Den danske historien Av Robert Solow Introduksjon i Low-Wage Work in Denmark, Niels Westergaard-Nielsen (red.)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den danske historien Av Robert Solow Introduksjon i Low-Wage Work in Denmark, Niels Westergaard-Nielsen (red.)"

Transkript

1 Den danske historien Av Robert Solow Introduksjon i Low-Wage Work in Denmark, Niels Westergaard-Nielsen (red.) Lavtlønnsarbeid, fattigdom og produktivitet Ut fra enhver fornuftig standard for hva som er lavtlønnsarbeid, så er om lag en fjerdedel av amerikanske lønnsarbeidere lavtlønnsarbeidere. Den tilsvarende andelen er mindre, noen ganger mye mindre, i andre sammenliknbare avanserte kapitalistiske samfunn. Dette faktum er ikke særlig bra for selvbildet til amerikanerne. Det ser ikke ut til å passe med mottoet "krone deg godt med broderskap, fra hav til skinnende hav". Paradokset, dersom det er det rette ordet, er utgangspunktet for den omfattende studien som denne boken er en viktig del av. Hva er de komparative fakta, hva betyr de og hvorfor er de som de er? Om man er opptatt av "forbedringen av sosiale forhold og levekår i Amerikas forente stater" blir man nødt til å interessere seg for fattigdommens natur, dens årsaker, endring, konsekvenser og mulige reduksjon. Lavtlønnsarbeid er ikke det samme som fattigdom, enda mindre livslang fattigdom. Noen lavtlønnsarbeidere lever i familier med der mange tjener penger, og deler en felles levestandard, så de trenger ikke være fattige selv om de har slike jobber. Noen lavtlønnsarbeidere er på et rimelig sikkert spor som eventuelt kan lede dem til bedre betalte jobber, så de er ikke fattige om vi betrakter hele livsløpet. Men noen lavtlønnsarbeidere sitter fast med svært lav inntekt i et betydelig tidsrom. For dem kan lavtlønnsarbeid bety fattigdom midt i overfloden. Selvsagt kan forekomsten av fattigdom bli redusert gjennom overføringer utenfor arbeidsmarkedet. Ikke desto mindre, i et samfunn som oppvurderer selvtillit, og der produktivt arbeid er relatert til identitet og selvrespekt så vel som respekt for andre, der er ikke omfordeling av inntekt uten forbindelse til arbeid den beste løsningen, bortsett fra i spesielle tilfeller. I et slikt samfunn, som vårt, er lavtlønnsarbeid sett på som et sosialt problem i seg selv. Det må først forstås dersom vi skal finne tilfredsstillende måter å redusere forekomsten av det eller lindre dets effekter. En opplagt grunn til lavtlønnsarbeid er lav produktivitet, som primært kan være en karakteristikk av arbeideren, som man ofte tror, eller det kan primært være en karakteristikk av jobben. Dersom det er relatert til jobben, kan rettferdighet oppnås om man fordeler jobbene rundt, så å si, slik som kjedelige komitetildelinger eller militære tjenester, men det ville ikke ha noen aggregert effekt. Imidlertid, der hvor lav lønn oppstår, vil stigende produktivitet medføre en dobbelt vinning, det reduserer mengden av lavtlønnsarbeid som må utføres, og det øker det nyttige utkommet av hele økonomien. 1

2 Lav produktivitet, og derfor lavtlønnsarbeid, tenderer mot å reprodusere seg fra generasjon til generasjon. Dette er en viktig tilleggsgrunn for hvorfor en høy forekomst av lavtlønnsarbeid er en "sosial betingelse" som må forbedres. Det å vokse opp i en kronisk lavinntektsfamilie begrenser tilgangen til god utdanning, gode helsetjenester, og til andre muligheter for sosial mobilitet. Så, en høy forekomst av lavtlønnsarbeid, når det dreier seg om en relativt begrenset gruppe, står i kontrast til det bredt aksepterte sosiale målet om rettferdige muligheter. Forskning om lavtlønnsarbeid Dette er blant grunnene til at Russel Sage Foundation i 1994 innledet et sentralt forskningsprogram om særtrekkene ved, årsakene til og konsekvensene av lavtlønnsarbeid og utsiktene til lavtlønnsarbeidere. Dette initiativet erstattet et suksessfullt, men mer konvensjonelt forskningsprogram om fattigdom. Det ble, ganske storslått, kalt Arbeidets Framtid. En av de sentrale motivasjonsfaktorene var behovet for å forstå hvordan dårlig utdannede, ufaglærte arbeidere kunne klare seg i en økonomi der de fleste jobber begynte å bli teknologisk avanserte, og derfor etterspurte mer kognitiv kraft og raffinerte ferdigheter. Denne formuleringen hadde som hensikt å vie interesse for både arbeidere og jobber, den naturlige underteksten var at lavtlønnsjobber kunne forsvinne fortere enn ufaglærte arbeidere. Denne potensielle forskjellen kunne lede til at lavtlønnsarbeidere kunne bli stående igjen i en økonomi som ikke hadde bruk for dem. Forskningsmandatet ble fortolket ganske bredt. Arbeidets Framtid-programmet ble som en selvfølge fokusert på USA. Det ble produsert en stor mengde nyttig og original forskning, hvorav noen bidrag ble samlet og oppsummert i 2003-utgaven Lavtlønns-Amerika: Hvordan arbeidsgivere kan gjenskape muligheter på arbeidsplassen, redigert av Eileen Applebaum, Anette Bernhardt og Richard Murnane. Et av de forfriskende aspektene ved disse studiene var akkurat at behovene og kapasitetene til arbeidsgivere i lavtlønns-arbeidsmarkedet møtte egenskapene og motivasjonen til arbeiderne. En interessant hypotese som dukket opp fra dette arbeidet, var at arbeidsgivere hadde betydelig skjønn i forhold til hvordan de organiserer deres bruk av ufaglærte arbeidere og verdien de tillegger kontinuiteten og produktiviteten av deres arbeidsstyrke. De ekstreme versjonene ble kalt "lav veg"- og "høy veg"- måter å organisere på. På "lav veg"-ekstremen lå arbeidsgivere som den typiske driveren av bilvask, der arbeiderne blir betraktet som tilfeldige arbeidere, utbyttbare deler som kan bli plukket opp på gata fritt under normale arbeidsmarkedsbetingelser. Det lønner seg ikke å gjøre det annerledes. På den andre ekstremen finner vi arbeidsgivere som betrakter deres ufaglærte arbeidere 2

