Konsekvensutredning for Snøhvit LNG, kommentarer fra Direktoratet for Naturforvaltning

Transkript

1 Statens forurensingstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2001/ /2740- NATB/RS/AU Arkivkode: Konsekvensutredning for Snøhvit LNG, kommentarer fra Direktoratet for Naturforvaltning En utbygging av Snøhvit og kriteriene for utbygging og produksjon vil ha prinsipiell betydning for videre petroleumsaktivitet i de nordlige områdene. DN ser et behov for at myndighetene foretar en større gjennomgang av konsekvensene av helårig petroleumsaktivitet i de nordlige områdene. Utredningen bør være et grunnlag for en økosystembasert forvaltningsplan for Barentshavet. Den framlagte konsekvensutredningen for Snøhvit LNG inkluderer ikke oljeressursene. Erfaringene viser at framtidig utvinning av oljeressursene er sannsynlig. Av den grunn mener DN at muligheten for oljeutvinning og konsekvensene av dette bør utredes for å kunne ta stilling til utbyggingen i sin helhet. Strenge føre-var-hensyn må legges til grunn for å sikre SMOområder for rødlistearter. Vi har liten kunnskap om hvordan de potensielle driftsutslipp vil kunne påvirke rødlistearter og dersom det settes i gang petroleumsaktivitet forutsetter DN at dette følges opp gjennom overvåking. DN har også merknader til manglende dokumentasjon knyttet til mulighetene for å redusere utslippene til luft fra utbyggingen og overvåkning. Det vises til Olje- og energidepartementets (OED) brev av , tilhørende rapport Snøhvit LNG konsekvensutredning av og Statens forurensningstilsyn (SFT) brev av , hvor Direktoratet for Naturforvaltning (DN) er bedt om å kommentere den framlagte konsekvensutredningen for Snøhvit LNG. Bakgrunn Statoil har på vegne av rettighetshaverne i Snøhvit-området utarbeidet en konsekvensutredning basert på utredningsprogram fastsatt Konsekvensutredningen omfatter utbygging, produksjon og videreforedling av gass- og kondensatressursene i funnene Snøhvit, Askeladden og Albatross. Den valgte løsningen er basert på en havbunnsutbygging hvor brønnstrømmen transportes gjennom en 160 km lang rørledning til Melkøya ved Hammerfest for behandling i et LNG-anlegg. Besøksadresse: Tungasletta 2 Postadresse: N-7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Videokonf: Internett: E-post: Postmottak@dirnat.no Saksbehandler: Anita Utseth Telefon:

2 Konsekvensutredningen begrenser seg til å omfatte gass- og kondensatressursene. Utbygging og produksjon av oljeressursene er ikke inkludert i utredningen. I følge konsekvensutredningen har Snøhvit oljeressurser på 70 mill Sm 3 som foreløpig ikke er funnet lønnsom å utvinne. Prosessen Konsekvensutredningen skal være en del av søknad om plan for utbygging og drift av Snøhvit LNG som er planlagt fremmet for OED denne sommeren. I tillegg ble det i begynnelsen av juni lagt fram en melding om et kraftvarmeverk tilknyttet LNG-anlegget og nye kraftlinjer mellom Skaidi-Hammerfest og Melkøya. Planlagt produksjonsstart for Snøhvit LNG er 1. april DNs vurdering av konsekvensutredningen Konsekvensutredningen er relativ tung å finne fram i og det er til tider vanskelig å forstå systematikken i rapporten. Beskrivelsene blir til tider vage og vi finner enkeltopplysninger flere steder med ulik nyansering. Vi savner også gode oversiktskart og en bedre klargjøring av de ulike konsekvensene og viktigheten av disse. Slik konsekvensutredningen nå er skrevet er det i stor grad overlatt til leseren å konkludere. Framtidig oljeutvinning Det er etter DNs vurdering en vesentlig mangel ved konsekvensutredningen at konsekvenser ved framtidig oljeutvinning ikke er inkludert. Operatøren konkluderer med at oljeutvinning ikke vil være lønnsomt i denne fasen. En fase II av Snøhvit-utbyggingen nevnes i konsekvensutredningen, men hva denne vil inneholde og når denne kan komme er ikke omtalt. En framtidig oljeutvinning vil være dimensjonerende for både vilkår og beredskap knyttet til utbygging og produksjon fra feltet. Utbygging av infrastruktur i området, andre funn i området og den teknologiutvikling vi ser innen petroleumssektoren, tilsier at en oljeutvinning vil kunne la seg realisere få år etter oppstart av gassproduksjon. For å få en helhetlig vurdering av konsekvensene bør oljeutbygging vurderes sammen med en gass- og kondensatutbygging. På denne måten vil rettighetshavere og myndigheter kunne bidra til langsiktige løsninger ved utforming av vilkår og dimensjonering av beredskap. Rødlistearter Snøhvit-utbyggingen vil foregå i et spesielt sårbart og rikt hav- og kystområde med mange truede/sårbare/hensynskrevende arter. Både gjennom å ha underskrevet flere internasjonale konvensjoner og senest gjennom St.meld. nr 24 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand forplikter Norge og sektormyndighetene å forvalte naturverdiene slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og bestander opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldets fortsatte utviklingsmuligheter. Det økologiske perspektivet skal vektlegges, og være grunnlag for politikkutformingen på alle områder i samfunnet. Det er et nasjonalt resultatmål at truede arter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer. DN-rapport Nasjonal rødliste for truede arter i Norge 1998 lister bl. a. opp lomvi, lunde, alke, teist, som alle finnes i havområdet som vil bli direkte berørt av utbygging. For marine pattedyr listes bl a hvithval, spermhval, nise, seihval, finnhval, knølhval og blåhval som globalt truede arter med norsk forekomst. Nebbhval og hvithval er i tillegg norske ansvarsarter, fordi mer enn 25% av europeisk bestand finnes i Norge. 2

