Den danske historien Av Robert Solow Introduksjon i Low-Wage Work in Denmark, Niels Westergaard-Nielsen (red.)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den danske historien Av Robert Solow Introduksjon i Low-Wage Work in Denmark, Niels Westergaard-Nielsen (red.)"

Transkript

1 Den danske historien Av Robert Solow Introduksjon i Low-Wage Work in Denmark, Niels Westergaard-Nielsen (red.) Lavtlønnsarbeid, fattigdom og produktivitet Ut fra enhver fornuftig standard for hva som er lavtlønnsarbeid, så er om lag en fjerdedel av amerikanske lønnsarbeidere lavtlønnsarbeidere. Den tilsvarende andelen er mindre, noen ganger mye mindre, i andre sammenliknbare avanserte kapitalistiske samfunn. Dette faktum er ikke særlig bra for selvbildet til amerikanerne. Det ser ikke ut til å passe med mottoet "krone deg godt med broderskap, fra hav til skinnende hav". Paradokset, dersom det er det rette ordet, er utgangspunktet for den omfattende studien som denne boken er en viktig del av. Hva er de komparative fakta, hva betyr de og hvorfor er de som de er? Om man er opptatt av "forbedringen av sosiale forhold og levekår i Amerikas forente stater" blir man nødt til å interessere seg for fattigdommens natur, dens årsaker, endring, konsekvenser og mulige reduksjon. Lavtlønnsarbeid er ikke det samme som fattigdom, enda mindre livslang fattigdom. Noen lavtlønnsarbeidere lever i familier med der mange tjener penger, og deler en felles levestandard, så de trenger ikke være fattige selv om de har slike jobber. Noen lavtlønnsarbeidere er på et rimelig sikkert spor som eventuelt kan lede dem til bedre betalte jobber, så de er ikke fattige om vi betrakter hele livsløpet. Men noen lavtlønnsarbeidere sitter fast med svært lav inntekt i et betydelig tidsrom. For dem kan lavtlønnsarbeid bety fattigdom midt i overfloden. Selvsagt kan forekomsten av fattigdom bli redusert gjennom overføringer utenfor arbeidsmarkedet. Ikke desto mindre, i et samfunn som oppvurderer selvtillit, og der produktivt arbeid er relatert til identitet og selvrespekt så vel som respekt for andre, der er ikke omfordeling av inntekt uten forbindelse til arbeid den beste løsningen, bortsett fra i spesielle tilfeller. I et slikt samfunn, som vårt, er lavtlønnsarbeid sett på som et sosialt problem i seg selv. Det må først forstås dersom vi skal finne tilfredsstillende måter å redusere forekomsten av det eller lindre dets effekter. En opplagt grunn til lavtlønnsarbeid er lav produktivitet, som primært kan være en karakteristikk av arbeideren, som man ofte tror, eller det kan primært være en karakteristikk av jobben. Dersom det er relatert til jobben, kan rettferdighet oppnås om man fordeler jobbene rundt, så å si, slik som kjedelige komitetildelinger eller militære tjenester, men det ville ikke ha noen aggregert effekt. Imidlertid, der hvor lav lønn oppstår, vil stigende produktivitet medføre en dobbelt vinning, det reduserer mengden av lavtlønnsarbeid som må utføres, og det øker det nyttige utkommet av hele økonomien. 1

2 Lav produktivitet, og derfor lavtlønnsarbeid, tenderer mot å reprodusere seg fra generasjon til generasjon. Dette er en viktig tilleggsgrunn for hvorfor en høy forekomst av lavtlønnsarbeid er en "sosial betingelse" som må forbedres. Det å vokse opp i en kronisk lavinntektsfamilie begrenser tilgangen til god utdanning, gode helsetjenester, og til andre muligheter for sosial mobilitet. Så, en høy forekomst av lavtlønnsarbeid, når det dreier seg om en relativt begrenset gruppe, står i kontrast til det bredt aksepterte sosiale målet om rettferdige muligheter. Forskning om lavtlønnsarbeid Dette er blant grunnene til at Russel Sage Foundation i 1994 innledet et sentralt forskningsprogram om særtrekkene ved, årsakene til og konsekvensene av lavtlønnsarbeid og utsiktene til lavtlønnsarbeidere. Dette initiativet erstattet et suksessfullt, men mer konvensjonelt forskningsprogram om fattigdom. Det ble, ganske storslått, kalt Arbeidets Framtid. En av de sentrale motivasjonsfaktorene var behovet for å forstå hvordan dårlig utdannede, ufaglærte arbeidere kunne klare seg i en økonomi der de fleste jobber begynte å bli teknologisk avanserte, og derfor etterspurte mer kognitiv kraft og raffinerte ferdigheter. Denne formuleringen hadde som hensikt å vie interesse for både arbeidere og jobber, den naturlige underteksten var at lavtlønnsjobber kunne forsvinne fortere enn ufaglærte arbeidere. Denne potensielle forskjellen kunne lede til at lavtlønnsarbeidere kunne bli stående igjen i en økonomi som ikke hadde bruk for dem. Forskningsmandatet ble fortolket ganske bredt. Arbeidets Framtid-programmet ble som en selvfølge fokusert på USA. Det ble produsert en stor mengde nyttig og original forskning, hvorav noen bidrag ble samlet og oppsummert i 2003-utgaven Lavtlønns-Amerika: Hvordan arbeidsgivere kan gjenskape muligheter på arbeidsplassen, redigert av Eileen Applebaum, Anette Bernhardt og Richard Murnane. Et av de forfriskende aspektene ved disse studiene var akkurat at behovene og kapasitetene til arbeidsgivere i lavtlønns-arbeidsmarkedet møtte egenskapene og motivasjonen til arbeiderne. En interessant hypotese som dukket opp fra dette arbeidet, var at arbeidsgivere hadde betydelig skjønn i forhold til hvordan de organiserer deres bruk av ufaglærte arbeidere og verdien de tillegger kontinuiteten og produktiviteten av deres arbeidsstyrke. De ekstreme versjonene ble kalt "lav veg"- og "høy veg"- måter å organisere på. På "lav veg"-ekstremen lå arbeidsgivere som den typiske driveren av bilvask, der arbeiderne blir betraktet som tilfeldige arbeidere, utbyttbare deler som kan bli plukket opp på gata fritt under normale arbeidsmarkedsbetingelser. Det lønner seg ikke å gjøre det annerledes. På den andre ekstremen finner vi arbeidsgivere som betrakter deres ufaglærte arbeidere 2

