Om mat og landbruk. i partienes programmer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om mat og landbruk. i partienes programmer 2009 2013"

Transkript

1 Om mat og landbruk i partienes programmer

2 Dette meiner dei politiske partia om mat og landbruk Landbruket i Noreg er ei politisk næring, som er tillagt mange funksjonar i tillegg til å produsere mat. Landbruket har sida 2. verdskrig vore ein sentral del av norsk distriktspolitikk, og har dermed vore avhengig av ei brei forankring i Stortinget, gode målsetjingar og ikkje minst at skiftande regjeringar har gjennomført den til ei kvar tid gjeldane politikk i samsvar med stortingsfleirtalet sine føresetnader. Denne hausten er det stortingsval, og mange politikkområde vert diskutert i valkampen. Norges Bondelag har som mål å medverke til at vårt nye Storting samlar seg om ein offensiv mat- og landbrukspolitikk i tråd med organisasjonen sine målsetjingar. Skal vi lukkast må mat og landbruk på dagsorden! Først i denne foldaren held vi fram Norges Bondelag sine 10 krav for Stortingsperioden (Vedtatt i årsmøtet 2009) Deretter har vi prøvd å samle det dei ulike partia har vedtatt i sine valprogram for kommande stortingsperiode, med relevans for mat- og landbrukspolitikken. Norges Bondelag er ansvarlig for utvalet som er gjort, men alle partia har lagt ut fullversjon av partiprogramma på heimesidene sine. Alt er såleis ope tilgjengeleg. Denne foldaren er også førelagt partia for kommentar og tilbakemelding. Vinteren 2009 utfordra Norges Bondelag alle partia på Stortinget, v/partileiar, til å ta stilling til Ti landbrukspolitiske utfordringar for Stortingsperioden I matrisa på nest siste side, viser vi vår tolking av svara som partia gav - enten direkte, i partiprogramma eller i form av politiske framlegg og avrøystingar i Stortinget. Heilt til slutt tar vi med nokre faktaopplysningar som kanskje kan være til nytte i politiske debattar. Godt val! Med helsing Nils T. Bjørke Leiar i Norges Bondelag

3 Aktivt landbruk over hele landet 10 krav for Stortingsperioden Vi er stolte av å produsere trygg mat, et velpleid kulturlandskap og levende bygdesamfunn over hele landet. Arbeidsplasser innen foredlingsindustri, bygdenæringer og reiseliv er helt avhengig av et levedyktig og mangfoldig landbruk. Markedskreftene har vist at de alene ikke kan sikre samfunnet disse godene. Det trengs politisk styring. Årsmøtet i Norges Bondelag stiller følgende krav til Storting og en kommende regjering neste 4 år: 1. Gi klare forpliktelser som sikrer jordbruket økte reelle inntektsmuligheter. Sørg for rammebetingelser som gjør oss i stand til å redusere den kronemessige inntektsavstanden til andre grupper vesentlig. Viderefør forhandlingsinstituttet. 2. Skaff landbruket nødvendig handlingsrom i en eventuell ny WTO-avtale. Utnytt rommet og før en landbrukspolitikk som sikrer et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. En videreføring av dagens avtale er bedre enn en ny dårlig avtale. 3. Stimuler til næringsutvikling basert på landbrukets ressurser. Norge trenger levedyktige lokalsamfunn. 4. Styrk finansieringsordningene for å sikre landbruket tilgang på kapital til næringsutvikling og fornying av driftsapparatet på det enkelte bruk. 5. Verdsett samvirke som en demokratisk og framtidsrettet organisasjonsform i næringslivet. Landbrukssamvirket spiller en avgjørende rolle for gjennomføringen av landbrukspolitikken til beste for forbrukere og bønder. 6. Gi grunneiere reelle muligheter til å utnytte ressursene i inn- og utmark som grunnlag for verdiskaping, sysselsetting og bosetting. Dette må ligge til grunn som forutsetninger for utøvelsen av rovdyrog vernepolitikken. 7. Styrk jordvernet gjennom handling og ikke bare i ord. Innfør bindende nasjonale retningslinjer for å utøve et strengt vern av dyrka og dyrkbar mark. 8. Ta klimautfordringene på alvor. Landbruket er en del av løsningen. Still kapital til rådighet for forskning og investering i fornybar energi, biogassanlegg og produksjon av biodrivstoff. 9. Respekter EU-motstanden i folket og folkets Nei i Frem ikke søknad om norsk EU-medlemskap. 10. Legg til rette for økt matproduksjon til egen befolkning. Styrk fraktordningene og sikre markedsordningene som grunnlag for et aktivt landbruk over hele landet. Innfri disse kravene og det vil skapes attraktive arbeidsplasser som sikrer framtidig rekruttering til vårt viktige bondeyrke. Lytt godt til alle bønder som tar kontakt med deg. Utfordre oss. Lykke til som folkevalgt!

4 Sosialistisk Venstreparti SVs landmøte slo fast at matproduksjonen skal baseres på prinsippet om matsuverenitet, og at alle land skal ha rett til å velge hvordan de skal produsere mat til egen befolkning. Vern om matjorda er også sentralt. SV ønsker å bruke budsjettmidler til å styrke distriktslandbruket og dermed også husdyrproduksjonene. SV fremhever også at de er spesielt opptatt av beitedyrene, som bidrar til et godt pleiet kulturlandskap. SV vil i følge programmet: Om inntekt i landbruket - Utøverne i landbruket må sikres en inntekt og sosiale vilkår på linje med andre yrkesgrupper. Struktur og geografi - Støtten til landbruket må i større grad gå til å opprettholde kulturlandskapet. - Styrke rammebetingelsene for husdyrhold over hele landet, spesielt utenfor de sentrale jordbruksområdene. - Støtteordninger til pleie av kulturlandskap og skjøtsel må styrkes kraftig i årene framover. - Satse på bygdenæringer. Dyrevelferd - Styrke støtteordningene til modernisering av driftsapparatet for å imøtekomme nye krav til dyrehelse og velferd. - Alt husdyrhold skal foregå på måter som er dyreetisk forsvarlig. - SV vil arbeide for et forbud mot pelsdyr produksjon i Norge. Rovdyr - SVs mål er å sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrartene i norsk natur. - Miljøvennlig kjøtt- og melkeproduksjon basert på utmarksbeite opprettholdes. Myndighetene har ansvar for å sikre at kombinasjonen er mulig. Vern - SV arbeider for en vernepolitikk som sikrer viktige naturverdier, samtidig som det legges til rette for å utnytte de mulighetene verdifull natur gir for lokal verdiskaping. - I tråd med FNs mål arbeider SV for at minst 4,6 prosent av den produktive skogen vernes prosent av truede arter i Norge befinner seg i kulturlandskap. Støtteordninger til pleie av kulturlandskap og skjøtsel må styrkes kraftig i årene framover. Energi og bioenergi - Det er klimapolitisk nødvendig å øke satsingen på kortreist mat og regional selvforsyning av varer som er egnet for dette. - SV arbeider for et sertifiseringssystem for biodrivstoff som sikrer bærekraftig produksjon som ikke går ut over matproduksjonen eller det biologiske mangfoldet. Matvaresikkerhet og jordvern - Matproduksjon skal baseres på prinsippet om matsuverenitet. - Dyrka jord må ha et sterkere vern enn i dag. Næringsmiddelindustri - SV arbeider for å sikre denne industrien norske råvarer til konkurransedyktige priser, uten at det skal gå ut over matkvalitet og miljø.

