Case 1 og 2. Noen definisjoner av. Litt om begrepet informasjons-infrastruktur

Transkript

1 lan for dagen Litt om begrepet informasjonsinfrastruktur Case 1: innføring av et standardisert ITsystem for å få bukt med variasjon i et globalt selskap Forelesing 4 i INF3290 Case 1 og 2 Case 2: ulike forsøk på å styre systemporteføljen i et norsk sykehus. Mandag 12. september 2011 Margunn anestad, margunn@ifi.uio.no 1 2 Noen definisjoner av informasjonsinfrastrukturer: Information infrastructures are different from traditional information systems in the sense that they typically encompass a heterogeneous collection of different technologies, components, protocols, and applications to support different and varying application areas and use over time across large geographical g distances. (olland, 2002). In general, information infrastructures can be perceived as enabling, shared, open, heterogeneous, sociotechnical, and built on an installed base (Hanseth, 2000). We define an information infrastructure as a shared, evolving, heterogeneous installed base of IT capabilities based on open and standardized interfaces (Hanseth og Lyytinen 2004). Enabling Shared pen Heterogeneous Sociotechnical Installed base 3 4

2 Enabling Muliggjørende, åpner opp for (nye typer) bruk, i motsetning til å begrense, lukke Shared pen Heterogeneous Sociotechnical Installed base Enabling Shared Felles, delt av flere brukergrupper, ikke et spesifikt system for bare en gruppe pen Heterogeneous Sociotechnical Installed base 5 6 Enabling Shared pen 1: Åpent i betydningen kan utvides, flere kan ta det i bruk, koble seg til osv. 2: Bruk av åpne standarder i motsetning til proprietære standarder Heterogeneous Sociotechnical Installed base Enabling Shared pen Heterogeneous 1: Sammensatt av ulike elementer, ulike typer teknologier, ulike bruksmåter og brukergrupper, ikke enhetlig/homogent. 2: Lagdelt, subinfrastrukturer (transportinfrastruktur og applikasjonsinfrastruktur) Sociotechnical Installed base 7 8

3 Enabling Shared pen Heterogeneous Sociotechnical Ikke bare en teknisk infrastruktur, men en heterogen samling elementer, sosiale, organisatoriske, teknologiske, juridiske osv. som er så tett sammenvevd at det ikke gir (analytisk) mening å prøve å skille dem ad. Installed base Enabling Shared pen Heterogeneous Sociotechnical Installed base Installert base, det som allerede finnes (f.eks. eksisterende ITsystemer, organisatoriske rutiner, praksiser og verktøy) Case 1: Skipskontroller Maritime Classification Company 6000 ansatte, 300 kontorer i >100 land Sertifisering av skip m.m. Ikkestandardisert og papirbasert informasjonssystem Stormaskinsystem (info om skip, eiere, sertifikater og tidligere kontroller) Lokale LN, lokale databaser, epost, kommunikasjon med stormaskinsystemet 74 ulike papirsjekklister Økt global konkurranse: Man ønsket bl.a. å redusere skipets tid i havn; starte kontrollen i en havn og fortsette i neste havn Lokale kontorer trenger tilgang til oppdatert informasjon, også underveis i kontrollprosessen

4 Case 1: Skipskontroller SSS (Survey Support ): En felles informasjonsinfrastruktur for å planlegge og gjennomføre skipskontroller (surveys) Stort IT prosjekt, , ca 1 milliard NK 1997: hardware, globalt WN Trengte å strukturere format og standardisere di terminologi i Utviklet en produktmodell som skulle sørge for uniform (enhetlig) representasjon både av skipsinformasjon og av kontrollprosessene. Gradvis overgang g fra papirbasert p til SSSbasert arbeidspraksis (2001) rkitektur GSIS applications and common Work processes office office GSIS product model Common databases (SQL server + CULIVE) Underlying infrastructure (Win NT, TC I) Wide rea Network (WN) GSIS applications roduct model customer GSIS applications Webbased based interface Utfordringen med globale ( universelle ) løsninger e globale ambisjonene var problematiske: Økning i (irrelevante) punkter/kategorier Behov for improvisasjon (legge til kategorier) Usynlig arbeid ble ikke støttet articulation work, workarounds et hadde en rigid sekvensiell logikk Man utsatte innsendelsen av Quick reports og Final reports Integrasjon mot det gamle (parallelle) stormaskinsystemet vha. scripts ikke 100% vellykket. Skrev inn mindre info, etablerer dobbeltrutiner s it is now we get a lot of extra work with these checklists and entering all the data Surveyor