3 som noen som kan øke sin produktive verdi gjennom mer trening og lenger tid i firmaet. Poenget her var at i noen markedssituasjoner kunne begge variantene bli synlige. Hvor en arbeidsgiver plasserte seg på dette kontiniumet, er ikke kun bestemt av teknologi og konkurranse-intensiteten i produktmarkedet. Tilfredsstillende profitt kan bli inntjent ved dels "høy veg"- og til dels "lav veg"-måten; i noen bransjer kunne en finne eksempler på at begge sameksisterte. Selvfølgelig er det slik at teknologien og konkurranse-intensiteten i bransjen er viktige bestemmende faktorer for utfallet på arbeidsmarkedet. Det er ingen tvil om det. Men, i noen situasjoner kan det være rom for mange former for lønn og jobb-kvaliteter for ufaglærte arbeidere. Det er viktig å merke seg her at jobbkvaliteten dekker mye mer en den aktuelle lønnen og ytelsene som betales; den dekker lengden og helningen på den interne lønnsskalaen, graden av jobbsikkerhet, arbeidstreningen som tilbys og muligheten til forfremmelse innenfor firmaet, små frynsegoder, arten av arbeidet i seg selv, autonomien og den ergonometiske karakteren av arbeidet, og så videre. Hvert av disse forholdene har en kostnad for firmaet og en verdi for arbeiderne, og dette er ikke alltid sammenfallende. En trenger neppe argumentere for at disse elementene av jobbkvaliteten kan være viktig for tilfredsstillelsen og selvrespekten knyttet til en jobb. Det blir da viktig for forskeren å forstå de mange faktorene som styrer de typiske valgene som arbeidsgivere gjør. Disse kan inkludere historiske forutsetninger, lovgivning, hvordan utdanningssystemet fungerer, kollektive forhandlinger og andre "institusjonelle" forhold. Sammenliknende studier På dette punkt i framstillingen er det naturlig å vise til fordelene ved komparative studier på tvers av land. Mesteparten av de brede institusjonelle faktorene kan ikke bli studert empirisk innenfor USA, fordi de forandrer seg så sakte i tid, og fordi det ikke er mye lokal variasjon. En kan faktisk ikke se dem aktivert i et stillbilde. Man kan spekulere og lage tankeeksperimenter, men det blir ikke det samme. Derfor fikk man ideen innen Russell Sage Foundation i 2003 at det kunne være veldig nyttig å observere systematisk hvordan lavtlønnsarbeidets skjebne varierer i et utvalg av europeiske land. En kan ikke her velge hvilke som helst land : en ønsker land med noe forskjellig, men ikke radikalt forskjellig politisk og institusjonell historie; men de må være på samme økonomiske utviklingsnivå som USA dersom man skal kunne lære noe nyttig av det i USA. Når det kommer til stykke, landene som ble valgt inkluderte de tre uunnværlige store landene Frankrike, Tyskland og 3

4 Storbritannia - og to små nordeuropeiske land - Danmark og Nederland. Det var et bevisst valg å begrense seg til Europa for å unngå komplikasjonene med drastisk forskjellige sosiopolitiske systemer. Det ble hold en konkurranse, og et lokalt team valgte hvert av disse fem landene. Planleggeren av prosjektet utformet det slik at det kunne skjerpe konklusjonene en kunne gjøre fra sammenlikning mellom land. Helt sentralt var at fem målgrupper av jobber ble valgt ut som objekter for nærmere studier, de samme fem i hvert land. Disse var pleieassistenter og renholdere i sykehus, husholdersker i hoteller, ekspeditører og relaterte yrker i supermarkeder og detaljbutikker spesialisert på elektriske artikler, pakkere og tilbydere av maskiner og andre ufaglærte yrker i to matproduserende bransjer, nemlig konfeksjon og kjøttprodukter, og ufaglærte operatører i call-sentre (Dette siste valget hadde fordel av en allerede pågående internasjonal studie av call-senter industrien). Alt dette er lavtlønnsjobber i USA. Det faktum at noen av dem ikke er lavlønnsjobber i noen av de fem landene, er et eksempel på verdien av slike komparative studier. Dette enkle faktum inviterer til, eller snarere tvinger fram, spørsmålet: Hvorfor ikke? Hvert nasjonalt team ble spurt om å utarbeide en statistisk oversikt av lavlønnsarbeid i sitt land, med spesiell, men ikke eksklusiv oppmerksomhet mot målgruppen av de fem typer jobber. Teamet ble også spurt om å komplettere rutinedataene med en oversikt over de historiske, lovbaserte, utdanningsmessige og annen institusjonell infrastruktur som en kan anta har underliggende betydning for den spesielle måten en behandler lavtlønnsjobber og ufaglærte arbeidere. Den siste delen av hvert lands rapport er en serie av case-studier av hver av jobbtypene, som inkluderer intervjuer med arbeidsgivere, ledere, arbeidere, tillitsvalgte og andre deltakere. (Der hvor bemanningsbyråer ble benyttet til å skaffe noen eller alle arbeiderne, så ble de tatt med i intervjuene der det var mulig). De nasjonale teamene møttes og koordinerte arbeidet deres i løpet av forskningsprosessen. Denne boken er rapporten fra det danske teamet. Det vil bli ytterligere ett stadium til for å gjøre prosjektet komplett. En sekslands-gruppe av deltakere, inkludert amerikanere, vil utarbeide et eksplisitt komparativt bidrag, basert på hver av jobbtypene. De vil forsøke å få fram hvilke dypere holdningsmessige, institusjonelle og mer tilfeldige, situasjonelle faktorer som kan forklare de i blant dramatiske forskjellene i måten disse seks moderne nasjonene engasjerer seg i problemene knyttet til lavtlønnsarbeid. Et viktig, noe uventet, funn er det som ble nevnt i det første avsnittet av denne introduksjonen. De seks landene er svært ulike hva gjelder forekomsten av lavtlønnsarbeid. ("Forekomst" er definert som andelen av alle arbeidere, i landet eller en bestemt sektor, som faller inn under lavlønnskategorien). 4

