BORGARTING LAGMANNSRETT

Transkript

1 BORGARTING LAGMANNSRETT DOM Avsagt: Saksnr.: Dommere: AST-BORG/01 Lagdommer Ekstraordinær lagdommer Inger Wiig Dag A. Minsaas Meddommere: Autorisert finansrådgiver Viggo Amandus Elstad Strømsnes Adjunkt Torill Haraldsen Sosionom/pedagogisk leder Cecilie Reiersen It manager Arnfinn Hakkebo Tiltalt Adam Idrisovich Magomadov Advokat Jostein Løken Advokat Ulrik Sverdrup- Thygeson Tiltalt Hasan Ahmed Advokat Ann Helen Aarø Advokat Nils Christian Nordhus Påtalemyndighet Det nasjonale statsadvokatembetet Statsadvokat Frederik G. Ranke Politiadvokat Per Niklas Hafsmoe Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

2 Adam Idrisovich Magomadov er født 1. desember Magomadov er ikke gift, har ingen mindreårige å forsørge og har ikke arbeid. Da ankesaken startet, satt han i varetekt i Ila fengsel og forvaringsanstalt. Hasan Ahmed er født 1. mai Ahmed er født 1. mai 1970, er gift og har ett barn under 18 år og har ikke arbeid. Da ankesaken startet, satt han i varetekt i Ringerike fengsel. Det nasjonale statsadvokatembetet har 30. januar 2017 satt Adam Idrisovich Magomadov og Hasan Ahmed under tiltale for overtredelse av: I Straffeloven (1902) 147 a fjerde ledd jf, første ledd, jf. 12 første ledd nr. 3 bokstav a) for å ha planlagt eller forberedt en terrorhandling ved å inngå forbund med noen om å begå en slik straffbar handling som nevnt i straffeloven (1902) 148 (å volde pregning hvorved tap av menneskelig eller utstrakt ødeleggelse av fremmed eiendom lett kan forårsakes), eller 231 jf. 232 (grov legemsbeskadigelse under skjerpende omstendigheter) eller 233 (drap), med hensikt om å skape alvorlig frykt i en befolkning og eller urettmessig å tvinge offentlige myndigheter til å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet. Grunnlag: a) Gjelder nr. 1 Adam Idrisovich Magomadov I begynnelsen av august 2014 reiste han fra Norge til Syria hvor han inngikk avtale med en eller flere personer tilknyttet terrororganisasjonen Den islamske stat i Irak og Levanten (ISIL) om å begå, eller medvirke til å begå, en eller flere straffbare handlinger som nærmere beskrevet i straffeloven (1902) 148, 231 jf. 232, og 233, og med hensikt om blant annet å skape alvorlig frykt i den syriske befolkning, ved å reise fra Norge og ta seg inn i Syria til et ISILkontrollert område, sette seg under ISILs kommando og der blant annet la seg transportere av personer tilknyttet ISIL og ta del i ISILs trenings- og opplæringsprogram rettet mot tjenestegjøring for ISIL. Han oppholdt seg i Syria sammen med bevæpnede personer tilknyttet ISIL inntil han reiste ut av Syria i slutten av januar ISIL ble listet av FN som terrororganisasjon 360. mai ISIL var tidligere del av Al-Qaida i Irak som ble listeført av FN som terrororganisasjon i oktober Al-Qaida i Irak og ISIL har begått en rekke terrorhandlinger, blant annet i form av forbrytelser mot menneskeheten som frihetsberøvelser, tortur og drap på sivilbefolkningen og andre krigsforbrytelser blant annet med formål om å skape alvorlig frykt i en befolkning. b) Gjelder nr. 2 Hasan Ahmed: I begynnelsen av august 2014 reiste han fra Norge til Syria hvor han inngikk avtale med en eller flere personer tilknyttet terrororganisasjonen Den islamske stat i Irak og Levanten (ISIL) om å begå, eller medvirke til å begå, en eller flere AST-BORG/01

3 straffbare handlinger som nærmere beskrevet i straffeloven (1902) 148, 231 jf. 232, og 233, og med hensikt om blant annet å skape alvorlig frykt i den syriske befolkning, ved å reise fra Norge og ta seg inn i Syria til et ISILkontrollert område, sette seg under ISILs kommando og der blant annet la seg transportere av personer tilknyttet ISIL og ta del i ISILs trenings- og opplæringsprogram rettet mot tjenestegjøring for ISIL. Han oppholdt seg i Syria sammen med bevæpnede personer tilknyttet ISIL inntil han reiste ut av Syria i midten av september ISIL ble listet av FN som terrororganisasjon 30. mai ISIL var tidligere del av Al-Qaida i Irak som ble listeført av FN som terrororganisasjon i oktober Al-Qaida i Irak og ISIL har begått en rekker terrorhandlinger, blant annet i form av forbrytelser mot menneskeheten som frihetsberøvelser, tortur og drap på sivilbefolkningen og andre krigsforbrytelser blant annet med formål om å skape alvorlig frykt i en befolkning. II Straffeloven (1902) 147d jf. 12 første ledd nr. 3 bokstav a) For å danne, delta i, rekruttere medlemmer eller yte økonomisk eller annen materiell støtte til en terrororganisasjon, når organisasjonen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler. Grunnlag: a) Gjelder nr. 1 Adam Idrisovich Magomadov I tidsrommet fra midten av august 2014 til 15. juni 2015 da han ble pågrepet av Politiets sikkerhetstjeneste, deltok han i terrororganisasjonen Den Islamske stat i Irak og Levanten (ISIL) ved at han blant annet reiste fra Norge og inni Syria til et ISIL-kontrollert område, var medlem av ISIL og satte seg under deres kommando. Han oppholdte sammen med bevæpnede personer tilknyttet ISIL, tok del i ISILs trenings- og opplæringsprogram der det blant annet ble gitt opplæring i adskillelse og sammensetning av AK47. Han tjenestegjorde for ISIL blant annet ved å sikre andre personer tilknyttet ISIL mulighet til kommunikasjon, inntil han returnerte til Norge i slutten av januar I Norge fortsatte han å holde kontakten med flere personer som blant annet deltok i væpnede kamper for ISIL. Han videreformidlet beskjeder fra ISILpersonell i ISIL-kontrollerte områder til personer i Norge. Han planla å returnere til ISIL i Syria og han aksepterte å ta med utstyr til ISIL-personell i ISIL-kontrollere områder. ISIL ble listet av FN som terrororganisasjon 30. mai ISIL var tidligere del av Al-Qaida i Irak som ble listeført av FN som terrororganiasjon i oktober Al-Qaida i Irak og ISIL har begått en rekke terrorhandlinger, blant annet i form av forbrytelser mot menneskeheten som frihetsberøvelser, tortur og drap på sivilbefolkningen og andre krigsforbrytelser blant annet med formål om å skape alvorlig frykt i en befolkning. b) Gjelder nr. 2 Hasan Ahmed: I tidsrommet fra midten av august til midten av september 2014 i Syria, deltok han i terrororganisasjonen Den islamske stat i Irak og Levanten (ISIL) ved at AST-BORG/01

