Beiteflora for klassifisering av innmarksbeite i AR5

Transkript

1 Beiteflora for klassifisering av innmarksbeite i AR5 Versjon 2012 Foto: Jostein Frydenlund

2 Krav til innmarksbeite Det er mange krav til innmarksbeite i AR5. Disse er beskrevet i Veileder for klassifisering av innmarksbeite i AR5. Se under Vedlegg på: Ett av kravene gjelder vegetasjonsdekke: Arealet må være dominert av (minst 50%) kulturgrasarter og beitetålende urter. Her presenteres de viktigste artene som skal regnes med: Kulturgras Beitetålende urter. I tillegg presenteres også arter som ikke skal regnes med: Skogsgras Kulturugras Gjengroingsarter 2

3 Kulturgras Engkvein Engrapp Rødsvingel Gulaks Fjelltimotei Sølvbunke Rapparter Engsvingel Engreverumpe Timotei Hundegras Englodnegras Grasarter som skal regnes med når en vurderer grasdekning i innmarksbeite er grasarter som blir fremma ved beiting, som gir god produksjon og som er gode beitearter. Slike arter blir her kalt kulturgras. Dette er i første rekke breiblada arter. 3

4 Engkvein Topp rødbrun, eggforma og åpen også etter blomstringen. Blad tynne og flate og litt rue, oftest 2-4 mm brede. Slirehinne kort og tverr på nedre og midtre stråblad, oftest litt spiss på øverste stråblad cm Matter eller glisne tuer med opprette skudd innenfor slirene, og korte til lange, tynne underjordsrenninger. Flerårig Åpen skog, skrinn eng og beitemark, stier og vegkanter Vanlig i hele landet. Foto: Egil Michaelsen 4

5 Engrapp Åpen topp, oftest langgreinet. Småaksene er flerblomstra med taklagte, kvassrygga agner uten snerp eller brodd. Strå oftest flere sammen. Bladene er jevnbreie med kjøl, baugformet i spissen og «skispor» i bladplata cm Vokser i både tuer og matter. Flerårig Kultureng, beitemark, skogkanter, vegkanter og skrotemark Vanlig i lavlandet nord til Troms Foto: Egil Michaelsen 5

6 Rødsvingel Topp åpen eller smal, slakk. Inneragn nesten snaue eller gråhårete. Med tydelig brodd. Nedre bladslirer røde eller mørkfarget. Rotblad sammenrulla og smale, stengelblad oftest flate og breie. Høyde cm Vokser i matter med lange underjordsrenninger. Formrik med flere underarter Åpen skog, eng og beitemark, vegkanter og skrotemark Vanlig i hele landet til godt over skoggrensa, danner gjerne tette matter i strandeng Foto: Kristin Vigander 6

7 Gulaks Topp 2-5 cm, først grønn, senere lysebrun. Småaks og skaft med hår. Strå uten greiner. Hårete slirer. Blad 3-5 mm brede. Slirehinne butt, med hår i kanten. Størrelse10-40 cm. Særegen smak av kumarin hvis en tygger på strået. I fjellet finnes en nærstående art fjellgulaks, som også kan regnes som beitegras Beita skog, beitemark, lynghei og vegkanter Vanlig i lavlandet og dalførene nord til Troms Foto: Jutta Kapfer 7

8 Fjelltimotei Småaks i tett, kort, jevntykk kjevle, oftest 2-5 cm langt, brunfiolett. Ytteragner langhåret etter ryggen, smalner brått mot den 2-4 mm lange brodden. Pollenknapp lys. Strå med 2-4 leddknuter og oppblåst øvre bladslire, oftest med plate. Flerårig Vokser i glisne tuer. Flerårig Åpen skog, beitemark, stier og snøleier Vanlig i fjellet Foto: Kristin Vigander 8

9 Engsvingel Toppgras, med mangeblomstrete grønne eller litt brunfiolette småaks uten snerp. Flate mørkegrønne slette blad, sammenrullede i skuddet. Har kloformet bladøre, og åpen bladslire, svært kort slirehinne cm Vokser i tynne tuer eller matter Flerårig Eng, tangvoll, vegkant og kulturmark Nokså vanlig nord til Troms, sjelden i Finnmark Foto: Kristin Vigander 9

