Afrika sør for Sahara - hvorfor er dokumenter problematiske? Marina Malgina, NOKUT

Transkript

1 Afrika sør for Sahara - hvorfor er dokumenter problematiske? Marina Malgina, NOKUT

2 Fakta om Afrika Nest største verdensdel Ca. 30,3 mill. km 2 Over 900 millioner innbyggere

3 Fakta om Afrika Fattigdommen øker 1/5 av befolkningen lever i konfliktsoner 6000 mennesker dør daglig av aids 300 millioner har ikke adgang til rent vann 50 millioner barn går ikke på skolen

4 Norges relasjoner til Afrika Tradisjonelt: misjonsarbeid støtte til frigjøringskamp utviklingssamarbeid I dag: norske investorer i Afrika (petroleumssektor) norske turister i Afrika norske studenter i Afrika Afrikanske studenter i Norge Arbeidsinnvandring fra Afrika Økende antall asylsøkere fra afrikanske land

5 Afrika sør for Sahara 24.3 millioner km² 770,3 millioner innbyggere 47 land

6 Felles karakteristiske trekk for landene i Afrika sør for Sahara Tidligere kolonier Dårlig utviklet infrastruktur Dominerende politiske strukturer: - neopatrimonialisme - klientilisme korrupsjon nepotisme

7 Dominerende politiske strukturer Klientilisme - hierarkiske forhold mellom en patron ( beskytter ) og klienter, preget av gjensidig utveksling av goder og tjenester Patrimonialisme (Max Weber) neopatrimonialisme et begrep som beskriver et system der det ikke finnes noe klart skille mellom det private og det offentlige. Posisjoner i staten betraktes som kilde til personlig vinning. I følge afrikaviter Stein Sundstøl Eriksen, I dagens afrikanske stater foregår den uformelle politikken innenfor rammen av formelle institusjoner (Eriksen 2004:511)

8 Offentlig forvaltning: felles trekk kolonimaktenes svake interesse for å skape sterke strukturer i koloniene begrenset forvaltning da landene ble selvstendige fra til 1970-tallet svakt utbygde statsapparater dagens vanskelige ressurssituasjon korrupsjon - å gi eller ta imot bestikkelser for å påvirke en avgjørelse eller handling nepotisme - å utnytte personlige relasjoner til å oppnå et gode

9 Strukturelle forskjeller mellom land med ulik kolonihistorie Ulike forvaltningstradisjoner Britisk anglosaksiske tradisjoner: liten vekt på statlig dominans, indirekte styre. Kolonier kontrollert gjennom lokale hierarkier, oppbyggingen av en lokal forvaltning etter britisk mønster var begrenset Fransk franske napoleonske administrative tradisjoner: vekt på sterk sentralisering, direkte styre. I koloniene var det innført en sentralisert lokal administrasjon etter fransk mønster Belgiske, spanske, portugisiske større grad av sentralisering (fransk mønster) Kamerun særtilfelle: har to administrasjonssystemer engelskspråklig og franskspråklig Somalia var underlagt britisk protektorat (Britisk Somaliland), sør-somalia var under italiensk herredømmet til 1945 (Italiensk Somaliland). Siden 1991 uten fungerende styresett Administrasjonsspråk henholdsvis engelsk, fransk, portugisisk (forekommer sjelden feil i offentlige dokumenter) Ulike utdanningssystemer bygd etter kolonimaktenes modeller

10 Eksempler på land med ulik kolonihistorie Britisk Fransk Belgisk Portugisisk Andre Botswana Gambia Ghana Kenya Malawi Nigeria Tanzania Uganda Zambia Zimbabwe Benin Burkina Faso Elfenbenskysten Gabon Guinea Kongo Mali Niger Senegal Sentralafrikansk e republikk Togo Tsjad Burundi Kongo (DRC) Rwanda Angola Guinea- Bissau Kapp Verde Mosambik São Tomé & Príncipe Eritrea Etiopia Kamerun Liberia Somalia

