Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 1852/16 Arkivsaksnr.: 16/397-1

Transkript

1 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 1852/16 Arkivsaksnr.: 16/397-1 Saksbehandler: Nina Hjelmstad NY LEGEHJEMMEL OG SKANNING AV GAMLE LEGEARKIVER Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Kommunestyrets sak 18/13 Plan for legetjenesten og tilhørende vedlegg. SAMMENDRAG: Administrasjonen foreslår at det legges til rette for en ny legehjemmel i kommunen, slik at Gausdal kommune får sju fastlegehjemler. Det foreslås videre at økte utgifter dekkes opp i forbindelse med rapporteringen pr. 1. tertial Det foreslås også at det disponeres ,- kr av avsatte investeringsmidler i 2016 til et prosjekt for skanning av pasientjournaler. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret fattet i sak 18/13 følgende vedtak: 1. Plan for legetjenesten vedtas slik den går fram av vedlegget. Dette innbefatter at det opprettes 2 nye legehjemler i Gausdal kommune. 2. Økonomiske forhold beregnes, fremmes som egne saker og innarbeides i tertialrapport 2, evt. årsbudsjett I tråd med kommunestyrets vedtak i sak 18/13 er legetjenesten i Gausdal pr. i dag bemannet som følger: 6 fastleger, hvorav 5 er kommunalt ansatte og 1 er privatpraktiserende. o En av de kommunalt ansatte fastlegene innehar funksjonen som kommunelege i 50% stilling. 1 kommunalt ansatt sykehjemslege i full stilling, som dekke omsorgssentrene i Follebu og Forset. Gausdal kommune har om lag innbyggere, og har pr. i dag pasientlister for pasienter. Disse fordeler seg som følger: Privatpraksis: 1200 pasienter Lege pasienter.

2 Lege 2: 1000 pasienter Lege 3: 1000 pasienter Lege 4: 800 pasienter (85,5 % stilling, resten i permisjon) Lege 5: 500 pasienter samt 50% som kommunelege Det er altså ca. 700 innbyggere som det ikke er listeplass til hos fastlege i kommunen. I 2015 betalte Gausdal ca ,- til staten i refusjon for pasienter som har fastlege i en annen kommune. Hver lege har i utgangspunktet en liste på 1000 pasienter. Det kan innenfor de ulike listene være forskjellige typer pasienter. Dette betyr at belastningen ikke nødvendigvis er lik på de ulike listene, da eldre pasienter krever ofte mer enn en liste med mange ungdommer. Samtidig har noen av listene flere pasienter med sammensatt problematikk enn andre. Dette styres ikke av kommunen, da de ulike listene settes sammen på grunnlag av automatiske uttrekk fra HELFO. I tillegg til ordinære konsultasjoner må det være rom for å ta imot akutt syke pasienter, da kommunen, etter lov om helse- og omsorgstjenester, har daglegevakt fram til kl. 16:00 alle hverdager. Dette medfører merbelastning på hver enkelt lege, varierende fra dag til dag. I høytider og ferier er det, i tillegg til bygdas egne innbyggere, også stor tilstrømning fra hytteområdene i bygda til daglegevakta på legesenteret. Etter etableringen av nytt legesenter i sentrum av bygda har pågangen av pasienter vært økende. Pr. utgangen av februar er situasjonen at alle legene i bygda har fulle lister. Det er vanskelig å holde ledige akutt-timer til disposisjon, og ventetiden på en ordinær legetime er økende og pr i dag på ca. åtte uker hos alle legene. Med fulle lister er det heller ingen reell mulighet for å bytte fastlege i kommunen. Med en slik presset situasjon blir det en svært travel hverdag for den enkelte lege. Det blir vanskelig å ta ut ferie eller avspasering, da dette medfører at kollegaer må ta en større arbeidsbyrde. Det blir også vanskelig å legge inn tid til pålagt kursing og faglig oppdatering (i henhold til veiledere og avtaleverk). Fastlegens rolle er tydeliggjort i fastlegeforskriften, som trådte i kraft fra ( hvor det stilles tydelige nasjonale kvalitetskrav til tjenestene. Det fastslås blant annet at: Pasienter skal få time så raskt som mulig, og normalt innen fem arbeidsdager. 80 prosent av telefonene skal normalt besvares innen to minutter. Fastlegene skal kunne motta timebestilling elektronisk. Fastlegene skal tilby hjemmebesøk om nødvendig. Dette kan være aktuelt når pasienter som trenger helsehjelp, ikke selv kan møte hos legen. Legene skal i større grad tilby forebyggende tiltak. I Gausdal tar vi nå imot elektronisk timebestilling, men de andre punktene klarer vi ikke å oppfylle med dagens bemanning.

