Brukerevaluering av Inkubatorprogram for mat- og naturbasert næring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brukerevaluering av Inkubatorprogram for mat- og naturbasert næring"

Transkript

1 NF-notat nr. 1009/2013 Brukerevaluering av Inkubatorprogram for mat- og naturbasert næring Tommy Clausen Evgueni Vinogradov Ragnhild Holmen Waldahl 30 år

2 Postboks 1490, N-8049 BODØ Tlf / Fax Publikasjoner kan også bestilles via Arbeidsnotat nr. 1009/2013 ISSN-nr.: Antall sider: 64 Prosjekt nr: 1391 Prosjekt tittel: Brukerevaluering av Inkubatorprogram for mat- og naturbasert næring Oppdragsgiver: SIVA Pris: kr. 50,- Brukerevaluering av Inkubatorprogram for mat- og naturbasert næring av Tommy Clausen, Evgueni Vinogradov og Ragnhild Holmen Waldahl Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

3 FORORD Selskapet for industrivekst (SIVA) gav i januar 2013 Nordlandsforskning (NF) i oppdrag å evaluere Inkubatorprogram for mat- og naturbasert næring. Evalueringen har hatt hovedfokus på å avdekke resultater og effekter av programmet, herunder programmets addisjonalitet. Oppdragsgiver har ønsket at evalueringen skal konsentrere seg mot å avdekke programmets effekter, resultater og addisjonalitet sett fra inkubatorbedriftenes ståsted. Vi har derfor valgt å kalle dette notatet for en brukerevaluering. Vi ønsker derfor å rette en stor takk til alle bedriftene som vi har intervjuet på telefon og som har svart på vår spørreundersøkelse. Notatet er skrevet av Tommy Høyvarde Clausen, Evgueni Vinogradov og Ragnhild Holmen Waldahl, der førstnevnte har vært prosjektleder. Arbeidet med evalueringen er et spin-off prosjekt fra et langsiktig forskningsprosjekt omkring inkubatorer og næringshager som SIVA har etablert sammen med Nordlandsforskning. Prosjektet har vært gjennomført i perioden januar til april Det har vært utfordrende å samle inn både kvalitative og kvantitative data i løpet av kort tid. Inkubatorprogrammet for mat- og naturbasert næring er relativt nyetablert. Det har derfor vært utfordrende å fastslå resultater og effekter såpass kort tid etter programmets oppstart. Rapporten presenterer derfor informasjon som også kartlegger inkubatorenes og inkubatorbedriftenes forutsetninger for å lykkes i tiden fremover. Vi håper imidlertid at notatet kan bidra til en videreutvikling av Inkubatorprogrammet for mat- og naturbasert næring. Vi ønsker også å takke Mette Rønning i SIVA for på vegne av SIVA å ha gitt oss et spennende oppdrag og for nyttige kommentarer underveis i prosjektet og til rapporten. Vi takker også Gry Alsos og Einar Lier Madsen ved henholdsvis Handelshøgskolen i Bodø og Nordlandsforskning for gode innspill og kommentarer underveis i prosjektet. Bodø, juni

4 SAMMENDRAG Selskapet for industrivekst (SIVA) gav i januar 2013 Nordlandsforskning (NF) i oppdrag å evaluere Inkubatorprogram for mat- og naturbasert næring. Oppdragsgiver har ønsket at evalueringen skal konsentrere seg mot å avdekke programmets effekter, resultater og nytte sett fra inkubatorbedriftenes ståsted. Vi har derfor valgt å kalle evalueringen for en brukerevaluering. Det empiriske grunnlaget for brukerevalueringen er i hovedsak en surveyundersøkelse sendt ut til (1) bedrifter som i skrivende stund er tilknyttet inkubatorprogrammet for mat- og naturbaserte næringer (bedrifter i inkubasjon) og (2) til alle bedrifter som har vært tilknyttet programmet (bedrifter som har avsluttet inkubasjon). Undersøkelsen ble sendt til 99 bedrifter med en svarrate på 49 %. Det er viktig å understreke at populasjonen av bedrifter som enten er eller har vært tilknyttet mat- og naturinkubatorprogrammet er 102 bedrifter. Vi har til sammen fått svar fra nesten 50 % av populasjonen av bedrifter som vi er interessert i. Analysen vil ta utgangspunkt i de 49 bedriftene vi har fått svar fra. Forutfor for spørreundersøkelsen ble det gjennomført 5 kvalitative intervju med bedrifter som er/har vært tilknyttet mat- og naturinkubator. Utkast på rapport har videre vært presentert og diskutert med representanter for fem mat- og naturinkubatorer på en samling på Gardermoen i juni Kommentarene og diskusjonen derfra har vi tatt inn i rapporten som en del av datagrunnlaget bak evalueringen. Hovedfokus i rapporten er dog på data innsamlet fra inkubatorbedriftene. De data vi har samlet inn tyder på at inkubatorene i mat- og naturinkubatorprogrammet delvis har lyktes med å rekruttere inn gründere og bedrifter med fremtidig potensial for vekst og innovasjon. 4 av 5 inkubatorbedrifter oppgir at de hadde stort behov for tilførsel av kompetanse og kunnskap før de gikk inn i programmet. Dette er en forutsetning for god inkubasjon. Samtidig er det enkelte inkubatorbedriftene som oppgir at de i begrenset grad har/hadde behov for kunnskap/kompetansetilførsel. Undersøkelsen viser at inkubatorbedriftene, både de som er og de som har vært i inkubasjon, har en relativt kort inkubasjonstid. 60 % av de uteksaminerte bedriftene hadde en inkubasjonstid på 1 år eller mindre. Videre oppgir over 70 % av alle bedriftene at de aldri har vært samlokalisert med andre inkubatorbedrifter. Blant bedriftene som er inne til inkubasjon, har det store flertallet relativt hyppige møter med inkubator. Samtidig er det cirka 30 % av bedriftene som har få møter med inkubator under inkubasjonstiden. Forskningslitteraturen fremhever at det er i første rekke gjennom inkubasjonstid, samlokalisering og interaksjon med inkubatorleder/ressursperson at inkubator som virkemiddel kan ha positiv effekt på bedriftens utvikling. Relativt kort inkubasjonstid og manglende samlokalisering har derfor vært med å begrense effekten av mat- og naturinkubatorprogrammet, inklusivt programmets addisjonalitet. Nesten alle inkubatorbedriftene har benyttet seg av minst en tjeneste fra inkubatoren de er eller har vært tilknyttet. Samtidig er det stor variasjon blant bedriftene. Mens enkelte inkubatorbedrifter nesten ikke har brukt inkubator, har andre bedrifter brukt inkubatorens 2

5 tjenester i svært stor grad. Det er i første rekke de bedriftene som selv oppgir at de har/hadde behov for kunnskap før de gikk inn i inkubator, som bruker inkubatorens tjenester. Nesten 60 % av inkubatorbedriftene svarer at inkubatoren har dekket deres behov for kunnskap og kompetanse i svært stor grad. De fleste bedriftene mener at har hatt til dels høy læringseffekt av å være tilknyttet inkubator. For eksempel mener rundt 50 % av inkubatorbedriftene (som fremdeles er i inkubasjon) at mat- og naturinkubatoren har vært et godt utviklingsmiljø for bedriften, at inkubatoren har bidratt til å utvikle bedriftenes forretningsmodell, og at de har lært fra andre inkubatorbedrifter. Igjen er det slik at de bedriftene som oppgir høyest læringseffekt av tilknytning til inkubator i første rekke er bedrifter som har behov for kompetansetilførsel og som bruker inkubatorens tjenester aktivt. Over 50 % av inkubatorbedriftene vurderer det slik at den mat- og naturinkubatoren de har vært tilknyttet, har bidratt til å etablere bedriften og at bedriften ikke ville blitt etablert, eller etablert i en annen skala /tidspunkt uten inkubatoren. Undersøkelsen viser at mat- og naturinkubatorprogrammet har bidratt med innsatsaddisjonalitet i bedriftsetableringsfasen i mer enn hver andre bedrift. 65 % av de inkubatorbedriftene som har avsluttet inkubasjonen har utviklet en produktinnovasjon siste 3 år, 27 % introduserte en prosessinnovasjon, mens 57 % utviklet en markedsføringsinnovasjon. Nesten 60 % av disse bedriftene vurderer at innovasjonsarbeidet ikke ville blitt igangsatt, eller igangsatt i en annen skala / tidspunkt uten inkubatoren. Matog naturinkubatorprogrammet har bidratt med addisjonalitet i innovasjonsprosessen hos nesten 60 % av inkubatorbedriftene som har avsluttet inkubasjon. Til sammenligning mener over 70 % av de bedriftene som fremdeles er i inkubasjon, at den mat- og naturinkubatoren de er tilknyttet, har hatt bidratt addisjonalt i deres pågående innovasjonsarbeid. Bedrifter som har lengre inkubasjonstid, som har behov for kompetanse og som bruker inkubatorens tjenester, rapporterer også om høyere addisjonalitet. Det er en sentral målsetning i inkubatorprogrammet for mat- og naturbaserte næringer at inkubatorbedriftene i løpet av en 3 års periode skal enten ha 2 millioner i omsetning eller minst 2 ansatte. 80 % av bedriftene mener at dette er en realistisk målsetning. Videre hevder 16 % av bedriftene at de ville sysselsatt færre årsverk uten inkubatoren, mens 26 % hevder at omsetningen ville være lavere uten tilknytning til inkubator. Evalueringen viser derfor spor av resultataddisjonalitet. Det betyr at mat- og naturinkubatorene har bidratt til å utløse resultater (omsetning, sysselsetting) som uten mat- og naturinkubatorprogrammet ikke ville blitt realisert. Det kan være grunn til å forvente at resultataddisjonaliteten vil øke etter hvert som tiden går da denne evalueringen har målt inkubatorenes effekt på omsetning og sysselsetting mens bedriftene fremdeles er i inkubasjon eller nylig har avsluttet inkubasjonen. En enkel, men svært informativ indikator på om inkubatorbedriftene selv har opplevd nytte av å være tilknyttet inkubator, er spørsmålet: Hvis du kunne valgt på nytt, ville du da ha blitt tilknyttet inkubatoren?. Hele 76 % av bedriftene svarer ja på et slikt spørsmål, mens 82 % ville anbefalt mat- og naturinkubator til andre tilsvarende bedrifter. 3

