Ruter som egner seg for kursvirksomhet Ruter med forskjellig grad og stil for selvgående klatrere

Transkript

1 !"##$%&($%#%$)*+,&,-"&%+(+-&."/+%01" Norges Boltefond gjennomførte mai 2017 et forprosjekt for Magerøya gjestgiveri. Forprosjektet skulle avdekke mulighetene for å integrere klatring med næring på Magerøya. Denne rapporten beskriver anbefalt utvikling av klatrefelt på Magerøya. Rapporten starter med en behovsoppgave for etablering av klatring på Magerøya. Deretter beskrives de ulike veggene som anbefales utviklet, hvilke b ehov de ulike veggene vil dekke, og hva det er nødvendig å gjøre av tilrettelegging som bolting, kapping av trær og bygging av komfortsoner.

2 Resultater Ved samtale med drifterne av Magerøya Gjestgiveri kommer det frem at det er ønske om å tilrettelegge klatring for mer eller mindre erfarne klatrere og nybegynnere. Det er med andre ord behov for klatrefelt som adresserer 2 segment; Ruter som egner seg for kursvirksomhet Ruter med forskjellig grad og stil for selvgående klatrere Ved å adressere begge disse segmentene vil Magerøya Gjestgiveri både tiltrekke seg flere besøkende ; I form av kursvirksomhet Erf arne klatrere som vil utforske stede Gjestgiveriet vil også ha et utvidet tilbud til den allerede eksisterende kundemassen. Fjellveggene på Magerøya ligger spredt, men ikke langt fra hverandre. De har fors kjellig karakter og vinkel, og egner seg bra til de ulike segmentene. Det er generelt bra steinkvalit et på veggene, og dertil lite behov for rensing av mose og løs steiner, men i enkelte områder er det behov for fjellsikring i mindre skala. Figur 1 viser Magerøya med de 3 vegger som anbefales utviklet; Nordveggen, Midtveggen og K ursveggen. Alle 3 veggen e har lett ankomst og avstanden m ellom de ulike veggene er ca m. Figur 1 Magerøya

3 Nordveggen ligger idyllisk til i ettermiddag - og kveldssol. Det er relativt behagelig å oppholde seg under klippen, da det er ganske flatt. E n komfortsone anbefales likevel for å gjøre plassen enda mer attraktiv. Det er venstre del av veggen som har de beste linjene, grunnet kvalitet på stein og linje valg. Høyre del av veggen har dårligere steinkvalitet og krever betraktelig mer rensing. Figur 2 Nordveggen Veggen er meter høy og har plass til ca. 10 linjer. Det er en del riss - og andre formasjoner i veggen som stykker opp klatringen og gjør den mer variert. Grad på ruter vil være fra 4-7. Det er mulig å etablere ruter på grad 8 hvis dette er ønskelig. Norges Boltefond anbefaler å bolte opp 5 linjer på denne veggen i første omgang. Da bolter man kun de beste og mest estetiske linjene, og sikrer samtidig god spredning i vanskelighet sgrad og stil. Det er behov for å kappe og rydde vekk endel trær og busker for å gjøre plassen under klippen mer trivelig.

4 Midtveggen har samme himmelretning som nordveggen og har dermed ettermiddag - og kveldssol. Den ligger idyllis k til nesten nede ved havet, ca. 50 meter fra Nordveggen. Det er rimelig flatt under klippen, men også her e r det behov for å felle en del træ r og det bør vurderes å bygge en komfortsone for å gjøre plassen enda m er attraktiv. Hele veggen h ar go d steinkvalitet, og det er lite behov for rensing og sikring av løs stein. Noe mose m å pusses vekk sammen med eventuelle løse flak. Figur 3 Midtveggen V eggen er meter høy og har plass til linjer. Det er mye ulike formasjoner i ve ggen, fra egger/kanter til diedre og rissformasjoner. Dette gjør klatringen spennende og attraktiv. Grad på ruter vil være fra 4-7. Norges Boltef o nd anbefaler å bolte opp 5 linjer i første omgang. På samme måte som i Nordveggen bolter man da opp de beste linjene, med god spredning på vanskelighet og stil. Det er beho v for å felle og rydde vekk endel trær og busker for å gjøre plassen under klippen mer trivelig.

5 Kursveggen er øs t vendt og har ettermiddagssol. Veggen leder opp til det høyeste punktet på øya. Det er rimelig flatt under klippen, men når formålet med en vegg er kursvirksomhet er det helt klart ford elaktig å bygge en komfortsone. D er kan deltagerne sette seg ned og legge fr a seg sekker og lignende mens kursholder viser utsty r og forklarer hva som skal gjennomgås. Venstre og høyre del av veggen har god fjellkvalitet og egner seg godt til lett klatring ettersom veggen er sva og har rikelig med formasjoner til hender og føtter. Midtdelen av veggen har en del l øsgods, og krever vesentlig mer rensing. Figur 4 Kursveggen

6 Veggen er ca. 20 meter høy og har plass til 5-10 linjer. Det er tilstrekkelig å etablere 3 linjer for å bedrive kursvirksomhet. Grad på ruter vil være 3-4. Veggen er sva med rikelig med grep og formasjoner og egner seg meget godt som kursvegg. Det er ikke behov for å felle trær eller busker, da det er lite vegetasjon under klippen. Oppsummering Fjellveggene på Magerøya fremstår som meget godt egnet for kla tring. Det er meget god steinkvalitet, og veggene har bra med formasjoner som gjør klatringen spennende. Det er også god variasjon i vinkler som gjør klatringen spennende for mange ulike segmenter av klatrere; fra kursdeltagere til mer erfarne. Utvikling en av de ulike veggene er estimert til 15 dagsverk. Priser for utvikling av de ulike veggene med tilhørende komfortsoner er spesifisert i eget tilbudsbrev. H MS i byggeprosessen Arbeidet med H M S i byggeprosessen er styrt av SH A - plan og SJA - er som utvikles for de ulike arbeidsoperasjoner. SH A - planen bidrar til å gjøre bygge - og anleggsplassen til et tryggere arbeidssted for alle. SH A - planen er verktøy et for å sikre at risikoforhol dene forbundet med prosjekt et håndteres på en forsvarlig måte i. Den skal beskrive risiko og hvordan denne skal håndteres og dermed redusere risikoen for arbeidere på byggeplass. SH A - planen som utvikles for dette prosjektet vil beskrive rammene rundt prosjektet, hvilke roller de ulike medarbei dere har, organisasjon, fremdrift, risikofylte arbeider, avvikshåndtering og førstehjelp. SJA bidrar til å utforme og opprettholde sikkerhets prosedyrer og utstyr, ved å kartlegge risiko ved de ulike aktiviteter som gjennomføres før de settes i gang. De t vil utformes SJA - er for alle arbeidsoperasjoner i fjellet og disse vil bli gjennomgått med alle arbeidere.

7 Eksempel komfortsone: Eksempel p å komfortsone Norges Boltefond, Damveien 3, 1911 Flateby klatring@online.no

8 7