Sportsplan for FIF håndball 2008/-10

Transkript

1 Sportsplan for FIF håndball 2008/10 Det er ofte de minste spillerne som gir de største gledene 1

2 Sportsplan visjon og filosofi samt utviklingskonsept Det er håndballgruppas hoved og hjelpetrenere som har størst innflytelse på den enkelte spillers, og det enkelte lags sosiale samhold og sportslige utvikling. Det er derfor de som i har ansvaret for spillernes og lagets utvikling, og utøver i lagmiljøene de aktiviteter og sportslige planer som er laget. Disse har et svært stort ansvar i forhold til sin rollemodell overfor de aktive og spesielt de yngre. Trenernes viktigste verktøy vil være håndballgruppas Rammeplan og Sportsplan. Førstnevnte beskriver overordnede mål og føringer, samt hvilke ansvarsområder de enkelte aktørene i gruppa har. Vår nye Sportsplan beskriver i korte trekk vår visjon og filosofi, samt hvilket utviklingskonsept vi arbeider etter. I tillegg er siden Spillerutvikling på våre websider, administrativ bistand fra styret, håndballgruppas formål og føringer samt de respektive foreldregrupper, også hjelpemidler for trenerne. Visjon og filosofi Håndballgruppa har som målsetting at alle lagene i gruppa skal ha en felles visjon og filosofi innenfor håndballspillet. Dette skal være en ledestjerne fra de aller yngste lagene og opp til de eldste. Visjonen er at lagene i FIF håndball fra de aller minste opp til de største skal spille attraktiv og morsom angrepshåndball. Spillet skal være preget med rask ballgevinst, mye løping og en tidlig forståelse av grunnleggende taktiske grep i spillsituasjoner. Bra teknisk utdanning er spesielt viktig og forholdsvis lett å "implementere" i den motoriske gullalderen fra 612 år. Angrepsspillet vårt skal være preget av kreativitet og tempo, ved bruk av individuelle styrker på en (for laget) optimal måte. Men det viktigste er å skape bevissthet for kollektive prestasjoner og optimalt samarbeid mellom spillerne satt i system. Alle lagene bør ha fokus på å utvikle spillernes individuelle kreativitet og deres taktiske grunnforståelse. Begge deler kan oppnås ved mye bruk av småspill hvor en både åpner for individuelle valg i gitte situasjoner, samt setter rammebetingelser for innøving av taktiske formasjoner. For å kunne utvikle spillerne og laget optimalt er det viktig at alle trenere og spillere vet hva som forventes av ferdigheter og egenskaper på den enkelte spilleposisjon (eks høyreback, midt, osv). Det er viktig at man etter hvert setter sammen et lag ut fra de enkelte spilleres egnethet for den enkelte spilleposisjonen. På den måten vil dette igjen bidra til at laget får en optimal og god sportslig utvikling. I FIF håndball tror vi at jo tidligere vi begynner å delta i seriespill, desto lettere er det å "implementere" den offensive angrepsfilosofien (mot, galskap, ballgevinst, kontring, score masse mål mot både etablert forsvar og som følge av bra kontringsspill). Det er viktig at de yngste lagene får prøvd seg i kamper og seriespill. Vi ønsker å la spillerne samle verdifull erfaring gjennom kamper fra "dag 1", så snart de er mange nok til å danne et lag. Dette er både gøy og lærerikt. Sannsynligheten for at noen skal slutte tidlig øker jo betydelig når man bare trener og trener og trener og trener uten å få prøvd seg med kamp på orntli. Når en spør barna om hva som er gøy med håndball/fotball/innebandy, så svarer jo alle sammen: "å spille kamp". Det er med andre ord ikke noe å vinne, ved å drøye med å spille kamper. Ved å ha en helhetlig angrepsfilosofi for alle klubbens lag, som er basert på samhandling av individuelle prestasjoner i angrep og offensivt forsvar (angrep begynner jo i forsvar når en får tak i ballen fortest mulig), så får man automatisk en optimal og tidlig utvikling av spillernes taktikkforståelse, lagfølelse, samhold og (ikke minst) glede over vellykkede prestasjoner. Av den grunn bør de minste allerede fra starten lære seg å spille offensivt forsvar hele tiden. Dette er både gøy og "tidsriktig håndball" og det vil falle helt naturlig for de yngste. Det er forøvrig ingenting som er mere kjedelig og gledesdrepende for en 8 9 åring, enn å stå med hælene på målfeltlinja og vente på at motstanderen (kanskje) kaster på målet om to minutter... Barna og ikke minst teenagerne våre skal ha "action" hele tida! En annen meget viktig del av godt og effektivt forsvarsspill er keeper n! FIF håndball har som mål å begeistre flest mulige spillere for keeperjobben så tidlig som mulig. Vi skal ha minst en fremragende keeper per lag. Alle førstekeepere (1417år) skal være med på SPU programmet til Region Øst. 2