6 Vår konklusjon er at Inkubatorprogram for mat- og naturbasert næring langt på vei er et virkningsfullt program med positive effekter. Naturlig nok oppstår programmets effekter først og fremst blant inkubatorbedrifter som har behov for kompetansetilførsel, som bruker inkubatoren aktivt og som har lengre inkubasjonstid. Relativt liten kontakt med inkubator, mangel på samlokalisering og rekruttering av bedrifter som har lite behov for kompetanse er i første rekke programmets svakheter. Styrking av tilknytning til inkubator og forbedring av rutiner for rekruttering av bedrifter utgjør et potensial for videreutvikling av programmet. Samtidig kan det ikke understrekes nok at et viktig særtrekk ved mat- og naturinkubatorprogrammet, sammenlignet med de øvrige av SIVAs inkubasjonsprogram, er manglende samlokalisering med andre bedrifter og inkubatorleder. Selv om det finnes bedrifter i SIVAs øvrige inkubasjonsprogram som ikke er lokalisert i en FoU- eller industriinkubator, så er disse bedriftene svært ofte lokalisert i næringshage eller tilsvarende utviklingsmiljø (distribuert inkubasjon). Bedriftene tilknyttet mat- og naturinkubator er ofte lokalisert langt fra inkubatorleder og er som oftest ikke samlokalisert med andre bedrifter i et utviklingsmiljø. En viktig grunn til dette synes å være produksjonsrelatert. Mange inkubatorbedrifter tar utgangspunkt i utvikling av mat, natur og andre opplevelser, for eksempel i tilknytning til en gård, som det ikke er mulig å samlokalisere i et bygg. Manglende samlokalisering med andre inkubatorbedrifter og inkubatorleder er imidlertid et særtrekk ved mat- og naturinkubatorprogrammet som gjør at det ikke nødvendigvis er meningsfylt å direkte sammenligne effekten av mat- og naturinkubatorprogrammet med effektene av de øvrige av SIVAs inkubasjonsprogram. Vår vurdering er at mat- og naturinkubator opererer under vanskeligere betingelser enn for eksempelvis FoU- og industriinkubatorene, nettopp fordi bedriftene i mat- og naturinkubatorene ofte ikke er samlokalisert med hverandre eller med inkubatorleder. De data vi har innhentet i denne evalueringen tilsier at dette er særtrekk som det vil være viktig å bøte på i en eventuell endring eller videreføring av matog naturinkubatorprogrammet. I tillegg er det slik at enkelte av inkubasjonsmiljøene som drifter mat- og naturinkubatorene har relativt liten erfaring med å drive inkubator, mens andre har lang erfaring med å drive inkubasjon. Analyser vi har gjort viser at det er et skille mellom de uerfarne inkubasjonsmiljøene og de erfarne inkubasjonsmiljøene i den forstand at bedriftene i de nye inkubatorene med minst erfaring, synes å være mindre fornøyd med sin mat- og naturinkubator. De analyser vi har gjort omkring dette har vært preliminære, og bygger på få antall observasjoner. Men funnene peker i retning av at det kan ta noe tid før mat- og naturinkubatorprogrammet har satt seg og at det derfor vil kunne ta noe tid før de nye inkubatorene vil være like operative som de eldre og langt mer erfarne inkubasjonsmiljøene. De nye inkubatorene skal tross alt bygge opp et virkningsfullt inkubasjonsmiljø på en plass der noe slikt ikke har eksistert tidligere. Feiltrinn og fødselsvansker synes uunngåelige i oppbygging at et inkubasjonsmiljø der noe slikt tidligere ikke har eksistert, noe representantene fra mat- og naturinkubatorene selv påpekte på en samling på Gardermoen. Det er videre fullt mulig å hevde at oppbygging av inkubasjonsmiljø på steder der slikt ikke har eksistert tidligere er en svært viktig effekt av inkubatorprogrammet for mat- og naturbaserte næringer. Oppbygging av slik infrastruktur for entreprenørskap, innovasjon og bedriftsutvikling synes å være i tråd med SIVAS misjon og målsetting. Siden fokuset i dette notatet har vært å dokumentere effekter hos bedriftene har vi ikke kunnet gå nærmere inn på denne infrastruktureffekten ved inkubasjonsprogrammet for mat- og naturbaserte 4

7 næringer. Men ved en fullskala vurdering av mat- og naturinkubatorprogrammet bør en eventuell slik effekt tillegges betydelig verdi. 5

8 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 1 Sammendrag Innledning Hva er en inkubator? Inkubatorprogrammet for mat- og naturbaserte næringer Evalueringsmandat Evalueringsmodell Teoretisk tilnærming Markedssvikt Systemsvikt Oppsummering Evalueringsmetode Evaluering av effekter og resultater Egenvurdering av effekt Addisjonalitet Gjennomføring av spørreundersøkelsene Populasjon og utvalg Analyse Inkubatorbedriftenes utgangspunkt for innovasjon Inkubasjonstid, samlokalisering og møtefrekvens Inkubatorbedriftenes behov for kunnskap og kompetanse Bruk av tjenester fra inkubator Interaksjon og læring i inkubator Resultater og inkubatorenes addisjonalitet Ville bedriften blitt etablert uten inkubator? Inkubatorens bidrag sammenlignet med andre eksterne aktører Innovasjon og addisjonalitet Innovasjonsaddisjonalitet for bedrifter som er tilknyttet inkubator Innovasjonsaddisjonalitet for bedrifter som har vært tilknyttet inkubator Omsetning, sysselsetting og addisjonalitet Er målsetningen realistisk? Resultataddisjonalitet (omsetning/sysselsetting) Ville du gjort det en gang til? Avsluttende betraktninger om addisjonalitet Konklusjon Referanser Vedlegg

9 1. INNLEDNING Ordet inkubator kommer fra det greske ordet incubatio og ble i antikken brukt om prosessen der personer fikk visjonære drømmer. En av de vanligste grunnene til å praktisere incubatio i antikken var ønsket om å få en visjon om hvordan man kunne bli frisk fra alvorlig sykdom. Gradvis ble ordet inkubator brukt om det stedet der premature og for tidlig fødte barn ble tatt hånd om. Prinsippet bak en inkubator var at premature barn trengte kontrollerte omgivelser, hjelp til å utvikle seg, og at dette kunne ha positive effekter på barnas utvikling selv etter at de ble tatt ut av inkubatoren (Aernoudt, 2004). I moderne tid, og i økonomisk forstand, er en inkubator nettopp det stedet der svake, men lovende (weak-but-promising) bedrifter får hjelp til å utvikle sin teknologi, sin organisasjon, og få assistanse med å vokse (Hackett & Dilts, 2004;2008). Som i antikk tid betyr inkubator noe mer enn et fysisk sted. Incubatio er også en dynamisk endringsprosess. Den amerikanske inkubatorforeningen, The American National Business Incubation Association, beskriver inkubasjon som en interaktiv utviklingsprosess der målsetningen er å oppmuntre til entreprenørskap og hjelpe nystartede bedrifter til å utvikle og kommersialisere ny teknologi og innovative produkter (Aernoudt, 2004). Selskapet for industrivekst (SIVA) har siden 2000 drevet med inkubasjon i Norge. De største programmene innenfor inkubasjon er FoU-inkubatorprogrammet som retter seg både mot nyskaping ved universitets- og forskningsmiljøene og mot regionale nyskapingsmiljøer, og Industriinkubator som er knyttet opp mot store industribedrifter der ønsket er knoppskyting eller utvikling av nye bedrifter rundt industribedriften (SIVA). I 2009 ble det opprettet et nytt inkubatorprogram, Inkubatorprogram for mat- og naturbasert næring. Med sitt fokus på mat og natur skiller det seg fra de andre inkubatorprogrammene. Evalueringene av industriinkubator og FoU-inkubator programmene (Clausen & Rasmussen, 2008; Rønning et al, 2008) har vist at disse programmene til dels har hatt stor betydning for bedriftenes resultater og verdiskapning. Inkubatorprogram for mat- og naturbasert næring har ikke tidligere vært evaluert. I hvilken grad Inkubatorprogram for mat- og naturbasert næring har hatt tilsvarende effekter og resultater som SIVAs øvrige inkubatorprogram, er et av de forholdene dette notatet vil analysere nærmere. I avsnittene under redegjør vi nærmere for inkubatorprogrammet for mat- og naturbaserte næringer og om evalueringsmandat. 1.1 HVA ER EN INKUBATOR? En inkubator skal tilby gründere støttende omgivelser og hjelp til å etablere og utvikle bedriftsprosjekter. Inkubatorbegrepet brukes internasjonalt i forhold til en rekke ulike typer organisasjoner som på en eller annen måte hjelper gründere til å utvikle sine ideer fra den spede begynnelse gjennom kommersialisering til etablering av en ny virksomhet. De første inkubatorene fokuserte først og fremst på utleie av kontorlokaler til et snevert definert spekter av bedrifter. Senere har inkubatorkonseptet blitt utvidet til også å omfatte 7

10 rådgivning, opplæring og nettverksaktiviteter for å komme i kontakt med kompetansemiljøer og såkornkapital (Hackett & Dilts, 2004; ). Enkelt sagt består en inkubator av rom, viktige kontortjenester, kunnskap og nettverk, som stilles til disposisjon for personer som vil starte en bedrift (www.inkubator.no). En inkubator er ikke bare lokaler og samlokalisering i et gründermiljø, et inkubatortilbud innebærer også rådgivning, læring, nettverk og kompetansetilførsel. 1.2 INKUBATORPROGRAMMET FOR MAT- OG NATURBASERTE NÆRINGER Bakgrunnen for etableringen av Inkubatorprogram for mat- og naturbasert næring var at SIVA så en sterk økning av gründere som ønsket å utvikle bedrifter med utgangspunkt i naturressurser. Disse signalene fikk SIVA fra sitt eksisterende nasjonale nettverk av innovasjonsselskap (herunder inkubatorer, kunnskapsparker, næringshager og forskningsparker) som etterspurte et verktøy for å kunne utvikle potensielle vekstbedrifter innen for eksempel mat, landbruk, havbruk, utmarksturisme og annen naturbasert næring (betegnes heretter som mat- og naturbasert næring ). SIVAs inkubatormiljø ble i denne sammenhengen ansett for å besitte den nødvendige kompetansen, kommersielle erfaringen og nettverkene for å kunne realisere vekstpotensialet i gode ideer. Med bakgrunn i positive erfaringer fra en pilotsatsing, etablerte SIVA i samarbeid med Innovasjon Norge, et eget inkubatorprogram for inkubatorer som skulle arbeide med å utvikle bedrifter innen mat- og naturbaserte næringer. Inkubatorprogrammet for mat- og naturbaserte næringer bygger dermed på SIVAs eksisterende satsninger på inkubatorer (FoU- og Industriinkubator) og tar utgangspunkt i den kommersialiseringskompetansen som SIVAs innovasjonsselskap besitter. Inkubatorprogrammet for mat- og naturbaserte næringer bygger på eksisterende metodikk og kravene til kvalitet som ligger til grunn for FoU inkubatorprogrammet og industriinkubatorprogrammet. Inkubatorprogrammet for mat- og naturbaserte næringer henvender seg til bedrifter med vekstpotensial i en bedriftsutviklingsfase. Inkubator skal i denne sammenhengen konsentrere seg om forretningsutvikling av nyetablerte bedrifter. Inkubatorprogrammet for mat- og naturbaserte næringer dekker ikke fasen forut for bedriftsetablering (ideutviklingsfasen) eller vekstfasen (finansiering av denne). Mat- og naturinkubatorene skal derfor utløse potensialet i gode forretningsideer, ved at det reduserer mange av de begrensende faktorene og tilfører gründerne kompetanse, driv og nettverk. Mat- og naturinkubatorene skal være et verktøy for innovasjon og økt vekst. En mat- og naturinkubator defineres i programmet som: et utviklingsmiljø knyttet til en eksisterende inkubator, hvor gode mat- og naturbaserte forretningsideer fra både grønn og blå sektor, dyrkes fram til kommersiell næringsvirksomhet, gjennom forretningsutvikling, kompetansenettverk, finansiering, administrative tjenester og en fysisk møteplass. En vekstbedrift er i programmet definert som en bedrift som har potensial eller ambisjon om minimum 2 ansatte eller 2 millioner i omsetning innen 3 år. Målgruppen for mat- og naturinkubatorprogrammet er: Offensive gründere med vekstambisjoner som vil utvikle mat- og naturbaserte forretningsideer fram til kommersiell 8

11 næringsvirksomhet, gjerne med nasjonalt eller internasjonalt potensial. Gjennom veiledning, tilførsel av kompetanse og nettverk, er mat- og naturinkubatorene tenkt å bidra til forretningsutvikling av nyetablerte vekstbedrifter innen mat- og naturnæringer. Se tabell 1 for en nærmere beskrivelse av mat- og naturinkubator som verktøy for mat- og naturbasert næring. Tabell 1. En oversikt over mat- og naturinkubatorprogrammet Inkubator som verktøy for mat- og naturbasert næring En mat- og naturinkubator er et utviklingsmiljø knyttet til en eksisterende inkubator, hvor gode mat- og naturbaserte forretningsideer fra både grønn og blå sektor, dyrkes fram til kommersiell næringsvirksomhet, gjennom forretningsutvikling, kompetansenettverk, finansiering, administrative tjenester og en fysisk møteplass. Målgruppe for inkubatoren: Offensive gründere med vekstambisjoner som vil utvikle mat- og naturbaserte forretningsideer fram til kommersiell næringsvirksomhet, gjerne med nasjonalt eller internasjonalt potensial. Inkubator for mat- og naturbasert næring skal: - Kvalitetssikre gründere og ideer - Bistå gründere med spesialisert oppfølging i utviklingsfasen - Nyttegjøre utviklet inkubatorkompetanse på nye områder - Skape samspill mellom inkubatorselskaper, FoU- miljø og eksisterende virkemiddelapparat og relevante næringsaktører - Utvikle arbeidsmetoder som bidrar til økt innovasjon i blå -grønn sektor - Supplere eksisterende produkt- og produsentkompetanse, med forretningsutviklingskompetanse. Vår definisjon av vekstbedrift innen mat- og naturbasert næring: En vekstbedrift innen mat- og naturbasert næring er en bedrift som har potensial eller ambisjon om min 2 ansatte eller 2 millioner i omsetning innen 3 år. Veiledende kriterier for opptak av bedrifter: Innovasjonshøyde: - Ideen kan patenteres eller beskyttes gjennom f.eks. resepter, unik kompetanse, konseptutvikling, erfaring - Selskapet vil utvikle en mer effektiv eller ny produksjonsmetode (oppfinnelse, teknikk, ny sammensetning, bedre logistikk eller lignende) som gir kostnadsbesparing eller merverdi som kunden er villig til å betale for - Selskapet, produktet eller tjenesten har unike salgsegenskaper som kunden er villig til å betale en merverdi for (helseeffekt, miljøprofil, økologi, historie, design, opplevelse, spesialtilpasning til egne markedssegment e.l.). Markeds-/vekstpotensial: - Ideen/produktet må være skalerbart - Selskapet skal ha ambisjoner ut over egen sysselsetting - Potensial eller ambisjon om min 2 ansatte eller 2 millioner i omsetning innen 3 år. Gründer/ Team: - Selskapet skal ha et dyktig og markedsorientert gründerteam Finansiering - Selskapet skal ha en realistisk og tilstrekkelig finansieringsplan 9

12 2. EVALUERINGSMANDAT SIVA har ønsket en evaluering av inkubatorprogrammet for mat- og naturbaserte næringer som tar sikte på å avdekke effekter og resultater skapt av bedriftene i inkubatorene, herunder en vurdering av i hvilken grad etableringen av Inkubatorprogram for mat- og naturbasert næring har vært med å utløse disse effektene/resultatene. Mandatet fra SIVA er å fokusere på bedriftene i Inkubatorprogrammet for mat- og naturbaserte næringer og undersøke resultater skapt av programmet og deres addisjonalitet. Samtidig har SIVA ønsket å sammenligne analysene av resultatene fra inkubatorprogrammet for mat- og naturbaserte næringer med tilsvarende evalueringer av FoU- og industriinkubatorprogrammene til SIVA. Så langt det lar seg gjøre ønsket også oppdragsgiver at analysen av mat- og naturinkubatorprogrammets resultater og addisjonalitet skulle sammenlignes med evalueringer av andre offentlige virkemidler. 2.1 EVALUERINGSMODELL Vår tilnærming til å avdekke effekter og resultater skapt av bedriftene i inkubatorprogrammet for mat- og naturbaserte næringer, spesielt vurderingene knyttet til i hvilken grad mat- og naturinkubatorene kan sies å ha utløst disse, tar utgangspunkt i evalueringsmodellen under (figur1). Evalueringsmodellen tar utgangspunkt i tidligere forskning omkring faktorer som har vist å utgjøre et viktig utgangspunkt for positive resultater i nyetablerte bedrifter. Denne forskningen har demonstrert at gründernes erfaring og kompetanse er svært viktige faktorer som i stor grad kan forklare hvorfor nyetablerte bedrifter lykkes godt, mens andre mislykkes. Gründernes kompetanse (utdannelse etc.) og tidligere erfaring (yrkeserfaring etc.) vil utgjøre en svært viktig input til de resultater og effekter som skapes i mat- og naturinkubatorene, noe figur 1 illustrerer. Gjennom sin kompetanse og tidligere erfaring har gründerne på vei inn i inkubator allerede etablert et utgangspunkt for vekst og innovasjon som inkubatoren ikke har kontroll over og som i stor grad vil være med å bestemme om gründerne vil lykkes eller ei. Inkubatorbedriftenes utviklingsbane mot eventuell suksess vil dermed i stor grad være forutbestemt av gründernes kompetanse og tidligere erfaring. Samtidig kan inkubatoren være med på å kompensere manglende erfaring og kompetanse i gründerteamet ved å tilby tjenester som tilfører bedriftene kompetanse og ressurser. Inkubatorenes tjenestetilbud og kvaliteten på tjenestene som inkubator tilbyr, blir derfor en viktig faktor som er med og forklarer hvorfor noen inkubatorbedrifter lykkes mens andre ikke gjør det. Tilbudet til inkubatorene kan legge en viktig føring på inkubatorbedriftenes utvikling, noe figur 1 illustrerer. I undersøkelsen som ligger til grunn for denne studien, har vi derfor inkludert noen spørsmål om inkubatorens tilbud av ulike typer tjenester til inkubatorbedriftene, om disse tjenestene dekker bedriftenes kompetansebehov, og om inkubatorbedriftenes interaksjon med andre bedrifter i samme inkubator. 10

13 For at inkubator skal ha positiv effekt på bedriftenes utvikling mot eventuell suksess, er det en forutsetning at inkubatorbedriftene bruker de tjenestene som inkubator tilbyr og at bedriftene tar en aktiv rolle i å oppsøke også andre bedrifter i samme inkubator for å nyte godt av eventuelle samlokaliseringseffekter. Inkubatorbedriftenes etterspørsel etter og bruk av inkubatoren og dens tjenestetilbud utgjør derfor en annen viktig faktor for inkubatorbedriftenes utvikling, noe figur 1 illustrerer. Vi har derfor i undersøkelsen også inkludert noen spørsmål omkring inkubatorbedriftenes bruk av inkubatorens tjenester og inkubatorbedriftenes interaksjon med andre bedrifter i samme inkubator for å se nærmere på dette. Figur 1 viser at gründernes kompetanse og tidligere erfaring, sammen med inkubatorenes tjenestetilbud og bedriftenes bruk av dette, utgjør en modell som langt på vei vil kunne forklare de resultater og effekter som skapes av bedriftene i inkubatorprogrammet for matog naturbaserte næringer. Videre er det særlig viktig å ta hensyn til gründernes kompetanse og tidligere erfaring når man skal vurdere inkubatorprogrammet for mat- og naturbaserte næringer sin addisjonalitet. Det er viktig å justere for gründernes kompetanse og tidligere erfaring når man (kvalitativt) vurderer i hvilken grad inkubatoren har bidratt til å utløse disse resultatene. Grunnen til dette er at en inkubator fort kan vise til gode resultater simpelthen ved å rekruttere inn gründere med et svært godt utgangspunkt for innovasjon og vekst gjennom å fokusere på inntaket av grundere med rett kompetanse og rett tidligere erfaring. Hvis inkubatoren siden har lite med disse bedriftene å gjøre, vil de resultatene bedriftene skaper vanskelig kunne sies å ha vært utløst av et inkubatorprogram. Dette betyr selvsagt ikke at også gründere med et godt utgangspunkt for innovasjon og vekst ikke kan ha behov for assistanse og kompetansetilførsel fra et inkubatormiljø. Men i et slikt tilfelle vil ikke inkubatoren kunne ta 100 % æren av de oppnådde resultatene da en stor andel av resultatene vil kunne tilbakeføres til gründernes utgangspunkt for innovasjon, målt gjennom deres kompetanse og tidligere erfaring. Selv om vi i denne brukerevalueringen ikke vil kunne gi eksakte kvantitative vurderinger på hvor stor andel av de skapte resultatene i inkubatorprogrammet for mat- og naturbaserte næringer som kan tilbakeføres til gründernes utgangspunkt for innovasjon, og som således inkubatorprogrammet ikke kan inntektsføre, vil vi gjøre oss noen kvalitative betraktninger rundt dette ved å få en oversikt over inkubatorbedriftenes kompetanse og tidligere erfaring i vår spørreundersøkelse. 11

14 Input Gründerne og deres erfaring etc er svært viktige for de resultatene som skapes av bedriftene i Inkubator Inkubator kan ofte ikke endre gründernes erfaringsbakgrunn Tilbud Ved å tilby ulike tjenester/ressurser etc kan inkubator bidra til positiv utvikling av bedriftene Tjenestens kvalitet/relevans Etterspørsel Gründerne må selv aktivt ta i bruk tjenestene / miljøene i inkubator skal inkubator ha effekt Fokus bruk av tjenester, veiledning, ressurser i miljøet Output Resultater skap av bedriftene i inkubator som: Vekst/overlevelse Innovasjon Internasjonalisering Figur 1. Evalueringsmodell 12

15 3. TEORETISK TILNÆRMING Vi skal i dette kapittelet redegjøre for evalueringens teoretiske utgangspunkt. Evalueringer av offentlige virkemidler rettet mot næringslivet har tradisjonelt begrunnet offentlig inngrep i markedet med ulike typer for markedssvikt. Senere har begrepet systemsvikt blitt utviklet som et supplement til markedssvikt. Begge begrepene begrunner hvorfor det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å etablere offentlige innovasjonsprogram, som for eksempel Inkubatorprogrammet for mat- og naturbasert næring. Evalueringene av SIVAs FoU inkubatorprogram og Industriinkubatorprogrammet tok også utgangspunkt i teorier omkring markedssvikt og systemsvikt. 3.1 MARKEDSSVIKT Offentlig støtte til forskning og utvikling (FoU) og innovasjon i næringslivet er gjerne begrunnet med at det eksisterer en eller annen form for markedssvikt som det offentlige virkemiddelapparatet kan og bør korrigere. Hovedbudskapet i det klassiske markedssviktsargumentet, utviklet av Arrow (1962), er at private bedrifter ikke fullt ut kan internalisere de positive effektene av sine FoU investeringer. Derfor vil bedrifter investere mindre i FoU og innovasjon enn det som er samfunnsmessig optimalt. Ved å støtte privat FoU-aktivitet kan det offentlige virkemiddelapparatet imidlertid utløse innovasjonsaktivitet i næringslivet som ellers ikke ville blitt gjennomført. Offentlig innovasjonsstøtte vil dermed kunne gjøre private investeringer som i utgangspunktet ikke er lønnsomme, om til lønnsomme investeringer. I dette perspektivet er det således viktig å identifisere prosjekter med store positive ringvirkninger, men som kan være ulønnsomme å gjennomføre for den enkelte bedrift uten offentlig støtte (Clausen og Rasmussen, 2008). Bedrifter mangler ofte incentiver til å finansiere slike prosjekter på egenhånd da utfallet er for usikkert og kunnskapen som utvikles ofte kommer andre aktører til gode (som selv ikke har betalt for prosjektet). Offentlige innovasjonsprogram skal derfor i følge denne tradisjonen, ikke støtte bedriftsøkonomisk lønnsomme prosjekter som bedrifter ville finansiert på egenhånd. En nær beslektet begrunnelse for offentlig inngrep i FoU-markedet er at spesielt små og unge bedrifter kan ha større vanskeligheter med å finansiere innovasjonsaktivitet over den løpende driften av selskapet sammenlignet med større bedrifter (Hall, 2002). Siden tilgangen på ekstern kapital både kan være mangelfull og dyr, vil disse bedriftene ikke ha samme mulighet til å utvikle nye innovasjoner sammenlignet med større og lønnsomme foretak, såfremt det offentlige virkemiddelapparatet ikke søker å korrigere for denne markedssvikten. Offentlige innovasjonsprogram har derfor en viktig rolle når det kommer til å sikre nye innovative bedrifter tilgang på kapital. Den ovennevnte diskusjonen har i stor grad vært rettet mot ulike problemer som eksisterende bedrifter møter og som kan legitimere offentlig innsats, i form av offentlig finansiell støtte. Relaterte til disse er argumentet at offentlige aktører bør støtte svake, men lovende bedrifter som på grunn av strukturer i markedet, som skjeve konkurranseforhold, ikke ville blitt etablert. Ved å gi lovende, men svake bedrifter et opphold i en skjermet omgivelse (inkubator) slik at bedriftene får tid til å bygge seg opp, 13

