Høringsforslag PLANPROGRAM. Rv. 23 Linnes - E18. Lier kommune. Region sør Drammen kontorsted Februar 2017

Transkript

1 PLANPROGRAM Rv. 23 Linnes - E18 Lier kommune Region sør Drammen kontorsted Februar 2017 Høringsforslag

2 2

3 3 Forord Prosjektet rv. 23 Linnes E18 er omtalt i gjeldene Nasjonal Transportplan (NTP) som et prosjekt som skal bygges i siste seksårsperiode, perioden I NTP står det «I Buskerud prioriteres statlige midler til utbygging av rv. 23 til firefelts veg fra Linnes til kryss med E18. Prosjektet ligger i forlengelsen av Dagslett Linnes. Prioriteringen er betinget av lokal tilslutning til delvis bompengefinansiering.» I 2007 ble det vedtatt en kommunedelplan for hovedvegsystemet i ytre Lier der rv. 23 fra Linnes til E18 inngikk. Løsningen for rv. 23 i denne planen var at den skulle føres på Strandveien nesten inn til Brakerøya og at det skulle bygges et nytt stort kryss mellom rv. 23 og E18 ved Strandbrua. Siden kommunedelplanen ble vedtatt har en rekke forutsetninger endret seg: Føringer fra regjeringen om å unngå rundkjøringer på riksveg. Utviklingen av Fjordbyen langs Lierstranda Plassering av nytt sykehus på Brakerøya Flytting av Brakerøya stasjon og nytt kollektivknutepunkt. Målsetning for Buskerudbyen med nullvekst i persontransport i bil I 2014 startet arbeidet med å lage en reguleringsplan for rv. 23 Linnes E18 etter den vedtatte kommunedelplanen opp. Arbeidet startet med et forprosjekt for å finne ut hvordan den vedtatte løsningen passet med de nye forutsetningene. Det ble da avdekket en rekke problemer med den vedtatte løsningen: Krysset mellom E18 og rv. 23 bygges på et (for) trangt sted Rv. 23 inn mot krysset får en blanding av lokal- og fjerntrafikk o Vi får ikke ønsket fremkommelighet på rv. 23 o Kapasiteten for lokal biltrafikk inn mot Drammen øker Løsningen i vedtatt KDP legger opp til rundkjøringer. Det ble derfor våren 2015 besluttet å forkaste den vedtatte løsningen og starte arbeidet med kommunedelplan på nytt. Dette dokumentet som nå er på høring og offentlig ettersyn er første ledd i utarbeidelsen av en kommunedelplan med konsekvensvurdering. Forslaget til planprogram kan bli endret på bakgrunn av merknader som kommer inn. Lier kommune skal, som planmyndighet, vedta planprogrammet. Planprogrammet skal gjøre rede for: Formålet med planarbeidet. Planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som vi tror blir særlig berørt. Hvilke alternativer som vil bli vurdert og hvilke konsekvenser som skal utredes.

4 4 Milepæler: Planoppstart for rv. 23 Linnes - E18 ble annonsert i Drammens Tidene og Lierposten med frist om innspill Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i perioden til Frist for å komme med innspill og merknader til planprogrammet og/eller planarbeidet er Innspill og merknader merkes med «Rv. 23 Linnes E18» og sendes elektronisk til postmottak@lier.kommune.no eller skriftlig til Lier kommune, Postboks 205, 3401 Lier. Drammen, Nils Brandt

5 5 Innhold 1. Formålet med planarbeidet Dagens rv Samfunnsmål Prosjektmål Premisser for planarbeidet Planprosess og medvirkningsmuligheter Organisering av prosjektet og samarbeid med offentlige etater Planprogram Kommunedelplan med konsekvensutredning Framdriftsplan Informasjon og medvirkning Planområde og dimensjoneringsgrunnlag Oversikt over planområdet Justering av planområde Grunnforhold Vegstandard Tunnelstandard Kryss Alternative korridorer vi utreder videre Jensvollkorridoren Vitbankkorridoren Vikerkorridoren Konsekvensutredningen Grunnlag Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Andre konsekvenser Lokal og regional utvikling Sammenstilling, måloppnåelse og anbefaling Oppfølgende undersøkelser og behov for utredninger Politisk behandling Vedlegg... 30

6 6 1. Formålet med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å utarbeide en kommunedelplan med konsekvensvurdering for ny rv. 23 på strekningen Linnes - E18 Riksveg 23 skal være en nasjonal veg med god trafikksikkerhet. Vegen skal binde sammen E6 i Akershus og E18 i Buskerud og avlaste Oslo for gjennomgangstrafikk. Fremkommelighet og miljøhensyn skal ivaretas på en god måte. Formålet med konsekvensutredningen er å få fram de viktigste konsekvensene til de ulike vegkorridorene, med tanke på økonomi, miljø og samfunn, slik at disse kan legges til grunn for et vedtak av kommunedelplanen Dagens rv. 23 Rv. 23 er en nasjonal veg som binder sammen E6 i Akershus med E18 i Buskerud og avlaster Oslo for gjennomgangstrafikk. Regionalt er vegen en viktig forbindelse mellom Drammen og flere tettsteder på Hurumlandet. Vegstrekningen har vært under prosjektering, bygging og utbedring etter at Stortinget vedtok utbyggingen av Oslofjordforbindelsen i Illustrasjon: Oversikt over dagens rv. 23 (grønn linje) mellom E18 og E6. Kilde: vegkart.no