5 Definisjonen av lavtlønnsarbeid Her er det et interessant og viktig definisjonsmessig spørsmål som reises umiddelbart. For alle i Europa (og andre steder), så er en lavtlønnsarbeider en som tjener mindre enn to-tredjedeler av den nasjonale median-lønnen (vanligvis brutto timelønn, om bare for datatilgjengelighets hensyn). Dette gjør åpenbart forekomsten av lavtlønnsarbeid til en funksjon av ulikheten eller spredningen av lønnsfordelingen: om man multipliserer eller dividerer alles lønn med ti endrer ikke det noe på antallet lavtlønnsarbeidere. Det samme gjelder for målingen av fattigdom. I USA er fattigdomsgrensen en absolutt inntekt. Den ble opprinnelig valgt som et empirisk kompromiss, aldri helt passende og mindre etter som tiden går, men ikke desto mindre en absolutt inntekt. USA har ingen korresponderende definisjon for lavlønnsarbeid, men den samme tilnærmingen kunne blitt tatt. Det er argumenter for begge sider av denne saken; i dette prosjektet gjør valget av en lavtlønnsgrense liten praktisk forskjell. Vi bruker den europeiske definisjonen fordi det er på den måten dataene deres er samlet inn. Det er også en annen praktisk grunn til å benytte den europeiske definisjonen. Som nevnt, to-tredjedeler av medianen reflekterer ganske enkelt graden av lønnsspredning: en lav forekomst av lavtlønnsarbeid betyr en relativt komprimert lønnsfordeling, i det minste i den lavere delen. Dette målet gjør internasjonale sammenlikninger mer meningsfulle. Det å sammenlikne absolutte reallønner mellom USA og andre land er problematisk, fordi pensjoner, helsetjenester, skatter, bidrag fra arbeidsgiverne og andre slike ytelser er behandlet ulikt i ulike systemer. Relative sammenlikninger er utsatt for liknende forstyrrelser, men i mindre grad. Fakta om lavlønnsarbeid Her er de grunnleggende fakta. I 2005 var forekomsten av lavtlønntarbeid 25 prosent i USA, 22,1 prosent i Storbritannia, 20,8 prosent i Tyskland (2004), 18,2 prosent i Nederland (2004), 12,7 prosent i Frankrike (2002) og 8,5 prosent i Danmark. Spredningen er åpenbart veldig stor. På en måte kan det hjelpe oss, fordi slike tall ikke kan bli fortolket til siste desimal. Her er et interessant eksempel på en vri som ikke var forventet. Det ser ut som hollenderne er deltidsvinnerne blant disse landene, med en betydelig større deltidsfrekvens enn i de andre landene. Dette virker til å være et frivillig valg, ikke noe som er framtvunget gjennom utilgjengeligheten av fulltidsarbeid. Deltidsarbeidere tenderer til å bli betalt med lavere timelønner enn heltidsarbeidere i den samme eller liknede jobber, selv i land hvor det er lovstridig å diskriminere deltidsarbeidere. 5

6 Forekomstmålet som ble presentert over, er basert på hodetelling: 18 prosent av alle hollandske arbeidere tjener mindre enn lavlønnsgrensen. Man kunne fornuftig nok i stedet spurt hvilken andel av arbeidete timer i Nederland som faller inn under lavlønnskategorien: svaret er om lag 16 prosent. Det faktum at den timesbaserte forekomsten er lavere gjelder for alle land, men forskjellen er spesielt stor i Nederland. Et nøkkelspørsmål er graden av mobilitet ut av lavlønnsarbeid som karakteriserer hvert lands system. Hvor seriøst dette "problemet" er, viser seg nesten fullt og helt i overgangskarakteren til lavtlønnsarbeid. Det er umulig å være presis om forskjeller mellom land fordi data er overflatiske og definisjonene varierer. Det er imidlertid på det rene at det er substansielle forskjeller mellom landene, selv om det er betydelig mobilitet over alt, om så bare fordi yngre arbeidere eventuelt kommer inn i bedre jobber etter hvert. Det virker som danskene har den korteste tiden i lavtlønnsarbeid. For amerikanere er lærdommen å ta med seg at selvbildet av et ekstremt mobilt samfunn ikke er gyldig, i det minste ikke i denne sammenhengen. Selvsagt er det mange likheter- som en kan forvente- mellom disse landene i mønsteret som kjennetegner lavtlønnsarbeidet. "Konsentrasjonen" av lavtlønnsarbeid i en subgruppe er definert som forekomsten i denne subgruppen dividert med forekomsten blant alle arbeidere. Eksempelvis vil enhver subgruppe med en høyere forekomst enn landet i stort ha en konsentrasjon større enn 1. Dette er tilfellet for arbeidere i servicesektoren av økonomien, for kvinner, for yngre personer, for deltidsarbeidere, og for dem med lav utdanning. I de fleste tilfeller har de spesielle sektorene vi har plukket ut for nærmere studier en høy konsentrasjonsindeks; til sammen har detaljhandel og "hoteller og catering" en konsentrasjonsrate på om lag 3 i Nederland. Disse kategoriene overlapper hverandre åpenbart, men data tillater oss ikke å fokusere statistisk kun på unge deltidsansatte på videregående skole, bare kvinner, som arbeider i supermarkeder. Dog, oddsene er store for at de faller inn i lavtlønnskategorien. Historiske og institusjonelle forskjeller Forskjellene mellom land er imidlertid mer interessante, fordi de i det minste tilbyr muligheten for at vi kan finne forklaringer på dem i situasjonene, institusjonene, holdningene og politikken i disse grunnleggende like økonomiene. Det er viktig at dette er basalt like økonomiske systemer med i det store og hele like arbeidsmarkeder. De skiller seg fra hverandre i bestemte historiske etablerte sosiale normer, institusjoner og politikk. Man kan håpe å finne ut hvilke av disse ganske små forskjellene som ligger til grunn for den observerte variasjonen i betingelsene for lavlønnsjobber. Dette ville ha vært 6

7 vanskelig eller rett ut meningsløst om vi hadde sammenliknet radikalt forskjellige økonomiske systemer. Her er et eksempel på fellesskap som illustrerer poenget. I noen av jobbene studiene retter seg mot, i mange tilfeller og mange land, har det vært en merkbar økning i intensiteten i konkurransen i det relevante produktmarkedet. Tyske lavkostnadskjeder konkurrerer med hollandske matdetaljister. Store matdetaljister, hjemme og fremmede, setter press på prosessene og konfeksjonspriser i hvert land. Spredningen av internasjonale hotellkjeder sammen med tilgjengeligheten av uttømmende prissammenlikninger på internett har gjort hotellbransjen mer konkurransepreget. I alle slike tilfeller svarer firmaene på intensivert konkurranse ved å forsøke å senke sine enhetskostnader (så vel som gjennom produktdifferensiering, kvalitetsforbedringer, og andre påfunn). Det påtrengende behovet for å redusere kostnader ser nærmest uten variasjon dog ikke totalt ut til å involvere et bestemt press på lønningene til ufaglærte arbeidere. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor dette skulle skje i hvert land, særlig fordi de er avanserte kapitalistiske markedsøkonomier. Den viktigste grunnen er at lavtlønnsarbeidere vanligvis har lite "firma-spesifikk human kapital". Det betyr at siden de har få ferdigheter av noe slag, så har de få ferdigheter som det er vanskelig å erstatte for firmaet som sysselsetter dem. Dersom de slutter som svar på lønnsreduksjoner, kan de bli erstattet med små kostnader, særlig i et slakt arbeidsmarked. Lavtlønnsarbeidere har få alternativer, så de kan ikke forsvare seg selv på en god måte. Av beslektede grunner har de liten politisk makt og vanligvis liten støtte fra deres fagforening, om de har noen fagforeningsbeskyttelse overhodet. Firmaer som søker profitt vil svare på liknende vis, dog ikke identisk i hver detalj. Landspesifikke institusjoner kan modifisere responsen, men ikke i helt. En nær beslektet felles faktor har å gjøre med "fleksibilitet". Delvis fordi teknologien nå tillater det, og delvis fordi et globalisert marked nå krever det, så finner firmaene at nivået på deres produksjon må justeres sesongmessig, syklisk og uregelmessig. Noen ganger er det ikke totalproduksjonen men sammensetningen av produksjonen som må forandres, ofte på kort varsel. Under slike omstendigheter er det en fordel at firmaet kan variere sin arbeidsstokk mer eller mindre etter ønske; ellers vil underutnyttet arbeid kunne skape en uproduktiv kostnad. Det er den lavtlønnede arbeidskraften som må ta støyten for en slik tilpasning, av samme grunner allerede nevnt i forbindelse med lønnspress. Lavtlønnsarbeidere kan ikke gjøre mye for å forsvare seg selv mot eller forberede seg selv på disse skiftningene, annet enn å forsøke å få enda mer lavtlønnet deltidsarbeid eller søke tilflukt til offentlig støtte. 7

