pluss Norske Skog 3/00 Første halvår 2000 Høyere driftsresultat og økt kontantstrøm Fortsatt god etterspørsel etter trykkpapir

Transkript

1 pluss Norske Skog 3/00 Første halvår 2000 Høyere driftsresultat og økt kontantstrøm Fortsatt god etterspørsel etter trykkpapir Kjempekjøp i rekordtempo Ny konsernstruktur Norske Skog er en global leverandør av trykkpapir med ansatte ved 21 bedrifter i 13 land i Europa, Nord-Amerika, Sør-Amerika, Australasia og Asia. Norske Skog er verdens nest største produsent av avispapir og blant de ledende i Europa på magasinpapir.

2 Rapport for januar juni 2000 Etter omfattende strukturelle endringer i 2000 er Norske Skog nå et fokusert selskap med produksjon av treholdig trykkpapir i fem verdensdeler. Konsernet er den ledende leverandør av avispapir i vekstmarkedene Asia, Sør-Amerika og Australasia. I første halvår var driften preget av en stabilt gunstig markedsutvikling og høy kapasitetsutnyttelse for både trykkpapir og markedsmasse. Dette ga økt kontantstrøm og høyere driftsresultat. Resultat og salg Norske Skog hadde i første halvår 2000 driftsinntekter på millioner kroner, mot millioner kroner i samme periode i fjor. Driftsresultatet ble millioner kroner, mot millioner kroner i samme periode i Dette gir en driftsmargin på 16,9% (11,9%). Samlede netto finansposter var i første halvår minus 450 millioner kroner (pluss 87 millioner kroner). Finansresultatet er særlig påvirket av at sikringsforretninger i perioden ga realiserte og urealiserte tap på 186 millioner kroner, mens tilsvarende i første halvår 1999 var en gevinst på 408 millioner kroner. Utviklingen skyldes svekkelsen av norske kroner hittil i år, særlig mot USD og EUR, noe som på den annen side bidro til økte driftsinntekter for de norske bedriftene. Samlet rentenetto utgjorde minus 264 millioner kroner (minus 323 millioner kroner). Ordinært resultat før skatt ble millioner kroner (1.145 millioner kroner), og resultat pr. aksje etter skatt var i første halvår kroner 21,62 (kroner 20,78). Resultatet inkluderer en gevinst på 184 millioner kroner ved salg av Norske Skog Tofte og Norske Skog Folla. Netto kontantstrøm fra drift var i januar - juni millioner kroner (959 millioner kroner), tilsvarende kroner 29,66 pr. aksje (kroner 24,13). Finansielt Finansieringen i forbindelse med kjøpet av Fletcher Challenge Paper for millioner kroner er gjennomført. Kjøpet skjer til en gunstig verdi tilsvarende USD 1.080/tonn, og innebærer nær en dobling av konsernets driftsinntekter. Norske Skog er nå en betydelig aktør innen treholdig trykkpapir og verdens nest største leverandør av avispapir. Gjennom en rettet emisjon mot en gruppe norske investorer i mai ble aksjekapitalen utvidet med A-aksjer til kroner 289 pr. aksje. Selskapets eksisterende aksjonærer frafalt sin fortrinnsrett til tegning. Emisjonen ga nærmere millioner kroner netto innbetalt til selskapet og innebærer at antallet aksjer økte med 12,5%. Selskapet kan trekke på etablerte finansieringslinjer fra internasjonale finansinstitusjoner på inntil millioner kroner. Videre er det inngått bilaterale låneavtaler med tre norske og fire utenlandske banker, begrenset oppad til millioner kroner. Dette innebærer at transaksjonen er fullfinansiert på konkurransedyktige vilkår, og det er ikke aktuelt med ytterligere emisjon i denne forbindelse. Driftsresultat pr. kvartal Mill. kr /98 2/98 3/98 4/98 1/99 2/99 3/99 4/99 1/00 2/00 Driftsmargin pr. kvartal % /98 2/98 3/98 4/98 1/99 2/99 3/99 4/99 1/00 2/00 2

