SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: May Britt Vatn Bergstad, SKO Arkiv: B14 Arkivsaksnr.: 10/1947-1

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: May Britt Vatn Bergstad, SKO Arkiv: B14 Arkivsaksnr.: 10/ ORIENTERING OM TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Rådmannens forslag til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Hovedutvalg for læring og utvikling tar foreliggende orientering til etteretning. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under hjelpeoverskriftene nedenfor denne linja Kragerø, den Ole Magnus Stensrud Rådmann

2 SAKSOPPLYSNINGER Saken ekspederes til: Ingen ekspedering i saken Som trykte vedlegg følger: Ingen trykte vedlegg i saken Følgende dokumenter finnes i saksmappen: Tidsbrukutvalgets rapport Bakgrunnen for saken Kommunestyret har tidligere bedt hovedutvalg for læring og utvikling gå igjennom Tidsbrukutvalgets rapport. På bakgrunn av rapporten har kommunestyret bedt hovedutvalget utgreie følgende: a) I hvilken grad er skolelederne pedagogiske ledere? Hvilke administrative støttefunksjoner må eventuelt utbedres? b) I hvilken grad nyttes andre yrkesgrupper enn lærere i skolen til å utføre oppgaver lærerne strengt tatt ikke behøver å utføre? Dette sett i lys av at lærernes tid nyttes til de viktigste oppgavene, tid med elever og kompetanseutvikling. Skolesjef Gro Lien har redegjort muntlig for ovennevnte spørsmål i et tidligere hovedutvalgsmøte. I foreliggende sak tar en for seg hovedutvalgets bestilling om å si noe om følgende temaer : Hvordan andre yrkesgrupper brukes/trekkes inn i skolen Skole / hjem samarbeid, Hvordan vurdering (av elever) kan følges opp i Kragerø kommune. Saksbeskrivelse En har funnet det hensiktsmessig å trekke linjene tilbake til tidsbrukutvalgets rapport. De første sidene i dokumentet gjengir derfor sentrale sider av Tidsbrukutvalgets rapport. I resten av saksframlegget fokuseres det på konkrete forhold i Kragerøskolene Orienteringen har ikke karakter av å være et vanlig saksfremlegg, men en utvidet orientering. Dette innebærer at en i det skriftelige materialet har valgt å gi faktainformasjon og vurderinger fortløpende knyttet til de ulike spørsmålstillingene. Skolesjefen vil for øvrig være tilstede på møte og vil kunne svare på spørsmål.

3 ORIENTERING OM TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Først en liten repetisjon om Tidsbrukutvalget og rapporten; Tidsbrukutvalget ble nedsatt av Kunnskapsdepartementet i Hensikten med utvalgets arbeid, ifølge mandatet, var å foreslå tiltak som ville gi bedre utnyttelse av tidsressursene i skolen for at elevene skulle få gode læringsvilkår og gode læringsresultater. I mandatet ble det vektlagt at lærernes tid burde brukes til kjerneoppgavene i skolen: undervisning, vurdering og planlegging av undervisningen. Utvalget skulle viderevurdere hvilke oppgaver som ikke var knyttet direkte til elevenes læring, og om lærerne var pålagt for mange oppgaver. I tillegg skulle utvalget komme med konkrete forslag til hvilke oppgaver lærerne kunne gjøre mindre av. For å styrke undervisning og læringsutbytte skulle utvalget også komme med forslag og anbefalinger til organisering og arbeidsformer både på kommunalt nivå og på skolenivå. Fordeling av oppgaver mellom ulike yrkesgrupper skulle også vurderes. Undersøkelser (og forskning) viser at mange lærere ønsker å bruke mer tid på undervisningsrelaterte oppgaver og faglig oppfølging av elevene. Dette utvalget har kommet med over 90 forslag til tiltak som kan gjennomføres på alle nivåer som vil ha betydning for at lærerne kan konsentrere seg om skolens kjerneoppgaver; Undervisning, vurdering og planlegging av undervisning Noen av disse tiltakene vil også få økonomiske konsekvenser En kort oppsummering av Tidsbrukutvalgets konklusjoner og forslag til tiltak. Tidsbrukutvalget mente at lærernes kompetanse og samspillet med elevene var de faktorene som hadde størst betydning for elevenes motivasjon og læringsutbytte. Tidsbrukutvalget så det som viktig at forholdene blir lagt til rette slik at lærerne kunne bruke mest mulig av tiden på skolens kjerneoppgaver: undervisning, vurdering og planlegging avundervisningen. Økte krav til kvalitet og tilpasset opplæring gjør at det må settes av god tid til disse oppgavene. Tidsbrukutvalgets forslag innebærer behov for økt voksentetthet i skolen. Beslutninger som tas på de ulike nivåene, får konsekvenser for den enkelte lærers tidsbruk. Tidsbrukutvalget valgte derfor å peke på tiltak som kunne gjennomføres på alle nivåer, og som ville ha betydning for at lærerne kunne konsentrere seg om skolens kjerneoppgaver. Tidsbrukutvalget valgte ut ti sentrale områder; God ledelse er den viktigste forutsetningen for god tidsbruk i skolen. Det gjelder både skoleledelse og klasseledelse. Tid til kjerneoppgaver Skoleleder må sørge for at arbeidsplanfestet tid blir brukt målrettet og effektivt til skolens kjerneoppgaver. Skoleleder må utvikle god og effektiv møtestruktur og møtekultur i samarbeid med lærerkollegiet.