5 - Matvarekjedene må gi lokale varer større plass i sine hyller. - Det må legges til rette for alternative salgskanaler som gårdsbutikker og Bondens marked. Grensevern, internasjonal handel og WTO - Fattige land må få bedre tilgang til industrilandenes markeder ved at en utvider de handelspreferansene utviklingsland har i dag. - SV jobber for et speilvendt alternativ til WTO; hvilke samfunnshensyn som har forrang og hvordan de kan beskyttes kan spesifiseres i internasjonale avtaler. EU og EØS - SV sier nei til norsk medlemskap i EU. - EØS-avtalen undergraver folkestyret ved å gjøre Norge til passiv mottaker av lovverk fra EU. - SV mener EØS-avtalen må evalueres på et forskningsbasert grunnlag og at det må legges fram en Stortingsmelding om EØS-avtalen i kommende periode.

6 Arbeiderpartiet Landbruket skal produsere trygg mat, sikre matforsyningen, gi mangfold i kulturlandskapet og bidra til sysselsetting og bosetting over hele landet. Et robust landbruk er også viktig for andre næringer som næringsmiddelindustrien og reiseliv. Arbeiderpartiet sier de vil legge til rette for landbruk over hele landet, under ulike forhold og med ulike forutsetninger, og vil føre en landbrukspolitikk som bygger opp under hele verdikjeden - fra jord til bord. AP vil i følge programmet: Om inntekt i landbruket - Ikke noe konkret mål i AP, men sier at norsk matproduksjon skal verdsettes og fortsatt være en viktig del av den totale verdikjeden. Struktur og geografi - Prioritere bønder som henter en vesentlig del av sysselsetting og inntekt fra gården og fra annen primærnæringsvirksomhet. - Stimulere til samdrifter og samarbeidstiltak, gjennom et framtidsrettet og fleksibelt regelverk. - Satse på økologisk landbruk, og stimulere til utvikling av nisjeprodukter. - Satse på grønt reiseliv og bygdeutviklingstiltak. Dyrevelferd - Håndtering av dyr skal skje med omsorg og respekt for dyrets egenart. Arbeiderpartiet mener at dyr har egenverdi. Rovdyr - Ha levedyktige rovdyrstammer i Norge, og utøve en aktiv og målrettet rovdyrforvaltning slik at konfliktnivået blir redusert. - Vi vil ha gode erstatningsordninger. - Utforme rovdyrpolitikken slik at eksistensgrunn- laget for samiske næringer sikres. Vern - Vil øke kunnskapen om konsekvensene av vern og sikre lokal medvirkning i vernesaker. - Viktig at det legges til rette for verdiskaping i tilknytning til verneområdene. - Vil forvalte natur på en måte som sikrer både nålevende og framtidige generasjoner mulighet til naturopplevelser. - Vil sikre naturområder lovmessig vern mot utrydding. - Stanse tapet av biologisk mangfold og øke barskogvernet. - Fullføre verneplanen for nasjonalparker. Energi og bioenergi - Vil ha økt innsats for bedre skogkultur, planting av skog på nye arealer og skogplanteforedling. - Føre en bærekraftig skogpolitikk, der skogens verdier for miljøet blir tatt vare på. - Legge til rette for aktivt skogbruk for å nå målene om å doble bruk av bioenergi innen Etablere et storstilt og langsiktig forskningsprogram for ny fornybar energi, herunder offshore vindkraft. - Ha en betydelig økning av bevilgningene til vindkraft og andre fornybare energikilder. -Styrke innsatsen for å øke bruken av bioenergi. - Bidra til flere fjernvarmeanlegg og biokraftanlegg gjennom støtteordninger og effektiv konsesjonsbehandling. Matvaresikkerhet og jordvern - Sikre jordbruksarealer for framtiden som grunnlag for matproduksjon og for å holde kulturlandskapet i hevd.

7 Næringsmiddelindustri - Norsk matproduksjon skal verdsettes og fortsatt være en viktig del av den totale verdikjeden. -Det er et mål at norske råvarer videreforedles i Norge. - Videreføre Skattefunn-ordningen. - Ha stabile og konkurransedyktige skattemessige rammevilkår for næringslivet. Grensevern, internasjonal handel og WTO - Opptatt av at det finnes internasjonale kjøreregler for handel og at vårt næringsliv har rammevilkår som gjør at de kan konkurrere i en globalisert internasjonal økonomi. - Bidra aktivt gjennom WTO for å utvikle et globalt handelsregime med internasjonale regler som sikrer en rettferdig handel. - Arbeide for at faglige rettigheter blir et sentralt element i et nytt globalt handelsregime. - Eksportsubsidier og dumping av mat fra rike land til utviklingsland må opphøre. - Rike land må foreta reduksjoner i den handelsvridende interne støtten. EU og EØS - Mener Norge er best tjent med norsk medlemskap i EU. - For EØS-avtalen. Den har vært positiv og viktig for Norge. - Norge må ha handlefrihet når det gjelder en eventuell medlemskapssøknad i neste stortingsperiode, men en forutsetning for en slik ny søknad må være en stabil tilslutning i folket. - Flere land skal ha toll- og kvotefri markedsadgang for alle varer til Norge.

