Marine Harvest. Sjømatprodusenter med IT-kontroll Side 6. Møt vår nye administrerende direktør Side 5. Høyesteretts siste ord om eiendomsskatten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Marine Harvest. Sjømatprodusenter med IT-kontroll Side 6. Møt vår nye administrerende direktør Side 5. Høyesteretts siste ord om eiendomsskatten"

Transkript

1 Kundemagasin # Møt vår nye administrerende direktør Side 5 Høyesteretts siste ord om eiendomsskatten Side 24 Marine Harvest Sjømatprodusenter med IT-kontroll Side 6 Smart verdiskaping Vi viser deg hvordan verdiene beholdes i bedriften. Side 38 Landets beste på IT Arve Føyen kåret til landets beste IT- og telecomadvokat av Finansjus Side 4

2 Innhold Føyen Torkildsen # Comeback Kid Advokat Arve Føyen portrettert i Finansjus, Finansavisen. 05 Erik Ødegaard ansatt som ny adm. dir. 06 Sjømatprodusenter med IT-kontroll Marine Harvest er blant verdens største sjømatselskap. 10 Har KOFA alltid rett? Et kritisk blikk på sak 2013/ Revisjon av SSA Seminar om SSA vakte stort engasjement. 14 Apper kan avsløre hemmeligheter Advokat Kirill Miazine informerer om appenes sikkerhetsrisiko. 16 Arbeidslivsdagene 18 Falsk trygghet? Er sikkerhet for leietakers forpliktelser en falsk trygghet? 21 Hvordan få en vellykket nedbemanningsprosess? 22 Statsbudsjettet for 2015 Mindre kontroversielt enn lovet. 24 Høyesteretts siste ord Statens testsenter på Mongstad må alikevel betale eiendomsskatt. 26 Fakturaregler etter NS Advokatprofilen 28 Det du må vite om ny skattereform 30 Plan- og bygningsloven i endring 31 Skal forenkle midlertidig ansettelse 34 Regjeringen har fremmet et omdiskutert forslag om forenkling. 32 Sykefravær Hvem har ansvaret? 34 Bruk dialog for innovative anskaffelser 35 Nye regler gjør personvern viktigere 36 Alt om lønn, overtid & bonus 37 Kalles corner: Når foreldes avdragsnotaer? 38 Slik blir verdiskapingen smartere 39 Strukturkapital og immaterielle verdier 40 Felleskostnader en dyr affære Advokat Solheim deler tips om hva en utleier bør fokusere på. 42 Permittering en kort innføring 44 En fare for forutberegneligheten? Nytt direktiv for offentlige anskaffelser forkorter, men ikke forenkler. 46 Avbrudd av foreldelses fristen Advokat Finn Eirik Winther skriver om foreldelsesfristen og om 48 hvordan den avbrytes når forpliktelsen erkjennes. 47 Vant i lagmannsretten Større klarhet om utvelgelses kretser. 48 Danner bonus grunnlag for pensjon? 49 Fra lokal godkjenning til speiderløfte Opphevingen av kravet om lokal godkjenning kan by på problemer for både kommuner og foretak. 50 Kan ansatte som ikke innfrir sies opp? Hva må til for å si opp en ansatt som ikke svarer til forventningene? 51 Nytt om navn Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS C. J. Hambros plass 2 D, N-0164 Oslo P.O. Box 7086 St. Olavs Plass, N-0130 Oslo Telefon: Fax: post@foyentorkildsen.no Ansvarlig redaktør Marianne Smith Magelie, Kommunikasjonssjef marianne.smith.magelie@foyen.no Adressseforandring marked@foyentorkildsen.no Produksjon Medier og Ledelse per.dahlin@foramedier.no Coverfoto: Marine Harvest 2 FØYEN TORKILDSEN Nr