3 Implementering av visjon og filosofien I FIF håndball har vi tro på at ved å satse på en skikkelig gjennomtenkt langtidsplan, vil dette gi spillerne våre en optimal utvikling gjennom utfordrende tekniske og taktiske øvelser. I kombinasjon med masse teambuildingsøvelser, sosialt samvær og moro, vil dette føre til at resultatene kommer av seg selv og dette kan bidra til at frafallet minimeres. Den offensive angrepsfilosofien vil implementeres av håndballgruppas trenere gjennom trenerforum samt andre ressurspersoner/kilder, hvor en sammen finner felles røde tråd. Vi vil bruke NEPTUN konseptet i dette arbeidet og hovedområdene vi fokuserer på er beskrevet nedenfor. NEPTUN er Norges Håndballforbund sitt talentutviklingsprogram. NEPTUN ser på alle spillere som talenter og dermed er programmet noe som passer for alle! Programmet består av 5 spillerutviklingsprogrammer (NEPTUN 1 til 5), som bygger på hverandre: NEPTUN 1 (812 år) NEPTUN 2 (1314 år) NEPTUN 3 (1516 år) NEPTUN 4 (1718 år) NEPTUN 5 (1921 år) Hvert NEPTUN program består av spesifikke faserelaterte øvingsrammer. Fasene er beskrevet i fasehjulet nedenfor: Fase VI: spillet rundt eget målfelt Fase I: startfasen Fase V: returfasen Fase II: Framoverspillet Fase IV: spillet rundt motpartens målfelt Fase III: ankomstfasen 3

4 PFTSK Hensikten med treningen basert på NEPTUN programmet er å utvikle spillerene innenfor 5 hovedområder: Psykisk trening a) Sosialtrening Tilpasning til gruppesituasjonen Ta hensyn til hverandre Oppslutning om felles mål Samarbeid for å nå målene b) Mentaltrening Motivasjon, vilje, trygghet, selvtillit, humør, spenning og konsentrasjon Sinnstilstander og teknisktaktiske faktorer Aldersgruppe 814 år: sosialtrening dominerende Fra 15/16 år: mentaltrening kommer mer i fokus i tillegg til den sosiale delen. Fysisk trening Faktorer som er av betydning for en håndballspiller: Hurtighet, spenst, utholdenhet, styrke og bevegelighet Lav prioritet fram til 1314 års alder. Teknisk trening er mye viktigere i denne aldersgruppen. Spenstutholdenhet og hurtighetsutholdenhet er mye viktigere enn vanlig løpsutholdenhet! => Maksimale hopp og gjentatte maksimale akselerasjoner. Teknisk trening Teknisk trening er et sentralt element i NEPTUN 14! Dette omfatter pasningsteknikk, skuddteknikk, finteteknikk, løpsteknikk, fotarbeid, hoppteknikk, blokkeringsteknikk, fallteknikk etc. Motorisk gullalder frem til 12 år: det er nå at spillerne er mest mottakelig for påvirkning av koordinative egenskaper. Her må vi bruke mye tid på generell teknisk trening og allsidig bevegelsestrening. Samtidig er det viktig at bevegelsestalenter får utfordringer ut fra sitt nivå => differensiering! Mestring av de grunnleggende teknikkene danner grunnlaget for senere spesialisering og finpussing av teknikker og ferdigheter. Spesialisering til for eksempel linjespiller skjer etter samme prinsipp. Spilltrening Bør være en del av treningen i alle aldersklasser, men har lavere prioritet enn den rene tekniske treningen frem til 1314 års alderen. Spilltreningen er et viktig korrektiv til teknikktreningen (teknikk samspill). Stagnasjon eller framgang på det ene vil påvirke det andre. Fra 1516 år står valg og problemløsning i sentrum og spilltreningen blir gradvis viktigere. Kamptrening Trening av håndballspillet i sin helhet ( fullstendig spill ) for å lære rytme, flyt, overgang mellom faser i spillet, tilvenning til konkurransesituasjonen (høyt spenningsnivå, usakelige tilskuere, tvilsomme dommeravgjørelser), samhandling etc. I motsetning til alle andre treningsformer påvirker kamptreningen lagets spillestil! Kamptreningens betydning øker gradvis med alder og ferdighetsnivå. Har lav prioritet for spillere frem mot 1516 års alder. 4