10 Engreverumpe Tette og kjevleformete aks, ligner på en revehale. Enblomstret småaks med snerpe Strået er ikke oppsvulmet ved basis, oftest rødlig Flate blad som er breiest ved basis. Åpne bladslirer med slirehinne uten bladøre Dyptliggende rot cm Flerårig Dyrka mark, beitemark og vegkanter Vanlig i hele landet Foto: Kristin Vigander 10

11 Hundegras Toppen er sammensatt av flere småaks som ser ut som «labber». Småaks mangeblomstret Den nederste delen av stengelen er «flattrykt» Flate, lange og jevnt smalnende blad, Slirehinne lang og spiss. Bladet sammenbrettet i skuddet. Slirer og blad rue cm Vokser i mer eller mindre tette tuer Flerårig Kunsteng og vegkanter, mer sjelden i skog og ur Vanlig i det meste av landet Foto: Kristin Vigander 11

12 Timotei Tette kjevleformete stive aks. Enblomstret småaks uten snerpe, men ytteragnene har lang brodd Strået oppsvulmet ved basis Flate blad, sammenrullede i skuddet, bladet breiest ved basis. Åpne bladslirer med slirehinne uten bladøre cm Vokser i glisne eller tette tuer. Flerårig Grunt rotsystem Dyrka mark og vegkanter Vanlig i det meste av landet Foto: Egil Michaelsen 12

13 Sølvbunke Fiolett til grønn topp med rue greiner. Inneragn med en rett snerpe festet ved grunnen av inneragnen, stikker ofte litt ut av småakset. Strå, rette, med stor, åpen og slakk. Blad, flate eller sammenrulla, rifla og svært rue på oversiden. Bladslirer, åpne øverst så den 8-15 mm lange og spisse stive slirehinnen ikke ligger helt inn til strået cm. Vokser i store, faste tuer. Flerårig Slåtteeng, beitemark, åpen skog og sumpskog, vannkanter og vegkanter Vanlig i hele landet Foto: Egil Michaelsen (øverste) John Y. Larsson (nederste) 13

14 Englodnegras Topp lubne, grågrønn til noe fiolett. Småaks toblomstret. Snerp stikker ikke ut av småakset. Blad breie, mykt gråhåret, lang slirehinne. Strå tykke, mykt gråhåret cm. Små tuer. Flerårig Slåtteeng og beitemark, lynghei, fuktig strandeng og vegkanter. Nokså vanlig i kyststrøk, mest vanlig på Vestlandet. Foto: Kristin Vigander (øverst), Tom Joar Kristiansen (nederst) 14

15 Skogsgras Smyle Finnskjegg Sauesvingel Blåtopp Skogrørkvein Snerprørkvein Starrarter Grasarter som har naturlig forekomst i utmark, uavhengig av kulturpåvirkning. Dette er grasarter som ikke skal regnes med i grasdekningsprosenten på innmarksbeite. Disse grasartene kan være både smalblada og bredblada. 15

16 Smyle Topp gråbrun eller purpurfarga, med litt rue greiner som er krøllete og til slutt spriker ut. Toblomstret. Blad grønne, lange, myke og slette, trådsmale sammenrulla. Størrelse cm. Tynne tuer. Flerårig Skog og særlig hogstflater, tørr eng, beitemark og hei. Vanlig i hele landet. Foto: John Y. Larsson 16

17 Finnskjegg To rekker enblomstret, svarte småaks i ensidige aks. Strå seige. Trådsmale rue blad som står omtrent vinkelrett ut fra slirene. Nedre slirer gulhvite cm. Tette faste tuer, gjerne med gammelt gras. Flerårig Skrinn skog, hei, beitemark, stier, i fjellet i grasmark og snøleie. Vanlig i hele landet. Foto: Yngve Rekdal 17

18 Sauesvingel Smal topp med korter, rue greiner. Tynne strå med åpne slirer. Blad trådsmale og sammenrulla, litt rue cm Tette tuer med grå eller gråbrune slirer. Flerårig Grunt jorddekt berg, tørrbakke, tørreng, sandmark, vegkanter og rabb. Litt østlig utbredelse, sjelden på kysten av vestlandet Foto: John Y. Larsson 18

19 Blåtopp Topp smal og mørkt blåfiolett. Småaks 4-6 mm lange, oftest 3-blomstra. Strå løkformet ved grunnen, oftest bare en leddknute synlig tett ved grunnen. En stiv, flaskeforma pinne blir sittende igjen når strået brekker i knuten. Blad ca 5 mm brede, langspisse, litt håret. Slirehinne en hårkrans. Størrelse15-90 cm Blågrønt gras i tette tuer. Flerårig Fuktig kystskog og kysthei, fuktig eng og beitemark, myr, vannkanter og våte berghamrer. Vanlig nord til Troms Foto: Kristin Vigander 19