3 Føyen Torkildsen et firma for fremtiden Etter et hektisk første kvartal i 2015 med for beredelser og planlegging er vi endelig samlet under samme tak på C. J. Hambros plass. Samtidig er vi stolte av å kunne presentere vårt nye kunde magasin. Bladet byr på faglige og interessante artikler fra våre medarbeidere innen våre spesialist områder; Eiendom, IKT Media og Arbeidsliv. Vi håper du finner bladet nyttig og interessant. Føyen Torkildsen tilbyr forretnings juridisk spisskompetanse og rådgivning innen våre områder. Dette skal vi gjøre gjennom spesialistteam med særlig fokus på forretningsforståelse. Fusjonen vil styrke vår konkurranseevne og kapasitet og gjøre oss bedre rustet til å yte optimal bistand. Vi er i dag et av Norges største spesialistfirmaer innen Eiendom, IKT Media og Arbeidsliv. Dette skaper forventninger og entusiasme, både hos våre kunder og hos oss selv. Vi skal fortsette å utvikle vår bransjeinnsikt og kommersielle forståelse, slik at vi bidrar til verdiøkende løsninger og resultat. Det skal merkes at Føyen Torkildsen er «på» og ligger foran! Ottar F. Egset, Styrets leder «DET SKAL MERKES AT FØYEN TORKILDSEN ER 'PÅ' OG LIGGER FORAN!» Frederiks gate NATIONAL- THEATERET St.Olavsgt Nordahl Bruns gate Pilestredet Kristian Augusts gt Karl Johans gate Universitetsgt Munchsgate Pilestredet Teater gt Tinghuset STORTINGET JERNBBANETORGET OSLO S Her er vi sentralt i Oslo Sentrum FØYEN TORKILDSEN Nr

4 Arve Føyen ble portrettert i Finansjus 27. februar i år. Under følger en kortversjon av artikkelen: Comeback Kid Arve Føyen (68) topper listen over landets beste IT- og telekom-advokater. Det er fordi han synes at jus egentlig var ganske kjedelig. AV JOURNALIST Hilde Oreld,hilde.oreld@finansavisen.no Høy og slank. Og nyklippet for anledningen. Arve Føyen omtales ofte som en IT-høvding og en nestor innen IT-kontrakter. Han er en bauta. Står fjellstøtt uansett hvilke juridiske problemstillinger han står overfor. Det ryktes at han har et stort hjerte, er en Sareptas krukke når det gjelder kunnskap og erfaring, og har en pedagogisk fremgangsmåte når de yngre fullmektigene ber om hjelp eller råd. Han leverer alltid på tid og er firmaets mest utadrettede mann. Leser han en artikkel i en avis og ser en juridisk utfordring, sender ham en e-post eller ringer og tilbyr firmaets tjenester. Han har fått mange store oppdrag på den måten. Han er på mange måter firmaets mann. Og han er spesielt god på personvern, medierettigheter og IT. Hvordan kan du være så god på IT? Til forskjell fra dine langt yngre kolleger, har du hatt en oppvekst helt fri for informasjonsteknologi? Føyen ser ikke brydd ut. Han formulerer en pedagogisk forklaring i hodet, slakker tempoet slik at vi skal oppfatte svaret riktig, smiler og svarer: Jeg begynte å studere jus, men syntes det var ganske kjedelig. Jeg kom greit gjennom og fikk gode karakterer, men etter andre avdeling var jeg demotivert. Da ville jeg gjøre noe annet som ikke bare var fag og eksamen, mimrer Føyen. På slutten av 60- begynnelsen av 70-tallet satt Jon Bing og Jon Selmer opp et kurs de kalte «Jus og EDB». Føyen meldte seg på og ble bitt av basillen. Senere ble han vit.ass. for Jon Bing og skrev Norges første avhandling om IT-kontrakter. Senere fikk han jobb som IT-avdelingens eneste jurist i det som vi i dag kjenner som Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Jeg var, og er, interessert i hva IT skaper av juridiske problemstillinger. I den forbindelse lærte jeg meg programmering og hvordan en datamaskin er bygget opp. Jeg har alltid fulgt med på hva som kommer av ny teknologi og hvilke utfordringer som kommer. Faksimile fra Finansavisen Finansjus nr 1, 27. februar 2015 Du er ikke bare god på IT. Du er best, sier vi og sender Føyen et