1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI. Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd

Transkript

1 1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI Forfatter: Olav Overvik, Møller kompetansesenter Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd Stikkord: Ytre øret, trommehina, mellomøret, mellomørebenkjeden, indre øre, Cortis organ, hårceller INNHOLD ØRET MELLOMØRET DET INDRE ØRET KILDER/LITTERATUR/ARTIKKELSTOFF/ INTERNETTADRESSER/CD-ROM

2 1.1.1 Øret Øret 1. Ørets Anatomi1 Ill: S. Blatrix Møller Kompetansesenter 5 Ill.: CRIC- Centre Régional d'imagerie Cellulaire, Montpellier, Fr. Øret deles inn i følgende hoveddeler: Det ytre øret [E]: -Øremuslingen (Concha): Traktformet organ som har en retningsbestemmende funksjon på innkommende lydbølger. Gir først og fremst hjelp i forbindelse med retningshørsel (forfra/bakfra-ovenfra /nedenfra) -Øregangen: Svakt S-formet rør som leder lydbølgene inn til trommehinna. Røret har en resonans som fremhever lydeffekten i en liten del av talefrekvensområdet. Mellomøret [M]: Luftfylt rom med forbindelse til nesehulen/svelget gjennom øretrompeten. Inneholder: Mellomørebeinkjeden. Trommehinna Det indre øret [I]: Buegangene Sneglehuset (cochlea) 2

3 1.1.2 MELLOMØRET Mellomøret 1 Ørets Anatomi Ill: S. Blatrix Møller Kompetansesenter 6 Ill.: CRIC- Centre Régional d'imagerie Cellulaire, Montpellier, Fr. 1. Trommehinna Mellomørebeinkjeden: 2. Hammeren (malleus) 3. Ambolten (incus) 4. Stigbøylen (stapes) med stigbøyleplaten mot det ovale vinduet 5. Det runde vinduet 6. Øretrompeten Mellomøret fungerer som et impedanstilpasningsledd mellom luften i øregangen og den geléaktige væsken som det indre øret er fylt med (impedans = den motstanden som overføringsmediet yter mot lydbølgene). Luft har lav impedans, væske har høy impedans. Dermed vil det bli et stort signaltap i overgangen luft/væske dersom vi ikke har dette tilpasningsleddet. Tilpasningen skjer på følgende måte: Lydbølgene ledes inn gjennom øregangen og setter trommehinna i svingninger. Hammeren, ambolten og stigbøylen fungerer sammen som et vektstangsystem som overfører svingningene fra trommehinna (stort areal) til det ovale vinduet (lite areal). Med andre ord: nesten all energien som setter den store trommehinna i svingninger overføres til stigbøylen som arbeider som et stempel mot det lille ovale vinduet. Mellomøret inneholder også to små muskler som ikke fremgår av denne tegningen: tensor tympani, som regulerer strammingen på trommehinna, og tensor stapedius 3

4 som strammer og reduserer bevegeligheten på stigbøylen noen millisekunder etter at øret utsettes for sterk lyd (stapediusrefleks). Fungerer til en viss grad som innebygget hørselvern, men trettes ut og mister effekten etter ganske få sekunder. Har ingen effekt på plutselig kraftig støy DET INDRE ØRET Det indre øre 1 Ørets Anatomi Ill: S. Blatrix Møller Kompetansesenter 7 Ill.: CRIC- Centre Régional d'imagerie Cellulaire, Montpellier, Fr. 1. Buegangene (vestibularissystemet) 2. Hørselnerven og balansenerven 3. Scala Media 4. Sneglehuset (cochlea) Det indre øret består av buegangene (balanseorganet) og sneglehuset. Hulrommene er væskefylt (geleaktig væske). 4

5 Sneglehuset består av tre kanaler: øvre og nedre væskefylte kanal og scala media som ligger mellom de to. Scala media er også væskefylt. Øvre væskefylte kanal brer seg fra vestibylen som ligger like innenfor det ovale vinduet, og opp mot toppen av sneglehuset hvor det er forbundet med nedre væskefylte kanal. Nedre væskefylte kanal ender mot det runde vinduet, en membran mellom mellomøret og det indre øret. Cochlea 1 Ørets Anatomi Ill: S. Blatrix Møller Kompetansesenter 8 Ill.: CRIC- Centre Régional d'imagerie Cellulaire, Montpellier, Fr. 1. Scala Media 3. Nedre væskefylte kanal 2. Øvre væskefylte kanal 4. Hørselnerven Tegningen over viser hva som skjer når stigbøyleplata trykkes inn mot væsken i sneglehuset. Væsken skyves oppover den øvre væskefylte kanal til toppen (apex) av cochlea, og fortsetter nedover den nedre væskefylte kanalen. Når stigbøyleplata trekkes tilbake, vil den dra med seg væsken tilbake. Væsken forflytter seg altså i motsatt retning i øvre- og nedre væskefylte kanal. Stigbøyleplata beveger seg fram og tilbake hele tiden, i takt med det innkommende lydsignalet, og dermed vil vi få kontinuerlige motbevegelser i væsken. Disse motbevegelsene gir opphav til en vandrende bølge som brer seg oppover skilleveggen mellom scala media og nedre væskefylte kanal (basilarmembranen) fra basen av cochlea (ved det ovale og runde vindu) til toppen (under). Øvre væskefylte kanal Scala media Nedre væskefylte kanal 5

6 På grunn av variasjon i stivheten i skilleveggen mellom scala media og nedre væskefylte kanal (basilarmembranen), vil amplituden (bølgetoppens høyde ) på denne vandrende bølgen være forskjellig på forskjellige steder, avhengig av hvilke frekvenser lydsignalet er sammensatt av. Høy frekvens på lydsignalet gir størst amplitude ved basen av cochlea, lav frekvens gir størst amplitude nærmere toppen. Scala Media 1 Ørets Anatomi Ill: S. Blatrix Møller Kompetansesenter 9 Ill.: CRIC- Centre Régional d'imagerie Cellulaire, Montpellier, Fr. 1. Øvre væskefylte kanal 2. Nedre væskefylte kanal 3. Scala media 4. Basilarmembranen 5. Tectorialmembranen 6. Hørselnerven Her ser vi scala media ytterligere forstørret. Strukturen i bunnen av scala media kalles det Cortiske organ, eller Corti s organ. 6

7 Det cortiske organ 1 Ørets Anatomi Ill: S. Blatrix Møller Kompetansesenter 10 Ill.: CRIC- Centre Régional d'imagerie Cellulaire, Montpellier, Fr. 1. Indre hårceller 2. Ytre hårceller 3. Basilarmembranen 4. Tectorialmembranen Hårcellene er en form for nerveceller. De har som oppgave å registrere bevegelser i basilarmembranen og å gi beskjed om dette til hjernen. Hårcellene sitter ordnet i én indre rekke og tre ytre rekker av hårceller. I et friskt øre er totalt ca celler plassert langs hele det cortiske organet fra basen av cochlea opp til toppen. Når en del av det cortiske organet blir satt i bevegelse, stimuleres først og fremst de nærliggende ytre hårcellene, som umiddelbart reagerer med sammentrekninger som forsterker bevegelsen. Dette medfører at de nærmeste indre hårcellene stimuleres og videreformidler signalet i form av elektriske pulser til hørselnerven. For signaler som er sterkere enn ca 60 db vil de indre hårcellene uansett oppfatte signalet og funksjonen til de ytre hårcellene er da meget begrenset. Når vi ser dette i sammenheng med at frekvensen på lydsignalet bestemmer hvilke deler av basilarmembranen som blir stimulert, kan vi si at cochlea foretar en frekvensanalyse av lydsignalet. 7

