Bjerknessenteret noen SFF-erfaringer

Transkript

1 Bjerknessenteret noen SFF-erfaringer Eystein Jansen Professor / Director

2 Bjerknessenteret ( , 2012-) Et nasjonalt kunnskapssenter for klimaforståelse Et nasjonalt senter for fremragende forskning Nordens største klimaforskningssenter Ett av 4 sentre i Europa som gjør simuleringer av klimaendringer og lager klimascenarier for FNs klimapanel IPCC 21 nasjoner i staben, partnere i Europa, Asia, Afrika og USA 100 forskere / 70 personår Partnerskap mellom Univ. i Bergen, Uni Research, Nansensenteret og Havforskningsinstituttet Fra 2010 langsiktig nasjonal finansiering over Statsbudsjettet (Senter for klimadynamikk v/uib) Partnerskapet fortsetter via ny avtale fom 2013

3 SFF

4 Contribution to BCCR publications by partners, (with Bi-stillinger counting 2x)

5 Før SFF Sterke enkeltgrupper i deler av naturvitenskapelig klimaforskning Liten integrering, men det var startet mer tverrgående samarbeid Fagmiljøet nær usynlig for myndigheter og riksmedia Gode prosjekt i EU og NFR 3 forsøk på samling før Bjerknesparaplyen ble en realitet rundt år HD: Grasrot -prosess. Tilfeldigheter og personligheter vil avgjøre om samarbeid tar av. Klimamiljøet i Bergen var tilstrekkelig fragmentert (men noen gode grupper + tungregning/ibm-senteret), tilstrekkelig frustrert, tilstrekkelig ungt og problemstillingen tilstrekkelig viktig til at samarbeid var en vinn-vinn situasjon. Ville ikke gått i 1995 og kanskje ikke i 2005.

6 SFF-ambisjon Strategisk tenkning om hvor vi ville: Etablere et de facto nasjonalt hegemoni på sentrale deler av klimaforskningen Etablere en tydelig internasjonal posisjon Tydelig deltakelse i IPCC (FNs klimapanel) Øke synlighet og relevans, herunder vektlegging av mediestrategi Lage et integrert klimasenter på tvers av disipliner og institusjoner Permanent finansiering etter SFF

7 Da vi søkte: Ambisiøse mål - få frem det unike Viste til merverdien ved å danne senter Synliggjorde ekspertisen Hadde en klar plan for formidling Synliggjøre de sterke internasjonale nettverkene. MEN: Uten å vise for stor avhengighet. Senteret må være fremragende i seg selv, og en likeverdig partner med de man har tett samarbeid med. Brukte mye tid på å sikre reelle og konkrete samarbeidsavtaler Prøvde å skille oss ut på alle evalueringskriterier

8 Resultat: SFF Fagmiljøet sikret ved direkte støtte fra KD Anerkjent merkenavn - stor synlighet og god troverdighet Klimasystemdynamikk Globale og regionale klimascenarioer Fortidsklima Karbonkretsløpet - observasjon og modellering Ca 100 årsverk (nesten doblet siden starten) 21 nasjonaliteter Største klimaforskningssenter i Norden Koordinerer en av 5 nasjonale forskerskoler ( ) Tung i IPCC, eneste senter i Norden og ett av 4 i Europa som leverer globale klimascnarioer 100+ international peer review artikler per år 37 artikler i Nature/Science

9 Internasjonale partnere Bruk av Scientific Advisory Board til nettverk og base for yngre forskere Nansen-Zhu Centre, Beijing: IAP-Chinese Academy of Sciences + Peking og Nanjing Univ. Univ. Washington og MIT Strategisk partnerskap gjennom SIU. Videreført de neste 4 år og utvidet med 2 nye partnere Sør-Asia: India, Bangladesh, Vietnam & Sør Afrika + Cuba - Regional klimamodelering NCAR USA og MPI Hamburg - Regional modellering Bert Bolin Centre, Stockholm Univ CIC, Niels Bohr Inst, København Centre for Regional change in the Earth System (CRES), DMI København

10 Hva er oppnådd underveis? Felles strategier ift nasjonal/internasjonal finansiering 75% EU-tilslag Ca 50 % av klimasystemforskning i NFRs klimaprogram Eksternfinansiering til klimaforskning (UiB/Uni) tredoblet utenom SFF-tilskuddet Utgjør nå ca. 70 mill/år (30 UiB/40 Uni) Økende andel av forskningsmidlene kommer til Bergen Synteser og tverrgående publisering (empriri-modell)

11 Faglige synergier Etablert faglige møteplasser Etablert større faglig respekt på tvers av grupper/disipliner Flere forstår kompleksiteten i klimasystemet - impulser fra samkvem Årlige samlinger for miljøet Rekruttering av internasjonale forskere og talent UiB kan tiltrekke seg toppfolk. Skal det skje må det være ressurser og miljø rundt forskeren som er attraktive

12 Noen erfaringer Fokusere på de grunnleggende første ordens spørsmål Nettverksbygging internasjonalt Ha unike forskningsidéer som krever store grupper for å skape gjennombrudd For å få resultat er vi helt avhengig av kritisk masse i de enkelte faggruppene. Uten kritisk masse blir det ikke gjennombrudd. Det betyr tung satsning på noe, og ingen satsning på andre ting. Hos oss, særlig satsning på modellering Kombinasjon av empriri og modell. Stor vekt på å legge ressurser til modellutviklingen. Dette har ført til sterk poisjon nasjonalt og internasjonalt Vær nøye med å sikre administrative og logistiske ressurser. Egenbidrag og lokaler må være sikret før oppstart, helst i søknad

13 Noen erfaringer UiB er en kompleks organisasjon og lite organisert for å etablere denne typen virksomhet som stiller krav til fleksibilitet, raske grep ift rekruttering og administrativ støtte Skal man bygge opp ekspansive tverrfaglige miljø må det være operasjonell frihet for å utøve faglig ledelse og midler til å bygge nettverk. Her har Universitetet en utfordring. Kan man finne interne virkemidler som bygger opp om slike prosesser? Det vil i så fall med god sikkerhet skape avkastning i form av ekstern portefølje, rekruttering på toppnivå og publisering/sitering

14 Videreføring Faglige resultater i bunn, men synliggjøring av relevans har vært viktig Merkenavn hos myndighetene og gjennom fagevalueringene Relasjoner i media og blant politikerne Har fått midler til videreføring gjennom SKD. Sterkere styring av disse enn i SFF. Nødvendig utfra erfaring. Vanskelig med partnere som ikke er helt inne og tar eierskap. Derfor SKD som ett stort samlende prosjekt i Bjerknessenteret Neste fase: Overbygning gjennom avtale mellom UiB, UNI, NERSC og HI. Felles profilering og utadrettet virksomhet SKD til 2022 Nye prosjekter som er felles mellom 2 eller flere legges inn Samlokalisering UiB/Uni (80% av helheten)