8 Senterpartiet Senterpartiet mener alle land skal ha rett til å produsere mat til egen befolkning og vil stanse all dumping av matvarer. De vil gjeninnføre beredskapslager for matkorn. Sp påpeker at landbruket også har som oppgave å ta vare på kulturlandskapet og produsere fornybar energi på arealer som ikke egner seg til matproduksjon. Sp vil i følge programmet: Om inntekt i landbruket - Styrke inntektsmulighetene kraftig for alle yrkes-utøvere i jordbruket. - Gevinsten av å drive stadig mer effektivt må beholdes i næringa. Struktur og geografi - Målrette bevilgningene over statsbudsjettet for å oppfylle mål om miljøvennlig produksjonsmåte, ressursbruk, produksjonsfordeling og andre fordelingspolitiske målsettinger. - Opprettholde den regionale arbeidsdelingen gjennom kanaliseringspolitikken og sikre rammebetingelsene for de områdene i landet som bare kan dyrke gras. - Stimulere til mer FoU-aktivitet i næringslivet i samarbeid med det offentlige. Skatter og avgifter - Fortsatt brukeskatt aktivt for å styrke økonomien i jordbruket. Jus og eiendomsforhold - At eiendomsretten til jord og skog fortsatt skal være personlig. - Opprettholde hovedelementene i odelsloven for å sikre at ressursene blir forvaltet i et langsiktig perspektiv Dyrevelferd - Norsk mat er produsert med helse- og miljøvennlige metoder og med hensyn til dyrenes velferd. - Dyr skal kunne leve mest mulig i samsvar med sin naturlige atferd og sine biologiske behov. Rovdyr - Arbeide for internasjonalt samarbeid når det gjelder sikring av levedyktig bestand. - Ikke ha ynglinger av ulv i Norge på lik linje med innvandra arter som for eksempel mårhund og villsvin. Vern - Bedre eventuelle verneprosesser gjennom å lovfeste at de skal gjennomføres i samarbeid med lokalsamfunn og grunneiere. - Gi full erstatning for areal som blir vernet eller midlertidig vernet etter naturvernloven og innføre ei ordning med nærings- og naturfond der det er aktuelt. Energi og bioenergi - Satse på utvikling av industrielle verdikjeder for bioenergi fra norsk skogbruk i samarbeid mellom skogsamvirket, styresmakter og industri. - Støtte opp under produksjon av bioenergi basert på ressurser og arealer som ikke kan nyttes til matproduksjon. - Ha ei energinøytral ordning med grønne sertifikat. -Bruke det statlige eierskapet aktivt for å vri satsing fra petroleumsaktivitet til satsing på fornybar energi Matvaresikkerhet og jordvern - Etablere ett års beredskapslager for matkorn.

9 - Føre en restriktiv jordvernpolitikk med sterke begrensninger og føringer for omdisponering av dyrka mark. Næringsmiddelindustri - Industrien skal ha konkurransedyktige vilkår i Norge. - Sikre industrien stabile og forutsigbare rammebetingelser og et fornuftig skatte- og avgiftsnivå. Grensevern, handel og WTO - At Norge skal være pådriver for å reformere WTO i en mer åpen og demokratisk retning, med tydelige regler for forhandlingene og gjennomføring av ministermøter. EU og EØS - Senterpartiet vil fortsatt arbeide aktivt imot en søknad om norsk EU- medlemskap. Si opp EØS-avtalen i henhold til avtalens artikkel 127 og erstatte den med bilaterale handels- og samarbeidsavtaler med EU. - Så lenge Norge er en del av EØS vil Senterpartiet arbeide for en aktiv bruk av reservasjonsretten, når det er nødvendig for å sikre avgjørende interesser. -Senterpartiet vil evaluere EØS-medlemskapet og konsekvensene for Norge og utrede alternativer til avtalen. - At Norge støtter nødvendige beskyttelsesmekanismer for utviklingslands landbruksproduksjon for nasjonal matsikkerhet og utvikling.

10 Kristelig folkeparti Kristelig Folkepartis ønsker at matvareproduksjonen i Norge skal baseres på en miljø- og ressursvennlig utnyttelse av lokale ressurser. Landbrukspolitikken preges av et ønske om å legge til rette for at gårdsbruk kan vokse seg større samtidig som mulighetene til de mindre brukene fortsatt skal ivaretas. KrF vil i følge programmet: Om inntekt i landbruket - Bondens arbeid er viktig for nasjonen og må verdsettes slik at de som driver landbruk må sikres en inntekt på linje med andre yrkesgrupper. Struktur og geografi - Landbrukspolitikken må fortsatt stimulere en variert bruksstørrelse. - KrF vil arbeide for økonomiske virkemidler som fremmer samdrift og stimulerer til mer samarbeid mellom gårdsbruk. Begrensningene på antall medlemmer i en samdrift og maksavstanden mellom gårder som inngår i samme samdrift må oppheves. - Kvoteordningen for melk skal innrettes med størst mulig fleksibilitet både for enkeltbruk og samdrifter. - Utvikle tilskuddsordningene slik at de i større grad fører til en variert bruksstruktur og fanger opp regionale forskjeller. - Åpne for mer bruk av arealtilskudd og andre tiltak for å holde kulturlandskapet åpent og samtidig sikre driftsgrunnlag også for mindre bruk. Eiendomsforhold - Boplikten bør opprettholdes som hoved- regel, men kommunen må kunne gi varig fritak der det, etter nærmere gitte kriterier, er urimelig å pålegge boplikt. - KrF vil beholde odelslovens intensjon, men endre fristen for odelsstevning av hensyn til forutsigbarhet for eksterne kjøpere. Dyrevelferd - Alt dyrehold skal baseres på god dyrevel-ferd og avliving skal skje raskt og uten unødig lidelse. - Det må ikke tillates avl eller bioteknologisk utvikling som fremskaffer individer uten dyrenes naturlige instinkter og egenart. - Strenge krav til leveforhold for husdyr som så langt mulig ivaretar dyrenes naturlige behov. Rovdyr - De fire store rovdyrartene bjørn, ulv, jerv og gaupe må forvaltes slik at vi tar vår del av ansvaret for å sikre levedyktige bestander av disse. - Det må satses enda sterkere på forebyggende tiltak mot rovdyrskader for å redusere tap av dyr på beite. Samtidig må det sikres gode erstatningsordninger. - Vurdere om nødvergebestemmelse er dekkende, og om disse skal utvides til å gjelde ved direkte rovdyrangrep på jakthunder og husdyr på innmark. Vern - KrF vil sikre grunneierne gode erstatningsordninger i forbindelse med arealvern. - Sikre tilstrekkelig barskogvern og øke vernetempoet av gammelskog/barskog betydelig, og legge til rette for en raskere verneprosess. Energi og bioenergi - Det må arbeides aktivt for å prøve ut tiltak som reduserer utslippene av klimagasser fra landbruket, og avgasser fra gjødselkjellere må i større grad brukes til energiproduksjon og dermed redusere utslippene av metangass. - Økt produksjon av biodiesel skal ikke gå på bekostning av matproduksjon i fattige land. Matvaresikkerhet og jordvern - Norsk landbruk er viktig for å opprettholde matvaresikkerhet, verdiskaping, bosetting og kulturlandskap.

