STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Formannskapet Kommunestyresalen :00 SALG AV BYGNINGENE PÅ FJERDUM SETER PÅ SKEI.

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Formannskapet Kommunestyresalen :00 Det innkalles med dette til møte i Formannskapet. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 39/17 REFERATSAKER FORMANNSKAPET Sak 40/17 Sak 41/17 Sak 42/17 REVIDERING AV REGLEMENT FOR FINANS- OG GJELDSFORVALTNINGEN 2017 SALG AV BYGNINGENE PÅ FJERDUM SETER PÅ SKEI. LADESTASJONER EL-BIL FJERDUM SKOLE OG BARNEHAGE Habilitet og interessekonflikter: Medlemmer og varamedlemmer til politiske utvalg kan være inhabile i enkeltsaker til politisk behandling. Se derfor nøye gjennom saklisten. For at det skal være mulig å innkalle varamedlem i slike tilfeller, må medlem eller innkalt varamedlem i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med utvalgets leder. Ved behov kontaktes rådmannen for vurdering av habiliteten. Kommer man til at det kan foreligge inhabilitet, må melding gis til servicetorget så raskt som mulig for innkalling av varamedlem til den aktuelle saken. Det er organet selv som formelt avgjør habilitetsspørsmålet ved votering. Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: servicetorget@gausdal.kommune.no, evt. på tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 17/1333 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 39/17 Formannskapet Saksbehandler: Oddny Rakstad REFERATSAKER FORMANNSKAPET Om eiendomsskatt 2. Om sal av GAVO-bygget Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsakene tas til etterretning. Side 2 av 11

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 200 &00 Arkivsaksnr.: 17/1100 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 40/17 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb REVIDERING AV REGLEMENT FOR FINANS- OG GJELDSFORVALTNINGEN 2017 Vedlegg: 1. Forslag til revidert Reglement for finans- og gjeldsforvaltningen. 2. Uavhengig attestasjonsuttalelse datert fra Innlandet Revisjon IKS. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Som følge av forskriftsendring, foreslås kommunens finansreglement endret. Endringen dreier seg i hovedsak om å understreke at reglementet gjelder både for kommunens finanser og gjeld. I tillegg er det tatt inn retningslinjer knyttet til hvor stor andel av kommunens gjeld som kan være i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Det er også foreslått en endring i hvor stor del av kommunens lånerenter som skal være knyttet til henholdsvis fast og flytende rente. SAKSOPPLYSNINGER: Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning (heretter benevnt finansforskriften) ble vedtatt endret 1. november 2016 med virkning fra og med 1. januar Den endrede forskriften understreker at kommunens reglement skal omfatte både finans- og gjeldsforvaltning. Forskriftens 3 1. ledd understreker at kommunen må ha bestemmelser for å begrense refinansieringsrisikoen knyttet til kommunens låneportefølje. Dette dreier seg i praksis om refinansieringsrisiko knyttet til lån som forfaller og skal refinansieres innen ett år (det vil si i hovedsak sertifikat- og obligasjonslån). Forskriftens 5 stiller krav til at en uavhengig instans med kunnskap om finans- og gjeldsforvaltning skal vurdere om finansreglementet legger rammer for en finans- og gjeldsforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i denne forskrift. Vurderingen skal skje før reglementet vedtas i kommunestyret. Administrasjonen har sendt forslag til nytt reglement til Innlandet Revisjon IKS for kvalitetssikring. Uavhengig uttalelse er mottatt i brev datert og følger som vedlegg 2 til saken. Konklusjonen er som følger: Side 3 av 11

