KANDIDATNUMMER: 308 UTVIKLINGSSTUDIER TEORIER OM UTVIKLING, GLOBALISERING OG SOSIAL ENDRING SEMESTER-/BACHELOROPPGAVE

Transkript

1 KANDIDATNUMMER: 308 UTVIKLINGSSTUDIER TEORIER OM UTVIKLING, GLOBALISERING OG SOSIAL ENDRING SEMESTER-/BACHELOROPPGAVE TITTEL: Hva er årsakene til kvinnelig omskjæring, og hvilke utfordringer er knyttet til kampen mot denne skikken? ANTALL ORD: INNLEVERINGSDATO:

2 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Innledning 1.1 Innledning Hovedbegreper 5 Kapittel 2 Bakgrunn 2.1 Historisk bakgrunn og dagens ulike nivåer av Female Genital Mulitiation Utbredelse av FGM Bakgrunn for arbeidet mot FGM Kvinnelig omskjæring et tema for utviklingsstudier? Metode og fremgangsmåte..11 Kapittel 3 Hoveddel 3.1 Hvorfor praktiserer man omskjæring på kvinner? FGM og religion FGM og sex FGM, estetikk og hygiene FGM, ære og respekt FGM og familiens økonomi FGM og kontroll over kvinners seksualitet FGM og overtro 17 Kapittel 4 Teori 4.1 Vestens holdninger til kvinnelig omskjæring...18 Kapittel 5 Empiri og drøfting 5.1 Utfordringer i kampen mot FGM Utfordringer knyttet til kjønnsroller Utfordringer knyttet til kulturendringer Kampen mot kjønnslemlestelse versus motstand mot kolonialisme Kampen mot kjønnslemlestelse og menneskerettighetenes tvetydighet Vanskelig med kontroll over lover og Praktiseringen av FGM

3 Kapittel 6 Avslutning 6.1 Hvordan kan man forbedre situasjonen? Konklusjon.28 Kapittel 7 Litteratur..31 3

4 Kapittel 1 Innledning 1.1 Innledning Kvinnelig kjønnslemlestelse er en utbredt tradisjon i store deler av Afrika samt områder i Midt-Østen og Asia. Inngrepet er dypt forankret i mange kulturer og varierer i stor grad, ikke bare i forhold til hvor mye eller lite som blir fjernet av kjønnsorganet, men også med tanke på hvilke faktorer som forårsaker inngrepets forekomst. Kjønnslemlestelse forsvares og opprettholdes i flere samfunn, selv om det kan medføre betraktelige fysiske og psykiske skader. Derfor har det blitt møtt med hard kritikk av både kvinner og menn verden over på 1900-tallet. Kampen mot kvinnelig kjønnslemlestelse har blitt aktivt kjempet av FN og internasjonale organisasjoner. Positive endringer og forbud mot inngrepet i mange land har likevel ikke ført til inngrepets opphør, tvert imot har man observert en motsatt trend. Kulturer som aldri har drevet på med omskjæring har nylig valgt å adoptere denne skikken. I flere tilfeller skjedde dette for ikke mer enn 50 til 100 år siden. I enkelte land, for eksempel i Tchad har man funnet ut at unge jenter reiser til sine nabobyer for å operere seg mot foreldrenes vilje. Verdens Helseorganisasjon har estimert at omkring 140 millioner jenter og kvinner blir utsatt for inngrepet (Gruenbaum 2010, OK- prosjektet 2005). Denne oppgaven tar for seg ulik praksis knyttet til å kjønnslemleste, samt forklarer hvorfor det er vanskelig å få slutt på denne tradisjonen. I den første delen av oppgaven skal jeg forklare hva kvinnelig kjønnslemlestelse er, kort ta for meg skikkens historiske bakgrunn samt hvor den praktiseres. Senere vil jeg greie ut om hvorfor kvinnelig kjønnslemlestelse blir motarbeidet. Videre i den andre delen vil jeg gjøre rede for hvorfor kvinnelig omskjæring praktiseres. Teorikapitelet er begrenset, dette er fordi jeg har flettet inn mesteparten av teorien i drøftingsdelen. På denne måten kommer tilknytningen mellom teori og drøfting klarere frem. Som en del av avslutningen vil jeg trekke frem noen teorier som beskriver hvordan en forbedring av situasjonen kan oppnås, etterfulgt av en konklusjon som kort oppsummerer oppgavens kapitler. 4

5 1.2 Hovedbegreper Omskjæring(Female circumcision) Omskjæring er en felles benevnelse for alle typer inngrep som skadeliggjør underlivet ved delvis eller fullstendig fjerning av indre, eller ytre kjønnsdeler, og som foretas av ikke-medisinske årsaker. Begrepet er mest tilnærmet de lokale kulturenes benevnelse av prosedyren. Det er også hyppig brukt av praktiserende innvandrergrupper i den vestlige verden. Dersom man ønsker å skape en god dialog med disse gruppene lønner det seg å bruke denne betegnelsen, fordi den er anerkjent og mindre negativ, noe som kan være nyttig der målet er å skape holdningsendring. I tillegg er det et begrep som omfatter ulike typer omskjæring. En ulempe ved dette er at det ofte slås paralleller med omskjæring av menn, noe som egentlig ikke burde gjøres, fordi årsakene til og konsekvensene av omskjæringen er forskjellige mellom de to kjønnene (OK prosjektet 2005) Kjønnslemlestelse (Female Genital Mutilation) Begrepet kjønnslemlestelse (FMG) har man tatt i bruk for å understreke at det er et unødvendig og helseskadelig inngrep, og at det er i strid med grunnleggende menneskerettigheter. I tillegg skiller det seg ut fra mannlig omskjæring. FGM er negativt ladet, og derfor lite praktisk å bruke når man ønsker å skape en dialog med folk som direkte er berørt av det. Dette kan redusere motivasjonen og lysten til å foreta en holdningsendring. Foreløpig har FGM vært den mest populære internasjonale benevnelsen siden 1980-årene. I de siste årene har man også begynt å bruke FGC (Female Fenital Cutting) for ikke å virke for dømmende, men samtidig poengtere at man er kritisk til handlingen (OK- prosjektet 2005). I denne oppgaven har jeg som oftest omtalt prosedyren som FGM, men jeg har også brukt kvinnelig omskjæring og kjønnslemlestelse om hverandre. Dette fordi mitt mål med oppgaven ikke er å skape dialog mellom kritikere og tilhengere av denne skikken, men å finne årsaker som gjør at inngrepet utføres, og forklare hvorfor det er vanskelig å forhindre det. Ved å blande disse begrepene referer jeg til alle prosedyrer der deler av, eller hele kjønnsorganet fjernes, noe jeg ellers ikke kunne gjort dersom jeg kun hadde skrevet infibulasjon, eksisjon eller klitoridektomi. Det er også viktig å nevne at Verdens Helseorganisasjon (WHO), en de første internasjonale organisasjonene som arbeidet mot kjønnslemlestelse, bruker betegnelsen FGM. 5

