Regionalt næringsprogram. Sør-Trøndelag Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag februar 2014.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regionalt næringsprogram. Sør-Trøndelag 2014. Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag februar 2014."

Transkript

1 0 Regionalt næringsprogram Sør-Trøndelag 2014 Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag februar 2014.

2 1 Innhold 1. Nasjonale føringer Mål for landbruks og matpolitikken Bakgrunn for regionalt næringsprogram Regionalt næringsprogram skal bidra til: Følgende føringer legges til grunn for RNP Forhold til andre regionale planer Status for landbruket i Sør-Trøndelag Jordbruk Produksjonsgrunnlaget Jordbruk i Sør-Trøndelag Skogbruk og skogindustri Regionalt skog og klimaprogram Kjennetegn ved skogindustrien i Sør-Trøndelag Ringvirkninger Nettverk Bygdenæringer Lokal mat og matspesialiteter Reiseliv Inn på tunet Bygdeservice mål for regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag Gjennomgående innsatsområder i regionalt næringsprogram Optimalisering (differensiering) Innovasjon Nettverk Kompetanse STRATEGISKE INNSATSOMRÅDER OG PRIORITERINGER Matsikkerhet Landbruk over hele landet / attraktive bygder Miljø og klimavennlig næring /Bærekraftig landbruk Økt verdiskaping... 24

3 2 6. Retningslinjer for bruken av Bygdeutviklingsmidlene i SørTrøndelag Generelle vilkår Investeringer i tradisjonelt landbruk Investeringer til bygdenæringer Bioenergi Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv Støttenivå for investeringer Rentestøtte Risikolån Generasjonsskifte Etablererstipend Bedriftsutvikling Andre tiltak Utrednings- og tilretteleggingstiltak... 29

4 3 1. NASJONALE FØRINGER 1.1 Mål for landbruks og matpolitikken Stortingets ambisjoner for Landbruks- og matpolitikken er tydeliggjort i Meld. st. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken. Her blir de fire overordna målene for norsk landbruksog matpolitikk definert: Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig landbruk Landbruket, som andre næringer, er helt avhengig av at verdiskapingen økes slik at det å investere og arbeide i landbruket er konkurransedyktig målt opp mot andre næringer. I denne sammenhengen snakker vi om økt verdiskaping både i det tradisjonelle landbruket og i bygdenæringene. I landbruksmeldingen fokuseres det også på viktigheten av samhandling med det øvrige næringsliv. Målsettingen om bærekraftig landbruk betyr i denne sammenhengen at landbruksproduksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte. Produksjonen skal ikke føre til belastninger utover naturens tålegrenser. 1.2 Bakgrunn for regionalt næringsprogram Med bakgrunn i landbruksmeldingen og oppdragsbrev fra Landbruks og matdepartementet datert 9. november 2012 skal det utarbeides Regionale bygdeutviklingsprogram. I Trøndelag har man valgt å utforme et felles program som gjelder begge fylkene. I tillegg til å svare på bestillingen fra stortingsmeldingen, skal programmet være handlingsplan for landbruksmeldingen for Trøndelagsfylkene vedtatt i Til grunn for utvikling av bygdeutviklingsprogram ligger en intensjon om at myndighetene skal vektlegge: Tilrettelegging for entreprenørskap Nettverk og innovasjonssystem Kunnskapsformidling Samarbeid og synergien mellom landbruket og andre sektorer Kommunen som førstelinjetjeneste for næringsutvikling

5 4 Bygdeutviklingsprogrammet er utarbeidet i nært samarbeid med det regionale partnerskapet på landbruksområdet hvor Fylkeskommunen, Fylkesmannen, Innovasjon Norge og næringsorganisasjonene er viktige aktører. I tillegg til det fylkesovergripende Bygdeutviklingsprogrammet er det utarbeidet et Regionalt næringsprogram, et Regionalt miljøprogram og et Regionalt skog- og klimaprogram for hvert av Trøndelagsfylkene. Dette er delprogrammer under det Regionale bygde utviklingsprogrammet. Sammenhengene illustreres i figuren under. Sammenheng mellom planer i Trøndelag kilde: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

6 5 1.3 Regionalt næringsprogram skal bidra til: å styrke og samordne det regionale næringsarbeidet på landbruks- og matområdet økt mobilisering av lokale ressurser å bygge opp under den lokale vekstkraften konkretisering av hvordan en skal bidra til å utnytte, utvikle og realisere den enkelte regions fortrinn tydeliggjøring av hvilke områder og utviklingsarbeid som skal prioriteres med de økonomiske og menneskelige virkemidlene strategien omfatter forutsigbarhet for landbruksnæringen 1.4 Følgende føringer legges til grunn for RNP Kilde: Oppdragsbrev fra Landbruks og matdepartementet datert 9. november 2012 RNP skal bidra til å utløse regionale fortrinn og potensial for næringsutvikling knyttet til hele bredden av landbrukets ressursgrunnlag Næringsutviklingsarbeidet i landbruket må sees i sammenheng med de generelle rammebetingelsene for landbruket og næringsmiddel-industrien, herunder betydningen av de generelle økonomiske virkemidlene og tollvernet. Strategiene for vareproduksjonen må vurderes løpende ift. målene for landbrukspolitikken og markedsmuligheter og utsikter. Det skal legges til rette for et aktivt og variert jordbruk over hele landet. Midler til investeringer skal fordeles slik at de bidrar til en variert bruksstruktur. Støtte til investeringer skal gis økt prioritet. Lønnsomhetsvurdering av prosjektene skal ligge til grunn for tildeling av midler. Lønnsomhet trenger ikke å være ensbetydende med struktur-rasjonalisering. Ulike eierformer skal likestilles ved prioritering av søknader. Bedriftsrettede midler til utvikling på lokalmat- og reiselivsområdet er i sin helhet overført til regionalt nivå og fylkene må derfor ta høyde for dette i sine strategier. Støtte til bedrifter med vekstambisjoner og forpliktende produsentsammenslutninger er fortsatt et nasjonalt ansvar Dyrevelferd og fornyelse av driftsapparatet skal vektlegges Det skal ikke være noen nedre grense for størrelsen på investeringer for å kunne motta støtte De fylkesvise BU-midlene skal bidra til utvikling både innenfor tradisjonelt Landbruk og bygdenæringer

