Geologi. Ev16 hp4 Tønjum - Ljøsne, Lærdal, Sogn og Fjordane, geologisk rapport for kommundelplan, Ressursavdelingen. Nr.

Transkript

1 Geologi Ev16 hp4 Tønjum - Ljøsne, Lærdal, Sogn og Fjordane, geologisk rapport for kommundelplan, O Pp Pp Dd Rr aa gg Te R eks ns uo rl os ag vi ad ve dl ien lgi ne gn e n Nr Region vest Ressursavdelingen Vegteknisk seksjon

2

3

4 Ev16 Tønjum Ljøsne i Lærdal kommune, kommunedelplan, geologisk vurdering 3 Innhold 3 1. Innleiing 4 2. Plangrunnlag 4 3. Topografi og geologi 4 4. Rasfare 5 5. Veg i dagen vurdering og tilråding 6 6. Tunnel vurdering og tilråding 6 Statens vegvesen Region vest, Ressursavdelingen, Vegteknisk seksjon, mars 2011

5 Ev16 Tønjum Ljøsne i Lærdal kommune, kommunedelplan, geologisk vurdering 4 1. Innleiing Europaveg 16 er stamvegen Oslo Bergen. Parsellen Tønjum Ljøsne ligg i Lærdal kommune i Sogn og Fjordane. Parsellen ligg nederst i Lærdalsdalen like ovanfor kommunesenteret Lærdal. Den geologiske vurderinga er del av kommunedelplanen for vegparsellen. Arbeidet med kommunedelplanen blir utført i regi av Statens vegvesen Region vest. Intern oppdragsgjevar er Vegavdeling Sogn og Fjordane. Leiar for planprosjektet er Gunnar Søderholm, Planseksjonen ved Ressursavdelingen, Leikanger. Den geologiske undersøkinga og vurderinga er utført av ingeniørgeolog Svein Helge Frækaland og kontrollert av ingeniørgeolog Kristian Kjesbu, begge Vegteknisk seksjon ved Ressursavdelingen, Leikanger. Den geologiske vurderinga omfattar også vurdering av rasfare. Feltarbeidet er utført ved synfaringar og , den første saman med plangruppa. 2. Plangrunnlag Vedlegg 1 er oversiktskart i målestokk 1:15000 og oversiktskart med alternative veglinjer, datert 15.desember 2010 er vist på vedlegg 2. Plan- og profilteikning for alternativa A4, B4, D4 er vist i vedlegg 3. Oversiktskartet viser dei aktuelle veglinjene: Alternativ A5: Tunnelpåhogg frå Sanden til Stuvane Alternativ A3: Tunnel gjennom Lundskleivi Alternativ A2: Veg i dagen gjennom Lundskleivi (fjellskjering) Alternativ B4: Veg i dagen opp mot fjellfoten ved Øygard Alternativ C5: To ulike tunnelpåhogg ved Rahella Alternativ C5: Påhogg ved Stuvane 3. Topografi og geologi Planområdet ligg på vestsida av Lærdalsdalen, nedst i dalen. Planområdet ligg mellom Lærdalselvi og foten på fjellmassivet Freibotnfjellet med Nordnosi, sjå figur 1 og vedlegg 1. Fjellmassivet strekker seg frå Stuvane og ned til Lærdalsøyri. Fjellplatået med Nordnosi når opp i 1560 meter høgde. Fjellsida ovanfor planområdet er prega av bratt fjellside med kontinuerleg stigning opp mot fjellplatået 1000 høgdemeter over dalen. Gjennomsnittleg stigning 45 grader. Fjellsida er prega av fjellvegger med lite lausmasse og vegetasjon, sjå foto 2-4. Foten av fjellsida er prega av ur- og skredmasse og skredvifter. Vidare ned mot elva ligg flate jorder med dyrka mark og frukthagar. Noverande veg og hus ligg midt nede på dei flate jorda. Bergarten i fjellmassivet Freibotnfjellet er granittisk gneis som er grovkorna til storkorna og nokre stader omdanna til augegneis. Det er ser ikkje ut til å vera regionale knusingssoner i fjellmassivet. Statens vegvesen Region vest, Ressursavdelingen, Vegteknisk seksjon, mars 2011

