Prosjektrapport, samarb eidsrutiner og yrkesrettet kurs

Transkript

1 2013 Prosjektrapport, samarb eidsrutiner og yrkesrettet kurs Haugdal,LenaKristinFjesme Steinkjerkommune

2 Prosjektrapport, Samarbeidsrutiner og yrkesrettet kurs Side 1

3 Innledning-bakgrunn for prosjektet... 3 Bakgrunn for prosjektet Bedre samarbeid... 3 Yrkesrettet salgs og service kurs... 3 Målgruppe :... 4 Overordnede mål :... 4 Metode... 4 Deltakere... 5 Organisering... 5 Oppstart av prosjektet... 6 Situasjonen i dag... Feil! Bokmerke er ikke definert. Samarbeidsavtale... Feil! Bokmerke er ikke definert. Samarbeidsavtale mellom NAV Steinkjer og Steinkjer kommune om deltakere i introduksjonsprogram... 7 Rutiner for samarbeid mellom NAV Steinkjer, flyktningetjenesten og voksenopplæringen om deltakere i introduksjonsprogrammet Gjennomføring av prosjektet... 9 Samarbeidsrutiner... 9 Yrkesrettet salgs og service kurs Resultat : Sammendrag Samarbeidsrutiner Salgs og service kurs Prosjektrapport, Samarbeidsrutiner og yrkesrettet kurs Side 2

4 Innledning-bakgrunn for prosjektet Bakgrunn for prosjektet. Bedre samarbeid Steinkjer kommune har de siste årene arbeidet systematisk med å forbedre tjenestetilbudet fra Flyktninge- og aktivitetstjenesten og voksenopplæringen, ovenfor flyktninger. Kommunen har dessuten inngått samarbeidsavtale med NAV Steinkjer, som innebærer tettere samhandling om kvalifisering av flyktningene. Erfaringene fra denne felles innsatsen viser at det fortsatt er rom for å videreutvikle samarbeidet ytterligere gjennom å utvikle og innarbeide felles metodikk og etablere flere felles kontaktpunkt for saksbehandlere. Velfungerende verktøy og kommunikasjon er en forutsetning for god flyt i all tjenesteproduksjon, samhandling og kompetanseutvikling. I dagens situasjon hindres flyt i samhandlingen mellom prosjektaktørene av at aktørene har ulike verktøy, prosedyrer og rutiner, og få felles kontaktpunkter. I tillegg til intern samordning mellom enheter i Steinkjer kommune og NAV vil vi gjennomgå samarbeidsrutiner og kontaktpunkt mellom eksterne aktører. Dette omfatter Steinkjer videregående skole og flere næringslivsaktører. Yrkesrettet salgs og service kurs Parallelt med ovenstående punkt, skal det settes opp et yrkesrettet salgs og servicekurs. Det skal foregå i tidsrommet 26/8-13/ Prosjektrapport, Samarbeidsrutiner og yrkesrettet kurs Side 3

5 Målgruppe : Utvikling av felles verktøy og møtepunkt vil omfatte medarbeidere ved enheter i kommunen, NAV Steinkjer, Steinkjer vg skole og privat næringsliv som alle er ansvarlig/medaktører for kvalifisering og formidling til arbeid. Nye opplæringstilbud i norsk og samfunnskunnskap skreddersys etter flyktningenes behov. Overordnede mål : Samordning av tjenestene og mer yrkesrettet opplæring forventes å gi bedre resultatoppnåelse i kvalifiseringen av flyktningene. Flyktningene skal oppleve det totale tjenestetilbudet som helhetlig, forutsigbart og gjenkjennelig, samt yrkesrettet. Metode Faglig og organisasjonsmessig rutinebygging må foregå på tjenestenivå på tvers av prosjektets samarbeidsaktører. Eksempel på praktisk tilnærming er å ha felles handlingsplaner og mål, felles kontaktpunkt og samarbeid om kursutvikling, -ledelse og undervisning. Vi vil derfor benytte følgende arbeidsmetoder for å oppnå samhandling internt og med våre eksterne samarbeids partnere : Gjennomgang av interne rutiner og behov for felles kontaktpunkt. Strategisk bruk av individuell plan (IP), dvs. samlet plan for oppfølging og mål for den enkelte flyktning. Gjennomgang av våre rutiner for samhandling med eksterne aktører med tanke på mest mulig stabil tilgang på praksisplasser, mentorer, faddere og faglige kursinstruktører. Sterkere fokus på arbeidsmarkedets behov i all kurs og opplæringsvirksomhet. Utvikling og gjennomføring av arbeidsrettet opplæring i norsk og samfunnsfag med utgangspunkt i ovenstående.prosjektet : Prosjektrapport, Samarbeidsrutiner og yrkesrettet kurs Side 4

6 Deltakere Flyktninge- og aktivitetstjenesten i Steinkjer Steinkjer Voksenopplæring NAV Steinkjer Steinkjer vg skole Steinkjer Næringsforum Organisering Prosjektgruppe : Prosjektleder : Lena Haugdal Voksenopplæringen : Terje Kjøsnes Steinkjer videregående : Bente Skåren NAV : Anders Røsegg Flyktningetjenesten : Turid Eian Steinkjer Næringsforum : Leif Hjulstad Styringsgruppe : NAV : May Beate Haugan Steinkjer Kommune : Gunvor Aursjø Flyktningetjenesten : Turid Eian Voksenopplæringa : Eva Løe Steinkjer Videregående : Ove Morten Haugan Prosjektleder/Sekretær : Lena Haugdal Arbeidsgruppe : Voksenopplæringa : Martin Henning Storli Steinkjer videregående : Bente Skåren NAV : May Britt Søraunet Prosjektleder : Lena Haugdal Styringsgruppemøter skal avholdes før og etter prosjektet. Vi har hatt 4 prosjektgruppemøter i perioden for oppfølging og framdrift i prosjektet. Arbeisgruppa har hatt jevnlige møter gjennom prosjektperioden med fordeling av arbeidsoppgaver, gjennomgang og evaluering etter hvert. Prosjektrapport, Samarbeidsrutiner og yrkesrettet kurs Side 5

7 Oppstart av prosjektet Samarbeidende instanser startet opp prosjektet i mai med ansettelse av prosjektleder, og å definere veien videre. Lena Haugdal ble ansatt som prosjektleder 8. juni Prosjektgruppen etablerte seg i møte 14. juni 2013 med gjennomgang av søknad/tildeling og rolle- og ansvarsfordeling. Prosjektet fikk et tilsagn på fra IMDI, og alle enheter bidrar med sin andel for å få det gjennomført. Prosjektet tar for seg følgende : 1. Gjennomgå strukturer, rutiner og verktøy hos voksenopplæringen, flyktningetjenesten og NAV med tanke på samordning. 2. Gjennomgå behov for kontaktpunkt mellom samarbeidspartnerne og med eksterne aktører. 3. Utvikle arbeidsrettet kurs innen varehandel og serviceyrker, rekruttere deltakere og gjennomføre kurset. Prosjektrapport, Samarbeidsrutiner og yrkesrettet kurs Side 6

8 Situasjonen i dag Samarbeidsavtale mellom NAV Steinkjer og Steinkjer kommune om deltakere i introduksjonsprogram Ansvar og forpliktelser i forhold til introduksjonsordningen : Flyktningetjenesten (Steinkjer kommune) skal : Ha ansvar for å organisere et heldags og helårig introduksjonsprogram i tråd med lovens intensjoner og bestemmelser for nyankomne innvandrere med behov for grunnleggende kvalifisering. Så snart som mulig og innen tre måneder etter bosetting, tilrettelegge for introduksjonsprogram iht. lovens 3 til personer som er i målgruppen, jfr 2.1 og 2.2 Ha ansvar for at kartlegging og utarbeiding av individuelle planer blir gjennomført. Kartleggingsskjema og individuell plan skal oppdateres og oversendes NAV når de er samarbeidspartnere. (jfr. rutinebeskrivelse). Ha ansvar for etablering og oppfølging i språktreningsplass (språkpraksis) og arbeidspraksis når dette er en del av programmet. Ha ansvar for å koordinere ulike tiltak i introduksjonsprogrammet. Informere NAV om vedtatte planer for bosetting og integrering av flyktninger i kommunen, samt gi halvårsvis informasjon om den aktuelle bosetting og antatt behov for bistand fra NAV. Voksenopplæringen skal : Ha ansvar for opplæring i Norsk og samfunnsfag, grunnskoletilbud til rettighetselever. Ha ansvar for faglig oppfølging i språktreningsplass (språkpraksis). NAV skal : Delta i informasjonsprogrammet for deltakere på introduksjonsprogram for å informere om arbeidslivet, arbeidsmarkedet og de tjenester NAV kan formidle den enkelte, etter kommunens/flyktningetjenestens bestilling. Ha faste kontaktpersoner som deltar på samarbeidsmøter med flyktningetjenesten og voksenopplæringa. Overta ansvaret for videre oppfølging av deltakere som har behov for tiltak etter avsluttet program. Delta i utforming og gjennomføring av enkeltdeltakeres program (jfr. rutinebeskrivele). Prosjektrapport, Samarbeidsrutiner og yrkesrettet kurs Side 7

