Universell utforming og planlegging

Transkript

1 Universell utforming og planlegging Karen-Anne Noer Molde, 1.desember 2017

2 FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Plan- og bygningsloven Byggteknisk forskrift TEK 17 med veileder

3 Lovverk Nybygg og større rehabilitering: Plan- og bygningsloven (2008) Byggteknisk forskrift, TEK17 (2017) Eksisterende bygg: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

4 Norske standarder Spesifiserer detaljerte krav til utforming som går lenger enn TEK17. Brukes som dokumentasjon for ytelser, der ytelser ikke er gitt i forskriften. Det er ikke anledning til å stille krav om at NS skal legges til grunn i kommuneplan/reguleringsplan. Kun NS 8175 Lydforhold er med som krav i forskriften NS :2009 Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger

5 Noen flere standarder NS :2009 Universell utforming av byggverk (under revidering)del 2: Boliger NS 1105:2011 Universell utforming av opparbeidete uteområder NS-EN :2011 Lys og belysning. Belysning av arbeidsplasser. Del 1: Innendørs arbeidsplasser P-750 Universell utforming av byggverk Veifinning

6 Plan- og bygningsloven 1-1 Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det skal tas hensyn til den delen av befolkningen som har lavest mobilitet. ni_2017_v3-003.pdf

7 Overordnet planlegging Fylkesstrategi Innlandet universelt utformet 2025 felles strategi for Hedmark og Oppland (2016)

8 7 temaområder 1. IKT 2. Bolig 3. Nærmiljø 4. Samferdsel/Transport 5. Skole 6. Sentrumsområder 7. Reiselivsmål Bolig Mål: Øke andelen tilgjengelige boenheter, både nye og eksisterende. Strategi: Stimulere kommunene til aktiv bruk av planbestemmelser i kommuneplaner. Formidling av nytten for samfunn og individ.

9 5. Skole Mål: Universelt utformede skoler og uteområder i alle kommuner Strategi: Kartlegge og utarbeide handlingsplaner med budsjettprioriteringer

10 Kommunal planlegging Illustrasjon: Fra utkast til veileder «Universell utforming i planlegging etter plan- og bygningsloven»

11 Kommuneplan Kristiansand kommune Samfunnsdelen har visjonen «Byen det er godt å leve i»

12 Universell utforming i kommuneplan Kompakte byer og tettsteder er et planideal Korte avstander Lokalisering Gode transportforbindelser Ill: TWM reklamebyrå. Fra utkast til veileder «Universell utforming i planlegging etter plan- og bygningsloven».

13 Kommuneplan Planleggingsmodeller 1. Områdemodell 2. Knutepunktmodell 3. Reisekjedemodell 4. Kategorimodell Områdemodell Ill.: TWM reklamebyrå AS

14 Kommuneplan Bestemmelser/retningslinjer kvaliteter i uteareal minste boligstørrelse, andel tilgjengelige boliger parkering krav til dokumentasjon

15 Eksempel på kommuneplanbestemmelser Trondheim kommune: 28.1 I reguleringsplaner med småhus skal minimum 30 % av boenhetene ha alle hovedfunksjoner på inngangsplanet og universelt utformet uteareal. Stavanger kommune: Alle reguleringsplaner skal redegjøre for hvordan universell utforming både internt i planområdet og til omkringliggende områder er ivaretatt.

16 Kristiansand kommune Normaler for utomhusanlegg, vei og belysning Kommunene kan stille strengere krav til uteområder en TEK og differensiere nivå av tilrettelegging.

17 Kilde: Helmer Espeland, Kristiansand kommune

18 Kilde: Kristiansand kommune

22 Fra «Normaler for utomhusanlegg i Kristiansand kommune, (2015)»

23 Planarbeid og TEK17 «De gode løsningene for universell utforming finnes ved bruk av bestemmelser til reguleringsplan og ved å se dem i sammenheng med innholdet i teknisk forskrift.» (Kapittel 4 Universell utforming i mer detaljert planlegging)

24 Byggteknisk forskrift (TEK 17)

25 TEK (2) Krav om heis Kilde: Direktoratet for byggkvalitet

26 Ikke krav om heis Kilde: Direktoratet for byggkvalitet TEK (2) Veiledning: Dersom en bare trenger å gå én etasje på inntil 3,3 meter opp eller ned for å komme fra inngangspartiet i bygningen til inngangsdøren i boenheten, gjelder ikke krav om heis.