smil. Han reagerer ikke umiddelbart. Kanskje legger han vår uttalelse i kategorien «smisk» eller «kompliment». Vi utdyper: Du er kåret til landets beste advokat innen IT og telekom i årets advokatundersøkelse. Føyens ansikt sprekker opp i et stort og stolt smil. Og han ser oppriktig overrasket ut, selv om han har vært blant de beste i en årrekke. Det er noen år siden han tronet helt på toppen. Er det sant? Jeg trodde jeg var på full fart ned! Dette var en hyggelig overraskelse, sier mannen, som også var med på å innføre Personregisterloven i 1980, har vært kontorsjef under landets første Datatilsynsdirektør Helge Seip og begynte som advokatfullmektig etter ti års tidvis bane brytende arbeid i offentlig sektor. «Jobber», svarer Føyen på spørsmålet om hva han gjør når han skal slappe av. Vi ber ham tenke seg om. Han ser ikke ut som en mann som utelukkende sitter inne på et kontor og jobber med komplekse kontrakter. Jeg er glad i å seile. Vi leier båt, og innimellom reiser min kone og jeg med gode venner til Tyrkia og Kroatia for å seile. Dessuten er jeg glad i å lese bøker. Det går mest i krim og spenning, og innimellom noen romaner. Føyen er også nestleder i Personvernnemnda under Eva Jarbekk. Og det er ofte uenighet mellom Datatilsynet og Personvernnemnda. Blir det da slik som Datatilsynet vil eller slik Personvernnemnda vil? Vi er et klageorgan og blir som en overprøvingsinstans som treffer den endelige beslutningen. Det betyr at Datatilsynet må følge det vi sier 4 FØYEN TORKILDSEN Nr

5 i fremtidige lignende saker. Føyen sitter på møterommet i toppetasjen på Hambros Plass i Oslo, med Tinghuset som nærmeste nabo. Ikke det at det spiller så stor rolle. Føyen er aldri i retten. Han tipper det er snart ti år siden han ikledde seg en av kappene som går på rundgang hos de Føyenansatte. Den juridiske nestoren sender helst de unge i retten. Jeg sitter ofte med kompliserte avtaleverk og tidsfrister. Hvis jeg skal ta pause fra dette i to uker for å være i retten, kan det være ganske ødeleggende. Samtidig blir man ikke virkelig god i retten før man er der mye. Jeg må nesten begynne på nytt hver gang, og det er lite effektivt, sier Føyen. Artikkelen kan i sin helhet kan leses på Arve-Foyen-profil-og-topp-advokat.pdf Erik Ødegaard ansatt som ny administrerende direktør Styret meddelte 3. februar at Erik Ødegaard er ansatt som ny administrerende direktør i Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS. ansettelsen av Erik Ødegaard har vi fått en svært kompetent leder med energi og gjennomføringsevne Ved som er viktig for oss i fusjonsprosessen og til å nå de mål som vi har satt oss, sier styreleder i Føyen Torkildsen Ottar F. Egset. Ødegaard har vært direktør i Torkildsen & Co siden I løpet av sin periode i selskapet har han bidratt til å skape en enhetlig og fokusert virksomhet som er løftet inn i en ny markedsposisjon med betydelig omsetningsog resultatvekst. Han er utdannet Master of Science Econ, i 1983 fra Copenhagen Business School. Ødegaard har erfaring som strategirådgiver for ulike nordiske selskaper. Han har også betydelig ledererfaring fra ulike nordiske konsern, herunder Svenska Handels banken, Telenor og Cap Gemini Ernst & Young. Av nøkkelkompetanse og egenskaper kan nevnes at han liker å utfordres på strategi og forretningsutvikling, ledelse, utvikling av organisasjon og prosesser, økonomi og finansiering samt salg og markedsforhold. Ødegaard ser store muligheter for selskapet og de rundt 90 ansatte. Han ønsker å levere enda bedre til firmaets kunder gjennom sterkere fokus på kompetanse- og forretningsutvikling mer enn på den tradisjonelle debatten om timepriser. Han vil fokusere på produkt- og tjeneste utvikling. Ødegaard ser frem til spennende utfordringer i det nyfusjonerte selskapet, Føyen Torkildsen. Han mener vinnerne i advokatbransjen vil bli de selskapene med de beste produktene, systemene og løsningene. Ødegaard vil lære av konkurrenter og av selskaper som gjør det godt i andre bransjer. «VI HAR FÅTT EN SVÆRT KOMPETENT LEDER MED ENERGI OG GJENNOMFØ- RINGSEVNE SOM ER VIKTIG FOR OSS I FU- SJONSPROSESSEN OG TIL Å NÅ DE MÅL SOM VI HAR SATT OSS.» FØYEN TORKILDSEN Nr

6 6 FØYEN TORKILDSEN Nr

7 Sjømatprodusenter med IT-kontroll Marine Harvest er blant verdens største sjømatselskap. Det krever, blant mye annet, god IT-drift og stålkontroll på jusen. FOTO: MARINE HARVEST FØYEN TORKILDSEN Nr

8 Med en samlet inntekt på millioner i fjerde kvartal i fjor er det ingen tvil om at Marine Harvest er et selskap som kan bite fra seg i konkurransen med andre store selskaper i den forholdsvis unge oppdrettsnæringen. Konklusjonen fra selskapet selv er også klar: Marine Harvest er et selskap som må regnes blant verdens største selskap i sjømatindustrien, og er faktisk også å regne som den største produsenten i verden av atlantisk laks. I fjor produserte selskapet så mye som tonn atlantisk laks. Det er imidlertid lite som tyder på at selskapet har bestemt seg for å regne seg mette med den rollen de nå spiller som en av de virkelig store konsernene innen produksjon av sjømat på verdensbasis. Tidligere i år kunngjorde ledelsen i selskapet at de ønsker å fusjonere med chilenske Aquachile, og på den måten skape en stormakt i den chilenske lakseindustrien. Tanken er ifølge en børsmelding å sørge for at man utnytter både det chilenske storfirmaets og Marine Harvests konkurransefortrinn og kunnskap, slik at man best mulig posisjonerer seg for den framtidige konkurransen. Om det går som de to sjømatselskapene vil skal man i framtiden drive all virksomhet i både Nord- og Sør-Amerika under det nye selskapets navn og merkevare. Vår sterke posisjon innen lakseoppdrett i Chile vil styrkes ytterligere og kombinasjonen av disse veldrevne selskapene vil utgjøre en svært effektiv enhet som også vil komme hele den chilenske næringen til gode. Styret mener en slik strategi vil vise seg å ha betydningsfulle operasjonelle fortrinn, i tillegg til å styrke og stabilisere den langsiktige inntjeningen til konsernet, sa en offensiv styreleder Ole-Eirik Lerøy til Dagens Næringsliv i januar. Samtidig har selskapet helt siden det ble opprettet i 2006 hatt fokus på å drive så sunt og bærekraftig oppdrett som mulig, og har, som resten av bransjen, blant annet tatt lusetrusselen på stort alvor. Konsekvensen har blant annet vært at man jobbet aktivt for nye reguleringer som skal gjøre lusepresset så lite som mulig, og på den måten gjøre laksen friskere og sunnere. Fordelen av dette kan være at det minsker de kostnader oppdrettsbransjen må bruke på å håndtere sykdommer laksen kan få av lusene. Vi oppfatter at regjeringens ønske er å få næringen til å ta enda et skritt nærmere løsningen på lakselusutfordringene. Færre medikamentelle behandlinger og lavere lusepress er veien å gå. Det nye forslaget fra regjeringen vil stimulere til en utvikling i denne retning, sa