9 Rutiner for samarbeid mellom NAV Steinkjer, flyktningetjenesten og voksenopplæringen om deltakere i introduksjonsprogrammet. Informasjonsmøter Arbeidslivskunnskap (kunnskap om hva som kreves av den enkelte for å komme i jobb, og formelle/uformelle regler og koder på en arbeidsplass) Arbeidsmarkedet/stillingsmarkedet/arbeidskraftsbehovet NAV s tjenester og tiltak samt når disse kan og bør anvendes ovenfor deltakerne. Faste samarbeidsmøter hver 2. måned Løpende orientering om målgruppa, deltakere i utdanningsrettet løp og arbeidsrettet løp. En oversikt over hvor deltakere står i forhold til å komme i jobb. Hvilke deltakere som har behov for tiltak/oppfølging/bistand. Hvilke deltakere som har behov for veiledningssamtaler med NAV. Hvilke som er aktuelle for overføring til NAV som arbeidssøkere. Konkret avklaring av veileder i NAV. Veiledning samtale med NAV Ved behov gjennomføres en veiledingssamtale med NAV når deltakeren har utarbeidet sitt program mål for et arbeidsrettet løp. Deltaker, programrådgiver og kontaktperson fra NAV deltar. Tema er tiltak i programtida, ansvar og frister. Registrering av deltakere i introduksjonsprogrammet i Arena NAV skal registrere deltakere i introduksjonsprogrammet i Arena når deltakerne får oppfølging fra NAV i form av behovsvurdering, arbeidsevnevurdering, arbeidsrettet tiltak eller annen innsats fra NAV. Overføringssamtale etter endt program Overføringssamtalen med NAV-veileder skal avholdes minimum tre måneder før sluttdato for introduksjonsprogram. I denne samtalen skal deltakeren, programrådgiver (lærer), delta for å sikre målsettingen av videre tiltak i tråd med deltagerens mål og behov. Etter overføring har NAV ansvar for avklaringer, veiledingssamtaler og tiltak. Det skal være en kontakt mellom flyktningetjenesten og NAV 30 dager etter overføringssamtalen for å høre hvilke tiltak som er kommet i gang. Oppfølging i etterkant av overføringssamtalen med NAV Dersom bruker ikke er registrert i Arena, må bruker registreres via selvbetjentløsningen enten på kontoret eller hjemme. NAV kontrollerer at vedkommende står som arbeidssøker. Prosjektrapport, Samarbeidsrutiner og yrkesrettet kurs Side 8

