Eldre og rus det siste tabu. Line T. Stelander, overlege Alderspsykiatrisk avdeling Universitetssykehuset Nord-Norge

Transkript

1 Eldre og rus det siste tabu Line T. Stelander, overlege Alderspsykiatrisk avdeling Universitetssykehuset Nord-Norge

2 Alderspsykiatrisk avdeling, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling er en utrednings- og behandlingsenhet med plass til 14 pasienter på enerom. Avdelingen har skjermet enhet med plass til 3 pasienter. Alderspsykiatrisk poliklinikk gjør utredning poliklinisk ved å ta imot pasienter til konsultasjoner i egne lokaler i Tromsø, og ved besøk hjemme og på sykehjem. Til kommunene i Finnmark drives regelmessig ambulering.

3 Målgrupper Personer med alvorlig psykiatrisk lidelse med debut etter 65 år. Personer med demens med atferdsproblemer og/eller psykiatrisk symptomatologi. Personer med uavklart demensdiagnose, hvor psykiatrisk symptomatologi er fremtredende. Personer med alvorlig psykiatrisk lidelse, tidligere syk men som ikke har fast behandlingskontakt med voksenpsykiatrien.

4 Hva vet vi om eldres alkoholbruk i Norge? Forskning på eldres alkoholbruk i Norge har vært fraværende frem til nylig. 18 prosent av eldre over 67 år drikker alkohol to eller flere ganger per uke. Tilsvarende tall fra 1998 var ni prosent (Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse, 2008) Andelen kvinner og menn som rapporterer problemer knyttet til alkohol har økt i løpet av en 10-års periode. Økningen er størst i aldersgruppen år (Den store helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag, HUNT, 2011). Økende alkoholforbruk, spesielt blant eldre kvinner med høyere utdanning (NorLAG studien, NOVA, 2005)

5 Kohorte effekter

6 Nye vaner

7 En del av vår kultur

8 Problematisk drikkeatferd i endring

9 Alkoholkonsum i endring

10 Størst økning blant dem med høyere utdanning

11 Drikke-vaner i dag,- hyppighet

12 Blitt mer vanlig å drikke alkohol til hverdags

13 Det å drikke store mengder alkohol ved hvert drikketilfelle

14 Utfordringer med hensyn til press på helsevesenet

15 Konsekvenser av et økt alkoholkonsum i eldrebefolkningen I følge finske studier (Sulander, 2009) har alkoholrelaterte dødsfall blitt fordoblet de siste 20 årene Eldre (først og fremst de mellom 60 og 70 år) med for eksempel hoftebrudd rapporteres i økende grad å være alkoholpåvirket. Trafikkuhell/ulykker Fall og andre helsemessige komplikasjoner

16 Bruk av vanedannende legemidler hos eldre Eldre er storforbrukere av vanedannende legemidler Studier viser at eldre over 65 år får utskrevet over halvparten av det som skrives ut i Norge av vanedannende legemidler som benzodiazepiner og smertestillende (Midtflå, 2007) Dette er et paradoks når vi vet at eldre er spesielt sårbare for virkninger og bivirkninger av slike legemidler.

17 Risikofaktorer som kan føre til skadelig bruk av rusmidler hos eldre Bekymring og nedstemthet/angst og depresjon Søvnproblemer Smerter Andre somatiske tilstander Nedsatt fysisk funksjon Begynnende kognitiv svikt Psykososiale belastninger (tap, omsorgsoppgaver) Begrenset sosialt nettverk Ensomhet Komorbiditet

18 Konsekvenser av uhensiktsmessig bruk av vanedannende legemidler hos eldre Økt tretthet og forvirring, økt risiko for fall. Følelsesmessig avflatning OBS! Trafikksikkerhet. Hver syvende kvinne over 64 år kjører med ett eller flere legemidler med varseltrekant i blodet (Folkehelseinstituttet, 2010) Fall og skader økte signifikant blant eldre når selv et beskjedent alkoholkonsum var kombinert med benzodiazepiner (Kurtzhaler et al 2005) I en fersk norsk studie vises det til at 31 prosent av kvinner over 65 år innlagt ved akuttmottaket på Ullevål sykehus, hadde brukt beroligende legemidler og sovemidler (Bogstrand et al., 2011)