8 Hårceller ved basen av cochlea, rotte 1 Ørets Anatomi Indre hårceller Ytre hårceller Ill: M. Lenoir, M. Lavigne-Rebillard Møller Kompetansesenter 11 Ill.: CRIC- Centre Régional d'imagerie Cellulaire, Montpellier, Fr. Elektronmikroskopbilde av det cortiske organet nær basen av cochlea på en rotte. Vi ser her tydelig hvordan hårcellene er ordnet i en indre og tre ytre rader. 8

9 Hørselnerven og det auditive system 1 Ørets Anatomi Ill: S. Blatrix Møller Kompetansesenter 12 Ill.: CRIC- Centre Régional d'imagerie Cellulaire, Montpellier, Fr. Av figurene på side 5, 6 og 7, ser vi at de ca nervetrådene som går ut fra hårcellene buntes sammen til det vi kaller hørselnerven. Hørselnerven er knyttet til den nedre delen av hjernestammen. De elektriske signalene som produseres i cochlea, går via flere koblingssentraler i hjernestammen, før de når fram til hørselssentrene i hjernen, plassert i hjernebarken innenfor tinningen på hver side av hodet. 9

10 1.1.4 KILDER/LITTERATUR/ARTIKKELSTOFF/ INTERNETTADRESSER/CD-ROM Kilder Enden, A (1989): Hørsel og tekniske tiltak. Rådet for tekniske tiltak for funksjonshemede. Liden, G (1985): Audiologi. Almqvist og Wiksell Forlag,AB, Stockholm Cd-rom Danish information Centre for hearing Impairment m. fl.: A Better Understanding of Hearing. Dk, København, MtM Internettadresser Promenade `round the Cochlea: Cochlear Biophysics Laboratory: 10

11 1.2 LYDTEORI Forfatter: Olav Overvik, Møller kompetansesenter 2002 Hvordan vi karakteriserer lyd, og dermed også begreper som lydstyrkenivå; desibel, frekvens; Hertz, rene toner og sammensatte lyder. Dette er grunnleggende for å kunne forstå og vurdere audiogram INNHOLD LYDTEORI LYDTRYKK LYDSTYRKENIVÅ FREKVENS MENNESKETS HØRSELSOMRÅDE KILDER/LITTERATUR/ARTIKKELSTOFF/ INTERNETT-ADRESSER/CD-ROM

12 1.2.1 LYDTEORI Lydteori 2 Lydteori Lyd er små, hurtige forandringer i omgivelsestrykket (for oss: atmosfæretrykket). Ill: Cerwin Vega Møller Kompetansesenter 15 Lyd oppstår når en gjenstand settes i svingninger. Partikler i lufta omkring gjenstanden vil da bli skjøvet fram og tilbake, og det oppstår bølger av trykkvariasjoner som brer seg utover med en hastighet på ca 340 m/sek (luft ved ca 20 O C - 50% rel. luftfuktighet). Lyd karakteriseres av frekvenssammensetning og styrke. 2

13 LYDTRYKK Lydtrykk Lydstyrken er avhengig av amplituden på trykkbølgene, dvs hvor store trykkvariasjonene er Lydteori Sterk lyd: Svak lyd: Møller Kompetansesenter 17 Lydtrykk måles i Pascal (Pa). Måleenheten Pascal (Pa) er det samme som N/m2, som er vanlig ved måling av trykk på alle områder i fysikken. Det svakeste lydtrykket en ung frisk gjennomsnittsperson kan oppfatte kalles høreterskelen. Den er på omtrent 20 μpa ( Pa). Når lydtrykket er på omkring μpa, gjør det vondt. Lydtrykket har nådd smerteterskelen 3

14 2 Lydteori Lydtrykk [μpa] Smerteterskelen Jetfly (start) Diskotek Traff. bygate Hevet stemme Samtale Hvisking Skogen Høreterskelen Møller Kompetansesenter 17 Når vi skal beskrive styrken på en lyd ved hjelp av lydtrykket [μpa], ser vi at tallområdet blir stort og uoversiktlig. Det blir vanskelig å sammenligne de forskjellige lydkildene. Skalaen passer heller ikke til de egenskapene øret har til å skjelne mellom forskjellige lydstyrkeverdier. Vi må derfor manipulere verdiene for å gi en mer forståelig beskrivelse av lydstyrke. 4

15 1.2.3 LYDSTYRKENIVÅ 2 Lydteori Lydstyrkenivå Lydstyrkenivå måles i desibel (db). Når en verdi oppgis i desibel, er det egentlig forholdet mellom to gitte verdier som oppgies. Formel for lydstyrkenivå: L db = 20*Log p p 0 (p 0 = 20 μpa) desibel er en ulineær enhet Møller Kompetansesenter 18 I formelen er p det samme som trykket på det lydsignalet som beskrives, p0 er lydtrykket ved høreterskelen. Hvis vi måler støynivået fra en kilde som avgir lyd akkurat på grensen av hva et gjennomsnittsøre kan oppfatte (høreterskelen), blir resultatet 0 db. 0 db betyr ikke det samme som null lyd, det betyr bare at lyden er så svak at vi knapt klarer å oppfatte den. En lydmåler er egentlig et meget fintfølende instrument som, ved hjelp av en mikrofon, måler bittesmå trykkvariasjoner og regner om verdien på disse trykkvariasjonene til desibel. DesiBel er en ulineær, eller logaritmisk, enhet. Det innebærer at lydstyrkenivå på 10 db tilsvarer 10 ganger sterkere intensitet (lydenergi) enn ved høreterskelen. 20 db tilsvarer 100 ganger sterkere intensitet. 30 db tilsvarer 1000 ganger 40 db tilsvarer ganger 50 db tilsvarer ganger 60 db tilsvarer ganger Osv. 5

16 2 Lydteori Lydstyrkenivå [db SPL] Smerteterskelen Jetfly (start) Diskotek Traff. bygate Hevet stemme Samtale Hvisking Skogen Høreterskelen Møller Kompetansesenter 19 Her har vi presentert de samme støykildene som vi så tidligere, men nå oppgitt i db i stedet for i μpa. Her blir det lettere å sammenligne støynivå. 6