7 7 Illustrasjon: Oversikt over dagens rv. 23 mellom E18 og Linnes. Kilde: kart.finn.no Dagens rv. 23 mellom Linnes og Kjellstad tilfredsstiller ikke gjeldende krav til riksveg med dagens trafikkmengde. Hverken vegbredde, kurvatur, avkjørsler, kryssløsninger eller fartsgrense er tilfredsstillende. Lokaltrafikk og gjennomgangstrafikk skaper miljø- og trafikksikkerhetsproblemer for de som bor langs strekningen Samfunnsmål Planleggingen av rv. 23 Linnes E18 bygger på regjeringens overordnede mål for transportpolitikken: Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. 1 Det nasjonale målet brytes ned i fire hovedmål: 1. Framkommelighet og regional utvikling: Transportpolitikken skal bedre framkommelighet og redusere avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. 2. Trafikksikkerhet: Transportpolitikken skal bygge på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. 1 Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan

8 8 3. Miljø: Transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på miljøområdet. 4. Universell utforming: Transportsystemet skal være universelt utformet. Rv. 23 Linnes E18 er omtalt i NTP med oppstart (Meld. St. 26 Nasjonal transportplan ): «I Buskerud prioriteres statlige midler til utbygging av rv. 23 til firefelts veg fra Linnes til kryss med E18. Prosjektet ligger i forlengelsen av Dagslett Linnes. Prioriteringen er betinget av lokal tilslutning til delvis bompengefinansiering. Prosjektet har en negativ beregnet samfunnsøkonomisk nettonytte. Prosjektet er likevel viktig for å løse dagens problemer med framkommelighet og trafikksikkerhet. Regjeringen legger vekt på at hele rv. 23 får en sammenhengende god standard som gjør at den kan bidra til avlastning av trafikksystemet i Oslo. Årsdøgntrafikken vest for Linnes er i overkant av kjøretøy.» (NTP , kapittel ) Rv. 23 Linnes E18 er omtalt i Grunnlagsdokument til Nasjonal transportplan i høy ramme med oppstart Prosjektmål Hovedmål: Riksveg 23 skal være en nasjonal veg med god trafikksikkerhet. Vegen skal binde sammen E6 i Akershus og E18 i Buskerud og avlaste Oslo for gjennomgangstrafikk. Framkommelighet og miljøhensyn skal ivaretas på en god måte. Delmål 1: Ny firefelts veg rv. 23 skal gi redusert og forutsigbar kjøretid og reduserte avstandskostnader. Delmål 2: Ingen møteulykker. Ulykkesfrekvensen skal reduseres til mindre enn 0,08. Skadekostnad skal reduseres til mindre enn 0,22 kr/kjtkm. Delmål 3: De negative konsekvensene for miljøet skal begrenses. Dette gjelder spesielt støybelastning, barrierevirkninger og beslag av dyrket- og dyrkbar mark. Delmål 4: Fremkommelighet for kollektivtrafikk gjennom planområdet skal ivaretas. Delmål 5: Gang- og sykkelveger gjennom planområdet skal ivaretas. Delmål 6: Det skal sikres gode koblinger mellom overordnet vegnett og lokalt vegnett.

9 Premisser for planarbeidet Konsekvensutredningen skal avklare tiltakets konsekvenser for det berørte området. Det berørte området omfatter det varslete planområdet og det geografiske området som berøres av tiltaket, også kalt influensområde. Om tiltaket kommer i konflikt med gjeldende lover, retningslinjer, planer og mål skal vi vurdere nødvendige avbøtende tiltak. Ved konflikt skal behovet for tillatelser fra offentlige myndigheter avklares Nasjonale og statlige føringer LOV Lov om kulturminner (kulturminneloven kulml.) LOV Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven nml.) LOV Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven pbl.) LOV Lov om vegar (veglova vegl.) FOR Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) FOR Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter planog bygningsloven. FOR Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. FOR Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging, og temaveileder T-2/08 Om barn og planlegging. FOR Tunnelsikkerhetsforskriften St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Prop. 127 S ( ), Innst. 56 S ( ) Jordbruksoppgjøret 2015 endringer i statsbudsjettet 2015 m.m. (nasjonal jordvernstrategi) Retningslinjer nr. 2/2011 «Flaum- og skredfare i arealplanar» Regionale føringer Regional planstrategi for Buskerud Areal- og transportplan for Buskerudbyen Buskerudbypakke Lokale føringer Kommuneplan for Lier , Kommuneplanens arealdel Områderegulering for Nytt Vestre Viken sykehus på Lierstranda, vedtatt Detaljregulering for utfylling i sjø Gilhusbukta, vedtatt Detaljregulering for Rv. 23 Dagslett Linnes, vedtatt Detaljregulering for Kjellstadkrysset Øst, vedtatt Planstrategi for Lier , vedtatt Strategisk plattform med Masterplan for fjordbyen på Lierstranda og Brakerøya, vedtatt av Lier kommunestyre og Drammen bystyre februar/mars Områderegulering Fjordbyen Lierstranda, under utarbeidelse. Kommunedelplan for Gullaug under utarbeidelse.