19 Screening og avdekking Alkoholproblemer hos eldre er både underdiagnostisert og feildiagnostisert Studier viser at 10 % av eldre i en primærhelsetjenestepopulasjon oppfylte de diagnostiske kriteriene for alkoholavhengighet, mens kun halvparten av disse hadde dokumentasjon på et alkoholproblem i sin medisinske journal (Callahan og Tierney, 1995)

20 Health Services Use and Mortality Among Older Primary Care Patients with Alcoholism Christopher M. Callahan MD 1,2,* and William M. Tierney MD 1,2,3 Article first published online: 27 APR 2015 DOI: /j tb06617.x PATIENTS: A total of 3954 patients aged 60 and older who completed the CAGE alcoholism screening questionnaire during routine office visits. RESULTS: The prevalence of current evidence of alcoholism, as defined by a CAGE score 2 and alcohol use in the previous 12 months, was 10.6%.

21 Utfordringer med screening og avdekking Eldre kan være mer tilbakeholdne med å oppgi stort alkoholkonsum Eldres rusproblemer kan ha atypiske fremtredelsesformer, og kan være maskert av komorbid fysisk og psykisk sykdom Helsearbeidere har i mindre grad mistanke om alkoholmisbruk Helsearbeidere kan unnlate å rapportere fordi slik drikkeatferd kan bli ansett som forståelig Eldre blir ikke henvist til behandling i samme grad som yngre

22 Anbefalte grenser Ingen internasjonal enighet De fleste land har ikke egne standarder for eldre USA- en enhet pr. dag og det dobbelte for de under 65 år Italia- eldre bør drikke 35% mindre enn yngre Australia- eldre bør drikke mindre og vurdere å ikke nyte alkohol sammen med medisiner I Norge har vi ikke spesielle anbefalinger!

23 Hva er et risikofylt drikkemønster hos eldre? Det eksisterer ikke en internasjonal konsensus om hva som er et risikofylt forbruk hos eldre, men de amerikanske (og italienske) normene er som følger: Moderat alkoholbruk hos eldre; 1 alkoholenhet pr drikketilfelle (1 alkoholenhet iht. norske standarder = et glass vin 1,2 dl, en drink 4 cl, en flaske øl 0,33 l ) Grensen for risikofylt drikkemønster; 7 alkoholenheter pr uke eller mer enn 2 alkoholenheter pr gang (avhengig av individuelle variasjoner i almenntilstand, toleranse og medisinering).

24 Alcohol Use Disorder Identification Test -AUDIT C 1. Hvor ofte drikker du alkohol? 0 Aldri 1 Månedlig eller sjeldnere 2 To til fire ganger i måneden 3 To til tre ganger i uken 4 Fire ganger i uken eller mer 2. Hvor mange alkoholenheter (en drink, et glass vin eller 1 liten flaske pilsnerøl) tar du på en "typisk" drikkedag? eller flere 3. Hvor ofte drikker du seks alkoholenheter eller mer? 0 Aldri 1 Sjelden 2 Noen ganger i måneden 3 Noen ganger i uken 4 Nesten daglig Cut-off: 3 for kvinner 4 for menn

25 CAGE 4 spørsmål for identifisering av alkoholproblemer Har du tenkt på å redusere alkoholforbruket ditt? Hender det at andre kritiserer ditt drikkemønster? Har du noen gang skyldfølelse på grunn av alkoholbruken din? Tar du noen gang en drink for å komme i gang om morgenen etter at du har drukket? Tolking Ja på ett av spørsmålene: Faregruppe for misbruk Ja på to eller flere spørsmål: Høy sannsynlighet for at personen er misbruker