6 Ev16 Tønjum Ljøsne i Lærdal kommune, kommunedelplan, geologisk vurdering 5 Freibotnfjellet Granittisk gneis N Figur 1 Planområdet Utsnitt frå NGU berggrunnskart 4. Rasfare Noregs Geologiske Undersøkelse (NGU) har laga rapporten Skredfarekartlegging i Lærdal i samband med den nye stamveien Oslo Bergen, datert Vedlegg 4 er kopi av kapittel 6.5 Lundskleivi og 6.6 Øygard Øvre Ljøsne med tilhøyrande kart-lokalitetar i rapporten. Kapittel 6.5 omhandlar rasfare ved Lundskleivi (lokalitet 22). Her er estimert samla rasfrekvens på 1 steinsprang/-ras pr. 100 år på denne 500 meter lange strekninga. Alternativ A2 viser veg dagen gjennom Lundskleivi. Kapittel 6.6 viser samanhengande skredvifter frå Lundskleivi til Rahella (lokalitet 23, 24, 25). Desse skredviftene når nesten ned til noverande riksveg. Frå Rahella til Øvre Lysne når skredviftene (lokalitet 26, 27) så vidt (marginalt) ned på breelvterrassen ca. 50 høgdemeter ovanfor riksvegen. På lokalitet 23 ved Ødegård gjekk det jordskred i Langs bekkeløpet rann det våte jordmassar over vegen. Nokre vatn inne på fjellet over Nedre Ljøsne blir av og til demde opp og sender flaumvatn i gjela i fjellsida. Store deler av den bratte fjellsida har potensielle område for utløysing av steinsprang. Utløpsrekkevidda for steinsprang er ned på øvre del av dei slake dyrka jorda og øvre del av skredviftene. Ved øvre kanten av dei dyrka jorda ved Øygard er bygd 2-3 meter høge vollar til vern mot steinsprang. Samla frekvens på heile den 3500 meter lange strekninga Ødegård Øvre Ljøsne langs dagens veg er estimert til 1 steinsprang/-ras pr. 100 år. Alternativ B4 går i øvre kant av desse dyrka jorda og øvre del av skredviftene. Statens vegvesen har kun registrert ei skredhending mot eksisterande veg i planområdet. Det er ein lokal flaumsituasjon den 14.august 2003 ved km 6,463-6,563 dvs. ved det vestlegaste grustaket ved Ljøsne. Statens vegvesen Region vest, Ressursavdelingen, Vegteknisk seksjon, mars 2011

