Norsk kulturindeks 2016

Transkript

1 Norsk kulturindeks 16 Resultater for Lørenskog kommune SVENJA DOREEN RONCOSSEK, GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL OG BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 55/16

2 Tittel: Norsk kulturindeks 16 Undertittel: Resultater for Lørenskog kommune TF-notat nr.: 55/16 Forfatter(e): Svenja Doreen Roncossek, Gunn Kristin Aasen Leikvoll og Bård Kleppe Dato: ISBN: ISSN: X Pris: På forespørsel (kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: Istock.com Prosjekt: Norsk kulturindeks 15 Prosjektnr.: Prosjektleder: Bård Kleppe Oppdragsgiver(e): Lørenskog kommune Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf.: Epost: kleppe@tmforsk.no Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturnivået i norske kommuner. Rapporten utarbeides av Telemarksforsking med finansiering fra interne midler og fra oppdragsgiver. Telemarksforsking er et selvstendig, regionalt forankret forskningsinstitutt med kunder og prosjekter over hele Norge. Instituttet har ca. 3 forskere fordelt på fem fagfelt som jobber på oppdrag for Norges Forskningsråd, departementer, direktorater, fylker, kommuner, regionråd, bedrifter og organisasjoner over hele landet. Telemarksforsking har sammen med Høgskolen i Telemark i en årrekke vært et sentralt miljø for kulturpolitisk forskning. Instituttet har i dag åtte forskere som jobber med kulturpolitisk forskning på heltid. Sammen med Høgskolen i Telemark arrangerer Telemarksforsking blant annet den årlige konferansen Kulturrikets tilstand. Prosjektleder for Norsk kulturindeks er forsker Bård Kleppe. Henvendelser kan rettes til ham på telefon eller epost kleppe@tmforsk.no. Norsk kulturindeks 16. Resultater for Lørenskog kommune

3 Forord Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. I denne rapporten presenterer vi resultater og detaljer for Lørenskog kommune, utvalgte sammenlignbare kommuner, Akershus og landsgjennomsnittet. Norsk kulturindeks er utarbeidet av Bård Kleppe i samarbeid med en intern referansegruppe bestående av følgende forskere: Knut Vareide, Ole Marius Hylland, Ola K. Berge, Mari T. Heian, Heidi Stavrum og Knut Løyland. Lørenskograpporten er skrevet av Svenja Doreen Roncossek, Gunn Kristin Aasen Leikvoll og Bård Kleppe. Vi takker alle som har vært behjelpelige med å sende oss data. Bø, 15. desember 16 Bård Kleppe Prosjektleder Norsk kulturindeks 16. Resultater for Lørenskog kommune 3

4 Innhold Innledning... 5 Norsk kulturindeks... 5 Kjennetegn ved gode kulturkommuner... 7 Lørenskog sine forutsetninger... 1 Plassering i Norsk kulturindeks Kunstnere Kulturarbeidere Museum Konserter Kino Bibliotek... 4 Bokbestand og tilvekst... 4 Besøk... 5 Utlån... 6 Aktive lånere Scenekunst Kultur for barn og unge... 3 Kulturskolen... 3 Den kulturelle skolesekken Sentrale tildelinger Frivillighet Mva.-refusjon Korps, kor, husflidslag, historielag og voksenopplæring Kommunale utgifter til kultur Innbyggertilfredshet... 4 Hovedtrekk Norsk kulturindeks 16. Resultater for Lørenskog kommune

5 Innledning Hva er statusen for kulturlivet i Lørenskog kommune sammenlignet med andre kommuner og hele landet? Ser vi tendenser over tid som peker seg ut? Er det områder innenfor kulturlivet hvor Lørenskog har en jobb å gjøre, eller motsatt utmerker seg som spesielt gode? I dette notatet presenterer vi tall fra Norsk kulturindeks 16 som kan si noe om dette. Lørenskog kommune blir sammenlignet med sju utvalgte kommuner: Asker, Skedsmo, Oppegård, Ullensaker, Nittedal, Bærum og Ski. Norsk kulturindeks Beskrivelsen av kulturtilbud og kulturaktivitet i Norsk kulturindeks tar utgangspunkt i følgende ti kategorier: Kunstnere, kulturarbeidere, museum, konserter, kino, bibliotek, scenekunst, kultur for barn og unge (kulturskole + DKS), sentrale tildelinger og frivillighet. Alle kategorier er vektet likt, men delindikatorer innen hver kategori er vektet ulikt. I Norsk kulturindeks har vi fokusert på den såkalte ytringskulturen. Dette kulturbegrepet innbefatter kulturvern, men ikke generell frivillig aktivitet og idrett. Idretten har vi behandlet i en egen idrettsindeks (se våre nettsider for mer informasjon om dette). Valg og vekting av kategorier og datakilder tar utgangspunkt i hvilke deler av kulturlivet som vektlegges i den statlige kulturpolitikken. I Norge har det vært bred politisk enighet om hovedtrekkene i kulturpolitikken i mange år. Kategoriene har blitt valgt ut med bakgrunn i tilgjengelige data og ut i fra en tanke om hvilke faktorer som kan beskrive kulturtilbudet og kulturbruken i en kommune. Vi har her dratt nytte av Telemarksforskings kompetanse innen kulturpolitikk, kommunalpolitikk og regional utvikling. Når vi i denne rapporten sammenligner kulturnivået i kommunene, tar vi utgangpunkt i tall per innbygger. Dette kan være antall kunstnere per innbygger eller publikum per innbygger. På denne måten kan man sammenligne kulturtilbud og kulturbruk på tvers av kommuner med ulik størrelse. I utvalget av delindikatorer har vi etterstrebet delindikatorer som ikke på en systematisk måte favoriserer små eller store kommuner. Vi redegjør for hva som ligger bak indikatorene i en egen metodedel bak i rapporten. Norsk kulturindeks 16 er basert på tall fra 15. I denne rapporten presenteres tall for Lørenskog, utvalgte sammenlignbare kommuner og gjennomsnittet for landet. Bak i rapporten presenterer vi tallene og detaljene i tabeller. For data som er sammenlignbare med tall fra Norsk kulturindeks 15, presenterer vi endringer i prosent. Også denne utgaven av Norsk kulturindeks er forbedret på enkelte områder, likevel er de fleste delindikatorene som vi brukte i 15 beholdt i år. Endringene i årets rapport er som følger: Bibliotek: Vi har i år inkludert indikatoren «Deltakere på arrangementer i bibliotekene» for å bedre speile bibliotekenes oppgave som møteplass. Data er hentet fra Folkebibliotekstatistikken til Nasjonalbiblioteket. Konserter: Vi har i år ikke lykkes med å få data fra TONO, men har utvidet datagrunnlaget fra de største billettselskapene i Norge. Disse inkluderer: Billettservice, ebillett, TicketCo, Hoopla, Billettportalen, Tikkio, Aurora, Ringbillett og Linticket. Samlet dekker disse en stor andel av det totale billettsalget til konserter. Norsk kulturindeks 16. Resultater for Lørenskog kommune 5

