Leverandørmøte for EPJ-leverandører

Transkript

1 Leverandørmøte for EPJ-leverandører

2 Agenda Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Velkommen og innledning v/espen Carlsen En innbygger en journal v/are Muri Strategi- og handlingsplan v/vidar Mikkelsen LUNSJ Nasjonal styringsmodell - Årshjul og arbeidsprosesser v/kristin Bang Innledning Helsefaglige kodeverk og terminologi v/alfhild Stokke FIA Snomed CT v/marianne Bårtvedt van Os ICPC-2-B v/taran Borge Norsk laboratoriekodeverk v/liv Carlsen Kort om programmet v/hans Löwe Larsen Samhandling v/georg Ranhoff Sikkerhet v/erik Hedlund Pasientens legemiddelliste v/bård Gamnes PAUSE Produktstrategi API v/helge Blindheim En vei inn felles system for melding av uønskede hendelser i helsetjenesten v/helsedirektoratet Helseforetakenes felles IKT-strategiplan, porteføljeoversikt og leverandørsamhandling v/nikt Avslutning Side 2

3 Leverandørmøte Én innbygger én journal 14. mars 2017

4 Direktoratet for e-helse skal i 2017 utarbeide veikart for realisering av én innbygger én journal og strategi for etablering av en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Hovedmål Målet er en felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, beslutning- og prosesstøtte og pasient- /brukeradministrasjon. Pasienten skal settes i førersetet. Innbyggerne og helsepersonell skal ha tilgang til én samlet journal. Regjeringen har besluttet at arbeidet med én innbygger én journal skal gjennomføres som en utviklingsretning med stegvise selvstendige prosjekter som styres overordnet nasjonalt. Som et første steg gjennomføres det regionale utprøvingsprogrammet Helseplattformen i Helse Midt-Norge RHF. Det skal vurderes om det kan etableres en felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgssektor som en del av utviklingsretningen mot én innbygger én journal. Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet, Tildelingsbrev til Direktoratet for e-helse for 2017 Side 4

5 Direktoratet for e-helse skal i 2017 utarbeide veikart for realisering av én innbygger én journal og strategi for etablering av en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste Oppdrag Det skal etableres samarbeid mellom Helseplattformen og det nasjonale planarbeidet på de områder som kan ha betydning for den nasjonale utviklingsretningen. Utarbeide et veikart for den samlede gjennomføringen av arbeidet med én innbygger én journal. Utarbeide forslag til gjennomføringsstrategi for realisering av en nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Arbeidet må skje i tett samarbeid med kommunesektoren, spesialisthelsetjenesten, øvrige nasjonale fagmyndigheter og pasient- og brukerorganisasjoner. Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet, Tildelingsbrev til Direktoratet for e-helse for 2017 Side 5

6 Midt Nord Vest Sør-Øst Spesialisthelsetjenesten Kommunal helse- og omsorgstjeneste Helse- Plattformen Felles løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester, inkl. fastleger Side 6

7 Direktoratet for e-helse bidrar i arbeidet med Helseplattformen i Midt-Norge -Innhold i samarbeidet mellom Helseplattformen og det nasjonale arbeidet- Nasjonal representasjon Helseplattformens programstyre Helsefaglig referansegruppe Behandling av nasjonale særtema Nasjonale innspill til konkurransegrunnlag Bygger på arbeidet i forbindelse med løsningsspesifikasjon av «nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester» Deltar i dialogprosess Side 7

8 Sentrale aktiviteter i 2017 i arbeidet med én innbygger én journal Veikart for realisering av «én innbygger én journal» og strategi for realisering av «nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester» Når og hvordan kan vi anskaffe, tilpasse og innføre en nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester? Når vil spesialisthelsetjenesten i Nord, Vest og Sør-Øst fullføre sine utviklingsprosjekter? Hvordan kan vi forene de ulike utviklingsløpene for å sikre mest mulig helhetlige løsninger? Løsningsspesifikasjon av «nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester» og kost/nytte vurdering Hvilke behov og krav må løsningen oppfylle? Hvordan skal løsningen være integrert og samhandle med andre kommunale tjenesteområder? Hvilken samhandling ønsker vi / kan vi oppnå mot spesialisthelsetjenesten? Hva vil løsningen koste og hvilken nytte kan den den bidra til å realisere? Styring, organisering og finansiering Hvordan skal vi styre, organisere og finansiere anskaffelse, tilpasning og innføring? Hvordan skal vi organisere drift og forvaltning? Hvordan sikrer vi gevinstrealisering og legger til rette for virksomhetsutvikling? Side 8

9 Prosjektet skal utarbeide et «veikart for nasjonal realisering av én innbygger én journal» Foreløpige forutsetninger som legges til grunn i arbeidet med nasjonalt veikart: # Forutsetning 1 Helseplattformen i Midt-Norge a. Helseplattformen holder sin tidsplan for anskaffelse og signerer kontrakt innen 1. kvartal 2019 b. Kommunene i Midt-Norge får oppfylt sitt behov gjennom valgt løsning og kontrakten gir grunnlag for kommunene å utløse opsjoner om kjøp. c. Trondheim kommune utløser sin opsjon i forbindelse med kontraktsinngåelse. 2 Utvikling mot neste generasjons EPJ-/PAS-løsninger i RHF-ene Nord, Vest og Sør-Øst. Fremdrift og måloppfyllelse i regional konsolidering og oppgradering 3 Nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester Alle kommuner utenfor Midt-Norge omfattes av løsningen og fastlegene kan være en del av den. Finansieringsmodell for anskaffelse, tilpasning/utvikling og drift/forvaltning, samt etablering av en styringsmodell og en rolle-/ansvarsfordeling. 4 Øvrig nasjonal e-helseutvikling Øvrige løsninger baserer seg på det nasjonale målbilde om en utviklingsretning mot en felles, nasjonal løsning for klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient-/brukeradministrasjon Side 9

10 Spesifikasjon av «nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester» er i gang Tromsø med nabo og samarbeidskommuner Bergen med nabo og samarbeidskommuner Kristiansand med nabo og samarbeidskommuner Bærum -Referansekommuner for arbeidet i Oslo i referansegruppe Kommunerepresentasjon i arbeidsgrupper sammen med spesialisthelsetjenesten Bygger på arbeid fra Helseplattformen i Midt-Norge Side 10

11 Prosjekt skal utarbeide anbefaling til kontraktsstrategi og vil invitere leverandørmarkedet til å gi innspill Kontraktsstrategi Beskrive hvordan prosjektet skal sikre konkurranse i utvelgelsesfasen fordele oppgaver, ansvar og usikkerhet bruke kontraktuelle virkemidler for å understøtte styring i gjennomføringsfasen Områder for vurderinger Kontraktsstruktur Kontraktstype Kompensasjonsformat Insentiver og sikringsmekanismer Kvalfikasjonskrav og tildelingskriterier Side 11

12 Agenda Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Velkommen og innledning v/espen Carlsen En innbygger en journal v/are Muri Strategi- og handlingsplan v/vidar Mikkelsen LUNSJ Nasjonal styringsmodell - Årshjul og arbeidsprosesser v/kristin Bang Innledning Helsefaglige kodeverk og terminologi v/alfhild Stokke FIA Snomed CT v/marianne Bårtvedt van Os ICPC-2-B v/taran Borge Norsk laboratoriekodeverk v/liv Carlsen Kort om programmet v/hans Löwe Larsen Samhandling v/georg Ranhoff Sikkerhet v/erik Hedlund Pasientens legemiddelliste v/bård Gamnes PAUSE Produktstrategi API v/helge Blindheim En vei inn felles system for melding av uønskede hendelser i helsetjenesten v/helsedirektoratet Helseforetakenes felles IKT-strategiplan, porteføljeoversikt og leverandørsamhandling v/nikt Avslutning Side 12

13 Nasjonal e-helsestrategi

14 Agenda 1 Veien fra start til mål 2 Om E-helsestrategi og handlingsplan

15 Tidslinjen med flere innspillsrunder både internt og eksternt NUFA, NUIT, DNLF, NSF og internt Oversendt internt og eksternt og innspill mottatt Eksternt og internt Oversendt internt med frist for innspill Oversendt eksternt med frist for innspill HOD Oversendes til HOD Versjonsnummer < Én til én møter med hver aktør Omfattende innspillsrunde med ett møte per aktør fra juni til september Ledergruppen Innspill fra NUFA og divisjonene innarbeidet og presentert for LG NUIT og Nasjonalt e-helsestyre Behanldling i NUIT og nasjonalt e-helsestyre

16 Side 16

17 Agenda 1 Veien fra start til mål 2 Om E-helsestrategi og handlingsplan

18 Digitalisering av arbeidsprosesser Bedre sammenheng i pasientforløp Kritiske IKTinfrastrukturer og felles byggeklosser Bedre bruk av helsedata Helsehjelp på nye måter Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføring Side 18

19 Digitalisering av arbeidsprosesser I retning av én gjennomgående journalløsning for hele tjenesten.

20 Bedre sammenheng i pasientforløp E-helse skal bidra til godt koordinerte helse- og omsorgstjenester

21 Bedre bruk av helsedata Forenkling av sammenstilte helseopplysninger og større struktureringsmuligheter

22 Helsehjelp på nye måter Hjelpe innbyggerne til å klare seg selv, og bidra til livskvalitet og trygghet

23 Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføring Den nasjonale styringsmodellen må styrkes for å nå de nasjonale e-helsemålene

24 Kritiske IKT-infrastrukturer og felles byggeklosser Sikker og effektiv informasjonsdeling

25 Nasjonal strategi for e-helse (handlingsplan, inkl. årlig revidering) Porteføljestyring av nasjonale e-helseinitiativ Forvaltningsstyring av nasjonale løsninger

26

27 Agenda Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Velkommen og innledning v/espen Carlsen En innbygger en journal v/are Muri Strategi- og handlingsplan v/vidar Mikkelsen LUNSJ Nasjonal styringsmodell - Årshjul og arbeidsprosesser v/kristin Bang Innledning Helsefaglige kodeverk og terminologi v/alfhild Stokke FIA Snomed CT v/marianne Bårtvedt van Os ICPC-2-B v/taran Borge Norsk laboratoriekodeverk v/liv Carlsen Kort om programmet v/hans Löwe Larsen Samhandling v/georg Ranhoff Sikkerhet v/erik Hedlund Pasientens legemiddelliste v/bård Gamnes PAUSE Produktstrategi API v/helge Blindheim En vei inn felles system for melding av uønskede hendelser i helsetjenesten v/helsedirektoratet Helseforetakenes felles IKT-strategiplan, porteføljeoversikt og leverandørsamhandling v/nikt Avslutning Side 28

28 Agenda Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Velkommen og innledning v/espen Carlsen En innbygger en journal v/are Muri Strategi- og handlingsplan v/vidar Mikkelsen LUNSJ Nasjonal styringsmodell - Årshjul og arbeidsprosesser v/kristin Bang Innledning Helsefaglige kodeverk og terminologi v/alfhild Stokke FIA Snomed CT v/marianne Bårtvedt van Os ICPC-2-B v/taran Borge Norsk laboratoriekodeverk v/liv Carlsen Kort om programmet v/hans Löwe Larsen Samhandling v/georg Ranhoff Sikkerhet v/erik Hedlund Pasientens legemiddelliste v/bård Gamnes PAUSE Produktstrategi API v/helge Blindheim En vei inn felles system for melding av uønskede hendelser i helsetjenesten v/helsedirektoratet Helseforetakenes felles IKT-strategiplan, porteføljeoversikt og leverandørsamhandling v/nikt Avslutning Side 29

29 Årshjul og arbeidsprosesser nasjonal styringsmodell for e- helse Leverandørmøte 14.mars 2017 Kristin Bang

30 Nasjonal styringsmodell for e-helse og overordnede myndighet og roller Helse- og omsorgsdepartementet Direktoratet for e-helse Nasjonalt e-helsestyre (NEHS) Gir sin tilslutning til nasjonal e-helsestrategi og nasjonal e- helseportefølje Beslutter omfang av nasjonale løsninger og utpeker ledere for produktstyrene Prioriteringsutvalg (NUIT) Strategisk rådgivende vedrørende veivalg i nasjonal e-helsestrategi, nasjonale løsninger og utvalgte nasjonale prosjekter Innstiller årlig prioritering av nasjonal e-helseportefølje og tiltak for å håndtere avvik i nasjonal e-helseportefølje Fagutvalg (NUFA) Faglig rådgivende vedrørende nasjonal e-helsestrategi, nasjonal e- helseportefølje, nasjonale løsninger og utvalgte nasjonale prosjekter 32