5 Implementering av NEPTUN programmet i FIF FIF sin håndballgruppe fokuserer foreløpig på aldersklassene fra 8 til 16 år, dvs. NEPTUN 13. I dette kapittelet gis det et kort sammendrag av de viktigste punktene fra hvert program. NEPTUN 1 Teknisk trening er høyeste prioritet i denne aldersklassen! Dette innebærer følgende (bruk gjerne KJAPPFOT for å finne gode øvelser!): Grunnleggende håndballferdigheter: pasning, mottak, dribling, skudd, enkle finter Allsidig bevegelsestrening med og uten ball Aktiviteter i smågrupper med ulike baller Varierte bevegelsesoppgaver alene med ball Turnlignende øvelser Samarbeidsøvelser Teambuilding Innlæring av grunnleggende taktisk forståelse Maksimalt antall ballkontakter, stor aktivitet, høy intensitet (unngå køståing!!) Frogner IL har laget et godt eksempel for praktisk implementering av NEPTUN 1 i treningsarbeidet: 5

6 NEPTUN 2 Faserelatert trening Øvingsramme Fase VII: Spillet rundt eget målfelt og Startfasen aktivt støtende 6:0 6:0 som øvingsramme, ikke drill (andre formasjoner kan også prøves) 6:0rammen inneholder grunnleggende trening på å forflytte seg sidelengs, blokkere, skjerme, støte, takle osv. Alle posisjoner får en grunnskolering i basisteknikkene! Forsvarsteknikk 1 mot 1 og 2 mot 2 må prioriteres i NEPTUN 2 Øvingsramme Fase IIIII: Fremoverspillet og Ankomstfasen kortpasningskontring I aktivt støtende 6:0 ligger spillerne i en tilnærmet lik oppstartsposisjon => kontring med mange spillere. Kortpasningskontringen er en fleksibel kontringsbevegelse med stor fart på mange spillere og korte pasninger i frie pasningsbaner (kreativitet!). Prinsipper: bredde, dybde, bevegelse, pasninger Bruk færre enn 6 spillere på hvert lag (24 er bra, angrepsspillerne gjerne i overtall) Øvingsramme Fase IV: Spillet rundt motpartens målfelt opprullingsspill Mål: skape overtall mot 6:0 som kan gi det angripende laget en 100%sjanse Det å kunne utfordre, true og å gjøre troverdige pådrag (mellom to forsvarsspilllere) er grunnleggende elementer for alt angrepsspill => øvingsrammen opprullingsspill danner en optimal ramme for å lære seg disse viktige elementene Øvingsramme Fase V: Returfasen pressdekking Forsvarsspillerne oppsøker hver sin motspiller Mottiltak mot kortpasningskontring Opprullingsspillet gjør at de fleste er i en relativ bra returposisjon i forhold til sine motspillere Ballorientert og ballførerorientert Finn riktig markeringsavstand til motspilleren (avhengig av posisjon på banen, avstand til eget mål, motspillernes tekniske ferdigheter osv.) Posisjonsbestemt trening Momenter i Fase VI Spillet rundt eget målfelt ( etablert forsvar ) Beredskapsstilling Sidelengsforflytning Støte ut Trekke inn Takle Blokkere Skjerme Slide Sikre Overlevere Stenge Finte Presse skudd 6

