FOLKE- OG BOLIGTELLING 1. NOVEMBER 1980

Transkript

1

2 FOLKE- OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 80 0 SKI STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 8 ISBN

3

4 FORORD Hovedformålet med Folke- og boligtelling 80 var å gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet ved å se opplysninger am alder, kjønn, yrke, arbeid, inntekt, utdanning, boforhold o.l. i sammenheng. Et annet viktig formål var å gi statistikk for mindre geografiske områder, som kommuner og deler av kommuner. De statistiske kommuneheftene gir de første resultatene fra tellingen for å dekke dette formålet. Flere resultater for den enkelte kommune i form av et sett upubliserte tabeller (en "tabellpakke"), vil foreligge kort tid etter at heftene er utgitt. Tabellene vil bli levert som utskrift på papir eller micro-fiche, etter brukerens Ønske. Når kommuneheftene for alle kommuner i et fylke er publisert, vil det bli laget et sammendrag for hele fylket med tabeller som svarer til dem som finnes i kommuneheftene. Når hele landet er dekket med kommunehefter, vil det også bli laget et sammendrag for hele landet. Tilsvarende sammendrag for fylkene og hele landet vil bli laget av den "tabellpakke" som er nevnt foran. Resultatene fra Folke- og boligtelling 80 vil ellers bli gitt i tabellpublikasjoner som vil kaste lys over spesielle emner, bl.a. sysselsetting, boligforhold, familier og husholdninger. Resultatene vil også bli vist i kart og diagrammer. Bl.a. vil det bli laget bosettingskart tilsvarende de som ble laget i samband med Folke- og boligtelling 0. Statistisk Sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger,. februar 8 Arne Oien Johan-Kristian TOnder

5

6 INNHOLD Side Tabellregister Tekstdel. Opplegg og gjennomføring 8.. Omfang 8.. Grunnlag for statistikken 8.. Datainnsamling 8. Feilkilder. Begreper og kjennemerker.. Personkjennemerker.. Familie- og husholdningstype 4.. Boligkjennemerker.4. Inndelingen i grunnkretser 4. Bruk av tabellene. Merknader til tabellene 8 Tabelldel _ Vedlegg. Grunnkretser i 80 og tellingskretser i 0. Endringer i kommuneinndelingen fra 0 til 80. Kart over grunnkretsinndelingen 4. Kart over tettsteder 4 4. Personskjema 4. Boligskjema Standadtegn i tabeller : Tall kan ikke offentliggjores - Null

7

8 TABELLREGISTER. Folkemengden ved folketellingene Folkemengden etter kjønn, ekteskapelig status og alder. / 80. Folkemengden etter trossamfunn/viktigste kilde til livsopphold, kjønn og alder. / Personer - år etter yrkesaktivitet, arbeidstid, kjonn og høyeste utdanning. /- - /0-80. Personer år og over, etter yrkesaktivitet, arbeidstid, kjønn og alder. /- /0-80. Yrkesaktive år og over, etter alder og næring. /- - /0-80. Yrkesaktive år og over, etter kjønn, arbeidstid og næring/yrkesfelt. /- - / Yrkesaktive år og over i arbeid i uka /0 - /0 80, etter kjønn, arbeidstid i uken og næring/yrkesfelt. Yrkesaktive år og over med fast oppmoteplass på arbeid i uka /0 - /0 80, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/oppmoteplass 0. Yrkesaktive år og over med fast arbeidsreise i uka /0 - /0 80, etter reisemåte, oppmoteplass, tallet på arbeidsreiser og reisetid. Boliger etter hustype og tallet på rom. Bosatte etter tallet på rom i boligen. / 80. Boliger etter husets byggeår og hustype/eie-/leieform. Bosatte og rom, etter husets byggeår. / 80. Boliger etter viktigste kilde til oppvarming og byggeår/installasjon av pipe. Bosatte etter boligens viktigste kilde til oppvarming. / Boliger etter sanitærutstyr og tallet på rom. Bosatte etter boligens sanitærutstyr. / 80. Boliger, rom og bosatte, etter hustype. / Boliger etter eie-/leieform og areal. Bosatte etter eie-/leieforhold til boligen. / Boliger, bosatte og ran, etter bosatte pr. rom i boligen. / Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte. / 80. Familier og personer, etter familietype, husholdningstype og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i familien. / Familier og personer i privathusholdninger, etter familietype og eie-/leieforhold til boligen/tallet på rom i boligen. / Tallet på privathusholdninger med utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bosatte i slike husholdninger, etter alder. / Folkemengden etter alder, kjonn og type boligstrok/grunnkrets. / 80. Yrkesaktive år og over, etter næring, kjønn og type boligstrok/grunnkrets. / Tallet på privathusholdninger med utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. BoligstrOk/grunnkrets. / 80 Side 0 4

9 8. OPPLEGG OG GJENNOMFORING.. Omfang Folke- og boligtelling 80 omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som ifølge Forskrifter om føringen og ordningen av folkeregistrene fastsatt av Statistisk Sentralbyrå den. november, var registrert bosatt i Norge på tellingstidspunktet den. november 80. Boligtellingen har med alle privatboliger (private leieligheter mv.) hvor minst en person var registrert bosatt den. november 80. Boliger som var ubebodd eller som var bebodd bare av midlertidig tilstedeværende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrenes hjem på grunn av skolegang, studier), omfattes ikke av tellingen. Det er heller ikke innhentet opplysninger om boliger for forpleide i aldershjem, pleiehjem, barnehjem og andre fellesinstitusjoner. Enheten hus omfattes ikke av tellingen denne gang. Det gis likevel enkelte opplysninger om det huset som boligen ligger i. I aysnitt er det gjort nærmere rede for bostedsbegrepet (det sted en person skal regnes som bosatt) og boligbegrepet... Grunnlag for statistikken De fleste opplysninger i folke- og boligtellingen bygger på oppgaver gitt direkte av oppgavegiverne på egne skjemaer. Personskjema ble sendt til alle personer som hadde fylt år eller fylte år i løpet av 80, (se vedlegg 4). For personer under år fikk Statistisk Sentralbyrå de nødvendige opplysninger fra folkeregisteret i den enkelte kommune. Opplysningene om den enkelte privatbolig er gitt på eget boligskjema, (se vedlegg ). Oppgavene over befolkningens utdanningsbakgrunn er hentet fra utdanningsopplysningene gitt i folketellingen 0 og "Arkivet for påbegynt og aysluttet utdanning" i Statistisk Sentralbyrå som inneholder alle utdanninger som en person har aysluttet i Norge i perioden I tillegg kommer oppgaver over utenlandsk utdanning gitt i folketellingen 80. Oppgaver over alder, kjønn og andre demografiske kjennetegn er hentet fra Det sentrale personregister i Statistisk Sentralbyrå. Nødvendige oppgaver over de vernepliktige og sivile tjenestepliktige er innhentet gjennom Forsvarets overkommando og Administrasjonen for sivile tjenestepliktige. Folke- og boligtelling 80 ble gjennomført med hjemmel i Statistikkloven av. april 0 og Stortingsvedtak av. november 8... Datainnsamling Ved folketellingen i 80 ble skjemaene sendt i posten direkte til den enkelte person. Før utsendingen tok til, ble navn og adresse påfort skjemaene. Det var Det sentrale personregister som dannet grunnlaget for denne påforingen. Hver person fikk tilsendt sitt eget personskjema sammen med en rettledning. I tillegg fikk den eldste personen i familien et boligskjema. Med boligskjemaet fulgte også en svarkonvolutt. Utfylte personskjema fra alle som bodde i boligen sammen med ett boligskjema ble sendt samlet tilbake i svarkonvolutten. Dersom det bodde flere familier i samme boligen, nyttet familiene samme svarkonvolutt og bare ett boligskjema ble utfylt. Innsamlingsmetoden gav derfor grunnlag for å danne bohusholdninger (se nedenfor) i folke- og boligtellingen. Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den bolig hvor vedkommende var registrert bosatt i folkeregisteret. november 80. Innsamlingen av opplysningene viste at enkelte personer bodde i en annen bolig enn der de var registrert bosatt i folkeregisteret. Dette gjaldt bl.a. ugifte studenter og skoleelever som bodde på hybel og som sendte sitt personkjema i samme svarkonvolutt som hybelverten. Dette gjaldt også personer som hadde flyttet kort tid før. november 80 og

10 som gav opp boligopplysninger på den nye adressen, mens flyttingen først ble registrert i folkeregisteret etter. november 80. I slike tilfelle ble personene likevel regnet som bosatt i den boligen/ adressen de var registrert på i folkeregisteret. november 80. I aysnitt er det gjort rede for hvilket sted en person skal regnes som bosatt. I samme aysnitt er det også gjort rede for begrepet "bohusholdning". De personer som ikke hadde svart på folketellingsskjemaene til rett tid, fikk tilsendt en adressert purring. De som ikke svarte på den adresserte purringen, ble oppsøkt av tellere som krevde inn oppgavene.. FEILKILDER Under gjennomføring og bearbeiding av en statistisk telling vil det alltid kunne oppstå ulike feil som kan gi utslag i tellingsresultatene. De fleste feilene oppstår vanligvis under oppgaveinnhentingen og kommer av uriktige svar eller mangelfullt utfylte skjemaer. Feil som oppstår under bearbeidingen er først og fremst knyttet til koding av opplysninger, i vårt tilfelle spesielt opplysningene om næring og yrke. For å få et grunnlag til å vurdere hvor omfattende feilene er, ble det gjennomfort en kvalitetskontrollundersøkelse i samband med tellingen. Resultatene fra denne undersøkelsen blir publisert i serien Statistiske analyser. Resultatene er ventet A foreligge i lopet av 8 og vil ta for seg sentrale kjennetegn fra boligdelen av tellingen, og kjennetegn for sysselsetting og arbeidsmarked.. BEGREPER OG KJENNEMERKER.. Personkjennemerker Når ikke annet er nevnt, refererer personopplysningene seg til. november 80. Bosted Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt i folkeregisteret den. november 80. Hovedregelen er at en person skal registreres som bosatt der vedkommende regelmessig tar sin døgnhvile. De viktigste registreringsreglene er ellers: Bostedsforhold Skal registreres som bosatt i. Gift person som pga. arbeid, studier, avtjening av verneplikt e.l. oppholder seg utenom ektefellenes felles bolig Ugift person som pga. studier, skolegang eller avtjening av verneplikt oppholder seg utenom foreldrenes/forsørgers bolig Ugift person med eget arbeid og som vanligvis ikke bor hos foreldre/forsørger Person som pga. ferie, besok hos kjente, forretningsreise e.l. er fraværende fra boligen der vedkommende vanligvis bor Person som er forpleid i barnehjem, aldershjem, pleiehjem eller er satt bort i privat pleie Person som er innlagt på sykehus eller anbrakt på arbeidsskole, arbeidsanstalt eller i fengsel Ektefellenes felles bolig Foreldrenes/forsørgers bolig Boligen der personen vanligvis bor Boligen der personen vanligvis bor Barnehjemmet, aldershjemmet, pleiehjemmet eller boligen hvor personen er i pleie Boligen der personen var bosatt for innleggelsen eller anbringelsen