4 Sak 40/17 «Vi mener at det fremlagte reglementet for finans- og gjeldsforvaltningen tilfredsstiller kommunelovens og forskriftens krav.» VURDERING: Administrasjonen har innarbeidet begrepet «finans- og gjeldsforvaltning» gjennomgående i forslag til nytt reglement. Administrasjonen foreslår at 25 % av kommunens gjeldsportefølje kan være i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Dette er innarbeidet i reglementet under punkt 7.5 bokstav b (se hele kap. 7.5 inntatt i saksframlegget). På den måten vil det være anledning for kommunen å være i sertifikat-/obligasjonsmarkedet, men uten at kommunen kommer i vesentlige likviditetsvansker dersom et lån i sertifikat-/obligasjonsmarkedet ikke lar seg rullere eller refinansiere ved forfall. Administrasjonen har i tillegg foreslått tre øvrige endringer i reglementet: 1. Gjeldsbrev skal i dag signeres av ordfører. Når det gjelder rullering av sertifikatlån har rådmann/kommunalsjef i dag også denne fullmakten. Det foreslås at rådmann og kommunalsjefer skal kunne ha muligheten til å signere gjeldsbrev i forbindelse med alle former for låneopptak/rullering av lån. (Jfr. reglementets punkt 5 og 7.1.) Årsaken til at dette er foreslått, er at det i noen tilfeller har vært vanskelig å sikre at ordfører har vært til stede på tidspunkt for signering av gjeldsbrev. Det er svært korte frister i forbindelse med opptak av lån. En utvidelse av myndigheten til å signere gjeldsbrev til også å omfatte rådmann og kommunalsjefer, vil medføre mindre avhengighet av ordførers tilstedeværelse på tidspunkt for opptak av lån. Låneopptak vil alltid være på bakgrunn av kommunestyrets vedtak og føringene i finansog gjeldsforvaltningsreglementet. 2. Andel av låneporteføljen som skal knyttes til henholdsvis fast og flytende rente. Fram til nå har reglementet vært slik at minimum 1/3 av låneporteføljen skal ha fast rente, 1/3 av porteføljen skal ha flytende rente, og 1/3 vurderes ut fra markedet. Administrasjonen foreslår at det i stedet skal være minimum 1/5 av låneporteføljen som skal ha henholdsvis fast og flytende rente, mens inntil 3/5 skal vurderes ut fra markedssituasjonen. Det vil da være litt større grad av frihet til å vurdere markedssituasjonen enn det som er tilfellet i gjeldende reglement. 3. I reglementets punkt 7.5 e) er det sagt at andel av gjeldsporteføljen som har fast rente, bør være i 1-10 års segmentet på en slik måte at en får lavest mulig refinansieringsrisiko. Det foreslås inntatt følgende tillegg: «Det er likevel mulig å ta opp lån med fast rente eller inngå avtale om rentesikringsinstrument med inntil 20 års binding.» Det blir i punkt 7.5 f) fortsatt understreket at den samlede gjeldsporteføljens vektede durasjon (rentevarighet) skal være 3 år i en normalsituasjon. Reglementets punkt 7.5 vil ut fra de foreslåtte endringene bli slik (endringer i gult): Side 4 av 11

5 Sak 40/ Valg av rentebindingsperiode bruk av sikringsinstrumenter Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader. Forvaltningen skal legges opp i henhold til følgende; a. Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering/forfall. b. Som følge av refinansieringsrisiko, skal kommunen maksimalt ha 1/4 av kommunens låneportefølje i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. c. Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (durasjon vektet rentebindingstid) på samlet rentebærende gjeld skal til en hver tid være mellom 1 og 5 år. d. Minimum 1/5 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente (rentebinding kortere enn ett år), minimum 1/5 skal ha fast rente, mens 3/5 skal vurderes ut i fra markedssituasjonen. e. Andelen av gjeldsporteføljen som har fast rente, bør fordeles i 1 til 10 års segmentet på en slik måte at kommunen får lavest mulig refinansieringsrisiko. Det er likevel mulig å ta opp lån med fast rente eller inngå avtale om rentesikringsinstrument med inntil 20 års binding. f. I en normalsituasjon og som en benchmark skal den samlede gjeldsporteføljens vektede durasjon være 3 år. Det vises for øvrig til vedlagt reglement for fullstendig oversikt over endringer. Alle endringer er markert med gult. Det foreslås endringstidspunkt for det nye reglementet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Revidert reglement for finans- og gjeldsforvaltningen i Gausdal kommune vedtas med virkning fra og med Side 5 av 11