7 Momenter i Fase IV Spillet rundt motpartens målfelt ( etablert angrep ) Kommentar (!): Det er viktig at vi snakker om for eksempel linjeposisjon isteden for linjespiller, siden både en kantspiller og en bakspiller kan havne i linjeposisjon! Og da må han/hun kunne det som kreves på denne posisjonen! Det er derfor nyttig at spesielt kantspillere trener på linjespillet innimellom! Moment Kantposisjon Linjeposisjon Distanseposisjon Ballmottak fra nærmeste bakspiller fra midtre bakspiller i bevegelse mot mål av stusspasning av stusspasning/vanlig pasning av løs/hard pasning av upresis pasning i fart mot mål Pådrag/ uttrekk i ny angrepsposisjon Avleveringer på yttersiden av 1er mellom 1er og 2er mellom 1er og 2er etter fintebevegelse med høy og lav arm etter pådrag etter finte i ro/i bevegelse støtavleveringer tohåndsavlevering layup med ryggen mot mål mot en forsvarer mellom to forsvarere skrått mot høyre/venstre med høy/lav arm etter pådrag/etter finte rulleavlevering vendeavlevering stussavlevering Finter stegfinter begge veier utvikle hovedfinte en vei piruetter begge veier stegfinter begge veier utvikle hovedfinte en vei Vending begge veier på stedet/etter bevegelse Tilløp mellom 1er og 2er på utsiden av 1er fra posisjon nær kortlinja fra posisjon høyt på banen kort/langt start før ballmottak kort (12steg) langt begge veier langs 6mlinja rett mot mål bredt i sidesektor i bue innover på banen kort/langt start før ballmottak Sats Skudd med lav tilløpshastighet med høyere tilløpshastighet skaffe høyde med høy/mellomhøy arm på yttersiden av MV på innsiden av MV over MV stusskudd skaffe høyde med lav tilløpshastighet med høyere tilløpshastighet skaffe høyde på kort tid med høy/mellomhøy arm over/under/rundt MV Sperre med fronten med ryggen med siden Rykk etter/med ballbanen motsatt av ballbanen Fallteknikk avdemping ved å rulle avdemping ved å rulle avdemping ved å skli avdemping ved å skli fra bakken/fra lufta fra distanse (9m) grunnskudd med høy, mellomhøy og lav arm etter pådrag/etter finte 7

8 NEPTUN 3 Faserelatert trening Øvingsramme Fase VII: Spillet rundt eget målfelt og Startfasen (3:2:1) 3:2:1øvingsrammen frembringer nye spillsituasjoner og relasjoner til med og motspillere. Det er fortsatt viktig å trene 1 mot 1# og småspill, men 6 mot 6 burde prioriteres for å venne seg til det nye og nokså komplekse systemet. Nye forsvarsmomenter: vokte, snappe, slide og styre Samtidig er det viktig å fortsette med videreutvikling av støtende 6:0forsvar Øvingsramme Fase IIIII: Fremoverspillet og Ankomstfasen (langpasningskontring) 3:2:1øvingsrammen legger til rette for langpasningskontring i Fase IIIII samt superretur i Fase V. Fokus på rask ballgevinst og utvikling av kjappe og viljesterke spydspisser ( superkontrere ), som er i stand til å ta imot langpasninger/drible ballen i stor fart Konseptet langpasningskontring skal gjennomføres/trenes på mange forskjellige, fleksible måter uten faste bindinger og bevegelsesbaner. Alle må ha ferdigheter til å kunne involveres i disse kontringene! Øvingsramme Fase IV: Spillet rundt motpartens målfelt (overgangsspill) Dette betyr i hovedsak overgang fra kantposisjon/distanseposisjon til linjeposisjon, slik at en får to linjespillere (noe som skaper trøbbel for offensive forsvarsformasjoner som for eksempel 3:2:1), men det finnes også andre mer avanserte formasjoner. Viktig å trene på overgang med og uten ball! Øvingsramme Fase V: Returfasen (superretur) Fokus fortsatt på pressdekking (se NEPTUN 2), men nå med hovedvekt på superreturen, siden treningsrammen i Fase IIIII er langpasningskontring med superkontrerne. Fokus på avskjæring av pasningsbanen til superkontrerne samt rask markering av både utgangsposisjonen for langpasningen (f. eks. målvakt) og selve superkontrerne. I overgangsspillet er det nokså sannsynlig at spillerne befinner seg på andre posisjoner enn til vanlig. Det stilles derfor større krav til spillerne når det gjelder vurdering av arbeidsposisjonen sin ut fra egen/andres posisjon på banen. Videreutvikling av momentene finne, følge, presse og snappe. Posisjonsbestemt trening Momenter i Fase VI Spillet rundt eget målfelt ( etablert forsvar ) I tilegg til det som står i NEPTUN 2 i denne fasen, beherske følgende momenter: Slide Presse ballbaner Vokte Snappe Styre Feie 8