5 Fragmentert eksisterende infrastruktur Etter versjon1: Lokale variasjoner i arbeidsmåte eller bestemte kundeønsker krevde improvisasjoner: Tilpasning av Wordmaler Inkludere digitale bilder Lokal lagring av dokumentene på filservere. Fragmenteringen kryper inn igjen Ulike versjoner av rapporter lagret på flere steder I know it s not part of the official procedure but we store all reports electronically anyway. We have developed an automatic document handling system that gives a report an index and stores it in a database. I think most regions use this or similar systems Unintended d dependencies with nonlocal routines and systems eliberate change in the design and management of GSIS Emergent change in the design and management of GSIS eliberate change in auditorsõpractice Emergent change in auditorsõ practice Metamorphosis III: Integrating a corporatewide infrastructure and strategic initiatives New version of Windows NT New version (2.0) of GSIS to improve reporting Submitting many reports becomes the norm, not the exception Hiring more people at HQ Implementation of an accounting system More conservative policies for implementing new IS Year 2000 problem with legacy system Shutdown of the Legacy Implementing new version of GSIS (2.1) Users saves unfinished reports New ŌMaintenance Tools Õat HQ Nye fix er førte til tilleggskompleksitet Bruken genererte nye krav iloter og prototyping hadde håndtert bare lokale og ikke globale aspekter Tettere integrasjon ledet til flere og større avhengigheter This is a huge patchwork where everything is connected to everything. Whenever someone tries to implement something new without looking at the whole picture we ve to dig out the backups after a few days roject manager Unanticipated outcomes growing amount of work at HQ to integrate reports Breakdown of the central GSIS server roblems with maintaining GSIS database. Interoperability problems with previous GSIS version Backlog becomes critically large

6 ppsummering Historien er et typisk eksempel på et vellykket ITprosjekt Case 2: ITsystemer på sykehus Heterogenitet mellom brukere og bruksbehov Standardisering er både ønskelig og vanskelig Spenning mellom sentral logikk (standardisering) og lokal logikk (støtte til arbeidet, fleksibilitet) rosess hvor systemet justeres slik at dette balanseres Installert base som utfordring 21 Både ressurs og hinder 22 ikshospitalet i ilestredet ( ) Status på 1990tallet: Sykehuset hadde noen få administrative ITsystemer (personalsystem og økonomisystem), og ca. 15 ansatte på ITavdelingen Hver avdeling ansvar for egne løsninger (valg, innkjøp, drift) vdelingsvise journalarkiv (kun papirjournaler) Noen lokale, spesialiserte databaser/applikasjoner Ulike plattformer og nettverksteknologier anarki! ITavdelingen startet opprydning i 1993/1994 (teknisk infrastruktur) I 1993 ble asientadministrativt system (S) innført I 1995 startet prosjekter for å innføre kliniske informasjonssystemer Elektronisk asientjournal (MEKISprosjektet) adiologisk informasjonssystem og digitalt bildearkiv Flere laboratoriesystemer Noen sentrale informasjonsystemer i sykehus: Elektronisk asientjournal (EJ) asientadministrativt system (S) adiologisk informasjonssystem (IS) icture archiving and communication system () Laboratoriesystemer 23 24

7 asientadministrative administrative system for å holde rede på hvem, hvor er (og var) og perativ sykehusdrift når var pasienten i sykehuset. I tillegg hvem gjorde hva og når i form av formelt kodet medisinsk informasjon dministrativt: Statistikk Økonomi (ISF) S asientorientert Hovedfunksjoner i S egistrere og vedlikeholde administrative pasientopplysninger Kontaktoversikt Venteliste Timebestilling og meldinger til pasient nkomstregistrering Hotellfunksjonen/ bevegelser i sykehuset Utskriving: Tjeneste og diagnoseregistrering sengepost og poliklinikk Økonomi/bestiller/egenandeler egistrere og vedlikeholde organisasjon, ansatte og ressurser Vedlikeholde registre, kodeverk mv apportering rodukter: TietoEnator (IMX), IS (IS). Helsekomponenter S (asok), Isoft (IMS). I tillegg andre løsninger for psykiatriske sykehus, mindre institusjoner og primærleger Slik kan S plasseres sammen med andre sykehussystemer asientadministrative opplysninger Økonomi Kontor Teknisk drift EJ M Kjøkken S (Journal) I Logistikk perative og N Turnus dokumentasjon I Lønn S m.v. T S J N apportering til ledelse eier og myndigheter asientnær kommunikasjon IS/ Kliniske Støtte er (øye osv) Medisintekniske er (overvåkning, Ultralyd m.v) Lab systemer S I E N T Innhold i journalen (papir/ej) En pasientjournal inneholder både generell informasjon (personalia, viktige opplysninger, medisiner, cave) og fagspesifikk dokumentasjon I hovedsak tekstlig dokumentasjon Norske sykehus bruker ienestrukturen, med 10 kapitler (J) Sammenfatninger B Legejournal C røvesvar vev og væsker rganfunksjon E Bildediagnostikk F bservasjon og behandling G Sykepleiedokumentasjon H apporter annet fagpersonell I Ekstern korrespondanse J ttester/meldinger/erklæringer Kronologisk organisert, oppdelt i fht. informasjonskilde ndre strukturer: etter behandlingsepisode/prosess eller problem (diagnose) 27 : icture rchiving and Communication 28