4 han blant annet reiste fra Norge og inni Syria til et ISIL-kontrollert område, var medlem av ISIL og sette seg under deres kommando. Han oppholdt sammen med bevæpnede personer tilknyttet ISIL, tok del i ISILs trenings- og opplæringsprogram der det blant annet ble gitt opplæring i adskillelse og sammensetning av AK47. Han tjenestegjorde for ISIL og var blant annet del av en ISIL-organisert troppeforflytning til Homs-regionen i Syria, inntil han returnerte til Norge. ISIL ble listet av FN som terrororganisasjon 30. mai ISIL var tidligere del av Al-Qaida i Irak som ble listeført av FN som terrororganiasjon i oktober Al-Qaida i Irak og ISIL har begått en rekke terrorhandlinger, blant annet i form av forbrytelser mot menneskeheten som frihetsberøvelser, tortur og drap på sivilbefolkningen og andre krigsforbrytelser blant annet med formål om å skape alvorlig frykt i en befolkning. III Straffeloven (1902) 166 første ledd for å ha avgitt falsk forklaring til noen offentlig myndighet i tilfelle hvor forklaringen var bestemt til å avgi bevis Grunnlag: Gjelder nr. 1 Adam Idrisovich Magomadov Tirsdag 12. mai 2015 i Oslo, unnlot han å opplyse til politiet i sin søknad om permanent oppholdstillatelse, at han hadde vært i blant annet Syria fra midten av august 2014 til slutten av januar 2015, til tross for at han i søknaden ble bedt om å oppgi alle utenlandsreiser de siste tre årene. Det fremgår at straffeloven (1902) 62 første ledd får anvendelse for begge, og at 64 får anvendelse for Ahmed. Det er også tatt forbehold om å nedlegge påstand om inndragning i medhold av straffeloven 35, men dette er ikke en del av ankesaken her. Tiltalebeslutningen trer i stedet for tidligere tiltalebeslutning av 11. april 2016 idet post IV og V som gjaldt våpenloven og som Magomadov ble frifunnet for, ikke lenger er en del av tiltalen. Oslo tingrett avsa 2. august 2016 dom med slik domsslutning: 1. Adam Idrisovich Magomadov, født 1. desember 1992 frifinnes for tiltalens post IV og V. 2. Adam Idrisovich Magomadov, født 1. desember 1992 dømmes for overtredelse av: - straffeloven (1902) 147 a fjerde ledd jf. første ledd, jf. 12 første ledd nr. 3 bokstav a), - straffeloven (1902) 147 d, jf. 12 første ledd nr. 3 bokstav a) - straffeloven (1902) 166 første ledd til fengsel i 7 syv år og 6 seks måneder, jf. straffeloven (1902) 62 første ledd AST-BORG/01

5 Varetekt kommer til fradrag med 421 firehundreogtjuen dager jf. straffeloven (1902) Hasan Ahmed, født 1. mai.1970, dømmes for overtredelse av: - straffeloven (1902) 147 a fjerde ledd jf. første ledd, jf. 12 første ledd nr. 3 bokstav a), - straffeloven (1902) 147 d, jf. 12 første ledd nr. 3 bokstav a) til fengsel i 6 seks år, jf. straffeloven (1902) 62 første ledd og straffeloven (1902) 64 første ledd. Varetekt kommer til fradrag med 158 etthundreogfemtiåttte dager jf. straffeloven Adam Idrisovich Magomadov og Hasan Ahmed har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Tiltalen gjaldt for begge de tiltalte om inngåelse av terrorforbund, post I a og I b, og deltakelse i ISIL, post II a og b. For Magomadov gjaldt tiltalen også falsk forklaring, post III, og overtredelser av våpenloven post IV og V. Magomadov ble frifunnet for postene IV og V i tingretten. Magomadov erkjente overtredelse av post II a og III i tingretten med det forbehold av erkjennelsen for deltakelse i ISIL, post II a, bare gjaldt en del av perioden. Anken fra Magomadov gjelder bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet for tiltalebeslutningen post I a, subsidiært straffutmålingen. Anken fra Ahmed gjelder saksbehandlingen, bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for post I b og II b, lovanvendelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen. Ved Borgarting lagmannsretts beslutning 28. september 2016 ble ankene over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet henvist til ankeforhandling. Det fremgår av beslutningen at omfanget/varigheten av Magomadovs deltakelse i ISIL i post II a, ble ansett å være en del av straffutmålingen. Ankeforhandling er holdt i 15 dager fra 28. februar til 24. mars 2017 i Borgarting lagmannsretts hus. Adam Idrisovich Magomadov, Hasan Ahmed og 21 vitner, herunder to sakkyndige vitner forklarte seg. Den øvrige bevisførselen fremgår av rettsboken. Lagmannsretten var ved ankeforhandlingen satt med lagrette i medhold av straffeprosessloven 352. Lagretten ble overensstemmende med tiltalebeslutningen stilt tre hovedspørsmål, dog slik at spørsmålene om terrorforbund ble stilt for overtredelse av straffeloven (2005) 133, jf 131 første og andre ledd, fordi bestemmelsen om terrorforbund nå stiller krav om terrorhensikt for hovedmannen. Spørsmålene lød for: AST-BORG/01

6 Adam Idrisovich Magomadov: Spørsmål 1 hovedspørsmål (For å svare ja på dette spørsmålet kreves flere enn 6 stemmer) Er Adam Idrisovich Magomadov skyldig i å ha planlagt eller forberedt en terrorhandling ved å inngå forbund med noen om å begå en slik straffbar handling som nevnt i straffeloven (2005) 355 (å forårsake sprengning som lett kan medføre tap av menneskeliv), 274 (grov kroppsskade) eller 275 (drap), med hensikt å skape alvorlig frykt i en befolkning og eller urettmessig å tvinge offentlige myndigheter til å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet? Grunnlag er følgende forhold: En gang i perioden fra august 2014 og til han den 15. juni 2015 ble pågrepet av politiet, inngikk han i Syria og/eller Norge avtale med en eller flere personer tilknyttet terrororganisasjonen ISIL, om at han skulle begå eller medvirke til å begå, en eller flere straffbare handlinger som beskrevet i straffeloven (2005) 355, 274 og 275, med hensikt om å skape alvorlig frykt i hele eller deler av en befolkning og/eller urettmessig å tvinge offentlige myndigheter til å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet. og for Hasan Ahmed: Spørsmål 1 hovedspørsmål (For å svare ja på dette spørsmålet kreves flere enn 6 stemmer) Er Hasan Ahmed skyldig i å ha planlagt eller forberedt en terrorhandling ved å inngå forbund med noen om å begå en slik straffbar handling som nevnt i straffeloven (2005) 355 (å forårsake sprengning som lett kan medføre tap av menneskeliv), 274 (grov kroppsskade) eller 275 (drap), med hensikt å skape alvorlig frykt i en befolkning og eller urettmessig å tvinge offentlige myndigheter til å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet? Grunnlag er følgende forhold: En gang i perioden fra august 2014 til september 2014, inngikk han i Syria avtale med en eller flere personer tilknyttet terrororganisasjonen ISIL, om at han skulle begå eller medvirke til å begå, en eller flere straffbare handlinger som beskrevet i straffeloven (2005) 355, 274 og 275, med hensikt om å skape alvorlig frykt i hele eller deler av en befolkning og/eller urettmessig å tvinge offentlige myndigheter til å gjøre, tåle eller unnlate noe av vesentlig betydning for landet. Spørsmål 2 hovedspørsmål (For å svare ja på dette spørsmålet kreves flere enn 6 stemmer) Er Hasan Ahmed skyldig i å danne, delta i, rekruttere medlemmer eller yte økonomisk eller annen materiell støtte til en terrororganisasjon, når organisasjonen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler? AST-BORG/01