27 Tilgjengelig boenhet ( 12-2) Alle hovedfunksjoner på bygningens inngangsplan

28 Ikke krav om tilgjengelig boenhet

29 Kravet om tilgjengelighet i bygning med boenhet innebærer blant annet (jfr. TEK , Veiledning) trinnfritt inngangsparti fri bredde i kommunikasjonsveier trinnfri tilgang til rom og balkong/terrasse fri passasje på 0,9 m til dør og vindu i stue, kjøkken, sove- og arbeidsrom trinnfri tilgang til bod høydemål på innkast felles avfallssystem sideplass ved Foto: dør Emile og Ashley automatisk åpning for tunge dører utforming og høyde på betjening av styringspanel, håndtak utforming av tilgjengelig bad og toalett

30 Bruk begreper i tråd med byggteknisk forskrift (TEK17) «Universell utforming» brukes om publikumsbygg, arbeidsbygg og uteområder «Tilgjengelig boenhet» brukes om boliger (Norsk Standard bruker begrepet «universell utforming om boliger». Dette er krav som går lenger enn TEK.)

31 Relevante endringer for planleggere fra TEK10 til TEK17 Kapittel om definisjoner ( 1-3) og krav om dokumentasjon ( 2-1 og 2-4) Begrepsliste samlet i innledningen i kap. 12 Stigning på gangatkomst 1:15 Ikke krav til parkering (det anses mer hensiktsmessig med lokal regulering og tilpasning) Plassering av byggverk tas ut 1.juli 2021 ( 12-10). Bestemmelsen beholdes i TEK17 i fire år for at kommunene skal ha tilstrekkelig tid til å regulere dette slik de ønsker i sine lokale arealplaner.

32 Universell utforming i reguleringsplan Ill: Linkmasta reguleringsplan, Østengen & Bergo Kommunale føringer Landskapsanalyse Uteområder/rekreasjonsområder Bebyggelsesmønster og hustyper etter terreng. Tilgjengelige boenheter? Utforming o Terrengtilpasning o Tilgjengelighet og orienterbarhet o Veisystem og gangforbindelser o Gode overganger til omkringliggende areal o Høydesetting. Stigningsforhold Sol- og skyggediagram Visualisering

33 Hvilke krav kan stilles til universell utforming i reguleringsplan? Krav til utearealer, atkomst og parkering utover TEK17 Prosentandel tilgjengelige boenheter Antall tilgjengelige boenheter Lokalisering av tilgjengelige boenheter Hovedfunksjoner på samme plan (jfr. rundskriv fra Miljøverndepartementet: «Adgangen til å stille krav om universell utforming i reguleringsplan», datert )

34 Rundskriv fra Miljøverndepartementet: «Adgangen til å stille krav om universell utforming i reguleringsplan», datert

35 Stavanger kommune Kommunedelplan for universell utforming Det er svært mange eksisterende boliger i Stavanger som ikke oppfyller tilgjengelighetskravene i forskriften. Nye boliger bør oppfylle kravene for at andelen tilgjengelige boliger skal øke

36 Inngangsparti Enebolig - tilgjengelig inngangsparti Leilighetsbygg tilgjengelig inngangsparti Enebolig - ikke tilgjengelig inngangsparti

37 Gangatkomst 8-6 (1) Gangatkomst til bygning med boenhet skal være trinnfri og ikke ha større stigning enn 1:15. Dersom terrenget er for bratt til at kravet om stigningsforhold kan oppnås, gjelder ikke kravet om trinnfrihet og stigning til bygning med boenhet uten krav om heis. Men når er det for bratt?

38 Adkomst via trapp Kunne inngangspartiene vært trinnfrie?

39 Adkomstvei tar opp høydeforskjell

40 Nesten trinnfrie løsninger

41 Universelt utformet inngangsparti men er det nok til å skape et hyggelig bomiljø?

42 Utbyggingsområder i hellende terreng

43 Boliger i bratt terreng Bebyggelsesformer og boligtyper i bratt terreng Utgitt av SINTEF Byggforsk

44 Veisystem i bratt terreng Samleveier bør tar opp nivåforskjeller. Atkomstveiene legges tilnærmet flatt i terrenget. Ensidig utnyttelse av kjøreveg. Illustrasjoner: SINTEF Byggforsk

45 Tosidig utbygging i bratt terreng Illustrasjon: Høgskolen i Gjøvik Kravene til tilgjengelig boenhet i TEK vil ikke gjelde for boligen til høyre på illustrasjonen.