7 6 Det legges til grunn at det enkelte fylke finner fram til en hensiktsmessig fordeling av tilskudd mellom formålene, ev. setter måltall for fordeling mellom tradisjonelle næringer og bygdenæringer Det enkelte fylke tar stilling til om det er landbruksavhengige områder som bør gis særlig oppmerksomhet i gjennomføring av RNP Innenfor rammene av nasjonale føringer og forskrift for investeringsvirkemidlene, inkl. maksimalsatser for tilskudd, videreføres det regionale handlingsrommet til å angi nærmere bestemmelser om fastsetting av satser for tilskudd og utviklingsarbeidet 1.5 Forhold til andre regionale planer Regionalt bygdeutviklingsprogram skal ha en god kobling mot Fylkeskommunens arbeid for regional næringsutvikling for øvrig. Det regionale næringsprogrammet skal bidra til økt samarbeid og skal gi bedre samordning av virkemiddelbruken og er en invitasjon til virkemiddelapparat og utviklingsmiljø om å øke innsatsen innenfor landbruksområdet. I Sør-Trøndelag er det utarbeidet et handlingsprogram for innovasjon og verdiskaping som er vedtatt av fylkestinget. Planen setter landbrukets næringsutvikling inn i en bredere kontekst og bidrar til samhandling om virkemiddelbruken. Et bredt regionalt partnerskap står bak denne planen:

8 7 Handlings plan for innovasjon og nyskaping 2014 Kilde: Sør-Trøndelag Fylkeskommune Det er også utarbeidet en rekke planer, både regionale og fylkesvise for bestemte satsingsområder. F.eks. handlingsplan for lokal mat, handlingsplan for reiseliv. Økologisk handlingsplan m.fl. Disse gir også viktige føringer for den samla virkemiddelbruken.

9 8 2. STATUS FOR LANDBRUKET I SØR-TRØNDELAG 2.1 Jordbruk Produksjonsgrunnlaget For å kunne nå målet i den nasjonale landbruks- og matmeldingen om en produksjonsøkning på 20 % innen 2030, er det en forutsetning at dyrka og dyrkbar jord ivaretas som grunnlag for matproduksjonen. Trøndelag har gjennom Bygdeutviklingsprogrammet enda større ambisjoner og skal innen 2030 ha en produksjonsøkning på 30 %. Jordvernet vil være en forutsetning for de fire overordnede målsetningene i stortingsmeldingen, og er grunnlaget for matproduksjon i framtiden. Sør-Trøndelag har store utfordringer med å få ned omdisponeringen av verdifull dyrka jord på et akseptabelt nivå. Presset er størst i Trondheimsregionen som opplever stor vekst i form av boligbygging, men også i form av store infrastrukturtiltak. Produksjonsgrunnlaget er avhengig av god agronomi hvor blant annet grøfting vil være et sentralt tema. Andre sentrale momenter knyttet til jordvern og matproduksjon er potensialet for nydyrking i regionen, økonomisk verdsetting av dyrka og dyrkbar jord og kommunale kjerneområder for landbruk Jordbruk i Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag er det fjerde største landbruksfylket i landet. Matproduksjonen i fylket kjennetegnes ved grovforbasert husdyrproduksjon med melk og kjøtt som hoved produksjoner. Melkeproduksjon er bærebjelken i sørtrøndersk husdyr- og landbruksproduksjon. En undersøkelse gjennomført av NILF i 2011 viser at melkeproduksjonen står for 70 prosent av total verdiskaping og 64 prosent av total sysselsetting i landbruket i fylket. I følge tall fra SLF for 2013 er 8,5 % (Debio: 9,6 %) av arealet i Sør-Trøndelag omlagt til økologisk. Videre er 5,9 % av melkekyrne, 10,4 % av ammekyrne og 9,5 % av sauene

10 9 økologiske. Den sørtrønderske andelen av landets økologiske produksjoner utgjør 10,9 % av kornarealet, 13,3 % av engarealet og 15,6 % av antall melkekyr. Trøndelagsfylkene skal fortsatt være den ledende regionen på økologisk produksjon, samt ha en fordobling av omsetning i forhold til dagens nivå Antallet jordbruksforetak er nå på 3000 aktive foretak. Nedgangen har ligget på 2-3 % årlig de siste årene. På tross av denne nedgangen er jordbruksarealet fortsatt relativt stabilt. Sør- Trøndelag har omtrent 10 % av alle landets melkekyr og melkeprodusenter og i underkant av 9 % av grovfôrarealet. Strukturendringene i landbruket i Sør-Trøndelag har som resten av landet vært omfattende. På knappe 50 år er antallet driftsenheter redusert med nesten 75 prosent. Volumproduksjonen innenfor landbruket har imidlertid økt med 80 prosent de siste 50 åra. På samme tid er arbeidsinnsatsen redusert med 75 prosent. Endringen gjelder alle produksjoner så nær som produksjon av fjørfekjøtt som har hatt en betydelig økning i antall driftsenheter. Volumet av fjørfekjøttproduksjonen utgjør nå mer enn halvparten av den totale kjøttproduksjonen i fylket. Endringen er et resultat av en betydelig effektivisering innen alle produksjonsgrener innen landbruket. Denne effektiviseringen handler om utvikling innen teknologi, planteforedling, husdyravl, kompetanse og driftsledelse. Sysselsettingen i jordbruket i Sør-Trøndelag går jevnt nedover. I følge SSB sine tall for sysselsetting etter næring var det i 2012 knapt personer som var sysselsatt i landbruket, derav i jordbruket og tilhørende tjenester. Skogbruket med tilhørende tjenester hadde 200 sysselsatte. Dette tallet refererer til personer i alderen 15 til 74 år som har si hovedinntekt fra landbruket. Denne beregningen fanger dermed ikke opp mange som har landbruket som binæring. For hver person direkte sysselsatt i landbruket i Sør-Trøndelag blir det sysselsatt 1,7 personer i andre næringer som følge av ringvirkningene. I gjennomsnittet er det 2,6 % sysselsatte innenfor jordbruk i kommunene i Sør-Trøndelag. Dette tallet varierer imidlertid mye med Rennebu som mest landbruksavhengig med hele 25,3 % i jordbruket, men Trondheim har kun 0,4 %. (Kilde Nilf, Notat ) Fjellandbruket: I jordbruksoppgjøret 2013 ble det bevilget 6 mill. kr årlig over tre år fra 2014 til en satsing på fjellandbruket. Satsingen er avgrenset til to samarbeidsprosjekter som inkluderer seks fylker i fjellområdene. Av dette blir 4 mill. kr fordelt til fylkene Hedmark, Oppland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag og 2 mill. kr fordeles til fylkene Buskerud og Telemark. Målet for satsingen er å styrke grunnlaget for bærekraftig verdiskaping i fjellområdene gjennom økt vare- og tjenesteproduksjon basert på landbrukets ressurser, både innenfor tradisjonelt landbruk og bygdenæringene.

