Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur Saker til behandling:

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Kommunehuset Møtedato: Tid: 15:00-19:00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 17/6 17/269 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA MØTE I HOVEDUTVALGET FOR OPPVEKST OG KULTUR DEN /7 16/1089 REGNSKAPSRAPPORT FOR 3. TERTIAL OPPVEKST OG KULTUR 17/8 16/3601 HUSLEIEORDNING FOR DE PRIVATE BARNEHAGENE 17/9 16/2418 SKOLE; DEN GODE SKOLE /10 17/513 RETNINGSLINJER FOR SKOLEPLASS I ANNEN KOMMUNE 17/11 16/3004 SPILLEMIDLER /12 17/269 OVERSIKT OVER REFERERTE SAKER 17/13 17/269 OVERSIKT OVER DELEGERTE SAKER

2 Sakene er utlagt på Kommunehuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Henrik Otto Mørch Leder (sign.) 2

3 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 6/17 Arkivsaknr.: 17/269-1 Løpenr.: 876/17 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Berit Kathrine Jokerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/6 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA MØTE I HOVEDUTVALGET FOR OPPVEKST OG KULTUR DEN Rådmannens forslag til vedtak: Møteprotokoll fra møte godkjennes Saken avgjøres av: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Vedlegg: møteprotokoll fra SIDE: 1

4 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 7/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 1639/17 Arkivnr.: 210 Saksbeh.: Susanne Taalesen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/7 Ungdomsrådet UR-17/2 REGNSKAPSRAPPORT FOR 3. TERTIAL OPPVEKST OG KULTUR Rådmannens forslag til vedtak: Regnskapsrapport for planområde 3 oppvekst og kultur for 3. tertial 2016 tas til orientering Saken avgjøres av: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Saksutredning Konklusjon: Oppvekst og kultur har et forbruk på 99,41% i Planområde 3 oppvekst og kultur har et mindreforbruk på kr , hvorav oppvekst har et mindreforbruk på henholdsvis kr og kultur kr Oppvekst og kultur Regnskap'16 Justert budsjett Budsjettavvik Opprin. budsj Regnskap' Politisk styring og kontroll Administrativ ledelse Personal/opplæring/velferd Forvaltning av eiendommer Barnehager Grunnskolen Styrket tilbud til førskolebarn Voksenopplæring Skolefritidsordning Førskolelokaler og skyss Skolelokaler Skoleskyss Aktivitetstilbud barn og unge SIDE: 1

5 Sak 7/ Bibliotek Kino Museum og kunstnerhjem Idrett Kommunale idrettsbygg og 3810 idrettsanlegg Musikk- og kulturskole Kulturkontoret Tilskudd andre kulturbygg Kommunale kulturbygg Ungdomshus Tilskudd til tros-og 3920 livssynssamfunn Statstilskudd flyktninger Sum for planområdet * Justert budsjett er lik opprinnelig budsjett. Funksjon 1000 Funksjon 1200 Funksjon 1203 Funksjon 1210 Funksjon 2010 Politisk styring og kontrollorganer Tjenesten er felles for Oppvekst og kultur og er i tråd med budsjett. Administrativ ledelse. Tjeneste 1200 Administrativ ledelse dekker drift av skolekontoret og av kulturkontor. Tjenesten har totalt et mindreforbruk på kr Dette skyldes i hovedsak at skolesjef var i redusert stilling fra februar til juni og refusjon for sykelønn. Personal/opplæring/velferdstiltak. Tjeneste 1203, som inkluderer bedriftshelsetjenesten for personell i oppvekst og kultur er i tråd med budsjett. Forvaltning av eiendommer. Tjeneste 1210 Forvaltning av eiendommer dekker forsikring av alle kommunale bygg under oppvekst og kultur og leie av grunn i Nerstad barnehage. Tjenesten er i tråd med budsjett. Barnehager Tjenesteområdet dekker administrasjonskostnader til barnehagekonsulent, kommunalt driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager inklusiv kostnader til kapitaltilskudd, refusjon søskenmoderasjon, gratis kjernetid, 6 % redusert foreldrebetaling og refusjonskrav for barnehageplasser i andre kommuner. Barnehager har et merforbruk på kr ,-. Merforbruket skyldes at tilskuddet til barnehagene ble større enn budsjettert med. Det ble allerede i budsjettdokument del I for 2016 presisert at det kunne være en viss risiko for at budsjettrammen kunne være for lav. Usikkerhet skyldtes at administrasjonen ikke viste hvor mange plasser som utløses ved telletidspunktene, de nasjonale tilskuddssatsene er ikke klare når budsjettet legges, det var usikkerhet rundt hvor mange foreldre som kom SIDE: 2

6 Sak 7/17 inn under ordningen med redusert foreldrebetaling og det var en liten usikkerhet rundt hvor mange barn som ville benytte seg av barnehageplass i annen kommune. Nerstad barnehage endret dessuten barnehagetilbudet sitt høsten 2016 ved å utvide åpningstiden ca. 15 min. hver dag. Dette resulterte i at alle barnehagebarna som gikk 4 dager utløste tilskudd som et barn som hadde en 5 dagers plass. Dette utgjorde ca Funksjon 2020 Funksjon 2110 Grunnskolen Tjeneste 2020 er delt i ansvarsområdene: Skolesjef, rektor Eggedal skole, rektor Nerstad skole, rektor Prestfoss skole og rektor Sigdal ungdomsskole. Tjenesten dekker lønn og kostnader knyttet til opplæringsaktivitet i grunnskolen inklusiv Den kulturelle skolesekken. Tjenesten har et mindreforbruk på kr i forhold til budsjett. Mindreforbruket skyldes redusert IKT stilling, videreutdanning av lærere og refusjonsordning i forbindelse med fødselspermisjoner. Funksjonen har fått tildelt statlige midler til «Tidlig innsats». Disse midlene ble tilført budsjettet i Styrket tilbud til førskolebarn Funksjonen dekker ressurser til spesialpedagogiske hjelp for førskolebarn, friplasser/redusert oppholdsbetaling for barn med behov for slik hjelp i barnehagen, tilskudd til tiltak for minoritetsspråklige barn, samt delkostnader til interkommunalt PPT. Budsjettet for 2016 ble lagt med bakgrunn i vedtak fra den interkommunale PP-tjenesten, samt estimerte behov for Tjenesten har et mindreforbruk på kr ,-. Dette skyldes at det utløste mindre ressurser enn budsjettert med i Funksjon 2130 Funksjon 2150 Voksenopplæringen Tjeneste 2130 Voksenopplæring dekker lovpålagt opplæring til voksne etter opplæringsloven 4-A1 og 4-A2 og tjenesten har hatt et mindreforbruk på kr ,-. Mindreforbruket skyldes at behovet for voksenopplæring ikke har økt i så stort omfang som forventet. Undervisning til voksne med minoritetsspråklig bakgrunn gis av voksenopplæringen i Modum. Høsten 2016 ble det opprettet en egen avdeling i Sigdal, som styres av rektor ved voksenopplæringen i Modum. Skolefritidsordningen. Tjeneste 2150 dekker skolefritidsordning ved de tre barneskolene i kommunen. Tjenesten har et mindreforbruk i forhold til budsjett på kr ,-. Dette skyldes at det er fortsatt er svært varierende etterspørsel, og dermed utfordrende å treffe riktig med budsjett. SIDE: 3