11 Utdanningssystemer i tidligere britiske kolonier (Botswana, Gambia, Ghana, Kenya, Malawi, Nigeria, Tanzania, Uganda, Zambia, Zimbabwe) Fra 1900: utvikling av utdanningssystemet med vekt på yrkesrettet utdanning tilpasset koloniene Fra 1945: oppbygging av høyere utdanningssystem: oppgradering av eksisterende institusjoner (colleges) : Universitetene blir nasjonalisert ved selvstendighet Senere påvirket av amerikanske universitetsmodellen I dag års secondary school 3-4-årig bachelorgrad 1-2-årig mastergrad med spesialisering og thesis Doktorgrad, PhD ( 2 år) Systemet karakterisert av fleksibilitet, diversitet og pensumrelevans

12 Utdanningssystemer i tidligere franske kolonier (Benin, Burkina Faso, Elfenbenskysten, Gabon, Guinea, Kongo, Mali, Niger, Senegal, Den sentralafrikanske republikk, Togo, Tsjad) Før 1950: høyere utdanning ikke prioritert Etter 1950: ble det etablert noen institusjoner etter kopi av franske (ofte som filialer av franske universiteter) Sentral styring, pensum har en ensyklopedisk (allmenndannende) karakter I dag års utdanning frem til Baccalauréat 2 år DEUG/DUEL/DUES eller lignende 1-2 år Licence 1 år Maîtrise (med hovedoppgave) 1 år DEA

13 Utdanningssystemer i tidligere belgiske kolonier (Burundi, Kongo (DRC), Rwanda) Belgia prioriterte ikke høyere utdanning i koloniene Universiteter ble stort sett opprettet etter selvstendigheten (1960) Utdanning var generelt overlatt til misjonærer I dag Rwanda og Kongo (DRC), 12 års grunnskole og gymnas Burundi, 13 års skole og gymnas 2-3-årig første grad: Candidature (B), Graduat (K), Baccalauréat (R) 2-årig andre grad: Licence (B, K), Maîtrise (R)

14 Utdanningssystemer i tidligere portugisiske kolonier (Angola, Guinea-Bissau, Kapp Verde, Mosambik, São Tomé & Príncipe) Før 1962: Høyere utdanning eksisterte ikke i portugisiske kolonier 1962: Første universitet var opprettet i Angola (University of Luanda) Systemet for høyere utdanning er svakt utbygd, få universiteter I dag 12-års grunnskole og gymnas første grad: 2-3-årig bacharelato andre grad: 2 år licenciatura tredje grad: 2 års mestrado

15 Andre land (Eritrea, Etiopia, Kamerun, Liberia, Somalia) Etiopia - har ikke vært kolonisert, men har struktur som ligner på den engelske: 12-årig skole årig Bachelor + 2-årig Master Eritrea var under Etiopia ( ) og har 12-årig skole og ett universitet med 4-årig Bachelor Kamerun britisk: GCE (A-level) + 3-årig Bachelor +1-2-årig Master fransk: Baccalaureat + 2-årig DEUG + 1-årig Licence + 2-årig Maîtrise Liberia har ikke vært koloni, men har system som ligner USA med 4-årig Bachelor Somalia britisk og italiensk innflytelse. Fra 1991 manglet sentrale myndigheter. Frem til 1991: 12-årig skole + 4-årig Bachelor + 2-årig Master; firespråklig: engelsk, italiensk, arabisk, somalisk

16 Hva er et dokument? Dokument (jur.) vanligvis et papir med en tekst som i en eller annen retning har juridisk betydning især når det er signert (Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon) Tradisjonelt dokument er en tekst som er skrevet på papir, og som kan brukes som et bevis på innholdet. Utdanningsdokument - er et dokument som bekrefter at en person har gjennomført en utdanning eller et kurs

17 Dokumentets innhold Informasjon om utsteder, logo Informasjon om innehaveren: navn, evt. fødselsdato Innholdet, bekreftelse på fullført grad, kurs Signatur, stempel, dato