6 Tabell 1: Kategorier, kilder, årstall og vektinger for Norsk kulturindeks 15. Kategori Kilde År Vekting 1 KUNSTNERE 1a Kunstnertetthet Medlemsregister fra 1 kunstnerorganisasjoner 15 5 % 1b Kunstnermangfold Medlemsregister fra 1 kunstnerorganisasjoner 15,5 % 1c Tildelinger fra Statens kunstnerstipend Statens kunstnerstipend 15,5 % KULTURARBEIDERE a Sysselsatte innen kunstnerisk produksjon SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN7) 15 3,3 % b Sysselsatte innen kulturformidling SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN7) 15 3,3 % a Sysselsatte i media SSB sin sysselsettingsstatistikk (SN7) 15 3,3 % 3 MUSEUM 3a Kommunale midler til museum Norsk kulturråd 15 3,3 % 3b Totalt Besøkstall KOSTRA/SSB 15 3,3 % 3c: Besøkstall, betalende Tilsendte lister/årsrapporter fra konsoliderte museer. 15 3,3 % 4 MUSIKK 4c Antall konserter billettselskaper Billettservice, Billettportalen, TicketCo, ebillett, Hoopla 15 5 % 4d Billettinntekter for konserter billettselskaper Billettservice, Billettportalen, TicketCo, ebillett, Hoopla 15 5 % 5 KINO 5a Antall filmfremvisninger totalt KOSTRA/SSB 15,5 % 5b Antall kinobesøk totalt KOSTRA/SSB 15,5 % 5c Mangfold filmframvisninger KOSTRA/SSB 15,5 % 5d Mangfold kinobesøk KOSTRA/SSB 15,5 % 6 BIBLIOTEK 6a Totalt utlån fra folkebibliotek (alle medier) KOSTRA/SSB 15,5% 6b Antall besøk i folkebibliotek KOSTRA/SSB 15,5 % 6c Voksne aktive lånere Folkebibliotekstatistikk fra Nasjonalbiblioteket 15,5 % 6d Antall deltagere på arrangementer i folkebibliotekene Folkebibliotekstatistikk fra Nasjonalbiblioteket 15,5 % 7 SCENEKUNST 7a Antall teaterforestillinger NTO statistikk + tilsendte lister fra regionteatre 15 3,3 % 7b Teaterpublikum NTO statistikk + tilsendte lister fra regionteatre 15 3,3 % 7c Antall danseforestillinger Danseinformasjonen 15 3,3 % 8 KULTUR FOR BARN KULTURSKOLE 7,5 % 8a Antall årstimer totalt i kulturskolen GSI 15,5 % 8b Bredden i kulturskoletilbudet GSI 15,5 % 8c Antall elever fra kommunen i kulturskole KOSTRA/SSB 15,5 % DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN,5 % 8d Antall besøk Den kulturelle skolesekken DKS-sekretariatet / Ksys 15 1,5 % 8d Bredden i DKS tilbudet DKS-sekretariatet / Ksys 15 1,5 % 9 SENTRALE TILDELINGER 9a Kulturfondtildelinger + tilskudd over statsbudsjettet Norsk kulturråd og Statsbudsjettet ,3 % 9b Tildelinger Frifond Frifond 15 3,3 % 9c Tildelinger Riksantikvaren RA og Norsk kulturminnefond 15 3,3 % 1 FRIVILLIGHET 1a MVA refusjon siste tre år Lotteri- og stiftelsestilsynet 15,5 % 1b Antall korpsmedlemmer Norges musikkorps forbund og korpsnett 15 1,5 % 1d Antall historielagsmedlemmer Landslaget for historielag 15 1,5 % 1c Antall kormedlemmer 4 korforbund + KOSTRA (se metode) 15 1,5 % 1e Antall husflidsmedlemmer Norges husflidslag 15 1,5 % 1f Deltagere voksenopplæring VOX, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk 15 1,5 % 6 Norsk kulturindeks 16. Resultater for Lørenskog kommune

7 Kjennetegn ved gode kulturkommuner Røros kommune vinner Norsk kulturindeks for femte år på rad og mange av de samme kommunene rangerer på topp hvert år. Etter seks år med Norsk kulturindeks ser vi at forskjellene i rangeringer er relativt stabile over tid. Hvorfor er det slik? Hvorfor har noen kommuner mer kultur enn andre? Hva er det Røros gjør som Rødøy ikke gjør? I 16 fikk Telemarksforsking midler fra Norges Forskningsråd, via Oslofjordfondet, til å gå sammen med 1 kommuner og fylkeskommuner for å undersøke hvilke strukturelle og kulturelle faktorer som har betydning for kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner. Denne kunnskapen brukes til å utvikle en forklaringsmodell for hva som kjennetegner gode kulturkommuner. De aller fleste kommuner og kulturadministrasjoner er opptatt at hvordan man kan legge til rette for kulturell aktivitet og, ikke minst, hva som skal til for å fremme en høy mengde kulturell aktivitet. Men selv om både kulturbyråkrater, politikere, lokale kreative næringer og frivillige gjør sitt beste for å fremme et levende kulturliv, kan vi anta at det finnes flere strukturelle forhold som ikke kan styres av kommunene, men som påvirker og begrenser kulturnivået. Ambisjonen med prosjektet er å finne svar på spørsmålene: Hvilke strukturelle og kulturelle faktorer påvirker kulturtilbud og -bruk i norske kommuner og regioner? Hvilke faktorer kan kommunene påvirke selv, og hvilke kan de ikke gjøre noe med? For å finne ut av hvordan de strukturelle faktorene påvirker kulturnivået, har vi gjennomført en enkel multippel regresjonsanalyse basert på kvantitative data som beskriver kulturtilbud og kulturdeltakelse i alle (48) norske kommuner. Disse dataene ble testet på et sett av variabler som vi antok kan påvirke lokalt kulturliv. Variablene er plukket ut på bakgrunn av tidligere forskning og samlinger med de 1 partnerkommunene 1 i prosjektet. Strukturelle variabler For hver kommune har vi samlet inn data på: 1.Inntektsnivå. Medianinntekten for skatteytere i hver kommune i 15. Data fra SSB..Aldersstruktur i befolkningen. Andel innbyggere år. Andel innbyggere 6-15 år. Data fra SSB. 3.Utdanningsnivå. Andel innbyggere med 3 år eller mer høyere utdanning. Data fra SSB. 4.Befolkningsstørrelse. Logaritme av antall innbyggere i hver av de 48 norske kommuner. Data fra SSB. 5.Sentralitet / urbanisering. De sentrale variablene er arbeidsmarkedsintegrasjon og netto pendling. Arbeidsmarkedsintegrasjon måler pendlermønstre mellom kommuner i en bestemt region. En høy arbeidsmarkedsintegrasjon betyr at det er en høy grad av pendling innenfor en region. Hvis en kommune har en positiv netto pendling, betyr det at de har flere personer som pendler inn til kommunen enn ut av kommunen. Og motsatt dersom netto pendling er negativ. Data om pendlingsmønstre er hentet fra SSB. 6.Besøksnæringer. Her bruker vi variabelen: antall arbeidsplasser i turistsektoren / antall innbyggere. Turistsektoren inkluderer overnatting, restauranter, detaljhandel, underholdning. Data fra SSB. 7.Universiteter og høyskoler. Binær variabel: 1 for kommuner der et universitet eller en høgskole er lokalisert. 1 Larvik (prosjekteier), Ål, Notodden, Oslo, Bergen, Asker, Trondheim, Drammen, Telemark fylkeskommune, Oppland fylkeskommune. Norsk kulturindeks 16. Resultater for Lørenskog kommune 7