16 blant annet gjennom tilførsel av kompetanse fra inkubator, er argumentet at svake, men lovende bedrifter vil kunne bli robuste nok til å overleve og eventuelt vokse etter at de har forlatt inkubatoren. Hvis man legger et markedssviktsperspektiv til grunn for evalueringer av offentlige inkubatorprogram skal en inkubator støtte utviklingen av bedrifter som enten ikke ville blitt etablert på egenhånd, eller som vil ha problemer med å overleve uten støtte, på grunn av strukturer og svikt i markedet (Hackett & Dilts, 2004). Hvis offentlige innovasjonsprogram korrigerer for slik type svikt, vil de (som regel) være samfunnsøkonomiske lønnsomme. Ut i fra et slikt perspektiv blir det viktig å avdekke om mat- og naturinkubatorene rekrutterer inn bedrifter som ikke ville blitt etablert uten Inkubatorprogrammet for mat- og naturbaserte næringer. Et sentralt aspekt ved dette er å undersøke om disse bedriftene kan sies å være svake, men lovende, at de har behov for og ønsker kompetansetilførsel fra inkubator for å kunne bygge seg opp til et liv utenfor inkubator. Utover dette vil det være viktig å avdekke i hvilken grad de resultatene og innovasjonene som bedriftene i mat- og naturinkubatorene skaper, har blitt utløst av inkubatoren og inkubatorens tjenestetilbud og kompetansetilførsel. 3.2 SYSTEMSVIKT Begrunnelsene ovenfor kan man kalle for markedssvikttradisjonen (Kaloudis, 2003). Utover disse begrunnelsene for offentlig FoU-støtte, fokuserer innovasjonssystemlitteraturen på i hvilken grad FoU og innovasjonspolitikken bidrar til mer interaksjon mellom bedrifter og andre aktører i innovasjonsprosessen, som for eksempel universiteter, forskningsinstitusjoner og leverandører. Hovedbudskapet i dette perspektivet er at innovasjon er en systemisk interaksjonsprosess som involverer flere typer aktører. Virkemiddelapparatet bør i et slikt perspektiv ikke utelukkende fokusere på å korrigere for tradisjonell markedssvikt, men også sørge for at informasjon og kunnskap som kan føre til mer innovasjon spres blant markedsaktører gjennom interaksjon og samarbeid. Det fokuseres på hvordan kunnskap utvikles, tas i bruk og spres. Denne begrunnelsen for offentlig innovasjonsstøtte kan kalles for systemperspektivet (Kaloudis, 2003). Systemperspektivet søker først og fremst å fange opp effekter av mer kvalitativ natur, slik som endret bedriftsadferd, strukturelle endringer i økonomien og innovasjon som kilde til fornying. Et viktig poeng i denne tradisjonen er at man erkjenner at innovasjon er en prøveå-feile prosess der kun et fåtall bedrifter vil oppleve (stor) markedssuksess. Poenget er imidlertid at det kontinuerlig prøves ut nye måter å utvikle nye produkter og tjenester på. Kostnader ved offentlige innovasjonsprogram kan ut i fra en slik tilnærming forsvares hvis offentlige program bidrar til å etablere flere nye innovasjonseksperiment enn det som ville skjedd uten offentlig innsats (Johnson et al, 2008). Det offentlige virkemiddelapparatet har slik en viktig rolle i at forholdene legges til rette for eksperimentering og utprøving av nye ideer. At mange ideer og bedrifter ikke har livets rett er i denne sammenhengen en kostnad man må leve med. 14

17 Ut i fra et slikt systemperspektiv blir det viktig å avdekke om mat- og naturinkubatorene bidrar til å igangsette nye innovasjonseksperiment som ikke ville blitt igangsatt uten programmet. Relevante evalueringsdimensjoner vil blant annet være om mat- og naturinkubatorene lykkes med å etablere bedrifter, igangsette nye innovasjonsprosjekt, etc. som uten Inkubatorprogrammet for mat- og naturbaserte næringer ikke ville sett dagens lys. Kommersialiseringer av nye ideer og bedrifter vil i en slik sammenheng innebære at nye innovasjonseksperiment blir utprøvd i markedet, samtidig som ny kunnskap spres og tas i bruk. 3.3 OPPSUMMERING Hvilken begrunnelse man skal legge til grunn i evalueringsøyemed er en viktig beslutning. Velges systemperspektivet vil man delvis fokusere på andre indikatorer enn om man legger markedssviktperspektivet til grunn. Mens markedssviktperspektivet er spesielt opptatt av om offentlig støtte bidrar til at bedrifter investerer mer i FoU og innovasjon, er systemsvikttradisjonen mer opptatt av om et offentlig program fører til mer samarbeid, interaksjon, læring og utprøving av nye ideer. Selv om de to tradisjonene bygger på forskjellig teorigrunnlag er de mer utfyllende enn konkurrerende. I denne rapporten vil vi bruke tidligere arbeid og forskning innenfor både markedssvikttradisjonen og systemsvikttradisjonen. Ifølge begge tradisjonene er en offentlig intervensjon velbegrunnet dersom offentlige støttemidler utløser en eller annen form for meraktivitet som ikke ville blitt utført eller igangsatt uten et offentlig program eller intervensjon. Hva denne meraktiviteten er vil imidlertid være til dels svært forskjellig i de to tradisjonene. De to tradisjonene fokuserer imidlertid på ulike typer av meraktivitet. Gjennom de empiriske analysene vil vi undersøke muligheten for at det er skapt meraktivitet i et bredt perspektiv for å ta høyde for Inkubatorprogrammet for mat- og naturbaserte næringer kan bidra i forhold til både et markedssvikt- og/eller et systemsviktperspektiv. 15

18 4. EVALUERINGSMETODE Denne brukerevalueringen har hatt en tidshorisont på cirka 2 måneder med oppstart i slutten av januar 2013 og ferdigstillelse i slutten av mars. 4.1 EVALUERING AV EFFEKTER OG RESULTATER I evalueringslitteraturen er det fremhevet at riktig implementering er en forutsetning for måloppnåelse og realisering av effekter (Mohr, 1995). En evaluering av hvordan inkubatorprogrammet for mat- og naturbaserte næringer implementeres i praksis er nært knyttet opp til graden av måloppnåelse. I rapporten Evaluering av statlige tilskuddsordninger fra Senter for Statlig Økonomistyring (SSØ) heter det blant annet: Hvorvidt tilskuddene gir de resultatene som søkes oppnådd, vil avhenge dels av måten ordningen er utformet på og delvis av måten den er forvaltet på (SSØ, 2007, s.3). En analyse av hvordan inkubatorprogrammet for mat- og naturbaserte næringer er implementert er således viktig. Videre fremheves det i evalueringslitteraturen at effekt av et program først kan spores etter at bedriftene er ferdig med programmet. Samtidig er det slik at et program ofte må få tid til å virke slik at effekter først oppstår lenge etter at bedrifter har gått ut av et program. Dette gjelder kanskje spesielt inkubasjonsprogram siden forskning har vist at det tar ofte svært lang tid før nye bedrifter med spennende prosjekter kan vise til økonomiske resultater av betydning. Siden flere av bedriftene som omfattes av denne evalueringen enten (1) fremdeles er i inkubasjon eller (2) nylig har gått ut av en mat- og naturinkubator kan vi slå fast at det er svært tidlig å evaluere effektene av programmet, spesielt harde økonomiske effekter. Vi har derfor valgt å fokusere på bedriftens selvrapporterte nytte av tilknytningen til inkubator og ser således på mat- og naturinkubatorprogrammet fra kun bedriftenes ståsted. Men det må understrekes at omfanget av tjenestene som inkubatorene kan tilby sine inkubatorbedrifter og kvaliteten på disse, er forbundet med ikke bare inkubatorenes kompetanse og ledelse, men også med mat- og naturinkubatorprogrammets finansiering, den økonomiske situasjonen i inkubatorene etc. Dette har vi ikke hatt fokus på i brukerevalueringen. 4.2 EGENVURDERING AV EFFEKT Vurdering av effekt og nytte av å være tilknyttet inkubator er en sentral del av evalueringen. I rapporten har vi lagt hovedvekten på å rapportere respondentenes egenvurderte nytte av inkubatorprogrammet for mat- og naturbaserte næringer. Dette er gjort ved å foreta kvalitative intervjuer hos 5 inkubatorbedrifter og utsending av en spørreundersøkelse til (1) alle bedrifter i programmet og (2) alle bedrifter som har gått ut av inkubatorprogrammet for mat- og naturbaserte næringer. I våre kvalitative intervjuer og i spørreundersøkelsen har vi søkt å kartlegge respondentenes vurderinger av i hvilken grad mat- og naturinkubatoren har ført til positive effekter, hvilke forhold det var som begrenset måloppnåelsen, etc. Vi har slik 16