7 Grunnlag er følgende forhold: I hele eller deler av en periode fra august 2014 og frem til han i september 2014 returnerte til Norge, deltok han i terrororganisasjonen ISIL ved at han i Syria blant annet satte seg under ISILs kommando, og/eller tok del i ISILs trenings- og opplæringsprogram, og/eller var del av en ISIL-organisert troppeforflyting til Homs-regionen i Syria. Lagretten svarte nei på hovedspørsmål en for Ahmed. De to andre spørsmålene ble besvart med ja. Lagrettens kjennelser legges til grunn for dommen, jf. straffeprosessloven 40 første ledd. Aktoratet nedla slik påstand: 1. Adam Idrisovitch Magomadov, født 1. desember 1992, dømmes for overtredelse av straffeloven (1902) 147 a fjerde ledd, jf første ledd, sammenholdt med de forhold som er rettskraftig avgjort ved tingrettens dom og sammenholdt med straffeloven (2005) 79 bokstav a, til fengsel i 7 syv år og 6 seks måneder. Varetektsfradraget pr fredag 24. mars 2017 utgjør 655 dager, jf straffeloven (2005) Hasan Ahmed, født 1. mai 1970, dømmes for overtredelse av straffeloven (1902) 147 d, sammenholdt med straffeloven (2005) 82 første ledd, til fengsel i 3 tre år og 3 tre måneder. Varetektsfradraget pr fredag 24. mars 2017 utgjør 176 dager, jf straffeloven (2005) 83. For punkt 1 i påstanden legger lagmannsretten til grunn at det er en åpenbar skrivefeil når det er angitt at Magomadov skal dømmes for 147 a fjerde ledd, jf første ledd i straffeloven Det ble avklart under saken at det er straffeloven første ledd, jf 131 første og andre ledd som får anvendelse, og spørsmålene om terrorforbund ble stilt etter den "nye" bestemmelsen. Forsvarerne for Magomadov nedla påstand om at han ble ansett på mildeste måte Forsvarerne for Ahmed nedla påstand om at han ble ansett på mildeste måte. Lagmannsretten bemerker: 1. Innledning: 1.1 Bevisvurdering omfang Etter lagrettens kjennelse legger lagmannsretten til grunn at Magomadov er skyldig i terrorforbund etter straffeloven (2005) 133 første ledd, jf 131 første og andre ledd. Ved AST-BORG/01

8 tingrettens dom ble Magomadov også domfelt for deltakelse i ISIL, jf straffeloven (1902) 147 d. Lagmannsretten skal under straffutmålingen ta stilling til i hvor lang tid det er bevist at han deltok i ISIL, herunder om deltakelsen vedvarte til han ble pågrepet av politiet 15. juni 2015 slik grunnlaget i tiltalen er beskrevet og aktoratet har anført, og hva deltakelsen i så fall besto i. Etter lagrettens kjennelse legger lagmannsretten videre til grunn at det skal utmåles straff for Ahmed for deltakelse i ISIL i Syria. Også for dette forholdet skal lagmannsretten ta stilling til hvor lenge deltakelsen varte, herunder om den vedvarte frem til han reiste fra Syria slik aktoratet har anført. Lagmannsretten legger til grunn at det er de samme strenge beviskrav som gjelder for disse vurderingene som for skyldspørsmålet, jf avgjørelser i Rt 2011 side 654 avsnitt 10, jf i Rt 1998 side Lovvalg Etter straffeloven (2005) 3 første ledd skal straffelovgivningen på handlingstidpunktet anvendes. Likevel anvendes lovgivningen på tidspunktet for avgjørelsen når dette fører til et gunstigere resultat for den siktede, og lovendringen skyldes et endret syn på hvilke handlinger som bør straffes, eller på bruken av strafferettslige reaksjoner. Dette skal vurderes konkret ut fra omstendighetene i saken, og for hvert forhold. I de tilfeller der det i den nye loven er fastsatt en lavere strafferamme enn tidligere for tilsvarende forhold, vil det avgjørende være om det er tilsiktet en endring i mildere retning i straffutmålingspraksis, jf Ot.prp. nr. 8 ( ) punkt 2.4 side 23. Lagmannsretten har ved spørsmålene om terrorforbund tatt stilling til og vil for andre bestemmelser ta stilling til om det er den nye straffeloven som skal anvendes, selv om de forhold saken gjelder ble begått før ikrafttredelsen av loven. Spørsmålet er om reglene i den nye straffeloven samlet sett vil føre til et gunstigere resultat for de tiltalte. Da straffeloven (2005) 133, jf 131 første og andre ledd om terrorforbund stiller krav om terrorhensikt, er det stilt spørsmål om overtredelse av denne bestemmelsen i spørsmålene om terrorforbund. I de nye bestemmelsene er det stilt krav om terrorhensikt. Dette er bakgrunnen for at det ble stilt spørsmål til lagretten om overtredelse av bestemmelsene i straffeloven (2005), jf straffeloven I straffeloven (2005) er strafferammen for terrorforbund senket fra 12 til 10 år. Det fremgår av Ot. prp. nr. 8 ( ) side 24 at det med dette ikke er ment "å lede til en generell senking av straffutmålingsnivået". Lagmannsretten legger dette til grunn ved vurderingen. Bestemmelsen i straffeloven (1902) 147 d om deltakelse i terrororganisasjon er videreført i straffeloven (2005) 136 a uten endringer slik at det er den opprinnelige bestemmelsen som skal anvendes. Det er presisert i bestemmelsens andre ledd at medvirkning ikke rammes. For øvrig er bestemmelsen uendret, også når det gjelder strafferammen på seks år AST-BORG/01

