9 MA R A ÅSA LARSSON & INGELA KORSELL ILLUSTRERT AV HENRIK JONSSON OVERSATT AV JØRN ROEIM MNO

Transkript

1

2 9 MA R A ÅSA LARSSON & INGELA KORSELL ILLUSTRERT AV HENRIK JONSSON OVERSATT AV JØRN ROEIM MNO

3

4

5 KAPITTEL 1 Iii ooo iii ooo III OOO III OOO Det er julaften. Alarmen uler på skolen i Mariefred. Viggo og Alrik har brutt seg inn for å redde Iris fra Migrene- Magga. Freja blir helt forstyrret av lyden. Hun klynker, bjeffer og hyler om hverandre. Hele helsesøsterkontoret er som en fryseboks. Lufta er tykk av magi. Rundt Viggo og Alrik svever stoler, papirer, sprøyter og andre løse gjenstander. Midt på gulvet ligger den digre hvitormen, steindød. Og ved siden av hvitormen står Iris fastfryst, som en statue av is. Det eneste Iris kan bevege, er øynene, og de øynene er ikke til å spøke med! De er så skumle at både Alrik og Viggo tar et skritt bakover. Pupillene er som stående svarte streker midt i det hvite. Akkurat som på en orm. Hva har skjedd med henne? Er hun farlig? Alrik er den som til slutt løper bort til henne. Hjelp til, da! roper han til Viggo. Vi må få henne vekk herfra.

6 Men Viggo hører ikke. Han står som lammet og stirrer på noe som er bak Alrik. Alrik snur seg og hiver etter pusten. For der står det en edderkopp. Den er like høy som ham selv og dekket av tykke, svarte hår. Kjempeedderkoppen er også fastfryst. Men på gulvet under den ligger det en stav som er så varm at isen og de fastfryste edderkoppbeina begynner å tine. Lyden av frosten som smelter, brenner hull av skrekk i Alrik. Drypp, drypp, drypp. De åtte edderkoppøynene snur seg mot dem. Så løfter den sakte på et av beina. Isen sprekker, knaser, smelter. En vanndam samler seg under edderkoppen. Drypp, drypp. Det burde ikke være mulig å høre dryppingen. Alarmen uler fortsatt. Men inni seg hører Alrik hver eneste dråpe som lander på gulvet under edderkoppen. Lyden gjaller i hodet på ham. Alrik prøver å få Iris løs, men det nytter ikke å flytte på henne. Men hjelp til, da! roper han igjen til Viggo. Viggo kommer til seg selv og løper bort til Alrik. De sliter og drar i Iris. Men det er umulig å få henne løs. Som å prøve å dra et tykt tre opp av bakken. KRRAK! Det smeller da edderkoppen river et av beina sine løs fra det isete gulvet. Den løfter de frie beina og setter dem ned i vanndammen. PLASK! Edderkoppen kommer et skritt nærmere. Shit, shit, shit! roper Viggo. Det er helt umulig å flytte på Is-Iris. Snart kommer Viggo og Alrik til å bli edderkoppmat, og Iris blir pinneis til dessert. Viggo begynner å

7 løpe på stedet, beina vil flykte, men hodet tvinger ham til å bli stående. Da skjer det noe i Alrik. Han legger hendene på den fryste irisstatuen. Iris møter blikket hans med ormeøynene sine, og inni seg får Alrik akkurat den samme følelsen som hver gang Estrid fester det grønne hekseblikket sitt på ham. Han blir helt rolig. Deretter strømmer det en kraft innefra ham, gjennom armene og ut i fingrene. Han roper et ord han aldri har hørt før. Egentlig er det ikke et ord engang. Det er mer som et skrik eller hyl. Loss, tenker han. LOSS! Og isen rundt Iris smelter på et blunk! Vannet strømmer fra henne og ned på gulvet. H hva gjorde du? stammer Viggo. Beina til Viggo slutter å løpe på stedet. I stedet begynner de å riste og skjelve. Alrik ser ut som om han skal besvime når som helst. Men Iris dytter begge to foran seg mot døra. Løp! sier hun. Løp hvis dere vil leve! Iris, Alrik og Viggo stormer ut fra helsesøsterkontoret. Alarmen uler fortsatt, og de løper mot hovedinngangen, der de brøt seg inn. Hvor er Freja? tenker Alrik og ser seg omkring. Hun var her jo nettopp? Akkurat idet de skal til å klyve ut gjennom den knuste ruta i ytterdøra, kommer en bil susende inn på skolegården og stopper foran døra. Billysene nesten blender dem. Vaktselskapet! roper Viggo. De kan hjelpe oss! De har sikkert pistol. Er du dum, eller? sier Alrik og drar Viggo i armen. Vi må ikke bli oppdaget, for da Alrik gjør en rask bevegelse med fingrene over halsen for å vise at han