19 identifisert resultater og effekter gjennom respondentenes egne oppfatninger av hvilken betydning programmet har hatt for deres bedrift. Den største metodiske utfordringen i surveydelen av designet er at respondentene selv blir bedt om å vurdere effekt. Det kan ligge en egeninteresse for mange av våre respondenter i å rapportere positive effekter. Vi vil kunne fått et sterkere metodisk anslag på effekt ved å gjennomføre et kvasi-eksperimentelt kontrollgruppedesign der bedrifter i mat- og naturinkubatorene hadde blitt sammenlignet med en kontrollgruppe av bedrifter som er sammenlignbare med disse bedriftene. Det er svært vanskelig å etablere en slik kontrollgruppe, noe som gjelder i svært mange tilfeller der virkemidler rettet mot tidligfase bedriftsetableringer skal evalueres. Evalueringens tidshorisont på 1-2 måneder har gjort dette nær sagt umulig. I samråd med oppdragsgiver valgte vi derfor et design uten kontrollgruppe. Dette ble også gjort i evalueringen av SIVAs industriinkubatorprogram og FoU-inkubatorprogrammet. Egenvurdert effekt har på den annen side metodisk blitt beskrevet som en god metode for å kartlegge effekter; hvis du vil vite noe så spør dem som vet (Scherer, 2005). Det er viktig å understreke i denne sammenheng at våre respondenter har få incentiver til å overvurdere inkubatorens betydning. For det første får ikke inkubatorbedriftene noe årlig økonomisk tilskudd fra SIVA eller inkubatoren. Inkubatorprogrammet er ulikt andre typer offentlige innovasjonsprogram, for eksempel SkatteFUNN, der bedrifter kan få tilskudd over flere år etter søknad og således kan ha incentiver til å overvurdere betydningen av den offentlige støtten for å sikre programmets videre eksistens. Gitt gründernes ønske om å etablere og utvikle egen virksomhet, og at det eksisterer en alternativ kostnad for de fleste gründere i form av tapt arbeidsinntekt som arbeidstakere, er det grunn til å tro at inkubatorbedriftene vil foreta en relativt uhildet vurdering av mat- og naturinkubatorenes betydning for deres prosjekt/bedrift. Avslutningsvis er det viktig å understreke at evalueringsforskningen ønsker å si noe om hvorvidt en intervensjon (her inkubatorprogrammet for mat- og naturbaserte næringer) er bra eller dårlig, om det fungerer i henhold til hensikten/målsettingene. I evalueringen vil vi strukturere slike diskusjoner rundt begrepet addisjonalitet. Addisjonalitet er definert som: en økning i ønsket type produksjon eller ønskede typer aktiviteter som ikke ville blitt realisert uten tilskuddet (SSØ; 2007, s.23). Addisjonalitetsbegrepet vil brukes til å si noe om hvor vellykket mat- og naturinkubatorprogrammet har vært så langt. Et addisjonalitetsmål skal blant annet kunne gi svar på om de som mottar et virkemiddel, eller deltar i en offentlig initiert satsing, virkelig har bruk for det, eller om det er slik at dette ville blitt gjennomført uansett. Med andre ord kaster begrepet addisjonalitet lys over i hvilken grad et virkemiddel har (positive) effekter. 4.3 ADDISJONALITET Addisjonalitetsbegrepet brukes til å si noe om hvor vellykket eller nødvendig bruken av offentlige virkemidler er (Buisseret, et al., 1995). Som diskusjonene over viser, er det et teoretisk poeng i markedssvikttradisjonen at offentlige støtte skal utløse aktivitet som ellers ikke ville blitt igangsatt. I studier av innsatsaddisjonalitet er det primære siktemålet 17

20 således å avdekke hvorvidt et offentlig program stimulerer mottakerbedriftene til å øke sin FoU- og innovasjonsinnsats. Spørsmålet man søker svar på er om bedrifter som deltar på et offentlig program, bruker mer økonomiske ressurser på FoU og innovasjon sammenlignet med en situasjon der de samme bedriftene ikke mottar offentlig støtte. I tidligere evalueringer av industri-inkubatorprogrammet har Nordlandsforskning vurdert det slik at etablering av nye bedrifter og prosjekter som ikke ville skjedd uten industriinkubatoren, er en indikator på innsatsaddisjonalitet. Såfremt disse aktivitetene bidrar til å øke antallet nye innovasjonseksperiment og utprøving av nye ideer, så er innsatsaddisjonalitet også viktig ut i fra et systemperspektiv på opprettelsen av mat- og naturinkubatorprogrammet. Høy innsatsaddisjonalitet forutsetter ikke nødvendigvis at et subsidiert prosjekt eller en bedrift er vellykket, da man fokuserer på innsats og ikke på oppnådde resultater. I evalueringsstudier som legger resultatsaddisjonalitet til grunn er det imidlertid viktig å avdekke hvorvidt offentlige innovasjonsprogram (eksempelvis Inkubatorprogrammet for mat- og naturbasert næring) bidrar til at nye bedrifter utvikler og realiserer vellykkede prosjekter og innovasjoner som uten offentlig støtte, ikke hadde blitt utviklet. Positiv verdiskapning, suksessrik kommersialisering av nye innovasjoner og økt sysselsetting kan i denne sammenheng fungere som indikatorer på resultataddisjonalitet. I første rekke vil slike typer effekter kunne sees på som svært relevante ut i fra et markedssviktperspektiv. Men det er grunn til å understreke at hvis slike effekter bidrar til regional utvikling og omstilling så vil dette også være svært relevant ut i fra et systemperspektiv på mat- og naturinkubatorprogrammet. Avslutningsvis vil vi igjen nevne at vi i denne brukerevalueringen fokuserer utelukkende på effekter og resultater skapet av bedrifter i inkubatorprogrammet, herunder deres addisjonalitet. Vi har således ikke hatt anledning til å vurdere eventuelle regionale effekter av mat- og naturinkubatorene, bortsett fra å se på inkubatorbedriftenes vekst og sysselsetting. 4.4 GJENNOMFØRING AV SPØRREUNDERSØKELSENE Det empiriske grunnlaget for evalueringen er i hovedsak en surveyundersøkelse sendt ut til (1) bedrifter som i skrivende stund er tilknyttet inkubatorprogrammet for mat- og naturbaserte næringer og (2) til alle bedrifter som har vært en tilknyttet programmet. Evaluator fikk tilgang til kontaktinformasjon (e-post adresse, navn på kontaktperson og telefonnummer) til bedriftene fra lederne for mat- og naturinkubatorene (videreformidlet av SIVA). Undersøkelsene ble sendt ut i februar Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av det web-baserte datainnsamlingsverktøyet QuestBack. Respondentene mottok en e-post med weblink til spørreskjema. For å få en så høy svarprosent som mulig, ble det gjennomført flere purrerunder. Det overordnede innholdet i spørreskjemaene ble utformet med utgangspunkt i evalueringens problemstillinger og videreutviklet ved hjelp av litteraturstudier, gjennom diskusjon med SIVA og ut i fra 5 telefonintervjuer med inkubatorbedrifter. Litteraturstudiene bygget på tidligere evalueringer og forskning innenfor strategi og entreprenørskap, samt evalueringene av SIVAs FoU- og Industriinkubatorprogram 18

Finansiering og eierskap i inkubatorbedrifter: Et etterspørselsperspektiv på finansiering av nye bedrifter

Finansiering og eierskap i inkubatorbedrifter: Et etterspørselsperspektiv på finansiering av nye bedrifter Finansiering og eierskap i inkubatorbedrifter: Et etterspørselsperspektiv på finansiering av nye bedrifter Publisert: Januar 2015 Marianne Arntzen Gry Agnete Alsos Tommy Høyvarde Clausen Arbeidsnotat nr.:

Detaljer

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk

Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Virkemidler for økt entreprenørskap blant akademikere et kritisk blikk Akademikernes frokostseminar om oppstart av kunnskapsbedrifter, 7. mai 2013 Daniel Ras-Vidal seniorrådgiver innovasjonspolitikk, Abelia

Detaljer

Innovasjonsselskaper i Norge

Innovasjonsselskaper i Norge UTKAST 16.12.10 Innovasjonsselskaper i Norge Kartlegging av aktivitet forslag til forbedringer FINs Årskonferanse 2012 Styreleder Terje Handeland og rådgiver Bjørn Løvlie www.fin.no Innhold 1. Status for

Detaljer

Følgeevaluering av FoU-inkubatorer med distribuerte løsninger

Følgeevaluering av FoU-inkubatorer med distribuerte løsninger Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no -8049 BODØ Tlf. + 47 75 51 76 00 / Fax + 47 75 51 72 34 Arbeidsnotat nr. 1014/2008 ISS -nr.:0804-1873 Antall sider: 24 Prosjekt nr: 1123 Prosjekt tittel:

Detaljer

NY NASJONAL INKUBASJONSSATSING

NY NASJONAL INKUBASJONSSATSING tuzla NY NASJONAL INKUBASJONSSATSING 2012-2022 Programbeskrivelse Tittel oslo kristiansand 24.10.13 24.10.13 BAKGRUNN Næringslivet vi skal leve av etter oljen må skapes nå. Nordic Entrepreneurship Monitor

