MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Botnkrona Møtedato: Tid: 11:00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 25/16 16/546 UTVALGTE KULTURLANDSKAP HØRING FORKRIFT TILSKUDD TIL TILTAK I UTVALGTE KULTURLANDSKAP OG VERDENSARVOMRÅDET 26/16 16/430 INNDEKKING AV UNDERSKUDD FOR SANDNESSJØEN FJERNVARME Sandnessjøen,

2 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 25/16 Formannskapet Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: X Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/546 Arkivnr.: V18 SAK: UTVALGTE KULTURLANDSKAP HØRING FORKRIFT TILSKUDD TIL TILTAK I UTVALGTE KULTURLANDSKAP OG VERDENSARVOMRÅDET I II Saksdokumenter (vedlagt): -Høringsbrev fra Landbruks- og matdepartementet av Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: I jordbruksoppgjøret 2015 ble det bestemt at Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL) og Verdensarvsatsingen skal slås sammen, jfr. Prop. 127 ( ). Klima- og miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet har i fellesskap laget et høringsnotat med tilhørende forslag til forskrift og tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap. I Nordland vil forskriften omfatte midler over jordbruksavtalen som Fylkesmannen forvalter for skjøtsel m.m. i: UKL Blomsøy-Hestøy og Skålvær (Alstahaug kommune) UKL Engan-Ørnes og Kjelvik (Sørfold kommune) Vegaøyan verdensarvområde (Vega kommune) Høringsfrist er 12 april HISTORIKK UKL BLOMSØY-HESTØY OG SKÅLVÆR UKL Blomsøy/Hestøysund/Skålvær fikk status som «Utvalgt kulturlandskap i jordbruket» 2

3 Sak 25/16 i Arbeidet med å plukke ut disse utvalgte kulturlandskapene ble gjort av fagetatene Statens landbruksforvaltning, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet. Kart over det Utvalgte kulturlandskapet Blomsøy/Hestøysund/Skålvær. Landskapet består av mange tusen øyer av ulik størrelse, smale sund og store gruntvannsområder som har gitt et rikt fugleliv og gode fiskeplasser. Sammen med muligheten for å drive jordbruk dannet dette grunnlaget for bosettingen på øyene. I dag er Blomsøya, Hestøysund og Åkerøya sørøst for Blomsøya fortsatt bebodd og store innog utmarksarealer blir påvirket av ordinær landbruksvirksomhet. I tillegg brukes flere av de andre øyene, der det tidligere var fast bosetting, som beite. BAKGRUNN FOR FORSKRIFTFORSLAG I følge høringsbrevet fra Landbruks- og matdepartementet er: «Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og Verdensarvsatsingen begge sektorovergripende satsinger basert på midler fra både Jordbruksavtalen og Klima- og miljødepartementets budsjett, og vil være hjemlet i disse. Det er god måloppnåelse og erfaring med disse helhetlige områdesatsingene. Det er naturlig å se satsingene i sammenheng. I jordbruksoppgjøret 2015 ble det bestemt at Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvsatsingen i verdensarvområdene Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan skulle slås sammen til en ordning, jf. Prop. 127 S ( Side 3 av 13

4 Sak 25/16 Ordningen skal inkludere midlene fra Landbruks- og matdepartementets og Klima- og miljødepartementets budsjetter til Utvalgte kulturlandskap i jordbruket, samt midler over Landbrukets utviklingsfond (LUF) til verdensarvområdene Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan... Satsingen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er en oppfølging av nasjonale mål om å ivareta kulturlandskapet. Dette er et samarbeid mellom landbruksmyndigheter og miljømyndigheter. Satsingen er basert på frivillige avtaler mellom staten og grunneierne. 22 utvalgte områder er nå med, fordelt med minst ett område i hvert fylke. Satsingen er tverrfaglig og er organisert som et spleiselag mellom landbruksmyndigheter og miljømyndigheter. Sentralt er samarbeidet mellom direktoratene Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren, som utgjør sekretariatet for satsingen. Landbruksdirektoratet har koordineringsansvaret. På fylkesnivået er fylkesmannens landbruksavdeling tillagt rollen som koordinator og er tilskuddsforvalter på vegne av staten. De samarbeider med fylkesmannens miljøvernavdeling og regional kulturminneforvaltning (fylkeskommunen og Sametinget). Kommunen har også en sentral rolle som tilrettelegger og kontaktpunkt. Til forskjell fra mange andre virkemidler, er satsingen ikke hjemlet i lov og forskrift. Satsingen bygger på frivillighet, samarbeid og avtaler mellom myndigheter og grunneiere. Avtalene mellom staten ved fylkesmannen og den enkelte grunneier erstatter lovhjemmel og forskrift. Til forskjell fra andre virkemidler som reguleres og forvaltes med hjemmel i lov og forskrift, gir denne myndighetene som forvalter ordningen stor frihet i gjennomføringen. Områdene står fritt til å velge organisering. I vel halvparten av områdene er det dannet et samarbeidsorgan med representanter fra regional og lokal forvaltning, grunneiere, næringsorganisasjoner etc. Forvaltningen av områdene skal ha lokal forankring det er blant annet ønskelig at kommunene ivaretar hensyn til områdene i kommuneplanens arealdel. Forvaltningen er videre basert på frivillige privatrettslige avtaler med grunneiere/brukere Innenfor denne rammen er det valgt 4 ulike modeller i de 22 utvalgte områdene, bl.a. når det gjelder hvem som er avtaleparter og samarbeidsparter.» FORSKRIFTSFORSLAG Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet foreslår at grunnlaget for tilskudd til Utvalgte kulturlandskap og Verdensarvområdene nå legges til en egen forskrift i stedet for å hjemles i avtaler. Å hjemle ordningen i forskrift kan bidra til å øke legitimiteten til ordningen, sikre likebehandling og gi klagerett. Forslag til forskriftsordlyd er: «Forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og Klima- og miljødepartementet med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak for kap 1420 post 81(ikke verdensarvområdene). LMD hjemmel(budsjettvedtak) i jordbruksavtalen kap 1150 post (Landbrukets utviklingsfond LUF) Side 4 av 13

5 Sak 25/16 1. Formålet med ordningen Formålet med tilskudd til tiltak i verdensarvområder er å styrke landbruket i verdensarvområdene. Formålet med tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap er å bidra til å sikre verdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner og kulturmiljøer. 2. Virkeområde Forskriften gjelder for tiltak innenfor Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap slik disse er avgrenset i Naturbase. 3. Tildelingskriterier Fylkesmannen kan innvilge tilskudd i samsvar med formålet med tilskuddsordningen og målsettinger i gjeldende planer for området. Det må foreligge skriftlig tillatelse fra grunneier og eventuelt rettighetshaver. Fylkesmannen kan sette nærmere vilkår for innvilgelse av tilskudd til det enkelte tiltak. 4. Tiltak Tiltak til tilskudd skal være i samsvar med gjeldende planer. Slike tiltak kan være: restaurering og skjøtsel av arealer istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av bygninger og andre kulturminner nødvendig planlegging av tiltak tilrettelegging for ferdsel formidling andre tiltak som fremmer formålet med ordningen. 5. Krav til søknad Søknad om tilskudd skal sendes Fylkesmannen innen sett inn dato. Søknad om tilskudd skal angi søker, inneholde beskrivelse av området søknaden gjelder, tiltaket som gjennomføres, budsjett og gjennomføringsplan. Fylkesmannen kan sette krav om at det benyttes søknadsskjema og sette ytterligere krav til innhold i søknad. 6. Frist for gjennomføring Frist for gjennomføring av tiltak er 3 år fra tilskudd ble innvilget, med mindre fylkesmannen har satt en kortere frist ved innvilgelsen av søknaden. Fylkesmannen kan etter søknad forlenge gjennomføringsfristen, men ikke ut over 5 år fra tilskuddet ble innvilget. 7. Utbetaling av tilskudd og krav om rapportering Innvilget tilskudd utbetales etter skriftlig anmodning fra søker når Fylkesmannen har godkjent sluttregnskapet. Det kan likevel foretas utbetalinger på bakgrunn av godkjent dokumentasjon etter hvert som deler av tiltaket utføres. Minst 25 % av tilskuddet holdes tilbake inntil arbeidet er fullført og sluttregnskapet er godkjent. Mottaker av tilskudd skal levere sluttrapport og sluttregnskap til Fylkesmannen innen fristen fastsatt i vedtaksbrevet om tildeling av tilskudd. Nærmere krav om rapportering kan gis i vedtaksbrevet. 8. Klage Vedtak fattet av fylkesmannen kan påklages til Landbruksdirektoratet etter reglene i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap VI. Klagen forelegges Miljødirektoratet og Riksantikvaren for eventuell uttalelse før vedtak treffes. 9. Opplysningsplikt og kontroll Side 5 av 13

6 Sak 25/16 Søker av tilskudd plikter å gi alle opplysninger som fylkesmannen og Landbruksdirektoratet finner nødvendig for å kunne forvalte ordningen. Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kontrollerer at utbetaling av tilskudd er riktige. Søker plikter å utlevere all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Kontroll kan foretas stedlig. 10. Omgjøring og tilbakebetaling Tilskudd som ikke er brukt i samsvar med vilkårene i tildelingsvedtaket kan kreves tilbakebetalt. For tilbakebetalingskrav kan det kreves renter når kravet ikke innfris ved forfall. Størrelsen på renten følger rentesatsen fastsatt med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. 11. Ikraftsetting Forskriften trer i kraft sett inn dato.» VURDERING I høringsnotatet til innføring av forskrift opplyses det at forskriften ikke skal erstatte det frivillige og avtalebaserte samarbeide som har vært mellom staten v/ fylkesmannen og stønadsmottaker. Det er ikke ment at forskriften skal endre gjeldende formål med ordningene, men en forskrift kan i følge departementene øke legitimiteten til ordningen og sikre likebehandling og gi klagerett. Det opplyses videre i høringsnotatet at: «Kommunen har også en sentral rolle som tilrettelegger og kontaktpunkt.» og at: «..det er blant annet ønskelig at kommunene ivaretar hensyn til områdene i kommuneplanens arealdel.» Etter landbruks- og miljøvernsjefs vurdering er det positivt at det fra sentralt hold er et ønske om å bidra til likebehandling og klagerett, ved innføring av en forskrift. Fylkesmannen har i januar 2016 i forbindelse med en nydyrkingssøknad innen UKL Blomsøy/Hestøysund/Skålvær, opplyst at «UKL er ikke en vernestatus, men en arbeidsmåte for å ivareta verdifulle kulturlandskap.» Alstahaug kommune har så langt ikke mottatt noen godtgjøring for arbeidstid som brukes til UKL Blomsøy/Hestøysund/Skålvær. Det nye forskriften bør åpne for en godtgjøring til kommunene som har UKL. V Enhetsleders forslag til uttalelse: Alstahaug kommune ber om at det i «Forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap», åpnes for tilskudd til godtgjøring for personalressurser i kommuner som er berørt. Kommunene har en sentral rolle som tilrettelegger og kontaktpunkt og det er uttrykt ønske fra Klima- og miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet, om at kommunene ivaretar hensyn til områdene i kommuneplanens arealdel. Sandnessjøen den Hans Løvmo Landbruks- og miljøvernsjef Side 6 av 13

7 Sak 25/16 VI Administrasjonssjefens forslag til uttalelse: Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 7 av 13

8 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 26/16 Formannskapet Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Alstahaug kommunestyre Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 16/430 Arkivnr.: 202 SAK: INNDEKKING AV UNDERSKUDD - SANDNESSJØEN FJERNVARME I II Saksdokumenter (vedlagt): Søknad om kapitalførsel Kalkyle fra Norsk Energi Budsjett Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Sandnessjøen Fjernvarme AS er et 100 % eid selskap av Alstahaug kommune. Styreleder i foretaket har henvendt seg til kommunen ift 3 forhold; 1. SFV trenger kapitaltilførsel inntil kr. 1.0 mill. kr. For å dekke inn underskuddet for (SFV har mottatt 155 kr. fra sin eier i januar 2016). 2. Et tilsagn om kommunal garanti inntil kr. 1,5 mill. kr for lån til investeringer i energisentralen. 3. Et tilsagn om kommunal garanti for lån inntil kr. 1,5 mill. kr for investering i nye stålrør fra Sigridsgate fram til Sandnessjøen sykehus. Nedenfor følger kopi av søknaden; Bakgrunn Sandnessjøens Fjernvarmeanlegg AS (SFV) sin virksomhet er energiproduksjon med sjøvann som hoved energikilde og med elektrisitet/olje som reservekilde. Selskapet ble etablert 2003 og er et 100 8

9 Sak 26/16 prosent eiet selskap av Alstahaug kommune. Selskapet distribuerer energi via varmt vann ca. 58º C (børtemperatur), gjennom eget rørsystem fram til abonnentene. Beskrivelse Selskapet har slitt økonomisk over år grunnet svakt kundegrunnlag. Alstahaug kommunestyre besluttet høsten 2005 å utvide fjernvarmenettet fra sitt opprinnelige nedslagsfelt på Stamnes til også å omfatte Sandnessjøen sentrum. SFV er tildelt konsesjon fra NVE for leveranse av fjernvarme i sentrale deler av Sandnessjøen. Utbyggingen av nettstrukturen var ferdig ved årsskiftet 2014/2015. Utbyggingen av fjernvarmenettet ble gjennomført som et samprosjekt mellom HelgelandsKraft AS, Alstahaug kommune og SFV for å begrense investeringskostnadene for hver prosjektdeltaker. Fjernvarmenettet ble tatt i bruk i Sandnessjøen i oktober To større kunder henter energi fra SFV, mens et tredje større bygg forventes påkoplet SFV sitt nett ved årsskiftet 2016/2017. I følge prosjektbeskrivelsen og de økonomiske beregningene, skal kundegrunnlaget være tilstrekkelig til å bære sine økonomiske forpliktelser fra Foreløpig regnskap for 2015 til SFV viser et negativt resultat på kr Dette er en svikt i forhold til opprinnelig budsjett for 2015 på kr. 389, som signaliserte et resultat til minus 660 kr. Resultatet har satt SFV sin likviditet under press. Styret reviderte imidlertid budsjettet våren Det ble sådd inn forventninger om at resultatet skulle forbedres med ca. 500 kr. til minus 155 kr, når Kulturbadet koplet seg til nettet. Innspillet tilsa et energiuttak fra «Kulturbadet i 2015, tilsvarende ett års forbruk, for å kunne heve temperaturen på vannet i svømmebassenget. 2,5 millioner kubikkliter vann skulle få en temperatur heving med omlag 20 grader. Det viser seg at Kulturbadet trenger vesentlig mindre energi enn det konsulentene forespeilet SFV i forbindelse med beregningene av energiuttaket. Lavere energikostnader enn forventet er positivt for driften av Kulturbadet. Fire forhold påvirket SFV sitt resultat i negativ retning i 2015: 1. Sandnessjøen Ungdomsskole og Søsterhjemmet er under renovering og var frakoplet fjernvarmenettet store deler av Ekstremt lave energipriser i Et ekstra mildt år med lave energiuttak. 4. Havari på varmepumpene. Vurdering 1. Kapitaltilførsel. SFV må tilføres likviditet for å kunne oppfylle Aksjelovens krav og løpende forpliktelser. Slik styret vurderer situasjonen vil selskapets økonomi balansere for framtiden. SFV har vært i en permanent anleggsfase i åtte år for å nå Alstahaug kommune sitt mål om å få selskapet inn på økonomisk trygg grunn. 2. Ombygging av varmepumpesentralen. Alle fire forhold som nevnes under beskrivelsen, hører med til den daglige drift, men selskapet har liten påvirkningskraft på punkt 1, 2 og 3 og dessverre for svakt økonomisk fundament til å takle utfordringene. Når det gjelder punkt 4, varmepumpene, så har de en beregnet levetid på ca. 15 år. SFV har kjørt anlegget i ca. 13 år. Styret vurderte reparasjon av varmepumpene som en økonomisk rimeligere løsning for SFV, kontra investering i nye pumper. Reparasjonen kostet 250 kr og utsetter Side 9 av 13