10 Gjennomføring av prosjektet Samarbeidsrutiner Det er utarbeidet gode samarbeidsavtaler og rutinebeskrivelser i Steinkjer kommune. Blir alle punkter fulgt og gjennomført vil ting fungere bra. En del av prosjektet er å se på samarbeidet mellom de ansvarlige i prosjektet. For å få litt mer innblikk i de daglige rutinene har prosjektleder hatt kontorsted på NAV. Det har også vært deltakelse på en del intermøter på Flyktningetjenesten tirsdager, og månedlig møte med Voksenopplæringa. Prosjektleder har også vært til stede under noen kartleggingssamtaler og individuelle plansamtaler for de som har vært med på kurs. Det har gitt et godt innblikk i hvordan ulike instanser tenker, og hvordan de ser på samarbeidet. Det har også vært et fellesmøte for å drøfte samarbeidet i høst. Noen punkter som kan være verdt å se nærmere på : Kartlegging : Hva ligger i kartlegging? I samtaler med NAV og Flyktningetjenesten ble det avdekket ulike definisjoner av kartlegging. Den begrepsavklaringen var nyttig å ha en kommunikasjon rundt. Flyktningetjenesten har utvidet karleggingen litt. Noe som gjør at man kanskje nærmer seg NAV sin definisjon av karlegging. Med en god individuell plan i tillegg vil NAV stå sterkere i den jobbes som skal gjøres ved overføring. Det bør vurderes om kartleggingsskjema bør være en del av dokumentasjonen som skal være med i overføringsmøtene med NAV. Det står litt uklart i samarbeids og rutinebeskrivelsen. Det er tatt grep for bedre forberedelser før samarbeidsmøte mellom FT, VO og NAV. Bedre rutiner for utveksling av informasjon mellom programveilederne, og samarbeidsmøter mellom VO og FT i forkant. Mulig NAV bør inn tidligere for å bevisstgjøre kandidaten på et tidlig stadium i forhold til jobb. Egenvurderingsskjema 6 mnd før overføring kan være en løsning. Kanskje kan NAV også være med på kartleggingssamtaler og IP samtaler for de det gjelder. Et tett samarbeid rundt det med individuell plan vil være nyttig i overgangen til NAV. Har de vært med og sagt A, er det enklere å være med å si B. Nav sitter med god kompetanse på arbeidsmarkedet, og kan være en god bidragsyter til å finne den rette språkpraksis. Det å være mere involvert i livet på de ulike kontorene kan også være nyttig. Internmøter ol. Det er snakk om bruk av ressurser, men tror mye kunne vært spart med å være mere samkjørt. Eksterne aktører kan også med fordel dras inn i introduksjonsprogram på et tidlig stadium. Karrieresenteret er en aktør som kunne vært mer brukt for individuell rådgiving i større grad. Mange bør være klare for jobb etter 2 år, ikke starte prosessen da. Kanskje bør karrieresenteret ha en dag pr mnd på flyktningetjenesten? Det ideelle hadde vært et eget flyktninge- team hos NAV. Flyktningene utgjør 5% av befolkningen, men 20% av arbeidsledigheten. Altså en prioritert gruppe på samme linje som ungdommer. Det bør kunne løses på samme måte som ungdomsteamet jobber målrettet mot ungdommer. Det jobbes med tilgang til Visma flyktning for utvalgte NAV ansatte. Dette gir de som jobber med flyktninger på NAV noe av den informasjonen de kanskje savner om bruker. Nærmere samarbeid om bruken av praksisplasser har også kommet opp som et tema. Et nytt prosjekt som går på kartlegging av praksisplasser i Steinkjer kommune med en felles Prosjektrapport, Samarbeidsrutiner og yrkesrettet kurs Side 9

11 database kunne vært en løsning. Dette ville ført til at vi blir oppfattet som profesjonelle opp mot næringslivet. Mange arbeidsgivere gir tilbakemelding om at det spørres fra mange hold. Oppfølging på arbeidsplassen kan også være mangelfull. Skal næringslivet møte oss profesjonelt må vi også opptre profesjonelt. Et samarbeid i denne saken ville vært det ideelle. Litt i forhold til samarbeidet med Steinkjer videregående skole vil jeg også nevne, selv om det kanskje ikke skal være en stor del i akkurat dette prosjektet. Tidligere praksis viser at et 0-te år kan være nyttig for en del av flyktningene. Det kan være utfordrende for mange å starte et videregående løp rett fra VO. Ser også at dette kan være et kostnads spørsmål. Mye frustrasjon kunne vært unngått for både elever og lærere ved en glidende overgang. Mere/bedre samarbeid og overgangsmøter mellom VO/FT og ST.vg skole har også kommet opp som et tema. Dette er ikke noe jeg i prosjektet har fokusert mye på, men det kan nevnes. Nå kan det kanskje sies at yrkesrettet kurs i noen tilfeller kompenserer for det nevnte o-te året. Flere yrkesrettet kurs : Jobben med yrkesrettet kurs styrker samhandlingen mellom etatene. Det jobbes mot et felles mål som går på jobb eller videreutdanning. Etatene jobber tett, og man får et tett samarbeid med brukerne. Kursleder konsentrerer seg om 16 brukere, og får man mange av disse ut i jobb etter endt kurs må det kalles suksess. Det bør også være tett oppfølging på kursdeltakere etter endt kurs. For å sikre videre aktivitet og ev. jobbsøking. Yrkesrettet salgs og service kurs Utgangspunktet for kurset var en modell de hadde prøvd ut i Lillehammer med en kombinasjon av yrkesrettet teori og praksis. Deltakerne kom fra både introduksjonsprogram og NAV. Det ble i juni holdt informasjonsmøte hos Flyktningetjenesten om yrkesrettet salgs og servicekurs, og deltakerne i introduksjonsprogram fikk søke om å være med på kurset. For å finne deltakere fra NAV, ble veilederne kontaktet. Prosjektleder fikk ei liste over aktuelle kandidater som ble ringt opp og innkalt til intervju. Utvelgelse av deltakere på yrkesrettet kurs ble tatt på grunnlag av norsknivå og intervjurunder som gikk en del på det med motivasjon. Når det gjelder kjønnsfordeling, var det litt vanskelig å få rekruttert nok kvinner. Kombinasjonen få kvinner til intervju, og at de kanskje var litt lite motiverte til og ut i jobb, gjorde at det kun ble med 2 kvinner. Det var lite problem å finne praksisplasser. Deltaker fikk selv medbestemmelse når det gjaldt ønske om type praksisplass, og det virket som de fleste var fornøyd med arbeidsplassene sine disse månedene. Det ble kommunisert klart til arbeidsgiverne at det var ønske om jobb som var motivasjon for praksis og deltakelse. Bedrifter som har vært behjelpelige med praksisplasser er : Spar sentrum, Rema 1000 Amfi, Tollpost, XXL, Biltema, McDonalds, Jysk, Elkjøp Levanger, Inderøy videregående skole, Coop Extra Nordsia og Coop Prix Verran. Prosjektrapport, Samarbeidsrutiner og yrkesrettet kurs Side 10

