Årsberetning og årsmelding Layout og produksjon: Info NTFK Trykk: Kopisenter NTFK

Transkript

1

2 Årsberetning og årsmelding 2009 Layout og produksjon: Info NTFK Trykk: Kopisenter NTFK

3 Årsberetning og årsmelding for 2009 I dette dokument fremlegges Nord-Trøndelag fylkeskommunes beretning og årsmelding for Mens kommuneloven har bestemmelser for fremleggelse av beretning står en friere i utforming av årsmeldingen. I kommunelovens 48 er det gitt regler om utarbeiding og innholdet i denne. Alle kommuner skal utarbeide årsberetning og det er gitt bestemmelser om at årsberetningen skal inneholde:.opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke framgår av årsregnskapet, samt om andre forhold som har vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kjønnene. Årsmeldingen er en rapportering fra hver enkelt sektor. I tillegg til dette dokumentet legger hver enkelt sektor fram egen trykt årsmelding. Det er også utarbeidet årsmelding for hver enkelt virksomhet som fylkestinget har ansvaret for. Fylkesordfører Gunnar Viken sammen med Maren Hanem Kavli, leder i Nord-Trøndelag Barne- og ungdomsråd under ungdomskonferansen på Stiklestad høsten

4 Innholdsfortegnelse Beretning for regnskapsåret Årsmelding Videregående opplæring 32 Kultur 40 Regional utviklingsavdeling 47 Tannhelse og folkehelse 56 Administrasjonsavdelingen 60 4

5 Beretning for regnskapsåret 2009 Økonomi - innledning Prinsipper Nord-Trøndelag fylkeskommune fører regnskapet etter reglene i kommunelovens 48 og regnskapsforskriften, med fokus på 3-5 og 7. Forskriften er utdypet av standarder for god kommunal regnskapsskikk. Standard 6 er spesielt rettet mot noter til årsregnskapet og årsberetningen. Et hovedprinsipp i regnskapsføringen er at alle kjente inntekter og utgifter skal være med, det såkalte anordningsprinsippet. Dette gjelder både i drifts- og i investeringsregnskapet. Tilgang på og bruk av midler i drift og investering, utgjør fylkeskommunens samlede forvaltning eller pengestrøm. Rapportering av drift og investering inngår i fylkeskommunens bevilgningsregnskap. Driftsinntekter med fradrag av årets driftsutgifter og avskrivninger, gir fylkeskommunens brutto driftsresultat. Avskrivninger er et økonomisk uttrykk for slitasje på bygg, anlegg og utstyr for øvrig, og kommer som en belastning i sektorenes netto driftsrammer. Brutto driftsresultat skal i prinsippet være tilstrekkelig stort til å dekke lånerenter og avdrag på innlån samt nødvendige avsetninger til fonds (bundne avsetninger). Nord-Trøndelag fylkeskommune har over år budsjettert med et negativt brutto driftsresultat. Dette må ses i sammenheng med eksterne finansieringsinntekter, i hovedsak eieruttak fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS (AS fra 2007). Se nærmere omtale nedenfor. Under eksterne finansieringsinntekter og utgifter, erstattes avskrivningene med avdrag på innlån. Brutto driftsresultat korrigert for renteinntekter, renteutgifter, låneavdrag, samt eieruttak/utbytte, fører til netto driftsresultat. Dette er resultatet av fylkeskommunens ordinære, løpende drift. Netto driftsresultat korrigert for intern finansiering gjennom fondsavsetning og -bruk, gir driftsregnskapets sluttresultat. Investeringsregnskapet viser årets investering i bygg, anlegg og utstyr, noen langsiktige aksjeinnskudd samt utlån. Bevegelser i aksjer og utlån er innenfor regionale utviklingstiltak. Årets investering i bygg, anlegg og utstyr er aktivert og ført som eiendeler i balansen. Kun slike anleggsmidler lånefinansieres. Investeringsregnskapet avsluttes i balanse (investeringsutgift svarer til sum finansiering). I balansen er eiendeler, gjeld og egenkapitalen registrert og verdsatt i henhold til gjeldende regler og standarder. Driftsregnskapets resultat i 2009 Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde et positivt sluttresultat eller regnskapsmessig mindreforbruk i drift i 2009 på 80,1 mill. kroner. Resultatet var eksklusive Nord- Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS, men inklusive renter, utbytte og garantiprovisjon fra samme. 5

6 Eksterne, øremerkede midler som ikke var benyttet pr , var avsatt til bundne driftsfond for senere bruk. Positivt sluttresultat i 2008 var på 24,6 mill. kroner. Sammenlignet med revidert budsjett for 2009 og tilsvarende i 2008, kan sluttresultatet forklares slik (- ved negativt avvik). Tall i mill. kroner: Budsjettavvik 2009 Budsjettavvik 2008 Sentral drift Skatt og inntektsutjevning 7,6 4,6 Rammetilskudd 3,7 0,7 Kompensasjon invest. MVA 16,2-9,2 Pensjonsoppgjør, diverse felles 7,0 12,1 Konsesjonskraftinntekt - 3,2 5,9 Rente- og garantiinntekter, utbytte 8,2 15,1 Tilbakeført tidligere nedskrevet obligasjonsverdi 11,1 Renteutgift, lånekost, verdireg obl 6,0-18,2 Sum sentrale inntekter og utgifter 56,6 11,0 Netto bruk/avsetning fonds 0,0 4,8 Sektorene Avvik netto driftskost sektorene 23,5 8,8 Sum avvik / overskudd 80,1 24,6 Under renteutgift, lånekost i 2008, var det tatt med nedskriving av ansvarlig lån/ obligasjoner i Sparebank 1 med 17 mill. kroner. Det er gjennomført en tilbakeføring med 11,1 mill. kroner, som nevnt over i Reguleringene bygger på oppgitt ligningsverdi ved årsslutt. Obligasjonene skal uansett innløses til pålydende (til pari) ved forfall. Den økonomiske utviklingen er kommentert nedenfor samt at det vises til detaljer i årsregnskapet for Fylkeskommunens totale økonomiforvaltning Fylkeskommunen ved fylkeskassen har de fire siste årene hatt følgende totale forvaltning i drift og investering, beløp i mill. kroner: Tilgang Brukt i drift 1500 Brukt i invest 1000 Finansutg Udisponert

7 Illustrasjonen viser eksterne kontantstrømmer (interne fondsbevegelser er ikke med) og at tilgangen på midler økte fra 2008 til 2009 med 404 mill. kroner eller 19,5 % (10,5 % fra 2007 til 2008 og 7,6 % fra 2006 til 2007). I 2009 var tiltakspakken iberegnet med 21,8 mill. kroner. Innenfor finansutgifter, var renter og avdragsutgifter 6,2 % høyere i 2009 enn i Det ventes en økt belastning på området i årene framover med bakgrunn i finansieringsbehov for pågående og planlagte investeringer i bygg, anlegg og vei. Det vises til kommentarene nedenfor og til fylkeskommunens økonomiplan 2011 til Samlet bruk av eksterne midler i drift og investering var på 2418 mill. kroner i 2009, mot 2062 mill. kroner i Udisponert i 2009 var på 57,1 mill. kroner. Korrigert for endring i ubrukte lånemidler (netto bruk av tilgang på lån), ga dette en netto reduksjon i arbeidskapitalen på 7,5 mill. kroner. Økonomiutvikling i drift Utviklingen i drift er avhengig av utviklingen i sentrale inntekter og utgifter, som er mer sektor-/virksomhetsuavhengig. Dette er styrende for utviklingen i sektorenes og dermed virksomhetenes netto driftsrammer. Virksomhetenes aktivitet og utgiftsforløp utover dette, er i all hovedsak basert på virksomhetenes egne eksterne inntekter og tilskudd. Slike eksterne midler (bruttobetraktning) inngår i tabellen nedenfor. Sentral pengestrøm og sektorenes netto driftsramme gjenspeiles i rapportstrukturen samt i budsjettet og økonomiplanen, som vedtas i fylkestinget. Beskrivelse Regnskap 2009 Budsjett 2009 Avvik Regnskap 2008 Regnskap 2007 Regnskap Brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse (øremerkede tilskudd, momsrefusjon sykepenger mv) 3 Tiltaksmidler Rammetilskudd Inntektsutjevning Inntekts- og formuesskatt Andre frie inntekter og tilskudd som konsesjonskraftinntekt, tilskudd fra kommuner, fylkeskommuner Sum driftsinntekter 1, , , , , Lønn og sosiale utgifter Varer og tjenester i egenproduksjon Kjøp av tjenester eksternt, som erstatter egenprod. (bla samferdsel, noe innenfor skole, tannhelse og revisjon) Overføringer; regional utvikling mv Fordelte utgifter Avskrivninger (se linje 18) Sum driftsutgifter 1, , , , , Brutto driftsresultat Renteinnt., eieruttak og avdrag utlån Verdiregulering/oppskriving obligasjonsinnskudd/ ansvarlig lån til Sparebank1 (se linje 19) Renteutg., avdrag innlån, just oblig. (2008) Motpost årets avskrivninger Netto driftsresultat (før interne finans.transaksjoner) Netto bruk av og avsetning til fonds (intern finansiering) Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd)

8 Regnskapet for 2009 viste et regnskapsmessig mindreforbruk eller overskudd på 80,1 mill. kroner mot 24,6 mill. kroner i Hovedårsakene til mindreforbruket i 2009 var foruten innsparingen i sektorene på 23,5 mill. kroner og positivt avvik for sentrale inntekter og utgifter på samlet 56,6 mill. kroner. Dette omfattet bl.a. oppjustering av obligasjonsinnskuddet i Sparebank1 med avrundet 11,2 mill. kroner samt merinntekt for investeringsmoms på 16,2 mill. kroner. Utviklingen i drift for perioden 2006 til 2009 kan spesifiseres som følger (bruttobetraktning, beløp i mill. kroner): Driftsinntekter og driftsutgifter (linjene 1-15) Utviklingen i sentrale inntekter framgår av linje 1-7 i tabellen over. Rammetilskudd, skatt og inntektsutjevning som var 67 % av sum driftsinntekter, var 11,3 mill. kroner høyere enn revidert budsjett for samme. Slik samlet inntekt hadde en økning på 107,3 mill. kroner eller 9,2 % fra 2008 til Tilsvarende økning fra 2007 til 2008 var på 48,7 mill. kroner eller 5,3 %. Det ventes en årlig økning i planperioden for skatt, rammetilskudd og inntektsutjevning på 422,1 mill. kroner i gjennomsnitt eller 33,7% i forhold til opprinnelig budsjett for 2009 (av dette utgjør virkningen av forvaltningsreformen 355 mill. kroner eller 28,4%). I forhold til regnskap for 2009, er den gjennomsnittlige økningen på 396,3 mill. kroner, eller 31% (av dette utgjør virkningen av forvaltningsreformen 355 mill. kroner eller 27,8%). Innenfor driftsutgifter må fordelte utgifter (linje 13 i tabellen over) ses primært mot varer og tjenester i egenproduksjonen (linje 10). Lønn og sosiale utgifter var 44,4 % av sum brutto driftsutgifter i Tilsvarende i revidert budsjett var 45,7 %. I 2008 og 2007 var tilsvarende 46,2 og 46,6 %. Sum brutto driftsutgifter korrigert for andre statlige overføringer og brukerbetalinger, gir tilnærmet netto forbruk eller netto driftsutgift i sektorene. Sektorenes netto driftsutgifter har hatt følgende utvikling (mill. kroner): Sektor Beskrivelse Regnskap 2009 Rev. bud 2009 Avvik 2009 Fylkeskommunens virksomheter måles etter netto utgiftsramme i drift. Revidert budsjett for 2009 var for samtlige virksomheter på 1459,1 mill. kroner. Regnskapsført netto driftsutgift kom på 1435,6 mill. kroner, et mindreforbruk på 23,5 mill. kroner. Regnskap 2008 Regnskap 2007 Regnskap Fylkesordfører, fylkesting Politisk virksomhet, ledelse, stab Utdanning / videregående opplæring Helse og sosial Regional utvikling Kultur Kontroll og tilsyn Sum sektorene 1, , , , ,190.5 Resultatet i bildet over var etter bruk av og avsetning til fonds. Dette var i hovedsak bevegelser mot bundne fonds, herunder avsetning av ledige eksterne og øremerkede midler for bruk i senere perioder. 8

9 For planperioden er det budsjettert med en årlig gjennomsnittlig økning i sektorenes netto driftsrammer på 307,9 mill. kroner eller 21,9 % i forhold til opprinnelig budsjett for 2009 (av dette utgjør virkningen av forvaltningsreformen 274,5 mill. kroner eller 19,5 %). I forhold til regnskapet for 2009, er den gjennomsnittlige økningen på 279,2 mill. kroner eller 19,4 % (av dette utgjør forvaltningsreformen 274,5 mill. kroner eller 19,1 %). Brutto driftsresultat i driftsinntekter med fradrag av driftsutgifter og avskrivninger - var negativt med 48,2 mill. kroner mot budsjettert negativt 97,3 mill. kroner. Tilsvarende i 2008 var på negative 125,2 mill. kroner. Se linje 16 i tabellen over. Brutto driftsresultat i 2009 var altså 49,1 mill kroner bedre enn revidert budsjett for samme. Dette skyldtes bl.a. høyere inntekter enn budsjettert i form av brukerbetalinger, momsrefusjon på investeringsmoms og andre statlige overføringer. Da deler av driftsutgiftene inklusive merforbruket i forhold til budsjett, finansieres av fonds, kan en, for analyseformål, korrigere brutto driftsresultat som følger (mill. kroner): Beskrivelse Regnskap 2009 Budsjett 2009 Brutto driftsresultat Bruk av bundne fonds 86 0 Bruk av regionalt utvikl.fond Bruk av disposisjonsfond Korrigert brutto driftsresultat Gjennom denne korrigeringen blir brutto driftsresultat snudd fra negativt til positivt med 133 mill. kroner og 173 mill. kroner bedre enn budsjett med samme korrigering. Dette er korrigert resultat før en trekker inn eksterne finansieringsposter. Utviklingen i brutto driftsresultat slik det er regnskapsført, har vært som følger (mill. kroner): Driftsinntekt Driftsutgift Brutto dr.resultat Netto driftsresultat - resultat etter eksterne finansieringsposter var i 2009 på positive 118,9 mill. kroner. Dette var betydelig bedre enn i Hovedårsakene til dette var høyere innsparing i sektorene i 2009, høyere kompensasjon på investeringsmoms pga høy byggeaktivitet, netto merinntekter fra innskuddsrenter samt verdi- 9

10 reguleringen av sparebankobligasjonen. I forhold til budsjettert netto driftsresultat i 2009 på positive 38,4 mill. kroner, var det et positivt avvik på 80,5 mill. kroner. I netto driftsresultat inngår en oppjustering av obligasjoner/ansvarlig låneinnskudd i Sparebank1 med 11,1 mill. kroner. Dette er en oppjustering i hht dokumentert ligningsverdi. I 2008 ble samme obligasjoner nedskrevet med kr 17 mill ihht daværende dokumentert lignings verdi og regelverk. Obligasjonene skal i henhold til avtale innløses til pari (100 % av pålydende). Det vises til årsregnskapet punkt 4.2. I netto driftsresultat inngår også overføring fra NTE med 175,7 mill kr som gjelder utbytte, renter, garantiprovisjon og avdrag på lån. Netto driftsresultat i forhold til sum driftsinntekter var i 2009 på 6,2 % mot 0,3 % i Sentrale anbefalinger er her min 3 % slik at en skal ha et visst handlingsrom i forhold til sparing og investeringer. Utviklingen i netto driftsresultat i % av driftsinntektene framgår av grafen nedenfor. I eksterne finansieringsposter inngår eieruttak og utbytte, garantiprovisjon, renteinntekter, renteutgifter og låneavdrag. Det vises til linje 17 og 18 i tabellen foran. I 2009 var avviket i forhold til budsjett for slike inntekter, i hovedsak merinntekter for renter og verdijustering på omtalte obligasjoner. På utgiftssiden var det negative avviket i hovedsak lavere renter på innlån. Netto driftsresultat er resultatet av den ordinære, løpende driften. Kommuner og fylkeskommuner fører finansielt orientert regnskap. Sammenlignet med et regnskap ført etter regnskapsloven, som er vanlig i privat sektor, er avskrivninger her erstattet med utgifter til lånerenter og avdrag på innlån. Avdragene i 2009 var 2.2 mill kroner høyere enn avskrivninger. For reell sammenligning med budsjett for 2009, kan netto driftsresultat korrigeres som følger (mill. kroner): Beskrivelse Regnskap 2009 Budsjett 2009 Brutto driftsresultat Tilbakeførte avskrivninger Netto renteutgifter (netto inntekt) Avdrag på lån Netto driftsresultat Bruk av bundne fond 86 0 Bruk av bundet regionalt utv.fond Bruk av disposisjonsfond Bruk av tidligere års overskudd Avsetning til bundne fond Avsetning til regionalt utv.fond Korriger netto driftsresultat , , , , ,3 Netto driftsres i % av driftsinntekter 6,

11 Positivt avvik fra budsjettert netto driftsresultat er bedret etter korrigeringen. Fylkeskommunen skal i henhold til gjeldende regler, oppfylle balansekravet: Det vil si at driftsresultatet foruten å dekke avdrag og renter, skal dekke nødvendige/ bundne avsetninger. Ut fra regnskap og budsjett for 2009, er det illustrert nedenfor at dette oppfylles (mill. kroner): Beskrivelse Regnskap 2009 Budsjett 2009 Netto driftsresultat Bruk av egenkapital: Bruk av bundne fond 86 0 Bruk av bundet regionalt utv.fond Bruk av disposisjonsfond Bruk av tidligere års overskudd Pliktige avsetninger: Avsetning til bundne fond Avsetning til regionalt utv.fond Til fri disposisjon Utviklingen i regnskapsført netto driftsresultat og regnskapsmessig mindreforbruk (overskuddet): , , ,3 24, Netto dr.res Regnskapsmessig mindeforbruk Netto driftsresultat korrigert for netto bruk av fonds, ga fylkeskommunen et mindreforbruk eller overskudd i drift i 2009 på 80,1 mill. kroner. Om fonds og egenkapital vises til balansekommentaren nedenfor. Økonomiutvikling i investering Fylkeskommunen har i 2009 investert i bygg og anlegg, utstyr samt fylkesveier for til sammen 398,5 mill. kroner. Dette var 52,4 mill. kroner over årets reviderte budsjett, men må også ses mot rullerende investeringsplan for skoleområdet. Det var i tillegg ført i investeringsregnskapet noe utlån og kjøp av aksjer. Investeringer i 2009 innenfor skolebygging var på 308 mill. kroner, mot budsjett 232,1 mill. kroner. Imidlertid var det for planperioden , investert i et om- 11

