Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Eldrerådet Innkalling til møte i Eldrerådet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, Kl.13: Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post silje.sylte@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf ordførar Side1

2 Orienteringssaker Leiaren for Frivilligsentralen, Karianne Austnes, orienterer om kulturliv og frivilligheit som integreringsarena i Vestnes kommune, skal opp som sak til kommunestyret den 21. september 217. Kommunalsjef Greta Bjerke orienterer om forprosjekt med nytt helse- og omsorgshus. Kommunalsjef Greta Bjerke orienterer som statusrapport helsetilstand i Vestnes 216, skal opp som sak til kommunestyret den 21. september 217. Eldredagen orientering om arbeidet med arrangementet. Referatsaker RS 7/217 Statusrapport - Helsetilstand i Vestnes 216 Saksliste Saksnr Innhald Lukka PA 22/217 Godkjenning av innkalling PA 23/217 Godkjenning av protokoll frå siste møte PA 24/217 Aktivitetsvenn PA 25/217 Venteliste på institusjonsplass PA 26/217 Løs brostein i Vestnes sentrum Side2

3 PA22/217Godkjenningavinnkalling PA23/217Godkjenningavprotokollfråsistemøte Side3

4 Vestnes kommune midt i blinken Statusrapport : Helsetilstand i Vestnes 216 Side4

5 INNHALD Innhaldsfortegnelse 1.Bakgrunn 2.Datagrunnlag 3.Befolkningssamansetting 3.1 Folketalsutvikling 4. Oppvekst og levekår 4.1 Utdanningsnivå 4.2 Arbeidsdekning / arbeidsløyse 4.3 Låginntektsfamiliar 4.4 Sjukmeldte 5. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 5.1 Drikkevatn 5.2 Vaksinasjonar 5.3 Trygt og helsefremjande fysisk og sosialt miljø 6. Skader og ulykker 6.1Personskader 7. Helserelatert åtferd 7.1 Røyking 7.2 Overvekt og/eller fedme 8. Helsetilstand 9. Kjelder 8.1 Diabetes type Hjarte- og karsjukdomar 8.3 KOLS 8.4 Muskel og skjelettlidingar 8.5 Psykiske symptom og lidingar 8.6 Tannhelse Bilder på framside: Sommar i småbåthamna på Helland / Johan Hjelvik Konsert på Ytstetind / Åsmund Skålvik Kveldssol over straumen / Olav Hole Side5

6 1. Bakgrunn Lov om Folkehelse 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på : a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 2 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse og omsorgstenestene c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklinga som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Folkehelseloven 6 seier at oversikta etter 5 skal inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategien etter plan- og bygningslova. Oversikta vil såleis også kunne peike ut sektorane sitt ansvar for folkehelsearbeidet. Det systematiske folkehelsearbeidet Forskrift om oversikt over folkehelseutfordringar presiserer i 3, at kommunen sin oversikt skal omfatte opplysningar om og vurderingar av: a) Befolkningssamansetting b) Oppvekst- og levekårstilhøve c) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) Skader og ulykker e) Helserelatert åtferd f) Helsetilstand 2. Datagrunnlag I botn for brukte data i denne statusrapporten, er det i hovudsak Folkehelseprofilen for 217 som er nytta. I tillegg nokre utfyllande opplysningar frå statistikk og analysemateriell ( sjå kjelder ). Side6

7 Data i Folkehelseprofilen er utvalgte nøkkeltal/indikatorar henta frå Kommunehelsa sin statistikkbank, som igjen bygger på datakilder som sentrale helseregister, statistisk sentralbyrå og andre. ( Folkehelseinstituttet ) Folkehelseprofilen er bygd opp som ein rapport med ei rekkje utsegn, informasjon om eit vald tema og folkehelsebarometeret. Profilane inneheld nøkkeltal knytt til befolkning, levekår, miljø, skule, levevanar, helse og sjukdom. Tema er vald ut frå eit førebyggingspotensial og kjende folkehelseutfordringar, men innhaldet i kvart einskild temaområde vil også vere eit resultat av kva som er tilgjengeleg statistikk på kommunenivå. «Eit resultat av ein statistisk analyse, vert betegna som statistisk signifikant dersom det er lite sannsynleg at resultatet har oppstått tilfeldig.» Det vil alltid råde usikkerheit i høve statistikk, kvar ein enn ligg. Det er heller ikkje sikkert at landsgjennomsnittet representerer det som er ynskjeleg i vår kommune. Viktig å gjennomføre helsekartlegging for å kome bak tala, og sjå kommunen vår sine utfordringar. Side7