11 Skogbruk og skogindustri 2.3 Regionalt skog og klimaprogram Et aktiv skogbruk vil være en forutsetning for å utnytte skogenes potensial, og slik sett være en viktig premiss i forhold til verdiskaping lengre ute i verdikjeden, jfr. utvikling av bioenergi og bruk av tre i byggerier. Innsatsområdene i Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) (kompetanse og skogeierveiledning, skogbruksplan med miljøregistreringer og skogbrukets infrastruktur) er viktig i så måte Kjennetegn ved skogindustrien i Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag sin styrke ligger i at vi har mange små og mellomstore bedrifter innenfor treindustri med nærhet til lokalt råstoff. Bedriftene dekker et bredt spekter av produkter som trelast, møbler, lafting, vinduer, dører, trapper, hus og hytter(tradisjonelle og lafta). Samlet forbruk til skogindustrien i Trøndelag i 2011 var i størrelsesorden 1,5 millioner m3 råvare. Tilgjengelig tallmateriale viser at m3 kommer fra Trøndelagsfylkenes skoger, mens i størrelsesorden m3 ble fraktet inn fra tilgrensende områder. Herav utgjør import ca m3, mens resterende fraktes inn til Trøndelag fra Nordland, Vestlandet og Østlandet. (Arbeidsgruppe for økt avvirkning i Nord-Trøndelag, sluttrapport 2012). Sør-Trøndelag har to større sagbruk i virksomhet. Det er Kjeldstad Trelast avd. Sebu med et årlig tømmerforbruk på m3 og Kjeldstad Trelast avd. Støren med et årlig tømmerforbruk på 56000m3. Norske Skog, Skogn er viktig for Sørtrøndersk skogbruk. For Kjeldstad Trelast i Selbu utgjør salg av flis til Norske skog 17 millioner kroner i året. Skogindustrien i Trøndelag importerer samla sett en vesentlig del av råvarebehovet. Transportkostnadene øker som følge av lange transportavstander da andelen lokalt virke er redusert. Det fokuseres derfor på mer kortreist virke, tilrettelegging for økt tømmer og flistransport med båt og jernbane og utbedring av flaskehalser. I 2013 økte avvirkningen med 23 % til m3 i Sør-Trøndelag. Utviklingen for den tømmerforbrukende industrien preges av raske strukturelle endringer. Utviklingen går i retning av færre enheter, økende snittstørrelse, færre eiergrupperinger, og mer regionale enheter. I Trøndelag har man så langt unngått nedbygging av produksjonskapasitet i treforbrukende industri slik at industriklyngen representerer en helhetlig verdikjede, og man har unngått eksport av råstoff til utlandet. Industrien ønsker bedre forhold mellom råvarepris og salgspris og lavere transportkostnader.

12 11 Foto: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ringvirkninger Ringvirkningsanalyser av skogbruket i Trøndelag(NILF/TFoU 2009) viser at 1 sysselsatt i skogbruket i Sør-Trøndelag gir grunnlag for 8,25 sysselsatte i øvrig næringsliv. Tilsvarende sysselsettingsvirkning er 7,39 i Nord-Trøndelag og for Trøndelag som helhet er den beregnet til 8,04. Skogbruket medregnet ringvirkninger er beregnet til totalt arbeidsplasser i Trøndelag. Målt i antall sysselsatte er skognæringa den tredje største, kun bygg- og anleggsnæringa og jordbruk og næringsmiddelindustri, har flere årsverk direkte sysselsatt Nettverk I skogbruket er det etablert en samarbeidsmodell som består av fem lokale nettverk(lensa). Modellen er basert på det lokale initiativ og at nettverkene selv tar ansvar for tiltak som kan utvikle skogbruket med basis i lokale forhold og utfordringer.

13 Bygdenæringer Bygdenæringer er samlebetegnelsen for næringsvirksomhet utenom det tradisjonelle jord- og skogbruket, men som har basis i gårdens samla ressurser. Bygdenæringsbegrepet er vidt og omfatter virksomheter innen jakt, fiske, reiseliv, kunst, kultur, håndverk, matproduksjon, helsetjenester, entreprenørtjenester, konsulenttjenester med mer. I 2010 hadde 59 % av brukene som var med i driftsgranskingene i jordbruket, en omsetning i tilleggsnæring på over kroner. Tilleggsnæring i landbruket blir definert som næringsvirksomhet utenom tradisjonelt jord- og skogbruk, med basis i ressursene på bruket (NILF 2012) Videre oppsummeres driftsgranskningene følgende med tanke på økonomi i tilleggsnæringer: Driftsoverskuddet i tilleggsnæring økte fra 2006 til I 2009 og 2010 ble resultatet noe lavere enn i På bruk med tilleggsnæring ble det i gjennomsnitt brukt 230 timer i tilleggsnæringen. Leiekjøring og utleie av bolighus er de mest utbredte tilleggsnæringene. Det gir bedre lønnsomhet i å drive med tjenesteyting enn med vareproduksjon. Det finnes en stor flora av ulike tilleggsnæringer, og det er flest som driver med utleie og maskinkjøring. Omfanget er varierende mellom ulike regioner. Lønnsomheten er jevnt over høyere i tilleggsnæringer enn i jordbruket, og det ser ut til at lønnsomheten er bedre i produksjon av tjenester enn varer. Fortsatt er tilleggsnæringenes bidrag til familieøkonomien beskjedent, til tross for en liten økning siste tiåret ble det foretatt en økonomisk gjennomgang av et utvalg Inn på tunet gårder i Sør-Trøndelag. Hovedfunnet i denne undersøkelsen er at det er bedre timebetaling i Inn på tunetvirksomheten enn i den øvrige landbruksproduksjonen. Tilleggsnæringen er likevel en viktig inntektskilde for mange enkeltbruk. Under en omtale av et utvalg tilleggsnæringer i Sør-Trøndelag.

14 Lokal mat og matspesialiteter Innen matspesialitetsfeltet har Sør-Trøndelag om lag 75 produsenter. Det har vært en jevn økning i antall produsenter de siste 10 årene. Bondens Marked og Trøndersk Matfestival er her viktige arenaer for salg og markedsføring av matspesialiteter. Oi Trøndersk mat og drikke er en viktig organisasjon for utvikling av kompetanse og markedsføring knyttet til trønderske matspesialiteter. Trøndelag har i 2013 og 2014 en av flere regioner som har profilert seg Grone Woche. Dette er en fin arena for kobling mellom mat og reiseliv. Bondens Marked har en stadig større omsetning. I 2013 omsatte Bondenes Marked Trondheim for over 15 millioner kroner og er det største markedet i landet når det gjelder omsetning. Bondens marked i Trondheim - Foto: Bondens Marked Reiseliv Det er etablert et partnerskap for utvikling av reiselivet i Trøndelag, kontaktforum for reiseliv i Sør-Trøndelag Strategiplan for Trøndelag Reiseliv går fram til 2020 og danner grunnlag for handlingsplaner som omhandler de fire reiselivsfyrtårnene i begge fylkene. Et femte fyrtårn i strategiplanen er lokal mat og bruken av lokal mat som en del av opplevelsen. Utviklingen i reiselivet er positiv, og det er mange gode koblinger mellom tradisjonelt reiseliv

