KROKSTAD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING
|
|
- Lillian Tønnessen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KROKSTAD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KROKSTAD SKOLE
2 HVORFOR EN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING? Opplæringslovens kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. En handlingsplan mot mobbing er en framstilling av skolens beredskap for å fremme et godt psykososialt miljø og hindre at mobbing skjer. Forebygging, avdekking, problemløsning og kontinuitet er de fire bærende prinsippene i arbeidet mot mobbing. Handlingsplanen skal vise skolens holdning og tiltak innen disse fire prinsippene. Rutiner og vedtatte tiltak er sentrale i en handlingsplan. Imidlertid er iverksetting av rutiner og tiltak også avhengig av den enkeltes forståelse. Derfor er arbeidet med forståelse og holdninger en sentral del av utarbeiding av handlingsplanen. Hensikten med å utarbeide en handlingsplan er å utvikle et levende redskap i skolens arbeid mot mobbing. En måte å sikre det på, er å involvere alle ansatte i arbeidet. Gjennom involvering utvikles eierforhold og dermed en større grad av forpliktelse til å følge opp planen. En kan se dette som et utviklingsarbeid der innarbeiding av prosedyrer og holdningsskapende arbeid går hånd i hånd. Skal en handlingsplan være et levende redskap i organisasjonen, kreves et kontinuerlig arbeid med forbedring av planen. Et slikt forbedringsarbeid er avhengig av at planen hvert år gjennomgås med tanke på revisjon. En god plan er ikke bare avhengig av at det skriftlige dokumentet er oppdatert. Det er like nødvendig å holde temaet aktuelt i personalet. De ansatte må hvert år se om det arbeidet de gjør overfor elevene er forenlig med den skrevne handlingsplanen. Vår skoles visjon er: Krokstad skole skal være et godt sted å være og et godt sted å lære. Sammen må vi kontinuerlig arbeide for at dette er en realitet hver skoledag. Hele planen står på rektors kontor og henger også på tavla ved personalrommet. Perm med hele 9A er på rektors kontor 2
3 Innhold SKOLENS ARBEID MOT MOBBING 1. Innledning 1.1 Definisjon av mobbing 1.2 Ulike former for mobbing 1.3 Ulike kjennetegn på mobbing 1.4 Utarbeidelse av handlingsplanen 2. Forebygging 2.1 Relasjon lærer elev 2.2 Relasjon lærer - klasse/gruppe 2.3 Relasjon elev elev 2.4 Relasjon lærer foresatte - skolens samarbeid med hjemmene 2.5 Skolestart - 1. klassinger og nye elever 2.6 Klasse/gruppestart 2.7 Overganger mellom barnehage-skole og mellom skoleslag 2.8 Hjemmenes bidrag for et godt skolemiljø 2.9 Sikring av arenaer som skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei 3. Avdekking av mobbing 3.1 Undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen 3.2 Vakt og tilsynsordninger 3.3 Kommunikasjon lærer elev foresatte 3.4 Ved mistanke om mobbing 4. Problemløsning av mobbesaker 4.1 Skolens prosedyre når mobbing er meldt eller avdekket 4.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing 4.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak elevarbeid 4.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak organisasjonsarbeid 5. Kontinuitet 5.1 Ansvarskjede 5.2 Faste tiltak i et årshjul 5.3 Årlig for gjennomgang og revisjon av planen 3
4 1. INNLEDNING 1.1 DEFINISJON AV MOBBING "Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid." (Roland og Sørensen Vaaland, i "Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning 2003). I Elevundersøkelsen er mobbing definert som "gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing". Atferden må finne sted 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere for å defineres som mobbing. Dette er i tråd med internasjonal forskning. 1.2 ULIKE FORMER FOR MOBBING Det forekommer forskjellige typer mobbing: Direkte mobbing kan ta form av forholdsvis synlige åpne angrep på mobbeofferet, og arte seg som utøvelse av vold, trusler og fornærmelser (verbal hetsing). Indirekte mobbing er mer skjult og innebærer sosial isolering, ryktespredning, ignorering og liknende fenomener som vil ha innvirkning på offerets relasjoner til sine omgivelser. Digital mobbing. Digital mobbing er en forholdsvis ny og alvorlig form for mobbing som foregår via internett eller mobiltelefonen. Mobberne bruker blogger, hjemmesider, nettsamfunn, e-post, sms, mms og mobilkameraer som sine verktøy. Når voksne mobber elever. Dette kan skje på direkte vis i form av fysiske angrep på eleven eller på indirekte i form av ekskludering, utestengning og latterliggjøring. Dette er en spesielt alvorlig form for mobbing siden ubalansen i styrkeforholdet mellom voksne og elever er enorm. 1.3 ULIKE KJENNETEGN PÅ MOBBING Det er ingen sikre tegn på at mobbing foregår. Plutselige og store forandringer i elevens adferd er imidlertid viktige tegn. Faresignaler: Økende fravær fra skolen/ kroppsøving. Ofte vondt i magen/ hodet spesielt om morgenen. Mange meldinger 4
5 om fravær. Få venner, går eller står ofte alene. Går omveier for å unngå bestemte personer. Engstelige/ trege til å forlate klasserommet/ søker mye kontakt med lærer/ andre voksne. Humørsvingninger. Tar lett til tårer/ aggressiv ved konflikter Søker yngre venner. Ofte deprimert, viser engstelse. Plutselig faglig tilbakegang. Dårlig konsentrasjon. Kommer hjem/ inn i timen med ødelagte klær eller bøker. Prøver å skjule at noe skjer. 1.4 UTARBEIDELSE AV HANDLINGSPLANEN Krokstad skoles handlingsplan bygger på prinsippene i Zero. Dette er et program mot mobbing utarbeidet ved Senter for atferdsforskning i Stavanger. Handlingsplanen bygger på følgende fire prinsipper: Forebygging Avdekking av mobbing Problemløsning av mobbesaker Kontinuitet i arbeidet MÅL: ALLE ELEVER VED KROKSTAD SKOLE SKAL OPPLEVE ET TRYGT OG GODT LÆRINGS- OG ARBEIDSMILJØ FRITT FOR MOBBING! 5