3 I en høringsuttalelse fra Steinar Hunskår og Hogne Sandvik (Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin og Universitetet i Bergen) om fastlegers listelengde, anbefales det at gjennomsnittlig listelengde bør være på ca. 895 pasienter. Dette er regnet ut etter ca. arbeidsmengde etter nye forskrifter og oppgaver til fastlegene trådde i kraft fra Selve fastlegeforskriften sier bare at det ikke skal være flere enn 2500 og færre enn 500. Det er ellers opp til legen og kommunen og bli enige ut fra hvilken arbeidsbyrde listen medfører og hva kommunen ønsker av oppfølging på enkeltpasienter. Kommunenes ansvar for fastlegeordningen er tydeliggjort gjennom fastlegeforskriften. Kommunenes oppgaver og rolle er endret gjennom samhandlingsreformen og reformen har medført at mange oppgaver som tidligere ble løst på sykehus nå skal løses i kommunen. Pasienter skrives tidligere ut fra sykehuset, slik at fastlegen og kommunen må ivareta til dels svært syke pasienter. Dette krever tettere og mer tidkrevende oppfølging bl.a. fra fastlege. Tilsyn fra fylkeslegen i fjor avdekket at kommunen hadde mangelfulle rutiner for blant annet oppfølging av hjemmeboende pasienter som har fått foreskrevet enkelte særskilte medisiner fra fastlegen. Dette medførte en umiddelbar endring i våre rutiner, og innebærer blant annet en tettere oppfølging fra fastlege av hver enkelt pasient, -ofte ukentlig. Nye retningslinjer for oppfølging av sykemeldte, med krav om oppfølging og møtepunkter med NAV, den sykemeldte og arbeidsgiver medfører hyppigere møtevirksomhet, der legene ofte må bruke tid på å dra ut fra kontoret. Den flyktningsituasjonen som vi står oppe i, med krav til bosetting og integrering, innebærer også et behov for styrket kapasitet i legetjenesten. Alle nye krav og rutiner er til pasientenes fordel og borger for et faglig godt arbeid, men det krever samtidig at legene bruker mye mer tid enn tidligere på oppfølging i form av fysiske møter og på nett/telefon. Vi ønsker at fastlegen skal ha tid til å bli kjent med hver enkelt pasient, og ha tid til å lytte til hva pasienten trenger hjelp med. Vi har derfor økt ordinære konsultasjoner til minutter. Akutte timer og telefontid har ca minutter pr konsultasjon. Ofte kan pasienten også trenge mer tid enn dette og legger beslag på doble timer. Vi mener at tidsbruken gir bedre kvalitet i tjenesten, og er medisinskfaglig riktig, men det krever tid og koster penger. Det betyr også lang ventetid for pasientene, både på venterommet ved forsinkelse og ved bestilling av ordinær konsultasjon/legetime. I løpet av en vanlig uke for fastlegen er det vanlig at man får om lag 200 ulike epikriser fra sykehus, laboratorier mv. med medisiner som skal endres. Det kommer om lag 100 e-poster, 10 PLO-meldinger og 100 resepter i uken. Alle skal leses ordentlig og signeres. I tillegg til dette er arbeidsdagen fylt opp med pasientavtaler, pluss akutt-timer. Legene har en dag i uken til administrasjon og papirarbeid. Dette skal da dekke alle attester til NAV og forsikringsselskaper, sykemeldinger, epikriselesning, oppdateringer i journal og medisinjusteringer. En slik hektisk hverdag kan medføre risiko for svekket pasientsikkerhet, ved at pasienten ikke får oppdaterte medisiner.

4 Ut fra de krav vi alle, både pasienter, kommune og stat, har til hva en fastlege skal dekke opp i dagens samfunn, er det viktig at vi har en legedekning som står i samsvar med disse nye og høyere kravene til legetjenesten. Det er viktig at legene rekker å gjøre alt de skal, slik at vi beholder dem over tid. Innbyggerne våre er best tjent med at vi får en stabilitet i legebemanningen, og da må det finnes muligheter for legen for å kunne ha et familieliv ved siden av legegjerningen. Det må også være rom for å være syk, eller ta ut avspasering/ferie og oppdatere seg faglig. For å få innvilget søknad om ny hjemmel må det søkes Fylkesmannen, som sier: Tildeling av nye fastlegehjemler forutsetter at kommunen gjennom økt legebemanning bidrar til: styrking av de allmennmedisinske legeoppgavene generelt og legetjenester i sykehjem spesielt i tråd med Regjeringens mål og kommunens egne forslag til bemanningsnorm økt stabilitet for allmennlegetjenesten i kommunen og tilstrekkelig listekapasitet hos fastlegene i kommunen å nå et uttalt mål om å redusere store pasientlister økt antall leger som kan delta i legevaktsordningen blant kommunens fastleger tilrettelegging for veiledet tjeneste for turnusleger Søknad om å opprette nye fastlegehjemler sendes til Helsedirektoratet via Fylkesmannen i Oppland. Søknaden må inneholde utfylt søknadsskjema, kopi av kommunalt vedtak og bekreftelse på at saken har vært behandlet i Samarbeidsutvalget for leger, med deres kommentar til søknaden. Kravet til det kommunale vedtaket framgår av veiledningen fra Helse- og omsorgsdepartementet ( I-21/99). Når vi vurderer om vi skal gi vår anbefaling eller ikke, vil vi legge særlig vekt på at kommunene benytter seg av muligheten til å tilplikte maksimalt antall timer til de allmennmedisinske legeoppgavene, som legevakt, skolehelsetjeneste, helsestasjon, sykehjem og fengsel. Videre skal det vedlegges kommunalt vedtak fra kommunestyre/formannskap om at stillingen/hjemmelen skal opprettes og at det er budsjettmessig avsetning til stillingen. Vi lover svært rask behandling hos oss hvis søknaden er korrekt utfylt med nødvendige vedlegg. Økonomi ny legehjemmel En økning på en legehjemmel og 80% stilling hjelpepersonell vil i 2016 utgjøre en økt utgift til lønn og sosiale utgifter på 1,1 mill. kr. Det er da forutsatt 7 måneders effekt i Helårseffekt knyttet til økte lønnsutgifter vil utgjøre om lag 1,7-1,8 mill. kr. Ved å styrke med en legehjemmel vil det i utgangspunktet være grunnlag for økte inntekter fra egenbetalinger fra pasientene og refusjoner fra staten (HELFO). Med bakgrunn i merforbruket ved legetjenesten i 2015 er administrasjonen noe forsiktig på dette tidspunktet med å forskuttere økte inntekter i Det anbefales å vurdere dette nærmere i tilknytning til rapporteringen for 1. tertial. Gausdal kommune har ingen reserver i driftsbudsjettet som kan finansiere den økte utgiften på 1,1 mill. kr i En mulig finansieringskilde er å bruke av kommunens disposisjonsfond. Rådmannen foreslår at de økte utgiftene blir dekket opp i forbindelse med

5 rapporteringen per 1. tertial Dersom det da ser ut til å kunne være rom for omprioriteringer innen planområde 11 Helse og/eller mellom øvrige planområder vil det kunne gjennomføres for å erstatte helt eller delvis bruk av fond. Skanning av pasientjournaler Det er nødvendig å få skannet pasientjournalene slik at de er elektronisk tilgjengelig. Dette vil på sikt lette arbeidet både for legene og hjelpepersonellet og sikre at data ikke blir borte. Som følge av at dette er svært sensitive data, og at mappene til en hver tid bør være tilgengelig på legekontoret, er det vurdert at arbeidet bør gjennomføres i egen regi. Utgiftene til dette arbeidet er beregnet å utgjøre kr. Kommunen har ikke finansiert opp dette i investeringsbudsjettet for Imidlertid er det gjenstående midler på investeringsprosjekt knyttet til IKT fra 2015 tilsvarende 2 mill. kr. Disse midlene vil kunne finansiere utgiften så sant kommunestyret senere i 2016 vedtar å budsjettere på nytt disse ubenyttede midlene fra 2015 inn i budsjettet for Det kan tidligst gjøres etter at årsregnskapet for 2015 formelt er vedtatt av kommunestyret. Samtidig er det bevilget midler til IKT-prosjekter i Administrasjonen foreslår derfor at det tas midler fra denne bevilgningen i 2016 i første omgang for å finansiere denne nødvendige utgiften til skanning av pasientjournalene ved legesenteret. Når kommunestyret får seg forelagt sak knyttet til re-budsjettering i 2016 av ubenyttede investeringsmidler fra 2015 vil denne omdisponeringen fra bevilgningen i 2016 bli reversert. VURDERING: Med utgangspunkt i forannevnte anbefaler rådmannen at det legges til rette for en ny legehjemmel i kommunen, slik at Gausdal kommune får sju fastlegehjemler. Dette vil gi mulighet for godt faglig arbeid, ledig plass på listene og en reell mulighet for bytte av fastlege innen kommunen. Rådmannen foreslår at de økte utgiftene blir dekket opp i forbindelse med rapporteringen pr. 1. tertial Rådmannen anbefaler at det godkjennes investeringsutgift på kr til skanning av pasientjournaler. Utgiften finansieres ved å bruke av avsatt pott til IKT-prosjekter i Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Det legges til rette for en ny legehjemmel i kommunen, slik at Gausdal kommune får sju fastlegehjemler. 2. Økte utgifter dekkes opp i forbindelse med rapporteringen pr. 1. tertial Det godkjennes investeringsutgift på kr til skanning av pasientjournaler. Utgiften finansieres ved å bruke av avsatt pott til IKT-prosjekter i 2016.

6 Formannskapet behandlet saken, saksnr. 25/16 den Behandling: Odd Steinar Bækken, Bygdalista og Anne Synnøve Østensen, Ap, satte fram følgende forslag: 1. Saken om ny legehjemmel utsettes til Formannskapet har fått en nærmere beskrivelse av kapasitetsutnyttelsen og organiseringen sammenliknet med andre sammenlignbare legesenter. 2. Ny vurdering av legehjemmel behovet settes opp som sak i junimøtene i formannskapet og kommunestyret 3. Formannskapet ønsker at legekontoret ser på den nye Primærhelsemeldingen og vurderer muligheten til å opprette primærhelseteam som skal være med på å avlaste legene. Helseteamet vil blant annet i større grad følge opp pasienter med kroniske sykdommer. 4. Det godkjennes investeringsutgift på kr til skanning av pasientjournaler. Utgiften finansieres ved å bruke av avsatt pott til IKT-prosjekter i Votering: Votering over utsettelsesforslaget til Bækken/Østensen punkt 1-3 ble enstemmig vedtatt. Votering over punkt 4 i forslaget til Bækken/Østensen (som er lik punkt 3 i rådmannens innstilling) ble enstemmig tiltrådt. Punkt 4 går til kommunestyret for sluttbehandling. Innstilling: Det godkjennes investeringsutgift på kr til skanning av pasientjournaler. Utgiften finansieres ved å bruke av avsatt pott til IKT-prosjekter i 2016.