8 Det er alltid en mulighet for at observerte variasjoner mellom land i lavtlønns sysselsettingspraksiser er mer eller mindre "naturlige", i den forstand at de kan bli tilbakeført til underliggende forskjeller som ikke var valgt og ikke kunne bli endret, slik som geografiske og topografiske karakteristikker, ressurstilgang, eller kanskje til og med en irreversibel bit av den historiske evolusjonen. Det ser ikke ut som dette er tilfelle med de seks landene. I mange tilfeller er forskjeller mellom land resultat av lovgivning, med lover om minimumslønninger som et åpenbart eksempel. Et mer uvanlig eksempel, i det minste for amerikanere, er det forhold at mange europeiske regjeringer, som de i Frankrike og Nederland, kan utvide og faktisk utvider bestemte kollektive forhandlingsoverenskomster til å gjelde for arbeidsgivere og arbeidere i bransjer som selv ikke var deltakere i forhandlingene. På denne måten kan selv, ved sammenlikning, liten fagforeningstetthet lede til langt bredere dekning av fagforeningsavtaler. Dette trenger ikke være en ubetinget fordel for arbeiderne. Selskaper har blitt kjent for å arrangere forhandlinger med en liten, svak fagforening og så sette press for å generalisere for dem gunstige avtaler. Men, praksisen kan også avspeile et behov hos arbeidsgivere for å eliminere store lønnsforskjeller som en side ved internkonkurranse i firmaet. Det er interessant at da avskaffelsen av denne praksisen med utvidete kollektive forhandlingsavtaler ble foreslått i Nederland, så gikk arbeidsgivernes forening i mot dette forslaget. Det er usikkert hvilket av utfallene som virker mest "utenlandsk" for en amerikaner: praksisen med obligatorisk utvidelse eller at arbeidsgivere skulle gå i mot å avskaffe den. Eksplisitt lovgivning er ikke den eneste kilde til institusjonelle forskjeller som påvirker lavtlønnsarbeidsmarkedet. Alle former for atferdsnormer, holdninger, og tradisjoner på begge sider av arbeidsmarkedet kan få hardnakket innvirkning. Fortellingene fra de ulike landene beskriver mange slike former for påvirkning. Eksempelvis gir rapporten fra Tyskland et bilde av et egenartet system for lønnsfastsettelse og arbeidsrelasjoner basert på diversifisert høykvalitets-, høy verdiskapende industriproduksjon, sammen med "tålmodig", for det meste bankbasert, kapital, og deltakelse av arbeidstakerrepresentanter i foretaksstyrene. Dette systemet kan gå mot slutten, underminert av internasjonal konkurranse som det er- særlig fra de tidligere kommunistlandene i Øst-Europa, inkludert gjenforeningen av Tyskland - og det blir også undergravet av skifter i den politiske opinionen og politisk makt. Det diskuteres fortsatt blant eksperter om det tradisjonelle systemet er mulig å opprettholde. Den tyske "mini-jobben", lavtlønnet, som ofte i praksis pådrar seg lave ikke-lønnsbaserte kostnader for arbeidsgiveren, og begrenset til svært begrensete timer per måned, er et 8

9 eksempel på en innretning som oppmuntrer både etterspørsel etter og tilbud av bestemte typer lavtlønnsarbeid. Denne introduksjonen er ikke stedet for en detaljert beskrivelse av hvert nasjonalt system. Det framkommer av de individuelle landfortellingene. Det er imidlertid viktig å understreke at komponentene i nasjonale systemer ofte henger sammen på et vis. Det skal ikke være mulig å trekke ut en komponent og tenke: "Det ser bra ut; hvorfor prøver vi ikke det i vårt land?" Ta den tyske "minijobben" som eksempel; den er for det meste besatt av kvinner, og den kan fungere på måten den gjør fordi det sosiale velferdsapparatet i Tyskland fortsatt er organisert omkring den enkle "breadwinner"-familien. Begrepet om et arbeidsrelasjons-"system" kan lede hen mot en tettere kobling enn hva de enkelte fakta rettferdiggjør; et ord som "mønster" kunne være mer presist. Men, det grunnleggende poenget er gitt. De fire kontinentale landene De fire kontinentale landene i studien korresponderer generelt til den felles betegnelsen om en "europeisk sosial modell" i kontrast til den mer individuelleansvarsorienterte tilnærmingen i USA. Post-Thatcher Storbritannia ligger sannsynligvis et sted i mellom. Det ville dog være et alvorlig feilgrep å ignorere forskjellene mellom Danmark, Frankrike, Tyskland og Nederland. Å gjøre det ville være å miste variasjonen i betingelsene for lavtlønnsarbeid som er mulig i avanserte kapitalistiske markedsøkonomier. Her er det bare mulig å gi den korteste karakteriseringen, men de individuelle rapportene er ganske komplette. Danmark Det danske "flexicurity"-systemet har nådd en status som rykteord. Ideen er at lønninger og jobbkvaliteter tillates å bli bestemt i et uregulert arbeidsmarked (selvfølgelig bortsett fra overveielser omkring helse og sikkerhet), men også å kombinere denne fleksibiliteten med et svært generøst sikkerhetsnett, slik at "ingen danske skulle lide noen økonomisk nød". For at dette systemet skal fungere, må reglene for sikkerhetsnettet være slik at de fleste mottakerne blir overført til hvilken som helst jobb som er tilgjengelig. Og, systemet vil gjerne bli kostbart. Den laveste marginale inntektsskatteraten er 44 prosent (noe som er høyere en den høyeste raten i USA). En vil trenge til å vite mer om detaljene i skattesystemet for å forstå innholdet i slike sammenlikninger, men detaljene kan neppe reversere antakelsen om at danskene har mindre skatteaversjon enn en del andre. Å beskrive det danske arbeidsmarkedet som "uregulert" betyr bare at det er veldig liten grad av intervensjon fra myndighetene. Faktum er at arbeidsmarkedet er regulert gjennom sentraliserte forhandlinger mellom representanter for arbeidsgivere og arbeidstakere, som er svært bredt anlagt. 9