9 Momenter i Fase IV Spillet rundt motpartens målfelt ( etablert angrep ) Kommentar (!): Det er viktig at vi snakker om for eksempel linjeposisjon isteden for linjespiller, siden både en kantspiller og en bakspiller kan havne i linjeposisjon! Og da må han/hun kunne det som kreves på denne posisjonen! Det er derfor nyttig at spesielt kantspillere trener på linjespillet innimellom! Moment Kantposisjon Linjeposisjon Distanseposisjon Ballmottak fra bortre bakspiller fra motsatt kantspiller etter avløp i overgangsbevegelse innover på banen under press fra forsvarer med en hånd av pasning fra kant og distanseposisjon etter sperre/etter rykk dypt på banen (som fra alle posisjoner etter finte/avløp inn i overgangsbevegelse Pådrag/ uttrekk i ny angrepsposisjon Avleveringer Finter på yttersiden av 1er etter fintebevegelse håndleddsvipp diagonalt til motsatt BS over målfeltet til KS til linjespiller med begge hender stussavlevering støtavlevering forfinte pasningsfinter piruetter begge veier avløpsfinter begge veier stussfinte skuddfinte i innhopp (gi signal i svevet) skuddfinte fra halvdistanse spillepunkt/veggspiller) veggspill utspill/vipp til kantspiller med en eller to hender etter fintebevegelse begge veier pådrag med ballbanen (meddrag) pådrag motsatt av ballbanen (splittpådrag) pasningsfinter skuddfinte fra halvdistanse skuddfinte i innhopp (gi signal i svevet) avløpsfinter begge veier finte sperre gli unna Vending finte en vei vend motsatt med tett kroppskontakt rulle på forsvareren Tilløp Sats fra linjeposisjon fra distanseposisjon ett stegs tilløp ballmottak etter tilløpet utover i feltet for å forstørre vinkelen mot mål på høyre og venstre bein fra posisjon dypt på banen fra posisjon på 6mlinja fra kant/sidesektor til midtsektor fra midtsektor til kant /sidesektor på høyre/venstre/begge bein fra trange posisjoner mot høyre/venstre i forhold til MV med høyre og venstre hånd til linjespiller diagonalt til motsatt kantspiller håndleddsvipp rulleavlevering etter froskesats vendeavlevering etter froskesats overdragsfinte avløpsfinte avløpsfinter begge veier pasningsfinter skuddfinter piruett ballmottak etter tilløpet bredt i sidesektor i bue innover på banen kort/langt start før ballmottak enbein/tobein sats mot høyre/venstre i forhold til forsvarsspiller 9

10 Skudd med lav arm tidlig og sent i svevfasen lobb etter et annet signal i svevet halvdistanseskudd fra gulvet og fra lufta tidlig og sent i svevfasen fra alle sektorer etter et annet signal i svevet lobb Sperre sperre ned forsvarerne (hindre støting): frontsperre hindre sidelengsbevegelse (splitte forsvaret): sidesperre Rykk i ulike sektorer lange/korte Fallteknikk rulle etter innhopp rulle etter innhopp skli etter innhopp skli etter innhopp Overganger lang overgang med og til kantposisjon eller uten ball til linjeposisjon distanseposisjon eller distanseposisjon med eller uten ball kort overgang m/u ball med temposkifte og timing frosk mot høyre og venstre stegskudd underarmskudd (halv) kringle variere treffpunkt i mål nærskudd etter gjennombrudd sideoverganger m/u ball midtoverganger m/u ball med temposkifte og timing kombinere overganger med sperrejobber, arbeid i linjeposisjon 10