PLAN: STYRKING OG UTVIKLING AV PSYKOLOGTJENESTE I MOLDE KOMMUNE.

Transkript

1 3-ÅRIG PROSJEKTPLAN PLAN: STYRKING OG UTVIKLING AV PSYKOLOGTJENESTE I MOLDE KOMMUNE. Molde kommune, Helsetjenesten, Seksjon for psykisk helsearbeid Adresse: Rådhusplassen 1, 6413 Molde Organisasjonsnummer: Kontonummer: Kontaktperson: Koordinator for psykisk helsearbeid, Thore Folland Flere statlige styringsdokumenter fokuserer på mer satsing på å utvikle psykologtjeneste for voksne i kommunene. Departementet anbefaler å styrke det psykiske helsearbeidet til befolkningen med sterkere satsing på forebyggende arbeid, tidlig intervensjon og mer oppfølging i kommunene. For å styrke det forebyggende arbeidet og å etablere gode lavterskeltiltak vil utbygging av psykologtjenesten i kommunene være et viktig tiltak. (St.prp.nr ) St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen legger vekt på at den kommunale rollen skal være mer aktiv på å gi tilbud som hindrer sykehusopphold. Reformen legger vekt på å styrke forebyggingsarbeidet og behandlingstilbudene i kommunene. Gjennom å utvikle og utvide psykologtjenesten i vår kommune vil vi treffe intensjonen i Samhandlingsreformen. Molde kommune kom tidlig i gang med å etablere egen stilling for psykolog i det psykiske helsearbeidet. Rekrutteringsarbeidet var vanskelig selv om vi mente arbeidsoppgavene var konkrete. Etter at stillingen har vært aktiv et par år er den nå inn i en evalueringsfase og er sammenfallende med prosjektkriteriene i modellutprøvingen av psykologer i kommunehelsetjenesten. Det er naturlig at oppgavene for psykolog omfatter personer med lettere og moderate psykiske vansker. Dette ser vi som tilstander som ikke prioriteres i spesialisthelsetjenesten før symptombildet forverres og knyttes til mer omfattende behandlingsressurser. Med styrket psykologtjeneste vil mennesker med psykiske problemer og lidelser få hjelp på et tidligere stadium av sykdomsutviklingen og unngå å bruke spesialisthelsetjenester. Dette vil styrke det psykiske helsearbeidet i Molde kommune, faglig og kvalitetsmessig. Vi ser det også som svært nyttig å bruke psykologtjeneste overfor unge mennesker. Den gruppen rekrutteres direkte fra Helsestasjon for ungdom eller gjennom helsesøster i videregående skoler. Det er et voksende antall ungdom som bruker Helsestasjon for ungdom samtidig som stadig flere av de besøkende kommer primært for sine psykiske vansker. Molde kommune ønsker å prøve ut 3 modeller for psykologtjeneste og som kan dekke viktige deler av behovet i Molde kommune. Alle disse modellene er knyttet nært til hverandre: samlokalisering av psykologer og fastleger i kommunene, jf st.prp. 1 ( ) psykologer i kommunale enheter for psykisk helsearbeid psykologer på helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom

2 Prosjektskissen har mange spørsmål som man må få svar på for å etablere en god modell for psykologtjenesten i kommunen. Det er bl.a. ønskelig at fastlegene blir nærmere knyttet til det psykiske helsearbeidet. For å gjennomføre prosjektet vil det være naturlig å avgrense en del av disse problemstillingene samtidig som at noen spørsmål alt kan være besvart hos sentrale instanser. Ved gjennomføring av prosjektet vil Molde kommune avhjelpe behovet for psykologtjenester for flere grupper. MÅLSETTING FOR PROSJEKTET: Målsettingen for prosjektet er å videreutvikle den kommunal psykologtjenesten i det psykiske helsearbeidet i kommunen. Det er ønskelig å styrke og utvide tjenesten til en større del av befolkningen samtidig som den rettes mot forbygging og rehabilitering. I forbindelse med den framtidige Samhandlingsreformen har Molde kommune behov for en godt utviklet psykologtjeneste. FINANSIERING: Helsedirektoratet har forutsatt slik finansiering av det 3-årige prosjektet. Oppstartsdato avhenger av behandling av prosjektsøknaden. 1. år 2. år 3. år 1. driftsår INNVILGET FINANSIERING FRA HELSEDIREKTORATET Molde kommune, Helsetjenesten, virksomhet for psykisk helsearbeid vil på nåværende tidspunkt greie å toppfinansiere de 2 første årene av prosjektet. Ut over dette vil det arbeides med finansiering av det 3. året samt å utvikle prosjektet til fast stilling som psykolog. Se eget budsjett. KRAV TIL PROSJEKTETS INNHOLD OG MÅLOPPNÅELSE: Psykologstillingen skal: være tydelig forankret i kommuneorganisasjonen og i relevante planer. gjøres synlig både i den kommunale organisasjonen og blant befolkningen. inngå i tverrfaglig samarbeid i det psykiske helsearbeidet i kommunen. Inngå som en del av kommunens lavterskeltilbud i det psykiske helsearbeidet. i samarbeid med sin ledelse definere arbeidsoppgavene med bakgrunn i befolkningens behov og ressursfordelingen i kommunen. gi befolkningsrettede, gruppevise, familie- og individrettede tiltak. finne ut i hvilken grad målgruppene i prosjektet er ivaretatt gi veiledning til aktuelle personellgrupper samarbeide på systemnivå med brukerorganisasjoner for utforming av tjenesten se til at tjenesten er knyttet til psykisk helsevern for samarbeid og drøftinger av enkeltsaker og fagutvikling inngå i et psykologfaglig nettverk komme i tillegg til den etablerte psykologstillingen i kommunen

3 KRAV TIL RAPPORTERING FRA TILSKUDDSMOTTAKER: Generelle krav: Dersom det kreves budsjett og regnskap fra tilskuddsmottaker skal disse kunne sammenliknes på likt nivå. Spesifikke krav med beskrivelse av tiltakene gjennomført og aktivitet som bidrar til måloppnåelse: Statusrapport pr (dd.mm) innen dato (dd.mm): tilskuddsåret. Sluttrapport/ årsrapport pr innen (dd.mm): påfølgende år. Spesifikke krav til regnskapsrapportering og attestasjoner: o Regnskap pr innen (dd.mm): påfølgende år. o Revisorkontroll og attestasjon (spesifiseres i tilskuddsbrev). o Avtalte kontrollhandlinger (spesifiseres i tilskuddsbrev). SAMARBEIDSPARTER: Helsedirektoratet Fylkesmannen Psykologforeningen Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid for voksne i kommunene Helse Nordmøre og Romsdal HF ARBEIDSPLAN: Det vil være behov for en prosjektperiode på 3 år. - ½ år igangsetting av prosjektet - 2 år driftsfase - ½ år evaluering og utarbeidelse av prosjektrapport og anbefalinger. Overgang til fast stilling Det 4. året skal stillingen være en del av det kommunale tjenesteapparatet. UKENR.\TILTAK AKTIVITET UTFØRT KOMMENTAR 49 Tilsagnsbrev fra OK Helsedirektoratet ankommet 50/51 Utarbeidelse av videre tidsplan og utlysningstekst. Utarbeidelse av detaljert budsjett for 1. år. Avklaring av prosjektregnskap. 51/52 Utlysning av prosjektstilling 3/4 Søknadsfrist Helsesjefen har bekreftet å ha mottatt kr som kan bekreftes på konto