8 og Viggo kommer til å bli halshogd hvis de blir anklaget for innbrudd på skolen. Hva skal vi gjøre, da? roper Viggo. Da. Som ut av løse luften står Freja plutselig foran dem. Hun ser oppfordrende på Alrik. «Følg meg!», er det som om hun sier og løper i forveien. Alrik, Viggo og Iris adlyder blindt. De løper ekstra fort forbi døra til helsesøsterkontoret. Viggo synes han hører et tungt dunk mot døra. Men det er vanskelig å si, for alarmen overdøver alle lyder. Freja fører dem inn i en sidekorridor, forbi rektors kontor og lærerværelset. Hun stopper ikke før hun kommer til personalinngangen som fører ut til parkeringsplassen på baksiden. Så bjeffer hun igjen. «Her kan vi komme oss ut,» er det som om hun mener. Flink jente! sier Alrik. Veldig flink! Åh, så glad han er i Freja. Hvordan kan hun være så smart?! Viggo trykker ned det grønne dørhåndtaket, og døra glir opp så lett som bare det. I samme øyeblikk stopper alarmen. Vekteren må ha slått den av. Tenk om vekteren blir edderkoppmat! sier Viggo. Vi må advare Det er ikke en edderkopp! sier Iris. Det er svartheksa. Hun vil ikke drepe vekteren. Hun vil bare drepe oss. Og Estrid og Magnar. Og ta biblioteket. Vi må vekk herfra. I samme øyeblikk hører de bjeffing fra en annen hund. Å nei, en vekterhund! stønner Viggo. Freja spisser ørene. Bort dit, hvisker Alrik og nikker mot en bod på den andre siden av parkeringsplassen. De huker seg ned og løper over plassen. Akkurat idet de har kommet seg bak boden, åpner vekteren døra til personalinngangen og kommer ut i mørket.

9 HALLO? roper han. Hvem der? Lyset fra lommelykten hans sveiper fram og tilbake over parkeringsplassen og boden. Vakthunden drar i snora. KOM FRAM! roper vekteren. Ellers sender jeg hunden på dere! Vekterhunden bjeffer utålmodig. Det høres at den er stor og veldig ivrig etter å jage innbruddstyver. Sekundene går. Alrik, Viggo og Iris sitter musestille bak boden. Ingen rører en muskel. Bortsett fra Freja. Alrik holder henne i halsbåndet, men hun drar og vil løs. Nå løper vi, hvisker Iris. Vent, sier Alrik. Vi må ikke bli oppdaget. Det skjønner du vel. Freja begynner å logre og klynke. Som om hun veldig, VELDIG gjerne vil leke med vekterhunden. Stille, Freja! har Alrik lyst til å rope. Sett deg, og vær stille! Nå slipper jeg hunden! roper vekteren ut i mørket. SØK, Bølla! SØK! Vekterhunden setter fart. Galopperer rett mot dem.

10 KAPITTEL 2 Dumme, dumme hund! ALRIK HØRER HVORDAN vekterhunden kommer løpende mot boden. Det virker som om den vet at de sitter bak den. Da kan ikke Freja holde seg lenger. Hun river seg løs og stormer ut på parkeringsplassen. Der stopper hun. Og logrer! Alrik dunker knyttnevene mot hodet. Dumme, dumme hund! roper han inni seg. Dette er ikke noen lek! Men vekterhunden Bølla bråstopper og virker veldig, VELDIG interessert i Freja. Han snuser og logrer ivrig. Fortsett å søke, Bølla! kommanderer vekteren. Men Bølla hører ikke. For nå har Freja kommet bort til ham, og begge hundene er veldig opptatt med å hilse pent på hverandre, det vil si å snuse hverandre i baken. Freja bretter halen til side. NEI! roper vekteren og løper mot dem. KOM HIT, BØLLA! Men Bølla bryr seg ikke, for nå leker han og Freja en lek hvor de