7 Funksjon 2210 Funksjon 2220 Sak 7/17 Førskolelokaler og skyss Under tjeneste 2210 ligger husleieinntektene fra barnehagene, løpende vedlikehold av kommunens barnehagebygg og vaktmesterressurs. Tjenesten har et merforbruk på kr ,-. Dette skyldes noe høyere vedlikeholdsutgifter på byggene enn budsjettert med. Skolelokaler Tjeneste 2220 skolelokaler omfatter i hovedsak lønn til renhold og vaktmestertjeneste ved skolene, samt kostnader til skolebygg inkludert kostnader til fyring/strøm og kommunale avgifter. Tjenesten har et merforbruk på kr ,- Dette skyldes i hovedsak at driftsprosjektene beising av Prestfoss skole/ rehabilitering av trapper på Nerstad skole hadde en høyere kostnad enn avsatt på prosjektet. Merkostnadene ble belastet driftsbudsjettet. Funksjon 2230 Funksjon 2310 Funksjon 3700 Funksjon 3730 Funksjon 3750 Funksjon 3800 Funksjon 3810 Skoleskyss Tjeneste 2230 Skoleskyss omfatter kommunens kostnads andel for skoleskyss for alle elever med rett til skoleskyss. I tillegg dekker den skyss til elever som har rett til skyss på bakgrunn av farlig skolevei. Tjenesten har et mindreforbruk på kr ,-. Dette skyldes bla. reforhandlinger med Brakar AS og nye avtaler med Sigdal Taxi i forbindelse med skyss farlig skolevei. Aktivitetstilbud barn og unge Funksjonen har et mindreforbruk på forbruk på kr Det skyldes reduserte lønnsutgifter. Bibliotek Ligger i samsvar med budsjett Kino Funksjonen har et mindreforbruk. Noen fakturaer vil komme på regnskapet i 2017, da de kom for sent inn til å komme med i 2016 Museum og kunstnerhjem Tjenesten ligger i samsvar med budsjett Kulturmidler idrett Viser et mindreforbruk. Dette er i hovedsak mindre strømutgifter. Dekker årlig fast tilskudd av strøm/brensel og disse er utbetalt i første kvartal. Kulturmidlene i sin helhet ble utbetalt mai/juni. Kommunale idrettsanlegg Prestfoss idrettspark. Funksjonen viser et mindre forbruk på Det skyldes at det ikke er gjort kostnadskrevende vedlikehold av banen i Funksjonen gjelder Prestfoss idrettspark. SIDE: 4

8 Sak 7/17 Funksjon 3830 Funksjon 3850 Funksjon 3851 Funksjon 3860 Funksjon 3861 Funksjon 3920 Funksjon 8500 Musikk og kulturskole Tjenesten omfatter lønnskostnader, gruppeundervisning i kunstfag samt individuell opplæring innen gitar, elgitar, el-bass, trommesett, piano, sang og fiolin. Tjeneste har et merforbruk på kr Dette skyldes økte lønnsutgifter på innleide tjenester. Kulturkontoret Funksjonen har et merforbruk. Dette skyldes at prosjektet Greencellene blir ført under denne funksjonen. Tilskudd andre kulturbygg Funksjonen ligger i samsvar med budsjett. Kommunale kulturbygg Funksjonen dekker utgifter til samfunnshusene i kommunen og ligger i samsvar med budsjett. Ungdomshus vedlikehold, strøm avgifter Funksjonen har et forbruk på 55 prosent. Utgifter til strøm er blitt noe mindre enn budsjettert. Tilskudd tros og livssynsamfunn Tilskuddet blir utbetalt på høsten etter lister fra Brønnøysundregisteret. Funksjonen viser i år et merforbruk i forhold til budsjett. Statstilskudd flyktninger Nav mottar statstilskudd for flyktninger. Høsten 2016 ble det inngått avtale om at Oppvekst automatisk skal få refundert utgifter i forbindelse med barnehage- og skolebarn. Det ble beregnet en mulig utgift på kr til arbeid med flyktninger. Regnskapet viser en utgift på kr SIDE: 5

9 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 8/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 9428/16 Arkivnr.: 614 &52 Saksbeh.: Berit Kathrine Jokerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/8 HUSLEIEORDNING FOR DE PRIVATE BARNEHAGENE Rådmannens forslag til vedtak: Under prøveperioden på 2 år legges gammel husleieordning til grunn for Prestfoss og Enger barnehage og ny husleieordning for Nerstad og Eggedal. Ordningen gis med tilbakevirkende kraft fra og vil være gjeldende til ny husleieavtale trer i kraft. Saken avgjøres av: Kommunestyre Saksutredning Konklusjon: Under prøveperioden på 2 år beholdes den gamle ordningen med m2 pris for Enger og Prestfoss barnehage. Ny ordning, som innebærer at husleien beregnes ut fra antall barn/plasser i bruk sett opp med nasjonal sats for kapital tilskudd, innføres for Eggedal og Nerstad barnehage. I tråd med vedtak i Kommunestyret vurderes økningen dekt gjennom rammen til oppvekst. Ordningen er i tråd med ønske fra eierne av de private barnehagene. Bakgrunn: Under budsjettbehandling i kommunestyre 11/ ble det bla vedtatt følgende til planområde 3: «Det gjennomføres en grundig gjennomgang og konsekvensanalyse hvordan vi oppnår en optimal og bærekraftig drift for og i samarbeid med barnehagene, som imøtekommer de utfordringer som prognoser om synkende barnetall i årene fremover vil gi», På bakgrunn av vedtaket har barnehagene i Sigdal kommune sammen med administrasjon og politikere hatt flere samarbeidsmøter vedrørende den økonomiske situasjonen i Her har man blant annet sammen sett på/ drøftet ulike modeller for å kunne oppnå en optimal og bærekraftig barnehagedrift, og kom frem til en enighet om to ulike modeller. De økonomiske konsekvensene for de to modellene som viste at konsekvensene for en ny husleiemodell ville kunne medføre en økt husleie for Prestfoss og Enger og en lavere husleie for Eggedal og SIDE: 1

10 Sak 8/17 Nerstad, ble tydelig presentert for den enkelte barnehageeier og i saken som ble lagt frem i kommunestyret, uten forslag til vedtak Saken ble behandlet i Kommunestyre i sak 52/16, og det ble bla fattet følgende vedtak: «For å oppnå en optimal og bærekraftig drift for og i samarbeid med barnehagene som skal styrke muligheter og opprettholde høy kvalitet i barnehagesektoren selv i perioder med synkende barnetall, endres dagens tilskuddsordning. Hovedutvalget for oppvekst og kultur innstiller på at administrasjonens alternativ 2, med flat sats på kr 6 500,- pr. barn og antall plasser i bruk. Denne satsen kan økes til maksimal balanse mellom husleie og kapitaltilskudd. De private barnehagene orienteres fortløpende om vedtaket og administrasjonen er i den tro at barnehagene er innforstått med at ordningen med husleie kan innføres i tråd med vedtaket og Hovedutvalgsleder inviterer i desember 2016 inn de private barnehagene, administrasjonen og politikere til et informasjonsmøte den Noen dager før dette møte, gjøres Sigdal kommune oppmerksom på de juridiske bindingene i husleieavtalen mellom Sigdal kommune og de private barnehagene i et skriv fra Prestfoss barnehagen i brev til leder av Hovedutvalget datert I husleieavtalen fremgår det: «Årlig husleie er gjeldende fra Leiesatsen reguleres senere pr hvert år på grunnlag av konsumprisindeks. Avtalen gjelder inntil den blir sagt opp av en av partene og det er en gjensidig oppsigelsesfrist på 1 ett år med virkning fra 1. juli året etter. På møte med barnehagene, politikerne og administrasjonen legges denne problemstillingen frem. Det konkluderes med at administrasjonen lager et felles avtaleformular mellom kommunen og eierstyrene i de private barnehagene vedrørende revidering av gjeldende husleieavtale, og at dette legges frem som et internt notat under budsjettbehandling i Kommunestyre Det ble gjort oppmerksom på at dersom administrasjonen mottar underskrevet svarbrev fra alle eierstyrene med samtykke om at det gjøres endringer i husleieavtalens punkt 3, a og b, vil endringen tre i kraft med virkning fra I motsatt fall vil gjeldende husleieavtale være bindende frem til juli 2018 og må sies opp med virkning fra Alle de 4 private barnehagene skriver under på avtaleformularet, men i tilbakemelding fra Prestfoss barnehage, datert , fremgår det at de føler seg tvunget til å samtykke i endringen og ønsker å presisere dette i et eget notat som de ønsker lest opp for Kommunestyret den Ordfører legger frem notatet i Kommunestyre den 16/ Ordfører svarer ut notatet med at administrasjonen og politikerne har vært opptatt av at vi sammen med barnehagene skulle få til bedre økonomiske vilkår pga. reduksjon i barnetallet og at bindingstiden for oppsigelse av eksisterende husleie avtale dessverre ikke ble registrert i denne prosessen. Sigdal kommune ønsker ikke at enkelte barnehager skal føle seg tvunget til å inngå en avtale med kommunen og Kommunestyret orienteres derfor om at administrasjonen vil gå i ny dialog med barnehagene for å finne en forenlig løsning på husleiespørsmålet. På bakgrunn av dette vil det legges frem en sak til politisk behandling. SIDE: 2

11 Sak 8/17 Vurdering: I dialogmøte med barnehagene ble det lagt frem ulike løsninger til en evt. ny husleieordning. Løsningene var ut fra fire ulike utgangspunkt som kom opp i ledermøte med de daglige lederne og rådgiver for barnehage og skole den På bakgrunn av at det er barnetall for årets 6 første måneder som er kjent, er det tatt utgangspunkt i hva husleiekostnaden vil bli for våren Sigdal kommune har budsjetterte med en husleieinntekt på kr , basert på stipulert barnetall og stipulert nasjonal sats for kapitaltilskudd. Løsningene som er vurdert er: Gammel husleieordning Politisk vedtak rundt husleieordningen og 6 500,- pr. barn/plass Nytt vedtak ut fra 8 600,-. ( maksimal balanse mellom husleie og kapitaltilskudd) En delt løsning mellom dagens husleieordning og ny husleieordning med maksimal balanse. «Budsjett for våren 2017 sett opp mot de nye alternativene: Ant m2 Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Husleie dagens ordning Ant plasser flat sats 6500 flat sats 8600 Kombiløsnin g Budsjett for våren Eggedal , Enger , Prestfoss , Nerstad , , Resultat: alt. Sett i forhold til budsjett ( ) Det har vært foretatt en kvalitetsmåling av barnehagebygga, og to av barnehagene har hatt feil m2. Barnehagebygget til Prestfoss barnehage er på 316,4 og ikke 332 m2 og barnehagedelen i Enger barnehage er på 179, 7 og ikke 171 m2. Husleien med dagens ordning tar derfor utgangspunkt i nytt areal. Alt. 1 Gammel husleieordning: Løsningen er basert på dagens husleieavtale hvor alle barnehageeierne betaler en husleie uavhengig av barn og tilskudd, men basert på fast pris pr m2. (Nerstad barnehage har en annen avtalte for kjellerlokalene) Dette alternativet er gunstig for Prestfoss og Enger. De har mer eller mindre fulle barnegrupper ut fra areal, og de utløser mer i kapitaltilskudd enn de skal betale i husleie, og vil dermed sitte igjen med en buffer mellom det de får inn i kapitaltilskudd og det de skal betale til kommunen i husleie. Dette skyldes at de har tilnærmet fulle barnegrupper og får maks utbytte av arealet som de betaler for. Eggedal og Nerstad har med denne løsningen høyere husleieutgifter enn det de får inn i kapitaltilskudd. Dette skyldes at barnehagebyggene de leier er forholdsvis store og de har et SIDE: 3

12 Sak 8/17 lavere barnetall enn de har areal til/ ledig plasskapasitet i forhold til godkjent leke- og oppholdsareal Kommunen vil få en økt inntekt på kr , våren 2017 sammenlignet med budsjett. Alt. 2: Husleien beregnes ut fra flat sats på 6 500,- pr. barn/antall plasser i bruk: Denne løsningen var utgangspunktet og det opprinnelige vedtaket som ble fattet i Kommunestyret i sak 52/16, men som administrasjonen så at det ikke var rom for innenfor vedtatt ramme til Løsningen tar utgangspunkt i at det er barnetallet/plasser som er i bruk som bestemmer hvor mye barnehageeier skal betale i husleie. Prestfoss vil med flat sats ha tilsvarende dagens husleie, mens Eggedal, Nerstad og Prestfoss ville hatt henholdsvis kr , - kr ,- og kr 6 527,- lavere enn ved dagens ordning. Denne løsningen vil koste kommunen kr ,- mer våren Det det ikke rom for innenfor rammen for Oppvekst for 2017, og da må da i så fall bevilges ekstra midler. Alt. 3 Satsen for kapitaltilskudd økt til maksimal balanse mellom husleie og kapitaltilskudd. I tråd med vedtak i Kommunestyret kunne satsen for beregning av husleie økes til maksimal balanse mellom husleie og kapitaltilskudd. Den nasjonale tilskuddssatsen for 2017 ble fastsatt til 8 600,- pr. plass og for å få rammen til oppvekst til å gå sammen, var dette utgangspunktet som ble lagt inn ved behandling av budsjett for En flat sats på kr 8600,- innebærer at barnehageeier tilbakebetaler kommunen det samme beløpet som de får i kapitaltilskudd. En slik ordning gjør at Eggedal, og Nerstad får en reduksjon i husleien på henholdsvis kr og kr , sammenlignet med dagens ordning. Dette skyldes at de ikke har fullt utnyttet kapasitet i forhold til areal. Enger og Prestfoss som har tilnærmet fulle barnegrupper i forhold til areal og som har dermed har fått utbetalt mer i kapitaltilskudd enn det de har betalt i husleie, får en økning i husleie på henholdsvis kr og kr Dette alternativet medfører at Sigdal kommune får en økt inntekt på kr sammenlignet med budsjettert våren Alt. 4 En delt løsning mellom dagens husleieordning og ny husleieordning Denne løsningen innebærer at Eggedal og Nerstad får sin husleie beregnet ut i fra antall plasser i bruk og med maksimal balanse mellom husleie og kapitaltilskudd, mens Enger og Prestfoss får en husleie basert på dagens husleieavtale/husleieordning. Denne løsningen innebærer samme konsekvens som i alternativ 3 for Eggedal og Nerstad og samme konsekvens som i alternativ 1 for Enger og Prestfoss. En delt løsning medfører en økt kostnad for Sigdal kommune på kr ,- sammenlignet med budsjett for våren Alternativ 4 er en løsning barnehageeier stiller seg bak, og som de mener er en god husleieløsning på utfordringene med bærekraftig drift. SIDE: 4

13 Sak 8/17 Konklusjon: Sigdal kommune har en bindende husleieavtale med den enkelte private barnehage basert på fast m2 pris. Disse avtalene er gjeldende frem til , og kan kun fravikes dersom barnehageeier og kommunen er enige om det. Dersom barnehageeier og kommunen inngår avtale om en ny midlertidig løsning som en prøveperiode frem til ny husleieavtale trer i kraft, vil, Eggedal og Nerstad få en lavere husleie for våren 2017 enn med dagens ordning. For Enger og Prestfoss vil husleien være forholdsvis lik dagenes ordning, så fremt ikke husleiesatsen økes til maksimal balanse mellom husleie og kapitaltilskudd. På møte som ble avhold ml administrasjon, politiker og de private barnehagene den ga barnehageeier tilbakemelding om de i utgangspunktet hadde ønsket en flat sats på 6 500,-, Da dette ikke er mulig innenfor rammen er alternativ 4, som innebærer en kombiløsning, en ordning barnehageeierne samlet kan stille seg bak. For Sigdal kommunes del vil dette koste ca mer for våren 2017 enn budsjettert med. Det er kun alternativ 1 hvor barnehageeier betaler en fast pr. m2 som indeksreguleres hvert år som er forutsigbar å forholde seg til for barnehagene og kommunen. Hva som blir utfallet av de ulike løsningene for høsten og for neste år er uavklart. Dette skyldes at alternativene beskrevet i 2, 3 og delvis 4, tar utgangspunkt i at det er antall plasser i bruk som «styrer» husleiekostnaden til barnehageeier og barnetallet svinger fra barnehage til barnehage og fra vår til høst og fra år til år. Alternativ 4 er en god husleieløsning på utfordringene med bærekraftig drift for alle barnehageeierne, så fremt Enger og Prestfoss ikke får vesentlig færre barn i barnehagen i tiden fremover. Uansett hva som velges i denne prosessen, vil det være en midlertidig løsning til ny husleieavtale trer i kraft fra Barnehageeier vil også på tross av ny husleieordning kunne oppleve utfordringer med å få barnehageresultatet i balanse de kommende årene. Vedlegg: tabeller med utregninger Alt. 1 Gammel husleieordning: Husleie dagens ordning vår 2017 Budsjett for oppvekst vår 2017 Diff. i husleie mellom dagens ordning og budsjett Eggedal Enger Prestfoss Nerstad SIDE: 5

