Jeg var knapt myndig, men hadde bygget

Transkript

1

2 Himmelsk lyd! Jeg var knapt myndig, men hadde bygget gatas overlegent beste musikkanlegg-i fenomenal stereo: 15 tommers Tannoyhøyttalere bygd inn i kabinetter store som kjøleskap, Thorens platespiller med 16 tommer SME arm og Ortofon MC pick-up pluss engelske Rodgers rørforsterkere. Så forteller en venn fra Tandberg Radiofabrikk at man der hadde utviklet fantastiske nye høyttalere av såkalt trykkammer-typen. Disse hadde like bra frekvensområde og kunne spille nesten like høyt som mine Tannoy er. De ble da drevet med en helt ny type "solid state" eller transistor forsterkere på utrolige 100 watt eller mer. Høyttalerne var så små at de kunne plasseres i bokylla, og så rimelige at nesten ALLE hadde råd til å kjøpe dem. Også alle naboene... Var jeg skeptisk til disse sensjonelle, men akk så urealistiske framskritt? Nei! Jeg trodde hvert ord. Var jeg lykkelig og glad for at også alle naboene mine kunne få den samme himmelske musikkopplevelsen som meg? Niks! Sannheten var at jeg både var deppa og forbannet over en slik urettferdighet. Jeg vil med det samme innrømme at disse tilbakeblikkene ikke er mine stolteste øyeblikk. Jeg får gåsehud ved erkjennelsen av min superegoistiske reaksjon. Å holde sin musikk- og hi-fi interesse for seg selv kan vel mest sammenliknes med de religiøse sekter som tror at bare er plass til noen få i himmelen. Men ved å dele raust de store musikkopplevelser som hi-fi en kan gi, kan vi kanskje skape en nesten himmelsk opplevelse her nede? Også svovelluktende Hauk predikerer visse sekteriske fenomener fra vrangsiden av hi-fi verdenen midt inne i dette bladet. Forøvrig er det høyttalere som står i fokus i dette Fidelity. Her ligger det en mer positiv holdninger fra 2000 års kristenlære til grunn: Hvorfor ikke kompromisse med en lekker stativhøyttaler- for eventuelle samboeres skyld? En smule omtanke for andre vil kanskje føre til andres omtanke for deg og ditt? Vi har vært mer forsiktig med high-end hjemmekino- og multikanal stoff i dette og tidligere nummer av Fidelity. Dette i større grad enn vi strengt tatt hadde tenkt oss. Dette skyldes både det faktum at vi som et lite nisjeblad ønsker å kultivere vår egenart og skille oss tydelig ut fra de to andre elektronikkbladene her hjemme. Dessverre skyldes det også en uventet sterk uvilje mot flerkanal og bilde fra en meget aktiv gjeng vinyl og tokanal fundamentalister som snakker svært høyt (loudspeakers?). Vi er usikre på om disse "høyttalere" representerer majoriteten av leserne. I motsetning til visse nettsider indikerer leserbrevene en forsiktig tilnærming både til multikanal og bilde noenlunde i overenstemmelse med redaksjonens samlede holdning. Derimot er vi sikre på at det finnes et stort behov for seriøs informasjon om "alternativ" high-end hjemmekino og multikanal der ute blant folk flest. Vi har derfor besluttet å lage et ekstranummer av Fidelity som KUN selges hos Narvesen og ved postorde. Dette håper vi vil komme ut i forkant av neste ordinære Fidelity nr. 10 som er planlagt første uke av september. Med streik i skrivende stund både i transport og grafisk, håper jeg virkelig at det ikke er julenummeret jeg nå skriver på! Redaksjonen er som vanlig optimistiske og ønsker uansett leserne en GOD SOMMER! Hilsen Knut Vadseth Ansvarlig redaktør Knut Vadseth knuvadse@online.no Fax tlf Redaksjon Gunnar Brekke Håkon Rognlien Jan Myrvold Tore Dag Nilsen Vidar Mørch Skribenter i dette nummer: Gunnar Brekke Tore Dag Nilsen Stein Arne Nistad Jan Myrvold Vidar Mørch Håkon Rognlien Stig Arne Skilbrei Knut Vadseth Foto Knut Vadseth Annonseavdeling Tlf.: ( ) Grafisk design Maria Andersen, AD Euro Design AS, tlf maria@eurodesign.no Trykk PDC Tangen Kontakt redaksjon Tlf fidelity@audioforum.no Diskusjonsforum Utgiver Forlaget Fidelity AS Halvdan Svartes gt. 8, 0268 Oslo Abonnement service: Milanex AS PB 9200 Grønland, 0134 Oslo tlf fidelity@kundetjeneste.no ISSN Det må ikke kopieres fra dette bladet uten tillatelse fra rettighetshaver. Denne bestemmelse gjelder også enhver form for elektronisk, mekanisk eller annen type gjengivelse. Brudd på bestemmelsene vil bli anmeldt og medfører erstatningskrav.

3 Innhold nr. 4 / JM Lab Micro Utopia Be 38 Dali: Helicon , Euphonia MS5 Brev til Fidelity 6 22 Finn Bjelke: Viktig melding 48 Hegel CDP2A/P2A/H2A Linn Akurate 212 McIntosh 275 effektforsterker Ancient Audio Lektor IV Sonus Faber Cremona Audiotor 14 Classé Delta: Kultur? Glimmer og gråstein 18 Usher Compass RW 729 Naim CD5 36 Coltrane 58 4

4 59 Hauk: Arrogansens mestere 60 Roy Orbison DVD Vossajazz 2004 Blått og rått High-End matlaging 68 Tim de Paravicini 70 PBN Montana SP3 Accuphase E-212 Tannoy Eyris DC 1 Copland CSA Proson Reality Mk II Gjesteskribenten82 86 Pickup test, del I 90 Hypex Aktiv forsterkermodul 92 Lexicon MC-8 prosessor abonnér på abonnér på abonnér på 5