12 Kurset startet 26. august 2013 med 16 deltakere. 14 menn og 2 kvinner. I desember var vi 14 stk igjen. 13 menn og 1 kvinne. Fordelingen mellom deltakere fra introduksjonsprogram og NAV var 50/50. De startet umiddelbart med tre dager praksis fra første uke. Teori foregikk på Steinkjer Videregående mandag og torsdag. Den ble fordelt med 5 timer fra voksenopplæringa, 3 timer Steinkjer Videregående, 2 timer fra NAV og to timer fra prosjektleder og næringsliv. Noen av temaene i den teoretiske delen var : Service og kommunikasjon. Nettverksbygging. CV/søknad. Arbeidskultur/tidsbegrepet. Foretningside /markedsplan Økonomi Organisering og arbeidsfordeling. Eksterne forelesere fra Innovasjon Norge, McDonalds, Karrieresenteret, Handel og kontor, Ida Westerhus Deltakelse ved jobbmesse Evaluering av teori fra deltakerne : De føler de har fått mer kunnskap og erfaring om arbeidslivet Mer motivert Blitt bedre til å samarbeide med andre Kan mer om lover og regler i Norge De kunne tenkt seg et lengre kurs, og kanskje en mnd med språktrening før de skal ut i praksis Mer teori Mer trøndersk Noen betraktninger fra kurs deltakerne : «Det er et veldig bra kurs, og vi setter høy pris på hva dere gjør for oss» «Jeg synes alt går bra. Vi trenger mere tid til å trene på språk» «Jeg trives veldig bra med dette kurset. Jeg håoper å få fast jobb etterpå» «Jeg vil gjerne lære mer fra Videregående bok og trøndersk, ford i jeg er skuffet på praksis. Innbyggerne/kundene snakker mer trøndersk enn bokmål» Evaluering av teori fra prosjektleder : Strengere rutiner på presist oppmøte. Alle bør få oppmøteskjemasom skal signeres både på skole og arbeidsplass. Og synlige konsekvenser hvis de ikke møter opp. Dette på timenivå. Ta noen leksjoner i organisering av papir helt i begynnelsen av kurset. Vise dem hvordan de kan organisere alt i en perm. Prosjektrapport, Samarbeidsrutiner og yrkesrettet kurs Side 11