6 2. FOREBYGGING Mål: Alle elever skal oppleve et godt arbeidsmiljø. 2.1 RELASJON LÆRER ELEV Mål: Lærer er en tydelig voksen som eleven har tillit til. Det avhenger av at: Læreren er forutsigbar og tydelig vedrørende regler/ grenser. Læreren oppleves som rettferdig. Læreren skaper gode rutiner. Læreren viser klare forventninger til eleven. Læreren har fokus på positiv adferd hos eleven. Læreren viser empati og bygger tillit og trygghet i relasjonen. Læreren skaper rom for god kommunikasjon. Er konkret ved bruk av jeg kommunikasjon, og er god til å lytte. Læreren har fokus på å se eleven hver dag. Læreren tar signaler fra eleven på alvor og tør å gripe inn. Tiltak: Skolen setter i verk følgende tiltak for å bidra til at lærers relasjonsbygging til enkeltelever har høy kvalitet: Elevsamtale minst en gang per år. Uformelle samtaler der eleven får mulighet til å komme med sin historie. Ukevurdering og/eller logg etter behov. Elevene får anledning til å skrive ned opplevelsene sine. Lærer har mulighet til å drøfte enkeltelever på teamtid, samt med skolens ledelse og sosialfaglig medarbeider for å kunne ivareta den enkelte elev på best mulig måte. 2.2 RELASJON LÆRER - KLASSE Mål: Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at klassen/gruppen oppleves som et trygt sted for alle elevene. Tiltak: Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til klassen/gruppen har høy kvalitet: Det betyr Læreren har en god klasseledelse. Har og tar kontroll i klassen/gruppa. Læreren har tydelige forventninger og krav til klassen/gruppa. God start lærer og elev de tre første skoleukene fokuseres det spesielt på positivt læringsmiljø og innarbeiding av gode rutiner. Fellesarrangementer/temauker for å skape vi atmosfære. Fokusuker høst og vår. 6
7 Læreren skaper gode rutiner som elevene er godt kjent med. Læreren viser omsorg for elevene. Læreren har fokus på klassemiljø og jobber kontinuerlig med dette. Lærer er forutsigbar og tydelig vedrørende regler og grenser. Sette dagsorden/dagsrytmen på tavla for alle trinn. Lærere samarbeider om opplegg faglig/sosialt på tvers av trinn. Kontinuerlig fokus på sosial kompetanse og arbeid med klassemiljø. Benytte sosial trinntrapp for alle elever. Klasseråd. Skolens trivselsregler som alle på skolen er kjent med. Klasseregler som bygger på felles skoleregler. Klare konsekvenser ved brudd på regler. Sosialfaglig medarbeider kan bistå lærer ift klassemiljøarbeid. 2.3 RELASJON ELEV ELEV Mål: Elevene i klassen/gruppen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt. Det betyr at: Elevene gir hverandre arbeidsro og mulighet for læring. Elevene bryr seg om hverandre og ser hverandre. Elevene anerkjenner den andre og seg selv. Elevene gir hverandre positive tilbakemeldinger. Ved å fokusere på det som er positivt hos hverandre vil man lettere kunne overse det som er negativt. Elevene viser hverandre respekt og toleranse. Elevene jobber med å utvikle sin sosiale kompetanse. Tiltak: Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at de voksnes stimulering av positive relasjoner mellom elevene pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Kontinuerlig arbeid med klassemiljø. Elevene bevisstgjøres på egen adferd ut fra mål de setter sammen med lærer (sosial trinntrapp). Hemmelig venn Leikegrupper. Ledelsen og trinnene legger til rette for positive fellesopplevelser, turer og m.m. Klasseråd/klassemøte. Elevråd. Fadderklasser. 5. trinn er fadderklasser for 1. trinn. Disse settes sammen på våren på 4. trinn. Oppstart uka etter skolestart i august. (Stikkordsliste for aktiviteter utarbeides.) Skolens elevmiljøarbeidere. Konflikter blir tatt opp og løst i samarbeid med lærer. Sosialfaglig 7
8 medarbeider bistår i enkeltsaker. Tydelige trivsels- og klasseregler og forutsigbare konsekvenser ved brudd på normer og regler. 2.4 RELASJON LÆRER FORESATTE Mål: Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje. Det betyr: God kommunikasjon begge veier. Dialogen er preget av å være åpen og tydelig. Gjensidig respekt mellom lærer foresatte. Lav terskel for å ta kontakt. Lærer skal ha fokus på å gi positive tilbakemeldinger, men må også ta de vanskelige samtalene når dette er påkrevet. Tiltak: Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærernes arbeid med å bygge gode relasjoner til foresatte pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Foreldresamtaler 2 ganger per år. Mal for samtalen for å sikre fokus på elevens utvikling, faglig og sosialt, trinn og trinn. Foreldremøter. 2 ganger per år. Gode kommunikasjonsrutiner. Ukentlig informasjon gjennom ukeplan og It s learning. Lærer er mulig å nå via telefon og e-post. Rammer for kontakt avtales på høstens foreldremøte. Tett oppfølging av enkeltelever og kontakt med foreldre ved behov. Ledelsen kan bistå ved behov. Sosialfaglig medarbeider kan bistå ved behov. Foreldrekontaktperm som følger klassekontakten. 2.5 SKOLENS SAMARBEID MED HJEMMENE Mål: Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe. Det betyr: Et aktivt og levende FAU i godt samarbeid med skoleledelsen. Hjemmeside med nødvendig Tiltak: Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at skolens samarbeid med hjemmene har høy kvalitet og bidrar mest mulig til utvikling av gode læringsmiljø for elevene. Rektor har jevnlige møter med FAU. 8
9 informasjon. Åpenhet i forhold til informasjon begge veier. Lærer har god dialog med foreldrekontaktene. Rektor har SMU møter 2 ganger i året. 2 elevrepresentanter møter. Kontinuerlig oppdatert enkel hjemmeside. Velkomstskriv fra ledelsen hvert nytt skoleår med forventninger til samarbeid. Legges på skolens hjemmeside. Like ukeplaner på trinnet med felles info om regler og rutiner. Trinnet har møte med foreldrekontaktene foran høstens foreldremøte. Skolens telefon er normalt betjent mellom og mandag torsdag. Fredag kl Ingen mulighet for telefonsvarer foreløpig. Læreren/ledelsen tar henvendelser fra foresatte på alvor og sjekker ut hva saken dreier seg om. Læreren/ledelsen gjør nødvendige oppfølgingssamtaler med foresatte. Ledelsens velkomstinfo til nye elever og deres foresatte med skolens felles regler og rutiner. Erstatter tidligere kalender. Legges på skolens hjemmeside. 2.6 SKOLESTART Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse Det betyr: Personalet vektlegger forebyggende pedagogisk arbeid. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god skolestart for enkelteleven: Personalet bruker God start og ledelsens infohefte og samhandler betydelig på teamene. 2.7 KLASSE/GRUPPESTART Mål: Lærer møter klassen/ gruppen på en måte som signaliserer trygg ledelse, ivaretakelse som basis for gjensidig tillit. Tiltak: Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god årlig start for klasser/ grupper: Bruke God start med elevene. 9