11 0 Personer som ikke kan henføres til en bestemt bolig, er regnet til gruppen "Uten fast bopel". Personer uten fast bopel er som regel registrert som bosatt i den kommunen hvor de sist hadde fast bosted. I det folgende er begrepet "Bosatt" brukt i samme betydning som begrepet "Registrert bosatt". Det er ikke innhentet opplysninger om midlertidig bosted. Det kan derfor ikke gis oppgaver over den tilstedeværende befolkning. folkeregistrene. Opplysningene fra Folke- og boligtelling 80 er ikke brukt til å justere opplysningene i Alder I fordelingen etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr.. desember 80 (Alder = 80 - fodselsår). Ekteskaeia status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, skilte og.enker/enkemenn. Samboende Med samboende menes personer som lever sammen i ekteskapsliknende forhold) uten å ha inngått formelt ekteskap. I gruppen samboende er regnet bare de personer som er registrert bosatt på samme adresse i folkeregisteret. november 80. Trossamfunn Det er brukt tre grupperinger etter trossamfunn, nemlig "Den norske kirke", "Trossamfunn utenfor den norske kirke" og "Ikke tilsluttet trossamfunn". Personer under år er som regel gruppert sammen med sine foreldre. I de tilfelle foreldrene ikke tilhører samme gruppe, er imidlertid barna fort til gruppen for uoppgitt. Utdannina Oppgavene over utdanning omfatter enkeltutdanninger på hel- eller deltid av minst måneders normal varighet. For personer med flere enkeltutdanninger, er den utdanning som har lengst samlet varighet (normal varighet av enkeltutdanningen tillagt varigheten av den forutdanning som kreves) regnet som hoyeste utdanning. Av utdanninger med lik samlet varighet, er den som antas å være av storst yrkesmessig betydning, oppfattet som personenes høyeste utdanning. Utdanningsgrupperingen er foretatt etter -utgaven av Standard for utdanningsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrås Håndboker nr. 8). Standarden er bygd opp som et pyramidisk klassifikasjonssystem. Enkeltutdanningene er først ordnet i grove grupper som i standarden kalles utdanningsnivåer. Innenfor hvert nivå er det forst foretatt en sortering etter fagfelt, dernest en finere sortering i faggrupper. Inndelingen i nivåer eller hovedgrupper er foretatt på denne måte: 0. Ingen utdanning og utdanning på førskolenivå (utdanning for -åringer og mindre barn). Utdanning på barneskolenivå (- år, forskoleutdanning ikke medregnet). Utdanning på ungdomsskolenivå (- år). Utdanning på gymnasnivå I (0 år) 4. Utdanning på gymnasnivå II (- år). Utdanning på universitets- og hogskolenivå I (-4 år). Utdanning på universitets- og hogskolenivå II (- år). Utdanning på universitets- og hogskolenivå III (-8 år) 8. Utdanning på forskernivå (over 8 år). Uoppgitt utdanning.

12 I tabellene over personenes hoyeste utdanning fra folketellingen er gruppene 0 og slått sammen til en gruppe. Fagfelt er i standarden spesifisert slik:. Allment fagfelt. Humaniora og estetikk. Undervisning 4. Administrasjon, Økonomi, samfunnsvitenskap og jus. Industri, håndverk, naturvitenskap og teknikk. Samferdsel. Helsevesen 8. Jordbruk, skogbruk og fiske. Tjenesteyting og forsvar. I tabellene fra folketellingen er bare de viktigste fagfeltene under de forskjellige nivåeller hovedgruppene spesifisert. De andre fagfelt er slått sammen til en gruppe. I folketellingen 0 ble det foretatt en tre-deling av standardens gymnasnivå etter utdanningsvarighet på henholdsvis 0 år, år og år. I folketellingen 80 folger inndelingen standardens gruppering, nemlig en gruppering på henholdsvis 0 år og - år. Fagutdanninger aysluttet fr / og som ikke bygger på examen artium, kodes i tellingen 80 med 8 års allmennutdanning som grunnlag. Fagutdanninger avlagt etter / kodes med år som grunnlag. Viktigste kilde til livsouhold Personer år og over er gruppert etter den kilde til livsopphold som var viktigst de siste månedene for tellingstidspunktet, dvs. fra. november fram til. november 80. For personer under år bosatt i privathusholdninger er inntekt fra andre personer alltid regnet som viktigste kilde til livsopphold. For personer under år bosatt i felleshusholdninger er pensjon, trygd regnet som viktigste kilde til livsopphold. Med "inntekt av eget arbeid" er ment inntekt av egen yrkesaktivitet. "Pensjon, trygd" omfatter syketrygd, arbeidsloshetstrygd, forsorgertrygd, uforetrygd, alderstrygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon o.l. Som "stipend, lån, formue, føderåd, leieinntekt eller annen formuesinntekt" regnes også utbetalinger i forbindelse med livsforsikring eller individuell pensjonsforsikring. Underhold fra andre enn privatpersoner (f.eks. stonader fra det offentlige, institusjoner eller bedrifter), unntatt pensjon og trygd regnes også med her. Personer som har andre personers inntekt som viktigste kilde til livsopphold er gruppert under "inntekt av eget arbeid eller andre personersarbeid/inntekt". Dette gjelder uansett om inntekten kommer fra arbeid, pensjon, trygd eller stipend, lån mv. Yrkesaktivitet I Folke- og boligtelling 80 er det innhentet oppgaver om yrkesaktiviteten både for de siste månedene før tellingstidspunktet og den siste uka for tellingstidspunktet. Som yrkesaktivitet er regnet alt arbeid som blir utfort mot betaling i form av lonn, inntekt av egen bedrift, provisjon, honorarer o.l. Arbeid som familiemedlem uten fast lonn i familiebedrift (f.eks. gårdsbruk, butikk) og verneplikts-/siviltjeneste er også regnet som yrkesaktivitet. Som yrkesaktive de siste månedene er regnet personer år og over som utførte yrkesaktivitet av minst 00 timers varighet i denne perioden. Som yrkesaktive den siste uka for tellingstidspunktet er regnet personer år og over som utforte yrkesaktivitet av minst times varighet i denne uka. Personer som var midlertidig borte fra arbeidet hele uka på grunn av sykdom, permisjon, ferie e.l. er ikke regnet med blant de yrkesaktive.

13 Arbeidstid Det er innhentet oppgaver over arbeidstida både for de siste månedene for tellingstidspunktet og den siste uka før tellingstidspunktet. Arbeidstida omfatter all tid som er medgått til yrkesaktivitet. Arbeidstid som har gått med til forberedelse i tillegg til ordinær arbeidstid, er også regnet med (f.eks. forberedelser i tillegg til ordinær undervisningstid for lærere). Tid som er brukt til skolearbeid, studier og husarbeid for egen familie, er ikke regnet med. Fravær på grunn av sykdom, permisjon, ferie e.l. er heller ikke regnet med i arbeidstida. Generelt om gruneringen etter næring, yrke og yrkesstatus Personer år og over med yrkesaktivitet er gruppert på næring etter arten av virksomheten til den bedrift der den enkelte arbeidde hele tiden eller lengst tid de siste månedene før tellings - tidspunktet. Disse personene er videre gruppert på det yrke og den yrkesstatus som de hadde hele tiden eller lengst tid i denne bedriften i -månedersperioden. Personer år og over med yrkesaktivitet siste uka før tellingstidspunktet er gruppert etter den næring og det yrke vedkommende oppgav å ha hatt i den bedriften som den enkelte arbeidde hele tiden eller lengst tid de siste månedene før tellingstidspunktet. Det er således ikke innhentet sær- skilte oppgaver om de yrkesaktives næring og yrke for den siste uka før tellingstidspunktet. Næring Næringsgrupperingen er foretatt eter 8-utgaven av Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrå's Håndbøker nr. ). Denne standarden er i samsvar med International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC). I standarden er grupperingssystemet utformet som et femsifret pyramidisk system hvor hvert siffer angir et grupperingsnivå. De fem nivåene er gitt følgende betegnelser: Næring -sifret kode Næringsområde -sifret kode Næringshovedgruppe -sifret kode Næringsgruppe 4-sifret kode Næringsundergruppe -sifret kode Næringene på -sifret nivå har følgende inndelinger:. Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. Bergverksdrift. Industri 4. Kraft- og vannforsyning. Bygge- og anleggsvirksomhet. Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet. Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 8. Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting. Offentlig, sosial og privat tjenesteyting. En oversikt over den videre inndeling i næringsområder mv. finnes i Standard for næringsgruppering. Næringsgrupperingen i 80-tellingen er ikke direkte sammenliknbar med næringsgrupperingen i 0-tellingen. Årsaken til dette er overgangen til ny standard for næringsgruppering i. I folketellingen 0 ble næringsgrupperingen foretatt etter 0-utgaven av Standard for næringsgruppering. Tabeller med sammenliknbare tall mellom tellingene i 0 og 80 vil bli publisert en tid etter kommuneheftene i de såkalte "tabellpakkene". Næringsoppgaver med resultater fra 0-tellingen gruppert etter 8-utgaven av Standard for næringsgruppering, vil da bli gitt. I folketellingen 80 gis det næringsoppgaver ned på næringsgruppe (-sifret kode).