20 Skogrørkvein Topp cm, stor, struttende, fiolett- eller gråbrunlig. Småaks 4-8 mm. Strå med 5-7 leddeler, ofte med bladbærende skudd fra de nedre bladslirene. Blad 4-6 mm brede, vanligvis snaue oppå. Slirehinne 8-10 mm, spiss, oppfliset cm. I tette bestander av jevn høyde. Flerårig Skog, eng, beitemark, vegkanter og vannkanter Vanlig i nesten hele landet, unntatt ytre del av vestlandet Foto: Yngve Rekdal (øverst), Kristin Vigander (nederst) 20

21 Snerprørkvein Topp rødgrå, smal før og etter blomstring. Strå høye og glatte med 2-3 leddknuter. Blad lange, smale, rue eller svært korthåra på oversiden, skinnende blanke på undersiden. Hårdusk på baksiden av bladet i overgangen mellom bladplata og slira cm. Vokser i tuer. Flerårig. Nokså tørr skog, hogstflater, skogkanter og vegkanter. Vanlig på østlandet, ellers mer spredd. Foto: Yngve Rekdal 21

22 Stivstarr Akssamling avlang, av oftest ett hannlig toppaks og 2-4 avlange hunnaks. Nederste støtteblad oftest kortere enn akssamlingen. Dekkskjell svarte med eller uten smal, lys nerve, omtrent jevnlange med fruktgjemmene. Strå stive og kvasskantet. Blad stive, utbøyde, lysegrønne, med nedsenket midtnerve og to høye sidenerver, kantene ruller seg mot undersiden når de tørker. (M-formet i tverrsnitt) cm Matter. Rabb, grasmark, snøleie, tuer på myr, kysthei, stier og vegkanter Vanlig i fjellet og i fjellskogen Foto: Kristin Vigander 22

23 Slåttestarr Akssamling avlang, av oftest ett hannlig toppaks og 1-3 smalt sylindriske hunnaks, sittende, eller det nederste kortskaftet. Nederste støtteblad langt og bladformet, men oftest kortere enn akssamlingen. Dekkskjell svarte med lys nerve. Strå tynne. Slirer brune. Blad mørkegrønne, noe stive eller slakke, matte, 1-4 mm brede, med nedsenket midtnerve, kantene ruller seg mot oversiden når de tørker cm. Matter eller tuer. Myr, fuktig beitemark og vannkanter, stier og tråkk Vanlig i det meste av landet Foto: Jutta Kapfer 23

24 Bleikstarr Akssamling av ett oftest sittende hannaks og 2-4 tette, avlange hunnaks, ofte nokså tett sammen. Dekkskjell bleke med lys nerve. Fruktgjemme mm langt, blekt, tilslutt lysebrunt, avlangt, med tynne nerver, uten nebb Strå kvasskantet, ru øverst. Nedre bladslirer lodne. Blad flate og lysegrønne, 2-4 mm brede cm. Små tuer Frodig skog, skogkanter, slåtteeng og beitemark. Vanlig i det meste av landet, unntatt deler av finnmark. Foto: Kristin Vigander 24

25 Akssamling av ett smalt, mørkebrunt og langskaftet hannaks, og 1-3 godt skilte, grisne hunnaks. Strå stive og slette. Blad foldet med trekantet bladspiss, blågrønne med pappillar på undersiden, 2-5 mm brede, og oftest kortere enn strået. Stråblad med lite oppblåste slirer og lange plater cm Matter med krypende jordstengler, mørkt grågrønne slirer. Åpen skog, fuktig eng og beitemark, kysthei og myr. Vanlig i det meste av landet, mindre vanlig i Finnmark. Kornstarr Foto: Kristin Vigander 25

26 Stolpestarr Akssamling avlang, av oftest ett hannlig toppaks og 1-3 smalt sylindriske hunnaks, sittende, eller det nederste kortskaftet. Nederste støtteblad langt og bladformet, men oftest kortere enn akssamlingen. Dekkskjell svarte med lys nerve. Strå ofte rue langt nedover. Blad granne og slakke, 1-2mm breie cm. Store kompakte, stolpeformete tuer. Korte skrå jordstengler. Slirer mørkebrune eller purpurfarget. Sump, myrkanter og vannkanter Vanlig i det meste av landet. Men mindre vanlig sør på Østlandet og på deler av Vestlandet. Foto: Kristin Vigander 26