10 Eksempelvis er det ingen lovfestet minimumslønn, men det er framforhandlet en minimum arbeidsskala av de "sosiale partnerne". Det går (nesten) av seg selv at det er en viss omgåelse av denne skalaen i tradisjonelle lavtlønnssektorer, hvorav noen er inkludert i case-studiene. En grunn til at dette er tolerert, er at mange av de berørte arbeiderne er unge folk, særlig studenter, som bare er engasjert i lavtlønns- deltidsarbeid i en forbigående fase. Danmark er et land som ligger lavt når det gjelder innskrivning til universitetene, men høyt hva gjelder yrkesbasert, etter-videregående, ikke-universitetsutdannelse. Frankrike Her er det en treffende kontrast til Frankrike, som lever opp til sitt rykte som et temmelig byråkratisk organisert samfunn. Som det står i den franske rapporten, "Lave timelønner er bestemt i Frankrike - kanskje mer enn i noe annet land på det politiske nivået, ikke gjennom kollektive forhandlingsløsninger, og disse lønnsratene er bestemt på en sentralisert, ikke en desentralisert måte. Den legale minimumslønnen spiller en avgjørende rolle i Frankrike." Siden 1970 er SMIC (minimum interbransje lønnsvekst) indeksert ikke bare gjennom henvisning til inflasjonen, men også i forhold til den overordnete produktiviteten og lønningene. Hensikten var å avverge det som var opplevd som å være en tendens i markedet henimot urimelig lønnsulikhet. SMIC har blitt satt på et relativt høyt nivå, og en konsekvens av dette er at noen ufaglærte jobber har forsvunnet, og er erstattet med arbeidsledighet (særlig langtidsledighet), deltakelse i aktive arbeidsmarkedsprogrammer, og tilbaketrekning fra arbeidsstyrken. Andre krefter har imidlertid vært i sving reguleringen av bruken av land i urbane strøk innenfor matproduksjon, for eksempel så den enkle kausale forbindelsen mellom SMIC og høy arbeidsledighet er ikke eksakt. Frankrike er også kjennetegnet ved å ha en fagbevegelse som er temmelig sterk på nasjonalt nivå, men den er i veldig liten grad tilstede på virksomhetsnivå. Dette kan bety en viss omgåelse av arbeidsmarkedsreguleringer hva gjelder lavtlønte. Storbritannia Lavtlønnsarbeidsmarkedet i Storbritannia er spesielt interessant fordi det er et eksempel på endringer i institusjoner og utkomme som har funnet sted i løpet av relativt kort tid gjennom villede politiske handlinger. Thatcher-regjeringen valgte på prinsipielt grunnlag å svekke eller eliminere eksisterende støtte til dem som hadde lavtlønnsjobber, og å underminere evnen til fagbevegelsen til å komprimere lønnsfordelingen. Som et resultat økte forekomsten av lavtlønnsarbeid på slutten av 1970-tallet og etter det. Blair-regjeringen, som lette etter en arbeidsbasert løsning på fattigdomsproblemet, skapte målsetninger om å øke tilbudet av lavtlønnsarbeidere, men den introduserte også en (ganske lav) Nasjonal Minimum Lønn i Nettoutfallet ser ut til å ha blitt en stabil 10

11 økning i forekomsten av lavtlønnsarbeid fra slutten av 1970-tallet til midten av 1990-tallet, og en økning etter det. Som resultat har Storbritannia endret seg fra et system nokså likt de andre kontinentaleuropeiske landene til noe som er mye nærmere USA. Forekomsten av lavtlønnsarbeid har fulgt det samme sporet. Andre faktorer, felles for mange land, var selvfølgelig også virksomme. Nederland Nederland innehar en posisjon et sted mellom den nordiske modellen og USAmodellen, men ikke i noen enkel gjennomsnittlig forstand. Mange av institusjonene er spesifikt hollandske; til sammen blir de beskrevet som "Polder"-modellen. Ett av dens kjennetegn er at arbeidsgiverorganisasjoner, myndighetene og arbeidstakerne handler sammen for å regulere arbeidsmarkedet og mye mer, noen ganger på en veldig detaljert måte. Eksempelvis er minimumlønnen for unge arbeidere mye lavere enn for voksne. Framveksten av deltidsjobber, mange besatt av studenter og unge mennesker, kan delvis være en konsekvens av dette, selv om det kan ha andre røtter også. Det er slående for en utenfra at disse trepartsinstitusjonene er mer enn bare regulerende. De blir beskrevet som "veloverveide" ("deliberative"), og tilsynelatende finner mye av den seriøse offentlige diskusjonen av spørsmål knyttet til sosioøkonomisk politikk sted innenfor dem. Dette faktum kan gjøre relativt tett regulering tiltalende for den hollandske offentligheten. Systemet har hatt betydelig suksess; for eksempel falt den nasjonale arbeidsledighetsraten fra over 10 prosent i 1984 til under 4 prosent i 2001, når den verdensomspennende resesjonen slo til. Som vil bli vist i den hollandske rapporten, så har det sine problemer. Betydningen av tillit Hensikten med disse korte innblikkene er definitivt ikke å levere et sammendrag av mønsteret frambragt i hvert av disse landene med henblikk på lavtlønns jobbkvalitet. Den informasjonen vil bli funnet i hver av de separate landstudiene. Målet med denne introduksjonen er å illustrere det viktige generelle poenget at det er mange mulige systemer for arbeidsmarkedsregulering, inkludert måten man styrer lavtlønnsarbeidsmarkedet. Dette sakskomplekset er ikke utelukkende bestemt av behovene til en fungerende markedsøkonomi, eller av teknologi, eller gjennom imperativene fra effektiv organisering. Systemet som virker i hvert land har utviklet seg som svar på historiske omstendigheter, kulturelle preferanser, politisk stil og trekk ved økonomiske og sosiale ideer. En kan ikke unngå å merke seg at relativt små land, som Danmark og Nederland i vårt utvalg, og de andre nordiske landene, Østerrike og kanskje Irland, ser ut til å være mer i stand 11