4 4/5 Gjennomføring av intervjuer og kartlegging av søkerne 5/6 Tilsetting 15 Prosjektstart Prosjektgjennomgang Gjennomgang av tidsplan Forberede rapportering Fordeling av arbeidsoppgaver Gjennomføring av prosjektorganisering Sette milepeler Knytte oss til støttende instanser PROBLEMSTILLINGER BLEMSTILLINGER: Aktuelle problemstillinger: Molde kommune ser psykologtjenesten som et forholdsvis nytt fagfelt og har derfor behov for støtte til å etablere feltet samt å utvikle det videre. For å få til at psykologens arbeidsområde skal ha et stort spenn, fra befolkningsrettet til individrettet arbeid, har Molde kommune behov for å utvikle en framtidig psykologtjeneste innenfor disse tre feltene: 1. samlokalisering av psykologer og fastleger i kommunene, jf st.prp. 1 ( ) 2. psykologtjeneste i kommunale enheter for psykisk helsearbeid 3. psykologtjeneste på helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom Prosjektet må derfor innbefatte både den etablerte stillingen i kommunen og stillingen som kan finansieres med bakgrunn i prosjektmidler fra Staten. I. ORGANISERING For å få til et psykologfaglig miljø vil det være mest naturlig for Molde kommune å organisere stilling nr. 2 i det samme miljøet som stilling nr. 1. Ut fra denne organiseringen vil de videre arbeidsoppgavene i de 3 modellene, som er beskrevet under, kunne utvikles. Man kan se for seg en arbeidsfordeling som ser slik ut: Helsestasjon, helsestasjon for ungdom og skolehelsetjeneste med en psykolog, Voksne med lettere og moderate plager, rehabilitering og gruppetilbud (KID og snart KIB) med en psykolog.

5 Modell 1 Samlokalisering av psykologer og fastleger i kommunen Hovedmålsettingen for modellen er å stimulere til samarbeid mellom fastlegen og psykologtjenesten om behandling av lettere og moderate psykiske lidelser. Det er nødvendig å finne ut hvordan man skal få til en praktisk gjennomføring av samlokalisering og samarbeid (el. samordning) av fastlegene og psykologtjenesten. Samarbeidet mellom psykolog og fastlege har til nå vært noe uklart. Dette kan ha sin årsak i lite synliggjøring av psykologtjenesten. Prosjektet må derfor ha følgende problemstillinger: - Utvikling av samlokaliserte kontorfasiliteter med fastlegene. Undersøke muligheten for å leie lokaler hos fastlegene - Hvordan utvikle henvisningsrutiner som fører til en tilnærmet lavterskel psykologtjeneste? - Hvordan skal vi utvikle tilbudet om psykologtjeneste overfor voksne? Skal tilbudet være individuell behandling basert på et begrenset antall timer eller skal det være gruppetilnærming. Kan man tenke seg et samarbeid mellom psykolog og fastlege i samtalen med pasienten? Skal psykologtjenesten være en veiledende tjeneste overfor fastlegen? - Hvilke diagnosegrupper er det naturlig å samarbeide om? For eksempel behandling av lettere depresjoner, belastningsskader i retning av utbrenthet og langtids sjukemeldte, oppfølging av eldre med psykiske helseplager osv. - Utvikling av samarbeidsrutiner og grenseoppganger overfor: Fastlegene Spesialisthelsetjenesten Det kommunale psykiske helsearbeidet - Hvilke praktiske løsninger må til for å få til lavterskeltilbud uten at fastlegen mister oversikt over pasientens helsetjenester i kommunen? - Hva er den beste administrative organiseringen av psykolog i en modell for samlokalisering eller nær samhandling med fastlegene?

6 Modell 2 Psykologtjeneste i kommunale enheter for psykisk helsearbeid Molde kommune har gjort erfaring på å bruke psykologtjeneste i en enhet i det psykiske helsearbeidet. Ut fra erfaringene er det nå ønskelig å videreutvikle psykologtjenesten i feltet. Til nå har psykologtjenesten gitt tilbud til aldersgruppen som pga. sine psykiske plager har hatt behov for hjelp til å komme videre og å rydde opp i sin livssituasjon. Psykologtjenesten skal utgjøre en del av den tverrfaglige spisskompetansen innen psykisk helsearbeid i Molde kommune. I den kommunale enheten skal psykologen være med på å iverksette, koordinere og følge opp rehabiliterende tiltak. Dette skal i hovedsak være klinisk rettet med utgangspunkt i å skape gode livsvilkår for å oppnå optimal grad av selvstendighet og funksjonsnivå, og å styrke evnen til å mestre eget liv hos mennesker med psykiske vansker. Psykologkompetansen kvalifiserer også til å kunne gi faglig veiledning overfor andre innen det psykiske helsearbeidet i kommunen. Prosjektet må derfor ha følgende problemstillinger: - Hvordan skal psykologtjenesten i en kommunal enhet unngå doble behandlingsløp i forhold til spesialisthelsetjenesten og fastlegen? - Hvilke kriterier skal gjelde for videre henvisning til spesialisthelsetjenesten? - Hvordan skal lavtersketilbud i psykologtjenesten defineres? - Hvordan sikre en styrking av individuelle oppfølginger samt etablering av mer gruppetilbud for voksne under rehabilitering. - Hvordan skal gruppetilbud organiseres? - Hva er den beste administrative organiseringen av psykolog i en modell hvor psykologtjenesten er integrert i en kommunal enhet for psykisk helsearbeid? Modell 3 Psykologtjeneste i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. Helsestasjon og skolehelsetjeneste: Vurdering og oppfølging av psykolog er med på å øke kvaliteten i det forebyggende arbeidet. Helsestasjonene i Molde kommune skal nå samlokaliseres og gir derfor mulighet til å lokalisere psykologressurs i samme areal. Prosjektet må derfor ha følgende problemstillinger: - I hvilke sammenhenger / fora er det behov for klinisk psykolog? - Når settes grensesnittet mot PP-tjenestene og barnevernstjenestene?

7 - Hvilke kriterier skal innfries for oppfølging av psykolog i helsestasjon? Helsestasjon for ungdom: Psykologtjenesten er sentral i tilbudet. Tall som beskriver utviklingen viser at stadig flere unge oppsøker tilbudet primært for sine psykiske vansker. Det er stadig flere ungdommer som har behov for utvidet samtaletilbud og oppfølging. Det er blitt etablert gruppetilbud i samarbeid mellom psykolog og helsesøster. Dette må styrkes og utvikles videre. Prosjektet må derfor ha følgende problemstillinger: - Hvilke kriterier skal gjelde for individuelt psykologtilbud ved henvendelser til Helsestasjon for ungdom? - Hvilke kriterier bør man følge i forhold til henvisning til spesialisthelsetjeneste? - Hvilke tverrfaglig kompetanse må psykologtjenesten være en del av for å oppnå optimal effekt av tjenesten? - Hvordan skal gruppeoppfølging utvikles med psykolog i helsestasjon for ungdom? - Hvordan skal gruppetilbud til spesielle grupper styrkes? - Hva er den beste administrative organiseringen av psykolog i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom? II. MÅLGRUPPE Målgruppen som her er aktuell blir beskrevet i Rapport fra Helsedir.(IS-1576). Vi ønsker å bruke denne beskrivelsen: Mennesker med langvarig psykisk lidelse som er ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten. En del av disse har behov for langvarig, lavintensiv behandling. Andre har behov for kortvarige tilbud. Mennesker med lettere og moderat angst, depresjon og søvnproblemer. Dette kan gjelde alle deler av befolkningen. Eldre nevnes særskilt, da få av disse får hjelp i spesialisthelsetjenesten, til tross for at andelen med psykiske problemer og lidelser er stor i den eldre delen av befolkningen. Mennesker i belastende livssituasjoner, for eksempel pårørende til psykisk syke og til rusmisbrukere. Mennesker med andre store helseproblemer, som for eksempel muskel- og skjelettlidelser og/eller kroniske smerter og somatiske sykdommer. Mennesker som har opplevd tap og store påkjenninger. Dette kan gjelde enkeltindivider, familier, lokalsamfunn eller grupper av befolkningen i ulike faser i forbindelse med kriser. Mennesker som av ulike årsaker har tilknytning til NAV kan være særlig utsatt for stress relatert til usikkerhet om tilknytning til arbeidslivet, usikkerhet om økonomi osv.

8 Noen grupper av innvandrere/asylsøkere har sterkt forhøyet forekomst av psykiske helseplager og lidelser. Traumatiserte flyktinger har ofte behov for oppfølging ut over den avgrensede behandling spesialisttjenesten tilbyr. III. IV. LOVVERK Hvilke utfordringer og begrensninger finnes i forhold til lovverk, forskrifter og sentrale rundskriv for å gjennomføre det praktiske arbeidet som psykolog for voksne og eldre i kommunen? - Hvem kan gjøre vedtak om egenbetaling, refusjoner og fritak for vedtak? - Vil psykologen kunne få driftstilskudd og hvem skal betale det? - Kan man bruke sykemelding i fht. bruk av kommunal psykologtjeneste? - Kan psykologtjenesten fungere som et lavterskeltilbud? JOURNALSYSTEM - Kan man bruke pasientjournalsystemet som er etablert i kommunen som journalsystem for psykologtjenesten eller er det krav til et system som samordner psykologtjenesten med fastlegene? - Er Gerica egnet for denne type tjeneste? - Må psykologtjenesten ha sitt eget journalsystem? V. KOMPETANSE OG UTDANNING - Hvilke utfordringer vil Hdir og Psykologforeningen ha i forbindelse med etablering av psykolog i kommunene? - Hvilke praksiskrav i utdanningen av psykologspesialister har psykologforeningen hvis dette tilbudet skal bli en ny arbeidsplass for psykologer? VI. VII. STILLINGSSTRUKTUR FOR PSYKOLOG For lettere å kunne rekruttere psykologer til kommunen, er det nødvendig med en ferdig stillingsbeskrivelse. Denne må bør være forankret i rammer gitt fra departementet og arbeidsoppgaver/arbeidsområder gitt fra den spesifikke kommune. Dersom lavterskeltilbud for den voksne befolkning er tenkt som et fast tjenestetilbud, vil sentrale rammer for denne nye typen psykologstilling avhjelpe kommunen med det praktiske arbeidet med å forme stillingen. Dette vil også kunne virke positivt inn i rekrutteringsprosessen. PSYKOLOGENS PLASSERING I ORGANISASJONEN I prosjektsammenheng er dette noe vi ønsker å se på. Selv om vi i dag har plassert psykologen i Helsetjenesten må vi likevel se om dette er den mest hensiktsmessige plasseringen. Det lokale valget av plassering i organisasjonen for psykologtjenesten er viktig for videre utforming av tjenesten.

9 VIII. SYNLIGGJØRING AV TJENESTEN Beskrivelse av psykologtjenesten på Molde kommunes hjemmeside. Avgrensninger av arbeidsoppgaver. Beskrivelse av hvordan man kan få psykologtjeneste. IX. KOMMUNEPSYKOLOGENS ARBEIDSINSTRUKS Viser til pkt. IV i forhold til å utarbeide stillingsstruktur for stillingene. PROSJEKTORGANISERING: Prosjektet omhandler etablering av psykologtjenester i ulike deler av helse og sosialtjenestene i kommunen. Det vil derfor være behov for en prosjektledelse som kan koordinere prosessen. Det er også nødvendig at det etableres en styrings-/referansegruppe med representasjon av de aktuelle enhetene i kommunen og rådmannen. Prosjektorganiseringen er under planlegging og utarbeidelse og skal være klar i forbindelse med tilsettingsprosessen.

10 FINANSIERING: Detaljert budsjett for prosjektet er under utarbeidelse. Den kommunale finansieringen vil skje ved prosjektstillingen bruker ordinære ressurser som ligger i virksomheten. Foreløpig budsjett ser slik ut: 3 årig psykologprosjekt. Ansvar Tjeneste 2330 Prosjektnr. K O N T O BUDSJETT NR BENEVNELSE Lønn faste stillinger Fastlønn KLP Tariffestede tillegg Ekstrahjelp Overtidsgodtgjørelse Klesgodtgjørelse SUM LØNN Pensjonsandel MKP Pensjonsandel KLP Arbeidsgiveravgift SUM LØNN OG PENSJONER Andre utgifter Telefon Mobiltelefon Porto Annonseutgifter stilling Reise- og kostutg. kurs - ikke oppgavepl Foreleser/kursholder - ikke oppgavepliktig Faglig veiledning - ikke oppgavepliktig Reise og kostgodtgjørelse kurs - oppgavepliktig Vedlikehold, deler, service Reise og opphold, ikke oppgavepl (ikke kurs) Inventar og utstyr Sum driftsutgifter BRUTTO UTGIFTER Diverse inntekter Statstilskudd - ordinære Kompensert mva drift Sum inntekter NETTO UTGIFTER