27 Beitetålende urter Blåklokke Blåkoll Engkarse Engsoleie Engsyre Fuglevikke Karve Kvitkløver Kystmaure Løvetann Marikåper Prestekrage Ryllik Svevearter Vårpengeurt Rød jonsokblom Harerug Urter som blir favorisert ved beiting og som kan regnes med i dekningsgraden av kulturgras og beiteurter. Disse urtene har ofte en bladrosett nær bakken slik at den unngår å bli beita bort. 27

28 Blåklokke Krone blå (sjelden hvit), klokkeformet, oftest 1.5-2cm lang. Kapsel hengende, snau. Stengel snau eller litt håret nederst. Grunnblad små, nyre- eller hjerteforma og langskafta. Stengelblad smale, øverst linjeforma. Kan ha mange blomster på stengelen eller bare en. Størrelse cm Åpen skog, tørrbakke og berg, slåtteeng og beitemark, kysthei og rabb i fjellet. Vanlig i hele landet Foto: John Y. Larsson 28

29 Blåkoll Krone blåfiolett. Blomster i oftest 6-blomstrete kranser i hjørnet av små støtteblad. Nedre del av stengelen krypende, øverst litt håret og ofte noe brunfiolett. Størrelse 5-25 cm. Eng, beitemark, plener, åkerkanter og vegkanter. Vanlig nord til Troms Foto: Trond Saursaunet 29

30 Engkarse Kronblad bleikfiolette eller hvite. Pollenknapper gule. Relativt tykk stengel. Tydelig rosett av finnete blad med lansettforma til runde småblad. Stengelblad finnet med smale småblad eller fliker. Størrelse cm. Eng, grasplen og frukthage Mest vanlig på Sørlandet og Vestlandet. Foto: Egil Michaelsen 30

31 Engsoleie Gule blomster, femtallige. Rund (ikke furet) blomsterstilk. Grenet stengel, tiltrykt, håret eller glatt. Grunnblad tre - femdelte, avsnitta, igjen delt i linje- til lansettforma fliker. Ovale smånøtter med kort, svakt krumma nebb. Kulturmark og beita skog. Vanlig nord til søndre Nordland. Foto: Egil Michaelsen 31

32 Engsyre Blomsterstand glissen, med enkle grener. Stengel opprett, myk. Nedre bladplater pilforma, spisse, 2-5 ganger så lange som brede. 2-4 stengelblad med stengelomslutta bladfliker og tenner på slirene. Størrelse cm. Eng beitemark og vegkanter. Vanlig i lavlandet og opp i fjellskogen i hele landet. Foto: Kristin Vigander 32

33 Fuglevikke Krone blå eller blåfiolett. Klase, ofte med blomster, 8-12 mm lange. Greina klengetråd. Stengel tynn og greina, snau eller oftest med korte, liggende hår par småblad med lite markert midtnerve på oversiden. Størrelse cm. Eng og beitemark, åpen skog og skogkanter, hei, strand, vegkanter og skrotemark Vanlig i hele landet opp til snaufjellet Foto: Egil Michaelsen 33

34 Harerug Aks med hvite eller bleikrøde blomster øverst, lysebrune til mørkrøde yngleknopper nederst, spiselig. Jordstengel tykk, mørk og knebøyd. Ofte kan man finne planter med kun yngleknopper. Sprer seg med yngleknoppene som ofte begynner å spire i akset og som også er spiselige. Størrelse 5-30 cm. Slåtteeng, beitemark, skog, hei, snøleie og tørr tundra Vanlig i det meste av landet, men mer sjelden på kysten mellom Østfold og Rogaland Foto: Egil Michaelsen 34

35 Karve Skjerm med 5-10 stråler, uten svøpblad, med hvite eller iblant rødlige blomster. Stengel snau, hul, med striper og greiner. Blad dobbelt flika med linjeforma fliker, lukter karve når de gnis. Øvre stengelblad med bred, hinneaktig slire og fliker ved grunnen. Frukt 3-4 mm, brun, med bleke lister. Tidligere dyrket. Størrelse cm. Tørr slåtteeng, beitemark og vegkanter Vanlig i det meste av landet, sjelden på kysten fra Sunnhordaland til Nordfjord, i fjellet og i Finnmark Foto: Kristin Vigander 35