10 Det betyr: Tydelig og presis start og avslutning på undervisningen. Lærer gir elevene informasjon og skaper forutsigbarhet i klasserommet (ved bl.a. å skrive opp dagsrytmen på tavla). Lærer er godt forberedt til timen. Læreren bruker varierte arbeidsmetoder. Læreren har god kontakt med elevene, er en tydelig voksen som gir klare rammer. Læreren gir eleven anerkjennelse. Læreren utviser klare forventninger til elevene. Læreren ser enkelteleven i gruppa. Læreren viser at han/hun trives med elevene. Læreren har nødvendig informasjon om klassen/gruppa og enkeltelever. Læreren tilstreber en gjensidighet av tillit, trygghet og respekt. Nulltoleranse for negativt språkbruk og kroppsspråk og forutsigbare konsekvenser ved brudd på klasseregler. Trivselsuker, fokusdager med vekt på sosial kompetanse (Det utarbeides innholdslister for disse dagene.) og gjennomgang av skolens trivselsregler. Felles start for 1. klassingene. 1. klassingene blir kjent med fadderklassene sine rett etter skolestart. Tidligere etablerte fadderklasser gjør noe hyggelig sammen. ( 2. trinn 6. trinn, 3. trinn - 7. trinn.) 4. trinn gjør noe hyggelig i fellesskap på eget trinn. Lærer kontakter hjemmet snarest mulig. Ledelsen bistår der det er nødvendig. 2.8 OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE-SKOLE OG MELLOM SKOLESLAG Overganger mellom barnehage og skole og mellom skoleslag oppleves som forutsigbart og trygt for elevene. Det betyr: At skolen har faste rutiner for god håndtering av overgangene. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god overgang for enkelteleven: - Rutiner: Overgang barnehage barneskole Overgang for språklige minoritetsbarn Overgang barneskole - ungdomsskole - Skolebesøk på våren før skolestart i 1. klasse. Eleven og foresatte får se skolen/ klasserommet og hilse på medelever og lærere. - Møte mellom representant fra ungdomsskolen og elevens kontaktlærer. 10
11 - Besøksdag på ungdomskolen i mai. Elevene får omvisning på skolen og møter kommende medelever og lærere. - Sikre god kommunikasjon mellom skoler dersom elever flytte. Sørge for foreldrenes samtykke i at nødvendig informasjon overføres. 2.9 SIKRING AV ARENAER SOM SKOLEGÅRD, TOALETTER, GYMNASTIKKFLØY, SFO OG SKOLEVEI Skolen har prosedyrer og sjekkpunkter som gjør at skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei oppleves som trygge steder. Det betyr: Skolen har tilfredsstillende sikring av disse arenaene. Tiltak skolen iverksetter for å oppnå trygg skolegård, trygge toaletter, trygg gymnastikkfløy og trygg skolevei for enkelteleven: - Skolens trivselsregler - Huskeregler til trivselsreglene - Sosialfaglig ute i friminutt ved behov. - Tilsynsordningen med lærere og assistenter. - Midtimeordningen - Delt friminutt trinn og trinn onsdager og fredager - Elevmiljøarbeidere 3. AVDEKKING AV MOBBING Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket. 3.1 ÅRLIG UNDERSØKELSE AV OMFANGET AV MOBBING VED SKOLEN Prosedyre ved den årlige undersøkelsen: Hvert vårhalvår blir det ved skolen gjennomført elevundersøkelse på trinn. Undersøkelsen innehar spørsmål som går på elevenes trivsel, og har spørsmål knyttet til mobbing. 4. trinn vil fra våren 2011 gjennomføre egen spørreundersøkelse om mobbing 1. Ansvar i forbindelse med gjennomføring og oppfølging av den årlige undersøkelsen er skolens ledelse i samarbeid med kontaktlærere og sosialfaglig medarbeider. Resultater fra undersøkelsene blir analysert av plangruppa og legges fram for personalet, elevrådet, FAU og SMU. Nye tiltak blir drøftet i forhold til hva undersøkelsene avslører. 1 Forslag finnes s i Zerohefte. Kan eventuelt lages som en test på It s learning for 4. trinn. 11
12 Se oppfølgingsplan elevundersøkelsen. 3.2 TILSYN OG TILSYNSORDNINGER 2 Tilsyn er viktig og går foran andre gjøremål som måtte dukke opp. Stor lærertetthet vet vi virker forebyggende mot mobbing. 1. Alle som har tilsyn bærer gule vester som gjør dem synlige i skolegård/ uteområde. 2. Tilsynslærer må påse at det inspiseres på riktig post. Post A, B, C eller IBK. 3. Tilsynslærer på post A skal minst to ganger i hvert friminutt inspisere toalettene. 4. Tilsynslærer på post B skal ha øye med østre inngang. 5. Tilsynslærer skal når det ringer, ta seg av barna ved inngangsdørene, A og B ved hovedinngangen og C ved østre inngang. 6. Viktig å ha spesiell oppmerksomhet mot bortgjemte plasser. 7. Den som har tilsyn venter med å gå inn til alle elever er inne. Da får en oversikt over elevene som går inn. Slik vil vi kunne fange opp elever vi ellers ikke ville ha sett. 8. Henvendelse til kontaktlærer/skolens ledelse ved mistanke om mobbing, eller dersom en ser elever som går mye alene. 9. Dersom en elev skader seg (lettere skade), sender tilsynslærer/assistent fortrinnsvis en elevmiljøarbeider/medelev med opp til skolens ledelse/sekretær slik at del av skolegården ikke mister sin tilsynsperson. Ansvar for tilsynsoppfølging: Skolens ledelse. 3.3 KOMMUNIKASJON LÆRER ELEV FORESATTE Sjekkpunkt: Den enkelte elevs arbeidsmiljø som utgangspunkt for å avdekke ev. mobbing: 1. Mobbing 3 tas opp i alle faste konferansetimer med elever og foresatte. Det skal avholdes en konferanse hvert halvår, der eleven skal ha mulighet til å delta. Resultatet av samtalene skal dokumenteres ( mal trinn og mal trinn) og arkiveres i elevmappe. Ansvarlig: Kontaktlærer 2. Mobbing tas opp i faste elevsamtaler. 2 Skolens trivselsregler må revideres i trå med disse. 3 Malene revideres med eget punkt som angår mobbing skoleåret
13 Det skal avholdes minst en elevsamtale hvert skoleår. Lærerne tar utgangspunkt i sosial trinntrapp for elevsamtaler. Ansvarlig: Kontaktlærer 3. Mobbing/klassemiljø er tema på klasseforeldremøter. Resultater av elevundersøkelsen/ trivselsundersøkelsen presenteres og det informeres om tiltak skolen vil sette i verk. Ansvarlig: Kontaktlærer 4. Mobbing som tema tas opp overfor alle foreldrene ved skolen. Aktuelle kanaler: Felles foreldremøter,- gjerne i samarbeid med FAU, skolens hjemmeside og ukeplaner. Ansvarlig: Skolens ledelse 13
14 3.4 VED MISTANKE OM MOBBING Prosedyre når mistanke om mobbing er til stede: 1. Informasjonsinnhenting gjennom observasjon og dokumentasjon (logg). Ansvarlig: Kontaktlærer 2. Informasjonsinnhenting gjennom samtale med antatt offer. Ansvarlig: Kontaktlærer 3. Informasjonshenting gjennom samtale med foresatte. Ansvarlig: Kontaktlærer 4. Dersom mistanken opprettholdes, blir skolens ledelse informert. Ansvarlig: Kontaktlærer. 4. PROBLEMLØSNING AV MOBBESAKER Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette gjøres på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen. Skolens fellesstrategi skal sikre at lærere eller foresatte som tar opp en mobbesak vet at den blir seriøst behandlet etter retningslinjer man er blitt enige om SKOLENS PROSEDYRER NÅR MOBBING ER MELDT ELLER AVDEKKET Skolens prosedyrer ved en mobbesak er : 1. Undersøkelser for å sikre faktainformasjon. Informasjonen sjekkes grundig. Ansvarlig: Den som mottar meldingen. Informasjonen gis videre til ledelsen. 2. Første samtale med offer etter prosedyre beskrevet i "Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning", s