5 Brev til da-konvertere Hei Knut, dette er et tips: breddetest av da-konvertere. Kan aldri huske å ha lest noen breddetest noen gang av konvertere. Burde være svært aktuelt for rimeligere dvd spillere med tilstrekkelig stabilt drivverk. Konvertere som Electrocompaniet, Audio Note og lignende noenlunde folkelig prisede ting hadde vært bra, samt gjerne en anbefaling på eksempler på rimeligere prisede dvd spillere med tilstrekkelig godt drivverk som kunne passe sammen. Poenget er å få god lyd ut av disse spillerne og samtidig klare seg med en-1 boks.. Ofte kan man klare å få en stor prosentandel av lyden til original cd-spilleren ut på dette viset samt få bilde med på kjøpet. Musikk-dvd er er jo også spesielt aktuelt. hilsen Arne Hei! Dette er en utmerket ide som også blir bekreftet ved testen av Denon sitt flaggskip som vi testet i forrige blad.den låt glimrende på det hele; bortsett fra vanlig CD. Her kunne nok en rimelig DAkonverter være til stor hjelp uten at totalprisen blir avskrekkende høy i forhold til lydkvalitet og de mange muligheter. Vi prøver allerede å få det til i neste blad (nr. 10), men er avhengig av at importørene også får ut fingeren! Redaksjon Ditt innlegg på hifisentralen.no Takk for et bra blad. Håper ordforklaringer blir med i et Fidelity i år! Må jo være ønskelig at leserne faktisk forstår de mest grunnleggende begrepene i bladet de leser. Jeg er faktisk usikker på hva dere refererer til når dere bruker ord som "kompresjon", "utklinging", "midtbass", "øvre mellomtone", "presensområdet", "transient", osv. Hva er "dynamikk", f.eks.? Kan dere ikke lage en artikkel med en liten "kokebok" over termene med en praktisk vinkling, slik at jeg - og sikkert fler enn meg - får en referanse til hva dere sikter til? Jarle Nilsen Hallo Jarle! Aner jeg en viss ironi i år. Jeg husker godt at jeg svarte deg eplekjekt på nettet. Jeg innrømmer beskjemmet at det ikke var så lett å skrive en skikkelig ordliste som forventet. Men snart er det sommerferie! Kompresjon er det motsatte av dynamikk, utklinging et dynamisk utropstegn med toner og transient noenlunde det samme; en rask puls som stikker av fra resten av lydnivået. Midtbass er den øvre del av bassområdet, her det swinger rundt Hz omtrent. Øvre mellomtone og presensområdet er det samme; en tone rundt ca 3KHz der øret er mest følsomt. Problemer her er alvorlig for troverdigheten. Dessverre er det også her nesten alle høyttalere har sin overgang fra mellomtone til diskant. Dette får holde så langt, men jeg prøver å skrive litt om dette på hytta. God sommer. Knut Ang. test Cayin 252B Ser dere testet Cayin 252B i siste nummer. Merket dere noe til brum fra trafoen? Jeg har i tillegg fått problem med at automatsikringen går når den peaker ved påslag. Har 13Amp med B klassifisering uten annen belastning på kursen.prøvde også på 16 Amp. Klas. B og den gikk ved 3 av 20 påslag. Merket dere noe til dette? Er dette sånt man må regne med? Skal selvsagt ta det opp med leverandøren men hadde vært fint å gjøre deres erfaring. Hilsen, Arne Brataas Hei Arne! Dette er et av flere brev om denne saken. Brum er noe vanskelige greier som også kan skyldes problemer med nettet. Uansett er det ikke naturlig for oss å være part i en sak mellom deg og leverandør på så spinkelt grunnlag før leverandøren har fått en sjanse til å finne ut av det. Vi har selv aldri opplevet problemer med Cayin. Redaksjon Hi-fi forbannelsen Har hatt en usedvanlig trivelig dag, hørt musikk og lest/bladd i samtlige utgaver av "fidelity" - siste nr. av "stereofile" og diverse "High Fidelity". Hva mer kan en ønske seg en stille fredag i april? Synes fra første nummer av "fidelity" at dette har vært en fantastisk bra blad med interesante artikler - flott layout - rimelig spennende stoff (selv om det av og til blir noe mye gjentakelser). Det som imidlertid har slått meg flere ganger, etter å ha brukt mye tid og penger på både utstyr og musikk gjennom 30 år, er at jeg nesten aldri har fått en god opplevelse av å ha lyttet til det dere journalister (generelt) kaller referanseutstyr. Dette gjelder både i forretninger og på diverse HIFI-messer. En kontrabass f.eks låter sjeldent slik i virkeligheten - det "analytiske" (forresten et vanvittig ord brukt for å beskrive ulyd og lyttetretthet) går fullstendig på tvers av helhet og livaktighet osv... Nesten uten unntak tenker jeg hver gang at dette gidder jeg ikke bruke mer energi på - men så var det dette med musikken da! Mitt enkle spørsmål er hva dere har som referansepunkter? Er det siste revisjon av en eller annen Krelldings som alt annet skal måles mot (dere høres nesten ut som tenåringene i huset som uttaler seg om ett eller annet motegreier som noen tydeligvis har bestemt skal være "hittet" akkurat nå - det mest originale må vel være tøffingen Vadseth som tør å si at han egentlig liker EC, men bruker det ikke fordi han dermed nærmest blir beskyldt for å være nasjonalistisk) eller er det den virkelige referansen - nemlig musikken slik den høres og oppleves naturelt? Hvor ofte går dere på konserter - spiller dere selv et instrument - osv? Med hilsen, Kurt Vallenes Hei Kurt! Min referanse er simpelthen magefølelsen; denne inyuitive opplevlesen at ting BÅDE er noenlund korrekt, men enda viktigere; at det simpelthen er gøy å høre på musikk. Referanseanlegget er et best mulig anlegg som rett og slett er en målestokk for både bedre og dårligere lydkvalitet. hilsen Knut 6 3/2004

6 Hi-end og design Hei! Gratulerer Team-fidelity med et fengende og artig blad, med flotte snutter om muskkhistorie og livets gleder. Det er vel og bra at man tester de forskjellige komponentene i en serie elektronikk fra samme merke, hver for seg. Jeg mener at lyden har 1.pri, men det er også viktig å fryde øyet da anlegget som oftest er godt synlig i stua. Jeg kunne tenkt meg å se flere tester/sammenligninger av komplette sett av elektronikk der det også kommer frem hvilke høytalere som dere synes passer best. Har dere tenkt å teste Hegel`s 2A og 4A? System Audio SA7K og SA2K? Audiovektor kommer også med en ny serie? Er det andre høyttalere som passer Hegel bedre? Ola Grenne Hei! Du vil se et komplett anlegg fra norske Hegel i dette bladet. Du vil også se at vi mener at forforsterkeren er det svakesete ledd. Du får altså bedre lyd for samme beløpet om du mikser med andre merker. Ulempen er selvsagt som du nevner en litt mer uryddig miks av ulik design. I neste nummer vil vi også teste et komplett anlegg fra engelske Naim. Også her skilte et av produktene seg ut; men til det positive. Testen av CD-spilleren kan du lese om lenger ut i bladet. Den er fremragende! Å finne den beste høyttaleren til et gitt anlegg, er dessverre langt vanskeligere enn man kunne tro. Men vi vil prøve å sette sammen ulike anlegg hvor vi utnytter den smule erfaringe redaksjonen har med de enkelte komponenter. Et slikt anlegg vil langt fra bli det beste som kan lages for pengene, men uansett noe bedre enn hva de fleste kan gjøre seg håp om å klare på egen hånd. Det handler ikke om gullører men rent praktiske muligheter til å teste ut tingene. Hilsen en ganske pragmatisk Knut V Høgtalere Eg er nysjerrig leser av Fidelity og har i denne sammenheng registrert at du har testet og lyttet til både B&W 703 og Dynabel S33. Eg er i ferd med å gå til innkjøp av nye høgtalere og vurderer i så måte begge nevnte alternativer. Har du muligheter for å gi meg anbefalinger, for og i mot de ulike høgtalerene, er det andre alternativ eg bør vurdere? Eg skal bruke høgtalerene primært til stereo, men også surround. Vurderer derfor 700serien til B&W opp imot Dynabel S33 og S22. På forhånd takk! Mvh, Jan-Egil Nordahl-Pedersen Hei! B&W er litt varmere i klangen med mer fyldig bass, men glitrende spenstig diskant. Dynabel er betydelig strammere, ikke minst i bassområdet. Det er rent sludder å anbefale den ene fremfor den andre uten å kjenne rommet ditt, eventuelt å vite hvordan de tenkes plassert i forhold til bakvegg. Låter det generelt tynt i rommet ditt skyldes dette ofte kabler, men det kan også være at du får liten drahjelp i bassområdet. Da ville B&W være et sannsynlig førstevalg. I et bra rom hvor du også kan dra nytte av bakvegg (gjerne langveggen), vil dette gi den dynamiske S-33 ideele arbeidsbetingelser. Igjen om kablene er i orden. Høres dette litt komplekst ut, så velkommen i klubben! Hilsen, Redaksjon Høykvalitets lydkort til en SVÆRT billig penge Takk for et meget bra blad! Ville bare bidra med et lite tips. Om dere tar det inn som leserbrev eller bruker det som redaksjonelt input får være opp til dere. Musikk fra PC er en "litt" uglesett greie i hifipuritanske kretser. Det er et faktum at som jukeboks for musikk til ikke-kritisk lytting og utforsking av ny musikk en i utgangspunktet ikke har råd til eller får tak i, er det et genialt verktøy. Jeg vil også våge den påstand at musikk i mp3 eller andre hardt komprimerte formater er vesentlig bedre enn sitt rykte hvis en legger følgende to forutsetninger til grunn: - Koding med vesentlig høyere bitrate enn dusinvarene en finner på fildelingsnettverkene rundt om kring. Variabel bitrate hjelper også på. - Avspilling via et skikkelig lydkort, gjerne eksternt. Det første løses best ved å bruke skikkelige verktøy til å gjøre jobben med ripping og koding av musikken. Det er ikke nødvendigvis slik at de mest brukervenlige gir det beste resultatet. Til dem som måtte være interessert i dette temaet anbefales et lite Googlesøk på temaene EAC (Exact Audio Copy) og LAME. Gratis og best, men nok om det. Det jeg tenkte å fortelle er at det nå har dukket opp en liten lekkerbisken på lydkortmarkedet. Fabrikanten Chaintech har sluppet et billig lite 24-bits kort med det klingende navnet AV710. Dette har på kort tid opparbeidet seg et rykte i diverse internettfora som en liten juvel i haugen av gråstein. (Se for eksempel Kortet har en ganske anstendig (til prisen) analogdel bestående av bla. en DAC fra Wolfson. Kortet støtter 7.1 suroundlyd, men det er i stereo "high resolution"-modus kortet har noe å by på. Denne kobler ut alle andre kanaler, kjører med høyere samplingsfrekvens og ruter lyden gjennom nevnte DAC. Personlig ble jeg SVÆRT overrasket over hva dette kortet gjorde med lyden fra min PC. Jeg trodde at jeg hadde et kurant lydkort (integrert Nvidia SoundStorm-chip), men dette lille Chaintechkortet spiller i RINGER rundt det gamle... Jeg opplevde plutselig at musikk fra PC inneholder detaljer som romlyder fra orkesteropptak etc. Dessuten er det et helt annet støynivå enn hva jeg har vært vant til. Knyst. Dette handler selvagt ikke om de dyre CDspilleres overmann eller vin av vann. Men til prisen er dette kanskje den beste innvesteringen en kan gjøre hvis du har koblet en PC til et stereoanlegg eller et par gode hodetelefoner. Utsalgspris er kr 238,- + frakt. (Ja, den prisen er riktig, det mangler ikke en null...) Jeg tror jeg tør våge den påstand at du ikke kan få tak i NOEN signalkilde som tilbyr et bedre pris/kvalitetsforhold enn dette. Kortet forhandles i Norge av Kortets virkelig svake side er driverne. De medfølgende driverene kan du kaste, og laste ned nyeste versjon med eget kontrollpanel hvor du kan slå på "high resolution". Disse finnes her: 302d.zip Heller ikke de nye driveren er av allverden kvalitet; mastervolumkontrollen i Windows blir for eksempel helt banan. Jeg har også hatt problemer med å få kortet til å virke sammen med et Epox hovedkort med KT400-brikkesett. Vet ikke om dette skyldes lykortet eller hovedkortet. På tross av dette er jeg ikke i tvil: dette kortet er en perle alle med PC og lydinteresse bør spandere tre hundrelapper på å skaffe seg. Med vennlig hilsen og håp om å ha pirret noens nysgjerrighet. Johannes W. Halvorsen