9 Etter dette er det bestemmelsen i straffeloven (1902) 147 d som skal anvendes for denne del av saken, jf straffeloven (2005) 3. Når det gjelder bestemmelsene om straffelovens anvendelse i utlandet, konkurrens, etterskuddsdom og varetektfradrag, er de aktuelle bestemmelsene videreført i straffeloven De endringer som er foretatt i bestemmelsene om jurisdiksjon, får ikke betydning i saken her. Etter dette anvendes bestemmelsene i straffeloven Nærmere om de to tiltalte Adam Magomadov Adam Magomadov er 24 år og russisk statsborger fra Tsjetsjenia. Om sin bakgrunn har Magomadov forklart at han han kom første gang til Norge da han var 14 år, og at muslimene i Tsjetsjenia er sufimuslimer som tilhører gruppen av sunnimuslimer. Da han kom til Norge som mindreårig, fikk han opphold på et asylmottak i Fredrikstad. Han hadde på det tidspunktet mistet moren, og hadde en 13 år eldre bror i Norge. Etter å ha bodd på asylmottaket i et og et halvt år, dro han tilbake til Tsjetsjenia. Han kom imidlertid tilbake til Norge etter kort tid og begynte på videregående skole hvor han var ferdig sommeren På dette tidspunktet var moren død, og faren bodde i Tsjetsjenia. I Fredrikstad ble han kjent med andre fra Tsjetsjenia blant andre Abo Edelbijev. Lagmannsretten bemerker at Edelbijev dro til Syria sammen med Ahmeds sønn, Ishaq Ahmed i september 2013, og ble drept under oppholdet i Syria. Det er fremlagt dokumentasjon som viser at Magomadov siste gang hadde kontakt med Edelbijev 2. desember 2014 på WhatsApp, og opplyst at Edelbijev etter dette døde i Syria. Etter at Magomadov var ferdig på videregående skole sommeren 2013, merket Magomadov at Edelbijev gradvis endret atferd ved at han sluttet å drikke, snakket om Syria og de urettferdighetene de syriske myndigheter begikk overfor den syriske befolkningen, særlig overfor sunnimuslimene. I slutten av august 2013 dro Magomadov på ferie til Marokko. Da han kom tilbake, hadde Edelbijev og Ishaq Ahmed, som han også hadde blitt kjent med i Fredrikstad, reist til Syria. Magomadov har forklart at han visste at de to hadde tanker om å reise til Syria, men at han ikke visste når. Samtidig fikk han en kommunal bolig i Fredrikstad kommune. Han hadde ikke jobb, og hadde fag som måtte tas opp etter videregående skole. Magomadov har videre forklart at han samme høst tok kontakt med Edelbijev som fortalte at deres felles venn Jamal Haqi var drept i Syria. Edelbijev som var to år eldre enn Magomadov og "nærmest som en storebror for meg", sa at han "burde gi slipp på denne AST-BORG/01

10 verden" og komme ned til Syria og være sammen med ham der, samt at dette "er noe vi har plikt til å gjøre". Magomadov har forklart at han syntes at Assadregimets handlinger overfor den syriske befolkningen var grusomme, og at dette gjorde sterkt inntrykk på ham. Han trengte også "syndsforlatelse", og tenkte at han som muslim ved martyrdød, kunne få tilgivelse for ting han hadde gjort. Lagmannsretten bemerker at Magomadov ikke konkretiserte hva han trengte syndsforlatelse for utover at han hadde drukket alkohol. Magomadov har forklart at han begynte å forberede seg til reisen. Han fikk vite at bror til avdøde Jamal Haqi, Shamal Haghghi, også ville dra, og de bestemte seg for å reise sammen. Ahmed har for øvrig forklart at Haghghi er irakisk kurder. Før han dro foretok han en laseroperasjon av øynene fordi han så dårlig og begynte å trene for å forberede seg til oppholdet i Syria. Magomadov har videre forklart at Haghghi likevel ikke kunne reise som planlagt. Derimot viste det seg at Hasan Ahmed, far til vennen Ishaq Ahmed, ville reise. Han hadde tidligere møtt Ahmed bl.a. på et treningssenter i Fredrikstad. Da Magomadov fikk høre at Ahmed ville reise, ble han "sjokkert", men sa at det var greit. Han møtte Ahmed et par ganger før de reiste, og han tror at både Ishaq Ahmed og Haghghi var til stede da de planla reisen nærmere. De snakket om reisen og hva de skulle ta med seg. I lagmannsretten forklarte Magomadov at han ikke visste om Ahmed visste hva de skulle gjøre i Syria. På dette punkt ble han foreholdt det han forklarte i tingretten om at "det var åpenbart at han skulle slutte seg til ISIL og at Ahmed var kjent med dette. Han trodde at Ahmed hadde samme formål." Hasan Ahmed Hassan Ahmed er 46 år gammel norsk statsborger. Han er gift, og hans ektefelle forklarte seg som vitne i saken. De har tre barn sammen, herunder en mindreårig sønn. Den andre sønnen, Ishaq Ahmed, er født i 1991 og er domfelt ved Oslo tingretts dom 11. juli 2015 til åtte års fengsel for inngåelse av terrorforbund og deltakelse i ISIL. Både Ishaq Ahmed og Ahmeds datter forklarte seg også som vitner for lagmannsretten. Ahmed har forklart at han har hatt store problemer i forbindelse med rusmisbruk. Han er også domfelt en rekke ganger blant annet som følge av dette. Lagmannsretten kommer tilbake til dette avslutningsvis i dommen under punkt 7.3. Ahmed har forklart at han kom til Norge fra Pakistan da han var liten. Han har bodd flere år i Fredrikstad. Sommeren 2013 drev han et treningssenter sammen med sønnen Ishaq. På treningssenteret møtte Ishaq Edelbijev og "Jamal" som lagmannsretten ut i fra det som har fremkommet, legger til grunn er Shamal Haghghi. Ahmed har forklart at Ishaq etter dette AST-BORG/01

11 begynte å forandre seg, og at Ishaq blant annet sa at kona og datteren måtte begynne å bruke hijab. Han oppdaget også at sønnen hadde kontakt med Ubaydullah Hussain, og så dem sammen på en "demo" utenfor den amerikanske ambassaden. Ahmed har videre forklart at Ishaq og Edelbijev kort tid etter dette "ble borte", og at han fikk en telefon fra Ishaq som fortalte at han var i Syria. Ahmed meldte Ishaq savnet hos politiet 29. november En stund etter dette fikk Ahmed vite av datteren at Ishaq var blitt såret i Syria, og måtte hentes. Ahmed dro til Tyrkia sammen med en venn nær grensen til byen Gaziantep i Tyrkia i månedsskiftet januar februar. Ahmed har forklart at Ishaq fortalte at han hadde jobbet med hjelpeorganisasjonen Røde halvmåne i Syria. Da de kom tilbake til Gardermoen, ble de møtt av PST, og Ishaq ble presentert en siktelse for deltakelse i ISIL. Da Ishaq var såret, ble han innlagt på Akershus universitetssykehus (Ahus). Utover våren og forsommeren 2014 var det mange nyhetsoppslag om stadig verre overgrep fra Assadregimet mot sivilbefolkningen. Særlig gjorde dokumentarfilmen "Tilbake til Homs" et sterkt inntrykk på ham. Han har forklart at han reiste til Syria for å støtte det syriske folk i kampen mot Assads regime, og han ønsket å slutte seg til FSA. Han hadde også problemer hjemme med sin kone og ville vekk fra Norge. I juni 2014, i forbindelse med Ramadan, var han sammen med sønnen på besøk hos Haghghi. Han ble da kjent med Haghghi og Magomadovs plan om å reise til Syria. Da Ahmed fikk vite at Haghghi likevel ikke ble med, bestemte han seg for å bli med i stedet Ishaq Ahmed Etter at Ishaq Ahmed kom ut fra sykehuset, ble han først pågrepet 5. desember Ishaq ble den 11. mai 2015 tiltalt for inngåelse av terrorforbund med og deltakelse i terrororganisasjonene ISIL og/ eller Jabath Al Nusra i perioden september 2013 og fra begynnelsen av september 2013 til 5. desember Ved Oslo tingretts dom 11. juli 2015 ble han domfelt for disse forholdene til åtte års fengsel. Tingretten la til grunn som bevist at Ishaq hadde inngått forbund med begge organisasjonene, og at han deltok i begge organisasjonene i tiden han var i Syria, og fortsatte å delta i ISIL etter at han kom hjem til Norge 7. februar 2014 og frem til han ble varetektsfengslet etter han ble pågrepet 5. desember samme år. Dommen er rettskraftig, og Ishaq Ahmed soner nå dommen i Halden fengsel Andre personer med tilknytning til saken I forbindelse med bevisførselen er det avspilt en telefonsamtale mellom Hasan Ahmed og Ubaydullah Hussain. Det har også kommet frem opplysninger om at Ahmed og hans sønn Ishaq har hatt kontakt med Hussain AST-BORG/01