15 14 og opplevelser/aktiviteter knytta til landbruk og matproduksjon. Det er også store potensialer i utvikling av utmarksbasert reiseliv. Noen fakta om gårdsturisme: (Marit s. Haugen, Berit Brandth og Britt Kramvik: Naturbasert gårdsturisme- utfordringer og muligheter- FORSKNINGSGLIMT NR 2/2010) Det er en økende interesse for gårdsturisme i Norge. Andelen som har besøkt en gård som tar imot turister er blitt fordoblet fra 1991 til Sju av ti gårdsturismebedrifter gikk med overskudd i Tre fjerdedeler driver ordinær landbruksproduksjon på gården i tillegg til turisme. De fleste er familiebedrifter som starter i det små. De prøver ut nye ideer uten å ta stor økonomisk og sosial risiko, og de forblir relativt små. Det legges stor vekt på kulturarv og forbindelser til historien i utviklingen av nye produkter. Omtrent halvparten av dagens gårdsturismevirksomheter har startet etter år 2000 Internationale Grüne Woche kobler mat og reiseliv Trøndelags stand januar 2014 Foto: Trygve Fjærli

16 Inn på tunet Inn på tunet er et satsingsområde i Sør-Trøndelag og vi har i dag 70 Inn på tunet-gårder i fylket. Inn på tunet - arbeidet i Sør-Trøndelag bærer preg av en god tverrfaglig samhandling. Fra 2013 organiserer tilbydere av Inn på tunet tjenester seg i en organisasjon med navnet «Inn på tunet Midt Norge». Det er utarbeidet en Nasjonal Strategi for Inn på tunet med en tilhørende handlingsplan som også er retningsgivende for utviklingen av Inn på tunet i Sør- Trøndelag. Det er av vesentlig betydning at utvikling av Inn på tunet skjer i dialog med kjøpere av Inn på tunettjenester som kommuner, NAV og regionale myndigheter. Det er gjennomført få undersøkelser vedr økonomien i Inn på tunet. I 2006 ble det i regi av NILF gjennomført casestudier på åtte gårdsbruk i Trøndelag som drev virksomhet innen Inn på tunet. I prosjektet ble det intervjuet gårdbrukere intervjuet og økonomien ble analysert. Undersøkelsen viste at det det var store variasjoner i timebetalingen hos de ulike gårdene som var med i undersøkelsen, men at det jevnt over var en høyere timebetaling fra Inn på tunet-virksomheten enn fra jordbruksvirksomheten. (Notat , Paulsen og Rye 2007 Inn på tunet, Nasjonal og regional organisering, Gårdbrukerens økonomi og erfaring) Nasjonal Handlingsplan for Inn på tunet Foto: Matmerk

17 Bygdeservice I Sør-Trøndelag er det pr i dag etablert 14 Bygdeserviceforetak som er medlemmer av Bygdeservice Norge, dette ca. 200 medlemmer. Omsetningen i bygdeserviceforetakene i Sør- Trøndelag var i 2012 på ca. 38 mill. kroner (Kilde: Bygdeservice Norge). Det ligger store potensialer i å ta i bruk landbrukets samlede ressurser til næringsutvikling. Samtidig er det viktig å skape vekst og utvikling i det som allerede er etablert av bygdenæringer. Leiekjøring, kanskje den største tilleggsnæringa Foto: Bygdeservice Norge 3. MÅL FOR REGIONALT NÆRINGSPROGRAM FOR SØR-TRØNDELAG I Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Trøndelag ble det foretatt en sammenskriving av målene fra Landbruksmeldinga for Trøndelag (januar 2010) og St. meld 9 om landbruks og matpolitikken. I Regionalt Bygdeutviklingsprogram ble det formulerte følgende mål for Trøndersk landbruk. Matsikkerhet Landbruk over hele landet/attraktive bygder Økt verdiskaping Miljø- og klimavennlig næring/bærekraftig landbruk Attraktiv næring for kompetente mennesker De fire første målene gjelder også for regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag. Kompetanse er en av våre innsatsområder.

18 17 4. GJENNOMGÅENDE INNSATSOMRÅDER I REGIONALT NÆRINGSPROGRAM I tillegg til de mål og føringer som er nevnt ovenfor er fire strategiske innsatsområder prioritert. Disse områdene er grunnlag for vurderingen av tiltak og bruken av virkemidlene. 1. Differensiering / optimalisering 2. Innovasjon 3. Nettverk 4. Kompetanse 4.1 Optimalisering (differensiering) For å nå de landbrukspolitiske målene benyttes det både juridiske og økonomiske virkemidler og tiltak. Svært mange av virkemidlene og tiltaka har en optimaliserende virkning Sonegrensene for melk er et av disse virkemidlene. Hensikten med disse grensene er å jevne ut inntektsforskjeller som følge av at vi bl.a. har forskjellig klima her i landet. Gjennom regionalt miljøprogram (RMP) prioriteres ulike tema og geografiske områder i Sør-Trøndelag. Dette innebærer en optimalisering av tilskuddsordningene innenfor RMP-ordningen hvor en ønsker og målretta innsatsen innen enkelte områder. Også landbrukets økonomiske virkemidler kan differensieres ytterligere ved hjelp av tilskudd, frafall av tilskudd, prioriteringer av BU-midler med videre. Kriteriene kan eksempelvis være knyttet til enkeltproduksjoner (melk, korn osv) produksjonsmåte (øko/konvensjonell) klima, avstander, beliggenhet og alder. Det kan være aktuelt med flere optimaliserende tiltak også på regionalt nivå for å nå de oppsatte målsettingene. For å kunne foreslå å iverksette aktuelle tiltak må man ha et godt analytisk grunnlag på de ulike segmenter og produksjoner. Det er også behov for å identifisere mulige optimaliseringstiltak med bakgrunn i fortrinn som kan bidra til å øke lønnsomheten i næringa og distriktspolitiske mål. Valg handler ikke ensidig om geografi, men kan også omhandle faktorer som klima, nettverk, produksjoner etc. Mye av det vi bygger på i dagens differensierende tiltak er resultatet av en utvikling vi har sett over tid. Et eksempel på dette er områder med spesielle produksjoner, nettverk innen lokal mat og differensiering ved bruk av miljøvirkemidlene.