14 Sak 8/17 Alt. 2: Husleien beregnes ut fra flat sats på 6 500,- pr. barn/antall plasser i bruk: Ant. Plasser Kap. Tilskudd Sum husleie Budsjett vår 2017 Diff. ml budsjett og alt. 2 Diff. Mellom dagens ordning alternativ 2 Eggedal 29, Enger 19, Prestfoss 37, Nerstad 49, Alt. 3 Satsen for kapitaltilskudd økt til maksimal balanse mellom husleie og kapitaltilskudd. Ant. Plasser Kap. Tilskudd Sum husleie Budsjett vår 2017 Diff. ml budsjett og alt. 3 Diff.ml. dagens ordning og alternativ 3 Eggedal 29, Enger 19, Prestfoss 37, Nerstad 49, Alt. 4 En delt løsning mellom dagens husleieordning og ny husleieordning Ant. Plasser Kap. Tilskudd Sum husleie Budsjettert husleie vår 2017 Diff. ml. Budsjett og alt. 4 Diff. ml. dagens ordning og alt. 4 Eggedal 29, Enger Prestfoss Nerstad 49, SIDE: 6

15 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 9/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 5037/16 Arkivnr.: 144 A20 Saksbeh.: Susanne Taalesen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/9 Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ Ungdomsrådet UR-17/4 SKOLE; DEN GODE SKOLE Rådmannens forslag til vedtak: Dokumentet Den gode skole - utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal vedtas. Kostnadene knyttet til målsetningen må tas opp ved budsjettbehandlinger i perioden. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Den gode skole- en skole for framtida utviklingsmål for med alle høringsinnspill. Den gode skole- en skole for framtida utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal Saksutredning Utviklingsmålene fra Den gode skole i Sigdal ble evaluert høsten I følge kommunens plan for kvalitetsutvikling i skolen, vedtatt i kommunestyret , har skoleeier ansvar for å fastsette utviklingsmål for Sigdalskolen. Utviklingsmålene skal bidra til skoleeiers lokale styring med utviklingen av Sigdalskolen. Målene er i tråd med sentrale føringer og lovverk for skolens virksomhet, og de er utformet i en prosess med deltakelse fra alle interessegruppene i skolen. Bakgrunn: I kommunestyret ble skolenes system for kvalitetsutvikling vedtatt. I følge dette kvalitetssystemet har skoleeier ansvar for å iverksette et arbeid for å fastsette utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Målene er knyttet til følgende områder: Elevenes læring og læringsmiljø Medarbeiderne i skolen Samarbeid med foreldrene Lokalsamfunnets forventninger SIDE: 1

16 Sak 9/17 Målene skal utvikles i en prosess hvor elever, foreldre, lærere, skoleledere, tillitsvalgte og politikerne deltar. Det arrangeres workshop, for deretter å bearbeide innspill i de ulike interessegruppene. Målene behandles politisk som en strategisk 4- årsplan for «Den gode skole» i Sigdal. Målene følges opp årlig i skolenes interne skolevurdering. Målene inngår som mål for sektorens budsjett og følges opp i årsmeldingen. Den gode skole skal evalueres hvert 4 år med systematisk behandling fra elever, medarbeidere og foresatte. Evalueringen legges frem for politisk behandling og danner grunnlag for en ny strategisk plan. Vi har høsten 2016 gjennomført en evaluering av «Den gode skole ». I løpet av denne prosessen har elever og ansatte svart på en spørreundersøkelse. Vi har brukt statistikk og fakta om skolene i Sigdal. Foreldrene har drøftet målsettingene og påstandene i «Den gode skole» på foreldremøter. Foreldrenes arbeidsutvalg, skoleledergruppa og hovedutvalg for oppvekst og kultur har hatt workshops. Her ble informasjonen fra de ulike brukergruppene presentert. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som består av ordfører, leder av komiteen for oppvekst og kultur, hovedtillitsvalgte i utdanningsforbundet, leder og nestleder i KFAU, en rektor, to elever fra ungdomsskolen og skolesjefen. Arbeidsgruppa hadde sitt første møte i november. De har brukt innspillene fra alle brukergruppene i sitt videre arbeid med høringsutkastet til «Den nye gode skole». Høringsutkastet var klart før jul 2016, og fristen for innspill på høringen ble satt til 23.januar Høringsutkastet Den gode skole i Sigdal ble drøftet av de enkelte FAU, elevråd, tillitsvalgte, skoleledere og personalet ved den enkelte skole. Det kom inn høringsuttalelser fra de fleste høringsinstansene. Arbeidsgruppen utformet utkast til Den gode skole utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal på bakgrunn av høringsinnspillene. Vurdering: Bakgrunn for å utforme nye lokale mål for skolen er å sikre skoleeiers engasjement og styring for å påvirke utviklingen skolene i bygda innenfor det handlingsrommet som kommunen er gitt. Kommunestyret som skoleeier skal på denne måten utformet mål ut fra egne ideer om hva skolen i Sigdal skal være. Det er imidlertid en viktig del av kulturen i Sigdal å bringe inn de involverte i et slikt arbeid. Dette vil trolig sikre en god dialog og eierskap for målene både for politikere og interessegruppene i skolen. Utviklingsmålene vil deretter være med på å gi retning til utviklingsmål som skolene setter for neste skoleår og de påfølgende årene. I 2021 legges en tilsvarende prosess som ble gjennomført høsten 2016 for å evaluere utviklingsmålene. Målene følges årlig opp i kommunens budsjett og årsmelding, samt ved fremlegging av tilstandsrapport for skolene som skal til behandling i kommunestyret. Utkastet Den gode skole en skole for framtida -utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal inneholder mål som har økonomiske konsekvenser i perioden. Dette gjelder mål formulering under punkt 1.5.a. «Elevene opplever å ha tilstrekkelig, moderne og tidsriktig undervisningsmateriell». Skolene har i 2016 fått betydelig oppgradering av maskinparken. Med en levetid på maskinene på ca. tre til fire år, vil det være behov for å investere et klassesett hvert år for å opprettholde norm på 1:1 i skolene. SIDE: 2