8 og IS = icture rchiving and Communication igital bildehåndtering (radiologi) Lagring, gransking og distribusjon IS = adiological Information Tekstinnhold: pasientdata, henvisningen (bestillingen av undersøkelsen) og radiologens tolkning (tekstrapport) rosessinformasjon: timelister, arbeidsflyt, økonomi Laboratoriesystemer Inneholder: rekvisisjon (ordren/bestillingen) svar (resultatet) fte ett system pr. labavdeling: Klinisk kjemisk avdeling/medisinsk biokjemi Mikrobiologisk avdeling atologisk avdeling Immunologi Biokjemi roduksjonssystemer, ikke informasjonslager (f.eks. lagrer data i bare 6 mnd) En vanlig oppfatning av hvordan systemene henger sammen og brukes: Ekstern kommunikasjon Forskning Ekstern kommunikasjon Forskning EJ/ S EJ/ S Kliniske systemer dministrative Kliniske systemer dministrative MTU TU NUS systemer MTU TU NUS systemer BK ++ LB IS ING LIS ++ BK ++ LB IS ING LIS ++

9 Spesialistsystemersystemer Spesialiserte journalsystemer/databaser atacor Nyrebase Berte etc. Knyttet til medisinskteknisk utstyr Video fra ultralydsundersøkelser, endoskopi, kikkhullskirurgi Logger/målinger fra diverse overvåknings og behandlingsutstyr Stort antall, ca. 600 med klinisk informasjon (journalrelevant informasjon) 33 harmacy/medication Safety hysician Clinical ractice Clinical ecision Support hysician esults ules and ata Severity Medication utpatient M rder Sets eport Writer rder Entry rescriptions rder Entry eview lerts Warehouse djustment Comparative Substitution/ Task Lists/ utcomes esource osing Formulary rovider atabase Cost Workflow athways rotocols Measurement Utilization Management Management ocumentation ccess Management Tools mbulatory rovider ositive ccess to ounding atient History/ atient Locator/ Credentialing rug ractice rofiling atient rug Interactions Tools roblem Lists atient Lists Identification atabases Management Enterprise atient ccess obot Interface Core Information Management Components dmission/ Enterprise Eligibility User Interface/ortal egistration Scheduling Verification epartmental/support Services ata ggregation and eporting Tools Technical equest for Consumer enial uthorization ortal Management Common adiology/ Master erson Clinical Lab Cardiology esearch Index (MI) ata Medical epository Clinical ocumentation epository Vocabularies Emergency athology Surgery rder ecision ules Standard epartment Entry Support Engine CM epository ther Blood Bank epartmental Security Integration Consumer s Tools Tools Content Support Health Information Management Care Management Chart Tansciption/ Transcription/ Management ictation (eficiencies) ocument Workflow Imaging Tools MN elease of Management Information and Merge Solution Sets Initial & Clinical recertification ischarge Coding Concurrent enial uthorization lanning Support eview Management ayor InterQual Electronic Communication Support for Work Lists athways Signature and Notes LC Social ost cute eadmit Services CM (?) lacement lerts Support Solution Components isease Management atient I & Flowsheets ssessment Vital Signs Kardex Task Lists Care lans Transition NonM Specialty lanning rders ocumentation Critical Care atient Interfaces ocumentation Education to Monitors Supply Chain atient Support for Tracking & Supply roduct econciliation Charges Standards Interface to E Kilde: John Quinn, Ernst & Young, 2002 Hanseth, Jacucci, Grisot, anestad (2007) Tidslinjen: Forsøk på å lage en norsk standard for EJ feilslått (som standard, ikke som produkt) Historien sett fra Hs perspektiv, perioden fram til 2003 Standardisering er en måte å skape orden på, men kan aldri eliminere all uorden, bare flytte rundt på den. Forsøk på å standardisere og integrere ( rydde opp ) førte til sideeffekter, og forsøkene på å håndtere dem førte til flere sideeffekter osv. > dette kalles i art. for refleksivitet i For mye vekt på idealer som uniformitet, universalitet, sentralisering, kontroll, i stedet for robusthet og fleksibilitet i forhold til heterogenitet og dynamikk Timeline et ikshospitale lpha roducts l r ects roje er ord ents ape eco Eve Globalization process Norwegian Consortium roject istributed Centralized Norw wegian Guid delines for centralized pap er record pub lished Medina Nor. Cons. rjct starte ed with lph a and ocu ulive IntE Scand. EU Global lan of o (and ned delivery oculive 5.0 end of prjct) GlobE lpha US ba a acquires ased MS CSM (portal) Scanning Norw Hea wegian lth eform Crisi sat archive depa artment at H