10 Utredninger av betydning for planarbeidet Byggeplan for rv. 23 Dagslett Linnes Planlegging av Fjordbyen/Lierstranda Utredning av nytt sykehus Utredning av utvidelse av Drammenbanen til fire spor og ny jernbanestasjon i Lier Tidligere planlegging Planlegging av ny rv. 23 fram til E18 har pågått i lang tid. Vi oppsummerer de viktigste punktene i denne planleggingen under. Planprogram for kommunedelplan Linnes E I 2004 ble det utarbeidet et planprogram for en kommunedelplan for strekningen Linnes- E18. Planen tok utgangspunkt i nylig vedtatt reguleringsplan for rv. 23 Dagslett Linnes. Planprogrammet ble ikke fastsatt siden Lier kommune vedtok at det måtte vurderes flere løsninger i et større område. Planleggingen fortsatte derfor med kommunedelplanen for Ytre Lier.

11 11 Kommunedelplan for Ytre Lier 2007 Planen ble vedtatt i 2007 med forslag om å koble ny rv, 23 til E18 i et kryss på Brakerøya. Illustrasjon fra vedtatt kommunedelplan fra 2007 Etter 2007 er forutsetningene for nytt vegsystem endret og vi må derfor lage en ny kommunedelplan med KU for rv. 23 Linnes E18. I denne planen er det viktig å få til et godt skille mellom gjennomgangstrafikk og lokaltrafikk for å tilfredsstille overordnete mål. 2. Planprosess og medvirkningsmuligheter 2.1. Organisering av prosjektet og samarbeid med offentlige etater Det er forslagstiller, Statens vegvesen Region sør, som har ansvaret for å utarbeide forslag til planprogram og kommunedelplan med konsekvensutredning for rv. 23 Linnes E18. Planmyndighet, Lier kommune, har ansvaret for å fastsette planprogrammet og å vedta forslag til kommunedelplan. I planarbeidet vil Statens vegvesen samarbeide med Lier kommune, Buskerud fylkeskommune og Fylkesmannen i Buskerud Planprogram Vegtiltaket utløser krav om konsekvensutredning i henhold til plan- og bygningsloven 4 og forskrift om konsekvensutredninger for planer etter pbl. 2. Planprogrammet (dette dokumentet) er første trinn i konsekvensvurderingen og skal utarbeides etter pbl Planprogrammet bestemmer hvilke alternativ og hvilke konsekvenser av alternativene som skal utredes. Lier kommune skal, som planmyndighet, fastsette planprogrammet.

12 Kommunedelplan med konsekvensutredning Kommunedelplanen med konsekvensutredning vil bestå av en arealdel på et plankart med tilhørende bestemmelser, og en planbeskrivelse som beskriver forslaget. I forbindelse med kommunedelplanen skal vesentlige virkninger for miljø og samfunn av foreslått arealbruk beskrives i henhold til plan- og bygningsloven 4-2. Planen legges ut på høring og offentlig ettersyn. Etter behandling av innspill og merknader skal planforslaget vedtas av kommunen. Når planen er vedtatt skal dette kunngjøres og planen blir lagt ut på diverse nettsteder. Det er ikke mulig å klage på kommunestyrets vedtak om kommunedelplanen.

13 Framdriftsplan Tabell: Forslag til Framdriftsplan. Framdriften kan endre seg i løpet av prosessen. Tid Arbeidsoppgave Beskrivelse 1. kvartal 2016 Varsel om planoppstart Statens vegvesen varsler oppstart av planarbeidet kvartal 2016 Forslag til planprogram Statens vegvesen utarbeider forslag til planprogram 4. kvartal 2016 Administrativ og politisk behandling Politisk behandling før det legges ut til offentlig ettersyn 1. kvartal 2017 Høring og offentlig ettersyn av planprogram Mottak og behandling av innspill og merknader fra offentlige etater og interessenter (minimum 6 uker) 2. kvartal Vedtak av planprogram Politisk behandling av planprogrammet kvartal 2017 Konsekvensutredning, risikoog sårbarhetsanalyse og forslag til kommunedelplan Med utgangspunkt i vedtatt planprogram utarbeider Statens vegvesen konsekvensutredning, risiko- og sårbarhetsanalyse og forslag til kommunedelplan 1. kvartal 2018 Administrativ og politisk behandling 1. gangs behandling Politisk behandling av forslag til kommunedelplan før den legges ut på høring og til offentlig ettersyn kvartal 2018 Høring og offentlig ettersyn av kommunedelplan med konsekvensutredning Mottak og behandling av innspill og merknader fra offentlige etater og interessenter (minimum 6 uker) kvartal 2018 Saksbehandling Politisk behandling av forslaget til kommunedelplan 3. kvartal 2018 Vedtak av kommunedelplan Politisk behandling av kommunedelplanen Etter vedtak av kommunedelplanen er finansiering og politisk behandling avgjørende faktorer med hensyn til videre framdrift. Det er ikke avklart når arbeidet med reguleringsplanlegging, byggeplanlegging, og bygging av prosjektet vil starte. Vedtatt kommunedelplan Reguleringsplan (1,5-2 år) Byggeplan (1,5-2 år) Bygging (3 år) Figuren viser mulig framdrift etter vedtatt kommunedelplan.

