Utarbeidet av ergoterapeut Jorunn Ellingsen og spesialergoterapeut Bjørg Rene

Transkript

1 Prosedyre for bruk av Assessment of Motor and Process Skills (AMPS) i kartlegging av pasienter med hjerneslag. Utarbeidet av ergoterapeut Jorunn Ellingsen og spesialergoterapeut Bjørg Rene Bakgrunn I den ergoterapeutiske arbeidsprosessen er det to hovedområder. Det ene er fortløpende å identifisere og presisere pasientens aktivitetsproblem. Det andre er å planlegge, gjennomføre og evaluere den målrettede intervensjonen på bakgrunn av de identifiserte aktivitetsproblemene. For å kunne identifisere pasientens aktivitetsproblem er det nødvendig med en systematisk undersøkelse som blant annet tar utgangspunkt i aktivitet og deltakelse (1). Prosedyren er utarbeidet på bakgrunn av føringer gitt i Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag (2). Der oppgis Assessment of Motor and Process Skills (AMPS) å være et globalt redskap for funksjonsvurdering av pasienter sin funksjon i daglige aktiviteter (ADL) i et rehabiliteringsforløp. Videre sier retningslinjen at det er viktig å kartlegge pasientens ADL ferdigheter for å få oversikt over dens enkeltes ressurser og begrensninger gjennom å bruke standardiserte kartleggingsinstrument (2). De fleste fast ansatte ved AFMR er sertifisert til å bruke AMPS. Dagens praksis er at AMPS brukes usystematisk og forholdsvis sjelden. Det blir brukt når ergoterapeuten mener det er et nyttig supplement i vurderingen av pasienten sine ADL vansker. Resultatene av testen anvendes ikke systematisk til å planlegge intervensjon. Vi benytter oss oftere av ustrukturerte ADL observasjoner som ikke har vært reliable og valide, og dermed ikke målbare i forhold til effekt av ergoterapeutiske tiltak. Vi ønsker på bakgrunn av dette å få økt kunnskap om hvordan AMPS kan benyttes i kartlegging av daglige aktiviteter i et rehabiliteringsforløp av pasienter med hjerneslag. Definisjoner /begrepsavklaringer Assessment of Motor and Process Skills - AMPS AMPS er et redskap for vurdering av menneskers utførelse av betydningsfulle ADLaktiviteter innenfor personlig ADL (P-ADL) og instrumentell ADL (I- ADL) (1). AMPS måler kvaliteten i en person sin aktivitetsutføring når det gjelder motoriske ferdigheter og 1

2 prosessferdigheter. Motoriske ferdigheter er de observerbare målrettede handlingene personen gjør i utføring av ADL oppgaver i den hensikt å bevege seg selv eller gjenstander i aktiviteten. Prosess ferdigheter er de observerbare handlingene personen gjør for å gjennomføre handlinger i en logisk rekkefølge over tid, velge og bruke passende redskap og materiell, samt tilpasse seg de problemer som kan oppstå underveis. Kvaliteten vurderes i forhold til grad av anstrengelse, effektivitet, sikkerhet og selvstendighet ved de målrettede handlinger personen gjør for å gjennomføre aktiviteten (3). AMPS tilfredsstiller kravene til reliabilitet, validitet og sensitivitet for endring (3,4,5,6), og er valid i fht kjønn, kultur, alder (7,8), og er egnet for mange diagnosegrupper (9, 10), inkludert hjerneslag. AMPS er testet for test-retest reliabilitet og viser at AMPS ADL ferdighetsmål forholder seg stabile fra en test til den neste (3). Forutsetning for å gjennomføre en AMPS test er at pasienten har aktivitetsproblemer knyttet til dagliglivet, og at pasienten samtykker til å gjennomføre testen. ADL ADL er forkortelsen for aktiviteter i dagliglivet, og inkluderer personnære aktiviteter i dagliglivet (PADL) som eks hygiene, toalett, spising, mobilitet, og mer utadrettede, instrumentelle aktiviteter i dagliglivet (IADL) som for eksempel matlaging, husarbeid, innkjøp og barnestell (11). Avdeling Fysikalsk Medisin og Rehabilitering (AFMR). Avdelingens sengeposter gir spesialisert tilbud til pasienter med sammensatte rehabiliteringsbehov. Hovedgruppen er pasienter med hjerneslag, traumatiske hodeskader, og andre nevrologiske lidelser som krever spesialisert rehabilitering. Oppholdstyper ved avdelingen er i hovedsak: primær rehabilitering, sekundær rehabilitering og kortvarige vurderingsopphold. Lengde på opphold varierer. Formål Formålet med prosedyren er å undersøke om AMPS som verktøy kan bidra til en mer systematisk kartlegging av aktivitetsproblemer for pasienter med hjerneslag for lettere å finne rett intervensjon basert på pasientens aktivitetsproblem, måle effekt av ergoterapeuters intervensjon og si noe om pasienten sitt hjelpebehov ved utskrivelse. 2

3 Pasientene er voksne personer med hjerneslag. Prosedyren er skrevet for ergoterapeuter ved AFMR, men er også aktuell for ergoterapeuter ved andre avdelinger ved Haukeland universitetssjukehus. Anbefalinger for praksis Anbefalingene er basert på vurdering av funn i studier, inkludert vurdering av artiklenes styrke i henhold til Sosial- og helsedirektoratet sin styrkeklassifisering som er sterk, moderat eller svak anbefaling, samt praksiserfaringer fra ergoterapeuter. Tidspunkt for å bruke AMPS i forhold til behandlingsforløp: Sterk anbefaling: I Nasjonale retningslinjer 2010 anbefales AMPS som et redskap for global funksjonsvurdering for pasienter med hjerneslag i en rehabiliteringsfase Kommentar fra praksisfeltet: AMPS kan benyttes i alle faser i et behandlingsforløp. AMPS ble mest brukt i forhold til pasienter med hjerneslag. AMPS anvendes ofte i sluttforløpet i forbindelse med sluttstatus Bruk av AMPS for å planlegge intervensjon: Svak anbefaling: AMPS gir et detaljert bilde av pasientens ferdigheter og gjør terapeuten i stand til å identifisere hvilke motoriske- og prosessferdigheter som støtter eller begrenser utførelsen av kjente daglige aktiviteter. Informasjon fra AMPS kan brukes til å velge nyttige kognitive undersøkelser, planlegge intervensjon i forhold til resultatene. Kommentar fra praksisfeltet: Anvendelse av AMPS gjør at intervensjonen raskt kan rettes mot de faktorer som har negativ innvirkning på kvaliteten av aktivitetsutførelsen. Moderat anbefaling: AMPS er egnet for å predikere hjelpebehov. Prosessferdigheter som er den beste predikatoren. AMPS alene er ikke tilstrekkelig for å avklare pasienten sitt hjelpebehov, men AMPS kan være en støtte, og eventuelt styrke den kliniske vurderingen når det gjelder pasienten sine behov for å leve et selvstendig liv. Kommentar fra praksisfeltet: AMPS anvendes ofte i sluttforløpet i forbindelse med sluttstatus og eventuell vurdering av fremtidig hjelpebehov. Bruk av AMPS for å dokumentere endring: Moderat anbefaling: Ved å implementere AMPS i klinisk praksis, bruke det systematisk kan ergoterapeuter dokumentere fremgang relatert til ADL ferdigheter. 3

4 Svak anbefaling: Når ergoterapeuter bruker resultatmål som gjenspeiler ergoterapeutisk tilnærming og mål for behandlingen, vil det kunne gi vår prestasjon evidens for bidrag i en rehabiliteringsprosess. Resultat fra standariserte kartleggingsredskap som for eksempel AMPS kan brukes for å evaluere effekten av den ergoterapeutiske intervensjonen. Kommentar fra praksisfeltet: Systematisk bruk av AMPS kan medvirke til ergoterapeuter arbeider mer evidensbasert, og kan være med på dokumentere effekten av vår intervensjon. AMPS er det beste redskapet vi har i forhold til gyldighet og pålitelighet, og det er et nyttig redskap i klinikken. Ut fra anbefalingene for praksis er det aktuelt å innføre en systematisk bruk av AMPS i kartleggingen av pasienter med hjerneslag. Ansvar Ergoterapeuter som er AMPS sertifisert har ansvar for å bruke AMPS på alle slagpasienter som har vansker med utførelse av daglige aktiviteter. Dersom pasienten blir behandlet av ergoterapeut som ikke er sertifisert, må pasienten henvises til sertifisert ergoterapeut som gjennomfører testen (se vedlegg 1 ). Plan for implementering Det er pr. i dag ikke nødvendig at flere ergoterapeuter sertifiseres i AFMR, men dersom en i fremtiden mangler ergoterapeuter som er sertifisert, vil det kreve kursutgifter. Barrierer for å implementere AMPS på en systematisk måte på en arbeidsplass kan påvirkes av mange faktorer. Ressurser til å utvikle ny kunnskap (tid, kunnskap, materiell), personlig motivasjon hos den enkelte ergoterapeut, tydelig lederskap og et støttende arbeidsmiljø er suksessfaktorer som må være tilstede for å lykkes (12,13). Plan for forventet ressursbruk Tid: En AMPS test tar til sammen minutter. I tillegg kommer tid til forberedende intervju, skåring av testen og gjennomgang av resultatene med pasienten. Dette vil normalt inngå i den 4

5 tiden ergoterapeuten setter av til pasientene uavhengig av om man tar test eller ikke. Tid til skåring kommer imidlertid i tillegg. Materiell rom: Det er nødvendig å ha et kjøkken med vanlig utstyr og matvarer tilgjengelig, samt utstyr man vanligvis finner i et hjem (eks strykejern og bord, støvsuger, seng og sengetøy ). Økonomi: Det kan være nødvendig at flere bør sertifiseres, og må da gjennomføre kurs. Det vil koste tid, penger og innsats. Personell: Det vil ta ekstra tid for ergoterapeutene som er sertifisert, når man også skal teste pasienter man ikke har behandlingsansvar for. Dette må tas hensyn til i planleggingen fra uke til uke. Plan for evaluering og oppdatering Evaluering av prosedyren er planlagt utført i løpet av høsten 2016 som et av målene for ergoterapeutene i avdeling AFMR, Haukeland universitetssjukehus. Ergoterapeutene ved nevrologiskavdeling, HUS vil være aktuelle samarbeidspartnere. Godkjenning Prosedyren en godkjent av: Unni Sveen, ergoterapispesialist ved Avdeling for fysikalsk medisin og Rehabilitering, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Matthias Hütler, Seksjonsoverlege ved Avdeling for Fysikalsk og Rehabilitering, Haukeland universitetssjukehus Regodkjent av Matthias Hütler desember

6 Metode for innhenting av kunnskapsgrunnlag I arbeidet med innhenting av kunnskapsgrunnlaget fulgte vi trinnene i modell for kunnskapsbasert praksis (14). Se vedlagt PICO skjema (vedlegg 2) og dokumentasjon av systematisk litteratursøk fra 2010, 2011 og (vedlegg 3, 4). Søk ble utført i databasene, PubMed, Cochrane Library, OTseeker, og Embase. Vi søkte i databaser for retningslinjer: Best Practice Journal, Guidelines International Network (G-I-N), National Guideline Clearingshouse, National Institute of Health and Clinical Exelleance (NICE), Kliniske retningslinjer Danmark, og Norskspråklige retningslinjer på Helsebiblioteket. Til slutt ble Google scholar brukt for enkeltsøk på tittel og/eller forfatter. Vi har søkt i Helsebiblioteket for å undersøke om andre arbeider med samme type retningslinje. Vi utførte et søk i oktober 2010 sammen med bibliotekar. I desember 2011 og august 2014 utførte vi et kontrollsøk med samme bibliotekar. I dokumentasjon av systematisk litteratursøk har vi i samråd med bibliotekar valgt kun å bruke Assessment of Motor and Process skills som søkeord. Begrunnelsen for dette er at det finnes få artikler vedrørende AMPS, og ved å bruke dette vil alle artikler som omhandler AMPS bli funnet. AMPS er det viktigste elementet i problemstillingen og må være med. Ved å søke på andre ord/uttrykk kunne vi ha gått glipp av aktuelle artikler. Dette ble gjort i samråd med bibliotekar. Inklusjonskriterier i arbeidet har vært artikler som omhandler AMPS i klinisk arbeid, i kartleggingen av pasienter med hjerneslag. Vi inkluderte artikler fra 1995 og oppover. Etter databasesøk sammen med universitetsbibliotekar leste vi mange sammendrag og flere artikler som i ettertid ble ekskludert på bakgrunn av de kriteriene vi hadde satt opp. Alle artiklene vi har lest, men ikke vurdert evidens på er satt inn samleskjema for artikler med en kort begrunnelse hvorfor ikke disse ble valgt (vedlegg 5). Etter dette ble valgte artiklene satt inn i samleskjema for artikler, vurdert med aktuelle sjekklister (15,16,17,18,19) og satt inn i styrkeskjema utarbeidet av Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer (20). (vedlegg 6). I søk 2014 ble det ikke funnet nye aktuelle artikler. 6

7 Resultat og diskusjon Dagens praksis for ergoterapitjentjenesten ved Avdeling for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering er som nevnt at de som er sertifisert til å bruke AMPS bruker det for lite og usystematisk. Vi ønsker å tilegne oss mer kunnskap om hvordan AMPS kan benyttes i kartleggingen av daglige aktiviteter i et rehabiliteringsforløp hos pasienter med hjerneslag. AMPS er funnet å være det beste redskapet for å kartlegge pasientens fungering i både IADL og PADL, som kan måle endring over tid, og som samtidig reflekterer begrepsgrunnlaget i ergoterapi (9, 21,3). Når ergoterapeuter bruker AMPS i kartlegging av pasientene sin aktivitetsfunksjon, vil det øke sannsynligheten for at pasienten får intervensjon som både er rettet mot problemene og ressursene som kom fram (9). Det er ikke funnet noen studier som viser pasienten sin erfaring med AMPS. Våre egne erfaringer, er at det for noen pasienter kan oppleves ubehagelig å bli observert og skåret i en aktivitet slik AMPS gjennomføres. Det er da av avgjørende betydning at man har bygget opp en god terapeut klient relasjon før man tester. Da kan resultatet fra AMPS bidra til økt forståelse og motivasjon for pasienten i rehabiliteringsprosessen, fordi resultatet tydeliggjør hva man jobber med. Det kan gi grunnlag for å diskutere mål, intervensjon og deretter gjennom ny testing, se om det er framgang. Klein (9) har sett på utgitte standardiserte utførelsesbaserte ADL mål for voksne og eldre for å finne hvilke redskap som passer best til ergoterapeutiske behandlingsprinsipp. De ble blant annet vurdert i forhold til om de er holistiske og klientsentrerte. AMPS var det eneste redskapet som møtte alle kriteriene i forhold til å være klientsentrert med blant annet å involvere pasienten i beslutningsprosesser, og som reflekterer et samarbeid mellom terapeut og pasient for sammen å finne relevante mål og utfallsmål. AMPS er funnet å være det beste redskapet som både reflekterer ergoterapien sitt begrepsgrunnlag og kartlegger pasienten sin aktivitetsutføring for mange diagnosegrupper, deriblant hjerneslag (9). Når ergoterapeuter 7

8 bruker utfallsmål som gjenspeiler ergoterapeutisk tilnærming og mål for behandling, vil det kunne være med å gi ergoterapeuten evidens for bidrag i en rehabiliteringsprosess. (9). Det vil være samsvar mellom det vi tenker og gjør som ergoterapeuter, og det vi undersøker hos pasienten for å gi mest mulig hensiktsmessig intervensjon til den enkelte pasient. Wæhrens og Fisher (22) antyder at AMPS kartlegger kvalitet på aktivitetsutføring og ikke bare hjelpebehovet. Ved å implementere AMPS i klinisk praksis og bruke det systematisk, kan ergoterapeuter dokumentere resultat og eventuell fremgang relatert til ADL ferdigheter. Resultat fra standariserte kartleggings redskap blir brukt til å beskrive pasientens problemer, si noe om mulighet for bedring, og for å evaluere effekten av den ergoterapeutiske intervensjonen (23). AMPS gir terapeuten et detaljert bilde av pasienten sine ferdigheter, og gjør terapeuten i stand til å identifisere hvilke motoriske- og prosessferdigheter som støtter eller begrenser utførelsen av kjente daglige aktiviteter. Josman og Birnboim (23) konkluderer med at for ergoterapeuter er AMPS det mest hensiktsmessige redskapet for å vurdere aktivitetesutførelse. Kizony og Katz (24) sammenligner resultat fra AMPS med et sammensatt testbatteri som undersøker kognitive og perseptuelle utfall. Det ble funnet moderat sammenheng mellom prosessferdigheter og kognitive utfall med høyest sammenheng knyttet til visuell oppmerksomhet og visuell kontekstuell hukommelse. Det antyder at oppmerksomhet og hukommelse er underliggende kapasitet som måles i AMPS. Studien antyder derfor at man først kan gjennomføre en AMPS, og deretter velge å gå videre med kognitive/perseptuelle undersøkelser om nødvendig (24). Dette kan tyde på at ergoterapeuter har nytte av å bruke informasjon fra AMPS til å velge nyttige kognitive undersøkelser, planlegge intervensjon i forhold til resultatene, og at det å teste pasient ved innkomst kan være nyttig. Merrit (4) sin studie hadde til hensikt å undersøke effekten av å anvende AMPS sine ferdighetsmål som evidens for å bestemme grad av avhengighet i samfunnet, det vil si hvor mye hjelp den enkelte har behov for. Studien viste at AMPS er egnet for å predikere hjelpebehov. Studien understreker at det er prosessferdigheter som er den beste prediktoren for grad av hjelpebehov (4). Prosessferdigheter kan være en indikator på pasienten sitt hjelpebehov knyttet opp mot det å ha et selvstendig liv (25). AMPS alene er ikke tilstrekkelig for å avklare pasienten sitt 8

9 hjelpebehov, men AMPS kan være en støtte, og kan eventuelt styrke den kliniske vurderingen når det gjelder pasienten sine behov for å leve et selvstendig liv (4). Erfaringer fra praksis Ergoterapeut Ewa Wæhrens hevder at anvendelsen av AMPS tidlig i forløpet, i kartleggingsfasen, har den fordel at intervensjonen raskt kan rettes mot de faktorer som har negativ innvirkning på kvaliteten av aktivitetsutførelsen (26). Hun skriver videre i artikkelen «AMPS til effektmåling i klinisk praksis» at det er i denne fasen det er mest aktuelt å bruke AMPS. I den ergoterapeutiske arbeidspross modellen OTIPM, Occupational Theraphy Intervention Process Model legges det opp til at AMPS anvendes i forbindelse med kartleggingfasen, i evaluering underveis og ved utskrivningsforløpet (26). AMPS kan også anvendes i sluttforløpet i forbindelse med sluttstatus, og som eventuell vurdering av fremtidig hjelpebehov. Systematisk bruk av AMPS kan i følge Wæhrens medvirke til at vi som ergoterapeuter arbeider mer evidensbasert, og at AMPS kan være med på å dokumentere effekten av vår intervensjon (26). Blant ergoterapeuter i Norge er det ulik praksis på hvordan AMPS blir brukt i kartlegging av pasienter med hjerneslag. Ved enkelte institusjoner brukes ikke AMPS på grunn av at ingen av ergoterapeutene som arbeider ved sykehuset er sertifisert. Ved noen arbeidsplasser brukes det sporadisk, men kan være vanskelig å få nye ergoterapeuter sertifisert. Dette kan skyldes at sertifiseringskursene er relativt kostbare, og man må reise utenlands for å kunne delta på kurs. Andre bruker AMPS inn mot de fleste komplekse rehabiliteringspasienter når disse er i stand til å kommunisere og gjennomføre aktiviteter, deriblant pasienter med hjerneslag. Noen har vansker med å innarbeide AMPS i klinikken, og få ergoterapeuter som er sertifisert til å bruke AMPS i sin kliniske praksis grunnet at de opplever det som et tidkrevende instrument. På tross av dette sier noen at AMPS er det beste redskapet vi har i forhold til gyldighet og pålitelighet, og at det er et meget nyttig instrument i klinikken. Noen trakk frem at AMPS var særlig nyttig når pasienten fungerte nokså godt, men likevel hadde problemer med «noe». Dette gjaldt for pasienter både i primær og sekundær opphold. Noen brukte AMPS mest i sub- 9

10 akutt fase, en annen når det nærmet seg utskrivelse etter et primæropphold. AMPS ble brukt mest i forhold til pasienter med hjerneslag. Konklusjon Ut ifra aktuelle artikler og erfaringer fra praksisfeltet er det mye som tyder på at AMPS er et nyttig redskap i kartleggingen av pasienter med hjerneslag. Det er ingen av artiklene som direkte tar for seg når i behandlingsforløpet det er mest hensiktsmessig å bruke AMPS. Kizony og Katz (24) antyder at siden oppmerksomhet og hukommelse er underliggende kapasitet som måles i AMPS kan det være hensiktsmessig å gjennomføre en AMPS test tidlig i pasientforløpet, og ut i fra resultat eventuelt velge å gå videre med kognitive/perseptuelle undersøkelser (24). Dette kan tyde på at det vil være nyttig å teste pasient ved innkomst for lettere å kunne planlegge videre intervensjon. AMPS vil kunne hjelpe ergoterapeuter i å finne ut hvilke motoriske- og prosessferdigheter som støtter eller begrenser pasienten sin utførelse av kjente daglige aktiviteter (23). De konkluderer med at for ergoterapeuter er AMPS det mest hensiktsmessige redskapet for å vurdere aktivitetsutførelse. Dette støttes av Klein (9) som sier at AMPS er det beste redskapet som både reflekterer ergoterapien sitt begrepsgrunnlag og som kartlegger pasienten sin aktivitetsutføring for mange diagnosegrupper, deriblant pasienter med hjerneslag (9). Ved å ta i bruk AMPS i klinisk praksis, bruke det systematisk kan ergoterapeuter bidra til å dokumentere resultat relatert til ADL ferdigheter (22). AMPS er egnet for å si noe om pasienten sitt hjelpebehov for å kunne leve selvstendig etter utskrivelse, men AMPS alene kan ikke avklare pasientens sitt hjelpebehov da dette ofte er komplekst og styres av mange ulike faktorer. AMPS kan være en støtte, og kan eventuelt styrke ergoterapeuters kliniske vurdering når det gjelder pasienten sine behov for å kunne leve et selvstendig liv etter utskrivelsen (4). 10

11 Referanser 1. Borg T, Runge U, Tjørnov J. Basisbog i ergoterapi-aktivitet og deltakelse. ). 1udgave, 2 opplag. Munksgaard Danmark, København s. 2. Helsedirektoratet. Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Oslo. Helsedirektoratet Fisher AG, Jones KB. Assessment of Motor and Process Skills. Volum 1: Development, Standardization, and Administration Manual Seventh Edition. Fort Collins, Colorado.USA. Three Star Press, Inc; 2010: s Merritt BK. Utilizing AMPS ability measures to predict level of community dependence. Scandinavian Journal of Occupational Theraphy Volum 12:1: Bergspång B, Fisher A.G. Validation of the Assessment of Motor and Process skills for use in sweden. Scandinavian Journal of Occupational Theraphy : Bergspång B. Rater calibration stability for the Assessment of Motor and Process Skills. Scandinavian Journal of Occupational Theraphy : Duran LJ, Fisher AG. ). Male and female performance on the Assessment of Motor and Process Skills. Arch Phys Med Rehabil August.75. (8): Merritt BK, Fisher AG. Gender differences in the performance of daily living. (2003). Arch Phys Med Rehab Dec; 84 (12): Klein S, Barlow I, Hollis V. Evaluating ADL measures form an occupational therapy perspective. Canadian Journal of Occupational Theraphy April. Volum 75 (2): Rexroth P, Fisher AG, Merritt BK, Gliner J. ADL differences in individuals with unilateral hemispheric stroke. The Canadian Journal of Occupational Theraphy Oct; 72: Norsk Ergoterapeut Forbund: Chard G. An investigation into use of the Assessment of Motor and Process skills (AMPS) in clinical practice. British Journal of Occupational Theraphy, 2000 October.63: Chard G. Adopting the Assessment of Motor and Process Skills into practice: Therapist`s voice. British Journal of Occupational Theraphy October. 69. (2): Nortvedt, M.W., Jamtvedt, G., Graverholt, B., Reinar, L.M. Å arbeide og undervise kunnskapsbasert en arbeidsbok for sykepleiere. Norsk Sykepleieforbund s. 15. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2006). Sjekkliste for vurdering av en faglig retningslinje. Hentet fra: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2006).Sjekkliste for vurdering av en Kohortestudie. Hentet fra: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2006). Sjekkliste for vurdering av prevalensstudie. Hentet fra: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2008). Sjekkliste for vurdering av en oversiktsartikkel. Hentet fra: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. (2006).Sjekkliste for å vurdere kvalitativ forskning. Hentet fra: Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Oslo: Helsebiblioteket. (2010). Hentet fra: Donnelley C, Carswell A. Individualized outcome measures: A review of the literature. The Canadian Journal of Occupational Theraphy; 2002 April. 69. (2):

12 22. Wæhrens E, Fisher AG. Improving quality of ADL performance after rehabilitation among people with acquired brain injury. Scandinavian Journal of Occupational Theraphy (4): Josman N, Birnboim S. Measuring kitchen performance: what assessment should we choose? Scandinavian Journal of Occupational therapy nr 8: Kizony R, Katz N. Relationships between Cognitive Abilities and the Process Scale and skills of the Assessment of Motor and Process skills (AMPS) in patients with stroke. Occupation, Participation and Health, spring 2002, volum 22:2: Linden A, Boschian K, Eker C, Schalen W, Norström C-H. Assessment of motor and Process Skills reflects brain-injured patients ability to resume independent living better than neuropsychological test. Acta Neura Scand Januar. 111 (1) : Wæhrens E. AMPS til effektmåling i klinisk praksis. Dansk Ergoterapeuten : The AGREE Collaboration. Appraisal of Guidelines for Research & Evaluation (AGREE) Instrument. Hentet fra: Sosial- og helsedirektoratet. Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer ISBN-nr Hentet fra: ngslinjer.pdf 12

13 Vedlegg 1. Retningslinje for bruk av AMPS i ergoterapitjenesten - Når behandlende ergoterapeut er sertifisert - Når behandlende ergoterapeut ikke er sertifisert 2. Pico 3,4 Dokumentasjon av litteratursøk 2010, 2011, Samleskjema for alle artikler som er lest, men ikke vurdert evidens på, samt kort begrunnelse på hvorfor de ikke er valgt. 6. Samleskjema for valgte artikler med styrkeskjema 7. Metoderapport 13