Datteren døde av overdose. Likevel vil Anne-Marie Cockburn legalisere alle rusmidler.

Transkript

1 Kultur Emne Bli abonnent Datteren døde av overdose. Likevel vil Anne-Marie Cockburn legalisere alle rusmidler. Martha Fernback døde av hjertestans etter en forgiftning av det narkotiske stoffet MDMA. FOTO: Privat Ingen farlige stoffer bør overlates til det svarte markedet, sier Cockburn. THEA STORØY ELNAN JOURNALIST OPPDATERT: 24.NOV :36 PUBLISERT: 23.NOV :30 annonse

2 Da hun var gravid med datteren Martha, gjorde Anne- Marie Cockburn alt riktig: Hun spiste nesten bare økologisk mat. Hun svømte hver dag og drakk hverken kaffe, te eller alkohol i ni måneder. Hun lærte datteren alltid å bruke hjelm og sikkerhetsbelte. Martha var skoleflink og et nysgjerrig barn og var bare 15 år da hun ville prøve rus for første gang med noen venner. Hun googlet hvilke rusmidler som er tryggest å ta, og bestemte seg for MDMA: virkestoffet i partydopet ecstasy. Meny Av en dealer fikk hun kjøpt en relativt dyr dose av stoffet. Men det hun fikk, var 91 prosent rent: nok virkestoff til rundt seks personer. To timer etter å ha svelget rusmiddelet, døde Martha av hjertestans. Vil endre ruspolitikken Fire år etter jobber Anne-Marie Cockburn fortsatt på heltid med å snakke om rusproblematikk. Du ser på folk at de ikke har lyst til å bli som meg. De synes det er ubehagelig å være i samme rom som meg fordi jeg er inkarnasjonen på det verste folk kan tenke seg. Men man blir vant til det, sier hun. Hun snakker over Skype fra Oxford i England. Selv om det tærer på kreftene, gjør hun flere intervjuer og foredrag i uken. Målet er å påvirke til endring av den rådende forbudslinjen i internasjonal ruspolitikk. Man kan aldri forberede seg på hvordan man skal leve livet sitt etter at ens barn er død, fordi det er det mest fryktede scenarioet en kan tenke seg. På tross av alt jeg

3 hadde gjort for å holde Martha trygg, døde likevel barnet mitt av en MDMA-forgiftning. Og det kunne vært unngått hadde bare politikerne skjønt hvor problematisk det er å forby rusmidler, sier Cockburn. Etter at datteren Martha døde, skrev Anne-Marie Cockburn bok om sorgen. Nå jobber hun på heltid for å drive kampanje mot den britiske statens nåværende ruspolitikk. Privat Heroin må legaliseres Å argumentere for legalisering av rusmidler er ikke lenger et uvanlig standpunkt i Norge. En studie fra 2015 viser at norske universitetsstudenters holdninger til hasj er i ferd med å bli mindre restriktive. En undersøkelse fra i år utført av TNS Gallup på oppdrag av Foreningen Tryggere Ruspolitikk, viser at én av tre vil avskaffe straff av befatning av cannabis til eget bruk. For bare to år siden viste en undersøkelse utført av Respons Analyse at kun 13 prosent var positive til å legalisere

4 cannabis. Denne uken gjester Anne-Marie Cockburn Oslo for å delta på Nordic Reform Conference, en stor konferanse om strategier for skadereduksjon av rusmiddelbruk i regi av Foreningen Tryggere Ruspolitikk. Dette er første gang det arrangeres en nordisk ruspolitisk konferanse om temaet, og Cockburn skal delta for å fremme legalisering som en alternativ måte å utforme ruspolitikk på. Jeg vil legalisere alle rusmidler. Også heroin. Ingen farlige substanser bør bli etterlatt i hendene til det svarte markedet. FAKTA: NORDIC REFORM CONFERENCE En streng regulering hindrer svart omsetting Det handler ikke om å oppfordre folk til å bruke rusmidler, mener Cockburn. Heller tvert imot. En forbudslinje i over 50 år har gjort at nesten hvem som helst kan kjøpe brukerdoser på et illegalt marked, mener hun. En rapport fra Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk sier at en fjerdedel av alle europeere mellom 15 og 64 år har prøvd et ulovlig rusmiddel en gang i løpet av livet. De aller fleste av de én million rusbeslagene europeisk politi gjør i løpet av et år, er små doser tatt fra brukere, ikke langere. En streng regulering av omsetningen kan både hindre at mindreårige får tak i rusmidler og sikre at rusmidlene ikke inneholder syntetiske stoffer eller andre ingredienser man ikke vet konsekvensene av å ta, mener Cockburn. I tillegg

