RENERGI Fremtidens rene energisystem

Transkript

1 RENERGI Fremtidens rene energisystem Store programmer Nyhetsbrev nr. 4/2005 Veivalg 21 skapte engasjement og debatt Forskningsrådets konferanse Veivalg 21, avholdt 3.mai i Oslo, samlet mer enn 400 personer fra forskning, forvaltning og næringsliv. Konferansen satte søkelyset på fremtidige utfordringer innenfor havbruk, bioteknologi, energi, avanserte materialer og IKT. Hovedresultatene fra de fem fremtidsprosjektene ble presentert og det ble innledet til en bred samfunnsdialog om sentrale veivalg for Norge som forskningsnasjon. Foredragene fra Veivalg 21 og rapportutkast for Energi ligger nå tilgjengelig på nettet Plenumsforedragene og innleggene på parallellsesjonene på Veivalg 21 er nå tilgjengelige på Forskningsrådets hjemmesider for foresight. Et notat fra prosjektgruppen som arbeider med forsightprosessen på energiområdet er lagt ut for kommentarer. Notatet oppsummerer observasjoner fra foresightprosessen Energi Notatet kan lastes ned fra Prosjektgruppen mottar gjerne kommentarer, disse kan sendes: Hans Otto Haaland. hoh@forskningsradet.no - Foresightmaterialet er unikt i norsk sammenheng og burde gi food for thought i samfunnsdebatten, uttalte konstituert divisjonsdirektør i Divisjon for store satsinger, Christina Abildgaard i sin åpningstale, og fortsatte med en oppfordring: - Foresightmaterialet er til for å benyttes! Vi håper at det kan inspirere til en tenkning som både er robust og dristig, og som kan gi oss noen nye forestillinger om hvordan det norske samfunn skal se ut i fremtiden, sa Abildgaard. - Kjernekraft ble et hett tema i media At kjernekraft ble nevnt i Foresightprosjektet Energi vakte umiddelbart reaksjoner både under konferansen og etterpå i media. Norge må satse på kjernekraft, skrev Aftenposten i overskrift 6.mai. -Tittelen er misvisende både i forhold til realitetene og de gode poengene journalisten hadde fått med seg fra energiseminaret ved Veivalg21, svarer programkoordinator for RENERGI Hans Otto Haaland i et motinnlegg i Aftenposten. Videre skriver Haaland at det er riktig at kjernekraft er trukket frem i scenariene, men gruppen anbefaler ikke etablering av kjernekraftverk i Norge. Kjernekraft vil imidlertid spille en rolle, også for Norges energiforsyning i fremtiden. Stabiliteten i kraftforsyningen og energiprisen er bundet til en nordisk børs. Opprustningen av svenske kjernekraftverk og en stor utbygging i Finland er eksempler på hvor viktig kjernekraften kan bli for oss. Kjernekraftens nye og økte betydning er en observasjon. I flere av de scenariene for energiforsyningen internasjonalt vil kjernekraft kunne få en økende betydning. Spesielt ser vi dette i de scenariene der drivhuseffekten blir dramatisk - så dramatisk at selv kjernekraft fremstår attraktivt i en pest eller kolera-vurdering. Sellafield I lys av lekkasjen ved Sellafield kan dette være en ubehagelig observasjon for mange av oss. Spørsmålet som prosjektgruppen for fremsynprosjektet Energi må forholde seg til, er: Hva gjør vi i Norge med det? Vi har allerede en viss kjernefysisk kompetanse her i landet. Hvis man skulle få et scenario med økt utbygging av og avhengighet av kjernekraft internasjonalt, har prosjektgruppen pekt på at dette da vil kunne gi muligheter til norske høykompetente forskningsmiljøer innenfor sikkerhet, styring og andre former for tilleggs-