17 smerteterskel 140! db høreterskel 0 2 Lydteori Møller Kompetansesenter 20 Her har vi presentert de samme støykildene på en litt annen måte. Merk fargene på skalaen: Mindre enn 85 db = Grønt: Ingen fare 85 db db = Gult: Fare for hørselsskade Mer enn 120 db = Rødt: Smerte 85 db er grensen for hvor mye støy du kan tåle i gjennomsnitt i løpet av en arbeidsdag (8 t). 0 db betyr ikke det samme som 0 lyd. Det betyr bare at lydstyrkenivået er så svakt at lyden knapt kan oppfattes av et normalt øre. 7

18 1.2.4 FREKVENS 2 Lydteori Frekvens Frekvensen på trykkvariasjonene gir oss lydens tonehøyde. Frekvens måles i Herz (Hz), som betyr antall svingninger pr sekund. (i engelsk litteratur benyttes ofte cycles/second (c/s) som er det samme som Hz) Mørk tone (lav frekvens): Lys tone (høy frekvens): Møller Kompetansesenter 21 Ved høye frekvenser bruker vi ofte betegnelsen khz, hvor k = kilo = (1000 Hz = 1 khz) 8

19 1.2.5 MENNESKETS HØRSELSOMRÅDE Menneskets hørselsområde 20 Hz - 20 khz Binaurale høreterskler i fritt felt Lydteori 120 Lydtrykknivå [db SPL] infra-lyd k 10 k 20 k ultra-lyd Frekvens [Hz] Den krummete linjen angir binaurale høreterskler for en ung normalthørende person, dvs hvor godt hører vedkommende med begge ører (to ører gir litt bedre hørsel enn ett). Vi ser at hørselen vår ikke er like god for lyder med forskjellige frekvenser. Vi hører vesentlig dårligere i bassområdet enn i området 1 khz - 5 khz. En ung normalthørende person kan oppfatte lyd med frekvenser fra ca 20 Hz til ca Hz. f < 20 Hz = infralyd f > Hz = ultralyd Rein tone: En lyd som har bare en frekvens. Reine toner eksisterer ikke i naturen, men må lages ved hjelp av spesielle instrumenter. Sammensatte lyder: Lyder som er sammensatt av system av forskjellige frekvenser. Alle lyder vi omgir oss med til daglig (tale, musikk, støy m.m.) er sammensatte lyder. På grunn av at ørets følsomhet avhenger av frekvensen på lydsignalet, er det ønskelig med lydmålere som etterligner denne karakteristikken. Dette for at måleapparatet direkte skal si oss hvordan lyden oppfattes i et normalt øre. Derfor er det innført veiefilter i de fleste lydmålerne. Disse filtrene er gitt betegnelsen A, B, C og D, hvorav det mest brukte er A-veiefilteret. Derfor ser man stort sett alltid støynivå oppgitt i db(a). 9

20 1.3 AUDIOMETRI/ MÅLEMETODER Forfatter: Olav Overvik, Møller kompetansesenter 2002 Her gis en oversikt over hvilke målemetoder som brukes INNHOLD OVERSIKT OVER MÅLEMETODER REINTONEAUDIOMETRI AUDIOGRAMMET ULIKE HØRSELSKURVER TYMPANOMETRI TALEAUDIOMETRI AUDIOVISUELL TEST AV TALEOPPFATTELSE B.R.A BRAINSTEM RESPONSE AUDIOMETRY OTOAKUSTISKE EMISJONER KILDER/LITTERATUR/ ARTIKKELSTOFF/ INTERNETTADRESSER/CD- ROM

21 1.3.1 OVERSIKT OVER MÅLEMETODER Reintoneaudiometri Luftledning Beinledning Leikeaudiometri Frittfelt Tympanometri Måling av mellomøretrykk Stapediusrefleksmålinger Taleaudiometri Audiovisuell test for taleoppfattelse Hjernestammeaudiometri (ERA/BRA) Otoakustiske emisjoner (OAE) 2

22 1.3.2 REINTONEAUDIOMETRI Reintoneaudiometri 3. Audiometri/ målemetoder Foto: Møller K.S Møller Kompetansesenter 26 Reintoneaudiometri er en psykoakustisk test som foretas med et elektroakustisk instrument, et audiometer. Ved å regulere tonehøyde og hørenivå på lydsignalet, kan vi i samarbeid med testpersonen finne forholdsvis nøyaktige høreterskler. Målingene utføres normalt i et lydtett, akustikkbehandlet testrom (audiometrirom). Luftledning: Lydsignalet (reine toner) gies gjennom hodetelefoner. Lydene blir presentert i oktavvise sprang i frekvensområdet Hz. Den som undersøkes skal melde fra når vedkommende hører lyd. Beinledning: Lydsignalet (reine toner) gies gjennom en transducer (vibrator) som plasseres på mastoidbeinet (bak øret). Gir kombinert med luftledningsmålingene indikasjon på om årsaken er lokalisert til ytre-/mellomøret eller det indre øret (mekanisk eller sensorineuralt hørselstap) Maskering: Teknikk som brukes for å unngå at testsignalet oppfattes i feil øre. Benyttes både ved luft- og beinledningsmålinger. Signaltype: smalbåndssus. Leikeaudiometri: Ved hørselmåling på små barn er det ofte vanskelig å få nøyaktige resultater. Da forsøker man å motivere barnet til konsentrasjon og innsats ved hjelp av leiketøy eller visuell belønning. Frittfeltmåling: Lydsignalet (warbletoner) gies fra høyttaler i rommet. Kan foretas med høreapparat for å se evt. forbedring av høreterskler. 3

23 AUDIOGRAMMET Audiogrammet Audiometri Frekvens [Hz] Normal høreterskel Hørselstap [db HL] Møller Kompetansesenter 28 Resultatene etter reintoneaudiometri tegnes inn i audiogrammet. Vi får da en kurve som viser hvor mye nedsatt hørselen til testpersonen er. Denne kurven benytter vi bl.a. som utgangspunkt for høreapparattilpasning. Legg merke til at audiogrammet dekker bare en del av det frekvensområdet som hørselen egentlig skal dekke. Utgangspunktet for audiogrammet er den krummete kurven i diagrammet i avsnitt 2.5 i forrige kapittel, dvs. den normale høreterskelen for hver enkelt målefrekvens. Hørselstapet oppgis i db HL (HL = hearing level, n: hørenivå) hvor referanse-nivået er høreterskelen ved den aktuelle målefrekvensen. 4

24 Audiogrammet 3. Audiometri/ målemetoder Symboler i audiogrammet: Umaskert Maskert Luftledningsterskel, høyre øre: Luftledningsterskel, venstre øre: Beinledningsterskel, høyre øre: Beinledningsterskel, venstre øre: Ikke oppnådd respons ved max intensitet luft bein Møller Kompetansesenter 28 Dette er de mest brukte symbolene på audiogrammet.det finnes også egne symboler for markering av spesielle måleresultater som stapediusrefleks m.m., men vi har ikke tatt med disse her. Symbolene og fargene er standardisert og skal i utgangspunktet følges, men i praksis er det vanlig å bruke samme farge for høyre og venstre øre. Det viktigste er at man benytter riktig type symbol når terskler skal markeres. 5