7 Layout? Fidelity er uten tvil mitt favorittblad, selv om jeg må innrømme at jeg abonnerer på 5 forskjellige Hi-Fi + hjemmekino-blader: DVD & hjemmekino grei lettvektslektyre på lørdagskvelden etter et par øl. Lyd & Bilde lider litt pga "junior" skribenter, men Lasse har jo tross alt gode artikler. High Fidelity har vært min favoritt siden jeg var 18-åring (for 20 år siden) men det virker som de sliter med å finne sitt "nye jeg". Veldig få tester og mye "prat" den siste tiden. Og så forsvant jo CD en Stereophile opplagt kultursjokk selv for en bereist person, men ganske bra tester. Litt kontroversielle og for meg ganske esoteriske produktvalg. Så var det norske fidelity m/ forhistorie kjempeblad! Passe blanding av seriøs anmeldelse og emosjonelt prat i forhold til stort sett relevante produkter. Men et lite skår i gleden er layouten som du fremhever så positivt i siste utgave: Format, papirkvalitet, farger, bilder osv er utmerket. Men tekst-bilde layouten er litt amatørmessig etter min mening, for å si det slik. Selv publiserer jeg en god del i vitenskapelige tidsskrifter. Og der er en regel uten unntak at man ikke deler opp sammenhengende tekst vertikalt på en og samme side (for eksempel med et bilde/figur/tabell midt i en kolonne). Det er sikkert gode grunner til at dette er en velkjent konvensjon for tekstlayout i de fleste anerkjente tidsskifter. Fidelity bryter denne "konvensjonen" til stadighet. Problemet blir dessuten verre av at dere bruker tre kolonner pr. side. Slikt (tre kolonner på A4 kombinert med tekstbrudd midt i kolonnene) medfører mye dårligere lesbarhet, uten at den visuelle reklamegevinsten er spesielt stor etter min mening. Dersom teksten ikke er viktig i det hele tatt er det sikkert flott med en slik layout, som i Se og Hør, Playboy, et al. (fotnote: jeg tror kanskje til og med disse bladene følger en mer konservativ layoutkonvensjon uten at jeg tør innrømme at jeg er en leser av noen av de nevnte bladene, og derfor ikke kan dobbeltsjekke påstandenj) Men i fidelity ER teksten viktig. Ta for eksempel side i siste fidelity. Dette er strålende layout, og (blant annet derfor) lettlest! OK, kanskje det ser mer "fancy" ut slik dere gjør det nå, og kanskje konvensjonene som brukes av de tradisjonelle typografene og de vitenskapelige tidsskriftene er altfor konservative i forhold til bladets målgruppe. Uansett, personlig ville jeg foretrukket neste utgave med færre bilder "midt på"j Erik Arisholm Hei Erik! Hadde vi vært enige, hadde jeg vel gjort tingene litt annerledes. Men jeg er faktisk stolt av vår lay-out. Dette selv om jeg kan være enig i dine betrakninger. For mange hi-fi entusiaster kunne vi like gjerne stensilere bladet på dopapir (om vi hadde fått tak i det) uten særlig med bilder. Jeg er likevel sikker på at de aller fleste er ganske fornøyd med Playboy -preget og utbrettbildene av de lekre boksene. Fra spøk til alvor; dette dreier seg selvsagt om kompromisser mellom ulike parametre. Vi skal være ekstra våkne for å unngå de verste av de eksemplene du kommer med, men jeg er stolt av at bladet på sitt beste kan tendere å være festligere enn en typisk NOU-rapport. hilsen Knut V Overeksponering Jeg følger sporadisk med på mange forskjellige hifiblader og leser fidelity fast. Har lagt merke til at noen merker nærmest blir overeksponert i flere blader. Dette er irriterende og kjedelig. Ekstra kjedelig selvfølgelig når man ikke har noe forhold til disse aktuelle merkene. Det jeg ønsker meg, er at redaktører og skribenter ser seg litt rundt etter andre spennende merker. Er selvfølgelig klar over at forhandlere også da må stille opp, slik at disse merkene gjøres tilgjengelig. Det må ikke være slik at det bare er forhandlere med store annonse lommebøker som får sine produkter omtalt?!. Forhåpentligvis ikke i fidelity. Så til mitt ønske, som er å få lese en seriøs norsk test/omtale av en skandinavisk høyttaler i verdensklasse; Amphion Xenon. Finske Amphion markerte seg godt i Norge(2001) med flere gode modeller med lyd i referanseklasse. Importøren som var hifiguiden på Hamar, hadde fått en virkelig referansehøyttaler med flott design å markedsføre. Dette gikk veldig bra i starten da høyttalerne oppnådde beste lyd i flere messesammenhenger. Har jeg forstått det riktig har Amphion ønsket å ha en importør/forhandler i Osloområdet. Hifiguiden på Hamar har da kanskje( ikke vet jeg)naturlig nok tonet ned noe av satsingen på Amphion. Rundt om i verden oppnår Xenon og andre Amphion modeller topptester. Som testene der ute sier; USA, Canada, England og Hellas, til prisen(30000nkr) er Amphion Xenon et funn av det helt sjeldne!!. Håper at denne flotte høyttaleren med norske elementer når deres testlokaler i nære fremtid! mvh John Martinsen Hei John Vi er enige i at det kan gå litt i hytt å pine med eksponeringen av ulike produkter. Jeg vil tro at det til og med er en viss sammenheng mellom store annonsører og redaksjonell omtale! De som er flinke til å markedsføre seg overfor det store publikum, er sikkeret også de flinkeste til å markedsføre seg overfor bladene. Og når vi journalister først har fått tak i et bra merke, så er det ikke rart om vi vil sjekke ut andre ting fra samme produsent. Likevel prøver vi aktivt også å kontakte de som aldri annonserer hos oss og som viser liten interesse for nærmere kontakt. I Hamar kjenner vi en hyggelig fyr som aldri tar kontakt og aldri bruker en annonsekrone. Likevel har vi testet flere produkter når vi har fått tak i de, og alltid (såvidt jeg husker) gitt vedkommende god omtale i våre messereportasjer. At vi ikke har testet finske Amphion, er derfor ikke helt tilfeldig. Men det er heller ikke særlig planlagt. Vi er klare! Er Amphion? hilsen Knut V Hei på dere! Takk for en verdig arvtager til Audio, verdens beste blad for audiofile! Jeg oppdaget tilfeldigvis at det som selges som Vincent i Norge og store deler av Europa selges til spottpris i Kina hvor det går under navnet Shengya: Noe å kikke på??? Mvh Dan M. Surprise! Det koster bare et par kroner å presse en CD-skive, men likevel betaler du kr. 179 i butikken samtidig som bransjen klager over mangel på inntjening. Men de som har god tid og gode nerver anbefales absolutt å kjøpe direkte fra China! med hilsen, Knut V 8