8 Gjennomgang / kva viser resultata i i høve folkehelsebarometeret for Vestnes 1. Befolkningsvekst ( 215 ) Signifikant forskjellig frå landsnivået / under 2. Personar som bur aleine, 45år ( i prosent av befolkninga / 216 ) Signifikant forskjellig frå landsnivået / under 3. Personar over 8år, framskriven 225 ( utrekning basert på middels vekst i fruktbarheit, levealder og netto innflytting ) Signifikant forskjellig frå landsnivået / over 4. Vgs. eller høgare utdanning,alder 3-39år / 215 Under landsnivået, men ikkje signifikat forskjellig 5. Låginntekt ( hushaldningar ) 17år / 214 ( barn som bur i hushald med inntekt lågare enn 6% av norsk median Landsnivået, ikkje signifikant forskjellig 6. Ulikskap i inntekt / 214 ( forholdet mellom inntekta til den personen som ligg på 9- prosentilen og den som ligg på 1-prosentilen ) Landsnivået, ikkje testa for statistisk signifikans 7. Barn av einslege forsørgjarar ( av alle born det vert betalt barnetrygd for, -17år ) / ( ) Landsnivået 8. Uførtrygda, 18-44år / (mottakarar av varig uførepensjon ) Ikkje signifikant forskjellig frå landsnivået 9. God drikkevassforsyning / 215 ( definert som tilfredstillande resultat for E-coli og stabil levering av drikkevatn. Omfattar godkjenningspliktige vassverk. Signifikant dårlegare enn landsnivået. 1. Forsyningsgrad, drikkevatn / 215 Andel av befolkninga som er knytt til godkjenningspliktige vassverk Landsnivået, ikkje testa for signifikans 11. Skader behandla i sjukhus / Ikkje signifikant forskjellig frå landsgjennomsnitt 12. Nøgd med lokalmiljø,ungdata / Vestnes ikkje teke del i undersøkjinga 13. Med i fritidsorganisajon,ungdata / Vestnes ikkje teke del i undersøkjinga 14. Fortruleg venn, Ungdata / Vestnes ikkje teke del i undersøkjinga 15. Trivst på skulen, 1 klasse / Skuleåret 21/11 215/16 Ikkje signifikant forskjellig frå landsnivået 16. Lågaste meistringsnivå i lesing, 5kl / Skuleåret 213/ /216 Signifikant dårlegare enn landsnivå 17. Lågaste meistringsnivå i rekning, 5kl / Skuleåret 213/ /216 Signifikant dårlegare enn landsnivå 18. Fråfall i vidaregåande skule / (omfattar elever busett i kommunen) Ikkje signifikant forskjellig frå landsnivå 19. Lite fysisk aktivitet, Ungdata Vestnes ikkje teke del i undersøkjinga 2. Overvekt, inklusiv fedme, 17 år / ( basert på sjølvrapportert høgde og vekt frå nettbasert sesjon ) Ikkje signifikant forskjellig frå landsnivå Side8

9 21. Alkohol, har vore berusa, Ungdata / Kommunen ikkje teke del i undersøkjinga 22. Røyking kvinner / (fødande som har opplyst at dei røykte i byrjinga av svangerskapet i prosent av alle fødande med røykeopplysningar ) Ikkje signifikant forskjellig frå landsnivået 23. Forventa levealder, menn / Forventa levealder, kvinner / Begge utrekningar er basert på aldersspesifikk dødeligheit Kommunen ikkje signifikant forskjellig frå landsnivå 25.Utdanningsforskjell i forventa levealder / Ikkje kommunedata 26.Nøgd med helsa, Ungdata Kommunen ikkje teke del i undersøkjinga 27.Psykiske symptom./lidingar,primærhelsetenesta,15-29år / ( brukarar av fastlege og legevakt ) Kommunen ikkje signifikant forskjellig frå landsnivået 28.Psykiske symptom/lidingar,primærhelsetenesta, -74 år / ( brukarar av fastlege og legevakt ) Kommunen forskjellig frå landsnivået, dårlegare ann 29.Muskel og skjelett, primærhelsetenesta / ( brukarar av fastlege og legevakt / utanom brot og skader ) Kommunen signifikant dårlegare enn landsnivået 3.Hjarte-og karsjukdomar, behandla i sjukehus / Signifikant betre enn landsnivået 31.Type 2 diabetes, legemiddelbrukarar, 3-74år / ( brukarar av glukosesenkande middel, utanom insulin ) Kommunen ikkje signifikant forskjellig frå landsnivået 32.Lungekreft,nye tilfelle / Kommunen ikkje signifikant forskjellig frå landsnivået 33. Antibiotikabruk, -79år, utlevering av antibiotika på resept ( 215 ) Kommunen signifikant forskjellig frå landsnivået, dårlegare ann 34. Vaksinasjonsdekning, meslingar, 9år / Innmeldt Kommunen signifikant forskjellig frå landsnivået, dårlegare ann 3. Befolkningssamansetting 3.1 Folketalsutvikling Vestnes har per 1. januar 216: 6611innbyggera Befolkninga fordeler seg med ca 4% i Helland, vel 2% i Tomrefjord og resten fordelt i dei andre bygdelaga. Utfordringsbilde; Kommunen har hatt ein svak auke i folketalet siste 1 åra Folkeaukinga er, og vil også framover vere avhengig av innflyttarar. Aldersgruppa 65+ er i vekst og aldersgruppa 1-5år er forventa å auke noke. I alderen 2-3år flyttar fleire ut av kommunen enn inn I alderen 3-5 er fleire som flyttar inn til kommunen. Side9