25 ULIKE HØRSELSKURVER Normal hørsel Frekvens [Hz] 3. Audiometri/ målemetoder Hørselstap [db HL] Møller Kompetansesenter 29 Høretersklene vil alltid variere i forhold til 0 db HL ved de forskjellige frekvensene, uansett om man hører normalt eller ikke. Høretersklene kan også variere fra dag til dag - det er ikke uvanlig at vi måler avvik på ±10 db på samme person. Utslokt hørsel Frekvens [Hz] 3. Audiometri/ målemetoder Hørselstap [db HL] Møller Kompetansesenter 30 Dette viser hvordan hørselskurven kan se ut dersom testpersonen har utslokt hørsel. Vi ser at det måles hørselsrester ved 125, 250, 500 og 1000Hz. Her er det imidlertid snakk om nokså høye intensitetsnivå, kombinert med relativt lave frekvenser, så det er sannsynlig at testpersonen oppfatter disse signalene som vibrasjon mot huden i concha eller øregangen (taktil respons) GRADERING AV HØRSELSTAP 6

26 Gradering av hørselstap 3. Audiometri/ målemetoder -10 Frekvens [Hz] Normal hørsel Lett nedsatt- Hørselstap [db HL] Moderat nedsatt- Betydelig nedsatt Meget betydelig Hørselsrester Møller Kompetansesenter 31 Dette er de begrepene og grensene som benyttes når hørselstapet skal beskrives med ord. Dette kan være litt forvirrende dersom hørselskurvene er bratte og krysser disse grenseverdiene. Derfor bør alltid gjennomsnittlig hørselstap oppgis i tillegg til disse beskrivelsene. Dersom hørselskurven er flat eller litt hellende, regnes gjennomsnittet ut fra høretersklene ved 500, 1000 og 2000 Hz. Dersom hørselskurven faller bratt med økende frekvens, regnes gjennomsnittet ut fra høretersklene ved 500, 1000, 2000 og 4000 Hz. Det skal også angis med ord om hørselskurven er fallende/stigende for økt frekvens. 7

27 TYMPANOMETRI Måling av trykk i mellomøret og stapediusrefleksterskel Tympanometri ml 3. Audiometri/ målemetoder Normal ml P Undertrykk ml P Væske/perforasjon Foto: Møller K.S. P Møller Kompetansesenter 32 Instrumentet som benyttes kalles for et tympanometer. Det har en måleprobe som inneholder en liten høyttaler, en mikrofon og en slange forbundet til en luftpumpe innebygget i tympanometeret. Måleproben holdes inntil øregangen slik at øregangen omslutter proben. Høyttaleren sender et lydsignal (rein tone på 250 Hz) inn mot trommehinna som absorberer en del av signalet og reflekterer resten. Mikrofonen måler den reflekterte lyden. Ved å måle den reflekterte lyden samtidig som lufttrykket i øregangen varieres v. hj. av pumpa i tympanometeret, får vi en kurve som viser hvordan den reflekterte lyden varierer med lufttrykket. Det er vanlig å snu denne kurven på hodet så det viser hvordan lydabsorbsjonen i trommehinna varierer med lufttrykket. Vi har maksimal absorbsjon når trykket i øregangen er lik trykket i mellomøret. Dersom denne trykkverdien avviker fra atmosfæretrykket, er dette tegn på at noe er galt. Vi ser eksempler på tympanogram ovenfor. Tympanometeret kan også benyttes til å måle stapediusrefleksterskler. Dette kan benyttes for å fastslå ubehagsterskler, lokalisere årsak til nedsatt hørsel (cochleært/retrocochleært) samt sammen med flere målinger til å avsløre psykogene hørselstap eller simuleringer. 8

28 1.3.4 TALEAUDIOMETRI Taleaudiometri 3. Audiometri/ målemetoder Taleaudiogram 100 Hørselstap for tale [db(spl)] Ordscore [%] Ordscore [%] Lydstyrkenivå [db(spl)] Møller Kompetansesenter 33 Ordlister I taleaudiometri brukes det ordlister (Quist-Hansen) med: fonetisk balanserte enstavelsesord (hall-på-rik-sjel osv.) trykklike tostavelsesord, spondèer, (samfunn-delvis-gjøkalv- kullspiss osv.) tretallsord i fritt felt. Hvilke ordlister som er brukt skal gå klart frem på taleaudiogrammet, O og X indikerer enstavelsesord (henhholdsvis høyre og venstre øre), indikerer tostavelsesord (spondeer), Δ indikerer tretallsprøven. Fonetisk balanserte enstavelsesord brukes i taleaudiometrien for å bestemme taleoppfattbarheten (eller diskriminasjonsevnen). Disse ordlistene ble tidligere innspilt lydbånd, nå brukes DAT, CD eller MiniDisc som spilles av gjennom audiometeret. Gjennomføring Testpersonen får presentert, i hodetelefoner og/eller i fritt felt, 10 ord for hvert lydstyrkenivå og skal gjenta et og et ord av gangen. Riktige svar avtegnes i prosent på taleaudiogrammet. Type hørselstap og resultater Mekaniske hørselstap: En parallellforskjøvet kurve i forhold til kurven for normalthørende. Dette fordi de med mekaniske tap tåler mer forsterkning av lyden. Cochleære hørselstap: Ved tap av noe størrelse vil kurven neppe oppnå 100 % diskriminasjonsevne men flate noe ut ved høye lydstyrker. Svært dårlig diskriminasjonsevne forekommer ved svært store cochleære tap. 9

29 Ved retrocochleære hørselstap kan vi risikere å få svært dårlig eller ingen diskriminasjon selv ved høye lydstyrker og ikke samsvar med reintoneaudiogrammet AUDIOVISUELL TEST AV TALEOPPFATTELSE Audiovisuell test av taleoppfattelse 3. Audiometri/ målemetoder Foto: Møller K.S Møller Kompetansesenter 34 Det er ofte interessant å foreta praktiske høreprøver, dvs måle hvor mye en person hører av et gitt talemateriale med og uten mulighet for munnavlesning, med og uten høreapparat m.v. Det har tidligere vært vanlig at audiopedagoger har lest enstavelsesord fra en liste som den hørselshemmede skulle gjenta. Denne testen er enkel og krever ikke annet utstyr enn et A4-ark, men er den objektiv nok? Her er taleoppfatt-barheten ikke bare avhengig av testpersonens hørsel, men også av testerens stemme og artikulasjon og, ikke minst, lydmiljøet i omgivelsene. Rikshospitalet har oversatt setningslister fra amerikansk (IOWA- og HELEN-test), og spilt inn disse på videoplate (laserdisc), for å måle taleoppfattelse på pasienter som har fått cochleaimplantat. Videoplatespilleren, som er tilkoblet en TV-skjerm, er interaktiv og styres av testeren ved hjelp av en strekkode-leser. Setningene presenteres ved signalnivå på 65 db(a) med/uten bilde, med/uten bakgrunnsstøy. Denne målemetoden er adoptert av enkelte kompetansesentra og vært benyttet en tid som praktisk høreprøve på tunghørte etter visse modifikasjoner av setningslistene. Testen kan foretas både med og uten høreapparat. Testen er ikke standardisert og har vært foretatt på to forskjellige måter ved Nedre Gausen- og Møller kompetansesenter. 10