26 Hvorfor er eldre spesielt sårbare for alkoholens virkninger? Biologiske forandringer (metabolisme); Endret toleranse for alkohol høyere alkohol konsentrasjon hos eldre som et resultat av en nedgang i mengden kroppsvæske (mindre blandevann ). Konsekvensen av lavere toleranse er f.eks koordinasjonsproblemer ved lavere doser alkohol (motsatt hos yngre der toleransen øker ved økt konsum) De helsemessige konsekvensene av skadelig alkoholbruk oppstår ofte raskere hos eldre pga. eksisterende helsesvikt og interaksjon med legemidler

27 Alkohol og mental helse Komorbiditet alkoholmisbruk og psykiske plager/lidelser er høy både i kliniske populasjoner og i befolkningen ellers Skadelig alkoholbruk kan forsterke eksisterende psykiske plager Alkoholmisbruk er en selvstendig risikofaktor for suicid hos eldre Alkoholmisbruk er en risikofaktor for å utvikle demens

28 Egenvurdert helse og alkoholforbruk Personer med problematisk drikkeatferd rapporterer : lavere selvopplevd helse større grad av balanseproblemer og fall høyere score på angst og depresjon (Hunt, 2012)

29 Egenvurdert helse og benzodiazepiner Flere kvinner enn menn var kroniske brukere Kroniske brukere rapporterte: Lavere livskvalitet og selvvurdert helse Høyere andel av angst og depresjon Blant periodebrukere og kroniske brukere var det vanligere med fallskader (Hunt, 2012)

30 Hva vet vi ikke? Undersøke gyldighet og brukbarhet av screening verktøy som kan fange opp risikofylt bruk av alkohol og legemidler? Samfunnskostnader og rus? Trenger vi andre screening verktøy for de eldre? Kunnskaper om rus og kommunikasjonsteknikker, reduserer det alkoholinntaket?

31 Bakgrunn for studie om eldre og rus Sannsynligvis får bare et fåtall eldre med ruslidelser/overforbruk av alkohol eller psykofarmaka et tilbud om tverrfaglig utredning og behandling. I en kunnskapsoppsummeringen om eldre, alkohol og psykofarmaka (Frydenlund, 2011), konkluderes det med at til tross for fokuseringen på ruslidelser, så vet vi lite om eldres bruk og misbruk av alkohol og psykofarmaka i Norge.

32 Bruk av alkohol og psykofarmaka - er dette i fokus ved behandlingen og tilrettelegging av tjenester til alderspsykiatriske pasienter? Studie I: Å kartlegge i hvilken grad bruk og overforbruk av alkohol og psykofarmaka beskrives i henvisningen til alderspsykiatriske avdelinger og hvorvidt dette samsvarer med de forhold som avdekkes ved utredningen. Studie II: Å få kunnskaper om årsaken til at det skrives ut psykofarmaka til eldre i det omfanget som det gjøres. Studie III: Å kartlegge helsepersonells kunnskaper om alkohol og psykofarmakas påvirkninger på eldres helse - og i hvilken grad dette fokuseres på ved tiltak for å fremme helse. Studie IV: Å få kunnskaper om eldres kompetanse på alkohol og psykofarmakas innvirkning på funksjonsnivå og helse.

33 Bruk av alkohol og psykofarmaka - er dette i fokus ved behandlingen og tilrettelegging av tjenester til alderspsykiatriske pasienter Prosjektleder: Aud Johannessen Prosjektmedarbeidere: Knut Engedal, Anne-Sofie Helvik og Marianne Larsen

34 Studie I: Alkohol og psykofarmaka - er dette i fokus ved behandlingen og tilrettelegging av tjenester til alderspsykiatriske pasienter? Bakgrunn Eldre er en målgruppe i de nasjonale satsningene på å forebygge og behandle rus og rusrelaterte problemer. Alkoholforbruket har økt og størst er forbruket i aldersgruppen år. Forbruket av psykofarmaka har også økt og de eldre står for halvparten av forbruket. Mål Å kartlegge i hvilken grad forbruk og overforbruk av alkohol og psykofarmaka beskrives i henvisningen av pasienter til alderspsykiatriske avdelinger og om det er samsvar mellom henvisningen og det utredningen viser. Metode Elleve alderspsykiatriske avdelinger har inkludert 200 pasienter. Demografiske data, kognitiv funksjon (MMSE), symptom på depresjon (GDS) og angst (GAI) registreres. Opplysninger fra henvisningen om risikofylt bruk av alkohol og medikamenter kartlegges. Selvrapporteringsskjemaene AUDIT (for alkohol) og DUDIT (for psykofarmaka) benyttes. Ikke publisert