Detaljer

Innovasjonsselskap: Infrastruktur eller næringsvirksomhet? NF-rapport nr. 15/2011

Innovasjonsselskap: Infrastruktur eller næringsvirksomhet? NF-rapport nr. 15/2011 NF-rapport nr. 15/2011 Innovasjonsselskap: 20 Infrastruktur eller næringsvirksomhet? 15 Tommy Høyvarde Clausen Gry Agnete Alsos Are Jensen Elisabet Ljunggren Evgueni Vinogradov Ulla Hytti 10 5 Innovasjonsselskap:

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Du har ideen og ambisjonene vi viser deg veien! Norinnova Technology Transfer AS er et innovasjonsselskap

Detaljer

Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter

Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter Oppstartskapitalordning for vekstbedrifter Egenkapital i etableringsfasen Medlemsmøte i FIN 24.9.2009 Bjørn Løvlie Ny oppstartskapitalordning - bakgrunn Nyetablerte vekstbedrifter opplever normalt en stor

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.02.2009 2004/836-3839/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Hilde Bergersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV

Detaljer

Forretningsplan IndPro AS

Forretningsplan IndPro AS Forretningsplan IndPro AS Plan for videreføring av nyskapings- og utviklingsprogrammet 2002-2007 Orientering til Innherred samkommunestyre 26. oktober 2006 Innhold Bakgrunn Forretningsidé, visjon og mål

Detaljer

Våre tjenester. Nettverk

Våre tjenester. Nettverk Drivkraft Nytt næringsliv Næringslivet vi skal leve av i fremtiden er ikke skapt ennå. Gründere med gode ideer, drivkraft og store visjoner kommer til å skape nye bedriftseventyr. Nyskapning og innovasjon

Detaljer

Knoppskyting fra etablert næringsliv. Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital

Knoppskyting fra etablert næringsliv. Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital Knoppskyting fra etablert næringsliv Verdiskaping gjennom utvikling av kunnskap, nettverk og kapital NorInnova 2006 Knoppskyting fra etablert næringsliv skal bidra aktivt til 2-3 høyteknologiske bedriftsetableringer

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering

HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Saknr. 15/1634-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad HKP Startup, Hedmark Kunnskapspark. Søknad om prosjektfinansiering Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «HKP Startup» er forenlig

Detaljer

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø

Erlend Bullvåg. Handelshøgskolen i Bodø Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Konjunkturvendepunkt 2 Svært viktig å stimulere ny vekst Vekst i produksjon Aggregert 5 5 4 4 3 3 2 2 1 1 0 0-1 -1-2 -2-3 -3-4 -4-5 -5 3 Spesielt i Troms fordi for

Detaljer

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK

STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS KUNNSKAPSPARK Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 02.03.2009 2007/2145-4145/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Karl Rødland Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget STØTTE TIL INKUBATORVIRKSOMHET VED SØRLANDETS

Detaljer

Gårdsturisme i Nordland

Gårdsturisme i Nordland NF-rapport nr. 14/2011 Einar Lier Madsen, Evgueni Vinogradov, Magnus Kjeldsberg, Tommy Clausen Gårdsturisme i Nordland Bakgrunn: Prosjekt Grønt reiseliv i Nordland i avslutningsfasen (3 år) Behov for å

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Journalpost.: 10/36460 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 053/11 Fylkestinget 12.04.2011

FYLKESTINGSSAK Journalpost.: 10/36460 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 053/11 Fylkestinget 12.04.2011 Fremtidig struktur for innovasjonsselskapene ID NRU.3.2.1 Versjon 1.00 Gyldig fra 26.03.2015 Forfatter Ola Torstensen Verifisert Fylkestinget Godkjent Side 1 av9 FYLKESTINGSSAK Journalpost.:

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN Sluttseminar for Kompetanseoffensiven Sarpsborg 27. november 2015 André Flatnes Vår inngripen med Kompetanseoffensiven Engasjert av Østfold fylkeskommune for å evaluere

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus

SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus Jon Johansen KRD NHD KD (NFR) LMD UD FKD AD Innovasjon Norge Nettverksselskapet SIVA Visjon: Vi gir lokale ideer globale muligheter Tilskudd og risikokapital til

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

SØKNAD OM REGIONAL MEDFINANSIERING INKUBATORPROGRAM FOR MAT- OG NATURBASERTE NÆRINGER 2009

SØKNAD OM REGIONAL MEDFINANSIERING INKUBATORPROGRAM FOR MAT- OG NATURBASERTE NÆRINGER 2009 Saknr. 2061/08 Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Espen Køhn SØKNAD OM REGIONAL MEDFINANSIERING INKUBATORPROGRAM FOR MAT- OG NATURBASERTE NÆRINGER 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS.

AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS. AVTALE MELLOM HATTFJELLDAL KOMMUNE OG HATTFJELLDAL VEKST AS VEDR. NÆRINGSARBEID. 24.06.2015. Side 1 av 5 1. BAKGRUNN Hattfjelldal Vekst skal jobbe med forretningsideer i kommunen som har et lokalt, regionalt

Detaljer

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn

INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015. Utarmet budsjettjord for såkorn NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) Foreningen for de aktive eierfondene i Norge INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN STATSBUDSJETTET 2015 Utarmet budsjettjord for såkorn Regjeringens forslag til Statsbudsjett

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR

KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Saknr. 7789/08 Ark.nr. 223. Saksbehandler: Turid Lie KLYNGEBYGGENDE TILTAK INNEN DATASPILL OG DIGITALE MEDIER - SØKNAD OM STØTTE TIL 2. PROSJEKTÅR Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Inkubasjon i klynger - muligheter for økt nyskaping og vekstkraft - Hva er en næringsklynge? En geografisk samling av bedrifter Bedriftene er koblet sammen Bedriftene

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Desember 2015 Oppdragsgiver Innovasjon

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Formålet med avklaringssamtalen er å samle inn opplysninger om deltakeren, hjelpe dem med å sette et mål og definere de viktigste styrkene,

Detaljer

aft TRI Drivkr INDUS

aft TRI Drivkr INDUS Drivkraft INDUSTRI Fremtidens industri Mye av de g jenværende petroleumsressursene på norsk sokkel ligger utenfor Nord-Norge. I dag er to felt i produksjon og to nye er i utbyggingsfasen. Flere lovende

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Dokumentasjonsrapport 03/2009 Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Bedriftsundersøkelse 2009 Bedriftsundersøkelsen 2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2 2. SAMMENDRAG...

Detaljer

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge.

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Fokus påp innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Norge. Leif-Gunnar Hanssen Forskningsparken i Narvik Innovasjon Innovasjon - (av lat. innovare, fornye, til novus, ny), fornyelse,

Detaljer

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra

SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra SIVA Kapital, kunnskap, infrastruktur -drivkrefter for livskraftige vekstsentra Inderøy, Juni 2010 Pål Hofstad, SIVA SF pal.hofstad@siva.no SIVAs formål "SIVA skal bidra til innovasjon og næringsutvikling

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Dette ønsker vi å formidle:

Dette ønsker vi å formidle: Dette ønsker vi å formidle: 1. Økt tilgang på finansiering før såkornfasen 2. Støtt TTO ene frem til de er selvfinansierende 3. Åpen innovasjon kan bidra til økt verdiskapning av FoU resultater både i

Detaljer

Nytt mål- og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge. Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet

Nytt mål- og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge. Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet Nytt - og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet Fire steg til bedre styring 1 Evaluering Hvor står Innovasjon

Detaljer

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com

Velkommen til SEMINAR. i Kunnskapsparken. www.kunnskapsparken.com Velkommen til SEMINAR i Kunnskapsparken www.kunnskapsparken.com HVA KAN HØGSKOLE-OG FORSKNINGSMILJØET BIDRA MED FOR BEDRIFTENE PÅ HELGELAND? 09.05 Lei en forsker nesten gratis! Informasjon om støtteordninger

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

En annerledes park KUNNSKAPSPARKEN. jobber for å utvikle Helgeland

En annerledes park KUNNSKAPSPARKEN. jobber for å utvikle Helgeland En annerledes park KUNNSKAPSPARKEN jobber for å utvikle Helgeland Aktiv og annerledes Samspill skaper vekst Vekst kommer ikke av seg selv. Kompetanse regnes som en av de For å oppnå vekst, er det nødvendig

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon.

Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Næringsbygget på Røstad - Samlokalisering av Film- og TV-produksjon. Bakgrunn Ønsker om samlokalisering av miljø fra bransjen Åpning for Node til Tindved kulturhage gjennom det nye næringshageprogrammet.

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne

Utvikling av bedrifters innovasjonsevne Utvikling av bedrifters innovasjonsevne En studie av mulighetene små og mellomstore bedrifter (SMB) gis til å utvikle egen innovasjonsevne gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling Bente B.