3 RESULTATREGNSKAP Mill. kroner April juni 00 April juni 99 Januar juni 00 Januar juni Driftsinntekter Driftskostnader Ordinære avskrivninger Driftsresultat Andel resultat tilknyttede selskap Finansinntekter/-kostnader Andre poster Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat før minoritetsinteresser Minoritetsinteresser Resultat Resultat pr. aksje 14,18 9, ,78 32,71 Utvannet resultat pr. aksje 14,18 9,81 21,62 20,78 32,71 Kvartalsresultat Mill. kroner 2. kv kv kv kv kv kv kv kv kv. 98 Driftsinntekter Driftsresultat Ordinært resultat før skattekostnad Resultat KONTANTSTRØMANALYSE Mill. kroner Kontantstrøm fra driften Januar juni 00 Januar juni Innbetalinger fra driften Utbetalinger til driften Netto finansielle innbetalinger og utbetalinger Betalte skatter Netto kontantstrøm fra driften Kontantstrøm fra investeringsaktivitetene Investeringer i varige driftsmidler knyttet til driften Korreksjon for investeringer med utsatt kontanteffekt Salg varige driftsmidler Andre investeringer Netto finansinvesteringer Netto innbetalinger ved salg av datterselskaper Netto utbetalinger ved kjøp av datterselskaper Netto kontantstrøm fra investeringsaktivitetene Kontantstrøm fra finansieringsaktivitetene Netto endring langsiktige lån Netto endring kortsiktige lån Betalt utbytte Ny egenkapital Netto kontantstrøm fra finansieringsaktivitetene Sum netto endring betalingsmidler

4 BALANSE Mill. kroner Varige driftsmidler Langsiktige fordringer Anleggsmidler Beholdninger Fordringer Betalingsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Minoritetsinteresser Utsatt skatt Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld FINANSIELLE NØKKELTALL Januar Januar Definisjoner juni 00 juni Driftsmargin % 1 16,9 11,9 11,8 Egenkapitalandel % 2 51,9 44,1 47,1 Likviditetsgrad 1 3 2,81 1,33 1,46 Netto rentebærende gjeld/ek 0,48 0,79 0,65 Resultat pr. aksje etter skatt 4 21,62 20,78 32,71 Resultat pr. aksje fullt utvannet 21,62 20,78 32,71 Kont.strøm pr. aksje etter skatt 5 29,66 24,13 54,39 Kont.strøm pr. aksje fullt utvannet 29,66 24,13 54,39 Definisjoner : 1 : Driftsmargin = Driftsresultat : Driftsinntekter 2 : Egenkapitalandel = Egenkapital : Totalkapital 3 : Likviditetsgrad 1 = Omløpsmidler : Kortsiktig gjeld 4 : Resultat pr. aksje etter skatt = Periodens resultat : Gjennomsnittlig antall aksjer 5 : Kontantstrøm pr. aksje etter skatt = Kontantstrøm fra drift : Gjennomsnittlig antall aksjer Det forutsettes at låneavtalene med bankene skal refinansieres i det nasjonale og internasjonale obligasjonsmarkedet og gjennom egen kontantstrøm. I forbindelse med finansieringen i obligasjonsmarkedene vurderes det å få en kredittvurdering (rating) av selskapet fra ett eller flere anerkjente rating-byråer. Netto rentebærende gjeld var ved utløpet av juni millioner kroner, mens tilsvarende pr var millioner kroner, av dette 78% med flytende rente. Gjennomsnittlig lånerente for hele porteføljen var pr ,9%. Ved utløpet av første halvår var bokført egenkapital millioner kroner, tilsvarende kroner 310 pr. aksje. Egenkapitalandelen var 51,9%. Virksomheten i Fletcher Challenge Paper blir konsolidert i Norske Skogs konsernregnskap fra Dette vil endre konsernets finansielle struktur slik at den relativt høye egenkapitalandelen på rundt 50% de siste år går ned til rundt 35% inkludert minoritetsinteresser. Norske Skogs investeringer i anlegg var i første halvår 451 millioner kroner, tilsvarende 59% av avskrivningene. Det største prosjektet, returfiberanlegget i Skogn, er gjennomført under investeringsbudsjettet og på tidplan. Anlegget startet som planlagt testkjøringen i mai. De gode markedsforholdene