35 Studie II: Å få kunnskaper om årsaken til at det skrives ut psykofarmaka til eldre i det omfanget som det gjøres. Bakgrunn Studier de siste årene viser at bruk og misbruk av alkohol og psykofarmaka er et økende fenomen blant eldre (> 65 år). Mål Å få kunnskaper om årsaken til at det skrives ut psykofarmaka til eldre i det omfanget som det gjøres. Metode og materiale Kvalitative intervjuer med 11 fastleger fra åtte kommuner (syv menn). Alder fra år (mean 48 år). Erfaring som fastlege fra 3 mnd.-31 år. Analyse metode : Fenomenologisk hermeneutisk metode.

36 Temaer Undertemaer Sitater Allmennlegers vurderinger av eldre menneskers alkohol og psykofarmaka bruk Eldre menneskers situasjon Mangel på kunnskap blant helsepersonell om eldres psykiske helse er en grunn for hvorfor det er lett for oss fastleger å ty til psykofarmaka. En løsning som kanskje ikke er den beste, men det er vanskelig noen ganger å sortere ut de eldre pasientenes problemer f eks; traumatiske opplevelser, tap eller kanskje avhengighet til psykofarmaka etter mange års bruk Eldres alkoholbruk Eldre folks psykofarmaka bruk Eldre mennesker snakker lite om sunn bruk av alkohol, to glass vin på kvelden. Det hører jeg sjelden, men veldig ofte tror jeg de er trivialiserer sitt forbruk. De forteller bare at de ikke drikke mer enn det som er vanlig De fleste av de eldre pasientene bagatelliserer sitt forbruk av sovepiller og ser på det som noe ufarlig og de har ikke kunnskap om konsekvensene Fastlegers praksis Vurdering av alkoholbruk Vi gir råd om alkoholbruk noen ganger hvis pasientenes har diabetes eller infeksjoner. Da kan vi kanskje spørre litt nebbete hva de skal gjøre i helgen/ferien Forskrivning av psykofarmaka Vi er flinke til å foreskrive ny medisin, men ikke til å seponere medisiner. De flinke legene er bedre på å seponere medisiner

37 Konklusjon Deltakerne opplevde at flere eldre mennesker har eksistensielle behov og psykiske problemer, behov som ikke nødvendigvis håndteres tilstrekkelig av dem, deres pårørende eller samfunnet. Alkoholbruk eller ønske om psykofarmaka blant eldre mennesker er en mulig måte å redusere disse vanskelighetene. Fastlegene hadde manglende rutiner for å vurdere alkoholbruk, men de er mer restriktive til å forskrive psykofarmaka enn tidligere. Johannessen, A., Helvik, A-S., Engedal, K., Ulstein, I., & Sørlie, V. (2015). Prescribers of psychotropic drugs experiences and reflections on use and misuse of alcohol and psychotropic drugs among older people: A qualitative study. Quality in primary care. 23(3):

38 Studie III: Bruk og misbruk av alkohol og psykofarmaka blant eldre: Har kommunehelsetjenesten fokus på dette temaet? Bakgrunn Misbruk av alkohol og psykofarmaka er et økende problem blant eldre. Hvorvidt helsepersonell har fokus på problematikken hos eldre vites ikke. Mål Å undersøke: - helsepersonells syn på og erfaringer med alkohol- og psykofarmakabruk - misbruk hos eldre som mottar omsorgstjenester - hvorvidt dette er et tema når helsetjenester planlegges og utføres Metode og materiale Intervjuer med 16 helsearbeidere ble gjennomført i sykepleiere, 2 ergoterapeuter og 1 fysioterapeut (34-62 år), (4 menn). De hadde arbeidet med eldre fra 1-34 år. Det representerer 14 kommuner Analyse metode: Innholdsanalyse