3 som noen som kan øke sin produktive verdi gjennom mer trening og lenger tid i firmaet. Poenget her var at i noen markedssituasjoner kunne begge variantene bli synlige. Hvor en arbeidsgiver plasserte seg på dette kontiniumet, er ikke kun bestemt av teknologi og konkurranse-intensiteten i produktmarkedet. Tilfredsstillende profitt kan bli inntjent ved dels "høy veg"- og til dels "lav veg"-måten; i noen bransjer kunne en finne eksempler på at begge sameksisterte. Selvfølgelig er det slik at teknologien og konkurranse-intensiteten i bransjen er viktige bestemmende faktorer for utfallet på arbeidsmarkedet. Det er ingen tvil om det. Men, i noen situasjoner kan det være rom for mange former for lønn og jobb-kvaliteter for ufaglærte arbeidere. Det er viktig å merke seg her at jobbkvaliteten dekker mye mer en den aktuelle lønnen og ytelsene som betales; den dekker lengden og helningen på den interne lønnsskalaen, graden av jobbsikkerhet, arbeidstreningen som tilbys og muligheten til forfremmelse innenfor firmaet, små frynsegoder, arten av arbeidet i seg selv, autonomien og den ergonometiske karakteren av arbeidet, og så videre. Hvert av disse forholdene har en kostnad for firmaet og en verdi for arbeiderne, og dette er ikke alltid sammenfallende. En trenger neppe argumentere for at disse elementene av jobbkvaliteten kan være viktig for tilfredsstillelsen og selvrespekten knyttet til en jobb. Det blir da viktig for forskeren å forstå de mange faktorene som styrer de typiske valgene som arbeidsgivere gjør. Disse kan inkludere historiske forutsetninger, lovgivning, hvordan utdanningssystemet fungerer, kollektive forhandlinger og andre "institusjonelle" forhold. Sammenliknende studier På dette punkt i framstillingen er det naturlig å vise til fordelene ved komparative studier på tvers av land. Mesteparten av de brede institusjonelle faktorene kan ikke bli studert empirisk innenfor USA, fordi de forandrer seg så sakte i tid, og fordi det ikke er mye lokal variasjon. En kan faktisk ikke se dem aktivert i et stillbilde. Man kan spekulere og lage tankeeksperimenter, men det blir ikke det samme. Derfor fikk man ideen innen Russell Sage Foundation i 2003 at det kunne være veldig nyttig å observere systematisk hvordan lavtlønnsarbeidets skjebne varierer i et utvalg av europeiske land. En kan ikke her velge hvilke som helst land : en ønsker land med noe forskjellig, men ikke radikalt forskjellig politisk og institusjonell historie; men de må være på samme økonomiske utviklingsnivå som USA dersom man skal kunne lære noe nyttig av det i USA. Når det kommer til stykke, landene som ble valgt inkluderte de tre uunnværlige store landene Frankrike, Tyskland og 3