6 Kapittel 2 Bakgrunn 2.1 Historisk bakgrunn og dagens ulike nivåer av Female Genital Mulitiation Forskere tror at FMG oppstod i Afrika så tidlig som år f. Kr, og har også eksistert i oldtidens Egypt, Roma, Arabia og det russiske tsardømmet. Flere eldgamle mumier i Egypt viser at kvinner ble utsatt for omskjæring, og i dag forklares dette av noen som et symbol på klasseskille. Den greske geografen Strabo har skrevet om kvinnelig omskjæring fra områder mellom Egypt og Etiopia ca 50 år før vår tidsregning. Når og hvorfor FGM ble til er uklart, man vet heller ikke om det har like historiske og geografiske aner. Uansett antar man at det har spredd seg til andre områder gjennom kulturell kontakt. Utbredelsen av islam har også spilt en viktig rolle, enda ritualet eksisterte før kristendommen og islam oppstod. (Little 2003,Statens Helsetilsyn 2000, Talle 2010). Kvinnelig omskjæring praktiseres av ulike grunner og på svært forskjellige måter, alt etter hvilke samfunn, byer og land man befinner seg i. Derfor er det vanskelig å finne konkrete årsaker som gjør at folk bedriver det. WHO pleier å kategorisere inngrepet i fire nivåer eller typer. Det første nivået kalles klitoridektomi der man fjerner klitorisen totalt eller delvis. Det neste nivået er eksisjon der både klitorisen og deler av indre kjønnslepper blir skåret av. Videre har vi infibulasjon der de ytre kjønnsleppene elimineres helt eller delvis og sys igjen slik at urinrørsåpningen dekkes av et hudseil, og skjedeåpningen forsnevres til ca. 1 cm i diameter. Prosedyren i det siste nivået omfatter alle former for omskjæring inklusivt prikking, stikking, strekking og etsning av klitorisen eller kjønnsleppene. Det er vanlig å etse eller brenne bort vevet som omringer klitorisen for å minske hulrommets størrelse. Eksempler som demonstrerer den brede variasjonen kan man se i OK prosjektets undersøkelse som viser at 97 % av egyptiske jenter blir utsatt for én av de fire typene lemlestelse. I Eritrea er klitoridektomi mest utbredt, det samme gjelder Gambia. I Somalia praktiseres infibulasjon blant 98 % av kvinner. Skikken har i følge forskere fra Verdens Helseorganisasjon (WTO) og andre institusjoner ingen helsemessige fordeler (WHO 2013, OK- prosjektet 2005). 2.2 Utbredelse av FGM FGM er mest utbredt i beltet tvers over Afrika rundt Sahara inkludert enkelte grupper på den arabiske halvøy, samt andre land i Midtøsten. Det forekommer også blant den 6

7 kurdiske befolkingen og visse irakiske og iranske miljøer. Ritualet har som sagt også blitt medbrakt av migranter til andre områder i verden. Alderen på den som utsettes for inngrepet varierer i stor grad alt etter hvilket land eller samfunn man befinner seg i. Det kan også være ulikt mellom enkeltindivider innenfor ett miljø. I tillegg hender det at inngrepet gjennomføres i skjul, fordi landets lover forbyr praksisen. Det mest vanlige er å omskjære jenter fra deres første leveår til de kommer i puberteten, altså mellom fire og tolv år. Aud Talle gir eksempler på land som utfører FGM i løpet av de første leveårene. Her har hun tatt med Etiopia, Eritrea, Nigeria, Elfenbenskysten, Mali, Nigeria, Mauritania, og Yemen. I Somalia omskjæres jenter som oftest fra 5 9 års alderen, men det har vært tilfeller der det har blitt gjort på 3 år gamle barn og kvinner i 20 årene. I Kenya og Tanzania er det derimot vanlig å vente til overgangen mellom barnestadiet og voksenstadiet, gjerne før ekteskap (WHO 2013, OK Prosjektet 2005, Talle 2010). Kristne eritreere og etiopiere omskjærer jenter rundt den åttende dag etter at de er født(talle 2010). Ifølge OK- prosjektet gjennomføres inngrepet på spebarn som er syv dager gamle. Selv om det ikke er stor forskjell på syv og åtte dager, kan slike uklarheter ha mye å si for studiet av FGM. Dersom det stemmer at etiopiere og eritreere omskjærer jenter åtte dager etter fødselen, kan det ha sammenheng med jødedommen og Det gamle testamentet som sier at gutter skal omskjæres når de er åtte dager gamle. I og med at den etiopiskortodokse kirken var en av de første kristne retningene som oppstod, er det sannsynlig at de følger den jødiske tolkingen av skikken (Ethiopian Orthodox Tewahedo Church 2003). 2.3 Bakgrunn for arbeidet mot FGM Forskningsrapporter fra WTO hevder at FGM forårsaker kortvarige og langvarige skader på mental og fysisk helse. Først og fremst får man ekstreme smerter i det kjønnsorganenes nerver blir kuttet bort. Sjelden blir det gitt bedøvelse, og dersom det blir brukt, er det ikke bestandig det fungerer. Noen ganger kan smertene være så intense at en dør under operasjonen. Etter inngrepet er gjort er det fortsatt smertefullt gjennom helbredelsesperioden. Jo større inngrep det er (eksisjon eller infibulsjon), jo lengre tid tar det før sårene gror, og det gjør fryktelig vondt når jenta urinerer eller får menstruasjon. Smertene forblir gjerne resten av livet. Siden omskjæringsoperasjoner ofte blir gjort av uprofesjonelle leger med begrenset kunnskap om medisin, opplever flere jenter å få urinveisinfeksjoner, cyster og problemer med befruktning. I tillegg er risikoen for spedbarnsdødelighet (også under 7

8 fødselen) høy, fordi den vaginale åpningen er så trang at ungen blir kvalt. Mange kvinner er derfor nødt til å opereres før de føder og har samleie. Dette gjøres ved å kutte og sprette opp skjeden samt hinnen rundt den, og når det gjøres gjentatte ganger gror ikke såret ordentlig igjen. Slike inngrep øker sjansen for betennelse og irritasjoner i underlivet. Spesielt hender det når urin kommer i kontakt med åpne sår, men også der hygienen under operasjonen er dårlig (samme instrumenter som brukes på mange forskjellige kvinner). Når redskapene som benyttes under lemlestelsen ikke er godt renset kan HIV og andre typer virus være smittsomt. Ved siden av fysiske skader har man oppdaget at FGM i mange tilfeller fører til mentale problemer. Flere kvinner sliter med traumer fra inngrepet samt angst for å få vondt under samleie og urinering. (WTO 2013). På grunn av helseskader har FGM blitt ansett som et brudd på grunnleggende menneskerettigheter, samt diskriminering av kvinner og vold mot forsvarsløse barn. FNs menneskerettighetskommisjon i 1952 var tidligst ute med å ta opp kvinnelig omskjæring. På denne tiden slet FN med å håndtere spørsmålet, fordi det har vært vanskelig å konfrontere enkelte medlemsland om temaet, og derfor sette det på dagsorden. I dag er situasjonen litt annerledes fordi det finnes mange organisasjoner som spiller på samme lag. Til og med menneskerettighets og kvinneorganisasjoner fra land der FGM blir praktisert anser det som et problem. Flere land fra kontinentet er også ledende i det globale solidaritetssamarbeidet. Organisasjoner av afrikanske stater OAU er et eksempel på slikt samarbeid (Talle 2010, Statens Helsetilsyn 2010). Verdens Helseorganisasjon (WHO) har vært aktive i bekjempelsen av FGM fra årene, men til å begynne med møtte organisasjonen de samme utfordringene som FN. Noen av organisasjonsmedlemmene mente kvinnelig omskjæring ikke var aktuelt for WHO fordi det var en krenkelse av privatsfæren til utøverne. Temaet var heller ikke nok konkretisert. Utfordringen var blant annet lite presise formuleringer som tradisjoner som skader kvinner og barn. I dag har organisasjonen kommet mye lengre i sitt arbeid mot skikken ved å spre og innhente kunnskap. Verdens helseforsamling (det høyeste og mektigste leddet i WHO) vedtok i 1993 en resolusjon om FGM, og det har senere blitt en av organisasjonens fremste prioriteringer. De har også kjempet for at helsepersonell i de utsatte områdene skal stå for utførelsen av omskjæringsinngrep. En ulempe med dette er at det bidrar til å gi en slags legitimitet når WHO i utgangspunktet er i mot alle former for lemlestelse (Statens Helsetilsyn 2010). 8

9 FNs barnefond UNICEF har også vært opptatt av menneskerettighetsproblematikken. I og med at det er en barneorganisasjon har de vært spesielt oppmerksomme på FGM, fordi det blir betraktet som et brudd på mindreåriges rett til gode helseforhold. Deres bidrag til kampen mot kjønnslemlestelse har vært stort. De bevilger store beløp til nasjonale komiteer som engasjerer seg i saken. UNHCR, som er FNs høykommissariat, er også innblandet. Selv om denne organisasjonen fokuserer mest på flyktningers rettigheter, konsentrerer de seg attpåtil om ofre for seksualisert vold og å gi flyktningstatus til kvinner som frykter å bli utsatt for omskjæring (Statens Helsetilsyn 2010). Blant lovparagrafene som er blitt brukt i kampen mot kjønnslemlestelse kan man nevne: - Verdenserklæringen om menneskerettighetene av 1948, som sier at alle mennesker har rett til å leve under forhold der de kan nyte godt av god helse og helseomsorg (direkte sitert av Statens Helsetilsyn 2010). - De internasjonale konvensjonene om sivile og politiske rettigheter og om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter av 1966, som fordømmer diskriminering på grunnlag av kjønn, og anerkjenner alles rett til fysisk og mental helse (direkte sitert av Statens Helsetilsyn 2010). - Konvensjonen om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner av 1979, som pålegger å iverksette alle egnede tiltak, herunder lovgivning, for å endre eller avskaffe eksisterende lover, sedvaner og skikker som utgjør diskriminering av kvinner (artikkel 2f), og å endre menns og kvinners sosiale og kulturelle atferdsmønstre med sikte på å avskaffe fordommer og sedvaner og annen praksis som er basert på forestillinger om at ett av kjønnene er overlegent eller underlegent, eller på stereotype roller for menn og kvinner (artikkel 5a) (direkte sitert av Statens Helsetilsyn 2010). - Konvensjonen om barns rettigheter ( Barnekonvensjonen ) av 1990 som beskytter retten til lik behandling uten hensyn til kjønn (artikkel 2), til frihet fra alle former57 for mental og fysisk vold og mishandling (artikkel 19.1), til høyest mulig helsestandard (artikkel 24.1) og til frihet fra tortur og grusom, inhuman eller nedverdigende behandling (artikkel 37a). Konvensjonen sier at staten skal treffe effektive og egnede tiltak for å avskaffe tradisjonelle skikker som er til skade for barns helse. (direkte sitert av Statens Helsetilsyn 2010). 9

10 Arbeidet mot FGM drives for det meste av vestlige menneskerettighetsorganisasjoner og humanitære grupper. Disse betrakter kjønnslemlestelse som en brutal tradisjon man burde avskaffe, fordi den ødelegger kvinnenes kroppslige integritet og tråkker på deres menneskeverd. Selv om disse organisasjonene støttes av enkelte afrikanske land og deres ledere, blir kampen mot kvinnelig omskjæring som regel ført av eksterne aktører. Mennesker som praktiserer denne skikken tolker internasjonal engasjement og ivrighet som vestlig paternalisme og innblanding, og mener derfor at Vesten og dens støttespillere ikke har rett til å uttale seg, eller endre fremmede kulturers tro og livssyn (Talle 2010). For disse menneskene har omskjæringen så sterke kulturelle, tradisjonelle og religiøse dimensjoner at skikken bør opprettholdes. Forskning og opplevelser fra forskjellige sosiale kontekster har resultert i svært ulike oppfatninger av kvinnelig omskjæring samt begrunnelser for hvorfor det praktiseres. Variasjoner er blitt oppdaget ikke bare mellom ulike samfunn og sosiale settinger, men også på det individuelle nivået innad i samfunnet. Likevel har vi gjennom medier og mennesker med manglende kunnskaper fått forenklede forklaringer på hvorfor enkelte samfunn utfører kjønnslemlestelse på jenter. Populære antakelser har blant annet vært mannens behov for dominans og hindring av kvinnenes seksuelle tilfredsstillelse. Selv om forskningslitteratur dokumenterer at det finnes et bredt spekter innenfor praktiseringen, årsaker og konsekvenser av FGM, har mediene gitt et entydig og feilaktig bilde av kjønnslemlestelsen, noe som ikke bidrar positivt til arbeidet mot inngrepet. (Gruenbaum 2006). 2.4 Kvinnelig omskjæring - et tema for utviklingsstudier? FGM er interessant i forhold til utviklingsstudier med tanke på at ritualet blir praktisert i sørøstlige utviklingsland (det vil si i Afrika og Asia), altså områder som studieretningen fokuserer på. Selv om noen immigranter i vestlige land tar med seg sin opprinnelige kultur og fortsetter med kvinnelig omskjæring, skjer de aller fleste tilfellene av lemlestelse i ikke-vestlige land. Flertallet av innvandrerne som praktiserer det i Vesten gjør det dessuten i skjulte omstendigheter, eller ved å sende sine døtre til hjemlandet der det antageligvis er lettere å gjennomføre prosedyren. Derfor sier man at kvinnelig omskjæring er et u-landsfenomen. 10

11 I utviklingsstudier snakkes det mye om kvinneproblematikk som er relatert til, og i mange tilfeller er en pådriver til underutvikling (kulturelt, politisk, sosialt). Kvinnelig omskjæring er et godt belyst tema i våre dager, og den blir betraktet som et brudd på menneskerettighetene. I de fleste samfunn som praktiserer denne tradisjonen har ikke kvinnen retten til å bestemme over sin egen kropp. Derfor anser man FGM som en faktor som hindrer kvinnelig utvikling. Under FNs befolkingskonferanser ble det diskutert hvilke faktorer som ville føre til en forsvarlig befolkningsutvikling, og det ble konkludert med at likestilling mellom kjønnene samt kvinnens makt over sitt eget liv og kropp var essensielle forutsetninger. Den økende utbredelsen av kjønnslemlestelse viser at forbedring av kvinners situasjon ikke har blitt oppnådd i alle land. 2.5 Metode og framgangsmåte I denne oppgaven har det blitt brukt to typer kilder. Den ene er primærkilder der det er henvist til informasjon direkte fra den opprinnelige kilden. Menneskerettighetserklæringen er et eksempel på dette. I tillegg har jeg benyttet meg av forskningsrapporter fra blant annet Verdens Helseorganisasjon (WHO) som sier omtrent hvor stort antall jenter som har blitt utsatt for FGM. Rapportene inneholder også kvalitative og kvantitative intervjuer om temaet. Den andre typen kilde som er benyttet er sekundærkilder der informasjonen er hentet fra en forfatter som henviser til opprinnelige publikasjoner. Dette gjelder flere av bøkene som er listet i litteraturlisten. Det er noen utfordringer når man benytter seg av sekundærkilder. For det første henviser forfatterne ofte til hverandre. I boken Kulturens Makt er mye av det som forfatteren Aud Talle har skrevet henvist til Liselott Dellenborgs bok A Reflection on the Cultural Meanings of Female Circumcision. Dette kan være uheldig fordi det ofte skaper et ensidig og lukket bilde av virkeligheten. Edward Said kaller dette intertekstualitet. Han mener dette er et hinder for ny og selvstendig forskning (Said 2004). For det andre er mye av informasjonen skrevet av mennesker med utilstrekkelige kunnskaper innenfor området. Dette gjelder ikke bare de første publikasjonene som oppsto på og tallet, det vil si reiseskildringer, nedtegnelser av misjonærer i Afrika og koloniembetsmennenes rapporter (Talle 2010), men også nyere forskning. Edvard Said omtaler disse publikasjonene som problematiske fordi de har bidratt til et 11

12 snevert bilde av virkeligheten, og dermed gjort dialogen om kjønnslemlestelse vanskelig(said 2004). Antropologen Gruenbaum har benyttet seg mye av kvalitativ metode for å få en dyp analyse av sine resultater. Samtidig forklarer hun at det kan være utfordrende med slike intervjuer, fordi svarene som blir gitt av intervjuobjekter kan være forhåndsplanlagt eller falske. Ofte forteller folk det de tror forskerne vil høre. De kan for eksempel gi inntrykket av at de har moderne synspunkter selv om mange holdninger ikke har forandret seg så mye. Når det forskes om et så intimt tema som seksuelle ritualer er det viktig å huske at det kan være vanskelig å få informasjon om enkelte spørsmål fra visse intervjuobjekter. FGM er ofte praktisert i skjulte omstendigheter der det er forbudt, noe som gjør at mange kan gi usanne påstander (Gruenbaum 2006). Kapittel 3 Hoveddel 3.1 Hvorfor praktiserer man omskjæring av kvinner? FGM og tradisjon Omskjæring er ofte knyttet til tradisjon. Under intervjuer gjort av det norske helsetilsynet har unge kvinner sagt at de godtar lemlestelse fordi det er tradisjon, og at ingen har rett til å vurdere om det burde anerkjennes eller forbys. Det har bestandig vært sånn, og det kommer til å fortsette i fremtiden. Tradisjoner er viktige å beholde fordi de gir en slags trygghets og identitetsfølelse. Praksisen forsterker båndet mellom medlemmer av en sosial gruppe, og det er spesielt viktig å ivareta disse båndene for eksempel under trusler fra andre kulturer. For mange som utøver FGM er det å opprettholde den gamle skikken et viktig poeng. Den har blitt praktisert gjennom generasjoner, og dette må respekteres. (Statens Helsetilsyn 2010, Gruenbaum 2006). 3.2 FGM og religion Det er uenigheter om hvor FGM står i henhold til religion. Spesielt er det delte meninger om hvordan islam forholder seg til ritualet. Det har blitt konstatert at kjønnslemlestelse generelt ikke er en islamsk tradisjon, for det står ingen steder i Koranen at jenter må omskjæres. Likevel er det ulike oppfatninger om hvordan Koranen forholder seg til inngrepet. Selv om det finnes mange muslimer som er negative til 12

13 FGM, har islam også blitt brukt til å forvare praksisen. Jolafolket (en etnisk muslimsk gruppe fra Senegal) er et eksempel på disse. De ser på FGM som en religiøs plikt for menn, men anbefaler dette også for kvinner fordi de anser dette som sunna. Sunna betyr bud eller tradisjon på arabisk og referer ofte til en rekke praksiser som følger islamsk lære. En uomskåret jente som ber til Gud vil bli tatt mindre høytidelig. Hun får ikke like mange poeng som en omskåret beende ville ha fått. En lemlestet kvinne blir derfor betraktet som en bedre muslim. Omskjæring av kvinner og menn er ikke bare et symbol på at en er muslim, den bekrefter at en er troende og følger en religion. Spesielt viktig er det at Abrahams etterfølgere, både muslimer, jøder og kristne følger denne tradisjonen. For medlemmer av Jolasamfunnet er det å ikke tilhøre en religion en synd. Det blir assosiert med hvite menneskers sekulære og antisosiale holdninger. Dermed blir praktiseringen av FGM forstått som et tegn på at man er menneskelig (UNFPA, Dellenborg 2004). I følge Kunnskapssenterets rapport forteller muslimer som praktiserer FGM at de ikke vil bli gode muslimer uten å ha gjennomført inngrepet. Samtidig stiller mange muslimske kvinner seg negativt til omskjæring fordi den strider med Guds skapning, og man burde heller ikke tukle med naturen. Dette er et eksempel på hvor forskjellige holdninger man har til omskjæring. Selv innenfor én religion har man så ulike tolkinger om og hvordan den skal praktiseres (Kunnskapssenteret 2010). I forbindelse med lemlestelsen er det også viktig å huske betydningen av religiøse ledere i mange samfunn. Folk har gjerne troen på at det er de som tolker religionen korrekt. Derfor virker det betryggende for innbyggerne å overlate valgene til dem. Konfrontasjon mellom de religiøse ledere og medisinske eksperter kan føre til usikkerhet og forvirring i resten av samfunnet, noe som Egypt på tallet var et eksempel(gruenbaum 2005). I folketro er kjønnlemlestelsen knyttet ikke bare til religion, men også til spesiell kunnskap. En omskåret jente vet noe som en uomskåret jente ikke vet, uavhengig av hennes alder. Praksisen er en sosialiseringsprosess og blir sett på som en viktig lærdom for jenter der de får tilført praktisk, teoretisk og kroppslig magisk visdom som kan bli overført kun fra en eldre kvinne til en yngre gjennom lemlestelsesseremonien (Dellenborg 2004). 13

14 3.3 FGM og sex Det finnes flere seksuelle begrunnelser for FGM. I Kunnskapssenterets feltrapport om faktorer som forsvarer FGM sies det at mange menn foretrekker å ha samleie med en kvinne med omskåret vagina, spesielt en som har blitt påført det fjerde nivået, fordi det gir dem større nytelse når kjeden er trangere. Når klitorisen er skåret bort blir underlivet mindre sensitivt, og det tar lengre tid for kvinnen å oppnå orgasme hvis hun i det hele tatt oppnår det. Når samleiet varer lenge bidrar det til tilfredsstillelse for mannen (Kunnskapsdepartementet 2010, Vissanjdee m.fl 2010) 3.4 FGM, estetikk og hygiene Der FGM er utbredt oppfattes et lukket lemlestet underliv som estetisk, pent og rent. I Vesten er det naturlige ved kroppen ansett som vakkert, mens i andre samfunn er det derimot den kulturlige delen av kroppen som er verdifull. Idealet for omskjæringstilhengere er at kjønnsorganene skal være glatte. Et kvinnelig underliv med uomskårede ytre kjønnslepper kan for noen virke skremmende og stygt. I tillegg handler det om renhet. De som argumenterer for FGM mener det gir helsemessige fordeler å fjerne deler eller hele kjønnsorganet, fordi det blir ansett som skittent og uhygienisk. Når klitorisen og leppene er borte forsvinner også bakteriene som svermer der. Dessuten skylder kjertlene i de ytre kjønnsleppene ut diverse væsker som kan bli betraktet som urene. Spesielt i islam er det lagt stor vekt på kroppslig renhet. Religionen har detaljerte beskrivelser og regler om hvordan hårfjerning og hygiene skal opprettholdes. Et hårete uomskåret kjønnsorgan er lite gunstig om man følger disse retningslinjene. Derfor kan religionen forklare hvorfor og hvor viktig det er med omskjæring. De estetiske begrunnelsene ved omskjæringen er generelt ikke nok forsket på (Ahmadu 2000). Antropologen med røtter fra Sierra Lone stiller spørsmål om det er noen forskjeller i synet på skjønnhet mellom sosiale grupper. Frykten for å være uestetisk og stygg nedentil kan være sterk, men dette kan også være en global tanke. Her trekker hun en parallell mellom estetiske begrunnelser for FGM og vestlige kosmetiske plastiskoperasjoner. Ahmadu lurer på hvorfor eksterne kritikere stiller seg negativt til omskjæring av estetiske grunner, og samtidig tillater den økende vestlige trenden med kosmetiske operasjoner for å fikse seg nedentil. Selv om området er usynlig for de fleste, er det fortsatt greit å være glatt og hårløs. Ahmadu mener at mange faktisk foretrekker dette (Gruenbaum 2010, Statens Helsetilsyn 2010). 14

15 3.5 FGM, ære og respekt I mange afrikanske og asiatiske småsamfunn bor folk ofte veldig nærme hverandre. De tilhører gjerne en etnisk gruppe der samhold og fellesskap har stor betydning, og grensen mellom det offentlige og det private er veldig flyttbar. Folk observerer hverandre konstant, og uttaler seg om hvordan de andre lever. Under slike forhold har sladder i følge antropologen Sally Merry en enorm makt. Den kontrollerer de andres oppførsel og er dermed med på å etablere kontrollen i samfunnet. Å stride med samfunnets normer kan forårsake store sosiale, økonomiske og politiske konsekvenser. Sally Marry referer til Max Gluckman som mener at sladder ikke bare er løs prat, men at det er et viktig middel for å bevare moral, verdier og enheten i en sosial grupper. Det holder personer som ikke tilpasser seg normer som alle andre følger utenfor. Sosialt press i enkelte samfunn kan være intenst(merry 1997, Statens Helsetilsyn 2000). Kjønnslemlestelse er i mange tilfeller tett knyttet til ære. I feltrapporten gjort av Kunnskapssenteret i 2010 har det blitt skrevet at foreldre i visse samfunn lærer sine barn fra tidlig alder hvor viktig det er å beskytte seg selv og sin ære. I samfunn der dette argumenteres for er det svært vanlig at unge jenter opplever stort press fra både menn og kvinner, noe som gjør det vanskelig å bryte tradisjoner. Kunnskapssenteret har skrevet om tenåringer som forteller at de har blitt utsatt for FGM, men som sjeldent uttaler seg om skikken. Flere av dem hadde også sagt at de ikke ønsket å utsette sine fremtidige døtre for det samme, men dette innrømte de ikke offentlig. I mange småsamfunn som praktiserer FGM er respekt for eldre mennesker også en svært viktig norm. Derfor ville det være respektløst ovenfor sine mødre og bestemødre å angripe tradisjonen. Ved å gjennomføre omskjæringen viser datteren at hun er den del av samfunnet hun lever i. Hvis hun boikotter ritualet kan det tolkes som svik mot de eldre som har mer livserfaring og vet bedre hvilke moraler som burde ivaretas. En uomskåret jente som bor i samfunn der FGM er utbredt kan risikere å bli ekskludert fra familien eller resten av miljøet, hun blir ansett som uegnet til å delta i sosiale ritualer som bryllup og begravelse fordi hun ikke har oppnådd status som voksen slik andre kvinner fra samme område har gjort. Det samme bekrefter Vissanjdees undersøkelse fra Afrikas horn som viser til at jomfrudom før ekteskapet er en så stor sak at en uomskåret jente (noe man assosierer med løsaktighet) i de verste tilfeller risikerer å bli drept. Lemlestelsen er derfor avgjørende for å få verdighet og sosial respekt i flere afrikanske samfunn (Kunnskapssenteret 2010, Vissanjdee m.fl 2010). 15

16 3.6 FGM og familiens økonomi. Kunnskapssenteret dokumenterer at det ikke kun er jenter som presses til å legge seg under kniven. Samfunnet har gjerne også høye forventninger om at menn må gifte seg med en jomfru som har sine moralske verdier på plass. Det er få som vil ende opp med en kvinne som ikke er omskåret og som kanskje har hatt samleie før ekteskapet. Det viser at hun er skitten og udydig. Dessuten er det større sjanse for at en omskåret kone vil være trofast fordi det seksuelle begjæret blir begrenset (Kunnskapssenteret 2010). Ære, respekt og rykte er gjerne knyttet til økonomi. Økonomi er i mange tilfeller en viktig pådriver eller årsak til at skikken blir opprettholdt. De det gjelder er ofte fattige kvinner uten annen inntektskilde. Mødre og fedre som har lite ressurser frykter ofte at de ikke skal få brudepris for sin datter, eller verre, at de ikke klarer å gifte henne bort i det hele tatt. I flere afrikanske land er brudeprisskikken utbredt. Det er en slags betaling for hennes arbeidskapasitet og fødeevne. I tillegg har hun en slags lojalitet eller trofasthet som er viktig for mannens familie. Når en familie gir fra seg en datter, må den få erstatning for tapet av en ressurs, men også en type belønning for å ha gitt henne en etisk oppdragelse, og dette i form av pengesum eller annen bytteverdi. Selv om slike opplegg (der man får betaling for å gi bort en brud) forekommer i mange områder som ikke holder på med FGM, så er det gjerne en forbindelse mellom de to tradisjonene, og for at jenta skal være verdt prisen er det antageligvis foretrukket at hun er omskåret (Statens Helsetilsyn 2000). 3.7 FGM og kontroll over kvinners seksualitet. En av de fremste grunnene for kvinnelig omskjæring er å kontrollere kvinnenes seksualitet. Ved å kutte bort klitorisen fjerner man nytelsen under samleiet. På denne måten er det større sjanse for at kvinnen forblir jomfru, slik at hun blir mer attraktiv for ekteskap. Foreldre bruker ofte lemlestelse som en slags bekreftelse på datterens jomfrudom før hun blir giftet bort. Kunnskapssenteret skriver at somaliere er et eksempel på folk som legger stor vekt på jomfrudom fordi de frykter at kvinner med klitoris vil være ustyrlig løse og overseksualiserte. I noen samfunn handler det ikke bestandig bare om å redusere kvinnens seksuelle aktivitet, men også å gjøre henne tilgjengelig på en måte som ikke er gitt fra naturen. Et eksempel på dette kan være folk 16

17 som mener at et uomskåret kjønnsorgan med store lepper kan være i veien for gjennomførelsen av samleie ved at inngangen blir blokkert for penetrasjon. Statens Helsetilsyn har skrevet at flere etiopiere deler denne teorien (Kunnskapssenteret 2010, Statens Helsetilsyn 2000). Selv om jomfrudom er sentralt for mange kulturer, betyr ikke det at frykten for ustyrlighet og sparing til ekteskapet er betydningsfullt for alle. Blant jolafolket som utfører kvinnelig lemlestelse er ikke en gang kontroll over jenters og kvinners seksualitet nevnt som en dimensjon for praktiseringen. For jolaene er ikke ærbarhet det viktigste prinsippet; og siden ærbarhet ikke er en så viktig del av deres kultur, er heller ikke brudd på jomfrudom så farlig. Selv om de fleste foreldre i det afrikanske samfunnet foretrekker jomfrudøtre, er det ikke bestandig katastrofe dersom de ikke er det. Før kristningen og islamiseringen av Jola var det faktisk tillat for tenåringer å drive med seksuelle aktiviteter. Problemet oppstod kun der en ugift ungdom ble gravid før ekteskapet fordi barnet kanskje ble myrdet enten før eller etter fødselen. Å abortere var også straffbart (Dellenborg 2004). Liknende prinsipper gjelder også masaifolket i Kenya og Tanzania. Det er tillatt å ha seksuell omgang før ekteskapet, men det er tabu å føde barn før man er gift. Dette har noe å gjøre med klitorisen som kan stå opp og skade barnet. Blodet til en uomskåret jente blir i tillegg ansett som urent. En kvinne som ikke har gått gjennom FGM og føder barn kan risikere å få negativ respons fra jordmødrene som tar imot ungen. Noen ganger kan i så fall jordmoren omskjære moren på stedet selv om hun ikke får tillatelse. I et slikt tilfelle tas det gjerne lite hensyn til morens nektelse (Talle 2010). 3.8 FGM og overtro I flere samfunn som praktiserer FGM blir klitorisen gjerne ansett som noe mannlig, og den må fjernes for å fremheve det kvinnelige. Det har ofte blitt fortalt myter om at det følsomme organet kan vokse ut og bli på samme størrelse med en penis, noe som kan hindre samleie og befruktning. Det er også verdt å nevne at ritualet begrunnes med å fremme fruktbarhet og at det sikrer kvinnes evne til å få et levende friskt barn. Myter om at barn som kommer i kontakt med klitorisen under fødselen kan dø, har også florert i en del samfunn. Derfor har noen omskåret seg så sent som under svangerskapet (Statens Helsetilsyn 2000). 17

18 I følge Statens Helsetilsyn har folk også forsvart FGM for å unngå sykdommer. I Sudan har noen samfunn ment at uomskårede jenter kan få ormesykdommer, og at inngrepet eventuelt kan behandle denne lidelsen. Dersom en kvinne er uheldig og får flere sykdommer kan omskjæring bli brukt som en straffemetode. Også i Etiopia har man brukt uomskåret som en forklaring på magesmerter og befruktningsproblemer, og da blir det gjerne ganger sagt at alt blir bedre etter omskjæringen (Statens Helsetilsyn 2000). Kapittel 4 Teori 4.1 Vestens holdninger til kvinnelig omskjæring Som det er nevnt ovenfor har kulturer som har drevet med omskjæring i mange århundre ulike syn på inngrepets nødvendighet og på dets karakter (grad). Heller ikke i vestlige land har man bestandig vist samme forståelse for denne tradisjonen. I dag har vestlige land (som ligger stort sett på den nordlige halvkulen)oppnådd en hegemonisk posisjon som gir dem en slags monopol til å bestemme hva som skal være agenda og hvilke saker i internasjonal politikk som er verdt å kjempe for eller mot. Vestlige feminister har en tendens til å handle etter denne globale maktstrukturen, og de er ofte opptatte av og sloss for kvinners rettigheter i den tredje verden. Vestens holdning til kvinnelig omskjæring har røtter i vestlige kulturelle og historiske modeller av seksualitet. Lemlestelse har ikke bestandig vakt så mye kritikk fra Vesten som den har i de senere år. Første gangen det ble lagt press på Verdens Helseorganisasjon (WHO) om at den skulle handle for å stoppe omskjæringen var i Organisasjonens respons på befalingen var at FGM var en sosiokulturell forekomst, og at det ikke var under deres ansvar. Det var ikke før om lag ti år senere at de startet arbeidet mot ritualet. Selv om dette kan virke litt sent, sammenfalt tidspunktet med Vestens gjenoppdagelse av klitorisen. I Vestens seksuelle historie har klitorisen på mange måter hatt en særegen betydning. På 1800-tallet kom man frem til at det følsomme lille organet var kvinnekroppens senter for seksuell nytelse. I starten av det neste århundret ble klitorisen sammen med andre innvendige organer (blant annet skjeden) assosiert med noe negativt fordi man kalte den kvinnens sykdom eller kvinnenes svakhet. Her mente man at masturbasjon (både for gutter og jenter) førte til fysiske og psykiske forstyrrelser. Derfor var det visse leger som faktisk forskrev klitoridektomi (et inngrep der klitorisen blir fjernet). Selv om klitoridektomien aldri har vært kraftig utbredt i den vestlige 18

19 verden, var det populært i England og USA så sent som i 1940-årene fordi man ville fjerne kvinnens svakhet. Klitorisorgasme var dessuten bemerket som en umoden fiksering, og en moden kvinnes orgasme burde komme fra selve vaginaen (Dellenborg 2004). Først på 1960-tallet da Master og Johnson beviste at alle orgasmene hos kvinnen er forårsaket av klitorisstimulans. Dermed erstattet klitorisorgasmen myten om vaginal orgasme, og man fikk et nytt positivt syn på klitorisen som var viktig for glede under samleie. Denne teorien ble presentert på samme tidspunkt som den seksuelle revolusjonen i USA startet og bevegelse for kvinnefrigjøringen kom. Fri seksuell atferd var et resultat av de ovennevnte begivenhetene, noe som var i motsetning til tidligere normer (Dellenborg 2004). Mater og Johnson s funn ble brukt i 70-tallets feministdebatter der det ble kjempet for kvinnenes rett til orgasme og seksuell autonomi. Oppfinnelsen og bruken av p-pillen bidro også til at kvinner selv hadde makten til å skille mellom seksuell aktivitet og reproduksjon. Klitorisorgasme ble her betraktet som en forutsetning for god sex, men også linket til kvinnenes identitet i en bredere forstand enn bare seksuelt. Ut i fra dette er det nokså åpenbart hvorfor Vesten stiller seg negativ til FGM. Å fjerne en kvinnes klitoris betyr ikke kun å lemleste hennes kropp og redusere hennes evne til å føle seksuell nytelse, men i tillegg å frata henne femininitet. Når en kvinne ikke kan føle stolthet over sitt eget kjønn, betyr det at hun føler seg mindre verdt. Denne forståelsen av seksualitet og kjønn er ikke universell, men spesifikk for den Euro-Amerikanske kulturmodellen. Ved å reagere i henhold til denne modellen, kan vestlige holdninger trekke konklusjoner som kan resultere i villedende implikasjoner. Helse- og omsorgsforskeren Liselott Dellenborg illustrerer nettopp hvordan kollisjonen av ulike kulturers holdninger til begreper kan føre til misforståelser. Hun skriver om en svensk avisartikkel der overskriften var Seminar om lemlestet femininitet istedenfor Seminar om kvinnelig kjønnslemlestelse. Artikkelen ble møtt med protester av somaliske kvinner. De følte seg fornærmet fordi det var deres kjønnsorganer som var lemlestede, og ikke deres femininitet (Dellenborg 2004). I følge antropologen Gruenbaum finnes det studier som viser at kvinnelig kjønnslemlestelse blir brukt som en identitetsmarkør der femininitet blir fremmet ved å kutte vekk mannlige kroppsdeler, altså klitorisen. I en undersøkelse gjort i Canada av 19

20 immigranter som kommer fra land der kjønnslemlestelse er populært, skrives det at visse samfunn slår likhetstegn mellom klitorisen (som blir sammenliknet med en liten penis) og forhuden på penisen(som blir sammenliknet med de vaginale foldene). De gir samme nytelse under samleiet, og det betyr at det kvinnelige og mannlige kjønnsorganet er entydige, ergo kvinne og mann er det samme. Siden klitorisen blir synonymt med penis, blir den sett på som en barriere for samleie, og dermed et hinder for endring og reformering. For å opprettholde menneskets overlevelse er det nødvendig å klargjøre skillet mellom de to kjønnene ved å rette oppmerksomhet på kvinnens ufullkommenhet, altså ved avskåring av vaginaen. Neon vil til og med påstå at vaginaen kan bli erigert dersom den ikke fjernes, og sammen med penisen vil det blir akkurat som to menn under samleiet. Vestlige motstandere av omskjæring mener at den er kvinnediskriminerende fordi offeret mister makten over sin egen seksualitet. Inngrepet gjøres hovedsakelig for å sikre mannens dominans og tilfredsstille hans seksuelle forventninger. Jentene gjennomgår et smertefullt inngrep og bruker det som en unnskylding for å identifisere seg med sitt kjønn, men grunnen bak omskjæringen er egentlig å imøtekomme mannens seksuelle behov (Vissanjdee 2010). Når kvinner prioriterer sin partners seksuelle behov fremfor sine egne, viser det hvem som er den dominerende parten. I landene som praktiserer kjønnslemlestelse sies det at omskårede kvinner er mindre utro under ekteskapet, men det snakkes lite om polygami blant menn. I disse kulturene er det menn som er ansvarlige for bestemmelser i den private og i den offentlige sfæren. Ved å støtte praktiseringen av FGM støtter man ideen om at kvinnens rolle og plass i afrikanske samfunn (der omskjæring er en alminnelig skikk) er å bli gift og være underlagt mannens autoritet. Ofte forsterkes dette synet av sosialt press som indikerer at hver aktør har sitt ansvar for å utføre sin oppgave som borger av sitt samfunn, og at det gjøres ved å følge de etablerte kulturelle normer (Vissanjdee m.fl 2010). Kapittel 5 Empiri og drøfting 5.1 Utfordringer i kampen mot FGM Siden den siste halvdelen av 1900-tallet og frem til i dag har den vestlige verden sammen med flere afrikanske og asiatiske land arbeidet intenst mot FGM. Forskning beviser at antiomskjæringsaktivister har lyktes med å redusere skikken i noen samfunn. 20

21 Et eksempel på dette er den etiopiske NGOen Hundee som har motivert unge jenter fra Oromiaregionen i Etiopia til å stå i mot ritualet (Teferra 2003). Til tross for fremgang er det flere elementer som gjør at det blir en stor utfordring å forhindre kvinnelig kjønnslemlestelse. Blant dem må man nevne den store variasjonen i faktorer som promoterer FGM og de forskjellige typene lemlestelse (Gruenbaum 2006). I tillegg møter man ulike holdninger til omskjæring mellom forskjellige land og samfunn, så vel som mellom ulike individer innen ett og samme miljø. Å skape en holdningsendring hos alle viser seg å være vanskelig. Det at kvinner rettferdiggjør praksisen med estetiske preferanser eller etiske verdier gjør det nesten umulig å finne ut hva den egentlige grunnen til inngrepet er. 5.2 Utfordring knyttet til kjønnsroller Hvis ønsket om å være god hustru og oppfylle mannens lyst er bakgrunnen for inngrepet, avslører det hvor sterk kjønnsdeling og den mannlige dominansen er i de samfunn der skikken er populær. Når man snakker om kjønn er det viktig å huske at det ikke kun er de anatomiske forskjeller som definerer mann og kvinne, men det er også andre kriterier, som for eksempel kjønnets verdi og kjønnets ulike sosiale roller i samfunnet. I enkelte kulturer er det så viktig at jenta skal være jomfru før ekteskapet og trofast mens hun er gift, at det tys til omskjæring(vissanjdee m.fl 2010). Spørsmålet om grunner til den sterke mannlige dominansen har mange forskere eller tenkere vært opptatt av, blant annet Pierre Bordieu. I sin artikkel Patriarkatets natur sier han at mannens sterke posisjon skyldes en skjev fordeling av plikter og rettigheter, ansvar og oppgaver i samfunnet. Denne fordelingen er et resultat av historisk utvikling, og ikke er dannet av naturen. Mennesker oppdras til sin kjønnsrolle fra de er små, derfor kan det virke at disse rollene alltid har eksistert, at menn og kvinner blir født med dem. Alle samfunn har utviklet en slags forestilling om mannlige og kvinnelige egenskaper der menn fremstår som overlegne i forhold til kvinner (Bugge 2003). Det mannlige beskrives ofte som det feilfrie, det opphøyde og det universelle, mens det kvinnelige bli sett på som det underutviklede. Disse egenskapene skyldes ikke de biologiske forskjellene mellom kjønn, men de tilskrives kjønnsrollene, og derfor får de så stor betydning. 21

22 Mannens makt består fordi kvinnen bidrar til det. Dette gjelder både arbeidsdeling hjemme og det seksuelle livet. Mannen forventes å være aktiv og erobrer, mens kvinnen skal være passiv og hun skal erobres. Dette oppfattes som en naturlig orden. Derfor godtar kvinner mannens autoritet og de er lite interessert i å endre på denne ordningen. De er ikke klare over sin svakere stilling fordi de alltid har vært en del av en slik ordning (Bugge 2003). For å kunne endre på denne samfunnsordningen må man ha mye kunnskap, og kunnskapen må knyttes til en systematisk forskning på samfunnsforhold. Man må også satse på politisk arbeid for at kjønnsbevissthet (og kjønnsrollene) skal kunne forandres. Den vestlige kvinnebevegelsen har vist seg å være nokså vellykket fordi den har utfordret det tradisjonelle maktforholdet (Bugge 2003). Den mannlige dominansen er ikke en selvfølge i dag, den må forsvares og rettferdiggjøres. Den makten kvinnene i Vesten har fått er i en stor grad knyttet til politiske, økonomiske og sosiale samfunnsendringer som har vært gunstige for kvinner (Bugge 2003). Kvinnens utdannings- og arbeidsmuligheter har vært spesielt viktige her. Skal man undergrave mannens dominans, må man endre politiske og økonomiske forhold i samfunnet, man må gi begge kjønn like utviklingsmuligheter (Bugge 2003). Forsøk på å overtale den ene eller den andre på å skape en ny kjønnsbevissthet er ikke nok. Dette er viktig å huske når man tar opp kampen mot kjønnslemlestelse. Enkelte tiltak vil ikke være effektive nok. En betydelig endring av samfunnsforhold må til hvis man har tenkt å lykkes. Når man diskuterer kjønnsroller, er det viktig å være klar over at hver kultur har sin forståelse av hva det innebærer å være mann og kvinne, samt hva deres sosiale roller i samfunnet er. I den vestlige verden har radikale og liberale feministiske retninger satt sitt preg på denne debatten. Begge retninger mener at patriarkatet undertrykker kvinner, og de er mot kjønnsrollestrukturer som sier at naturen har skapt mannen og kvinnen forskjellige, og at det derfor er nødvendig å opprettholde dette skillet. Ikke-vestlige feminister (slik som de sosiale feministene i India) forsvarer kjønnsrolleinndelingen og sier seg enige i at deres rolle er å reprodusere og tilfredsstille sin mann seksuelt, og at disse oppgavene ikke er mindre betydningsfulle enn mannens (Forbes 1977, Vissandjee m.fl.). 22

23 Gandhi var en sterk tilhenger av feministisk ideologi som vektla det biologiske skillet mellom kvinnen og mannen. Han mente dessuten at mannens seksualitet var en mektig iboende kraft som bare kunne bli mestret gjennom selvdisiplin. Hos kvinner, derimot, manglet seksualiteten en slik kraft fordi naturen har skapt dem avholdende. På en side omtalte han kvinnen som ren, dydig og menneskehetens mor. På den andre siden beskyldte han henne for å friste mannen seksuelt og dermed begå umoralske handlinger. Gandhi var også negativ til prevensjonsmidler. I hans øyne var kvinner som brukte seksuell beskyttelse prostituerte (Hardiman 2003). Selv om Gandhis patriarkalske tanker hovedsakelig satte preg på India og muligens andre sørøstlige asiatiske land, kan man likevel sammenlikne hans syn med andre kulturer som har liknende oppfatninger av kjønn og identitet. Mange samfunn som praktiserer FGM for å styre over kvinners seksualitet vil være enig i Gandhis påstander. Dette bevises i en feltrapport fra Burkina Faso der det står at kvinnelig omskjæring primært var utbredt fordi man fryktet at en gift dame ikke klarte å kontrollere sine seksuelle lyster og nøye seg med én mann. I byen Bobo Dioulasso, der feltrapporten ble skrevet, var hovedforklaringen på HIVproblematikken det at jenter ligger med flere partnere. Ut i fra dette kan man avsløre maktforholdene mellom kjønnene, spesielt i samfunn der damer omskjæres med formål om å styre over deres seksualitet. Det er kvinnen som blir beskyldt for å være illojal og spre kjønnssykdommer dersom hun ikke legger seg under kvinen, men det at menn ofte har flere seksuelle partnere blir ansett som normalt (Jirovsky 2010). For å stoppe utførelsen av FGM blant samfunn som opprettholder skikken fordi de mener det holder kvinnenes seksualitet i sjakk, må man først foreta en holdningsendring i deres syn på kjønnsroller og kvinner. Dette er ingen enkel oppgave der mange ikke-vestlige kulturer vil lure på hvorfor de må endre sine syn og verdier, bare fordi andre (vestlige omskjæringsmotstandere) mener de har gale oppfatninger av kjønn og kvinner. Edward Said er en av dem som kritiserer ideen om at samfunn fra den tredje verden er primitive og dårligere enn Vesten. Han skriver at europeerne og generelt den vestlige verden ser på sin identitet som overlegen i forhold til ikke-vestlige kulturer (Said 2004). Når forståelsen av kjønnsidentitet og forskjellene mellom menn og kvinner er så forskjellige, blir det nesten umulig å komme til enighet. I tillegg er disse synene så forankret i kulturen at det skal mye til for å endre dem. 23