8 Innsatsfaktorer: Vi har nå presentert både sosioøkonomiske og geografiske faktorer som kan tenkes å spille en rolle. I tillegg antar vi at tilstedeværelsen av ameniteter som høyskoler eller bedrifter innen besøksnæringene kan påvirke. Vi har også inkludert to faktorer som er strukturelle, men som kommunene kan påvirke direkte: nettoutgiftene til kultur og bygging av kulturhus. 8.Kommunale utgifter. Data er hentet fra Kostra/ SSB og beskriver netto driftsutgifter i kultursektoren. For de fleste av de kulturelle indikatorene bruker vi samlede netto utgifter til kultur. Imidlertid er dataene underkategorisert i 1 kategorier som beskriver utgifter i ulike kulturelle felt. I noen tilfeller gjenspeiler underkategorien den kulturelle indikatoren. Vi ser på netto utgifter til kulturskoler når vi måler mot indikatorer om kulturskoler, for eksempel. Det samme gjelder for biblioteker, museer og kinoer. 9.Kulturhus. Vår liste over kulturhus er utviklet av Storm (15). Listen er delvis basert på en artikkel i den norske avisen Aftenposten samt medlemslisten fra interesseorganisasjon for norske kulturhus som heter Norsk kulturhusnettverk. Interessegruppen hevder å omfatte om lag 95% av kulturhusene i Norge. Binær variabel: 1 for kommuner der en eller flere kulturhus er plassert. Metode Studien er satt opp som en kausal analyse som tar sikte på å avgjøre om de 37 indikatorene for en kommunes kulturtilbud og deltakelse (målt gjennom Norsk kulturindeks) påvirkes av noen av de 11 strukturelle variablene. Vår tilnærming til denne analysen var å gjennomføre en enkel multippel regresjonsanalyse. Denne metoden ble valgt først og fremst på grunn av sin enkelhet i bruk. De 11 strukturelle variablene (A, B, C, D...) utgjør de uavhengige variablene og er testet mot hver av de 37 indikatorene (X) for kulturtilbud og deltakelse som blir de avhengige variablene. Funksjonen er som følger: = Antallet uavhengige variabler som inngår i de 37 ulike analysene av kulturindikatorer varierer avhengig av om et signifikansnivå er funnet. Derfor utførte vi en pre-analyse utført der de strukturelle variablene som ikke har en signifikant effekt på indikatorene ble utelatt. Dette resulterte i 37 forskjellige modeller, hvor antallet forklaringsvariabler varierer etter innvirkningen på kulturindikatorene i pre-analysen. Ubetydelige variabler ble utelatt fra funksjonen. Etter pre-analysen for hver av de 37 modellene, er analysen av hver av de 37 indikatorene utført på nytt med den valgte undergruppen av uavhengige variabler. 8 Norsk kulturindeks 16. Resultater for Lørenskog kommune

9 Resultater Tabell 1: Tabellen viser statistisk signifikante sammenhenger mellom de strukturelle variablene og kategorier i kulturindeksen. Blått indikerer en positiv sammenheng, mens rødt indikerer en negativ sammenheng. Feltene som er blanke indikerer ingen statistisk signifikant sammenheng. Besøk Andel Kulturbudsjett Utdanningsnivå Høyskole Kulturhus Størrelse Norsk kulturindeks 16. Resultater for Lørenskog kommune 9 Arbeidsmarked integrasjon Nettoutpendling Kunstnertetthet Kunstnermangfold SKS-tildelinger Kulturformidling Kunstnerisk Produksjon Media Kommunale Midler Total Besøk Betalende Besøk TONO Arrangementer TONO Avregning Billettselskap Arrangementer Billettselskap Omsetning + - Filmfremvisninger Kinobesøk Mangfold filmfremvisninger Mangfold kinobesøk Utlån + + Besøk Voksne aktive lånere Teater Forestillinger Teater Publikum Dans Forestillinger Timer Mangfold Timer Elever Publikum + - Mangfold Publikum - + Frifond Riksantikvar og Kulturminnefond + - Statsbudsjett og Kulturråd Historielag Husflidslag Kor Korps MVA Refusjon Voksenopplæring + + -

10 Hva skaper variasjoner på kulturindeksen? 1. Kommunens utgifter til kultur fører til mer kultur, men ikke flere kunstnere eller mer frivillighet. De statistiske analysene gir oss ulike utslag på de seks frivillighetsindikatorene. Vi ser blant annet at mva.-refusjon er negativt korrelert med kommunale utgifter. Dette tyder på at frivillig kulturaktivitet er høyere i kommuner der kommunen bruker lite penger på kultur. Dette kan forklares på bakgrunn av at frivillige lag og organisasjoner er mer motivert til å søke om mva.-refusjon på steder der kommunen har få økonomiske midler til å tilby. En mulig forklaring på den negative korrelasjonen kan også være at den frivillige aktiviteten fungerer som et substitutt for den kommunale kulturadministrasjonen.. Utdanningsnivået i befolkningen betyr mye for plassering på kulturindeksen. Vi finner en positiv sammenheng mellom et høyt utdanningsnivå og nesten alle kategorier. Funnet støtter argumentet om at høyt utdannede mennesker konsumerer mer kunst og kultur enn folk som er mindre utdannet. Ikke bare konsumerer de mer, de ser også ut til å bidra mer til lokale kulturaktiviteter. Kunstnere og kulturarbeidere initierer gjerne kulturaktiviteter lokalt og bidrar til å styrke det kulturelle livet i lokalsamfunnet, noe som også kan forklare den positive sammenhengen. 3. Kommuner med høgskoler har mer kultur (men mindre for barn). Studier av kulturbruk viser at unge i tjueårene, og særlig studenter er hyppige brukere og forbrukere av kultur. Personer i alderen 16-4 er de hyppigste brukerne av kinoer, konserter og kulturfestivaler i Norge (Vaage et al. 1). Det er derfor grunn til å tro at det å ha et universitet eller en høyskole vil øke kulturaktiviteten i kommunen. Resultatene viser at kommuner med en høyskole eller et universitet har en høyere aktivitet og tilbud innenfor konserter, kino og scenekunst. Det er også flere kunstnere og kulturarbeidere i slike kommuner. 4. Kommuner med kulturhus har en blandet profil. Det har vært en omfattende etablering av kulturhus i flere norske kommuner (Henningsen et al. 15, Storm 15). Innholdet i slike hus varierer imidlertid ganske mye. Noen av dem har bibliotek eller idrettsanlegg. De fleste kulturhusene inneholder en kino og en eller flere scener. Vi finner at kommuner med kulturhus er sterke på kino og konserter. 5. Besøkskommuner har stort sett mer kultur, men mindre scenekunst og sentrale tildelinger. Flere studier viser hvor viktige turister er som brukere av kultur: Museet i Bilbao (Plaza 6), eller teatrene i West End (Hughes 1998) er eksempler på det. Vår hypotese i forkant av de statistiske analysene var at besøkskommuner ville ha en høyere kulturaktivitet. Vi finner at besøkskommuner har en høyere kulturaktivitet og et bredere tilbud innenfor kategorier som museum, konserter, kino og bibliotek. 6. Byer har flere besøkende i kino og bibliotek, men mindre av annen kultur (per innbygger). Mange kulturtilbud trenger en kritisk masse av forbrukere for at de skal være økonomisk levedyktige. I kommuner med mange innbyggere, som byer og regionsentre, er det lettere å oppnå slike terskler (Werck et 7). Vi finner positive korrelasjoner mellom kommunestørrelse og tilbud og aktivitet innenfor kino og bibliotek. Byene og regionsentrene har en fordel fordi de kan oppnå stordriftsfordeler. Et bibliotek med et stort og oppdatert omfanget av bøkene eller en kino med en hyppig og variert sett av filmtitler, vil potensielt tiltrekke seg folk fra hele regionen, på tvers av kommunegrensene. Dette kan forklare hvorfor frammøte på kino og biblioteket er høyere i større kommuner. De små kommunene gjør det bedre i de fleste andre kategoriene, noe som kan forklares på bakgrunn av at vi i Norge har en desentralisert kulturpolitikk og et relativt godt utbygd kulturtilbud i hele landet. 1 Norsk kulturindeks 16. Resultater for Lørenskog kommune