15 HVA: HVORDAN: HVEM: 1. Undersøkelser for å sikre faktainformasjon. Informasjonen sjekkes grundig. Den som mottar meldingen. Informasjonen gis videre til ledelsen. 2. Første samtale med offer etter prosedyre beskrevet i "Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning, s. 43. Avtale om samtale blir gjort diskre og kort tid før møtet, for eksempel i friminuttet før. Møtet finner sted på et avskjermet sted. Start møtet med å forklare årsaken til møtet (konstantere fakta, innhentet informasjon). Viktig at den voksne ikke presser eleven. Derfor er det viktig at læreren har skaffet seg nødvendig informasjon slik at et avhør av mobbeofferet ikke er nødvendig. Den som blir mobbet skal oppleve støtte av den voksne, at forholdet ikke er akseptabelt og at de voksne tar ansvaret for å få slutt på mobbingen. Viktig at offeret blir trygg på at han/hun skal bli informert om alt som skal skje videre. Eleven må få mulighet til å uttale seg. Læreren bør lytte, vise forståelse og stille oppklarende spørsmål. Plagerne skal ikke omhandles negativt, det er adferden som skal ha fokus og forandres. Kontaktlærer i samarbeid med ledelsen/sosialfaglig medarbeider. Første samtale skal inneholde følgende: - Klargjøring av situasjonen. - Støtte. - Løfte om fortløpende informasjon om hva som skal skje. - Avtale om oppfølging. 15
16 3. Første samtale med plager(e) etter prosedyre beskrevet i lærerveiledningen, s Er det flere involverte skal første samtale alltid være individuell. Samtalenes rekkefølge kan være viktig: Hvem vil være mest samarbeidsvillig? Hvem er leder i gruppa? osv. er viktig å tenke over på forhånd. Samtalene gjennomføres fortløpende uten at elevene får mulighet til å snakke sammen. Læreren innleder samtalen med å konstantere situasjonen og presentere fakta. Viktig å ikke diskutere hvorvidt opplysningene stemmer eller ikke. La eleven få anledning til å uttale seg. Den voksne skal være bestemt, men vennlig. Aksepterende overfor eleven, men ikke handlingen. Det er et mål at plageren tar avstand fra handlingene og får komme med forslag til løsning. Eleven skal forplikte seg til å slutte med plagingen. Kontaktlærer i samarbeid med ledelsen/ sosialfaglig medarbeider. 4. Samtaler med foreldrene til offer. Beskrevet i lærerveiledningen s. 44. Vanligvis kontaktes foreldrene samme dag som mobbingen blir avdekket. I enkelte tilfeller er det jo foreldrene selv som kontakter skolen fordi de vet at deres barn blir mobbet. Viktig å lytte til foreldrene, gi garanti for at skolen skal ta fatt i problemet. Lage en klar avtale og plan på videre fremdrift i saken. Sikre at foreldrene får viktig informasjon om sakens fremgang. Den som har saken, evt. med støttespillere. 5. Samtaler med foreldrene til plager. Beskrevet i lærerveiledningen s. 50. Hovedregelen er at de foresatte til plagerne informeres, og at dette skjer samme dag som samtalen med deres barn finner sted. Foreldrene informeres om innholdet i samtalen med deres barn og videre saksgang. Evt. innkalles foreldrene til et møte på skolen. Den som har saken, evt. med støtte. 16
17 Oppfordre foreldrene til å snakke alvorlig med sitt barn og følge nøye med videre. Sikre jevnlig kontakt med foreldrene slik at de er trygge på at deres barn blir fulgt opp. 6. Oppfølgingssamtaler med offer etter prosedyre beskrevet i lærerveiledningen s. 45. Det er viktig med hyppig og jevnlig kontakt og støtte til offeret. I samtalene innhenter man flere opplysninger. Samtalene kan dreie seg om hvordan plagingen har endret væremåten til offeret, og om evt. offeret kan/bør endre væremåte på noen områder. Dette må evt. gjøres uten å legge skylden for det som skjer på offeret. Viktig å kartlegge om offeret har støttespillere i miljøet hjemme eller på skolen. En ressursgruppe rundt eleven kan være et tiltak. Som ved første samtale. 7. Oppfølgingssamtaler med plager(ere). Beskrevet i lærerveiledningen s. 52. Samtaler med plageren(ene) bør fortsette helt til situasjonen er løst og stabilisert. Læreren viser da at han/hun følger med og tar saken alvorlig. Tiden mellom møtene kan økes etter hvert. Dette avhenger av sakens alvorlighetsgrad. Den som har saken, evt. med støttespillere. 17
18 4.2 SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER VED MOBBING Aktuelle samarbeidsparter utenfor skolen er: PPT, skolehelsetjenesten og barnevernet. Hvem som kalles inn vurderes i hver sak. Prosedyrer for samarbeid med eksterne samarbeidspartnere: Det må innhentes samtykke fra foreldrene dersom samarbeidspartnere skal involveres. Ansvarlig: Skolens ledelse er ansvarlig for å trekke inn samarbeidspartnere og innhente nødvendige samtykker. MARBEID MED ANDRE INSTANSER VED besklegagruppene melder 4.3 ARBEID I ETTERKANT AV EN MOBBESAK ELEVARBEID Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike partene: Mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må være å forebygge at de kommer i noen av disse rollene seinere. Prosedyrer for jobbing i etterkant med enkeltelever og klasse/gruppe: Det er viktig at lærere og andre involverte også følger opp etter endt tiltaksperiode. Samtaler med de involverte der man spør hvordan det går bør finne sted regelmessig. Det må være tydelig at de voksne fremdeles følger med og er klare til å gripe inn. Det bør være tydelig hva konsekvensene er dersom mobbingen skulle fortsette. Her er samarbeid med foreldrene en forutsetning. Støttespillere blant elevene bør mobiliseres, både som støtte for de involverte og som kilde til informasjon. Det bør jobbes spesielt med klassemiljøet i etterkant av en mobbesak. Viktig med regelmessige klassemøter/ ev. grupper i klassen. Foreldrene bør oppfordres til regelmessig samtale med barna. Ansvarlig: Kontaktlærer. 18