46 Hustype tilpasset terreng - bolig med sokkeletasje

47 Bolig med sokkeletasje

48 Boliger i hellende terreng. Tre av fire boliger på nedsiden av vegen har krav om alle hovedfunksjoner på i inngangsplanet. Anbefaling: Det bør avklares i reguleringsplan hvilke tomter som skal ha tilgjengelige boenheter basert på blant annet terrengforhold.

49 Opparbeidet uteareal (atkomst, parkering og uteoppholdsareal) - TEK17 Kapittel 8 Følgende areal skal være universelt utformet slik det følger av bestemmelser i forskriften: 1. Uteareal for allmennheten 2. Uteareal for boligbygning med krav om heis

50 3. Uteareal for byggverk for publikum 4. Uteareal for arbeidsbygning

51 Gangatkomst 8-5 (boenhet), 8-6 (byggverk med universell utforming og 8-7 (uteoppholdsareal med krav om uu) Gangatkomst til boenhet Trinnfri, bredde min 1,6m (1,4m ved < 5m) Stigning maks 1:15 (1:12 ved < 5m) Hvileplan for hver 1,0m høydeforskjell Tillegg for gangatkomst til boenhet med heis og gangtakomst til uteareal med krav om universell utforming Fri bredde 1,8 m (1,4m ved < 5m) Tverrfall maks 1:50 Fast og sklisikkert dekke Visuell og taktil avgrensning (luminanskontrast 0,4 mot tilstøtende areal) Nødvendig belysning Terrengtilpasning av byggverk, utforming og bevisst material- og fargebruk.

52 TEK Parkeringsplass, annet oppstillingsareal og kjøreatkomst Tilstrekkelig antall, men alltid minst en parkeringsplass for forflytningshemmede der det stilles krav om parkering onær hovedinngang, tilfredsstillende belysning Tilfredsstillende kjøreatkomst der det ikke er stilt krav om parkering ogjelder tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell utforming). ovanligvis må det planlegges for tilgang for drosje

53 MERK: TEK stiller ikke krav til HC-parkering der det ikke er krav om annen parkering TEK stiller ikke krav til størrelse eller helning på HC-plass. - Dette bør ivaretas i plan. Statens vegvesens håndbok V129 gir anbefaling om utforming av HC-parkeringsplass.

54 Avfallssystem og kildesortering (1) Det skal tilrettelegges for kildesortering (2) Felles avfallssystem for boligbygninger med krav om tilgjengelig boenhet og for byggverk med krav om universell utforming, skal være lett tilgjengelig, ha trinnfri atkomst og ha innkasthøyde på maksimum 1,2 m

55 8-9. Trapp i uteareal lett og sikker å gå i jevn stigning og samme høyde på opptrinn håndløper på begge sider (0,9 m h), avrundet kant etter første og siste trinn taktilt og visuelt farefelt foran øverste trinn oppmerksomhetsfelt foran og inntil nederste trinn synlig kontrastmarkert på trappeforkant på øvrige trinn (0,4 i luminanskontrast)

56 Uteoppholdsareal (TEK17 8-3) Uteoppholdsarealer skal etter sin funksjon være egnet for rekreasjon, lek og aktiviteter for ulike aldersgrupper. plasseres og utformes slik at det oppnås god kvalitet Uteoppholdsarealer skal utformes slik at personer ikke utsettes for farer. Følgende skal minst være oppfylt: Lekearealer skal avskjermes mot trafikk Nivåforskjeller skal sikres Basseng, brønn o.l skal sikres

57 8-3 Uteoppholdsareal med krav om universell utforming (5) Horisontalt, fast dekke min 1,6x1,6m Nivåforskjeller markeres visuelt og taktilt (luminanskontrast 0,4) Kontrast på stolper og rekkverk (luminanskontrast 0,4) Plass for rullestol ved sitteplasser Ved badeplass lett å komme inn og ut av vannet

58 Eksempelsamling for reguleringsbestemmelser, Trondheim kommune - utdrag Minimum 30 % av boligenhetene skal ha alle hovedfunksjoner på inngangsplanet. Fortau. Det skal etableres hvilebenk inntrukket fra gangareal med fri sideplass ved siden av benken på minimum 0,9 meter. Det skal være lett å orientere seg i boligområdet. Det skal foreligge en beskrivelse av planlagte tiltak for å gjøre det lett å orientere seg i boligområdet ved igangsettingssøknad. Det skal tilstrebes bruk av naturlige ledelinjer i opparbeidet uteareal. Utearealene skal opparbeides med den kotehøyde som er angitt på plankartet/på vedlagt illustrasjonsplan.