11 Basert på de strukturelle forholdene i en gitt kommune, kan vi regne ut forventet verdi på de ulike indikatorene i kulturindeksen. Den statistiske modellen har likevel ulik forklaringskraft for de ulike indikatorene, og er dermed bedre egnet til å forklare noen indikatorer enn andre. I tabellen nedenfor viser vi dette. 1 er full forklaringskraft, er ingen forklaringskraft.,1,,3,4,5,6,7 Kunstnere Kulturarbeidere Museum Konserter Kino Bibliotek Kulturskole Scenekunst DKS Tildelinger Frivillighet Kunstnertetthet Kunstnermangfold SKS tildelinger Kulturformidling Kunstnerisk Produksjon Media Kommunale Midler Total Besøk Betalende Besøk TONO Arrangemanger TONO Avregning Billettselskap Arrangemanger Billettselskap Omsettning Filmfremvisninger Kinobesøk Mangfold filmframvisniger Mangfold kinobesøk Utlån Besøk Voksne aktive lånere Teater Forestillinger Teater Publikum Dans Forestillinger Timer Mangfold Timer Elever Publikum Mangfold Publikum Frifond Riksantikvar og Kulturminnefond Statsbudsjett og Kulturråd Historielag Husflidlag Kor Korps MVA Refusjon Voksenopplæring,33,36,17,,15,19,9,,1,9,1,17,,39,6,1,8,19,8,5,37,4,,1,9,11,,3,4,3,4,8,56,57,6,58,5 Figur 1: Forklaringskraft (R) for de ulike indikatorene i kulturindeksen. Basert på regresjonsanalyser av 11 strukturelle variabler sett opp mot hver enkelt indikator. Norsk kulturindeks 16. Resultater for Lørenskog kommune 11

12 Lørenskog sine forutsetninger Kommunene har ulike forutsetninger for å gi innbyggerne et godt kulturtilbud. Nedenfor presenterer vi Lørenskog sine forutsetninger for å ha et høyt kulturnivå i kommunen. I kapitlet «Kjennetegn ved gode kulturkommuner» gikk vi gjennom hvordan 11 utvalgte strukturelle faktorer påvirker kulturnivået i kommunene. Her vil vi presentere hvilke forutsetninger Lørenskog har for å kunne være en kommune med et bredt kulturtilbud og en høy kulturaktivitet. Kulturutgiftene i Lørenskog er noe lavere enn landsgjennomsnittet, mens utdanningsnivået, andelen ansatte i besøksnæringer og folketallet ligger noe høyere. Kulturutgiftene i Lørenskog ligger imidlertid på et nivå som tilsier at Lørenskog har bedre forutsetninger for et rikt kulturliv enn gjennomsnittskommunen (altså medianen). Det høye utdanningsnivået gjør at Lørenskog har gode forutsetninger i de fleste kategoriene i kulturindeksen. Lørenskog har et kulturhus, noe som gir bedre forutsetning for et høyt kulturnivå i noen kategorier. Tabell : Lørenskog sine strukturelle forutsetninger. Kilde: SSB/ KOSTRA. Strukturelle faktorer Lørenskog Gjennomsnittskommunen Mediankommunen Kulturutgifter per innbygger Utdanningsnivå Andel besøksnæring,3,1, Folketall Arbeidsmarkedsintegrasjon 75,47, -6,55 Nettoutpendling -8,59 14,85 13,1 Høgskole Kulturhus 1 1 Norsk kulturindeks 16. Resultater for Lørenskog kommune

13 Plassering i Norsk kulturindeks Lørenskog havner totalt sett på en 3. plass blant landets 48 kommuner i Norsk kulturindeks 16. Lørenskog scorer best i kategorien kino, kunstnere og bibliotek. I kategoriene museum, sentrale tildelinger og frivillighet scorer kommunen lavt. Rangeringsmessig har Lørenskog vært stabil, fra en 38. plass i 1, en 16. plass i 13 og en 33. plass i 1 til årets 3. plass. I figur finner vi Lørenskogs plassering i forhold til forventet plassering. Lørenskog scorer bedre enn forventet i de fleste kategorier, mens kommunen scorer svakere enn forventet på DKS. Detaljer omkring dette vil bli presentert senere i rapporten. Tabell 3: Kommunens rangering (av 48) sammenlignet med andre, relevante kommuner. Kommune Kunstnere Kulturarbeidere Museum Konserter Kino Bibliotek Scenekunst Kulturskole DKS Tildelinger Frivillighet Norsk Kulturindeks Asker Bærum Skedsmo Oppegård Ski Lørenskog Ullensaker Nittedal Kulturskole DKS Kulturarbeidere Bibliotek Scenekunst Kino Tildelinger Museum Frivillighet Kunstnere Faktisk rangering Forventet rangering Figur : Lørenskogs rangering i de ti kategoriene samt Lørenskogs forventede rangering. De høyeste verdiene befinner seg ytterst i radardiagrammet. Norsk kulturindeks 16. Resultater for Lørenskog kommune 13