3 Alkefugl er spesielt sårbare for utslipp av hydrokarboner og for flere arter er dette den største trusselen ved siden av fangst i fiskeredskaper. Men også driftsutslipp kan være en potensielt betydelig trussel, i tillegg til det som til nå er kjent. Mange miljøgifter lagres i fettvev, og vil derfor akkumuleres i næringskjeden. Nyere forskning tyder på at selv små mengder av miljøgifter kan gi stor effekt høyt opp i næringskjeden. Vi har ingen kunnskap om hvordan de potensielle driftsutslipp vil kunne påvirke disse artene. Ved igangsetting av petroleumsaktivitet i området forutsetter DN at dette følges opp gjennom overvåking. Spesielt miljøfølsomme områder (SMO) Barentshavet er ett av verdens rikeste områder for fisk, sjøfugl og marine pattedyr. De abiotiske forhold gjør også at det er ekstremt sårbart for forurensning. I følge kart vil utbyggingen berøre spesielt miljøfølsomme områder (SMO) for lunde, teist, toppskarv, alke og havert. Erfaringer fra Nordsjøen viser stor spredning av driftsutslipp, og det er sannsynlig at SMOer for flere andre arter, deriblant steinkobbe, vil bli berørt. Hvis det settes i gang aktivitet som kan true SMO for rødlistearter må strenge føre-var-hensyn legges til grunn. Etter DN-rapport Nasjonal rødliste for truede arter i Norge 1998, og definerte Spesielt Miljøfølsomme Områder. DM= bør overvåkes, DC=hensynskrevende, V=sårbar art rødlistestatus SMO-verdi hovedtrusler Teist DM nasjonal Oljeforurensning, fiskemetoder Lunde DC Internasjonal Oljeforurensning, fiskemetoder (næringsområde) Alke (V på forrige nasjonal Oljeforurensning, fiskemetoder rødliste) Toppskarv (V på forrige nasjonal Oljeforurensning, fiskemetoder rødliste) Havert --- regional Utslipp til luft Energianlegget til LNG-fabrikken vil bidra med betydelig CO 2 og NO x -utslipp i nasjonal sammenheng. Gjennom utredningsprogrammet har operatøren forpliktet seg til å vurdere muligheten for å redusere utslipp fra Snøhvit ved energioptimalisering. DN er av den oppfatning at opplysningene i konsekvensutredningen ikke er tilstrekkelig til å vurdere om det valgte energianlegget er tilfredsstillende energioptimalisert. Sett i lys av Kyoto-forpliktelsen, nyere rapporter fra FNs klimapanel og oljeindustriens egne målsettinger om å redusere CO 2 -utslipp, vil det være viktig å identifisere gode og energieffektive løsninger ved nye utbygginger. DN er positive til at overskuddet av CO 2 i naturgassen ikke ventileres til atmosfæren, men separeres og injiseres i et vannførende reservoar. Dette tiltaket fritar allikevel ikke operatøren fra å vurdere mer energieffektive løsninger for energianlegget. DN kan heller ikke se at mulighetene til å begrense NO x -utslipp er tilstrekkelig vurdert i lys av krav til reduserte norske utslipp som følge av Gøteborgprotokollen. Denne protokollen forplikter Norge til å redusere utslippene av NO x med om lag 28% innen 2010 sammenlignet med år Dersom Norge skal overholde sine forpliktelser må det forventes at alle sektorer tar sin del av ansvaret for å redusere utslippene. Finmark har i utgangspunktet lave avsetninger av nitrogen, 3