14 Yrke Yrkesgrupperingen er foretatt etter Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i ). Standarden følger i prinsippet 8-utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO). Standarden er bygd opp slik at rim- beslektede yrker er ført sammen til såkalte yrkesgrupper, som igjen danner yrkesområder. Disse yrkesområdene er fort sammen til yrkesfelt. Hvert yrke i klassifiseringen er betegnet med -sifret kodenummer: forste siffer angir yrkesfeltet forste og annet siffer angir yrkesområde forste - tredje siffer angir yrkesgruppe forste - femte siffer angir yrke. Til folketellingen 80 har Statistisk Sentralbyrå fort nye yrker inn i denne standarden. Den. inndelingen i yrkesgrupper som er brukt i -utgaven, er stort sett brukt også her. Videre er en del yrkesgrupper slått sammen og noen er splittet i flere grupper. En ny -siffergruppe er tatt med for olje- og gassarbeid. Dessuten er ledende tjenestemenn i kommunal- og fylkeskommunal administrasjon og forvaltning skilt ut som ny gruppe. Gruppene "Lærere" og "Faglærere praktiske yrker" er slått sammen til en gruppe. Oppgaver over yrke er i tellingen gitt med på yrkesgruppe (-sifret kode). Yrkesstatus I tellingen er det brukt følgende tre grupperinger etter yrkesstatus:. Fast eller midlertidig ansatt. Selvstendig. Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift. Personer (også medeiere) som arbeidde i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig dersom vedkommende drev virksomhet alene for egen regning eller sammen med andre med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). Gruppen "Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift" omfatter personer som arbeidde familievirksomhet uten fast avtalt lønn og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lønn kan imidlertid ha vederlag for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.. I de tilfelle hvor ektefeller arbeidde i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk) som ikke var organisert som aksjeselskap e.., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift, med mindre begge ektefellene var registrert som eiere av virksomheten. Generelt om oumøtelass, reisehmiehet, reisetid oz transportmåte Kjennemerkene gjelder personer år og over med yrkesaktivitet i siste uka for tellingstidspunktet. Reisehyppighet, reisetid og transportmåte gjelder yrkesaktive personer med fast oppmøteplass (se oppmøteplass). Reisetid og transportmåte gjelder yrkesaktive personer med fast arbeidsreise (se reisehyppighet). 0møteplass Med oppmøteplass forstår en det stedet hvor vedkommende møtte fram ved arbeidsdagens start. Personer år og over med yrkesaktivitet siste uka før tellingstidspunktet er gruppert etter kommunen den faste oppmøteplassen lå i (rute og i personskjemaet). Personer som i denne uka møtte på ulike arbeidssteder, var til sjøs e.., er ikke regnet å ha fast oppmøteplass (rute i personskjemaet).

15 4 Reisehmighet Med reisehyppighet forstår en det antall ganger vedkommende reiste fra hjemsted til arbeidssted den siste uka fr tellingstidspunktet. Hjemsted er alltid regnet som den boligadresse vedkommende er registrert bosatt på i folkeregisteret. For personer som bodde midlertidig på f.eks. hybel eller brakke i denne uka, er reisen mellom hybel, brakke og arbeidssted ikke medregnet. For personer som var registrert bosatt på arbeidsstedet er det regnet hvor mange dager vedkommende var på arbeid siste uka for tellingstidspunktet. Med "fast arbeidsreise" menes personer med fast oppmoteplass og som reiste minst en gang fra hjemsted til arbeidssted i uka for tellingstidspunktet. Reisetid Reisetid er reisetiden fra hjemsted (registrert boligadresse) til arbeidssted. Reisetiden er regnet en vei. I reisetiden er gangtid og ventetid under reisen tatt med. Det samme gjelder faste gjøremål som f.eks. å bringe barn til barnehage, dagmamma e.l. Tilfeldige gjøremål og forsinkelser er ikke regnet med. For pendlere som bodde midlertidig på f.eks. hybel, brakke e.l., er reisetiden regnet fra hjemstedet og fram til arbeidsstedet. Transportmåte Med transportmåte forstås de transportmidler vedkommende til vanlig nyttet en vei fra hjemsted til arbeidssted siste uka for tellingstidspunktet. For personer som ikke reiste på samme måte hver dag, er det regnet med den reisemåten vedkommende nyttet flest dager... Familie og husholdningstype Grupperingene på familie og husholdningstype refererer seg til tellingstidspunktet den. november 80. Familie Til en og samme familie er regnet:. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, e.l.. Far/mor med ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l.. Hver enkelt person som ikke horer inn under noen av de to gruppene som er spesifisert ovenfor (bl.a. personer uten fast bopel). Disse personene danner således hver for seg egen familie (familie med en person). I familier med ektepar er også tatt med eventuelle ugifte barn av bare den ene ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn. Av reglene som er nevnt foran går det fram at personer (f.eks. ektefeller) som ikke var registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, e.l., aldri er gruppert under samme familie. Videre går det fram at gifte, separerte, skilte, enker og enkemenn ikke i noen. tilfelle er regnet til samme familie som foreldrene. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt datter, danner ektefellene egen familie og datteren egen familie. Ellers kan nevnes at ugifte søsken som har felles bolig, der ingen av foreldrene er bosatt, hver for seg er regnet som særskilt familie. Husholdningstue Det er skilt mellom to husholdningstyper, nemlig privathusholdning og felleshusholdning.

16 Gruppen "Privathusholdning" omfatter personer som var registrert som bosatt i privat bolig. Denne husholdningstypen er videre splittet opp etter tallet på familier i husholdningen. Som husholdningsenhet er her regnet bolighusholdning. Denne omfatter alle bosatte i samme bolig. Av dette følger at antall privathusholdninger er det samme som antall boliger i tellingen. Til felleshusholdning er regnet forpleide som var registrert bosatt i aldershjem, barnehjem, pleiehjem e.. Betjeningspersonale bosatt ved felleshusholdninger er alltid gruppert under privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som var bosatt i militærforlegning... Boligkjennemerker Boligkjennemerkene refererer seg til den boligen der den enkelte var registrert bosatt. november 80. Bolig I leilighet mv.) Med leilighet menes f.eks. rekkehusleilighet, leilighet i tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet, hybelleilighet og hybel med egen inngang. Enebolig regnes også som leilighet. Hybler uten egen inngang er som hovedregel ikke regnet som egen leilighet. I hybelbygg er imidlertid hver enkelt hybel alltid regnet som leilighet. Dette gjelder også når flere hybler har felles gang, hall, bad og/eller kjøkken. Videre er hybler for sykepleiere, legeboliger og rom som disponeres av privathusholdninger i sykehus, militærforlegninger eller felleshusholdninger, alltid regnet som egne leiligheter. Til en bolig er som hovedregel regnet rom som er bygd (eller ombygd) til bruk for en eller flere personer med fellesskap i kost og losji, og hvor det er adkomst til rommene (rommet) uten at en må gå gjennom en annen bolig. En bolig vil derfor som regel falle sammen med begrepet leilighet. I enkelte tilfelle vil en bolig omfatte mer enn en leilighet. Dersom f.eks. ugifte barn bor i egen leilighet (hybel med egen inngang e..), men på samme adresse som foreldrene, er som hovedregel barna regnet a hore til samme bolig som foreldrene. I dette tilfelle utgjøres boligen av leiligheten som foreldrene bor i og leiligheten barna bor i. Bare dersom barna er registrert som egen familie folkeregisteret, er leilighetene regnet som særskilte boliger. Hybler uten egen inngang som ikke ligger i hybelbygg, institusjon e.l. og som bebos av personer som er registrert i folkeregisteret på vedkommende adresse, er alltid regnet til samme bolig som hovedleiligheten. Med privatbolig er ment boliger som ikke er bebodd av forpleide i aldershjem, barnehjem og andre felleshusholdninger. Boliger for ansatte (f.eks. sykepleiere) ved institusjoner er således regnet som privatboliger. Det samme gjelder boliger for befal mv. i militærforlegninger. Det er ikke innhentet oppgaver for boliger som ikke er privatboliger. I tabellene er "privatboligene" for enkelthets skyld kalt "boliger". Ram Oppgavene over tall på rom refererer seg til boliger som er med i tellingen, og omfatter beboelsesrom på m eller mer, og som kan nyttes året rundt. Kjøkken, bad, entre, hall, alkove, hems, trimrom, vaskerom og rom som bare nyttes til næringsvirksomhet (f.eks. kontor) er ikke med. I 80-tellingen er det ikke innhentet spesifiserte oppgaver over antall rom i boliger med "mer enn 8 rom", slik som det ble gjort i tellingen i 0. I oppgavene for "rom i alt" er tallene for antall rom i boliger med mer enn 8 rom derfor beregnet. For hver enkelt kommune er det laget gjennomsnittstall fra 0-tellingen, (dvs. gjennomsnittlig antall rom i boliger med mer enn 8 rom). Dette gjennomsnittstallet er brukt for å fastlegge antall rom for boliger med mer enn 8 rom i 80-tellingen.

17 Areal Med boligens areal er ment nettoareal. I tillegg til beboelsesrom på m eller mer er også tatt med kjokken, bad, entre, hall o.l. Rom som er felles for to eller flere boliger, f.eks. felles gang, hall, bad e.., er ikke regnet med i arealet. Eie-/leieform Sam eiere er også regnet personer som eier aksje eller andel som gir borett. Med "vanlig leiekontrakt" menes at vedkommende leier en bolig av en eier etter de regler og avtaler som følger av husleieloven. Vanlig leieforhold uten skriftlig kontrakt er også regnet med her. KiOkken Med kjøkken menes i tellingen en del av boligen som er avgrenset fra andre deler av den, og hvor det er installert utstyr til matlaging for beboerne. Kjøkkenet kan være et eget rom, men trenger ikke være det. Dersom flere boliger har felles kjøkken, f.eks. hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet å være uten kjokken. I storrelsen på kjokkenet er også medregnet gulvplass til benker, skap o.l. Viktigste kilde til ouvarming Dersom to eller flere kilder er like viktige for boligens oppvarming, er begge (alle) disseregnetmed. Husholdningen disponerer bil Med å disponere bil menes i tellingen å eie/leie bil eller å ha mulighet til privat bruk av f.eks. firmabil. Stasjonsvogn og varevogn er regnet som personbil bare dersom den brukes også til privatkjoring. Hustne _ Som hus er som hovedregel regnet bygninger som fra kjeller til loft er atskilt fra andre bygninger. Hver enkelt blokk er derimot regnet som ett hus, selv om det fra kjeller til loft er skillevegg(er) uten gjennomgang i blokken. I rekkehus er hele rekken av boliger regnet som ett hus. Som frittliggende enebolig er regnet enebolig med minst en halv meters aystand til nærmeste hus. Som hustype "enebolig" er også regnet frittliggende eneboliger som inneholder en hybelleilighet, og/eller der ett eller flere rom er brukt som hybel. Rekkehus er hus med leiligheter som har minst en vegg eller en del av en vegg felles med en annen leilighet. Hus i kjede er hus som er forbundet med et annet hus med garasje, carport, svalgang o.l. Terassehus er hus med leiligheter som er bygd sammen i en bakkeskråning, og der flere av leilighetene har hele eller deler av taket til leiligheten under som terasse. Horisontalt delt tomannsbolig er hus med to vanlige leiligheter (som kan ha ulik størrelse) og hvor den ene leiligheten ligger i en etasje over den annen. Annet boligbygg med mindre enn etasjer omfatter også eneboliger med mindre enn en halv meters aystand mellom husene. Gruppen "forretningsbygg mv." omfatter hus hvor halvparten eller mindre av golvarealet nyttes til privatbolig. Som bygg for felleshusholdning er regnet hus hvor det for bosatte og/eller midlertidig tilstedeværende er organisert felleshusholdning. Oppgaver over tall på boliger, rom og bosatte i bygg for felleshusholdning omfatter bare privatboliger, rom og bosatte i disse boligene.