12 fang av 95 % av revidert plan. Tilsvarende for planperioden var status pr ca.52 % gjennomføring. Investering i fylkesveier var i 2009 på 63,1 mill. kroner, som var 19,7 mill. kroner under årets reviderte budsjett. Slike tjenester i tillegg til veivedlikehold (drift), utføres av Statens Vegvesen. Investeringer og vedlikehold utføres i henhold til rullerende fylkesveiplan. Mindreforbruk skyldes i hovedsak manglende planavklaring, utsatt byggestart på gang- og sykkelveger og strekningsvis omlegging. Det er planlagt videreføring av investering innenfor skole og vei i 2010 med henholdsvis 219,1 og 282,3 mill. kroner. I tillegg er det i 2010 planlagt investeringer i nye tannklinikker (påbegynt i 2008) i et omfang på 13 mill. kroner samt noe administrative utstyrsinvesteringer med 5 mill kroner. Lånefinansieringsgraden for investeringer i anleggsmidler i 2009 var på 73,7 %. Tilsvarende i 2010 ventes å ligge på 75,9 %. Investeringer i anleggsmidler i 2009 pr. virksomhet (i hele tusen): Virk. Beskrivelse Adm. prosjekt 13 ADMINISTRASJONSAVDELINGEN INFORMASJONSAVDELINGEN Utv. prosjekt Byggeprosjekt Utstyrsinvest. Skolesaken 21 EIENDOMSAVDELINGEN OLE VIG VIDEREGÅENDE SKOLE LEVANGER VIDEREGÅENDE SKOLE VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE MÆRE LANDBRUKSSKOLE STEINKJER VGS (AVD GULDBERGAUNET) STEINKJER VGS (AVD EGGE) OLAV DUUN VIDEREGÅENDE SKOLE GRONG VIDEREGÅENDE SKOLE YTRE NAMDAL VIDEREGÅENDE SKOLE TANNHELSE OG FOLKEHELSE REGIONAL UTVIKLING KULTUR 434 SUM Sum investering i anleggsmidler (tverrsum kategorier) Virksomhet 30 og 31 er overført til virksomhet 33 Steinkjer videregående skole fra

13 Økonomiutvikling i balanse og finansiell status Hovedtall for fylkeskommunens balanse pr (mill. kroner): Beskrivelse Regnskap 2009 Regnskap 2008 Eiendeler Anleggsmidler 6 973, ,3 Omløpsmidler 610,4 614,6 Sum eiendeler 7 583, ,9 Egenkapital og gjeld Egenkapitalen (før resultatet) , ,1 Årets resultat -80,1-24,6 Sum egenkapital , ,7 Pensjonsforpliktelser , ,1 Langsiktig gjeld -957,8-782,6 Kortsiktig gjeld -320,8-317,5 Sum egenkapital og gjeld , ,9 Arbeidskapital Omløpsmidler kortsiktig gjeld 289,6 297,1 Arbeidskapitalen i % av driftsinnt. 15,1 % 17,8 % Likviditetsgrad 1 (OM / KG) 1,9 1,9 Egenkapitalandel Egenkapitalen i % av sum egenkapital og gjeld 62 % 63 % Egenkapitalen ekskl. NTE (ca.) 22,4 % 21,0 % Likviditeten som er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld er tilnærmet uendret i prosent fra 2008 til Fylkeskommunens soliditet, som er egenkapitalen i forhold til sum egenkapital og gjeld, var også tilnærmet uendret fra 2008 til Se kommentarer nedenfor. Likviditet Utvikling i arbeidskapital/likviditet (beløp i mill. kroner): ,3 17,8 15, , , Utv. arbeidskapitalen Arb.kapital i % av driftsinntekter Fylkeskommunen opplevde en svak nedgang i arbeidskapitalen fra 2008 til 2009 med 7,5 mill kr. Fra 2007 til 2008 gikk den ned med 47 mill kr. Dette fører til noe press på likviditeten, det vil si evnen til å møte løpende forpliktelser. Likviditetsgrad 1 (omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld) var 1,9 ved utgangen av 2009 og 2 ut fra gjennomsnittet av inngående og utgående balanse i Dette var på nivå med faglige anbefalinger. 13

14 En nærmere vurdering av likviditeten pr (korrigert balanse) gir imidlertid følgende resultat: Likviditetsgrad 1 blir 1,35 når: Omløpsmidler reduseres for ubrukte lånemidler og premieavvik pensjon, samt at kortsiktig gjeld økes med neste års låneavdrag, men reduseres med negativt premieavvik. Likviditetsgrad 1 blir 1,24 når: Omløpsmidler reduseres ytterligere med bundne skattemidler, men oppjusteres for ligningsmessig avskrivning av obligasjoner i Sparebank1. Dette illustrerer generelt en likviditet pr som er godt under de faglige anbefalingene. Likviditeten vil variere noe over året og spesielt desember måned er utsatt på dette området; det vesentlige av låneavdrag og større utbetalinger som eksempelvis reguleringspremie for pensjon betales i desember. Overføring fra NTE (renter på ansvarlig lån mv) mottas medio desember. Netto premieavvik til SPK og KLP er pr ,2 mill kr. Dette er premie som ihht regler om at det er netto pensjonskostnad som føres i driftsregnskapet, er forskuddsbetalt og som skal inngå i senere års driftsresultat som en kostnad. NTFK har valgt at premieavvik skal dekkes inn over 15 år. Løpende drifts- og plasseringskontoer i banken er organisert i et konsernkontosystem. Dette gir mulighet til å overvåke den løpende driftslikviditeten. Fylkeskommunen har i henhold til bankavtalen en åpen kreditt på 300 mill. kroner. Denne ligger som beredskap i forhold til kortsiktige forpliktelser. Kreditten har ikke vært benyttet siden den ble åpnet i 2008, med unntak av et mindre og kortvarig trekk på denne i desember Pr var kreditten ubenyttet. Anleggsmidler i balansen omfattet bl.a.: Bygg og anlegg, vei og utstyr øvrig på til sammen 1591 mill. kroner. Eierskapet i og ansvarlig lån til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS på til sammen 3836 mill. kroner. Pensjonsmidler på 1445 mill. kroner. Netto økning i anleggsmidler fra 2008 til 2009 var på 484 mill. kroner. Alle investeringer i 2009 inklusive pågående byggeprosjekt innenfor utdanning, er aktivert. Det betyr at slike investeringsutgifter inngår som anleggsmidler pr Avskrivninger i regnskapet gjelder imidlertid utstyr og anlegg samt sluttmeldte byggeprosjekt. Langsiktig gjeld pr omfattet pensjonsforpliktelsene og langsiktig lånegjeld, til sammen 2581 mill. kroner. Pensjonsforpliktelsene er registrert i henhold til aktuarberegninger fra KLP og SPK (Statens pensjonskasse) og var samlet på 1624 mill. kroner. Dette var inklusive arbeidsgiveravgift for netto pensjonsforpliktelse. Framtidige pensjonsforpliktelser er finansielt sikret ved innskudd og fond i KLP samt over statskassen vedrørende SPK-området. Langsiktig lånegjeld pr var på 957,8 mill. kroner mot 782,6 mill. kroner ved utgangen av Dette ga en netto økning på 175,3 mill. kroner. Lånegjelden i forhold til sum driftsinntekter var pr på 50 %, mot 46,9 % i 2008 og 43,5 % i Sum rente- og avdragbelastning i forhold til sum driftsinntekter, var i 2009 på 4,8 %, i 2008 på 5,1 % og i 2007 på 4,5 %. 14

15 Betalte avdrag i 2009 på 54 mill. kroner var 24,3 mill kroner over minstekravet i henhold til kommunelovens regler. Gjeldsgraden (total gjeld i forhold til egenkapitalen) var i snitt 2009 på 0,62 (eller samlet gjeld var 62 % av egenkapitalen). Gjeld pr. innbygger ( ) ved utgangen av 2009: Total gjeld (sum langsiktig og kortsiktig gjeld) pr. innbygger var kr Sum langsiktig gjeld (lånegjeld og pensjonsforpliktelser) pr. innbygger var kr Lånegjeld pr. innbygger var kr Egenkapitalen Fylkeskommunens egenkapital består av frie og bundne fonds, årets overskudd samt kapitalkontoen. Den siste representerer egenfinansieringen av registrerte anleggsmidler. Egenkapitalen pr var på 4681,3 mill. kroner, mot 4494,7 mill. kroner ut I 2007 hadde egenkapitalen en egen post for likviditetsreserven. Denne ble avviklet i 2008 i henhold til egen forskrift og er ført under egenkapital og endring i regnskapsprinsipp. Den negative likviditetsreserven var effekten av tidligere påførte/registrerte prinsippendringer (prinsippendringer for anordning av feriepenger, lager og annen anordning fra sykehus-driften, tilskudd lærebedrifter samt gjestelærlinger). Kto for prinsippendringer er registrert med 66,7 mill kroner. Sum disposisjonsfond, inklusive virksomhetenes fondsreserver, var balanseført med 113,7 mill. kroner pr mot 91,3 mill. kroner for 2008 før korrigeringer for likviditets-reserven/prinsippendringer (inklusive likviditetsreserven; 24,7 mill. kroner). Beskrivelse (beløp i kr.) Disposisjonsfond sentralt (disponeres i fylkestinget) Forsikringsfond (sentralt) NTE utbytte - veifond Premiefond pensjon (sentralt) Avsetning til vei Stiklestad (RUA) Egenkapital/disposisjonsfond næringsfondet (RUA) Kultursektoren (fylkeskultursjefen) Fond personaltiltak (administrasjonsavdelingen) Utstyrsfond videregående opplæring (utdan. sentralt) Disposisjonsfond virksomhetene for øvrig Sum disposisjonsfond

16 Innholdet i og utviklingen av egenkapitalen kan for øvrig spesifiseres som følger: Beskrivelse (beløp i kr.) Endring i regnskapsprinsipp Disposisjonsfond (i 2008/7 inklusive prinsippendringer) Bundne driftsfond; øremerkede midler inklusive bundne RUF-midler (Regionalt utviklingsfond) Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk (årets driftsresultat) Udisponert i investeringsregnskapet Udekket i investeringsregnskapet Likviditetsreserven (inklusive tidligere prinsippendringer) Kapitalkontoen Sum egenkapital Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Enhet : Prosent Landsgjennomsnittet: I dette bildet er positiv egenkapital uten fortegn. Egenkapitalen i prosent av sum egenkapital og gjeld (egenkapitalandelen) var på 62 % pr mot 63 % ut Ser en bort fra aksjeinnskuddet i og ansvarlig lån til NTE Holding AS, var egenkapitalandelen i 2009 på 22,4 %. Egenkapitalandelen eller soliditeten var betydelig inklusive NTE (det reelle bildet). Eksklusive NTE var denne middels god ved utgangen av Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Frie inntekter i kroner per innbygger Enhet : Kroner Nordland Kilde: Kostra Fylkeskommunens finansforvaltning Finansforvaltningen skjer i tråd med gjeldende finansreglement fastsatt av fylkestinget i sak 27/2003, og senere endret i sak nr. 81/2006. Reglementet er under evaluering og ajourføring og skal behandles i egen sak i fylkestinget i juni Bakgrunnen for dette er Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning av Denne er gitt i medhold av kommunelovens 52 punkt 2 og gjøres gjeldende fra For øvrig er myndighet innenfor området delegert fra fylkestinget via fylkesrådet til administrasjonssjefen. Innskudd og plasseringer Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Landsgjennomsnittet: Kilde: Kostra Innskudd eller plasseringer av ledige midler var pr som følger: Innskudd i henhold til bankavtalen med Sparebank1 Midt-Norge 30 mill. kroner i Grong sparebank 10 mill. kroner i Hegra sparebank 3,1 mill. kroner i KLP Fondsforvaltning 48,5 mill. kroner i ansvarlig (innskutt) kapital i Sparebank1 Midt-Norge Ytterligere 25 mill. kroner som var innskutt ansvarlig lånekapital/obligasjon i Sparebanken Nordvest pr , ble som forutsatt innfridd til pari (pålydende) i september

17 Sum bankinnskudd og plasseringer varierte gjennom året, og utgjorde pr om lag 370 mill. kroner. Ingen enkeltplassering skal i henhold til finansreglementet, være på mer enn 10 % av samlede plasseringer. Engasjementet i ansvarlig kapital i Sparebank1 Midt- Norge på 48,5 mill. kroner, justert i henhold til ligningsverdi til 42,7 mill. kroner i balansen, er tidvis over denne grensen. Det har imidlertid ikke vært ansett som hensiktsmessig å redusere dette engasjementet, spesielt ikke før verdiansettelsen øker. Avtalt innløsningspris ved forfall er for øvrig 100 % av pålydende. Det er ikke foretatt kortsiktige plasseringer i aksjer eller aksjefond, eller i direkte eie i verdi-papirer. Det er ikke inngått avtale om aktiv forvaltning. Samlet inntekt på innskudd og plasseringer var i 2009 høyere enn budsjettert. Hovedårsa ken var perioder med høy likviditet. Dette kan igjen ses i sammenheng med bl.a. framdriften i investeringsaktiviteten, spesielt i utdanningssekto ren. De fleste rentesatsene på innskudd og plasseringer er knyttet til 3-måneders norsk interbank rente (3M nibor), som ved inngangen til 2010 var på 2,25 %. Beregnet ut fra den, var gjennomsnittlig nivå på innskudds-/ plasseringsrente på dette nivået pr Fylkeskommunens lånerente Nedgangen og utflatingen av renten i 2009 bidro til å komme ut året innenfor budsjett. For året som helhet har renten vært 3,23 % i gjennomsnitt. Billigste enkeltlån med rentebinding, hadde ved årsskiftet en fastrente på 3,37 %, som løper til september Dyrest var to lån med fastrenter på 4,88 %. Disse løper ut i henholdsvis 2015 og Låneporteføljen Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde ved utgangen av 2009 en låneportefølje på 957,8 mill. kroner. Porteføljen består av flytende lån som utgjør 51 % og fastrenteposisjoner som utgjør 49 %. Fylkeskommunens flytende lån er knyttet til 3M nibor, som rentejusteres hver 3. måned - med tillegg eller fratrekk for en fremforhandlet margin. Ved årsskiftet var prisen på flytende lån før marginjustering på 2,05 %. Fastrenteposisjonene har følgende utløpstidspunkt, volum og rente: utløpsmåned og år volum (i mill) rente september 10 1,75 3,375 februar 11 3,75 3,875 juni ,00 4,480 oktober 11 11,00 4,125 september ,00 4,320 oktober 14 6,25 4,500 desember ,00 3,800 juni 15 50,00 4,880 mars 16 50,00 4,393 juni 17 50,00 4, , , , , , Snitt lånerente i % 3,

18 Fastrenteandel fremover Dersom man legger til grunn at planlagte låneopptak gjennomføres til flytende rente, det betales avdrag som planlagt, eksisterende fastrenter får stå urørt til de løper ut av seg selv og at det ikke tas grep for å etablere nye fastrenter - vil forholdet mellom lån med fast og flytende rente utvikle seg slik det er illustrert i grafen under. I tillegg fremgår det hvor stor andel av lån med flytende rente som er sikret for 2010 (gule søyler). Nøkkeltall Pr gjaldt følgende nøkkeltall: Gjennomsnittlig porteføljerente var 3,23 %. Andel av låneporteføljen mars 10 Andel lån med fast- og flytende rente andel flytende lån som er sikret med FRA (h. akse) andel portefølje m fast rente (v.akse) andel portefølje m flytende rente (v. akse) juni 10 sep. 10 des. 10 mar. 11 jun. 11 sep. 11 des. 11 mar. 12 jun. 12 sep. 12 des. 12 mar. 13 jun. 13 sep. 13 des. 13 mar. 14 jun. 14 sep. 14 des. 14 Tidspunkt Gjennomsnittlig rentebinding (durasjon) i porteføljen var 2,02 år. Største enkeltlån i porteføljen var 215 mill. kroner (flytende rente). Innløsningsverdi (samlet overkurs dersom lånene skulle innfris ved årsskiftet) var på 0,92 % eller 8,8 mill. kroner. Disse tallene knytter seg til fastrentedelen av låneporteføljen. Samlet volum på lån som skal refinansieres innen ett år var 200 mill. kroner. 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 Andel flytende lån som er sikret med FRA Avvik og regelverk Det har ikke funnet sted vesentlige markedsendringer for lån med fylkeskommunal risiko det siste året. Fylkeskommunens finansreglement er overholdt i 2009 og det har ikke funnet sted avvik fra dette. Det er vedtatt en ny finansforskrift for kommuner og fylkeskommuner i Denne trer i kraft fra 1. juli 2010 (se innledningsvis). Fylkesrådet vil i denne sammenheng legge frem forslag til nytt finansreglement i løpet av vårsemesteret 2010, for behandling i fylkestinget i juni måned. Benchmarking Fylkeskommunens gjennomsnittlige lånerente sammenlignes løpende med en referanse-rente som er relevant for fylkeskommunal risiko. Referan- 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Trøndelag fylkeskommune porteføljerente vs. referanserente referanserente porteføljerente Foliorente NB tidspunkt 18

19 serenten består av 3M nibor og 4-års fastrente (fylkeskommunal risiko). Norges Bank sin styringsrente (foliorenten) fremgår også av grafen: Avdrag Det ble betalt 54 mill. kroner i avdrag på lån i Dette var som budsjettert. Utsikter fremover Som en konsekvens av finanskrisen, reduserte sentralbankene over hele verden sine styringsrenter kraftig fra høsten I 2009 har rentene vært på et lavt nivå, men noen få sentralbanker har så smått begynt å heve styringsrenten igjen. I Norge nådde styringsrenten sin bunn den 17. juni med et nivå på 1,25 %. Denne renten holdt Norges Bank frem til 28. oktober, da den ble hevet til 1,5 %. Den 16. desember ble styringsrenten på nytt hevet med 0,25 prosentpoeng, slik at den nå er 1,75 %. Ut fra rentebanen til Norges Bank forventes det at renten vil bli hevet ytterligere og dette kan vi se på prisene i FRA-markedet (framtidige renteavtaler), som priser nivået på 3M nibor på tidspunkter frem i tid. Primo januar 2010 lå 3M nibor på 2,25 % og det forventes slik utvikling: Mars ,43 % Juni ,70 % September ,00 % Desember ,32 % Mars ,57 % Juni ,82 % Forventningen om økt rente i 2010 er innarbeidet i fylkeskommunens budsjett. Kurven under viser hvordan markedet priser utviklingen for den korte renten i et lengre perspektiv (til 2022): 0,06 3m nibor frem i tid 0,05 0,04 0,03 0,02 0,01 3m nibor 0 01.feb okt jun feb okt jun feb okt jun feb okt jun feb okt jun feb okt jun feb.22 Lånemarkedet I forbindelse med finanskrisen innførte en sentral långiver til kommuner og fylkeskommuner, Kommunekreditt, utlånsstopp. Dette skjedde høsten I løpet av 2009 er Kommunekreditt solgt fra Eksportfinans til KLP. Kommunekreditt har så vidt begynt å låne ut penger igjen og det antas at de sammen med KLP har et fullverdig utlånstilbud på plass i løpet av Det midlertidige bortfallet av Kommunekreditt som långiver til nye lån har ikke påvirket Nord-Trøndelag fylkeskommune. Låneopptak i 2009 ble organisert som et obligasjonslån via verdipapirmarkedet. Ekstern bistand Fylkeskommunen benytter ekstern rådgivning i arbeidet med låneporteføljen. 19