2 tjenester og teknologi. En opprettholdelse av vår kompetanse på dette feltet inngår derfor som en foreløpig anbefaling fra prosjektet. Andre observasjoner som ligger til grunn for gruppens anbefalinger, er at fornybare energikilder, hydrogen og CO2håndtering, felter med sterk norsk kompetanse, vil være viktig nesten uansett hva som skjer. I fremtiden vil vi se store energisystemendringer, som vi må håndtere. Det er også påfallende at scenariene trekker frem nye energiproduksjonsløsninger som sentrale, mens energibruksteknologier tillegges liten vekt. 70-tall personer fra energibransjen og langt ut over denne. I utarbeidelsen av scenariene har det vært fokusert på det tenkelige og ikke det sannsynlige. Hensikten med dette var å få frem scenarier som spant ut et vidt utfallsrom som igjen har dannet underlaget for hvilke muligheter og utfordringer som man kan se for seg. Det er altså i disse scenariene som de ulike arbeidsgruppene har utarbeidet at ny fremvekst av kjernekraft internasjonalt er pekt på som - tenkelig. I analysene har gruppen forsøkt å være mest mulig tro mot det som har fremkommet i prosessen, og legge minst mulig av egne synspunkter inn i de anbefalinger som skal gis til Forskningsrådet, myndighetene og næringslivet. Prosjektgruppen har vært uavhengig av programmer, styrer og råd i Norges forskningsråd. Dens oppgave er å analysere det materialet som er fremkommet som et resultat av en omfattende prosess, og som har involvert et Under Veivalg21 ble noen foreløpige konklusjoner presentert, og representanter for myndigheter, industri, forskning og miljøsiden var invitert til å kommentere. Endelig sluttrapport skal foreligge før sommerferien. Produksjon Arrangement Internasjonalt energiforum 15.juni i Oslo. Nord Pool arrangerer i samarbeid med Handelshøyskolen BI seminaret Fremtidens energisystem muligheter og utfordringer. Temaer som blir drøftet er: - Fremtidens energisystem i lys av dagens energi-og miljøpolitiske utfordringer - Ulike energiteknologiers plass i det norske/nordiske energimarkedet - Energi- og miljøpolitiske utfordringer i energisystemet sett fra myndighetene Program og påmelding: 19 land representert ved IEA-møtet på Utsira IEAs Hydrogen Implementing Agreement (HIA) arrangerte sitt halvårlige møte på Utsira mai 2005 Av Line Amlund Hagen, Norges forskningsråd Møtet ble avholdt på Utsira, slik at deltagerne fikk se Hydros vind/hydrogen anlegg. Hydro hadde lagt opp til et meget godt arrangert møte! Til sammen 30 representanter fra 19 land kom til Utsira for dette møtet i HIA som har vært i aktivitet siden Australia og Finland ble ønsket velkommen som nye medlemmer i HIA. Singapore og New

3 Zealand har uttrykt at de ønsker å bli medlemmer, mens Korea, Tyskland (fornyet interesse) og en del andre land har vist stor interesse. Fra før er 17 land (inkl. EU) medlemmer i HIA. Trygve U. Riis har vært gruppens (Executive Committee) formann de siste tre årene og på møtet på Utsira takket han av og ble behørig takket for sin innsats. Nick Beck fra Canada ble valgt som ny formann. To nye viseformenn ble også valgt; disse kommer fra Japan og Spania. På møtet ble det orientert om fremdriften i de ulike prosjektene (tasks) under HIA: Task 15, Photobiological Hydrogen Production er avsluttet, men vi vil bli videreført i en ny task 21. Task 16 Hydrogen from Carbon containing Materials som er ledet av Norge ved Hydro er i ferd med å bli avsluttet. En utfordring videre er å identifisere områder for videre samarbeid basert på dette task et. Task 17 Hydrogen Storage er et meget omfattende samarbeid, med svært mange deltagere. IFE deltar fra norsk side. Programmet har ca. ett år igjen, og det er klart ønske om å definere et nytt prosjekt