18 Utdanningsdokumenter Engelskspråklige Har vanligvis vitnemål for graden Karakterutskrifter (transcript of grades / academic record) er ofte detaljerte Franskspråklige Det kan ta år for å få endelig vitnemål, har ofte Attestation de réussite Karakterutskrifter (relevé des notes/ relevé des cotes) er ofte lite detaljerte Dokumenter skal gjerne være utstedt på et bestemt skjema, fylt ut på et bestemt vis, ha visse logoer, stempler, pregestempler og være signert av bestemte funksjonærer. Kan være maskinskrevet eller utfylt for hånd Alltid lurt å spørre etter vitnemål fra gymnasial utdanning og spørre etter hele utdanningshistorien Det bør være logikk i dokumentasjon

19 Utdanningsdokumenter: hvorfor forfalske? Dokumenter som er ment å vise en persons studieresultater er særlig utsatt for svindel, ettersom slike dokumenter betyr mye for vedkommendes mulighet til å få arbeid, studieplass i utlandet og lignende. Manipulering med slike dokumenter arter seg ikke sjelden som ren forfalskning (enten gjort av innehaveren selv eller kjøpt av svindlere og falsknere) (Skogseth, G. (2007) Afrika sør for Sahara om dokumenter og offentlig forvaltning. Temanotat: 51)

20 Kategorier av problematiske dokumenter Ikke godkjennbar institusjon Falske/forfalskede /Diploma Mill dokumenter Manglende/ mangelfull dokumentasjon

21 NOKUTs krav til dokumentasjon Søker har ansvaret for å skaffe dokumentasjon om utdanningen, og institusjonen der utdanningen er tatt, plikter å gi ut dokumentasjon om utdanningen (Lisboakonvensjonen art. III.3). Identitet: Bekreftelse på identitet (pass, bekreftelse fra folkeregisteret) Evt. bekreftelse på navneendring (vigselsattest, navnemelding) Utdanning: Vitnemål Karakterutskrifter Bekreftelse på avbrutte studier

22 Verifisering Verifisering en undersøkelse som skal bekrefte/avkrefte om et dokument er utstedt korrekt Verifiseringsmetoder: Kontakt med læresteder og myndigheter per telefon, brev, faks, e-post Kontakt med norske ambassader Krav om at karakterutskriftene sendes direkte fra lærestedet NOKUT stiller som krav at en verifisering skal være skriftlig, fra en offentlig myndighet, og at det ikke skal betales for informasjonsutveksling

23 Krav til dokumentasjon for søkere fra enkelte land Etiopia, Eritrea*, Kamerun (University of Buea), Nigeria, Sudan karakterutskriftene sendes direkte fra lærestedet i et forseglet konvolutt (helst med universitetslogo, vær obs på stempler, frimerker osv) *eventuelt originalt vitnemål Dokumenter fra Burundi verifiseres rutinemessig

24 Ikke-verifiserbare dokumenter Utdanningsdokumenter som danner grunnlag for generell godkjenning skal kunne verifiseres, jf. forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler av 9. august 2005 nr annet ledd. NOKUT kan for tiden ikke gi generell godkjenning av utdanning fra Den demokratiske republikken Kongo, Liberia, Sierra Leone og Somalia. Grunnen til dette er at det ikke er mulig å verifisere utdanningsdokumenter fra disse landene. prosedyre for flyktninger med mangelfull dokumentasjon

25 Ressurser i vårt arbeid Internett UNESCO/IAU: WES (World Education Services): INHEA (International Network on Higher Education in Africa): Bøker Guide to Higher Education in Africa, IAU London, Palgrave, Macmillan s Global Academic Publishing, New York, Palgrave, Global Publishing at St. Martin s Press. 4th Edition, 2007, 608 p. Temanotat Afrika sør for Sahara om dokumenter og offentlig forvaltning Geir Skogseth Landrådgiver / Landinfo

26 Kontakt oss! Marina Malgina

27 Takk for oppmerksomheten!