kommunikasjonsdirektør Kristine Gramstad til Kystmagasinet i fjor om regjeringens forslag om å ilegge hele konsesjoner et krav om lavere antall lus per fisk enn det som inntil da hadde vært normen for bransjen. IT viktig del av laksesuksessen Man skulle kanskje tro at et selskap som først og fremst driver med oppdrettslaks og sjømatproduksjon ikke har det helt store behovet for en ITledelse som ligger helt i front. Men sannheten er IT-direktør Rune Hegrestad understreker at det er viktig for Marine Harvest at IT-systemene fungerer så godt som overhodet mulig. Foto: Martin Moland «DET VIL GJØRE TING VELDIG VANSKELIG FOR DE SOM SKAL HOLDE PRODUKSJONEN I GANG OM VI IKKE HAR SYSTEM ER SOM FUNGERER GODT NOK.» i praksis det stikk motsatte, ifølge Group Director IT & Communications Rune Hegrestad, som har ansvaret for å lede den viktige IT-siden av konsernets drift. Med tanke på at det til enhver tid er aktivitet på 330 lokasjoner over hele verden, der mye blant annet handler om å sørge for såkalt «oppetid» på ulike produksjonsanleggs IT-løsninger, skal det meste av selskapets ulike applikasjoner og systemer fungere optimalt for at konsernet skal levere en produksjon som er så god som overhodet mulig. Med tanke på at vi driver i så mange ulike land, i så mange ulike verdensdeler, har vi i praksis drift døgnet rundt. Det er ekstremt viktig for de oppdretts og foredlingsanleggene som vi har i konsernet at ting fungerer hele tiden, for det kan veldig fort bli kostbart for oss om systemene er utilgjengelige for produksjon. For et oppdrettsanlegg vil ikke fisken dø, for det er mulig å håndfôre fisk, men det vil gjøre ting veldig vanskelig for de som skal holde produksjonen i gang om vi ikke har systemer som fungerer godt 8 FØYEN TORKILDSEN Nr

9 RUNE HEGRESTAD: Konserndirektør for IT i Marine Harvest fra Før det var han både Vice President for Information Services og Senior Vice President for Shared Services i Kverneland ASA fra 2002 til Fra 1989 til 2002 var han Manager for Infrastructure and Operations i Kværner. nok. For et videreforedlingsanlegg vil det medføre at produksjonen stopper opp etter kort tid om systemene er utilgjengelige, forklarer Rune Hegrestad. Hegrestad mener at det aller viktigste for IT-systemene i Marine Harvest er at de snakker sammen og fungerer godt, heller enn at de er teknologisk elegante. Dette er en nødvendighet når konsernets systemer, og de som drifter dem, er geografisk spredt gjennom ulike datasentre, som hver har kontrollen over hver sin del av sjømatgigantens forretningsområder. Jeg er nok ikke av de IT-direktørene som er mest opptatt av at de teknologiske løsningene skal være penest mulig, om det går på bekostning av det at det faktisk fungerer. I den forstand er jeg nok kanskje en mer kommersielt orientert IT-direktør enn en teknologisk orientert, sier han. Vanskelig tilgjengelig En annen utfordring for selskapets infrastruktur er det faktum at selskapets oppdrettsanlegg og MARINE HARVEST: ÃÃ Marine Harvest ble opprettet i 2006, og er i dag en av de største selskapene i sjømat næringen globalt. ÃÃ Med over 1600 ansatte er selskapet Norges største oppdrettsselskap. ÃÃ Selskapet har virksomhet i totalt 24 land, og er notert på børsene i både New York og Oslo. fiskeforedlingsanlegg av naturlige årsaker må legges til steder der ting som internett-tilkobling ikke er så naturlig som det kanskje kan være i store byer. Som et eksempel på dette har Marine Harvest