10 Kapitlet forteller 4 historier: (1a) Historie 1 handler om eskalering av prosjektet: Fem regionsykehus samarbeidet om den norske EJ egionsykehuset i Tromsø, egionsykehuset i Trondheim, Haukeland sykehus, ikshospitalet og Ullevål sykehus ette bygde på tidligere utviklingsprosjekter og løsningsforslag Samarbeid med som leverandør (pga. tyngde ) rodukt: EJ MEKISprosjektet startet i 1996, skulle avsluttes med versjon 5.0 i 1999 Iterativt og brukerstyrt prosjekt, modulbasert løsning, fordeling av ansvar mellom sykehusene, læringsorientert (pilotinstallasjoner) Kapitlet forteller 4 historier: (1b) hadde flere andre (europeiske) EJprosjekter Harmonisering av disse ble antatt å gi gevinster edefinering av strategi utvikle produktet IntE..og kjøpte seg opp i internasjonale helseitfirmaer India + US, ny redefinering GlobE Inkorporering av nye arkitekturplattformer & brukerkrav vs. dette gikk fra norsk til europeisk, så til et globalt prosjekt Konsekvens: større og mer tungrodd prosjekt, flere krav og mer kompleks løsning ikke realisert Fighting Fire with Fire Norge: MEKIS som formelt prosjekt ble avsluttet i 2004 med versjon 4.7 av håndtert av Norge. Videreutvikling og oppfølging basert på separate kontrakter m/brukersykehusene. brukes pr i dag på H, UUS og i region MidtNorge. Kapitlet forteller 4 historier: (2) Historie 2 handler om overgangen fra papir til digital journal: Tidligere: avdelingsvise arkiver av papirjournaler, egendefinerte formater. Ca. 1995: standardisering av skjemaer og formater, og sammenslåing av alle avdelingsarkivene til ett arkiv for hele sykehuset. igitalisering g i fb. med MEKISprosjektet. ble rullet ut etter flytting til Gaustad ( ) Men var ikke ferdig utviklet og inneholdt ikke all informasjon, så man måtte beholde papirjournalene. apirjournalen var juridisk gyldig pasientjournal, skrev ut informasjon fra EJ og lagret i papirjournalen for å holde den fullstendig ikke egnet for utskrift + dårlige rutiner for å rydde bort duplikater og mengden av papir økte etter at EJ ble innført. Skanningprosjekt Konsekvens: Fikk kostnader og arbeidsbyrden med EJ men ikke gevinstene. Elektronisk Skannet versikt data ved H (eks) apir Mars asientjournalen (tekstlige journaldokumenter) Unilab (medisinsk biokjemi, immunologi, mikrobiologi) atologi IS (adiologi) gfa IS (adiologi) Miclis (mikrobiologi) (andre journaldokumenter, skjema, svarrapporter fra ikkeintegrerte systemer) Klinisk portal (svarrapporter)

11 Kapitlet forteller 4 historier: (3) Historie 3 handler om systemintegrasjon Ønsket først å samle funksjonalitet i ett system () Integrert med S, egne moduler for Labsystemer m.m., og overta rollen til spesialsystemer (opprinnelig 3 spesialsystemer, for hjerte, barnehjerte, transplantasjon) eller i hvertfall integrere disse med Teknisk vanskelig, gamle systemer er ikke laget for å utveksle data + bruker ulike formater Flere systemer hadde kommet til underveis. Ca. 160 ulike systemer var i bruk (i pasientbehandling) (1200 totalt) Endring av strategi: ortalkonseptet i stedet for ideen om ett totalsystem for alt riginal vision Later vision Current vision Umbrella E Lab S Lab E... ll systems integrated within E S Lab E Umbrella Lab... Some s integrated (loosely or tightly) New ortal Umbrella Lab S E E Lab Variable levels of integration under the New ortal... resentasjonslag Tjenestelag Integrasjonslag Legacysystemer