19 Innovasjon Uttrykket innovasjon kommer fra det latinske ordet «innovare» som betyr å fornye eller å lage noe nytt. Innovasjon kan defineres på en rekke ulike måter og det foreligger et utall av definisjoner fra enkeltland, akademiske miljøer, EU og OECD. I denne meldingen legges følgende brede definisjon til grunn for innovasjon: «en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform (Kilde: St.meld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge ) En ny idé eller oppfinnelse blir ikke til en innovasjon før den er kommet til praktisk anvendelse. Ofte er det andre enn idéskaperen selv som står for selve innovasjonen, som kan finne sted på helt andre steder og lenge etter at ideen ble unnfanget. Et eksempel er Leonardo da Vincis ønske om å lage en flymaskin. Han hadde de gode ideene, men manglet viktige elementer i systemet rundt seg som motor, lette materialer og produksjonskompetanse. Det skulle gå flere hundre år før hans idé ble til en innovasjon Regionenes virkemidler skal stimulere til innovasjon innen nye næringer og de tradisjonelle næringene. Innovasjonsbegrepet er svært ofte knyttet opp mot nyskaping i form av innføring av ny teknologi eller utvikling av nye produkter. De små innovasjonene som den praktiserende bonde gjør innenfor de eksisterende produksjonene kan også ha stor betydning for utviklingen av landbruket. Dette kan være nye metoder, utvikling av eksisterende produksjoner (jord /skog /andre bygdenæringer) og grep for å oppnå synergien mellom bygdenæringene og andre næringer. Utfordringen er å synliggjøre de små forberedende nyvinningene for andre bønder. For å nå produksjonsmålet som er beskrevet i landbruksmeldingen er vi avhengig av å styrke det tradisjonelle landbruket samtidig som vi tar i bruk landbrukets samlede ressurser. Dette innbefatter de naturgitte og menneskelige ressursene, alene og samlet i bygdesamfunnene. Vi snakker om innovasjoner i forhold til produkt, tjenester, metoder m. m Det blir her viktig å følge opp tiltak i tilknytning til det foreslåtte forsknings- og utviklingsprosjektet Landbruk 21, mat og reiselivssatsingen, den økologiske satsingen og fokuset på trebruk og bioenergi som det legges opp til det regionale bygdeutviklingsprogrammet.

20 Nettverk Landbruket har i dag flere gode og velfungerende nettverk gjennom det offentlige, rådgivingstjenestene, faglagene og lagene for de ulike produksjonene. De ulike lagene er gjerne organisert både på grende-, kommune-, fylkes- region- og nasjonalt nivå. Nettverk og samarbeid er viktig både innen det tradisjonelle landbruket og i tilknytning til nye næringer, som nå omtales som bygdenæringer. Det å ta vare på gode produksjonsmiljø er viktig med tanke på både nye og tradisjonelle næringer. For å styrke landbruket har det i lang tid vært etablert nettverk og arenaer innenfor landbruksorganisasjonene med fokus på samhandling og kompetansebygging. I det nye programmet for matspesialiteter fremmes for eksempel arbeidet med produsentnettverk som en av de viktigste suksessfaktorene for å lykkes med salg og markedsføring. Vi ser også at det etableres nettverk for Inn på tunet og andre bygdenæringer. For å styrke lønnsomheten i ulike jordbruksproduksjoner er det også etablert samarbeids- og nettverksstrukturer mellom næringsorganisasjonene, samvirkeorganisasjonene og forskninga. Prosjekt LENSA innenfor skogbrukssektoren er også et godt eksempel på et velfungerende nettverk som gir gode resultater. Kompetanseløft Trøndersk landbruk legger opp til arenaer og samhandling for ulike næringene i landbruket og vil ha fokus på å legge til rette for møteplasser. Mange møteplasser er allerede etablert etter initiativ fra næringen selv, forvaltning og organisasjonene. I denne sammenheng er det viktig at en ser på alle typer nettverksformer som kan være med på å styrke landbruket enten de nå eksempelvis er amøbiske, faste, fysiske eller virtuelle. 4.4 Kompetanse Landbruksmelding for Trøndelag viser til at kompetanse i alle deler av landbruksproduksjonen er avgjørende for å lykkes. Fokus på kompetansehevende tiltak er også viktig i de ulike rådgivnings- og veiledningsapparatene. Her understrekes behovet for uavhengige veiledere som kan ha en helhetlig tilnærming til gården. Det påpekes at landbruksforetakene er blitt mer spesialiserte og profesjonelle, noe som naturlig nok krever økt spisskompetanse også hos rådgiverorganisasjonene. Det vil derfor være viktig med gode kurs- og studietilbud på alle nivå, både for gårdbrukere og veiledere, men også for de andre aktørene innenfor landbrukssegmentet. Interessen for landbruksfaglig utdanning har vært synkende de siste årene.

21 20 Det er en utfordring for næringa og landbruksfagene å framstå som attraktive og framtidsretta overfor utdanningssøkende ungdom. Kompetanse kan også utvikles gjennom ulike former for nettverk og samarbeid. Et eksempel på nettverk er samarbeid innenfor skogområdet i LENSA. I Sør-Trøndelag står et bredt partnerskap bak etableringen av Skjetlein Grønt Kompetansesenter. Kompetansesenteret er et eksempel på hvordan flere fagmiljø kan samlokaliseres og igjen skape læringsmiljø og synergien mellom skole og ulike rådgivingstjenester og mellom organisasjoner i landbruket. Kompetanseløft Trøndersk landbruk er et større utviklingsprogram for å utvikle og ivareta kompetansen i alle deler av den trønderske landbruksnæringa. Et bredt partnerskap står bak denne satsingen. Grønn Forskning Midt-Norge, VRI og regionale forskingsfond er prosjekt og ordninger som bidrar til å styrke kompetansen i næringen. Utvikling av førstelinjetjenesten er også et viktig og et uttalt mål i landbruksmeldingen. Kommunene er en viktig aktør innen næringsutvikling i landbruket. Kommunene er førstelinjetjeneste for mange av landbrukets virkemiddelordninger. Vi er i dag i den situasjonen at førstelinjetjenesten på landbruksområdet i kommunene er betydelig redusert i løpet av de siste åra. Dette innebærer en stor utfordring når kommunene skal vurdere søknader om økonomisk støtte, i tillegg til å gi råd til personer som vurderer å etablere næringsvirksomhet. Innenfor denne rollen er det viktig at kommunene har oversikt over virkemiddelsystemet, kompetansetilbud og andre ordninger som er etablert for å støtte opp under entreprenører.

Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag (RNP)

Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag (RNP) 1 Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag 2013 Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag (RNP) 2 Innhold 1. Bakgrunn for regionalt næringsprogram... 4 2. Nasjonale føringer... 5 2.1 Mål for landbruks

Detaljer

Regionalt næringsprogram

Regionalt næringsprogram 0 Regionalt næringsprogram Sør-Trøndelag 2015 Regionalt næringsprogram 2015 for Sør-Trøndelag. Diskutert og fastsatt etter møte i Regionalt landbruksforum 5.12.2014. 1 Innhold 1. Nasjonale føringer...