14 1. Kunstnere Antallet kunstnere, deres kunstneriske aktivitet og deres kunstneriske kvalitet vil svært sannsynlig påvirke kulturlivet i kommunen. Kunstnerne iverksetter ofte kulturtiltak lokalt og bidrar til å styrke kulturlivet i lokalsamfunnet. Oversikten vi her presenterer tar utgangspunkt i bostedsadresse for kunstnere registrert i de ti største kunstnerorganisasjonene i landet. Vi presenterer også oversikt over tildelinger fra Statens kunstnerstipend (SKS). Dette kan være en indikator på den kunstneriske kvaliteten til kunstnerne som er bosatt i kommunen. I følge vår oversikt er totalt 94 kunstnere bosatt i Lørenskog kommune. Dette tilsvarer,6 kunstnere per tusen innbyggere, en kunstnertetthet som er 36 % under landsgjennomsnittet. Kunstnertettheten i Lørenskog har økt siden 1. Av de 94 kunstnerne i Lørenskog kommune er 61 musikere eller komponister, 15 scenekunstnere, 16 visuelle kunstnere og forfattere. Av de utvalgte kommuner er det bare Ullensaker som har en lavere kunstnertetthet enn Lørenskog. Basert på våre analyser av hva som påvirker kunstnertettheten vet vi at kunstnere bosetter seg i kommuner der utdanningsnivået blant befolkningen er høyt, i kommuner med høy andel av besøksnæringer slik som butikker eller hoteller, i kommuner der innbyggerne i liten grad pendler for å komme på jobb, men samtidig steder der utpendlingen er høyere enn innpendlingen. I Lørenskog har man en noe høyere utdanning enn gjennomsnittskommunen, antallet besøksnæringer er høyere enn gjennomsnitt, pendlingsaktiviteten er høy og totalt sett har kommunen en netto innpendling til kommunen. Basert på statistiske analyser kan vi regne oss fram til at Lørenskog burde hatt,5 kunstnere per tusen innbyggere, altså 88 kunstnere totalt. Kommunen utnytter altså det potensialet som de strukturelle forutsetningene skulle tilsi i arbeidet med å tiltrekke seg kunstnere , ,8 4,4 4, 3,9 Kunstnertetthet 3,6,6 Kunstnertetthet Forventet 1,4 1 Asker Bærum Oppegård Ski Nittedal Skedsmo Lørenskog Ullensaker Figur 3: Antall kunstnere per tusen innbyggere i Lørenskog og utvalgte kommuner i Norsk kulturindeks 16. Resultater for Lørenskog kommune

15 Statens kunstnerstipend er den viktigste ordningen for direkte støtte til kunstnere. Tildelingene gjøres på bakgrunn av en kvalitativ vurdering av kunstproduksjonen. Det har ikke vært registrert SKS-tildeling til kunstnere bosatt i Lørenskog i 15. Kulturrådet mottok 19 søknader fra Lørenskogs-kunstnere i 15, men ingen av disse ble innvilget ,8 4, 38,7 31,8 8,6 1 1,9 Asker Oppegård Ski Bærum Skedsmo Nittedal Ullensaker Lørenskog Figur 4: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunstnere i Lørenskog og utvalgte kommuner i 15. Kroner per innbygger Skedsmo Asker Oppegård Ski Bærum Nittedal Ullensaker Lørenskog Figur 5: Tildelinger fra Statens kunstnerstipend til kunstnere i Lørenskog og utvalgte kommuner i 15. Kroner per kunstner. 4,5 4 3,5 3,5 1,5 Norge Akershus Lørenskog 1, Figur 6: Endring i antall kunstnere per 1 innbyggere siste fire år for Lørenskog, Akershus, hele landet og utvalgte kommuner. Norsk kulturindeks 16. Resultater for Lørenskog kommune 15

16 . Kulturarbeidere Sysselsettingstall for kulturyrker kan fortelle noe om kulturlivet generelt i kommunen. Kulturyrker genererer i stor grad kulturtilbud lokalt. Flere steder jobbes det også målrettet for å styrke det kulturbaserte næringslivet. Tallene i denne oversikten er hentet fra SSBs sysselsettingsstatistikk. Oversikten inkluderer både ansatte og selvstendige næringsdrivende, i både privat og offentlig sektor. Sysselsatte er registrert på arbeidsadresse. I Lørenskog jobber 13 personer innenfor ulike kulturyrker. 4 av disse jobber innen media, 4 jobber med kunstnerisk arbeid av ulik art og 79 personer jobber med kulturformidling, f.eks. museums- og bibliotekansatte, kulturskolelærere m.m. Andelen kulturarbeidere i Lørenskog er 3,4 ansatte per tusen innbyggere. Dette er 64 % under landsgjennomsnittet. Generelt finner man flest ansatte innen kulturyrker i de større byene og regionsentrene. De største kulturaktørene i Lørenskog hva gjelder antall ansatte er som følger (antall i parentes): Lørenskog Musikk- og Kulturskole (3), Lørenskog Bibliotek (4), Lørenskog Hus (1), Lørenskog Kino- og Kultursenter (19). Dersom vi studerer antallet sysselsatte i lys av strukturelle forventninger, finner vi at Lørenskog innfrir disse når det gjelder kunstnerisk produksjon. Dette gjelder derimot ikke for kulturformidling og media hvor Lørenskog har færre sysselsatte enn hva de strukturelle forutsetningene skulle tilsi. Andelen ansatte innen disse yrkene har samlet sett hatt en oppgang på 36 % i Lørenskog fra 8 til 14. Andelen som jobber innen media har gått ned med 5 % siden 8, mens andelen ansatte innen kulturformidling (31 %) og kunstnerisk produksjon (71 %) har økt. På landsbasis har andelen gått ned med 3 %, mens den i Akershus har hatt en oppgang på %. Utviklingen er beskrevet for årene I 15 ble inndelingen endret slik at tidsseriene ikke er sammenlignbare. I tabell 4 og 5 presenterer vi en oversikt over hvor kulturarbeidere som jobber i Lørenskog er bosatt, og motsatt, hvor kulturarbeidere bosatt i Lørenskog jobber. Vi ser at av denne oversikten at det er mange flere kulturarbeidere som pendler ut av kommunen enn inn. Særlig er det mange som bor i Lørenskog og som jobber i Oslo. Vi ser også at pendlerstrømmen blant kulturarbeidere går motsatt vei av den generelle pendlingen. 3,5 1,7 1,9 1,5 1 1, 1,1,9 1,,6 Kunstnerisk Produksjon Kunstnerisk Produksjon Forventet,5 Figur 7: Antall sysselsatte innen kunstnerisk produksjon per 1 innbyggere i Lørenskog kommune og utvalgte kommuner i Norsk kulturindeks 16. Resultater for Lørenskog kommune

17 4,5 4 3,5 3,5 1,5 1,5 4, 3,4,8,4,4, 1,5 1,6 Kulturformidling Kulturformidling Forventet Figur 8: Antall sysselsatte innen kulturformidling per 1 innbyggere i Lørenskog og utvalgte kommuner i 15. 4,5 4 3,5 3,5 1,5 1,5,7,6 1,3 1,5 1,9,4,1 Media Media Forventet Figur 9: Antall sysselsatte innen media per 1 innbyggere i Lørenskog og utvalgte kommuner i Norge Akershus Lørenskog Figur 1: Antall sysselsatte i kulturyrker per 1 innbyggere i Lørenskog kommune, Akershus og hele landet i perioden Norsk kulturindeks 16. Resultater for Lørenskog kommune 17

18 ,5 1,5 1 Kunstnerisk Produksjon Kulturformidling Media, Figur 11: Endring i antall sysselsatte per 1 innbyggere innen kunstnerisk produksjon (blå), kulturformidling (grønn) og media (grå) fra 8 til 14 i Lørenskog. Lørenskog 7 Oslo 3 Skedsmo 6 Rælingen 4 Ullensaker Andre 7 Totalsum 13 Tabell 4: Bosted for kulturarbeidere som jobber i Lørenskog. Lørenskog 7 Oslo 178 Skedsmo 1 Nittedal Bærum Andre 9 Totalsum 84 Tabell 5: Arbeidssted for kulturarbeidere som bor i Lørenskog. 18 Norsk kulturindeks 16. Resultater for Lørenskog kommune