7 Ev16 Tønjum Ljøsne i Lærdal kommune, kommunedelplan, geologisk vurdering 6 5. Veg i dagen vurdering og tilråding Alternativ A2: Veg i dagen gjennom Lundskleivi. Planlagd veglinje vil medføra opp til 20 meter høge fjellskjeringar. Fjellet har ein del fjellsideparallell oppsprekking i området og dette vil venteleg medføra ein del sikringsarbeid, sjå foto 1. Her er estimert samla rasfrekvens på 1 steinsprang/-ras pr. 100 år på denne 500 meter lange strekninga. Dette er ein marginalt akseptabel rasfrekvens for vegalternativet. Alternativ B4: Veg i dagen opp mot fjellfoten ved Øygard Alternativet medfører at vegen blir liggande like opp under fjellfoten til den høge fjellsida. Vegen vil dermed bli vesentleg meir utsett for både flaumskred, jordskred og steinsprang enn dagens veg som er omtalt i NGU-rapporten, kapittel 4. Med sikte på vern mot steinsprang er vegen planlagd å liggja høgt i terrenget med fyllingsskråning både på oppsida og nedsida. Fyllingsskråninga opp mot fjellsida har høgdeskilnad på minimum 5 meter. Ved skredløpet i skredvifta nedanfor Engelfossen er vegen planlagt å gå i lausmassetunnel under flaumskredløpet. På grunn av faren for steinsprang, flaumskred og ras så er det ikkje tilrådeleg å flytta vegen opp til foten av fjellsida ved Øygard. Til dei øvrige delene av vegalternativa i planen har ein ikkje merknader med omsyn til geologi og skred. 6. Tunnel vurdering og tilråding Det er ser ikkje ut til å vera regionale knusingssoner i fjellmassivet Freibotnfjellet Nordnosi i planområdet. Bergarten blir vurdert til å vera generelt godt eigna til tunneldriving. Med ein såpass hard bergart er det grunn til å forventa bergspenningar (sprakefjell). Spenningane kan oppstå både i vertikal retning på grunn av høg overdekning eller som meir flattliggande spenningar etter fjellfolding. Med dei sikringsmetodane ein rår over i dag så er det ikkje grunn til å forventa vesentlege problem på grunn av spenningane. Alternativ A5: Tunnelpåhogg frå Sanden til Stuvane Tunnelpåhogget ved Sanden er dekka av lausmasse og terrenget er slakt stigande inn mot fjellsida. Her er ikkje undersøkt djupne til fjell. Her er planlagt ein lengre betongportal. Alternativ A3: Tunnel gjennom Lundskleivi Tunnelpåhogget ved Sanden er dekka av lausmasse og terrenget er slakt stigande inn mot fjellsida. Her bør undersøkast djupne til fjell langs tracéen. Det er fjell i dagen ved påhogget på Øygard-sida. Her er planlagt betongportal ved begge endar av tunnelen. Påhogget på Øygard-sida ligg i skredområde og lengden av portalen bør bestemmast på bakgrunn av dette. Alternativ C5: To ulike tunnelpåhogg ved Rahella Det er fjell i dagen ved begge påhogga. Det øvre påhogget er meir utsett for steinsprang og ras enn det nedre. Nedre påhogg er difor mest tilrådeleg. Alternativ C5: Påhogg ved Stuvane Planlagd tunnel kryssar under Ljøsneveiti i fjelltunnel med påhogg nedanfor veiti. Det er registret fjell i dagen både rett nedanfor og rett ovanfor vatningsveiti. Fjelloverdekninga under vatningsveiti er ca. 5-7 meter som blir vurdert som tilstrekkeleg for tunnelen. Med dei nemnde forbeholda om overdekning i påhoggsområda og nødvendig portallengde på grunn av lausmasse og rasfare så er kvart enkelt tunnelalternativ tilrådeleg. Statens vegvesen Region vest, Ressursavdelingen, Vegteknisk seksjon, mars 2011

8 Ev16 Tønjum Ljøsne i Lærdal kommune, kommunedelplan, geologisk vurdering 7 Foto 1 Lundskleivi, høge fjellskjeringar, fjellsideparallell oppsprekking tilseier tung sikring Foto 2 Fjellsida over Øygard har tett oppsprekking som har skapt overheng og steinsprang Statens vegvesen Region vest, Ressursavdelingen, Vegteknisk seksjon, mars 2011

9 Ev16 Tønjum Ljøsne i Lærdal kommune, kommunedelplan, geologisk vurdering 8 Foto 3 Fjellsida over Øygard har tett oppsprekking som har skapt overheng og steinsprang Foto 4 Fjellsida over Øygard er prega av gjel som kan samla flaumskred Statens vegvesen Region vest, Ressursavdelingen, Vegteknisk seksjon, mars 2011

10 Ev16 Tønjum Ljøsne i Lærdal kommune, kommunedelplan, geologisk vurdering 9 Foto 5 Ei av skredviftene ved Øygard med blokker etter steinsprang Foto 6 Fersk blokk frå steinsprang ved skredvifte ved Øygard Statens vegvesen Region vest, Ressursavdelingen, Vegteknisk seksjon, mars 2011

11 Ev16 Tønjum Ljøsne i Lærdal kommune, kommunedelplan, geologisk vurdering 10 Foto 7 Påhoggsområdet ved Rahella Foto 8 Påhoggsområdet ved Stuvane Statens vegvesen Region vest, Ressursavdelingen, Vegteknisk seksjon, mars 2011

12 Område A Område B Område C Område D Tønjum A4 A1 Voll ) Sanden Voll bru A2 A5 ) A3 Lundskleivi ) B3 Øygard B1 B2 B4 Øystad ) ) ) Blåflat Rahella C5 D4 Stuvane ( Bøtun Grøte Tynjadalen Bø C1 C2 Øvre Ljøsne C3 Ljøsne skule D3 D1 D2 Saltkjelen Ytri 0 0,5 1 1,5 2 2,5 E16, Tønjum - Ljøsne Vegliner 15. des 2010 Kilometer

13

14

15

16

17

18

19

20