17 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 10/17 Arkivsaknr.: 17/513-1 Løpenr.: 1601/17 Arkivnr.: A05 &11 Saksbeh.: Susanne Taalesen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/10 Formannskapet FS-/ Kommunestyret KS-/ Ungdomsrådet UR-17/5 RETNINGSLINJER FOR SKOLEPLASS I ANNEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: I det 10 årige grunnskoleløpet innvilges alle elever bosatt i Sigdal kommune skolegang på Sigdalsskolen. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Saksutredning Konklusjon: Sigdal kommune legger lov om grunnskole 2-1 og nærskoleprinsippet til grunn ved behandling av søknader om skolegang for Sigdalselever. Dvs. alle barn i Sigdal kommune innvilges skoleplass på den Sigdalsskolen som ligger nærmest hjemmet eller ved den skolen i nærmiljøet eleven sokner til i det 10 årige grunnskoleløpet. En slik bestemmelse sikrer at alle behandles etter likeverdighetsprinsippet og bidrar til en effektiv og god saksbehandling for administrasjonen. Bakgrunn: I Kommunestyre den ble det fremmet en interpellasjon i forhold til skolegang for Sigdal- Bingen elever. Ordfører redegjorde for prosessen rundt en søknad om skolegang fra en familie som ønsket skolegang i Øvre Eiker. Kommunestyret fattet følgende vedtak: «Ordfører ønsker at administrasjonen legger fram en sak til hovedutvalget for oppvekst og kultur , formannskap og kommunestyret i april for at vi kan diskutere grundig denne enkelt saken og prinsipielt skolegang i annen kommune enn bostedskommunen. Ordfører er opptatt av brei behandling siden det vil ha en økonomisk konsekvens vi ikke har tatt høyde for i inneværende års budsjett, og enkeltsaker vil være med på å skape presedens.» SIDE: 1

18 Sak 10/17 Det fremgår videre i saken at politikere må vurdere å jobbe for en justering av kommunegrensene, og at ordfører vil ta initiativ til kontakt med Ø. Eiker, Modum og Flesberg for å ta opp igjen tråden med grensejustering av Bingen. Jf. Opplæringsloven 2-1 har barn og unge rett og plikt til grunnskoleopplæring. Etter opplæringsloven 8-1 første ledd har grunnskoleelever «rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til». Sett i sammenheng med kommunens ansvar i loven 13-1 første ledd, gjelder denne retten bare innen den kommunen som har ansvaret for opplæringen for grunnskoleeleven, det vil si den kommunen der eleven bor. Elever har med dette ikke rett til å gå på skole i en annen kommune. I Opplæringsloven 8-1 organisering av undervisningen fremgår det videre at: «to eller flere kommuner kan avtale at område i ein kommune soknar til ein skole i nabokommunen. Ellers gjelder retten om nærskoleprinsippet. Kommunene må gi likelydende forskrift om kva for område i kommunen som soknar til denne skolen. Kommunane skal opprette en skriftleg samarbeidsavtale. Kommunestyret vedtar sjølv avtalen og endringar i denne. Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til. Bingen ligger delt mellom kommunene Sigdal, Modum, Flesberg og Øvre Eiker. Dette medfører at elever som bor i bygda kan ende opp på ulike skoler, selv om de bor i samme bygd/grend og skoleveien kan derfor variere fra elev til elev. Sigdal kommune har for flere år siden har hatt en praksis på at Bingen elever kunne gå velge å gå på skole i Øvre Eiker eller i Modum. Dette på bakgrunn av at Kommunestyre i KS sak 33/93 den 13/ vedtok at det skulle gjøres avtale med Øvre Eiker/og eller Modum og overføring av elevene fra Bingen dit. I vedtaket som ble fattet, fremgår det derimot at det tas forbehold om at Sigdal kommune senere kan endre praksis. I saksutredningen fra 1994 fremgår det at det bør overlates til administrasjonen å fatte vedtak i slike saker, og at det at ikke er noe automatikk i at det gis fritt skolevalg i Bingen. Jf. opplæringsloven har Sigdal kommune det hele og fulle økonomiske ansvaret for elever bosatt i Sigdal kommune, men også ansvaret for at elevene får oppfylt sin rett til grunnskoleopplæring. Både fordi det er økonomiske forpliktelser rundt denne lovparagrafen, men også en oppfølgingsplikt har Sigdal kommune de senere år lagt seg på en praksis at elever bosatt i kommunen innvilges skolegang i kommunen. Det er derfor ikke inngått noen avtaler med andre kommuner i forhold til grunnskoleopplæring og kjøp av skoleplasser. Administrasjonen er kjent med at bla Øvre Eiker, som er en av kommunene som Sigdal-Bingen elevene grenser til, har endret sin praksis og innvilger ikke lenger skoleplass i annen kommune. Fylkesmannen i Buskerud ga for øvrig Sigdal kommune medhold i at kommunen er i sin fulle rett til å stramme inn praksis, og bestemme at søknader om skolegang i andre kommuner ikke lenger blir innvilget, så lenge retten til å gå på nærskolen blir ivaretatt. Skoleplass i annen kommune koster ca. kr pr. år pr. barn i grunnskoleressurs. Et 10 årig utdanningsløp vil dermed koste kr 1 mill. pr. barn. Alle elever på 1. årstrinn som bor mer enn 2 km fra skolen og elever på 2. til 10. årstrinn som bor mer enn 4 km fra skolen har rett til gratis skyss. Det samme har elever med farlig skolevei, elever som er funksjonshemmede eller har fått en skade. Det er kommunen som eleven bor i som skal betale for reisen. Sigdal kommune har avtale med Brakar som via Buskerud Fylkeskommune har ansvaret for skyss. Pr. i dag betaler kommunen kr 8118,- eks mva. pr. elev som Brakar har SIDE: 2

19 Sak 10/17 ansvaret for å skysse til skole uavhengig av transportør. Dersom Sigdal kommune kjøper skoleplass for elever i annen skolekrets enn nærkolekretsen, må kommunen dekke alle kostnadene med denne skyssen i tillegg til grunnskoleressursen. Dette være seg også dersom eleven av ulike grunner får behov for spesialskyss hele eller deler året. Jf. Opplæringsloven har elever som ikke har utbytte av den ordinære undervisningen rett til spesialundervisning. I Sigdalskolen organiseres undervisningsopplegget på en best mulig måte innenfor den rammen som er tildelt. Dersom det skulle vise seg at barn som innvilges skolegang i annen kommune har behov for ekstra ressurser, vil Oppvekst få en ekstra økonomisk belastning utover den tildelte rammen. Avhengig av størrelsen på denne hjelpen, kan kostnaden for Sigdal kommune kostnaden fort dreie seg om en halv millioner pr år. Vurdering: Sigdal kommune skal jf. barnekonvensjonen, vurdere hva som er barns beste i alle saker som vedrører barn, og det vil alltid være ulike meninger om hva som er barnets beste. Det er likevel ikke noe selvfølgelighet i at barnet selv kan velge hvilken skole de skal få gå på. Uavhengig av hvilken skole eleven går på, skal det legges til rette for trivsel og tilhørighet, og det er et grunnleggende krav at skoleelevene skal transporteres på en sikker måte, uansett skolevei. Opplæringsloven åpner opp for at kommunen kan utøve skjønn, og kan dermed komme opp i et dilemma i behandling av saker som har med skolegang i annen kommune å gjøre: Sigdal kommune er i en situasjon at barnetallet går ned og det er mange eldre i kommunen. Sigdal kommune trenger alle sine innbyggere, men skulle også hatt flere. Et resultat av at elever ikke innvilges skolegang i nabokommune kan være at foreldre velger å flytte ut av kommunen. Kommunen kan dermed miste sårt tiltrengte innbyggere, og dermed tap av skatteinntekter og rammeoverføringer. Hovedregelen er at kommunen skal følge nærskoleprinsippet, men to eller flere kommuner kan avtale at et område i en kommune sokner til en skole i nabokommunen. Dersom Kommunestyret i Sigdal kommune ønsker fritt skolevalg for elever i Sigdal- Bingen, må Kommunestyret gå i dialog med Kommunestyrene i Øvre Eiker og evt. Modum, da det er kommunestyre i hver kommune som må vedta likelydende forskriftsbestemmelser om felles skolekrets. Kommunestyrene må vedta at en slik avtale skal inngås og ta stilling til innholdet i avtalen. Avtalen må minst inneholde hvem som er avtaleparter, hva kommune som skal drifte skolen som de gitte områdene sokner til, det økonomiske oppgjøret mellom kommunene, varighet på avtalen, regler for å tre ut av og avvikle samarbeidet og annet som etter lov krever avtale. Det er presisert at fastsettelse av forskrifter må skje innenfor rammene av nærskoleprinsippet, med unntak av at en skole er lokalisert i en annen kommune kan være nærskole også for elever i de andre samarbeidskommunene. Kommunene som velger å inngå avtale om skoleplasser, kan jf. loven på et senere tidspunkt velge å gå ut av samarbeidet. Dette kan f.eks. være ved valg av nytt kommunestyre. Dette kan medføre at avtalene kun er forutsigbare i 4 og 4 år av gangen, og at Sigdal kommune ikke vil klare å innfri alles ønske om skolegang i annen kommune, og det vil kunne bli en skjevdeling og en forskjells-behandling. Den eneste måten kommunen kan unngå dette på, er retningslinjer som gjør at Sigdalsbarn innvilges skoleplass i Sigdalsskolen eller at kommunegrensene endres. Begge løsninger kan derimot medføre at Sigdal kommune mister sårt tiltrengte innbyggere. SIDE: 3

20 Sak 10/17 Sigdal kommune har et delegasjonsreglement hvor det fremgår at administrasjonen skal fatte vedtak i saker som har med skoleplass å gjøre. Dersom Kommunestyret vil at administrasjonen skal utøve skjønn og innvilge elever som ønsker det fritt skolevalg, må administrasjonen ha klare retningslinjer å forholde seg til, for å sikre en mest mulig effektiv og god saksbehandling. Dersom elever fra Sigdal- Bingen innvilges fritt skolevalg, vil dette skape presedens for videre saksbehandling fra andre elever i kommunen. Sigdal kommune har hele det økonomiske ansvaret for elever bosatt i kommunen, men også et oppfølgingsansvar for at eleven får oppfylt sin rett til grunnskoleopplæring. Hver elev som Sigdal kommune innvilger skolegang for i annen kommune vil koste minimum ca. kr pr. år. I tillegg vil det kunne tilkomme kostnader til spesialundervisning og skyss. SIDE: 4

21 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 11/17 Arkivsaknr.: 16/ Løpenr.: 1623/17 Arkivnr.: 233 Saksbeh.: Hilde T Gundersen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/11 SPILLEMIDLER 2017 Rådmannens forslag til vedtak: Søknader om spillemidler kulturbygg 2017 oversendes Buskerud fylkeskommune innen fristen 1.mai med følgende innstilling: 1. Nerstad samfunnshus rehabilitering- anleggsnummer (fornyet) 2. Galleri Skredsvig anleggsnummer (fornyet) Saken avgjøres av: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Saksutredning Konklusjon: Rådmannens anbefaling er at søknader som ikke fikk tildeling i 2016 fornyes i Det er to fornyede søknader for kulturbygg i 2017: Nerstad samfunnshus rehabilitering. Dette gjelder rehabilitering av tak og innvendig på samfunnshuset. Den andre søknaden er Galleri Skredvig. Bygget ble ferdigstilt i 2016, og er et godt tilskudd til kulturlivet i Sigdal kommune. Bygget inneholder galleri og et kulturbygg med mulighet for konserter og annen formidling. Bakgrunn: Hovedutvalget for oppvekst og kultur er delegert ansvaret for å foreta prioritert innstilling av foreliggende søknader om spillemidler, før de oversendes Buskerud fylkeskommune for videre behandling. Saken sendes kommunestyret som melding. Det foreligger to søknader for SIDE: 1

22 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 12/17 Arkivsaknr.: 17/269-3 Løpenr.: 878/17 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Berit Kathrine Jokerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/12 OVERSIKT OVER REFERERTE SAKER Rådmannens forslag til vedtak: De refererte sakene tas til orientering Saken avgjøres av: Hovedutvalg for oppvekst og kultur REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: OK Hovedutvalget for oppvekst og kultur Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 16/ OP/OP/BJO 614 & /16 OPPSIGELSE AV HUSLEIEAVTALEN MED DE PRIVATE BARNEHAGENE 17/ OP/OP/BJO 223 A /17 ENDRINGER I LOVVERK OG TILSKUDD TIL TILTAK FOR BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE 17/ OP/OP/ST A05 & /17 Tom Anders Ingebo : SKOLEGANG I SIGDALS-BINGEN 17/ OP/OP/ST A05 & /17 Tom Anders Ingebo: ØKONOMISKE VURDERINGER KNYTTET TIL BOSETTING ANDRE REFERATSAKER Buskerud Fylkeskommune INVITASJON TIL MØTE I BUSKERUD KOLLEKTIVRÅD SIDE: 1

23 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Sak 13/17 Arkivsaknr.: 17/269-2 Løpenr.: 877/17 Arkivnr.: 033 Saksbeh.: Berit K Jokerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-17/13 OVERSIKT OVER DELEGERTE SAKER Rådmannens forslag til vedtak: De delegerte sakene tas til orientering Saken avgjøres av: Hovedutvalg for oppvekst Delegerte vedtak Dato: Utvalg: OK Hovedutvalget for oppvekst og kultur Saksnr. Dato Arkivsak Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold DS 2/ /1031 OP/OP/BJO 223 A10 KOMMUNALT TILSKUDD NERSTAD BHG. Søknad innvilget DS 3/ /1031 OP/OP/BJO 223 A10 KOMMUNALT TILSKUDD PRESTFOSS BHG Søknad innvilget DS 4/ /1031 OP/OP/BJO 223 A10 KOMMUNALT TILSKUDD ENGER BHG. Søknad innvilget DS 5/ /1031 OP/OP/BJO 223 A10 KOMMUNALT TILSKUDD EGGEDAL BHG. Søknad innvilget DS 6/ /2035 OP/OP/AHF FNR SPESIALUNDERVISNING ETTER 5-1 Utgår DS 7/ /2303 OP/OP/AHF FNR SPESIALUNDERVISNING ETTER 5-1 Innstilling vedtatt SIDE: 2

24 Sak 13/17 DS 8/ /1031 OP/OP/BJO 223 A10 KOMMUNALT TILSKUDD FOR 7 MND. Utgår DS 9/ /89 OP/OP/HLB FNR PERMISJON FRA GRUNNSKOLE- Søknad innvilget OPPLÆRINGEN VED NERSTAD SKOLE DS 10/ /2633 OP/OP/HLB FNR PERMISJON FRA GRUNNSKOLE- Søknad innvilget OPPLÆRINGEN VED NERSTAD SKOLE DS 11/ /2328 OP/OP/SJ FNR FRITAK FRA OPPLÆRING Innstilling vedtatt DS 15/ /2445 OP/OP/HLB FNR PERMISJON FRA GRUNNSKOLE- Søknad innvilget OPPLÆRINGEN VED NERSTAD SKOLE DS 16/ /1373 OP/OP/AHF FNR PERMISJON FRA GRUNNSKOLE- Søknad innvilget OPPLÆRINGEN VED PRESTFOSS SKOLE DS 17/ /307 OP/OP/AHF FNR PERMISJON FRA GRUNNSKOLE- Søknad innvilget OPPLÆRINGEN VED PRESTFOSS SKOLE DS 18/ /1102 OP/OP/HLB A22 SFO PLASS NERSTAD SKOLE Søknad innvilget DS 19/ /1102 OP/OP/HLB A22 ENDRING I SFO PLASS NERSTAD SKOLE Søknad innvilget DS 20/ /2432 OP/OP/AHF FNR PERMISJON FRA GRUNNSKOLE- Søknad innvilget OPPLÆRINGEN VED PRESTFOSS SKOLE DS 21/ /2420 OP/OP/AHF FNR PERMISJON FRA GRUNNSKOLE- Søknad innvilget OPPLÆRINGEN VED PRESTFOSS SKOLE DS 22/ /360 OP/OP/AHF FNR PERMISJON FRA GRUNNSKOLE- Søknad innvilget OPPLÆRINGEN VED PRESTFOSS SKOLE DS 23/ /1665 OP/OP/AHF FNR PERMISJON FRA GRUNNSKOLE- Søknad innvilget OPPLÆRINGEN VED PRESTFOSS SKOLE SIDE: 3

25 DS 24/ /345 OP/OP/BJO A10 &60 BARNEHAGE; OPPTAK 2017/2018 Innstilling vedtatt Følger som eget vedlegg i tråd med ønske fra HU Sak 13/17 DS 25/ /2530 OP/OP/GFL FNR PERMISJON FRA GRUNNSKOLE- Søknad innvilget OPPLÆRINGEN VED EGGDAL SKOLE DS 26/ /2844 OP/OP/GFL FNR PERMISJON FRA GRUNNSKOLE- Søknad innvilget OPPLÆRINGEN VED EGGDAL SKOLE DS 27/ /2862 OP/OP/GFL FNR SPESIALUNDERVISNING ETTER 5-1 innstilling vedtatt DS 28/ /434 OP/OP/BJO FNR TILDELT SKOLEPLASS, PRESTFOSS SKOLE Søknad innvilget DS 29/ /437 OP/OP/GFL FNR TILDELT SKOLEPLASS, EGGEDAL SKOLE Søknad innvilget DS 12/17 DS 13/17 DS 14/17 Følgende delegerte saker er opprettet, men ikke ferdigbehandlet av administrasjonen: SIDE: 4