31 Medlemmer og observatører i Nasjonalt e-helsestyre Navn: Herlof Nilssen (leder) Tittel: Administrerende direktør Aktør: Helse Vest RHF Navn: Christine Bergland Tittel: Direktør Aktør: Direktoratet for e-helse Navn: Lilly Ann Elvestad Tittel: Generalsekretær Aktør: FFO Navn: Stig Slørdahl Tittel: Administrerende direktør Aktør: Helse Midt-Norge RHF Navn: Inger Østensjø Tittel: Områdedirektør Aktør: KS Navn: Anne-Lise Ryel Tittel: Generalsekretær Aktør: Kreftforeningen Navn: Lars Vorland Tittel: Administrerende direktør Aktør: Helse Nord RHF Navn: Nina Mevold Tittel: Kommunaldirektør Aktør: Bergen kommune Navn: Ivar Halvorsen Tittel: Fastlege Aktør: Fastlegene Navn: Cathrine M. Lofthus Tittel: Administrerende direktør Aktør: Helse Sør-Øst RHF Navn: Kristin W. Wieland Tittel: Kommunaldirektør Aktør: Bærum kommune Navn: Steffen Sutorius Tittel: Direktør Aktør: DIFI Navn: Bjørn Guldvog Tittel: Direktør Aktør: Helsedirektoratet Navn: Arild Sundberg Tittel: Kommunaldirektør Aktør: Oslo kommune Observatør Navn: Håkon Grimstad Tittel: Administrerende direktør Aktør: Norsk Helsenett SF Navn: Camilla Stoltenberg Tittel: Direktør Aktør: Folkehelseinstituttet Navn: Camilla Dunsæd Tittel: Rådmann Aktør: Kvinesdal kommune Observatør Navn: Tor Eid Tittel: Spesialrådgiver Aktør: Helse- og omsorgsdep. 33

32 Årshjul for nasjonal porteføljestyring gir føringer for våre interne prosesser. Endelig prioritering av nasjonal portefølje for 2018 vedtas av Nasjonalt e-helsestyre i desember Nasjonal e- helseportefølje Prosess St. prp. 1 Oppdrags- og tildelingsbrev fra HOD Frist innspill store satsninger 2019, St. prp. 1 for 2019 Endelig prioritering for 2018 Statsbudsjett fremlegges NUIT NEHS NUFA NUFA NEHS Møte med statsråden 23.januar NUIT 8.3 Tentativt NEHS NEHS 13.9 NUFA Årshjul 22 for 2017 NUFA NEHS Innspill til St. prp. 1 for 2018 NUIT NEHS 22.6 Bruttoversikt finansieringsbehov 2018 fokus på samfinansiering

33 Tre overordnede prosesser for e-helseutvikling etableres på nasjonalt nivå. Porteføljestyring er en av disse

34 Porteføljestyringsprosessen i 2017 (definering av nasjonal e-helseportefølje 2018) 2017 NUIT 8.3 Frist 21.4 Uke 16 møter med porteføljekontakter E-helsestyret NUFA NUIT 31.5 E-helsestyret 22.6 NUFA E-helsestyret 13.9 Frist 28.9 Uke 39 møter med porteføljekontakter Uke 41/42 1:1 møter NUIT og NUFA medlemmer Tentativt E-helsestyret 13.9 NUFA NUIT E- helsestyret Mars Oktober November April Mai Juni Juli September 1.Tilslutter Nasjonal strategi- og handlingsplan Orientering Balansert 2017 Portefølje med leveranseplan Innspill til nye prosjekter i 2018 Statusrapportering 2017 portefølje Første oversikt nye prosjekter og samfinansierings -behov i 2018 Avklart samfinansieringsnivå i 2018 Innspill til prioritering 2018 Bruttooversikt 2018 portefølje. Grunnlag for prioritering Vedtar innstilling 2018 prioritering Innspill Avhengigheter nasjonal e-helseportefølje Møtedokumenter sendes ut til NUIT Tilslutter 2018 prioritering Frist statusrapportering og innmelding av prosjekter til 2018 prioritering 36

35 Porteføljedefinisjon 2017

36 Nasjonalt e-helsestyre har gitt sin tilslutning til nasjonal portefølje for 2017 Nasjonal portefølje for 2017 består av 35 prosjekter med totalbudsjett på 510 MNOK Portefølje 2016 (rapportert i september 2016): 635 MNOK Side 38

37 Fordeling av porteføljen i henhold til område og prioritet Innbyggertjenester står for størst andel av porteføljen, men det er flest prosjekter rettet mot helsepersonelltjenester Budsjett >30 MNOK Budsjett MNOK Budsjett <10 MNOK Budsjett 2017 (MNOK) Prioritet 1 Prioritet 2 Prioritet 3 Innbyggertjenester 176 MNOK ID 5 ID 3 Digital dialog fastlege ID 51 Nasjonalt velferdsteknologiprogram Vestlandspasienten ID 83 DIS ID 84 DI kommune ID 8 Felles nettløsning spes. ID 65 Mine pasientreiser Helsepersonelltjenester 126 MNOK ID 111 Helseplattformen* ID 87 Elektronisk helsekort for gravide ID 81 Prosjekt én innbygger én journal ID 11 EPJløftet ID 14 Multidose ID 43 ID 88 Ny tekn. AMK ID 13 E-resept nye ID 79 ID 64 Kjernejournal Fødselsnummer Fødselsepikrise helsest. ID 104 Vedlegg meld. ID 105 Kvalitet e- resept Data og informasjon 54 MNOK ID 28 KPR ID 107 Helsedataprogrammet ID 58 edår ID 60 Nasj. infeksjonsreg. ID 92 Fristbrudd fase 2 ID 25 Modernisering NPR Infrastruktur, standardisering, kodeverk, terminologi 155 MNOK * Ikke forespurt estimat fra Helseplattformen. Det er derfor ikke inkludert i analysen. ID 21 Program for felles infrastruktur (FIA) ID 57 Høytilgj. infrastruktur ID 47 Program kodeverk og term., (PKT) ID 100 Mottaksprosjekt modernisering av folkereg. ID 101 Robust mobilt helsenett ID 102 SAFEST ID 108 ID 109 FEST for sykehus ID 110 Endre standard legemiddelinfo. Metodestøtte Side 39

38 ID Prosjekt-/programnavn EPJ Fastl. EPJ PLO EPJ Spes Oversikt over hvilke prosjekt som krever EPJ utvikling 5 Nasjonalt Velferdsteknologiprogram 1 51 Vestlandspasienten Helse Vest 1 3 Digital dialog fastlege (DDFL) videreføring 1 83 DIS Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten 1 84 Digitale tjenester innenfor kommunal helse og omsorg 1 62 % (22/35 prosjekter/program) i den nasjonale porteføljen krever endringer EPJsystemene i Elektronisk helsekort for gravide (EHG) 1 11 EPJ-løftet 1 13 Nye leverandører e-resept Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt 1 43 Nasjonal innføring av kjernejournal 1 Budsjettet på prosjektene er 370 MNOK (72%) av totalt 510 MNOK Prosjektene berører EPJ med følgende fordeling: 12 fastleger 10 pleie- og omsorgstjenesten 10 Spesialisthelsetjenesten 64 Fødselsepikrise helsestasjonstjenesten Spørretjeneste to initiativ - Implementasjon av EPJ av tjenestene Finn pasientens fastlege og Finn pasientens frikortstatus Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester - Vedlegg til meldinger Kvalitet i reseptformidleren/ e-resept Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) 1 58 edår - Elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret 25 Modernisering av NPR Satsing på prehospital data til administrasjon, styring, forskning og kvalitetssikring av akuttmedisinske tjenester Program for kodeverk og terminologi 1 21 Program for infrastruktur (FIA) Endring av standard for legemiddelinformasjon FEST for sykehus - strukturert legemiddelinformasjon for spesialisthelsetjenesten Side 42 1

39 Agenda Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Velkommen og innledning v/espen Carlsen En innbygger en journal v/are Muri Strategi- og handlingsplan v/vidar Mikkelsen LUNSJ Nasjonal styringsmodell - Årshjul og arbeidsprosesser v/kristin Bang Innledning Helsefaglige kodeverk og terminologi v/alfhild Stokke FIA Snomed CT v/marianne Bårtvedt van Os ICPC-2-B v/taran Borge Norsk laboratoriekodeverk v/liv Carlsen Kort om programmet v/hans Löwe Larsen Samhandling v/georg Ranhoff Sikkerhet v/erik Hedlund Pasientens legemiddelliste v/bård Gamnes PAUSE Produktstrategi API v/helge Blindheim En vei inn felles system for melding av uønskede hendelser i helsetjenesten v/helsedirektoratet Helseforetakenes felles IKT-strategiplan, porteføljeoversikt og leverandørsamhandling v/nikt Avslutning Side 45

40 Helsefaglige kodeverk og terminologi Leverandørmøte , Innledning Alfhild Stokke

41 Alt starter med en kode! Side 47

42 Overordnet retning er satt: «Én innbygger én journal» Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til helseopplysninger Innstilling sendt Helse- og omsorgsdepartementet: Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning en felles, nasjonal løsning for helse- og omsorgstjenesten bør være målbilde og utviklingsretning startpunkt i kommunehelsetjenesten men med deltagelse fra RHFene forutsetter nasjonal styring. Helsefaglige kodeverk og terminologi understøtter og muliggjør vår visjon om En innbygger en journal 49

43 Hovedutfordringer: Helsefaglige kodeverk og terminologi har vært i bruk i flere tiår i kliniske IKT systemer. En mangler likevel standarder på mange områder. Det er også dårlig kvalitet på koding. Dagens situasjon Dagens situasjon Udekkede behov og manglende systematisk kartlegging av behov Manglende/varierende bruk av etablerte kodeverk Manglende oppdatering og ikke-tilfredsstillende versjonshåndtering Kodingskvaliteten er ikke tilfredsstillende Overlappende kodeverk, dobbeltregistrering og dobbelt rapportering Uklare ansvarsforhold rundt styring, beslutning, forvaltning og utbredelse Behov for betydelig løft innenfor kodeverk og terminologi

44 Programmet skal være en nasjonal satsing med følgende målbilde for 2020: Prioriterte fagområder i helse- og omsorgssektoren er dekket med nødvendige standardiserte kodeverk og terminologier Nasjonalt vedtatte kodeverk og terminologier er oppdatert i takt med utviklingen Oppdaterte kodeverk og terminologier, med tilhørende veiledere, er tilgjengelig for direkte bruk i relevante fagsystemer Det er tilstrekkelig høy kvalitet på kodet informasjon Det er korrekt og konsistent bruk av standardiserte termer i relevante fagsystemer

45 Målbilde og igangsatte prosjekter kodeverk og terminologi Dekkende og oppdaterte Prosjekt Kodeverk: - Utprøving, nyutvikling eller større revisjoner av kodeverk og terminologi (NCP, NLK, PAT, ICPC-2, ICD-11) 2020 Tilgjengelig i relevante fagsystemer Prosjekt IKT-støtte - Helhetlig IKT-støtte for kodeverk og terminologier (HIS) - Forbedring av forvaltning av kodeverk og terminologier (FOV) Tilstrekkelig høy kvalitet Prosjekt Kodingskvalitet Opplæring/e-læring og kvalitetsindikatorer på medisinsk koding (OMK) Korrekt og konsistent bruk Prosjekt Terminologi - Felles standardisert terminologi SNOMED CT (MÅL, NRC, PTERM) - Pilot tannhelse kodeverk og terminolgi (PTANN) 53

46 Alt starter med en kode! Side 55

47 EPJ-leverandør dialogmøte SNOMED CT

48 Norge inn i SNOMED International Utarbeidet rapport vedr SNOMED CTs egnethet for den norske helsetjenesten. Rapportens anbefaling: Innmelding i SNOMED International Starte med 3-årig utforskningsperiode som skal fokusere på å løfte kompetansenivået på terminologien, samtidig som terminologien gjøres tilgjengelig for områder med umiddelbare behov Etablere utredningsprosjekt som inkluderer SNOMED CT i et helhetlig terminologisk målbilde Nasjonalt e-helsestyre stillte seg bak rapportens anbefaling, og Norge ble offisielt medlemmer av SNOMED International Side 57