39 Temaer Undertema Sitater Dagens praksis Legitimitet og oppmerksomhet på bruk og misbruk «Det er et følsomt tema å snakke om misbruk og pårørende ønsker ofte å legge et lokk på det» Kompetanse og kunnskaper fra praksis «Jeg sier til eldre at det ikke er lurt å ta en ekstra sovetablett midt på natten og at det ikke er vanlig å sove så lenge» Et ønske om å forbedre tjenestene Samarbeid kreves «Jeg savner samarbeidsrutiner med fastlegene rundt foreskrevne medisiner, fordi medikamentlistene er lange og noen ganger blir de bare justert når spesialisthelsetjenesten har vært involvert» Endring av rutiner «Etter å ha startet med dette prosjektet så er det lettere å snakke om bruk og misbruk av alkohol og medikamenter»

40 Resultater To hovedtemaer med undertemaer er sentrale; I temaet Dagens praksis forteller helsepersonell om i hvilken grad det er legitimt å snakke om bruk og misbruk, om deres oppmerksomhet, samt deres kompetanse og kunnskaper på området. I beskrivelsen om Et ønske om å forbedre tjenestene forteller helsepersonell at ved tverrfaglig samarbeid og endring av rutiner tror de tjenesten kan bidra til at misbruk hos eldre oppdages og at behandling kan tilbys.

41 Konklusjon Rus og rusmiddelmisbruk vies liten oppmerksomhet og er vanskelig å snakke om. Økt kunnskapsnivå på området er nødvendig. Endring i arbeids- og samarbeidsrutiner og strukturer kan bidra til at misbruk oppdages og behandling gis. Johannessen, A., Engedal, K., & Helvik, A-S. (2014). Use and misuse of alcohol and psychotropic drugs among older people: Is that an issue when services are planned for and implemented? Scandinavian Journal of Caring Sciences, doi: /scs

42 Studie IV: Eldre folks fortellinger om bruk og misbruk av alkohol og psykofarmaka Bakgrunn Studier har vist at bruk og misbruk av alkohol og psykofarmaka er et økende fenomen blant eldre. Vi vet også at misbruk er en risiko faktor for sykelighet og dødelighet. Vi vet ikke i hvilken grad eldre har erfaringer, forståelse og kunnskaper om farene ved bruk og misbruk av alkohol og psykofarmaka. Mål Å få kunnskaper om eldres kompetanse på alkohol og psykofarmakas innvirkning på funksjonsnivå og helse. Materiale og metode: Kvalitative intervjuer med 16 eldre er gjennomført (seks menn). Alder fra år, 12 kommuner er representert.

43 Temaer Undertemaer Sitater Å være en del av en kultur i endring Å bruke og holdninger til bruk å kvitte seg med en hodepine, vi hadde piller for det, og hvis du hadde en forkjølelse drakk vi solbærsaft med honning for det. Jeg kan huske at min bestemor brukte brennevin med løk mot smerte. Hun hadde brennevin i soveromsskapet, noe ingen snakket om Å bagatellisere bruk og risiko ved bruk Å fraskrive seg ansvar for bruk og misbruk Jeg bruker en beroligende pille hver dag, og noen ganger tar jeg en sovepille, men ikke så mye, det er bare en pille for søvnløshet, fordi jeg er ikke så glad i å bruke piller. Da jeg var syk tok jeg sovepiller nesten hver dag Jeg fikk piller for søvnløshet for 40 år siden foreskrevet av legen min, men jeg har ikke brukt sovepiller i alle disse årene. Men i dag tar jeg en gang om dagen. Jeg gjør det, men det er bare én pille! Å forklare bruk og misbruk Å være redd Jeg tror sykdom har mye å gjøre med hvorfor noen bruker sovepiller. Jeg tør ikke å sove uten en sovepille. Derfor må jeg ha en ved siden av meg [latter] Å være ensom Utilstrekkelig informasjon Jeg tror det er ensomhet og derfor bruker de alkohol eller piller for å trøste seg selv Nesten alle eldre mennesker bruker medisiner i dag, og eldre mennesker vet ikke om farene med kombinasjonen av medisiner og alkohol

44 Konklusjon Nesten alle informantene hadde erfaringer med bruk av alkohol og psykofarmaka, men de ville ikke definerer seg selv som storforbrukere. Enten fraskrev informantene seg noen problemer med sitt eget forbruk av alkohol eller psykofarmaka eller så ga de uklare uttalelser om sitt forbruk av alkohol og psykofarmaka. Paradoksalt nok visste alle av noen som misbrukte alkohol eller psykofarmaka. Bruken ble trivialisert og sett på som noe eldre folk bare trengte. Informantene fraskrev seg ansvar for eget psykofarmaka bruk, i stedet pekte de på sine fastleger som de ansvarlige. Informantene hadde dårlig kunnskap om risikoen ved bruk og misbruk av alkohol og psykofarmaka.

45 Fremtidsperspektivet Hvordan vil alkoholkonsumet blant morgendagens eldre se ut (når babyboomerne blir pensjonister)? Babyboomerne (f ) er i antall større, og bruker mer alkohol enn tidligere kohorter. De er også høyere utdannet, mer selvbevisste og oppmerksomme på sine rettigheter enn tidligere kohorter.

46 «DET SKJULTE PROBLEMET» Ta eldrebølgen på alvor (fra fokus på unge og rus til fokus på eldre og rus) Eldres rusproblemer er underkjent, underdiagnostisert og underbehandlet De individuelle og samfunnsmessige omkostningene av eldres rusproblemer øker.

47 Symptomer som bør føre til nærmere kartlegging (Blow et al, 1998): Søvnproblemer Konitiv svikt (hukommelsesproblemer, konsentrasjonsproblemer) Slag, dårlig ernæring, svekket muskulatur Leverskader/dysfunksjon Vedvarende irritabilitet uten åpenbar årsak Uforklarlig kronisk smerte eller andre somatiske symptomer Inkontinens, urinretensjon Dårlig hygiene Rastløshet og agitasjon Tåkesyn og munntørrhet Uforklarlig kvalme og oppkast Endringer i spisevaner Sløret tale Hyppige fall og uforklarlige blåmerker

48 Hvordan snakke med eldre om rus? Helseperspektivet ikke moralisme! Eldre mennesker er kunnskapsrike og har mye erfaring De aller fleste er interessert i informasjon som bidrar til at de kan ta vare på helsa si. Det å bringe inn moralske aspekter eller en ekspertholdning blir alltid feil. Det er ofte ikke så mye som skal til, før et skadelig forbruk endres til det bedre. Og resultatet blir da ofte en betydelig bedre livskvalitet med økt ADL funksjon og redusert risiko for fall

49 Åpne opp for å snakke om skambelagte tema Tap av kontroll Tap av verdighet Tap av mestring Hvordan få i gang en samtale omkring hvor vanlig risikofylt alkoholforbruk er og dermed senke terskelen for å kunne snakke med helsearbeidere om det? Når drakk du sist? Hva drakk du da? (evet hvor mye)

50

51 Intervensjon hjelper Det er vist at effekten av behandling for feilbruk/misbruk av vanedannende legemidler og alkohol er noe bedre hos eldre (<65) enn hos yngre Likevel eldre tilbys i svært liten grad behandling innen TSB Ofte vil intervensjoner på kommunalt nivå (via hjemmetjeneste/psykiatritjeneste og fastlege) være tilstrekkelig for å bedre ett uhensiktsmessig forbruk

52 Ulike drikkemønstre Ifølge IAS (Institute of Alcohol Studies) kan drikkemønsteret inndeles i 3 typer; 1. De som debuterer tidlig (tar med seg sitt mønster, ofte forsterket) 2. De som debuterer sent (tap, pensjonering, ensomhet m.m) 3. Periodedrikkere eller de som drikker for mye Det er best sjanse for å bedre alkoholforbruket hos de 2 siste gruppene Det er vist at eldre er den minst opplyste gruppen når det gjelder kunnskap om alkohol og legemidler

53 Eldre og rus mindre tabu?