20 Framtidsutsikter Fylketinget vedtar hvert år en økonomiplan der fylkeskommunens økonomiske stilling og framtidsutsikter framgår. Siste økonomiplan er for , og ble behandlet av fylkestinget i desember 2009 i sak 09/77. Framtidige inntekter er vurdert på et nøkternt nivå. Man tar utgangspunkt i statens anslag for 2010, med en rimelig forventning til inntektsutviklingen for de etterfølgende årene. Forholdene rundt forvaltningsreformen med virkning fra 2010 er tilnærmet avklart, men gjenstående avklaring av ny inntektsmodell (inntektssystemet) skaper en viss usikkerhet i forhold til økt aktivitet, økte kostnader samt finansiell inndekning. Utgiftsnivået er ut fra ovenstående tilpasset det inntektsnivået som fylkeskommunen har. Fylkeskommunen er inne i en periode med relativt store investeringer, spesielt på utdanningssektoren og innenfor fylkesveier (utvidet fylkesvei fra og med 2010). Det er også under etablering og bygging nye tannklinikker. Framtidige rente- og avdragsutgifter er innarbeidet i budsjett- og plandokumenter. Ulike tiltak vedrørende innlånsrenter, gir en betydelig grad av forutsigbarhet for rentekostnadene. Det vises til eget avsnitt om fylkeskommunens finansforvaltning. Gjennom den løpende revurderingen av økonomiplan og budsjett, er det lagt som forutsetning at fylkeskommunen skal opprettholde en tilfredsstille likviditet og finansiell status. I dette ligger bl.a. en løpende vurdering av forventningene til eieruttak og renteinntekter av ansvarlig lån til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS. Det vises for øvrig til fylkestingssak 09/77. Organisering Nord-Trøndelag fylkeskommune eier 100 % i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS (NTE Holding AS), som igjen har datterselskaper innenfor produksjon og forsyning av elektrisk kraft samt annen beslektet virksomhet inklusive handel. Tidligere NTE FKF (fylkeskommunalt foretak) ble formelt avviklet i Innenfor kultursektoren er det fra og med 2010 skilt ut to virksomheter som selvstendige juridiske enheter. Det gjelder Nord-Trøndelag Teater, som er omorganisert til aksjeselskap (med samme navn) og Fylkesgalleriet vil fra og med februar 2010 inngå i et nytt IKS (Interkommunalt selskap). Vesentlige eierforhold: Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS - eierskap og økonomisk mellomværende Nord-Trøndelag fylkeskommune er eneeier av aksjene i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS. Dette selskapet har en rekke datterselskaper som organiserer ulike deler av den samlede virksomheten. Aksjekapitalen er bokført med en verdi på 1840,8 mill. kroner. I tillegg ble 2 mrd. kroner utlånt fra fylkeskommunen til selskapet i form av ansvarlig lån, etter vedtak i fylkestinget i oktober 2008 (sak 08/150). Saldo er 1995,1 mill. kroner pr På grunn av tiden det tok å etablere lånet formelt, er renter og utbytte i 2008 utbetalt i sin helhet som et ekstraordinært utbytte fra selskapet. 20

21 De økonomiske overføringene mellom selskapet og fylkeskommunen består av følgende: Rente på ansvarlig lån: Det ansvarlige lånet står tilbake for all annen gjeld som selskapet har, men har prioritet foran aksjekapitalen og eventuelle nye ansvarlige lån. Avtalen vedr. lånet har, etter vedtak i fylkesrådet den 15. desember 2009, følgende karakteristika: Ti-årig avtale med avdragsfrihet og fast rente i hele perioden. Ved utløpet av tiårsperioden fornyes lånevilkårene. Rentenivået er satt i henhold til det som kunne forventes i markedet på tidspunktet for avtaleinngåelsen for ansvarlige lån med tilsvarende bindingstid, og er på 7,5 % p.a. fra desember Som nevnt er renter for 2009 en del av et ekstraordinært utbytte, men bokført i fylkeskommunen som renteinntekt på 140 mill. kroner. Utbytte i henhold til vedtatt utbyttemodell (fylkestingssak 08/150, oktober 2008): Utbyttet er resultatbasert, og tar utgangspunkt i årsresultat etter skatt. Dette fratrekkes eventuelt avdrag på det ansvarlige lånet, inflasjonsjustering av bokført egenkapital og inflasjonsjustering av gjenværende ansvarlig lån. Av det resterende (utbyttegrunnlaget) utbetales inntil ¼ som utbytte til eieren. Det er bokført 20 mill. kroner i 2009 i vårt regnskap. På fylkeskommunens hånd avsettes utbyttet til et vegfond for å dekke økte renter og avdrag som følge av økte veginvesteringer. Garantiprovisjon: Fylkestinget har vedtatt garanti for lån som selskapet overtok i forbindelse med omdanningen til aksjeselskap. Samlet garantert lånemasse var mill. kroner ved overføringen i juni Lånemassen, og dermed det faktiske garantiansvaret, reduseres i takt med avtalt nedbetaling av de aktuelle lånene, og var på mill. kroner ved utløpet av Garantiprovisjonen er på 0,5 % og ble knapt 10,9 mill. kroner for Konsesjonskraftoppgjør: Fylkeskommunen mottar verdien av den konsesjonskraften som ikke benyttes i kraftkommunene. Konsesjonskraftutbetalingene bygger på et prisregime knyttet til notert markedspris (NordPool) etter nærmere bestemmelser. I 2009 mottok fylkeskommunen 15,2 mill. kroner i konsesjonskraftinntekter. Tabellen nedenfor viser spesifiserte overføringer fra NTE i årene I 2007 ble det ført garantiprovisjon for et halvt år pga oppstart garantiansvar midt i året. Overføringer fra NTE ( i mill kr) Garantiprovisjon 5,7 11,1 10,8 Konsesjonskraft 15,6 21,3 23,9 15,2 Renter 140 Utbytte ,5 20 Sum 150, ,5 186 Etikk Fylkestinget har i sak 09/88 av vedtatt etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte og det henvises dette. 21

22 Likestilling Med utgangspunkt i Diskrimineringsloven, Likestillingsloven, Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, Arbeidsmiljøloven og Kommunelovens 48 skal det redegjøres for den faktiske tilstand når det gjelder likestilling og diskriminering i fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskrimineringsog tilgjengelighetsloven. Nord Trøndelag fylkeskommune har en god kjønnsbalanse blant fylkeskommunens 1688 ansatte. De er fordelt på 757 årsverk med kvinner og 691 årsverk med menn. Avvikene på lønn sees stort sett i alle grupper og spesielt hos tannleger og rådgivere i kapittel 5, og i gruppen andre ansatte. I tabellen er lønn til personer i deltidsstillinger omregnet til heltidsstillinger, før sammenligning mellom kjønnene. De ulike gruppene innholder til dels store forskjeller i oppgaver, utdanning og ansiennitet. Noen av gruppene inneholder også flere yrkesgrupper, hvorav en del har svært skjev kjønnssammensetning. Kjønn Kvinner antall Menn antall Kvinner årsverk Kvinner gj.snitt årslønn Menn gj.snitt årslønn Menn årsverk Prosentavvik Grupper: Avdelingsledere skole ,3 Funksjonsledere Fylkets Hus ,3 Virksomhetsledere og 6A ,4 Undervisningspersonell ,3 Tannleger ,4 Rådgivere kap ,9 Høyskolegruppen kap 4B ,1 Fagarbeidere ,5 Andre ,0 Ufaglært ,2 Tabellen nedenfor viser noen nøkkeltall for kjønnsfordelingen innenfor ulike nivåer blant ansatte og folkevalgte. Som en ser er det en rimelig god fordeling mellom kvinner og menn i fylkeskommunens viktigste politiske organ og i lederstillingene. Kvinneandel årsverk Fylkestinget 43 % 49 % 40 % 46 % Fylkesrådet 50 % 50 % 50 % 50 % Administrasjonssjefens ledergruppe 33 % 57 % 57 % 67 % Virksomhetsledere 42 % 50 % 50 % 48 % Undervisning/skoleledere 44 % 42 % 53 % Ansatte totalt 49 % 51 % 54 % 54 % 22

23 NTFK som arbeidsgiver: Å fremme likestilling og hindre diskriminering er en viktig del av fylkeskommunens arbeid. Likestillingstanken er implementert i de personalpolitiske retningslinjene som et mål: Likestillingsperspektiver skal være en naturlig og synlig del av all virksomhet i NTFK. I 2009 ble det utarbeidet en egen handlingsplan for likestilling og mot diskriminering som har klare målsettinger i forhold til fokusområder som ledelse, opplæring og faglig utvikling, lønn, livsfaser og rekruttering. I tillegg er det klare føringer i fylkeskommunens overordnede lønnspolitikk som forefekter likelønn mellom kjønnene og lik lønn for likeverdig arbeid. Et av fylkeskommunens mål i personalpolitikken er å sikre at den enkeltes arbeidssituasjon er best mulig tilrettelagt i forhold til individuelle behov gjennom ulike faser i livet. Rent konkret har seniorpolitikken blitt positivt forsterket fra 2008, da det ble gitt tilbud til seniorer om redusert arbeidstid mot lønnskompensasjon. En av målsettingene var å legge til rette for at flere seniorer stod lengre i arbeid og at en fikk beholde viktig kompetanse i virksomhetene. Seniorpolitikken er nå under evaluering. Når det gjelder arbeidsmiljøpolitikk er det siste året utarbeidet sentrale retningslinjer i forhold til håndtering av konflikter, vold og trusler, omstillinger og avvik. NTFK har i 2009 arbeidet for å utvikle et system for kompetanseregistrering for alle ansatte. Denne vil bli satt ut i system våren Ellers legges det vekt på kompetanseheving for ansatte. I 2009 har fylkeskommunen bl.a. tilbudt lederstudier på flere nivå og vil også tilby dette i Vedrørende rekruttering har NTFK målsatt dette gjennom sin handlingsplan for likestilling og mot diskriminering som sier at en vil ha en jevn fordeling av kvinner og menn i alle stillinger og på alle nivå. De ansatte skal gjenspeile samfunnets innbyggere i forhold til kultur og etnisitet. Tiltakene går spesielt på utforming av stillingsannonser og hvem som skal innkalles til intervju. Uønsket deltid har vært et fokusområde i flere år gjennom gjentatte oppfordringer fra fylkesrådet. Virksomhetene er utfordret på området, men det er ikke foretatt noen ny undersøkelse på dette i I 2008 hadde fylkeskommunen 5 % uønsket deltid, noe som er relativt lavt. Planlagte tiltak i forhold til likestilling og mangfold i 2010: Det arbeides med å opprette et fylkeskommunalt innvandrerråd for bl.a. å ivareta brukermedvirkningen og legge forholdene til rette for at minoritetene deltar i beslutningsprosesser og gir sine innspill. Det vil bli satt i gang opplæring, og ulike innvandrergrupper og kommuner blir delaktige i dette. Målet er at innvandrerrådet skal oppnevnes av Fylkestinget i juni og være operativt fra høsten. NTFK i samarbeid med Innovasjon Norge, KUN (senter for likestilling og diskriminering), Steinkjer kommune og Fylkesmannen i NT arrangerte seminar 8. mars med tema: Kvinner i næringslivet. Her var det bli mange foredrag og deltakelse fra entreprenører, grundere og fra HINT. Det ble i 2009 opprettet en styringsgruppe for arbeidet med strategi for likestilling og mangfold (Fylkestinget ). Styringsgruppa er sammensatt av medlemmer fra Fylkesmann, KS, KUN og NTFK. Styringsgruppa arbeider med å konkretisere og vurdere innsatsområdene i strategien og vil komme med anbefalinger i forhold til dette. En prøver også å samle informasjon om hva som foregår i Nord- Trøndelag i forhold til likestilling og mangfold. 23

24 Klima Fylkestinget har vedtatt et mål om en reduksjon i klimagassutslippene på 30 % i egen virksomhet innen Ideelt sett skulle 1991 vært benyttet som referanseår, men år 2007 er valgt. Dette er fordi forholdene innen egen virksomhet og særlig med hensyn til enheter og bygningsmasse, endret seg radikalt fram til En har derfor ikke gode tall å sammenligne med før det. Hva som inngår i egen virksomhet er ikke entydig definert. Det er valgt å definere det relativt vidt. De to områdene innen egen virksomhet som krever mest energi og som dermed gir størst klimagassutslipp, er drift av egen bygningsmasse og offentlige transporttjenester. Det fore-ligger ikke tall for hvor mye energi de offentlige transporttjenestene som Nord-Trøndelag fylkeskommunen kjøper, bruker samlet. Imidlertid viser en veldig grov beregning at det kan dreie seg om 20 millioner kwh, noe i overkant av tilsvarende for drift av egen bygnings-masse. Tiltak i bygg er det området man har størst direkte innflytelse over. Her er det for flere tiltak relativt kort tilbakebetalingshorisont. Det er over en årrekke satt inn en rekke tiltak, som har gitt og vil gi reduksjoner i energiforbruket og dermed klimagassutslippene. Et nøkkeltall er forbruk pr. kvadratmeter, men dette må ses opp mot arealet som er i bruk. Gjennom en arealeffektiviseringsplan fra 2005 skal en redusere arealet som brukes. Imidlertid har utbygging ved de største skolene ført til at det totale bruksarealet har økt. I tillegg til å sette inn tiltak for å redusere energiforbruket, er det et mål å legge om forbruket til fornybar energi. Figuren viser utviklingen i spesifikt energiforbruk ved de videregående skolene. Fordeler en all energiforbruket knyttet til enhetene på arealet, ser man en trend: 1991: 16,3 2007: 10,2 2008: 8,2 2009: 10 Økningen fra 2008 til 2009 er primært knyttet til oljefyring i drivhus ved Mære landbruksskole. Dette var en midlertidig løsning, som ble avviklet ved utgangen av Når det gjelder kjøp av offentlige transporttjenester satses det på fire områder Styrke stamrutene (hovedpulsårene) Utvikle tilbringertransport (inn til stamrutene) 24

25 Utvikle servicetransport Samordne offentlig betalte transporter, eksempelvis servicetransport og tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT). I tillegg er det inngått rammeavtale for , der transportselskapene blant annet har miljøerklæringer. Videre er klimahensyn et viktig element ved anbud og kontraktsinngåelse for øvrig. For å redusere egen reisevirksomhet er det utarbeidet en reisepolicy. Den er fulgt opp med redusert reisebudsjett på kr i Det er også investert i videokonferanseutstyr. Flyreiser for Nord-Trøndelag fylkeskommune ga i 2009 et utslipp på 143 tonn CO2. Det er vedtatt å kjøpe klimakvoter for utslipp fra flyreiser. Dette gjøres i nordtrøndersk klimaskog. Effekten av tiltak for å redusere reisevirksomheten har uteblitt. Det er liten endring i reisevirksomheten, mens kostnadene har økt på grunn av prisøkning: Differanse Km Kroner Km Kroner Km Kroner Kroner Km. godtgjørelse Leiebil Buss, taxi, ferge Fly innland 961 stk t/r Fly utland 235 stk t/r Tog Reiseutgifter utlegg etter bilag (sum buss, taxi, ferge, fly og tog) SUM KOSTRA (kommune-stat-rapportering) Nedenfor følger et begrenset utvalg av foreløpige nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen. Framstillingen gjelder finansiell utvikling og tjenesteyting for Nord-Trøndelag fylkeskommune totalt og i sammenligning med utvalgte fylkeskommuner. Innrapporterte data for 2009 er bearbeidet av SSB og rapportert tilbake som foreløpige KOSTRA-tall pr Endelig rapportering i denne sammenhengen er tilgjengelig pr I oversiktene nedenfor vises et utvalg av nøkkeltall i sammenligning med fylker i Midt-Norge, Nordland, Sogn og Fjordane og med gjennomsnittet for alle landets fylker, med og uten Oslo. I denne sammenligningen og i KOSTRA-rapporteringen generelt, er fylkeskommunens heleide selskap Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS ikke medregnet. I region Midt-Norge inngår fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag. I brutto inntekts- og utgiftstall er det i KOSTRA-sammenheng korrigert for interne overføringer; bare eksterne inntekter og utgifter er med. For ytterligere detaljinformasjon og søkemulighet vises til internettadressen: Det vises til tabellen på neste side. 25

26 1. Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter Nord- Trøndelag Midt Norge Nordland Sogn og Fjordane Gj.snitt fylkeskom. utenom Oslo Gj.snitt alle fylkeskommuner -2,5 2,9 5,5 3,9 2,3 1,4 6,2 5,2 6,6 5,5 4,4 3,9 134,6 146,7 103,4 113,6 143,4 139,1 15,1 18,2 27, ,9 15,9 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Prioritering Netto driftsutgifter til videregående opplæring, per innbygger år Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt Netto driftsutgifter til administrasjon og styring, per innb. i kr. Økonomisk belastning Videregående opplæring i skole per elev Økonomisk belastning 570 Fagopplæring i arbeidslivet per lærling/lærekandidat 3. Dekningsgrad Andelen av personer år som er i videregående opplæring, bostedsfylke Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Andel elever med direkte overgang fra videregående oppl.til høyere utdanning Prioriterte personer, andel under offentlig tilsyn i tannhelsetjenesten 4. Produktivitet/enhetskostnader ,4 91,7 88,1 90,7 90,8 90,7 98,5 97,6 96,5 98,2 97,1 96, ,1 23, , ,2 Korr bto driftsutg Videregående opplæring i skole, per elev Korr bto driftsutg 570 Fagopplæring i arbeidslivet, inkl. kjøp fra private, per lærling/lærekandidat Elever per lærerårsverk, fylkeskommunale skoler ,5.. 6,9 6,4.... Andel beståtte fag- og svenneprøver 89,5 91,9 91,2 93,3 91,3 90,8 5. Lovanvendelse Andel dispensasjoner etter kulturminneloven i forhold til fredete kulturminner *Indikatoren viser hvor stor andel av åringene, bosatt i fylket, som er i videregående opplæring. Indikatoren sier således noe om dekningsgraden i forhold til den primære målgruppen. Tallet omfatter i tillegg til ordinære elever også alle personer som får alternativ opplæring i regi av fylkeskommunen. Elever registrert med elevstatus V er også inkludert. Fra 2006 omfatter datagrunnlaget også lærekandidater. Andel åringer i videregående opplæring = (Elever og lærlinger år, bostedsfylke)/(ungdom år, bostedsfylke)*100 Teller: Elever og lærlinger år i videregående opplæring per 1.10 etter bostedsfylke. Tall per Kilde: VIGO Nevner: Antall åringer. Tall per Kilde: SSBs befolkningsstatistikk. 26

27 Årsmelding 2009 Fylkestinget har ansvaret for en viktig tjenesteproduksjon for innbyggerne i Nord-Trøndelag. I det politiske programmet som ligger til grunn for fylkestingets flertall heter det at framtidstrua er nordtrønderens styrke. Å bruke denne framtidstrua til å utvikle Nord-Trøndelag er den viktigste oppgaven til fylkestinget. Dette forplikter oss til å bygge et moderne samfunn, der vi finner løsninger som ivaretar respekten for enkeltmennesket og ansvaret vi har for fellesskapet, heter det i dokumentet «Med blikket mot framtida» som er den politiske plattformen til fylkesrådet. Disse målsettingene lå også i budsjettet for 2009, som er det viktigste styringsdokumentet for fylkestinget. I budsjettet ble det lagt stor vekt på å ta ansvar for å skape aktivitet og bruke en mest mulig ekspansiv fylkesøkonomi som motvekt til den vanskelige økonomiske situasjonen som preget landet midt i finanskrisen. Rekordstore investeringer, først og fremst innenfor skole og samferdsel, ble godt mottatt. Satsingen ble lagt positivt merke til. Det ble godt mottatt i næringslivet i fylket. Til og med statsminister Jens Stoltenberg kommenterte budsjettforslaget da det ble lagt fram: «De viser hvordan det skal gjøres for å møte finanskrisen. Man kombinerer behovet for å bygge ut skoler og veg, samtidig som man skaper nye arbeidsplasser som det nå er ekstra stort behov for», sa Stoltenberg til Trønder-Avisa etter at budsjettet ble lagt fram. Fylkestinget fulgte opp og var raskt på banen med å følge opp regjeringas tiltakspakke som ble lagt fram i februar Sysselsetting, klima og miljø ble brukt som viktigste kriterium da de 36 millioner kroner som fylkestinget fikk av tiltaksmidlene ble fordelt. Knapt 22 millioner kroner ble brukt på ekstraordinært vedlikehold. 15,8 millioner kroner av dette ble brukt på bygg og 6 millioner kroner på fylkesveg. Videre ble det satt penger til styrking av regionalt utviklingsfond, til lærlingordninga og kulturarbeidsplasser. En ekspansiv politikk for økt aktivitet i Nord-Trøndelag var en hovedsatsing i Men fylkestinget pekte også på andre viktige områder da det økonomiske opplegget ble vedtatt. Det er tatt viktige grep på mange politikkområder. Det meste av dette er omtalt i de ulike sektorkapitlene i årsmeldinga. Noen viktige saksfelt og enkeltsatsinger som er ansett som viktige det siste året trekkes likevel fram: Ungdomskonferansen 2008 utfordret fylkestinget på engasjement og medbestemmelse. Ungdommene utfordret fylkestinget til å gi ungdom direkte innflytelse på utdanningspolitikken. Svaret ble utdanningspolitisk råd som er en møteplass mellom fylkesråd for utdanning og seks ungdommer som er oppnevnt som representanter fra elevrådene, elevorganisasjonen og Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd. Også lærerorganisasjonene og utdanningssjefen har plass rundt bordet på møtene i utdanningspolitisk råd. Dette har blitt en viktig arena for elevene som kan fremme sine synspunkter direkte med politisk ledelse. Selv om det ikke fattes beslutninger i rådet, er det etablert en praksis som innebærer at de råd som gis får stor betydning i den videre politiske behandlingen. Nytteverdien anses derfor som veldig stor. Utdanningspolitisk råd har betydning for å styrke arbeidet med økt kvalitet på læring og veiledning, tilpasset opplæring 27