36 Løvetenner Kronene er gule til gulhvite. De ytre kronbladene har en mørk stripe på undersiden. Grov rot. Blad i rosett. Kurver på bladløse, hule stengler. Stenglene er fulle av hvit besk saft. Løvetannfamilien består av et stort antall arter som det gjerne er vanskelig å skille mellom. Plen, eng, åker, på vegkanter og skrotemark Vanlige i hele landet Foto: Tom Joar Kristiansen 36

37 Kvitkløver Krone hvit eller innimellom rosa. Hodet rundt. Stengel omtrent snau, kryper på bakken og slår rot ved bladfestet. Bladene er langskafta. Småblad med tynne rette sidenerver. Ørebladene store og hinnetynne, smalner brått til en lang spiss. Velluktende, blir brun og nedbøyd etter blomstring. Størrelse cm. Eng og beitemark, beita skog, vegkanter og stier Vanlig i hele landet til opp i snaufjellet Foto: Åsmund Asdal 37

38 Kystmaure Krone hvit, 2-4 mm bred. Topp åpen og kortgrenet. Vide tepper av krypende, slette stengler som har tettstilte, 4-bladete kranser. Opprette, tynne skudd. Blad smalt omvendt eggforma til omvendt lansettforma, broddspisse. I bladkanten krokhår som er rettet fremover, 6-7 blader i kransene. Frukt med små, spisse vorter. Størrelse 5-20 cm. Beitet skog, eng, beitemark og lynghei Vestlig utbredelsesmønster Foto: Kristin Vigander 38

39 Marikåper Blomstene er små, grønne til gulgrønne, uten kronblad. Blomsterstandene sitter i kvast. Stor grunnblad, runde til nyreforma, håndlappa til dypt håndflika. Stengelblad er mindre, men ligner på grunnbladene. Familien består av et stort antall arter som gjerne er vanskelige å skille fra hverandre. Kultureng og slåtteeng, beitemark og grøfter. Vanlig i hele landet Foto: Kristin Vigander 39

40 Prestekrage Kurv 4-5 cm bred, med gule midtkroner og hvite kantkroner. Stengel oftest ugreina med en kurv. Grunnblad rundtannet; stengelblad avlange eller omvendt eggforma, grovtanna og ofte med flere smale fliker nederst, de øverste sittende. Størrelse cm. Åpen beita skog, skogkanter, slåtteeng og beitemark, vegkanter og skrotemark. Nokså vanlig i det meste av landet. Foto: John Y. Larsson (øverst), Kristin Vigander (nederst) 40

41 Ryllik Tunge kroner oftest hvite, korte, brede. Spredtstilte blad og kurver samlet i kvast. Stengel seig, spredt håret. Blad lansettforma, 2-3 ganger parflikete, hårete. Korger 3-4 mm brede, korgdekkblader med smale, lysebrune hinnekanter. Åpen, tørr skog og tørrbakke, slåtteeng, beitemark, vegkanter og skrotemark Vanlig i hele landet til opp i snaufjellet Foto: Egil Michaelsen 41

42 Svever Kroner gule eller rødlige, sjeldent gulhvite eller grønnhvite. Blad i rosett eller både grunnblad og stengelblad. Hårete stengel. Kurvdekkblad i flere lag. Familie som består av mange arter som er vanskelige å skille fra hverandre. Slåtteeng og beitemark, beitet skog, setervoll, rasmark. Vanlig i hele landet foto: John Y. Larsson 42

43 Vårpengeurt Blomster med 3-4 mm lange kronblad og mørkfiolette støvknapper. Stengel uten grener, med tett bladrosett og 3-5 ganske små stengelblad. Skulpe 6-8 mm, smalt hjerteforma. Griffelen like lang som eller litt lenger enn den V-forma innskjæringa i skulpen. En av de første blomstene om våren. Størrelse cm. Tørr eng, på berg og i åpen, tørr skog opp til snaufjellet. Vanlig nord til Nordland, mer sjelden lengre nord. Foto: Kristin Vigander 43

44 Rød jonsokblom Kronblad rosa. Stengel ofte rødfarget øverst, - dunhåret til neste snau. Nedre blad langskaftet, midtre kortskaftet, øverste sittende. Beger rødbrunt, mm langt, oppblåst hos hunnplanten, ikke hos hannplanten. Størrelse cm. Slåtteeng, beitemark og skog. Vanlig i hele landet til opp på snaufjellet. Foto: John Y. Larsson 44