11 - Sikre en nasjonal produksjon av basismatvarer samtidig som en øker matmangfoldet og produksjon av økologiske varer. - Ha et strengt jordvern og nydyrking for å sikre nasjonal og global matproduksjon også i fremtiden. - At Norge gjeninnfører beredskapslagring av korn. Næringsmiddelindustri - KrF vil erstatte dagens særavgifter på sjokolade etc og sukker til husholdningsformål med en generell sukkeravgift. - Fjerne merverdiavgiften på frisk frukt og grønnsaker, men samtidig øke merverdiavgiften på brus og sukkerholdige drikkevarer. Grensevern, handel og WTO - Flere u-land må få tilgang til norske markeder, og handelshindringer, som toll, kvoter og subsidier, må bygges ned i rike land. Ordningene med tollfrihet for import av varer fra utviklingsland må utvides til å omfatte lavinntektsland, og eventuelt noen mellominntektsland. - Utviklingsrunden i WTO må komme i havn. Her er det viktig at Norge går i front for å få forhandlet frem en avtale. Fokuset må ligge på å sikre en løsning de fattigste landene tjener på. Norge må tale de fattigste landenes sak. Samtidig må en WTO-avtale sikre at Norge fortsatt kan utnytte sine arealressurser til matproduksjon til eget bruk. EU og EØS - EØS-tilknytningen gjør at Norge ikke er underlagt EUs tollunion og felles landbruks- og fiskeripolitikk, noe som er viktig både for distriktspolitikken og for forvaltningen av jordbruks- og fiskeriressursene. - EØS-avtalen må utnyttes effektivt og utvikles i takt med nye behov. - Norge ikke skal søke om medlemskap i EU, men beholde dagens tilknytningsformer. - Respektere flertallet i en eventuell ny folkeavstemning om norsk EU-medlemskap. - Ha en aktiv Europapolitikk i tillegg til EØSsamarbeidet for å utvikle og styrke sam-arbeidet med EU. Norge har næringspolitiske interesser som krever gode relasjoner med EU.

12 Venstre Sentrale tema for Venstre er å stimulere til et mer klimavennlig landbruk. Effektivisering står sentralt i Venstres jordbruks-politikk. Både i betydningen strukturrasjonali-sering og i form av å forenkle dagens landbrukspolitiske regelverk. Videre ønsker Venstre å redusere produksjonsrelaterte subsidier og importbarrierer som er til hinder for utviklings-land. Venstre ønsker blant annet å heve produksjonstaket og legge til rette for større enheter over hele landet. V vil i følge programmet: Om inntekt i landbruket - V har ikke noe som ligner på et mål for inntekten til bonden, men: Venstre ønsker å videreføre jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom bønder og staten. Alle andre tilskudd og ordninger som ikke gir direkte inntektsvirkning for bonden bør overføres til ordinære poster på statsbudsjettet. Struktur og geografi - Opprettholde de samlede overføringene til landbruket omtrent på dagens nivå, men endre innretningen mot mer miljøtilpassede og produksjonsnøytrale tilskuddsordninger. - Å satse på lokal produksjon av mat og drikke vil være avgjørende for framtidens landbruk, reiselivsnæringen og ikke minst for levende og aktive bygdesamfunn i hele landet. - Styrke matprogrammet slik at flere produsenter kan hente inntekten direkte i markedet. - Oppheve tak og geografiske begrensninger i samdrifter og heve produksjonstaket, både for samdrifter og enkeltbruk. - Innføre friere omsetning av melkekvoter. - Legge til rette for økt konkurranse innenfor meierisektoren. Etableringskvoter for melk kan tildeles gårdsbruk som ønsker å gå inn i samdrift med andre melkebønder. - Fjerne markedsreguleringen for produksjon av svin. Eiendomsforhold - Begrense den statlige boplikten og prisreguleringen for landbrukseiendommer. - La kommunene innenfor et nasjonalt regelverk ha stor grad av fleksibilitet i å fastsette egne grenser for boplikt. - Fjerne odelsloven. - Fjerne delingsforbudet i jordloven. Dyrevelferd - Ha strengere tilsyn med dyrevelferd, spesielt overfor produksjonsdyr, bruk av forsøksdyr og transport av dyr. - Innføre en standardisert frivillig merkeordning for matvarer slik at forbrukere kan få mulighet til å velge ut fra dyrevelferd. - Følge opp Dyrevelferdsmeldingen ved å avvikle pelsdyrhold innen 2012 dersom ikke dyrevelferden er forsvarlig. Rovdyr - Sikre levedyktige bestander av de fem store rovviltartene (jerv, ulv, bjørn, gaupe, kongeørn). - Bruke økonomisk stimulans for å redusere sauehold i områder der ulven yngler. - Gi erstatning for tapte beitedyr på en måte som stimulerer forebygging av tap. Vern - Sikre lokal medvirkningsrett i verneprosesser, grunneiers rett til erstatning og hjelp til omlegging av drift der det er nødvendig. - Sikre sårbar og spesiell natur og de siste gjenværende store naturområdene gjennom en ny og mer ambisiøs verneplan for fastlandet. - Sikre viktige kulturlandskap mot gjengroing.

13 Energi og bioenergi - Øke innsatsen for å utvikle bioenergi basert på skogs- og landbruksavfall. - Doble satsingen på bioenergi. - Stimulere til utbygging av mini-, mikro og småkraftverk, der dette er forsvarlig ut fra bevaring av biologisk mangfold. Matvaresikkerhet og jordvern Matsikkerhet behandles ikke spesielt i Venstres program, men V vil: Sikre varig vern mot irreversible endringer av spesielt verdifull produktiv landbruksjord. Grensevern, internasjonal handel og WTO - Arbeide for en WTO-avtale med et rettferdig, globalt regelverk som bygger ned tollbarrierer og sikrer like muligheter for utvikling. - At Norge innfører et program som sikrer minst utviklede land (MUL-land), lavinntektsland og afrikanske mellominntektsland full adgang til norske markeder. - Redusere handelsvridende subsidier. - Avvikle alle norske eksportsubsidier, inkludert omsetningsavgiften til osteproduksjon for eksport. EU og EØS - Det ligger ikke til rette for å starte en ny EUdebatt i Norge de nærmeste årene. Derfor vil Venstre at Norge skal videreutvikle samarbeidet med EU basert på EØS-avtalen. - Hvis spørsmålet om EU-medlemskap blir aktualisert, er det et ufravikelig prinsipp for Venstre at det bare kan avgjøres av Stortinget etter en ny folkeavstemning. - Ta initiativ til å opprette et globalt konkurransetilsyn for å sikre at markeder ikke preges av store globale monopoler.