30 Intensjonen med målingene er å finne ut hvor mye testpersonen støtter seg til munnavlesning, i hvor stor grad taleoppfattelsen blir påvirket av bakgrunnsstøy, og hvor stor nytte testpersonen evt. har av sine høreapparater. Setningene er som sagt direkte oversatt fra amerikansk engelsk og er ikke fonetisk balansert i norsk utgave. Et annet problem er at mange barn ikke husker hele setningen eller at de ikke gjentar noe når han/hun bare har gått glipp av noen få ord. Det er et behov for utvikling av et nytt testmateriale. 11

31 1.3.6 B.R.A BRAINSTEM RESPONSE AUDIOMETRY B.R.A. - Brainstem Response Audiometry 3. Audiometri/ målemetoder Ill: Interacoustics Ill: G. Liden: Audiologi Møller Kompetansesenter 35 Også kalt ABR Auditory Brainstem Response. En form for EEG-måling. Lydsignalet (klikk eller tonepulser ) gjentas i hodetelefoner over en viss tid. BRAapparaturen måler kontinuerlig det elektriske feltet som dannes omkring cochlea, hørselnerven og hørselsentrene i hjernen, regner ut gjennomsnitt av resultatene og presenterer dem som en kurve på skjermen. Testpersonen må være helt avslappet, hjerneaktivitet som ikke er relatert direkte til lydsignalet fremkommer som støy på skjermen. Ofte må man gi beroligende medisin til pasienter som kan ha problemer med å slappe av, i enkelte tilfeller gis også lett narkose. Ikke fullt så nøyaktig og detaljert som et reintoneaudiogram, men er en helt objektiv målemetode. Benyttes som alternativ målemetode på personer som ikke kan gi svar ved reintoneaudiometri (småbarn, psykisk utviklingshemmede). Brukes også ved utredning av visse nevrologiske sykdommer. Klikk som lydstimuli: Kan gi pekepinn på gjennomsnittlig hørselstap innenfor et relativt bredt frekvensbånd. Dårlig egnet som grunnlag ved høreapparattilpasning. Tonepulser som lydstimuli: 12

32 Her kan frekvensen på tonepulsene varieres slik at det kan finnes frekvensspesifike høreterskler som ved reintoneaudiometri (men ikke fullt så nøyaktig). Kan av og til være det eneste grunnlaget man har for høreapparattilpasning (f.eks til spedbarn) OTOAKUSTISKE EMISJONER Otoakustiske emisjoner 3. Audiometri/ målemetoder Ill: S. Blatrix Ill: Høresentralen, RIT Møller Kompetansesenter 36 Et lydsignal som forplanter seg inn gjennom øret vil umiddelbart medføre sammentrekninger av de ytre hårcellene i det cortiske organet. Dette gir en forsterkning av signalet som da vil oppfattes av de indre hårcellene. De samme sammentrekningene skaper et lydsignal som er målbart i øregangen Dette fenomenet kalles otoakustiske emisjoner (OAE). Dersom øret er friskt skal det i teorien gå an å måle disse emisjonene. Hvis de ytre hårcellene mangler, vil vi ikke kunne måle noe signal. Måleutstyret har en probe som inneholder en liten høyttaler og en målemikrofon. Høyttaleren gir en signalpuls og etter noen millisekunder skal mikrofonen kunne måle en otoakustisk emisjon. Målingene kan utføres med pasienten i våken tilstand. Målemetoden er egnet som en screeningmetode og benyttes ofte på småbarn. 13

33 Nøyaktigheten er relativt lav, og det er ikke uvanlig at friske ører ikke gir målbare OAE. Måling av OAE kan derfor ikke gi noe entydig svar på om det er hørselstap og evt. bestemme høreterskler, men må brukes som ett av flere hjelpemidler til å stille diagnose. 14

34 1.3.8 KILDER/LITTERATUR/ ARTIKKELSTOFF/ INTERNETTADRESSER/CD-ROM Kilder Enden, A (1989): Hørsel og tekniske tiltak. Rådet for tekniske tiltak for funksjonshemede. Liden, G (1985): Audiologi. Almqvist og Wiksell Forlag,AB, Stockholm 15

35 1.2.6 KILDER/LITTERATUR/ARTIKKELSTOFF/ INTERNETT-ADRESSER/CD-ROM Kilder Enden, A (1989): Hørsel og tekniske tiltak. Rådet for tekniske tiltak for funksjonshemede. Liden, G (1985): Audiologi. Almqvist og Wiksell Forlag,AB, Stockholm 10

36 1.4 TYPER HØRSELSTAP, HØRSELSTAP OG TALELYDER Forfatter: Olav Overvik, Møller kompetansesenter 2002 Her gis en beskrivelse av forskjellige typer hørselstap og hvilke konsekvenser det har for taleoppfattelse. Det presenteres ulike audiogram. Til enkelte av audiogrammene hører det med lydsekvenser hvor det illustrer hvordan tale og lyd kan oppfattes ved forskjellige typer moderate hørselstap. Stikkord: Mekaniske og Sensorineurale hørselstap, dynamikkforvrengning, talebananen. INNHOLD HØRSELSTAP, TYPER MEKANISKE HØRSELSTAP SENSORINEURALE HØRSELSTAP KORT OM ÅRSAKER HØRSELSTAP OG TALELYDER TALEBANANEN EKSEMPLER PÅ HØRSELSTAP KILDER/LITTERATUR/ARTIKKELSTOFF/ INTERNETTADRESSER/CD- ROM

37 1.4.1 HØRSELSTAP, TYPER 4. Hørselstap og talelyder Hørselstap, typer Hørselstap kan deles inn i to kategorier, avhengig av hvor i øret årsaken til hørselstapet sitter: Mekaniske hørselstap: Forårsaket av skade/sykdom i det ytre øre eller mellomøret. Sensorineurale hørselstap: Skade/sykdom i det indre øre, hørselnerven eller sentralnervesystemet. Kombinasjoner av disse to kan forekomme Møller Kompetansesenter 39 2

38 1.4.2 MEKANISKE HØRSELSTAP Mekaniske hørselstap Hørselstap Hørselstap [db HL] Frekvens [Hz] Møller Kompetansesenter 41 Årsaker (se også modul: Årsaker): Tett øregang (fremmedlegeme, ørevoks eller øregangsatresi/-microti) Større perforasjon av trommehinna (eller også manglende trommehinne). Væskedannelse i mellomøret (bakteriell/ikkebakteriell) (særlig hos barn). Kronisk eller periodisk. Hørselstapet er ofte fluktuerende. Brudd eller fiksering av knoklene i mellomørebeinkjeden (eksempel: otosclerose som medfører forkalkning mellom stigbøyleplaten og beinvevet omkring denne).kjennetegn: Mekaniske hørselstap gir normale beinledningsterskler men luftledningstersklene avviker 15 db eller mer. Hørsel Medfører ofte en generell demping av lyd i talefrekvensområdet. Eksempler på unntak: Moderat væskedannelse i mellomøret kan gi små basstap, otosclerose medfører at også beinledningsterskelen reduseres ved ca 2 khz. Mekaniske hørselstap blir aldri større enn ca 60 db (merk: ved kombinasjon av mekanisk og sensorineuralt hørselstap kan hørselstapet være større). 3