49 Hva er SNOMED CT SNOMED CT (Systemized Nomenclature of Medicine Clinical Terms) er en internasjonal helsefaglig terminologi som anvendes i mere enn 50 land Flerspråklig og kan tilpasses lokale behov SNOMED CT er primært utviklet for detaljert og strukturert dokumentasjon av pasientrelaterte data i elektroniske pasientjournaler eller helseregistre, og dermed også som grunnlag for å utveksle klinisk informasjon på en strukturert måte. SNOMED CT er den mest omfattende helsefaglige terminologi på markedet i dag, og består av over begreper innenfor områdene kliniske målinger, funn, symptomer, anatomisk lokasjon, sykdommer og sykdomsårsaker, organismer, substanser, etc. SNOMED CT har en polyhierarkisk struktur. Et begrep kan være forelder til mer spesifikke begreper, men et begrep kan også ha flere foreldre. I tillegg kan det være koblinger på tvers mellom begreper i ulike hierarkier. 58

50 Forskjell på terminologi og klassifikasjon 59

51 Hovedaktiviteter i utforskningsperioden DP1 Terminologisenter Kontaktpunkt mellom SNOMED International og norske aktører Etablere og forvalte prosesser for lisenser, oversettelse, mapping, endringer, referansesett Bygge kompetanse, drive opplæring og promotere SNOMED CT utad DP 2 Målbilde Utarbeide et målbilde for bruk av kodeverk og terminologi i helsevesenet i Norge Vurdere alle kodeverk og terminologier i kontekst av semantisk interoperabilitet, beslutningsstøtte, strukturert journal, sekundærbruk DP3 Pilot tannhelse SNOMED CT som terminologi for tannlegenes odontogram Utvikle datamodell for rapportering Implementering i EPJ Pilotering i HUNT DP 4 Utprøvinger terminologi Anatomisk lokasjon EPJ-løftets variabelliste Kritisk informasjon Ambulansejournal Reranseterminologi for helseregistre

52 SNOMED CT - fordeler for leverandører Gir mulighet for å oppbygge beslutningsstøtte Kan implementere standarden en gang og markedsføre på et globalt marked. Få tilgang til den mest oppdaterte versjonen av SNOMED CT som er kontinuerlig vedlikeholdt med innspill fra interessenter over hele verden. Gir leverandører mulighet for å øke funksjonaliteten i sine løsninger Reduserer utvikling og sluttbruker kostnader ved å kun å understøtte en terminologi

53 SNOMED CT portal for leverandører SNOMEDINSIDE.ORG Samarbeide med leverandører for å identifisere og møte leverandørers behov Støtte leverandører med å fremme og markedsføre løsninger ved hjelp av SNOMED CT «marketplace»

54 E-learning SNOMED International E-Learning Foundation Course Implementation Course Content development theory Course E-learning spesifikt for leverandører arbeides på Side 63

55 ICPC-2-B (beriket) Avd helsefaglige kodeverk Taran Borge

56 ICPC-2-B Basert på internasjonal mapping til ICD- 10 Utvidelse av dagens ICPC-2 ICPC-2-B har samme grunnstruktur som ICPC-2, og samme meningsinnhold i kodene Alle termer gis en unik kode OID= 7171 Publiseres på ehelse.no Ny versjon årlig fra 1.1 (følger ICD-10) XML-fil Side 65

57 Side 66

58 ICPC-2-B Bruksområder: ICPC-2-B-koder inngår i uttrekkskriterier i EPJ-løftprosjektene: Influensavaksine, Pneumokokkvaksine og Norsk diabetesskjema HELFO: Automatisering av søknader om individuell stønad legemidler (M2- melding).baseres på ICPC-2-B. Legen: svar på søknad ila samme dag, i dag 6-8 uker.. Pasient: motta vedtak ila 2-3 dager, i dag opp til 12 uker ICPC-2-B er ikke obligatorisk Side 67

59 Fil for kodebeslutningsstøtte I tillegg publiseres en XML-fil som inneholder kriterier for bruk av kodene slik det i dag ser ut på FinnKode.no Side 68

60 Norsk laboratoriekodeverk (NLK) Standardisert meldingsutveksling for NLK Publiseringsløsninger for NLK EPJ-leverandørmøte Skøyen

61 Norsk laboratoriekodeverk Regjeringens overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenesten St.meld.9 En innbygger en journal. Krav til standarder og funksjonalitet i systemene gjennom regel- og avtaleverk Strategi for standardiseringsarbeidet som både tar hensyn til den kortsiktige og langsiktige IKT-utviklingen i sektoren Felles mål og handlingsplaner for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren Formål med Norsk laboratoriekodeverk Hovedformålet med kodeverket er å få entydig rekvirering og besvarelse av laboratorieanalyser. Kodeverket ble innført Nytt, kodeverksbasert refusjonssystem for polikliniske laboratorieanalyser skal innføres fra

62 Standardisert meldingsutveksling for NLK HF/ Lab. Rekvirering Mottak og analyse i lab. Svarrapportering fra lab. Epjleverandører Svarmottak Rekvirent Rekvirering på NLK kode eller lokal kode NLK-koden som gjennomgående identifikator Utsendelse av svar på lokal kode og/eller NLK kode Tilleggs-informasjon som metode/ tilstand til NLK koden Visning av lab.svar i visningsfil Visning av lab.ark i EPJ-system - mapping for historikk (synonymordlista) - tilleggsinformasjon Håndtering av to koder - lokal og NLK overstyring? E-helse: Referansekatalogen: Versjonsstyrte standarder for meldingsutveksling: Standard for rekvisisjon, Standard for svarrapportering, Visningsfiler Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester Frekvens for oppdatering av NLK Oppdatert versjon av standarder 71

63 Publiseringsløsninger for NLK NLK revideres x10 pr år, publiseres den 23. hver måned, ny versjon er obligatorisk etter 5 uker. E-helse.no Csv-filer tilgjengelig for nedlasting den 23. Fordeler Tilgjengelig til fast dato Gode filtreringsmuligheter i excel Gode søkemuligheter Norsk helsenett, NHN NLK tilgjengelig via Csv-fil og web-service løsning - Tilgjengelig 2-4 uker etter publisering Mangel ved NLK-kodefilen i NHN - Tidligere lovlige koder som er gjort ugyldige (uten erstatningskode) vises ikke i NHN-løsningen - Liste over ugyldige koder kan gjøres tilgjengelig for brukere av web-service løsningen (via ehelse.no) Ny publiseringsløsning for NLK E-helse planlegger i løpet av 1-2 år å etablere ny forvaltnings- og publiseringsløsning for nasjonale kodeverk som vil erstatte dagens NHN-løsning for NLK. Andre tilganger via test- og produksjonsmiljø i NHN Støttetabeller anatomisk lokalisasjon og prøvemateriale Synonymordlista 72

64 Agenda Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Velkommen og innledning v/espen Carlsen En innbygger en journal v/are Muri Strategi- og handlingsplan v/vidar Mikkelsen LUNSJ Nasjonal styringsmodell - Årshjul og arbeidsprosesser v/kristin Bang Innledning Helsefaglige kodeverk og terminologi v/alfhild Stokke FIA Snomed CT v/marianne Bårtvedt van Os ICPC-2-B v/taran Borge Norsk laboratoriekodeverk v/liv Carlsen Kort om programmet v/hans Löwe Larsen Samhandling v/georg Ranhoff Sikkerhet v/erik Hedlund Pasientens legemiddelliste v/bård Gamnes PAUSE Produktstrategi API v/helge Blindheim En vei inn felles system for melding av uønskede hendelser i helsetjenesten v/helsedirektoratet Helseforetakenes felles IKT-strategiplan, porteføljeoversikt og leverandørsamhandling v/nikt Avslutning Side 73

65 Program Felles infrastruktur FIA Hans Löwe Larsen Georg Fredrik Ranhoff Jorunn Kaasin Mosbergvik Erik Hedlund EPJ leverandørmøte 14. mars 2017

66 Bakgrunn og historikk for FIA år Lang sikt FIA-programmet Én innbygger én journal Meldingsutveksling er fortsatt papirbasert i stor grad Svakheter med styring, oppfølging og virkemiddelbruk Bedre den elektroniske samhandlingen Byggeklosser for målbildet EIEJ Adresserer utfordringer som er nasjonale Tiltak har tidshorisont på 2-5 år Tiltak har total kostnadsramme på under 100 MNOK 75

67 Hva er FIA-programmet? Program Styring og koordinering Sterk forankring og involvering Beslutnings- og gjennomføringsevne FIA Felles FIA er samfinansiert Felles prioritering Nasjonale eller sektorielle initiativer Felles realisering Infrastruktur Fokus på fellesmekanismer og - funksjoner Standarder, regler, arkitektur, forvaltning Fremtidige byggeklosser for målbildet 76

68 FIA er kontinuerlig feilsøking, forbedring og «tuning» Arbeid «under panseret» Skjulte kostnader (og gevinster) Lite «klipping av snorer» Erkjennelse 1: «Alt henger sammen med alt» Erkjennelse 2: «TTT» 77

69 Hvorfor erkjennelsene? Landskapet Kommunale helse- og omsorgstjenester Samhandling og felleskomponenter Spesialisthelsetjenester fastleger Fastlege Fastlege HF/Sykehus 191 legevakter Fastlege Legevakt Helsestasjon/ skolehelse Grunndata Fastlege HF/Sykehus Fastlege HF/Sykehus 4 regionale helseforetak 428 kommuner sykehjem Fastlege Sykehjem Fastlege Hjemmetjeneste Øvrige aktører Apotek Apotek Privat sykehus Kjernejournal Meldingsutveksling Fastlege Avtalespesialist Sikkerhetsløsning E-resept Fastlege HF/Sykehus Fastlege AMK/ ambulanse Fastlege Privat sykehus Ca avtalespesialiste r og institusjon Apotek Privat lab./rad. Andre aktører Helsenorge Nye komponenter 78

70 FIA-programmet består av tre underliggende prosjekter Program felles infrastruktur Samhandling Papir og doble rutiner skal reduseres Prosjektet skal: Implementere tiltak for enhetlig meldingsutveksling Planlegge forvaltningsmodell Planlegge moderniseringstiltak Effekter: Aktørene skal kommunisere elektronisk, og papir sendes ikke parallelt Sikkerhetsinfrastruktur Manglende og vanskelig tilgang til pasient- og brukeropplysninger på tvers av virksomheter og mellom IKT-systemer. Prosjektet skal: Etablere påloggingsløsning for enkel og sikker innlogging til fagsystemer og nettløsninger Muliggjøre engangspålogging Legge til rette enkel og sikker integrasjon av ekstern informasjon i fagsystemene Effekter: Forbedret brukeropplevelse, redusert kompleksitet, og økt samordning og forutsigbarhet Felles legemiddelliste Feil bruk av legemidler som følge av manglende oversikt øker risiko for skader og dødsfall Prosjektet skal: Gi pasient, pårørende og helsepersonell bedre oversikt over pasientens faktiske legemiddelliste Effekter: Riktigere forskrivning og lavere risiko for pasientskader 79

71 FIA Samhandling 80

72 FIA Meldinger Samhandling Sikkerhet Felles legemiddelliste I 2012 ble det sendt medisinske meldinger over Helsenettet.