12 til å skape og opprettholde den mengden tillit som trengs for trepartssamarbeid enn store land. Denne observasjonen reiser spørsmålet om suksessfull politikk rettet mot å forbedre den relative statusen til lavtlønnsarbeidere kan fordre en grad av sosial solidaritet og tillit som kan være mindre tilstede i større, mer sammensatte befolkninger. Det er sikkert også mange felles påvirkninger: responsen på intensivert konkurranse; kvinnenes rolle, immigranter, og minoriteter, begrensninger på produktiviteten, osv. Men, det er ikke noe unikt eller beste mønster. Det ser til og med ut som at de samme organisasjons-"prinsippene", anvendt i ulike institusjonelle kontekster, ville gi ganske forskjellige praksiser. Noe av dette vil komme i den detaljerte komparative studien som vi venter på. Mer om Danmark Danmark har den laveste forekomsten av lavtlønnsarbeid blant alle landene som er involvert i denne studien litt over 10 prosent for kvinner og litt over 6 prosent for menn i I tillegg er mobilitet ut av lavtlønnsarbeid veldig høy i Danmark, sannsynligvis den høyeste vi har observert. På toppen av dette; etter en dårlig periode med høy arbeidsledighet tidlig på 1990-tallet, har Danmark bragt arbeidsledighetsraten ned til klart under de franske og tyske nivåene, og bare svakt over nivået i USA. Så pilaren i den danske arbeidsmarkedsmodellen, generelt kjent som "flexicurity", er nå mye diskutert og muligens gjenstand for imitasjoner. Den grunnleggende ideen bak flexicurity er at arbeidsmarkedet skal være så fri fra statlig innblanding som mulig, og mer spesielt at den skal operere uten reguleringer av jobbbeskyttelse. Som en kompensasjon tilbyr det sosiale sikkerhetsnettet bred dekning og generøse ytelser for de som taper i arbeidsmarkedet. Den eksplisitte målsettingen i Danmark er å sikre at ingen danske opplever økonomiske vanskeligheter. For å få dette til å fungere, ganske opplagt, så må mottakere av ytelser innfinne seg med å akseptere enhver rimelig jobb når sysselsetting er mulig, og få unnskyldninger aksepteres. Et slikt system er nødvendigvis kostbart, og inntektsskatterater i Danmark er opplagt veldig høye sett med amerikanske standarder. En outsider til dette systemet spør seg naturligvis om denne formen for økonomisk politikk er begrenset til små land, der følelsen av sosial solidaritet kan overtrumfe mer individualistiske mønstre av politisk og økonomisk atferd. Dette er ikke egentlig et spørsmål en kan svare på. Imidlertid er det verdt å peke på at Danmarks reelle vekstrate de siste år, etter å ha tatt hensyn til demografiske forskjeller, kommer godt ut sammenliknet med resten av den europeiske union. Real BNP per time arbeidet er omtrent 10 prosent lavere enn i USA, og gjennomsnittlig årlig timer 12

13 arbeidet er, igjen, 10 prosent lavere enn i USA, noe som er klart sammenliknbart med de viktigste EU-økonomiene. Selv om den absolutte forekomsten av lavtlønnsarbeid er lav, som allerede nevnt, så er konsentrasjonsmønsteret i forskjellige subgrupper ganske typisk. Forekomsten er relativt høy blant kvinner, de unge, de med kun lavere videregående utdanning, og arbeidere i deltaljhandelen, hoteller og restauranter. Konsentrasjonen av lavtlønnsarbeidere blant de unge er mer ekstrem enn i andre av landene som studeres. Dette er nært knyttet til den høye mobilitetsraten ut av lavtlønnsarbeid i Danmark. Status som student er en sterk bestemmende faktor for lavtlønnsstatus. Indikatorer på mobilitet er gitt i funnene som er rapportert i denne boken. Som et rask bilde kan vi si at av hver hundrede danske som var lavtlønnsarbeider i 1995, så var bare om lag ti igjen i den statusen fem år senere. Dersom det er en kronisk lavtlønnspopulasjon, så må den være ganske liten. Mesteparten av de andre jobber på normale lønninger, med mindre fraksjoner henvist til midlertidige eller permanente overgangsinntekter. Forekomsten av lavtlønnsarbeid blant (ikke-vestlige) immigranter i Danmark er nesten dobbelt så høy som den er blant dansker (og blant innvandrere fra resten av Europa). Det er verdt å notere at hele denne forskjellen refererer til ikkestudenter; danske og ikke-vestlige studenter har samme eksponering for lavtlønnsarbeid. En kan merke seg at den overordnete mobilitetsraten ut av lavtlønnsarbeid er veldig lik for immigranter og dansker, men destinasjonene er ulike. Mange flere av immigrantene går over til arbeidsledighet eller sosial støtte, blir knyttet til et trenings- eller annet arbeidsmarkedsprogram, eller forlater arbeidsstyrken. Som allerede nevnt, så er den danske modellen preget av veldig liten grad av direkte intervensjon fra myndighetene i arbeidsmarkedet. Regulering av arbeidsmarkedet er et resultat av forhandlinger mellom de "sosiale partnerne": fagbevegelsen og arbeidsgivernes organisasjoner. Kollektive forhandlinger dekker mye mer enn lønnsskalaen. De sosiale partnerne forhandler over normal arbeidstid, overtid, og arbeidsbetingelser; det er ingen lovgitt minstelønn, men det er et avtalt minimum, for tiden om lag 15 dollar per time til den nåtidige vekslingsrate. Dette virker veldig høyt, men direkte sammenlikning med eksempelvis USA er ikke meningsfullt, uten en nøye hensyntaking til forskjeller i skatterater og tilbudet av offentlige tjenester. Denne avtalte minimumslønnen er absolutt ikke lav, og den er sannsynligvis overskredet i neon av lavtlønnssektorene. 13

14 Som vi ville forvente i et slikt system, så er organisasjonsgraden høy om lag 80 prosent. Arbeidsplassrepresentasjon kommer i stand hovedsakelig gjennom valg av klubbledere, som i prinsippet er ansvarlige både i forhold til den lokale foreningen og forbundet. Mange store firmaer inkluderer arbeiderrepresentanter som regulære medlemmer av styrene. Det danske systemet er selvsagt eksponert for det samme press som andre, som industricase-studiene viser. Firmaene søker fleksibilitet og høyere produktivitet. Forhandlingene har blitt mer desentraliserte for å tillate tilpasning til lokale behov og omstendigheter. Arbeidsmarkedspolitikken er nå orientert mer mot trening enn å opprettholde inntekt. Presset fra internasjonal konkurranse, inkludert muligheten for å outsource til Asia og Øst-Europa, har skapt et behov for kostnadsreduksjon i Danmark, som andre steder, og dansk industri har respondert på mange av de samme måtene som vi har sett andre steder. En av fordelene med den komparative tilnærmingen anvendt i denne studien, er at den gir oss et blikk for ikke bare hvordan forskjellige former for organisering fungerer, men også for de forskjellige måtene de svarer på likeartet press. 14

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Lønnsdannelsen bestemmer Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller?

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 7/15 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om sysselsetting og organisering 1. Svært forskjellig jobbvekst 2. Nedgang i sysselsettingsrater 3. Ungdom

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 14

Løsningsforslag kapittel 14 Løsningsforslag kapittel 14 Oppgave 1 a) KU er en utvalgsundersøkelse, der en i løpet av hvert kvartal intervjuer et utvalg av befolkningen på 24 000 personer. I KU regnes folk som sysselsatte hvis de

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes. Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De

Detaljer

FAD/KS Er kommunesektoren og/eller staten lønnsledende? En sammenlikning av lønnsnivå for arbeidstakere i kommunal, statlig og privat sektor

FAD/KS Er kommunesektoren og/eller staten lønnsledende? En sammenlikning av lønnsnivå for arbeidstakere i kommunal, statlig og privat sektor FAD/KS Er kommunesektoren og/eller staten lønnsledende? En sammenlikning av lønnsnivå for arbeidstakere i kommunal, statlig og privat sektor 14. mars 2008 Frischsenteret wc roblemstilling Er det slik at

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Likhet, ansvar og skattepolitikk

Likhet, ansvar og skattepolitikk Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Noen kommentarer til Europa i endring. Kristen Ringdal

Noen kommentarer til Europa i endring. Kristen Ringdal 1 Noen kommentarer til Europa i endring Kristen Ringdal 2 Internasjonale spørreundersøkelser European Social Survey (ESS), ca 30 land, 2002- European/World Values Survey (EVS/WVS), 80+ land, 1981- International

Detaljer

Hvilke strategier virker?