13 Det kunne vært en tanke og kjørt kurset over en litt lengre periode. De fleste deltakerne var inne i en god utvikling språkmessig, og kunne hatt nytte av videre utvikling fram mot språktester i februar og mai. Videre var tilbakemeldinger fra de som underviste at de ikke kunne ha den fremdriften på undervisninga som var tenkt grunnet nivået. Med to måneder til hadde vi kanskje kommet i mål i forhold til planlagt pensum. Det er vanskelig å si noe konkret om det hadde forbedret sjansen for jobb etter endt kurs, men noe av tilbakemeldingene fra arbeidsgivere er at norsk nivået må opp før de fungerer optimalt på arbeidsplassen. Noen av de eksterne foreleserne var nyttige, andre var kanskje litt lite engasjerende. Bedre kartlegging av kursdeltakerne i forkant av kurset. Resultat: Målet for denne delen av prosjektet var å få 100% av deltakerne ut i jobb ved prosjektslutt. Noen kan kanskje si at det er store ambisjoner, men med klart budskap til arbeidsgivere, og god innsats fra kursdeltakerne burde dette vært mulig. Underveis har det vist seg at personlige egenskaper til deltakerne har gjort jobb vanskelig, og motivasjonen til arbeidsgivere for praksisplass har vært ulike. Så kommer definisjonen av jobb inn. Det er vanskelig å få fast og 100% jobb i bransjen. Jeg har derfor delt resultatet inn i tre grupper. Gruppe 1 er de som har fast tilknytting til praksisplassen de har vært på etter kurset. Det vil si fast jobb, eller faste vakter fra % stilling. Der har vi 9 stk. Det må nevnes at en av disse har fått 100% jobb hos Trønderbilene, men får muligens ikke starte i jobben før 2015 grunnet nye bestemmelser i forhold til kjøreseddel. Det jobbes med den saken høyere opp i systemet. Gruppe 2 er de som har fått tilbakemelding om at de kan brukes som tilkalling ved behov, og sesongarbeid. Der har vi 3 stk. Gruppe 3 er de som har fått beskjed om å fortsette med videre jobbsøking. Der har vi 2 stk. Av 14 stk som fikk kursbevis er 9 stk i en eller annen form for fast jobb, 3 går på tilkalling og 2 er helt uten jobb. Resultat I en form for fast jobb Tilkalling Uten jobb Prosjektrapport, Samarbeidsrutiner og yrkesrettet kurs Side 12

14 Sammendrag Samarbeidsrutiner Det foreligger gode samarbeidsavtaler og rutinebeskrivelser imellom deltakerne i prosjektet. Ting kunne helt klart vært gjort bedre i forhold til å følge rutinebeskrivelsen, og det jobbes bra i etatene med saken. Vi har også fått avdekket litt ulike oppfatninger omkring det med kartlegging. Det er forskjellige definisjoner av begrepet og omfanget, men god dialog vil øke forståelsen for hvordan ting blir gjort. Flyktningetjenesten har utvidet kartleggins- spørsmålene, og de bør bli sendt med sammen med andre papirer i overgangsmøtet. Hva som skjer i NAV i rundt det med egne flyktningeteam gjenstår å se, men det jobbes godt med saken i egen arbeidsgruppe. Man kan helt sikkert dra fordeler av tettere samarbeid, og målrettet jobbing. Når det gjelder flyktningetjenesten sitt program Visma flyktning vil Gunvor Aursjø ta kontakt med kommunens IKT tjeneste og få ordnet opp i dette. Det meste av tilgjengelig informasjon om bruker ligger på dette programmet. Noe som vil lette jobben for NAV sin del om de kommer over i det systemet. Salgs og service kurs Mye er gjort bra, og en del kunne helt sikkert vært gjort bedre i dette kurset. Ut ifra at det er første gangen noe slikt er gjennomført, må vi si oss fornøyd med resultatet. Det er en vanskelig bransje å få 100% fast jobb i. Mange jobber i små stillinger, og får mye tilkallingsvakter. 9 stk (65%) i en eller annen form for fast tilknytning til arbeidsplassen må vi si oss fornøyd med. Det kunne vært moro og sett hvordan situasjonen er f.eks i mai? 3 stk(20%) har fått tilbakemelding om at de kan brukes som tilkalling og sesongarbeid. Kun 2 stk(15%) står helt uten jobb etter kurset. De 5 i siste grupper er overført til veiledere i NAV. Det er diskutert tiltak som blir satt i verk på ny-året. Det er viktig at den gode flyten de er inne i både i forhold til aktivitet og språk blir opprettholdt. Prosjektrapport, Samarbeidsrutiner og yrkesrettet kurs Side 13