6 Gausdal kommune 6 Ark.: 611 Arkivsaksnr.: 14/1420 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 41/17 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Torbjørn Furuhaugen SALG AV BYGNINGENE PÅ FJERDUM SETER PÅ SKEI. Vedlegg: 1. Brev fra Gausdal Røde Kors mottatt 5. januar Situasjonskart 1: Brev fra Gausdal Røde Kors mottatt 10. august Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Gausdal Røde Kors tilbyr Gausdal kommune å kjøpe bygningsmassen på Fjerdum seter for kr ,-. Det skisseres i saken to alternative, men rådmannen legger saken frem for formannskapet uten innstilling. SAKSOPPLYSNINGER: Administrasjonen fremmet den sak for kommunestyret (sak 60/14) for å avklare fremtidig bruk av Fjerdum seter på Skei. Administrasjonen hadde følgende forslag til vedtak: 1. Kommunens eiendom Fjerdum seter disponeres fortsatt til landbruksformål. 2. Seterlykkja gjerdes inn og benyttes til jordbruksformål (beite). 3. Seterhuset og vinterstugu rives, jfr. tidligere bevilgning. Kommunestyret vedtok dette: 1. Kommunens eiendom Fjerdum seter disponeres fortsatt til landbruksformål. 2. Seterlykkja gjerdes inn og benyttes til jordbruksformål (beite). 3. Administrasjonen får i oppdrag å vurdere forespørselen fra Gausdal Røde Kors Hjelpekorps. Det er en forutsetning at en eventuell leieavtale ikke påfører kommunen noen utgifter til renovering/vedlikehold/andre driftsutgifter. Om en leieavtale ikke inngås, får kommunestyret spørsmålet om rivning tilbake til behandling. Når det gjelder punkt 1 og 2 i vedtaket er dette oppfylt. Etter annonsering er seterlykkja gjerdet inn, og bortleid til beite til en gardbruker i bygda. Etter en lang dialog og prosess med Gausdal Røde Kors (GRK) fant de at de ikke kunne gå inn på en leieavtale med de vilkårene som ble fremforhandlet. Administrasjonen fremmet derfor den på nytt sak for kommunestyret (sak 76/16). Administrasjonen hadde følgende forslag til vedtak: Seterhus og vinterstuggu på Fjerdum seter rives. Side 6 av 11

7 Sak 41/17 Kommunestyret vedtok dette: Kommunen tar nytt initiativ overfor Røde Kors med tanke på en leieavtale. Dersom Røde Kors vurderer 2 års fristen som for kort bør kommunen vurdere en lengre oppsigelsestid, anslagsvis 5 år. Det har var ny dialog med GRK med tanke på en leieavtale. Men selv med oppsigelsestid på 5 år ga GRK tilbakemelding på at det er uaktuelt å inngå en avtale der de tar investeringene på anslagsvis kr ,-. De ønsket ikke å legge penger i bygningsmasse de ikke eier. I brev mottatt 5. januar 2017 sa GRK at det kan være interessant å benytte Fjerdum seter som base for deres aktivitet i Gausdal Nordfjell. De forespurte nå om å overta seterhuset og fjøset etter en bygningsteknisk takst. Skulle Gausdal kommune en gang i fremtiden ha behov for å få det tilbake kjøper kommunen det tilbake for en bygningsteknisk takst på det tidspunkt dette måtte bli aktuelt. Videre ønsket GRK at det opprettes et festeforhold på tomta der de betaler kr 5 000,- i årlig festeavgift, og at denne indeksreguleres hvert 5. år. Det må avsettes en passende tomt rundt bygningene, anslagsvis ca. 2 mål. Grensene fastsettes ved avtaleinngåelse. Det er innhentet to uavhengige takster på byggene. Teknisk verdi på byggene varierer litt i de to takstene, men gjennomsnittet av de to er på kr ,-. Da er vinterstuggua ikke medregnet. GRK har sagt at de ikke trenger den i sin bruk. Administrasjonen mener den kan alltids brukes til noe lagerplass, ved etc. Det er et lite bygg i dårlig forfatning, slik sett har det liten eller ingen verdi men medfølger i en eventuell handel. Administrasjonen fremmet den sak for formannskapet (sak 30/17) med tanke på salg av Fjerdum seter på Skei. Administrasjonen hadde følgende forslag til vedtak: 1. Gausdal kommune selger all bygningsmassen på Fjerdum seter til Gausdal Røde Kors for bygningsteknisk takst, avrundet til kr ,-. 