18 kivok Med byggeår menes det året da minst halvparten av boligene i huset var ferdig til innflytting. Hus som er ombygd, er gruppert etter opprinnelig byggeår. Giennomsnittstall Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på privatboliger. Rom pr. bolig er lik tallet på rom (kjokken ikke medregnet) i privatboliger dividert med tallet på disse boligene. Bosatte pr. rom er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på rom (kjøkken er ikke medregnet) i privatboliger..4. Inndelingen i grunnkretser Grunnkretsinndelingen til bruk i folketellingen er foretatt av Byrået i samarbeid med kommunene og brukere av statistikk på regionalt nivå. Følgende kriterier er lagt til grunn for utarbeidingen av grunnkretsene:. Utgangspunktet for grunnkretsinndelingen er som regel inndelingen i folketellingskretser i 0. Dersom inndelingen fra 0 er endret, er det lagt vekt på at grupper av grunnkretser kan sammenliknes med en eller flere tidligere folketellingskretser.. Grunnkretsene er utformet slik at de kan være stabile over en rimelig tidsperiode.. Grunnkretsene skal bestå av et sammenhengende geografisk område. 4. Grunnkretsene br være mest mulig ensartet når det gjelder natur- og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur.. Folketall og areal bor ikke variere for sterkt. Folketallet kan variere fra under 00 i sterkt spredtbygde strøk til over 000 i de tettest utbygde byområdene. Fordi grunnkretsinndelingen skal være mest mulig stabil, er den ikke knyttet sammen med en avgrensning av tettbygde strok, da disse grensene stadig må endres. Tettstedsavgrensningen er fort videre uavhengig av grunnkretsinndelingen. Retningslinjene for tettstedsavgrensningen folger i store trekk den som ble praktisert i 0 og 0. Hovedkriteriet ved avgrensningen av tettsted er at aystanden mellom husene i en husklynge ikke skal være over 0 meter, men det er tillatt skjonnsmessige avvik for områder som ikke kan eller skal bebygges som f.eks. lagerplasser, idrettsanlegg, parker o.l. Området må ha minst 00 bosatte på tellingstidspunktet. Det er ikke stilt noe krav om at grensene for grunnkretsene skal falle sammen med grensene for kirkesogn, skole- eller valgkretser. Oppgaver over grunnkretser grupperes også til delområder (bydeler/bygdelag). Disse delområdene består vanligvis av personer i spredtbygde strøk og personer i tettbygde strok. Et delområde kan f.eks. were et område som sogner til et lokalt sentrum i en kommune. En oversikt somviserforholdetmellomgrunnkretser i 80 og tellingskretser i 0, ervist i vedlegg. Kart som viser omfanget av grunnkretsene og tettstedsavgrensningene som det blir gitt resultater for i dette heftet, er vist i vedleggene og. For en nærmere orientering om grunnkretsene mv. vises til heftere "Grunnkretser og tettsteder. Dokumentasjon 80". 4. BRUK AV TABELLENE Dette heftet inneholder tabeller for den enkelte kommune. Tabellene i kommuneheftene er inndelt i seks hovedgrupper. Tabellene - gir resultater for enkelte demografiske kjennetegn. Tabellene 4-0 gir hovedresultater for utdanning, yrke, næring, arbeidstid mv. Tabellene 4- refererer seg til de siste månedene for tellingstidspunktet. Tabellene 8 - l0 gir oppgaver for kjennemerker som knytter seg til siste uka for tellingstidspunktet. Tabellene -8 gir resultater for boligdelen av tellingen. Tabellene - gir resultater for familier og privathusholdninger. Tabellene -4 gir hovedresultater for befolkning, yrkesaktivitet og boliger på grunnkrets.

19 8. MERKNADER TIL TABELLENE Tabell : I tabell har en generelt tatt sikte på å gi tall tilbake til 80 etter kommuneinndelingen i 80. I ble Kråkstad herred delt i to herreder - Kråkstad og Ski. I 4 ble Kråkstad igjen slått sammen med Ski.

20 ... 0 TABELL. FOLKEMENGDEN VED FOLKETELLINGENE AR... s rnr FOLKE FOLKE FOLKE FOLKE FOLKE FOLKE- MENGDE AR MENGDE AR MENGDE AR MENGDE AR MENGDE AR MENGDE s TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER KJØNN, EKTESKAPELIG STATUS OG ALDER. / 80 MENN KVINNER ALDER I ALT SEPARERTE SEPARERTE I ALT UGIFTE GIFTE ENKEMENN OG SKILTE I ALT UGIFTE GIFTE ENKER OG SKILTE ALT AR " " " " se " is J " " a 0- " AR OG OVER TABELL. t'olkemengden ETTER TRUSSAMFUNN/VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, KJØNN OG ALDER. / 80 TROSSAMFUNN VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD KJØNNTROS INNTEKT AV OG I ALT DEN SAMFUNN IKKE TIL UOPP EGET ELLER STIPEND, VERNE UOPPGITT ALDERNORSKE UTENFOR SLUTTET GITT ANDRE PENSJON/ LAN, PLIKTS / KILDE TIL KIRKE DEN NORSKE NOE TROS TROS PERSONERS TRYGD FORMUE SIVIL LIVSOPP- KIRKE SAMFUNN SAMFUNN ARBEID E.L. TJENESTE HOLD I ALT MENN AR " " " 4 - " " " " " _N _ 8 80 AR OG OVER KVINNER AR " " I* 4 - " 8 0- " " " " " 4 0- is AR OG OVER _

21 . 0 0 TABELL 4. PERSONER - ÅR ETTER YRKESAKTIVITET, ARBEIDSTID, KJØNN OG HØYESTE UTDANNING. / / l. IKKE YRKESAKTIVE KJØNN OG HØYESTE UTDANNING I ALT... YRKESAKTIVE...i TIMER TIMER TIMER OG OVER UOPP AV I ALT DETTE I ALT AV AV AV ARB. GIFTE I ALT DETTE I ALT DETTE I ALT DETTE TID GIFTE GIFTE GIFTE I ALT ADO III MENN I ALT...somp BARNESKOLENIVÅ, - ÅR.. OOOO... : : : : : : : : : UNGDOMSSKOLENIVÅ, - AR, I ALT FOLKESKOLEUTDANNING ÅRIG UNGDOMSSKOLE UNGDOMSSKOLENIVÅ ELLERS GYMNASNIVÅ I, 0 AR, I ALT ALLMENT FAGFELT INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK SAMFEROSEL... OOOOOO... HELSEVERN... JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE i 48 4 TJENESTEYTING OG FORSVAR GYMNASNIVÅ I ELLERS...a.m 4 8 GYMNASNIVÅ II, - AR, I ALI ALLMENT FAGFELT. 48 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK SAMFERDSEL 8 HELSEVERN : : : : : : : : : JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 0 TJENESTEYTING OG FCRSVAR GYMNASNIVÅ II ELLERS..... : : : : : : : UNIVERSITETS OG HØGSKOLENIVÅ -4 ÅR I ALT UNDERVISNING ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS a 8 8 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK i 8 4 HELSEVERN UNIV. OG HOGSKOLENIVÅ I ELLERS 0 UNIV. OG HØGSKOLENIVÅ II, III OG FORSKERNIVÅ, OVER 4 AR, I ALT UNDERVISNING 4 4 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 8 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK UNIV. OG HØGSKOLENIVÅ II, III OG FORSKERNIVÅ ELLERS UOPPGITT, INGEN UTDANNING OG UTDANNING PÅ FØRSKOLENIVÅ KVINNER I ALT... OOOOO BARNESKOLENIVÅ, - ÅR OOOOOO 4 UNGDOMSSKOLENIVÅ, - AR, I ALT FOLKESKOLEUTDANNING ÅRIG UNGDOMSSKOLE UNGOOMSSKOLENIVÅ ELLERS...mi GYMNASNIVÅ I, 0 ÅR, I ALT ALLMENT FAGFELT.... is INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK SAMFERDSEL.... a HELSEVERN OOOOOO 0 JORDBRUK* SKOGBRUK OG FISKE i TJENESTEYTING OG FORSVAR GYMNASNIVÅ I ELLERS GYMNASNIVÅ II, /- ÅR* I ALT ALLMENT FAGFELT ADMINISTRASJON OG OKONOMI INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 8 4 S AMFERDSEL... O.. 8 HELSEVERN... OOOOO JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE... TJENESTEYTING OG FORSVAR GYMNASNIVÅ Il ELLERS 0 i UNIVERSITETS OG HOGSKOLENIVÅ It -4 AR, I ALT OOOOOO UNDERVISNING... 4 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS NATURVITENSKAP OG TEKNIKK. i 4 HELSEVERN 4,...oArsoopopeaseav UNIV. OG HØGSKOLENIVÅ I ELLERS UNIV, OG HØGSKOLENIVÅ II, III OG FORSKERNIVÅ, OVER 4 AR, I ALT UNDERVISNING. OOOOOO... O. OOO ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 0 UNIV. OG HØGSKOLENIVÅ II, III OG FORSKERNIVÅ ELLERS... 8 a UOPPGITT, INGEN UTDANNING OG UTDANNING PÅ FØRSKOLENIVÅ