28 og det å få flere ungdommer i fylket til å fullføre videregående opplæring. På samferdselsområdet har det gjennom året vært et særlig fokus på vegreformen, når fylkestinget overtar ansvaret for det som tidligere het øvrige riksveger. Fra 2010 får fylkestinget ansvaret for til sammen 3000 kilometer fylkesveg kilometer av dette er tidligere riksveger. Vegene beholder sitt gamle nummer, men endrer betegnelse til fylkesveg. Ansvaret for tilhørende ferjeforbindelser overføres samtidig. I Nord-Trøndelag gjelder dette fem ferjestrekninger. I den politiske prosessen er det lagt stor vekt på at man nå kan se nesten hele vegnettet i fylket i sammenheng, og prioritere ut fra det. I handlingsprogrammet for nye fylkesveger for perioden som ble vedtatt av fylkes- Fylkesrådsleder Alf Daniel Moen og fylkesmann Inge Ryan har skrevet samarbeidsavtale som skal bidra til å forenkle og til å fremme fylkets interesser. 28 tinget, ble det planlagt investeringer for milliardbeløp de første årene. De to største prosjektene, fylkesveg 17 og de såkalte Fosenvegene, vil alene kreve investeringer på 3 milliarder kroner. To andre store bomvegprosjekter i NordTrøndelag, bru til Jøa og riksveg 705 fra Stjørdal til Røros, er de aktuelle prosjektene i neste planperiode Selv om fylkestinget fant rom for store investeringer i nye prosjekter, hadde handlingsprogrammet en klar profil med en prioritering av drift og vedlikehold. Dette er nødvendig både for å stoppe forfallet og for å utbedre opparbeidet etterslep på vegnettet. En ny samarbeidsavtale mellom Fylkes mannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune er en viktig milepæl i samarbeidet med regional stat. Avtalen, som ble skrevet under i

29 Musikeren Bjarne Fiskum fra Harran fikk Nord-Trøndelag fylkeskommunes kulturpris for desember, skisserer et bedre samarbeid for å forenkle og fremme Nord-Trøndelags interesser. Partene legger stor vekt på samordnet opptreden i saker eller saksområder der det oppfattes som naturlig og konstruktivt. Et annet mål er å framstå mer koordinert og forutsigbart i forhold til kommunalt planarbeid, og den samlede fagkompetansen i de to organisasjonene skal gjøres tilgjengelig for regional politikk. Da avtalen ble underskrevet ble det fra begge hold understreket at dette er starten på et enda tettere samarbeid til fylkets beste. Et allerede godt samarbeid mellom kommuner, fylke og stat blir utvidet. Først og fremst er det kommunene i fylket som vil merke effekten av samarbeidet, men det er også en sterk intensjon om å forenkle overfor innbyggerne ved at den samlede forvaltning på fylkesnivå framstår så enkel som mulig. Nord-Trøndelag Teater var i sterkt fokus etter at teateret gikk med nesten 6 millioner kroner i samla underskudd i årene 2007 og Saken ble gjenstand for en omfattende debatt både i det politiske miljøet og i offentligheten. Kontrollutvalget gjennomførte høring for å komme til bunns i saken. I sin redegjørelse til fylkestinget konkluderte kontrollutvalget blant annet med at fylkesrådet skulle vært tettere på og hatt en sterkere økonomistyring. Kontrollutvalget mente også at rådet har gitt misvisende informasjon til fylkestinget. På grunnlag av denne rapporten fremmet opposisjonspartiene i fylkestinget Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet mistillitsforslag under fylkestinget i april. Dette er det første mistillitsforslaget som er lagt fram og stemt over i fylkestinget i Nord-Trøndelag. Forslaget ble avvist da 14 stemte for og 20 representanter stemte i mot. Parallelt med diskusjonen foregikk det et arbeid med omorganisering av teateret til aksjeselskap. Dette ble vedtatt av fylkestinget i juni og selskapet ble stiftet i desember. Tidligere fylkesrådmann og administrasjonssjef Audun Østerås er Nord-Trøndelag Teater AS første styreleder. I forbindelse med omdanningen og snuoperasjonene som skjedde 29

30 gjennom året ble det også ryddet opp i økonomien, slik at det nye teaterselskapet kunne starte sin virksomhet med et budsjett i balanse og med egne aktiva. Klimaendringene er vår tids største politiske utfordring. Fylkestingets mål er at Nord-Trøndelag skal kutte utslippene av klimagasser med 30 prosent innen Utslippene fra fylkestingets virksomheter skal i samme periode reduseres med minst 50 prosent. Gjennom 2009 er det pågått et kontinuerlig arbeid med å konkretisere og meisle ut en politikk for å nå disse målene. Utarbeidelsen av en klimaplan for Nord-Trøndelag har pågått i et bredt partnerskap og med bred involvering. Tiltak på klimaområdet slår inn på flere politikkområder og det kan være omstridt fordi det innebærer omlegging av eksisterende tilbud. I 2009 har det vært stort politisk fokus på samferdselsområ- Fra møte i kontaktforum for samiske saker. Foran fra venstre: Ann Mari Haugen, Grong videregående skole, fylkesråd Annikken Kjær Haraldsen, statssekretær Raimo Valle, Sten Jønsson, Sametinget. Bak fra venstre: Sigurd Kristiansen, sekretær dialogforumet, Grethe Friedrich, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Willem van de Velde, Gielem Nastedh (Tospråkligprosjektet på Snåsa) og Terje Veimo, Høgskolen i Nord-Trøndelag. 30 det. Innenfor rutegående kollektivtrafikk vil en styrking av stamrutene og tilbringertransport inn til stamrutene, gi færre busskilometer og lavere utslipp. En ny hurtigbåtavtale er framforhandlet og vil gi store klimagevinster når den settes i verk. Denne ble sterkt omstridt fordi innbyggerne i kystdistriktene opplevde at det nye hurtigbåttilbudet vil svekke tilbudet på grunn av lengre reisetid. Fylkestinget har som mål å redusere reiseaktiviteten innenfor egen virksomhet. I 2009 har ikke dette gitt ønskede resultater. Mer oppløftende er tiltak som iverksettes mot bygningsmassen for å få redusert energiforbruket og dermed reduserte klimagassutslipp. Møter og saker i fylkesråd og fylkesting Fylkesrådet i Nord-Trøndelag har det meste av oppgaver og ansvar som under formannskapsmodellen lå til fylkes-

31 Anette Tiller - mottaker av trafikksikkerhetsprisen sammen med fylkesordfører Gunnar Viken utvalget og hovedutvalgene. Fylkesrådet har ansvaret for den samlede fylkeskommunale administrasjonen. Det betyr å lede den samlede administrasjonen, sørge for at de saker som legges fram for politiske organer er forsvarlig utredet og sette fattede vedtak ut i livet. I alt 234 saker ble behandlet av fylkesrådet gjennom Året før ble det behandlet 212 saker. I tillegg kommer de saker som fylkesrådet utreder og innstiller for fylkestinget. Fylkestinget var samlet fem ganger i løpet av Samlingene i februar, april, oktober og desember ble holdt i Steinkjer. Årets sommerting ble avholdt på Stiklestad i Verdal juni. Fylkestinget fikk 101 saker til behandling i Året før var det 81 saker til behandling. I løpet av året ble det frem- met 15 ulike interpellasjoner. Dette er 7 færre enn i Musikeren Bjarne Fiskum fra Harran fikk under fylkestinget i desember tildelt Nord-Trøndelag fylkeskommunes kulturpris for Fiskum har vært aktiv i musikklivet i nesten 50 år, både regionalt og nasjonalt. Nord-Trøndelag Fylkeskommunes trafikksikkerhetspris 2008 ble tildelt Anette Tiller fra Verdal under fylkestinget på Stiklestad. Tiller har brukt mye tid på å delta sammen med Trygg Trafikk i møte med ungdommer, og har fortalt om sine erfaringer og sin historie om den gangen da hun som 18-åring var passasjer i en bil som kjørte ned og drepte en fotgjenger. 31

32 Videregående opplæring Videregående opplæring i Nord-Trøndelag skal kjennetegnes ved at alle under utdanning har innvirkning på hele læringsprosessen, og at hver enkelt har mulighet til å utvikle sine evner og talenter i et trygt og kreativt læringsfelleskap. Den grunnleggende respekten for medmenneset og det mangfold skal ligge i bunnen for alle læring. Personlig vekst, kompetanse, nærings- og samfunnsutvikling er det langsiktige målet. Netto driftsutgifter til videregående opplæring, per innbygger år Enhet : Kroner Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Andelen av personer år som er i videregående opplæring, bostedsfylke Enhet : Prosent Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Landsgjennomsnittet: Kilde: Kostra Landsgjennomsnittet: Kilde: Kostra Flere gjennom Det er en målsetning at innen 2012 skal 90 prosent av ungdomskullet ha fullført eller fortsatt være i videregående opplæring, fem år etter at de gikk ut av grunnskolen. Strykprosenten skal i samme periode ned fra 7 til 4 prosent. Det har vært en nedgang i antall elever som slutter i videregående skole. Den mest betydelige nedgangen i antall elever som slutter i skole, er fra 2007/2008. Det er også en positiv utvikling i antall elevers om slutter i Vg1. Det har vært en økning av antall hevede lærekontakter, men det presiseres at det også har vært formidlet langt flere lærlinger de to siste årene sammenlignet med tidligere. En ny stor utfordring blir å følge opp de elever som er ferdige på Vg2 yrkesfaglige programområder, og som ikke formidles som lærlinger. Alle de videregående skolene, enkelte opplæringskontor, karrieresentrene og NAV-kontor er deltakere / parter i ulike tiltak og prosjekt. Det er en videreføring av prosjekt fra høsten 2008, i tillegg til at det er helt nye prosjekter fra høsten Tiltak som er igangsatt: Karriereveileding, økt fokus på overgang grunnskole - videregående skole, psykisk helse, alternative opplæringsarenaer, lærekandidatordningen, formidling til læreplass, forebygge heving av lærekontrakter, flere læreplasser i fylkeskommunale virksomheter. Utfordringer her er å konkretisere ytterligere samarbeidsområder med grunnskolen. Det er også en intensjon at ressursinnsatsen til dette området skal økes, og dette må fremmes i forbindelse med økonomistrategien i Ved overgangen fra grunnskole til videregående skole er det satt fokus på flere tiltak for å forberede både elever og foreldre i forbindelse med en ny tilværelse hjemmefra for de unge. Grong videregående skole har i samarbeid med Lierne, Røyrvik og Namsskogan igangsatt hybelskole. Tiltaket skal vinne erfaringer som også bør være overførbar til øvrige kommuner i fylket. Inderøy videregående skole planlegger et samarbeid med forsterket hybel, hvor hybelverten følger opp hybelbeboere, etter avtale med eleven, foreldre og skole. Regional utvikling, samferdsel, har foretatt en spørreundersøkelse blant videregående skoleelever som bor på hybel for å få deres erfaringer med og bruken av kollektivtilbudet som buss, tog og båt. De fleste elevene (60 prosent) oppgir at det i dag er et kollektivtilbud som gjør at de kan reise daglig mellom heim og skole. Nesten 40 prosent av elevene mener at reisetiden kan reduseres ved bedre korrespondanse mellom tog, buss og båt. Samme prosentandel sier at de likevel ikke vil benytte kollektivtilbudet, selv om det ble bedre. 17 prosent sier de da ville bodd heime og pendlet daglig. Mange av elevene som deltok i undersøkelsen er hjemmehørende i andre 32

33 fylker. Undersøkelsen gir ut fra dette ikke en god nok beskrivelse av situasjonen i fylket. Det må derfor arbeides videre med dette. Kunnskapsløftet Gjennom de endringer som ble gjort gjennom innføring av Kunnskapsløftet, er tilbudsstrukturen nå tilpasset reformen. Den desentraliserte tilbudsstrukturen er ivaretatt og bygd opp slik at den ivaretar bosettingen i distriktene og være et verktøy i regionalt utviklingsarbeid. Spesialistskolene Inderøy, Mære og Meråker har god søkning samtidig som det er lagt inn tilbud på de tre skolene som skal styrke deres egenart: Det er lagt vekt på at elevene skal i størst mulig grad få gå på sin nærskole og få sitt første ønske oppfylt. Samtidig er det arbeidet med å få en tilbudsstruktur som ivaretar og utvikler kvaliteten på opplæringen gjennom blant annet å slå sammen tilbud med få søkere i de ulike regionene. Fylkeskommunen har opprettet mange tilbud innefor spisset toppidrett. Dette for å gi idrettsungdom mulighet til å drive sin idrett på et høyt nasjonalt plan, samtidig som de får en godt og tilpasset skoletilbud. Investeringsplanen for skolebygg er framskyndet, og innen 2013 vil alle de videregående skolene i Nord-Trøndelag ha mer moderne undervisningslokaler som vil styrke kvaliteten på opplæringen. Det vil fortsatt være behov for ytterligere investeringer, slik at kravene til klima og miljø, universell utforming og endringer i tilbudsstruktur og elevtall blir ivaretatt. Utdanningssektoren har nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere nye og endrede behov for skoleutvikling og bygningsutforming som grunnlag for fremtidige økonomiske strategier. Etter og videreutdanning Kompetansesatsingen som fulgte Kunnskapsløftet er videreført. Ny kompetansestrategi ble utarbeidet og vedtatt våren 2009, og årsplan for 2009 er under gjennomføring. Her pågår blant annet omfattende aktivitet innen digital kompetanse og sosialpedagogikk. Etter innførte forskriftsendringer er også arbeidet med vurdering vektlagt sterkt. De 23 faglige nettverkene er fortsatt bærebjelker i det faglige kompetanseog utviklingsarbeidet blant lærere og instruktører, og aktiviteten her er stor. Nær 50 lærere er i 2009 tildelt individuelle stipend for kortere eller lengre etter- og videreutdanningsprogram, og et økende antall yrkesfaglærere deltar nå i hospiteringsordninger i bedrift. Bedre rådgiving Det er gjennomført kompetanseheving (30 studiepoeng) både for karriereveiledere og sosialpedagogiske rådgivere med deltakere både fra grunnskolen og de videregående skolene. Det kartlegges nå ytterligere behov for kompetanseheving for karriereveiledere i begge skoleslag. Etter vedtak i fylkestinget i april 2009 er det igangsatt arbeid for å utvikle en helhetlig modell for karriereveiledningen i grunnopplæringa. I forbindelse med dette er det engasjert tre personer som skal bidra i arbeidet. Karrieresenteret vil være en viktig aktør i forhold til utvikling av modellen. Yrkesopplæring Antall nye lærekontrakter var på over 700 i både 2007 og Dette er de høyeste tallene noensinne, men for 2009 er det en mindre nedgang. Nord- Elever per lærerårsverk, fylkeskommunale skoler Enhet : Personer Møre og Romsdal Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Andel sysselsatte i videregående opplæring Enhet : Prosent Nordland Kilde: Kostra Landsgjennomsnittet: Kilde: Kostra 33

34 Steinkjer videregående skole avd. Guldbergaunet Antall ansatte 174 Antall årsverk 142,7 Årsverk kvinner 79,5 Årsverk menn 63,2 Fravær: 49 Sum dagsverk 2471 Fraværsprosent 6,89 Mære landbruksskole Antall ansatte 105 Antall årsverk 73,5 Årsverk kvinner 33,8 Årsverk menn 39,7 Trøndelag Fylkeskommunes virksomheter har de siste årene hatt i overkant av 20 løpende lærekontrakter. Antall lærekontrakter i kommunene er økende, og høsten 2009 på ca 220 løpende lærekontrakter. Dette er noe i underkant av målsettingen om 1 lærling pr innbygger pr. år. Der er fortsatt utfordringer i forhold til å øke antall lærlinger i fylkeskommunen, samt alternative opplæringsarenaer for Vg3 i skole og redusere antallet som slutter. Det arbeides med å framskaffe tall for hva som skjer med elevene på yrkesfag etter Vg2. Elevdemokrati Fylkesutdanningssjefen arrangerte i januar Seminar for elevråd og skoleledere der temaet vurdering var satt på dagsorden. Et seminar med denne målgruppen skal være en årviss foreteelse framover. Elever og lærlinger i videregående opplæring utgjør også flertallet av deltakerne på den årlige Ungdomskonferansen. I 2008 var Utdanning tema for en av de tre gruppene, og en bestilling herfra ble at ungdom må få medbestemmelse i utforming av utdanningspolitikk i Nord-Trøndelag Utdanningspolitisk råd ble en nyskapning i 2009, som et resultat fra ungdomskonferansen i En bestilling derfra ble at ungdom må få medbestemmelse i utforming av utdanningspolitikk i Nord-Trøndelag. Regional utvikling De videregående skolene er fortsatt viktige aktører i det regionale utviklings- Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalder 47 Fravær: Sum dagsverk 1105 Fraværsprosent 6,49 Inderøy videregående skole Antall ansatte 68 Antall årsverk 48,1 Årsverk kvinner 35,2 Årsverk menn 19,9 Gjennomsnittsalder Fravær: 46 Sum dagsverk 917 Fraværsprosent 7,28 Fra festen på Internasjonal uke ved Verdal videregående skole i