gir nå en god kontantstrøm, som primært vil bli anvendt til å nedbetale gjeld. Ordinære investeringer forutsettes å bli av begrenset omfang i den nærmeste tid. Strategisk Overtakelsen av Fletcher Challenge Paper (FCP) fra Fletcher Challenge, New Zealand, ble gjennomført 28. juli. Virksomheten omfatter ni hel- og deleide fabrikker med ansatte og en samlet kapasitet på 2,5 millioner tonn avispapir og 1 million tonn markedsmasse. En organisasjon har ledet det daglige arbeidet med integrasjon av FCP i Norske Skog, herunder samordning av felles funksjoner og videreutvikling av synergi- og forbedringsprosjekter på det annonserte nivået på 800 millioner kroner. Ny organisasjonsstruktur og nytt styringssystem er utviklet, og nytt lederteam er på plass. God etterspørsel etter trykkpapir og masse i FCPs hovedmarkeder har gitt selskapet en god resultatutvikling i Norske Skog Klabin, Brasil, hvor Norske Skog har en eierandel på 50%, inngår fra 1. april i konsernregnskapet etter proporsjonal konsolidering. Norske Skog er nå den største leverandør av avispapir i Brasil og inkludert Norske Skog Bio-Bio i Chile også størst i Sør-Amerika. 4

5 Norske Skog har nå langt på vei gjennomført sin strategi med hensyn til å posisjonere seg i vekstmarkedene i verden og har gjennom ekspansjonen fått en ny og viktig kundebase. Etter godkjennelse fra Konkurransetilsynet er Forestia Trelast AS formelt overtatt av Moelven Industrier ASA pr Massefabrikkene Tofte og Folla ble overtatt av Södra Cell pr Oppgjøret for bedriftene vil være på millioner kroner bestående av en fast sum på millioner kroner og resultatdeling til og med De to bedriftene har en kapasitet på tonn markedsmasse og 445 ansatte. Ved utløpet av 2000 vil Norske Skog ha rundt 75% av sin produksjonskapasitet utenfor Norge, og ca. 97% av konsernets driftsinntekter vil være i utenlandsk valuta. Dette innebærer en betydelig endring av konsernets risikoprofil gjennom mindre påvirkning av norske rammebetingelser og en endret balanse mellom friskfiber og returpapir i råstoffbasen. Norske Skog forbereder seg på å håndtere en økt valutaeksponering mot USD ved siden av GBP og EUR. Operativt Avispapir En gunstig økonomisk utvikling gir økte annonseinntekter for avisene og fortsatt vekst i etterspørselen etter avispapir i Vest- Europa. Ved utløpet av første halvår lå leveransene av avispapir til dette markedet 5% over tilsvarende på samme tid i 1999, og kapasitetsutnyttelsen er høy. Da leveransene avtales på årsbasis, har prisene vært stabile, men på et noe lavere nivå enn i Prisene på returpapir har steget kraftig, men synes nå å være i ferd med å stabilisere seg i Europa, og er fallende i USA. I første halvår økte forbruket av avispapir i USA med nærmere 4%. Sammen med lavere import og praktisk talt uendret kapasitet har dette gitt en stadig strammere markedsbalanse. Det ble gjennomført prisøkninger på USD 50/tonn i første kvartal, og det er annonsert en prisøkning på ytterligere USD 50 til høsten. Magasinpapir Det er fortsatt god etterspørsel og stabile priser for ubestrøket (SC) magasinpapir i Vest-Europa. I første halvår 2000 lå leveransene til Vest-Europa 9% over leveransene i samme periode i fjor. Ny kapasitet i Nord-Amerika er nå absorbert av markedet, og europeiske leveranser til USA er igjen økende. Også leveransene til Øst-Europa og Latin-Amerika er økende. Internasjonal Etterspørselen etter avispapir økte sterkt i alle asiatiske markeder i første halvår. Pan Asia Papers produksjon og salg i perioden ligger vesentlig over tilsvarende tidsrom i Det er gjennomført