39 Høreapparattilpasning Det er som oftest lettere å få en vellykket høreapparat-tilpasning ved mekaniske hørselstap (Unntak: f.eks. atresi og sekretorisk otitt.?) SENSORINEURALE HØRSELSTAP Sensorineurale hørselstap Hørselstap Hørselstap [db HL] Frekvens [Hz] Møller Kompetansesenter 42 Audiogrammet Sammenfallende luft- og beinledningsterskler. Årsaker (se også modul: Årsaker): Skyldes sykdom/skade i det indre øret (cochleært - manglende hårceller og/eller mekaniske defekter) eller sykdom/skade på hørselnerven eller mer sentralt i nervesystemet (retrocochleært). Hørsel Denne typen hørselstap kan gi store variasjoner i høreterskler i forskjellige frekvensområder samt dynamisk forvrengning. Dette gir en sterk forvrengning av lyden som gjør at selv om en kanskje kan høre en stemme, er det vanskelig og ofte umulig å oppfatte hva denne stemmen sier. Hørselstapet kan variere fra nesten normal hørsel til utslokt hørsel. Sensorineurale hørselstap varer livet ut. Det finnes heller ingen metode for å helbrede slike hørselstap. Dynamikkforvrengning (også kalt recruitement) er et problem som henger sammen med sensorineurale hørselstap. Dette kjennetegnes ved at lyd som er svakere enn høreterskelen ikke er hørbar, mens lyd som er mer enn ca 10 db sterkere enn høreterskelen høres like godt som hos hørende - altså ikke generell demping av lyd slik 4

40 som ved mekaniske h.t. Smerteterskelen er vanligvis normal (i området db), men av og til ser vi også at den er noe redusert. Sagt på en enklere måte: recruitement er overfølsomhet for lydstyrkeforandring. Dette skaper problemer ved høreapparattilpasning. Vi kan ikke oppnå normale høreterskler med høreapparat. Det produseres høreapparater med meget kraftig forsterkning, men mulighetene til å oppfatte tale med høreapparat er likevel sterkt redusert ved store hørselstap. 5

41 1.4.4 KORT OM ÅRSAKER Sensorineurale hørselstap - typer og årsaker: Medfødte (arv, infeksjoner under svangerskap m.m.) Progredierende hørselstap (arv eller ukjente årsaker) Infeksjoner (meningitt m.m.) Hørselstap grunnet forgiftning (ototoxiske medisiner, eller rusmidler, tyfus, difteri) Plutselig døvhet (virus eller sirkulasjonssvikt) Syndromer Aldersbetinget hørselstap: (presbyacusis) Støyskader og slag mot hodet. Acusticusnevrinom Morbus Ménière 4. Hørselstap og talelyder Økt stivhet i mellomørebeinkjeden Mekanisk hørselstap i det indre øre Tap av hårceller og såkalte sensoriske enheter (hårceller med nervetråd) i det indre øret. Det siste er imidlertid ikke signifikant. Kjemiske og metaboliske forandringer i det indre øre. Tap av nevroner i sentralnervesystemet Møller Kompetansesenter 42 6

42 1.4.5 HØRSELSTAP OG TALELYDER TALEBANANEN Hørselstap [db HL] Talebananen Frekvens [Hz] Hørselstap og talelyder Møller Kompetansesenter 44 Den blå bananen som er tegnet inn i dette audiogrammet kalles talebananen eller språklydbananen. Den viser oss hvor de forskjellige talelydene er plassert i forhold til frekvenssammensetning og styrke. G = grunntone V = vokalformanter SK = bredbåndskomponenten i stemte konsonanter UK = ustemte konsonanter Vokalene er lyder som dannes ved hjelp av stemmebåndene og resonanser i munnog nesehule. Disse resonansene påvirkes når vi former munnhule, tunge og lepper på forskjellig vis. Dermed blir noen av de frekvensene som signalet fra stemmebåndene inneholder, fremhevet, andre blir dempet. Vi kaller disse fremhevede frekvensene formanter. Det er formantene som karakteriserer hver enkelt vokal. 7

43 Konsonantene er bredbåndslyder (sus eller eksplosjonslyder) som ikke har klare resonanser, som vokalene har. Stemte konsonanter inneholder også grunntone, ustemte konsonanter består bare av bredbåndslyder. Generelt kan vi si at konsonantene er de svakeste lydene i talen, vokalene er de sterkeste. Hvilke frekvenser som man har fått nedsatt hørsel på, har avgjørende betydning for hvordan den enkelte vil kunne oppfatte tale. Noen har nedsatt hørsel for lavere frekvenser, altså i bassområdet ( Hz i audiogrammet). Hos de fleste rammer imidlertid hørselstapet først og fremst de høyere frekvensene (fra og med 1000 Hz og oppover). Dette området har stor betydning for taleoppfattelsen fordi her ligger konsonantlydene. Et hørselstap vil ofte medføre at det er vanskelig å oppfatte konsonanter. Hva betyr dette?: -e--a -a-- -e(-) -u--e- -i- o- -e--e- Hvis det motsatte er tilfelle, dvs at konsonantene, men ikke vokalene høres, blir det slik: J-nt- s-tt v-(d) p-lt-n s-n -g t-gn-t 4. Hørselstap og talelyder Vokalene inneholder lite informasjon, mens konsonantene er de lydene som er mest viktig for å oppfatte og forstå tale Møller Kompetansesenter 51 8

44 EKSEMPLER PÅ HØRSELSTAP 4. Hørselstap og talelyder Eks. på mekanisk hørselstap - 20 db Frekvens [Hz] Hørselstap [db HL] Møller Kompetansesenter 45 Eks. på mekanisk hørselstap - 40 db Frekvens [Hz] 4. Hørselstap og talelyder Hørselstap [db HL] Møller Kompetansesenter 46 9

45 Eks. på mekanisk hørselstap - 60 db Frekvens [Hz] 4. Hørselstap og talelyder Hørselstap [db HL] Møller Kompetansesenter 47 Eksempel på moderat diskanttap Frekvens [Hz] 4. Hørselstap og talelyder Hørselstap [db HL] Møller Kompetansesenter 48 10

46 Hørselstap [db HL] Eksempel på liten støyskade Frekvens [Hz] Hørselstap og talelyder Møller Kompetansesenter 49 Eksempel på basstap Frekvens [Hz] 4. Hørselstap og talelyder Hørselstap [db HL] Møller Kompetansesenter 50 11

47 1.4.6 KILDER/LITTERATUR/ARTIKKELSTOFF/ INTERNETTADRESSER/CD-ROM Kilder Enden, A (1989): Hørsel og tekniske tiltak. Rådet for tekniske tiltak for funksjonshemede. Liden, G (1985): Audiologi. Almqvist og Wiksell Forlag,AB, Stockholm 12