45 Kulturugras Stornesle Bringebær Då arter Knappsiv Lyssiv Nyperose Tistel Høymole Dette er arter som blir fremma ved kultivering, men som ikke har verdi som beiteplanter. De skal dermed ikke regnes med i dekningsgraden av kulturgras og beiteurter. De artene som er nevnt her opptrer i kolonier og kan dekke større områder i et innmarksbeite. 45

46 Stornesle Det finnes flere arter nesler, i kulturlandskapet er stornesle vanligst. Opptil meterhøy urte med rak stengel og motsatte blad med brennehår. Smågrønne blomster i tette blomsterstander i bladhjørnene. Forholdsvis lange blomsterklaser. Danner tette bestander med rikt forgrenete jordstengler. Blad er matte, avlangt eggformete, grovtannete, hjerteformet nederst. Næringsrik skog og tangvoll, vegkanter og beitemark. Vanlig i hele landet Foto: Kristin Vigander 46

47 Bringebær Halvbusk som sprer seg sterkt med rotskudd. Frukt rød, innhul ettersom blomsterbunnen står igjen som en lang tapp. Stenglene er toårige med rette veike og nåleforma torner, blomster først på toårsskuddet. Blad tilspisset, hvit filthåret på undersiden. Kronblad hvite, små og smale, opprette. Størrelse 0,5-1,5 m. Løvskog, skogkanter, hogstfelt, kratt, vegkanter og gjengrodde enger. Vanlig opp til skoggrensa og nordover til N-Troms, finnes i kyststrøk i Finnmark. Foto: Lars Sandved Dalen 47

48 Guldå (Dåarter) Krone gul med fiolett flekk på underleppen. Sjelden helt gul. Kronrør dobbelt så langt som begeret. Størrelse cm. Åker, hage, vegkanter, tangvoll og skrotemark Vanlig i lavlandet til Nordland, mer sjelden i fjelldalene og Finnmark. Foto: Egil Michaelsen 48

49 Knappsiv Blomsterstand oftest tett kuleformet med gulbrune eller rødbrune blomster, 2-4 mm lange. Strå med lave, litt rue ribber oppunder blomsterstanden. Slirer lysebrune. Støtteblad avflatet ned mot blomsterstanden. Størrelse cm. Store, tette tuer. Fuktig beitemark, eng og grøfter, skrotemark Vanlig på Østlandet, ellers mer sjelden i resten av landet. Foto: Kristin Vigander 49

50 Lyssiv Blomsterblad 2-3 mm. Kapsel inntrykt, uten spiss, lengre enn dekket. Stengel glatt under den ofte utsperrede og lysebrune blomsterstanden. Nedre slirer ofte mørkebrune cm. I tette tuer. Vanlig på østlandet, mer spredd utbredelse i resten av landet. Fuktig beitemark, eng og grøfter. Foto: Egil Michaelsen 50

51 Nyperoser Kronblad røde til hvite for ville arter. Nypa rød, gulrød, brun eller omtrent svart. Busker med barktorner av forskjellige slag. Finna blad med tanna småblad. Sikker artsbestemmelse krever gjerne godt utvikla nyper. Skogkanter og berg, tørrbakke og beitemark. Arter i steinnypegruppa har hovedutbredelse nord til Trondheimsfjorden. Foto: Egil Michaelsen 51

52 Høymole Dekkblad på frukten nyreformet, uten korn, eller med ett lite. Nøtt mørkebrun. Stengel ikke furet. Nedre blad elliptiske med bølgekanter, cm lange, 3-4 ganger så lange som brede cm. Tangvoll, dyrka mark, beitemark, veger og skrotemark. Vanlig i hele landet. Foto: Tom Joar Kristiansen 52

53 Gjengroingsarter Mjødurt Skogstorkenebb Tyrihjelm Hundekjeks Ballblom Geitrams Einer Einstape Arter som hører hjemme i utmarka, men som raskt koloniserer tidligere beitemark, når beitetrykket blir lavt eller forsvinner. Disse artene skal ikke regnes med i dekningsgraden av kulturgras og beitetålende urter. 53