59 Reguleringsbestemmelser Still krav til detaljert utomhusplan i byggesak Eksempel på krav til utomhusplan i byggesak: Det skal utarbeides en utvidet/detaljert og kotesatt utomhusplan for hele området i målestokk 1:200 eller 1:500 ved søknad om rammetillatelse/tiltak. Utomhusplanen skal fastlegge følgende: Bebyggelsens plassering. Eksisterende og planlagt terreng vises med koter. Punkthøyder ved avkjøring, terreng ved garasje, overkant gulv garasje, terreng ved inngang, overkant gulv inngang.

60 Areal for parkering, inkludert plassering og utforming av HC-parkering, sykkelparkering Utforming av veier og gangveier, stigningsforhold (materialbruk skal vises, fast materiale, naturlige ledelinjer) Beplantning (allergivennlige planter), utforming og plassering av benker, belysning, skilt, trapper, forstøtningsmurer, dekke over garasjeanlegg, avfallshåndtering Lekeplasser, oppholdsareal, støyskjermingstiltak Vinterbruk med snølagring

61 Reguleringsbestemmelser Still krav til redegjørelse av universell utforming i byggesaker Redegjørelsen bør beskrive hvordan tiltaket ivaretar: Helhetsgrep (atkomst, planløsning) Tilgjengelighet Orientering og veifinning Allergivennlige planter og materialer Lyd- og akustikk Belysning Inneklima

62 Hva bør kontrolleres i et reguleringsforslag? Er det enkelt å orientere seg i planområdet? Er plankartet/illustrasjonsplanen høydesatt? Stigningsforhold vist? Stemmer høydesettingen? Er alle hovedgangforbindelser uten nivåforskjeller og tilgjengelig for alle? Er gangforbindelsene trygge? Er det god tilgjengelighet fra HCparkeringsplass/kjøreatkomst til bygg? Er det god tilgjengelighet fra bygg til uteoppholdsareal?

63 fortsetter Er det god tilgjengelighet fra bygg til avfallshåndtering? Er uteoppholdsarealet universelt utformet? Har uteoppholdsarealet god kvalitet mtp sol, klima, støy? Bør det stilles krav om tilgjengelige boenheter? Er det gode gangveiforbindelser til nærmiljøet? Er det gode/naturlige overganger til tilgrensende områder?

64 Oversiktsplan universell utforming Rommen skole- og aktivitetssenter Landskapsarkitekt: Østengen & Bergo

65 Bygg er ikke tilpasset reguleringsplan og tomt

66 Publikumsbygg Sentrum videregående skole, Kongsvinger Hele forplassen ble hevet slik at skolen fikk trinnfri inngang.

67 Universell utforming i reguleringsplan Vurder ulike løsninger

68 Åsveien skole, Trondheim God fremkommelighet Lett å finne frem Uteområder med god kvalitet

69

70

71

72

73 Nasjonale sjekklister for byggesak - høringsfrist februar 2016 Utdrag: Kommunen skal legge til grunn opplysninger i søknaden om oppfyllelse av krav til UU i kapittel 8/ kapittel 12, og skal normalt ikke kontrollere tegningsgrunnlaget mot regelverk eller plan. Der det foreligger indikasjoner på at kravene ikke er oppfylt, skal kommunen gripe inn ved å be om flere opplysninger (ikke fullstendig søknad), eller avslå søknaden der det er grunnlag for det.

74 Kvalitetssikring av universell utforming Frivillig Gjennomføres i prosjekteringsfasen og/eller under utførelse Bekostes av byggherre eller prosjekterende Uavhengig kontroll av universell utforming Kan pålegges av byggesak (SAK ) Gjennomføres i prosjekteringsfasen / etter utførelse Bekostes av tiltakshaver Resultat: Kompetanseheving og bedre kvalitet på nye bygg

75 Erfaring fra Ullensaker kommune Har krevd uavhengig kontroll av universell utforming i byggesaker siden de var pilotkommune innen universell utforming De opplever det som nyttig å kreve uavhengig kontroll. De får bygninger/utearealer som er bedre for brukerne.