Hvilke strategier virker? Hvilke strategier virker? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning 15. oktober 2007 Hvilke strategier virker? Vanskelig spørsmål som det ikke finnes et enkelt svar på: Virker for hvem? En type strategi

Detaljer

Høring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget )

Høring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget ) Deres ref: 16/3867-1 Vår ref:209.06 TEA HMJ Dato: 9.1.2016 Høring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget ) Innledning Cappelen-utvalget har hatt som mandat

Detaljer

Om effekter av arbeidsinnvandring i (det norske) arbeidsmarkedet

Om effekter av arbeidsinnvandring i (det norske) arbeidsmarkedet Tema Om effekter av arbeidsinnvandring i (det norske) arbeidsmarkedet Marianne Røed Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Tema - presiseringer Arbeidsinnvandring? Hovedmotivet for migrasjonen er

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv. Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole

Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv. Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Regional effekter av omstilling av norsk næringsliv Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole Bakgrunn Vi er midt inne i en stor omstillingsperiode for industrien og næringslivet generelt i Norge

Detaljer

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet Innhold Takk Forord Innledning Bokas oppbygning Hva du har i vente 13 17 23 23 27 Del 1 Diagnose kapittel 1 Situasjonsbeskrivelse Ulikhet i muligheter og ulikhet i resultat Instrumentelle og iboende grunner

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Høyt sykefravær i Norge! Sykelønnsordningen er en viktig ingrediens

Detaljer

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til

Detaljer

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for

Detaljer

Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter

Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter Roboter Norge = SANT 1 Robotene kommer! og det har de alltid gjort Vi har gjort det før: Menneskene har alltid laget teknologi for å løse problemer

Detaljer

Allmenngjøring og kampen mot sosial dumping: Virkninger og alternativer

Allmenngjøring og kampen mot sosial dumping: Virkninger og alternativer Allmenngjøring og kampen mot sosial dumping: Virkninger og alternativer Line Eldring, Fafo Nasjonal konferanse om trepartssamarbeid og sosial dumping, 26. september 2012 Hva er sosial dumping? Etter regjeringens

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Ricardos modell (1817)

Ricardos modell (1817) Ricardos modell (1817) Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Ricardo med èn faktor: Modellskisse To land: Hjemland og Utland Kun to varer produseres og konsumeres:

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-38 Gjøre greie for hvordan ulike politiske parti fremmer ulike verdier

Detaljer

BRAIN- prosjektet: Sammenhengen mellom voksnes ferdigheter, læring og innovasjon

BRAIN- prosjektet: Sammenhengen mellom voksnes ferdigheter, læring og innovasjon Liv Anne Støren NIFU 19-10-2017 BRAIN- prosjektet: Sammenhengen mellom voksnes ferdigheter, læring og innovasjon EVU forum, Lillehammer BRAIN-prosjektet Barriers and drivers regarding adult education,

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Arbeidsmarked og likevektsledighet 1

Arbeidsmarked og likevektsledighet 1 Arbeidsmarked og likevektsledighet 1 Steinar Holden, 9. september 2004 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! Arbeidsmarked og likevektsledighet... 1 Modellen... 2 Lønnskurven... 2 Priskurven...

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Arbeidsmarked Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Dagens forelesning Arbeidmarkedet i Norge Arbeidstilbudet (gitt lønn) Arbeidsetterspørsel (gitt lønn) Markedet for arbeidskraft (lønnsdannelse) Lønnsforskjeller

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER HARALD DALE-OLSEN (RED.) NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER UNIVEF;S!T^T53-LU: ri I' - ZcNTRALSi&LiO i i il K - 4 GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 5 KAPITTEL 1 NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER 13

Detaljer

Forelesning, ECON 1310:

Forelesning, ECON 1310: Forelesning, ECON 1310: Arbeidsmarkedet og likevektsledighet Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 27.9.2016 Pensum og oversikt Kapittel 7 i læreboka Kort om hovedtall i arbeidsmarkedet Kort om arbeidsmarkedet

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

2. Virkninger av IKT. Ekaterina Denisova, Geir Martin Pilskog og Marina Rybalka.

2. Virkninger av IKT. Ekaterina Denisova, Geir Martin Pilskog og Marina Rybalka. Virkninger av IKT Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2009 Ekaterina Denisova, Geir Martin Pilskog og Marina Rybalka 2. Virkninger av IKT Statistikken om informasjonssamfunnet inneholder mye informasjon

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Pensjon og arbeidsinsentiver

Pensjon og arbeidsinsentiver Pensjon og arbeidsinsentiver Seminar, Perspektivmeldingen Espen R. Moen Handelshøyskolen BI 31/3 2016 Disposisjon 1. Innledning. 2. Kort om observerte effekter av pensjonsreformen. 3. Litt om mulige dynamiske

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010

Polonia-undersøkelsene i 2006 og 2010 Arbeidsmigrasjon fra Øst- og Sentral-Europa etter 2004: Den største migrasjonsstrømmen til Norge noensinne Fri bevegelse, korte avstander, gode kommunikasjonsmuligheter gir muligheter for midlertidige,

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)30 Version norvégienne Norwegian Version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 4: NASJONALE UNDERSØKELSER AV ERFARING MED OG OPPLEVELSE AV DISKRIMINERING

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Den skandinaviske modellen

Den skandinaviske modellen Den skandinaviske modellen et skjørt politisk kompromiss eller et stabilt økonomisk system? Kalle Moene Den skandinaviske modellen Små lønnsforskjeller Sjenerøs velferdsstat Lav ledighet Åpen markedsøkonomi

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs

NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs NHO om ulike fremtidsbilder for rente og valutakurs CME 7. november 214 Torill Lødemel Foto: Øyivind Haug Medlemsutviklingen i NHO Antall bedrifter (tv) og årsverk (th) 3 6 25 5 2 4 15 3 1 2 5 1 Medlemsbedrifter

Detaljer

Forelesning, ECON 1310:

Forelesning, ECON 1310: Forelesning, ECON 1310: Arbeidsmarkedet og likevektsledighet Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 11.10.2016 Pensum og oversikt Kapittel 7 og 8 i læreboka Oppsummering fra sist Likevektsledighet Phillips-kurven:

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport TØI-rapport 860/2006 Forfattere: Oddgeir Osland Merethe Dotterud Leiren Oslo 2006, 65 sider Sammendrag: Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport I denne rapporten

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere

Detaljer

Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag

Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag Det tredje målet i strategien er at flere elever skal prestere på høyt nivå i realfag. Her presenterer vi indikatorer som kan belyse statusen for dette målet.