Detaljer

Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig

Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig Hytter og hytteutbygging som tilleggsnæring i landbruket - finansieringsmuligheter og rammebetingelser for øvrig Tore Bjørkli Landbruksdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva er ei hytte? Hva er fritid?

Detaljer

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

Landbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus

Landbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Handlingsplan 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Utkast nr. 1/2014 Fylkesmannen er statlig sektormyndighet på landbruks- og matområdet og har ansvar for

Detaljer

Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold?

Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold? Lyst til å utvikle din landbruksbedrift? Har din organisasjon gode prosjekter for å videreutvikle landbruket i Østfold? Regionalt næringsprogram: HANDLINGSPLAN 2013 for landbruksrelatert næringsutvikling

Detaljer

Handlingsplan 2015. for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus. Uten jord, ingen liv. 2015 er FNs internasjonale jordår

Handlingsplan 2015. for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus. Uten jord, ingen liv. 2015 er FNs internasjonale jordår Landbruksavdelingen Handlingsplan 2015 for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus Uten jord, ingen liv. 2015 er FNs internasjonale jordår Nr. 1/2015 2 PARTNERSKAP FOR LANDBRUKSBASERT NÆRINGSUTVIKLING

Detaljer

KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING

KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSE OG LANDBRUK Kontaktperson: Jon Olav Veie Kunnskap, er en av de viktigste produksjonsfaktorene i de fleste foretak. Dette gjelder enten man driver vareproduksjon

Detaljer

FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling

FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling Side 1 av 5 FOR 2009-01-28 nr 75: Forskrift om midler til bygdeutvikling DATO: FOR-2009-01-28-75 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Landbrukspolitisk avd. PUBLISERT: I 2009 hefte

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram PLANPROGRAM Plan for landbruket i Stjørdal - 2014-2020 Innhold 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Formål med planarbeidet 1.3 Formål med planprogrammet 1.4 Rammer 2. Viktige føringer

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Bygdemobilisering Rana næringsforening 23.01. 2014

Bygdemobilisering Rana næringsforening 23.01. 2014 Bygdemobilisering Rana næringsforening 23.01. 2014 Regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Regionalt Næringsprogram (RNP) Regional Miljøprogram (RMP) Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Inneholder planer

Detaljer

Unge bønder Gargia 8. april 2013

Unge bønder Gargia 8. april 2013 Unge bønder Gargia 8. april 2013 En internasjonal organisasjon Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Innovasjon Norge Vårt hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling

Detaljer

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag 2013-2016. Landbruksrelatert næringsutvikling. Notat under arbeid!

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag 2013-2016. Landbruksrelatert næringsutvikling. Notat under arbeid! ø Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag 2013-2016 Landbruksrelatert næringsutvikling Notat under arbeid! Innhold Forord Innhold ii 1 Innledning og bakgrunn 1 2 Mål og

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

Bruken av midler til Bygdeutvikling 2013 - Innovasjon Norge Sør-Trøndelag

Bruken av midler til Bygdeutvikling 2013 - Innovasjon Norge Sør-Trøndelag Kommunene i Sør-Trøndelag Adresseliste Presse Vår ref: 2011/101723 Trondheim, 27.1.2014 Bruken av midler til Bygdeutvikling 2013 - Innovasjon Norge Sør-Trøndelag Innovasjon Norge disponerer Bygdeutviklingsmidlene

Detaljer

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket investeringsvirkemidlene i landbruket Samling for regionstyrerepresentanter i Innovasjon Norge Siri Lothe, Regjeringens plattform Regjeringen vil; føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til

Detaljer

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver

Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak. Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Kort ABC for gründere med næringsmiddelforetak Mattilsynet Regionkontoret Hedmark Oppland Hallgerd Tronsmoen Rådgiver Mattilsynets tilsynsveiledere for mindre matbedrifter Oppdrag av 09.07.2003 fra Landbruks-

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte 16.03 2016 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG 2.3.2011 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Dokumentere verdiskaping og sysselsetting i primærleddet fordelt på jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer

Detaljer

Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold (RNP landbruk)

Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold (RNP landbruk) Regionalt næringsprogram for landbruket i Vestfold (RNP landbruk) Kompetansesamling 28. november 2012 Karl-Otto Mauland, Rådgiver i Vestfold fylkeskommune Bakgrunn Meld. St. 9 Velkommen til bords Regionale

Detaljer

Retningslinjer for behandling av BU-søknader i Hedmark i 2014 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark. Vedtatt i styremøte 12.03.

Retningslinjer for behandling av BU-søknader i Hedmark i 2014 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark. Vedtatt i styremøte 12.03. Retningslinjer for behandling av BU-søknader i Hedmark i 2014 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte 12.03.2014 Bygdeutviklingsmidler generelt Til grunn for retningslinjene ligger «Regionalt

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS REGIONALT NÆRINGSPROGRAM FOR LANDBRUKET I OSLO OG AKERSHUS

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS REGIONALT NÆRINGSPROGRAM FOR LANDBRUKET I OSLO OG AKERSHUS FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS REGIONALT NÆRINGSPROGRAM FOR LANDBRUKET I OSLO OG AKERSHUS Oslo, januar 2014 1 Regionalt bygdeutviklingsprogram Gjennom behandlingen av Landbruks- og matmeldingen (Meld

Detaljer

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler. Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunens strategiplan 2009 2012 og strategisk bruk av regionale utviklingsmidler Gleny Foslie, Ida Munkeby Sør-Trøndelag fylkeskommune Strategiplan for STFK 4 hovedsatsingsområder: 1. Klima- og

Detaljer

Grønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune. Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1

Grønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune. Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1 Grønn kommunekonferanse Siv Henriette Jacobsen Varaordfører Østfold Fylkeskommune Borregaard Hovedgaard 3.12.2015 1 Mat i systemet/system for maten? 2 Fylkeskommunens oppgaver: Næringsutvikling. Rekruttering.