35 Meråker videregående skole Antall ansatte 40 Antall årsverk 34,5 Årsverk kvinner 10,3 Årsverk menn 24,2 45 Fravær: Sum dagsverk 209 Fraværsprosent 2,38 Internasjonal koordinator Angelika Grande (til venstre) sammen med fem nordtrønderske ungdommer som studerer i Minsk 2009/2010 arbeidet i Nord-Trøndelag. De er både utdanningsinstitusjoner og kompetanseleverandører til næringslivet, og bidragsytere til lokal utvikling og samhandling: Alle de videregående skolene har i dag en viktig rolle som samarbeidspart og samfunnsaktør for kommuner, bedrifter, næringsliv og organisasjoner i sine regioner. Gjennom dialog og samhandling settes regionalt utviklingsarbeid på dagsorden, og det skreddersys kurs for å dekke behov fra lokalt næringsliv. Den dialogen som er med bl.a. næringslivet når det gjelder fastsetting av tilbudsstrukturen ved de videregående skolene, er også et viktig bidrag i regionalt utviklingsarbeid. Arbeidet med å innfri voksnes rett til videregående opplæring, ses også på som en rolle innen regional utvikling. Tekniske Allmenne Fag (TAF)-modellen er innført for to av utdanningsprogrammene. Det nedsettes arbeidsgruppe for å utrede framtidig modell og omfang for bilutdanning i NT. Arbeidsgruppas forslag ble lagt til grunn for arbeidet med tilbudsstrukturen 2009/10. Internasjonalisering På utdanningssiden er det et tydelig fokus på internasjonalisering. Dette gjelder både på skolesiden og på fagopplæringssiden, i forhold til lærlinger. Gjennom EU-programmet Leonardo da Vinci er det i 2009 tildelt over 1,1 million kroner til utdanningsinstitusjoner og bedrifter i Nord-Trøndelag. Dette er 3,85% av de totale midlene som stilles til rådighet. Det er i 2009 elever på Vg2 studiespesialisering både i England (Norfolk) og i Belgia (Waterloo), som et ledd i den internasjonale tilretteleggingen. Det gis også tilbud om språkopplæring på universitetet i Minsk i Hviterussland. Det tilrettelegges også, og veiledes i forhold til søknader og deltakelse i individuelle årsutvekslinger via EU-programmet Comenius. På yrkesfagsiden er det årlig en rekke lærlinger som er utplassert i yrkesfag i land innen EU. Det er tilrettelagt for deltakelse i utvekslingsprosjekter innen EU under regi av hjemmeskoler fra NT, samt bistand i forhold til planlegging og gjennomføring av skolenes samarbeidsprosjekter innenfor EU og med andre land. Elevundersøkelsen Det arbeides seriøst med oppfølging av den årlige elevundersøkelsen i de videregående skolene i Nord-Trøndelag. På fylkesnivå følges undersøkelsen gjennom fylkesutdanningssjefens skolebesøk og i fylkestingets behandling av den årlige kvalitetsmeldingen. På skoleeiernivå er det opprettet en rekke arenaer for anti-mobbearbeid i videregående skoler i Nord-Trøndelag. Verdal videregående skole Antall ansatte 175 Antall årsverk 127,4 Årsverk kvinner 68,9 Årsverk menn 58,5 Fravær: 48 Sum dagsverk 2091 Fraværsprosent 6,78 Steinkjer videregående skole avd. Egge Antall ansatte 85 Antall årsverk 71,2 Årsverk kvinner 20,7 Årsverk menn 50,5 Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalder Fravær: 52 Sum dagsverk 1235 Fraværsprosent 6,65 35

36 Avdeling for videregående opplæring Antall ansatte 36 Antall årsverk 34,0 Årsverk kvinner 24,5 Årsverk menn 9,5 Fravær: 48 Sum dagsverk 661 Fraværsprosent 8,47 Antall ansatte 12 Antall årsverk 11,2 Årsverk kvinner 3,0 Årsverk menn 8,2 Gjennomsnittsalder Eiendomsavdelingen Gjennomsnittsalder Fravær: 49 Sum dagsverk 216 Fraværsprosent 8,72 Alle de videregående skolene i fylket er MOT-skoler. Ekstra MOT-besøk i alle klasser med nettvett og nettmobbing som tema skoleåret Nytt IKT-reglement tar eksplisitt opp reaksjonsformer ved mobbing og seksuell trakassering Læreplan for digital kompetanse utviklet av prosjekt digital kompetanse og distribuert til alle skolene. Læringsmål 4 går direkte på nettetikk. Etisk råd ble etablert for å følge opp de etiske sidene ved den digitale satsingen i fylket. Her er så vel personvern som digital mobbing sentrale element. Prosjektet Flere gjennom har flere tiltak som handler om elevenes trivsel i skolesituasjonen. Her er også gjennomført kartlegging av mobbing Gjennom den årlige ungdomskonferansen kommer ungdommen selv til orde og tar fatt i trivsels- og toleranseproblematikk. Det er innledet et samarbeid mellom de videregående skolene og BUP om ungdom som sliter psykisk. Fylkesutdanningssjefen vil foreta en gjennomgang av gjeldende planer og rutiner i forbindelse med mobbing ved de videregående skolene i fylket. Entreprenørskap Alle videregående skoler i fylket er medlemmer i Ungt Entreprenørskap i Nord- Trøndelag. Avdeling for videregående opplæring har et styremedlem i organisasjonen. Organisasjonen arbeider også aktivt med bruk ev entreprenørskap i grunnskolen og i høgskolen. I skoleåret 2008/2009 var det 393 elever som deltok i til sammen 53 ungdomsbedrifter. Totalt har 549 nordtrønderske ungdommer bestått Cambridge-eksamen siden oppstarten i Fylkeskommunens strategi for satsing på entreprenørskap med fokus på ungdom er i ferd med å operasjonaliseres, og vil videreføres i dialog med ulike samarbeidsaktører. Voksenopplæring Fra innføringen av voksnes rett til videregående opplæring høsten 2000, og fram til våren 2009 har 5834 voksne gjennomført videregående opplæring i Nord-Trøndelag. Skoleåret 2009/2010 er det 560 voksne som har et tilrettelagt tilbud gjennom fylkeskommunen. Omfanget plasserer Nord-Trøndelag høgt i landssammenheng når det gjelder å gi et tilbud til voksne, og har naturlig nok stor betydning for kompetansetilførsel i distriktene og regional utvikling. Gjennom kontinuerlig evaluering av, og påfølgende videreutvikling av studieverkstedmodellen, blir videregående opplæring for voksne mer tilgjengelig ved å være uavhengig av tid, rom og geografi i langt større grad enn tidligere. En ser i dag at gruppen voksne som trenger ekstra tilrettelegging øker og vil ha behov etter dette for å oppnå relevant sluttkompetanse. Fagskolen Fagskolen i Nord-Trøndelag har for skoleåret helårsstudenter i teknisk fagskole og 48 deltidsstudenter innen helsefag. Det er et fagskolestilbud ved Stjørdal fagskole, Levanger fagskole, Steinkjer fagskole og Ytre Namdal maritime fagskole. Undervisningen foregår i en blanding av tradisjonell klasseromsopplæring, modulbasert opplæring og nettbasert opplæring med samlinger. På landsbasis er fagskolen i Nord-Trøndelag en av de 36

37 største tilbyderne og er en viktig aktør i det regional utviklingsarbeidet. Fagskolen er finansiert gjennom tilskudd fra staten, dog gjelder dette foreløpig de gamle tekniske fagskolene. Fra 2009 ble fagskoletilbudene innenfor helse- og sosialfag finansiert gjennom øremerkede midler fra Helse- og Sosialdepartementet via helsedirektoratet. Samarbeid Fylkesutdanningssjefene i de seks nordligste fylkeskommunene utgjør styret for Opplæringsregion Nord. Samarbeidet om skoleplasser og læreplasser har fortsatt også i I tillegg har nettverksgrupper vært i aktivitet. Samamarbeid mellom Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag har i stor grad vært konsentrert om samarbeid omkring inntak, tilbudsstruktur og fagopplæring (formidling til læreplass). Trøndertilbud har omfattet alle Vg3-tilbud og en del Vg2-tilbud innenfor små/marginale fagområder. Samarbeidet omfatter også et internasjonalt tilbud i Norfolk, England. Kvalitetsarbeid På bakgrunn av fylkestingets bestilling, ble system for kvalitetsutvikling ferdigstilt høsten Systemet er i praksis en beskrivelse av nødvendige prosesser og aktiviteter som til sammen besørger en kontinuerlig utvikling av virksomhetene. Systemet er basert på anerkjent utviklings- og læringsteori, og beskrives i form av et kvalitetshjul som basis for kvalitetsutvikling. Fylkestinget har vedtatt at alle virksomhetene i sektoren skal ta i bruk systemet, inkludert kvalitetsmodellen Common Assessment Framework (CAF). Alle aktiviteter er innplassert i et årshjul som beskriver gjennomføringstidspunkt. Her beskrives også gjennomføring av sentrale undersøkelser (elevundersøkelse, personalundersøkelse, arbeidsmiljøundersøkelse), de virksomhetsvise CAF-evalueringene og rapportering til politisk nivå. Årshjulet koordinerer også arbeidet mellom de ulike nivåene som er involvert. Resultatene fra evalueringene fremkommer i kvalitetsmeldingen for 2009, som er rapporterings- og forbedringsverktøy på sektornivå. Kvalitetsmeldingen 2009 er brukt som beslutningsgrunnlag for politisk nivå, og ut fra dette har Fylkestinget vedtatt utviklingsmål for utdanningssektoren i Nord-Trøndelag for perioden Nøkkeltall Det ble for skoleåret 2009/2010 lagt ut en elevkapasitet på 5648 plasser. Fordeling av elever på studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglig utdanningsprogram (Vg1) er for skoleåret 2009/2010 som følger: Programområder Elevkap. (Vg1) Studiespesialisering ,5 Idrett 212 9,7 Musikk, dans og drama 114 5,2 Sum studieforb. utdanningsprogram Sum yrkesfaglige utdanningsprogram % , ,6 Sum alle Som studieforberedende utdanningsprogram regnes studiespesialisering, musikk, dans og drama og idrettsfag. De yrkesfaglige utdanningsprogram naturbruk, medier og kommunikasjon har Vg3 løp som gir generell studiekompetanse. Det er ingen store forskjeller på fordelingen mellom elever som velger studiekompetanse og yrkesfaglig utdanning sammenlignet med året før. Grong videregående skole Antall ansatte 85 Antall årsverk 66,0 Årsverk kvinner 32,8 Årsverk menn 33,2 Fravær: 48 Sum dagsverk 1220 Fraværsprosent 7,6 Ytre Namdal videregående skole Antall ansatte 97 Antall årsverk 76,7 Årsverk kvinner 32,2 Årsverk menn 44,4 Fravær: 50 Sum dagsverk 1215 Fraværsprosent 6,1 Olav Duun videregående skole Antall ansatte 187 Antall årsverk 154,9 Årsverk kvinner 75,7 Årsverk menn 79,2 Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalder Fravær: 51 Sum dagsverk 3856 Fraværsprosent 9,3 37

38 Leksvik videregående skole Antall ansatte 37 Antall årsverk 29,7 Årsverk kvinner 15,0 Årsverk menn 14,7 Fravær: 49 Sum dagsverk 465,2 Fraværsprosent 5,94 Levanger videregående skole Antall ansatte 180 Antall årsverk 152,2 Årsverk kvinner 81,4 Årsverk menn 70,9 Fravær: 51 Sum dagsverk 2464 Fraværsprosent 6,3 Ole Vig videregående skole Antall ansatte 244 Antall årsverk 193,1 Årsverk kvinner 103,6 Årsverk menn 89,5 Fravær: 49 Sum dagsverk 3194 Fraværsprosent 6,5 Oversikt over omfanget på den enkelte skole Skole Elevplasser 2008/2009 Elevplasser 2009/2010 Meråker vg. skole Ole Vig vg. skole Leksvik vg. skole Levanger vg. skole Verdal vg. skole Inderøy vg. skole Steinkjer vg. skole Mære landbruksskole Olav Duun vg. skole Grong vg. skole Ytre Namdal vg. skole Sum Samlet elevtall og ressursbruk, omfang skoleåret 2008/2009 Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalder Gjennomsnittsalder Studiespesialisering Studiespes. m. formgiving Prosent 2008 Endringer Prosent 2009 Sum stspes. + formgiving ,2 35,2 Idrettsfag ,6 10,3 Musikk/dans/drama ,3 5,4 Media og kommunikasjon ,2 5,1 Bygg/anleggsteknikk ,9 7,3 Design og håndverk ,2 3,3 Elektro ,7 4,1 Helse- og sosialfag ,5 9,4 Naturbruk ,9 4,3 Restaurant og matfag ,0 3,7 Sevice og samferdsel ,8 4,5 Teknikk og indust. prod ,7 7,3 Sum kapasitet Elevtall pr Overkapasitet Som det går fram av tabell over, er det foretatt en justering av elevkapasitet på vel 200 elevplasser fra 2007 og fram til Det reelle elevtallet har i samme periode vært på ca. samme nivå. For 2009 er det, etter elevtelling pr , en ledig kapasitet på kun 65 elevplasser noe som gir et gjennomsnitt på 6 ledige elevplasser pr. skole.fra 2008 til 2009 er det ikke store forskyvninger mellom antall elevplasser på de ulike utdanningsprogrammene prosentvis. Det er en markant økning innenfor utdanningsprogrammet helse og sosialfag fra 8,5 % til 9,4 %. Størst nedgang finner en innenfor utdanningsprogrammet bygg/anleggsteknikk fra 7,9 % til 7,3 %. 38

39 Økonomi Sektor utdanning hadde et totalt nettoutgift i 2010 på 858,0 mill. kroner. Avviket fra revidert budsjett var positivt med 7,9 mill. kroner. (tall i kr.) Regnskap Revidert budsjett Avvik Virksomhet Netto Netto Beløp Fylkesutdanningssjefen/AVGO Eiendom Meråker vgs Ole Vig vgs Levanger vgs Verdal vgs Leksvik vgs Inderøy vgs Mære landbr.skole Steinkjer vgs avd. Guldbergaunet Steinkjer vgs avd. Egge Olav Duun vgs Grong vgs Ytre Namdal vgs SUM Eiendom Eiendom ivaretar den formelle eierrollen for fylkeskommunens eiendommer, mens de tjenesteproduserende virksomheter ivaretar alle driftsoppgaver. Total bygningsmasse: m2. Eiendom har prosjekteieransvaret for gjennomføring av vedtatte investeringsprosjekter for bygg samt øremerkede vedlikeholdsprosjekter. I 2009 er det også iverksatt en betydelig andel vedlikeholdsprosjekter knyttet til Statlig tiltakspakke. Investeringsprosjektene er i hovedsak knyttet til gjennomføring av Fylkestingets vedtak FT 06/21 Skoler for framtida knyttet til utvikling av pedagogisk funksjonelle skoleanlegg ved de videregående skoler, samt til energi- og miljøinvesteringer. Innenfor begrepet pedagogisk funksjonelle anlegg ligger investeringer knyttet til universell utforming samt reduksjon av vedlikeholdsetterslepet gjennom rehabilitering/sanering av bygg. I tilknytning til utbygging på de videregående skoler er det investert i tannklinikker i Stjørdal, Levanger og Rørvik. 39

40 Kultur Innen fylkeskommunens engasjement på kulturområdet har fylkesrådet i 2009 arbeidet videre med å nå de mål som er satt i fylkesrådets politiske plattform for samarbeid i fylkestinget Med blikket mot Framtida. Håvard Kalseth var en av fire som ble tildelt kroner i kunststipend fra fylkeskommunen i Her fra utdelingen i Steinkjer Rådhus. For 2009 hadde vi følgende målsettinger og prioriteringer innen kulturområdet: a) Økt kunst og kulturformidling for hele befolkningen med barn og ungdom som hovedmålgruppe. b) Videreutvikle samarbeidet mellom lokalsamfunn, fritids- og interesseorganisasjoner. c) God kvalitet på fylkeskommunens forvaltnings- og tjenesteoppgaver innenfor kulturområdet, bl.a. oppfyllelse av krav til universell utforming i forbindelse med idrettsanlegg og kulturbygg. d) Videreutvikle kulturdimensjonen som virkemiddel for andre samfunnsområder, eks. kultur og helse og kultur og næring m.v. Den Kulturelle Skolesekken Den Kulturelle Skolesekken skal sørge for at alle grunnskoleelevene i fylket får møte profesjonelle utøvere innenfor kunst, musikk, scenekunst, kulturarv, litteratur og film. Kulturavdelinga har ansvar for kvalitetssikring og turnevirksomhet. Institusjonene våre er hovedleverandører av innhold. Målet er at hver grunnskoleelev skal få oppleve minst tre profesjonelle kunst- og kulturtilbud. Nytt av året er at de videregående skolene har kommet med i ordningen. Det betyr at fylket har fått elever som har opplevd DKS i 2009, mot tidligere. Alle elever ved de videregående skolene fikk ett tilbud høsten Det var Nord-Trøndelag Teaters oppsetning «Trønderbrura» med Håvard Kalseth. I 2009 fikk alle grunnskolene 3 4 tilbud hver innen musikk, scenekunst, film, litteratur, kulturarv og visuell kunst. Dette var fordelt på 32 produksjoner, med et gjennomsnitt på 1,76 tilbud gjennom kommunenes lokale DKS. Samarbeidet mellom skole og kultur blir stadig bedre. Kommunene fikk 2,7 millioner kroner av spillemidlene til sitt lokale program samt elevtransport. Fylkeskommunen har 1,8 millioner kroner til disposisjon for grunnskolens program. Tiltak for barn og unge Nord-Trøndelag Barne- og Ungdomsråd, som består av 39 medlemsorganisasjoner, er delegert ansvar for å videreutvikle fylkets barne- og ungdomspolitikk i samhandling med fylkesrådet og kommunene. Målet er å videreutvikle dette arbeidet med vekt på egenaktivi- 40

41 Fra orientering i fylkestinget 10. juni 2009 om sørsamisk kultur og histore. Fra venstre Ellinor Jåma, Karen Anette Anti-Oskal og Håkon Hermanstrand tet, medbestemmelse og trivsel for barn og unge i fylket. I 2009 fordelte Nord-Trøndelag Barneog Ungdomsråd til sammen kroner i fylkeskommunale kulturmidler til støtte for ulike aktiviteter og kompetanseheving i barne- og ungdomsorganisasjoner. Ungdommens Kulturmønstring ved Fylkesmønstringa er fylkeskommunens største enkeltarrangement for ungdom. Den ble gjennomført i Verran mars med 399 deltakere i alderen år. Til sammen ble det vist 98 sceneinnslag, 8 videofilmer og vist fram 98 kunstverk. Ungdomskonferansen er en etablert møteplass mellom ungdom og det politiske Nord-Trøndelag. Barne- og ungdmsrådet gjennomfører den i samhandling med fylkstinget. 148 ungdom og voksne deltok på årets konferanse som ble gjennomført på Stiklestad i september. Kulturkortet Plænti gir ungdom i alderen år rabatt på kulturarrangement. Kortet ble lansert i august i 2008, under Steinkjerfestivalen. Kulturkortet har en egen nettside i sam- arbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune. En evaluering har vist at denne satsinga er lite kjent og ikke bidratt til nevneverdig økning i ungdoms bruk av kulturtilbud. Ungdomsportalen ungint.no er et nettmagasin for ungdom i fylket. Ved utgangen av 2009 hadde den 100 til 200 besøkende daglig. 25 ungdommer har stilt opp for Ungint.no sine nettredaksjoner på Ungdommens Kulturmønstring, Steinkjerfestivalen, Norske Revyfestival og samling for Ungt Entreprenørskap. Rondell er et treårig Interreg-prosjekt mellom Nord-Trøndelag og Jämtland. Målet er å skape en arena for kompetanseheving, erfaringsutveksling og nettverksbygging for ungdomsarbeidere i regionen. Toleranse Nord-Trøndelag er en langsiktig, ungdomsstyrt satsing som skal øke toleransen i fylket. Idrett Fylkeskommunen skal følge opp handlingsplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, og skal fordele spillemidler til idretten i Nord-Trøndelag. Målet er å stimulere til fysisk aktivitet og idrettslige 41