54 Mjødurt Blomster vanligvis med 5 gulhvite kronblad, 3-4 mm lange. Blomsterstand med mange hvite små blomster. Frukt sammensatt av 6-10 nøtter. Stengel opprett med blad i par med små fliker mellom de store. Størrelse cm. Fuktig slåtteeng og beitemark, sump, sumpskog og vannkanter. Vanlig i hele landet til opp på høyfjellet Foto: John Y. Larsson 54

55 Skogstorkenebb Store, blodrøde blomster som sitter enkeltvis, langstilkete. Frukt nebblignende, 3-4 cm lang. Høyde cm. Skog og eng Vanlig i det meste av landet til godt over skoggrensen Foto: Yngve Rekdal (venstre), Lars Sandved Dalen (høyre) 55

56 Tyrihjelm Blomstene er som regel fiolette. Tykk, loddrett rotstokk. Svakt grenet stengel, store håndflika blad. 1-2 m høy. Planta er giftig. Høgstaudeskog og høgstaudeeng til over skoggrensen og beitemark. Vanlig i store deler av landet Foto: John Y. Larsson 56

57 Hundekjeks Små hvite blomster sitter i skjermer. Skjerm med 7-10 snaue stråler. Småskjermer med 4-8 frukter. Småsvøp med 5-7 eggrunde blad. Kantblomster større enn midtblomstene. Frukt 8-10 mm, svartbrun. Stengel kantete, hul, nederst håret, rikt forgrenet. Størrelse cm. Eng, beitemark og næringsrik skog Vanlig i hele landet opp til snaufjellet Foto: Kristin Vigander 57

58 Ballblom Gul blomst 2-5 cm bred, med ca 15 hvelva dekkblad, som omgir 5-15 små nektarblad og like mange støvbærere. Stengel opprett, ugreina, snau. Nedre blad 7-15 cm brede, vanligvis med 5 fliker. Frukt ca 12 mm lange, rynkete belgkapsler med kjøl. Bestøves av en liten flue som lever av blomsten i larvestadiet. Størrelse cm. Høgstaudeskog og høgstaudeeng, slåtteeng og beitemark. Finnes flere steder i landet men har en østlig hovedutbredelse Foto: Kristin Vigander 58

59 Geitrams Blomsterklaser med mange rosa blomster og hengende knopper. Kronblad mm. Griffel mm. Blad spredt, lansettforma, med tydelige nerver, under blågrønne. Størrelse cm. Skog, beitemark, røyser og bråter, vegkanter og skrotemark Vanlig i hele landet. Foto: Kristin Vigander 59

60 Einer Busk eller lite tre med en rekke forskjellige vekstformer. Flerårige nåler i tretalskranser. Hannblomster gule, hunnblomster grønne. Frøet sitter i ei bærkongle av tre oppsvulma kongleskjell, grønn det første året, gråblå det andre. Størrelse opptil 15 m. Tørr skog, hei og beitemark. Vanlig i hele landet opp til skoggrensa. Foto: John Y. Larsson 60

61 Einstape Krypende jordstengler og enkeltstående blad med lange, oppovervendte skaft og store bladplater som er 2-3 ganger finna. Sporene sitter i ubrutte rekker under den innrulla kanten til bladflikene. Størrelse cm. Skog og hei. Vanlig i lavlandet og dalførene nord til Salten Foto: Kristin Vigander (øverst), John Y. Larsson (nederst) 61

62 Strandeng Rødsvingel Smårørkvein Strandrug Strandrør Kveke Marehalm Dunhavre Hestehavre Saltgras Saltsiv Strandenger er naturlige plantesamfunn som ligger inntil, og er påvirket av salt sjøvann. Disse arealene kan være gode beiteareal, og skal klassifiseres som innmarksbeite, dersom arealet tilfredsstiller de allmenne kravene til innmarksbeite. Strandengene har pga saltvannspåvirkningen andre arter enn det enn finner i andre engarealer. 62

63 Rødsvingel Topp åpen eller smal, slakk. Inneragn nesten snaue eller gråhårete. Med tydelig brodd. Nedre bladslirer røde eller mørkfarget. Rotblad sammenrulla og smale, stengelblad oftest flate og breie. Høyde cm Vokser i matter med lange underjordsrenninger. Formrik med flere underarter Åpen skog, eng og beitemark, vegkanter og skrotemark Vanlig i hele landet til godt over skoggrensa, danner gjerne tette matter i strandeng Foto: Kristin Vigander 63