prisøkninger i de fleste markeder i regionen i løpet av første halvår, og ytterligere prisøkninger er realisert fra 1. juli. På grunn av høyere priser på returpapir er råstoffkostnadene stigende. Økt produktivitet og høy kapasitetsutnyttelse bidrar til fortsatt god resultatutvikling for Pan Asia Paper. Fiber Den sterke utviklingen for markedsmasse fortsatte i første halvår. Ved utløpet av juni var produsentlagrene i NORSCANområdet gått ytterligere ned til tonn, et historisk sett meget lavt nivå. Prisene for blekt langfiber sulfatmasse er fra 1. juli USD 710/tonn, og for kortfiber EUR 730/tonn. Helse, miljø og sikkerhet Sykefraværet viste synkende tendens i andre kvartal. Ved utløpet av første halvår hadde Papir Europa en H-verdi (antall skader pr. million arbeidstimer) på 8, det samme som ved årsskiftet. Område Fiber oppnådde en nedgang fra 16 til 5. Alle ansatte i konsernet har mottatt et strategidokument for HMS som støtte for arbeidet, og det er innledet et samarbeid med Du Pont for å utvikle verktøy som skal bidra til at enhetene oppnår ytterligere forbedringer. Utsiktene framover Kjøpet av Fletcher Challenge Paper gjør Norske Skog til en global aktør innen avispapir. I de nye markedene som konsernet får adgang til er det en positiv utvikling med økende forbruk, stadig bedre balanse mellom kapasitet og etterspørsel og økende priser. Det ventes derfor et godt resultat også i andre halvår Lysaker, 23. august 2000 Styret i Norske Skogindustrier ASA Markedet for bestrøket (LWC) magasinpapir er godt. Leveransene til Vest-Europa økte med 12% i første halvår 2000 i forhold til samme periode i 1999, men det må tas hensyn til at markedene var svake i begynnelsen av fjoråret. Etter en periode med stabile priser ble det gjennomført prisøkninger i Vest-Europa fra 1. juli. Også i det største eksportmarkedet, USA, er det gjennomført prisøkninger. Leveransene til andre markeder utenfor Europa - unntatt Afrika - viser en positiv utvikling. 5

6 Tall for områdene DRIFTSINNTEKTER Mill. kroner April juni 00 April juni 99 Januar juni 00 Januar juni Avispapir Magasinpapir Internasjonal 1) Fiber Øvrig virksomhet Sum områder Fellesavdelinger / elimineringer Sum konsern ) Inkluderer Norske Skog Klabin f.o.m DRIFTSRESULTAT Mill. kroner April juni 00 April juni 99 Januar juni 00 Januar juni Avispapir Magasinpapir Internasjonal 1) Fiber Øvrig virksomhet Sum områder Fellesavdelinger / elimineringer Sum konsern ) Inkluderer Norske Skog Klabin f.o.m KVARTALSRESULTAT OMRÅDER Mill. kroner 2. kv kv kv kv kv kv kv kv kv. 98 Driftsinntekter Avispapir Magasinpapir Internasjonal 1) Fiber Øvrig virksomhet ) Inkluderer Norske Skog Klabin f.o.m Driftsresultat Avispapir Magasinpapir Internasjonal 1) Fiber Øvrig virksomhet ) Inkluderer Norske Skog Klabin f.o.m

7 Produksjon for områdene PRODUKSJON tonn April juni 00 April juni 99 Januar juni 00 Januar juni Avispapir Avispapir 1) Magasinpapir SC magasinpapir LWC magasinpapir 2) Annet magasinpapir 3) Annet papir Fiber Sulfatmasse CTMP ) Omfatter Skogn, Follum PM 1 og PM 2, Golbey, PM 3 i Bruck og Steti. Thailand og Korea er tatt inn t.o.m. januar Norske Skogs andel av Pan Asia er tatt inn f.o.m Norske Skog Union er tatt inn f.o.m Norske Skogs andel av Klabin er tatt inn f.o.m ) Gjelder PM 4 i Bruck. 