42 arrangement gjennom rådgiving og økonomisk overføring. I 2009 er det fordelt 30,9 millioner kroner i spillemidler til anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i kommunene. I tillegg er det tildelt 12,8 millioner kroner i statlige tiltaksmidler til to idrettsanlegg i Nord-Trøndelag. Lokale kulturbygg er tildelt 2,1 millioner kroner av spillemidlene. Nord-Trøndelag Idrettskrets med sine særidrettskretser er innvilget 1,7 millioner kroner i støtte. Frilufts- og skytterorganisasjonene er tildelt en støtte på kroner. Store anlegg som dekker behovet i en region eller fylket, kan etter søknad tildeles investeringstilskudd. Følgende er tildelt regionale utviklingsmidler i Kommune/søker Anlegg Beløp Sprova idrettslag Rehab av Steinfjellbakken Steinkjer Skidrift AS Snøproduksjonsanlegg Brutto driftsutgifter i alt til kultursektoren per innbygger i kroner Enhet : Kroner Netto driftsutgifter museer per innbygger i kroner Enhet : Kroner Møre og Romsdal Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Nordland Landsgjennomsnittet: Kilde: Kostra Landsgjennomsnittet: Kilde: Kostra Meråker Alpinsenter AS Bjørbekktrekket alpinbakke Kvernmo Motor AS Motorsportanlegg Inderøy kommune Baner for sandvolleyball Steinkjer Skiklubb Opprusting av løyper for NM Steinkjerhallen AS Friidrettshall Nord-Trøndelag Idrettskrets Prosjekt soneutvikling Sum Musikk Musikk i Nord-Trøndelag skal produsere konsertopplevelser for barn og unge. MiNT skal støtte det frivillige musikklivet gjennom samproduksjoner og egne produksjoner. Målet er blant annet at alle barn og unge i nordtrøndersk grunnskole skal få minimum to konserter der Musikk i Nord-Trøndelag. Til sammen ble det i 2009 gjennomført 337 skole- og barnehagekonserter. Konsertene omfatter i overkant av grunnskoleelever og barnehagebarn i fylket. Musikk i Nord-Trøndelag har gjennomført 21 egen/samproduksjoner med 57 konserter. 382 registrert utøvende aktiviteter i 2009 blir et gjennomsnitt på 1,6 aktiviteter per virkedag. Samarbeidet med Estrad Norr i Sverige er videreført gjennom konsertsamarbeid på jazzsiden. MiNT har i samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag og Rikskonsertene arbeidet fram en avtale der HiNT tar imot en skoleproduksjon per semester. Musikk i Nord-Trøndelag har videre vært involvert i ulike prosjekter som Soddjazzfestivalen på Inderøy og prosjektet «Med eleven som arrangør». Teater Nord-Trøndelag Teater skal formidle scenekunst til det nordtrønderske publikum med spesiell vekt på barn og unge, fremme ny norsk dramatikk og støtte amatørteaterene i fylket. Målet er å gjennomføre ulike forestillinger, ta imot gjestespill og gi bistand til amatørteaterlag i fylket. 42

43 Fra høringen om Nord-Trøndelag Teater vinteren I 2009 har teateret hatt til sammen 78 forestillinger med til sammen publikum. 15 av fylkets 24 kommuner har hatt besøk av en eller flere produksjoner. Teateret har i tillegg besøkt Oslo, Bergen, Lillehammer, Orkdal, Røros, Oppdal og Trondheim. Oppsetting Forestillinger Nabosommer 10 Ladyen av Burma 20 Trønderbrura - The Håvard Kalseth Show 37 Venset - et minne 1 Baltastæjja 1 Lyrisk Arvesølv 1 Okse og Esel 8 Sum 78 Antall tilskuere Nord-Trøndelag Teater har i 2009 hatt fokus på å rette opp teaterets økonomi. Virksomheten kom ut med overskudd. Arbeidet med å etablere en ny organisasjonsform for teateret er fullført. Det er etablert et aksjeselskap med fylkeskommunen som aksjeeier og det er valgt eget styre. Fortsatt mangler siste del av statsmidlene for å få den 70/30 fordelingen mellom stat og fylkeskommune som følger av regionteaterstatusen. Kunst Fylkesgalleriet har ansvar for å formidle billedkunst til det nordtrønderske publikum. Galleriet har et spesielt ansvar for å ta vare på og formidle nordtrøndersk billedkunst. Barn og unge skal prioriteres. Målet er å gjennomføre utstillinger med god spredning i innhold og uttrykk. Barn og unge skal sikres et tilbud gjennom et samarbeid med DKS og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Samlingen skal sikres gjennom forbedret infrastruktur. Det skal arbeides mot å nå bedre rammevilkår gjennom et samarbeid med Museet-Midt IKS. Fylkesgalleriet har i 2009 hatt 21 utstillinger. 17 av disse har vært i galleriets lokaler i Namsos, men fire har vært vandreutstillinger. Den største begivenheten i året var etableringen av en permanent visning av Johs. Rian sin kunst i samarbeid med Rian-Galleriet BA. Besøket totalt er stabilt, men med noe økning knyttet til omvisninger for skoleelever, samt aktiviteter i Kulturhuset i Namsos. Omsetningen i kunstbutikken Netto driftsutgifter bibliotek per innbygger i kroner Enhet : Kroner Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Kilde: KostraLandsgjennomsnittet: 43

44 har økt som følge av bredere utvalg og bedre markedsføring. Fylkesgalleriet har arbeidet med en omorganisering som innebærer at det inngår i Museet Midt, men den andre kunstinstitusjonen Nils Aas Kunstverksted i Inderøy inngår i Stiklestadmuseene. Kulturminne Fylkeskommunen har ansvar for å følge opp kulturminner som er fredet etter kulturminneloven og å ivareta nasjonale interessert i plansaker. Det skal føres en selvstendig politikk for regionalt viktige kulturminner. Målet er å følge opp fylkestingets handlingsprogram for kulturminnepolitikken. Revidert handlingsprogram for kulturminnepolitikken ble vedtatt av fylkestinget i Programmets fire satsingsområder er kommunesatsing, verdiskaping, formidling og lovpålagte oppgaver. Målet er å sikre en vital og kunnskapsbærende kulturarv fra både eldre og nyere tid. Fra fylkestinget i desember Strykere som opptrer i forbindelse med utdelingen av kulturprisen til Bjarne Fiskum var Kulturminneåret med dagliglivets kulturminner som tema. Mange organisasjoner og kommuner hadde stor aktivitet knyttet til ulike kulturminner. Gjennomføringen i Nord-Trøndelag var delt mellom fylkeskommunen som var kontakt for kommunens aktiviteter i kommunal regi, og Nord-Trøndelag Kulturvernråd som var fylkeskontakt for de frivillige organisasjonene. Sistnevnte stod også for fordelingen av de midlene Kulturrådet bevilget til de frivillige organisasjonene i Nord-Trøndelag. Tiltakspakkemidler i form av ekstra tilskudd fra Riksantikvaren til freda bygg og anlegg resulterte i en ekstra sysselsetting på ca.12 årsverk innen kulturminnevernet i Nord-Trøndelag i I 2008 ble det i regi av Riksantikvaren startet opp et arbeid med å tilstansregistrere alle freda bygg i Nord- Trøndelag. Samtidig ble alle bygninger fredet før 1979 kartlagt med hensyn til status, omfang av fredning, den kulturhistoriske verdien og forvaltningshistorie. Dette arbeidet ble ferdigstilt i I 2009 er det gjennomført 69 større og mindre arkeologiske oppdrag ved utbyggingsprosjekter i kommuner og hos private grunneiere. Ved gravingene der det er gjort funn, har det i de fleste tilfellene vært spor etter bosetning i form av kokegroper og ildsteder. Funnene er i hovedsak tidfestet til perioden yngre bronsealder/eldre jernalder (800 f.kr e.kr). Det er også gjennomført 64 større registreringsprosjekter etter Kulturminnelovens 9. I disse er det påvist til sammen 27 automatisk freda kulturminner. Saksbehandling av planer og meldinger om tiltak utgjør en stor del av arbeidsmengden for arkeologene. Museum Fylkestinget har ansvaret for å utvikle en regional museumspolitikk i sam- 44

45 Fylkesgalleriet Antall ansatte 3 Antall årsverk 2 Årsverk kvinner 1 Årsverk menn 1 Gjennomsnittsalder 47 Fravær: Sum dagsverk Fraværsprosent 9,1 1,24 Fylkesbiblioteket Antall ansatte 8 Antall årsverk 6,7 Erik Hegdahl fra Inderøy fikk kunststipende fra fylkeskommunen i Han opptrådte under Årsverk kvinner kunststipendutdelingen i handling med staten, kommunene og museumsenhetene. Målet i 2009 har blant annet vært å utarbeide en museumsstrategisk plattform og yte stimulerings/ driftstilskudd i tråd med inngåtte partnerskapsavtaler. Videre å finne en konsolideringsløsning for kunstmuseene i fylket og arbeide videre for å realisere byggestart for nye Saemien Sijte. Nord-Trøndelag barne- og ungdomsråd og ungdomsrådene ute i kommunene har deltatt aktivt i jobben med å utforme museumsstrategisk plattform. Dette bidrar til å sikre at fylkesrådets ønske om fokus på barn og unge blir ivaretatt, også innen museumssektoren. Stiklestad Nasjonale Kultursenter fikk i 2009 kroner i driftstilskudd fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Samtidig ble det ved SNK gjennomført ca. 12 frivillige årsverk i Museet Midt fikk kroner i driftstilskudd fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Museet hadde i 2009 et samlet besøkstall på Bibliotek Årsverk menn Gjennomsnitts- 5,7 1,0 48 alder Nord-Trøndelag fylkesbibliotek skal styrke formidlingen av informasjon, Fravær: kunnskap, litteratur og andre kulturutsum dagsverk 233,3 trykk. Fylkesbiblioteket skal heve informasjonskompetansen blant innbyggere Fraværsprosent 15,32 og bibliotekansatte. Målet er å utføre Musikk i fjernlån, veiledning, kursvirksomhet Nord-Trøndelag samt formidling via DKS og Kulturnett. Videre å koordinere utvikling innen låne- Antall ansatte 10 samarbeid, skolebibliotek og sørsamisk Antall årsverk 7,2 formidling. Fjernlånet til andre bibliotek har en nedgang fra 2008, mens det estimerte tallet for utlån av klassesett har en oppgang. Full effekt av utvidet lånesamarbeid avhenger av en mer funksjonell fraktordning enn den vi har i dag. Anbudsdokument for innhenting av tilbud på frakt ble ferdigstilt i løpet av året, og sendes ut i løpet av første halvår Årsverk kvinner 3,8 Årsverk menn 3,4 Gjennomsnittsalder 45 Fravær: Sum dagsverk Fraværsprosent 71,56 3,56 Kulturnett Trøndelag ble drevet i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkesbibliotek. Institusjonsguiden og kunstnerregistret 45

46 Kulturavdelingen Antall ansatte 13 Antall årsverk 10,4 Årsverk kvinner 3,8 Årsverk menn 6,6 Gjennomsnittsalder Fravær: 47 Sum dagsverk 394,8 Fraværsprosent 14,42 fra ble tatt i bruk, og oppdatering med trønderske data ble utført. Kulturminneåret og Digitalt fortalt ble prioritert, og to kurs med tema digitale fortellinger er arrangert. Målgruppen omfattet ABM-institusjoner og historielag. Prosjektet «Sørsamisk i biblioteket en styrke for identitet og kultur» er satt i gang. Viktigste tiltak i 2009 har vært: Utstillingsturneen Å leve med rein i samarbeid med Saemien Sijte, Sørsamisk bibliotek- og litteraturkonferanse i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkesbibliotek og samarbeid med Snåsa kommune om forberedelse av utvidet sørsamisk bokbusstilbud. DKS-produksjonen «Historier om sørsamisk kultur» turnerte i Leksvik, Mosvik, Inderøy, Steinkjer og Stjørdal i Andre kulturformål Kulturavdelinga har ansvar for å gi utviklingshjelp og støtte til bredden av det nordtrønderske kulturlivet. På den måten får alle mulighetene til å oppleve kunst og kultur uavhengig av sosial bakgrunn og funksjonsdyktighet. Målet er økt fokus på tiltak rettet mot barn og unge, funksjonshemmede, flyktninger, innvandrere og sørsamisk kultur. Kulturavdelinga har samarbeidet bredt for å følge opp Mangfoldsåret 2008 i Nord-Trøndelag. Blant annet har tett samarbeid med Toleranseprosjektet i regi av NTBUR bidratt til å gjøre flerkultur mer synlig gjennom arbeidet med et fremtidig innvandrerråd i Nord-Trøndelag. Vi er nå representert i styret i nettverksorganisasjonen Du store verden!. Organisasjonen fremmer det kulturelle mangfoldet innenfor kunst- og kulturlivet i Norge. Virksomheten omfatter kunstog kulturformidling, informasjonsvirksomhet, kompetanse- og påvirkningsarbeid og nettverksbygging både nasjonalt og internasjonalt. Når det gjelder tilskudd til spel og festivaler har søknadenssummen gått ned fra 3,95 millioner kroner i 2008 til knapt 1,9 millioner kroner i Grunnen til den store nedgangen er sannsynligvis de nye retningslinjene som setter et tak på for støtte til spel og festivaler. Dette har ført til at søkerne har moderert seg til et mer realistisk nivå. Totalt ble det innvilget kroner, noe som tilsvarer 54 prosent av søknadssummen. MidtNorsk Filmsenter, som eies av Nord-Trøndelag fylkeskommune i samarbeid med Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune, har i 2009 fått tilskudd på kroner i tillegg til kroner for ivaretakelse av filmproduksjonene i Den Kulturelle Skolesekken. MidtNorsk Filmfond er også eid av Nord-Trøndelag fylkeskommune i samarbeid med Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Fondet fikk i 2009 et tilskudd på kroner for drift og utvikling av Midtnorsk Filmfond og Mid Nordic Film Commission. Namsos Rock City fikk et tilskudd på kroner for utvikling av hele Rock City konseptet. Tilskuddet er en del av spleiselaget med Namsos kommune og staten. Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag er vedtatt. Den angir mål for kulturnæringene i regionen. Hovedmålet i planen er en større andel sysselsatte i lønnsomme bedrifter innen kulturnæring. I Trondheim skal andelen økes til samme nivå som i Oslo. I resten av Trøndelag er målet en dobling av andelen. 46

47 Regional utviklingsavdeling Fylkeskommunen har et hovedansvar for det regionale utviklingsarbeidet. Regional utvikling som arbeidsområde og partnerskap med de øvrige utviklingsaktørene er en viktig oppgave for det regionale politiske nivået. Fra 1. januar 2010 er det gjennomført en forvaltningsreform hvor fylkeskommunen har fått overført myndighet og oppgaver innenfor bl.a. samferdsel, regionale forskningsfond, fiskeri og havbruk samt miljø og landbruk. Det er i løpet av 2009 gjennomført en rekke prosesser for å implementere forvaltningsreformen. De overordna målsettingene om å ivareta innbyggernes livskvalitet og fylkets konkurransedyktighet er avhengig av helhetlig samfunnsplanlegging. Virksomheten ønsker å videreutvikle og formidle en slik helhetlig tilnærming til samfunnsutviklingen i fylket. Rollen som utviklingsaktør krever fleksible arbeidsmåter og samhandling og partnerskap med miljøer utenfor fylkeskommunen. Tverrfaglighet og helhetlig samfunnsplanlegging ved hjelp av organisasjonens kompetanse vil fortsatt være et viktig kjennetegn. Felles innsats for regional utvikling søkes oppnådd gjennom å utvikle et forpliktende samarbeid i regionale partnerskap mellom fylkeskommunen, statlige aktører, kommuner, næringsliv, kompetanseinstitusjoner og private, frivillige organisasjoner. Viktige samarbeidsorganer Samarbeidet med Sør-Trøndelag Samarbeidet med Sør-Trøndelag har i tillegg til arbeidet med felles fylkesplan konkretisert seg gjennom samhandlingsprogrammet og en rekke samarbeidsområder og prosjekter. Trøndelagsrådet fungerer som et samarbeidsorgan med et helhetlig fokus i tillegg til andre organer som er opprettet for spesielle funksjoner. Trøndelagsrådet fungerer som styringsgruppe for felles fylkesplan og samhandlingsprogrammene. Samarbeid med Sametinget En samarbeidsavtale mellom Sametinget og de 4 fylkeskommunene i det sørsamiske området ble underskrevet og vedtatt i de 4 fylkestingene og i Sametinget i Samarbeidsavtalen følges opp gjennom årlige møter og vil bli revidert og ny avtale signert i Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (LU) Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (LU) er et regionalpolitisk samarbeidsorgan for de fire nordligste fylkene. LU er fylkeskommunenes felles apparat for de oppgaver hvor felleskap i nord er hensiktsmessig. I noen sammenhenger kan det også være aktuelt med felles samarbeid i hele det nordenfjeldske Norge. I enkelte saker har det også vært samarbeid med øvrige landsdelssamarbeid, for eksempel Vestlandssamarbeidet, om Kystskogmeldingen og Hurtigruten. Interregsamarbeidet Interreg inneholder en rekke EU-program som skal styrke sosial og økonomisk integrasjon i Europa. Nordtrønderske aktører kan delta i prosjekt innen følgende programmer i den nye perioden: Interreg IVA Sverige-Norge med delområde Nordens Grønne Belte(NGB) som er det tyngste programmet for oss, delområde Sápmi Interreg IVA NORD, tre Interreg IVB-program: Nordsjøen, Østersjøen og Nordlig Periferi, samt Interreg IVC. I Sverige Norge programmet (NGB) deltar Nord-Trøndelag fylkeskommune Antall ansatte 39 Antall årsverk 34,5 Årsverk kvinner 12,5 Årsverk menn 22,0 Regional utviklingsavdeling Gjennomsnittsalder Fravær: 50 Sum dagsverk 357,6 Fraværsprosent 5,27 47

48 Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt Enhet : Kroner Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt Enhet : Kroner Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, fylkesveier - nyanl./drift./vedl. Enhet : Kroner Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Landsgjennomsnittet: Kilde: Kostra Landsgjennomsnittet: Kilde: Kostra Landsgjennomsnittet: Kilde: Kostra i beslutningssystem og overvåkningskomite og er en del av sekretariatet som før. I interreg NORD er Nord-Trøndelag fylkeskommune sekretariat for det sør-samiske innen delområde Sápmi (Troms fylkeskommune har resten på norsk side). Sápmi er et lite delprogram i penger men har stor geografi. I de andre interregprogrammene kan vi delta i prosjekter og flere søknader er under utvikling Interregsekretariatet i Norden Grønne belte har så langt behandlet 34 søknader fordelt på 4 utlysinger. Av de 34 er 20 godkjent. Totalt er det blitt tildelt 35 MNOK 39 MSEK. I tillegg er 23 initierings-/småprosjekt godkjent. Prosjektene så langt sammenfaller godt med satsningsområdene for Felles fylkesplan. Det er stort fokus på FoU og kompetanseutvikling og utvikling av næringsliv og bransjer. Interreg har det siste året styrket satsningen innenfor trøndersk reiseliv og samarbeidet fra kyst til kust. Det er både avsluttende og løpende prosjekter innen infrastruktur, bredbånd og transport. Offentlige partnerskap i Nord-Trøndelag Partnerskap som arbeidsform er grunnleggende for fylkeskommunens arbeid med regional utvikling. Partnerskap forstås som et forpliktende samarbeid med dialog, felles ressursinnsats og ansvarsfordeling. Innenfor enkelte områder vil det være naturlig å bruke partnerskapsavtaler i gjennomføringen av strategiene. I partnerskapene tilstrebes lik representasjon av begge kjønn, et krav som fylkeskommunen har lagt inn som forutsetning for støtte til utviklingsprosjekter. (krav om kjønnsbalanse i prosjektenes styringsgrupper) Utviklingsoppgaver i 2009 Fylkesplanarbeidet Arbeidet med en ny fylkesplan startet i I likhet med den forrige ble planen utarbeidet i samarbeid med Sør-Trøndelag og Trondheim kommune. Planen var på bred høring sommeren 2008, og vedtatt i fylkestingene og Trondheim bystyre i oktober Fylkesplanen ligger til grunn for arbeidet med det årlige samhandlingsprogrammet for Trøndelag. Samhandlingsprogrammet handler hovedsakelig om politisk påvirkning, i første rekke av sentrale myndigheter, og er derfor mer spisset enn tidligere samhandlingsprogrammer. De aller fleste tiltak i samhandlingsprogrammet er finansiert gjennom Regionalt utviklingsprogram. En viktig del av RUP er å skape handlingsrom for oppfølging av fellesprosjekter i Trøndelag som er en direkte oppfølging av felles fylkesplan. Nord-Trøndelag fylkeskommune har ingen tradisjon for utstrakt bruk av geografiske fylkesdelplaner. I utgangspunkt er det ønskelig at mest mulig av fylkets utfordringer fanges opp gjennom fylkesplanen. Fylkeskommunen har likevel i tidligere vedtak åpnet for Indre Namdal med sine spesielle utfordringer får en egen fylkesdelplan. Regionalt Utviklingsprogram Gjennom Regionalt Utviklingsprogram disponerer fylkeskommunen hvert år betydelige midler til regionale utviklingsoppgaver. Samla virkemiddelbruk direkte gjennom programmet, var i 2009 på om lag 140 mill. kroner, inkludert en egen bevilgning fra KRD til breibandsatsing, som imidlertid ble halvert fra året før. 48