anlegg i fire regioner av Norge, fra Flekkefjord i sør til Kvænangen i Troms. I tillegg til dette kommer selvsagt en lang rekke utenlandske produksjonsanlegg, spredt over 21 land utenfor Norge. Vi skal ikke så veldig langt tilbake før det var adskillig vanskeligere å få til infrastrukturen fram til våre nye anlegg enn det det er i dag, men fortsatt befinner vi oss på mange ulike steder der forholdene er helt ulike når det gjelder muligheten for å få til det tekniske. Heldigvis har vi dyktige folk og partnere som jobber med disse problemstillingene og får til gode løsninger, understreker Hegrestad. Med produksjonsfasiliteter i 22 land og salg til 50 ulike markeder har man, i tillegg til flere praktiske utfordringer, også å gjøre med en lang rekke ulike juridiske utfordringer. Det gjelder også for IT-delen av konsernet. Det er i denne sammenheng Føyen Torkildsen blant annet har bidratt med juridisk tolkning av enkelte avtaler. I tillegg har selskapet bidratt med utarbeidelsen av nye retningslinjer for personvern for hele konsernet. EU har nemlig endret på dagens regler for personvern, og det er ventet at disse nye reglene vil tre i kraft sent 2015 eller For å få til dette har hjelpen vi har fått fra Føyen Torkildsen vært veldig nyttig. Det er selvfølgelig ikke et alternativ for oss å ha regler som ikke er i overensstemmelse med de europeiske personvernreguleringene. Samtidig har advokatene i Føyen Torkildsen også bidratt med nyttig bistand til juridisk tolkning av enkelte avtaler som vi har hatt et ønske om å få vurdert, sier han. Kilde: Marine Harvest ASA Har en sterk merkevare Med salgssuksess i omtrent 50 markeder er det ingen tvil om at Marine Harvest har kommet opp med en oppskrift som har fungert godt, både på produksjonssiden og for å få produktet raskest og best mulig ut til kundene. Hegrestad understreker også at vi her har å gjøre med et selskap som er stolte av det de driver med, og som ønsker å levere produkter som er best mulig, og som treffer kundene. Jeg er stolt av produksjonen vår, og merker når jeg reiser rundt at alle de som utgjør de ansatte i Marine Harvest er stolte av det produktet vi leverer hver dag. Det er først og fremst det som kjennetegner bedriftskulturen i Marine Harvest. Samtidig er det ingen tvil om at merkevaren er en av de viktigste tingene vi har som selskap, mener Hegrestad. Ã «EU HAR ENDRET PÅ DAGENS REGLER FOR PERSONVERN. FOR Å FÅ TIL DETTE HAR HJELPEN FRA FØYEN TORKILDSEN VÆRT VELDIG NYTTIG.» FØYEN TORKILDSEN Nr

10 Har KOFA alltid rett? Et kritisk blikk på KOFAs avgjørelse i sak 2013/65 AV ADVOKAT Vera Hovelsen ADVOKATFULLMEKTIG Therese Mørch 22. oktober 2014 avga Klagenemnda for offentlige anskaffelser en rådgivende uttalelse om adgangen til konkurranse med forhandling etter avlysning av en konkurranse. Uttalelsen er kritisert av oppdragsgiver. Vi mener kritikken er berettiget. 1. Konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring 1.1. Kort om sak 2013/65: Oslo kommune ved Undervisningsbygg Oslo KF (Undervisningsbygg) kunngjorde en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av en entreprise. Ved tilbudsfristens utløp var det kun mottatt to tilbud, hvorav ett ble avvist. Konkurransen ble derfor avlyst og videreført som en konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring, hjemlet i anskaffelsesforskriftens Tilbud som overskrider oppdragsgivers budsjett: Etter 14-4 bokstav a er det et vilkår for å kunne benytte konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring at gjenstående tilbud er «ukorrekte» eller «uakseptable». Spørsmålet i den aktuelle saken var om klagers tilbud var «uakseptabelt» i henhold til krav fastsatt i samsvar med 22-2, fordi prisen oversteg oppdragsgivers budsjett. Dette er et spørsmål det ikke foreligger enighet om i praksis eller i teorien. Slik saken fremstår, er det vår klare oppfatning at KOFA burde argumentert bredere for sitt syn på dette spørsmålet. KOFAs oppfatning synes å være at et tilbud ikke kan anses «uakseptabelt» alene fordi det overskrider oppdragsgivers budsjett. Det legges til grunn at 22-2 først og fremst hen spiller på tilfeller der tilbudet ikke lar seg evaluere ut fra konkurransegrunnlagets tildelingskriterier. KOFA har videre lagt til grunn at et tilbud som overskrider oppdragsgivers budsjett, kun kan anses «uakseptabelt» dersom budsjettrammen har vært tilkjennegitt som bindende overfor leveran dørene. Dette synes begrunnet med at en slik løsning bidrar til å skape klarhet, og at leverandørene slipper å regne på tilbud som uansett ikke vil bli evaluert. Det vises også til at en videre tolkning av vilkåret vil kunne undergrave det grunnleggende kravet til gjennomsiktighet. Det er i teorien gitt uttrykk for at man bør være forsiktig med å tolke regelverket strengere enn nødvendig der det kan foreligge et reelt og saklig behov for forhandlinger. KOFAs mindretall har uttalt at oppdragsgiver i visse tilfeller kan ha behov for ikke å anta tilbud som tilfredsstiller formelle krav, men som uten at det behøver å foreligge noe kritikkverdig, likevel er uakseptable sett i lys av oppdragsgivers behov. I slike tilfeller er det ikke naturlig at oppdragsgiver alene skal bære risikoen for at konkurransen er mislykket. KOFA har uttalt som et obiter dictum («sagt i forbifarten») at vilkåret trolig etter omstendighetene kan anses oppfylt dersom tilbudsprisen objektivt sett er vesentlig høyere enn hva oppdragsgiver kunne forvente. I teorien er det tatt til orde for at det avgjørende bør være om oppdragsgiver har foretatt en forsvarlig vurdering ved fastsettelsen av den interne budsjettrammen, og om denne kan dokumenteres. Det har i teorien også vært rettet fokus mot konsekvensene av et krav om synliggjøring av budsjettrammen. Det er nærliggende å tro at en tilkjennegitt budsjettramme vil føre til at tilbudspriser som ellers ville ha vært lavere, settes høyere av leverandørene. Dersom oppdragsgiver fratas muligheten til å forhandle i slike situa sjoner, kan han lett havne i en situasjon hvor det er vanskelig å ivareta anskaffelsesregelverkets formål. Det er også relevant å se hen til reguleringen i EUs nye anskaffelsesdirektiv fra Adgangen til å benytte konkurranse med forhandling er her utvidet. Videre oppstiller ikke direktivet noe krav til at budsjettrammen inntas i kunngjøringen, det kreves kun at budsjettet skal dokumenteres skriftlig Tilfeller der det foreligger ett tilbud: Hjemmelen som ble benyttet i den aktuelle konkurransen, og som i hovedsak er anført i saken, er 14-4 bokstav b første alternativ. Bestemmelsen regulerer tilfellene der det «ikke foreligger 10 FØYEN TORKILDSEN Nr