14 Informasjon og medvirkning Informasjon og medvirkning i planprosessen er lovpålagt og er viktig for å skape forståelse og lokal forankring for hvorfor prosjektet gjennomføres og virkningene av tiltaket. Statens vegvesen vil informere om planarbeidet og ta imot innspill i flere kanaler og på ulike arenaer. Vi vil besvare henvendelser, spørsmål og innspill på telefon, e-post eller brev. Internett På internettsiden finner du oppdatert informasjon om prosjektet, prosessen og fremdriften, samt mulighet til å gi tilbakemelding. Avisannonser Åpne møter, høringer og offentlig ettersyn av planer vil annonseres i Drammens tidene og Lierposten. Nærinformasjon Vi lager og distribuerer brosjyrer med kortfattet informasjon ved milepæler i prosjektet. Åpne møter I forbindelse med høringer og offentlig ettersyn holder vi møter på kveldstid som er åpne for alle. Alle som ønsker det kan komme med innspill og merknader. Informasjonsmøter Hvem som helst ta kontakt med våre kontaktpersoner. Møter som avtales kan både ha informasjon og aktiv medvirkning som formål. Statens vegvesen kan også ta initiativ til møter. Spørsmål om prosjektet kan rettes til Statens vegvesen Region sør ved: Nils Brandt (prosjektleder), , nils.brandt@vegvesen.no

15 15 3. Planområde og dimensjoneringsgrunnlag 3.1. Oversikt over planområdet Figuren nedenfor viser planområdet for kommunedelplanen. Planområdet definerer avgrensingen for planlegging av fysiske tiltak. Konsekvensen av tiltak utenfor planområdet (influensområde), som for eksempel fremtidige trafikkstrømmer for Fjordby og nytt sykehus på Brakerøya, vil vurderes i utredningen. Illustrasjonen viser varslet planområde.

16 Justering av planområde For prosjektet ble det varslet planoppstart den I planområdet som ble varslet lå det inne et område vest for E18. Dette arealet var tatt med for å få oversikt over konsekvensene av første del av Lierdiagonalen frem til en tunnelportal i Lianåsen. Siden det har vært et lokalt ønske at denne strekningen ikke tas med samt at igangsetting av KVU for Lierdiagonalen ikke er avklart har Statens vegvesen besluttet at kommunedelplanen avgrenses til strekningen Linnes E18. Størstedelen av området vest for E18 tas derfor ut av planområdet se figur under. Under utarbeidelse av planprogram med silingsrapport har vi også sett at dette arealet varslet har vært noe undervurdert i forhold til plassbehov for kryss med tilhørende ramper i de ulike korridorene. På bakgrunn av dette er det derfor foretatt en utvidelse av planområdet som nevnt nedenfor. Hensikten med denne utvidelsen er å gi rom for å vurdere ulike kryss og rampeløsninger mellom ny rv. 23 og E18 samt muliggjøre en bredere vurdering av kobling mellom lokalveinett og ny rv. 23 ved Linnes. Justeringene er vist på illustrasjonen nedenfor og omfatter: Justering av plangrense med E18 mot Drammen for å gi rom for ramper fra kryss. Justering av plangrense med E18 ved Viker for å gi rom for vurdering av kryss med ramper og å vurdere alternativ 3a og 3b fra utredningen i Ved Linnes er planavgrensningen justert slik at den også gir mulighet for å se på en omlegging av lokalveg/dagens rv. 23 sammen med ny rv. 23. Ved Amtmannsvingen er planavgrensningen utvidet langs Strandveien for å gå rom for ramper og for vurdering av kobling mellom overordnet veg og lokalveg. Justering av plangrense i nord/øst ved Viker.

17 17 Illustrasjonen viser justeringer i varslet planområde Grunnforhold Kart fra ngu.no antyder forekomster av løsmasser og kvikkleire over berggrunn i ytre Lier. Konsekvensutredningen må avklare behovet for supplerende utredninger og hvordan grunnforhold vil påvirke valg av løsninger.

18 Vegstandard Årsdøgnstrafikken (2015) på dagens rv. 23 er mellom Linnes og Amtmannsvingen og fra Amtmannsvingen og videre til E18. Konsekvensvurderingen skal inneholde trafikkberegninger som vil gi de endelige premissene for valg av vegstandard. Følgende dimensjoneringsklasse anses som et realistisk utgangspunkt for strekningen Linnes E18: H7 Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT>12000 og fartsgrense 80 km/t. Ved avvik fra dimensjoneringsklassen må det søkes om fravik. Illustrasjon av tverrprofil for H7. Kilde: Håndbok N100, Veg- og gateutforming 3.4. Tunnelstandard Vi anser følgende tunnelklasse som mest aktuell: Tunnelklasse E: Tunnelprofil 2xT9,5 (Håndbok N500 Vegtunneler) Illustrasjon tunnelprofil T9,5 for tunnelklasse B og for hvert løp i tunnelklasse E og F, se håndbok N500 Vegtunneler for utfyllende informasjon om krav til utforming.

