidlings - avdelingen. En sentral aktør i programmet vil være PULS som naturlig må trekkes inn både i kunnskapsinnhenting, evaluering, oppbygging av den digitale læringsarenaen og for å organisere den nødvendige opplæring og kunnskapsformidling. I en slik løpende utvikling av læringsarenaen vil det være naturlige at ressurser brukes både på infrastrukturtiltak som anskaffelse av hardware/software/multimediatjenester med mer, samt til opplæring, brukerstøtte o. l. I tillegg til å bruke ressurser på den løpende utvikling av læringsarenaen både infrastruktur og innholdsmessig, vil det være naturlig å iverksette utviklingsprosjekter, pilot og prøveprosjekter ikke bare knyttet til utdanning, men også knyttet til digitale støttetjenester i forhold til forskning og formidling og til digitalisering/effektivisering av administrative tjenester. Programmet foreslås organisert med et styre som rapporterer til rektor. I styret sitter universitetsdirektøren sammen med leder av PULS og IT-direktøren. 22 LY-NYTT Desember 2013

23 PASTE - DES 13_Layout Side 23 Det muntre hjørne Dyr. Læreren sa til Per: - Kan du si et dyr som begynner på K? Kaffe. - Kaffe er ikke noe dyr, sa læreren. - Jo, for i går sa pappa at kaffen var blitt dyr. Ole på skolen. Ole satt på skolen og kjedet seg som vanlig. Ole: - Lærer,kan du åpne opp vinduet? Lærer: - Hvorfor det? Ole: - Fordi, hjemme pleier jeg alltid å sove med vinduet åpent. Selvmordsskolen. Hørt på selvmordskolen: Læreren: Lytt veldig godt etter, jeg sier dette bare en gang. Elevene. Den ene eleven sa til den andre eleven: - Er det langt å reise til India? Den andre eleven: - Nei, jeg tror ikke det siden han gutten fra India kommer hver dag på skolen. Written in the stars Eleven hører på Ipod i timen og synger til sangen "Written in the stars" og ser ikke læreren komme. Lærer: Hvor er leksene dine? Elev: Written in the stars. Lærer: Hvor langt? Elev: Million miles away. Lærer: Hva handlet den om da? Elev: A message to the main Ohhhh Lærer: Kommer dette til å skje igjen!? Elev: Seasons coming up, but I will never change! Lærer: Nå holder det opp til rektors kontor! Elev: I am on my wayyyyy. Hørt på skolen. Læreren: - Mange ord som begynner på u er noe dårlig, her er et eksempel: Uhyggelig. Kan noen av dere gi noen eksempler? Alle elevene rakk opp hendene og sa i kor: Undervisning! Skole. Læreren: Det er bra med mye søvn. Eleven: Så hvorfor starter skolen så tidlig da? Fisk som penger. Lille Ole satt på skolebenken, og frøken fortalte om før i tiden. Den gangen brukte eskimoer fisk som penger eller byttehandel. Da ler lille Ole høyt og sier: Jeg ser for meg at de legger en torsk i Cola-automaten. Engelske kanaler. Læreren: Ole, kan du nevne noen engelske kanaler?. Ole: Nei, faren min vil ikke ha parabol, så jeg kjenner bare til norske kanaler Nye kjerringråd (Kjerringråd kan være visdom) Slim i halsen. Sukkervann er et godt råd hvis du plages med slim i halsen. Plages du med mye slim i halsen, kan det hjelpe å koke opp en spiseskje brunt sukker i en halv liter vann. Drikk sukkervannet lunkent eller varmt. Det hjelper godt mot slim, spesielt på barn. Forkjølelse. Hvis du har ett forkjølet spedbarn kan du sprute morsmelk opp i nesen på barnet, det renser bra oppi nesen. Du kan selvfølgelig også bruke saltvann oppløsning husk og varme den opp først. Som hjelp mot forkjølelse for større barn kan man prøve eukalyptusolje. Eukalyptusoljen skal tilsettes vann som er oppvarmet. Det holder med bare noen få dråper. Plasser skålen ved siden av sengen når man skal sove, det vil letne på pusten og løsner opp i tett nese og forkjølelse. Munnsår. På større barn kan følgende kjerringråd hjelpe. Drypp mandeldråper på det begynnende munnsåret eller forkjølelsessåret. Det svir med det samme, men smertene forsvinner deretter for godt og du er kvitt plagene med forkjølelsessår. Tyggegummi i håret. Smør matolje i håret, å deretter gre håret med en tett kamm, å tyggegummien glir lett ut. Da slipper du å klippe av håret. v i K t i g E n a v n O g a d r E S S E r Lærernes Yrkesforbund LaKKEgata 3, 0187 OSLO Sentralbord: LY direkte: Telefax: E-post: post@ly.no Hjemmeside: POLitiSK LEdELSE Svein Erik Engebretsen, forbundsleder Dalefjerdingen 569, 1912 Enebakk. Telf post@ly.no eller svein.engebretsen@nesodden.vgs.no Geir Johansen, nestleder Langøyveien 49, 1679 Kråkerøy geijoh@ostfoldfk.no Mobil: Frank Markussen, Sentralstyremedlem Solbrekkveien 3, 1739 Borgenhaugen. Tlf.: framar@ostfoldfk.no Astrid Kalvik, Sentralstyremedlem Nybyen 15, 8340 Stamsund. Mobil: astrid.kalvik@nfk.no Einar Elias Aarsund, Sentralstyremedlem og sekretær. einaraa@vfk.no Mobil: Arb Tove Lill Grefslie, 1. vara Vardeveien 73, 1850 Mysen. Telf.: tovgre@ostfoldfk.no Ole Henry Danielsen, 2.vara Smålia 14, 8022 Bodø. Telf: ole.d@sbnett.no Trond Morten Halvorsen, 3. vara Bjørgebrekken 15, 5141 Fyllingsdalen. Tlf.: haltro@c-k.no FYLKEStiLLitSvaLgtE Se oversikt på LY-NYTT Desember

24 PASTE - DES 13_Layout Side 24 B PORTO BETALT PORT PAY NORGE / NOREG RETURADRESSE: Lærernes Yrkesforbund Lakkegata Oslo Gi dine medarbeidere en god start på 2014! OSL-OHN13-84 Bestill 2-døgns KonferanseCruise i dag! Konferansetilbud Oslo-Kiel INKLUDERT I PRISEN fra kr 6 timer med konferanserom inkl. kaffe, te og frukt 2 115,- Frokost tur/retur Eveningbuffet pr. person Prisen gjelder avreise midtuke i januar, februar og mars. Tillegg for enkeltlugar og andre lugarkategorier. Kun utvalgte dager og et begrenset antall plasser. YS-rabatt er ikke fratrukket i prisen spør om tilbud i dag! Lunsj inkl. kaffe og te på utreise eller retur 3-retters Cruisemeny 2 overnattinger i 3-stjerners innvendig dobbeltlugar Gratis show For bestilling og mer informasjon colorline.no/konferanse Les flere nyheter fra YS på