Detaljer

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet 1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Norges Eksportråd Utarbeidet av Marianne Rød og Kathleen Myklatun Oslo, Desember 2003 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Styresak. Økonomi- og finansdirektør Eivind Hansen Årleg gjennomgang av dotterselskap og selskap som Helse Bergen har eigardel i

Styresak. Økonomi- og finansdirektør Eivind Hansen Årleg gjennomgang av dotterselskap og selskap som Helse Bergen har eigardel i Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Bergen HF Dato: 17.03.2014 Sakshandsamar: Saka gjeld: Økonomi- og finansdirektør Eivind Hansen Årleg gjennomgang av dotterselskap og selskap som Helse Bergen

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram En evaluering av regionale traineeordningers effekt i forhold til å rekruttere og beholde unge med høy utdanning i distriktene Utredningens innhold 1 Beskriver

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012 Vurdering av Innovasjonsprosjekt Juni 2012 Innovasjonsprosjekt i næringslivet Innovasjon = verdiskapende fornyelse Innovasjonen FoUprosjektet Innovasjonsprosjekt i næringslivet skal utløse FoU-aktivitet

Detaljer

CONNECT i Norge. Mona Hellund Generalsekretær. www.connectnorge.org

CONNECT i Norge. Mona Hellund Generalsekretær. www.connectnorge.org CONNECT i Norge Mona Hellund Generalsekretær www.connectnorge.org Gründerrådet 2011 1 Hvem er jeg Hvordan har jeg bygget mine selskaper Hva skal til for å lykkes Hvor søke hjelp Hvorfor «være gründer»

Detaljer

14/2073 06.01.15. 1. OVERSIKT OVER BEVILGNINGER Følgende midler stilles til disposisjon for Norsk design- og arkitektursenter i 2015:

14/2073 06.01.15. 1. OVERSIKT OVER BEVILGNINGER Følgende midler stilles til disposisjon for Norsk design- og arkitektursenter i 2015: Norsk design- og arkitektursenter Hausmannsgate 16 0182 Oslo Deres ref Vår ref Dato 14/2073 06.01.15 Statsbudsjettet 2015 - tilskuddsbrev Nærings- og fiskeridepartementet viser til Innst. 8 S (2014-2015)

Detaljer

Kommersialisering av teknologi

Kommersialisering av teknologi Sverre Konrad Nilsen Kommersialisering av teknologi En hovedstrategi for Trondheimsregionen 1 Bakgrunn Utgangspunkt i Torgeir Reves arbeid om Kunnskapsnav 2 Oppsummert notat Den fremtidige Trondheimsregionen

Detaljer

Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs (tmj@rcn.no) 29.04.2015

Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs (tmj@rcn.no) 29.04.2015 Hvordan skrive en god søknad? Tor Mjøs (tmj@rcn.no) 29.04.2015 Typiske innovasjonsprosjekter Tidlig fase av innovasjonsløpet, begrunnet ut fra de muligheter som åpner seg for innovasjon hos bedriften(e)

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Virkemidler for bærekraftig prosessindustri. PROSIN konferansen Fevik 16-17. august 2012 Spesialrådgiver Tor Mühlbradt

Virkemidler for bærekraftig prosessindustri. PROSIN konferansen Fevik 16-17. august 2012 Spesialrådgiver Tor Mühlbradt Virkemidler for bærekraftig prosessindustri PROSIN konferansen Fevik 16-17. august 2012 Spesialrådgiver Tor Mühlbradt Norge har et attraktivt og komplett virkemiddelapparat for en miljøbevisst og fremtidsrettet

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Søknad på «Støtteordning»

Søknad på «Støtteordning» Søknad på «Støtteordning» Søknadsnr. 2013-0015 Søknadsår 2013 Arkivsak Prosjektnavn Drift- og fondsmider 2013 Kort beskrivelse SØKNAD FOR BUDSJETTÅRET 2013 Styret i Midtnorsk Filmfond søker med dette eierne

Detaljer

DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011

DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011 DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT Norsk Designrad Norsk Design- og Arkitektursenter Hausmannsgate 16 0182 OSLO Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011 Tilskuddsbrev 2011 1. INNLEDNING Nærings- og

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe

Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus. Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge - Støtteordninger i Oslo og Akershus Presentasjon 30.08.2004 TEKNA Gründergruppe Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap Startet sin virksomhet 1. januar 2004 Overtok

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...

Detaljer

Det ble tegnet medlemskap i Innoco innovasjonsnettverk for 2014 /2015. Dette gir oss tilgang til spennende nettverk og arrangementer.

Det ble tegnet medlemskap i Innoco innovasjonsnettverk for 2014 /2015. Dette gir oss tilgang til spennende nettverk og arrangementer. Årsmelding 2014 Året som gikk 2014 ble et godt år for Knudtzon Senteret. Målsetningene for året ble nådd og vi bidro betydelig med blant annet dekning av egenandeler til våre idéfase og preinkubatorprosjekter.

Detaljer

Kommersialisering av forskningsresultater Oppfølging av FORNY programmet

Kommersialisering av forskningsresultater Oppfølging av FORNY programmet Kommersialisering av forskningsresultater Oppfølging av FORNY programmet Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge Torsdag 24. september 2009 Odd M Reitevold spesialrådgiver Forskningsrådets hovedroller

Detaljer

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE

GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE STEG 1: SØKNAD GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE 1.1. Vennligst beskriv det sosiale problemet og utfordringene, for barn i ditt samfunn, som du ønsker å løse. Beskriv problemets omfang og bruk statistikk

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Innovasjonsundersøkelse blant bedrifter innen opplevelsesbasert reiseliv på Helgeland

Innovasjonsundersøkelse blant bedrifter innen opplevelsesbasert reiseliv på Helgeland N-8049 BODØ Tlf. + 47 75 51 76 00 / Fax + 47 75 51 72 34 Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no Arbeidsnotat nr. 1011/2010 ISSN-nr.:0804-1873 Antall sider: 32 Prosjekt nr: Prosjekt tittel: Oppdragsgiver:

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2004 Alta 8.-9. september 2004

Finnmarkskonferansen 2004 Alta 8.-9. september 2004 Finnmarkskonferansen 2004 Alta 8.-9. september 2004 Vi tar tak;-) Nye regionale virkemidler for vekst og innovasjon Harald Karlstrøm, daglig leder Origo Nord AS Origo Kapital AS Origo Såkorn AS Fra statlige

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Næringsutvikling og virkemidler Storfjord 21. august 2013 Hans- Tore Nilsen

Næringsutvikling og virkemidler Storfjord 21. august 2013 Hans- Tore Nilsen Næringsutvikling og virkemidler Storfjord 21. august 2013 Hans- Tore Nilsen Agenda: Litt om Innovasjon Norge Våre tjenester Hva er et godt prosjekt for Innovasjon Norge? Statens redskap i næringsutviklingen

Detaljer

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Halvveisrapport for etablererveiledningen Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 7707/15 Arkivsaksnr.: 15/1675-1 GAUSDAL KOMMUNE OG EMISJON I LILLEHAMMER OG GUDBRANDSDAL KUNNSKAPSPARK AS

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 7707/15 Arkivsaksnr.: 15/1675-1 GAUSDAL KOMMUNE OG EMISJON I LILLEHAMMER OG GUDBRANDSDAL KUNNSKAPSPARK AS Saksframlegg Ark.: Lnr.: 7707/15 Arkivsaksnr.: 15/1675-1 Saksbehandler: Dag Høiholt-Vågsnes GAUSDAL KOMMUNE OG EMISJON I LILLEHAMMER OG GUDBRANDSDAL KUNNSKAPSPARK AS Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter

Detaljer

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.

Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2. Mennesker fornyer Slik endrer digitaliseringen Norge klarer stat og kommune å følge med? Vidar Lødrup, direktør kunnskapsledelse, 11.2.14 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO

Detaljer

Innovasjon Norge Hedmark. - Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift

Innovasjon Norge Hedmark. - Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift Innovasjon Norge Hedmark - Hva vi kan tilby for å bidra til økt vekst i din bedrift Formål Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer

Lindesnesregionen. Kompetanse, innovasjon og verdiskaping. Vest-Agder fylkeskommune. folkestyre - kompetanse - samarbeid www.vaf.

Lindesnesregionen. Kompetanse, innovasjon og verdiskaping. Vest-Agder fylkeskommune. folkestyre - kompetanse - samarbeid www.vaf. Lindesnesregionen Kompetanse, innovasjon og verdiskaping Vest-Agder fylkeskommune folkestyre - kompetanse - samarbeid Foto: Peder Austrud Kompetanse, innovasjon og verdiskaping Innhold i presentasjonen

Detaljer

NORSK DESIGNRÅDS STRATEGIPLAN 2013-2015

NORSK DESIGNRÅDS STRATEGIPLAN 2013-2015 NORSK DESIGNRÅDS STRATEGIPLAN 2013-2015 SIDE 03 / NORSK DESIGNRÅDS STRATEGIPLAN 2013-2015 INNLEDNING Norsk Designråds strategiplan for perioden 2013-2015 representerer en videreføring av den forrige planens

Detaljer