64 Smårørkvein Topp nokså smal, først fiolett, siden gråbrun. Tynne og stive strå Blad 2-3 mm breie, ofte ihoprullede, sterkt rue på oversiden, blankt grasgønne på undersiden. Slirehinne 1-4 mm lang, butt cm. Matter med lange utløpere Flerårig. Myr, elve- og vannkanter, grøfter, strandeng og vegkanter. Nokså vanlig i lavlandet og ved kysten. Foto: Per K. Bjørklund 64

65 Strandrug Aks cm, senere halmgule, med 2-4 småaks pr ledd. snaue strå. Blad 8-15 mm brede, ru, under med grove nerver. Slirehinne svært kort cm. Setter utløpere. I blågrønne bestander med siv, Flerårig. Tangvoll, sandstrand og sanddyne, sandete elvekanter og sandmeler. Vanlig langs hele kysten. Finnes også i egnete biotoper i innlandet, først og fremst Østlandet og Finnmark. Foto: Kristin Vigander 65

66 Strandrør Småaks grønne eller til slutt fiolette, alle vender til samme side i de tette duskene. Ytteragner uten vinge. Sterile blomster i småakset omdannet til langhårete skjell. Jordstengler grove. Blad 6-20 mm brede, med 6-10 mm lang, frynsete slirehinne cm Flerårig. Sump og vannkanter, tangvoll, beitemark, åker og vegkanter. Nokså vanlig i lavlandet og dalførene nord til Finnmark Foto: Kristin Vigander 66

67 Kveke Tosidig aks. Strå stive, rette, snaue. Nedre bladskiver har ofte stive, nedvendte hår, men snaue kanter. Blad flate eller innrullet, mørkegrønne, 3-10 mm brede, med tynne nerver, oftest langhåret oppå og rue i kanten cm Vokser i vide matter med lange jordstengler og mange bladskudd. Flerårig. Tangvoll, tørreng, sanddyne, åker, eng, vegkanter. Vanlig i hele landet. Foto: Kristin Vigander 67

68 Marehalm (sandrør) Topp tett, kjevleformet. Småaks enblomstret og kortskaftet Strå høye og stive. Blad glatte, blekt grågrønne, sammenrullet, småhåret på oversiden, blanke på undersiden. Slirehinne mm lang, dypt tofliket cm. Jordstengler lange og krypende. Flerårig. Sanddyne. Sørlige kysstrøk. Foto: Kristin Vigander 68

69 Dunhavre Topp smal til åpen med flere og mindre småaks på lengre grener enn enghavre. Småaks cm lange, 2-4 blomstret med 3-6 mm lange hår på midtaksen. Blad flate eller noe renneformet, myke og grønne. Nedre blad og bladslirer dunhåret, (sjelden snaue). Slirehinne mm lang, tverr cm. Flerårig. Løse tuer. Åpen skog, sørberg, slåtteeng og beitemark, sandmark langs ved kysten I hovedsak kystutbredelse, vanlig til spredd nord til Nordkapp. Foto: Kristin Vigander 69

70 Hestehavre Topp allsidig, mange småaks, lyst spraglet i gult, brungult, grønt og fiolett. Småaks toblomstret. Nederst en hannblomst med lang, knebøyd snerp, øverst en tokjønnet blomst med kort, rett snerp som stikker lite ut. Agner ikke blanke. Blad flate og myke, snaue med spredde lange hår. Bladslirer snaue. Slirehinne 1-3 mm lang cm. Vokser i grisne tuer. Flerårig. Slåtteeng og beitemark, grunt jorddekt berg og tangvoll, vegkanter og skrotemark. Nokså vanlig på Østlandet, vanlig i kysstrøk nord til Troms. Foto: Kristin Vigander 70

71 Saltgrasfam. Småaks mangeblomstrede, kjevleformet. Blad smale, ofte noe ihoprullede, åpne bladslirer og tydelige slirehinner cm Snaue gras i tuer eller matter Flerårige. Strandeng, saltede vegkanter og annen saltpåvirket jord. Vanlig langs hele kysten Foto: Kristin Vigander 71

72 Saltsiv Åpen kvast. Kapsel svartbrun, litt tilspisset. Strå rake og tynne med tykke slirer. Blad gulgrønne, myke, flate eller litt tykke cm. Matter med krypende jordstengler. Flerårig. Strandeng, grusstrand og strandberg. Vanlig langs hele kysten. Foto: Kristin Vigander 72