4 Reformtretthet Tiden er kommet for konsolidering av læreplanverket. Antall nasjonale handlingsplaner og strategier må reduseres. Den tidsmessige konsekvensen for lærerne må utredes før reformer eller strategier/handlingsplaner blir vedtatt. Tydeligere regelverk Lover og forskrifter må gjøres tydeligere og lettere tilgjengelig. Det må utarbeides veiledninger til læreplaner som angir kompetansemål på alle trinn og i alle fag. Mindre dokumentasjon Nasjonale myndigheter må tydeliggjøre nasjonale krav til kartlegging og dokumentasjon. Skoleeier bør være tilbakeholden med lokale krav til kartlegging og dokumentasjon utover forskriftene i opplæringsloven. Andre yrkesgrupper Skoleeier og skoleleder må legge til rette for at relevant kompetanse fra andre yrkesgrupper blir benyttet i skolen. Ansvarlig skoleeier Skoleeier må sørge for nødvendig skolefaglig kompetanse på kommunenivå. Delegering av oppgaver og myndighet til den enkelte skoleleder må følges opp med ressurser og veiledning. Tidlig innsats Skoleeier må sørge for at tiltak for elever med spesielle behov blir satt inn tidlig. Hjem og skole Det må etableres gode rutiner for samarbeid og kommunikasjon mellom hjem og skole. Lærerutdanning og kompetanseutvikling Lærerutdanningen må fange opp utfordringene i praksisfeltet. Nyutdannede lærere må få relevant og systematisk veiledning og oppfølging. Det må utvikles gode systemer for kontinuerlig kompetanseutvikling HOPP har bedt om at Enhet for skole sier noe om hvordan to av punktene kan følges opp i Kragerø kommune 1. Andre yrkesgrupper inn i skolen 2. Skole / hjem samarbeid og vurdering Oppgaver som andre yrkesgrupper kan ivareta eller avlaste skoleadministrasjon og lærere. Tidsbruksutvalgets oppsummerte forskning og undersøkelser slik. Følgende oppgaver kan andre yrkesgrupper enn lærerne ivareta:: praktiske oppgaver: rengjøring, søppeltømming, skifting av lyspærer m.m., dvs. ordinære vaktmesteroppgaver følging til skoleskyss