48 1.5 DIAGNOSTISERING AV HØRSELSHEMMING OG MÅLING AV HØRSEL HOS PERSONER MED SAMMENSATTE VANSKER Forfatter: Anne Beate Borud, AKS 2002 Personer med sammensatte vansker er i denne sammenheng personer som avviker fra det normale med tanke på evne og mulighet til å gi en tilbakemelding på at de faktisk har hørt lyd. Ved hørselstesting av personer med mental retardasjon blir ofte levealder til en viss grad underordnet mental alder. En kan ikke se etter de reaksjonene en ville forvente å finne hos funksjonsfriske i samme alder. Arten av funksjonsvanskene personen har utover et eventuelt hørselstap, vil også kreve ulik tilrettelegging i testsituasjonen. I dette kapitlet vil en beskrive noen av de mest fremtredende utfordringene hørselstesting av personer i disse gruppene kan gi. INNHOLD INNLEDNING FORUTSETNING FOR REAKSJON PÅ LYD TESTTYPER TILRETTELEGGING AV TESTSITUASJONEN Valg av lokale og fysisk tilrettelegging for testing Instrukser og presentasjon av lyd AVLESING AV REAKSJONER PÅ LYD Hjelpemidler i tolkingsprosessen TIDSASPEKT VED TESTINGEN LITTERATUR

49 1.5.1 INNLEDNING Personer med sammensatte vansker er i denne sammenheng personer som avviker fra det normale med tanke på evne og mulighet til å gi en tilbakemelding på at de faktisk har hørt lyd. Dette kan f.eks. være personer med mental retardasjon, CP eller autisme. Ved hørselstesting av personer med mental retardasjon blir ofte levealder til en viss grad underordnet mental alder. En kan ikke se etter de reaksjonene en ville forvente å finne hos funksjonsfriske i samme alder. Samtidig kan en ikke sidestille mental alder med andre personers levealder og se etter de reaksjonene en person med denne levealder ville gitt i en testsituasjon. Arten av funksjonsvanskene personen har utover et eventuelt hørselstap, vil også kreve ulik tilrettelegging i testsituasjonen. I dette kapitlet vil en beskrive noen av de mest fremtredende utfordringene hørselstesting av personer i disse gruppene kan gi FORUTSETNING FOR REAKSJON PÅ LYD Lydens betydning - hvilken betydning lyd har hatt for vedkommende til nå i livet kan ha betydning for om vedkommende vil vise at lyden er hørt. Har ringeklokker og andre lydsignaler blitt gjort viktige i den forstand at vedkommende har blitt gjort oppmerksom på lyden og eventuelt blitt hjulpet til å f.eks. bevege seg til døra for å se hvem som kom, eller har ting bare skjedd uten at vedkommende har fått en del i det hverdagslige? TESTTYPER En bruker de samme testene som blir brukt i vanlig hørseltesting, beskrevet i foregående kapitel: Objektive tester Uformelle tester Formell testing/lekeaudiometri. Når det gjelder personer med sammensatte vansker er det oftest en objektiv test som f.eks. ERA det har vært mulig å gjennomføre med hjelp av det lokale hjelpeapparatet. Dersom det er ønskelig med testing ut over det denne testen kan si blir ofte andre instanser som audiopedagogtjenesten og kompetansesentrene kontaktet. 2

50 1.5.4 TILRETTELEGGING AV TESTSITUASJONEN Mange personer med sammensatte vansker vil ha behov for spesiell tilrettelegging for at testresultatene skal bli så riktige som over hodet mulig Valg av lokale og fysisk tilrettelegging for testing Det ideelle for en hørselstest er at den blir utført i et rom med tilstrekkelig isolering for andre lydinntrykk. Kjent/ukjent rom For en del personer med sammensatte vansker vil det å bevege seg inn i et ukjent rom kreve så store resurser at konsentrasjon om lyd vil bli vanskeliggjort. I slike tilfeller kan valg av et kjent rom være av så stor betydning at en der vil få et riktigere testresultat enn om en velger det lydisolerte rommet. Plasskrevende utstyr Det kan også være behov for rullestoler eller annet utstyr som vil sprenge romkapasiteten og vanskeliggjøre testen, i så fall må en se etter alternative løsninger som i størst mulig grad ivaretar behovet for ro under testen. Det visuelle inntrykket for noen vil et rotete visuelt miljø være så forstyrrende at testresultatene ikke vil være representative for den reelle hørselen. Det blir da viktig å rydde vekk unødige gjenstander som kan være med på å ta konsentrasjonen bort fra den egentlige oppgaven, - det å lytte etter lyd. Motorikken kan kreve såpass mye energi at det blir vanskelig å konsentrere seg om lyden selv i en godt tilpasset stol, det kan da være aktuelt å la personen få ligge mens lydene blir presentert Instrukser og presentasjon av lyd. Uformell testing Det vanlige ved uformell testing er at den som skal testes holder på med en aktivitet som ikke er for interessant, og at testleder presenterer lydene utenfor synsfeltet. En avleser da om personen lar seg distrahere av lyden. For en del personer med sammensatte vansker vil dette antagelig ikke gi et reelt bilde av om de faktisk hører lyden. De må lære hva lydkilden er og oppleve den som interessant før de vil søke etter den utenfor synsfeltet. En må bruke tid på å se, kjenne og høre samtidig for å gjøre lyden kjent. Deretter kan en fjerne sanseinntrykk slik at det bare er hørselen som er tilbake som informasjonskanal. 3

51 Lekeaudiometri Personer med sammensatte vansker vil ofte trenge betydelig lengre tid enn andre for å bli trygg på oppgaven. Det må mye og variert trening til før de konsekvent legger klossen i kassen når de hører lyden. Når denne innlæringen er på plass, vil en som oftest få et relativt sikkert audiogram. Mange stimuli på en gang For en del vil det være forvirrende dersom det legges inn flere stimuli i testsituasjonen. Ved uformell testing kan det være problematisk å finne en aktivitet som er passe engasjerende i den perioden der det ikke er gitt lyd. Gjenstander som andre barn kan leke med og lett lar seg distrahere av, kan for en person med sammensatte vansker bli så engasjerende at vedkommende ikke viser at lyden er hørt. Tilsvarende kan klossen som skal legges i kassa ved lekeaudiometri i seg selv være så spennende at det kan være vanskelig å gi slipp på den selv om lyden er hørt og instruksjonen forstått AVLESING AV REAKSJONER PÅ LYD Det vil være de samme reaksjonene på lyd en ser etter ved testing av personer med sammensatte vansker som ved testing av funksjonsfriske. Forskjellen er at det i en del tilfeller kan være vanskeligere å konstatere at de faktisk har gitt en reaksjon på lyden. Svakere reaksjon - reaksjonene kan være svakere enn når en tester andre, det kan for eksempel være en forandring i blikket men denne er så svak at den kan være vanskelig å få tak i der og da. Gjentar ikke reaksjon på samme stimuli flere ganger reaksjonen på lydstimuli kommer bare til uttrykk første gangen lyden blir presentert. Reaksjonstid en del personer med sammensatte vansker har lengere reaksjonstid enn andre. Det tar lengre tid fra lyden presenteres til reaksjonen kommer. Dette er det viktig å ta hensyn til slik at en ikke gir en ny lyd før en er sikker på at den første ikke er hørt. Det blir vesentlig å ikke gi andre stimuli i ventetiden, slik at en er sikker på at det faktisk er lyden en får en reaksjon på og ikke noe annet Hjelpemidler i tolkingsprosessen. To testledere Det kan være nyttig å være to som tester når det er snakk om personer det er vanskelig å avlese. Det vil sikre at en får med seg flest mulig reaksjoner og sammen kan finne eventuelle feilkilder. 4