12 Det er videre opplyst at det har vært ført en sak for Oslo tingrett hvor Hussain var tiltalt sammen med en annen person. Av tiltalebeslutningen som ble tatt ut 19. september 2016 og som er fremlagt i lagmannsretten, fremgår det at Hussain er tiltalt både for deltakelse i og rekruttering til ISIL. Grunnlaget for deltakelsen er blant annet at han i ulik grad tilrettela for at flere personer, herunder Ishaq Ahmed, Adam Magomadov og Shamal Haghghi i perioden 2013 til 2015 reiste for å slutte seg til eller forsøkte å slutte seg til ISIL. Hovedforhandlingen i saken ble holdt i november og desember Da ankesaken var avsluttet var det ennå ikke avsagt dom i saken Reisen Det er enighet om at Ishaq Ahmed kjørte Magomadov og Ahmed til Gøteborg. Derfra tok de fly til Rhodos og videre ferge til Marmaris i Tyrkia. De reiste videre til Istanbul og ble derfra forflyttet til byen Gaziantep på grensen til Syria. De ble deretter kjørt over grensen til Syria til et hus i byen Bab Lemon og videre til byen Jarabulus nord i Syria. Det er enighet om, og lagmannsretten legger til grunn at de to tiltalte passerte grensen til Syria 11. august Etter bevisføringen legger lagmannsretten videre til grunn som bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at dette var et ISIL-kontrollert område. Ahmed har forklart at "portene bak dem gikk igjen", da de ankom mottaket, og at han så et ISIL-flagg på toppen av et vanntårn. På stedet måtte de levere fra seg mobiltelefon og lommebok, og Magomadov valgte et arabisk kallenavn som betyr "guds kriger eller guds tjener", jf punkt om Magomadovs Facebookprofil, navnet og profilbildet han tok i bruk 29. mars 2015 i Norge. De ble deretter kjørt til en shariatreningsleir hvor de var i cirka tre uker. De skulle deretter sendes av ISIL til en militær treningsleir. Etter bevisførselen legger lagmannsretten videre til grunn at de to ankom en sharialeiren i Tabqa etter kort tid, og at det både var shariaopplæring og fysisk trening i leiren. Magomadov har forklart at de måtte avlegge troskapsløfte til ISIL, men at han nektet, og fikk stygge blikk. Ahmed har forklart at han slapp å avlegge troskapsed fordi han ble tipset av noen afghanske menn om at han kunne si at han hadde avgitt troskapsed til Mulla Omar som er tidligere leder for Taliban. De tiltalte har forklart, og lagmannsretten legger til grunn som bevist, at Magomadov og Ahmed etter cirka tre ukers opphold i sharialeiren i Tabqa meldte seg til militære treningsleirer i henholdsvis Manbij og Homs. På den tiden var begge byene som ligger henholdsvis i nord og lenger sørvest i Syria, kontrollert av ISIL. Lagmannsretten kommer nærmere tilbake til de tiltaltes forklaringer og øvrige bevis nedenfor, særlig under punkt AST-BORG/01

13 2. Borgerkrigen i Syria og ISIL 2.1 ISIL og andre terrororganisasjoner Innledning Den islamske stat i Irak og Levanten (ISIL) ble oppført på FNs liste over terrororganisasjoner 30. mai Det er ikke bestridt at ISIL er en terrororganisasjon, og at de tiltalte visste det. Lagmannsretten legger dette til grunn ved de videre vurderinger. Om den nærmere bakgrunn for ISILs virksomhet i Syria, andre organisasjoner og fremmedkrigere, har aktoratet og forsvarerne ført to sakkyndige vitner i saken; avsnittsleder i strategisk analyse PST, Ane Mannsåker Roald og førsteamanuensis Lars Gule, Høyskolen i Oslo og Akershus. De sakkyndige vitnene har forklart seg i overensstemmelse med det som er gjengitt i tingrettens dom Borgerkrigen i Syria og ISILs virksomhet Tingretten har lagt følgende faktum til grunn, og lagmannsretten viser til denne beskrivelsen som ikke er bestridt i saken: Basert på de sakkyndige vitnenes forklaringer og fremlagt dokumentasjon legger retten følgende faktum til grunn som bakgrunnsinformasjon for aktuelle sak. Konflikten i Syria startet våren 2011 med det politiske opprøret mot president Bashar Al-Assads regime. Våren 2012 utviklet opprøret seg til ren borgerkrig ved at det hadde oppstått flere motstandsgrupper som også til dels var i sterk konflikt med hverandre. ISIL har røtter i sunnimuslimske opprørsgrupper som oppsto i Irak etter den USA ledede invasjonen av landet i 2003 og det påfølgende fall av Saddam Hussain. Gruppen sverget troskap til al-qaida i 2004, og kalte seg al-qaida i Irak. I 2013 slo al-qaida i Irak seg sammen med den ekstreme-islamistiske Jabhat al-nusra (Nusrafronten) i Syria og kalte seg Den islamske staten i Irak og Syria (ISIS). De har deretter vært en av opprørsgruppene i borgerkrigen i Syria. Gruppen tok senere navnet Den islamske stat i Irak og Levanten (ISIL). Våren 2013 kom det til brudd mellom Nusra-fronten og ISIL og i begynnelsen av 2014 brøt al-qaida med ISIL. Sommeren 2014 definerte gruppen seg selv som et nytt kalifat med religiøs autoritet over alle muslimer i verden og benytter seg nå av navnet Den islamske stat (IS). Gruppen ledes av Abu Bakr al-baghdadi som har utropt seg selv til kalif. Både ISIL og Nusra-fronten ble satt på FNs liste over terrororganisasjoner 30. mai Terrorgruppen al-qaida har stått på denne listen siden oktober Fremmedkrigere fra en rekke land har sluttet seg til ISIL. Ifølge sakkyndig vitne Roald virket etableringen av "kalifatet" sommeren 2014 mobiliserende og førte til at flere fremmedkrigere sluttet seg til ISIL. Gruppen ser på en islamsk stat ikke bare som et mål, men også som et middel. Dette kommuniserer de aktivt på internett hvor de oppfordrer muslimer til å støtte ISIL deriblant gjennom å etablere seg i "kalifatet" AST-BORG/01

14 Terrorgruppen er kjent for ekstrem voldsbruk både i militær kamp, under terrorhandlinger og ved undertrykking av sivilbefolkningen i områder de kontrollerer. Både kvinner og barn er blant ofrene og drapsmetodene er svært brutale. Brutaliteten blir ofte vist frem offentlig, utført ved symbolske voldsmetoder slik som halshugging og korsfestelser. I økende grad har ISIL benyttet sosiale medier og profesjonelle virkemidler for å sørge for at flest mulig, også folk i vesten, blir klar over at de står bak terrorhandlingene. ISIL forfekter en svært streng fortolkning av islam og praktisering av sharialov. Terrorgruppen regner de som tilhører andre religioner enn islam, og annerledes tenkende muslimer, som vantro. Ifølge Roald er det anslagsvis fremmedkrigere i Syria, de fleste tilknyttet ISIL. Omkring av dem kommer fra Vest-Europa. Ved årsskiftet 2015/2016 var det rundt 40 norske fremmedkrigere i Syria og Irak. PST er videre kjent med at om lag 30 personer har returnert til Norge og at minst 17 personer er blitt drept. Det har vært en økning i alle typer terrorhandlinger etter opprettelsen av "kalifatet" i 2014, men det er en rekke eksempler på at ISIL begikk slike handlinger også i ISIL har påtatt seg ansvaret for en rekke terroraksjoner i og utenfor Midtøsten, blant annet terroraksjonene i Paris i november 2015 og Brussel i mars Fra august 2014 støttet en internasjonal koalisjon, ledet av USA, irakiske og kurdiske styrker med luftangrep og militær trening i kampen mot ISIL. En annen motstandsgruppe som er relevant i denne sak er Free Syrian Army (FSA). Gruppen ble dannet i 2011 av desertører fra Assads væpnede stryker og består av en rekke opprørsgrupper i en løst sammensatt organisasjon. FSA har i motsetning til Nusra-fronten og ISIL ikke rekruttert mange fremmedkrigere. Lagmannsretten bemerker at de sakkyndige vitnene forklarte seg i overensstemmelse med dette i lagmannsretten. For belysning av saken er det forholdene på tidspunktet da handlingene fant sted, som er av sentral betydning ved vurderingen av straffutmålingen, herunder omfanget av de straffbare handlingene Fremmedkrigere i Syria Avsnittsleder Roald forklarte at ISIL på det tidspunktet saken gjelder besto av cirka medlemmer, og at av disse antas å komme fra vestlige land, "fremmedkrigerne". Når det gjelder bakgrunnen for at personer melder seg som fremmedkrigere, viser lagmannsretten også til tingrettens premisser om dette som også bygger på forklaringen til de sakkyndige vitnene. Også for disse forhold forklarte de sakkyndige vitnene seg i hovedsak i overensstemmelse med dette: Motivasjonen for å reise til Syria er ikke alltid klar og det er stor individuell variasjon. Mange av de som reiser, befinner seg på ulike stadier i en radikaliseringsprosess. Noen kan være helt i begynnelsen av en slik prosess, mens andre er overbeviste ekstreme islamister. Man trenger ikke nødvendigvis å være radikalisert eller å inneha ekstreme standpunkter for å reise. Flertallet av de som AST-BORG/01

15 reiser kjennetegnes av at de har lav utdanning og løs tilknytning til arbeidslivet. En del har også forbindelser til kriminelle miljø. Fremmedkrigerne er gjerne i 20- årsalder og opp mot 30-årene. Høy alder er ikke i seg selv ekskluderende. Det er mindre vanlig med fremmedkrigere i grupperinger som FSA. Det er gjennomgående praksis at fremmedkrigerne må levere fra seg pass, telefon og penger ved mottakssenteret. Det spilles ofte inn en video for visning dersom man dør i tjeneste. Man sendes først til en sharialeir i ca. to uker hvor formålet er religiøs indoktrinering og opplæring i islam slik ISIL forstår religionen. Deretter flyttes man til en militær treningsleir og får opplæring i bruk av våpen. Oppholdet i treningsleir varier fra to til fire uker etter ISILs behov for arbeidskraft/soldater. Oppgavene kan deretter variere fra vakthold av bygninger, transportoppdrag, tjeneste ved fronten til å være selvmordsbomber. Det er veldig vanlig å avgi troskapsed og det utøves et sterkt press i retning av å avlegge ed så fort som mulig. Det er ganske farlig å ikke avlegge ed. Ut fra foreliggende erfaringsmateriale er Roald ikke kjent med at noen ikke har avlagt troskapsed. ISIL aksepter ikke gråsoner - enten er man med eller ikke. Roald forklarte at det ikke er legitimt å sverge troskap til andre grupper og det foregår en omfattende testing av lojalitet for å hindre infiltratører. Gule kunne derimot ikke utelukke at ed avlagt til andre ekstreme islamister kan aksepters, så fremt dette anses som kraftfullt nok av vedkommende emir. ISIL er rimelig velorganisert med klare kommandolinjer. Ingen blir direkte tvunget til å kjempe, men det vil være forbundet med fare hvis man motsetter dette lenge, medmindre man aksepteres til andre oppdrag. Man trenger tillatelse for å forlate ISIL. Desertering anses som frafall og straffes med døden. Høsten 2014 ble det kjent at ISIL hadde drept et stort antall desertører. Man må ha en gyldig grunn og det kan være vanskelig å få tillatelse. Andre oppdrag, sykdom, familieforpliktelser eller rekreasjon etter å ha utført solid tjeneste kan være gyldig grunn. ISIL har et pragmatisk syn på bruk av rusmidler selv om dette generelt er forbudt i islam. Bruk av beroligende og sentralstimulerende midler brukes ganske bevisst i kampsoner. Det må forutsettes at ISIL er bevæpnet ved troppeforflytninger. Avsnittsleder Roald redegjorde grundig for beregninger av oppholdene for fremmedkrigere i Syria ut fra de opplysninger PST har tilgang til fra og om personer, saker og media. Hun opplyste at gjennomsnittlig oppholdstid er seks måneder, mens mediantiden som representerer et statistisk gjennomsnitt er to måneder. Lagmannsretten finner det ikke nødvendig for de spørsmål som skal avgjøres å gå nærmere inn på disse beregningene. Etter det som har fremkommet, legger lagmannsretten til grunn at det er mange årsaker til at personer melder seg som fremmedkrigere på samme måte som det er ulike årsaker til at personer drar hjem. Det ble videre opplyst at mobiliseringen av fremmedkrigerne, medfører en brutalisering av konflikten fordi disse ikke har bånd til lokalbefolkningen, ofte har en sterk ideologisk overbevisning og melder seg som selvmordsbombere AST-BORG/01