10 Folketalsutvikling, 2 til 217 og framskriving til Tal personar Innvandrarar Framskriving av innvandrarar Befolkninga utan innvandrarar Framskriving av befolkninga utan innvandrarar 4. Oppvekst og levekårstilhøve 4.1 Utdanning Utdanningsnivået i Vestnes er lågare enn elles i landet. På landsbasis er det en sterk samanheng mellom utdanningslengde og helse og levevanar / omtala som sosiale helseforskjellar Side1

11 6 % Utdanningsnivået i befolkninga* 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % Grunnskule Vidaregåande skole Universitet og høgskule, kort Universitets og høgskule, lang Elevar etter vidaregåande skole, studieår 216/ Akademiet H. Toppidrett. Molde 1 Akademiet H. Toppidrett. Ålesund Akademiet vgs Molde AS 1 Akademiet vgs Ålesund AS Atlanten vgs Borgund vgs Fagerlia vgs Fannefjord vgs Fræna vgs Gjermundnes vgs 1 Haram vgs Tal elevar Herøy vgs Herøy vgs,avd Vanylven Kristiansund vgs Molde vgs Rauma vgs Romsdal vgs Spjelkavik vgs Stranda vgs Sunndal vgs Surnadal vgs Sykkylven vgs Tingvoll vgs Ulstein vgs Vestborg Vgs Volda vgs Ørsta vgs Ålesund vgs Andre Vidaregåande utdanning Vestnes har gått frå å ha eit høgt fråfall til eit lågare fråfall enn landet elles. Undersøkinga «Ung i Møre og Romsdal 215 «/ utført av Møreforskning Utfordring : At elevane frå Vestnes går på fleire ulike vidaregåande skular gjer det vanskeleg å innhente meir nøyaktig informasjon, både i høve fråfall og andre helseutfordringar. Tiltak ; regional samkøyrt deltaking opp mot Ungdata undersøking for aldersgruppa. Side11

12 I grunnskulen viser elevundersøkinga høg trivsel blant elevane og lite mobbing. Utfordring sett i høve ; -Faglege resultat på nasjonale prøver 5 klasse ( 216 ) Systematisk bruk av kartleggingsresultat / Nye som Ungdata Styrke læringskvaliteten i skulen ( Tiltak i gang / Årsmelding 216 ) Styrke det psykososiale miljøet ( Tiltak / Årsmelding 216 ) Styrke samarbeidet opp mot foreldre og føresette 4.2 Arbeidsdekning / arbeidsløyse Arbeidsløyse Etter å lege høgt siste månadane av 215, sakk arbeidsløysa dei første månadane av 216 ( under snittet for fylket og landet ).Ny stigning frå april og ut året ( 4,1 i desember ). Utfordring: Aktiviteten i verftsindustrien ( direkte og i høve ringverknader til underleverandører ) 4.3 Låginntektsfamiliar Stor del born og unge som lever i familiar med vedvarande låg inntekt. Handlingsplan og tiltak mot barnefattigdom / Leggast fram Sjukmeldte Sjukmeldte personar i Vestnes er noko lågare enn i fylket og landet elles. Men dei tilsette i Vestnes kommune skilje seg negativt ut med ein høg sjukefråversprosent. 5. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Ei rekke miljøtilhøve har effekt på helsa. Side12