4 men tålegrensen for nitrogen er også lave. Selv om negative virkninger i de mest utsatte områdene ikke kan utelukkes, anses sannsynligheten for negative effekter som følge av utslipp fra LNG-anlegget som liten. DN ser allikevel oppfyllelse av Gøteborg-protokollen som viktig for Norge og legger dette til grunn for sin vurdering. Ut fra konsekvensutredningen går det fram at rettighetshaverne har valgt såkalt lav-no x -turbiner og denne typen turbiner beskrives som BAT (best available technology). På et offshore-anlegget kan denne typen turbiner regnes som BAT på grunn av at vektkapasitet og plassbehov legger store begrensninger på valg av teknologi. Et landanlegg har ikke tilsvarende begrensninger og dette åpner for å vurdere andre og mer effektive teknologier med hensyn til å redusere NO x og effektene av NO x -utslipp. DN er tilfreds med at Statoil skal ha gjenvinning av oljedamp (NMVOC) ved lasting av kondensat. DN gjør for øvrig oppmerksom på at de refererte målsettinger for NMVOC i konsekvensutredningen ikke er oppdatert i henhold til Gøteborg-protokollen. Overvåkning I sin høringsuttalelse til utredningsprogrammet ba DN om at det i konsekvensutredningen ble vurdert hvilke elementer fra nasjonal plan for overvåking av biologisk mangfold som kan innarbeides i overvåkingen av Snøhvit og LNG-anlegget. Statoil har på vegne av rettighetshaverne vurdert dette, men finner at konsekvensene som følge av utbyggingen er så beskjeden at de ikke ønsker å koble Snøhvit LNG til plan for overvåking av biologisk mangfold. DN tar dette til etterretning. I forbindelse med en forestående implementering av EUs vanndirektiv vil det i ettertid kunne komme krav om at effekter på biologisk mangfold og vannkjemi ikke har endret seg i vesentlig grad. Statoil må i lys av kommende vanndirektiv vurdere i hvilken grad det er behov for referansemateriale opprinnelig tilstand fra før utbygging. Petroleumsutvinning i Barentshavet Petroleumsvirksomheten i det aktuelle området har hittil bare omfattet leteboring og det har ikke blitt foretatt en strategisk konsekvensutredning for området. Slik DN ser det vil vilkårene for og omfanget av utbygging og produksjon fra Snøhvit få prinsipiell betydning for videre utvikling av petroleumsaktiviteten i de nordlige områdene. Det er av den grunn viktig at konsekvensene belyses best mulig og at de foreliggende planene sees i et helhetlig og langsiktig perspektiv. Erfaringene fra Norskehavet og Nordsjøen kan ikke uten videre overføres til Barentshavet. Petroleumsproduksjon i Barentshavet gir nye utfordringer som for eksempel tøffe klimatiske forhold, mørketid, lang nedbrytingstid for olje og kjemikalier og lang gjenoppbyggingstid for arktisk flora og fauna etter skade. Vi er kjent med at SFT har uttrykt bekymring over manglende kunnskap om virkning av, og mulighet til å etablere en tilfredsstillende i beredskap ved petroleumsutvinning i de nordlige områdene. DN deler disse bekymringene og ser et behov for å foreta en større gjennomgang av konsekvensene av helårig petroleumsaktivitet i de nordlige områdene. Sist det ble foretatt en slik utredning var ved behandling av Stortingsmelding nr. 40 ( ) Åpning av Barentshavet Syd for letevirksomhet. Utredningene omfattet bare leteaktivitet og Snøhvit-området var ikke inkludert i vurderingene. 4

5 Barentshavet er ett av verdens rikeste områder for fisk, sjøfugl og marine pattedyr. De abiotiske forhold gjør også at det er ekstremt sårbart for forurensning. En helhetlig, økosystembasert forvaltningsplan for hele Barentshavet bør danne basis for videre planlegging av petroleumsaktivitet i dette havområdet. Konklusjon En utbygging av Snøhvit og kriteriene for utbygging og produksjon vil ha prinsipiell betydning for videre petroleumsaktivitet i de nordlige områdene. På grunn av en rekke usikkerheter blant annet omkring langtidsvirkninger av driftsutslipp og mulighet for å ha en effektiv beredskap i nordområdene ser DN et behov for at myndighetene foretar en større gjennomgang av konsekvensene av helårig petroleumsaktivitet i de nordlige områdene. Utredningen bør være et viktig grunnlag for en økosystembasert forvaltningsplan for Barentshavet. I forhold til Statoils framlagte konsekvensutredning for Snøhvit LNG har DN merket seg følgende forhold: En framtidig oljeutbygging er ikke inkludert i konsekvensutredningen. DN mener at dette er en vesentlig mangel. Muligheten for oljeutvinning og konsekvensene av dette må utredes nærmere på grunn av Snøhvits prinsipielle betydning for videre aktivitet i det nordlige området. Strenge føre-var-hensyn må legges til grunn for å sikre SMO-områder for rødlistearter. Vi har liten kunnskap om hvordan de potensielle driftsutslipp vil kunne påvirke rødlistearter og DN forutsetter at dette følges opp gjennom overvåking. Energioptimalisering og tiltak for redusere utslipp av CO 2 og NO x er mangelfullt dokumentert. I lys av gjennomføringen av EUs vanndirektiv må Statoil vurdere behovet for referansemateriale fra opprinnelig tilstand før utbyggingen. Med hilsen Ola Skauge direktør Anders Iversen Kopi: Vedlegg: 5