16 3. Omfanget av forbrytelsene 3.1 Bevisvurdering Når det gjelder bevisvurderingen av omfanget av de straffbare forholdene, legger lagmannsretten som nevnt innledningsvis under punkt 1.1 til grunn at det er de samme strenge beviskrav som gjelder for vurderingen av dette som for skyldspørsmålet slik at omstendighetene må være bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil, jf Rt 2005 side 1353 avsnitt De straffbare forholdene Magomadov Ved Oslo tingretts dom ble Magomadov domfelt for terrorforbund med og deltakelse i ISIL samt for å ha avgitt falsk forklaring til politiet. Anken til lagmannsretten gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for inngåelse av terrorforbund og omfanget av deltakelsen, det vil si hvor lenge den varte. Tiltalebeslutningen gjelder fortsatt deltakelse i ISIL fra han forlot Syria i slutten av januar 2015 frem til han ble pågrepet av PST 15. juni samme år. Forsvarerne har anført at han ikke kan dømmes for deltakelse etter at han forlot Syria i slutten av januar Lagmannsretten må med andre ord ta stilling til omfanget og varigheten av deltakelsen i ISIL. Ved lagrettens kjennelse er Magomadov kjent skyldig i å ha inngått terrorforbund med ISIL. Aktor anførte i sin prosedyre at terrorforbundet var inngått da Magomadov rundt 11. august 2014 ankom Jarabulus og ga fra seg pass, mobiltelefon og personlige eiendeler og valgte et krigernavn, og at det var i Jarabulus han inngikk avtale om å begå eller medvirke til å begå terrorhandling for ISIL. Subsidiært har aktor anført at terrorforbundet i alle fall ble inngått da Magomadov kom til Tabqa og der meldte seg til videre tjeneste i Manbij. Lagmannsretten vil også ta stilling til dette spørsmålet. Etter at lagmannsretten har vurdert dette, skal det utmåles en felles straff for inngåelsen av terrorforbund med og deltakelsen ISIL og den falske forklaringen Ahmed Når det gjelder Ahmed deltakelse, har aktor har anført at deltakelsen varte frem til han forlot Syria i midten av september Forsvarerne har anført at deltakelsen i alle fall var avsluttet før han forlot Syria. Også for Ahmed må lagmannsretten ta stilling til omfanget og varigheten av deltakelse i ISIL AST-BORG/01

17 4. Lovanvendelse 4.1 Deltakelse Når det gjelder vurderingen av i hvor lang tid de to tiltalte har deltatt i ISIL, viser lagmannsretten til det som er lagt til grunn i Prop. 131 L ( ) side 86-87, jf også Borgarting lagmannsretts dom 18. januar 2016 (BL ) side 11-12, jf HR A: Spørsmålet om hva som menes med "deltakelse" og hvilke andre former for bidrag som rammes, er omtalt slik på side 44 i proposisjonens merknader til straffebestemmelsen: Bestemmelsen kriminaliserer kvalifiserte former for deltakelse i en terrororganisasjon. Hvilke former for deltakelse som rammes, er de samme som i straffeloven , og skal forstås på samme måte. ( ) Ulike former for bidrag til organisasjonen rammes. Deltakelse er meget vidtfavnende, og vil blant annet kunne ramme den som anskaffer våpen, datamateriell, kjemikalier eller annet utstyr til å begå en terrorhandling, men uten å være så knyttet til saken at vedkommende kan straffes for medvirkning til den aktuelle terrorhandlingen. Også det å oppfordre til terrorhandlinger og inspirere til aksjoner kan etter omstendighetene omfattes. Rekruttering omfatter typisk vervevirksomhet. Dette må avgrenses mot humanitær støtte til sivile i terrorkontrollerte områder, for eksempel leger som jobber på sykehus i slike områder. Dette er imidlertid ikke opplagt i tilfeller der slik virksomhet primært drives i rekrutteringsøyemed. I uttalelsen om at deltakelsen må være kvalifisert, ligger at mer passive former for deltakelse faller utenfor. Dette følger for det første av uttalelser i innledningen til proposisjonen, der det står at departementet foreslår å kriminalisere deltakelse i en terrororganisasjon "ved ulike former for aktiv støtte". Dessuten følger det av uttalelser i punkt 3.3 Departementets generelle vurderinger, der det heter at proposisjonen bygger på forslagene i høringsnotatet, men at departementet har valgt ikke å gå videre med blant annet forslaget om kriminalisering av mer passiv deltakelse i terrororganisasjoner, og heller ikke med forslaget om å kriminalisere tilstedeværelse på et sted hvor det drives terrortrening. Av dette kan utledes at den blotte tilstedeværelse på et slikt sted heller ikke kan anses som deltakelse i en terrororganisasjon. Andre former for passiv deltakelse er det ikke gitt eksempler på i forarbeidene. Straffeloven d er primært et supplement til de andre bestemmelsene som rammer den som begår eller planlegger å begå en terrorhandling. Bestemmelsen er myntet på den som på ulikt vis bidrar til å danne og opprettholde en terrororganisasjon, for eksempel ved å verve medlemmer, styre, eller yte materiell støtte, heter det i punkt 7.6 Departementets vurdering. Ved vurderingen av om deltakelsen er tilstrekkelig kvalifisert, er det derfor et moment om deltakelsen bidrar til opprettholdelse av en terrororganisasjon. Det å være medlem av en terrororganisasjon må anses som et slikt bidrag. Uten medlemmer blir det ingen AST-BORG/01

18 organisasjon. Gode grunner taler derfor for at medlemskap eller det å sverge troskap alene er tilstrekkelig til domfellelse etter 147 d. Det er vanskelig å tenke seg at den som har satt seg under en terrororganisasjons kommando, ikke også deltar i aktiviteter for organisasjonen. Etter lagmannsrettens syn skal det uansett ikke mye annen aktivitet til før deltakelsen blir tilstrekkelig kvalifisert for en som er medlem eller har sverget troskap til en terrororganisasjon. Medlemskap kan på den annen side ikke anses som en forutsetning for deltakelse. Den samme lovforståelse legges til grunn i saken her. 5. Deltakelsen 5.1 Begge de tiltalte Etter lagrettens kjennelse og tingrettens dom legger lagmannsretten til grunn at de to tiltalte har deltatt i ISILs terrorvirksomhet i Syria. Når det gjelder spørsmålet om når deltakelsen startet, viser lagmannsretten til det som er gjengitt foran av de tiltaltes forklaringer om at de da de kom til det ISIL-kontrollerte området i Jarabulus, måtte gi fra seg mobiltelefon, pass og personlige eiendeler. Magomadov valgte seg også et krigernavn. Lagmannsretten legger videre til grunn som bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at begge var klar over at de dro til et ISILkontrollert område og sluttet seg til ISIL-krigerne i Syria. Ahmed har anført at han var i en nødrettssituasjon fordi han hadde til hensikt å slutte seg til FSA, men "havnet" i ISIL kontrollert område i stedet. Lagmannsretten legger til grunn som bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at begge de tiltalte hadde planlagt reisen i lengre tid. Magomadov har forklart at han allerede høsten 2013 ble kontaktet av Edelbijev som sa at han burde dra til Syria, og at han forberedte reisen ved å ta en laseroperasjon i begynnelsen av april 2014 på grunn av dårlig syn og begynte å trene. I slutten av juli 2014 kjøpte han flybillett og visum til Tyrkia. Lagmannsretten ser bort i fra han forklaring om at han dro til Syria for å få syndsforlatelse fordi han hadde drukket alkohol. Magomadov har videre i lagmannsretten forklart at han trodde at "martyrlik" var annerledes enn andre lik blant annet fordi de ikke luktet. Etter å ha sett flere "martyrlik" i oktober 2015, oppdaget han at dette ikke stemte. Lagmannsretten fester ikke lit til denne "historien" og ser også bort i fra hans forklaring om denne såkalte "skjellsettende" hendelsen. Ahmed har også forklart at han før reisen skrev en liste på en ipad over hva han skulle gjøre før han dro. Notatet er datert 14. juli Av notatet som er fremlagt, fremgår det blant annet at han skulle skrive testament, forsøke å selge flere gjenstander, blant annet biler og klokker, at han skulle kjøpe vannflaske, kjøpe sko og medisiner. Aktoratet har videre fremlagt dokumentasjon på at han kjøpte en kikkert, førstehjelpsveske og en Walkie talkie samt visum og en enveisbillett i siste halvdel av juli Han har forsøkte å kjøpe AST-BORG/01

19 et deksel til kikkerten på "Finn.no" 22. juli samme år. Ahmed har også forklart at han skrev en fullmakt til sin ektefelle angående eiendommer i Pakistan, og at han tok med mellom og kroner for å kjøpe våpen i Syria. Lagmannsretten bemerker at det er funnet flere bilder på en mobiltelefon Ahmed har disponert. På et av bildene som er tatt i før han dro fra Norge, poserer han med et patronbelte. Lagmannsretten fester ikke lit til at Ahmed dro på impuls til Syria fordi han hadde kranglet med sin kone samme sommer. Forklaringene til hans familiemedlemmer om dette, er etter lagmannsrettens vurdering preget av lojalitet til Ahmed. At familien hadde kjøpt flybilletter til en reise til London i august samme år, endrer ikke lagmannsrettens vurdering. Lagmannsretten legger til grunn som bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at de to tiltalte dro til Tyrkia for å ta seg over til ISIL-kontrollert område i Syria, og at det skjedde 11. august Ahmed har forklart at "hele stedet var beskutt", og at det var et ISIL-flagg på toppen av et vanntårn. Lagmannsretten finner på samme måte bevist at de der ble kontrollert og "sikkerhetsklarert", og at de ved å levere fra seg pass og mobiltelefoner mens de oppholdt seg sammen med personer tilknyttet ISIL, innledet sin deltakelse i ISIL i "transittleiren" i Jarabulus. Lagmannsretten legger disse opplysninger til grunn som bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil ved den videre vurdering av saken. 5.2 Ahmed, nærmere om hans forklaring og deltakelse i ISIL Ahmed har forklart at han etter å ha ventet noen dager i Jarabulus, ble sendt til sharialeiren i Tabqa. De måtte levere fra seg bagasjen de hadde, oppgi navn, fortelle hvor de var fra og hva de kunne. Midt på plassen var det en stor moske. Det var også en emir (arabisk for leder eller general) som sa at det var veldig bra at de hadde kommet dit, at de var på Guds vei og måtte glemme familie og venner. Ahmed har videre forklart at det var bønn og fysisk trening hver morgen, men at han selv ikke deltok på treningen. Han har videre forklart at de fleste som kom for sent til bønn eller gjorde noe feil ble straffet enten ved å bære en stor sten over hodet ned til et vann som lå i nærheten eller måtte krabbe over masse stener. Han hørte også at det var to som skulle halshugges, og så at to personer ble pisket. Ahmed har videre forklart at det ble oppdaget at han sammen med flere andre hadde badet uten t-skjorte med "bar navle". De som hadde gjort det måtte reise seg, og de måtte som straff bære stener over hodet, og soldatene kjørte kolben på en "AK" inn i siden på dem. Lagmannsretten bemerker at dette er et russisk automatgevær, AK-47/Automat Kalasjnikova 1947 (AK-47) (automatvåpen). På bakgrunn av det strenge regimet som Ahmed forklarer om, fester lagmannsretten ikke lit til hans forklaring om at han ikke deltok i den fysiske treningen AST-BORG/01

20 Ahmed har forklart at de ble delt opp i grupper etter hvilket språk de kunne, og at det ble utdelt en AK-47 til hver gruppe fordi de skulle lære å demontere og sette sammen våpenet. På bakgrunn av den strenge regimet fester ikke lagmannsretten lit til Ahmeds forklaring om at han sendte våpenet videre uten å montere det. Uansett legger lagmannsretten til grunn at han har deltatt i våpentreningen som ble gitt på stedet ved å se at andre håndterte våpen. Ahmed har videre forklart at de under en samling, ble spurt om hvem som ville melde seg som selvmordsbombere. 100 av 400 menn meldte seg. Ahmed skjønte ikke hva det dreide seg om og rakk opp hånden, men tok den ned da en palestiner forklarte hva det gjaldt. Han har videre forklart at han ble vekket en kveld og fikk beskjed om å stå vakt, men at han nektet fordi han ikke kunne håndtere våpen og ikke snakket arabisk. Det var flere som ble straffet for ikke å adlyde ordre og måtte stå i vann til livet. Da de ville ut av vannet, ble det kjørt en AK-47 mot kroppen deres, og de måtte krype på magen over en plass. For å få dem til å krype raskere, begynte noen å skyte mot dem. Ahmed har også forklart at han poserte med en AK-47, og at han gjorde dette for ikke å skille seg ut. Lagmannsretten legger til grunn som bevist ut over enhver rimelig og fornuftig tvil at Ahmed i hele denne perioden ved å undergi seg reglene som gjaldt i sharialeiren har fortsatt som deltaker i ISILs opplæring av fremmedkrigere. Lagmannsretten finner på samme måte bevist at Ahmed også etter dette frem til han forlot Syria deltok i ISILs virksomhet. Ved vurderingen viser lagmannsretten til Ahmeds forklaring om at han meldte seg til treningsleir i Homs da han var i Rabqa. Ahmed forklarte i lagmannsretten at transporten til Homs gikk gjennom ørkenområder, at de kjørte gjennom to vaktposter med ISIL-vakter, og at det bare var sjåføren som hadde våpen. I lagmannsretten ble han foreholdt sin forklaring i tingretten som er gjengitt i dommen på side 37 om at de på vei til Homs overnattet i hus etter at "de som bodde der hadde blitt tvangsflyttet for å gi plass til soldatene". Ahmed har videre forklart at de på vei til Homs, fant et øde sted hvor de kunne drive militær trening, og at de tok bilder av hverandre hvor de poserte med automatvåpen. Som nevnt over er det funnet flere bilder på en mobiltelefon Ahmed disponerte. På en rekke av bildene som er tatt i Syria, er det bilder av ISIL-flagget, og på minst et bilde står Ahmed foran dette. Det er flere bilder av Ahmed med en AK-47, også bilder hvor han sikter med automatvåpen, bilder hvor han er delvis maskert med tørkle, og et bilde hvor han holder opp to automatvåpen. Ahmed har forklart at da de kjørte inn til Homs, kom de til en moske hvor det ble delt ut papirer som de måtte skrive under. Mange var syke, og noen fikk tillatelse til å reise til Raqqa og sendt videre derfra. Han har også forklart at det var en lastebil med antiluftskyts AST-BORG/01