13 5.1 Drikkevatn Frå 21 fekk Vestnes ein markant betring på prøveresultat av drikkevatnet, iht E- coli. Det er sett spørsmål opp mot resultat vist i folkehelsebarometeret for 216. Samsvarar ikkje mot eigne opplysningar. 5.2 Vaksinasjonar Vestnes ligg bra ann ( sett i høve fylket og landet ) mtp influensavaksine til eldre over 65år samt andre risikogrupper. Vaksinasjonar ( mesling ) til 9åringar ligg dårlegare ann enn landet forøvrig. 5.3 Trygt og helsefremjande fysisk og sosialt miljø Halde fokus i planlegging/prosjektering og utbygging. Det vere seg tilrettelegging for parkeringsplasser ved utfartsområder, tilgang til badeplasser og andre friluftsområder. Og etablerer av toalettløysingar. Arbeide for bygging av gang-/sykkelvegar som motiverer til aktivitet, syte for gate- /vegbelysning for trygg aktivitet i mørketida. Snøbrøyting og sandstrøing. Samfunnsutvikling for ein god start i livet Samfunn som fremmar aktig, frisk og trygg alderdom. Inkludering og deltaking i kultur og frivillige organisasjonar. 6.Skader og ulykker 6.1 Personskader Vestnes skil seg ikkje negativt ut i høve andel personskader Utfordringsbilde: - Førebyggande arbeid omkring planlegging i både offentleg og privat regi ( Eks off.vegnett og bygg, samt privat regi / eigen heim 7.Helserelatert åtferd 7.1 Røyking Røyking blant kvinner har gått betydeleg ned. Vestnes ligg no om lag på nivå med fylket og landet forøvrig. ( Folkehelsebarometeret ) Utfordringsbilde, nytt: Konsekvensar av ein generell auka snusbruk hos begge kjønn. 7.2 Overvekt og/eller fedme Vestnes har ein høgare del menn med overvekt og/eller fedme ved sesjon enn fylket og landet elles. Utfordringsbilde: Auka risiko for utvikling av livsstilsjukdom som diabetes type 2, hjarte- og karsjukdomar og nokon kreftformer. 8.Helsetilstand 8.1 Diabetes type 2 Vestnes har ikkje lenger større andel brukarar av legemidlar av diabetes type 2 enn landet elles. Men likevel så høge tal at ein generelt skal ta dette alvorleg. Til dømes gjennom tidleg innsats med kosthald og fysisk aktivitet hos barn og ungdom. Side13

14 8.2 Hjarte- og karsjukdomar Kommunen har i perioden hatt ein nedgang i høve hjarte- og karsjukdomar. 8.3 KOLS I høve KOLS ligg kommunen noke over fylket, men rett under landsnivå. Ein del av utfordringsbilde i høve dei ulike sjukdomar, er førebyggande tiltak viktig. Men det er også eit viktig arbeid å skulle lære å leve med diagnose/sjukdomen 8.4 Muskel- og skjelettlidingar Vestnes har ein høgare del personar med Muskel og skjelettlidingar ( eks brudd og skader) ( ),enn både fylke- og landsnivå. Kommunen har ein overvekt av bransjar som helse og omsorg samt bygg- og anleggsindustri. Bransjar som ein ser ein overhyppigheit av denne type plager ( STAMI 215 ) 8.5 Psykiske symptom og lidingar Når det gjeld psykiske symptom og lidingar har Vestnes også høgare tal enn både på fylke- og landsnivå. Dette gjeld for alle aldersgruppene. Men ser ein nærare på aldersgruppene, ser ein at det innanfor gruppa -74 år ikkje har vore vesentleg auke. Men det er innafor gruppa år, ein ser den største auken. Noko som er i samsvar med det ein opplever ute i omsorgstenestene generelt. 8.6 Tannhelse I løpet av siste ti-årsperioden har andel personar utan karieserfaring auka. Tala for Vestnes i 216 viser at i høve 3-, 5- og 12 åringane, ligg kommunen bra ann samanlikna med fylkestal og på landsnivå. Men i gruppa for 18-åringar ligg vi noko under. Viktig med gode samarbeidsrutinar opp mot dei ulike risikogruppene. 9. Kjelder Lovdata.no - Lov om folkehelsearbeid / Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om oversikt over folkehelsen / Helse- og omsorgsdepartementet - Veileder til Folkehelselova og til Forskrift om oversikt over folkehelsa Folkehelseinstituttet / Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofilen 217 / Fylkesstatistikk 216 / SSB.no Vestnes kommune Årsmelding Side14

15 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 33 Arkivsaksnr.: 216/1729 Saksbehandlar: Silje Beate Sylte Dato: Aktivitetsvenn Utval Møtedato Utvalssak Eldrerådet /217 Leiaren i eldrerådet si innstilling Vestnes Eldreråd ser at det fremover er nødvendig å hjelpe de som har demens og spesielt de som bor sammen med personer med demens å få litt hjelp. Avlasting et par timer i uken kan være til stor hjelp for de som er i en slik situasjon. Vestnes Eldreråd tar kontakt med pensjonistlagene i kommunen for å få til et lite tilbud i begynnelsen. En forsiktig start som pensjonistlagene kan være med på. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Saka blir lagt fram av leiaren for eldrerådet og er ikkje utgreidd av administrasjonssjefen. Nasjonalforeningen for folkehelsen har engasjert seg i hjelp til eldre som har fått demens. I forbindelse med at antallet på personer som får demens, mangler i dag tilbudet fra det offentlige nok kapasitet til å hjelpe mange. Det kommunale tilbudet er over tid bygd opp om hjelp til personer med andre sykdommer enn demens. Heimesjukepleie, heimehjelp og hjelp i institusjon, hjelper de som har demens i den fasen at de ikke klarer seg hjemme. Men det fins i dag en rekke personer som bor hjemme og som trenger å få litt avlasting i uka. Kanskje bare et par timer i uka vil hjelpe godt. Spesielt er det ektepar eller samboere der den Side15

16 ene har demens og er hele iden avhengig av den andre. Da er det viktig for den som ikke har demens å få litt avlasting. Få seg et par timer fri til å slappe av og foreta seg ting som vil hjelpe i hverdagen. For interesserte i Vestnes arrangerer Nasjonalforeningen for Folkehelsen kurs den 25. og den 28. september på Vestnes Frivillig der det blir orientering om å være aktivitetsvenn. Særutskrift til: Side16

17 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 33 Arkivsaksnr.: 216/1729 Saksbehandlar: Silje Beate Sylte Dato: Venteliste på institusjonsplass Utval Møtedato Utvalssak Eldrerådet /217 Leiaren av eldrerådet si innstilling Vestnes Eldreråd vil be om at rådet blir orientert om hvor mange som står på ei slik venteliste i forbindelse med budsjettet som blir lagt fram ved årsskiftet. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Saka blir lagt fram av leiaren for eldrerådet og er ikkje utgreidd av administrasjonssjefen. I alle år har det vært arbeidd med å få lovfesta institusjonsplass. Det utarbeides i hver kommune regler for de som skal få plass på institusjon. I tillegg er det nå krav at kommunene skal utarbeide venteliste til institusjonsplass. TV 2 har utarbeidet oversikt over hvor mange som står på venteliste. Pensjonistforbundet har fått oversendt fra TV 2 liste for kommunene i fylket hvor mange som står på venteliste. For eksempel hvis en person har søkt om institusjonsplass og fått avslag, blir vedkommende ikke satt på venteliste for institusjonsplass. Det er grunn til å tro at det etter hvert vil bli en del diskusjon om betydningen av ei slik liste vil få når det gjelder oversikt over behovet for institusjonsplass i den enkelte kommune. Særutskrift til: Side17

18 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 33 Arkivsaksnr.: 216/1729 Saksbehandlar: Silje Beate Sylte Dato: Løs brostein i Vestnes sentrum Utval Møtedato Utvalssak Eldrerådet /217 Leiaren av eldrerådet si innstilling Vestnes Eldreråd har forstått det slik at de løse brosteinene og der det mangler brostein, skal bli reparert eller det skal bli asfaltert over disse brosteinene. Saka blir sendt over til Vestnes kommunale administrasjon. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Saka blir lagt fram av leiaren for eldrerådet og er ikkje utgreidd av administrasjonssjefen. Fra mange hold har det kommet sterke uttalelser over bråk når bilene kjører gjennom Helland sentrum. Det er tidligere nedlagte brosteiner som skal markere gangfelt som nå er borte eller har forskjøvet seg sterkt. Også Vestnes Pensjonistlag har tatt opp saka. Der kom det fra mange sterke uttalelser. Spesielt var det opprivende uttalelser fra de som bur langs denne hovedgata og får dermed mangel på nattesøvn. Særutskrift til: Vedlegg: 1 Særutskrift - Møte i sentrumsnemnda Saksframlegg til Planutvalet - Fv. 16 Vestnes sentrum - gangvegar og fotgjengarfelt 3 Vedlegg til saksframlegg Planutvalet - Fv. 16 Vestnes sentrum - gangvegar og Side18