basert på dette. Task 18 Integrated Systems er godt i gang. IFE deltar fra norsk side. Task 19 Hydrogen Safety er i gang, og det er meget stor interesse for deltagelse, også fra norsk side, ved Veritas, GexCon og HiTelemark. Task 20 Hydrogen from Waterphotolysis er akkurat startet opp. Det arbeides nå med å få partnerne på plass. Ingen norske deltar her. Under oppholdet på Utsira fikk gjestene også mulighet til å studere Hydro s vind-hydrogen anlegg i detalj samt på oppleve øyas unike natur. Til stede på møtet fra Norge var Elisabet Fjermestad Hagen (Hydro, Operating Agent task 16), Line Amlund Hagen (Forskningsrådet, ny norsk representant fra neste møte) og Trygve U. Riis (Forskningsrådet, norsk representant og Chairman i HIA fram til dette møtet). Gode norske resultater fra den tredje energiutlysningen i EUs rammeprogram for forskning Av Line Amlund Hagen, Norges forskningsråd 8. desember 2004 gikk fristen ut for de siste store utlysningene på energiområdet under EUs 6. rammeprogram. Hele fire ulike utlysninger hadde frist denne dagen; demonstrasjons prosjekte r under DG TREN, langsiktig energiforskning under DG RTD samt to spesifikke hydrogenutlysninger. Nok en gang viste det seg at Norge ligger helt i tet i Europa når det gjelder å få prosjekter gjennom Kommisjonens nåløye. Statistikken under viser de gode norske resultatene. deltar, alle deler av utlysningen. Spesielt gledelig er det at vi nå får flere prosjekter innenfor fornybare energikilder. Denne gangen er det også en betydelig økning av prosjekter med norsk koordinator; 5 prosjekter i denne utlysningen mot ingen i de to foregående. I forhold til de to tidligere utlysningene dekker prosjektene der norske miljøer De siste energiutlysningene under det 6. rammeprogrammet vil bli publisert hhv. i juni (DG TREN, demonstrasjonsprosjekter) og i september (DG RTD, langsiktig forskning). Den siste utlysningen til DG RTD vil imidlertid være svært begrenset, kun 20 mill. er satt av til denne. Utlysning Antall norske deltakelser totalt Antall norske deltakelser innstilt for støtte % Energy-3 Tren-3 Hydrogen-1 Hydrogen-2 Totalt Nytt testsenter for miljøvennlig bruk av naturgass på plass i 2006 Et nytt testsenter for naturgass er første etablering for Energiparken i Rogaland. Testsenteret vil stå klart i Risavika i løpet av 2006, og skal være et tilbud til industrielle aktører om storskala testing av ny teknologi og produkter basert på miljøvennlig bruk av naturgass. Det blir også mulig å teste ut teknologier som fortsatt er på forsknings- og utviklingsstadiet, og bruk av spillvarme og elektrisitet som aktivitetene produserer. Det planlegges et gasskraftverk i miniatyr (maks 5 MW) som skal teste ut alt fra gassturbiner, gassmotorer, reformere og brenselceller til gassbasert hydrogen- produksjon. I tilknytning til forskningen vil senteret levere strøm og varme inn i Lyses distribusjonsnett. Partene bak etableringen av Risavika Gass Senter (RGS) er Universitetet i Stavanger, Rogalandsforskning, Lyse, Statoil ASA og Norske Shell. Les mer:

4 Til sammen 3,3 millioner euro til utvikling av norsk bølgekraftteknologi Innenfor EUs 6.rammeprogram har det blitt gitt tilsagn om henholdsvis 1,0 og 2,3 millioner euro til de norske bølgekraftselskapene WAVEenergy og FOBOX AS. Av Ida Mørkved Selskapet WAVEenergy, med Stig Bakke og Leif Inge Slethei i spissen, ble etablert for et drøyt år siden og allerede til neste år skal det første pilotkraftverket plasseres utenfor Kvitsøy i Rogaland. EUmidlene skal finansiere utviklingen av en flertrinns lavtrykksturbin for bølgekraftanlegget. Det patenterte SSG-konseptet (Seawave Slot-cone Generator), opprinnelig utviklet av Egil Andersen, baserer seg i korte trekk på at bølgene slår innover et skråplan med flere åpninger (som for eksempel er bygd opp langs en molo), hvor vannet siger ned i åpningene og samles i reservoar som leder ned til en lavtrykksturbin. I tillegg til WAVEenergy, som koordinerer prosjektet, deltar NTNU, universitetet i München, universitetet i Ålborg, Ganz Transelektro i Ungarn, Kvitsøy kommune og IKM Gjerseth i Stavanger. Selskapet FOBOX AS utvikler en annen lovende bølgekraftteknologi, og planlegger å sjøsette sin første kommersielle plattform utenfor Karmøy i løpet av Selskapet er eid av Fred Olsen og konseptet for bølgekraftverket FO3er utviklet i samarbeid med bl.a. NTNU, Marintek, Brevik Engineering, i tillegg til aktører fra Sverige, Storbritannia, Belgia og Portugal. Tilskuddet fra EU på 2,3 mill euro vil benyttes til å utvikle 2.generasjons komponenter- og systemer til FO3, samt materialvalg og produksjonsløsninger, følge prosjektleder Tore Gulli i Fred Olsen Ltd. Forskningsplattformen Buldra (sjøsatt i 2004) vil bli benyttet i forsøkene. FO3-konseptet består av en flytende plattform med et antall punkt-absorbatorer som beveger seg i bølgene. Bevegelsene overfører energi til et hydraulisk system som igjen driver generatorene. Plattformens egenskaper og produksjonsprinsippets potensial er analysert gjennom omfattende tester i bølgetank. NVE har nå gitt konsesjon for installasjon og nettilkobling av inntil fire plattformer vest av Karmøy. WAVEenergy og FOBOX AS har fått støtte av EU innenfor satningsområdet Sustainable development, global change and ecosystems som har et budsjett på millioner euro innenfor 6.rammeprogram. Disse bølgekraftprosjektene er såkalte STREP-prosjekter (Specific Targeted REsearch Projects), som har som målsetting å forbedre eksisterende eller utvikle nye produkter/ prosesser/ tjenester eller til å bidra til å imøtekomme samfunnets behov og politiske målsettinger. WAVEenergy: En 500m lang fullskala SSG-konstruksjon langs en kystlinje med bølgeforhold på 15kW/m vil kunne produsere 18 GWh per år.

5 Hvor pålitelig er kraftnettet? Beregning av leveringspålitelighet i kraftnett er en utfordrende oppgave. Det kreves gode metoder og verktøy for å kartlegge virkningen av situasjoner som kan oppstå i løpet av kraftnettets levetid. Foto: Trond Isaksen. Statnett. nordisk, nasjonalt og lokalt nivå er foreslått. I år vil man arbeide videre med utvikling av modeller for sviktsannsynlighet og restlevetid, der man tar hensyn til ulike faktorer som type utstyr, teknisk tilstand, vedlikehold, klima og andre påkjenninger. Slike modeller er viktige for vurdering av bl.a. vedlikehold og fornyelse av nettkomponenter. Av Jørn Heggset, SINTEF Energiforskning AS I det nordiske prosjektet Optimalisering av leveringspålitelighet i kraftnett (OPAL), organisert av EBL Kompetanse, arbeides det blant annet med å utvikle verktøy (prototyp) for beregning av leveringspålitelighet i maskede kraftnett. I radielle nett vil utfall av en komponent alltid føre til avbrudd hos sluttbruker, mens i maskede kraftnett kan utfall av enheter gi andre og mer kompliserte konsekvenser som overlast og spen- ningsproblemer. Dette verktøyet kan bl.a. benyttes til å gi prognoser for fremtidige KILE-kostnader (Kvalitetsjustering av inntektsrammen for Ikke Levert Energi) i nettet. Videre er det sett på hvordan man kan gjøre data om feil og avbrudd lettere tilgjengelig for alle som har behov for dette (f.eks. via en database på internett). En rekke eksempler på anvendelse av feil- og avbruddsdata er utarbeidet, og flere anbefalte forbedringstiltak både på Parallelt med prototyp-utviklingen konsentrerer man seg også om datagrunnlaget (feilstatistikken), der FASIT (Feil- og AvbruddsStatistikk I Totalnettet) etter hvert er blitt en bransjestandard i Norge. I fjor ble det utarbeidet felles nordiske retningslinjer for registrering av feil i kraftnett, og man har også sett på muligheten for å gi brukerne tilgang til feildatabasen via internett. Dette er et svært spennende tiltak, som man regner med vil få stor betydning for anvendelsen av feil- og avbruddsdata. Hjemmeside for OPAL-prosjektet: Billigere drift og vedlikehold av kraftnettet Med innføringen av numeriske vern og datamaskinbaserte kontrollanlegg i kraftsystemet øker tilgangen på informasjon. Dette gjør det mulig å innføre risikobaserte filosofier for drift og vedlikehold, og kostnadene ved dette kan dermed reduseres. Av Oddbjørn Gjerde, SINTEF Energiforskning AS Dette er problemstillinger som omhandles i prosjektet Optimale løsninger for vern, kontroll og automatisering (VKA) i kraftsystemet. Målsettingen for prosjektet er å bidra til å redusere kostnader knyttet til investeringer, drift og vedlikehold, og til å kontrollere avbruddskostnader. Man står nå foran en større utskifting av VKA-utstyr og prosjektet vil gi nettselskapene grunnlag for å finne optimale løsninger som vil kunne redusere de totale nettkostnadene. Prosjektet har blant annet undersøkt hvilke muligheter ny teknologi og funksjonalitet gir for å redusere antall og konsekvenser av driftsforstyrrelser. Foreløpige resultater tyder på at det kan hentes ut betydelige gevinster på alle nettnivåer ved at avbrudd for sluttbrukere unngås eller at omfanget begrenses. Videre er det undersøkt om gevinster kan oppnås lokalt og på systemnivå ved å benytte informasjon fra VKA-systemet som underlag for risikobasert vedlikehold på alle typer komponenter. VKA-løsninger og beregning av levetidskostnader for en VKA-løsning som underlag for optimalisering av investeringer. Videre etableres det sammenhenger i forhold til hvordan VKA-utstyr innvirker på leveringspåliteligheten. Det utvikles en prototyp av et verktøy for å demonstrere hvordan metodene og modellene kan utnyttes. Et slikt verktøy vil være nyttig for nettselskapene i forbindelse med nettanalyser, som underlag ved investeringsbeslutninger, og for optimering av drift og vedlikehold. I 2005 har prosjektet hovedfokus på å etablere metoder og modeller som håndterer pålitelighetsberegninger for Hjemmeside for VKA-prosjektet:

6 Nær 50 millioner kroner til forsøk med alternative drivstoff og miljøvennlig teknologi -En overgang fra fossilt drivstoff til alternative og miljøvennlig drivstoff vil bidra til å redusere forurensende utslipp fra transportsektoren. Regjeringen har derfor økt satsingen kraftig når det gjelder utvikling alternative drivstoff og miljøvennlig teknologi. Dette sier samferdselsminister Torild Skogsholm i forbindelse med at Norges forskningsråd, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, nå har fordelt midler til en rekke prosjekter og forsøk med hydrogen og biodrivstoff. Norges forskningsråd legger opp til en samlet tildeling på 48,6 millioner kroner til slike forskningsprosjekter, over en periode på tre år. I tillegg til midlene som tildeles fra Norges forskningsråd er det regnet med at andre aktører bidrar med til sammen om lag 96 millioner kroner til forskningsprosjektene. Over Samferdselsdepartementets budsjett for 2005 er det bevilget 22,6 millioner kroner til Norges forskningsråd, for videre tildeling til forsøk med alternative drivstoff og miljøvennlig teknologi. Av disse midlene blir om lag 14,3 millioner kroner fordelt med sikte på å brukes i år, mens de resterende midlene vil bli brukt i Den samlede tildelingen på 48,6 millioner kroner over tre år til forsøk med alternative drivstoff og miljøvennlig teknologi er fordelt slik: HyNor-prosjektet 16,2 millioner kroner til Hydro, HyNor Grenland-prosjektet, som skal teste leveranse og bruk av hydrogen som drivstoff. Prosjektet omfatter blant annet etablering av en hydrogenfyllestasjon på Herøya og utprøving av hydrogendrevne kjøretøy. 11 millioner kroner til THINK Nordic AS, til prosjekt med mål om å utvikle en bil som kan nytte både elektrisitet og hydrogen. 3 millioner kroner til Hydro, HyNor-prosjektet, for å videreføre arbeidet med å etablere tankingsanlegg for hydrogen og hydrogenkjøretøy på strekningen Oslo - Stavanger. Andre prosjekter - Samferdselsdepartementets bevilger i 2005 fire ganger mer til satsing på alternative drivstoff og miljøvennlig teknologi enn i Norge skal være en pådriver for bruk av slik ny teknologi, og det er derfor gledelig at vi har mottatt så mange spennende og gode søknader. Dette gjelder ikke minst det omfattende HyNor-prosjektet, som jeg har store forhåpninger til, sier samferdselsministeren. 4,1 millioner kroner til Det Norske Veritas, til prosjekt som ser på muligheten for å etablere et demonstrasjonsprosjekt med brenselscelle i skip. 4,9 millioner kroner til Statoil, som skal gjennomføre et demonstrasjonsprosjekt for produksjon, lagring og fylling av hydrogen. Foto: Svein Erik Dahl/ Samfoto 2 millioner kroner til NTNU, til prosjekt som skal se på hvordan hydrogentilsetninger i andre drivstoff påvirker motoreffekt og miljøutslipp. 0,4 millioner kroner til Norsk Pellets Vestmarka AS, som skal undersøke muligheten for å etablere økonomisk lønnsom produksjon av syntetisk biodiesel. 7 millioner kroner til Papir- og fiberinstituttet AS, til prosjekt som ser på muligheten til å utvinne biodrivstoff fra trevirke.

7 Samferdselsdepartementets biodrivstoff-workshop 25.april Samferdselsdepartementets arbeidsgruppe for biodrivstoff ønsket innspill fra næringslivet og andre organisasjoner i forbindelse med deres arbeid med å utarbeide en biodrivstoffpolitikk for Norge. Av Ida Mørkved I den forbindelse ble det avholdt en workshop innenfor temaet den 25.april med en rekke norske aktører. Det ble redegjort for viktige faktorer som produksjonsetablering og ressurstilgang, forskning, innovasjon og markedsutvikling. Energigården ga en oversikt over ressurstilgangen i Norge, mens biodieselprodusenter som Habiol, Milvenn og Estra redegjorde for potensial og markedsmuligheter for biodrivstoff i Norge. Disse oppfordret også til politisk vilje om bevisst økt bruk av biodrivstoff gjennom innføring av innblandingskrav og pålegg om bruk i offentlig sektor. Etanol og biogass som drivstoff var også representert ved hhv Bergfald & Co as og Fredrikstad Biogass AS. I Bergfalds foredrag om etanolproduksjon på Herøya, ble det bl.a. etterlyst klare signaler og rammer mht produksjon av bioetanol fra myndighetene. Fredrikstad Biogass AS viste til at den svenske regjeringen har vedtatt at i 2005 skal alle kjøretøy som staten leaser eller kjøper skal bruke el, etanol eller biogass. I den forbindelse ble det poeng- Kjøletårn og Legionella I forbindelse med siste ukes hendelser med