2. Det opprettes en festeavtale på et areal rundt byggene på anslagsvis ca. 2 mål. Årlig festeavgift kr 5 000,- som indeksreguleres hvert 5. år. Festeavtalen avsluttes ved et eventuelt gjenkjøp av bygningene fra Gausdal kommune. Gausdal Røde Kors gis ikke anledning til å innløse festeavtalen. 3. Gausdal kommune har gjenkjøpsrett på bygningene etter en bygningsteknisk takst på det tidspunktet det måtte bli aktuelt. 4. Gausdal kommune har veirett over festet areal. 5. Salgsinntekt fratrukket omkostninger avsettes på ubundet investeringsfond. 6. Rådmannen får fullmakt til å inngå kontrakt vedr. salget. Formannskapet vedtok dette: 1. Saken utsettes. Kommunen, ved rådmannen, går inn i nye forhandlinger med Gausdal Røde Kors med hensikt å komme fram til en salgssum for bygningene. 2. Ved eventuell enighet og når saken kommer tilbake til politisk behandling, må en ta med punktet om finansiering (jfr. regnskapsregler for tilskudd) og gjenkjøpsproblematikken knyttet til at summen ventelig blir lavere enn takst. Etter dette møtet har administrasjonen vært i diskusjoner med GRK, og mottok den 10. august brev der GRK sier de kan være villige til å betale kr ,- for bygningsmassen på Side 7 av 11

8 Sak 41/17 Fjerdum seter. Ellers ønsker de som tidligere at det opprettes et punktfeste på tomta, og at det betales kr 5 000,- pr. år i festeavgift. Dette beløpet indeksreguleres hvert 5. år. VURDERING: Etter administrasjonens vurdering kan et salg av bygningsmassen på Fjerdum seter aksepteres under visse vilkår. Kommunen har ikke bruk for bygningsmassen i sin drift, og det vil som tidligere nevnt kreve en del påkostning hvis en skal beholde byggene. Derfor har administrasjonens forslag tidligere vært å rive. Et salg til GRK vil medføre at byggene blir rustet opp og tatt vare på, og ikke minst brukt til et veldig godt samfunnsnyttig formål. Hva som skjer i fremtiden i forhold til utvikling av Skei, og hvordan Gausdal kommune vil utvikle seterløkka er det ingen som vet i dag. Om kommunen noen gang får bruk for tomta der byggene står og selve bygningene er også uvisst. Men kommunen bør sikre seg en gjenkjøpsrett slik at muligheten for å få hånd om eiendommen senere finnes. Dette vil også sikre at GRK ikke kan omsette eiendommen fritt. I tillegg må det i avtalen sikres en fremtidig veirett over tomta for adkomst til resten av eiendommen. Gjennomsnittet av de to innhentede takstene er på kr ,-. Som det fremgår av saksopplysningene har denne saken vært fremmet for politisk behandling flere ganger. Det siste mandatet administrasjonen fikk var å gå i nye forhandlinger med GRK med tanke på å komme frem til en lavere pris enn gjennomsnittet av de to innhentede takstene. Dette er et vanskelig mandat for administrasjonen da GRK selvfølgelig vil betale minst mulig. Administrasjonen mener fortsatt at et salg i forhold til takst vil være det mest ryddige, men at man kan forholde seg til laveste takst som er på kr ,-. Samtidig har administrasjonen skjønt at det politiske miljøet ønsker å selge til en lavere pris uten at denne er konkretisert. Det skisseres derfor noen alternative løsninger. Det er viktig å ha en helhetlig tilnærming, slik at det er forutsigbart både for GKR og Gausdal kommune (som forvalter av offentlig interesser og midler). Derfor skisseres 2 alternative «pakker». Alternativ I. Salg til laveste bygningsmessige takst. Salgssummen settes lik lavest mottatte bygningsmessige takst, det vil si kr. Salgssummen inntektsføres i kommunens investeringsregnskap, og anbefales avsatt til kapitalfondet. Ved et eventuelt gjenkjøp, skal kommunen betalte Røde Kors bygningsmessig takst. Gjenkjøpsavtalen må tinglyses. Følgende vedtakspunkt vil være aktuelle: 1. Gausdal kommune selger all bygningsmasse på Fjerdum seter til Gausdal Røde Kors for kr. 2. Det opprettes en festeavtale på et areal rundt byggene på anslagsvis ca. 2 mål. Årlig festeavgift kr 5 000,- som indeksreguleres hvert 5. år. Festeavtalen avsluttes ved et eventuelt gjenkjøp av bygningene fra Gausdal kommune. Gausdal Røde Kors gis ikke anledning til å innløse festeavtalen. 3. Gausdal Røde Kors har ikke anledning til å selge eiendommen på det frie marked, Gausdal kommune har gjenkjøpsrett. 4. Ved bruk av gjenkjøpsrett, skal Gausdal kommune kjøpe eiendommen til pris tilsvarende bygningsmessig takst. Gjenkjøpsklausul må tinglyses på eiendommen. Side 8 av 11

9 Sak 41/17 5. Gausdal kommune har veirett over festet areal. 6. Salgssummen fratrukket omkostninger avsettes kommunens kapitalfond. 7. Rådmannen får fullmakt til å inngå kontrakt vedr. salget. Alternativ II. Salg til bud mottatt fra Røde Kors. Røde Kors har gitt kommunen et bud på kr for eiendommen, dette er kr lavere enn bygningsmessig takst. Når salgssummen er lavere enn virkelig verdi på eiendommen, vil dette regnskapsmessig bli betraktet som et gavesalg, og differansen på kr må føres som et tilskudd i driftsregnskapet og finansieres der. I investeringsregnskapet må salget inntektsføres tilsvarende verdien på bygget. Dette må håndteres slik i regnskapet: a) I investeringsregnskapet vil det bli inntektsført kr som salgsinntekt. Tilsvarende beløp foreslås avsatt kommunens kapitalfond. b) I driftsregnskapet utgiftsføres kr som tilskudd til Røde Kors. Dette finansieres ved å bruke av kommunens disposisjonsfond. Ved et eventuelt gjenkjøp, skal kommunen betale Røde Kors bygningsmessig takst fratrukket indeksjustert verdi på gavesalg. (Indeks = Byggekostnadsindeks for boliger) Følgende vedtakspunkt vil være aktuelle: Gausdal kommune selger all bygningsmasse på Fjerdum seter til Gausdal Røde Kors for kr. 2. Det opprettes en festeavtale på et areal rundt byggene på anslagsvis ca. 2 mål. Årlig festeavgift kr 5 000,- som indeksreguleres hvert 5. år. Festeavtalen avsluttes ved et eventuelt gjenkjøp av bygningene fra Gausdal kommune. Gausdal Røde Kors gis ikke anledning til å innløse festeavtalen. 3. Gausdal Røde Kors har ikke anledning til å selge eiendommen på det frie marked, Gausdal kommune har gjenkjøpsrett. 4. Gausdal kommune har veirett over festet areal. 5. Verdi på gavesalg tilsvarende kr utgiftsføres i kommunens driftsregnskap og finansieres med bruk av disposisjonsfondet. 6. I investeringsregnskapet inntektsføres eiendommens bygningsmessige verdi på kr, beløpet avsettes til kommunens kapitalfond. 7. Ved bruk av gjenkjøpsrett, skal Gausdal kommune kjøpe eiendommen til pris tilsvarende bygningsmessig takst fratrukket indeksregulert verdi på gavesalg på kr. Gjenkjøpsklausul må tinglyses på eiendommen. Det er selvsagt fullt mulig å velge en salgssum som ligger mellom disse to alternativene, verdien på gavesalg og hvor mye som må utgiftsføres og finansieres i driftsregnskapet vil da korrigeres tilsvarende. Rådmannen legger frem saken uten forslag til innstilling. Side 9 av 11