22 0 TABELL. PERSONER AR OG OVER, ETTER YRKESAKTIVITET, ARBEIDSTID, KJØNN OG ALDER. / - /0 80 KJØNN OG ALDER ALT IKKE YRKES- AKTIVE YRKESAKTIVE ARBEIDSTID. TIMER I ALT UOPP- 4 OG OVER GITT no- SENT YRKES- AKTIVE I ALT , MENN I ALT AR AV DETTE GIFTE , AR AV DETTE GIFTE - AR AV DETTE GIFTE AR AV DETTE GIFTE AR Ail DETTE GIFTE AR AV DETTE GIFTE AR...mi AR a 0 0 AR OG OVER KVINNER I ALT AR AV OTTE GIFTE AR AV DETTE GIFTE... - AR... AV DETTE GIFTE AR AV DETTE GIFTE U-4 AR AV DE TE TGIFTE 4 0- AR AV DETTE GIFTE 0- AR - AR 0 AR OG OVER ,, , ,4 4, 8, 8 0, 0 8, 84 4,4 88 8, 88 4,, 8 4, 0 0,0,4 0 4, 8, - 0, , 8 4, 8,8 8/, 0, , 8, 00 48,0 4, 0 4,,4 4 4, TABELL. YRKESAKTIVE AR OG OVER, ETTER ALDER OG NÆRING. / - /0 80 I ALT ,0 ALDER. AR PROSENT DE NÆRING I ALT 0 OG YRKES OVER AKTIVE JORDBRUK SKOGBRUK , O.* , - FISKE OG FANGST _ , 0 4, BERGVERKSDRIFT a INDUSTRI I ALT PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, BEKLEDNINGSVARER, LÆR OG LÆRVARER PRODUKSJON AV TREVARER... TREFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET PROD. AV KJEMISKE PRCD., MINERAL- '- OLJE-, KULL-, GUMMI- OG PLASTPROD PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER PRODUKSJON AV METALLER PRODUKSJON AV VERKSTEDPRODUKTER I. INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS KRAFT- OG VANNFORSYNING ,8 BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSCMHET , VAREHANDEL ,4 - HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT... 40, LANDTRANSPORT SJØTRANSPORT , TRANSPORT ELLERS, LAGRING, POST OG TELEKOMMUNIKASJONER , BANK- OG FINANSIERINGSVIRKSOMHET , FORSIKRINGSVIRKSOMHET, EIENDOMSDRIFT, OG FURRETN.MESSIG TJENESTEYTING li 8 OFFENTLIG ADMINISTRASJCN, FORSVAR, POLITI OG RETTSVESEN RENOVASJON OG REINGJØRING UNDERVISNING OG FORSKNINGSVIRKSOMHET ' 0 8, - 0,, 8 HELSE- OG ANDRE SOSIALTJENESTER , KULTURELL TJ.YTING, UNDERH. OG SPORT 4 4 -, PERSONLIG TJENESTEYTING ,8 UOPPGITT NÆRING , a..-

23 0 TABELL. YRKESAKTIVE AR OG OVER, ETTER KJONN, ARBEIDSTID OG NÆRING/YRKESFELT. / - /0 80 i i I ALT MENN... i KVINNER UOPP- UOPP GITT GITT I ALT 4 TIMER ARB.- I ALT 4 TIMER ARB.- TIMER TIMER OG OVER TID TIMER TIMER OG OVER TJO I ALT... NÆRING JORDBROK... OO SKOGBRUK O 4 i FISKE OG FANGST i. : : : : BERGVERKSDRIFT : : 0 : INDUSTRI I ALT PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, BE- KLEDNINGSVARER, LÆR CG LÆRVARER PRODUKSJON AV TREVARER TREFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET PRODUKSJON AV KJEMISKE PRODUKTER, MINERALOLJE-, KULL-, GUMMI- OG PLASTPRODUKTER... PRODUKSJON AV MINERALSKE 8 8 L4 PRODUKTER... - i. - PRODUKSJON AV METALLER OOOO 0 PRODUKSJON AV VERKSTEDPRODUKTER INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS S KRAFT- OG VANNFORSYNING, BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSCMHET VAREHANDEL... OOOOO HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT LANDTRANSPORT......v SJØTRANSPORT TRANSPORT ELLERS, LAGRING, POST OG TELEKOMMUNIKASJONER BANK- OG FINANSIERINGSVIRKSOMHET.. 4 FORSIKRINGSVIRKSOMHET, EIENDOMS- DRIFT OG FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING OFFENTLIG ADMINISTRASJON, FORSVAR, 4 0 POLITI OG RETTSVESEN O RENOVASJON OG REINGJMRING... UNDERVISNING OG FORSKNINGS- VIRKSUMHET... 0 HELSE- OG ANDRE SOSIALIJENESTER... 0 KULTURELL TJENESTEYTING, UNDERHOLD- NING OG SPORT,00.0, OOOOO PERSONLIG TJENESTEYTING UOPPGITT NÆRING aompooss...v. 8 4 a _ : : : : : YRKESFELT TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANIS- TISK OG KUNSTNERISK ARBEID ADMINISTRASJONS- OG FORVALTNINGS- ARBEID, BEDRIFTS- OG ORGANISASJONS- LEDELSE I ALT... OO. OO OFFENTLIG ADMINISTRASJONS- OG FORVALTNINGSARBEID. I BEDRIFTS- OG ORGANISASJONSLEDELSE KONTORARBEID HANDELSARBEID JORDBRUKS-, SKOGBRUKS- OG FISKEARBEID i GRUVE- OG SPRENGNINGSARBEIO M.M : : : 0 TRANSPORT OG KOMMUNIKASJONSARBEID 8 4 INDUSTRI-, BYGGE- OG ANLEGGS- ARBEID I ALT JERN- OG METALLVAREARBEID ELEKTROARBEID TREARBEID..... OOOOOO NÆRINGSMIDDELARBEID.. 4 MASKIN- OG MOTORDRIFT LASTE-, LOSSE- OG LAGERARBEID INDUSTRI-, BYGGE- OG ANLEGGSARBEID ELLERS... O 0 OOOO 00 4 SERVICEARBEID... OOOOO MILITÆRT ARBEID, UOPPGITT ELLER IKKE IDENTIFISERBART YRKE : : : _.: : : 4 i

24 0 TABELL 8. YRKESAKTIVE AR OG OVER I ARBEID I UKA /0 - /0 80, ETTER KJØNN, ARBEIDSTID I UKA ----_-- OG NÆRING/YRKESFELT MENN I ALT 0 I ALT - 0- TIMER TIMER TIMER OG OVER UCPP- GITT KVINNER 0 I ALT.- 0- TIMER UOPP- TIMER TIMER OG OVER GITT I ALT NÆRING JORDBUK SKOGBRUK OOOOO _ FISKE OG FANGST... OOOO : : : : BERGVERKSDRIFT : : : : : : : INDUSTRI I ALT.. OO PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, BE- KLEDNINGSVARER, LAR OG LÆRVARER PRODUKSJON AV TREVARER TREFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET PRODUKSJON AV KJEMISKE PRODUK- TER, MINERALOLJE-, KULL-, GUMMI- OG PLASTPRODUKTER PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER : : : PRODUKSJON AV METALLER OO PRODUKSJON AV VERKSTEOPRODUKTER INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS 0 li 8 : : : KRAFT- OG VANNFORSYNING : : : BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET VAREHANDEL HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT LANDTRANSPORT... SJØTRANSPORT O. OOO TRANSPORT ELLERS, LAGRING* POST OG TELEKOMMUNIKASJONER OG FINANSIERINGSVIRKSOMHET BANK FORSIKRINGSVIRKSOMHET, EIENDOMS- DRIFT OG FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING OFFENTLIG ADMINISTRASJCN, FORSVAR, POLITI OG RETTSVESEN RENOVASJON OG REINGJØRING UNDERVISNING OG FORSKNINGS- VIRKSOMHET OOOOO moo HELSE- OG ANDRE SOSIALTJENESTER KULTURELL TJENESTEYTING, UNDERHOLD- NING OG SPORT selwases...dasve PERSONLIG TJENESTEYTING UOPPGITT NÆRING moatioemoov-soo YRKESFELT TEKNISK, VITENSKAPELIG, HUMANIS- TISK OG KUNSTNERISK ARBEID ADMINISTRASJONS- OG FORVALTNINGS- ARBEID, BEDRIFTS- OG ORGANISASJONS- LEJELSE I ALT... OOOOOO OFFENTLIG ADMINISTRASJONS- OG FORVALTNINGSARBEID 0 48 BEDRIFTS- OG ORGANISASJONSLEDELSE KONTORARBEID HA4DELSARBEI JORDBRUKS-, SKOGBRUKS- OG FISKEARBEID sm..s opmem.apsoollour.00s : GRUVE- OG SPRENGNINGSARBEID N.M : : : TRANSPORT OG KOMMUNIKASJONSARBEID INDUSTRI-, BYGGE- UG ANLEGGS- ARBEID I ALT sea.doessootos. OO go O v. O ems JERN- OG METALLVAREARBEID I. ELEKTROARBEID.avillosomorpoodo.00siasoe TREARBEID... oposoo...mwo 0 0 : : : URINGSMIDDELARBEID.. OO MASKIN- OG MOTORDRIFT : : LASTE-, LOSSE- OG LAGERARBEIO INDUSTRI-, BYGGE- OG ANLEGGSARBEID ELLERS SERVICEARBEID... OO MILITÆRT ARBEID, UOPPGITT ELLER IKKE IDENTIFISERBART YRKE

25 0 4 TABELL. YRKESAKTIVE AR OG OVER MED FAST OPPMOTEPLASS PA ARBEIO I UKA /0 - /0 80* ETTER TALLET PA ARBEIDSREISER, REISETID OG YRKESFELT/OPPMOTEPLASS REISTE 4 GANGER REISTE GANG REISTE - GANGER ELLER FLERE UOPP- I ALT REISTE IKKE REISE- REISE- UOPP- REISE- REISE- UOPP- REISE- REISE- UOPP- TALL TID TID GITT TID TID GITT TIO HU GITT PA UNDER 4 MIN UNDER 4 MIN UNDER 4 MIN REISER 4 MIN OG OVER 4 MIN OG OVER 4 MIN OG OVER ALT YRKESFELT _-_ TEKN. * VITENSK., HUMANIS- TISK OG KUNSTN. ARBEID... OFF. A. OG FORVALIN ARBEID 4...rombodpoo.moopornoe - - BEDRIFTS- OG ORG.LEDELSE. KONTORARBEID... HANDELSARBEID JORDBRUKS-, SKOGBRUKS- OG FISKEARBEID GRUVE OG SPRENGNINGS- ARBEID M.M TRANSPORT OG KOMMUNIKA- SJONSARBEID.. 4 INDUSTRI-, BYGGE- OG ANLEGGSARBEID I ALT JERN- OG METALLV.ARBEID. ELEKTROARBEID... TREARBEID NÆRINGSMIDDELARBEID. 8 MASKIN- CG MOTORDRIFT.. - LASTE-, LOSSE- OG LAGERARBEID... 4 INDUSTRI-, BYGGE- OG ANLEGGSARBEID ELLERS SERVICEARBEID MILITÆRT ARBEID, UOPPGITT YRKE... OOOOO OPPMOTEPLASS OG KJONN i i J J i _ i I i INNEN BUSTEDSFYLKET MENN KVINNER 0 I BOSTEDSKOMMUNEN MENN KVINNER OPPEGÅRD... 4 MENN soososaboa.oareirso 0 4 KVINNER... i 04 A MENN. 8 KVINNER. - 0 BkRUM... - MENN KVINNER... 8 _ 0 FROGN MENN KVINNER VESTBY L - MENN oempaesso momoo KVINNER saboompoosmomosses - 00 ASKER... - MENN i _ KVINNER... J. I _ ANDRE KOMMUNER I FYLKET. 4 - MENN... J J i I J _ _ - _ - J i i J. _ I _ _ - L KVINNER. - - i i J. - i L - UTENFOR FYLKET MENN KVINNER OSLO MENN KVINNER ASKIM spooeureeoamomboo - - I i a z _ - MEN N I KVINNER MOSS... omits 8 i MENN a KVINNER '. 0 EIDSBERG sooseelovais 8 - MENN sosos...m.mosamo.o - - KVINNER - ANDRE STEDER UTENFOR FYLKET MENN KVINNER... a. UOPPGITT OPPMOTEPLASS i i _ - _ i i _ i _ - i _ J. -. _ - J. - - _ J _ - i _

26 ... 0 TABELL 0. YRKESAKTIVE AR OG OVER MED FAST ARBEIDSREISE I UKA /0 - /0 80, ETTER REISEMATEr OPPMOTEPLASS, TALLET PA ARBEIDSSREISER OG REISETID.....M.... ar I ALT BIL BUSS TO ELLER FLERE ETT TRANSPORTMIDDEL TRANSPORTMIDLER TOG, TRIKK, T-BANE UOPP- SYKKEL, BIL OG BUSS OG GITT OVER BUSS/TOG/ TOG/ ANDRE TRANS- BAT 0 MIN ANNET TRIKK/ TRIKK/ KOMBINA- PORT- GANGE T-BANE/ T-BANE/ SJONER MIDDEL BAT BAT.... *... i I ALT OPPMOTEPLASS TALLET PA ARBEIDSREISER OG REISETID OPPMOTEPLASS I BOSTEDS- KOMMUNEN osos REISTE GANG MIN MIN OG OVER... UOPPGITT REISETID REISTE - GANGER MIN " ". 4 MIN OG OVER... li - UOPPGITT REISETID REISTE 4 GANGER ELLER FLERE MIN 4 - " essoeur.oemoo MIN OG OVER UOPPGITT REISETID OPPMOTEPLASS UTENFOR BOSTEDSKOMMUNEN REISTE GANG MIN evovosafes.ipe 4 MIN OG OVER 0 8 UOPPGITT REISETID I/ - REISTE - GANGER MIN " MIN OG OVER UOPPGITT REISETID 4 - REISTE 4 GANGER ELLER FLERE MIN ompao.sillovvo 8 - " ".Arsomosimoroas MIN OG OVER 4 UOPPGITT REISETID UOPPGITT OPPMOTEPLASS 4 KJØNN OG ALDER _ MENN AR V. 0-4 II w..... a... ire " " " AR OG OVER... 8 KVINNER momo..soysibos..sotiov AR...poo.. e... ease " * " " lasoomosom.mlooss. -" v AR OG OVER a _ _ 0 i i _ _ - _ I li _

27 0 TABELL. BOLIGER ETTER HUSTYPE OG TALLET PÅ ROM. BOSATTE ETTER TALLET PÅ ROM I BOLIGEN. / 80 TALLET PÅ ROM UTENOM KJØKKEN '., i i. M i.....n BOLIGER I VANINGSHUS I ANDRE I TLKN. TIL ENE- OG BLOKK, I I ALT GÅRDSORIFT TOMANNS- LEIE- ANDRE OG I FRITTL. BOLIGER GARD BYGG ENE8OLIGER OG SMÅHUS E.L. UOPP- GITT HUS- TYPE BOSATTE I ALT PR. ROM ALLE... M I ROM MED KJOKKEN KVM OG OVER... MED KJØKKEN UNDER KVM.... UTEN KJØKKEN 4 8 UOPPGITT ovemoa.esmommoo 4 ROM MED KJØKKEN KVM OG OVER... 4 MED KJØKKEN UNDER KVM 44 UTEN KJØKKEN 4 UOPPGITT oessmomoomossav. ROM sm e wessoosowessomossoo * ompepomovve. 8-8 ROM UG OVER 8 I UOPPGITT a 8 4-0, 8 4 0,, 4,0, , 04 U* 0,8 0, 88 0,8 0 0,8 0,8 4 0, 0, , 0,4 0 - TABELL. BOLIGER ETTER HUSETS BYGGEÅR UG HUSTYPE/EIE-/LEIEFORM. BOSATTE OG ROM, ETTER HUSETS BYGGEÅR. / 80 HUSETS BYGGEÅR ALLE 00 OG FOR UOPP- GITT BOLIGER I ALT HUSTYPE I VÅNINGSHUS... I FRITTLIGGENDE ENEBOLIG.. I REKKEHUS, TERR.HUS E.L.. I HORISONTALT DELT TOMANNSBOLIG ANNET BYGG UNDER ETG.. I BLOKK, LEIEGÅRD E.L.... I FORRETNINGSBYGG... I BYGG FOR FELLES- HUSHOLDNING I UOPPGITT HUSTYPE ā la EIE-/LEIEFORHOLD TIL BOLIGEN _ EIES I ALT.... iii PRIVAT... GJENNOM BORETTSLAG E.L LEIES I ALT VED VANLIG LEIEKONTRAKT SOM TJENESTEBOLIG... FOR ET AVGRENSET TIDSROM. 8 PÅ ANDRE VILKÅR UOPPGITT 4 4 BOSATTE I ALT BOSATTE PR. BOLIG...,,,4,,4,,,,8 ROM I ALT ROM PR. BOLIG... 4, 4,4,,,,, 4, 4,,8 BOSATTE PR. ROM... 0, 0, 0, 0 0, 0, 0, 0, 0, 0,

28 . 0 TABELL. BOLIGER ETTER VIKTIGSTE KILDE TIL OPPVARMING OG BYGGEAR/INSTALLASJON AV PIPE. BOSATTE ETTER BOLIGENS VIKTIGSTE KILDE TIL OPPVARMING. / EN KILDE VIKTIGST TO ELLER FLERE LIKEVERDIGE KILDER uopp- EL. EL. GITT OVNER EL. OVNER OVNER OVNER OPP- ALLE SEN- ELEK- FOR OVNER OVNER OG OVNER FOR FAST OG OVNER VARM- ALLE TRAL- TRISKE FLY- FOR ALLE OG OVNER FOR FLY- OG FLY- FOR FAST INGS- VARME OVNER TENDE FAST FOR FAST TENDE TENDE OG FLY- KILDE E.L. BRENSEL BRENSEL BRENSEL BREN- BRENSEL TENDE SEL BRENSEL BOLIGER I ALT ' BYGGEAR OG FOR UOPPGITT PIPE MED PIPE UTEN PIPE UOPPGITT a BOSATTE I ALT... S BOSATTE PR. BOLIG,,,8,,,8,,, ROM I ALT RUM PR. BOLIG... 4, 4,0 4,,8 4, 4,0 4,4 4, 4, BOSATTE PR. RUM... 0, 0, 0, 0,8 0, 00 0, 0, 0, 40,8 40 4, 0, , , 4,0 0, 0, TABELL 4. BOLIGER ETTER SANITkRUTSTYR OG TALLET PA ROM. BOSATTE ETTER BOLIGENS SANITÆRUTSTYR. / 80 MED BAD -- TALLET PA ROM WC 'UTENOM KJØKKEN ALLE WC i UTENFOR ALLE BOLI- BOLI- GEN GEN ANNET AV- TREDE UOPP- GITT AV- TREDE ALLE WC I BOLT- GEN UTEN BAD UOPP- -- GITT WC UOPP- OM UTENFOR ANNET GITT BAD BOLT- AV- AV- GEN TREDE TREDE BOLIGER I ALT.4i...us ROM MED KJØKKEN a KVM OG OVER MED KJØKKEN 4 UNDER.KVM UTEN KJØKKEN UOPPGITT I - 4 ROM MED KJØKKEN KVM OG OVER MED KJØKKEN 4 UNDER KVM UTEN KJØKKEN UOPPGITT i 8-4 i ROM...sm d "... 4 i " ROM OG OVER i UOPPGITT BOSATTE I ALT BOSATTE PR. BOLIG....4.,,0,0, BOSATTE PR. ROM.... 0, 0, 0, 0, ROM PR. BOLIG , 4 4, ,,.,0,0,8 0,8 0, 0,8 0,8 0,8 4, 4,4,,, 8 4,,, 0, 0, 0,,,8,

29 0 8 TABELL. BOLIGER, RCM OG BOSATTE, ETTER HUSTYPE. / 80 NNNNN.N.NNNNN.N. NN...N...NNNNNNNNN VÅ- REKKEHUSe HORI- BLOKK, BYGG NINGS- FRITT- TERRASSEHUS, SON- ANNET LEIEGÅRD FOR- FOR HUS I LIGG- HUS I KJEDE, TALT BOLIGBYGG ELLER ANNET RET- FEL- UOPP- ALLE TILKN. ENDE VERTIKALT DELIMED FÆRRE BOLIGBYGG NINGS- LES- GITT TIL ENE- DELT TO- ENN NEC BYGG HUS- HUS- GÅRDS- BOLIG TOMANNS- MANNS- ETASJER ETASJER _ MV. HOLD- TYPE DRIFT BOLIG BOLIG EL. FLERE NING BOLIGER I ALT BOSATTE I ALT BOSATTE PR. BOLIG,,,,,,4,,4 8,8 ROM I ALT 4 44 ROM PR. BOLIG 4, 4 4, 4,,,,,,, BOSATTE PR. ROM.. 0, 0, 0, 0,8 0,8 0, 0,8 0, 0, 0,.. TABELL. BOLIGER ETTER EIE-/LEIEFORM OG AREAL. BOSATTE ETTER EIE-/LEIEFORHOLD TIL BOLIGEN. / BOLIGEN EIES BOLIGEN LEIES UOPPGITT VED EIE-/ AREAL ALLE GJENNOM VANLIG SOM FOR ET PÅ LEIE- ALLE PRIVAT BORETTS- ALLE LEIE-- TJENESTE- AVGRENSET ANDRE FORM LAG E.L. KONTRAKT BOLIG TIDSROM VILKÅR BOLIGER I ALT UNDER 0 KVM KVM KVM OG OVER UOPPGITT AREAL BOSATTE I ALT U 8 0 BOSATTE PR. BOLIG.,,,,,4,,8,,4, ROM I ALT ROM PR. BOLIG... 4, 4,4 4,8,,,,,4,, BOSATTE PR. ROM.. 0, 0, 0, 0,8 0,8 0,8 0, 0,8 0, 0, NNNNNNNNNNNN TABELL. BOLIGER, BOSATTE OG ROM, ETTER BOSATTE PR. ROM I BOLIGEN. / 80 NiNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNNN BOSATTE PR. ROM UTENOM KJOKKEN ALLE UNDER 0,- 0,0-0,-,00-,-,0-,-,00 UOPP- 0, 0,4 0,4 0,,4,4,4, OG OVER GITT BOLIGER I ALT BOSATTE I ALT BOSATTE PR. BOLIG...,.8,,, 4, 4,,0 4,4,0 ROM I ALT ROM PR. BOLIG...a... 4,,4 4, 4, 4,,,, 4,0,