49 En betydelig del av disse midlene er disponert gjennom andre aktører/program; Kommunene/regionene (fond) 13,3 mill. kroner Innovasjon Norge 52.8 mill. kroner Landsdelsutvalget 3.0 mill. kroner Omstillingskommuner 5.3 mill. kroner Interreg. 9.5 mill. kroner De videregående skolene 3,0 mill. kroner Kompensasjonsmidler for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift Med bakgrunn i bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift fra 2004 ble det etablert flere kompensasjonsordninger for bedrifter som fikk merkostnader på grunn av dette. I de årene ordningen har eksistert har en pengestrøm på over 100 mill. kroner tilflytt fylket og dette har generert til dels betydelige renteinntekter. I 2009 kunne derfor fylkeskommunen tildele om lag 3.7 mill. kroner fra den gamle RDA-ordningen, til tross for at differensiert arbeidsgiveravgift ble gjeninnført i Disse midlene har gått til finansiering av tilretteleggende prosjekter, i hovedsak i Namdalen. Med bakgrunn i samme kompensasjonsordning fikk fylkeskommunen i 2009 også en egen bevilgning på kr 6.1 mill. kroner øremerket bredbandsutbygging og bedret mobildekning. Denne bevilgningen har gått til utbygging i områder som av aktørene er ansett å være ikke-kommersielt interessant for slik utbygging. Reiselivsutvikling Reiselivsstrategi for Trøndelag ligger til grunn for reiselivsutviklingsarbeidet i landsdelen. Strategien har som mål at Trøndelag skal ha en vekst større enn landsgjennomsnittet og framstå som et bærekraftig reisemål. For å oppnå dette, er det trukket opp åtte strategier. Trøndelag Reiseliv AS er operatør for dette markedsarbeidet, som reguleres gjennom samarbeidsavtale mellom selskapet og fylkeskommunene. Fylkeskommunenes innsats i selskapet er knyttet til reiselivsrelatert vertskapsfunksjon, rådgivnings- og utviklingsarbeid samt profilering av Trøndelag som reisemål. Rundt årsskiftet lanserte Trøndelag Reiseliv AS ny kommunikasjonsplattform/profil for markedsføringen av Trøndelag. Satsing på naturressursgrunnlaget Nord-Trøndelag har 4 nasjonalparker. Børgefjell/Byrkije nasjonalpark, Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skæhkere nasjonalpark, Lierne/Lijre nasjonalpark og Skarvan og Roltdalen nasjonalpark. Det er utarbeidet og godkjent forvaltningsplaner for alle verneområdene. Trøndelag Reiseliv har fått ny profil i sin markedsføring Tilskudd i kr pr. innbygger, bilruter Enhet : Kroner Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Landsgjennomsnittet: Kilde: Kostra 49

50 Fylkestinget støtter prinsippet om lokal forvaltning av verneområder i Norge der kommunene ønsker det og det er satt i gang prosesser for å oppnå dette. Landbruk mat og bygdenæringer Fylkeskommunens fokus på landbruk, mat og bygdenæringer er videreført i Ulike partnerskap med offentlige aktører og med næringens organisasjoner er opprettet for å gi utvikling av landbruk og bygdenæringer i Nord- Trøndelag en bred plattform. Det er lagt stor vekt på både politisk og faglig kontakt med Nord-Trøndelag Bondelag og Nord-Trøndelag Bonde- og Småbrukerlag. Det er i 2009 arbeidet mye med Landbruksmelding for Trøndelag i et bredt partnerskap fra begge fylkene. Mære landbruksskole med sin skoledel, sin utviklingsavdeling og det regionale NAV-et for småskala matproduksjon, er sentral i fylkeskommunens arbeid for landbruket både i Nord-Trøndelag og landsdelen for øvrig. Som medeier i selskapet Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS, har fylkeskommunen bidratt med støtte til strategiprosess i selskapet og til gjennomføring av Trøndersk Matfestival. Situasjonen for mange av primærprodusentene har også i 2009 vært preget av stram driftsøkonomi hvor inntektene ikke følger utviklingen på kostnadssiden. Dette kan over tid gi utfordringer for både investeringskraft og rekruttering i næringen. Det er imidlertid enda god etterspørsel etter finansiering og investeringsstøtte i både de tradisjonelle produksjoner og i tilleggsnæringer. Marin sektor Marin Strategiplan Trøndelag har nedfelt 8 strategier som gjennom konkrete forslag til handlingsplaner og løpende arbeid påviker utviklingsarbeidet i fiskeriog havbruksnæringene i regionen. Fylkeskommunen deltar i ulike partnerskap med andre offentlige aktører og med fiskeri og havbruksnæringenes organisasjoner i utviklingen av disse sektorene i Trøndelag. Arbeidet med oppfølging av matsatsingen i fylkesplan og samhandlingsprogram blir gjort i samarbeid med Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og et bredt partnerskap fra ulike bransjer og institusjoner. Skog og skogindustri Nord-Trøndelag fylkeskommune har i 2009 videreført arbeid og støtte for økt produksjon i den nordtrønderske skognæringa. Økt råstofftilgang, bedre kvalitet på framtidsskogen, og økt verdiskaping er sentrale målsettinger i tillegg til å utvikle samarbeidet i skognæringsklyngen. Prosjekt Skognæringa ble avsluttet i Målsettingene med prosjektet er godt og vel oppfylt og Skognæringa i Trøndelag har vedtatt å fortsette samarbeidet som en permanent ordning i egen regi. Skognæringa i Trøndelag har deltatt aktivt i prosessene i kystskogbruket i tillegg til å følge opp arbeidet i Trøndelag. Skognæringa har tatt initiativ i forhold til nasjonale skognæringspolitiske saker og samarbeidet med øvrig næringsliv om andre. Arbeidet med klimaspørsmål har stått sentralt i 2008 og næringa har støttet aktivt opp om fylkeskommunens kampanje Plant-tre.no. Prosjektet Verdiskaping i Trebransjen i Trøndelag går i sitt siste år. Dette prosjektet har medført ganske stor oppmerksomhet i treforedlingsbedriftene i Trøndelag og flere nye produkter utvikles. Mineralressurser I løpet av 2009 kom den nye mineralloven på plass. Lovens intensjon er å legge forholdene bedre til rette for mine- 50

51 Innovasjon Norge og Nord-Trøndelag fylkeskommune har skrevet under partnerskapsavtale for På bildet direktør Ulrik Hammervold, Innovasjon Norge Nord-Trøndelag, adm. direktør Siri Bjerke i Innovasjon Norge og fylkesråd for regional utvikling, Susanne Bratli ralindustrien. Samlet førstehåndverdi for produserte mineralske råstoffer i Fylket var i 2009 på mer enn 200 mil kr. Og det er ca 150 sysselsatte i bransjen. Ved årsskiftet var det i fylket 10 forekomster av mineral- og bygningssteinsforekomster i drift. Det drives undersøkelser med tanke på drift på 30 nye forekomster. Av disse er prosjektene aplitt i Finnvolldalen på Namsskogan og kalk på Kongsmoen i Høylandet de forekomstene som er nærmest til å komme i drift. Petroleumsvirksomheten Fylkesrådet arbeider nært opp til de aktørene som legger til rette for at det skjer en stadig utvikling, økt aktivitet og ringvirkninger innen petroleumssektoren blant annet gjennom videreutvikling av lokalt næringsliv, profilering og markedsføring av Midt-Norge generelt og Nord-Trøndelag. Fylkeskommunen er en av initiativtakerne og eier av Norskehavskonferansen sammen med Sør- Trøndelag fylkeskommune, Trondheim og Stjørdal kommuner. Norskehavskonferansen i 2009 tok for seg ressursforvaltningen i Norskehavet, fremtidsscenarioer for olje- og gassindustrien, landbaserte ringvirkninger og endringene i oljebransjen. Klima - og energiutfordringer Fylkestinget har satt som mål for arbeidet med klima i Nord-Trøndelag at en til 2020 skal redusere utslippene fra egen virksomhet med 50 % og bidra til en reduksjon på 30 % i hele fylket. Det er disse målsettingene klima- og energiplanen svarer på. Et forslag til klima- og energiplan ble sendt på høring av fylkesrådet i juni 2009, med høringsfrist 1. november. I høringsperioden ble det tatt initiativ for å gjøre forslaget kjent og få innspill. Samiske spørsmål Fylkskommunens arbeid med samiske spørsmål har utgangspunkt i Samarbeidsavtalen med Sametinget. Et annet viktig grunnlag er at NTFK sammen med Snåsa kommune vært del av forvaltningsområdet for samisk språk. I 51

52 samarbeid med Snåsa kommune og med finansiell støtte fra Sametinget har dette gitt mulighet for økt innsats for sørsamisk språk og kultur. I løpet av 2009 har NTFK fordelt 1,2 millioner kroner i slike tospråklighetsmidler til egen og ekstern innsats for sørsamisk språk. Kontaktforum for samiske saker hatt en rekke møter i 2009 hvor NTFK og sentrale sørsamiske aktører har møttes for diskusjon av aktuelle tema. Videre har fylkeskommunen bidratt med midler til interreg-prosjektet I det samiska rommet. Likestillingsarbeid I desember 2008 ble ny strategi for likestillings- og mangfoldsarbeid i fylket vedtatt i Fylkestinget. Regional utviklingsavdeling deltatt i styrings- og arbeidsgruppen for oppfølging av planen sammen med administrasjonsavdelingen samt aktører fra det regionale partnerskapet. Som oppfølging av strategien er det inngått en samarbeidsavtale med Kvinneuniversitetet Nord for bl.a. oppfølging av Regionalt utviklingsprogram. Eldrerådet i Nord-Trøndelag Eldrerådet er et samarbeids- og rådgivende organ for fylkeskommunen. Eldrerådet avgir vurderinger og forslag til fylkestinget, fylkesrådet og øvrige saksbehandlende organer i fylkeskommunen. Prosjektet Spreke og trygge eldre med fokus på bruddforebygging gjennom aktivitet, kosthold, informasjon og tilrettelegging av heime- og nærmiljø ble avslutta i mai Forprosjektet Eldre 60+ og medvirkning skal finne ut hva som kan bidra til å øke medvirkning og deltakelse i nordtrøndersk samfunnsutvikling. Dette arbeidet vil fortsette i Rådet for likestilling av funksjonshemmede Rådet for likestilling av funksjonshemmede er et samarbeids- og rådgivende Señor Lyng-prisen 2009 gikk til Kristine og Frode Sakshaug fra Inderøy, paret bak den nyskapende Øyna Parken. Prisutdeler, fylkesråd Susanne Bratli til venstre) 52

53 organ for fylkeskommunale og fylkesstatlige organer samt kommunene i saker som angår funksjonshemmede. Rådet har hatt universell utforming som et gjennomgående arbeidstema i en årrekke og har vært en ivrig pådriver for at Nord-Trøndelag nå er blitt et pilotfylke ett prosjekt innen universell utforming som regional utfordring i Nord-Trøndelag. Stedsutvikling Fylkeskommunens arbeid med stedsutvikling omfatter både veiledning til kommunene samt faglig og økonomisk støtte i ulike stedsutviklingsprosjekt. Det er gitt økonomisk støtte i 2009 på ca. 1,9 millioner kroner til stedsutviklingsprosesser og fysiske tiltak for å utvikle kommunesentrene i Levanger, Malm, Meråker, Namsskogan, Verdal og Overhalla samt Falstadsenteret. Småsamfunnssatsing er et eget satsingsområde hvor Nord-Trøndelag har tre prosjekter, Verran, Namdalseid og Høylandet.. Ungdomssatsingen En tydelig ungdomssatsing er forankret i fylkesrådets plattform. Ungdommenes engasjement viser at de tar samfunnsansvar og bidrar til positiv utvikling. Samspillet mellom politikere og ungdom i Nord-Trøndelag legges merke til utenom fylkets grenser. Regional utviklingsavdeling har deltatt aktivt som samtalepartnere og veiledere i forhold til de ulike ungdomsprosjektene. I 2009 var virksomheten representert med medlem i styringsgruppen for Namdalshagens ungkubatortilbud, Ung Tiltakslyst og Ung Tiltakslyst i Steinkjer samt. Virksomheten har også vært med i arbeidsgruppene for Entreprenørskapssamlinga og Ungdomskonferansen. Innovasjonsutfordringer Regional utviklingsavdeling har også i løpet av 2009 jobbet aktivt med tilrettelegging for innovasjon. I et fylke med stor grad av sysselsetting innenfor primærnæringer og offentlig sektor er dette et viktig arbeidsfelt. Innovasjon er en gjennomgripende prioritering i alt arbeid innenfor næringsutviklingsarbeidet. VRI Trøndelag (Virkemidler for regional innovasjon) har vært operativt i snart to år. Det rapporteres om stor aktivitet innenfor alle de prioriterte innsatsområdene. Prosjektet er et samarbeid mellom begge Trøndelagsfylkene, og Nord-Trøndelag fylkeskommune er prosjektansvarlig. Det har vært fokus på å legge til rette for enda bedre samhandling med fagpersoner innenfor VRI og fagansvarlige hos virkemiddelaktørene. Internasjonalt arbeid I samarbeid med Sør-Trøndelag ble det i 2008 utviklet en ny Internasjonal strategi som ble vedtatt i begge fylkestingene. Strategien fokuserer på ungdom og næringsliv. Samferdsel Virksomheten har ansvaret for lokal og regional kollektivtrafikk (bil- og båtrutetjenester) samt utbygging, drift og vedlikehold av fylkesveger. Disse tjenesteområdene legger beslag på store økonomiske ressurser. Kollektivtjenester kjøpes i alt vesentlig av lokale ruteselskaper mens tjenester knyttet til fylkesvegene utføres av Statens vegvesen som fagmyndighet for fylkeskommunen. Det kjøres vel 8 mill vognkilometer i året i Nord-Trøndelag. Av dette er over 7,5 mill produksjon med offentlig kjøp. Skoleruteproduksjonen utgjør ca 68 % av ruteproduksjonen med offentlig kjøp. Det har vært store kostnadsøkninger 53

54 Bilruteproduksjon i N-T i 1000 vognkm Skoleruter Bybusser Andre ruter (lokalruter, gjennomg., komb. person og godsruter m.m.) Ruter med off. kjøp (driftstilskudd) via Sør-Trøndelag fk. (Nettbuss) Ruter uten offentlig kjøp ekspressbuss m.v Sum Herav produksjon med offentlig kjøp (driftstilskudd) Økonomi vedr. bilruteproduksjonen i mill. kroner Billettinntekter vanlige reisende (prognose 2009) 20,6 20,2 19,1 19,5 Billettinntekter grunnskoleelever 28,0 31,0 32,1 34,6 Beregnede billettinntekter videregående skolelever 17,5 17,7 17,7 17,7 Sum billettinntekter 66,1 68,9 68,9 71,8 Nøkkeltall for bilruteproduksjonen i kroner Produksjonskostnad pr. vognkm. inkl. dieselavgift 18,62 18,73 20,10 21,72 Billettinntekter pr. vognkm. inkl. beregnede inntekter for v.g. skoleelever 8,35 8,58 8,80 9,49 Netto fylkeskommunalt kjøp pr vognkm. 10,27 10,15 11,30 12,23 Offentlig kjøp av båtrutetjenester i mill. kroner Hurtigbåtrute Namsos Rørvik Leka 14,8 15,7 16,2 18,0 Fylkesvegferjer i Ytre Namdal 4,9 5,1 5,3 5,6 Hurtigbåtrute Trondheim Vanvikan (3) 5,1 5,3 4,7 5,0 (3)Nord-Trøndelags andel utgjør 60 % av det offentlige kjøpet. Takstutvikling Enhetstakster voksen enkeltbillett Enhetstakster barn/honnør enkeltbillett Sonepåslag 7,40 7,40 7,40 7,40 Gjennomsnittlig takstøkning pr. 1. januar 9,1 % 4,2 % 0 3,8 % Passasjerutvikling i mill. passasjerer Busspassasjerer (prognose 2009) 4,6 4,6 4,6 4,5 Herav skoleelever 3,6 3,6 3,6 3,6 Hurtigbåtpassasjerer (herav ca 0,17 mill. pass. Trondheim- Vanvikan) 0,22 0,23 0,24 0,23 54

55 på området de siste årene. I hovedsak skyldes økning i produksjonskostnad pr vognkm at vilkårene i bransjeavtalene for transportørene har ført til en betydelig lønnsøkning samt høye drivstoffkostnader. I løpet av året er det, etter anbudskonkurranse, inngått kontrakt med Fosen- Namsos Sjø AS om en ny avtale med hurtigbåt og deler av ferjetrafikken i Ytre Namdal. Fylkestingets målsettinger om reduserte klimautslipp, universell utforming og et best mulig kollektivtilbud for befolkning og næringsliv i Ytre Namdal, ble lagt til grunn for avtalen. Den nye hurtigbåten vil ha noe redusert servicefart og vil ha et drivstofforbruk som er under halvparten av dagens hurtigbåt. Det vil gi en betydelig miljøgevinst via en kraftig reduksjon i utslippene av klimagasser. Det forventes også at en ny båt vil bidra til en bedre regularitet i sambandet. Kollektivtransport i distriktene (KID) Det er også i 2009 satset mye på videreutvikling og tilpasning av etablert bestillingstransport og bedre utnyttelse av offentlig betalte transporter. Dette arbeidet ses i sammenheng med kollektivtilbudet for øvrig i hele fylket. Det er opprettet tilbud om bestillingstransport i 20 av 24 kommuner, med ulikt omfang og sammensetning av service- og tilbringertransport. Det pågår et prøveprosjekt for samordning av bestillingstransport og transporttjenesten for funksjonshemmede. Målet er et mer tilgjengelig samfunn, hvor flest mulig av dagens TT-brukere skal kunne benytte Etter et positivt vedtak om bru til Jøa serverte Eva Tranås og ordfører Bjørg Tingstad brukake til fylkesråd Tor Erik Jensen (H) og representanten Sara Kveli (Ap) den ordinære kollektivtransporten, inklusive bestillingstransport og serviceruter som er åpne for alle. Fylkesvegplanen Fylkesvegplanen for perioden omfatter en årlig investeringsramme på 32,3 millioner kroner per år. I 2009 ble Fylkesvegplan for perioden (de gamle fylkesvegene) behandlet i fylkestinget. Det er lagt opp til en vesentlig økning av fylkesveginvesteringene, og en endret strategi ved økt vektlegging av fastdekke på fylkesvegnettet ( asfaltstrategi ). Fylkestinget har også uttrykk for at bevilgningene til vedlikehold og drift av fylkesvegene må økes. Personbiler. Antall pr innbyggere Enhet : Antall Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Landsgjennomsnittet: Kilde: Kostra 55

56 Tannhelse og folkehelse Tannhelsen blant barn og unge viser en fortsatt positiv utvikling. I løpet av 2008 var det en betydelig bedring av rekrutteringen til den offentlige tannhelsetjenesten i fylket. Dette har fortsatt også i Tannhelse og folkehelse Antall ansatte 107 Antall årsverk 85,4 Årsverk kvinner 69,9 Årsverk menn 15,5 Gjennomsnittsalder Fravær: Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland 48,5 Sum dagsverk 2177 Fraværsprosent 10,6 Tannhelse: Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Enhet : Kroner Landsgjennomsnittet: Kilde: Kostra Bemanningen er blitt mer stabil, og flere pasienter har fått behandling Tannhelsen blant barn og unge viser en fortsatt positiv utvikling Tannlegevakt på to steder i fylket i alle helger og høytider Nye tannklinikker ved Levanger og Ole Vig videregående skoler er tatt i bruk De første studentene fra Tromsø i praksis på universitetstannklinikken i Namsos Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt-Norge IKS er etablert Det samlede tannbehandlingstilbudet i Nord-Trøndelag har i flere år vært blant de laveste i landet, og dette har i stor grad sammenheng med den vanskelige rekrutteringssituasjonen overfor tannhelsepersonell til den offentlige tannhelsetjenesten. Vi opplevde en betydelig bedring på dette området i løpet av 2008, dette har fortsatt i 2009, og vi har dermed hatt bedre kapasitet enn foregående år. Tannlegestillingene på Grong og Kolvereid har imidlertid vært vakante. Også innen privat tannhelsetjeneste er tilbudet økt. I følge foreløpige tall fra KOSTRA var likevel Nord-Trøndelag det fylket i landet som hadde lavest tannlegedekning også i 2009 tett fulgt av Sør-Trøndelag. Ved utgangen av året hadde den fylkeskommunale tannhelsetjenesten følgende bemanning: Antall ansatte 101 Lønnsårsverk 82,4 Kvinner 89 Menn 13 Antall lønnsårsverk er på samme nivå som ved forrige årsskifte. Gjennomsnittsalderen for alle ansatte på klinikkene er ca 48 år, det er ett år høyere enn i av 97 ansatte er menn, alle de 12 er tannleger. I ledergruppen er det 2 kvinner og 2 menn. Flere pasienter har fått behandling Tabellen på neste side viser behandlingsomfanget i regi av Den offentlige tannhelsetjenesten i løpet av Det går fram av tabellen at en nøyaktig like stor andel av det prioriterte klientellet ble behandlet i 2009 som i 2008, selv om vi har behandlet 572 flere pasienter. Gruppen pasienter med rettigheter i Den offentlige tannhelsetjenesten har med andre ord blitt større. Av økonomiske grunner har det vært nødvendig å bruke det meste av den økte kapasiteten til å behandle flere voksne pasienter. 29 % flere pasienter i den gruppen har fått behandling, sammenlignet med Som det går fram av tabellen over, er vi likevel betydelig under 2006-nivå når det gjelder voksenbehandling. I 2009 ble 131 pasienter behandlet under narkose, mot 146 året før. Ventetidene har imidlertid blitt litt kortere. 15 pasienter ble behandlet under sedasjon med lystgass, mot 27 i Tannhelsesituasjonen i fylket I KOSTRA er 5, 12 og 18-åringer brukt som indikatorkull for tannhelse. Selv om registreringen er grov, gir den likevel et gjennomsnittsbilde av tannhelseutviklingen hos barn og ungdom i Nord- Trøndelag. 56

57 Grupper Totalt antall 2009 Antall us/ beh 2009 Andel us/ beh* 2009 Antall us/ beh 2008 Andel us/ beh*2008 Andel us/ beh* 2007 Andel us/ beh* 2006 a) 3-18 år ,1 % ,1 % 67,5 % 69,2 % b) Psykisk utviklingshemmede ,9 % ,8 % 62,6 % 71,2 % c 1) Eldre/uføre i institusjon ,7 % ,2 % 58,5 % 53,5 % c 2) Eldre/uføre i hj.sykepleie ,9 % ,6 % 17,0 % 21,7 % d) åringer ,4 % ,6 % 40,9 % 42,7 % Sum gruppe a d ,3 % ,3 % 59,6 % 62,1 % e) Andre grupper ,6 % ,6 % 43,6 % 42,1 % Sum prioriterte ,2 % ,2 % - - Betalende klientell ,1 % ,5 % 6,3 % 8,4 % Sum (ekskl 1-2 åringer) ,6 % ,2 % 22,2 % 24,1 % Betalende klientell ,5 6,3 % 8,4 % Sum (ekskl 1-2 åringer) ,2 % 22,2 % 24,1 % * Med us/beh menes undersøkt/behandlet Tabellen nedenfor viser utviklingen i tannhelsesituasjonen i fylket de siste seks årene: Tabellen viser en bedring for alle tre gruppene sammenlignet med Bedringen er størst for 5-åringene, og Gruppe Norge NT NT NT NT NT NT Prosent kariesfrie 80% 82% 78% 76% 69% 70% 69% 5-åringar Gjennomsnitt DMFT 1,4 1,3 1,5 1,6 1,6 1,8 1,9 12-åringar Gjennomsnitt DMFT 4,7 4,8 4,9 4,8 5,0 4,8 5,1 DMFT angir gjennomsnittlig antall tenner med hull eller fyllinger hos pasientene i aldersgruppen. for denne gruppen er resultatene bedre enn landsgjennomsnittet. Tannlegevakt Fylkestinget bestilte i 2007 en utredning av en tannlegevaktordning i fylket. I samarbeid med Nord-Trøndelag tannlegeforening ble det utarbeidet et forslag til organisering av tannlegevakt, og fylkestinget vedtok i juni 2008 etablering av en prøveordning. Fra og med januar 2009 har det hver helg/høytid vært 2 tannleger på vakt en i sørlige del av fylket, og en i nordlige. Valg av 2 parallelle vaktsteder er ressurskrevende, men er begrunnet med de relativt store geografiske avstandene i vårt fylke. Tannlegevakten har ett telefonnummer og derfra viderekobles Tannhelse: Avtalte tannlegeårsverk (offentlig og privat) pr innbyggere Enhet : Avtalte årsverk 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Landsgjennomsnittet: Kilde: Kostra 57

58 innringerne til den nærmeste vakthavende tannlegen. En oppsummering av rapporter fra tannlegene som har hatt vakt, viser at de har hatt i gjennomsnitt 4 telefonhenvendelser pr. vaktdag. Av de 771 pasientene som var i kontakt med tannlege på vakt, kom litt mindre enn halvparten til behandling på klinikken. Den alt overveiende delen av pasientene (83,7 %) var voksne. Etablering av en slik vaktordning i et fylke med store avstander og få innbyggere/tannleger, hadde ikke vært mulig hvis ikke de aller fleste tannleger i fylket, offentlig ansatte og privatpraktiserende, og et stort antall tannhelsesekretærer, hadde sluttet opp om ordningen. At vi har fått til dette, vitner om utpreget kollektiv lagånd og godt samarbeidsklima mellom offentlig og privat tannhelsetjeneste i fylket. Tannlegevakten bidrar først og fremst til at befolkningen får et bedre tjenestetilbud, men også til at tannlegene får mer skjermet fritid. Nye klinikker Vårt viktigste tiltak for å rekruttere og beholde kvalifisert personell i tannhelsetjenesten i årene framover er utbyggingen av hovedklinikker i byer og tettsteder. I 2009 har det vært stor aktivitet på dette området, med bygging av tre nye klinikker ved videregående skoler. Klinikkene på Levanger og Ole Vig videregående skoler ble tatt i bruk ved årsskiftet, og her har vi nå gode lokaler og oppdatert utstyr. Blant annet er det installert digitalt røntgen, noe som i tillegg til kvalitetsforbedring og effektivisering av det kliniske arbeidet også gir en miljøgevinst ved at vi ikke trenger fotokjemikalier. Her har de ansatte godt tilrettelagte fysiske arbeidsmiljø, og det er hyggelig både å ta imot pasienter og studenter/elever i praksis i presentable lokaler. På klinikken i Levanger er ett av behandlingsrommene utstyrt for samarbeid med tannhelsesekretærutdanningen ved skolen. De to nyåpnede klinikkene har begge 10 behandlingsrom, og rommer også dem som tidligere var ansatt på klinikkene i Hegra og på Skogn. Disse to klinikkene er nå nedlagt. I løpet av mars 2010 vil den nye klinikken ved Ytre Namdal videregående skole stå ferdig, og det arbeides med planer for hovedklinikker i Steinkjer og Grong. Studenter i praksis I høstsemesteret mottok Universitetstannklinikken på Namsos sine første to tannlegestudenter fra Tromsø. To unge nordtrøndere hadde klinisk praksis der i 4 måneder fra august til desember. Undervisningen foregår ved et tett, delvis IKT-basert, samarbeid mellom universitetet og studenter og veileder på klinikken Tannlegeutdanningen i Tromsø er basert på at studentene skal få mye av den kliniske treningen i Den offentlige tannhelsetjenesten. De blir på den måten godt kjent med denne sektoren og forhåpentligvis motivert for å søke seg hit etter endt studium. Klinikken i Namsos er innredet med to ekstra behandlingsrom for at vi skal kunne tilby slike praksisplasser. Fra neste studieår håper vi å ha studenter både i høst- og vårsemesteret. Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt-Norge (TkMN) I juni vedtok fylkestingene i de tre midtnorske fylkene å etablere TkMN IKS, og 58

59 representantskap er utnevnt og styre er valgt. Senterets hovedoppgaver vil være desentralisert spesialistutdanning av tannleger (i første omgang tannregulering) og forskning. I høstsemesteret 2009 startet to videreutdanningskandidater på heltid i Trondheim, mens en studerer dels i Oslo, dels i Trondheim. Forskningsaktiviteten har også kommet så smått i gang. Seks tannleger to fra hvert fylke har gjennomgått et opplæringsprogram kalt Fra idé til publisering. De har utført en undersøkelse med utgangspunkt i en klinisk praksisnær problemstilling, og har samtidig fått opplæring og trening i forskningsmetodikk. Det vises for øvrig til vedlagt årsmelding for tannhelsetjenesten. Folkehelsevirksomheten Fylkeskommunen er tillagt en koordinator- og pådriverrolle innen det regionale folkehelsearbeidet, et arbeid som ledes av Folkehelsekomiteen i Nord-Trøndelag. Folkehelsekomiteen administrerer tilskuddsmidler til nyskapende arbeid innenfor helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid, og det ble i 2009 bevilget til sammen kr ,- til slike prosjekter. Fylkeskommunen fikk i ,6 millioner kroner i statlige stimuleringsmidler til lokalt folkehelsearbeid. Midlene ble brukt som aktivitetsmidler til lokalt folkehelsearbeid i kommunene og som stimuleringsmidler til etablering av partnerskapsavtaler og folkehelsekoordinatorstillinger i kommunene. Folkehelsekomiteen har i 2009 hatt ansvar for fire prosjekter: I) Kunnskapsbasert folkehelsearbeid tilbakeføring av HUNT 3-data til kommunene, II) Sunt & Godt, III) FOLK2, IV) Spreke og trygge eldre. Arbeidet med etablering av folkehelsekommuner og folkehelsekoordinatorstillinger i kommunene har hatt mye fokus i hele Dette arbeidet har skjedd parallelt med gjennomføring av prosjektet Tilbakeføring av HUNT 3-data til kommunene. Det er gjennomført møter og prosesser i de mange kommuner og regioner i løpet av året. Følgende partnerskapsavtaler om folkehelsearbeid er underskrevet i 2009: Kommune / region Varighet Oppstart Steinkjer 3 år Midtre Namdal samkommune (Foosnes, Namsos, Overhalla, Namdalseid) Indre Namdal region (Grong, Snåsa, Namsskogan, Høylandet) 4 år år Verdal kommune 4 år Stjørdal kommune 3 år Meråker kommune 3 år Lierne kommune 2 år De fleste av de øvrige kommunene har prosesser på gang, og det er godt håp om at disse også vil være på plass i løpet av For øvrig vil den årlige aktivitetsstøtten til folkehelsetiltak fra 2010 bli direkte knyttet opp til partnerskapsavtalen og en årlig aktivitetsplan. Det vises for øvrig til årsmelding fra Folkehelsekomiteen. 59

60 Administrasjonsavdelingen Antall ansatte 4 Antall årsverk 4 Årsverk kvinner 2 Årsverk menn 2 Fravær: Brutto driftsutg. adm, styring og fellesutg, i % av tot brt driftsutg., konsern Enhet : Prosent Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland 39 Sum dagsverk 38 Fraværsprosent 5,11 Antall ansatte 76 Antall årsverk 69,6 Årsverk kvinner 42 Årsverk menn 34 Informasjonsavdelingen Gjennomsnittsalder Administrasjonsavdelingen Gjennomsnittsalder Fravær: 51,5 Sum dagsverk 1397 Fraværsprosent 8,18 Landsgjennomsnittet: Kilde: Kostra Administrasjonsavdelingen organiserer det sentrale leddet for alle gjennomgående funksjoner innenfor Nord-Trøndelag fylkeskommune. Disse støttefunksjonene utøves i samspill med de sentrale fagenheter på Fylkets Hus og de ulike virksomhetene utenfor Fylkets Hus. Avdelingen omfatter i tillegg den interne driften av Fylkets Hus og Politisk sekretariat. Avdelingen har de siste årene arbeidet med å klargjøre funksjons- og ansvarsområder, ikke minst ansvarsområder der feil kan få store og alvorlige konsekvenser i organisasjonen. I 2009 hadde avdelingen satt seg følgende mål: Sektoren skal samlet og gjennom sine fagfunksjoner: Innenfor sine spisskompetanseområder bidra til profesjonell faglig støtte og koordinering overfor virksomhetene i fylkeskommunen, bidra til at virksomhetene kan utøve sin eksterne tjenesteproduksjon overfor innbyggere og lokalsamfunn i samsvar med generelle og spesifikke normer for effektivitet og lovlighet, bidra direkte i fylkeskommunens tjenester overfor innbyggere og lokalsamfunn, eksempelvis gjennom leverandørutviklingsarbeidet. Sektorens tiltak skal bidra til at fylkesrådet når sine mål innenfor miljøog klimapoltikk. I tillegg skal avdelingen ivareta fylkeskommunens personalpolitikk og har ansvaret for drift av det politiske sekretariat og Fylkets Hus. Økonomi Økonomiprosessene har blitt gjennomført innenfor stramme tidsrammer, med mange personer involvert og med høy kvalitet. Dette gjelder årsoppgjør for året før, økonomistrategi, økonomiplan og årsbudsjett og driftsrapportering med budsjettendringer. Avdelingen har initiert nytt rapporteringssystem, som skal tas i bruk i Hensikten er å strukturere rapporteringene mer, for å sikre kvalitet og involvering. Innkjøp Innkjøpssjefen ble utnevnt til «Årets offentlige innkjøper» i konkurranse med samtlige offentlige innkjørere i Norge. En høythengende pris som markerer innkjøpsavdelingens og innkjøpssjefens betydning i Nord-Trøndelag og den nasjonale respekten for det arbeidet som gjøres i fylkeskommunen. NTFK s sentrale innkjøpsfunksjon har siden den ble etablert, bygd opp betydelig kompetanse innenfor fagfeltet. Dette er også en del av bakteppet når 16 av fylkets kommuner har valgt å inngå samarbeidsavtale om innkjøp med NTFK, i likhet med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og NTE. Dette er en erkjennelse av at disse virksomhetene ikke innehar - eller har valgt å ikke inneha - tilstrekkelig egenkompetanse innenfor området. Arkivtjenester Arkivfunksjonen yter bistand i arkivfaglige spørsmål til alle virksomheter i fylkeskommunen og er det sentrale brukerstøtteapparatet for sak-/arkivsystemet Public 360. Oppfølging av superbrukere og saksbehandlere har skjedd kontinuerlig. Høsten 2008 ble det opprettet et prosjekt for ordning av eldre uordna arkiv i depot. Dette arbeidet ble videreført i

61 Lønn og Personal Fylkestinget vedtok i sak nr 09/88 Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Nord-Trøndelag fylkeskommune. I forbindelse med saken er det utarbeidet en veileder som gir eksempler på dilemmaer som man kan komme i som ansatt eller folkevalgt i NTFK Målene for fylkeskommunens arbeidsgiverpolitikk er å rekruttere, ivareta og utvikle medarbeidere for å nå fylkeskommunens mål. Personalavdelingen arbeider jevnlig med et større antall personalsaker, i tillegg til lønnsforhandlinger og annen rådgiving innenfor arbeidsgiverområdet. I 2009 er bl.a. følgende tiltak gjort: IT Alle elever ved de videregående skolene har nå sin egen bærbare pc. Det er i løpet av 2009 arbeidet med å forenkle administrasjon og drift av disse pc-ene. Fra skolestart høsten 2009 ble et nytt system for administrasjon av elev-pcer tatt i bruk i fylkeskommunen. Ved hjelp av dette systemet oppdateres og vedlikeholdes programvaren på alle 6500 elevpcer automatisk. Dette systemet har gitt oss mulighet for en skreddersydd løsning for utrulling av programvare tilpasset den enkelte bruker. Vi har fått en bedre kontroll på maskinvare og programvare og dermed mindre behov for manuelt arbeid med installasjon og feilsøking av IT-personell. Fylkeskommunens økte avhengighet av IKT fører til at informasjonssystemer i stadig større grad blir sårbare for anslag gjennom tilsiktede eller utilsiktede hendelser. Sikre og robuste datasystemer og nett er en forutsetning for at alle bru- Diskusjon om elev-pc-ordningen: Fylkesråd Anne Marit Mevassvik sammen med Andreas Khalid Belboe, leder i elevrådet ved Ole Vig videregående skole. 61

62 kere av fylkeskommunens tjenester skal kunne utnytte teknologien i sitt arbeid. IT-tjenesten har i løpet av året hatt økt fokus på IKT-sikkerhet og drift og overvåking av våre IT-systemer. Nytt antivirusprogram ble implementert og brukerrettigheter på pc-ene er redusert bl.a. for å redusere risikoen for virusangrep. Videre er gjennomføring av en risiko- og sårbarhetsanalyse av våre IT-systemer er planlagt gjennomført i løpet av neste år. Politisk sekretariat Politisk sekretariat har sekretariatfunksjonen for de politiske nivå i fylkeskommunen, samt hovedansvar for nasjonale og lokale valg. Intern drift/fylkets hus Driften av Fylkets Hus ivaretas av funksjonsområdet Intern drift. Det har i 2009 blitt gjennomført arealeffektivisering for å skaffe flere kontorplasser i bygget. I tillegg er betydelige vedlikeholdsarbeider gjennomført. Miljøtiltak Reisepolicy ble innført i Reisepolicyen har som mål å redusere reisevirksomheten av hensyn til miljøbelastning, trafikksikkerhet og kostnader/tidsforbruk. Fylkeskommunen har investert i moderne løsninger for videokonferanser og nettmøter. Dette utstyret er utplassert i fylkeskommunens virksomheter. Regnskapet for 2009viser at man så langt ikke har lyktes med å redusere reiseaktiviteten som planlagt. Det konstateres at mye av utstyret ikke blir brukt. Avdelingen vil ta grep for at utstyret blir tatt i bruk. Alle kopimaskiner på fylkets hus er skiftet ut. De nye maskinene er mer miljøvennlige og støysvake enn de gamle og gir dermed et bedre arbeidsmiljø i fylkets hus.

63

64