10 Sak 42/17 Ark.: 614 Arkivsaksnr.: 15/694 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 42/17 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Kjell Skarstad LADESTASJONER EL-BIL FJERDUM SKOLE OG BARNEHAGE Vedlegg: 1. Type ladestasjon 2. Administrasjonssystem for elbil lader 3. Situasjonsplan parkering Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Saksframlegg og vedtak fra følgende politiske møter: Kommunestyret SAMMENDRAG: Saken omhandler skole- og barnehageutbyggingen ved Fjerdum, og muligheten for å øke fra 2 til inntil 6 ladestasjoner for elbil. SAKSOPPLYSNINGER: Vedtak i kommunestyremøte : «Kommunestyret ber rådmannen til kommunestyrets møte i august å vurdere følgende: - muligheten for å øke fra 2 til inntil 6 ladestasjoner for el-bil. I vurderingen må både utgifter, finansiering og løsningen totalt sett for uteområdet/parkeringskapasiteten tas med. I tillegg må det vurderes hvor mye og hvordan ansatte/andre brukere skal betale for lading.» Administrasjonen har vurdert løsninger i forhold til en utvidelse av antall elbil ladestasjoner iht vedtak KS , og undersøkt betalingsløsning for ansatte og andre brukere. Parkeringskapasiteten i forhold til utvidelse av ladestasjoner er også vurdert. Kapasitet parkeringsplasser Antall parkeringsplasser og kapasitet samlet for parkering barnehagen, og skolen er på 55 plasser inkludert handicap-plasser. Dette endres ikke som følge av økning av ladeplasser for elbil. De har den samme bredden. Økning av antall ladestasjoner vil imidlertid kunne påvirke parkeringsdekningen hvis elbil plasser blir stående ubenyttet, eller at ladestasjonene blir gjort offentlig tilgjengelig. Foreslått type ladestasjon Entreprenøren for byggeprosjektet er forespurt, og har kommet med forslag til løsning på ladestasjon, inkludert oversikt over forbruk. På grunnlag av denne forespørselen er det gitt tilbud på en type løsning fra Salto med 2 ladeuttak pr søyle, til sammen 3 søyler med 6 uttak. Side 10 av 11

11 Sak 42/17 Opprinnelig var det i prosjektet medtatt 2 uttak for ladestasjon. Løsning 1 kun ansatte som brukere av ladestasjoner. Ved å etablere en løsning med online ladeadministrasjon, vil man ha kontroll på hvem som får tilgang til laderne, hvor mye det skal koste å lade, og detaljerte rapporter over forbruk. Med dette som grunnlag kan man fakturere hver enkelt i henhold til bruk. Løsning 2 ansatte og andre brukere utenfor arbeidstid. Ønsker man å åpne ladestasjoner for andre brukere utover ansatte, kan en ta løsningen et nivå videre og melde inn anlegget hos Ladeinorge. Her kan man ta betalt med SMS eller betalingskort. Ved en innmelding hos Ladeinorge blir ladestasjonene med i en landsomfattende oversikt på tilgjengelig ladestasjoner i Norge, hvor innmeldte brukere blir gitt tilgang til stasjonene. Det vil si at de må være tilgjengelig for andre. Dermed vil parkeringskapasiteten bli lavere. Det er opplyst at eiere av ladestasjoner vil få utbetalt 87 % av innbetalingen i forbindelse med lading og bruken av stasjonene. Elbilisten betaler kun for det som brukes når lading pågår. Et mellomalternativ kan være å benytte begge løsningene, hvor 2 eller 4 ladestasjoner meldes inn i Ladeinorge og gjøres offentlig tilgjengelig. Og 2 eller 4 ladestasjoner reserveres til ansatte. Pris/kostnad for løsning Pris for økning fra 2 til 6 ladestasjoner i forhold til eksempel på løsning er kr inkl mva. Kostnad pr år for ladeadministrasjon med Cloudcharge med fast nettverk er kr 494 pr ladeplass. VURDERING: Dersom utvidelse av antall ladestasjonplasser blir vedtatt, foreslår administrasjonen en løsning der plassene reserveres til skolens og barnehagens ansatte, og ikke blir koblet opp mot nettverket Ladeinorge. Ansatte betaler for bruk slik det er skissert overfor. Administrasjonen har vurdert at kostnaden ved løsningen kan dekkes av reserven i byggeprosjektet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Administrasjonen anbefaler gjennomføring av løsning 1 som har 6 ladestasjoner, hvor kun ansatte er brukere av ladestasjonene. 2. Kostnaden ved løsningen dekkes av reserven i byggeprosjektet. Side 11 av 11