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet

Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet Håkon Dalby Trætteberg Karl Henrik Sivesind 2 Disposisjon 1. Innledning- problemstilling, data, gyldighet 2. Foreliggende forskning

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel 1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike

Detaljer

Ledelsen lar stort sett ansatte ta sine egne beslutninger. Ledelsen holder streng kontroll med arbeidet til de ansatte

Ledelsen lar stort sett ansatte ta sine egne beslutninger. Ledelsen holder streng kontroll med arbeidet til de ansatte NOCM Dimensjoner og ledd Autonomi Ledelsen lar stort sett ansatte ta sine egne beslutninger Ledelsen har tillit til at folk kan ta arbeidsrelaterte beslutninger uten å innhente tillatelse først Ledelsen

Detaljer

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner FoU-prosjekt 164023: sammendrag og konklusjoner Resymé Sykefraværet er høyere i kommunesektoren enn i privat sektor. Det er godt dokumentert at det er store forskjeller i fraværet mellom kjønn, aldersgrupper,

Detaljer

Sosial dumping i nordisk perspektiv. Helsingør 24. november 2016 Jan-Erik Støstad Generalsekretær

Sosial dumping i nordisk perspektiv. Helsingør 24. november 2016 Jan-Erik Støstad Generalsekretær Sosial dumping i nordisk perspektiv Helsingør 24. november 2016 Jan-Erik Støstad Generalsekretær SAMAK @StostadJe Skal snakke om 1. Den nordiske modellen på 1-2-3 2. Hva er sosial dumping, drivkrefter

Detaljer

3. Kronisk fattigdom i Norge,

3. Kronisk fattigdom i Norge, Inntekt, skatt og overføringer 1999 Kronisk fattigdom i Norge, 1986-1995 Rolf Aaberge, Arne S. Andersen og Tom Wennemo* 3. Kronisk fattigdom i Norge, 1986-1995 Tradisjonelle fattigdomsstudier bruker disponibel

Detaljer

Fagopplæring som produktive begrensninger og partenes rolle et historisk riss av norsk fagopplæring. Svein Michelsen NIFUs årskonferanse 2015

Fagopplæring som produktive begrensninger og partenes rolle et historisk riss av norsk fagopplæring. Svein Michelsen NIFUs årskonferanse 2015 Fagopplæring som produktive begrensninger og partenes rolle et historisk riss av norsk fagopplæring Svein Michelsen NIFUs årskonferanse 2015 Hva skaper oppslutning om fagopplæring? Statens rolle, bedriftenes

Detaljer

11. Deltaking i arbeidslivet

11. Deltaking i arbeidslivet Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Thermometer. Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne

Thermometer. Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne Thermometer Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne Totalt har 36 av 44 gjennomført analysen (82 %)_ Analysedato: 11.10.2011 Utskriftsdato:

Detaljer

Del 1: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 8. Forelesning ECON

Del 1: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 8. Forelesning ECON Del 1: Arbeidsmarked og likevektsledighet 8. Forelesning ECON 1310 3.3.2009 Del 3: Litteraturreferanse arbeidsmarked og likevektsledighet Kjernepensum: B 6, H 8 Øvrig pensum: B 8 Kronikk i DN 6. feb. 2009

Detaljer

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk

Detaljer

Hvordan varierer deltaking i opplæring i arbeidslivet? Er vi innovative på jobben?

Hvordan varierer deltaking i opplæring i arbeidslivet? Er vi innovative på jobben? Liv Anne Støren NIFU 17-10-2017 Hvordan varierer deltaking i opplæring i arbeidslivet? Er vi innovative på jobben? PIAAC-konferanse, Oslo, Kompetanse Norge BRAIN-prosjektet Barriers and drivers regarding

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold.

Likestilte økonomer? Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli prioritert i parforhold. Kompetanse er viktigere for kvinner for å gjøre karriere og bli i parforhold. Barn gjør at kvinner setter karrieren på vent Likestilte økonomer? Atle Kolbeinstveit og Maria Westlie 0 Hvordan står det til

Detaljer

Den norske arbeidslivsmodellen

Den norske arbeidslivsmodellen Den norske arbeidslivsmodellen Anne Mette Ødegård & Rolf K. Andersen, 20.04.16 www.fafo.no Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Studier av arbeidsliv, integrering, utdanning og velferd

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering

Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Virkninger for arbeidslivets regulering og organisering Line Eldring, i samarbeid med Jon Erik Dølvik Avslutningskonferanse: Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring 21. mai 2015 Nordisk modell i fare?

Detaljer

Utviklingen i langtidsledigheten

Utviklingen i langtidsledigheten Utviklingen i langtidsledigheten AV TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I perioden 2003 til 2007 har antall helt ledige blitt halvert. Nedgangen i ledigheten har vært større: for menn enn for kvinner. for de under

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Saksframlegg. Sykefraværsrapport for 1. kvartal Trondheim kommune. Arkivsaksnr.: 09/20831

Saksframlegg. Sykefraværsrapport for 1. kvartal Trondheim kommune. Arkivsaksnr.: 09/20831 Sykefraværsrapport for 1. kvartal 2009 Arkivsaksnr.: 09/20831 Saksframlegg ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Administrasjonsutvalget tar sykefraværsrapport 1.kvartal

Detaljer

Fra folkebevegelse til filantropi?

Fra folkebevegelse til filantropi? Fra folkebevegelse til filantropi? Frivillig innsats i Norge 1997-2009 Dag Wollebæk og Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk Sentralbyrå, telefonintervju.

Detaljer

Hvordan forstår vi organisasjon?

Hvordan forstår vi organisasjon? Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 21. april 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

8.4 Ansettelser tillegg

8.4 Ansettelser tillegg 8.4 Ansettelser tillegg De ansatte er i de fleste tilfeller den viktigste ressursen i bedriften. Derfor er det en svært viktig oppgave å finne de rette menneskene til de ulike stillingene i bedriften.

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Sannsynlighetsbegrepet

Sannsynlighetsbegrepet Sannsynlighetsbegrepet Notat til STK1100 Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Januar 2004 Formål Dette notatet er et supplement til kapittel 1 i Mathematical Statistics and Data Analysis

Detaljer

Arbeidsmarked, lønnsdannelse og inflasjon. ECON og 28. februar 2017 Pensum: Holden, kapittel 7 og 8

Arbeidsmarked, lønnsdannelse og inflasjon. ECON og 28. februar 2017 Pensum: Holden, kapittel 7 og 8 Arbeidsmarked, lønnsdannelse og inflasjon ECON 1310 27. og 28. februar 2017 Pensum: Holden, kapittel 7 og 8 Disposisjon Arbeidsmarkedet så langt i kurset Arbeidsmarkedet i virkeligheten Hva bestemmer arbeidsledigheten?

Detaljer