3) Gjelder PM 7 på Follum. KVARTALSPRODUKSJON tonn 2. kv kv kv kv kv kv kv kv kv. 98 Avispapir Avispapir 1) Magasinpapir SC magasinpapir LWC magasinpapir 2) Annet magasinpapir 3) Annet papir Fiber Sulfatmasse CTMP ) Omfatter Skogn, Follum, Golbey, PM 3 i Bruck og Steti f.o.m Thailand og Korea er tatt inn i løpet av 3.kvartal 1998 t.o.m. januar Norske Skogs andel av Pan Asia er tatt inn f.o.m Norske Skog Union er tatt inn f.o.m Norske Skogs andel av Klabin er tatt inn f.o.m ) Gjelder PM 4 i Bruck 3) Gjelder PM 7 på Follum. Endringer i virksomhetsområder fra : Norske Skog Follum, som tidligere i sin helhet gikk inn i virksomhetsområde Avispapir, er nå fordelt mellom virksomhetsområdene Avispapir og Magasinpapir, da deler av produksjonen er magasinpapirkvaliteter. Historiske tall er omarbeidet. Tidligere virksomhetsområde Asia heter nå Internasjonal. I virksomhetsområde Øvrig virksomhet inngår aktivitetene i Norske Skog Plater og Norske Skog Flooring. Trelastvirksomheten i Forestia AS inngår i virksomhetsområde Øvrig virksomhet til og med desember

8 Vellykket globalt "giftermål": -Utrolig innsats rundt, ga -Tempo, respekt og likeverd! Dette var nøkkelordene i integrasjonsprosessen Norske Skog/Fletcher Challenge Paper (FCP), forteller konserndirektør Jan A. Oksum. Et drøyt halvår etter de innledende kontaktene var kjøpet gjennomført. - Mange mennesker utførte et enormt arbeid i løpet av kort tid. Det var viktig at prosessen ble så kort som mulig. Vi ville raskt i gang med det vi egentlig skal gjøre - drive selskapet og arbeide i markedet, sier Oksum. I forhold til sammenlignbare transaksjoner er dette et meget høyt tempo - ikke minst fordi denne omfattet 21 bedrifter i 13 land i fem verdensdeler. Samtidig skjedde det også andre ting i Norske Skog - ved siden av den løpende drift i fabrikkene: Massefabrikkene Tofte og Folla ble solgt. Forestia Trelast, Norske Skog Flooring og Hurum Papirfabrikk fikk nye eiere. Og det ble inngått en samarbeidsavtale med Klabin om avispapirproduksjon i Brasil. Oksum er gledelig imponert over at det ikke lekket ut noe før avtalen ble annonsert. Flere hundre mennesker var involvert i prosjektet, internt og eksternt. Dette vitner om en utrolig lojalitet og støtte til selskapet. Vi har flere andre tilsvarende eksempler, sier han. -Hva var de grunnleggende forutsetningene ved integrasjonen av de to selskapene? -Likeverdighet. Rent finansielt kjøper Norske Skog FCP. Men i den organisatoriske prosessen la vi til grunn at dette er en sammenslutning av to likeverdige selskaper, hvor man vil ta ut det beste fra begge to. Dette lyktes vi med. Et oppkjøp som oppfattes som en trussel kan være ødeleggende for motivasjonen i den nye delen av en organisasjon. Det var veldig inspirerende og oppmuntrende å se den positive interessen i FCPs organisasjon for å komme på plass i Norske Skog. Vi kjørte prosessen på en enkel og ubyråkratisk måte og nærmet oss oppgavene fra en praktisk synsvinkel. Bruken av eksterne konsulenter var minimal. Møtevirksomheten måtte bli begrenset. Det er ca km fra Norge til New Zealand og tidsforskjellen er 10 timer - 12 timer om vinteren. Mye av jobben ble gjort via og i telefonkonferanser - som kunne pågå hele dagen et par dager i uka. Tidsforskjellene innebar at det ble arbeidet døgnet rundt, jorda rundt, med denne prosessen. Det har vært en utrolig opplevelse å se hva de to konsernorganisasjonene sammen maktet å gjennomføre. Norske Skog hadde allerede bygget opp mye god kompetanse på oppkjøp, men integrasjon av to selskaper som hver hadde ansatte over hele verden var noe helt nytt. Vi lyktes fordi vi fikk gode relasjoner på det menneskelige plan, hadde et realistisk ambisjonsnivå og var flinke til å prioritere de riktige oppgavene. Sterkt engasjement helt til topps Toppledelsen i de to selskapene engasjerte seg sterkt i integrasjonen av