19 fotgjengarfelt 4 Saksprotokoll i Planutvalet Fv. 16 Vestnes sentrum - gangvegar og fotgjengarfelt 5 Brev til Statens Vegvesen datert Fv. 16 Vestnes sentrum - gangvegar og fotgjengarfelt 6 Fv 16 i Vestnes kommune Brogata / sentrum - dårlig veg / ødelagte gangfelt mm. Side19

20 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: L5 Arkivsaksnr.: 212/795 Saksbehandlar: Silje Beate Sylte Dato: Innkalling til møte i sentrumsnemnda Utval Møtedato Utvalssak Sentrumsnemnda /217 Saker på dagsorden: 1. Orientering ved ordførar «Vel i hamn» 2. Orientering om utbyggingsplanane for Livneset v/arkitekt Arnheidur Ofeigsdottir (IKON) 3. Status sjøfronten v/einingsleiar Emil Balstad 4. Status og muligheiter vedk. trafikkutfordringar på Kataholmen v/emil Balstad 5. Status gangfelta på fylkesvegen gjennom sentrum v/emil Balstad Saksprotokoll i Sentrumsnemnda Ordføraren leia møtet. Administrasjonssjefen sa seg lei for at ikkje alle hadde motteke innkallinga til rett tid. Sak 1 Ordførar informerte om «Vel i hamn» og viste korleis Sjøfrontprosjektet heng saman med prosjektet på Livneset. Sak 2 Arkitekt Arnheidur Ofeigsdottir frå IKON AS orienterte om planane for utbygging på Livneset. Det var semje i møtet om at planane er svært interessante. Fylkeskommunen v/ Ingvild Gjerdset sa følgjande om prosjektet: I dette prosjektet bør ordet «berekraft» kunne nyttast på fleire måtar. «Sosial berekraft» - prosjektet er tilrettelagt for fleire Side2

21 generasjonar. Folkehelseperspektivet er synleg til stades og må vektleggast i ein evt søknad om midlar frå fylkeskommunen. Området er tilgjengeleg og hyggeleg og har element som inviterer andre enn dei som bur der til å ferdast der. Prosjektet vil vere ein «vitaminpille» for sentrum. Gjerdset vil som saksbehandlar rå til at prosjektet får støtte. Mest midlar i ordninga er det ved årsstart. I møtet vart det elles understreka at det må inngåast avtalar som gjeld vedlikehald på fellesreal og evt offentlege areal. Oppfølgjing: samordne søknad om midlar administrasjonen (Jan Rune Jacobsen) Sak 3 Status Sjøfronten v/einingsleiar Emil Balstad Konkurransen er lagt ut på Diffin med tilbodsfrist 26/6-17 Anbodsbefaring: mange interesentar, også lokale på dei fleste fag. Grunnarbeid, pælearbeid, stålarbeid, tømrararbeid, elektroarbeid, grøntarbeid/beplanting. Plan om ferdigstillelse 15.mai 218. Anleggstart haust 217. Alt dette sjølvsagt under føresetnad om godkjenning i Vestnes kommunestyre i september 217. Gjerdset kommenterte at det ofte i slike prosjekt er vanskeleg å få med næringslivet, og at det difor ofte berre må aksepterast at det offentlege må vere hovudbidragsyter. Oppfølging : administrasjonen (Balstad/Værholm) Sak 4 Status og muligheiter vedk trafikkutfordringar på Kataholmen. Emil Balstad orienterte. Kataholmen vart frå 1/5 trafikknutepunkt. Dette har skapt utfordringar på nokre tidspunkt (morgon og ettermiddag). Kataholmen er planlagt for 3 samtidige bussar, medan det no er 5 på det meste. Kommunen og Veøy billag møttest i slutte av mai for å finne løysingar; først og fremst hastar det med tiltak på kort sikt for å betre trafikkavviklinga og hindre ulukker. Det er først og fremst konfliktar buss/privatbilar som må avklarast. Det blir sett i gang arbeid med skiltplan for området, med mål om at området ved trafikknutepunktet berre skal brukast av bussar (køyring til eigedomane er naturlegvis tillate). Alle privatbilar som skal hente/levere passasjerar (hurtigbåt/buss) må difor bruke Sjøgata eller køyre inn på parkeringsplassen. Sak 5 Status gangfelta gjennom sentrum fv 16. Dette er delvis ei «bygate», og dette må det takast omsyn til i planlegginga. Tekniske tenester har kontakt med Statens Vegvesen v/hoflandsdal SVV innrømmer for dårleg vegvedlikehald som gir seg store utslag p.g.a ulike slitasje på granitt og asfalt. Balstad gjekk gjennom mulige alternativ for utbetring/evt «trapeshump». Ein må finne ei form for fartsdemping gjennom denne «landsbygata» med mange fotgjengarar og køyretøy. For å få fortgang og større press på SVV skal saka forankrast gjennom eit vedtak i planutvalet 22.juni. Oppfølgjing: administrasjonen (Emil Balstad) Side21