19 4.4 ARBEID I ETTERKANT AV EN MOBBESAK ORGANISASJONSARBEID Problemløsning på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelse sammen med aktuelle parter drøfter hva en i organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. Prosedyrer for jobbing i etterkant med fokus på organisasjonen: 1. Gjennomgang av saken med tanke på hva den viser av organisering og rutiner som ikke fungerer godt nok. Alle mobbessaker skal avsluttes med en evaluering der en ser på følgende punkter: 1. Er prosedyrene fulgt? 2. Har nødvendige samarbeidsparter blitt kontaktet? 3. Har de ansvarlige fulgt opp? 4. Hvordan har elever og foresatte oppfattet arbeidet? 5. Kan denne saken lære oss noe om forebygging av mobbing ved skolen vår? 6. Bør noe endres i skolens rutiner ift. handlingsplan mot mobbing? Ansvarlig: Skolens ledelse. 2. Informasjon til andre ansatte basert på det som kommer fram i prosedyrens punkt 1. Det må vurderes i hver enkelt sak i hvilken grad resultatet av evalueringen bør deles med kollegiet. Det å dele erfaringer kan bidra til økt bevisstgjøring og læring. Ansvarlig: Skolens ledelse. 19
20 5. KONTINUITET Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig. 5.1 ANSVARSKJEDE Prinsippet er at problemer løses på lavest mulige nivå, men at lærere vet når saker skal meldes videre og vet hvem de kan henvende seg til hvis problemene ikke kan løses på deres nivå. Det vil altså være som en trapp, der problemene søkes løst lavest mulig, men der en går lenger opp i trappen når nødvendig. Det settes opp en oversikt over hvem som har ansvar for hva som gjøres når det gjelder mobbing. Alle møter og samtaler skal dokumenteres. OPPGAVER OG ANSVARSFORDELING 5.2 FASTE TILTAK I ET ÅRSHJUL Informasjonsinnhenting gjennom observasjon og dokumentasjon. (logg) Informasjonsinnhenting gjennom samtale med antatt offer. Informasjonshenting gjennom samtale med foresatte. Dersom mistanken opprettholdes, blir skolens ledelse informert. Gjennomføre første samtale med involverte parter. Holde kontakt med kontaktlærer/lærer i forhold til hvordan saken utvikler seg Vurdere utvikling, videre tiltak og møter Vurdere om andre samarbeidspartneres skal trekkes inn Organisere evalueringsrunde med kontaktlærer og eventuelt andre involverte foreta eventuelle endringer i planen. Kontaktlærer/lærer/assistent Kontaktlærer/lærer/assistent Kontaktlærer/lærer/assistent Kontaktlærer/lærer Kontaktlærer/lærer Eventuelt sammen med en fra ledelsen og/ eller sosialfaglig etter nærmere vurdering. Representant skoleledelsen og/eller sosialfaglig. Kontaktlærer/lærer og representant skoleledelsen og/eller sosialfaglig. Kontaktlærer og representant skoleledelsen og/eller sosialfaglig. Representant skoleledelsen For å sikre kontinuitet i tiltak for å forebygge og avdekke mobbing settes faste tiltak på skolen inn i en kalender over skoleåret. Det settes opp en oversikt som følger skoleåret og hvem som er ansvarlig for gjennomføring av de ulike tiltakene: 20
21 Skolestart Høst Etablering av klasseregler ut fra skolens ordensregler/trivselsregler. Samtale om klassemiljøet. Samtale om mobbing og trivsel. Elevene blir kjent med hva de kan gjøre hvis de ser eller opplever mobbing. Elevrådet etableres Høst Elevrådets aktiviteter planlegges. Deler av Zeros opplegg for elevrådsarbeid gis som opplæring til elevmiljøarbeiderne på 7. trinn, Brukes i fokusuker. Foreldremøte Høst Klassemiljø tema Tiltak og rutiner Ledelsen til stede ved behov. Ansvar: Kontaktlærere/fag - og spes. ped. lærere Saker som kommer frem følges opp med riktig prosedyre. Ansvar: Elevrådsleder/ledelsen/sos. fag. Aktiviteter som elevrådet tar initiativ til følges opp på trinnene. Sosialfaglig bistår ved behov. Ansvar: Kontaktlærere/fag - og spes. ped. lærere Resultatene fra elevundersøkelsen fra forrige skoleår, 5. og 6. trinn, tas opp. Innspill fra foresatte følges opp av kontaktlærerne. Tilbakemeldingsrutiner avtales. Klassekontaktenes rolle avtales. Utviklingssamtalen Høst Elevens mål i forhold til sosial kompetanse tas opp i elevsamtalen. Utviklingsmål skrives ned. Trivsel er tema. Ansvar: Kontaktlærere/fag - og spes. ped. lærere Trinnet samler innspill fra utviklingssamtalene. Eventuelle tiltak vurderes og settes i verk. Ledelsen informeres om status og nødvendige tiltak. Elevundersøkelsen Vår Utdanningsdirektoratets undersøkelse gjennomføres i tidsrommet mars/april på trinn. Tilpasset undersøkelse for 4. trinn i februar. Foreldremøte Vår Klassemiljø tema Sosial trinntrapp Utviklingssamtalen Vår Elevens mål i forhold til sosial kompetanse tas opp i elevsamtalen. Utviklingsmål Ansvar: Ledelsen/sos. fag./ kontaktlærere Resultatene gjennomgås og evalueres på mange nivåer. Ansvar: Kontaktlærere/fag - og spes. ped. lærere Resultatene fra elevundersøkelsen tas opp med 7. trinn.. Trinnets utvikling - ståsted. Eventuelle tiltak settes i verk. Klassekontaktene overlever permer/info til nye klassekontakter. Ansvar: Kontaktlærere/fag - og spes. ped. lærere Trinnet samler innspill fra utviklingssamtalene. 21
22 skrives ned. Trivsel er tema Tiltak vurderes. Eventuelle tiltak settes i verk. Ledelsen informeres om status og nødvendige tiltak. 5.3 ÅRLIG GJENNOMGANG OG REVISJON AV PLANEN For å gjøre planen til et aktivt verktøy vil det være nødvendig med en årlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende, eller om det er nødvendig med revisjon. a) Tidspunkt for årlig gjennomgang av planen: Ved skolestart hver høst. b) Ansvarlig for at årlig gjennomgang av planen gjøres: Rektor 22
VEIAVANGEN UNGDOMSSKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING
VEIAVANGEN UNGDOMSSKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VEIAVANGEN UNGDOMSSKOLE 2010 1 HVORFOR EN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING? Opplæringslovens kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Generelle krav Alle
DetaljerSOLBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING
SOLBERG SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SOLBERG SKOLE 2014-2015 1 HVORFOR EN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING? Opplæringslovens kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolen
Detaljer1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7
1 Innhold 1. Forord fra rektor s. 3 2. Bakgrunn og definisjoner s. 4 3. Avdekking av mobbing s. 5 4. Problemløsning av mobbesaker s. 7 5. Forebygging av mobbing s. 8 6. Kontinuitet s. 9 2 1. Forord fra
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Rosten skole Lære å leve lære å fly Handlingsplan mot mobbing 1 INNHOLD: 1. Handlingsplan mot mobbing s.2 1.1 Avdekking av mobbing s.2 1.2 Problemløsning av mobbesaker s.2 1.2.1 Aktuelle samarbeidspartnere
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HJELTERYGGEN SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Hjelteryggen august 2012 Forord Visjonen for Hjelteryggen skole er Læring og Utvikling i fellesskap. Vi mener at trivsel og trygghet for elevene er grunnlaget
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HOBØL KOMMUNE Tomter skole HANDLINGSPLAN MOT MOBBING TOMTER SKOLE Høst 2009 MOBBING GODTAS IKKE * Alle har noen å leke med/være sammen med * Alle har lyst til å gå på skolen * Det er lov å si fra * De
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD KYLSTAD SKOLE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD KYLSTAD SKOLE (Sist oppdatert: 14.juni 2016, erstatter plan fra august 2015) Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing
DetaljerPLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE
PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å
DetaljerPLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE
PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å
DetaljerNyplass skole handlingsplan mot mobbing
Nyplass skole handlingsplan mot mobbing 1. AVDEKKING AV MOBBING. Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket. 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen. Alle klassene: Kontaktlærerne
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SAND SKOLE august 2015 Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Arnulf Øverland Hva er mobbing? Vi oppfatter det som mobbing når en person eller en
DetaljerZero Rom skoles handlingsplan mot mobbing
Zero Rom skoles handlingsplan mot mobbing 1. Avdekking av mobbing Ansvarlig: Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen - Skolen gjennomfører
DetaljerTILTAKSPLAN MOT MOBBING
TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KONGSBERG VIDEREGÅENDE SKOLE Versjon 1.0, pr. 21. februar 2011 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov, og Læringsplakaten
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE Opplæringsloven 9a-1: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.
DetaljerHandlingsplan mot mobbing Glomfjord skole. Avdekke, stoppe og forebygge mobbing.
Handlingsplan mot mobbing Glomfjord skole Avdekke, stoppe og forebygge mobbing. FORORD Glomfjord skole har utarbeidet en tiltaksplan mot mobbing, denne planen ivaretar bestemmelsene som er gitt i Opplæringslovens
DetaljerPlan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole
Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende
DetaljerBRUSKANVISNING. Prinsipper for god håndtering ved. mistanke om mobbing eller meldt mobbesak: Skolens mål og arbeid Prosedyrer Lovverk
BRUSKANVISNING Prinsipper for god håndtering ved mistanke om mobbing eller meldt mobbesak: Skolens mål og arbeid Prosedyrer Lovverk Utarbeidet etter ulike refleksjoner høsten 2016 - våren 2017, tatt i
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD
Aronsløkka skole Roligheten 3, 3029 Drammen Roligheten 3, 3029 Drammen HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD Aronsløkka skole Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal
DetaljerGodkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing
Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet
DetaljerHandlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule
- Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt
DetaljerHandlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne
Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...
DetaljerMelding til Sandved bydelsutvalg 20.06.11-17/11
SANDNES KOMMUNE MØTEREFERAT Til stede: Forfall: Sendes også: MØTETYPE: Samarbeidsutvalg MØTE NR.: DATO: 6. juni 2011 STED: Sandved skole MØTELEDER: MØTEREFERENT: Siri Selvikvåg Wernø SAKSNR: ARKIVKODE:
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Velkommen til Dalane vg. skole! Gjennom fleire år har vi ved skulen hatt følgjande motto: Vi bryr oss eller Me bryr okke. Det betyr at du som elev skal vita at vi vil gjera det
DetaljerALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø!
ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3 Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø! Opplæringslova 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Paradis skole 01.09.2015 Skolens overordnete mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen Definisjon på mobbing: Gjentatt negativ eller
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SKARPSNO SKOLE MÅL: Ingen elever på SKARPSNO skolen skal bli mobbet DEFINISJON: EN PERSON ER MOBBET ELLER PLAGET NÅR HAN ELLER HUN GJENTATTE GANGER OVER EN VISS TID BLIR UTSATT
DetaljerPlan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole
Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole 1 1 Formål Bærum kommune forplikter seg til å arbeide for at barn og unge ikke skal bli utsatt for krenkende ord og handlinger
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ
HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ ÅL VIDAREGÅANDE SKOLE 2019 INNHOLD 1. INNLEDNING (Mål og definisjon) 2. SKOLENS HANDLINGSMØNSTER 2.1 Antimobbeteamet 2.2 Handlingsmønsteret i praksis 3. UTFYLLENDE
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING September 2014 Steinerskolen i Haugesund Revidert 03.09.2014 Handlingsplan mot mobbing Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Avdekking av mobbing.. 4 1.1 Ved mistanke om mobbing. 4 1.2
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING KRENKENDE ADFERD
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD Enebakk ungdomsskole ENEBAKK Revidert august 2016 Forord av rektor Handlingsplanene mot mobbing og krenkende adferd ved Enebakk ungdomsskole er utarbeidet
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING FÅSET SKOLE
Oppdatert mars 2011 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FÅSET SKOLE 1. Avdekking av mobbing. 1.1 Vi skal ha en årlig mobbeundersøkelse - 5.- 7. trinn gjennomfører Elevundersøkelsen, som er en undersøkelse på nettet
DetaljerHandlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for
. Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme for Valdres vidaregåande skule - en inkluderende og samarbeidende skole 1 FORORD s. 3 1. FOREBYGGING s.4 1.1 Klassemiljø 1.2 Kommunikasjon lærer / elev foreldre
DetaljerRetningslinjer for uønskede hendelser mellom elever ved AUSK
Retningslinjer for uønskede hendelser mellom elever ved AUSK Målet med retningslinjene for uønskede hendelser er å ivareta elevenes rettigheter knyttet til opplæringslova paragraf 9 a-3 som skal ivareta
DetaljerLøkken Verk Montessoriskole. Prosedyrer for håndtering av mobbesaker
Løkken Verk Montessoriskole Prosedyrer for håndtering av mobbesaker Prosedyre ved mistanke om mobbing. Informasjonshenting gjennom observasjon Har en mistanke om mobbing, undersøker en dette ved observasjon.
DetaljerHandlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø
Oslo kommune Utdanningsetaten Skøyenåsen skole Revidert 15.02.17 splan for et trygt, godt og inkluderende miljø MÅL: Antall elever på Skøyenåsen skole som uttrykker at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Definisjon på mobbing: En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer.
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
FOLDNES SKOLE FJELL KOMMUNE KUNNSKAP MESTRING BEGEISTRING TRYGGHET TRIVSEL HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Skiftedalsvegen 1 Tlf 55 09 69 50 5353 Straume Fax 55 09 69 51 E-post: FoldnesSkuleAdministrasjon@fjell.kommune.no
DetaljerHandlingsplan mot mobbing THVS. Sist godkjent dato:
Handlingsplan mot mobbing THVS Sist godkjent dato: 03.08.2016 Skolens arbeid mot mobbing... 3 1.1 Virkeområde... 3 Avdekking av mobbing... 5 2.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen...
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ADFERD MÅL FOR SELVIK SKOLE Alle elever på Selvik skole skal oppleve et trygt skolemiljø uten mobbing og krenkende adferd Planen er godkjent av FAU (dato) og SMU
DetaljerHandlingsplan mot mobbing på Eiganes skole. Er tilstede Er i utvikling Går sammen
Handlingsplan mot mobbing på Eiganes skole Er tilstede Er i utvikling Går sammen Revidert 27.06.2018 Skolens mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing. Læringsmiljøet
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING KORTVERSJON
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KORTVERSJON KODAL SKOLE 2012/2013 September 2012 Kodal skole september 2012 1 1. Avdekking av mobbing 1.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen. Tiltak Elevundersøkelse,
DetaljerArbeid med det psykososiale miljøet. Byåsen skole
Arbeid med det psykososiale miljøet Byåsen skole Forord Et godt psykososialt miljø og et godt læringsmiljø forebygger mobbing. Vi på Byåsen skole arbeider systematisk og kontinuerlig med å kunne tilby
DetaljerHandlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne
Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Markaplassen skole Innhold Skolens arbeid mot mobbing 1. Forebyggende tiltak 2. Avdekking av mobbing 3. Problemløsning av mobbesaker 4. Oppfølging av mobbesaker Skolens arbeid
Detaljer04-02 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING for Malmheim skole
04-02 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING for Malmheim skole Ref. 01.08.15 Innhold: 1. Målsetting. 2. Hva er mobbing? 3. Forebygging. 4. Avdekking av mobbing. 5. Problemløsing ved mobbing. 6. Kontinuitet og ansvar.
DetaljerHELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole.
HELHETLIG PLAN FOR LÆRINGSMILJØ. -arbeid med det psykososiale læringsmiljøet ved Fridalen skole. Opplæringsloven: 9a 1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt
DetaljerTrivselsplan for Opdøl Montessoriskole
Trivselsplan for Opdøl Montessoriskole Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø. 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til
DetaljerUtarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:
Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø
DetaljerHarestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing.
Harestad skoles trivselsplan og handlingsplan mot mobbing. Opplæringslovens 9a 3 Det psykososiale miljøet «Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
Lavangen skole Loabága suohkan Visjon for Lavangen skole Rom for alle - vindu mot verden! For at alle skal ha en god og trygg hverdag, og for at alle skal lære å omgås sine medmennesker på en ordentlig
DetaljerFEVIK SKOLE. Sosial handlingsplan. Handlingsplanen revideres hvert år i april.
FEVIK SKOLE Sosial handlingsplan Handlingsplanen revideres hvert år i april. 1 Fevik skoles sosiale handlingsplan bygger på tre prinsipper: 1. Aktiviteter for å fremme et godt psyko-sosialt læringsmiljø
DetaljerRutinebeskrivelse. Handlingsplan mot mobbing. Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule
Rutinebeskrivelse. Handlingsplan mot mobbing Skrevet av: Guttorm Spillum Dato: 10.11.2014 Godkjent av: Grete Golberg Dato: 1.12.2014 Ansv. for oppdatering: Ole Petter Espe Neste oppdatering innen: høst
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Forord «du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.» Disse ordene skrev en norsk dikter, Arnulf Øverland, i 1936. Strofen kommer fra diktet Du må ikke
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og krenkelser
Handlingsplan mot mobbing og krenkelser 01.08.2017 ble det foretatt endringer i Opplæringslova 9A. Skolens handlingsplan mot mobbing og krenkelser er revidert i tråd med nytt regelverk. Opplæringsloven
DetaljerSosial handlingsplan for skolene i Rendalen
Sosial handlingsplan for skolene i Rendalen Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 1 Innholdsfortegnelse: 1. Mobbing og krenkende adferd definisjon og mål for arbeid mot mobbing og krenkende adferd
DetaljerPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE
2017 PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE 1 Tegning fra Vilberg skole Vedtatt i BOOutvalget DATO Plan for et trygt og godt skolemiljø for elevene i Østre Toten kommune
DetaljerPlan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme
Plan for positivt skolemiljø Tiltaksplan mot mobbing, vold og rasisme Innhold 0. Skolens visjon Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 1. Forebygging 1.1 Skolestart 1.2 Oppstart på trinnene
DetaljerHandlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne
Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 i Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 1 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 1 1.2 Forankring... 1 1.3 Definisjon av mobbing...
DetaljerHvordan håndtere mobbesaker? Prosedyre i mobbesaker ved Montessoriskolen i Bergen
Hvordan håndtere mobbesaker? Prosedyre i mobbesaker ved Montessoriskolen i Bergen Opplæringsloven Kapittel 9a Første avsnitt; Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til
DetaljerBEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE
BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE HVA SIER LOVVERKET? Opplæringslovens 9a 1: Generelle krav: Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø
DetaljerHandlingsplan mot mobbing Hovinhøgda skole og SFO
Handlingsplan mot mobbing Hovinhøgda skole og SFO Innledning: På Hovinhøgda skole er samarbeid mellom og sentralt innenfor forebygging og håndtering av mobbing. Alle voksne rundt barna har et ansvar for
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Revidert, august 2016 Hovedmål: Ved Finsland skole er det nulltoleranse mot mobbing, slik at elevene har et trygt og trivelig skolemiljø uten mobbing og annen krenkende atferd.
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Sveberg skole 2012 Handlingsplan mot mobbing Opplæringsloven 9a-3 andre ledd Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for
DetaljerLysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø
Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har
DetaljerMål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole
HOMMERSÅK SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole «Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING MALANGSEIDET SKOLE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING MALANGSEIDET SKOLE Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Arnulf Øverland Hva er mobbing? Mobbing er ikke det samme som erting og annen uvennskap.