19 Kryss Utforming av kryss skal tilfredsstille krav gitt i håndbok N100 og NA-rundskriv 2015/15 til HB N100 krysstyper på veger. I arbeidet med kommunedelplanen vil vi utrede kryss som er mest mulig stedstillpasset og samtidig tilfredsstiller gjeldene regelverk for utforming av kryss.

20 20 4. Alternative korridorer vi utreder videre Tidligere planarbeider, ideseminar med fagpersoner, åpent møte og innspill fra nærmiljøet har generert mange forslag til vegtraseer og kryssløsninger. Gjennom en silingsprosess har prosjektet sammenliknet og vurdert de ulike linjene på et overordna nivå og definert korridorer Statens vegvesen mener bør utredes videre. Silingsprosessen og de linjene som vi mener ikke oppfyller målsetningene i prosjektet er dokumentert i vedlagte silingsrapport. Dersom det avdekkes forhold som gjør enkelte eller deler av korridorer uaktuelle kan disse etter politisk behandling i Lier kommune siles ut underveis, før arbeidet med konsekvensutredningen starter. Illustrasjon av korridorer som anbefales utredet Jensvollkorridoren Ny veg i dagen fra fremtidig bru over Lierelva ved Linnes, under Drammenbanen, til planskilt kryss med E18 på Jensvoll. Vi utreder to alternativ med ulik fordeling av veg i dagen og miljøtunnel. På kartet ovenfor er Jensvollkorridoren markert med lilla farge.

21 Vitbankkorridoren Ny veg i dagen fra fremtidig bru over Lierelva ved Linnes, under Drammenbanen, til planskilt kryss med E18 på Vitbank/Moseurd. Vi utreder to alternativ med ulik fordeling mellom veg i dagen og miljøtunnel. På kartet ovenfor er Vitbankkorridoren markert med rosa farge Vikerkorridoren Ny tunnel fra Dagslett, i Linneslia og Sørumåsen, til ny veg i dagen på Reistad med planskilt kryss med E18 mellom Viker og dagens kryssted på Kjellstad. På kartet ovenfor er Vikerkorridoren markert med lys blå farge. Med bakgrunn i trafikkmengde og krav til nødutganger vil tunnelen som utredes ha to løp. 5. Konsekvensutredningen Vi skal benytte Statens vegvesens Håndbok V712 Konsekvensanalyser (2014) Grunnlag Åpningsår, dimensjoneringsår og analyseperiode danner grunnlaget for vurdering av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser Åpningsår, dimensjoneringsår og analyseperiode Statens vegvesen foreslår byggestart for rv. 23 Linnes E18 i 2021 med utgangspunkt i at utbyggingsprosjektet rv. 23 Dagslett Linnes er ferdig. Antatt åpningsår blir da 2025, men vi understreker at åpningsåret kan bli påvirket av politiske vedtak og bevilgninger. Med 2025 som åpningsår, blir 2026 sammenligningsåret (det første hele år den nye vegen er i bruk). Dimensjoneringsåret er det året som legges til grunn for dimensjoneringen av vegen. Normalt settes dette til 20 år etter antatt åpningsår. Dimensjoneringsåret blir dermed Det betyr at det er trafikkmengden vi har beregnet i 2045 vi skal legge til grunn for dimensjoneringen av nytt veganlegg. Analyseperioden i en konsekvensutredning er de første 40 årene etter åpningsåret. Analyseperioden i konsekvensutredningen blir dermed Referansealternativet (alternativ 0) Referansesituasjonen beskriver forholdene i sammenligningsåret 2026, dersom vegen ikke bygges eller vegen fra Linnes via Amtmannsvingen til E18 blir oppgradert. I referansesituasjonen inngår forventet trafikk i sammenligningsåret samt vedtatte utbygginger fullført før sammenligningsåret. Dette kan for eksempel være utbygging av andre veger og infrastruktur, bolig- og næringsutbygging. Referansealternativet (alternativ 0) gir sammenligningsgrunnlaget for å vurdere konsekvenser for alternativene som skal utredes. Det betyr at alternativ 0 har konsekvensen

22 22 0. Konsekvensene illustrerer dermed forskjellen mellom hvert enkelt alternativ og alternativ Prissatte konsekvenser Mange konsekvenser kan kvantifiseres og beregnes i kroner. Disse beregningene er basert på kompliserte samfunnsøkonomiske modeller og metoder med mange forutsetninger og variabler. Beregning av prissatte konsekvenser skal utføres med programmet EFFEKT. Dette er Statens vegvesen sitt hovedverktøy for å utføre nytte-kostnadsanalyser i forbindelse med veg- og transportprosjekter. I EFFEKT blir de prissatte konsekvensene av et veg- og trafikktiltak beregnet og sammenstilt. Analyseperioden for de samfunnsøkonomiske virkningene av de prissatte konsekvensene er 40 år regnet fra åpningsåret. Som et grunnlag for EFFEKT- beregningene skal vi utarbeide en transportmodell som viser forventede trafikkmengder og fordeling av trafikk ved de ulike alternativene. Analysen omfatter følgende tema: Trafikant- og transportbrukernytte Budsjettvirkninger for det offentlige Ulykker Støy og luftforurensing Skattekostnader Vi skal synliggjøre konsekvensene dersom det blir store økonomiske avvik mellom komplett og etappevis utbygging Trafikant- og transportbrukernytte Følgende kostnads- og nyttekomponenter skal beregnes under dette temaet: Distanseavhengige kjøretøykostnader Andre utgifter for trafikantene Tidsavhengige kostnader Helsevirkninger for gående og syklende Utrygghet for gående og syklende Dette skal vurderes for reisemåtene som bilfører, kollektivreisende, syklende og gående, samtidig som vi skal vurdere disse opp mot hensikten med reisen, som tjenestereiser, reiser til og fra arbeid samt fritidsreiser Budsjettvirkning for det offentlige Budsjettvirkninger for det offentlige er summen av inn- og utbetalinger over offentlige budsjetter og omfatter bl.a. investeringskostnader for nytt tiltak, og framtidige drifts- og vedlikeholdskostnader for nytt og eksisterende veganlegg. Anleggskostnadene for tiltaket utarbeides ved hjelp av ANSLAG- metoden, som er Statens vegvesens metode for å beregne kostnadene for vegtiltak.

23 Ulykker Vi skal gi en beskrivelse og analyse av ulykkessituasjonen på strekningen for dagens situasjon, og vi skal beregnes forventede ulykker i de aktuelle vegnett for hele analyseperioden. Vi skal kategorisere ulykkene etter skadegrad og ulykkestype. De totale samfunnsøkonomiske kostnadene for en trafikkulykke omfatter både de realøkonomiske kostnadene, og det velferdstapet trafikkskadde og pårørende opplever ved redusert livskvalitet og tap av helse eller leveår Støy og luftforurensning Konsekvensene av støy og luftforurensing er for en stor del prissatt og inngår som en del av tiltakets nytte-/kostnadsanalyse, samtidig har støy og luftforurensning også virkninger som ikke er prissatt. De ikke-prissatte virkningene kommer fram i vurderingene av nærmiljø og friluftsliv. Vi skal gjøre analysen av støy fra vegtrafikken i tråd med T-1442, Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. Analysen av luftkvalitet skal gjøres i tråd med T-1520, Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging. I forbindelse med de prissatte konsekvensene skal vi gi informasjon om: Støy: Antall boenheter og institusjonsplasser i henhold til støysoner benevnt som gul (55-65 db) og rød (>65 db) støysone. Antall personer utsatt for mer enn 30 db innendørs støynivå i rom til varig opphold, og mer enn 55 db utendørs støynivå utenfor rom til støyfølsom bruk. Luftforurensning: Antall personer utsatt for NO2 og PM10 over nasjonale mål. Klimagasser: Utslipp av NOX og CO2-ekvivalenter oppgitt i tonn Skattekostnader Av Finansdepartementets veileder i samfunnsøkonomiske analyser (Finansdepartementet 2005) framgår det at vi skal beregne en ekstra skattekostnad på 20 øre pr. krone for alle inn- og utbetalinger over offentlige kasser. Dette gjelder også bevilgninger til drift og vedlikehold av veger, samt tilskudd til kollektivtransport.

24 Ikke-prissatte konsekvenser Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser: Verdi. Med verdi mener vi en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Omfang. Med omfang mener vi en vurdering av hvordan et område påvirkes. Konsekvens. Med konsekvens mener vi fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til dagens situasjon (nullalternativet). Konsekvensen kommer frem ved sammenstilling av områdets verdi og omfanget av påvirkningen på området. Vi vurderer omfanget i forhold til alternativ 0, og vurderingene skal begrunnes. Vi skal legge alle tiltak som inngår i investeringskostnaden til grunn ved vurdering av omfang. Vi kan beskrive avbøtende eller kompenserende tiltak som ikke inngår i tiltaket, men dette inngår ikke i den samlede vurderingen. Vi skal beskrive eventuelle konsekvenser i anleggsperioden i egne kapiteler for hvert tema. Vi skal gi en kort beskrivelse av eventuelle krav til oppfølgende undersøkelser for neste plannivå. De ikke-prissatte konsekvensene er inndelt i fem fagtema som representerer ulike aspekter av miljøet og som utfyller hverandre. Vi utreder alle ikke-prissatte konsekvenser innenfor en av de fem hovedgruppene som følger under: Landskapsbilde Temaet landskapsbilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som en følge av tiltaket. Begrepet omfatter både natur- og kulturlandskapet. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene, og hvordan landskapet oppleves, sett fra vegen. Utredningen skal beskrive, illustrere og kartfeste hovedtrekkene og verdiene i landskapet. For å synliggjøre konsekvenser av tiltaket skal vi visualisere viktige punkter på vegstrekningene ved hjelp av fotoillustrasjoner, 3D-modeller eller lignende. Dette gjelder for alle alternativene. Vi skal utrede og vurdere konsekvensene av: Vegens lokalisering og linjeføring i horisontal og vertikalplanet Tiltakets dimensjon i forhold til området Tiltakets arkitektur, tilpasning og estetisk utforming av konstruksjoner og kryssutforming Både nær- og fjernvirkning skal inngå i vurderingene Nærmiljø og friluftsliv inkludert barn og unges interesser Vi skal belyse tiltakets virkninger for de som bor i og bruker det berørte området. Nærmiljø er et begrep vi bruker om helheten i menneskers daglige livsmiljø. Begrepet friluftsliv bruker vi om opphold og aktivitet i friluft, der hensikten er miljøforandring og naturopplevelser. Vi skal tydeliggjøre barn og unges interesser.

25 25 Vi skal utrede og vurdere konsekvensene for: Arealbeslag og barrierevirkninger Støypåvirkning av utemiljøet Barn og unges bruk av berørte områder Tilgjengelighet og eventuelle tiltak for gående og syklende Friluftslivet Naturmangfold Temaet naturmangfold omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer. Begrepet naturmangfold omfatter alle terrestriske (landjorda), limnologiske (ferskvann) og marine forekomster (brakkvann og saltvann), og biologisk mangfold knyttet til disse. Vi skal utrede naturmangfold med fokus på viktige enkeltlokaliteter og viktige landskapsøkologiske trekk. Vi skal kartlegge og samle tilstrekkelig dokumentasjon til å oppfylle naturmangfoldlovens dokumentasjonskrav etter 8-12, som omhandler «kunnskapsgrunnlaget», «føre-var-prinsippet», «økosystemtilnærming og samlet belastning», «kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver» og «miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder». Vi skal utrede og vurdere konsekvensene for: Naturmangfoldet med vekt på enkeltlokaliteter og landskapsøkologiske trekk Prioriterte arter og utvalgte naturtyper Kulturmiljø Kulturmiljøer er definert som områder hvor kulturminner inngår som en del av en større sammenheng. Ved avgrensing av kulturmiljøer må vi påvise hvilken helhet eller sammenheng kulturminnene inngår i. Med kulturminner mener vi alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til ( 2 kulturminneloven). Automatisk fredete kulturminner omfatter arkeologiske og faste kulturminner fra før 1537 og alle erklærte stående byggverk med opprinnelse fra før 1650, ( 4). Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet. Situasjonen for kulturmiljøer og kulturminner i det aktuelle planområdet er beskrevet i konsekvensutredningen for hovedvegsystemet i Ytre Lier i Statens vegvesens utredning fra 2007, og NIKUs rapport fra I ettertid har Lier kommune vedtatt kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer (2012) og en temaplan for kulturminner og kulturmiljøer i Lier i mai Vi skal utrede og vurdere konsekvensene for: Kulturminner og -miljøer Kulturmiljøenes innbyrdes sammenhenger

26 Naturressurser og sikring av jordressurser Naturressurser er ressurser fra jord, jordbruk, skog og andre utmarksressurser som fisk, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Vi skal utrede og vurdere konsekvensene for: Arealbeslag, oppdeling av jordbruksarealer, barriereeffekter og drift av produktiv jord Skogbruk på et overordnet nivå Vann- og geologiske ressurser 5.4. Andre konsekvenser Trafikkbelastning og trafikksikkerhet Vi skal: Gjennomføre trafikkanalyser som viser trafikkbelastningen og hvordan de ulike trasealternativene ivaretar hensynet til fjordbyen/sykehuset. Gjennomføre kapasitetsberegninger for kryssene som berører hovedvegsystemet Gjennomføre kapasitetsberegninger for Bangeløkkakrysset med hensyn til tilknytning og etablering av nytt tunnelløp i Strømsåstunnelen. Vurdere hvilke muligheter og begrensninger som ligger innenfor de ulike korridorene med tanke på veggeometri. Vurdere plassering og utforming av kryss Vurdere trafikksikkerhet ved hjelp av en risikovurdering Etablering av Buskerudpakke 2 og knutepunktsutvikling på Lierstranda/Brakerøya med økt bruk av kollektivtrafikk må legges til grunn for beregningene Gang- og sykkeltrafikk Vi skal utrede og vurdere dagens og fremtidig tilbud for de som sykler og går gjennom planområdet. Vi skal ha fokus på trafikksikre skoleveger for barn og unge. Det skal ikke sykles på nye hovedveger Kollektivtransport Vi skal utrede og vurdere fremtidig kollektivtilbud med fokus på plassering og tilgjengelighet til holdeplasser og knutepunkt Risiko- og sårbarhetsanalyse Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) er en systematisk kartlegging av risiko og sårbarhet for både forebygging av uønskede hendelser og forberedelser for håndtering av uønskede hendelser. Analysen skal utgjøre en del av beslutningsgrunnlaget for valg av alternativ ved å belyse forskjeller mellom alternative løsninger. ROS-analysen skal vurdere de indentifiserte risikoene med tanke på sannsynlighet og konsekvens for

27 27 Liv og helse - Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen Miljø Materielle verdier Samfunnsviktige funksjoner Framkommelighet Analysen skal vise relevante risiko- og sårbarhetsforhold innenfor planområdet, i forhold til vurdering av områdets egnethet til utbygging, og eventuelle endringer som følge av utbygging. En ROS-analyse har to perspektiver: 1. Hva i omgivelsene kan true prosjektet og hvordan? 2. Hva i prosjektet kan true omgivelsene og hvordan? Omfanget av risikovurderingen skal tilpasses planprosessen, prosjektets størrelse og kompleksitet. Vi skal følge opp funn fra ROS-analysen i arealdelen i senere planfaser, og gi grunnlag for forbedringer av planen eller stille krav til avbøtende tiltak Lokal og regional utvikling Kommuneplanens arealdel har vern av jordbruksjord, kulturlandskap, natur- og kulturverdier som et hovedpunkt. Den setter krav om samordnet areal- og transportplanlegging, og legger til rette for fortetting i eksisterende bolig- og næringsområder. Flere områder i ytre Lier er under utvikling, og det er derfor viktig å få belyst konsekvenser av nytt veganlegg med hensyn til dette. Vi skal utrede og vurdere hvordan de ulike alternativene påvirker arealutviklingen i Lier kommune. Utredningen av temaet må skje i nært samarbeid med Lier kommune Sammenstilling, måloppnåelse og anbefaling De prissatte og ikke-prissatte konsekvensene skal sammenstilles i henhold til metodikken i Håndbok V712 Konsekvensanalyser (2014).

28 28 Prissatte konsekvenser Ikke-prissatte konsekvenser Samfunnsøkonomisk analyse (samlet vurdering av prissatte og ikkeprissatte konsekvenser) Vurdering av lokale og regionale virkninger Vurdering av måloppnåelse Anbefaling av korridor til kommunedelplan Statens vegvesen skal med grunnlag i de gjennomførte utredningene komme med en begrunnet anbefaling til ansvarlig myndighet, Lier kommune Oppfølgende undersøkelser og behov for utredninger Statens vegvesen skal i konsekvensutredningen vurdere behovet for, og eventuelt komme med forslag til: Nærmere undersøkelser før gjennomføring av tiltaket. Undersøkelser med sikte på å overvåke og avdekke de faktiske virkningene av tiltaket.

29 29 6. Politisk behandling Utkast av planprogrammet fra Statens vegvesen ble behandlet politisk i kommuneplanutvalget og formannskapet i Lier kommune Formannskapet vedtok å legge ut planprogrammet på offentlig ettersyn med visse endringer/presiseringer. Kommuneplanutvalgets vedtak i sak 2/2017 Planprogram - kommunedelplan ny Rv. 23 Linnes - E18. Høringsutkast, er gjengitt i sin helhet i dette kapittelet. Kommuneplanutvalgets vedtak: 1.Høringsutkast til planprogram for rv. 23 Linnes E 18 datert januar 2017 legges ut til offentlig ettersyn med følgende endringer/ presiseringer: Lilla korridor skal i planprogrammer omtales som Jensvollkorridoren fordi rv. 23 vil ha kryss med E18 ved Jensvoll. Rosa korridor skal i planprogrammer omtales som Vitbankkorridoren fordi rv. 23 vil ha kryss med E18 ved Vitbank/Moserud/ Kjellstad Lys blå korridor skal i planprogrammet omtales som Vikerkorridoren fordi rv. 23 vil ha kryss med E18 ved Viker/ Kjellstad. Vikerkorridoren er identisk med alternativ 3a og b fra konsekvensutredningen fra 2007, med kryssområde mellom rv. 23 og E18 ved Viker/ Kjellstad. Vikerkorridoren kommer ikke ut ved Sørum og er det foretrukne alternativet. Beskrivelsen av kryssted i alt 3a og 3b i planprogrammet rettes opp til Viker/Kjellstad/dagens kryssted. (Korrigert 4.3. lys blå/ Vikerkorridoren.) Stedsbetegnelsen Kjellstad som kryssted i Vitbankkorridoren (den rosa korridoren) erstattes med Vitbank/Moserud i planprogrammet. (Dette gjelder all omtale av Vitbankkorridoren (rosa korridor), særlig 4.2) Planens betydning for rødlistede arter konsekvensutredes. Dersom det avdekkes forhold som gjør enkelte eller deler av korridorer uaktuelle kan disse etter politisk behandling i Lier kommune siles ut før arbeidet med konsekvensutredningen starter. 2. Ved en fremtidig ny kryssing av Drammensfjorden vurderes ny vei fra Dagslett til Eikkrysset på E18. Dette inngår ikke i planprogrammet.

30 30 7. Vedlegg Silingsrapport rv. 23 Linnes E18.

31 Statens vegvesen Region sør Ressursavdelingen Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen