MILJØRAPPORT MÅSØVAL FISKEOPPDRE T T AS MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS

Transkript

1 MILJØRAPPORT MÅSØVAL FISKEOPPDRE T T AS MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS

2 Forord Fiskeoppdrett er en næring med sterk tilknytning til kyst og natur. Med dette kommer også et ansvar i forhold til å ta vare på dette miljøet for våre etterkommere. Måsøval Fiskeoppdrett AS leverer i år konsernets første miljørapport. Hensikten med miljørapporten er at den i hovedsak skal være et aktivt redskap til intern bruk i bedriften. Vi vil sikre at våre ansatte får en helhetlig og god innsikt i hvor vi står, hvilke målsettinger vi har på de ulike områdene, og planlagte tiltak i bedriften. Rapporten skal gi våre ansatte en økt forståelse og interesse av hvordan den daglige driften påvirker ulike miljøaspekt. Vi er av den formening at økt fokus på miljø vil være av vesentlig betydning for å kunne forbedre biologiske så vel som økonomiske resultater ytterligere. Måsøval Fiskeoppdrett AS skal være en aktiv bidragsyter til en positiv miljømessige utvikling av oppdrettsnæringen. I denne sammenhengen er miljørapporten ment å være en ståstedsanalyse. Måsøval Fiskeoppdrett har ved flere anledninger stilt opp for aktører (for eksempel fôrleverandør, vaksineleverandør med flere) som har ønsket å få testet ut sine forskningsresultater i kommersiell skala. For framtiden ønsker vi å prioritere prosjekter som er fundert i dette dokumentet. Miljørapporten vil på denne måten kunne sies å være vår vei til forskning. Vi erkjente tidlig i prosessen med utvikling av miljørapporten, at dette var et arbeide vi burde søke ekstern hjelp for å få gjennomført. I så måte var universitetsmiljøet i Trondheim en naturlig samarbeidspartner. Vi tok kontakt med Alexandra Neyts, koordinator for Marint Satsingsområde ved NTNU, og presenterte våre planer. Vår ide om å lansere dette arbeidet som en sommerjobb for en student med relevant fagkombinasjon, ble godt mottatt. En disposisjon for miljørapporten, samt en kort beskrivelse av problemstillingen ble oversendt til aktuelle kandidater. Vi opplevde en overveldende respons på vår henvendelse, og vi ønsker å rette en takk til Alexandra Neyts for hennes bidrag i denne prosessen. Blant flere aktuelle kandidater falt valget til slutt på Henny Førde. Henny studerer marinbiologi og akvakultur, og går nå siste året ved masterprogrammet Marine Coastal Development på NTNU. Vi er veldig godt fornøyd med valget av kandidat. Gjennom hennes arbeide har vi fått utarbeidet en god plattform for økt fokus på vårt miljømessige ståsted og videre arbeid med relevante problemstillinger. Vil med dette rette en stor takk til Henny for hennes innsats. Måsøvalen Lars Måsøval Daglig leder

3 INNLEDNING 4 Om konsernet 4 Bakgrunn for en miljørapport 4 RØMMING 7 Årsaker til rømming 8 Lokalitetsklassifisering og risikovurdering 8 Statistikk for rømt oppdrettslaks i Norge 10 Ingen rømmingshendelser hos Måsøval 10 Mål for LAKSELUS 11 Nasjonal handlingsplan mot lakselus 11 Lus Avlusing 13 Legemidler 13 Leppefisk 13 Plan for HeliXir avlusing 14 LOKALITETSFORHOLD 15 MOM-undersøkelser 15 Bunntilstand 16 Lokalitetsklassifisering 17 Deltakelse i forskningsprosjekt om næringsutslipp fra oppdrett 17 Mål for FÔRING OG FÔRINGREDIENSER 18 Marine fôringredienser 18 Vegetabilske fôringredienser 18 Fôrutnyttelse og fôrfaktor 19 Fish-In-Fish-Out 20 Måsøval og BioMar 20 Fôrinnhold 21 Sporing av råvarer 21 FIFO-tall for Måsøval 21 Alternative råvarer 22 Mål for KJEMIKALIEBRUK OG AVFALLSHÅNDTERING 23 Miljøregnskap 23 Reseptbelagte legemidler 23 Antibakterielle midler 24 Impregneringsmiddel 24 Desinfeksjonsmidler 26 Gjenvinning og avfallshåndtering 26 Håndtering av død fisk 27 Mål for SETTEFISK 28 Vann- og energiforbruk 28 Slam 29 Rømming 29 Mål for MATVARETRYGGHET 30 Innhold av fremmedstoffer 30 Sykdom 30 Beredskap 31 Sporbarhet 31 Miljøsertifisering GlobalGAP og ASC 31 Mål for OPPSUMMERING 33 VEDLEGG 34

4 Innledning Om konsernet Oppdrett av laks og ørret har siden 1970-tallet vokst til å bli en av Norges største eksportnæringer. Fiskeoppdrett er derimot ikke noe nytt fenomen verken i Norge eller resten av verden. Allerede på 1800-tallet ble lakseyngel klekket i klekkeri i Norge og satt ut i elvene for å styrke forvaltningen av de lokale laksestammene. På sekstitallet ble interessen for oppdrett for salg startet med utsett av regnbueørret, og i 1969 ble den første laksesmolten i sjøen. Måsøval Fiskeoppdrett AS er en familieeid bedrift som har drevet med fiskeoppdrett siden Bedriften ble opprettet av Edvin Måsøval og sønnene Bjørn og Karsten Måsøval. Bedriften startet med oppdrett av regnbueørret, og litt senere med laks i De siste 15 årene har produksjonen økt betydelig gjennom organisk vekst, oppkjøp og tildeling av en konsesjon. Måsøval konsernet har i dag 9 matfiskkonsesjoner og driver to settefiskanlegg lokalt (Hitra og Frøya), og er en av i alt tre mindre familieeide oppdrettsaktører i sin region. I 2012 var slaktevolumet på tonn sløyd laks. Måsøval hadde per utgangen av fjoråret 10 lokaliteter for matfiskproduksjon av laks og ørret, hovedsakelig på Frøya, men også på Nord-Møre og Fosen (produksjonsperiode for alle anlegg i vedlegg 1). 4 MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS

5 Bakgrunn for en miljørapport Verdens befolkning har aldri økt så raskt som den gjør i dag. Verdens befolkning forventes å øke fra vel 7 mrd i 2012 til 9,6 mrd i 2050 og veksten vil i følge FN i all hovedsak skje i utviklingsland. Det stiller krav til større matproduksjon enn tidligere. Den positive økonomiske veksten globalt medfører i tillegg økt konsum av kjøtt og fisk. Proteinkildene fra landbruket vil ikke kunne vokse i takt med befolkningsøkningen. Fiskeriene har nådd en grense for hvor mye fisk som kan beskattes fra naturlige bestander, noe som betyr at vi må få marine proteiner og -fett fra andre kilder. Det er her havbruk kommer inn i bildet. For å kunne brødfø verdens økende befolkning er havbruk essensielt. Proteiner og fettsyrer fra fisk er viktig i kostholdet og økt konsum av fisk er del av nasjonale kostholdsråd og råd utgitt fra Verdens Helseorganisasjon (WHO). Figur: Statistikk fra Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO) MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS 5

6 Figuren viser FAO sitt estimat for verdens fangst av fisk og akvakulturproduksjon de siste 60 år. I følge en ny rapport, Verdiskapning basert på produktive hav i 2050, fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA), har norsk havbruk i 2050 potensiale til å produsere 5 millioner tonn laks og ørret, mot 1 million tonn i Omsetningsverdien til denne produksjonen er estimert til 238 milliarder kroner. For å kunne fortsette utviklingen av oppdrettsnæringen, er det svært viktig at vi drifter på en måte som gjør at generasjoner etter oss også kan ta nytte av ressursene og næringen. Utviklingen framover må være bærekraftig i evighetens perspektiv. Oppdrettsnæringen har strenge krav fra både myndigheter og kunder/markeder, og miljømessig bærekraft er et viktig fokus i alle ledd. Miljømessig god drift gir i tillegg det beste økonomiske resultatet for bedriftene. All industriell matproduksjon setter et miljømessig fotavtrykk. Produksjonen består av mange ledd, helt fra lakserogn til butikkdisken. Dette betyr at miljøaspektet også spenner vidt. Fiskevelferd, utslipp av næringssalter, bruk av kjemikalier, og påvirkning av ville bestander, er bare noen av faktorene som må tas hensyn til i løpet av produksjonen for å kunne drive på mest mulig bærekraftig måte. Noen av utfordringene krever også internasjonalt samarbeid, slik som høsting av marine råvarer til fôr. Figur: Bellona Måsøval er opptatt av disse miljøaspektene. Denne miljørapporten er laget for å dokumentere hva vår bedrift gjør i forhold til miljøspørsmål og miljøpåvirkning, og vil ta for seg aktuelle temaer som rømming, lakselus, lokalitetsforhold, fiskefôr, kjemikalie- og medisinforbruk, matvaretrygghet og flere andre miljøspørsmål som oppstår i forbindelse med vår virksomhet. Miljørapporten skal videre være et aktivt redskap internt i bedriften, i forhold til å fastsette mål og tiltak på områder som har betydning for at vi driver vår virksomhet innen trygge miljømessige rammer og i tråd med myndighetenes reguleringer. 6 MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS

7 Rømming Oppdrettslaks som produseres i Norge i dag er avlet frem fra en villaksbestand med tilhold i Nord-Atlanteren, som bærer navnet atlanterhavslaks (Salmo salar). Laksen er anadrom, noe som betyr at den tilbringer deler av livet i ferskvann. Man kan finne atlanterhavslaks i svært mange elver i Norge. I perioden ga industriutslipp en forsuring av nedbør, noe som medførte lav ph i mange elver og dårligere leveforhold for laks og sjøørret. Arbeid med kalking og rensing av industriutslipp har bidratt til at bestanden av villaks i flere norske elver har forbedret reproduksjonsevnen. I følge Miljødirektoratet er en av de største grunnene til villaksdød i dag parasitten Gyrodactilus salaris, en flatorm som setter seg på gjeller og hud til lakseunger i ferskvann. Andre trusler er vassdragsutbygging, elveforebygging som endrer eller ødelegger gyteplasser, og overbeskatning og sportsfiske som tar ut oppvandrende gytefisk. Ute i havet er villaksen også påvirket av endringer i det komplekse økosystemet og enkelte forskere mener at næringstilgangen i havet de senere årene er en stor trussel for bestandsutviklingen. Det er faglig uenighet om rømming av oppdrettslaks har alvorlige konsekvenser for villaksstammene. De langsiktige konsekvensene av rømming er ukjent. Norsk oppdrettsnæring har hatt et avlsprogram siden 1980-tallet. Det er en kort tidsperiode med hensyn til antall generasjoner laks som har blitt valgt til avlskandidater basert på observerte egenskaper av betydning for laks i oppdrett. Det er imidlertid slik at rømming av oppdrettslaks anses som en trussel ved at den kan krysse seg med villaks (hybrider) og på sikt fortrenge villaksen. Det forutsetter at hybrider er bedre tilpasset et liv i naturen enn den stedegne laksestammen. Dersom det skulle være riktig, kan hybrider bidra til å redusere bredden i det genetiske reservoaret som villaksen utgjør. Det genetiske reservoaret er et sikkerhetsnett for laksens tilpasningsevne langsiktig, også for oppdrettsnæringen. Laksen har sannsynligvis (og heldigvis) feilvandret i tusener av år og derfor er den også så fantastisk godt tilpasset vårt klima og tåler skiftende miljøforhold. Når rømming vurderes som en trussel for villaksen, er dette særlig ut fra et «føre-var» prinsipp. Oppdrettsnæringen har en nullvisjon på rømming av laks. I tillegg til å ivareta villaks-stammene, betyr rømming tapt produksjon, tapte inntekter, og tap av omdømme. Næringen har opprettet et rådgivende Rømmingsutvalg som skal følge med situasjonen, bidra med forslag til tiltak overfor næringen og være i dialog med fagmyndighetene. Grafen viser utviklingen i produksjonen av oppdrettslaks (høyre side, antall laks produsert oppgitt i millioner) og hvor mange rømt oppdrettslaks som er rapportert de tilsvarende årene (venstre side, antall laks oppgitt i tusner). MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS 7

8 Selv om rømmingstallene er lave og utviklingen går i rett retning, spesielt sett i forhold til produksjonsveksten i næringen, er rømming og lakselus to store utfordringer for oppdrettsnæringen i dag. Det skjer et betydelig Forskning og Utvikling(FoU)-arbeid for å finne miljømessig gode løsninger på disse utfordringene. Måsøval er aktivt engasjert i dette arbeidet gjennom et samarbeid med Stranda Prolog AS om utvikling av en ny avlusingsmetode som vil redusere bruken av behandlingsmidler betydelig. Årsaker til rømming Forskere fra SINTEF som har sett på innrapporterte rømminger fra norske oppdrettsanlegg har funnet at når fisk rømmer skjer det først og fremst i forbindelse med strukturelle feil, flytting av fisk, eller ved ekstreme værforhold. Svikt i teknisk utstyr kan gjøre det mulig for oppdrettslaks å rømme. Det finnes flere årsaker til strukturell svikt, og oppdrettsnæringen må forholde seg til et strengt regelverk. I tillegg til Akvakulturdriftsforskriften må alle oppdrettere følge NYTEK-forskriften. Dette er en forskrift laget av Fiskeri- og kystdepartementet for å forebygge rømming fra flytende akvakulturanlegg gjennom å sikre forsvarlig teknisk standard på anleggene. I forskriften står alle krav til hovedkomponenter, som må sertifiseres for å kunne brukes til flytende anlegg. Når det gjelder sertifisering av teknisk utstyr (NYTEK) har det skjedd mye de senere årene og næringen fikk ny forskrift som ble implementert i næringen frem til juli i år (NS-9415). Utstyret som brukes til flytende oppdrettsanlegg og hovedkomponentene som inngår i slike anlegg må godkjennes av akkreditert inspeksjonsorgan som videre rapporterer til Fiskeridirektoratet. Ved matfiskanleggene er det kun nota som skiller oppdrettslaksen fra havet rundt. Det er en rekke hendelser som kan føre til hull i en not. Gnag mellom not og kjettinger Kollisjon ved båtanløp Kollisjon av drivgods Rift ved løft av noten Gnag fra predatorer som fisk, sel, eller oter Det er vanskelig å kunne se slike hull fra overflaten, derfor sjekkes nøtene regelmessig for eventuelle hull eller skader. Dykkere inspiserer både fortøyninger og not for slitasje og hull, og eventuelle avvik rapporteres slik at tiltak kan settes i gang. Inspeksjoner kan også gjøres ved bruk av ROV, en fjernstyrt undervannsrobot, på de stedene det er nødvendig. 8 MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS

9 Lokalitetsklassifisering og risikovurdering Akvakulturdriftsforskriften forplikter alle som driver med oppdrett til å forebygge og begrense rømming, blant annet med å gjennomføre risikovurderinger og systematiske tiltak på bakgrunn av disse. Alle lokaliteter skal klassifiseres før bruk for å kunne dimensjonere anleggene i forhold til bølgehøyde og strømhastighet. Alle våre lokaliteter har blitt individuelt klassifisert og risikovurdert før de har blitt tatt i bruk. De fleste av våre lokaliteter ligger i åpne, eksponerte områder og det er viktig for oss å vite mest mulig om hvilke krefter som kan komme til å påvirke anleggene før utsett av laks. Lokalitet Lokalitetsklasse/ lokalitetskategori (1-4) Bølgeklasser Strømklasser Lyngværet Cb/3 A - Liten eksponering a - Liten eksponering Kattholmen Cc/3 B - Moderat eksponering b - Moderat eksponering Or Cc/3 C - Stor eksponering c - Stor eksponering Espnestaren Dc/4 D - Høy eksponering d - Høy eksponering Langøya Cb/3 E - Svær eksponering e - Svær eksponering Kistvika Lamøya Fjølværet Bukkholmen Brandsøya Cb/3 Cc/3 Db/4 Cc/3 Dc/4 Lokalitetskategorien er satt sammen av eksponeringsgraden fra både bølge og strøm, og teknisk utstyr må dimensjoneres og sertifiseres ut fra den kategorien lokaliteten havner i. Vi har også utarbeidet en risikovurdering for rømming tilpasset hver lokalitet, som lages av lokalitetsleder, røktere og kvalitetskoordinator. I denne blir sannsynlighet for farer, forebyggende tiltak og risiko ved ulike farer vurdert individuelt. Sannsynlighet og alvorlighetsgraden for en hendelse er det som, i en slik vurdering, utgjør samlet risiko for en fare. Slik kan vi se hvor det er nødvendig med tiltak eller skjerpet kontroll. Vi har brukerhåndbøker for anlegg, fortøyning, flytering og not som gjør det lettere for de ansatte som skal ta i bruk utstyret på anleggene. MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS 9

10 Statistikk for rømt oppdrettslaks i Norge Tall fra Fiskeridirektoratet viser at laks ble rapportert rømt fra oppdrettsanlegg i 2012 fordelt på 10 episoder. Dette er det laveste tallet registrert siden innrapporteringen til Fiskedirektoratet startet i 2001, og tilsvarer 0,01 % av totalt antall produsert laks. Grunnen til dette historisk lave antallet kan komme av de strenge tekniske kravene, kombinert med økt bevissthet rundt arbeidsrutiner og operasjoner. Ingen rømmingshendelser hos Måsøval I løpet av 2012 hadde Måsøval, i likhet med alle år siden oppstarten, ingen rømmingsepisoder. Målet for Måsøval Fiskeoppdrett er selvfølgelig å unngå rømming, både av miljømessige og økonomiske grunner. Vi har en nullvisjon når det gjelder rømt oppdrettslaks og vi holder oss alltid til de gjeldene tekniske krav og rutiner. Vi er svært fornøyde med å ikke ha opplevd rømmingsepisoder, men det betyr ikke at vi senker skuldrene av den grunn. Vi fortsetter med å gjøre vårt beste med de tiltakene vi allerede har, i tillegg følger vi godt med på den tekniske utviklingen. Hos Måsøval utfører vi dykkerinspeksjoner av alle anlegg med 4-6 ukers mellomrom som forebyggende tiltak mot rømming. Hvis uhellet likevel skal oppstå har vi gode rutiner for beredskap og rapportering. Alle våre ansatte har fått opplæring når det gjelder prosedyrer og avviksrapportering, og vi holder en lav terskel når det gjelder disse rapporteringene slik at vi får samlet nødvendig informasjon om anleggene våre. Vi har også utarbeidet en beredskapsplan for rømming i henhold til Akvakulturdriftforskriften, som gir en instruksjon om varsling og gjenfangst hvis uhellet skjer. Mål for 2013 Målet for 2013 og videre er å godkjenne alle anleggssertifikatene i henhold til NYTEK-forskriften etter kravet fra 1. juli 2013, samt å opprettholde nullvisjonen vi har angående rømming. Vi vil fortsette med forebyggende tiltak som dykkerinspeksjoner, risikovurderinger og lokalitetsklassifiseringer. Vi vil også fortsette med det arbeidet vi gjør i forhold til opplæring av nye ansatte, og oppdatering av våre prosedyrer. 10 MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS

11 Lakselus Lakselus er et parasittisk krepsdyr som lever og formerer seg på laksefisk. Som mange andre organismer i havet starter lakselusa sitt liv i vannmassene, hvor den følger strømmene i havet. Dette gjør at lakselus kan spres utover store områder, og den finnes i dag i nesten alle hav på den nordlige halvkule. Lakselusa har ti livsstadier fordelt på tre frittlevende, fire fastsittende og tre mobile stadier. Når den finner en vert fester den seg til fisken og omdannes til et voksent individ. Den kan gnage seg fast eller bruke føttene til å bevege seg rundt på fisken til den har formert seg. Hun-individene lagrer så eggene i lange eggstrenger som er lette å få øye på. Fordi hunnlus bærer disse eggene som videre blir til nye individ, er det arbeidet med å holde nivåene av disse ned på et minimum som er hovedfokus. Lakselus tåler ikke ferskvann, og hos villaksen faller de av når den går opp i elvene. Nasjonal handlingsplan mot lakselus Samtlige norske havbruksselskaper fra nord til sør samarbeider for å begrense omfanget av lakselus. Som en del av dette samarbeidet har næringen etablert en felles handlingsplan mot lakselus. Hovedmålene for handlingsplanen er: Redusere forekomsten av lakselus slik at skadevirkninger på fisk i akvakultur og i frittlevende bestander minimaliseres. Holde forekomsten av lakselus i produksjonsanlegg på et lavt nivå i samsvar med luseforskriften. Bekjempe resistensutvikling. Handlingsplan mot lakselus er organisert som et prosjekt, hvor hele landet er delt inn i 17 subregioner: Alle Måsøval Fiskeoppdrett AS sine matfisklokaliteter er lokalisert i det som kalles subregion Midtnorge Sør. I november 2010 inngikk alle oppdrettsaktørene i denne regionen en samarbeidsavtale for bekjempelse av lus. Denne samarbeidsavtalen innebærer blant annet et sonesamarbeid for regionen. Med sonesamarbeidet er det etablert egne soner for de ulike generasjonene, med felles utsett av fisk og felles brakklegging for alle selskapene. I desember 2012 ble den inngåtte soneavtalen revidert. Revideringen førte til færre og større soner, noe som helt klart gjør at oppdrettsnæringen står enda sterkere i kampen mot lusa. MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS 11

12 Lus 2012 Alle oppdrettere i Norge var i 2012 pålagt å telle antall lus på laks hver 14. dag for å overholde grensen for antall tillatte lakselus som er satt. Lakselus formerer seg gjennom hele året, men spesielt når havtemperaturen øker på sommerstid. Når temperaturen i sjøen var over 10 C skulle det derfor i 2012 telles hver uke. Fra 2013 skal tellingen skje hver uke hele året ved vanntemperatur på over 4 C. På våren og sommeren skal avlusing på anlegget skje hvis det i gjennomsnitt telles mer enn 0,5 kjønnsmoden hunnlus per fisk, på høsten og vinteren hvis det er mer enn 1 hunnlus per fisk (gjeldende for 2012). Hvis et anlegg har påvist et antall høyere enn grensen settes det umiddelbart i gang tiltak, ikke bare på dette anlegget, men også på andre anlegg i området rundt om det er nødvendig (koordinert avlusing). Grafen viser lusetelling for alle anleggene hos Måsøval for 2012, fordelt på de ulike lusestadiene. 12 MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS

13 Avlusing Lakselusen bekjempes i dag med følgende midler: Biologiske midler (leppefisk) Mekaniske (spyling, flere metoder under utvikling) Legemidler Kjemikalier (H ² O ² ) Legemidler I 2012 ble det utført avlusing 18 ganger ved 8 ulike anlegg hos Måsøval med legemidler. Ved nesten alle anledninger ble dette gjort med badebehandling, med unntak av én oral behandling, hvor lusemiddelet er tilsatt i fôret. Alphamax og Salmosan ble brukt som legemiddel. Disse stoffene blir fortynnet til en konsentrasjon på 0,2 ml per 1000 l sjøvann. Effekten av behandlingen varierte mellom 85 % til 99 % reduksjon av lakselus etter avlusingen. Ved behandlingene som hadde under 90 % reduksjon var lusetallet ganske lavt i utgangspunktet, noe som slår ut på effektprosenten. Tabell med oversikt over avlusingene finnes som vedlegg. Mer informasjon om de ulike legemidlene brukt til avlusing i kapittelet om kjemikaliebruk. Leppefisk Biologisk kontroll av lus er også tilgjengelig i form av behandling med leppefisk. Mange av artene i leppefiskfamilien, som også blir kalt rensefisk, spiser lakselus og andre parasitter som sitter på andre fisk. Denne metoden er skånsom både for fisken og miljøet. Utfordringen her er å få i gang oppdrett på leppefisk, slik at man ikke behøver å ta leppefisk ut fra ville bestander. I dag fiskes leppefisken med teiner langs kysten og selges til oppdretterne som setter de i laksemerdene. Leppefisken er en sky fisk og har behov for skjul som også plasseres i merdene. Bruk av leppefisk er mest vanlig hos små laks. Når laksen har vokst til en viss størrelse tas leppefisken ut, slik at den ikke risikerer å bli spist av den store laksen. For å hindre sykdomsspredning blir ikke leppefisken brukt om igjen på andre lokaliteter. Måsøval Fiskeoppdrett AS har svært gode erfaringer med bruk av leppefisk som middel i kampen mot lakselus. I 2012 slaktet vi fisk, som i løpet av produksjonstiden ikke ble kjemisk behandlet mot lakselus igjennom hele produksjonssyklusen. Dette mye takket være bruken av leppefisk. MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS 13

14 Plan for 2013 Bekjempelse av lakselus er et prioritert satsingsområde i Måsøval Fiskeoppdrett AS. Vi skal alltid sørge for at vi til enhver tid overholder gjeldende lover og forskrifter på området. I tillegg skal vi søke å være med på utviklingsprosjekter som vi finner fornuftige i kampen mot lusa. Vi har også utviklet en egen intern plan i bedriften for bekjempelse av lakselus. HeliXir avlusing I samarbeid med Stranda Prolog, SINTEF Fiskeri og Havbruk, Havbrukstjenesten AS, Scanvac AS, BioMar AS og Europharma AS skal Måsøval utvikle et konsept som langt på vei skal løse utfordringen næringen vår har med lakselus. En nullvisjon for luseproblematikken. Konseptet går ut på at et eget spesialbygd fartøy vil bli brukt til avlusing av laksen i en lukket tank der konsentrasjonen av legemiddel, oksygen og fiskens oppholdstid blir svært presis. Ved å resirkulere behandlingsvannet vil medikament- og kjemikalieforbruket reduseres vesentlig (over 90 %), noe som vil redusere det miljømessige fotavtrykket vesentlig. Lus og eggstrenger vil bli samlet opp i den lukkede tanken og destruert. Dette vil forhindre lus i å kunne feste seg på laksen igjen når behandlingen er over. Det gir også mindre sannsynlighet for resistent lakselus. Vi håper med dette å kunne redusere maksimal forekomst av kjønnsmoden lakselus fra 0,5 per fisk til 0,1 per fisk. Dette tilsvarer et nivå 80 % under dagens krav fra myndighetene. En prototyp vil være i drift tidlig i 2014, og prosjektet med alle tester og tilpasninger skal være avsluttet i HeliXir-flåten hvor avlusingen skal skje. 14 MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS

15 Lokalitetsforhold Oppdrettsnæringen har, som de aller fleste industrier, utfordringer når det kommer til næringssaltutslipp. Slik er det med all type naturbruk, både på land og i vann. Næringssaltutslippene kommer i hovedsak fra ekskrementer og fôrspill, og denne miljøpåvirkningen overvåkes i dag nøye gjennom hyppige og grundige miljøundersøkelser ved alle oppdrettsanlegg i Norge. Det meste av utslippene som kommer fra oppdrett finnes allerede naturlig i vannmassene. Fra ekskrementer og fôrspill løses det opp nitrogen og fosfor som går inn i næringskjeden igjen ved at det gir næring til plankton og organismer som spiser ved å filtrere vann. Strømhastighet og utskiftning av vannmasser, samt næringspartiklenes størrelse, har mye å si for hvor partiklene som slippes ut fra anlegget havner. Hvis det oppstår store konsentrasjoner av disse næringsstoffene kan det skje algeoppblomstringer som kan forstyrre den naturlige balansen i økosystemet. Intensiv fôring kan også føre til at fôr som ikke blir spist av fisken legger seg på havbunnen og gjør forholdene dårligere for organismer som lever der. MOM-undersøkelser Bedriftene har selv ansvaret for å gjennomføre undersøkelser av havbunnen under oppdrettsanleggene og rapportere inn resultatene til Fiskeridirektoratet. Undersøkelsen kalles for en MOM-undersøkelse (Matfiskanlegg Overvåkning og Modellering) hvor bunnforholdene rundt anlegget blir analysert i henhold til Norsk Standard (NS 9410). Det undersøkes både i umiddelbar nærhet av anlegget (MOM B), og et stykke unna i resipientsonen (MOM C) hvis det er behov for en utvidet undersøkelse. Undersøkelsen innebærer at det tas prøver av sedimentet på havbunnen, hvor det blir sett på både dyreliv og kjemiske og sensoriske parametere. Oksygennivå, strømhastighet, algekonsentrasjon, temperatur, ph og salinitet er noe av det som kan måles ved en slik undersøkelse. Bilde: Havbrukstjenesten AS. Grab-prøver blir tatt av havbunnen under oppdrettsanleggene. Hvilke, og hvor mange, dyr som lever i sedimentet gir en god indikasjon på hvordan bunntilstanden er. Det blir hentet opp prøver fra havbunnen på flere utvalgte punkter ved anlegget for å gi mest mulig oversikt over området. Prøvene består både av det som ligger på overflaten, men også et lite stykke ned i sedimentet. I sedimentet er det vanlig å finne bunngravende børstemark som lever av nedfallsstoffer. Det finnes veldig mange arter av denne dyregruppa som lever over hele verden. Hvis tilstedeværelsen av børstemark er stor kan det være et tegn på at det er mye mat tilstede, noe som vil si at det synker ned mye nedfallsstoffer i området. Når disse stoffene brytes ned av børstemarkene vil ph-verdien i vannet synke fordi organismene i prosessen forbruker oksygen og avgir karbondioksid. Lav ph og lavt oksygennivå er derfor også en indikasjon på at bunnforholdene påvirkes av fiskeoppdrett. Ved de sensoriske målingene ser man på konsistensen og lukten til sedimentet. Myk og løs konsistens og sterk lukt kan indikere at mye nedfallsstoffer har lagt seg på bunnen. Bilde: Havbrukstjenesten AS. Eksempel på prøvetaking av havbunnen. MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS 15

16 Bunntilstand Bunntilstanden beregnes ut fra MOM-undersøkelsen innenfor fire kategorier hvor tilstand 1 er best (lite påvirkning) og tilstand 4 er overbelastet. Ved overbelastning kan anlegget bli pålagt å ligge brakk i en lengre periode til tilstanden er forbedret. Undersøkelsene gjøres både før og under produksjonen, for hele tiden å holde øye med miljøpåvirkningen. Hos Måsøval ble det gjort MOM B-undersøkelse på 10 anlegg i Av de 10 var 7 med tilstand Meget god (1) og 3 med tilstand God (2). Lokalitet Tilstand i 2012 Storbrannøya 1 (før utsett) Or 2 Lyngværet 1 Langøya 1 Kistvika 2 Lamøya 1 Kattholmen 1 Fjølværet 1 Espnestaren 1 Bukkholmen 2 Bilde: Havbrukstjenesten AS. MOM-undersøkelse ved Fjølværet ved maksimum belastning. Alle ved tilstand 1. Målet vårt er å ha en lokalitetstilstand som ikke er høyere enn tilstand 2. Hvis noen av undersøkelsene viser tilstand 3 eller 4, vil vi sette i gang tiltak for å kunne få bedre bunnforhold på våre lokaliteter. Når laksen er slaktet er vi pålagt alltid å legge inn to måneder brakklegging mellom hver produksjon ved våre anlegg. Hvis bunntilstanden ikke bedrer seg i løpet av brakkleggingen, vil vi vurdere om lokaliteten i det hele tatt kan brukes videre, og om det i så fall er andre grep vi kan gjøre i forhold til driften av anlegget. De fleste anleggene våre er plassert på eksponerte områder i havet hvor det er god havgjennomstrømning, noe som gjør at havbunnen er mindre utsatt for oppsamling av næringsstoffer fra produksjonen. 16 MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS

17 Lokalitetsklassifisering Før et oppdrettsanlegg kan tas i bruk må den planlagte lokaliteten undersøkes nøye for å kunne bli godkjent for bruk. Dette er med tanke på både rømming og påvirkning av det ytre miljø. Det gjelder å finne en godt egnet plass som gir muligheter for god vanngjennomstrømming, men som samtidig ikke er så eksponert at det er fare for at anlegget kan ødelegges av naturkreftene. Lokaliteten blir derfor klassifisert og kategorisert av et akkreditert inspeksjonsorgan i henhold til NYTEK-forskriften og Norsk Standard Mer om lokalitetsklassifiseringen under rømming. Deltakelse i forskningsprosjekt om næringsutslipp fra oppdrett I tillegg til disse MOM-undersøkelsene var Måsøval i 2012 med på et forskningsprosjekt for å analysere hva et område tåler av næringssaltutslipp i forbindelse med oppdrett på Nordmøre. Prosjektet ble initiert av oppdrettsnæringen selv og organisert av FHL Midtnorsk Havbrukslag og Møreforskning Marin. Det ble blant annet undersøkt og vurdert oppsamling av organisk materiale på sjøbunnen, samt utslipp og miljøpåvirkning av næringssalter fra oppdrett. Rapporten konkluderte med at det ikke var tegn på organisk belastning i form av økologiske endringer i dyresamfunnet. Forskerne fant at kjemisk tilstand og funksjonen til det planktoniske økosystemet ikke var negativt påvirket, og at naturlige kilder av nitrogen og fosfor var langt viktigere kilder for næringssalter enn de menneskeskapte kildene fra oppdrett. Mål for 2013 Vi vil fortsette med MOM-B-undersøkelsene ved våre anlegg også i 2013, og vurdere tiltak hvis undersøkelsene viser at lokaliteten ikke er egnet for oppdrett. Temaet vil også være aktuelt ved valg av eventuelle nye lokaliteter, slik at de kan velges ut fra egenskaper som gjør at vi unngår belastning på bunnmiljøet. MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS 17

18 Fôring og fôringredienser Voksen laks er naturlig et rovdyr som ligger høyt oppe i næringskjeden. Blant kosten hos villaks i sjøen finnes sild, lodde, blekksprut og forskjellige krepsdyr. Oppdrettslaksens fôr er basert på laksens naturlige kost og består av proteiner, fett, karbohydrater, vitaminer, mineraler og pigment. Mye forskning er gjort på dette området for å finne ut av den beste sammensetningen av ingredienser som passer til fiskens opptak og biologi. I starten bestod fôret av kun fiskemel, fiskeolje og hvete, men forskere har i dag kommet frem til at mye av dette kan erstattes av andre vegetabilske råvarer. Dette er godt nytt for andre ville bestander som sardin og lodde, som blir fisket for å bli til fiskemel og fiskeolje, og er noe av grunnen til at fiskemelproduksjonen har forholdt seg relativt stabil i forhold til den økte lakseproduksjonen. Bilde: BioMar AS Marine fôringredienser Fiskemel og fiskeolje blir laget av kortlevde beinfisk som sjeldent blir brukt til menneskelig forbruk. Denne fisken kommer både fra Sørøst-Stillehavet og Nord-Atlanterhavet. I tillegg brukes også avskjær fra andre fiskerier. Fôret tilsettes også pigmenter og antioksidanter. Pigmentet som tilsettes kalles astaxanthin og finnes naturlig i raudåte og marflo, som er en del av den naturlige dietten til laks. Det er derfor laksen har den røde fargen. Antioksidantene blir tilsatt blant annet for å hindre at fôret blir dårlig ved oppbevaring, og er alle godkjente til bruk i fôr. Mye av fôret består av planter og vegetabilske råvarer. Det er derimot nesten umulig å inkorporere de viktige og sunne omega-3 fettsyrene EPA og DHA, som kun kommer fra marine kilder, uten å bruke fiskeolje i fôret. Dagens fiskeoljebruk sikrer laksen tilstrekkelig omega-3. Fôrprodusenter i Norge er svært nøye med å velge ut råstoffer til sitt fôr. De har strenge regler på hva og hvilke fiskeslag som brukes, og alt råstoff skal komme fra bærekraftige, kvoteregulerte fiskerier. I følge den internasjonale fiskemel og fiskeoljeorganisasjonen IFFO har produksjonen av fiskemel og fiskeolje vært stabil de siste 20 årene, dette til tross for den økte oppdrettsfiskproduksjonen. På global basis har de estimert at det blir produsert 5 million tonn fiskemel og 1 million tonn fiskeolje ut fra 22 millioner tonn råmateriale, både fra såkalt industriell fisk og fiskeavskjær fra andre fiskerier. Til sammenligning har forskere estimert at ca. 38 millioner tonn fisk som tas ut av havet er bifangst og utkast som ikke blir rapportert. Vegetabilske fôringredienser De vegetabilske ingrediensene ble ønsket tilsatt i fôret på grunn av den marine råvaremangelen og ujevn tilgang på fiskemel og olje, og har vist seg å fungere like godt for laksens vekst. De ulike vegetabilske råvarene har blitt nøye testet ut med tanke på om fisken i det hele tatt kan ta opp næringen gjennom fordøyelsen. Hvis man ser på bestanddelene på molekylnivå består proteiner av de samme 20 aminosyrene i alle organismer, plante som dyr. Også her er grunnprinsippet at råvarene skal komme fra bærekraftige avlinger. I noen land produseres det genmodifiserte planter hvor genene i planten er omgjort på en måte som gir bedre vekst eller resistens mot skadedyr. I Norge er det i dag lov å bruke disse plantene i produksjon av fôr, men av forbrukerhensyn blir ingen genmodifiserte planter brukt på dette tidspunktet i produksjon av fôr i Norge. 18 MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS

19 Fôrutnyttelse og fôrfaktor Fisk og andre vekselvarme dyr generelt kan konvertere energi fra mat til muskelvekst mer effektivt enn varmblodige dyr. Dette er fordi mindre energi går til å holde en stabil, høy kroppstemperatur. Vannlevende dyr trenger heller ikke bruke mye energi på å motstå tyngdekraften, ettersom den flyter fritt i vannmassene. Når fisken i tillegg blir fôret, og ikke trenger bruke energi på å lete etter mat, er den som skapt for matproduksjon. Hvor mye laksen vokser avhenger også i stor grad av genetiske forutsetninger og størrelsen i utgangspunktet. Høyere temperatur i vannet øker metabolismen til fisken og gjør at den spiser mer og vokser raskere. Sammensetningen av fôret, og hvor god fordøyelsen fungerer, kan være veldig individuelt og påvirker også vekst. Stress kan i visse tilfeller gi dårligere appetitt og vekst, så derfor er det viktig for oppdretteren å påføre fisken minst mulig stressende situasjoner. Fôrfaktor er et mål på hvor mange kilo fôr som brukes til å produsere ett kilo laks. Det å holde dette målet nede er bra for både produsent og miljø. Fôr er en av de største utgiftene i produksjonen og riktig bruk er høyt prioritert både av økonomiske og miljømessige grunner. Overfôring kan føre til dårligere vannkvalitet og at mye av fôret synker til bunnen. Tabellen viser fôrfaktor for avsluttende generasjoner hvor vekt er målt i sløyd vekt. Fôrfaktor avsluttende generasjoner 2012 Generasjon Lokalitet Slaktet mengde - sløyd Fôrforbruk FCR - sløyd H 2010 Seiskjæret ,31 H 2010 Kistvika ,27 V 2011 Fjølværet ,35 V 2011 Langøya ,30 V 2011 Or ,39 Sum ,33 Bilde: BioMar AS MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS 19

20 Fish-In-Fish-Out Fish-In-Fish-Out-forholdet er hvor mange kilo villfisk som blir prosessert til fiskemel og olje som brukes til å produsere ett kilo oppdrettsfisk. Dette forholdet brukes ofte til å måle hvor mye marine ressurser som brukes i produksjonen av oppdrettsfisk. I gjennomsnitt blir 1 kg villfisk til 225 g fiskemel og g fiskeolje i følge IFFO. Det kommer selvfølgelig an på hvilken fisk man bruker i fôret og hvor høyt fettinnhold den har. Fordi det inngår mer fiskemel enn fiskeolje i dietten kan det være mest riktig å se på FIFO-forholdet til fiskeolje, men dette blir som oftest slått sammen. Overskudd av fiskemel kommer ikke til spille da det brukes til fôr til mange andre husdyrshold som fjørfe og svin. Hvis avskjær fra annen fiskeproduksjon blir brukt i fôret kan dette inkluderes i formelen, noe som gir et lavere forhold, da dette betegnes som biprodukter som ellers ville gått til spille. Denne metoden for å se på bruk av marine ressurser til oppdrett er omdiskutert. Det er vanskelig å kalkulere dette eksakt, og det er blitt funnet opp mange ulike metoder og regnestykker. Dette gjør at FIFO-tall varierer avhengig av hvem du spør og hvilket regnestykke de har brukt for å komme frem til det. Det viktigste er uansett om fisken kommer fra et regulert og forsvarlig fiske, og at innhøstingen av råstoffet blir gjort på en bærekraftig måte. Måsøval og BioMar Måsøval er opptatt av at fôret vi kjøper har god kvalitet, gir lav fôrfaktor, og består av gode næringsstoffer som høstes bærekraftig. I 2012 ble fôret vårt levert av BioMar som er en av de største fiskefôrprodusentene i Norge. De har gjennom flere år utviklet systematikk og metodiske verktøy for å sikre bærekraftig produksjon gjennom sitt Bio- Sustain-program, og er sertifisert som bærekraftig etter den nye standarden ProSustain fra Det Norske Veritas. De marine råvarene kommer fra Norge, Danmark, Island og Peru, som alle er land med godt bestandsregulert fiske. BioMar har flere krav til sine leverandører, blant annet at råvarene skal komme fra lovlig og registrert fiske, og at det skal være mulig å spore råvarene gjennom forsyningskjeden. 20 MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS

21 De marine råvarene til BioMar består av fiskemel, fiskeolje og krill. Vegetabilske råvarer er soyakonsentrat, hvetegluten og hvete, rapsolje, maisgluten og solsikke. Andre tilsetninger er pigment, vitaminer og mineraler. I 2011 bestod 15 % av fiskemelet og 11 % av fiskeoljen av råvarer hentet fra avskjær fra fiskeri av blant annet lodde og sild. I 2012 økte andelen til henholdsvis 20 % og 35 %. Fôrinnhold Fôret fra BioMar er tilpasset de ulike livsstadiene til laksen, og sammensetningen varierer derfor ut fra hvilket behov fisken har i de ulike stadiene. Når laksen er liten inneholder fôret mer marine ingredienser enn når laksen er større. I tillegg til vanlig fôr produserer de også et spesialtilpasset fôr designet for hurtig vekst i varmere perioder, og et fôr tilsatt krill. Artene som brukes i de marine ingrediensene varierer mellom fiskemel og fiskeolje. I 2012 bestod fiskemelet for det meste av anchoveta fra Peru og lodde fra Nord-Atlanteren, i tillegg til sildeavskjær og sild, samt tobis. Det ble brukt noe brisling, kolmule, øyapål og makrell. Fiskeoljen var basert på anchoveta, lodde og brisling. Det ble også brukt små mengder kolmule, sild og tobis. Sporing av råvarer Sporingen skjer ved hjelp av et unikt serienummer på hvert fôrparti. Oppdretteren kan ut fra dette serienummeret få mye informasjon om partiet, blant annet: Leverandør Opprinnelsesland Utført transport Leveringsdato for råvare/tilsetningsstoff Levert mengde og internt lagringssted (silo, tank) Analysebevis på skipningsprøve og andre analyser mottatt fra leverandør Utført råvarekontroll hos BioMar Næringsinnhold til partiet FIFO-tall for Måsøval Siden mye av fiskemelet og fiskeoljen kommer fra avskjær og en stor andel av fôret består av vegetabilske ingredienser, vil utregningene av FIFO-tall bli betydelig lavere enn hvis fôret ble laget utelukkende av villfisk. Egne utregninger fra BioMar ut fra Måsøvals fôrforbruk i første kvartal i 2013, viser at mellom 0,54 kg og 1,03 kg villfisk blir brukt til å produsere 1 kg oppdrettslaks, avhengig av hvilken fôrtype som blir brukt. Akkumulert FIFO for alle fôrtypene blir 0,61. I utregningen er det estimert at 22 % av villfisken blir til fiskemel og 5 % blir til fiskeolje, og at 18 % fiskemel og 30 % av fiskeolje i fôret kommer fra avskjær. Tallet blir også justert i forhold til optimert fôrfaktor fra BioMar. MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS 21

22 Alternative råvarer Ettersom produksjonen av fiskemel og fiskeolje ikke har mulighet for videre utvidelse, ser BioMar hele tiden etter alternative råvarer til sin fôrproduksjon. Når man høster råvarer som kommer fra langt oppe i næringskjeden, slik fisk er, mister man mye av energipotensialet for hvert ledd. Det optimale er derfor i fremtiden å lete etter råvarer som ligger lengre nede i næringskjeden. Produksjon av fôr med krill er allerede i gang hos BioMar, og de ønsker å videreføre denne ressursen. En annen organisme som kan høstes til fordel for marine ingredienser er dyreplanktonarten raudåte. Utfordringen her er å finne gode fangstmetoder. Algeproduksjon for bruk i fôr har også stort potensiale, men er for tiden økonomisk kostbart. Det er også forsket på å få genmodifisert raps og soya til å produsere omega-3-olje. Spørsmålet er om dette er noe forbrukerne ønsker. Mål 2013 Måsøval Fiskeoppdrett AS skal alltid ha en trygghet for at fôret som benyttes i våre anlegg er fremstilt på en bærekraftig måte. 22 Vi har som målsetting for 2013 å kunne prestere en fôrfaktor (sløyd) på 1,30 totalt på all fisk som slaktes. Dette representerer en reduksjon på i overkant av 2 % sett i forhold til det vi presterte i MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS

23 Kjemikaliebruk og avfallshåndtering Miljøregnskap Et miljøregnskap tar for seg hvor mye drivhusgasser som blir produsert av en bedrift eller næring per produktenhet. Dette kan kalkuleres ut fra forbruk av energi- og materialressurser, avfallsmengder og andre effekter som påvirker miljøet. Alt må registreres og bokføres for å føre et miljøregnskap for hele bedriften. For oppdrettsnæringen med alle sine ledd er det krevende å få en helhetlig oversikt over dette, og per 2012 har ikke vi i Måsøval hatt ressurser til å utføre denne omfattende utregningen. Vi er bare ett av leddene i produksjonen av laks, og for å kunne se det totale bildet er vi også avhengige av å samle inn informasjon fra andre produksjonsledd utenfor vår egen. Vi ønsker likevel å ha dette som et mål i fremtiden for å få en bedre oversikt over våre egne utslipp, slik at vi hele tiden kan forbedre oss på de områdene som det er mulig. Målet for fremtiden (i løpet av 2014) blir derfor å lage et system for registrering av energiforbruk, som bensin, diesel og fyringsolje, samt vann- og elektrisitetsforbruk, for våre lokaliteter. Reseptbelagte legemidler De reseptbelagte legemidlene som er i bruk på Måsøval er avlusingsmiddel, vaksiner og bedøvelsesmiddel. I 2012 ble det brukt tre typer avlusingsmiddel ved Måsøvals anlegg, Slice vet, Alphamax og Salmosan. Bedøvelsesmiddelet som ble brukt heter Benzoak vet og brukes ved håndtering av fisken, som ved lusetelling eller vaksinering. Mer om vaksiner i kapittelet om settefisk. Mengde legemiddel Aktiv substans AlphaJet vaksine Benzoak kg/l Alphamax kg/l Salmosan kg/l Benzokain kg/l Deltametrin kg/l Kistvika - 3 1,75 1,2 0,06 0,0175 0,6 Or - - 0,5 6,2-0,005 3,1 Storbrannøya/ Espnestaren ,8 0,04 0,9 34,9 Langøya ,25 21,4 0,04 0, ,7 Seiskjæret , ,9 Fjølværet , ,3 0, Bukkholmen/ Lamøya ,5 9,8 0,1 0,145 4,9 Settefisk , Azamethifos kg/l Sum 130,00 104,00 171,25 154,20 2,08 1,71 77,10 Legemiddelet Slice vet (emamektinbenzoat) er et lusemiddel som benyttes til oral avlusing. Virkestoffet tilhører gruppen avermektiner som virker mot lus ved å forstyrre nerveoverføringen. Oral avlusing med Slice er skånsomt for fisken og praktisk for oppdretter. Slice virker mot alle lusens stadier og er det eneste virkemiddel som har langtidsvirkning. En må kjenne lusens følsomhet før man foretar valg av behandlingsmiddel. Slice vet har vært mindre brukt som avlusingsmiddel den senere tid, nettopp på grunn av nedsatt følsomhet for virkestoffet. Alphamax (deltametrin) er et bademiddel som er giftig for krepsdyr og dreper derfor lakselus som kommer i kontakt med middelet. Det samme gjelder Salmosan (azametifos). I store konsentrasjoner er det vist at hummer og andre krepsdyr blir negativt påvirket. Havforskningsinstituttet sier allikevel at så lenge middelet fortynnes til riktig konsentrasjon skal effektene for miljøet være små, men jo mindre som brukes jo bedre. MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS 23

24 En undersøkelse av Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) viste negative effekter på krepsdyr som hummer og krabbe ved bruk av diflubenzuron og teflubenzuron, men disse stoffene finnes ikke i de avlusingsmidlene Måsøval brukte i 2012, og vi har ikke planer om å bruke disse midlene i fremtiden. Bruken av avlusingsmiddel i Norge har de siste årene økt. Dette kommer blant annet av den økte fiskeproduksjonen, men også på grunn av kampen mot lakselus gjennom den nasjonale handlingsplanen for bekjempelse av lakselus og sonebehandlinger. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) har på oppdrag fra Mattilsynet analysert innhold av legemiddelrester i oppdrettsfisk. Resultatene fra denne undersøkelsen i 2012 viser at det ikke ble påvist rester av godkjente lusemidler som overskrider fastsatte grenseverdier i fiskefileter fra oppdrettsfisk, og at det derfor er helt trygt å spise fisk som har blitt behandlet for lus. Det er alltid et mål å bruke så lite avlusingsmiddel som mulig, også hos Måsøval, men bruken avhenger i stor grad av svingninger i antall lakselus fra år til år. Det vi kan gjøre for å redusere bruken er å vurdere effekten av midlene vi bruker og se etter andre alternativer. Alternativene kan for eksempel være å øke bruken av leppefisk, og å strategisk koordinere avlusing med nærliggende anlegg. Les mer om dette under lakselus-kapittelet. Antibakterielle midler I oppdrettsnæringen har bruken av antibiotika vært generelt liten. Siden nittitallet og etter innføring av effektive vaksiner har det skjedd en stor nedgang. Dette har skjedd tross den økende produksjonen. I følge Folkehelseinstituttet tilsvarer mengden antibakterielle midler som ble solgt i 2012 at kun én prosent av fisken ble behandlet med én antibiotikakur. Fordeler man bruken av antibiotika på antall laks produsert i Norge vil det tilsi at hver laks fikk 0,0004 % antibiotika hver. I en artikkel fra Folkehelseinstituttet som omhandler legemiddelrester i mat kommer det også frem at det ikke er rapportert om funn av antibakterielle midler i kontroller gjort i andre land hvor det importeres norsk laks. Måsøval brukte i 2012 ikke antibakterielle midler i produksjonen. Vi benytter oss heller av forebyggende vaksinering. Målet for 2013 er å fortsette med det forebyggende arbeidet for fiskehelse, slik at antibiotikabehandling fortsatt blir unødvendig. Impregneringsmiddel Begroing av oppdrettsnøter har alltid vært en utfordring for oppdrettsnæringen. Alger og dyr, i hovedsak små dyr kalt hydroider, fester seg til notlinet og vokser i store mengder. Til nå er problemet delvis løst ved å impregnere notlinet med kobber, og delvis/kombinert med hyppig vask av nota. Begroing er en stor utgiftspost for oppdrettere og det forskes stadig på nye metoder for å begrense problemet. Organismene som fester seg til notlinet tetter for maskene i nota, noe som gir dårligere vanngjennomstrømning og mindre oksygen til fisken. Bruk av kobber reduserer mye av dette problemet, men gir dessverre mulighet for økt kjemikalieutslipp. Etter hvert vil dette kobberet sakte Bilde: Havbrukstjenesten AS. Hydroider som vokser på notlinet. 24 MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS

25 vaskes vekk i sjøen. Kobber som sporstoff er nødvendig for alt liv, men i store mengder kan kobber være giftig, og da spesielt for marine organismer. Utslipp av kobber fra impregnering bør derfor reduseres for å ikke gjøre skade på miljøet. Kobberlekkasje fra impregnering blir påvirket av mange parametere. Arealet på notlinet er selvfølgelig en stor faktor, men i tillegg vil saltinnhold, vanntemperatur og strømningsforhold i sjøen også påvirke lekkasje. Når nøtene skal vaskes ved notvaskeriet er det også fare for utslipp fra vaskeriene. Vaskeriene har derfor strenge regler for hvordan avfall og avløpsvann håndteres, og må følge Miljøverndepartementets Forskrift om regulering av forurensning fra vask og impregnering av oppdrettsnøter. NetKem leverer impregneringsmiddelet Netwax som Måsøval bruker til sine nøter. Det har blitt utført flere tester på dette middelet, blant annet lekkasjetest og test av giftighet, bioakkumulering og sedimentgraver. Lekkasjetesten er utført av Thalassa AB, og viste at lekkasjen fra dette produktet var vel under grenseverdien som er satt av myndighetene. TERRA Miljølaboratorium AS utførte giftighetstesten på oppdrag fra Klima og forurensningsdirektoratet, som viste at produktet har moderat til lav giftighet. Andre tester gjort på oppdrag av Fiskeridirektoratet har vist at det ikke er vesentlig forskjell i opptak/akkumulering av kobber i smolt og fiskemuskel i fisk ved bruk av impregnerte nøter mot uimpregnerte nøter. Selv om mange tester viser gode resultat mener vi at det likevel er viktig å holde kobberbruken nede. I dag er kobberimpregnering det beste alternativet for å hindre begroing på nøter, men kommer det alternative produkter eller teknikker er dette noe vi selvsagt vil være interessert i. Vi vil samtidig stille krav til at notvaskeriene har gode rutiner for håndtering av kobberholdig avfall. Vi vil også få impregneringsleverandøren vår til å lage et godt system for registrering av kobberbruken, slik at vi i fremtiden kan ha en god oversikt over bruken av impregneringsmiddel. Desinfeksjonsmidler På grunn av risikoen for sykdomssmitte settes det strenge krav til hygiene på alle oppdrettsanlegg. Midler til desinfeksjon og vask er derfor hyppig brukt. Vi reviderer stadig produktene vi bruker til dette formålet, både med tanke på effektivitet og brukervennlighet. Midlene vi bruker bør være både helse- og miljøvennlige. Til desinfeksjon ble det i 2012 brukt middelet Virocid, som er godkjent av Statens Legemiddelverk og Mattilsynet til bruk ved op- MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS 25

26 pdrettsanlegg. Virocid er biologisk nedbrytbart og ansees som svært miljøvennlig. For Måsøval er det et mål å opprettholde god hygiene og hindre sykdomssmitte. Det ikke et mål å redusere bruk av desinfeksjonsmidler, men heller vurdere om de midlene vi bruker er effektive og miljøvennlige i forhold til alternative midler. Gjenvinning og avfallshåndtering I Måsøval er vi opptatt av at avfallet vi produserer behandles på riktig måte og at det i størst mulig grad gjenvinnes. På Frøya er det Ragn Sells som tar imot vårt avfall. De har laget en avfallsrapport for 2012 på oppdrag fra Måsøval som gir oss oversikt over gjenvinning fra våre anlegg på Frøya. Sekker som brukes til frakt av fôr utgjør en stor andel av vårt avfall. Sekkene er laget av polypropylen-plast som gjevinnes til nye sekker og andre plastprodukter. Papp og papiravfallet blir også resirkulert til ny produksjon av papir og emballasje. Plastavfallet blir brukt til nye bæreposer og søppelsekker, og plastkanner kan bli til oppvaskbørster og kabelbeskyttere. Trevirke blir gjerne kvernet og brukt til biobrensel. Metall blir smeltet og gjenvinnet på stålverk. Hvis et oppdrettsanlegg skal flyttes eller ikke lengre være i bruk har vi meldeplikt i forbindelse med opprydding av lokaliteten. Forankringer tas opp, og merdene leveres for opphogging ved godkjent mottak. Nøtene kasseres hos notleverandøren. Tauverk resirkuleres som plast. 26 MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS

27 Håndtering av død fisk Animalske biprodukter er materiale fra dyr som ikke er beregnet som mat til mennesker. Biproduktene fra oppdrett kan bestå av både dødfisk og fiskeavskjær. Materialet blir delt inn i tre kategorier, og det finnes spesielle regler for hvordan avfallet fra hver kategori skal behandles. Kategori 1-materiale innebærer en risiko for dyre- og menneskehelse da det består av materiale som er bærer av sykdommer som er smittsomme for mennesker og dyr. Dette avfallet kan ikke gjenbrukes og må destrueres eller deponeres. Kategori 2-materiale inkluderer produksjon av dyr som dør på annen måte enn slakting til konsum, og biprodukter fra produksjonen. Avfallet fra kategori 2-materiale kan ikke brukes som fôr til produksjonsdyr, men kan brukes til organisk gjødsel i biogass- og komposteringsanlegg, og som fôr til dyr som ikke senere skal konsumeres av mennesker (for eksempel pelsdyroppdrett). Kategori 3-materiale kan være tidligere næringsmidler, som avfall fra slakterier og matavfall. Dette kan brukes videre til fôr til andre produksjonsdyr. Noen ganger hender det at oppdrettslaks dør før fisken er slakteklar. Det kan være mange årsaker til dette, alt fra stress til sykdom. Det er viktig at denne fisken undersøkes for sykdom, noe veterinær eller fiskehelsebiolog fra Havbrukstjenesten AS gjør hos Måsøval. Det er også viktig at denne fisken blir håndtert på riktig måte for å hindre sykdomsspredning, i tilfelle fisken var syk da den døde. Av den grunn blir all dødfisk hentet opp fra merdene og destruert. Dette skjer ved at fisken legges i en ensilasjetank og blir behandlet med organisk syre før massen varmes opp til 85 grader for å inaktivere sykdomsfremkallende mikroorganismer. Resultatet er kategori 2-materiale eller ensilasje. I fiskerinæringen regnes denne ensilasjen som kateogri 3-materiale og blir brukt til fôringrediens til nytt fôr, men dette er ikke lov for oppdrettsfisk. Alternativ behandling og anvendelse må derfor finne sted for kategori 2-materiale fra oppdrett. Hos Måsøval blir vårt kategori 2-materiale levert til BioKraft Marin. BioKraft Marin sørger for å omgjøre denne biomassen til brenselsolje og biogass. Dette mener vi er en god håndtering av avfall som ellers ikke har andre anvendelser, men som i stedet skaper klimanøytral energi. Ved å blande dette avfallet med karbohydrat-rikt avfall fra papirproduksjon, kan avfallet fermenteres til metangass og brukes som biogass for blant annet gassdrevne busser. BioKraft Marin er for tiden i ferd med å ferdigstille sin fabrikk for biogassproduksjon på Skogn, og regner med å komme i gang med produksjon av biogass fra kategori 2-materiale i 2013/2014. I 2012 ble det levert 229 tonn kategori 2-materiale til BioKraft Marin fra Måsøval. Dette blir på fabrikken på Selva varmebehandlet, før olje og protein blir skilt fra hverandre. Lakseoljen utgjør halvparten av energipotensialet fra kategori 2-materialet, og brukes i hovedsak til fyringsolje til fjernvarmeproduksjon, og til produksjon av biodiesel. Proteinet kan brukes både som fôringrediens til pelsdyrnæringen og som biogass-substrat. Mye av kategori 2-materialet som ble levert i 2012 fra Måsøval mellomlagres nå i påvente av fabrikken som skal kunne omdanne dette til biogass. Når det gjelder årsaken til svinn under produksjonen har vi som mål i 2014 å kunne betegne årsaker og hvilken type svinn som registreres ved våre anlegg. Dette gjør at vi bedre kan skille mellom de ulike typene svinn, som for eksempel utslakting eller svimere. Mål for 2013 Når det gjelder kjemikaliebruk og avfallshåndtering er målet for 2013 og videre først og fremst å opprette bedre systemer for registrering av forbruk. Dette gjelder for energiforbruk, legemidler, notimpregnering og svinn. Dette vil gi oss bedre grunnlag for fremtidige vurderinger og sammenligninger av forbruket, og vil gi oss et overblikk over situasjonen. MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS 27

28 Settefisk Hos settefiskanleggene klekkes lakserogn som i løpet av 8-12 måneder utvikler seg til å bli smolt, små laks som er klare for utsett i havet. På vårt settefisk på Laksåvika får vi inn rogn to ganger om året. Det skilles mellom yngelen som klekkes og settes ut samme år (nullåring), og yngelen som oppholder seg på settefiskanlegget lengre (ettåring). Lakseyngelen er tilpasset et liv i ferskvann frem til den utvikler toleranse for sjøvann. I denne perioden kalles yngelen gjerne parr og blir fôret med spesialtilpasset yngelfôr. I naturen styres hormonproduksjonen hos yngelen av sollys og hvor lange dagene er. Slik vet den når våren kommer og at det er på tide å begynne vandringen fra elva til havet. På settefiskanleggene styrer vi selv lyset og kan på den måten bestemme selv når vi vil at yngelen skal modnes og bli smolt, også kalt smoltifiseres. I denne perioden gjennomgår parren flere endringer i både fysiologi og utseende, frem til den til slutt er klar for sjøen. Settefiskproduksjonen skjer på landbaserte anlegg hvor yngelen vokser opp i ferskvannskar. Måsøval Fiskeoppdrett driver to slike settefiskanlegg, ett på Hitra og ett på Frøya. Laksåvika på Hitra har konsesjon for produksjon av 3 million smolt, og Daløya på Frøya har for smolt. Laksen er svært sårbar i denne tidlige perioden, og det er derfor høyt fokus på fiskevelferd og helse. Veterinæren fra Havbrukstjenesten utfører faste helsesjekker hver måned. Da sjekkes smolten for parasitter og sykdom, samt finneslitasje og generell helsetilstand. Før yngelen blir smolt, gjennomgår den også vaksinering mot flere av de vanligste laksesykdommene. Vaksineringen skjer ved et stikk i buken etter fisken er bedøvd. Veterinær Siri Frafjord Ørstavik fra Havbrukstjenesten AS utfører helsesjekk på settefiskanlegget i Laksåvika. Vann- og energiforbruk Ferskvannet som brukes i anlegget i Laksåvika kommer fra Laksåvatnet som ligger like ved anlegget. Vannet blir ikke 28 behandlet, med unntak av noe tilsetning av kalk eller silisium når vannet i perioder inneholder skadelig aluminium. MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS

29 Slam Fordi settefiskanlegg er landbaserte, kreves energi for å kunne kvitte seg med slam. Dette avfallet kommer fra ekskrementer og fôrspill som blir til under produksjonen. Dette avfallet kan i teorien brukes til biogassproduksjon på samme måte som kategori 2-produkt. Måsøval vil i 2013 delta i et forskningsprosjekt hvor slam fra våre set- tefiskanlegg vil bli testet for potensiale til å bli omgjort til biogass, og vi er spente på resultatet. Hvis dette fungerer i praksis, kan det være svært aktuelt å fortsette med dette i fremtiden. Mål fram mot 2015 blir å utrede håndteringen av slam. Rømming Det er viktig å hindre rømming også fra settefiskanlegg. Selv om anleggene er landbaserte kan rømming av settefisk skje gjennom avløpsrør eller når settefisken skal flyttes over i brønnbåt. For å forhindre rømming gjennom avløpsrør er avløpene sikret med flere rister. Skulle karene bli ødelagt og vann lekke ut vil derfor ristene hindre at fisken blir med vannet ut avløpet. Vi har ikke hatt rømningsepisoder på våre settefiskanlegg, heller ikke i Mål for 2013 Settefiskproduksjonen er en omfattende prosess som på mange måter er ulik den sjøbaserte fasen av lakseproduksjon. Vi vil i 2013 fortsette med vårt fokus på fiskehelse, og opprettholder vår nullvisjon på rømming, også for settefisk. Vi vil også foreta MOM-undersøkelser ved MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS settefiskanleggene våre for å kartlegge eventuelle forandringer på havbunnen hvor avløpsvann slippes ut. Vi ser også frem til forskningsprosjektet med håndtering av slam, for å få en utreding av dette. 29

30 Matvaretrygghet De siste årene har det blitt mer og mer fokus på matvaretrygghet. Maten du kjøper skal være trygg å spise, og det skal være mulig å finne ut hvor den kommer fra. Vi i Måsøval er opptatt av å produsere sunn, frisk kvalitetsfisk til våre kunder. Den siste tiden har det i media vært spesielt fokus på matvaretrygghet i forbindelse med oppdrettsfisk. Det er viktig at disse temaene blir tatt opp slik at oppdrettsnæringen kan bli bedre på visse områder, men det er også viktig å balansere debatten slik at alle sider blir belyst. Det finnes mange krav og forskrifter for havbruk når det kommer til matvaretrygghet. Grenseverdier for innhold av biologiske og kjemiske stoffer i matvarer blir satt av Mattilsynet, og vurderes ut fra mange undersøkelser og analyser av ekspertkomiteer i blant annet EU. Innhold av fremmedstoffer Utslipp fra industri og menneskelig forurensning har lenge vært en utfordring globalt sett. Mye av dette havner i naturen og havet, hvor stoffer blir tatt opp i næringskjeden. Desto høyere oppe i næringskjeden en organisme befinner seg, jo større er sjansen for at disse stoffene oppsamles i vev og organer. Fremmedstoffene kan være miljøgifter, medisinrester, eller tungmetall og deres kjemiske former. Oppdrettslaks er utsatt for disse utfordringene fordi fôret inneholder villfisk, og det er derfor viktig å ha kontroll på hvor mye giftstoffer som akkumuleres også i oppdrettslaks. Siden fôret til oppdrettslaksen er laget av både marine og vegetabilske ingredienser vil den faktisk ha lavere innhold av giftstoffer enn villfisk. Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) undersøker hvert år hvor mye av disse stoffene som finnes i både oppdrettsfisk og fiskefôr og har så langt aldri gjort funn som overstiger grenseverdier satt av myndighetene. Som et eksempel ble oppdrettslaks testet av NIFES for innhold av PCB i Grenseverdien som er satt for innhold av dette stoffet er 0,008 mikrogram per kilo. I en test av 98 oppdrettslaks ble det funnet i snitt 0,00051 mikrogram per kilo. Et annet eksempel er kvikksølv som har grenseverdi på 0,5 mikrogram per kilo. Her ble det i de samme fiskene funnet i snitt 0,016 mikrogram per kilo. Sykdom En annen utfordring i forhold til matvaretrygghet er sykdom. Laks er som alle andre organismer også utsatt for sykdom. Av denne grunn har vi i Måsøval jevnlig besøk av fiskehelsetjeneste og veterinær fra Havbrukstjenesten AS minst én gang i måneden, både ved matfiskanleggene og ved settefiskanleggene. Veterinæren registrerer dødelighet og miljøparametere, sjekker for eventuelle sykdomstegn hos fisken, setter diagnose på eventuell dødfisk, anbefaler tiltak og forbedringer, og informerer anleggets personell om relevante emner innen fiskehelse. Det finnes flere forebyggende helsetiltak når det gjelder oppdrettsfisk for at driften skal være helsemessig forsvarlig. Redusere risiko for sykdomssmitte ved å unngå smittefarlig kontakt mellom generasjoner og andre oppdrettsanlegg Vaksinere all fisk mot de mest vanlige sykdommene som kan oppstå, som for eksempel furunkulose, vibriose, kaldtvannsvibriose, vintersår og IPN Gjennomføre rutinemessige parasittkontroller for å forhindre videre skade og lidelse på fisken Månedlig screening for sykdommen pancreas sykdom (PD) i henhold til soneforskriften for SAV2, for å forhindre spredning av viruset i langs kysten Jevnlig inspeksjoner av Mattilsynet i forbindelse med deres program for overvåkning og kontroll Helsesjekk utført av Havbrukstjenesten ved settefiskanlegg 30 MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS

31 Når det gjelder bruk av legemidler brukes medisiner kun når det er medisinsk indikasjon for bruk. For Måsøval er det et mål å ha et så lavt legemiddelbruk som mulig ved vår produksjon, både med tanke på rester av legemiddelstoffer i produkter og på påvirkning av det ytre miljøet. Alle legemidlene vi bruker blir rekvirert av veterinær som skriver ut resept på de legemidlene vi bruker. Driftsleder har selv ansvaret for å gjennomføre medisineringen på instruks fra veterinæren. Etter behandling får fisken en slaktekarantene for å sikre at rester av legemiddel ikke er tilstede over fastsatte grenseverdier ved slakting. Beredskap Rask tilgang til riktige opplysninger er avgjørende for effektiv tilbaketrekking av matvarer som ikke er trygge, for å unngå at de når forbrukerne. Kravet til sporbarhet er en hjørnestein i lovgivningen. Sporingsopplysninger kan også gi grunnlag for målrettet og nøyaktig informasjon til forbrukerne om maten. Måsøval har beredskapsplan for tilbakekallelse av produkt fra slakteri eller marked. Alle produkter med helsefare, mulig helsefare eller feil, samt hendelser som kan skade vårt omdømme, og produkter som er feilaktig solgt under et sertifisert varemerke som f. eks. Global GAP skal omgående varsles til ledelsen via salgsansvarlig eller Adm. Dir. som igjen har ansvar og myndighet til å tilbakekalle produkter. I tillegg til egne prosedyrer og beredskap for tilbaketrekking av produkter må samarbeidende slakteri og kunder dokumentere at de har egne godkjente prosedyrer. For å verifisere at prosedyrene for tilbaketrekking er effektive blir disse testet minimum årlig. Resultatet av testene blir dokumentert og registrert. Sporbarhet Oppdrettslaks har et godt sporingssystem som gjør at man kan finne ut det meste man vil om den fisken man spiser. Denne sporingen omfatter alle ledd i produksjonen. Alt blir registrert og lagret i et datasystem. Fisken som produseres ved Måsøval tildeles en egen CV hvor viktig informasjon blir oppgitt. Informasjonen består blant annet av hvilken stamme fisken kommer fra, hvilket settefiskanlegg yngelen ble klekket ved, når den ble vaksinert, hvilke avlusingsbehandlinger den har hatt, hvilket fiskefôr den har spist og hvor den ble slaktet. Gjennom fôrinformasjonen kan man også videre spore hvor fôret kommer fra gjennom fôrleverandøren. Benyttet slakteri har igjen sitt eget sporingssystem for hvor fisken føres videre. Dette innebærer at benyttet slakteri/pakkeri og salgssystem på forhånd har dokumentert egne godkjente prosedyrer for sporing i forkant av slakting, pakking og salg. Laks godkjent for Global GAP skal være merket med etiketter med logo og sertifikatnummer, og godkjenningen skal være angitt i FiskeCV (se vedlegg). Notsummering for hver enkelt not som slaktes og slakteri/pakkeri skal kunne fremvise godkjent prosedyre for sikring av full adskillelse fra forskjellige leverandører. All laks skal via egne registreringssystem kunne spores tilbake i produksjonssystemet. All leveranse av laks fra Måsøval Fiskeoppdrett AS blir registrert, slik at vi har full sporbarhet gjennom interne sporingssystem som oppgir en rekke opplysninger. Vi vil ved hjelp av sporingssystemet kunne gå tilbake for analyse og eventuelt gjennomføre endringer/forbedringer. Med en slik internkontroll vil vi kunne forbedre vår egen organisasjon, samt forhindre at kundene mottar laks som ikke holder den kvalitet/sertifisering vi lover. All produksjonsdata er registrert i produksjonsstyringssystemet FishTalk. Systemet oppdateres fortløpende med nødvendige registreringer av fôrforbruk, mortalitetstall, tilvekst og totalbiomasse pr. merd. En rapport over biomassestatus kan tas ut til enhver tid. 1. Biomassen i hver merd på hver lokalitet avstemmes hver måned og gis i rapport 2. Avvik i antall fisk fra periode til periode registreres 3. Avvik i biomasse blir registrert når fisken er slaktet og pakket 4. Høstet biomasse fra hver merd kan spores og dokumenteres tilbake til lokaliteten Miljøsertifisering GlobalGAP og ASC GlobalGAP er en internasjonal standard for matvaresikkerhet og er en frivillig sertifisering for alle som driver med matvareproduksjon i verden. Hovedkravene for å bli sertifisert gjennom GlobalGAP er å minimere miljømessig påvirkning på oppdrettsoperasjoner, redusere bruk av kjemikalier, og at bedriften har en ansvarlig tilnærming til ansattes helse i tillegg til god dyreomsorg. GlobalGAP har utviklet standarder både for både landbruk og havbruk. Standarden er til for forbrukerne for å vise at matvaren, - i dette tilfellet oppdrettslaksen, er produsert i henhold til de strenge kravene som må til for å bli sertifisert som GlobalGAP-produsent. MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS 31

32 Uavhengige organer følger opp bedriften som er sertifisert gjennom årlig overvåkning og vurdering. Sertifiseringen gjelder for 3 år av gangen, men revideres hvert år. Hvis bedriften ikke følger alle de kravene som er satt, vil den miste sertifiseringen dersom manglene ikke utbedres innen 28 dager. GlobalGAP Akvakultur Standard gjelder for et mangfold av fisk, krepsdyr og bløtdyr, og omfatter alle klekkeribaserte oppdrettsarter. Standarden dekker hele produksjonskjeden, fra stamfisk, rogn og forleverandører til oppdrett, slakting, foredling, og videre håndtering mot kunde. Den fungerer som en praktisk håndbok som sikrer mattrygghet, minimal miljøpåvirkning og etterlevelse av dyrevelferd, samt sikrer arbeidernes helse og sikkerhet. Måsøval har tilført bedriften ekstra ressurser og har som mål å bli sertifisert gjennom GlobalGAP i løpet av første halvdel av Det er allerede blitt gjennomført en prøverevisjon som har gitt oss et bilde på hva vi eventuelt må jobbe mer med før vi kan søke om å bli sertifisert. Måsøval er opptatt av miljøet og ønsker også å jobbe mot bærekraftstandarden ASC (Aquaculture Stewardship Council) som ble opprettet i Denne sertifiseringen omfatter miljømessig bærekraftighet og sosialt ansvar gjennom verdikjeden. ASC- merket tilsvarer Marine Stewardshop Council (MSC) som brukes som sertifisering på bærekraftig vill fanget fisk. Mål for 2013 I forhold til matvaretrygghet vil vi i 2013 fortsette med våre forebyggende fiskehelsetiltak gjennom veterinærtjeneste og vaksinering. Vi vil også jobbe mye opp mot Global GAP-sertifisering og det det innebærer. Dette vil vi gjøre ved å tilføre ekstra ressurser, og ha en grundig gjennomgang av kravene en slik sertifisering krever. 32 MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS

33 Oppsummering I denne miljørapporten har vi gått gjennom de viktigste miljøutfordringene oppdrettsnæringen møter, og hvordan Måsøval Fiskeoppdrett AS forholder seg til de ulike problemstillingene. Dette er den første miljørapporten for vår bedrift. I denne prosessen har vi fått et overblikk over hvor vi står på flere ulike punkter. Vi avdekket innsatsområder og har satt oss flere mål for fremtiden. Vi ønsker å sertifiseres innenfor Global GAP-standarden Vi vil utvikle et registreringssystem for energiforbruk i forbindelse med miljøregnskap Vi vil ha en bedre kartlegging av årsak til svinn/død Vi vil utrede håndtering av slam (settefisk) Vi vil ha gode rutiner på gjenvinning og opprydding gammelt utstyr Vi vil utvikle en fôringshåndbok for å bedre kunne utnytte fiskefôr Vi vil delta i utviklingsprosjekter angående lakselus Vi vil fortsette med vår nullvisjon i forhold til rømming Vi vil få alle våre oppdrettsanlegg sertifisert i henhold til NYTEK-forskriften Vi vil jobbe strukturert med intern opplæring Vi håper også at denne miljørapporten vil være et nyttig verktøy for våre ansatte. Dette er vår vei mot forskning innenfor vår bedrift, og gir grunnlaget for videre utvikling. MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS 33

34 Vedlegg Oversikt over lokaliteter i bruk i 2012 og produksjonsperiode. Lokaliteter i 2012: Kommune Produksjonsperiode Fjølværet Frøya (nord) Januar, april-desember Langøya Frøya (nord) Januar-desember Lyngværet Frøya (nord) Januar-mars Bukkholmen Frøya (øst) April-desember Lamøya Frøya (øst) Juni-desember Storbrannøya/Espnestaren Frøya (sør) Januar-desember Kistvika Hemne Januar-mai, oktober-desember Seiskjæret Åfjord Januar-juni Or Kristiansund Januar-september Kattholmen Kristiansund August-desember Laksåvika (settefisk) Hitra Daløya (settefisk) Frøya Oversikt over avlusinger og effekt av behandlingen (reduksjon i antall lus per laks) Lokalitet Uke Generasjon Medikament Metode Effekt Kistvika 1 H10 AM/SS Brønnbåt 97 % Or 8 V11 Slice Vet Oralt 68 % Espnestaren 16 H11 SS Brønnbåt 99 % Or 17 V11 SS Presenning 87 % Espnestaren 18 H11 SS Presenning 87 % Langøya 18 V11 SS Presenning 85 % Seiskjæret 18 H10 SS Presenning 92 % Or 25 V11 AM Presenning 96 % Fjølværet 28 V11 AM/SS Presenning 97 % Espnestaren 30 H11 AM/SS Presenning 98 % Fjølværet 32 V11 AM/SS Presenning 94 % Langøya 32 V11 AM/SS Presenning 96 % Espnestaren 39 H11 AM/SS Presenning 93 % Fjølværet 42 V11 AM/SS Presenning 99 % Langøya 42 V11 AM/SS Presenning 91 % Bukkholmen 43 V12 AM/SS Presenning 98 % Lamøya 44 V12 AM/SS Presenning 98 % Espnestaren 46 H11 AM/SS Presenning 99 % Eksempel på CV for laks gjennom FishTalk 34 MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS

35 Fishtalk havbruk CV: Produktinformasjon LEVERT AV MÅSØVAL FISKEOPPDRETT Adresse 7266 Kverva Postnummer 7266 Poststed Kverva Organisasjonsnummer Telefon Faks GENERELL INFORMASJON Avdeling Bukkholmen Enhet 104 Tillatelse # Fiskegr. nr Art Atlantic salmon Stamme AquaGen Fisketype 1-Year Antall fisk Snittvekt g Biomasse kg FISKEGRUPPEEGENSKAPER No registrations in section SLAKT Slaktedato Videreforedlingsanlegg ST 106 Kråkøy Slakteri AS Slakte ID Tetthet 22.0 kg/m³ Temperatur 6.0 C Siste fôringsdag UTSETT AV YNGEL Fiskegruppenummer 1201 Utsettnavn Generasjon 2012 Daløya vår12 Dato Settefiskleverandør VAKSINERING Daløya. Måsøval Settefisk AS: Daløya. Klekket Antall fisk Snittvekt Biomasse Startdato Sluttdato Vaksinetype ALpha Ject Micro 6 BEHANDLINGER Behandling Start Slutt Snitttemperatur ( C) Karantene Alpha Max, Salmosan Alpha Max Salmosan STØRRELSESFORDELING Slaktesvinn 17 % Vektklasse (g) Totalt Biomasse (kg) % MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS 35

36 MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS 36 Måsøvalen, 7266 KVERVA Tel: MILJØRAPPORT 2012-MÅSØVAL FISKEOPPDRETT AS