19 3. Museum Norsk kulturråd samler inn store mengder museumsstatistikk hver år. Det meste av dette er samlet inn for de store konsoliderte museene som ofte dekker flere kommuner. Statistikk for den enkelte museumsavdeling er primært avgrenset til besøk. Det er dette vi presenterer her. Lørenskog Bygdemuseum er det eneste museet i Lørenskog kommune som inngår i vårt tallgrunnlag. Museet hadde et totalbesøk på 3 41 besøkende i 15. Av disse var 14 % barn på gruppebesøk, 81 % enkeltbesøk av voksne, mens 5 % var enkeltbesøk av barn. 39 % av de besøkende var betalende besøk. Det totale museumsbesøket tilsvarer på,1 besøk per innbygger. Det totale besøket er 96 % under landsgjennomsnittet. Det er også langt under det man strukturelt kan forvente av en kommune som Lørenskog. Museum er imidlertid en spesiell kulturinstitusjon siden museer etableres på steder med en interessant kultur- eller naturhistorie. De strukturelle forventningene målt her tar utgangpunkt i en kommune som har en «gjennomsnittlig» interessant historie. Den sier da noe om hvilket besøk man kunne forventet. Vi ser også de andre Akershuskommunene har et lavere besøk enn forventet. Vår oversikt inkluderer kun museer som rapporterer til Norsk kulturråd, det betyr at museer og lokale samlinger som ikke faller inn under Norsk kulturråds museumsdefinisjon er utelatt. 45 Enkeltbesøk voksne 168 Enkeltbesøk barn 63 Gruppebesøk voksne Gruppebesøk barn Figur 1: Totalt besøk på museer i Lørenskog i 15 fordelt på type besøk. 3,5 3,5 1,5 1,5 Annet Besøk Betalende Besøk Total Besøk Forventet Figur 13: Betalende besøk (blå) og annet besøk (grønn) på muséer i Lørenskog og utvalgte kommuner i 15. Antall besøk per innbygger. Norsk kulturindeks 16. Resultater for Lørenskog kommune 19

20 4. Konserter Kategorien konserter tar utgangspunkt i konserttall fra de største billettselskapene i Norge: Billettservice, ebillett, TicketCo, Hoopla, Billettportalen, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket. Tidligere har vi også hentet inn tall fra TONO. Slike tall var ikke tilgjengelige i 15. Antall konserter solgt gjennom billettselskapene var på ca. 14 i 15. Det er hos de største billettselskapene registrert 56 konserter i Lørenskog kommune i 15. Det utgjør 1,5 konserter per 1 innbyggere i kommunen og ligger 54 % under landsgjennomsnittet. Ser vi dette opp mot de strukturelle forutsetningene, finner vi at antallet konserter er litt over det man kan forvente i kommunen. Forklaringsmodellen forteller oss at gode konsertkommuner har følgende strukturelle trekk: lavt innbyggertall, høy andel besøksnæringer og høyt utdanningsnivå. Lørenskog kommune har et høyere utdanningsnivå og en høyere andel ansatte i besøksnæringer enn landsgjennomsnittet, noe som trekker opp forventningene. Den samlede omsetningen knyttet til konsertene i Lørenskog var på rundt 3,5 millioner, som tilsvarer en omsetning på 95 kr per innbygger. Dette er 71 % under landsgjennomsnittet , ,6 1,1 1,9 1,5,6,7 3,1 Konserter Konserter forventet Figur 14: Antall registrerte konserter per 1 innbyggere hos billettselskapene Billettservice, Billettservice, ebillett, TicketCo, Hoopla, Billettportalen, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket i Lørenskog og utvalgte kommuner i Bærum Ullensaker Asker Oppegård Skedsmo Lørenskog Ski Nittedal Figur 15: Omsetning i kr per innbygger knyttet til konserter registrert hos billettselskapene Billettservice, ebillett, Billettportalen, TicketCo, Hoopla, Ringbillett, Tikkio, Aurora og Linticket i Lørenskog og utvalgte kommuner i 15. Norsk kulturindeks 16. Resultater for Lørenskog kommune

21 5. Kino Kino er det kulturtilbudet som størst andel av befolkningen benytter seg av. I følge SSBs kulturbarometer er kino også et tilbud som befolkningen benytter seg av på tvers av sosioøkonomiske skillelinjer. I kinokategorien presenterer vi tall fra bransjeorganisasjonen Film og Kino. Totalt ble det vist 4 64 kinoforestillinger på kino i Lørenskog kommune. Dette utgjør totalt 117 forestillinger per 1 innbyggere og er 74 % over landsgjennomsnittet. Antallet forestillinger per innbygger i Lørenskog har vært høyt siden 11. Før 11 ble det vist langt færre filmer i kommunen. Tilsvarende utvikling finner vi i besøk. Besøket har fulgt de nasjonale trendene etter 11 og besøkstallet har i alle årene fra 11 til 15 vært høyere enn lands- og fylkesgjennomsnittet. I løpet av 15 ble det vist 9 ulike filmer fra 19 ulike land. Sammenligner vi med de andre utvalgte kommunene, finner vi at mangfoldet på kinoen i Lørenskog var middels stort. Bærum og Ski viste flere forestillinger enn Lørenskog, samt at antallet titler og antall opphavsland var høyere enn i Lørenskog. Totalt ble kinoen i Lørenskog besøkt 1 75 ganger i 15. Dette gir et besøk på,8 per innbygger, noe som er % over landsgjennomsnittet. De 1 filmene med flest besøk i Lørenskog i 15 var som følger (besøk i parentes): Bølgen (6475), James Bond: Spectre (465), Minions (3D, norsk tale) (4), Innsiden Ut (3D, norske stemmer) (351), Julekongen - Full rustning (388), Jurassic World (3D) (3183), Star Wars: The Force Awakens (3D) (36), Fast & Furious 7 (954), Karsten og Petra på safari (93) og Hjem (3D, norske stemmer) (85). Våre statistiske analyser viser at det er mange strukturelle faktorer som påvirker kinotilbudet i en kommune og at slike faktorer har en høy forklaringsverdi. Et høyt innbyggertall er viktig, et høyt utdanningsnivå, en høy andel besøksnæringer, tilstedeværelsen av en høgskole og et kulturhus samt en netto innpendling til kommunen. Generelt kan man altså si at det er store kommuner med sentrumsfunksjoner som har et godt kinotilbud. I tillegg til dette påvirker den kommunale pengebruken på kino tilbudet i en positiv retning. Lørenskog har de fleste av disse kjennetegnene. Både innbyggertall, utdanningsnivået, antallet besøksnæringer og netto innpendlingen skulle tilsi at kommunen hadde et godt kinotilbud. Basert på de statistiske analysene, kunne man forventet seg et kinotilbud bestående av 69 forestillinger per tusen innbyggere. Dette er lavere enn den faktiske situasjonen, så Lørenskog utnytter potensialet sitt godt på kinoområdet. 35 3, , , 159,1 88,9 Filmfremvisninger Filmfremvisninger Forventet 5 18 Figur 16: Antall kinoforestillinger per 1 innbyggere (blå) sett i forhold til antall statistisk forventede forestillinger per 1 innbyggere. Lørenskog og utvalgte kommuner i 15. Norsk kulturindeks 16. Resultater for Lørenskog kommune 1

22 9 8, , ,9 Kinobesøk Kinobesøk Forventet 3,,8 1,6 Figur 17: Antall kinobesøk per innbyggere (blå) sett i forhold til antall statistisk forventede forestillinger per innbyggere. Lørenskog og utvalgte kommuner i 15. Kommune Forestillinger Titler Opphavsland Besøk Asker Bærum Lørenskog Oppegård Skedsmo Ski Ullensaker Nittedal Tabell 6: Antall forestillinger, titler, antall opphavsland og besøk ved kinoen i Lørenskog og utvalgte kommuner i Norge Akershus Lørenskog Figur 18: Antall kinoforestillinger per 1 innbyggere. Lørenskog, Akershus og landet i perioden Norsk kulturindeks 16. Resultater for Lørenskog kommune

23 3,5 1,5 1 Norge Akershus Lørenskog, Figur 19: Antall kinobesøk per innbyggere. Lørenskog, Akershus og landet i perioden Norsk kulturindeks 16. Resultater for Lørenskog kommune 3

24 6. Bibliotek Bibliotek er en lovpålagt tjeneste for kommunene og er en viktig del av både kunnskapsog kulturpolitikken i Norge. Mange steder er biblioteket det kulturelle senteret i kommunene og fungerer som en viktig møteplass. Her presenterer vi tall hentet fra KOSTRA og Folkebibliotekstatistikken til Nasjonalbiblioteket. Bokbestand og tilvekst Bokbestand og tilvekst i bibliotekene forteller noe om tilbudet ved det enkelte bibliotek. Det er likevel problematisk å sammenligne bokbestand og tilvekst på tvers av kommuner med svært ulike innbyggertall. Større kommuner har en større bokbestand totalt, men grunnet stordriftsfordeler trenger ikke bokbestanden per innbygger være så høy for at tilbudet skal være godt. Samtidig er ikke bokbestand noe entydig tegn på kvalitet. En høy bokbestand kan like gjerne skyldes at biblioteket har vært dårlige til å kassere bøker. Bokbestand og tilvekst er av nevnte grunner ikke en av indikatorene i Norsk kulturindeks. Folkebibliotekene i Lørenskog kommune har per en samlet bokbestand på eksemplarer. Hvor mange ulike titler dette utgjør, har vi ikke oversikt over. Bokbestanden ved disse bibliotekene tilsvarer 1,7 bøker per innbygger. Den samlede tilveksten ved folkebiblioteker i Lørenskog var 5 48 eksemplarer av ulike typer medier. Dette utgjør,14 eksemplarer per innbygger, 33 % under landsgjennomsnittet.,5,1 1,9 1,8 1,8 1,7 1,6 1,5 1,3 1,5 Oppegård Ski Ullensaker Bærum Asker Lørenskog Nittedal Skedsmo Figur : Bokbestand per innbygger i Lørenskog og utvalgte kommuner i 15.,16,14,1,1,8,6,4,,14,14,13,13,1,11,11,1 Lørenskog Oppegård Ski Ullensaker Bærum Skedsmo Asker Nittedal Figur 1: Tilvekst (antall) siste år for alle medier per innbygger i Lørenskog og utvalgte kommuner i Norsk kulturindeks 16. Resultater for Lørenskog kommune

25 Besøk Samlet besøk ved folkebibliotekene i Lørenskog kommune var i 15. Dette tilsvarer 4 besøk per innbygger, som er 6,9 prosent under landsgjennomsnittet. Arrangementer på biblioteket i Lørenskog trakk 5 6 deltagere. Arrangementsbesøket er 13 % høyere enn landsgjennomsnittet. Bibliotekbesøk er høyere i store, sentrale kommuner med kulturhus. I tillegg har kommunale utgifter til bibliotek stor betydning for tilbudet og dermed for besøket. Lørenskog kommune er større enn gjennomsnittskommunen, har flere besøksnæringer enn gjennomsnittskommunen og har et kulturhus. Utgifter til kultur er derimot litt lavere enn gjennomsnittskommunen. Gitt Lørenskogs strukturelle forutsetninger, kunne man forventet at besøket var 4,4 ganger høyere enn innbyggertallet. Besøket er altså noe lavere enn forventet. Bibliotekbesøket i Lørenskog har gått ned med 33 % siste ti årene. Nedgangen var særlig stor fra Landet for øvrig har også hatt en nedgang samme periode på 16 %. Det har også Akershus fylke. Nedgangen i Akershus var på prosent ,3 5,55 5,37 3,91 4 4,39 3,9 1,86 Besøk Besøk Forventet Figur : Bibliotekbesøk (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) i Lørenskog og utvalgte kommuner i 15. Antall besøk per innbygger.,18,16,14,1,1,8,6,4,,16,14,11,11,8,8,7,6 Figur 3: Deltakere på arrangement i folkebibliotekene i 15 i Lørenskog og utvalgte kommuner Norge Akershus Lørenskog Figur 4: Antall bibliotekbesøk per innbygger. Lørenskog, Akershus og landet i perioden Norsk kulturindeks 16. Resultater for Lørenskog kommune 5

26 Utlån Det totale utlånet for alle medier i Lørenskog var i 15. Voksenlitteratur utgjorde rundt utlån, mens barnelitteratur utgjorde utlån. De resterende utlånene var andre medier, som dvd-er, cd-er osv. Deler vi dette på antall innbyggere, finner vi at det ble lånt ut 4,1 eksemplarer per innbygger. Dette er 5 % under landsgjennomsnittet. Utlån i en kommune påvirkes først og fremst av kommunens utgifter til bibliotek samt andelen besøksnæringer. Lørenskog har flere besøksnæringer enn både median og gjennomsnittskommunen. Men utgiftene til kultur er litt lavere. Likevel har Lørenskog et høyt utlån. Mens det forventede utlånet er 3,9 eksemplarer (bøker eller andre medier) per innbygger, er det faktiske utlånet 4,1 eksemplarer per innbygger. Lørenskog har hatt en negativ utvikling i utlånet, som de fleste kommuner i Norge. Utlånet har sunket med 34 % siste ti årene, særlig mellom 1 og 11. På landsbasis har utlånet sunket med 19 % ,8 6, ,89 4,9 4,13 4,36 3,7 3,47 Utlån 3 Utlån Forventet 1 Figur 5: Utlån i folkebibliotekene i 15 (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) i Lørenskog og utvalgte kommuner. Antall utlån per innbygger. 6,5 6 5,5 5 4,5 4 Norge Akershus Lørenskog 3, Figur 6: Antall utlån alle medier per innbygger. Lørenskog kommune, Akershus, hele landet og utvalgte kommuner i perioden Norsk kulturindeks 16. Resultater for Lørenskog kommune