Norske Skog og Fletcher Challenge Paper. Styringskomiteen for prosessen ble ledet av konsernsjef Jan Reinås, og fra Norske Skog deltok videre konserndirektørene Jan A. Oksum og Jan Kildal. Fra Fletcher Challenge Paper deltok konsernsjef Alexander Töldte, finans/økonomidirektør Alison Andrew og administrerende direktør for Fletcher Challenge Canada, Russell J. Horner. Jan A. Oksum var prosjektleder for oppkjøpet fram til avtalen ble undertegnet. I integrasjonsperioden hadde han den daglige ledelse av prosessen sammen med Alison Andrew. 8

9 døgnet rundt, jorda kjempekjøp i rekordtempo -Er integrasjonen fullt ut gjennomført? -I hovedtrekk, ja. Jan Reinås ledet utviklingen av den nye konsernstrukturen og arbeidet med å definere den nye organisasjonen. Sammensetningen av den nye konsernledelsen ville ha en viktig signaleffekt i organisasjonen. Reaksjonene har vært meget positive fra både den «gamle» og den «nye» delen av Norske Skog. Regnskap, finans og andre konsernfunksjoner ble overført fra FCPs hovedkontor i Auckland til Oxenøen i august. Dette fungerer allerede, og i løpet av et halvt års tid skal vi ha strømlinjet systemene. En viktig oppgave i denne prosessen var å definere forbedringsprosjekter. I en oppkjøpssituasjon må en finne seg i å betale noe mer enn det som driften i selskapet isolert sett gir grunnlag for. Vanligvis ser man etter synergier ved å optimalisere funksjoner som råstoff-forsyning, logistikk og administrasjon. Men dette er to selskaper som geografisk og markedsmessig kompletterer hverandre, og derfor må vi hovedsakelig hente samordningsgevinstene andre steder. Det største potensialet i sammenslutningen ligger i hva de to selskapene kan lære av hverandre. Kunnskap og kompetanse er nøkkelen til lønnsomhet i moderne industri. Ved å utveksle standarder og systemer skal vi ta ut det beste fra begge selskapene. I gjennomgangen av FCP før kjøpet søkte vi etter muligheter for forbedringer, i tillegg til de prosjekter som FCP allerede hadde i gang. Arbeidsgruppene i integrasjonsprosessen konkluderte med et forbedringspotensiale på 100 millioner USD årlig. Det er en helt klar oppfatning i konsernledelsen at vi skal klare mer enn dette. -Hva nå? -Mange mennesker utførte et enormt arbeid i løpet av kort tid, sier konserndirektør Jan A. Oksum. -Vi kan for det første konstatere at timingen var vellykket. Markedene for avispapir og masse er gode, og nå kommer også resultatene av de forbedringsprosjekter som FCP hadde startet. FCPs resultat for første halvår viser god framgang og en sterk kontantstrøm fra drift. Dernest ser vi at det fortsatt ligger strukturelle utfordringer foran oss, også som følge av kjøpet av FCP. Dette er ikke slutten på utviklingen av Norske Skog, men et viktig skritt på veien videre. Ambisjonene er fortsatt vekst, sier Jan A. Oksum. 9

10 Skritt for skritt - og helt i mål Januar 2000 Innledende kontakt Norske Skog/Fletcher Challenge Paper. 3. april Avtale om at Norske Skog kjøper Fletcher Challenge Paper (FCP). 3. mai: Bedriftsforsamlingen i Norske Skog gir sin tilslutning til styrets anbefaling om kjøp av FCP. 29. juni: Konkurransemyndighetene i Australia godkjenner kjøpet. 4. juli Aksjonærene i FCP og i Fletcher Challenges øvrige divisjoner vedtar med 99% av stemmene å gi sin tilslutning til avtalen om salg til Norske Skog. 19. juli: Høyesterett i New Zealand konstaterer at forutsetningene for salg er oppfylt og godkjenner avtalen. 28. juli: Avtalen gjennomføres og virksomheten i tidligere Fletcher Challenge Paper blir en del av Norske Skogs nye konsernorganisasjon. 2. august: Oppgjør til alle aksjonærer i Fletcher Challenge Paper. Mangfoldet i ledelsen, både de som sitter i Norge og de som skal drive organisasjonen i de forskjellige verdensdeler, vil bringe nye krefter og idéer inn i selskapet. Deres oppdrag er å finne synergier og skape verdier for eierne av Norske Skog. Som følge av oppkjøpet venter vi å oppnå synergier og driftsmessige forbedringer til en verdi av minst 800 millioner kroner innen 2002, sier konsernsjef Jan Reinås i en kommentar til den nye konsernledelsen. Den nye toppledelsen var på plass samme dag som Norske Skog overtok Fletcher Challenge juli. De ti personene kommer alle fra Norske Skog eller Fletcher Challenge Paper. Norske Skogs hovedkontor blir fortsatt i Norge. Den nye konsernledelsen består av: Jan Reinås, konsernsjef i Norske Skog siden Ny konsern Jan A. Oksum, konserndirektør strategi og konsernsjefens stedfortreder. Jan A. Oksum begynte i Norske Skog i 1979 og har hatt en rekke ledende stillinger i selskapet. Han kommer fra stillingen som konserndirektør for konsernutvikling. I den nye stillingen vil han ha ansvaret for å utvikle konsernets strategi og planleggingsprosesser, oppkjøp og fusjoner og gi støtte til strategiske initiativ på regionalt nivå. Jan Kildal, konserndirektør økonomi og finans. Jan Kildal kom til Norske Skog i 1995 fra Orkla, der han hadde samme stilling fra 1988 til Jan Kildal har ansvaret for sentrale funksjoner i forbindelse med risk management, kapitalstruktur, systemer for finansstyring og for investor relations. Dag Tørvold, konserndirektør for personal og organisasjon. Dag Tørvold var administrerende direktør i AS Union i Skien før han kom til Norske Skog i Han kommer fra stillingen som konserndirektør for konserntjenester og personal. I sin nye stilling skal Tørvold bygge opp og utvikle en sterk, fleksibel og internasjonalt orientert ledergruppe og videreutvikle selskapet som en attraktiv arbeidsgiver. Ida Goodreau, konserndirektør for global optimalisering. Hun begynte i Fletcher Challenge Canada Ltd. (FCCL) i Siden 1997 har hun vært administrerende direktør for FCCLs produksjon av markedsmasse. I sin nye stilling har Ida Goodreau ansvaret for at Norske Skog fortsetter optimalisering på alle områder i verdikjeden fra leverandør til kunde. Claes-Inge Isacson, konserndirektør Region Europa. Claes-Inge Isacson har innehatt flere lederstillinger i Norske Skog og Stora Publication Paper, senest som administrerende direktør i Norske Skog Paper Europe. Russell J. Horner, konserndirektør Region Nord-Amerika. Russell J. Horner begynte i Fletcher Challenge Canada Ltd. i 1975 og ble i 1999 konsernsjef og administrerende direktør i selskapet. David Kirk, konserndirektør Region Australasia. David Kirk begynte i Fletcher Challenge i 1995 og tok over som administrerende direktør i Fletcher Challenge Paper, Australasia, i Rune Ingvarsson, konserndirektør Region Sør-Amerika. Rune Ingvarsson var administrerende direktør i treforedlingskonsernet APRIL fra 1994 til Han var fabrikksjef ved Tofte og leder for Norske Skog Fiber fra 1987 til Vidar Lerstad, konserndirektør med ansvar for å følge opp Norske Skogs forretninger i Asia, inkludert de deleide bedriftene Pan Asia Paper og Malaysian Newsprint Industries. Lerstad begynte i Norske Skog i Han har blant annet vært administrerende direktør for Norske Skog Sales og senest konserndirektør for område International. Regionsjefene Russell J. Horner, David Kirk og Rune Ingvarsson er lokalisert til de respektive regionale hovedkontorene i henholdsvis Vancouver, Canada, Sydney, Australia og Curitiba, Brasil. Vidar Lerstad vil ha base i Sydney, Australia. Den øvrige konsernledelsen holder til på Norske Skogs hovedkontor på Oxenøen i Bærum. Fletcher Challenge Papers hovedkontor i Auckland, New Zealand, planlegges avviklet ved utgangen av oktober. 10