4 Storbritannia - og to små nordeuropeiske land - Danmark og Nederland. Det var et bevisst valg å begrense seg til Europa for å unngå komplikasjonene med drastisk forskjellige sosiopolitiske systemer. Det ble hold en konkurranse, og et lokalt team valgte hvert av disse fem landene. Planleggeren av prosjektet utformet det slik at det kunne skjerpe konklusjonene en kunne gjøre fra sammenlikning mellom land. Helt sentralt var at fem målgrupper av jobber ble valgt ut som objekter for nærmere studier, de samme fem i hvert land. Disse var pleieassistenter og renholdere i sykehus, husholdersker i hoteller, ekspeditører og relaterte yrker i supermarkeder og detaljbutikker spesialisert på elektriske artikler, pakkere og tilbydere av maskiner og andre ufaglærte yrker i to matproduserende bransjer, nemlig konfeksjon og kjøttprodukter, og ufaglærte operatører i call-sentre (Dette siste valget hadde fordel av en allerede pågående internasjonal studie av call-senter industrien). Alt dette er lavtlønnsjobber i USA. Det faktum at noen av dem ikke er lavlønnsjobber i noen av de fem landene, er et eksempel på verdien av slike komparative studier. Dette enkle faktum inviterer til, eller snarere tvinger fram, spørsmålet: Hvorfor ikke? Hvert nasjonalt team ble spurt om å utarbeide en statistisk oversikt av lavlønnsarbeid i sitt land, med spesiell, men ikke eksklusiv oppmerksomhet mot målgruppen av de fem typer jobber. Teamet ble også spurt om å komplettere rutinedataene med en oversikt over de historiske, lovbaserte, utdanningsmessige og annen institusjonell infrastruktur som en kan anta har underliggende betydning for den spesielle måten en behandler lavtlønnsjobber og ufaglærte arbeidere. Den siste delen av hvert lands rapport er en serie av case-studier av hver av jobbtypene, som inkluderer intervjuer med arbeidsgivere, ledere, arbeidere, tillitsvalgte og andre deltakere. (Der hvor bemanningsbyråer ble benyttet til å skaffe noen eller alle arbeiderne, så ble de tatt med i intervjuene der det var mulig). De nasjonale teamene møttes og koordinerte arbeidet deres i løpet av forskningsprosessen. Denne boken er rapporten fra det danske teamet. Det vil bli ytterligere ett stadium til for å gjøre prosjektet komplett. En sekslands-gruppe av deltakere, inkludert amerikanere, vil utarbeide et eksplisitt komparativt bidrag, basert på hver av jobbtypene. De vil forsøke å få fram hvilke dypere holdningsmessige, institusjonelle og mer tilfeldige, situasjonelle faktorer som kan forklare de i blant dramatiske forskjellene i måten disse seks moderne nasjonene engasjerer seg i problemene knyttet til lavtlønnsarbeid. Et viktig, noe uventet, funn er det som ble nevnt i det første avsnittet av denne introduksjonen. De seks landene er svært ulike hva gjelder forekomsten av lavtlønnsarbeid. ("Forekomst" er definert som andelen av alle arbeidere, i landet eller en bestemt sektor, som faller inn under lavlønnskategorien). 4

5 Definisjonen av lavtlønnsarbeid Her er det et interessant og viktig definisjonsmessig spørsmål som reises umiddelbart. For alle i Europa (og andre steder), så er en lavtlønnsarbeider en som tjener mindre enn to-tredjedeler av den nasjonale median-lønnen (vanligvis brutto timelønn, om bare for datatilgjengelighets hensyn). Dette gjør åpenbart forekomsten av lavtlønnsarbeid til en funksjon av ulikheten eller spredningen av lønnsfordelingen: om man multipliserer eller dividerer alles lønn med ti endrer ikke det noe på antallet lavtlønnsarbeidere. Det samme gjelder for målingen av fattigdom. I USA er fattigdomsgrensen en absolutt inntekt. Den ble opprinnelig valgt som et empirisk kompromiss, aldri helt passende og mindre etter som tiden går, men ikke desto mindre en absolutt inntekt. USA har ingen korresponderende definisjon for lavlønnsarbeid, men den samme tilnærmingen kunne blitt tatt. Det er argumenter for begge sider av denne saken; i dette prosjektet gjør valget av en lavtlønnsgrense liten praktisk forskjell. Vi bruker den europeiske definisjonen fordi det er på den måten dataene deres er samlet inn. Det er også en annen praktisk grunn til å benytte den europeiske definisjonen. Som nevnt, to-tredjedeler av medianen reflekterer ganske enkelt graden av lønnsspredning: en lav forekomst av lavtlønnsarbeid betyr en relativt komprimert lønnsfordeling, i det minste i den lavere delen. Dette målet gjør internasjonale sammenlikninger mer meningsfulle. Det å sammenlikne absolutte reallønner mellom USA og andre land er problematisk, fordi pensjoner, helsetjenester, skatter, bidrag fra arbeidsgiverne og andre slike ytelser er behandlet ulikt i ulike systemer. Relative sammenlikninger er utsatt for liknende forstyrrelser, men i mindre grad. Fakta om lavlønnsarbeid Her er de grunnleggende fakta. I 2005 var forekomsten av lavtlønntarbeid 25 prosent i USA, 22,1 prosent i Storbritannia, 20,8 prosent i Tyskland (2004), 18,2 prosent i Nederland (2004), 12,7 prosent i Frankrike (2002) og 8,5 prosent i Danmark. Spredningen er åpenbart veldig stor. På en måte kan det hjelpe oss, fordi slike tall ikke kan bli fortolket til siste desimal. Her er et interessant eksempel på en vri som ikke var forventet. Det ser ut som hollenderne er deltidsvinnerne blant disse landene, med en betydelig større deltidsfrekvens enn i de andre landene. Dette virker til å være et frivillig valg, ikke noe som er framtvunget gjennom utilgjengeligheten av fulltidsarbeid. Deltidsarbeidere tenderer til å bli betalt med lavere timelønner enn heltidsarbeidere i den samme eller liknede jobber, selv i land hvor det er lovstridig å diskriminere deltidsarbeidere. 5

6 Forekomstmålet som ble presentert over, er basert på hodetelling: 18 prosent av alle hollandske arbeidere tjener mindre enn lavlønnsgrensen. Man kunne fornuftig nok i stedet spurt hvilken andel av arbeidete timer i Nederland som faller inn under lavlønnskategorien: svaret er om lag 16 prosent. Det faktum at den timesbaserte forekomsten er lavere gjelder for alle land, men forskjellen er spesielt stor i Nederland. Et nøkkelspørsmål er graden av mobilitet ut av lavlønnsarbeid som karakteriserer hvert lands system. Hvor seriøst dette "problemet" er, viser seg nesten fullt og helt i overgangskarakteren til lavtlønnsarbeid. Det er umulig å være presis om forskjeller mellom land fordi data er overflatiske og definisjonene varierer. Det er imidlertid på det rene at det er substansielle forskjeller mellom landene, selv om det er betydelig mobilitet over alt, om så bare fordi yngre arbeidere eventuelt kommer inn i bedre jobber etter hvert. Det virker som danskene har den korteste tiden i lavtlønnsarbeid. For amerikanere er lærdommen å ta med seg at selvbildet av et ekstremt mobilt samfunn ikke er gyldig, i det minste ikke i denne sammenhengen. Selvsagt er det mange likheter- som en kan forvente- mellom disse landene i mønsteret som kjennetegner lavtlønnsarbeidet. "Konsentrasjonen" av lavtlønnsarbeid i en subgruppe er definert som forekomsten i denne subgruppen dividert med forekomsten blant alle arbeidere. Eksempelvis vil enhver subgruppe med en høyere forekomst enn landet i stort ha en konsentrasjon større enn 1. Dette er tilfellet for arbeidere i servicesektoren av økonomien, for kvinner, for yngre personer, for deltidsarbeidere, og for dem med lav utdanning. I de fleste tilfeller har de spesielle sektorene vi har plukket ut for nærmere studier en høy konsentrasjonsindeks; til sammen har detaljhandel og "hoteller og catering" en konsentrasjonsrate på om lag 3 i Nederland. Disse kategoriene overlapper hverandre åpenbart, men data tillater oss ikke å fokusere statistisk kun på unge deltidsansatte på videregående skole, bare kvinner, som arbeider i supermarkeder. Dog, oddsene er store for at de faller inn i lavtlønnskategorien. Historiske og institusjonelle forskjeller Forskjellene mellom land er imidlertid mer interessante, fordi de i det minste tilbyr muligheten for at vi kan finne forklaringer på dem i situasjonene, institusjonene, holdningene og politikken i disse grunnleggende like økonomiene. Det er viktig at dette er basalt like økonomiske systemer med i det store og hele like arbeidsmarkeder. De skiller seg fra hverandre i bestemte historiske etablerte sosiale normer, institusjoner og politikk. Man kan håpe å finne ut hvilke av disse ganske små forskjellene som ligger til grunn for den observerte variasjonen i betingelsene for lavlønnsjobber. Dette ville ha vært 6

7 vanskelig eller rett ut meningsløst om vi hadde sammenliknet radikalt forskjellige økonomiske systemer. Her er et eksempel på fellesskap som illustrerer poenget. I noen av jobbene studiene retter seg mot, i mange tilfeller og mange land, har det vært en merkbar økning i intensiteten i konkurransen i det relevante produktmarkedet. Tyske lavkostnadskjeder konkurrerer med hollandske matdetaljister. Store matdetaljister, hjemme og fremmede, setter press på prosessene og konfeksjonspriser i hvert land. Spredningen av internasjonale hotellkjeder sammen med tilgjengeligheten av uttømmende prissammenlikninger på internett har gjort hotellbransjen mer konkurransepreget. I alle slike tilfeller svarer firmaene på intensivert konkurranse ved å forsøke å senke sine enhetskostnader (så vel som gjennom produktdifferensiering, kvalitetsforbedringer, og andre påfunn). Det påtrengende behovet for å redusere kostnader ser nærmest uten variasjon dog ikke totalt ut til å involvere et bestemt press på lønningene til ufaglærte arbeidere. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor dette skulle skje i hvert land, særlig fordi de er avanserte kapitalistiske markedsøkonomier. Den viktigste grunnen er at lavtlønnsarbeidere vanligvis har lite "firma-spesifikk human kapital". Det betyr at siden de har få ferdigheter av noe slag, så har de få ferdigheter som det er vanskelig å erstatte for firmaet som sysselsetter dem. Dersom de slutter som svar på lønnsreduksjoner, kan de bli erstattet med små kostnader, særlig i et slakt arbeidsmarked. Lavtlønnsarbeidere har få alternativer, så de kan ikke forsvare seg selv på en god måte. Av beslektede grunner har de liten politisk makt og vanligvis liten støtte fra deres fagforening, om de har noen fagforeningsbeskyttelse overhodet. Firmaer som søker profitt vil svare på liknende vis, dog ikke identisk i hver detalj. Landspesifikke institusjoner kan modifisere responsen, men ikke i helt. En nær beslektet felles faktor har å gjøre med "fleksibilitet". Delvis fordi teknologien nå tillater det, og delvis fordi et globalisert marked nå krever det, så finner firmaene at nivået på deres produksjon må justeres sesongmessig, syklisk og uregelmessig. Noen ganger er det ikke totalproduksjonen men sammensetningen av produksjonen som må forandres, ofte på kort varsel. Under slike omstendigheter er det en fordel at firmaet kan variere sin arbeidsstokk mer eller mindre etter ønske; ellers vil underutnyttet arbeid kunne skape en uproduktiv kostnad. Det er den lavtlønnede arbeidskraften som må ta støyten for en slik tilpasning, av samme grunner allerede nevnt i forbindelse med lønnspress. Lavtlønnsarbeidere kan ikke gjøre mye for å forsvare seg selv mot eller forberede seg selv på disse skiftningene, annet enn å forsøke å få enda mer lavtlønnet deltidsarbeid eller søke tilflukt til offentlig støtte. 7