27 Aktive lånere 14 % av innbyggerne i Lørenskog låner bøker på biblioteket i kommunen minst en gang i året og regner derfor som aktive lånere. Dette er på linje med landsgjennomsnittet på 15 %. I tillegg benyttes biblioteket aktivt av 434 personer fra andre kommuner. Det eksterne besøket er med 7 prosent betydelig høyere enn landsgjennomsnittet som er på,6 %. Antallet aktive lånere har vært stabilt i Lørenskog siden 8. Dette er på linje med landet som helhet der antallet også har vært stabilt. En høy andel aktive lånere finner vi i store, sentrale kommuner med kulturhus. I tillegg har kommunale utgifter til bibliotek også her en stor betydning for antallet aktive lånere. Gitt Lørenskogs strukturelle forutsetninger, kunne man forventet at det var 146 aktive voksne lånere per tusen innbyggere. Det faktiske antallet var 144. Antall aktive låner er altså som forventet gitt Lørenskogs strukturelle forutsetninger. Av de utvalgte kommunene er det også Asker og Oppegård som «innfrir» forventingene på dette området.,3,5,,15,1,5 Voksne annen kommune Voksne egen kommune Barn annen kommune Barn egen kommune Asker Oppegård Bærum Ski Ullensaker Lørenskog Nittedal Skedsmo Figur 7: Aktive lånere per innbyggere i Lørenskog og utvalgte kommuner i Voksne aktive lånere 1 81 Voksne aktive lånere Forventet 5 Figur 8: Voksne aktive lånere per 1 innbyggere (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) i Lørenskog og utvalgte kommuner i 15.,3,,1,,19,18,17,16, Norge Akershus Lørenskog Figur 9: Antall aktive lånere per innbygger. Lørenskog kommune, Akershus, hele landet og utvalgte kommuner i perioden Norsk kulturindeks 16. Resultater for Lørenskog kommune 7

28 7. Scenekunst Scenekunst er i mange land primært et tilbud man finner i byene. I Norge har vi gjennom Riksteateret og Regionteatrene hatt et utbygd, desentralisert scenekunsttilbud i mange år. Opplysningene om teater- og operaforestillinger og publikum er hentet fra medlemsteatrene i Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO). Opplysningene om danseforestillinger er hentet fra Danseinformasjonen.no. Private teatre og frie scenekunstgrupper er ikke inkludert i oversikten, men flere av disse forestillingene er inkludert i oversikten over DKSforestillinger. Teatrene som rapporterer inn tall til NTO hadde i 15 registrert teater- og operaforestillinger og 1 danseforestilling i Lørenskog. Dette gir,5 teater- og operaforestillinger per 1 innbyggere, som er 97 % under landsgjennomsnittet. Med en danseforestilling i 15 ligger Lørenskog 87 % under landsgjennomsnittet. Besøket på teater- og operaforestillinger var totalt 144. Besøket per innbyggere er 8 % under landsgjennomsnittet. De statistiske analysene forteller oss at en god scenekunstkommune er en kommune med følgende strukturelle trekk: høye kommunale kulturutgifter, høyt utdanningsnivå, høyskole og kulturhus, men en lav andel besøksnæringer. Lørenskog har noen av disse kjennetegnene. Kommunen har mange innbyggere med høy utdanning, det finnes flere ansatte i besøksnæringene enn på landsbasis, og kommunen har kulturhus. Samtidig er de kommunale kulturutgiftene noe lavere enn gjennomsnittskommunen. Dette tilsier at Lørenskog har ganske gode forutsetninger for å ha et godt scenekunsttilbud. Vi ser av figurene under at Lørenskog har potensiale for både flere teaterforestillinger (,5 per 1 innbyggere), danseforestillinger (,9 per 1 innbygger) og teaterbesøk (,17 per innbygger). Modellen har høyest forklaringskraft for danseforestillinger, mens den har relativt lav forklaringskraft når vi ser på teaterbesøk (jf. Figur 1). 1,8 1,6 1,4 1, 1,8,6,4,,89,6,13,3,3,5 Teater Forestillinger Teater Forestillinger Forventet Figur 3: Antall teater- og operaforestillinger per 1 innbyggere (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) for Lørenskog og utvalgte kommuner i Norsk kulturindeks 16. Resultater for Lørenskog kommune

29 ,4,37,35,3,5,,15,1,1 Dans Forestillinger Dans Forestillinger Forventet,5,3,4,3 Figur 31: Antall danseforestillinger per 1 innbyggere (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) for Lørenskog og utvalgte kommuner i 15.,3,5,,15 Teater Publikum Teater Publikum Forventet,1,9,5,3,1,1 Figur 3: Antall teater- og operabesøk per innbygger (blå) sett i forhold til statistisk forventning (grønn) for Lørenskog og utvalgte kommuner i 15. Norsk kulturindeks 16. Resultater for Lørenskog kommune 9

30 8. Kultur for barn og unge Kulturskolen og Den kulturelle skolesekken (DKS) er de viktigste statlige tiltakene for kulturtilbud til barn og unge. Vi presenterer derfor disse tallene samlet under en kategori. Kulturskolen I Lørenskog kommune går 89 barn i kulturskolen. Dette utgjør en elevandel på,19 per barn i grunnskolealder (6-15 år), noe som er omtrent 16 % høyere enn landsgjennomsnittet. Elevandelen i Lørenskog er også langt høyere enn det man kunne forventet basert på kommunens strukturelle forutsetninger. Den statistiske modellen har høy forklaringskraft i kategorien kulturskole, og viser at de gode kulturskolekommunene er blant annet kjennetegnet av å være små, isolerte kommuner der innbyggerne er høyt utdannede og utgiftene til kulturskole er høye. Lørenskog har kun ett av disse kjennetegnene: høyt utdannede innbyggere. Utgiftene til kulturskole er 1 % under landsgjennomsnittet. Utviklingen viser at andelen barn i kulturskolen har vært stabilt siden 8 i Lørenskog kommune. Det har vært veldig lite endring i andel barn i kulturskolen fra år til år. Kulturskoletilbud kan romme så mangt. Alt fra enkeltoppfølging av elever til store prosjektkor som samles over en kort periode. Ved siden av dekningsgrad vil derfor årstimer være en god indikator for kulturskoletilbudet i kommunene. Kulturskolene i Lørenskog tilbøy årstimer i 15. Dette utgjør,43 timer per barn i grunnskolealder. Antallet årstimer per barn er dermed 3 % over landsgjennomsnittet, og langt høyere enn det hva man kunne forvente i Lørenskog gitt deres strukturelle forutsetninger og deres utgifter til kulturskole. Dersom vi studerer antall timer undervisning per elev, finner vi at elever i Lørenskog i snitt får 16 timer undervisning i året. Dette er noe mer enn landsgjennomsnittet på 93 timer per elev. 6 % av undervisningstiden ble benyttet til musikkundervisning, mens 34 % ble benyttet til andre kunst- og kulturuttrykk. Sammenlignet med landsgjennomsnittet, prioriterer Lørenskog særlig sistnevnte. Kulturskolen har ingen tilbud i teater og et svært begrenset tilbud i dans.,,18,18,19,16,14,14,14,14,1,1,8,11,1,1 Elever Elever Forventet,6,4, Figur 33: Antall elever fra kommunen som går i kulturskole per barn i grunnskoleskolealder (6-15) (blå) sett i forhold til antall statistisk forventning. Lørenskog kommune og utvalgte kommuner i Norsk kulturindeks 16. Resultater for Lørenskog kommune