11 ledelse i Norske Skog Konsernsjef Jan Reinås strategi og konsernsjefens stedfortreder Jan A. Oksum økonomi og finans Jan Kildal global optimalisering Ida Goodreau personal og organisasjon Dag Tørvold Region Europa Claes-Inge Isacson Region Nord-Amerika Russell J. Horner Sør-Amerika Rune Ingvarsson Australasia David Kirk Norske Skogs aktiviteter i Asia Vidar Lerstad Oppgjøret for FCP tidenes finansoperasjon Hvordan gjør man opp for seg når man har handlet for over 20 milliarder kroner? Jobben med oppkjøp er ikke gjort før selger har pengene på konto. Dette var utfordringen for konserndirektør Jan Kildal og hans stab 28. juli da avtalen om kjøpet av Fletcher Challenge Paper (FCP) skulle gjennomføres. Fredag 28. juli kl New Zealand tid - presis gikk startskuddet for den store finansoperasjonen. På plass i FCPs hovedkontor i Auckland, New Zealand, var konserndirektør finans og økonomi Jan Kildal og en liten, men vel forberedt stab på tre; advokat Ragnhild Borchgrevink og Solveig Lie og Morten Holum fra finans. I hovedkvarteret på Oxenøen ved Oslo var klokka nå torsdag kveld, og her satt Anne Breive, Eli Kvisvik og Torill Bråthen fra finans og advokat Sverre Landmark parat. I New York var klokka ikke blitt mer enn på ettermiddagen, og her var kontaktene i Citibank på plass. Det samme var folkene i de involverte bankene i London. Pengene var samlet på Norske Skogs konti i Kreditkassen, og presis kl (New Zealand) begynte overføringene. Oppgjøret ble gjennomført i to valutaer, amerikanske og new zealandske dollar. Noe av kjøpesummen ble overført til konti i New Zealand, noe til New York. Og det måtte skje samtidig. Telefonene til Auckland som bekreftet at pengene var mottatt lot vente litt på seg, noe som utløste en lett nervøs spøk om at de var forsvunnet i «cyberspace». Men så strømmet de avtalte bekreftelsene inn. Nærmere kl kunne Jan Kildal og FCLs konsernsjef Michael Andrews signere det aller siste dokumentet. Da hadde prosessen rullet og gått sammenhengende i fjorten timer. Med så store beløp tar selv elektronisk overføring lang tid. Likevel - halvannen milliard kroner i timen eller 25 millioner i minuttet er bra tempo! 11

12 Norske Skog-aksjen Nøkkeltall «Kundepost C» Januar - juni 2000 Pr Kurs Kurs Høy Lav Fortjeneste Bokført egenkapital Kurs Børsverdi pr. aksje pr. aksje mrd. kr Trondheim Reklamebyrå / Lade Offset Norske Skog A 424,00 245,00 424,00 222,00 21,62 310,00 299,00 10,2 Norske Skog B 345,00 206,00 345,00 185,00 21,62 310,00 242,00 3,0 500 Kursutvikling Indeks A-aksjer Uke 1/98 Uke 10/98 Uke 20/98 Uke 30/98 Uke 40/98 Uke 1/99 Uke 10/99 Uke 20/99 Uke 30/99 Uke 40/99 Uke 50/99 Uke 1/00 Uke 10/00 Uke 20/00 Uke 30/00 Uke 33/ Prisutvikling trykkpapir Tyskland DEM/tonn Kilde: PPI Pricewatch Driftsinntekter fordelt på produkter Avispapir 54% Magasinpapir 27% 500 1/91 1/92 1/93 1/94 1/95 1/96 1/97 1/98 1/99 1/00 2/00 Fiber 14% Øvrig 5% Avispapir 45 g SC roto 56 g LWC offset 60 g Mer informasjon på internett Det er mer informasjon om Norske Skog på internett. Her finnes bl.a. -alle resultatrapporter -pressemeldinger -presentasjoner til aksjemarkedet -basisinformasjon om konsernets organisasjon, ledelse og virksomhet. Norske Skogindustrier ASA Oksenøyveien 80 Postadresse: Postboks 329, 1326 Lysaker Telefon: Telefaks: