Boktips fra BokCafe i februar, servert av leseglade bibliotekarer

Transkript

1 Boktips fra BokCafe i februar, servert av leseglade bibliotekarer Rælingen bibliotek den naturlige møteplassen mellom Østmarka og Øyeren

2 Menn forklarer meg ting av Rebecca Solnit Rebecca Solnits feministiske essaysamling handler om hvordan kvinner blir brakt til taushet, og om mer alvorlige former for maktutøvelse brukt mot kvinner. Rebecca Solnit, født i 1955, er en fremstående amerikansk forfatter og intellektuell. Tittelessayet Menn forklarer meg ting er velskrevet og humoristisk, og har etter hvert blitt ikonisk. På en fest kommer Rebecca i snakk med verten, som har hørt at hun er forfatter. «Så? Jeg hører du har skrevet et par bøker.» Jeg svarte: «Flere, faktisk.» I samme tonefall som man bruker når man vil oppmuntre en venns sjuåring til å fortelle om blokkfløyteøvingen sin, spurte han: «Og hva handlet så de om?» (s. 9). Uten å ta notis av Rebeccas svar, begynner verten å legge ut om en svært viktig ny bok han har lest. Når det viser seg at det faktisk er Rebecca som har skrevet boken, avslører han samtidig at han slettes ikke har lest den, men kun en omtale av den i avisa. Dette essayet sies å være opphavet til nyordet «mansplaining», som ifølge ordboka defineres som «det som skjer når en mann snakker nedlatende til noen (særlig en kvinne) om noe han har ufullstendig kunnskap om, ut fra den feilaktige antakelsen at han vet mer enn den han snakker til.» Resten av essaysamlingen har en mer alvorlig tone, hvor Solnit viser fram den systematiske volden og trakasseringen kvinner over hele verden utsettes for. Hun skriver om unge kvinner som forsvinner i Mexico, campusvoldtekter i USA og den franske toppolitikeren Strauss-Kahns overgrep mot en stuepike på et hotellrom i New York.

3 Vær snill med dyrene av Monica Isakstuen I romanen vær snill med dyrene er det Karen som har fortellerstemmen. Karen velger å bryte opp et ekteskap som har sluttet å fungere, og de må nå dele på samværet med deres tre år gamle datter. De velger den samværsformen som blir anbefalt og som er vanlig i dag: delt bosted med en uke hos mor og en uke hos far. Men Karen takler det ikke. Ukene uten datteren føles meningsløs og hun begynner å så tvil om hun er en god mor. Den første uutholdelige julen: bare Karen sammen med sin egen mor. Karen vet at det ikke er en konkurranse om å være best forelder, men hun vil likevel vinne den. Hun har lyst til å skrike ut: Det er mitt barn! Det skal være hos meg! Jeg er ingen moderne kvinne! Og hvordan er det i dyreverden? «For dyrene er saken enkel. Barnet tilhører kroppen som har født den.» Vær snill med dyrene reflekterer rundt temaet delt bosted og lik barnefordeling mellom mor og far etter samlivsbrudd, og åpner opp for en diskusjon om hvor naturlig det er. Dette er modig i en tid hvor det er blitt mer vanlig å sidestille mor og far som omsorgspersoner. Vær snill med dyrene handler om det å være mor, og også litt om det å ha en mor og være datter selv. Vær snill med dyrene er utformet som det man gjerne kaller en punktroman, altså episodiske korttekster. De korteste tekstene er på en linje og de lengste på rundt to sider. Romanen er skrevet med få ord, men mye tanker og ligger nært opptil poesien. Romanen vant brageprisen for beste skjønnlitterære bok i 2016.

4 Roald Dahl : Grensesprengeren av Øivind Bratberg Mange har et forhold til Roald Dahl som barnebokforfatter, men han hadde også et betydelig forfatterskap for voksne bak seg. I jobben min opplever jeg at Roald Dahl fortsatt leses med stor glede av norske barn, og barnebøkene hans er blant de få som faktisk holder seg like godt flere tiår etter at de ble skrevet. Roald Dahl ble født av norske foreldre som hadde utvandret til England. Han kom fra et velstående hjem, men oppførte seg ikke som noen typisk overklassegutt. Til det var han altfor anarkistisk og frittalende. Dessuten manglet han respekt for autoriteter, som han hadde lært seg å avsky etter årene på kostskoler. Han var en eventyrer som jobbet for SHELL i Tanzania og deltok i slaget om Hellas som Royal Air Force-pilot under andre verdenskrig. Han ble sendt som diplomat til USA, hvor han gjorde seg svært populær. Han omga seg med rike og mektige personer i USA, blant annet var han jevnlig gjest hos presidentparet i Det hvite hus. Etter en tid slo han seg ned på den engelske landsbygda med sin kjente filmskuespillerinnekone, Patricia Neal, og de fikk fem barn sammen. Dette er en spennende biografi om en svært sammensatt personlighet. I tillegg til å være en historie om livet til forfatteren Roald Dahl, gir den også et interessant tidsbilde over Europa og USA på 1900-tallet. Boka er rikt illustrert, både med eldre fotografier fra Roald Dahls liv, men også med vakre bilder som er tatt spesielt til denne boka av filmfotograf Bjørn Ståle Bratberg. Øivind Bratberg kommer til oss for å holde en times foredrag basert på denne biografien. I tillegg til å være Norges fremste Storbritannia-ekspert, er han også en svært populær foreleser på Universitet. I 2013 ble han tildelt Studentparlamentets pris som årets underviser, og i 2016 kom han med i Morgenbladets store kåring over de ti mest fantastiske foreleserne ved norske universitet og høyskoler. Dessuten er han fra Rælingen. Vi håper å se mange av dere på foredraget onsdag 5. april kl

5 For øvrig mener jeg Karthago bør ødelegges av Kyrre Andreassen Bokens hovedperson er Krister Larsen, en mann i slutten av trettiårene bosatt i Drammensområdet. Krister har måtte slutte i jobben som elektriker på grunn av prolaps i ryggen, og har gjennom Nav fått jobb som norsklærer for voksne utlendinger. Dette er en jobb han ikke føler seg komfortabel med, og hans hang til å opponere mot systemet han ufrivillig er blitt en del av setter ham i stadig konflikt med ledelsen på skolen. På hjemmefronten skrangler ekteskapet med konen Marianne, og hans 11 år gamle sønn har ifølge skolen problemer med utagerende oppførsel. Krister er en belest mann med mye kunnskap, men utfordringer med å kontrollere aggresjon setter ham stadig vekk i trøblete situasjoner. Romanen er nærmest utformet som en monolog der Krister snakker direkte til deg som leser, og nøster opp hendelser fra både fortid og nåtid. Det interessante med denne romanen er imidlertid ikke hendelsene, men selve fortellerstemmen. Krister er en karakter som jeg får medfølelse for, samtidig som han er det jeg vil kalle en upålitelig forteller. Utstyrt med selvtillit og en liten smule arroganse harselerer han, ofte på en veldig morsom måte, over hodeløse personer i det såkalte «systemet». Han både forsvarer egne handlinger og motsier stadig seg selv, som her: «Jeg har aldri hatt problemer med å kontrollere aggresjonen, faktum har jeg ikke det. I bunn og grunn har det alltid handla om provokasjoner, om reaksjoner på provaksjoner. Jeg har aldri slått noen uten å bli provosert først, men så kan det antakeligvis diskuteres dette med proporsjonalitetsprinsippet, som det heter, om reaksjonen står i proposisjon til det forutgående». Og: «Som sagt, jeg er ikke en voldelig person. Jeg har aldri oppsøkt konflikter, og jeg kommer alltid til å mene at jeg gjorde det rette da jeg slo ned den fyren utafor Park. Jeg måtte flere måneder i fengsel, men det er ikke meg det er noe i veien

6 med, det er jussen, det er samfunnet». I et senere avsnitt, der han befinner seg på en bar i Tyrkia der en gjeng russere har lagt ham for hat, forlater han ikke stedet som andre ville gjort, men håper at de skal gå til angrep på ham: «Det føltes godt, jeg var uskyldig. Jeg venta bare på å forsvare meg. Jeg kjente meg så mjuk og fin i kroppen, sterk, uovervinnelig kjente jeg meg, og jeg satt der og vurderte åssen jeg skulle gripe det an hvis den vesle russeren prøvde seg. Om jeg skulle klinke ham rett ned eller om jeg skulle nyte det i langdrag så å si, slå han i magen, ta han i nakkeskinnet og kjøre han inn i bardisken med nesa først, så det knaka i både skjelett og treverk, hele tida med han største i sidesynet, og hvis de kom begge to, skulle jeg likevel ta han minste først, så han ikke fikk sjansen til å stikke av mens jeg justerte storingen». Han legger stadig til ny informasjon til historiene han forteller om, og som leser begynner man å lure på om han er til å stole på. For hvem er egentlig Krister Larsen? Dette gjør romanen til spennende lesning. Samtidig bidrar det muntlige og personlige språket, med innslag av både dialektord fra Drammen og fremmedord, til den unike fortellerstilen. Det er også for meg interessant å lese en bok med en type hovedperson som jeg tidligere ikke har møtt på i norsk litteratur: en mann med yrkesfaglig bakgrunn, som bygger muskler på treningsstudio og har jobbet som vekter på utested før han ble elektriker. For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges ble nominert til Brageprisen for beste skjønnlitterære bok i Det synes jeg er helt fortjent! Dette er en leseopplevelse jeg håper mange vil få med seg.

7 Endring i åpningstider Fra 1. februar vil det bli en endring i åpningstidene ved Rælingen bibliotek. De nye åpningstidene vil være: Mandag: Tirsdag: Onsdag: Torsdag: Stengt Fredag: Biblioteket er åpent følgende lørdager våren 2017: 28. januar, 25. mars, 29. april og 20. mai. Åpningstid: Nå kan du betale med Vipps Har du vært uheldig og fått purregebyr? Vi ser at mange ikke har kontanter når de ønsker å betale purregebyret. Derfor kan du nå betale purregebyret med Vipps. Vipps appen lastes ned i Appstore eller Google play. Det er enkelt å betale med vipps. Søk opp Rælingen bibliotek med nr Skriv inn purrebeløpet du skylder, i meldingsfeltet skriver du: Bibliotek, navnet på den som skylder beløpet. Trykk neste og betal. Eks: Bibliotek, Navn Navnesen, purregebyr. Bibliotek, Navn Navnesen, erstatning. Bibliotek, Navn Navnesen, brukt bok. Vis frem kvitteringen i skranken og vi sletter purregebyret.

8 Våren 2017 BokCafe Fredag 17. februar kl Fredag 31. mars kl Fredag 28. april kl Fredag 19. mai kl Grensesprengeren - Et foredrag om forfatteren og mennesket Roald Dahl Onsdag 5. april kl Øivind Bratberg har skrevet biografien Roald Dahl: Grensesprengeren. I dette foredraget går han opp kjente og ukjente stier i Roald Dahls liv og spør hvilke ideer han målbar og hvordan hans liv og forfatterskap kan forstås i dag. Øivind Bratberg er fra Rælingen og ble kåret til en av ti fantastiske formidlere av Morgenbladet i