52 Video For å være sikker på testresultatet kan det være nyttig å ta testen opp på video. Dette er spesielt viktig både for dem med lang reaksjonstid, svake reaksjoner eller som gir svar bare første gangen lyden blir presentert. For å kunne notere svarene inn i et audiogram eller beskrive dem i et notat, kan det være nyttig at en beskriver hvilke lydkilder og frekvenser en gir slik at det ikke er noen tvil om dette når en analyserer videoen TIDSASPEKT VED TESTINGEN Ved hørselstesting av personer med sammensatte vansker vil en trenge lenger tid enn ved testing av funksjonsfriske. Det at mange bruker lang tid på å bli fortrolig med situasjonen og at en del har kort konsentrasjonstid kan være noen årsaker til dette. Dette medfører at det er gunstig med flere treffpunkt for testingen, dvs. med flere korte sekvenser. I tillegg vil en ofte som testleder ha behov for å oppsummere testen underveis for å legge en strategi for den videre testingen; hva har en sett, hva trenger en å vite mer om og har en tilrettelagt situasjonen så optimalt som mulig for denne personen LITTERATUR Bergåker, Wenche Røst: Hører - hører ikke? En studie av hvordan hørselsnedsettelse diagnostiseres hos flerfunksjonshemmede barn. Heimdal. Møller kompetansesenter, s. Hovedoppgave i barnehagepedagogikk ved Høgskolen i Oslo Hör på mig! Hörselskadade barn och ungdomar med begåvningshandikapp. SIH Läromedel, Umeå, ISBN:

53 1.6 DIAGNOSTISERING AV HØRSELSTAP HOS BARN Redigert 2007 INNHOLD Innledning Audiopedagogens rolle i forhold til hørselstesting av barn Distraksjonstester / uformelle hørselstester Hvisketest Formelle tester Audiometriundersøkelse Lekeaudiometri Avslutning Aktuell litteratur 9 1

54 1.6.1 Innledning I Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn ( Sosial og helsedirektoratet juni 2006 ) anbefales universell hørselsscreening ved otoakustiske emisjoner ( OAE) på alle nyfødte, og at undersøkelsen som hovedregel gjøres i barselavdeling og nyfødtavdeling. I de tilfeller hvor en ikke får godkjent svar på denne undersøkelsen skal en gå videre med frekvensspesifikk måling ved hjelp av BRA/ AABR og ASSR ( hjernestammeaudiometri). Både OAE, AABR og ASSR er objektive tester som ikke krever samarbeid fra barnets side, og hvor en heller ikke går inn og tolker barnets adferd. Der hvor en finner at barnet har nedsatt hørsel har Hørselssentralen ansvar for å starte habilitering, samt å melde til øvrig hjelpeinstanser. Helsestasjonene tillegges et ansvar for i forbindelse med kontakt med barn og foresatte å stadig rette oppmerksomhet mot barnets hørsel. Dette skal gjøres ved å spørre om barnets reaksjon på lyd, om språkforståelse og utvikling av talespråk. Videre anbefales det at helsestasjonen gjennomfører audiometri på alle barn før skolestart. Helsestasjonen har også ansvar for at barn som ikke er blitt hørselsscreenet umiddelbart etter fødselen, får gjort dette i samarbeid med hørselssentralen. Nyfødtscreening ved bruk av OAE er pr. dags dato (juni 07) ikke innført over hele landet, og Sosial og helsedirektoratet anbefaler at dagens praksis når det gjelder hørselstesting ved helsestasjonene ikke legges om før man har sikkerhet for at det er etablert et tilbud om hørselsundersøkelser av alle nyfødte. I de nye retningslinjene anbefales ikke Boel test, PAT og andre former for distraksjonstester videreført som screeningmetode på barn etter at OAE er innført som screeningmetode på alle nyfødte. Distraksjonstest kan imidlertid gjøres som målrettet undersøkelse ved mistanke om nedsatt hørsel. Det understrekes at man i forbindelse med gjennomføring av distraksjonstester skal være oppmerksom på at det kreves betydelig erfaring for at testen skal være pålitelig. 2

55 1.6.2 Audiopedagogens rolle i forhold til hørselstesting av barn. Alle barn som tilmeldes Fylkesaudiopedagogtjenesten / Statped skal i prisippet være utredet av Øre nese hals spesialist før det pedagogiske miljøet går inn med sine tjenester. Selv om Sosial og helsedirektoratet ikke anbefaler distraksjonstest som screeningmetode fordi det ligger for mange feilkilder og muligheter til feiltolkning i slike tester, vil det være viktig at audiopedagoger har kunnskap og kompetanse når det gjelder slike testmetoder. Dette fordi distraksjonstester kan være en del av en målrettet undersøkelse av hørsel. Videre kan distraksjonstest være et supplement til de objektive testene et supplement som kan være med på å gi et bilde av barnets funksjonelle hørsel. I de omtalte retningslinjene tillegges helsestasjonene et stort ansvar bl.a når gjelder å fokusere på hørsel. Erfaringsvis kan mange helsesøstre være usikre med hensyn til hvordan de skal kunne undersøke hørselen på småbarn. Det er ikke uvanlig at fylkesaudiopedagogtjenesten får henvendelse fra helsestasjonspersonell med forespørsel om veiledning i forhold til denne problematikken Distraksjonstester / uformelle hørselstester Uformelle hørselstester utføres når barnet ikke er modent nok til å gjennomføre en audiometriundersøkelse. Ved uformelle hørselsprøver får en vite noe om barnets reaksjon på lyd, ved at en tolker barnets adferd ved presentasjon av ulike typer lydstimuli. Barnets reaksjon sammenlignes med den reaksjon en forventer å få hos en med normal hørsel. Uformelle hørselstester gir et grovt inntrykk av hvordan barnet hører, de gir ikke et sikkert bilde av barnets hørsel. Alle hørselstester bør foretas i et lydisolert rom, for å forhindre at omgivelseslyd påvirker resultatet. I tillegg må en ha et testbatteri, fortrinnsvis med kalibrerte lyder i ulike frekvens og styrkeområder. Dersom en i tillegg benytter ulike ukalibrerte lyder, må en være oppmerksom på at frekvensområdene på disse kan være meget brede, og at lydintensiteten kan variere fra gang til gang. Dette kan medføre at barn med bass -, diskant-, eller bassengtap kan reagere varierende på slike lydstimuli. 3