22 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: Q2 Arkivsaksnr.: 217/519 Saksbehandlar: Marte Rødseth Kvakland Dato: Fv. 16 Vestnes sentrum - Gangvegar og fotgjengarfelt Utval Møtedato Utvalssak Planutvalet Administrasjonssjefen si innstilling Planutvalet godkjenner forslag til brev til Statens Vegvesen om gangvegar og fotgjengarfelt på FV 16 i Vestnes sentrum og ber om at tiltaka blir utført snarast mulig seinast innan utgangen av året. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Uhaldbare forhold på FV 16. Djupe spor, lause granittstein og ein situasjon som krev handling raskt. Vurdering: Viser til møtereferat frå sentrumsnemnda datert Særutskrift til: Statens Vegvesen Vedlegg: 1 Fv. 16 Vestnes sentrum - Gangvegar og fotgangarfelt 2 Særutskrift - Møte i sentrumsnemnda Side22

23 VESTNES KOMMUNE Tekniske tenester Notat Til: Planutvalet Vår ref. Saksbehandler / tittel Dato 9213/217 Marte Rødseth Kvakland planleggar Fv. 16 Vestnes sentrum - Gangvegar og fotgangarfelt Brev til Statens vegvesen (Forslag): Vestnes kommune er enig i prinsippet kombinasjon av flere tiltak, og ser positivt på forslaget med nødvendig reparasjon/masseutskifting inkl. ny oppmerking av gangfeltene pluss fartshump og evt. drenering. Vi understreker viktigheten av fokus på å holde et miljøgatepreg og å få ned farten i Fv 16 - Brugata. Det er i dag 5-sone på strekningen, men 4 km/t ville vært ønskelig. Rundkjøring i nord bør beholdes som den er, og granittovergangen nærmest Kiwibutikken beholdes og rustes opp. Granittovergangen ved Sparebanken Møre beholdes og rustes opp. Det er ønskelig å etablere en trapeshump med gangfelt dimensjonert for 4 km/t i forbindelse med torgaksen, vi viser da til arbeidet med sentrumsplan/grøntakseplan og samarbeid med Fylkeskommunen. Med en slik plassering vil en trapeshump befinne seg om lag midt imellom de to rundkjøringene. Det er registrert fire vegsluker så det burde være greit å etablere drenering. Angående trafikkering av buss langs Fv 16 - Brugata så skjer dette kun i liten grad av noen lokalbusser, da rutebusser fra E39 kjører Kaigata/Sjøgata tur/rt busstopp og hurtigbåtkai. En evt trapeshump vil dermed være til svært begrenset heft for trafikk i rute. Granittovergangen ved innkjøringa til parkeringen til kommunehuset beholdes og rustes opp. Lengst sør er det ønskelig å beholde rundkjøringen med granittsteiner og tilknyttede overganger med granittsteiner som det er i dag. Kommunen vil også beholde granittovergangen på Remmemsvegen i retning sør for sentrum, da dette er en fin og naturlig påminnelse om at nå ankommer man sentrum. Tilstanden i Fv 16 - Brugata er preget av dype spor, hull i veidekket og noe løs granitt ved overgangsfeltene forårsaket av slitasje og mangel på vedlikehold. Vestnes kommune understreker derfor også viktigheten av at tiltak utføres snarlig Side23

24 Saksprotokoll i Planutvalet Vedtak: Planutvalet godkjenner forslag til brev til Statens Vegvesen om gangvegar og fotgjengarfelt på FV 16 i Vestnes sentrum og krev at tiltaka blir utført snarast råd dog seinast innan utgangen av året. Behandling: Administrasjonssjefen endra litt på si innstilling: (markert) Planutvalet godkjenner forslag til brev til Statens Vegvesen om gangvegar og fotgjengarfelt på FV 16 i Vestnes sentrum og ber om krev at tiltaka blir utført snarast mulig råd dog seinast innan utgangen av året. Avrøysting: Innstillinga til administrasjonssjefen vart samrøysta vedteken. Side24