10 Sak 26/16 nyinvestering i nye varmepumper i 3-4 år. En ny varmepumpe koster 2,5 mill. kr. Da reparasjon av varmepumpene anses som en driftskostnad må dette utgiftsføres i driftsregnskapet. Norsk Energi AS har på vegne av SFV gjennomført et Enova støttet prosjekt i Energiledelse som gjennomgår energiproduksjon og leveransene fra SFV. Prosjektrapporten forventes ferdig i månedsskifte februar/mars. Konklusjonen er dog entydig. Sentralen som er fra den opprinnelige oppbyggingen av SFV i 2003, bør bygges om for å regulere og stabilisere energiproduksjonen, og dermed begrense slitasje på produksjonsanlegg. Samme anbefaling kommer fra varmepumpeleverandøren Nord-norsk Kjøleindustri AS. Havariet på varmepumpene er en konsekvens av for stor ujevn belastning over tid. Større kundemasse vil øke belastningen og gi hurtigere nedslitning av varmepumpene med nåværende løsning. Ombyggingen av varmepumpene vil også resultere i høyere energiproduksjon og heve børtemperaturen. Ved dagens børtemperatur 58º C produseres kw. Ved å øke børtemperaturen til 60º C produseres kw. Egenproduksjon øker med 25 prosent og reduserer kostnader til spisslastfyring i den kalde årstiden, dvs. olje eller strøm, for å oppfylle leveringsbetingelsene ovenfor våre kunder. Økonomisk oppstilling Utskifting av varmepumpene hvert 13 år: Årlig kostnad: Utskifting av varmepumpene hvert 15 år: Årlig kostnad: Økt levetid og reduksjon i årlige avskrivninger: Økt børtemperatur kostnadsreduksjon: Sum årlige besparinger: 385 kr. 330 kr. 55 kr. 60 kr. 115 kr. Det er her brukt minimumsbetraktninger. Investeringen er beregnet til 1,5 mill. kr. Styret i SFV har et vedtak om å gjennomføre endringene i sentralen i løpet av Nytt ledningsstrekk. SFV vurderer i tillegg en reinvestering i Sandnessjøen sykehus skal gjennomføre en større investering i Investeringen vil påvirke SFV positivt. Sykehuset vil koste ny kundesentral og skifte ut eksisterende plastrør med stålrør fra sykehuset og ut av sitt anleggsområde, ca. 50 meter. Priskalkyle for 50 meter nye stålrør er 250 kr. SFV må minimum koste tilsvarende beløp 250 kr. i nye stålrør for å komme ut i fritt område, dvs. til Torolvsgate. Alstahaug kommune signaliserer at Bjarnetjønna skole skal renoveres om utbygges og at fjernvarme skal benyttes til oppvarming. For at SFV skal kunne levere energi til skolen, må kapasiteten på ledningsnettet økes på strekket fra Sigridsgate (Søsterhjemmet) fram til sykehusmuren. Her vil en avgrening til Bjarnetjønna skole bli. Alstahaug kommune skal også inn i prosjektet ved Sandnessjøen sykehus og skal skifte ut avløpsnettet fram til krysset i Sigridsgate. Styret i SFV vurderer å følge kommunen og skifte ut hele rørstrekket med stålrør fram til Sigridsgtate. Rørstrekket økes fra nødvendige 50 meter til 250 meter. Investeringen på SFV sin hånd økes fra 250 kr. inntil 1.5 mill. kr. Overgangen fra heller dårlige plastrør til stålrør er klart positivt. Energitapet er stort og reduseres ned mot null. Med Bjarnetjønna skole som ny kunde, må nettkapasiteten forsterkes. Grave kostnadene må SFV enten bære selv på et gitt tidspunkt, subsidiært kan vi dele grave kostnadene med Alstahaug kommune i Styret har diskutert og er positiv til saken, men ikke vedtatt investeringen ennå. Styret avventer rapporten fra Norsk Energi. SFV trenger finansiering for inntil 3,0 mill. kr for de to nevnte investeringer. Kommunalbanken har gitt klarsignal for å finansiere investeringen mot kommunal garanti. Side 10 av 13

11 Sak 26/16 Langsiktig finansiering fra andre banker omsøkes og kan gis mot pant i anlegget. Differansen her vil ligge i rentebetingelser. SFV har innvilget byggelån for ombygging av sentralen. Oppsummering 4. SFV trenger kapitaltilførsel inntil kr. 1.0 mill. kr. For å dekke inn underskuddet for (SFV har mottatt 155 kr. fra sin eier i januar 2016). 5. Et tilsagn om kommunal garanti inntil kr. 1,5 mill. kr for lån til investeringer i energisentralen. 6. Et tilsagn om kommunal garanti for lån inntil kr. 1,5 mill. kr for investering i nye stålrør fra Sigridsgate fram til Sandnessjøen sykehus. Sandnessjøen, Jan-Harald Dalen Styreleder SFV Det er laget oppdatert budsjett hvor nevnte investeringer og kapitaltilførsel er lagt inn. BUDSJETT SANDNESSJØEN FJERNVARME AS Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett SUM DRIFTSINNTEKTER Varekostnader Honorarer Kostnader vedr. kjøretøy Driftskostnader Regnskap/revisjon Honorar driftsoperatør Honorar adm Reiseutgifter Kontingenter Forsikringer Diverse kostnader Avskrivninger SUM DRIFTSKOSTNADER Ekstraord. inntekter Finanskostnader NETTO RESULTAT Forutsetninger: 1. Salg av energi beregnes til 6 Mwh i Snittpris energi settes til 70 øre per kwh. Snitt energipris til oktober 2015 er 66 øre per kwh. Side 11 av 13

12 Sak 26/16 Rentenivået forventes å ligge flatt i Renten er for tiden 1,6 prosent på våre lån med flytende rente. 40 prosent av lånegjelden er sikret til til en rente på 1,95 prosent. Snittrenten er 1,8 prosent. 3. Øvrige driftskostnader forventes å ligge på et minimum. Gjennomføring av nødvendige større service på anlegget medførte økte kostnader i 2014 enn forventet. 4. Energi utbytte (salg energi/kjøp energi) settes til 2,35:1. Nivået ligger høyt etter ombygging av anlegget. Nye kunder og ombygging av nettstruktur har gitt forbedringer. Energi utbytte forventes å passere 2,5:1 når energisalg til flere større kunder i sentrum kommer på plass. 5. Energisalg til Kulturbadet og et større bygg ble koplet inn i oktober En større kunde kommer til i slutten av Økonomien forventes å balansere fra Usikkerheten ligger i rentenivå og energipris. Vurdering: Budsjettet med forutsetninger viser at selskapet er i stand til å betjene sine forpliktelser fra Fra 2017 er det budsjettert med et overskudd på kr ,-. Som 100 % eier av selskapet og ansvarlig for de låneopptak som er gjort, er vi i en situasjon med redusert handlingsrom. Vi er pålagt å handle etter aksjelovens bestemmelser. Videre er det nødvendig med investering i energisentralen. Dette er også faglig understøttet av Norsk Energi. En viktig kunde for Sandnessjøen Fjernvarme AS er Helgelandssykehuset avd Sandnessjøen. De endringer som sykehuset skal gjennomføre har direkte betydning for selskapet og en utskiftning fra plast til stålrør er faglig begrunnet og understøttet. Alstahaug kommune har gitt følgende garantier tidligere til Sandnessjøen Fjernvarme A/S: Garantibeløp pr Utløper Kr Kr Kr Kr Saksbehandler anbefaler at søknaden om ny garanti for lån til SFV AS innvilges. Videre anbefales også at søknaden om dekning av underskudd for 2015 økes til omsøkt beløp. Investeringsregnskapet vil bli tilført midler netto i 2016 i størrelsesorden kr. 1 million, som følge av forventet ekstraordinært utbytte fra Helgelandskraft A/S som ikke fullt ut er budsjettert. Det foreslås at denne merinntekten finansierer det økte underskuddet. Side 12 av 13

13 Sak 26/16 IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre vedtar følgende: A. Prosjekt Underskudd fjernvarme økes fra kr., til kr., Merutgiften på kr ,- finansieres ved bruk av ekstraordinært utbytte Helgelandskraft A/S. B. Alstahaug kommune garanterer for et lån stort kr. 1,5 mill. for lån til investeringer i energisentralen. Lånets løpetid er 15 år. Garantitiden skal være 2 år ut over løpetiden for lånet og garantien skal være 10 % utover lånets hovedstol for å dekke renter og omkostninger. C. Alstahaug kommune garanterer for et lån stort kr. 1,5 mill. for investering i nye stålrør fra Sigridsgate fram til Sandnessjøen sykehus. Lånets løpetid er 15 år. Garantitiden skal være 2 år ut over løpetiden for lånet og garantien skal være 10 % utover lånets hovedstol for å dekke renter og omkostninger. Garantistillelsen gjelder som selvskyldnerkausjonist og fordrer Fylkesmannens godkjennelse. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Stig-Gøran Olsen Næringssjef Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Side 13 av 13