5 ønsker hun at fagfolk, for eksempel farmasøyter, skal gi klare doserings- og innholdsanbefalinger. Folk dør, mens gangstere tjener masse penger på det. Forbudet har skapt det største og mest lukrative illegale markedet i verden. Det er ingen aldersgrense eller krav om å vise legitimasjon ved kjøp, og det er en stor trussel mot helsen til mennesker. For meg er det helt åpenbart at vi trenger endring, sier hun. Les også innlegget av moren som kjøper heroin til datteren: «Som pårørende ønsker jeg meg en helt ny ruspolitikk.» Rusforsker: Vil avkriminalisere brukerdoser Med seg i ryggen har hun den kontroversielle rusmiddelforskeren David Nutt. Han er psykiater og leder ved Senter for nevropsykofarmalogi ved Imperial College i London. Han gjester også Oslo fredag. Jeg vil avkriminalisere brukerdoser. Det betyr at du stopper alle problemer som kommer med kriminaliseringen. Det er den største risikoen av å bruke de psykedeliske stoffene jeg forsker på, å få det på rullebladet. Ikke stoffet i seg selv, sier Nutt.

6 David Nutt er psykiater og forsker på rusmidler, først og fremst psykedeliske stoffer. Han fikk mye medieomtale i 2008, da han uttalte at det å ta rusmiddelet ecstasy ikke var noe farligere enn å drive med hesteridning. Privat Nutt er kjent for å provosere. For eksempel da han i 2008 skrev at MDMA er mindre farlig enn å ta en ridetur. For det ble han kritisert i det britiske parlamentet. Året etter skrev Nutt en uttalelse om hvor hårreisende det var at cannabis ble flyttet i en farligere kategori enn alkohol i statens oversikt over skadevirkninger av rusmidler.

7 Uttalelsen fikk ham kastet ut av den britiske statens vitenskapelige råd i rusmiddelspørsmål, der han var formann. Ved å putte cannabis og psykedeliske stoffer som LSD i gruppen for mest skadelige narkotika, så sier staten at stoffene ikke har noen medisinsk verdi. Det er en stor løgn. Disse stoffene blir sett på som veldig skadelig, selv om de, vitenskapelig sett, ikke er det, sier Nutt. FAKTA: DAVID NUTT (66) Rangerer rus I sin egen forskning har Nutt blant annet sammenlignet og rangert illegale og legale rusmidler ut ifra hvilken risiko for psykisk og fysisk avhengighet og sosial skade det er å ta dem. Alkohol ble klassifisert blant de farligste, bare fire plasser over heroin. MDMA og LSD rangerte Nutt som blant de minst risikofylte. Funnene viste også, ifølge Nutt, at folks oppfatning av rusmidlers skadevirkning ikke stemmer overens med vitenskapen. Rangeringen har han brukt som et argument for å legalisere de mindre farlige rusmidlene. Det har fått mye kritikk av forskere. Legaliseringsspørsmålet er et verdispørsmål og kan ikke besvares bare ved forskning. Som forsker kan jeg si noe om sannsynlige konsekvenser av en politikk, men jeg ønsker

8 ikke å gi råd om hvilken politikk man bør føre. Jeg vil tro at mange forskere vil være enig med meg i dette, sier Ingeborg Rossow, seniorforsker ved Folkehelseinstituttets avdeling for rusmiddeltiltak. Hun mener rusrangeringer er avhengig av kontekst og kan være ulik i ulike land. Men en slik rangering kan være hensiktsmessig for blant annet norske politikere ved å gjøre dem bevisst på at de legale stoffene ikke nødvendigvis er mindre skadelige enn de illegale, sier Rossow. Forskning med problemer Jørgen G. Bramness, seniorforsker og spesialist i psykiatri ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, mener David Nutts forsøk på rangering av rusmidler er blant de beste bidragene til debatten, men at det er forskning med en god del problemer. Det er noe grunnlag for å si at det bare en avansert meningsmåling, sier han. Bramness er blant Norges ledende rusmiddelforskere. Han mener Nutts rangering ikke i tilstrekkelig grad klarer å ta høyde for utbredelsen av hvert rusmiddels bruk. De som har stor utbredelse, for eksempel alkohol, blir oftere rangert som farlige fordi de brukes mye. Men at rusmiddellovgivningen vi har i Norge i dag har et svakt forskningsmessig grunnlag, det er jeg enig i. David Nutt forsøker å gi oss et mer fornuftsbasert grunnlag. Jeg er også enig i at cannabis er mindre farlig enn alkohol, men å si

9 at cannabisbruk er helt uten problemer, slik Nutt gjør, er å trekke det for langt, sier Bramness. Les Jørgen Bramness debattinnlegg i Aftenposten fra tidligere i år: «Det er ikke mangel på forskning som gjør at hverken MDMA eller LSD i dag har noen rolle som legemidler. De har begrenset eller fraværende medisinsk effekt.» Reguleringsmodellene er ikke gode nok Bramness mener det pr. i dag ikke finnes reguleringsmodeller som er gode nok. I USA har man i enkelte stater legalisert cannabis, men de har i liten grad klart å regulere det. Det er blitt publisert noen rapporter som viser at legaliseringen ikke har hatt store negative konsekvenser, men det er for tidlig å si noe om de langsiktige konsekvensene, sier Bramness. Han tror heller ikke kriminalisering som forebyggingsstrategi nødvendigvis har vært bra, men mener det er naivt å tro at vi blir kvitt illegal omsetning selv om salg av rusmidler blir legalisert. Se bare på sprit-taxiene på Oslo-Vest og innførselen av smuglersprit. Ifølge tollvesenet har vi fortsatt et betydelig svart marked for tobakk og alkohol. Men forgiftningsfaren kan synke dersom stoffene kvalitetskontrolleres gjennom regulert salg. Vi har hatt et høyt antall dødsfall i Norge hvor rusmiddelbrukere uten å vite det har fått syntetiske stoffer. Men det kan være andre måter å forbedre dette på enn full legalisering, sier Bramness. Dopsalg på apoteket

10 Under valget i høst var det første gang at flertallet av de norske politiske partiene endret partiprogrammene sine i en mer rusliberal retning. For eksempel gikk både Miljøpartiet De Grønne, Venstre, Rødt og SV inn for å avkriminalisere bruk og besittelse av brukerdoser. I sitt alternative statsbudsjett har Ap satt av én million kroner til utredning og oppstart av en rusreform. Helseminister Bent Høie (H) gikk i mars inn for å tilby rusmisbrukere hjelp istedenfor å straffe besittelse og bruk av narkotika. David Nutt ser for seg salg av statlig godkjente og regulerte rusmidler på apotek. Kanskje et registreringssystem som vurderer hvor mange brukerdoser hvert individ bør få kjøpe. Du blir kritisert for å trivialisere risikoen for psykedeliske stoffer og cannabis. Hva tenker du om det? Det jeg har gjort i forskningen min er å sammenligne den relative risikoen av å ta rusmidler med andre aktiviteter, slik som hesteridning. Hvor mange generasjoner må vi kaste bort ved å lyve om risikoen for å ta narkotika? Folk bruker rusmidler selv om vi har brukt de siste femti årene på å skremme folk fra det, sier Nutt. Driver du med politisk aktivisme? Når forskere oppdager funn som er viktige for samfunnet, så må politikerne sørge for at beslutningsprosessene, uavhengig av om staten bestemmer seg for å bruke forskningsresultatene, er eksplisitte. Å mene det ser jeg ikke på som aktivisme, men som sunn fornuft. Jeg er en aktivist for sannheten. Det vi ikke trenger, er politikere som fornekter vitenskapen.