12 Kapitlet forteller 4 historier: (4) pprettelsen av 5 helseregioner 1. januar 2002 Før: eier av sykehusene var 19 fylkeskommuner e regionale helseforetakene ønsket en standardisering av IKT løsninger pga. stordriftsfordeler (markedsmakt, sentralisert drift, opplæring osv) ikshospitalet det eneste sykehuset i egion Sør som bruker, og ønsker allierte så de skal slippe å bytte journalsystem. Selger portalkonseptet heller enn Sammenslåinger og funksjonsfordelinger Etter kapitlet ble skrevet: I 2005: ikshospitalet og adiumhospitalet slått sammen CSM Health skilt ut som eget selskap (S) 1. januar 2009: slo Universitetssykehus ble etablert, behov for samordning av ITsystemer (S/EJ) ikshospitalet: i IMS + oculive adiumhospitalet: IMX Classic + oculive Ullevål Universitetssykehus: asoc + oculive ker sykehus: IS Juni 2009: rapport om felles klinisk informasjonsgrunnlag, g skisserer Klinisk arbeidsflate, basert på tjenesteorientert arkitektur Leverandøruavhangighet, endringsevne, viktig for overgang til prosessstøttende systemer, kan innføres gradvis

13 To pasientadministrative systemer sender informasjon om pasientkontakter Klinisk portal asoc IS UniLab Swisslab Flexlab Sapphire Concerto/ hapsody/ C/ BizTalk Viewer/ epository rosang gfa Ullevål H 49 gfa L at Carddas IS Ullevål L at IS ker/h Endo IS base IS Miclis Endus Elektronisk bestilling (rders) Svarrapporter (esults) Sinfo (T and atients) rg.enhet FESH LegeI H H H okumentmetadata og F er FESH H bilder Sender melding til Viser innhold i Tre kliniske dokumentasjonssystemer formidler journaldokumenter Femten IS/labsystemer formidler svarrapporter Klinisk portal asoc IS UniLab Swisslab Flexlab Sapphire Concerto/ hapsody/ C/ BizTalk Viewer/ epository rosang gfa Klinisk portal asoc IS UniLab Swisslab Flexlab Sapphire Concerto/ hapsody/ C/ BizTalk Viewer/ epository rosang gfa Ullevål Ullevål H H gfa IS L at Carddas Ullevål gfa IS L at Carddas Ullevål IS IS Endo base IS L at ker/h Miclis Endus Elektronisk bestilling (rders) Svarrapporter (esults) Sinfo (T and atients) rg.enhet FESH LegeI H H H okumentmetadata og F er FESH H bilder Sender melding til Viser innhold i IS IS Endo base IS L at ker/h Miclis Endus Elektronisk bestilling (rders) Svarrapporter (esults) Sinfo (T and atients) rg.enhet FESH LegeI H H H okumentmetadata og F er FESH H bilder Sender melding til Viser innhold i

14 En viewer viser innhold fra fire Klinisk portal asoc IS Ullevål H UniLab Swisslab Flexlab Sapphire Concerto/ hapsody/ C/ BizTalk Viewer/ epository rosang gfa Etter kapitlet ble skrevet: 2009: nbud på klinisk arbeidsflate es valg av leverandør (Logica) Nytt system for brukere skal være klart til 1. juni 2010 Mai 2011: prosjektet terminert, tap 160 millioner (?) gfa L at Carddas IS Ullevål L at IS ker/h Endo IS base IS Miclis Endus Elektronisk bestilling (rders) Svarrapporter (esults) Sinfo (T and atients) rg.enhet FESH LegeI H H H okumentmetadata og F er FESH H bilder Sender melding til Viser innhold i Veien fremover: usikker Status: 54 EJ ved US pr slo Universitetssykehus ker UUS H adium S IS asoc Klin.dok. ppsummering Kompleksitet: Heterogene behov (legitime) fører til økende installert base Sammenhenger (mellom komponenter og eksternt) medfører uforutsette konsekvenser Ulike tilnærminger/løsninger forsøkt ved ulike tidspunkt Kurve IS/ LB T (Meta Vision) Flexlab MetaVision Swisslab T T T MetaVision UniLab gfa T Neste gang: Case 3 og 4: Statoil: Hepsø m.fl. (2009) Hydro: Hanseth og Braa (2000) Spes. Saphire, m.fl. rosang, Cardas, Endus, m.fl. Well multimedia, Nyrebase, lbert, Vmax, m.fl ncentra, Cytoose, m.fl. 56