73 FIA Hvordan jobbet vi i 2016? Samhandling Sikkerhet Felles legemiddelliste PROSJEKTTEAM AKSJONSGRUPPER SEKTOREN PRESISERINGER OPPDATERT ADR.REGISTER NORD pers APPREC LØSNING SYKEHUS SAREPTA TJENESTEBASERT ADRESSERING MELDINGS- VALIDERING MIDT pers VEST pers MÅLBILDET BEHOV LEGEKONTOR KOMMUNE SØR-ØST pers etc... 82

74 FIA Del 3 av standard for tjenestebasert adressering vil sendes på høring i uke 12 Samhandling Sikkerhet Felles legemiddelliste Del 1 (HIS :2016) inneholder termer og definisjoner som benyttes i alle delene av standarden. I tillegg beskrives konseptet tjenestebasert adressering og bruk av Adresseregisteret som kilde til adresseinformasjon. Målgruppen for del 1 er primært virksomheter som samhandler elektronisk over Norsk Helsenett. Omfanget av Del 1 og Del 2 tilsvarer HIS 1153:2015. Er vedtatt og publisert Del 2 (HIS :2016) av standarden inneholder krav til bruk av identifikatorer i den elektroniske meldingsutvekslingen. Målgruppen for del 2 er de som utvikler løsninger som benyttes for å sende og/eller motta elektroniske meldinger, samt personell som har ansvar for vedlikehold eller drift av slike løsninger. Del 3 av standarden er under utarbeidelse og vil inneholde krav til bruk av tjenestetyper i den elektroniske meldingsutvekslingen. Målgruppen for del 3 vil primært være virksomheter som samhandler elektronisk over Norsk Helsenett. Del 3 er en utvidelse i forhold til HIS 1153:2015. Standard vil sendes på høring i uke 12 83

75 IMPLEMENTERING FIA Hvordan skal vi jobbe i 2017? Samhandling Sikkerhet Felles legemiddelliste PROSJEKTTEAM AKSJONSGRUPPER SEKTOREN PRESISERINGER NORD +leverandører APPREC OPPDATERT ADR.REGISTER SYKEHUS MIDT +leverandører TJENESTEBASERT ADRESSERING FIA Samhandling VEST +leverandører MÅLBILDET SAREPTA LEGEKONTOR KOMMUNE MELDINGS- VALIDERING SØR-ØST +leverandører etc... 84

76 FIA BILDER HENTET FRA TEST: IKKE REELLE DATA! Samhandling Sikkerhet Felles legemiddelliste «Dette kunne vi ikke ha funnet ut av om vi ikke hadde sendt den igjennom meldingsvalideringa.» - Sitat: representant Helse Nord IKT fra første innføring i sektoren Side 85

77 FIA Eksempel på utvikling for adressering ihht standard for tjenestebasert adressering ved bruk av meldingsvalidatoren Samhandling Sikkerhet Felles legemiddelliste 1. DAGS WORKSHOP 11% uten avvik av totalt meldinger 31% uten avvik av totalt meldinger 69% uten avvik av totalt meldinger 23.JANUAR 1. FEBRUAR PILOT IGANGSETTES 2. FEBRUAR 6. FEBRUAR 86

78 FIA Forenklet feilsøking med Meldingsvalidatoren Samhandling Sikkerhet Felles legemiddelliste «Dette er et kjempeflott verktøy for å kunne finne ut hva som er feil og ta dette videre med leverandørene. I kommunene har man ikke denne kompetansen, og klarer ikke finne ut hva som er feil, og da får man ikke gehør.» 23. JANUAR 25. JANUAR 1. FEBRUAR 8. FEBRUAR HELDAGSWORKSHOP Side 87

79 FIA På veien mot målet om enhetlig elektronisk meldingsutveksling Samhandling Sikkerhet Felles legemiddelliste er det en grunnleggende forutsetning at ens kommunikasjonsparter kan ta imot meldingene elektronisk I tett kontakt med sektoren og leverandørene legger FIA Samhandling til rette for at leverandørene 1. Utvikler støtte for å ta imot elektroniske meldinger som er adressert i henhold til gjeldende standard 2. Utvikler støtte for å sende elektroniske meldinger som er adressert i henhold til gjeldende standard Side 88

80 FIA Kommunikasjonsparametere Samhandling Sikkerhet Felles legemiddelliste Gevinster Forenklet regime for endring av sertifikater Enklere å ta i bruk nye meldingsversjoner trenger ikke å ta stilling til hva mottaker støtter Historikk CPP/CPA er besluttet som standard for kommunikasjonsparametere i Adresseregisteret Begrenset pilot gjennomført i Bredding ble ikke anbefalt AR ble ikke brukt riktig Aktørene har tolket standardene ulikt Adresseregisteret Profil Avtale Profil «Minste felles multiplum» Jeg kan motta følgende Status Implementasjonsguide utarbeidet Utarbeider overordnet plan for utvikling, testing, pilotering i dialog med leverandører Jeg kan sende følgende... Side 89

81 FIA Forvaltningsmodellen definerer kontaktpunkt og prosesser Samhandling Sikkerhet Felles legemiddelliste Helse- og omsorgsdepartementet Direktoratet for e-helse Nasjonalt e-helsestyre (NEHS) Prioriteringsutvalg (NUIT) Fagutvalg (NUFA) Produktstyre (prioriteringsorgan) Forvaltning Koordineringsorgan SamUT Jeg har et behov! Virksomheter i helse- og omsorgstjenesten Leverandører Side 90

82 FIA Sikkerhetsinfrastruktur

83 Pasient og brukeropplysninger er lite tilgjengelig på tvers av virksomheter og mellom IKT-systemer Ønskede virkninger 1. Forbedret brukeropplevelse for helsepersonell Helsepersonell opplever at vesentlige pasient- og brukeropplysninger er lite tilgjengelige på tvers av virksomheter og mellom IKTsystemer Politiske målsetninger Normative behov og rammebetingelser Trender og drivere Etterspørselsbaserte behov Dele opp elefanten Mange tiltak - høy kompleksitet Hovedfokus Skape trygghet før realisering Teknisk utprøving og gevinstkartlegging Identitet og tilgangskontroll Tilgang på tvers av virksomheter og mellom IKT-systemer Tett samarbeid Felles prioritering og forståelse 2. Lavere kostnader og kompleksitet ved innføring av løsninger 3. Økt samordning rundt bruken av sikkerhetsinfrastruktur 4. Økt forutsigbarhet for videre utvikling av sikkerhetsløsninger Langsiktige virkninger Økt informasjonssikkerhet Bedre personvern Økt pasientsikkerhet Bedre omdømme Økende lokal gevinstrealisering Helsepersonell og annet personell med tjenstlig behov skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger, uavhengig av hvor informasjon er lagret Dagens situasjon FIA Sikkerhetsinfrastruktur vurderer og gjennomfører tiltak som kan understøtte det langsiktige målet, og samtidig gi gevinst for sektoren på kort til mellomlang sikt Visjon 92

84 Pasient og brukeropplysninger er lite tilgjengelig på tvers av virksomheter og mellom IKT-systemer Ønskede virkninger 1. Forbedret brukeropplevelse for helsepersonell Helsepersonell opplever at vesentlige pasient- og brukeropplysninger er lite tilgjengelige på tvers av virksomheter og mellom IKTsystemer Dagens situasjon Politiske målsetninger Normative behov og rammebetingelser Dele opp elefanten Mange tiltak - høy kompleksitet Hovedfokus Skape trygghet før realisering Helsepersonell må forholde Teknisk utprøving seg til mange Tett systemer, og og gevinstkartlegging samarbeid Trender og drivere Etterspørselsbaserte behov Prioritert utfordringsområde: Identitet og tilgangskontroll Tilgang på tvers av virksomheter og mellom IKT-systemer Felles prioritering og forståelse 2. Lavere kostnader og kompleksitet ved innføring av løsninger 3. Økt samordning rundt bruken av sikkerhetsinfrastruktur 4. Økt forutsigbarhet for videre utvikling av sikkerhetsløsninger flere og ulike ofte tidkrevende - pålogginger for å få tilgang til nødvendig informasjon Langsiktige virkninger Økt informasjonssikkerhet Bedre personvern Økt pasientsikkerhet Bedre omdømme Økende lokal gevinstrealisering FIA Sikkerhetsinfrastruktur vurderer og gjennomfører tiltak som kan understøtte det langsiktige målet, og samtidig gi gevinst for sektoren på kort til mellomlang sikt Helsepersonell og annet personell med tjenstlig behov skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger, uavhengig av hvor informasjon er lagret Visjon 93

85 Hvordan arbeidet vi i 2016 Praktisk utprøving av felles infrastruktur (verifisere anbefalt konsept fra 2015) Tilby enkel og sikker innlogging Legge til rette for engangspålogging på tvers av virksomheter og systemer Bidra til økt bruk av API for enkel og sikker deling av strukturert informasjon Gevinstkartlegging Gevinstkartlegging Målbilde og veikart (kort til mellomlang sikt) Målbilde og veikart for pålogging og videreformidling Gjennomføringsstrategi for realisering av felles komponenter og tjenester for pålogging og videreformidling Tiltak og prioriteringer som fremmer enkel og sikker informasjonsdeling 94

86 Erfaringer med praktisk utprøving Pålogging (felles innloggingsløsning) Videreformidling av pålogget bruker (felles tillitsanker) på tvers av webapplikasjoner på tvers av systemer og virksomheter for tett integrasjon (API) Nettleser Applikasjon PC Side 95

87 Erfaringer med praktisk utprøving Pålogging (felles innloggingsløsning) Videreformidling av pålogget bruker (felles tillitsanker) på tvers av webapplikasjoner på tvers av systemer og virksomheter for tett integrasjon (API) Utprøvingen har vært vellykket, og har demonstrert: 1. sentralisert innlogging til kjernejournal (helsepersonellportalen) med Nettleser single sign-on til andre e-helseløsninger for nettleser. 2. sentralisert innlogging til Medisinsk Registersystem (MRS). Applikasjon 3. sentralisert innlogging til EPJ* med single sign-on til kjernejournal (helsepersonellportalen), og kjernejournal tett integrert. 4. videreformidling av lokalt pålogget bruker - single sign-on til EPJ* og andre fagsystemer*, kjernejournal (helsepersonellportalen), PC og kjernejournal tett integrasjon. Side 96

88 Felles autentiseringstjeneste for helse- og omsorgssektoren Forventede resultater i Felles innloggingsløsning Felleskomponent for sentralisert pålogging* via nettleser og i fagsystemer 2. Felles tillitsanker Muliggjør engangspålogging («single sign-on») på tvers av virksomheter og mellom IKTsystemer. 3. Fellesløsning for beskyttelse av tjenester Muliggjør å beskytte hvordan ekstern informasjon gjøres tilgjengelig på en enhetlig måte Ønskede virkninger 1. Enkel og sikker innlogging Helsepersonell logger seg på EPJ og nasjonale e-helseløsninger på én enhetlig måte 2. Engangspålogging Helsepersonell slipper å forholde seg til flere ofte tidkrevende - pålogginger for å få tilgang til nødvendig informasjon 3. Tett integrasjon Helsepersonell får tilgang til ekstern informasjon som en integrert del av EPJ Konkrete eksempler Helsearbeidere Har tilgang til e-resept og kjernejournal uten ny pålogging Ser pasientens legemiddelliste og kritisk informasjon i EPJ Brukerstøtte Bruker mindre tid på mange forskjellige påloggingsmetoder IT-ledelse Velger eid-leverandør mer uavhengig av løsningene Kan over tid flytte fokus fra tung til lett IKT Nasjonale aktører Bruker mindre tid på innføring av den enkelte e-helseløsning * Planlagt støtte for Buypass, Commfides, BankID, og lokale IdP er 98

89 FIA Felles Legemiddelliste Side 99

90 «Feil bruk av legemidler fører til en rekke alvorlige skader og dødsfall i Norge hvert år» Dagens utfordringer Målbilde Helsepersonell mangler oversikt over pasientens faktiske legemiddelbruk Mange kilder Tidkrevende å sammenstille informasjonen Varierende kvalitet på opplysningene Oversikt over pasientens faktiske legemiddelbruk Kilde: Meld. St. 28 ( ) «Riktig bruk bedre helse» (Legemiddelmeldingen)

91 Felles legemiddelliste på kort- til mellomlang sikt (3-5 år) Konseptfasens mandat var å utrede konsept for FLL som kan la seg realisere på kort- til mellomlang sikt (3-5 år) For å kunne realisere FLL på kort- til mellomlang sikt kreves; Gjenbruk av dagens nasjonale løsninger (E-resept og Kjernejournal) Gjenbruk av dagens LIB-melding i e-resept (benyttes for multidose) Realisering av konseptet innebærer behov for regelverksendring. 101

92 Kort intro til valgt konsept 2a: LiB (M25) til alle E-resept, e-multidose og Kjernejournal innføres nasjonalt hos alle relevante aktører. Pasientens felles Legemidler i bruk (LiB) redigeres i legemiddelmodulen i lokal EPJ og deles via Reseptformidleren En strukturert oversikt over pasientens legemidler i bruk baseres på e-resept M25-meldingen som lagres i Reseptformidleren og kopieres til Kjernejournal Alle leger oppdaterer pasientens felles LiB i Reseptformidleren Alt helsepersonell med tjenstlig behov (ikke-rekvirenter) får aktiv LiB tilgjengelig direkte inn i legemiddelmodulen i lokal EPJ via kjernejournal Helsepersonell kan motta varsler om endret LiB (eller nye resepter) i RF/KJ automatisk i EPJ Pasient og pårørende får elektronisk tilgang til aktuell LiB via helsenorge.no.

93 Overordnet gjennomføringsplan Prosjektets ansvar Avhengigheter/ forutsetninger PLO utprøvning Ny forskrift Fase 2 utprøvning Videre bredding av KJ og e-resept Tiltak fra prosjekt Kvalitet i e-resept Multidose i e-resept Et samkjørt innføringsløp er forutsatt mot PLO i fase 1, samt andre aktører i fase 2. Fase 1 LiB på helsenorge Tilpasning KJ til PLO Tilpasning FM til PLO Helsefaglige rutiner PLO Prosjekt Fellesløsninger til PLO Utprøving og innføring av e-resept og kjernejournal til PLO Tilpasning FM og RF (LiB for alle) Utprøvning av FLL til PLO (deling av interne forordninger) Fase 2 Utarbeidelse av helsefaglige rutiner Arbeid med regelverksendring LiB for alle og personvern i RF og EPJ/FM Tilpasning av helsenorge Utprøving FLL Evaluering utprøving, tilpasninger og nasjonal innføring En innbygger, en journal / Helseplattformen (anskaffelse, utvikling og utrulling) Nytt apoteksystem (DIFA) (anskaffelse, utvikling og utrulling) 104

94 Oppsummering Hvordan henger prosjektene i FIA sammen?

95 Prosjektene i FIA vil sammen føre til store løft for helsesektoren Program felles infrastruktur Samhandling Endre prosesser og rutiner fra papir til elektronisk Digitalisering av informasjon Sikkerhetsinfrastruktur Gjøre pålogging og sikkerhet enklere, mer tilgjengelig og tryggere for brukerne Gjøre elektroniske verktøy og informasjon mer tilgjengelig Felles legemiddelliste Bruke elektroniske verktøy for å sikre helsefaglige gevinster for pasienter ved tryggere og bedre legemiddelbehandling Nyttiggjøre seg av tilgjengelige digitale verktøy og prosesser 106

96 Spørsmål? 107

97 Agenda Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Velkommen og innledning v/espen Carlsen En innbygger en journal v/are Muri Strategi- og handlingsplan v/vidar Mikkelsen LUNSJ Nasjonal styringsmodell - Årshjul og arbeidsprosesser v/kristin Bang Innledning Helsefaglige kodeverk og terminologi v/alfhild Stokke FIA Snomed CT v/marianne Bårtvedt van Os ICPC-2-B v/taran Borge Norsk laboratoriekodeverk v/liv Carlsen Kort om programmet v/hans Löwe Larsen Samhandling v/georg Ranhoff Sikkerhet v/erik Hedlund Pasientens legemiddelliste v/bård Gamnes PAUSE Produktstrategi API v/helge Blindheim En vei inn felles system for melding av uønskede hendelser i helsetjenesten v/helsedirektoratet Helseforetakenes felles IKT-strategiplan, porteføljeoversikt og leverandørsamhandling v/nikt Avslutning Side 108

98 Agenda Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Velkommen og innledning v/espen Carlsen En innbygger en journal v/are Muri Strategi- og handlingsplan v/vidar Mikkelsen LUNSJ Nasjonal styringsmodell - Årshjul og arbeidsprosesser v/kristin Bang Innledning Helsefaglige kodeverk og terminologi v/alfhild Stokke FIA Snomed CT v/marianne Bårtvedt van Os ICPC-2-B v/taran Borge Norsk laboratoriekodeverk v/liv Carlsen Kort om programmet v/hans Löwe Larsen Samhandling v/georg Ranhoff Sikkerhet v/erik Hedlund Pasientens legemiddelliste v/bård Gamnes PAUSE Produktstrategi API v/helge Blindheim En vei inn felles system for melding av uønskede hendelser i helsetjenesten v/helsedirektoratet Helseforetakenes felles IKT-strategiplan, porteføljeoversikt og leverandørsamhandling v/nikt Avslutning Side 109

99 Produktstrategi Økosystem (API)

100 Direktoratet for e-helses digitale plattform Økosystem Innbygger Helse-analyse E-resept Helsepersonell Kjernejournal Én journal Velferdsteknologi IoT Internet of things Grunndata Samhandling Inspirert av

101 Økosystem - API Policy må kunne implementeres og forvaltes Tilgjengelighet må baseres på policy Aktørers sikres effektiv tilgang til ressurser Økosystem Ressurser må gjøres tilgjengelige Aktører leverer verdi / økt verdi E-helses ressurser

102 Føringer og drivere

103 Føringer og drivere Viktige føringer Meld St 9 «Én journal» Tilgjengeliggjøre data for utvikling av apper og tjenester på nett (4.5) Tilgjengeliggjøre offentlige data som grunnlag for innovasjon og nye digitale tjenester (4.7) Tildelingsbrev 2017 Bidra til at den nasjonale utviklingen av e-helse danner grunnlag for nyskapning, bedre tjenester og næringsutvikling. Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan Markedet blir i større grad tatt i bruk for å realisere ønsket utviklingsretning Leveransekraft og innovasjon i markedet skal utnyttes gjennom å etablere en helhetlig API-plattform Digitaliseringsrundskrivet Nov 2016 Gjør offentlig informasjon tilgjengelig for viderebruk (1.4) Virksomheter som etablerer eller oppgraderer eksisterende digitale tjenester skal legge til rette for at data fra disse tjenestene kan gjøres tilgjengelige i maskinlesbare formater Produktstrategi Økosystem (API) 114

104 Forslag til strategi

105 Strategi Direktoratet for e-helse sitt økosystem skal være... Åpent Forutsigbart Alle aktører skal kunne få tilgang basert på åpent tilgjengelige og lett forståelige mekanismer og avtaler. Likebehandling er et underliggende prinsipp. Informasjon om alle tilgjengelige datasett og tjenester, samt alle datasett og tjenester som Direktoratet for e-helse forvalter, skal publiseres åpent (metadata). (Jmf Digitaliseringsrundskrivet) Økosystemet skal forvaltes på en slik måte at aktører får effektiv oppfølging dersom det oppstår utfordringer eller det er behov for dialog. Mekanismene som skal gi aktører tilgang til økosystemet skal være forutsigbare og tydelige slik at de kan understøtte dynamikken i et selvutviklende økosystem som utvikler næringsvirksomheter og bidrar til innovasjon. Hva som kreves av aktørene selv og av deres løsninger skal være tydeliggjort. Nyttig Trygt Nytte er en underliggende verdi for økosystemet. Eksponerte data og tjenester skal representere nytteverdi for aktørene i økosystemet. Dette innebærer at mekanismene for å få tilgang, utvikle mot og konsumere data og tjenester, søkes gjennomført på en forutsigbar, tydelig og rimelig måte slik at verdien av innholdet blir reell. Nytte skal også være egennytte, i form av utskiftbare komponenter. Det er også et mål å identifisere metoder for å måle nytteverdi av løsninger som bygges ved bruk av eksponert innhold. Direktoratet for e-helse vil utvikle regler og prinsipper for bruk av alle data, all forretningslogikk og alle tjenester som tilgjengeliggjøres i økosystemet. Disse skal anvendes på en slik måte at data beskuttes i henhold til Norm for informasjonssikkerhet og gjeldende regler for personvern. Dette forutsetter målbevisst arbeid med regelverk og risikostyrng. Det skal også tas høyde for at konkurransesensitiv informasjon ikke skal utveksles mellom forskjellige aktører i økosystemet uten at disse ønsker og initierer dette selv. Produktstrategi Økosystem (API) 116

106 Strategi Alternative retninger som er vurdert A Ingen tiltak (As-is) Intet økosystem rundt E-helses løsninger B Utvide eksisterende Ad hoc utvidelse av eksisterende APIløsning. C Etablere ASG Etablere en løsning for hele virksomheten og rundt dettebygge et økosystem. Produktstrategi Økosystem (API) 117

107 Strategi Anbefalt strategisk retning C Strategi Etablere ASGløsning med økosystem Etablere og innføre en felles tilnærming til økosystem og API-eksponering i Direktoratet for E-helse. Begrunnelse En felles ASG-løsning for E-helse gir mulighet til å etablere en fellestjeneste som sikrer nødvendig helhet og sammenheng i tilnærmingen på området. Dette er særs viktig mht styringsevne, sikkerhet og personvern, En felles ASG-løsning vil medføre et samlet kompetansemiljø for løsningen, og en felles tilnærming til styring, samsvarskontroll, sikkerhet, personvern, tilgangskontroll, publisering og monitorering Dette vil gi linje og prosjekt med behov for å publisere data og tjenester en lav terskel til å løse sine behov/krav direkte, da rammebetingelsene er forhåndsdefinerte. Linje og prosjekt blir da innholdsprodusenter som publiserer sitt innhold i eksisterende ASG-løsning innenfor etablerte rammer. Eksterne aktører vil oppleve én inngangsport og én metode for tilgang til flere data- og tjenestesett, noe som vil redusere kompleksitet og kost samt øke reell nytteverdi Et reelt økosystem forutsetter en samlet ASG-løsning Denne retningen kan gjøres til den prefererte samhandlings/integrasjons-mekanismen for E-helses løsninger både via internett og over Helsenettet. Produktstrategi Økosystem (API)

108 Strategi Overordnet strategi Økosystem (API) VISJON STRATEGISKE FOKUSOMRÅDER Et selvbærende økosystem som øker takten på digitalisering av helsesektoren 1 Plattform og løsning 2 Styring 3 Kunnskap MISJON STRATEGISK INITIATIV 1. Inngå strategisk partnerskap med 2 relevante plattformaktører 2. Initiere og gjennomføre anskaffelse av ASG-løsning 3. Utvikle arkitekturkonsept og sikkerhetsmodell 4. Beskrive modell for policyutvikling 5. Definere API-designtilnærming 6. Etablere og involvere community 7. Realisere et avgrenset sett med API-er på kort sikt 1. Definere overordnet styringsmodell og avtalestruktur 2. Konkretisere beslutningsprosess for tilgjengeliggjøring av API-er 3. Konkretisere mandater og krav til leveranser fra linje og prosjekt 4. Tydeliggjøre KPI-er og parametere for samsvarskontroll 5. Forankre initiativ hos alle relevante parter i E-helse 6. Sikre leveranser innenfor Digital Agenda 1. Gjennomføre nødvendig utredning av relevante regelverk-, sikkerhet- og personvernhensyn 2. Definere, gjennomføre og følge opp nødvendige RoSanalyser 3. Gjennomføre analyse av forretningspotensiale og potensiell verdi av økosystem Tredjeparts aktører skal få sikker og maskinell tilgang på data, forretningslogikk og tjenester for å innovere og bygge nye e-helserelaterte tjenester. VERDIER Åpent Forutsigbart Nyttig Trygt 119

109 Strategi Anbefalt veikart Plattform og løsning Innovasjonspartnerskap med 2 aktører Beskrive felles-behov i E-helse mht arkitektur og sikkerhetsmodell Realisere et begrenset datasett/tjenester datasett/tjenester (Eks. Grunndata, redaksjonelt innhold, Mine resepter) Initiere anskaffelsesprosess ASG-løsning Valg og implementering av plattform Design og implementering av styringsmodell og finansiering Videreutvikle sikkerhetsmodell Realisere behov hos relaterte initiativ Levere tilgjengelighet for nye API-er (videreutvikling og prosjekt) Kontinuerlig videreutvikling av plattform og standardisering av metoder og design Publisere nye API for nytt innhold og vedlikeholde/raffinere eksisterende Raffinere rapporterings- og samsvarsmekanismene for maksimal effekt og nytte. 2 Styring Oppdaterte prosjektmandater og leveransekrav forvaltning All ny-utvikling skal levere API-er Definere beslutningsprosess for tilgjengeliggjøring av API med vurderingskriterier Utvikle realiseringsplan i samarbeid med relaterte initiativ i E-helse Forsterke beslutningsprosess for tilgjengeliggjøring av API Samsvaroppfølging av leveransekrav internt (prosjektmandater og leveransekrav) Samsvarsoppfølging av eksponerte API Integrere API i strategi- og planarbeidet Konsolidere og styrke samsvarsoppfølging Videreutvikle finansierings- og inntektsmodellen Anvende ASG-løsningen og økosystemet som et virkemiddel i E-helses egen virksomhetsstrategi og i nasjonal e-helsestrategi 3 Kunnskap Utrede juridiske vilkår og personvernkonsekvenser Gjennomføre RoS Analyse av forretningspotensiale Utvikle modell for styring, policy og finansiering. Videre utredning regelverk og personvern Utrede tilnærming til, rammer og kriterier for inntektsmodell Følge opp RoS Analyse av nytteverdi og forretningspotensiale Gjennomføre RoS Annet Leveranse til felles datakatalog Utvikle engasjementsmodell for markedsaktører (bl.a. community) Forvaltningsleveranser Videreutvikle engasjementsmodell for markedsaktører Forvaltningsleveranser Videreutvikle engasjementsmodell for markedsaktører 120

110 Hvordan treffer dette EPJ-leverandørene? Produktstrategi Økosystem (API) 121

111 Agenda Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Velkommen og innledning v/espen Carlsen En innbygger en journal v/are Muri Strategi- og handlingsplan v/vidar Mikkelsen LUNSJ Nasjonal styringsmodell - Årshjul og arbeidsprosesser v/kristin Bang Innledning Helsefaglige kodeverk og terminologi v/alfhild Stokke FIA Snomed CT v/marianne Bårtvedt van Os ICPC-2-B v/taran Borge Norsk laboratoriekodeverk v/liv Carlsen Kort om programmet v/hans Löwe Larsen Samhandling v/georg Ranhoff Sikkerhet v/erik Hedlund Pasientens legemiddelliste v/bård Gamnes PAUSE Produktstrategi API v/helge Blindheim En vei inn felles system for melding av uønskede hendelser i helsetjenesten v/helsedirektoratet Helseforetakenes felles IKT-strategiplan, porteføljeoversikt og leverandørsamhandling v/nikt Avslutning Side 122

112 En vei inn Meldeordninger for uønskede hendelser i helsetjenesten Leverandørmøte, EPJ-løftet, 14. mars 2017

113 Oppdraget: Felles system som gjør det enklere å melde om uønskede hendelser Mål: Økt kvalitet og bedre pasientsikkerhet Tema for presentasjonen

114 En vei inn Felles meldesystem Meldingssentral EPJ Avvikssystem Webløsning Meldekultur Kvalitetsforbedring Pasientsikkerhet Beriking meldinger Andre systemer HMS En vei inn forprosjekt

115 Videre fremdrift Offentlig høring av forslag til felles meldesystem, planlagt mai juni 2017 Felles meldesystem ses i sammenheng med Felles legemiddelliste og andre nasjonale initiativ Etablering av pilotløsning, planlagt høsten 2017 (gitt beslutning fra HOD) Bivirkninger legemidler Rapportering via avvikssystem og web-løsning Bruker nasjonalt klassifikasjonssystem En vei inn forprosjekt

116 Agenda Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Velkommen og innledning v/espen Carlsen En innbygger en journal v/are Muri Strategi- og handlingsplan v/vidar Mikkelsen LUNSJ Nasjonal styringsmodell - Årshjul og arbeidsprosesser v/kristin Bang Innledning Helsefaglige kodeverk og terminologi v/alfhild Stokke FIA Snomed CT v/marianne Bårtvedt van Os ICPC-2-B v/taran Borge Norsk laboratoriekodeverk v/liv Carlsen Kort om programmet v/hans Löwe Larsen Samhandling v/georg Ranhoff Sikkerhet v/erik Hedlund Pasientens legemiddelliste v/bård Gamnes PAUSE Produktstrategi API v/helge Blindheim En vei inn felles system for melding av uønskede hendelser i helsetjenesten v/helsedirektoratet Helseforetakenes felles IKT-strategiplan, porteføljeoversikt og leverandørsamhandling v/nikt Avslutning Side 127

117 RHF-enes samarbeid gjennom Nasjonal IKT og EPJ Systemeierforum Helseregionenes felles IKT-strategiplan, porteføljeoversikt og leverandørsamhandling Oslo, v/siv Ingebrigtsen og Gunnar Jårvik (Nasjonal IKT HF)

118 Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET DIALOG OG SAMARBEID Liten strategisk enhet som skal bidra til samhandling innen IKT Bidra til gjennomføring av nasjonale prosjekter, og til dialog og samarbeid med relevante interessenter MOBILISERE FELLES STRATEGI KOMPETANSEPROFIL Utarbeide og følge opp felles IKT-strategi i samarbeid med helseregionene, styre felles prosjekter og lede fagforumer Tung breddekompetanse innen strategisk IKT, porteføljestyring, virksomhetsarkitektur og klinisk IKT 129

119 Nasjonal IKT En trinnvis utvikling mot økt interregionalt samarbeid mellom RHF Felles IKT-strategiplan for bedre samordning og høyere grad av standardisering Etablering av Porteføljestyrings-forum 2014 Nasjonal IKT HF som juridisk enhet < 20 ansatte Flere felles anskaffelser Forvaltning av «god praksis» i felles bibliotek 2013 Etablering av Nasjonalt arketypebibliotek 2007 Etablering av Fagforum for Arkitektur og Klinisk IKT Fagforum 2010 Justert strategi og endret organisering 2011 Styrket rammeverk for prosjektstyring og mer langsiktig porteføljestyring Etablering av EPJ Systemeierforum Fagforum for medisinske kvalitetsregistre og flere nettverk for forvaltning 2005 Programkontor for oppfølging av felles strategiplan 2003 Etablering av NIKT Felles strategigruppe

120 Nasjonal IKT sin organisering og etablerte samarbeidsforumer Foretaksmøtet Nasjonal IKT HF Styret i Nasjonal IKT HF Prosjektforum Administrerende direktør Administrasjon Klinisk IKT Arkitektur EPJ Prosjekt og portefølje Fagforum medisinske kvalitetsregistre 131

121 Systemeierforum De regionale helseforetakene samarbeider i Systemeierforum om bruk og forvaltning av dagens EPJ To fokusområder: Samhandling med leverandører og interessentgrupper. Erfaringsdeling og samordning mellom regionene. Sammensetning Deltakerne skal representere regionale eller lokale systemeiere, og rapporterer tilbake til RHF fagdirektør. Deltakerne skal ha kunnskap om klinisk IKT i helsesektoren, samt helsefaglig kompetanse. Deltakerne skal ha organisatorisk kompetanse på både lokalt og regionalt plan. 132

122 Nasjonal IKT EPJ Systemeierforum Medlemmer 2017: Helse Sør-Øst RHF Andy Hyde Ulf E.W. Sigurdsen Helse Vest RHF Ørjan Andersen Vidar Råheim Helse Midt-Norge RHF Tone M. Selnes Lorentzen/Hilde Brå Vardehaug Rut Naversen/Geir Vikestrand Helse Nord RHF Kristian Berg/Hanne-Therese Ridderseth Morten Reintz/Tore Schei

123 EPJ Systemeierforums oppgaver for leverandørsamhandling De regionale helseforetakene samarbeider i EPJ Systemeierforum om bruk og forvaltning av dagens EPJ FRA MANDATET: «Samhandling med leverandører og interessentgrupper: a. Sørge for en arena for forankret samhandling med leverandører. b. Peke på felles behov, foreslå endringer, og samordne krav til løsning som kan hjelpe RHF ved bestilling til leverandør. c. Der det er ønskelig kan forumet på vegne av RHF- ene presentere tilbakemelding/holdninger vedrørende myndighetsbelagte krav og offentlig rapportering. Skriftlige svar på høring og utredninger sendes til NIKT for samordning. d. Bidra til tidlig intervensjon ved nye behov basert på endring i offentlige krav e. Bidra til mer effektiv applikasjonsforvaltning og generelt ryddigere prosesser» 134

124 Perspektiv på «EPJ-utvikling» Produktansvar IT-tjenesteansvar Virksomhetsansvar

125 Ønsker for videre samarbeid Helseregionene ønsker en felles Nasjonal Arena for samhandling med leverandører med felles formål: Bidra til samordning av bestillinger gjennom påpekning av felles behov, forslag til endringer, og samordning av krav til løsning. Bidra til økt styring og gjennomføringsevne av prosjekter i den nasjonale porteføljen som har avhengigheter inn mot leverandører Bidra med samhandling og koordinering mellom leverandører av programvare og leverandører av tjenester for å sikre innføring og bruk av nasjonale løsninger, standarder, kodeverk og terminologi.

126 Henvisning mellom helseforetak Bakgrunn: Både medier, helsetilsyn og myndigheter pekte i 2012 på problemer med de pasientadministrative systemene som årsak for rot i ventelister og oppfølging av pasientrettigheter ved pasientforløp på tvers av sykehus. Problem: Data om ansiennitetsdato, fristdato og ventetids sluttdato fra henvisende sykehus må registreres manuelt ved vurdering av henvisningen, og dette fører til feilregistrering. EPJ-utvikling forutsetter at de aktuelle strukturerte opplysninger gjøres tilgjengelig mellom HF Behandling i EPJ Systemeierforums leverandørarena: 2012: Drøfting resulterte i innstilling om prioritering av Henvisning mellom HF til NUIT 2013: Vurdert som nødvendig for lovendring med varsling til HELFO. Forventet i løpet av : Henvisning 2.0 er like aktuell som forutsetning for korrekt planlegging av pasientforløp. 2015: Ny ordning for fristoppfølging via HELFO og Fritt behandlingsvalg krever foreløpige manuelle løsninger. 2016: Tatt opp i EPJ-leverandørmøte med Ehelse (for å få versjon 2.0 til utbredelse 2017: Tatt opp i EPJ-leverandørmøte med Ehelse (versjon 2.0 er nå «til utprøving») Første pilot:mandag ble den første elektroniske henvisningen sendt fra Vestre Viken til OUS. Status og planer videre: NIKT tiltaket avsluttes etter ferdigstillelse av planlagt pilotering i Etter innspill fra pilotering ble Henvisningsmelding revidert feb Henvisningsmelding 2.0 har nå status «til utprøving». Tilpasninger i DIPS må utvikles før elektronisk henvisning kan tas i bruk. Restanser fra prosjektarbeidet overføres til annet prosjekt i Helse Sør- Øst. Sluttrapport fra tiltaket vil inneholde vurdering av gjenstående arbeid før pilotering i andre regionale helseforetak, samt forslag til videre samarbeid. 137

127 Tema «Kontaktlege» i EPJ Systemeierforum 19. mai: Presentasjon fra Hdir om de myndighetspålagte krav ble tatt til orientering 16. juni: tilbakemelding var allerede gitt fra hvert RHF Tilbakemelding på om det kan implementeres i høst Bekreftelse på at oppstart av registrering i PAS/EPJ er mulig på samme måte som andre myndighetspålagte roller Presentasjon av eksisterende registreringsløsning for roller (i DIPS) Forbehold om vanskelig organisatorisk implementering i sykehusene - og mot krav om utvidet rapportering 21. september: Spørre leverandørene om kommunikasjon av kontaktlege og andre roller Vinter og vår 2017: Flere arbeidsgruppemøter for samling av god praksis for registrering av roller i DIPS Felles brevmaler i DIPS Spesifikasjon av utviklingsbehov for rapportering og kommunikasjon

128 Tema «Kontaktlege» i EPJ Systemeierforum Rapportering? Registrering? Fastlege Andre i primærhelsetj. Forløps-koordinator for kreft Koordinator Annen sektor Informasjons- ansvarlig Kontaktlege Forløpsansvarlig Lege (pakkeforløp) Pasienter Pårørende Publikum Behandlings- ansvarlig lege Journalansvarlig Kommunikasjon ut vil inntil videre gå via epikrisemelding (altså brev +muntlig og via fax). Sykehus og fastleger prøver ut dialogmeldinger!

129 Nasjonal IKTs prosjektportefølje over interregionale prosjekter Område Prosjekter og programmer Produkter (leveranser og resultat) AMK Anskaffe ny, felles IT løsning til landets AMK sentraler Prehospital Prehospital EPJ Vurder og anbefal konsepter for regional og felles nasjonale løsninger for elektronisk pasientjournal for den prehospital verdikjede Robust mobilt helsenett Vurder og anbefal konsepter for regional og felles nasjonale løsninger for et robust mobilt helsenett Innbyggertjenester DIS 2017 Kravstille og utvikle nasjonale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten PAS-EPJ og Kurve Legemiddelkjeden Laboratorier Statistisk logganalyse Henvisning mellom HF Modernisering av Folkeregisteret Automatisk tildeling av fødselsnummer Program SANG EPJ SAFEST planlegging Systemstøtte Sykehusapotekene H-resept Digital patologi konseptstudie Etablere og rulle ut løsning for statistisk analyse av logger fra oppslag i behandlingsrettede helseregistre Lage henvisningsmelding fra sykehus til sykehus og piloter i Helse Sør-Øst RHF Helse- og omsorgssektoren skal benytte modernisert folkeregister samkjørt og effektivt. Lage løsning for innsending av nyfødtinfo via Norsk Helsenett og uthenting/oversendelse av fødselsnummer fra Skattedirektoratet innen 24 timer Samordne felles nasjonale føringer for EPJ for gode og likeverdige helsetjenester Forbedre legemiddelinformasjon til bruk i spesialisthelsetjenesten Kartlegg og anbefal systemstøtte for legemiddelområdet, med fokus på sykehusapotekforetakenes behov, og utarbeid felles konseptuelt målbilde for de fire helseregionene i forbindelse med utfasing av FarmaPro Spesifisere, utvikle og innføre elektronisk oppgjørsløsning for H-resepter ved gjenbruk av Helfos eksisterende løsning for elektroniske oppgjør Kartlegg dagens situasjon, undersøk mulighetene som innføring av digital patologi gir, vurder hvilke områder som egner seg for felles nasjonalt konsept, og foreslå felles nasjonalt målbilde FDVU for MTU/BHM FDV system for MTU og BHM Innfør felles forvaltning, drift og vedlikeholdssystem for medisinsk-teknisk utstyr og behandlingshjelpemidler

130 Nasjonal IKTs prosjektportefølje over interregionale prosjekter Område Prosjekter og programmer Produkter (leveranser og resultat) Prehospital AMK Prehospital EPJ Robust mobilt helsenett Anskaffe ny, felles IT løsning til landets AMK sentraler Vurder og anbefal konsepter for regional og felles nasjonale løsninger for elektronisk pasientjournal for den prehospital verdikjede Vurder og anbefal konsepter for regional og felles nasjonale løsninger for et robust mobilt helsenett Innbyggertjenester DIS 2017 Kravstille og utvikle nasjonale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten PAS-EPJ og Kurve Statistisk logganalyse Henvisning mellom HF Modernisering av Folkeregisteret Automatisk tildeling av fødselsnummer Program SANG EPJ Etablere og rulle ut løsning for statistisk analyse av logger fra oppslag i behandlingsrettede helseregistre Lage henvisningsmelding fra sykehus til sykehus og piloter i Helse Sør-Øst RHF Helse- og omsorgssektoren skal benytte modernisert folkeregister samkjørt og effektivt. Lage løsning for innsending av nyfødtinfo via Norsk Helsenett og uthenting/oversendelse av fødselsnummer fra Skattedirektoratet innen 24 timer Samordne felles nasjonale føringer for EPJ for gode og likeverdige helsetjenester Legemiddelkjeden SAFEST planlegging Systemstøtte Sykehusapotekene H-resept Forbedre legemiddelinformasjon til bruk i spesialisthelsetjenesten Kartlegg og anbefal systemstøtte for legemiddelområdet, med fokus på sykehusapotekforetakenes behov, og utarbeid felles konseptuelt målbilde for de fire helseregionene i forbindelse med utfasing av FarmaPro Spesifisere, utvikle og innføre elektronisk oppgjørsløsning for H-resepter ved gjenbruk av Helfos eksisterende løsning for elektroniske oppgjør Laboratorier Digital patologi konseptstudie Kartlegg dagens situasjon, undersøk mulighetene som innføring av digital patologi gir, vurder hvilke områder som egner seg for felles nasjonalt konsept, og foreslå felles nasjonalt målbilde FDVU for MTU/BHM FDV system for MTU og BHM Innfør felles forvaltning, drift og vedlikeholdssystem for medisinsk-teknisk utstyr og behandlingshjelpemidler

131 Regional prosjektportefølje Helse Vest på EPJ-området Prosjekt Progra m Kontaktpe rson Program Alle Møter Alle møter Bente Saltnes Mitt timevalg Alle møter Bente Saltnes Vel møtt Alle møter Bente Saltnes Program HELIKS (HELhetlig Innføring av Kliniske System) HELIKS John Henrik Wollan Digitalt Mediaarkiv (DMA) (Sectra) HELIKS John Henrik Wollan Felles Radiologiløsning (Sectra) HELIKS John Henrik Wollan Kurve og legemiddel (KULE) HELIKS John Henrik Wollan DIPS Arena HELIKS John Henrik Wollan Psykometriske tester (Innføring av CheckWare) HELIKS John Henrik Wollan EKG database HELIKS John Henrik Wollan Adressering Anne Bjørlykke 142

132 Regional prosjektportefølje Helse Midt på EPJ-området Prosjekt Program Kontakt person Klinisk arbeidsflate Fase 2 (somatkikk) Pasientbehandling og samhandling Jon Gausdal esp - verktøy for standardiserte pasientforløp Pasientbehandling og samhandling Jon Gausdal e-resept Pasientbehandling og samhandling Jon Gausdal NOIS rapportering Fase 1 - Planlegging Pasientbehandling og samhandling Jon Gausdal Puls 2.0 Teknologi og infrastruktur Jon Gausdal Norsk Laboratoriekodeverk Klinisk støtte Jon Gausdal Medisinsk bildearkiv Klinisk støtte Jon Gausdal 143

133 Regional prosjektportefølje Helse Nord på EPJ-området Prosjekt Formål Kontaktperson Oppstart av nytt program (etterfølger FIKS) Digitalt Mediaarkiv (DMA) Psykometriske tester (Innføring av CheckWare) EKG database Formålet er å ivareta Innføringen av DIPS Arena, Metavision samt egne prosjekt for Pasientforløp og Strukturert journal Formålet er å konsolidere alle bilder med total-løsning for Felles EPJ Formålet er å levere et test-batteri som er felles for alle helseforetakene Formålet er å etablere en felles regional EKG-database Oppstart i løpet av 2017 Inn- og utsjekk Effektivisere inn- og utsjekk Anbudsfase Innsyn i journal Pasienten får innsyn i egen journal gjennom helsenorge.no Berit Paulsen Stømseng Utrulling av tjenestebasert adressering Helseforetakene i Helse Nord kan utveksle elektroniske meldinger, samt lette tilgang til oppdaterte elektroniske adresser for alle kommunikasjonspartnere i Norsk helsenett 144

134 Regional prosjektportefølje Helse Sør-Øst på EPJ-området Prosjekt Program Kontaktperson Regional EPJ Standardisering RKL Eli Stokke Rondeel Regional EPJ Konsolidering RKL Eli Stokke Rondeel Regional kurve og medikasjon RKL Eli Stokke Rondeel Regional lab RKL Eli Stokke Rondeel Regional radiologi RKL Eli Stokke Rondeel Regional multimedia RKL Eli Stokke Rondeel Regional EPJ Arena og strukturert journal RKL Eli Stokke Rondeel Medikamentell kreftbehandling RKL Eli Stokke Rondeel Digital patologi RKL Eli Stokke Rondeel Digitale innbyggertjenester i HSØ RKL Eli Stokke Rondeel Prehospitalt område RKL Eli Stokke Rondeel Automatisk tildeling fødselsnummer, eresept/pki, HF til HF-kommunikasjon, Interaktiv henvisning og rekvirering Kjernejournal, Utfasing av usikrede svarmeldinger RKL / Forvaltning Eli Stokke Rondeel / Andy Hyde 145

135 Nasjonal IKTs prosjektportefølje over interregionale prosjekter Område Prosjekter og programmer Produkter (leveranser og resultat) Prehospital AMK Prehospital EPJ Robust mobilt helsenett Anskaffe ny, felles IT løsning til landets AMK sentraler Vurder og anbefal konsepter for regional og felles nasjonale løsninger for elektronisk pasientjournal for den prehospital verdikjede Vurder og anbefal konsepter for regional og felles nasjonale løsninger for et robust mobilt helsenett Innbyggertjenester DIS 2017 Kravstille og utvikle nasjonale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten PAS-EPJ og Kurve Statistisk logganalyse Henvisning mellom HF Modernisering av Folkeregisteret Automatisk tildeling av fødselsnummer Program SANG EPJ Etablere og rulle ut løsning for statistisk analyse av logger fra oppslag i behandlingsrettede helseregistre Lage henvisningsmelding fra sykehus til sykehus og piloter i Helse Sør-Øst RHF Helse- og omsorgssektoren skal benytte modernisert folkeregister samkjørt og effektivt. Lage løsning for innsending av nyfødtinfo via Norsk Helsenett og uthenting/oversendelse av fødselsnummer fra Skattedirektoratet innen 24 timer Samordne felles nasjonale føringer for EPJ for gode og likeverdige helsetjenester Legemiddelkjeden SAFEST planlegging Systemstøtte Sykehusapotekene H-resept Forbedre legemiddelinformasjon til bruk i spesialisthelsetjenesten Kartlegg og anbefal systemstøtte for legemiddelområdet, med fokus på sykehusapotekforetakenes behov, og utarbeid felles konseptuelt målbilde for de fire helseregionene i forbindelse med utfasing av FarmaPro Spesifisere, utvikle og innføre elektronisk oppgjørsløsning for H-resepter ved gjenbruk av Helfos eksisterende løsning for elektroniske oppgjør Laboratorier Digital patologi konseptstudie Kartlegg dagens situasjon, undersøk mulighetene som innføring av digital patologi gir, vurder hvilke områder som egner seg for felles nasjonalt konsept, og foreslå felles nasjonalt målbilde FDVU for MTU/BHM FDV system for MTU og BHM Innfør felles forvaltning, drift og vedlikeholdssystem for medisinsk-teknisk utstyr og behandlingshjelpemidler

136 Ekstra lysbilder ved spørsmål knyttet til enkeltprosjekter fra Nasjonal IKTs prosjektportefølje 147

137 58 SANG EPJ - Program for samordning av neste generasjons elektronisk pasient journal Styret i Nasjonal IKT har opprettet programmet for å samordne bruk av neste generasjons EPJ, uavhengig av hvilke leverandører som leverer produktene. Føring for bruk av EPJ-verktøy skal samles i et felles bibliotek for beste praksis, slik at dette er nasjonalt tilgjengelig og forvaltes samlet. Visjon Samordnet EPJ for gode og likeverdige helsetjenester Gevinst Bedre kvalitet i løsning, i rutiner, i arbeidsprosesser, i data Bedre økonomi - felles utvikling/løsning, mindre tid til feilretting, opplæring Programmet starter med en kartleggingsfase for avdekking av felles etablerte føringer og forvaltning av disse. Samtidig identifiseres prosjektideer og prosjektkandidater for påfølgende faser Effekt Resultat Kun elementer som bidrar til å støtte visjon og mål og kan forvaltes som felles Informasjon brukes til prosess- og beslutningsstøtte i helsearbeidet Lik begrepsbruk, Mer standardisert funksjonalitet Nasjonalt standardiserte krav og prinsipper ; forvaltning og drift Felles arbeidsprosesser og overordnede rutiner Felles krav til forvaltning og opplæring Felles konfigurering av like EPJ-systemer Felles prinsipper for integrasjon Felles krav til drift og infrastruktur Medikasjon Klinisk beslutningsstøtte i el.kurve Integrasjonsløsning for rekvisisjon og svar Føringer for DIPS Arena Individualisert tverrfaglig behandlingsplan Pasientens helseinformasjon Innføre problemliste Samordne prioritering og endringsønsker DIPS Arena Behandlingsplan - maler for prosess- /beslutningsstøtte Standardisert journalspråk (ICNP) for sykepleietjenest en 148

138 Strategisk tenkning for EPJ-området er i endring siden SANG EPJ ble vedtatt vinteren 2016 Oppdragsbrevet til helseregionene: Helse Vest, Helse Sør-Øst og Helse Nord skal sørge for en felles plan og koordinert utvikling av elektronisk pasientjournal (EPJ) og pasientadministrative system (PAS), blant annet for å danne grunnlag for felles realisering av én innbygger én journal. Planen skal ferdigstilles innen 1. oktober

139 60 Prehospital Elektronisk Pasientjournal - Konseptfase Akuttmedisinske kjede Formål: Konseptfasen skal, med utgangspunkt i ambulansetjenesten, belyse behovet for innføring av en prehospital EPJ til bruk i den akuttmedisinske kjeden. Det skal vurderes og anbefales hvilket konsept skal omfattes av en eventuell felles nasjonal satsning. Videre skal utredningen vurdere hvordan konseptene sikrer at informasjon dokumentert i P-EPJ tilgjengeliggjøres for, integreres med, og derved blir en del av den samlede kliniske informasjonen ved videre i behandling av pasienten. Effektmål: Bedre pasientsikkerhet i den prehospitale tjenesten (herunder sikre riktig behandling og leveringssted). Oppnå felles situasjonsforståelse ved at aktørene har tilgang til samme informasjon. Tydelig avklarte roller og ansvar i samhandlingen, standardiserte og likeverdige tjenester. Kontinuitet i diagnostikk, overvåking, behandling og dokumentasjon langs pasientforløp fra nødmeldingsfase til sykehus Ingen tapte pasientjournaler Redusert tidsløp på prehospital tid Redusert tidsløp på ambulanse oppdragsvarighet Redusert antall innleggelser grunnet bedre beslutningstøtte Mer effektive pasient- og virksomhetsrelaterte tjenester, grunnet bedre beslutningstøtte gjennom tilgang på målbare og pålitelige data og kontekstsensitiv knytting mellom EPJ og faglige retningslinjer Redusere tid og kost til scanning av papirjournal og annet etterarbeid inkl å øke kvaliteten av informasjonen som blir importert 150

140 58 SANG EPJ - Program for samordning av neste generasjons elektronisk pasient journal Styret i Nasjonal IKT har opprettet programmet for å samordne bruk av neste generasjons EPJ, uavhengig av hvilke leverandører som leverer produktene. Føring for bruk av EPJ-verktøy skal samles i et felles bibliotek for beste praksis, slik at dette er nasjonalt tilgjengelig og forvaltes samlet. Visjon Samordnet EPJ for gode og likeverdige helsetjenester Gevinst Bedre kvalitet i løsning, i rutiner, i arbeidsprosesser, i data Bedre økonomi - felles utvikling/løsning, mindre tid til feilretting, opplæring Programmet starter med en kartleggingsfase for avdekking av felles etablerte føringer og forvaltning av disse. Samtidig identifiseres prosjektideer og prosjektkandidater for påfølgende faser Effekt Resultat Kun elementer som bidrar til å støtte visjon og mål og kan forvaltes som felles Informasjon brukes til prosess- og beslutningsstøtte i helsearbeidet Lik begrepsbruk, Mer standardisert funksjonalitet Nasjonalt standardiserte krav og prinsipper ; forvaltning og drift Felles arbeidsprosesser og overordnede rutiner Felles krav til forvaltning og opplæring Felles konfigurering av like EPJ-systemer Felles prinsipper for integrasjon Felles krav til drift og infrastruktur Medikasjon Klinisk beslutningsstøtte i el.kurve Integrasjonsløsning for rekvisisjon og svar Føringer for DIPS Arena Individualisert tverrfaglig behandlingsplan Pasientens helseinformasjon Innføre problemliste Samordne prioritering og endringsønsker DIPS Arena Behandlingsplan - maler for prosess- /beslutningsstøtte Standardisert journalspråk (ICNP) for sykepleietjenest en 151

141 Strategisk tenkning for EPJ-området er i endring siden SANG EPJ ble vedtatt vinteren 2016 Oppdragsbrevet til helseregionene: Helse Vest, Helse Sør-Øst og Helse Nord skal sørge for en felles plan og koordinert utvikling av elektronisk pasientjournal (EPJ) og pasientadministrative system (PAS), blant annet for å danne grunnlag for felles realisering av én innbygger én journal. Planen skal ferdigstilles innen 1. oktober

142 Ny teknologi AMK gjennomføring, anskaffelse Hvorfor Juli rapport avslørte: a. Mangler i AMK sentralenes evne til å avlaste hverandre b. Manglene system stabilitet 2. Eksisterende leverandører har satt sektoren i spill ved å bredde funksjonalitet mot hverandre. Hva Primær 1. Mottak av telefon og triage 2. Koordinering av ambulanse ressurser 3. Rapport og statistikk Sekundær 1. Grensesnitt mot telefoni & nødnett 2. Kommunikasjon og posisjonsdata mellom AMK og Ambulanse 3. Støtte for akutt mottak Status Prosjektet gjennomfører en dialogbasert anskaffelse med mål om kontraktsinngåelse 2017 Prekvalifisering gjennomført Dialogrunde 1 med nedvalg gjennomført 153

143 60 Prehospital Elektronisk Pasientjournal - Konseptfase Akuttmedisinske kjede Formål: Konseptfasen skal, med utgangspunkt i ambulansetjenesten, belyse behovet for innføring av en prehospital EPJ til bruk i den akuttmedisinske kjeden. Det skal vurderes og anbefales hvilket konsept skal omfattes av en eventuell felles nasjonal satsning. Videre skal utredningen vurdere hvordan konseptene sikrer at informasjon dokumentert i P-EPJ tilgjengeliggjøres for, integreres med, og derved blir en del av den samlede kliniske informasjonen ved videre i behandling av pasienten. Effektmål: Bedre pasientsikkerhet i den prehospitale tjenesten (herunder sikre riktig behandling og leveringssted). Oppnå felles situasjonsforståelse ved at aktørene har tilgang til samme informasjon. Tydelig avklarte roller og ansvar i samhandlingen, standardiserte og likeverdige tjenester. Kontinuitet i diagnostikk, overvåking, behandling og dokumentasjon langs pasientforløp fra nødmeldingsfase til sykehus Ingen tapte pasientjournaler Redusert tidsløp på prehospital tid Redusert tidsløp på ambulanse oppdragsvarighet Redusert antall innleggelser grunnet bedre beslutningstøtte Mer effektive pasient- og virksomhetsrelaterte tjenester, grunnet bedre beslutningstøtte gjennom tilgang på målbare og pålitelige data og kontekstsensitiv knytting mellom EPJ og faglige retningslinjer Redusere tid og kost til scanning av papirjournal og annet etterarbeid inkl å øke kvaliteten av informasjonen som blir importert 154

144 På helsenorge.no møter innbygger digitale helsetjenester i fem kategorier Redaksjonelt innhold om helse, livsstil, sykdom, helsehjelp og rettigheter Oversikter helsenorge.no Selvhjelpsverktøy Målet er å tilby enkle og Behandling og oppfølging sikre digitale tjenester for Avtaler og behandlere Innsyn i helsetjenestens journaler og registre samhandlingen mellom helsesektoren og Økonomi og rettigheter innbyggere Brukerinnstillinger og personvern 155

145 Leveranseområder for DIS2017 (Oversikten er tentativ og ikke formelt vedtatt styringsgruppen pr ) OMRÅDE Digitale skjema Fullføre basisfunksjonalitet for distribusjon og innsending av skjema (målbildedel 1). Starte arbeid med skjemakatalog og verktøy for utveksling av strukturerte data (målbildedel 2). RESULTAT Ferdig løsning for distribusjon av skjema til innbygger på helsenorge.no som kan benyttes med eksisterende skjemaverktøy. Klar for flere regionprosjekter. «Pilotløsning» for nasjonal skjemakatalog, -verktøy og utvikling/distribusjon av strukturerte skjemadata. Grunnlag for videreutvikling og nasjonal skalering. Varsler og videresending Realisere direktevarsling og videresending av enkle brev til digital post-kasse/utskriftstjeneste. Starte arbeid med videresending av dialog på alternativt format. Ferdig løsning for distribusjon av samme digitale brev til innbygger, uavhengig av om hun/han bruker helsenorge.no eller ikke. Ferdig løsning for å nå en innbygger med SMS/e-postvarsel, uavhengig av om hun/han bruker helsenorge.no eller ikke. Behandlingsrettet dialog Realisere kanal for sikker dialog med behandler og behandlingssted. Starte utvikling av kunnskapsoversikt, digitale verktøy og behandlingsopplegg - dvs. innhold i behandlingsrettet dialog. Samhandling og m-helse Konkretisere konsepter og løsninger innen samhandling, m-helse, egenrapportering og samvalg i forløp. Ferdigstilte konsepter for dialog med behandler, symptomavklaring og kunnskapsoversikt. Ferdig løsning for meldingsbasert dialog som behandlingssteder kan ta i bruk for sine avdelinger og behandlere. «Pilotløsning» for nasjonal katalog med digitale ressurser og formidling av disse til innbygger (opplæringsvideo, symptomrapportering, samvalgsverktøy, ). Konseptprototyp og prosjektforslag for pilotering av samhandlingsarena: Konkretisering av behov og løsning for felles behandlingsplan, gruppedialog, dokumentdeling, deltakeradministrasjon og roller. (Eventuelt tilsvarende for m-helse, som også omfatter egenrapportering/avstandsoppfølging og samvalg i forløp, samt realisering og pilotering av utvalgte deler av samhandlingsarena.) DIS Direktoratet for e-helse 156

146 Mottak av Modernisert av Folkeregister i Helse- og omsorgssektoren Helse- og omsorgssektoren skal benytte modernisert folkeregister samkjørt og effektivt. Prosjektet eies av Direktoratet for ehelse. Andre deltakere: Norsk Helsenett, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, KS og Nasjonal IKT. Bruk av modernisert folkeregister EPJ Andre systemer Informasjonsplattform FREG helse Mod Folkereg 157

147 1005 Piloter løsning for automatisert tildeling av fødselsnummer Overordnet mål: Prosjektets overordnete mål er å sikre unik ID på nyfødte barn så snart som mulig etter fødselen, for å ivareta pasientsikkerheten. Prosjektet ble prioritert av Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) høsten Helse Sør-Øst gjennomfører prosjektet med pilotering av utvikling i DIPS og med koordinering av utrulling overfor Skattedirektoratet. Effektmål for prosjektet: Tildeling av unik ID på det nyfødte barnet så snart som mulig etter fødselen, for å ivareta pasientsikkerheten. Jo kortere intervall det er mellom fødsel og tildeling av fødselsnummer, jo bedre blir pasientsikkerheten. SKD har behov for å motta fødselsmelding på elektronisk form for å redusere omfanget av manuelt arbeid relatert til tildeling av fødselsnummer. Resultatmål for prosjektet: Nasjonal standard (for melding og rutine ved sending og mottak av fødselsmelding og sending og mottak av tildelt fødselsnummer.) Sending og mottak av fødselsnummer så raskt som mulig etter at fødselsnummer er tildelt av SKD. Plan for nasjonal utbredelse av løsningen. Frittstående webløsning Natus Integrasjon Løsning ved Helse Vest og Helse Nord DIPS Integrasjon Oppdatering av fødselsnummer Planer videre: Ferdig utrulling av frittstående webløsning i samarbeid med Skattedirektoratet i Q Helse Sør-Øst med webløsning til alle helseforetak Helse Vest og Helse Midt integrert i Natus-løsningen Helse Nord med webløsning Integrasjon med DIPS: tilbakeføring av oppdaterte fødselsnummer ble pilotert Q

148 29.5 SAFEST: Realisering av ønskede forbedringer i legemiddelinformasjon fra Statens Legemiddelverk, for å dekke behov i spesialisthelsetjenesten En mulig verdikjede for legemiddelinformasjon 159

149 61 Digital Patologi konseptfasen Digitalisering Effektmål av digitalisering Å forbedre pasientsikkerheten (færre forvekslinger) Å bedre logistikken rundt pakkeforløp Å forbedre pasientforløpet, i form av bl.a. redusert utredningstid, og kortere forløpstid Mer effektiv ressursutnyttelse ift samhandling, re-granskning og administrasjon av glass Mer presise svar til rett tid Å bedre rekrutteringen til store og små patologimiljø Å styrke faglig utvikling i patologifaget ved lettere samhandling mellom spesifikke og spesialiserte fagmiljø Å styrke undervisning av leger i utdannelsesstilling i patologi samt medisinerstudenter Å gi mulighet for å opprettholde perifere patologimiljø / patologitjenester ved desentrale sykehus Å gjøre fagfeltet mer attraktivt Å synliggjøre patologifaget i pasientforløpet Dagens arbeidsprosesser innenfor patologi er i svært liten grad understøttet av IKT-verktøy. Fagfeltet preges av mye manuelt arbeid, mange tidkrevende operasjoner og en økende arbeidsmengde. 160

150 Agenda Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Velkommen og innledning v/espen Carlsen En innbygger en journal v/are Muri Strategi- og handlingsplan v/vidar Mikkelsen LUNSJ Nasjonal styringsmodell - Årshjul og arbeidsprosesser v/kristin Bang Innledning Helsefaglige kodeverk og terminologi v/alfhild Stokke FIA Snomed CT v/marianne Bårtvedt van Os ICPC-2-B v/taran Borge Norsk laboratoriekodeverk v/liv Carlsen Kort om programmet v/hans Löwe Larsen Samhandling v/georg Ranhoff Sikkerhet v/erik Hedlund Pasientens legemiddelliste v/bård Gamnes PAUSE Produktstrategi API v/helge Blindheim En vei inn felles system for melding av uønskede hendelser i helsetjenesten v/helsedirektoratet Helseforetakenes felles IKT-strategiplan, porteføljeoversikt og leverandørsamhandling v/nikt Avslutning Side 161

151 Neste EPJ-leverandørmøte 20. September 2017