Legionella-utbrudd i Fredrikstad har det RENERGI-støttede klimatekniske laboratorium ved NTNU-SINTEF (DKL), i samarbeid med Arbeidstilsynet og Stavanger kommune, utarbeidet en grundig bakgrunnsartikkel om kjøletårn og Legionella. Her utdypes sammenhengen mellom dårlige vedlikeholdsrutiner i kjøletårn og tilfeller av legionella utbrudd i befolkningen. Les informasjonsgrunnlaget på tert at innenfor St.prop.nr om samferdsel og miljø så er ikke biogass som drivstoff nevnt. Innenfor temaet forskning og innovasjon var Forskningsrådet og Innovasjon Norge representert, og innledere under temaet markedsut- vikling var Norsk Petroleumsinstitutt, Statoil, Hydro Texaco, AS Oslo Sporveier, Nobio og KanEnergi AS. Innleggene fra workshop en finnes her: Transmission electron micrograph of Legionella pneumophila. Centers for Disease Control and Prevention (CDC) 2002

8 B Postboks 2700 St. Hanshaugen N-0131 OSLO Telefon: Telefaks: Samfunnsfaglige forskningsmiljøer føler seg lavt prioritert i RENERGI RENERGI Fremtidens rene energisystem er et av Forskningsrådets store programmer. Programmet samler både den grunnleggende forskningen, den anvendte teknologiske forskningen og den samfunnsmessige forskningen. Av Hans Otto Haaland I april sendte fire samfunnsfaglige forskningsinstitusjoner et brev til Norges forskningsråd og uttrykte bekymring for manglende finansiering av sin forskning i de store programmene. Bak brevet står Samfunns- og Næringslivsforskning AS, Statistisk sentralbyrå, CICERO Senter for klimaforskning og Frischsenteret. Det blir pekt på at under ti prosent av prosjektbevilgningene i RENERGI gikk til prosjekter som har utgangspunkt i samfunnsfagene. Fra 1. juni vil Eivind Hovden gå over i annen stilling i Forskningsrådet og fagansvaret for den samfunnsfaglige delen av RENERGI vil overtas av Monica Havskjold i samarbeide med Knut Bjørset. Saken er omtalt i bladet Cicerone nr , utgitt av CICERO Senter for klimaforskning Kontaktpersoner for programmet: Eivind Hovden Hans Otto Haaland Programkoordinator , hoh@forskningsradet.no Trude Dypvik Grunnleggende energiforskning , tdy@forskningsradet.no Line Amlund Hagen Hydrogen og naturgass , lah@forskningsradet.no Monica Havskjold Samfunnsfaglig energiforskning , mha@hnip.no Randi Isaksen Samfunnsfaglig energiforskning , ri@forskningsradet.no Astrid Kristensen Energisystem, fornybar energi, gass og klimateknologi , ak@forskningsradet.no Jørn Lindstad Energibruk i bygninger , jli@forskningsradet.no Trond Moengen Hydrogen, naturgass og grunnleggende energiforskning , tm@interenergi.no Frank Nilsen Energisystem / , frank.nilsen@ energiconsult.com Harald Rikheim Fornybar energi og energibruk , hri@forskningsradet.no Redaksjon RENERGI nyhetsbrev: Ida Mørkved , im@kanenergi.no Design: Making Waves Eivind Hovden i Norges forskningsråd (NFR) er en av dem som har ansvaret for den samfunnsfaglige delen av RENERGI. Han har forståelse for miljøenes bekymring, men mener den er helt ubegrunnet. Andelen av samfunnsfaglig forskning i RENERGI er eksakt den samme i 2005 som i Tvert om gir omorganiseringen større muligheter for de samfunnsfaglige miljøene. Det er styrets intensjon at programmet skal knytte den samfunnsfaglige forskningen innen marked, politikk og internasjonale avtaler tettere til den teknologiske forskningen. Dette har i seg et potensiale for at samfunnsfagenes betydning vil øke i årene fremover. RENERGI vil være avgrenset til energiproduksjon, overføring og stasjonær energibruk. Petroleumsvirksomheten offshore vil fortsatt behandles i egne programmer.