76 Hvordan organisere arbeidet med universell utforming i en kommune? Foto: Helmer Espeland Etabler faste samarbeidsgrupper og legg frem aktuelle saker

77 Medvirkning (pbl. 5-1 og 5-2) Planprosesser Større byggesaker Offentlige byggeprosjekter Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldreråd Ungdomsråd Barn- og unges representant Reell medvirkning fordrer medvirkning i alle faser, ikke bare etter ferdigstillelse.

78 Hva skal til for å oppnå et godt resultat? Tenk universell utforming fra tidlig fase. Kunnskap og forståelse er nødvendig i alle ledd Kompetanseheving er en kontinuerlig prosess. Fagfeltet universell utforming er fortsatt i utvikling. Tverrfaglig samarbeid bidrar til gode løsninger. Ivareta helhet og detaljer Lærerikt å evaluere ferdigstilte prosjekter

79 Skjervsfossen naturvandring, Granvin - naturopplevelse for alle Landskapsarkitekt: Østengen & Bergo

80 Noen aktuelle veiledere og verktøy

81 Noen aktuelle veiledere

82

83 Prosjekteringsverktøy Hjelpemiddel ved prosjektering og kvalitetssikring av universell utforming Ligger på Direktoratet for byggkvalitet sine nettsider under «Verktøy og veivisere» Direktoratet for byggkvalitet, 2017

84 Eksempel fra prosjekteringsverktøy

85 Byrom en idehåndbok Hvordan utvikle byromsnettverk i byer og tettsteder

86

87 Kristiansand kommune Normaler for utomhusanlegg, vei og belysning

88 Statens vegvesens sjekklister Fortau Gangfelt Gang- og sykkelveg Gågate Trapp Rampe Holdeplass Knutepunkt Overgang/undergang Parkeringsplass Rasteplass/utsiktspunkt M.m. Sjekklistene ligger her: somrader/universell+utforming/ha ndboker

89 Nyhetsbrev fra Deltasenteret Abonner på Deltasenteret nyhetsbrev og få ukentlig oppdatering om arbeidet med universell utforming! Nytt/

90 Aktuelle veiledere Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2016) Universell utforming i planlegging etter plan- og bygningsloven (Foreløpig utkast) [Internett]. Tilgjengelig fra: Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2016) Universell utforming i planlegging etter plan- og bygningsloven (Foreløpig utkast) [Internett]. Tilgjengelig fra: Direktoratet for byggkvalitet/statens vegvesen (2015) Arkitektoniske virkemidler for orientering og veifinning. Tilgjengelig fra: +orientering+og+veifinning.pdf Standard Norge (2011) Norsk Standard for universell utforming av uteområder. NS 11005:2011 Transportøkonomisk institutt (2014) Tiltakskatalogen.no Belysning for gående. Tilgjengelig fra: Statens vegvesen (2011) Universell utforming av veger og gater, Håndbok V129 Direktoratet for byggkvalitet. Tilgjengelig fra: Tenk universelt. Tilgjengelig fra:

91 Direktoratet for byggkvalitet Prosjekteringsverkøty for universell utforming av publikumsbygg. Tilgjengelig fra: Direktoratet for byggkvalitet. Prosjektereringsverktøy for tilgjengelig bolig. Tilgjengelig fra: Norges Handikapforbund. Tilgjengelige bygg og uteområder. Tilgjengelig fra: SINTEF (2016) Boligbygging i bratt terreng En veileder [Internett]. Tilgjengelig fra: Trondheim kommune (2013) Krav til uterom. Tilgjengelig fra: file:///c:/users/karen- Anne%20Noer/Downloads/16_Uteromsveileder_web%20(3).pdf Haugesund kommune (2015) Uteromsveileder. Tilgjengelig fra: Trondheim kommune (2015) Illustrasjonsveileder for plansaker. Tilgjengelig fra: file:///c:/users/karen- Anne%20Noer/Downloads/18_Illustrasjonsveileder_plansaker%20(3).pdf

92 Inkluderende uterom som stimulerer til aktivitet Universell utforming felles fagdag på tvers Karen-Anne Noer, Universell Utforming AS Molde, 1.desember 2017

93 Universell Utforming AS Våre oppdrag omfatter kvalitetssikring av planer uavhengig kontroll tilstandskartlegging rådgivning kurs og foredrag

94 Formål med ideheftet Inspirere til valg av gode og inkluderende løsninger som inviterer til fysisk og sosial aktivitet for alle aldersgrupper. at det bygges funksjonelle og innholdsrike uterom med god kvalitet.