8 Det er alltid en mulighet for at observerte variasjoner mellom land i lavtlønns sysselsettingspraksiser er mer eller mindre "naturlige", i den forstand at de kan bli tilbakeført til underliggende forskjeller som ikke var valgt og ikke kunne bli endret, slik som geografiske og topografiske karakteristikker, ressurstilgang, eller kanskje til og med en irreversibel bit av den historiske evolusjonen. Det ser ikke ut som dette er tilfelle med de seks landene. I mange tilfeller er forskjeller mellom land resultat av lovgivning, med lover om minimumslønninger som et åpenbart eksempel. Et mer uvanlig eksempel, i det minste for amerikanere, er det forhold at mange europeiske regjeringer, som de i Frankrike og Nederland, kan utvide og faktisk utvider bestemte kollektive forhandlingsoverenskomster til å gjelde for arbeidsgivere og arbeidere i bransjer som selv ikke var deltakere i forhandlingene. På denne måten kan selv, ved sammenlikning, liten fagforeningstetthet lede til langt bredere dekning av fagforeningsavtaler. Dette trenger ikke være en ubetinget fordel for arbeiderne. Selskaper har blitt kjent for å arrangere forhandlinger med en liten, svak fagforening og så sette press for å generalisere for dem gunstige avtaler. Men, praksisen kan også avspeile et behov hos arbeidsgivere for å eliminere store lønnsforskjeller som en side ved internkonkurranse i firmaet. Det er interessant at da avskaffelsen av denne praksisen med utvidete kollektive forhandlingsavtaler ble foreslått i Nederland, så gikk arbeidsgivernes forening i mot dette forslaget. Det er usikkert hvilket av utfallene som virker mest "utenlandsk" for en amerikaner: praksisen med obligatorisk utvidelse eller at arbeidsgivere skulle gå i mot å avskaffe den. Eksplisitt lovgivning er ikke den eneste kilde til institusjonelle forskjeller som påvirker lavtlønnsarbeidsmarkedet. Alle former for atferdsnormer, holdninger, og tradisjoner på begge sider av arbeidsmarkedet kan få hardnakket innvirkning. Fortellingene fra de ulike landene beskriver mange slike former for påvirkning. Eksempelvis gir rapporten fra Tyskland et bilde av et egenartet system for lønnsfastsettelse og arbeidsrelasjoner basert på diversifisert høykvalitets-, høy verdiskapende industriproduksjon, sammen med "tålmodig", for det meste bankbasert, kapital, og deltakelse av arbeidstakerrepresentanter i foretaksstyrene. Dette systemet kan gå mot slutten, underminert av internasjonal konkurranse som det er- særlig fra de tidligere kommunistlandene i Øst-Europa, inkludert gjenforeningen av Tyskland - og det blir også undergravet av skifter i den politiske opinionen og politisk makt. Det diskuteres fortsatt blant eksperter om det tradisjonelle systemet er mulig å opprettholde. Den tyske "mini-jobben", lavtlønnet, som ofte i praksis pådrar seg lave ikke-lønnsbaserte kostnader for arbeidsgiveren, og begrenset til svært begrensete timer per måned, er et 8

9 eksempel på en innretning som oppmuntrer både etterspørsel etter og tilbud av bestemte typer lavtlønnsarbeid. Denne introduksjonen er ikke stedet for en detaljert beskrivelse av hvert nasjonalt system. Det framkommer av de individuelle landfortellingene. Det er imidlertid viktig å understreke at komponentene i nasjonale systemer ofte henger sammen på et vis. Det skal ikke være mulig å trekke ut en komponent og tenke: "Det ser bra ut; hvorfor prøver vi ikke det i vårt land?" Ta den tyske "minijobben" som eksempel; den er for det meste besatt av kvinner, og den kan fungere på måten den gjør fordi det sosiale velferdsapparatet i Tyskland fortsatt er organisert omkring den enkle "breadwinner"-familien. Begrepet om et arbeidsrelasjons-"system" kan lede hen mot en tettere kobling enn hva de enkelte fakta rettferdiggjør; et ord som "mønster" kunne være mer presist. Men, det grunnleggende poenget er gitt. De fire kontinentale landene De fire kontinentale landene i studien korresponderer generelt til den felles betegnelsen om en "europeisk sosial modell" i kontrast til den mer individuelleansvarsorienterte tilnærmingen i USA. Post-Thatcher Storbritannia ligger sannsynligvis et sted i mellom. Det ville dog være et alvorlig feilgrep å ignorere forskjellene mellom Danmark, Frankrike, Tyskland og Nederland. Å gjøre det ville være å miste variasjonen i betingelsene for lavtlønnsarbeid som er mulig i avanserte kapitalistiske markedsøkonomier. Her er det bare mulig å gi den korteste karakteriseringen, men de individuelle rapportene er ganske komplette. Danmark Det danske "flexicurity"-systemet har nådd en status som rykteord. Ideen er at lønninger og jobbkvaliteter tillates å bli bestemt i et uregulert arbeidsmarked (selvfølgelig bortsett fra overveielser omkring helse og sikkerhet), men også å kombinere denne fleksibiliteten med et svært generøst sikkerhetsnett, slik at "ingen danske skulle lide noen økonomisk nød". For at dette systemet skal fungere, må reglene for sikkerhetsnettet være slik at de fleste mottakerne blir overført til hvilken som helst jobb som er tilgjengelig. Og, systemet vil gjerne bli kostbart. Den laveste marginale inntektsskatteraten er 44 prosent (noe som er høyere en den høyeste raten i USA). En vil trenge til å vite mer om detaljene i skattesystemet for å forstå innholdet i slike sammenlikninger, men detaljene kan neppe reversere antakelsen om at danskene har mindre skatteaversjon enn en del andre. Å beskrive det danske arbeidsmarkedet som "uregulert" betyr bare at det er veldig liten grad av intervensjon fra myndighetene. Faktum er at arbeidsmarkedet er regulert gjennom sentraliserte forhandlinger mellom representanter for arbeidsgivere og arbeidstakere, som er svært bredt anlagt. 9

10 Eksempelvis er det ingen lovfestet minimumslønn, men det er framforhandlet en minimum arbeidsskala av de "sosiale partnerne". Det går (nesten) av seg selv at det er en viss omgåelse av denne skalaen i tradisjonelle lavtlønnssektorer, hvorav noen er inkludert i case-studiene. En grunn til at dette er tolerert, er at mange av de berørte arbeiderne er unge folk, særlig studenter, som bare er engasjert i lavtlønns- deltidsarbeid i en forbigående fase. Danmark er et land som ligger lavt når det gjelder innskrivning til universitetene, men høyt hva gjelder yrkesbasert, etter-videregående, ikke-universitetsutdannelse. Frankrike Her er det en treffende kontrast til Frankrike, som lever opp til sitt rykte som et temmelig byråkratisk organisert samfunn. Som det står i den franske rapporten, "Lave timelønner er bestemt i Frankrike - kanskje mer enn i noe annet land på det politiske nivået, ikke gjennom kollektive forhandlingsløsninger, og disse lønnsratene er bestemt på en sentralisert, ikke en desentralisert måte. Den legale minimumslønnen spiller en avgjørende rolle i Frankrike." Siden 1970 er SMIC (minimum interbransje lønnsvekst) indeksert ikke bare gjennom henvisning til inflasjonen, men også i forhold til den overordnete produktiviteten og lønningene. Hensikten var å avverge det som var opplevd som å være en tendens i markedet henimot urimelig lønnsulikhet. SMIC har blitt satt på et relativt høyt nivå, og en konsekvens av dette er at noen ufaglærte jobber har forsvunnet, og er erstattet med arbeidsledighet (særlig langtidsledighet), deltakelse i aktive arbeidsmarkedsprogrammer, og tilbaketrekning fra arbeidsstyrken. Andre krefter har imidlertid vært i sving reguleringen av bruken av land i urbane strøk innenfor matproduksjon, for eksempel så den enkle kausale forbindelsen mellom SMIC og høy arbeidsledighet er ikke eksakt. Frankrike er også kjennetegnet ved å ha en fagbevegelse som er temmelig sterk på nasjonalt nivå, men den er i veldig liten grad tilstede på virksomhetsnivå. Dette kan bety en viss omgåelse av arbeidsmarkedsreguleringer hva gjelder lavtlønte. Storbritannia Lavtlønnsarbeidsmarkedet i Storbritannia er spesielt interessant fordi det er et eksempel på endringer i institusjoner og utkomme som har funnet sted i løpet av relativt kort tid gjennom villede politiske handlinger. Thatcher-regjeringen valgte på prinsipielt grunnlag å svekke eller eliminere eksisterende støtte til dem som hadde lavtlønnsjobber, og å underminere evnen til fagbevegelsen til å komprimere lønnsfordelingen. Som et resultat økte forekomsten av lavtlønnsarbeid på slutten av 1970-tallet og etter det. Blair-regjeringen, som lette etter en arbeidsbasert løsning på fattigdomsproblemet, skapte målsetninger om å øke tilbudet av lavtlønnsarbeidere, men den introduserte også en (ganske lav) Nasjonal Minimum Lønn i Nettoutfallet ser ut til å ha blitt en stabil 10