5 matservering administrative oppgaver medisinering Tidsbrukutvalget var av den oppfatning at alle disse oppgavene er praktiske oppgaver som lærere i dag bruker unødvendig mye tid på, og som kan overlates til andre yrkesgrupper i skolen. Kragerølærerne og skoleadministrasjonen kjenner seg igjen i dette og støtter utvalgets oppfatning. Følgende oppgaver kan andre yrkesgrupper avlaste lærerne med. omsorg for enkeltelever konfliktløsning mellom elever oppfølging av elever med spesielle behov inspeksjon kopiering Disse oppgavene kan utføres av fagpersoner knyttet til elever med særskilte behov som - barnevernspedagoger/miljøarbeidere - helsefaglig personell som helsesøster og fysioterapeut - assistenter /fagarbeidere kontoradministrativt personale teknisk personale Hva gjøres og kan gjøres i Kragerø? Skolesjefen ser at tunge oppgaver ofte faller på de med minst kompetanse til å håndtere dem, fagarbeidere og assistenter. Fagarbeiderne og assistentene er viktige og uunnværlige arbeidsgrupper i skolen slik situasjonen er nå, men på sikt kan det være fornuftig at enkelte av disse stillingene erstattes av for eksempel barnevernspedagoger eller vernepleiere. En utskifting her må løses på sikt ved nytilsettinger. PPTs rolle må avklares. I dag anbefales timer til spesialundervisning i lærertimer og-eller assistenttimer. En del elever i Kragerøskolene trenger så tett oppfølging at for å holde seg innenfor rammebudsjett så må man kombinere pedagogtimer med assistenttimer. En del av oppgavene rundt disse elevene er det helt greit at assistentene utfører, men grenselandet mellom disse oppgavene og undervisning kan være utfordrende. Ideelt sett bør assistentene ta seg av oppgaver som ikke direkte har med undervisning å gjøre. Omveksling fra assistenttimer til pedagogtimer vil føre til at mange elever ikke får tett nok voksenoppfølging. Omveksling fra assistenttimer til ev. vernepleier eller barnevernspedagoger kan til en viss grad enheten gjøre innenfor de økonomiske rammene som allerede er der. Innenfor LHR- prosjektet vil skolene kunne få hjelp av blant annet miljøarbeidere med elever som har vansker innenfor psykiatri og rus. Et flott tiltak som dessverre bare dekker litt av behovet for miljøarbeider i skolen. En virkelig avlastning for skoleadministrasjon og lærere ville være en heltidsansatt miljøarbeider på alle

6 skolene med barnevernspedagogs eller vernepleierutdanning. Miljøarbeiderne bør ta seg av oppgaver som ikke har direkte med undervisning å gjøre. For eksempel konfliktløsning, oppfølging av elever med akutte vansker, involvere seg i større skole / hjem samarbeid, følge opp elever tettere enn en lærer kan få til. Oppgavelisten er nærmest uendelig! En rimeligere modell vil være å ansette fulltids miljøarbeidere i ungdomsskolene og bruke en tidligere utprøvd sosiallærermodell i barneskolene. Denne modellen er omdiskutert, men skolene anser løsningen hvor en lærer får tillagt sosiallærerressurs bedre enn om det var en ambulerende person som reiser fra skole til skole. I noen kommuner har de ambulerende team som skolene kan tilkalle etter behov. Det er ingen midler til dette i Enhet for skole sitt budsjett. De fleste av skolene har noe kontoradministrativt personale. Det skolene erfarer er at mange av disse kan utføre arbeidsoppgaver som i dag ligger på lærerne og skoleadministrasjonen. Mye av dette er IKT-baserte oppgaver som går på rapportering, registrering, svare på mailer, scanning osv. Signalene fra skolene er at den merkantile tjenesten ved skolene er for liten. Denne tjenesten er en viktig støttefunksjon for ledelsen og lærerne ved skolen. I tillegg er denne tjenesten også viktig for elever og foresatte. Med heltids merkantilansatte vil det alltid være noen til å svare telefonen og interne og eksterne henvendelser. Økning av kontoradministrativt personale vil i liten grad kunne finansieres innenfor dagens rammer. Det bør i samarbeid med andre etater sees nærmere på hva som egentlig er skolens oppgave. Grenselandet mellom undervisning, behandling og oppbevaring må utredes nærmere. I Kragerøskolene i dag, er det slik at flere og flere vaktmesteroppgaver skal løses av de ansatte på den enkelte skole. Det er begrenset hvor mange oppgaver skolene kan ta over. Mangel på arbeidskraft i Enhet for Eiendom kan ikke løses ved at oppgavene bare overføres til Enhet for skole. Skolene har i dag et godt samarbeid med NAV. Vi har ofte folk inne til arbeidstrening, noe som i de fleste tilfeller er en vinn/ vinn situasjon, da folk kommer seg ut i jobb og vi får noen ekstra hender. I noen tilfeller fører denne ordningen til ekstra arbeid på administrasjonen. Det satses på høyskolestudier innenfor læreryrket i Kragerø. Enhet for skole har i den forbindelse tatt på seg å veilede studenter. Dette medfører selvsagt noe ekstra arbeid for lærere, men samtidig letter flere voksne noe på trykket i klasserommet. Enkeltskoler har også tatt på seg oppgaven å ha andre høyskolestudenter i praksis. Det er viktig for skolen å samarbeide med arenaer utenfor. Vi henter inn mye hjelp og kunnskap i form av dette. Til høsten skal for eksempel videregående skole drive fysisk aktivitet for oss i 6.og 7. klasse, og i våres har vi hatt hjelp av Ungt Entreprenørskap til blant annet Grundercamp på en ungdomsskole. Hjem/skolesamarbeidet og samarbeid med elevene Undersøkelser viser at samarbeid mellom hjem og skole tar mer tid enn tidligere. Forventninger til tett hjem/skolearbeid har økt.. I denne sammenhengen ser Tidsbrukutvalget det som viktig at skoleeier bidrar til forventningsavklaring mellom hjem og skole i den hensikt å unngå store ulikheter internt i kommunen. Videre ser Tidsbrukutvalget det som viktig at skoleleder etablerer gode rutiner

7 og rammer for samarbeidet hjem skole, for eksempel om henvendelser på mobil og svar på epost. Hva gjøres/kan gjøres i Kragerø? Skolene følger skole/hjemsamarbeidet ved å ha informasjonsmøter for foresatte ved overganger (for eksempel foresattmøter før elevene begynner i 1.klasse og våren før eleven begynne 8.klasse.) Skolene publiserer og sender ut guider og infoskriv til foresatte. I tillegg holdes møter for foresatte i skoleåret og konferansetimer etter avtaleverket for lærerne. Skolene oppfordrer til tett foreldrekontakt og stiller seg åpne for henvendelser pr. telefon eller ekstramøter der det er nødvendig. Etter avtale i enkelttilfeller er det tett kontakt mellom kontaktlærer og foresatte - ukentlig eller oftere. I en del klasser sendes det ut infoskriv hver måned til de foresatte. Skolene strekker seg svært langt for å etablere et godt hjem/skolesamarbeid. Nye kommunikasjonsformer gjør at lærerne nå er mer tilgjengelige enn tidligere. Mail og sms utfordrer oss på en annen måte enn tidligere. Det må etableres gode felleskommunale rutiner og rammer for samarbeid og kommunikasjon mellom hjem og skole. Det må settes av mer tid i lærerens årsverk til dette arbeidet. Mail og sms skal håndteres på en fornuftig og nyttig måte. Noen lærere har allerede tatt dette i bruk, men her ser jeg at vi må ha en debatt om bruken. Fronter kan bli et godt redskap for kommunikasjon, forutsatt at det er datamaskin i heimen. Innføringen av Fronter følger en vedtatt plan i kommunen. Det kommunale FAU bør gjenopprettes og ta opp saker av overordna karakter. De bør legge opp til storforeldremøter med fokus på innholdet i skolen og rolleavklaringer. Hva forventer vi av hverandre? For å få til dette kreves ekstra ressurser. De lokale FAU ene må være aktive samarbeidspartnere for skolen og ha klare forventninger til hva de kan bidra med Det bør være et fokus på hva foresatte kan bidra med, for eksempel med tanke på det psykososiale miljøet på skolen. Rolleavklaring blir viktig. Foreldreundersøkelsen på 7. og 10. trinn ligger allerede på nett og koster ingenting å bruke. Vi må vurdere om vi skal bruke den samtidig som elevene på disse trinnene svarer på Elevundersøkelsen. Presset er allerede stort på systemansvarlige på skolen og tilretteleggingen for en ny gruppe vil kreve stor innsats. Ev. må ekstra ressurser settes inn her både i forhold til gjennomføring og oppfølging. Leksehjelp er allerede i gang på barnetrinnet far 1.-4.klasse. Vi håper at dette blir en suksess og at foresatte fremdeles følger opp skolearbeidet på en positiv måte. Gjennom arbeidet med vurdering vil det naturlig bli en gjennomgang av innholdet og formen på elev- og foreldresamtaler. Naturlig at elever og foreldre også engasjeres i dette. Noen kommuner legger til rette for kurs for foresatte. Slike kurs kan være fagkurs eller kurs i forhold til det å begynne i 1.klasse eller 8.klasse eller det kan være direkte fagkurs i for eksempel matematikk. For å få til dette tiltaket må det tilføres midler.

8 Vurdering Grunnskolene i Kragerø skal de neste to skoleårene ha Vurdering som satsingsområde. Tre planleggingsdager dette skoleåret skal gå til dette temaet med påfølgende utprøvinger i mellomperioder på den enkelte skole. Nye forskrifter når det gjelder vurdering har bidratt til økt fokus på dette området og Bro/Aschehoug er engasjert til å bistå oss i dette arbeidet. Sannidal ungdomsskole er allerede i gang og kommer til å jobbe videre på egen skole med ytterligere veiledning. Kragerø videregående skole kommer til å følge deler av kursingen når det gjelder vurdering. Økt fokus å på vurderingspraksis med faglige og relevante tilbakemeldinger fra lærer til elev om hvor de står i forhold til kompetansemålene er målet. For at tilbakemeldinger skal motivere elevene til videre læring må tilbakemeldingene gis i form av beskrivelser av hva eleven mestrer og hva de bør jobbe videre med. Kjennetegn for måloppnåelse og vurderingskriterier kan være til hjelp i dette arbeidet. Viktig å merke seg at dette arbeidet må bli en del av vurderingskulturen ikke komme som et tillegg. Den enkelte skole bør legge til rette for erfaringsdeling og baser med opplegg og vurderingskriterier. Alt må ikke lages nytt hver gang og lærerne må ta og gi slik at arbeidet ikke blir for stort. Samarbeid og deling blir avgjørende. Vurderingskriterier, kjennetegn på måloppnåelse, underveisvurdering, sluttvurdering og utviklingssamtaler vil være noen av områdene som skolene kommer til å jobbe med. Målet er å trekke elevene mer aktivt med i sin egen læring som igjen kan føre til økt motivasjon og egeninnsats. Enhet skole har fått eksterne midler til denne satsingen som innebærer et tett samarbeid med Bro/Aschehoug. En endring av vurderingspraksisen i skolen vil kreve langsiktig jobbing, at vi holder fokus og setter av tid til arbeid på de enkelte skolene i den bundne tida. I tillegg gis skolene mulighet for noe frikjøp av tid for lærene hvor de får veiledning på undervisningsopplegg. Flere foresatte og elever gir tilbakemeldinger om at denne måten å bli vurdert på gir klarere tilbakemeldinger om hva man må jobbe videre med, den gir større mulighet for foresatte til å støtte opp hjemme og være orientert om forventninger, og flere gir tilbakemeldinger om økt motivasjon til å jobbe med fag. For lærerne er dette en krevende, men for mange også en spennende måte å jobbe på. Denne måten å vurdere på er tidkrevende, spesielt i starten, da man må jobbe på en annen måte enn før. Ved å kunne lage fellesopplegg med kriterier og kjennetegn vil man etter hvert ved deling og samarbeid kunne gjøre arbeidet lettere. Utfordringen videre blir å ta vare på det vi har vært gode på og skifte ut områder av gammel vurderingskultur. Det foreligger nå sentrale veiledninger med kompetansemål i mange fag og disse begynner

9 skolene nå å nyttiggjøre seg. På nettet ligger det nå også mange gode tips og ferdige opplegg fra andre skoler som lærerne kan nyttiggjøre seg. Lærerne må få tid til å samarbeide og dele erfaringer. Lederne ved den enkelte skole må sørge for at det jevnlig settes av tid til dette i den bundne tiden. May Britt Vatn Bergstad 1/ Teori: Rapport fra Tidsbrukutvalget. 15.desember 2009 Meld.St.19 ( ) Tid til læring - oppfølging av Tidsbrukutvalgets rapport TALIS internasjonale resultater Sett inn saksutredningen over denne linja