95 De flateste og mest solfylte arealene bør forbeholdes felles utearealer i nye boligprosjekter. 2 Foto: Anne Skare

96 Forming av terreng kan være romdannende og legge til rette for flate partier som er tilgjengelige for alle. 2 Foto: Selberg Arkitekter

97 Terrengformasjoner skaper variasjon og legger til rette for variert bruk sommer og vinter 1 Foto: Emile Ashley/Helen & Hard

98 Etabler gode gangforbindelser til målpunkter i nærområdet 1 Foto: Ivar Kvaal/Bjørbekk & Lindheim 5 Foto: Anna Hellstrøm

99 Eksempler Foto: Gunn Schmitthenner

100 Uteområder som dekker ulike behov sosiale møteplasser og steder å være alene

101 Plasser for lek og aktivitet

102 Utstyr som kan stimulere til aktivitet 4 Foto: synlig.no/asplan Viak

103 Alle aldersgrupper i aktivitet 2/6 Foto: Sundhed & Livsmod

104 Balansetrening for gammel og ung 3 Foto: Emile Ashley/Helen & Hard 5 Foto:Sundhed & Livsmod

105 Barn, unge og eldre har glede av å huske/gynge. 3 Foto: Sundhed & Livsmod

106 Naturelementer kan stimulere både motorisk utvikling og kreativitet 2 Foto: visualis / m.c.herzog/ Løvetanna landskap

107 Uterom som gir opplevelser gjennom året 4 Foto: Helle Nebelong 5 Foto: Marte Garmark/Bjørbekk & Lindheim

108 Hagearbeid kan være en meningsfylt aktivitet. 1/3 Foto: Anne Moseby

109 Ulike former for le/takoverbygg gir skygge for sol og le for vind og nedbør 3 Foto: Østengen & Bergo

110 Variert utforming av benker 4 Foto: Østengen & Bergo

111 God og riktig belysning 1 Foto: Kristiansand kommune 2 Ivar Kvaal/Bjørbekk & Lindheim

112 Oppgradering av uterom Mosaikkprosjektene i Skien hvor gårdsrom ble oppgradert er gode eksempler på god samarbeid mellom mange aktører. 1 Foto: Tom Riis

113 En kreativ prosess har bidratt til gode løsninger i Meierigården i Porsgrunn. 1 Foto: Dag Jensen

114 Hvordan komme i gang? 2 Foto: Østengen & Bergo

115 Ressurspersoner bør innlemmes i planleggingsarbeidet. 1 Foto: Turid Holter Steinset 5 Foto: Stine Andreassen

116 Alle vil i perioder ha nytte av omgivelser som er universelt utformet. Det som er nødvendig for noen er bra for alle!

117 Hovedgangforbindelser, møteplasser og aktivitetsområder må være tilgjengelige og ha akseptable stigningsforhold. 4 Foto: Jan Tore Lindskog 5 Foto: Østengen & Bergo

118 Tydelige gangsoner fri for hindringer, benker som trekkes ut fra gangsonen, naturlige ledelinjer og gjenkjennende elementer gjør det lettere å finne fram. 5 Foto: Trondheim kommune

119 Jevnt underlag, trygge gangsoner langs naturlige ledelinjer, benker, rekkverk og belysning bidrar til at uterom føles trygge og sikre. 1 Foto: Simon Blix/Asplan Viak 2 Foto Helle Nebelong 4 Foto: Sigrid Vasseljen/Asplan Viak

120 Unngå å plante allergifremkallende vekster som for eksempel bjørk i uterom ved leilighetsbygg.

121 Vedlegg 1. Forslag til innhold og aktiviteter i uterom 2. Sjekkliste for uterom ved leilighetsbygg 3.Byggteknisk forskrift (TEK 17) - utdrag

122 Foto: Dag Jensen Vi ønsker inkluderende uterom som legger til rette for gode bomiljø og som stimulerer til aktivitet for alle aldersgrupper. Kreativitet, kvalitet og samarbeid!

123 Kontaktinformasjon: Karen-Anne Noer Tlf Der ikke annet er oppgitt er foto tatt av Universell Utforming AS