14 Høyre Landbruket utgjør et viktig fundament for bosetting og kulturlandskap i Norge, men legger også grunnlaget for annen næringsvirksomhet landet over. Landbruket skal ivareta flere oppgaver; alt fra å ta vare på kulturlandskapet og ivareta matvaresikkerheten. Høyre mener staten fortsatt skal gi økonomisk tilskudd til landbruket, men at slike tilskudd må være mer målrettede og mindre byråkratiske enn i dag. Det er ikke nevnt noen mål for verken inntekts- eller velferdsutviklingen i landbruket. H vil i følge programmet: Struktur og geografi - Gjøre det lettere å starte samdrifter ved å fjerne taket på antall deltakere og myke opp avstands- og volumbegrens-ningene. - Myke opp eierformene i landbruket slik at også aksjeselskap kan bli en mulig eierform, og dermed styrke næringens mulighet til å bygge egenkapital til fremtidige satsinger. Skatter og avgifter - Bedre avskrivningsreglene og etablere en avsetningsordning for fremtidige investeringer. - At landbruket gjøres mindre avhengig av statlige overføringer og reguleringer. - Redusere landbruksbyråkratiet. Eiendomsforhold - Trygge grunneiernes rettigheter til jakt og fiske, mineralforekomster og skogsressurser. - Fjerne odelsbestemmelsen fra Grunnloven og modernisere odelsloven. - Oppheve boplikten. - Oppheve priskontrollen på landbrukseiendommer. - Endre jordlovens bestemmelser om delingsforbud. - Avvikle konsesjonsloven for skogeiendommer. Dyrevelferd - Sikre god og anstendig dyrevelferd. Rovdyr - Sikre overlevelsen av de fire store rovdyrene, bjørn, ulv, gaupe og jerv, og kongeørn. - At tap som følge av rovdyrpolitikken, må erstattes fullt ut. - Gjøre det lettere å få tillatelse til å ta ut skadedyr. Vern - Sikre vern av et representativt utvalg av norsk natur. - Legge til grunn at erstatningen skal være den samme for alle kategorier av vern så lenge det legger begrensninger på bruken. - Revidere lov om motorisert ferdsel i utmark og gi lokale myndigheter økt forvaltningsrett. - Ha en gjennomgang av naturvernlovgivningen med tanke på en modernisering. - Øke bevilgningene til skogvern for å sikre det biologiske mangfoldet. - At økt skogvern skal basere seg på frivillig vern og bruk av statens skoger som kompensasjon til dem som må verne. Miljø og økologi - Gjøre det mer lønnsomt å investere i nye maskiner og ny miljøteknologi gjennom gunstigere avskrivningssatser. - Innføre en ordning med grønne avskrivninger som et tiltak for å utløse flere fornybare energiprosjekter.

15 - Igangsette forsøk med klimamerking av produkter. Energi og bioenergi - Støtte tiltak som utnytter skogsressursen bedre og som øker biomassegrunnlaget til f.eks. bioenergi. - Innføre en ordning med grønne sertifikater for å få økt produksjonen av bl.a. vindkraft, vannkraft og bioenergi. Matvaresikkerhet og jordvern - Landbruket skal sikre matvareberedskapen til å sikre tilgangen på trygge matvarer. Næringsmiddelindustri - Gjennomgå rammebetingelsene for norske næringsmiddelprodusenter for å sikre økt mangfold, bedre kvalitet og mer konkurranse til beste for næringen og forbrukerne. sikre kulturlandskap og fremtidig landbruk i hele landet. - Arbeide for en åpnere verden og fri handel. - Gi flere fattige land tollfri adgang til det norsk markedet på samme vilkår som MUL-landene. - Føre en politikk som forbereder norsk landbruk på nye internasjonale handelsvilkår og utnytte mulighetene i en fremtidig WTO-avtale for å sikre kulturlandskap og fremtidig landbruk i hele landet. EU og EØS - Høyre vil arbeide for at Norge skal bli medlem av EU så raskt som mulig. Annet - Redusere Fylkesmannens og andre statlige etaters mulighet til å overprøve lovlig fattede vedtak i kommunene. Grensevern, handel og WTO - Føre en politikk som forbereder norsk landbruk på nye internasjonale handelsvilkår og utnytte mulighetene i en fremtidig WTO-avtale for å

16 Fremskrittspartiet FrP ønsker å behandle landbruket på lik linje med alle andre næringer. I følge Frp fungerer ikke dagens politikk med massive reguleringer og overføringer. Ved å avskaffe og forenkle lover som Frp mener begrenser bøndenes frihet, vil landbruket stå bedre rustet til å klare seg på linje med andre næringer. FrP vil i følge programmet: Om inntekt i landbruket - FrP vil at bonden skal betraktes som selvstendig næringsdrivende på lik linje med andre næringsdrivende. Bøndene må selv bruke sin kunnskap og evne til selv å avgjøre hva og hvordan de skal produsere for å skaffe seg og sine en god inntekt de kan leve av. - Redusere dagens støtte- og subsidieordninger, men ha kompensasjonsordninger for dem som blir vesentlig negativt berørt av strukturendringene. - Oppheve pris- og produksjonsbegrensninger. - Etablere et oversiktlig fritt konkurransesystem for landbruket med overgangsordninger Eiendomsforhold - Eierne av landbrukseiendommer må få råderett til å bruke og omsette disse uten unødvendig politisk styring. En fremtidsrettet jordbrukspolitikk må sikres ved å styrke den private eiendomsretten. Dette medfører blant annet at prisreguleringen på landbrukseiendommer fjernes. - Grunneiers interesser bør sikres bedre når det gjelder allmennhetens grense mot innmark og privat sfære. -Endre lovgivningen slik at bønder lettere kan selge eller leie ut grunn. - Avvikle konsesjons-, bo- og driveplikten, samt odelsreguleringer. Dyrevelferd - Dyrevernet skal stå sterkt i Norge. FrP mener at personer som har vist seg uskikket til å holde dyr umiddelbart skal miste retten til dyrehold. Rovdyr - FrP ønsker ikke ulv i norsk fauna. - Det bør søkes opprettholdt en bestand av jerv, bjørn og gaupe. Forvaltningen av denne må skje lokalt der en har forutsetning for å vurdere situasjonen, og derfor må kjerneområdene for rovvilt avvikles. - Nødvergeretten bør også omfatte hund som direkte angripes av rovdyr. I tillegg må nødvergeretten gjelde når rovdyr kommer inn på innmark og ikke lar seg skremme bort, samt at det bør legges samme tolkning til grunn for benyttelse av nødvergeretten overfor bjørn, som det er for andre rovdyr. Vern - FrP er positive til opprettelse av naturreservater, naturparker og lignende, men prinsippet om vern gjennom bruk skal legges til grunn. Restriksjoner skal kun være utformet for å hindre ødeleggelser av naturgrunnlaget. Det må ikke legges restriksjoner på aktiviteter som har til hensikt å øke tilgjengeligheten og bruken av naturparkene, og som ikke påfører naturen varig skade. - Det bør i hovedsak være offentlige eiendommer som vernes. Energi og bioenergi - Økt bruk av nye fornybare energikilder kan bidra til å gjøre energibruken mer fleksibel og bidra til verdiskaping. - Stimulere til økt kraftproduksjon. - Stimulere til utvikling av fornybar energi. - Stimulere til økt nisje- og haleproduksjon,

17 Næringsmiddelindustri - FrP mener at det må bli en friere omsetning av matvarer, blant annet ved at samvirkeorganisasjonenes monopolstilling, særordninger, og andre konkurransehindrende ordninger fjernes. - Produsentene må selv kunne velge om produktene skal selges direkte til forbruker, kjede eller til videreforedling. Internasjonal handel - FrP vil åpne for fri tilgang til internasjonale markeder gjennom frihandelsavtaler. - Grensen for tollfri import bør økes og tollsatser bør reduseres med sikte på friere handel. EU og EØS - Det bør jobbes for å knytte Norge tettere til Europa og overnasjonale løsninger når det kommer til spørsmål om sikkerhetspolitikk, miljøpolitikk, kriminalpolitikk og politiske områder som i sterk grad relaterer seg til frihandel, felles konkurranseregler og menneskelig frihet. - Det norske folk har to ganger sagt nei til norsk EU-medlemskap, og FrP respekterer denne folkeviljen. Det eneste som eventuelt kan endre dette er resultatet av en ny folkeavstemning. I debatten for eller mot medlemskap stilles FrPs folkevalgte fritt, og de likebehandles uavhengig av standpunkt. De folkevalgte vil lojalt følge opp resultatet av en eventuelt ny folkeavstemming. - Senke avgifter på varer som er eksponert for grensehandel.

18 Hvor offensiv er partienes mat- og landbrukspolitikk? Vinteren 2009 utfordret Norges Bondelag alle partier på Stortinget v/partileder til å ta stilling til Ti landbrukspolitiske utfordinger for Stortingsperioden I matrisen nedenfor gjengir vi vår tolkning av svarene som partiene har gitt - enten direkte, i partiprogrammene eller i form av politiske forslag og avstemminger i Stortinget.

19 Faktaopplysninger

20 Det er vi som lager maten din Norges Bondelag, Pb 9354, 0135 Oslo Tlf ISBN Juni 2009 Foto: Norges Bondelag

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Stortingsvalget 2013. Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Åmund Ystad, juni 2013. KrF legger til grunn at Norge skal ta sin del av ansvaret for levedyktige

Detaljer

Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014

Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014 Til regionene Fra administrasjonen Aktuelle problemstillinger ved jordbruksoppgjøret 2014 TINE SA vil som tidligere år gi innspill til Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag om hva vi mener er

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Regjeringens landbrukspolitikk. Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen

Regjeringens landbrukspolitikk. Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen Regjeringens landbrukspolitikk Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen Høyre Landbruket ligger Høyres hjerte nær! Det er viktig med lokalt eierskap, selvstendige næringsdrivende og mangfold.

Detaljer

Nytt politisk landskap

Nytt politisk landskap Nytt politisk landskap Skog og Landskap - Landskapsovervåking Lillestrøm onsdag 27. november 2013 Finn Erlend Ødegård - seniorrådgiver 1 Mindretallsregjering Samarbeidsavtalen hvor viktig vil den bli?

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: Komite for samferdsel Sak 020/13 Høring - innspill til jordbruksforhandlinger 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1.

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Partiene, velgerne og bøndene

Partiene, velgerne og bøndene Partiene, velgerne og bøndene NILF-seminar, Oslo, 20. mai 2015 Hilmar Rommetvedt (IRIS) og Frode Veggeland (UiO/NILF) Disposisjon Partiene, velgerne, bøndene Hva er problemet? Den parlamentarisk styringskjeden

Detaljer

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Importvern og toll LO-konferanse Oppland 09.10.2012 Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Disposisjon Litt om Oppland Bondelag Landbruket i Oppland Hvorfor matproduksjon i Norge Så hovedtemaet: Importvern

Detaljer

Faglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag

Faglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Faglig konferanse Nei til EU Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov

Detaljer

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst

Detaljer

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010 Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? Per Skorge Norges Bondelag LU konferanse 19.november 2010 E24 09.11.2010 Forsyningskrisen 2008 og 2010 Vinter 2008: En rekke land

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850)

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) To elementer: (i)lønnsomhet ved alternative produksjoner ved prisen i markedet (senteret) og (ii)

Detaljer

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Komite for næring Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget i Nordland vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2012: 1. Arktisk

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. April 2010 Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013 Regjeringen

Detaljer

BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD. partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1. Omstillingsmidler. etablering av ny landbruksvirksomhet

BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD. partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1. Omstillingsmidler. etablering av ny landbruksvirksomhet BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1 // Pelsdyroppdrett Innføre bud mot pelsdyroppdrett. Blir ikke et bud innført straks, vil statsstøtten til pelsdyrnæringen avvikles.

Detaljer

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram PLANPROGRAM Plan for landbruket i Stjørdal - 2014-2020 Innhold 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Formål med planarbeidet 1.3 Formål med planprogrammet 1.4 Rammer 2. Viktige føringer

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Detaljer

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 LANDBRUKSMELDINGA EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG MJØLKEBONDE OG KORNBONDE Landbrukets utfordringer Fø folk nær 7 mrd mennesker - mat I overkant av 1 mrd

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.12.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Statsbudsjettet er i stor grad en oppfølging av jordbruksforhandlingene i 2012, som endte med brudd. Dette innebærer blant annet:

Statsbudsjettet er i stor grad en oppfølging av jordbruksforhandlingene i 2012, som endte med brudd. Dette innebærer blant annet: Under følger en kort oppsummering av de ulike politiske partiene sine budsjett for 2013. Oppsummeringen tar for seg de elementene som har/kan ha betydning for landbruksnæringa. Regjeringen Statsbudsjettet

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-12 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 27.01.2011 Innspill til jordbruksforhandlingene

Detaljer

Listetoppundersøkelse 2011

Listetoppundersøkelse 2011 Landbrukets Utredningskontor Listetoppundersøkelse 2011 Hele landet Eivinn Fjellhammer LU RAPPORT 2011 Forord Denne rapporten er skrevet basert på en spørreundersøkelse, rettet til listetopper i kommuneog

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 15.12.2014 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet, Rom 275 Møtedato: 15.12.2014 Tid: 13:00 13:20

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 15.12.2014 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet, Rom 275 Møtedato: 15.12.2014 Tid: 13:00 13:20 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 15.12.2014 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet, Rom 275 Møtedato: 15.12.2014 Tid: 13:00 13:20 1 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Vannmiljøplaner på høring LMDs forventninger for arbeidet

Vannmiljøplaner på høring LMDs forventninger for arbeidet Vannmiljøplaner på høring LMDs forventninger for arbeidet Kristin Orlund 7. Oktober 2014 Disposisjon Nytt politisk regime Miljø i årets jordbruksoppgjør Arbeidsgrupper i fleng Vannmiljøplaner på høring

Detaljer

Bernt Skarstad Arktisk Landbruk 1

Bernt Skarstad Arktisk Landbruk 1 Bernt Skarstad Arktisk Landbruk 1 Bakgrunn Landbruks og matmelding Næringsstrategier Nordland Strategi Arktisk landbruk Fremtidig landbruksutdanning i Nordland Bernt Skarstad Arktisk Landbruk 2 Politisk

Detaljer

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk

Detaljer

Valgresultatet hva betyr det? v/friluftspolitisk rådgiver Siri Meland Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO)

Valgresultatet hva betyr det? v/friluftspolitisk rådgiver Siri Meland Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) Valgresultatet hva betyr det? v/friluftspolitisk rådgiver Siri Meland Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) Rammer: Regjeringssammensetning Samarbeidsavtale Regjeringserklæring Aktuelle tema for friluftslivet

Detaljer

Presentasjon ved Jørn Rolfsen

Presentasjon ved Jørn Rolfsen Presentasjon ved Jørn Rolfsen jorn.rolfsen@landbruksdirektoratet.no 14.10.2015 Tema for presentasjonen Om Samfunnsoppdrag Rolle og rammebetingelser Verdikjedende Virkemidler i landbrukspolitikken den norske

Detaljer

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter Maten finner jeg i butikken hva mer trenger jeg å vite? LandbrukspolitiKKen på 10 minutter Maten finner jeg i butikken Hva mer trenger jeg å vite, egentlig? Vi er heldige, vi som bor i Norge. IKKe bare

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA Rådmannens forslag til vedtak: Gjeldende konsesjonslov

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014.

Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014. Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014. Vedlagt er 4 uttalelser vedtatt av landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk på Rica Hell Hotel i Stjørdal 6. april 2014. A:

Detaljer

Landbrukspolitiske målsettingar i eit historisk perspektiv

Landbrukspolitiske målsettingar i eit historisk perspektiv Landbrukspolitiske målsettingar i eit historisk perspektiv Innlegg på NFR/NILF sitt møte om ny landbruksmelding Oslo 7. april 2010 Professor Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning/ntnu, Trondheim

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening

Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Handlingsplan for landbruket Rana Næringsforening Mai 2011 0 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Dagens situasjon... 2 2.1 Interne styrker i landbruket... 2 2.2 Interne svakheter i landbruket...

Detaljer

VALG 2013 Arbeidet mot valget og HVA NÅ? Kristin Ianssen Ledermøte Buskerud og Østfold Bondelag 22.Nov 2013

VALG 2013 Arbeidet mot valget og HVA NÅ? Kristin Ianssen Ledermøte Buskerud og Østfold Bondelag 22.Nov 2013 VALG 2013 Arbeidet mot valget og HVA NÅ? Kristin Ianssen Ledermøte Buskerud og Østfold Bondelag 22.Nov 2013 Veien til 9.september 2013 i Norges Bondelag Engasjement og målrettet arbeid i alle lag av organisasjonen!

Detaljer

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt Landskapsovervåking utfordringer Avd. dir. Geir Dalholt Mål Landbrukspolitiske mål Prop 1 S (2009-2010) Opprettholde et levende landbruk over hele landet Sikker tilgang til nok og trygg mat Bærekraftig

Detaljer

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Birte Usland, 42 år Melkeprodusent i Marnardal, Vest Agder Mange

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Med blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon

Med blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon Hva sier egentlig: Med blikk på grønt- og bærproduksjonene Stø kurs og auka produksjon 1 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk (fig 1.1) Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag EØS og landbruket Brita Skallerud Norges Bondelag Norsk landbruks betydning Eneste sammenhengende norskeide næringskjede 90 000 arbeidsplasser I primær- og industriledd Distriktsarbeidsplasser Ei produktiv

Detaljer

Møre og Romsdal. Om undersøkelsen. Vekstpotensial for landbruket i Møre og Romsdal

Møre og Romsdal. Om undersøkelsen. Vekstpotensial for landbruket i Møre og Romsdal Møre og Romsdal Om undersøkelsen Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk ved hjelp av Questback. Norges Bondelag sørget for innsamling av e-postadresser til den øverste kandidaten på de ulike partienes

Detaljer

Politiske mål og bakgrunn for lovendring

Politiske mål og bakgrunn for lovendring Politiske mål og bakgrunn for lovendring Camilla Neiden Stavanger 26. november 2013 Tema for foredraget Delingsbestemmelsen mål og bakgrunn for endring Den nye politiske plattformen 2 Endringer i jordloven

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan Rælingen kommune

Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan Rælingen kommune Kommunedelplan landbruk - Handlingsplan 2016 2027 Rælingen kommune 4.1 HOVEDMÅLSETTING FOR MATPRODUKSJON Øke matproduksjonen i Rælingen i takt med befolkningsveksten i landet. Delmål: Sikre et sterkt jordvern

Detaljer

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM

Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM Ringsaker Senterparti VALGPROGRAM 2011-2015 RINGSAKER SENTERPARTIS VALGPROGRAM Senterpartiets politikk bygger på Frihet for enkeltmennesket, med ansvar for seg sjøl og fellesskapet, der hjem og familie

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder

Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder Leder i Vestfold Bondelag, Hans Edvard Torp Vi får Norge til å gro! Strukturendringer i Vestfold Strukturendringer

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA-avtalen Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA (Trade in Services Agreement) TISA (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig handelsavtale om tjenester, som forhandles mellom 50 WTO-medlemmer.

Detaljer

Norges forhold til EU på matog landbruksfeltet

Norges forhold til EU på matog landbruksfeltet Norges forhold til EU på matog landbruksfeltet Presentasjon av delutredning fra Europautredningen på LUs EU-seminar, Oslo, 27. mai 2011 Frode Veggeland NILF Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet:

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten ARENDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Morten Foss, tlf 37013141 Saksgang: Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Formannskapet 20.11.2014 Bystyret 27.11.2014 Referanse: 2014/8932 / 2 Ordningsverdi:

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: V10 2010/426-33 26.10.2011 Harald Nøding Østvik Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 03.11.2011 Utsendte vedlegg Ikke

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anne Bjørg Rian L.nr.: 32153/2014 Arkivnr.: 611 Saksnr.: 2014/5058 Utvalgssak Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Utvalg Møtedato

Detaljer

Ny landbrukspolitikk konsekvenser for forvaltningen?

Ny landbrukspolitikk konsekvenser for forvaltningen? Ny landbrukspolitikk konsekvenser for forvaltningen? Ekspedisjonssjef Frøydis Vold KOLA-VIKEN 4.11.2014 Regjeringsplattformen Regjeringen vil: - Opprettholde avtaleinstituttet og legge vekt på forutsigbarhet

Detaljer

Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt?

Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt? Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt? ved Bjørn Gimming, 1.nestleder Norges Bondelag Landbruksovervåking 2016 Seminar Lillestrøm 10.11.2016

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 13/13680 Saksprotokoll: Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Saksprotokoll. Arkivsak: 13/13680 Saksprotokoll: Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 09., 10. og 11.12.2013 Sak: 83/13 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 13/13680 Tittel: Saksprotokoll: Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

- Foredlingsindustrien i Rogaland del av ein effektiv matkjede

- Foredlingsindustrien i Rogaland del av ein effektiv matkjede Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. - Foredlingsindustrien i Rogaland del av ein effektiv matkjede v/ adm. dir Gaute Lenvik NHO Mat og Landbruk Dagens

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang ...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de

Detaljer

Jordvern i den kommunale hverdagen

Jordvern i den kommunale hverdagen Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Innspill fra Hedmark Fylkeskommune til jordbruksforhandlingene 2015

Innspill fra Hedmark Fylkeskommune til jordbruksforhandlingene 2015 Saknr. 14/10134-3 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen Innspill fra Hedmark Fylkeskommune til jordbruksforhandlingene 2015 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag

Detaljer

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11. Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.2014 Ås Disposisjon Jordbrukspolitikken i Europa EU Sveits Norge Jordbrukspolitiske

Detaljer

GRØNN VEKST: LANDBRUKSPOLITISK PLATTFORM

GRØNN VEKST: LANDBRUKSPOLITISK PLATTFORM GRØNN VEKST: LANDBRUKSPOLITISK PLATTFORM Arbeiderpartiets stortingsgruppe Dette er Arbeiderpartiets Stortingsgruppe sin landbrukspolitiske plattform. Den vil danne grunnlag for den jord- og skogbrukspolitikken

Detaljer

Innst. 68 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:106 S ( )

Innst. 68 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:106 S ( ) Innst. 68 S (2012 2013) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:106 S (2011 2012) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik,

Detaljer

Strukturendringer muligheter og begrensninger

Strukturendringer muligheter og begrensninger Strukturendringer muligheter og begrensninger Hilde Bjørkhaug Seniorforsker, Norsk senter for bygdeforskning Hva er strukturendringer i landbruket? Antall bruk og eiendommer Størrelser på bruk Endringer

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus Landbrukspolitikk NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus 95 79 91 91 Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov.

Detaljer

Forslag til endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odels- og åsetesretten - Høringsuttalelse

Forslag til endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odels- og åsetesretten - Høringsuttalelse Trysil kommune Saksframlegg Dato: 14.09.2016 Referanse: 20463/2016 Arkiv: V60 Vår saksbehandler: Olav Kornstad Forslag til endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odels- og åsetesretten - Høringsuttalelse

Detaljer

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger Eli Reistad Gårdbruker i Sigdal, Buskerud, korn og skog Tidligere nestleder i Norges Bondelag 4 år med jordbruksforhandlinger

Detaljer

HELSESJEKK OG EUs LANDBRUKSPOLITIKK SETT I FRA EIN NORSK SYNSVINKEL

HELSESJEKK OG EUs LANDBRUKSPOLITIKK SETT I FRA EIN NORSK SYNSVINKEL HELSESJEKK OG EUs LANDBRUKSPOLITIKK SETT I FRA EIN NORSK SYNSVINKEL Landbrukets Utredningskontor EU-seminar 13.02.2009 Alf Vederhus avdelingsdirektør i LMD Skriv inn tema HELSESJEKKEN FASE 4 I REFORM I

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN"

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV PRISKONTROLLEN Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN" Arkiv: V62 Arkivsaksnr.: 13/2226-2 Saksbehandler: Sæming Hagen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato

Detaljer

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring.

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Ås kommune Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Saksbehandler: Lars Martin Julseth Saksnr.: 14/03827-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet

Detaljer

Saksframlegg Arkivsaksnr : 15/00518-1 Saksbehandler: Arild Bustnes

Saksframlegg Arkivsaksnr : 15/00518-1 Saksbehandler: Arild Bustnes 1 av 6 Saksframlegg Arkivsaksnr : 15/00518-1 Saksbehandler: Arild Bustnes Prioriterte saker 2015/2016 Vedtak: Norges Bondelag arbeider for lønnsom og bærekraftig matproduksjon over hele landet. Matproduksjonen

Detaljer

Gamle og nye nyheter om endringer i odelslov og jordlov

Gamle og nye nyheter om endringer i odelslov og jordlov Gamle og nye nyheter om endringer i odelslov og jordlov Seniorrådgiver Marianne Smith Landbruksrettsforeningen 7. november 2013 Odelsloven oversikt over endringene Innskrenking av odelskretsen Odelsloven

Detaljer

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU?

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Presentasjon på tredje samling: Fylkeskommunalt og kommunalt handlingsrom, tjenesteutvikling og forvaltning innenfor rammen av EØS Trondheim, 22-24.

Detaljer

Listetoppundersøkelse 2011

Listetoppundersøkelse 2011 Landbrukets Utredningskontor Listetoppundersøkelse 2011 Hele landet Eivinn Fjellhammer ISSN 1503-2388 LU RAPPORT 3-2011 Forord Denne rapporten er skrevet basert på en spørreundersøkelse rettet til listetopper

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 14/3090-5 Arknr.: V60 &13 Saksbehandler: Tove Næs BEHANDLING: SAKNR. DATO Formannskapet 75/14 19.11.2014 Kommunestyret 102/14 03.12.2014 OPPHEVELSE AV KONSESJONSLOVEN

Detaljer

Familiejordbruket i det 21. århundre. Innlegg på seminar i Agri Analyse tirsdag 2. september 2014 Per Harald Grue

Familiejordbruket i det 21. århundre. Innlegg på seminar i Agri Analyse tirsdag 2. september 2014 Per Harald Grue Familiejordbruket i det 21. århundre Innlegg på seminar i Agri Analyse tirsdag 2. september 2014 Per Harald Grue Norge fikk et jordbruk basert på selveiende bønder som et av første land i Europa Norske

Detaljer

Presentasjonsnotat til St.meld. nr. 15 (2003/2004) Rovvilt i norsk natur

Presentasjonsnotat til St.meld. nr. 15 (2003/2004) Rovvilt i norsk natur Presentasjonsnotat til St.meld. nr. 15 (2003/2004) Rovvilt i norsk natur 1. Bakgrunn 1 2. Utfordringer og hovedgrep 1 3. Bestandsmål 1 4. Endringer i ansvar og organisering 3 5. Fremtidig utbredelse av

Detaljer

Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen. Christine Hvitsand, Telemarksforsking

Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen. Christine Hvitsand, Telemarksforsking Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen Christine Hvitsand, Telemarksforsking hvitsand@tmforsk.no 1 Utvikling av kjøttforbruket FN Miljøprogram (UNEP), FAO og World

Detaljer