DetaljerStandard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Mål: Alle elever på Lusetjern skole skole har rett til et godt fysisk
DetaljerPlan for elevenes psykososiale skolemiljø
Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende
DetaljerHandlingsplan. T r akassering. mobbing
Handlingsplan mot T r akassering og mobbing Innholdsfortegnelse 1. Forord av rektor... 3 2. Definisjon mobbing... 4 3. Aktivitetsplikten... 5 4. Forebygging av mobbing... 5 God klasseledelse:... 5 Samarbeid
DetaljerPlan for trygt og godt skolemiljø
Plan for trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som som fremjar helse, trivsel og læring. (Opplæringsloven 9A-2) Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELVETUN SKOLE Februar 2010 Elvetun skole Handlingsplan mot mobbing februar 2010 1 Forord av rektor Det kan skje mange hendelser i løpet av en skoledag; både små og store. Det
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED STORE BERGAN SKOLE
HANDLINGSPLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED STORE BERGAN SKOLE INNHOLD Del 1:... 2 Forord... 2 Formål... 3 Innledning... 4 Definisjoner... 4 Mobbing... 4 Utestenging... 4 Vold... 4 Rasisme... 4 Diskriminering...
DetaljerPlan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø
Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Alle elever i grunnskolene har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Gjelder fra: 01.08.2014 Gjelder
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Hovedmål: Ved Finsland skole er det null toleranse mot mobbing, slik at elevene har et trygt og trivelig skolemiljø uten mobbing og annen krenkende atferd. INNHOLD 1. Forebyggende
DetaljerElevene sitt psykososiale arbeidsmiljø, mobbing og andre brudd på opplæringsloven 9a-3. Sentrum skole. Meldeskjema og tiltaksplan
Elevene sitt psykososiale arbeidsmiljø, mobbing og andre brudd på opplæringsloven 9a-3 Sentrum skole Meldeskjema og tiltaksplan Bakgrunn: Opplæringsloven 9a-3: Det psykososiale arbeidsmiljøet. Skolen skal
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
G Handlingsplan mot mobbing Forord av rektor Vadsø videregående skole har nulltoleranse for mobbing. Alle våre elever skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø, fritt for mobbing på skolen. Handlingsplanen
DetaljerGRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009
GRØNLI SKOLE Handlingsplan mot mobbing Ny utgave feb. 2009 SKOLENS MÅL: Skolen skal ved forebyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Skolens rutiner skal avdekke at mobbing foregår.
DetaljerANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE
ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE Sørumsand skoles definisjon på mobbing: Vi snakker om mobbing når en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier eller gjør vonde og ubehagelige ting
DetaljerPlan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE
Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole
DetaljerPlan mot mobbing/krenkende atferd Bergen Katedralskole
Plan mot mobbing/krenkende atferd Bergen Katedralskole Elevene ved Bergen Katedralskole skal ikke utsettes for mobbing eller annen krenkende atferd. Ifølge Opplæringslovens 9a-1 har elevene krav på eit
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Tertnes skole. Aktiv læring, med varme og tydelighet. Skoleåret 2015 / 2016
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Tertnes skole Aktiv læring, med varme og tydelighet Skoleåret 2015 / 2016 Definisjon på mobbing: (Oleweus) En person er mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid,
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
SKOLENE I MARNARDAL Øyslebø oppvekstsenter Skole / SFO HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HVA ER MOBBING? Mobbing er negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en eller flere personer, og er rettet
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Hundvåg bydel 2015-2020 Handlingsplan mot mobbing Ifølge 9A i opplæringsloven har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø
DetaljerAlle elever skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.
HANDLINGSPLAN MOT MÅL: Alle elever skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. 1 1. Hva er mobbing? Handlingsplan mot mobbing Mål: Forstå hva som er mobbing og når
DetaljerPLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIAL LÆRINGSMILJØ PÅ ÅSTVEIT SKOLE
PLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIAL LÆRINGSMILJØ PÅ ÅSTVEIT SKOLE På Åstveit skole er vi opptatt av trygghet, trivsel og tilhørighet. Formål Åstveit skole forplikter seg til å arbeide for at våre elever
DetaljerHANDLINGS- PLAN MOT MOBBING
TRONDHEIM KOMMUNE Side 1 HANDLINGS- PLAN MOT MOBBING ILA SKOLE TRONDHEIM KOMMUNE Side 2 1. Hva er mobbing? Kjennetegn på mobbing: 1. Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet atferd, som 2. gjentar seg
DetaljerHandlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø
Trivselsplan Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø Toppåsen skole sin visjon: Et trygt sted å være, et spennende sted å lære, der alle tar ansvar og er på lag, en skapende skole hver eneste
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING BRØNNERUD SKOLE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BRØNNERUD SKOLE 2010 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har null toleranse for mobbing. Ingen skal tåle å bli mobbet.
DetaljerANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling
ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ELEVENES LÆRINGSMILJØ Skolens ansvar og elevenes rettigheter August 2018 Forord: Kapittel 9A i opplæringsloven tar for seg elevenes læringsmiljø. Kapittelet presiserer
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Utarbeidet av skolen i samarbeid med elevrådet, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og samarbeidsutvalget (SU) høsten 2007 HANDLINGSPLAN FOR Å FOREBYGGE, OPPDAGE OG STOPPE MOBBING
DetaljerHandlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole
Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge
DetaljerHANDLINGSPROGRAM FOR GODT LÆRINGSMILJØ
HANDLINGSPROGRAM FOR GODT LÆRINGSMILJØ Arbeid for å sikre godt læøringsmiljø Hårstad skole skal hvert år gjennomføre et systematisk arbeid for å utvikle et godt læringsmiljø fritt for mobbing og trakassering:
DetaljerPlan for trygt og godt skolemiljø
Plan for trygt og godt skolemiljø Altona Skole og Ressurssenter Oppdraget vårt er å bidra sammen med skoleeier og skolene til å virkeliggjøre Sandnesskolens visjon om inkludering: Alle elever er våre.
DetaljerDANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA
Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR FAGERNES OG ÅSEN SKOLE OG SFO SKOLEÅRET 2015-2016
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR FAGERNES OG ÅSEN SKOLE OG SFO SKOLEÅRET 2015-2016 FORORD Vi må skape et godt og positivt læringsmiljø der elever og ansatte er opptatt av læring i trygge omgivelser. Dette
DetaljerOVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ VED STEINERSKOLEN GJØVIK-TOTEN
OVERORDNET PLAN FOR PSYKOSOSIALT MILJØ VED STEINERSKOLEN GJØVIK-TOTEN Innledning: Steinerskolen Gjøvik-Toten er opptatt av at barn og unge skal ha et trygt og godt læringsmiljø der ikke forekommer. Steinerskolen
Detaljer