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010 Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Definisjoner og avgrensing Verdiskaping Sum inntekter, jordbruket + Familiens arbeid

Detaljer

Regionalt næringsprogram for Nord - Trøndelag

Regionalt næringsprogram for Nord - Trøndelag Regionalt næringsprogram for Nord - Trøndelag 2013-201 6 Landbruksrelatertnæringsutvikling Vedtatt: 2012 Reviderti 2013gjeldendefra 01.01.2014 Reviderti 2014 gjeldendefra 01.01.2015 Regionalt næringsprogram

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Strategi på landbruks- og matområdet 2013-2016. for. Buskerud fylkeskommune

Strategi på landbruks- og matområdet 2013-2016. for. Buskerud fylkeskommune Strategi på landbruks- og matområdet 2013-2016 for Buskerud fylkeskommune Drammen, 08.03.2013 Foto forside: Fylkesmannen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune 2 Innhold 1. INNLEDNING... 4 1.1 Avgrensing

Detaljer

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand 26.02.13 Ole-Andreas Smette Landbruk i Innovasjon Noreg Oppdrag frå Landbruksdepartementet: Innovasjon Norge skal være statens og fylkeskommunenes

Detaljer

Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Landbrukets økonomiske betydning i Trøndelag betydning i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars

Detaljer

Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag

Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag 2013-2016 Landbruksrelatert næringsutvikling Vedtatt: 2012 Revidert i 2013 med endringer gjeldende fra 01.01.2014 Regionalt næringsprogram Side 0 Forord Landbruket

Detaljer

Øke matproduksjonen og verdiskapinga i Trøndelag

Øke matproduksjonen og verdiskapinga i Trøndelag Øke matproduksjonen og verdiskapinga i Trøndelag Lars Morten Rosmo Leder Sør-Trøndelag Bondelag Hovedstrategi - kompetanse Hovedstrategi - kompetanse Hvorfor Hvorfor øke øke norsk norsk matproduksjon?

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Handlingsplan for Inn på tunet

Handlingsplan for Inn på tunet Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Eierskifte Landbrukshelga 27.01.2013

Eierskifte Landbrukshelga 27.01.2013 Foto: Nils Erik Bjørholt/Terje Rakke/Anders Gjengedal/ Innovasjon Norge Eierskifte Landbrukshelga 27.01.2013 IN Oslo, Akershus og Østfold Ingeborg Knevelsrud Disposisjon Innovasjon Norge Tjenestetyper

Detaljer

God forvaltning av landbruket

God forvaltning av landbruket God forvaltning av landbruket Næringsråd Arve Knutsen (KrF) 2. Mars 2011 Litt om meg selv Godt gift har 4 voksne barn Senja- gutt Jobbet 34 år, hvor 10 år som daglig leder i et rørleggerfirma i Bodø (

Detaljer

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015

Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Utlysingstekster for midlene til næringsutvikling høsten 2015 Hedmark fylkeskommune Flere levedyktige nyetableringer Tiltak for tilrettelegging for entreprenørskap og etablering av flere bedrifter Økt

Detaljer

Aktuelt fra fylkeskommunen

Aktuelt fra fylkeskommunen Aktuelt fra fylkeskommunen Samling for landbruksforvaltningen i Aust-Agder Arendal 7.november 2013 Hans Fløystad og Torleiv O. Momrak Viser hvordan landbruket i Aust-Agder kan bidra til å nå målsettingene

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Morgendagens kunnskapsbonde

Morgendagens kunnskapsbonde Morgendagens kunnskapsbonde Økt melk- og kjøttproduksjon Økt kompetanse på grovfor og utnyttelse av utmarka/beiteressursene Økt utnyttelse av landbrukets ressurser Økt kompetanse knyttet til økonomi Etablere

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-23 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 25.01.2012 Innspill til jordbruksforhandlingene

Detaljer

Fylkenes bruk av bygdeutviklingsmidler

Fylkenes bruk av bygdeutviklingsmidler Fylkenes bruk av bygdeutviklingsmidler 2014 Oslo, 15.03.2015 Innhold OSLO, 15.03.2015INNHOLD... 1 INNLEDNING... 3 POLITISKE RAMMER FOR BUMIDLENE... 3 REGIONALE BYGDEUTVIKLINGSPROGRAM... 3 FORMÅLET MED

Detaljer

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Fylkesmannens landbruksavdelingen v/ Francisco J. Granados og Bob Gottschal. Porsgrunn vgs. 17.jan 2013. http://www.fylkesmannen.

Fylkesmannens landbruksavdelingen v/ Francisco J. Granados og Bob Gottschal. Porsgrunn vgs. 17.jan 2013. http://www.fylkesmannen. Fylkesmannens landbruksavdelingen v/ Francisco J. Granados og Bob Gottschal Porsgrunn vgs 17.jan 2013 http://www.fylkesmannen.no// Tema for møtet: Meld.St.9 (Landbruksmeldingen) Problemstillinger * Virkemidler

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Departementsråd Leif Forsell 26. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil

Detaljer

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt»

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Program for møtet: Informasjon om nytt prosjekt, v/ Sigbjørn Leidal, Landbruksrådgivinga Hvilke forventninger og ønsker har vi som produsenter

Detaljer

Innherred samkommune

Innherred samkommune Innherred samkommune 30. oktober 2008 Fylkesmannens landbruksavdeling Monika S. Luktvasslimo Landbruk og bygdeutvikling Utvikling/status landbruk Lokale muligheter innenfor rammen av nasjonal politikk

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Gode samarbeidspartnere! Vi er allerede kommet til februar 2014! Håper alle har kommet godt i gang med det nye året.

Gode samarbeidspartnere! Vi er allerede kommet til februar 2014! Håper alle har kommet godt i gang med det nye året. 12.februar 2014 Informasjonsbrev 1/2014 Til landbruksrådgivere og andre landbrukshjelpere Gode samarbeidspartnere! Vi er allerede kommet til februar 2014! Håper alle har kommet godt i gang med det nye

Detaljer

Kompetansetilbud for landbruket

Kompetansetilbud for landbruket Kompetansetilbud for landbruket Presentasjon strategiseminar Drammen, 23.8.2012 Bjørnar Sæther 1.amanuensis økonomisk geografi Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Forsker Østlandsforskning

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020

Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015. 15 % i 2020 ØKOLOGISK SÅ KLART! Handlingsplan for økologisk landbruk i Oslo/Akershus og Østfold 2010-2015 15 % i 2020 / HVA ER økologisk landbruk? Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne

Detaljer

Regionmøte 28. og 29. februar 2012 Næringsstrategien 2012. Sivert Gravem

Regionmøte 28. og 29. februar 2012 Næringsstrategien 2012. Sivert Gravem Regionmøte 28. og 29. februar 2012 Næringsstrategien 2012 Sivert Gravem Policy Innovasjon Norge For landbruksvirksomheten, som er basert på bevilgninger som følger av jordbruksforhandlingene, kan det finansieres

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

Lokalmatsatsing hvordan koble mat og reiseliv?