30 0 TABELL 8. BOLIGER ETTER TALLET PA ROM OG TALLET PA BOSATTE. / 80 TALLET PA ROM TALLET PA BOSATTE I ALT 4 8 OG OVER UOPP- GITT I ALT eamoo00., ot0000pe.4,0" O )0.000oosamie OG OVER a. TABELL. FAMILIER OG PERSONER, ETTER FAMILIETYPE, HUSHOLDNINGSTYPE OG TALLET PA FAMILIER I HUSHOLDNINGEN/ YRKESAKTIVITET I FAMILIEN. / 80 I ALT FAMILIER MED TO ELLER FLERE PERSONER FAMI _--_---_ LIER MOR ELLER FAR FAM. MED I ALT EKTE- EKTEPAR MED MED MED FAMI- PER- EN PAR UGIFTE BARN UGIFTE BARN UOPP- LIER SONER PER UTEN GITT SCN FAMI- PER- UGIFTE FAMI- PER- FAMI- PER- FAM.- LIER SONER BARN LIER SONER LIER SONER TYPE I ALT OOOOOOO OOO. OOO I PRIVATHUSHOLDNINGER I ALT TALLET PA FAMILIER I HUS- HOLDNINGEN FAMILIE FAMILIER..... OOOOO FAMILIER UG OVER YRKESAKTIVITET I FAMILIEN FAMILIE UTEN YRKESAKTIVE FAMILIE MED YRKESAKTIV AV DETTE UNDER 000 ARB.TIMER AR8.TIMER OG OVER FAMILIE MED YRKESAKTIVE AV DETTE INGEN MED MINST 000 ARB.TIMER EN MED MINST 000 ARB.TIMER BEGGE MED MINST 000 ARB.TIMER FAMILIE MED YRKESAKTIVE AV DETTE INGEN MED MINST 000 ARB.TIMER EN MED MINST 000 ARB.TIMER. OOOOO TO MED MINST 000 ARB.TIMER ALLE MED MINST 000 ARB.TIMER O. OOO FAMILIE MED 4 YRKESAKTIVE UG OVER FELLESHUSHOLDNINGER I UOPPGITT HUSHOLDNINGSTYPE

31 0 0 TABELL 0. FAMILIER OG PERSONER I PRIVATHUSHOLDNINGER, ETTER FAMILIETYPE OG EIE-/LEIEFORHOLD TIL BOLIGEN/ TALLET PA ROM I BOLIGEN. / 80 I ALT FAMILIER MED TO ELLER FLERE PERSONER FAMI_ LIER MOR ELLER FAR FAM. MED I ALT EKTE- EKTEPAR MED- MED MED PAR UGIFTE 8ARN UGIFTE BARN UOPP UTEN GITT SON FAMI- PER- UGIFTE FAMI- PER- FAMI- PER- FAM.- LIER SONER BARN LIER SONER LIER SONER TYPE I ALT soo.airmire. OOOOO ems 4,i EIE-/LEIEFORHOLD Ill BOLIGEN EIES I ALT PRIVAT GJENNOM BORETTSLAG E.L LEIES I ALT / VED VANLIG LEIEKONTRAKT SOM TJENESTEBOLIG FOR ET AVGRENSET TIDSROM PA ANDRE VILKÅR UOPPGITT TALLET PA ROM I BOLIGEh UTENOM KJØKKEN FAMI- PER- EN LIER SONER PER- ROM MED KJØKKEN KVM OG OVER 0 48 MED KJØKKEN UNDER KVM 000, UTEN KJØKKEN _ - - UOPPGITT ROM MED KJØKKEN KVM OG OVER MED KJØKKEN UNDER KVM UTEN KJØKKEN _ UOPPGITT 00# OO 0 OO ROM If a a w. OOOOOOO. OOOO RM OG OVER O 0 OOOO Oa UOPPGITT TABELL. TALLET PA PRIVATHUSHOLONINGER MED UTVALGTE KJENNETEGN FOR BOLIGSTANDARD, OG DISPONERING AV PERSONBIL. BOSATTE SLIKE HUSHOLDNINGER, ETTER ALDER. / 80!a...M.a a...nm BOLIG- TELEFON BRENSEL- EN HUSHOLD- KJØKKEN BIL DIS- ALLE WC I BAD I I OVN I BYGGET NINGEN KVM OG PONERES EOLIGEN BOLIGEN BOLIGEN BOLIGENETTER EIER OVER AV HUS- 4 BOLIGEN BOLIGEN HOLDNINGEN PRIVATHUSHOLDNINGER BOSATTE AR if " a AR OG OVER BOSATTE PR. BOLIG....,0,0,,,0,,0, ROM PR. BOLIG 4, 4, 4, 4,4 4, 4. 4,4 4, 4.4 BOSATTE PR. ROM OOOO 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, HUSHOLDNINGER HVOR FOREKOMST AV KJENNETEGNET IKKE ER OPPGITT

32 0 TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER ALDER, KJØNN OG TYPE BOLIGSTROK/GRUNNKRETS. / 80 ALDER. AR I ALT OG OVER KOMMUNEN MENN 8 04 KVINNER TYPE BOLIGSTRØK OG KJØNN TETTBYGDE STROK MENN...mi KVINNER SIGGERUD MENN KVINNER SKI MENN essoovoosoopmes KVINNER KRAKSTAD MENN....4./...p KVINNER OSLO MENN KVINNER...sm...is i SPREOTBYGOE STROK MENN KVINNER e UOPPGITT BOLIGSTRØK 0 8 GRUNNKRETS UG KJØNN --_ _ 0 SIGGERUD MENN s KVINNER ROLAND... MENN i KVINNER 0 a 4 00 FJELL se,poirvoweee MENN a il 8 KVINNER SIGGERUDBRATEN MENN KVINNER STALLERUD... I _ MENN... 8 KVINNER... 4 _ i 00 SIGGERUDTANGEN MENN i KVINNER...ma a i 00 TANGENHAGEN MENN... a i KVINNER... I. 4 4 i 00 SIGGERUD NORD..., MENN i i KVINNER SIGGERUD SYD MENN KVINNER BRU MENN... LO KVINNER ilellumstadvika 0 8 a MENN 4 4 KVINNER I 8 0 LANGHUS mmoasosoo-se. 4vo MENN ma...ma KVINNER...sm BØHLER MENN 0 0 KVINNER a 4 00 HAUGLAND a 4 8 -MENN a KVINNER FOSS STENFELDT MENN... *moo XVINNER FURUSETASEN MENN.44..ov.o...a e KVINNER ØDEGÅRDEN MENN KVINNER o oa LANGHUS SENTER MENN KVINNER DALEN LO. 4 MENN... i _ i KVINNER... 4

33 0 TABELL (FORTS.).... ALDER. AR... I ALT OG OVER i VESEN MENN I KVINNER SLORA MENN mos...4.4passo 8 lb 4._ KVINNER HEBEKK MENN KVINNER TA. KENN 8 I KVINNER i 4 00 GRENSEVEGEN 0 0 MENN _ KVINNER _ 00 OVRE HEBEKK MENN ' 0 KVINNER DAGBO MENN... Arose's. 4 0 Li KVINNER NEDRE HEBEKK MENN i KVINNER MASAVEGEN MENN KVINNER AUSTLIVEGEN MENN ,. 4, KVINNER s000moompas FINSTA MENN Dos KVINNER NORDRE FINSTAD.. I MENN simpo.sampoo... 4,4 0 KVINNER i 040 FOLLOGRENDA MENN KVINNER.. _ 040 SONDRE FINSTAD I MENN I KVINNER FINSTADSVINGEN MENN KVINNER _ 040 ATRIUMVEGEN MENN _ KVINNER I 040 SOLFALLSVEGEN / 8 0 MENN KVINNER ROSENLUNDVEGEN MENN KVINNER MONSRUD...mi MENN KVINNER... /8 4 0 SKI OST MENN KVINNER KVÆRNER b MENN KVINNER...me VARDASEN MENN KVINNER KONTRA owvapaossoss MENN KVINNER SKI SENTRUM MENN ostipooeso.voiveve KVINNER SKORHAUG MENN KVINNER OROMTORP... MENN.... KVINNER 00 EIKELIVEGEN MENN KVINNER ELLINGSRUD /I MENN KVINNER III 4 00 INDUSTRIVEGEN... MENN.. KVINNER......

34 0 TABELL (FORTS./ ALDER. AR I ALT OG OVER. 0 0 GJEDSJO/KRAKSTAD MENN KVINNER GJEDSJO MENN KVINNEk NÆ MENN 4 0 KVINNER see J. 00 TRONAS apilvmsameo 8 4 MENN.... t KVINNER... e / KRAKSTAD SENTRUM MENN KVINNER SKOTBU SENTRUM MENN......,.i. KVINNER ti 4 00 MORK.. 0 b 4 MENN... 4 KVINNER HOLT MENN KVINNER BJERKE MENN KVINNER UOPPGITT BOSTE i _

35 0 4 TABELL. YRKESAKTIVE ÅR OG OVER, ETTER NÆRING, KJØNN OG TYPE BOLIGSTRØK/GRUNNKRETS. / 80 JORD- BRUK, I ALT SKOG- BRUK, FISKE OG FANGST INDU KRAFT STRI OG OG VANN- BERG FOR VERKS SYNING DRIFT BYGGE VARE OG HANDEL, ANLEGGS HOTELL VIRK OG RES- SOMHET TAURANT VIRKSOM HET TRANSPORT, LAGRING, POST OG TELE KOMMUNI KASJONER BANK, FL OFFENT- NANS OG LIG: FORSIK SOSIAL RINGSVIRK OG UOPP- SOMHET, PRIVAT GITT EIEND. TJE NÆRING DRIFT OG NESTE- FORR.MESS. YTING TJ.YTING KOMMUNEN MENN KVINNER moasomos TYPE BOLIGSTRØK OG KJØNN 0 TETTBYGDE STROK MENN a KVINNER S SIGGERUD 4 MENN KVINNER OOOOOO SKI MENN.... OO KVINNER... 0 KRAKSTAD... MENN KVINNER 080 OSLO / MENN... 8KVINNER...a.m... 4 SPREDTBYGDE STROK MENN KVINNER 0 UOPPGITT BOLIGSTRØK GRUNNKRETS OG KJØNN SIGGERUD 4 44 MENN KVINNER ROLAND 8 4 MENN 4 KVINNER FJELL MENN KVINNER 0 0 a 00 SIGGERUDBRÅTEN MENN KVINNER STALLERUD MENN. KVINNER SIGGERUDTANGEN MENN KVINNER TANGENHAGEN 0 MENN KVINNER. / 00 SIGGERUD NORD 48 4 MENN 8 4 KVINNER SIGGERUD SYD. 0 MENN KVINNER.. i BRU 4 8 MENN KVINNER WELLUMSTADVIKA 8 MENN KVINNER... 0 LANGHUS 8 4 0/ 48 4 MENN KVINNER BOHLER 0.00, MENN KVINNER 4 00 HAUGLAND 4 4 MENN KVINNER 00 FOSS STENFELDT MENN a_ KVINNER FURUSETÅSEN MENN KVINNER ØDEGÅRDEN MENN 4 KVINNER