8 Norsk Hi-Fi Center w w w. n o r s k h i f i c e n t e r. n o Tlf el kl De beste høyttalerne for 2 og 5-kanals: Patos Lyric 402 Triangle Celius 202 Dynaudio Contour S3.4 kr /par kr /par kr /par Triangle Galaxy Klar testvinner! Knut Vadseth gav 100 p. på lyd! Eneste gulvhøyt. under kr i kl. A Stereophile, USA! Consonance Ref. SACD-2.0 Pathos Logos Årets beste høyt. 2003/2004 i Lyd&Bilde!!! 2+sub kr sub kr kr kr Det siste i high-tech og design! High-End i miniformat! H: 20 cm! Rør CD/SACD spiller. Balansert/ubalansert. Best lyd til prisen! Int. forst. m. varm, oppløst lyd. Både rør og transistorer. 110w. Best lyd! Best design! F R A K T F R I T T I H E L E N O R G E! Hei Knut! Du er for meg landets største "guru" på høytalere. Men nå har du sviktet grovt! I Fidelity nummer 7 testet du B&W 703, du lot det også ligge mellom linjene at følgende tester skulle plassere denne ytterligere. Du lovde m.a.o. oppfølging i nummer 8 av konkurrerende høytalere. På siste sidene "neste nummer" stod det helt konkret at Dali Helicon 800 og Dynaudio Contour S 3,4 skulle testes i nummer 8. Jeg har gått og ventet på dette i en måned. Tiden har omtrent stått stille. Skuffelse! I nummer 8 kommer ikke test av disse, men en Helicon 400- test som ikke er signert deg. Helicon 800 er for meg et svært interessant alternativ. Jeg har det travelt, for Helicon 800 finnes i et begrenset "jubileumsopplag" med svart frontplate som er kr billigere. Den lokale Hifi-Klubb har ikke denne inne. Derfor må jeg nok forplikte meg noe for at de skal hente den opp til Tromsø. Skulle gjerne lest ditt inntrykk, spesielt opp mot B&W 703. O store guru! Jeg kjøpte en gang et par Royd Doublet på bakgrunn av din omtale. Disse har jeg ennå. Nå er tiden kommet for å skifte dem ut. Jeg lukter ikke på noe uten at du har testet det (smigre, smigre). Kommer testen av Helicon 800, eller kan du si noe om den opp mot B&W 703? Håper du kan verdige meg et svar, please! P.S. I mine øyne har du bare en svakhet: Du har i alle år skrevet "blant" med en d inni der. Det er en feil som får min gamle norsklærer til å gremmes:-) mvh Pål Wilhelmsen, Tromsø Hei Fidelity Dere utgir Norges beste magasin! Fortsett med det :-) Nettopp derfor smerter det når dette utmerkede blad inneholder en artikkel som HiFi Pasta i seneste nummer. Kjære redaktør, IKKE la dine gode Hi-Fi skribenter begå en Prinsesse Ragnhild. Med vennlig hilsen Rolf Hei Rolf: Jeg blir så glad når leserne bare klager over 2% av innholdet i Fidelity! Fortsett med det, og vi skal fortsette å prøve oss fram. Hilsen Knut V Hallo der. Beklager å skuffe deg, men jeg håper du kjøpte Helicon 800 etter å ha sendt deg et raskt svar? Som du ser litt lenger bak i bladet, satt du oss på ideen om en sammenlikining mellom ulike modeller av Dali. Mange vil nok synes det blir litt mye Dali (se annet leserbrev), men jeg vil tro at sammenlikningen både er interessant og relevant, også for andre høyttalermerker. Jeg håper leserne kan tilgi oss at mange av våre planlagte tester eller reportasjer ikke dukker opp som planlagt, men ofte kommer et nummer senere. Avstanden mellom to blad er mindre enn man skulle tro! Det er heller ikke alltid at importører og andre skjønner hvor kort tid vi ofte har på oss. Skriv gjerne og fortell hvordan det gikk. Og skriv gjerne for å fortelle hvordan DU opplever lyden av dine eventuelle nyanskaffelser. Jeg håper alltid at det stemmer med mine ører og med min elektronikk i mitt rom; men vet at bare to ulike kabler kan forandre klangbalansen dramatisk. mvh, Knut

9 Luksus stativhøyttalere De beste stativhøyttalerne er kanskje ikke lydmessig så MYE bedre enn tilsvarende prisede gulvstående. Men de har mer raffinement enn de store- og en bass som er betydelig bedre enn hva de fleste tror. Og så er de så mye penere i finstua... av Knut Vadseth og Tore Dag Nilsen I lyttepanelet også Jan Myrvold

10 Tross eldgammel teknologi, har det skjedd formidable fremskritt på høyttalerfronten også de siste par årene. Moderne laserteknologi, computersimulering og bedre materieler, har ført til generelt bedre lyd for mindre penger. Først og fremst har mindre høyttalere fått mye bedre og dypere bass samtidig som det mindre kabinettet og tilsvarende enkel elementbestykning og delefilter gjør det mulig å produsere stativhøyttalere med minimale tekniske kompromisser. Selv dypbassen er blitt såpass bra at heller ikke dette skulle hindre de fleste av oss i å velge en påkostet stativhøyttaler fremfor en stor gulvmodell med større produksjonstekniske kompromisser. Det viste seg under gruppetesten av noe av markedets aller ypperste stativhøyttalere at juryen hadde langt mindre kommentarer til bassområdet enn til alle de mange andre parametre som bestemmer en høyttalers troverdighet som musikkformidler. Raffinert I "gamle dager", altså for minst 10 år siden, het det seg blandt bransjefolk at det beste høyttalerkjøpet var den rimeligste stativhøyttaleren fra den enkelte produsent. For her var alt gjort så enkelt- og med et så enkelt filter- at skoleflinke teorier og målinger ikke rakk å komme i veien for den beste lyden. Det ble hevdet at mange fancy konstruksjoner fokuserte altfor mye på på en såkalt lineær frekvensgang; en linearitet som uansett er temmelig teoretisk da en måling direkte på aksen i et laboratorium forteller fint lite om hva som skjer med blandingen av direktlyd og reflektert lyd i en vanlig bolig. Vi vet enda mindre om hvordan hjernen bearbeider og reagerer på denne miksen. Men vi vet hvert fall hva som skjer når mange krykker og sugekretser skal inn for å fintrimme klangbalansen; dynamikken og spontaniteten går fløyten! Dagens konstruktører har fått en rekke nye hjelpemidler (i tillgg til ørene) til å finne den hårfine balansen mellom krav til ulike og ofte motstridende parametre i dette spennende skjæringspunktet mellom ingeniørkunst og artisteri. Selvfølgelig er her også er en solid dæsj kremmervirksomhet. Man kan for eksempel undres på hvorfor enkelte stuehøyttalere blir større og større-og dyrere og dyrere- mens enklere to-veis og treveis systemer blir stadig rimeligere samtidig som kvalitetsgapet mellom disse er sterkt synkende. Det er neppe særlig sensasjonelt å påstå at kvalitetskurven stiger skuffende langsomt samtidig som prisen går rett til vers når høyttaleren blir større og mer kompleks. Tre skritt frem og to tilbake, er høyttalerkonstruktørens hverdag. Ofte føles det til og med som om man oppnår bare to skritt fram og hele tre tilbake, når man skal oppnå et par Hz dypere bass, for eksempel. Pris/kvalitet Problemet er å bli enige om hvor den normale priskurven begynner å ta helt av. Noen vil si at alt over 2500 kroner for et par budsjett stativhøyttalere er økonomisk machochisme, mens de fleste av oss vil føle at den optimale høyttaleren vil koste oss rundt tjuefemtusen kroner. Selv til denne relativt stive prisen, vet vi at det fnnes mange kompromisser om høyttaleren også skal spille høyt og ha med seg dypbassen. En tilsvarende stativhøyttaler til samme pris er noe tettere på det "perfekte" med mer homogen og raffinert lyd fra utsøkte elementer i et kabinett som forvinner både akustisk og mekanisk i lydbildet. Og med et ( som regel) enkelt toveis delefilter, er det liten grunn til ikke å bruke førsteklasses komponenter. (?) Høyttalere til test: Linn Akkurat 212: kr ,- Sonus Faber Cremona Auditor: kr ,- Usher RW 729: kr ,- (m.stativer) JM Lab Micro Utopia Be: kr ,- Toppklasse! Den eneste høyttaleren på Stereophiles liste til mindre enn 2000 $, er stativhøyttaleren Revel M-20 som også vi ga strålende kritikk i Fidelity nummer 1. (Oops:Triangle Celius er også oppført til 5 dollar under dette. De fleste andre på lista koster mellom 5-10 tusen grønne.) Både redaktør John Atkinson og vår egen Jan Myrvold, benytter denne høyttaleren til kritisk evaluering- og til mye musikkglede. Begge har gjort en totalvurdering av lydkvaliteten hvor den smule mangel på den aller dypeste bassen er bare én av mange minusfaktorer som ALLE høyttalere bærer i seg i større eller mindre grad. I Norge kostet M-20 tyve tusen kroner uten stativer, men er nå tatt ut av produksjon i påvente av en "forbedret" (og dyrere, sukk) versjon. Men fortvil ikke! En annen toveis stativhøyttaler står også oppført i klasse A på Stereophiles rankingliste. Dette er den siste JM Lab Micro Utopia Be med omvendt dome diskant av Beryllium. Riktig nok koster denne luksushøyttaleren 3 ganger så mye som Revel i USA. La oss derfor glede oss over at prisen på denne franske høyttaleren i Norge "bare" er dobbelt så høy. High End stativhøyttalere Vi lover deg at både denne og flere av de andre high-end stativhøyttalerne som følger på de neste sidene alle låter fremragende i forhold til prisen. Og har meget akseptabel bass for nesten all aksustisk musikk. Og som er utmerket til hjemmekino selv uten ekstra subbass. Og for de av dere som mener at en stativhøyttaler ikke kan være "high-end", så må jeg igjen minne om at lyttepanelet helt "glemte" dypbassen i evalueringen av de mange andre viktige parametre som utgjør lyden fra en glitrende bra høyttaler: Som mangel på kasseresonnanser, som mangel på synlighet i lydbildet- og som mangel på dominans i finstua! 11

11 Luksus stativhøyttalere: Linn Akurate 212: Boogie-faktor? Linn-sjefen Ivor Tiefenbrun er særlig kjent for sin høye "boogie faktor" som gir full fart på rockefoten ved hjelp av masser av trøkk i mellombassen. Det nye fireveis høyttaler systemet fra Linn er blant de beste og dyreste på markedet. Men hva med boogie-faktoren? av Knut Vadseth Om jeg skulle trekke frem en internasjonal aktør på high-end A/V markedet som skulle ha et potensiale til å nå de nye, rike kundegruppene som idag kjøper Bose, B&O eller (sukk) de dårligste greiene fra billigbutikkene, så må det være skotske Linn. Med sin evolusjonære revolusjon av platespilleren, la sjefen Ivor Tiefenbrun et solid grunnlag for en betydelig og særdeles innovativ elektronikkprodusent med skyhøy lydkvalitet og lekker design som sitt spesiale. En slags high-end versjon av B&O, og alltid med en lydkvalitet som forsvarer en like høy pris. Fidelity har da også konsekvent gitt firmaet topp kritikk av det vi hittil har testet, inkludert både det elegante Klimax forsterkeresettet (Fidelity nr. 3) det uventet vellydende mini hjemmekino systemet Linn Classik i Fidelity 5, pluss Unidisc 1.1 multispiller (vår referanse) og Sondek CD-12 spiller i siste blad. Nå gledet vi oss til å omtale stativhøyttaleren som vi opplevde som særdeles vellydende da vi hørte den hos forhandler Kontrapunkt i Oslo. Låter det akseptabelt i butikkene, låter det gjerne fremragende i eget lytterom med topp utstyr. Akurate Linn Akurate 212 er en medium stor stativhøyttaler med et supersolid kabinett og den sedvanlige 6-7 tommers bassen. Men der du venter å finne den ensomme domen, finner du nå et usedvanlig avansert diskantsystem bestående av hele 3 domer i ulik størrelse. Dette inkluderer en ca. 2 1/2 tommers mellomtone, en vanlig 1 tomme diskantdome og en 1/2 tomme superdiskant. Dette er altså et ekte 4-veis system. Det er til og med muligheter for både "aktiv" eller passiv direkte kobling av hvert enkelt element på baksiden. Under mesteparten av testen benyttet vi uansett et enkelt sett høyttalerkabler (Transparent Reference) da vi simpelthen har gitt opp å følge med på denne galoppen. Hittil har vi aldri hørt annet enn i beste fall ubetydelige forbedringer ved å benytte bi eller triwiring til samme pris som en tilsvarende dyr og derfor langt bedre monowire type. Da resultatene fra gruppetesten skilte seg noe ut fra hva vi opplevde både i butikken og i andre sammenhenger i forkant av denne, vil du til slutt finne en rammeartikkel som beksriver eventuelle forandringer/forbedringer ved hjelp av et sett fireveis høyttalerkabler anbefalt av Linn. Pris kr ,- Forhandler: Kontrapunkt 12

12 Lyden av Akurate Det komplekse 4 veis systemet har en spesiell fordel framfor bare å ha en lineær frekvensgang, som regel målt direkte på aksen. Dette ekstra er å ha en meget vid spredningskarakteristikk som kan gi en kontrollert balanse mellom reflektert og direkte lyd i et vanlig lytterom. Dette betyr ikke bare at man kan oppleve en utmerket musikkopplevelse andre steder enn midt foran høyttalerene, det betyr også at frekvensgangen oppleves langt mer lineær også i den optimale lytteposisjon. Om da den kontrollerte miksen er beregnet korrekt. Dette krever selvsagt inngående kunnskaper om og intensive forsøk om hva vår hjerne opplever som "riktig". Og hva hvis det som er "riktig" ikke oppleves slik av oss nerder som har vent oss til de mest alminnelige feil forårsaket av et typisk to-veis system? Fenomenal spredning Uansett er det lett å høre at her er enormt mye jevnere og bredere spredening oppover i frekvensområdet enn vanlig. Slik sett kan effekten av dette minne litt om rundstrålende høyttalere som Mirage, men uten svakheten ved gjengivelse av solisten mellom høyttaleren. Med Linn er fantomkanalen inntakt- og det helt presist ved optimal lytteposisjon. I motsetning til en lett kritisk Tore Dag i lyttepanelet, opplevde jeg frekvensgangen over grunntoneområdet som lett, luftig og særdeles oppløst. Her var med mine ører heller ingen skarpe kanter eller andre opplagte fasefeil eller andre uhumskheter ved "normal" lytteposisjon. Ved gruppetest satt jeg langt ut til siden, og opplevde en viss "svaj" ved ca. 2 Khz, noe som gjorde diskantområdet litt for spisst uten tilstrekkelig nivå til å fylle på under. Dette hørte jeg ikke som noe problem i andre sammenheng. Derimot syntes jeg at det manglet litt trøkk i øvre bassområdet, noe som gjorde at en ellers glimrende høyttaler burde ha litt mer kropp og tyngde. Vi snakker tross alt om en meget kostbar høyttaler hvor det er lov til å stille store krav. Nå var Akurate 212 så absloutt raffinert, men jeg vil ha med trøkket i grunntonen også! Selv om dypbassen var blant de beste, ble det litt pysete rundt Hz. Hvor var Ivor "boogie" Tiefenbrun da denne høyttaleren ble godkjent? Trøkk eller holografi? O.K.: Jeg innser at en plassering nærmere bakvegg kan gi litt mer futt i mellombassen. Normalt vil en relativt tett plassering på bakvegg redusere dybdevirkningen i betydelig grad. I dette tilfelle, opplevde jeg etter gruppetesten en forbløffende balansert klangbalanse samtidig som den holografiske dybdevirkningen var svært bra ved en slik plassering. Men ikke så ekstremt bra holografi som når høyttaleren stod fritt på gulvet! Å oppnå jevn frekvensgang OG den optimale holografi fikk jeg aldri helt til samtidig. Hvert fall ikke med single høyttalerkabler... "Denne høyttaleren fra Linn er ekstremt luftig og lettflytene med sprudlende detaljer," mener Jan Myrvold, og fortsetter: "Fiolinene kunne likevel låte litt tynt på grunn av mangel på tyngde i grunntoneområdet, men tross dette opplevde vi kritiske koropptak uten aggressivitet eller med sibilanter på stemmene. Selv uten "trøkket" i grunntoneområdet, var lydbildet gjennomgående fyldig. Jazzen opplevde vi nærmest litt laidback og slentrende, helt uten tilknappet monitorlyd", avslutter Jan Myrvold. Tore Dag opplever en generelt stor lyd med enorm spredning og en tett og fin klangbalanse. Han berømmer det ekstremt stive kabinettet det beste av dem alle? noe som resulterte i flotte og ufarvede transienter med overbevisende dynamikk. Tore Dag er heller ikke så opptatt av mellombassen, og synes bassområdet generelt er helt utmerket. Derimot opplever han hele diskantområdet som en smule ujevn på grunn av de mange elementer som må overlappes helt presist. Også toppen mener han mangler litt klarhet:"veldig flott og ærlig lydgjengivelse med stor lyd, mye detaljer, men med visse småproblemer i det komplekse 3-veis diskantsystemet, inkludert en smule matthet helt der oppe." Konklusjon Dette ble en litt vanskelig nøtt for oss; en generelt fremragende høyttaler med små ankepunkt vi ikke engang er helt samstemte om, men uansett en kostbar høyttaler som burde være tilnærmet feilfri i et vanlig lytterom. Potensialet er enormt, men våre problemer indikerer uansett at denne høyttaleren bør prøves i aktuell stue med bytterett. Men se også rammartikkelen... Second opinion D a Linn skulle hente disse høyttalerene, nevnte vi våre mindre problemer med frekvensgangen. "Benyttet dere Linns egne multikabler og fylte dere stativene med sand?", spurte Linn representanten inkvisitorisk. Han hentet deretter en spesiell Linn biwire kabel (ca. kr.2.000,-!!). Vi opplevde faktisk en viss forbedring av transienter og holografi som gjorde at lyden slett ikke syntes å komme fra høyttalerne, men mer oppstod i selve lytterommet langt utenfor disse i både bredde, dybde og høyde. En forbausende forbedring med en av de rimeligere kablene på markedet. Enda mer dramatisk ble forskjellen da han stappet de medfølgende stativene fulle med bobleplast, for å dempe eventuelle resonnanser i det ellers solide røret. Og mellombassen satt plutselig som den skulle! Akurate 212 kan også Boogie! Selv om vi må forutsette at medfølgende stativer er klare for testing når annet ikke blir opplyst, var dette uansett en sjokkopplevelse. Den "interessante" men kostbare høyttaleren var plutselig i en helt annen klasse. Dessverre var det ingen mulighet for å sammenkalle testpanelet på nytt. Men vi kommer tilbake til saken i Fidelity vol KV 13

13 Luksus stativhøyttalere: Sonus Faber Cremona Auditor Kremlyd og eieglede Med de smekre Cremona Auditor demonstrerer Sonus Faber formgiving, funksjonalitet, materialer og passelig diskret luksus på en måte som utallige konkurrenter har prøvd å etterligne, men ingen har klart å oppnå. I våre ører er også denne modellen på mange måter den mest vellykkede fra Sonus Faber. av Tore Dag Nilsen 14

14 Rekken med stilige kreasjoner fra Sonus Faber begynner etterhvert å bli meget lang. De går egne veier disse italienerne, og andre følger etter. Når «alle» de andre har etablert seg på markedet med lignende, meget flott designede og bygde høyttalere, svarer Sonus Faber hver gang med nye og enda mer originale design. De er elegante, klassiske og innovative på samme tid, og måten de kombinerer fine materialer og klassisk håndverk savner sidestykke. Man kan trygt anta at Sonus Faber har satt mange konkurrenter igjen i forlegenhet opp gjennom årene. Originaliteten til Sonus Faber stopper ikke ved design, materialer og håndverksmessig byggekvalitet. Uttrykket originalitet får i lydmessig sammenheng en litt annen betoning, nemlig opprinnelig. De Sonus-modellene undertegnede har lagt øre til har gjennomgående hatt samme lydsignatur, det vil si en litt fyldig lyd med fremhevet dypeste bass og ditto øvre diskant. Gjennomført byggekvalitet Cremona Auditor er meget kompakte. Med mål på 19x35x32, flotte tilpassede stativer (koster ekstra) og en stilig mørk «grafittifinish» (kan leveres i lakkert lønn naturell også) er ikke dette høyttalere man ønsker å gjemme vekk. Det massive treverket, læret på fronten, de eksklusive høyttalerelementene, den tøffe grilløsningen med strikker, den buede fasongen og høyttalernes flotte bakside med designintegrert port og flotte singlewireterminaler styrker bare inntrykket. Det man ikke ser er at høyttalerne er like gjennomførte på innsiden. En visuell inspeksjon avslører et solid indre med Sonus` navn påtrykt alle komponentene, de fine kablene inkludert. Komponentene i det enkle førsteordens filteret er dog av nokså middel kvalitet, prisklassen tatt i betraktning, men monteringen av dem må være blant de mest grundige vi har sett. Basselementet er en gedigen femtommers highend sak fra Scan Speak, med enormt, magnetisk skjermet motorsystem, og diskanten er en kundetilpasset Vifa ringradiator fra samme kilde. Dette særpregede diskantelementet må tydeligvis være den suverene favoritten blant ambisiøse høyttalerkonstruktører for tiden. Deilig lyd Cremona Auditor er klart mer effektive enn småhøyttalere flest. Produsenten oppgir 88 db lydtrykk for én watt avgitt forsterkereffekt, og jeg tror ikke det er noen større overdrivelse. Til gjengjeld er impedansen halvert i forhold til mange andre høyttalere. Små rørforsterkere, billige tokanals vanlige forsterkere og middelmådige multikanals hjemmekinoforsterkere liker ikke å jobbe med 4 ohms laster, men hvis man har råd til å kjøpe så fine høyttalere, må man vel samtidig gi dem de forsterkerne og programkildene de fortjener. Eller hva, folkens? Vi har kun anvendt dem sammen med skikkelig utstyr og stativer (Target R6 og Sonus Fabers originale Electa Amator-stativer). Nesten uansett oppsett, rom og musikkmateriale har Auditor kvittert med stor og kremete lyd. De er varme i klangkarakteren. Bassen mellom 50 og 100 Hz er fremhevet. Det gir ekstra størrelse og tiltrengt «slam» fra så små høyttalere, som av naturlige grunner ikke har noen anvendbar respons under 50 Hz å støtte seg til. Heldigvis holder de stive kabinettene og de ekstremt motorsterke basselementene den vanlige bivirkningen fra dette trikset (mudring av lyden oppover i øvre bass og nedre mellomtone, dype herrestemmer f. eks.) bemerkelsesverdig godt i sjakk. Derfor går det greit for undertegnede å akseptere denne tilsiktede feilen. Den merkes ikke så mye med det aller meste av musikk, TV-lyd og dype radiostemmer. Den fyldige karakteren holder seg godt oppover i mellomtonen. Disse høyttalerne er ikke frie for egenlyd, en svak farging som av og til tenderer til tåkelegging av musikken, men de byr på en rikhet i klangen og substans i grunntoneområdet som ofte savnes med mye hi-fi utstyr. Auditor er nesten alltid behagelige å lytte til. De synes å være skapt til langvarig og allsidig lytting. Den fine diskantgjengivelsen er med på å danne dette inntrykket. Også i dette frekvensområdet er høyttalerne preget av varme, rikhet og glød. Heldigvis er de mer uanstrengte, åpne og rene, og mangler det litt sure ekstra piffet i toppen som Electa Amator mk2 var skjemmet av. De dynamiske egenskapene er middels. Med sin generøse og varme spillestil, fornemmes ikke disse høyttalerne som spesielt hurtige, men den solide grunntonegjengivelsen gir kraft og pondus. Lydbildet er stort og ganske åpent, særlig hvis høyttalerne tiltes litt bakover slik at de egentlig peker litt over hodet på lytteren. De tilhørende stativene er konstruert nettopp med en slik tilt. Auditors ganske generøse størrelse av lydbildet kan ikke tilskrives hengekøyefasong på frekvensgangen. Som nevnt har de ekstra pondus i bunn, (og gir i likhet med svært mange andre høyttalere en liten tendens til slankhet i området over grunnet romakustiske årsaker) men hele veien fra nedre mellomtone og oppover har de en jevn og flat frekvensgang. Toppen er holdt fint i sjakk. Auditor er nesten alltid behagelige å lytte på. De synes å være skapt til langvarig og allsidig lytting. Den fine diskantgjengivelsen er med på å danne dette inntrykket. Også i dette frekvensområde er høyttalerne preget av varme, rikhet og glød. Alle medaljer har en bakside Cremona Auditor mangler altså heldigvis «hengekøyehøyttalernes» øverste pukkel. Den negative siden av slik avstemming er at avstanden til musikken øker i dette forsøket på å skape superstore rom. Avstand er vel ikke positivt? De som lytter til akustisk musikk synes heller ikke det er noe festlig at slik avstemming fort tynner ut instrumenter og stemmer i mesteparten av det viktige grunntoneområdet. Det er tydeligvis lagt stor og reflektert innsats inn i konstruksjonen av Cremona Auditor. Disse høyttalernes særpreg er nemlig også deres styrke. Det eneste virkelige kritikkverdige jeg finner er en liten tendens til vaghet og til å rote ting til i delefrekvensområdet. 15

15 Sonus-sjef Franco Serblin er så dreven at han burde være i stand til å konstruere mer avanserte delefiltre. Han, som mange andre, tyr til førsteordens filtre fordi de skal gi så fin homogenitet og faseegenskaper. Færre komponenter skal gi mindre «filtrering og uønsket bearbeiding av lyden», får man ofte høre fra mindre kyndig hold. Enklest er dog ikke alltid best. Med førsteordens filtre sparer produsentene penger på det lave komponentantallet, men resultatet er nesten konsekvent at lyden fra slike høyttalere blir mindre presis og ren. Stereoperspektivet lider, og høyttalerne blir mer sære mht. lydutstråling og plassering også. I tillegg presses diskantelementene for mye når man virkelig skal spille høyt, med forvrengning til følge. Min generelle oppfatning er at italiensk hi-fi alt for ofte er basert på tøft design, flotte materialer og, ikke minst dessverre - lavt teknologisk nivå. På dette punktet har selv Sonus Faber et par svin på skogen. Konklusjon Sonus Faber Auditor er et par flotte høyttalere som for det meste er direkte deilige i bruk. De er nok i større grad tiltenkt et pengesterkt, designorientert og musikkinteressert generelt publikum enn lydfolk som setter ren ytelse og «hard fjæring» foran alt annet. Her i hovedstadområdet kan jeg forestille meg at den typiske potensielle Auditor-kjøperen i samme vending flesker til med komplett anlegg typisk bestående av Krells nye, lille og rålekre KAV 400Xi-forsterker og Flatline kabler. En slik kombinasjon vil jeg tro har svært mye for seg, både i komfort, lydkvalitet, status og ikke minst musikk- og eieglede. Pris kr Matchende stativer Kr Importør: Mono AS Testpanelet om Sonus Faber Cremona Auditor: "Dette låter dyrt med avslepen og elegant topp, nydelige stemmer også på lyse kvinnestemmer samtidig som her er bra med trøkk og fyldig grunntoneområdet som likevel balanserer perfekt mellom det litt pløsete og det noe analytiske," mener Jan Myrvold om denne elegante høyttaleren som er litt mindre enn de andre, men likevel har meget brukbar bass og utmerket virkningsgrad. Også redaktøren mener at dette muligens er den "beste" Sonus faber høyttaleren på markedet. Forøvrig en karakteristikk helt uten negative overtoner. Men denne lille stativhøyttaleren har en glimrende balanse mellom klangfarge og utmerket dynamikk hele veien ned. På de gulvstående Cremona synes han det blir litt for slapt nedover, noe som går ut over den berømte "boogi"faktoren. Den under halvparten så dyre stativhøyttaleren fikser dette bedre, med uventet små represalier i den dypeste oktaven: "Dette er ingen monitor som er laget for å være mest mulig korrekt, men en hjemmehøyttaler som skal gi deg mesgt mulig glede av et bredt musikkområde i en vanlig stor stue på et "normalt" lyttenivå. Heldigvis låter det da også både friskt, og direkte uten høy plysjfaktor, men likevel med god forankring i et solid grunntoneområde", mener Vadseth som også berømmer det enorme lydbildet fra disse småtassene. Og ikke minst den frekke summingen av detaljer helt der oppe i toppen, uten å gå veien om komprimering og hardhet i nederste del av diskantområdet. De nye superdikantene er utvilsom av det gode, mener han. "Mer attakk på strengene enn vanlig, men helt uten hardhet", samstemmer Jan Myrvold som også berømmer den fine oppløsningen av mikrodetaljer og den litt varme grunntonen som lett tilgis da det hele låter glimrende:"svinger som søren og med mektig klang også på store orkesterverk", avslutter han meget imponert. 16

16

17 Luksus stativhøyttalere: Usher Compass RW 729 Macho! Den ser ut som en italiensk Sonus Faber. Til og med elementene likner. Men dette er en etterligning laget i et lavkostland med amerikansk ekspertise og med en typisk amerikansk klangbalanse. Som en La Dolce Vita gjenskapt i Bolywood? av Knut Vadseth Dette er en utmerket høyttaler til en gunstig pris! Og det er ingenting umoralsk eller ulovlig bak denne Taiwanske høyttaleren fintrimmet av den amerikanske hi-fi guruen John d Appolita. Kabinettet som til forveksling likner på eldre Sonus Faber modeller er det største i denne testen, men ikke det tyngste. Det 7 tommer store kullefibermembranet er til forveksling likt den berømte bass/mellomtonen til Scan Speak. Ikke rart da den tyske underleverandøren av membranet er den samme. Men det er altså ikke et originalt Scan Speak element. Ei heller er domen en silkedome fra Seas, Vifa eller Scanspeak, men en egen versjon som er til forveksling lik av utseende. Du kan regne med at også at innmaten er temmelig lik de europeiske forbildene. Lyden av en kopi Det avgjørende for de fleste, er likevel hvordan dette låter. Og det låter altså stort og typisk amerikansk både på godt og ondt. Lydbildet er temmelig macho med stor fylde og imponerende bass, men med litt mye trøkk i midten som gir messingen litt ekstra rasp, men også kan låte litt hardt på enkelte opptak. Men det hele kan spille særdeles høyt og stort i en grad som gjør at denne stativhøyttaleren også vil fungere glimrende i de fleste hjemmekino anlegg uten sub. Under 1000 Hz vil jeg antyde at klangbalansen ikke er så ulik Sonus Faber Elekta Amator, muligens med en smule ekstra frodighet i bytte med litt mindre kontroll. Men i øvre mellomtonen er Sonus en litt mer forsiktig med en mer tilbakelent klangkarakter. Til gjengjeld kommer diskanten friskt tilbake høyere opp, noe som gir en flott overtonestruktur og betydelig dybde i lydbildet. Usher lar det stå til med litt freskere presensområde rundt delefrekvensen. Også domen låter litt mer "gammeldags" med mer trøkk i det nederste bruksområdet, men mister lettere pusten lenger oppover. Dette er uansett en flott høyttaler med masser av imponatorfaktorer, men ikke helt med det italienske raffinementet som utseendet synes å indikere. Fett nok! Her er jo til gjengjeld masser av baller... 18

18 Testpanelet "God og relativt stram bassgjengivelse gir en litt avslappet spillestil hvor også diskanten henger bra med, med mye detaljer og luftig klangbalanse" noterer Jan, men reserverer seg litt videre i notatene: "Litt aggressiv i øvre mellomtone gjør messingen litt fremfusende. Dette forhindrer ikke at her også briljeres med oppløsning og detaljering (ikke minst fra saksofon) som gjør komplekse orkesterverk tilstrekkelig detaljert til å holde på lytterens interesse. Totalt sett gjør denne høyttaleren en god figur," mener Jan Myrvold. Også Tore Dag Nilsen er gjennomgående fornøyd med denne høyttaleren på bakgrunn av opplyst pris inklusive lekre og solide stativer, og definerer bassen som både stram og dyptgående."bra homogenitet til tross for en litt frampå øvre mellomtone og nedre diskant" mener han: "Klangen er rimelig balansert og lyden glatt og svært gjennomsiktig med fin detaljering. Heller ingen opplagte problemer med fase eller ujevn spredning i overgangen til domen." hevder Tore Dag før han konkluderer: "Flotte høyttalere som også tilfredstiller den audiofile. Litt aggressiv monitorlyd i øvre mellomtone krever likevel litt filing med kabler, elektronikk og rom." Konklusjon Denne store stativhøyttaleren låter betydelig større og med dypere og generelt bedre bass enn hva de fleste tror er mulig med stativhøyttalere. Blir neppe overkjørt av særlig mange gulvstående i samme prisklasse. Faktisk glimrende også til mer krevende hjemmekino uten ekstra sub! Pris: kr inkl. stativer Importør: dacapo Hi-Fi Importør: Norwegian Custom Media Solution as PB HØVIK Tel Fax info@ncms.no Forhandlere: Drammen, Sound People Sandvika, Nor-Radio Oslo, Oslo HiFi Center Ørje, JEJ-HiFi Tønsberg, PureBeat Moss, DaCapo Trysil,Trysil Elektroservice Bergen,Audio Design Bergen Skien, Strandberg Larvik, Bach's HiFi Mosjøen, Mosjøen Radio og TV Stavanger, Fona HiFi Farsund, Maxwell HiFi

19 Luksus stativhøyttalere: JM Lab Micro Utopia Be Farlig deilig Den nye berylliumserien til franske JM Lab krever strenge sikkerhetstiltak både ved produksjon og ved eventuell senere skade på den omvendte domen. Men den resulterende lydkvaliteten er fremragende og klangbildet gigantomanisk; også på den småvokste Micro... av Knut Vadseth 20

20 Man venner seg til det meste- ikke minst høye priser! Det var en japansk entusiast som revolusjonerte prisnivået på pick-uper ved å komme med sin Koetsu MC-pickup til 5 ganger prisen av markedets gjengse "high-end" modeller. Det tok ikke lang tid før en rekke andre aktører 5- doblet prisene på sine nyeste modeller med små forbedringer. Det var lydteknikeren Dave Wilson som første gang lanserte en høyttaler til snaue millionen for få år siden, med diskantsystem fra franske JM lab. Det tok ikke lang tid før andre kom løpende etter med åpne hender. Og Jaques Mahul, eieren av JM Lab, lanserte like etter sin gigantomaniske Grande Utopia med grensesprengende kvalitet i alle detaljer, og med en minst like grenseløs prislapp. Med unntagelse for de dyreste kreasjonene til Dave Wilson og Jaques Mahul i en halv millionklassen, kostet da de fleste høyttalere på Stereophiles liste rundt 100 tusen kroner (10 tusen dollar pluss frakt og mva). Selv den berømte B&W Nautilus 801 er byttet ut med en dobbelt så dyr versjon. Bare Revel Ultima Studio er fremdeles på den berømte listen til "gammel" pris. Og den siste Grande Utopia Be koster nå 85 tusen dollars-uten avgifter! Det skulle bli sånn cirka én million kroner her hjemme. Men det finnes håp om du tør leve farlig deilig (eller deilig farlig?) med en omvendt dome laget av beryllium... "Micro" Utopia Denne høyttaleren vil forbli utopi for de fleste av oss. Men "micro"? Dette er faktisk den tyngste (17.5 kg. stk) og den dyreste "standard" stativhøyttaler på markedet med toveis delefilter og omlag 6,5 tommer bass pluss domediskant. Uttrykket "tung hi-fi" skyldes ikke noen tilfeldighet. Alle erfarne high-endere vet at vekt kan være en minst like god indikasjon på høy kvalitet som oppgitte tekniske data. Dette gjelder både for høyttalere, forsterkere og signalkilde av konvensjonell type. Og det er lett å forstå hvorfor. Kabinettet på denne stativhøyttaleren er laget av solid hardtre, så solid og så hardt at det virker som å slå på granitt. Knokene ber raskt om nåde. Et minst mulig (for minimalt med tidligrefleksjoner) og stivest mulig kabinett (for minimalt med resonnanser og lydlekkasjer), er en enorm fordel for lydkvaliteten. Men det er også en kolossal utfordring for den mekaniske kvaliteten på kabinett og lydpumpen som skal levere varene i grenselandet for det mulige. Dessert Når det bare blir plass til en beskjeden 6 tommer eller deromkring som skal dekke både mellomtone og bass, så krever dette til gjengjeld ekstremt mye av elementet. Dette både med hensyn til stivhet i membranet, men ikke minst med hensyn til "motoren" eller magnetsystemets evne til å omgjøre forsterkerens elektriske impulser til mekanisk dynamikk med ekstrem akselerasjon og forhåpentlig brukbar presisjon. Da må det blant annet benyttes solide magneter. Store, tunge og dyre magneter. Jaques Mahul har ikke bare brukt rå kraft og store budsjetter for å optimalisere kjent teknologi. Han har også utviklet nye ideer om både membran (spesiell sandwich konstruksjon) og en bedre utnyttese av magnetkraften ved en såkalt "Power Flower" konstruksjon sammen med en fokus ring. Tilsammen skal dette utnytte magnetkreftene mer konsentrert rundt spolen for større slaglengde med mer presis kontroll. Micro innfrir maksimalt Etter testen av den noe større stativmodellen Mini Utopia i aller første Fidelity, var vi såpass sikre på at lillebroren med bare en 6 tommers bass, men med ny beryllium diskant, ville være der oppe blandt de aller beste. Vi valgte å avslutte med desserten, og ble ikke skuffet! For også bassen og mellomtonen i den mindre Micro Utopia var tett på det vi husket fra den fremragende storebror Mini. Men betegnelsen Be etter navnet betød nå også en av de beste- og mest nøytrale!- diskantsystemer vi har hørt: "Den eneste høyttaleren i denne gruppetesten som er ekte high-end tvers igjennom-også i bassen" mente testpanelets Jan Myrvold. Hvis han definerer high-end som et produkt som tilbyr sesongens beste lydgjengivelse uten lett avslørende kompromisser, er vi andre enige. Den nye diskanten er prikken over i-en i et allerede glimrende system. Nå er diskanten ikke lenger "frisk, men morsom", men super glatt og med fenomenal oppløsning. Så utvilsomt blandt de beste løsninger i et marked hvor nettopp diskanten er gjennomgående sterkt forbedret i løpet av de siste to/tre år. Micro Be er den "beste" stativhøyttaleren i denne gruppetesten.viktigere er det at den med tilstrekkelig bra forsterkeri og signalkilde bør kunne tilfredsstille de aller fleste high-endere i et middels stort rom selv i konkurranse med større systemer i samme prisklasse. Lyden av Micro Utopia Be Tore Dag Nilsen: "JM lab får med detaljer i kompliserte musikkverk som de andre slurver med, eller rett og slett hopper over. Her er ekstremt ren og glatt lyd som samtidig er fyldig og kroppslig. Bassen er forbløffende dyp og stram, men litt lett i nedre mellomtone. Det store testrommet med stor takhøyde er nok i grenselandet for hva denne store, lille høyttaleren kan makte. Diskanten er også utrolig kontrollert med glitrende oppløsning samtidig som klangbalansen er uhyre behagelig. Lydgjengivelsen fra disse høyttalerene i vårt vanlige referanseanlegg er reinspikka high-end!" Jan Myrvold: "Stram og nydelig definert bass i massevis! Kontante transienter, distinkte strengeanslag og praktfull utklinging uten avslørende forvregning; mikrodetaljer i superklasse gir strålende oppløsning over hele det brede frekvensområdet samtidig som toppen er lett og luftig. Det viktigste er likevel at her er både kropp og sjel! Dette er testens klart mest raffinerte lydgjengiver og i en klasse for seg selv. Spesielt på komplekse orkesterverk knuser den de andre selv om mange av disse også var svært gode. Micro Utopia Be er rett og slett reinspikka HIGH- END! Konklusjon Dette er ikka bare den beste høyttaleren i denne gruppetesten. Da JM Lab Micro Utopia Be også er den dyreste (såvidt), henger dette på greip. Viktigere er det at det etter testpanelets mening også er det BESTE KJØPET for svært mange entusiaster. Riktignok finnes det mange gode gulvstående høyttalere i prisklassen som totalt sett må sies å være på høyden-minst! Men skal du okkupere finstua uten (unødvendig) krangel med samboeren, så kan dette være et glimrende alternativ. I forhold til den beskjedne størrelsen er dette det nærmeste man kan komme Ånden i Alladins lampe; eller fanden i nøtta, om det gir deg bedre assossiasjoner til en nærmest nukleær spalting av atomer med lysets hastighet. Men glem ikke at forsterkeriet må være om mulig enda bedre enn for en tilsvarende kostbar gulvstående om drømmen om det musikalske nirvana skal oppstå i din moderat store finstue. Pris. Kr Importør/forhandler: Hi-Fi Huset i Bærum