11 økning i forekomsten av lavtlønnsarbeid fra slutten av 1970-tallet til midten av 1990-tallet, og en økning etter det. Som resultat har Storbritannia endret seg fra et system nokså likt de andre kontinentaleuropeiske landene til noe som er mye nærmere USA. Forekomsten av lavtlønnsarbeid har fulgt det samme sporet. Andre faktorer, felles for mange land, var selvfølgelig også virksomme. Nederland Nederland innehar en posisjon et sted mellom den nordiske modellen og USAmodellen, men ikke i noen enkel gjennomsnittlig forstand. Mange av institusjonene er spesifikt hollandske; til sammen blir de beskrevet som "Polder"-modellen. Ett av dens kjennetegn er at arbeidsgiverorganisasjoner, myndighetene og arbeidstakerne handler sammen for å regulere arbeidsmarkedet og mye mer, noen ganger på en veldig detaljert måte. Eksempelvis er minimumlønnen for unge arbeidere mye lavere enn for voksne. Framveksten av deltidsjobber, mange besatt av studenter og unge mennesker, kan delvis være en konsekvens av dette, selv om det kan ha andre røtter også. Det er slående for en utenfra at disse trepartsinstitusjonene er mer enn bare regulerende. De blir beskrevet som "veloverveide" ("deliberative"), og tilsynelatende finner mye av den seriøse offentlige diskusjonen av spørsmål knyttet til sosioøkonomisk politikk sted innenfor dem. Dette faktum kan gjøre relativt tett regulering tiltalende for den hollandske offentligheten. Systemet har hatt betydelig suksess; for eksempel falt den nasjonale arbeidsledighetsraten fra over 10 prosent i 1984 til under 4 prosent i 2001, når den verdensomspennende resesjonen slo til. Som vil bli vist i den hollandske rapporten, så har det sine problemer. Betydningen av tillit Hensikten med disse korte innblikkene er definitivt ikke å levere et sammendrag av mønsteret frambragt i hvert av disse landene med henblikk på lavtlønns jobbkvalitet. Den informasjonen vil bli funnet i hver av de separate landstudiene. Målet med denne introduksjonen er å illustrere det viktige generelle poenget at det er mange mulige systemer for arbeidsmarkedsregulering, inkludert måten man styrer lavtlønnsarbeidsmarkedet. Dette sakskomplekset er ikke utelukkende bestemt av behovene til en fungerende markedsøkonomi, eller av teknologi, eller gjennom imperativene fra effektiv organisering. Systemet som virker i hvert land har utviklet seg som svar på historiske omstendigheter, kulturelle preferanser, politisk stil og trekk ved økonomiske og sosiale ideer. En kan ikke unngå å merke seg at relativt små land, som Danmark og Nederland i vårt utvalg, og de andre nordiske landene, Østerrike og kanskje Irland, ser ut til å være mer i stand 11

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Hvilke strategier virker?

Hvilke strategier virker? Hvilke strategier virker? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning 15. oktober 2007 Hvilke strategier virker? Vanskelig spørsmål som det ikke finnes et enkelt svar på: Virker for hvem? En type strategi

Detaljer

Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv. Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole

Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv. Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Bakgrunn Vi er midt inne i en stor omstillingsperiode for industrien og næringslivet generelt i Norge

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Ricardos modell (1817)

Ricardos modell (1817) Ricardos modell (1817) Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Ricardo med èn faktor: Modellskisse To land: Hjemland og Utland Kun to varer produseres og konsumeres:

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport TØI-rapport 860/2006 Forfattere: Oddgeir Osland Merethe Dotterud Leiren Oslo 2006, 65 sider Sammendrag: Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport I denne rapporten

Detaljer

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet Innhold Takk Forord Innledning Bokas oppbygning Hva du har i vente 13 17 23 23 27 Del 1 Diagnose kapittel 1 Situasjonsbeskrivelse Ulikhet i muligheter og ulikhet i resultat Instrumentelle og iboende grunner

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Arbeidsmarked Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Dagens forelesning Arbeidmarkedet i Norge Arbeidstilbudet (gitt lønn) Arbeidsetterspørsel (gitt lønn) Markedet for arbeidskraft (lønnsdannelse) Lønnsforskjeller

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014. Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio. Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2014 Fra hovedsammenslutningene LO Stat og Unio Mandag 7. april 2014 kl. 10.00 Hovedtariffoppgjøret 2014 1 Veksten i verdensøkonomien tok seg noe opp i siste halvdel

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010 Arbeidsmigrasjon fra Øst- og Sentral-Europa etter 2004: Den største migrasjonsstrømmen til Norge noensinne Fri bevegelse, korte avstander, gode kommunikasjonsmuligheter gir muligheter for midlertidige,

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Høyt sykefravær i Norge! Sykelønnsordningen er en viktig ingrediens

Detaljer

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER HARALD DALE-OLSEN (RED.) NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER UNIVEF;S!T^T53-LU: ri I' - ZcNTRALSi&LiO i i il K - 4 GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 5 KAPITTEL 1 NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER 13

Detaljer

Fagopplæring som produktive begrensninger og partenes rolle et historisk riss av norsk fagopplæring. Svein Michelsen NIFUs årskonferanse 2015

Fagopplæring som produktive begrensninger og partenes rolle et historisk riss av norsk fagopplæring. Svein Michelsen NIFUs årskonferanse 2015 Fagopplæring som produktive begrensninger og partenes rolle et historisk riss av norsk fagopplæring Svein Michelsen NIFUs årskonferanse 2015 Hva skaper oppslutning om fagopplæring? Statens rolle, bedriftenes

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition Summary in Norwegian Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave Sammendrag på norsk Leder Migrasjonsstyring en vanskelig balansegang

Detaljer

Sannsynlighetsbegrepet

Sannsynlighetsbegrepet Sannsynlighetsbegrepet Notat til STK1100 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Januar 2004 Formål Dette notatet er et supplement til kapittel 1 i Mathematical Statistics and Data Analysis

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)30 Version norvégienne Norwegian Version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 4: NASJONALE UNDERSØKELSER AV ERFARING MED OG OPPLEVELSE AV DISKRIMINERING

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs CME 7. november 214 Torill Lødemel Foto: Øyivind Haug Medlemsutviklingen i NHO Antall bedrifter (tv) og årsverk (th) 3 6 25 5 2 4 15 3 1 2 5 1 Medlemsbedrifter

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel 1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 1 Todeling, dualisering, polarisering.. klassisk tema med mange vrier Norsk økonomi - preget

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger TEMASKRIV Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger Sist oppdatert januar 2011 For de fleste av NITOs medlemmer avtales lønnen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker individuelt ved ansettelse. Den

Detaljer

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI

Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI Høye vekstrater Høy BNP per capita Høy sysselsetting Høy arbeidsdeltakelse Lav fattigdomsrate Sunn makroøkonomi Høy innovasjonsevne Små velferdsstater

Detaljer

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid?

Work (Arbeid) Hvorfor Arbeid? I mer enn femti år har Den Arbeidsorienterte Dagen vært en primær faktor på veien mot tilfriskning for tusenvis av mennesker med psykisk sykdom. Historisk sett har arbeidet i Den Arbeidsorienterte Dagen

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Dette notatet har to deler, den første delen omhandler hvordan pensjon og andre betingelser påvirker når man går av med pensjon.

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse Forelesning ved Diderik Lund 15.03.04

ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse Forelesning ved Diderik Lund 15.03.04 Opsjoner En finansiell opsjon er en type kontrakt med to parter Utstederen (the issuer eller writer) (som kan være en person eller et selskap) påtar seg en forpliktelse Opsjonen gir motparten (som blir

Detaljer

8.4 Ansettelser tillegg

8.4 Ansettelser tillegg 8.4 Ansettelser tillegg De ansatte er i de fleste tilfeller den viktigste ressursen i bedriften. Derfor er det en svært viktig oppgave å finne de rette menneskene til de ulike stillingene i bedriften.

Detaljer

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter

inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter Risikovurdering av eiendommer med inattika Dokumentet beskriver

Detaljer

Allmenngjøring og minstelønn i Norge og EU

Allmenngjøring og minstelønn i Norge og EU Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo Fafo Østforum 22. september 2005 Allmenngjøring og minstelønn i Norge og EU Lovfestet minstelønn. Fastsatt ved lov eller hjemmel i lov. Som regel én sats for alle voksne arbeidstakere

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH

INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH INTERNASJONALISERING OG TEKNOLOGIOVERFØRING Presentasjon for produktivitetskommisjonen Ragnhild Balsvik, NHH Hovedspørsmål På hvilke måter (gjennom hvilke kanaler) kan internasjonalisering bidra til teknologioverføring,

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår

Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Konsekvenser av konkurranseutsetting av offentlige tjenester for lønns- og arbeidsvilkår Ann Cecilie Bergene Forskningsleder og seniorforsker Arbeidsforskningsinstituttet, HiOA www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi.

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør, Arbeids- og velferdsdirektorat. Norge akkurat nå Lav oljepris og

Detaljer

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen. Rolf K. Andersen. Anne Mette Ødegård Fafo

Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen. Rolf K. Andersen. Anne Mette Ødegård Fafo Østeuropeisk arbeidskraft i norske bedrifter: Hva er situasjonen fem år etter EU-utvidelsen Rolf K. Andersen Anne Mette Ødegård Fafo Tema Presentere hovedfunn fra en ny undersøkelse om norske bedrifters

Detaljer

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 200900242-/AVDH Oslo, 13.12.2010 Vår ref: Ketil Sundbotten/ 10-15808 VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Vi viser til Arbeidsdepartementets høringsbrev

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Den norske velferdsstaten

Den norske velferdsstaten Den norske velferdsstaten Geir R. Karlsen, Professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Ideen bak Velferdsstaten Velferdsstaten som idé oppsto mot slutten av 1800-tallet på

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI

Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Hvorfor er servicen så dårlig? Av Tor W. Andreassen & Fred Selnes Handelshøyskolen BI Data fra den norske og amerikanske kundetilfredshet indeksen gir et entydig bilde om synkende tilfredshet med tjenester

Detaljer

Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet

Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet Håkon Dalby Trætteberg Karl Henrik Sivesind 2 Disposisjon 1. Innledning- problemstilling, data, gyldighet 2. Foreliggende forskning

Detaljer

Bemanningsbransjen - 2009

Bemanningsbransjen - 2009 Bemanningsbransjen - 2009 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering. Andre typiske virksomhetsområder for

Detaljer