36 0 TABELL (FORTS.) I ALT JORD- INUU- BRUK, STRI SKOG- OG BRUK, BERG- FISKE VERKS- OG DRIFT FANGST KRAFT- BYGGE- VARE- OG OG HANDEL, VANN- ANLEGGS- HOTELL- FOR- VIRK- OG RES- SYNING SOMHET TAURANT- VIRKSOM- HET TRANSPORT, LAGRING, POST OG TELE- KOMMUNI- KASJONER BANK-, Fl- OFFENT- NANS OG LIG, FORSIK- SOSIAL RINGSVIRK- OG SOMHET, PRIVAT EIEND.- TJE- DRIFT OG NESTE- FORR.MESS. YTING TJ.YT ING UOPP- G ITT NÆRING 00 LANGHUS SENTER MENN KVINNER 00 DALEN... MENN 4 4 / 8 KVINNER VEVELSTADASEN MENN KVINNER SLORA 00 4 MENN 0. KVINNER 48 a 4 0 HEBEKK MENN 00 KVINNER ) 0 TALLAKSRUD :W MENN 4 KVINNER GRENSEVEGEN 0 MENN KVINNER OVRE HEBEKK 4 MENN KVINNER 4,0 004 DAGBO... MENN.. KVINNER NEDRE HEBEKK 0 MENN KVINNER... / 00 MASAVEGEN MENN KVINNER AUSTLIVEGEN MENN 80 KVINNER FINSTAD... 4 MENN 8 KVINNER 040 NURURE FINSTAD... MENN 4 KVINNER 040 FOLLOGRENOA MENN KVINNER 040 SONDRE FINSTAD MENN 00 KVINNER 0404 FINSTADSVINGEN 0 MENN a* KVINNER ATRIUMVEGEN 4 MENN.. KVINNER 0 040, SOLFALLSVEGEN 4 MENN 8 KVINNER 040 ROSENLUNOVEGEN 4 MENN KVINNER MONSRUD MENN 0 KVINNER... 0 SKI OST 4 MENN 4 KVINNER KVÆRNER. 4 MENN KVINNER 00 VARDASEN 4 MENN KVINNER KONTRA 4 MENN... KVINNER SKI SENTRUM.. 0,00 MENN.. 0 KVINNER 8 00 SKORHAUG MENN... 4 KVINNER i i a I a / a / I a /

37 0 TABELL (FORTS./ JORD- INDU- BRUK, STRI I ALT SKOG- OG BRUK, BERG- FISKE VERKS- OG DRIFT FANGST KRAFT- 8YGGE- VARE- UG OG HANDEL, VANN- ANLEGGS- HOTELL- FOR- VIRK- OG RES- SYNING SOMHET TAURANT- VIRKSOM- HET BANK-, FI- OFFENT- NANS- OG LIG, TRANSPORT, FORSIK- SOSIAL LAGRING, RINGSVIRK- OG UOPP- PCST OG SOMHET, PRIVAT GITT TELE- EIEND.- TJE- NÆRING KOMMUNI- DRIFT OG NESTE- KASJONER FORR.MESS. YTING TJ.YTING 00 UROMTORP. MENN OOOOOOOO 00 KVINNER 00 EIKELIVEGEN 44 MENN OOOOO 44 KVINNER ELLINGSRUD 4 MENN KVINNER OOOOO INDUSTRIVEGEN MENN 00004,0 KVINNER.. 0 GJEDSJO/KRÅKSTAD MENN KVINNER OOOOO GJEDSJO KENN KVINNER... OOOOO 00 NkREVANN MENN... KVINNER 4 00 TRONÅS OOOOO 4 MENN 8 KVINNER 004 KRAKSTAD SENTRUM. MENN 4 KVINNER 00 SKOTBU SENTRUM MENN 40 KVINNER MØRK MENN KVINNER 00 HOLT 44 MENN 0 KVINNER BJERKE ,0-0 MENN osollosempooeeaoestoe KVINNER... OOO O UOPPGITT BUSTED a a 8 a a a

38 0 TA8ELL 4. TALLET PA PRIVATHUSHOLDNINGER MED UTVALGTE KJENNETEGN FUR BOLIGSTANDARD, OG DISPONERING AV PERSONBIL. BOLIGSTRØK/GRUNNKRETS. / 80 BOLI- HUS- KJØKKEN BIL DIS- WC TELEFON GEN HOLD- KVM PONERES ALLE WC I UTENFOR ANNET BAD I PIPE I BYGGET NINGEN OG OVER AV HUS- BOLIGEN BOLIGEN AVTREDE BOLIGEN BOLIGEN BOLIGEN ETTER EIER I HOLD- 4 BOLIGEN BOLIGEN NINGEN KOMMUNEN TYPE BOLIGSTRØK TETTBYGDE STROK SIGGERUD SKI KRAKSTAD OSLO SPREDTBYGDE STROK UOPPGITT BOLIGSTRØK GRUNNKRETS... 0 SIGGERUD ROLAND FJELL SIGGERUDBRATE STALLERUD SIGGERUCTANGE TANGENHAGEN, SIGGERUD NORD SIGGERUD SYD BRU WELLUMSTADVIK LANGHUS BØHLER HAUGLAND FOSS-STENFELD FURUSETASEN ØDEGÅRDEN LANGHUS SENTE DALEN VEVELSTADASEN SLORA HEBEKK TALLAKSRUD GRENSEVEGEN OVRE HEBEKK DAGBO NEDRE HEBEKK MASAVEGEN AUSTLIVEGEN FINSTAD NORDRE FINSTA FOLLOGRENDA SONDRE FINSTA FINSTADSVINGE ATRIUMVEGEN SOLFALLSVEGEN ROSENLUNDVEGE MONSRUD SKI OST KVÆRNER VARDASEN KONTRA SKI SENTRUM SKORHAUG OROMTORP EIKELIVEGEN ELLINGSRUD INDUSTRIVEGEN GJEDSJO/KRAKSTAD GJEDSJO NkREVANN TRONAS KRAKSTAD SENT SKOTBU SENTRU MØRK HOLT BJERKE 0 0 UOPPGITT BOSTED

39

40 Vedlegg O VERSIKT SOM VIS ER HV ILKEN KOMMUNE OG FOLKETELLI NGSKRE TS ) GRUNNKRETSENE I 80 TILHØRTE VED FOLKE- OG BOLIGTELLINGEN 0 GRUNNKRETS 80 KOMM ---FOLKE TELL INGSKRETS HEL KRETS DEL AV KRETS 00 ROLAND 00 FJELL 00 SIGGER UDBRA TEN 004 STALLERUD 00 SI GGERUDTANGEN 00 TANGENHAGEN 00 SIGGERUD NORD 008 SIGGERUD SYD 00 BRU 00 WELLUMSTA DV IKA 00 BØHLER 0 0 HAUGLA ND 0 0 FOSS-STENFE LDT 004 FURUSE TASEN 00 ODEGAR DEN 00 LANGHUS SEN TER 00 DALEN 008 VEVELS TADAS EN 00 SLORA 0 0 TALLAK SRUD 00 GRENSEVEGEN 0 0 OVRE HEBEKK 0 04 DAGBO 0 0 NEDRE HEBEK K 0 0 MASAVE GEN 00 AUSTLI VEGEN 0 40 NORDRE FINS TAD 040 FOLLOGRENDA 040 SONDRE FINS TAD 0404 F I NSTADSVINGEN 040 ATRIUMVEGEN 040 SOL FALLSVEG EN 0 40 ROSENLUNDVE GEN MONSRUD 0 0 KVARNER 0 0 VARDAS EN 00 KONTRA 0 04 SKI SENTRUM 0 0 SKORHAUG 0 0 DROMTORP 00 EIKELI VEGEN 0 08 ELL INGSRUD 0 0 INDUSTRIVEGEN 0 0 GJ EDSJ 00 NAREVANN 0 0 TRONAS 0 04 KR AKST AD SENTRUM 00 SKOTBU SENT RUM 00 MØRK 00 HOLT 0 08 BJERKE , 4- -4,, 4-, 0, UBEBODD,,,4,4,4 ) OVERSIKTEN ER FORELØPIG OG KAN INNEHOLDE FEIL. ENDELIG UTGAVE VIL FORELIGGE I EGET DOKUMENTASJONSHEFTE: GRUNNKRETSER OG TETTS TED ER. DOKUMENTASJON 80 '

41

42 4 Vedlegg 0 SKI 00 GRUNNKRETSNUMMER KOMMUNEGRENSE GRENSE FOR DELOMRADE GRENSE FOR GRUNNKRETS MALESTOKK CA. :0 000

43 4 UTSNITT AV KRETSKART en e s cm. - 'ilexx() Sy f e pilllt (V QO _ (ad t4 t P wir ', \*F\ 44, NR I.." Wi'gt v) ). Imp pp e abort A4.0, `,fj otase * X-0TT' A40 a Mu» \rspialestokk CA. :0 Od

44 4 UTSNITT AV KRETSKART MALESTOKK CA.

45 -'. -

46 4 UTSNITT AV KRETSKART ;Vvirk\.r immir --4impoN pru rttt440 - rifi Nikki... ti.. r / cpiiiii?to It i I - 0 (' \4: iti sa 4...,c- If MALESTOKK CA. :0 000

47

48 , 4 Vedlegg DEL AV SKI TETTSTED K o p TT - \ irah. 00 I.,--... S ifr-, 04.i..P..-- '-...- :* n LI i 4# 44.,-4. Ildi AMV -.,:&-,..,...---,' ;. '.-. Iiid": ri L vs. :-". 4,4 OA W of_.,...,,, / r;,p.,. ':i.x :: qad. Nor IfSh, MALESTOKK CA. : S mwirri nt Kommunegr ens e AVGRENSING AV KRAKSTAD TETTSTED Pts CV, t Si i.; \ (; i I, \ I o,' -''D ' \, s i:,,;,..,,,-;, I.,,,,,,,,,:, -.). ' K0_,.=,,,, V )! MALES-TOKK CA. :0 000,, nikk.it i;f,!0. c --- /'ts