25 VESTNES KOMMUNE Tekniske tenester Statens Vegvesen Region Midt Postboks Molde Dato Dykkar ref. Vår ref. Saksnr. Saksbehandlar / Tlf / /519 Marte Rødseth Kvakland Fv. 16 Vestnes sentrum - Gangvegar og fotgangarfelt Vestnes kommune er enig i prinsippet kombinasjon av flere tiltak, og ser positivt på forslaget med nødvendig reparasjon/masseutskifting inkl. ny oppmerking av gangfeltene pluss fartshump og evt. drenering. Vi understreker viktigheten av fokus på å holde et miljøgatepreg og å få ned farten i Fv 16 - Brugata. Det er i dag 5-sone på strekningen, men 4 km/t ville vært ønskelig. Rundkjøring i nord bør beholdes som den er, og granittovergangen nærmest Kiwibutikken beholdes og rustes opp. Granittovergangen ved Sparebanken Møre beholdes og rustes opp. Det er ønskelig å etablere en trapeshump med gangfelt dimensjonert for 4 km/t i forbindelse med torgaksen, vi viser da til arbeidet med sentrumsplan/grøntakseplan og samarbeid med Fylkeskommunen. Med en slik plassering vil en trapeshump befinne seg om lag midt imellom de to rundkjøringene. Det er registrert fire vegsluker så det burde være greit å etablere drenering. Angående trafikkering av buss langs Fv 16 - Brugata så skjer dette kun i liten grad av noen lokalbusser, da rutebusser fra E39 kjører Kaigata/Sjøgata tur/rt busstopp og hurtigbåtkai. En evt trapeshump vil dermed være til svært begrenset heft for trafikk i rute. Granittovergangen ved innkjøringa til parkeringen til kommunehuset beholdes og rustes opp. Lengst sør er det ønskelig å beholde rundkjøringen med granittsteiner og tilknyttede overganger med granittsteiner som det er i dag. Kommunen vil også beholde granittovergangen på Remmemsvegen i retning sør for sentrum, da dette er en fin og naturlig påminnelse om at nå ankommer man sentrum. Postadresse: Telefon: Telefaks: Org.nr. Rådhuset Vestnes E-post:postmottak@vestnes.kommune.no Side25

26 Tilstanden i Fv 16 - Brugata er preget av dype spor, hull i veidekket og noe løs granitt ved overgangsfeltene forårsaket av slitasje og mangel på vedlikehold. Vestnes kommune understreker derfor også viktigheten av at tiltak utføres snarlig. Det ovenstående er godkjent av planutvalget Med helsing Marte Rødseth Kvakland arealplanleggar Kopi til: rolf.hoflandsdal@vegvesen.no Journalpostnr:1272/217 Vestnes kommune Side 2 av 2 Side26

27 Vestnes kommune Rådhuset 639 VESTNES Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region midt Rolf Hoflandsdal / / / Fv 16 i Vestnes kommune Brugata/sentrum - dårlig veg/ødelagte gangfelt mm. Viser til Deres brev datert Vegvesenet er innstilt på å reparere ødelagte gangfelt inkl. eksisterende smågatestein i Brugata/sentrum, innbefattet nødvendig masseutskifting pluss asfaltering. Tiltaket skal utføres av vår Vegseksjon, og det vil kun være nok midler til å utbedre 1-2 gangfelt pr. år til fullgod standard. Det er ikke aktuelt å bygge hump eller ekstra gangfelt i tillegg. Gangfeltet over kommunal veg sørøst for søndre rundkjøring anser vi å være Vegvesenet uvedkommende. Det vil etter vårt syn ikke være hensiktsmessig å foreta fartsmålinger før ovennevnte reparasjonstiltak, og vi vil derfor gjøre dette i etterkant. Plan- og trafikkseksjonen Med hilsen Lisbeth Smørholm seksjonssjef Rolf Hoflandsdal overingeniør Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Bjørnstjerne Bjørnsons veg 6 Statens vegvesen Region midt firmapost-midt@vegvesen.no 6412 MOLDE Regnskap Postboks 2525 Postboks MOLDE Org.nr: Vadsø Side27

28 Side28 2