Lokalmatsatsing hvordan koble mat og reiseliv? Lokalmatsatsing hvordan koble mat og reiseliv? Nina Mosseby, FM Hordaland, Sandven hotell Norheimsund 4. februar 2015 Lokalmatsingen hvordan koble mat og reiseliv Fire hoveddeler: 1. Historikk tall, innretning,

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune 22.01.2013 2010/5396-40 Utviklingsavdelingen 311 1 av 5 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep

Detaljer

Nøkkeltall for landbruket i Vestfold:

Nøkkeltall for landbruket i Vestfold: 1. Del 2 inneholder faktaopplysninger og utviklingstrekk, og danner grunnlagsmaterialet som Regionalt næringsprogram (del 1) bygger på. Kilder som er benyttet er først og fremst Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

Stategiar og satsingar på landbruksområdet. Kjell Bruvoll, sektoransvarleg landbruk Innovasjon Norge

Stategiar og satsingar på landbruksområdet. Kjell Bruvoll, sektoransvarleg landbruk Innovasjon Norge Stategiar og satsingar på landbruksområdet Kjell Bruvoll, sektoransvarleg landbruk Innovasjon Norge Tema Rollane til Innovasjon Norge Ambisjonsnivå, styring og prioriteringar Landbrukstenester 2014 Policy

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av

Detaljer

R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket

R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket R U L L Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket KUNNSKAP ER LØNNSOMT Workshop 3 april 2014 Honne hotell og konferansesenter Nasjonalt oppdrag Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 6 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Brita Buan 74 13 50 81 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene 2014 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Skogbaserte verdikjeder

Skogbaserte verdikjeder Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter

Detaljer

Landbrukets verdiskaping i Buskerud

Landbrukets verdiskaping i Buskerud Landbrukets verdiskaping i Buskerud Ledermøte i Buskerud Bondelag Sundvollen - 22.1.2013 Landbruksdirektør Astrid Aass Buskerud: Landets mest varierte landbruksfylke Jordbruksbedrifter i Buskerud Antall

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag

Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag 2013-2016 Landbruksrelatert næringsutvikling Regionalt næringsprogram Side 0 Forord Landbruket i Nord-Trøndelag er en viktig næring, både for enkeltkommuner

Detaljer

Regionalt næringsprogram

Regionalt næringsprogram Regionalt næringsprogram for landbruket i Nordland 2013-2016 Landbruksavdelinga Rapportnr 2/2012 versjon 1 Regionalt Næringsprogram for landbruket i Nordland er utarbeidet i nært samarbeid med Partnerskap

Detaljer

Ifølge liste 1. BAKGRUNN 14/1502-1.10.2014. Deres ref Vår ref Dato

Ifølge liste 1. BAKGRUNN 14/1502-1.10.2014. Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/1502-1.10.2014 Høringsbrev - forslag til ny forskrift om midler til investering og bedriftsutviking i landbruket Landbruks- og matdepartementet sender med henvisning

Detaljer

DET KONGELEGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELEGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELEGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT ^^^^''^^^'^ [HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkeskommunene - alle Oslo kommune Saknr.^^ofZ/jg^Jok.nr. / 2 3 NOV. 2009 Arkivnr. J^b Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår

Detaljer

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: Komite for samferdsel Sak 020/13 Høring - innspill til jordbruksforhandlinger 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1.

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Innspillsmøte til ny Stortingsmelding Bærekraftige byer og sterke distrikter

Innspillsmøte til ny Stortingsmelding Bærekraftige byer og sterke distrikter Innspillsmøte til ny Stortingsmelding Bærekraftige byer og sterke distrikter Pellestova 29.09.15 kl 11.00 14.00 4 minutter om lokal verdiskaping, hinder, nasjonale interesser som skal ivaretas, lokal samfunnsutvikling,

Detaljer

Kostnader til utarbeidelse av detaljtegninger og konkurransegrunnlag, samt byggeledelse kan støttes gjennom de ordinære investeringsvirkemidlene.

Kostnader til utarbeidelse av detaljtegninger og konkurransegrunnlag, samt byggeledelse kan støttes gjennom de ordinære investeringsvirkemidlene. Bedriftsutvikling tradisjonelt landbruk retningslinjer for 2014 I Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag etableres det fra 01.01. 2014 mulighet til å søke om tilskudd til Bedriftsutvikling tradisjonelt

Detaljer

Mat og reiseliv 2006, Geilo 18. oktober 2006 Åpning v statsråd Terje Riis-Johansen, Landbruks- og matdepartementet

Mat og reiseliv 2006, Geilo 18. oktober 2006 Åpning v statsråd Terje Riis-Johansen, Landbruks- og matdepartementet Mat og reiseliv 2006, Geilo 18. oktober 2006 Åpning v statsråd Terje Riis-Johansen, Landbruks- og matdepartementet Kjære bedriftseiere, fagfolk og andre interesserte, Det er stor entusiasme knyttet til

Detaljer

Regionalt utviklingsprogram

Regionalt utviklingsprogram Regionalt utviklingsprogram Samkommunen 30. oktober 2008 Rådgiver Ragnhild Vist Lindberg Nord-Trøndelag fylkeskommune Hva er RUP? Prosessen, dokumentet, politisk grunnlag, innsatsområder Virkemiddelbruken

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

Kommunale landbruksrelaterte tilskuddsordninger i Sør-Fron, Ringebu, Nord-Fron, Gjøvik, Vågå og Sel.

Kommunale landbruksrelaterte tilskuddsordninger i Sør-Fron, Ringebu, Nord-Fron, Gjøvik, Vågå og Sel. Kommunale landbruksrelaterte tilskuddsordninger i Sør-Fron, Ringebu, Nord-Fron, Gjøvik, Vågå og Sel. Bakgrunn: Å opprette kommunale landbruksfond for investering i landbruket er anbefalt som strategi for

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 12.03.2008 kl. 11.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00. Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer

Detaljer

Vekstpotensialet i bygdenæringane

Vekstpotensialet i bygdenæringane Vekstpotensialet i bygdenæringane Siri Lothe Ulsteinvik, Ny melding om landbruksog matpolitikken set ambisiøse mål Norsk landbruk skal vekse! Regjeringen vil, innenfor de gitte handelspolitiske rammer,

Detaljer

Kommunalt næringsfond:

Kommunalt næringsfond: Kommunalt næringsfond: Målet med det kommunale næringsfondet er å synliggjøre kommunens støtte til næringsutvikling og nyskaping. Næringsfondet skal i hovedsak benyttes til næringsutvikling i forhold til

Detaljer

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Prosjektmandat Prosjekt RULL Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Oppdragsgiver: Oppland fylkeskommune 1 Innhold Bakgrunn 3 Nasjonalt

Detaljer

Rekrutteringsprosjekt Landbruk

Rekrutteringsprosjekt Landbruk Rekrutteringsprosjekt Landbruk Ryfylke Næringshage Avd. Rennesøy 2012 1 Prosjektbeskrivelse Det skal etableres et kraft og kompetansesenter, en førstelinjetjeneste for ungdom og landbruk, i næringshageavdelingen

Detaljer