11 tilbud». Hva som omfattes av dette alternativet, fremstår uavklart i praksis og i teorien, og etter vår oppfatning er det en svakhet ved avgjørelsen at KOFA ikke vurderer dette alternativet. Dersom en oppdragsgiver ikke mottar noen tilbud, er det klart at det er adgang til å gå over i en konkurranse med forhandling. Mer usikre er tilfellene der oppdragsgiver mottar ett tilbud. I EU-domstolens sak C-27/98 anses kravet om saklig grunn til avlysning oppfylt dersom det kun foreligger ett tilbud, som ikke skal avvises. Dette begrunnes med at oppdragsgiver i slike tilfeller ikke kan sammenligne tilbudenes priser eller øvrige elementer. Spørsmålet er om denne fortolkningen kan overføres til anskaffelsesforskriftens Denne bestemmelsen er en uttømmende unntaksregel som må tolkes restriktivt. Videre presiserer KOFA i sak 2013/65 at grunnlaget for avlysning er et annet vurderingstema enn om oppdragsgiver har rett til å videreføre konkurransen. På den annen side er begrunnelsen for adgang til forhandlinger den samme der oppdragsgiver har mottatt ett tilbud, og der det ikke er mottatt noen. Som det fremholdes av Dragsten: «Når det ikke er innlevert tilbud, viser det at markedet ikke kan/vil levere det oppdragsgiver etterspør. I slike tilfeller vil ofte det å gjennomføre en ny anbudskonkurranse være bortkastede ressurser». Hvilke grunner tilsier at dette stiller seg annerledes når oppdragsgiver kun mottar ett tilbud? 2. Konklusjon Etter vår vurdering er det flere svakheter ved KOFAs behandling av sak 2013/65. Først og fremst savnes en bredere vurdering av anskaffelsesforskriftens aktuelle hjemler for å gjennomføre en konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring. Det kan således anføres at Undervisningsbygg ikke gjennomførte en ulovlig direkte anskaffelse i den aktuelle konkurransen. Ã vh@foyentorkildsen.no tm@foyentorkildsen.no For en lengre versjon av denne artikkelen, se FØYEN TORKILDSEN Nr

12 Revisjon av SSA Over 100 personer deltok da Føyen Torkildsen, i samarbeid med IKT-Norge, arrangerte seminar om reviderte Statens standard avtaler (SSA). Temaet vakte stort engasjement. AV ADVOKATENE Ingvill Tollman Fosse OG Lars F. Giske De reviderte avtalene, som Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) sendte ut på høring rett før jul, innebærer en omfattende forbedring av avtale verket sammenlignet med tidligere versjoner. Avtalene har blitt mer balanserte, mer tekno logisk relevante og mer konsistente. Difi har også utført en betydelig forenkling av kontraktsporteføljen, slik at det er enklere å velge riktig avtale. FØYEN deltok i revisjonsarbeidet i en arbeidsgruppe nedsatt av DIFI, sammen med og på vegne av IKT-Norge. De viktigste endringene i SSA Kort oppsummert utgår SSA-K store, og det er lansert en ny SSA-K, basert på tidligere SSA-K lille. Nye SSA-K er rendyrket for kjøp av standardprodukter, som kunden blir ansvarlig for å installere/implementere selv, eller ved hjelp av en tredjepart. Tidligere var det uklart når SSA- K, SSA-T eller SSA-U skulle brukes, særlig fordi avtaleteksten i disse avtalene i stor utstrekning var identisk. Bestemmelser i tidligere kapittel 2 i SSA-K store om gjennomføring av leveransen, installasjon, akseptansetest mv. er tatt ut av SSA- K, slik at dette blir en rendyrket avtale om kjøp av «hyllevare». SSA-T opprettholdes, men vil også dekke det området der SSA-U tidligere ble benyttet. SSA-U utgår som en separat avtale. SSA-T skal benyttes i tilfeller der leverandøren skal installere og implementere standardprogramvare (eller utstyr) og/eller levere en nyutviklet løsning for kunden. SSA-S kan benyttes, i stedet for SSA-T, dersom leveransen skal utføres etter en smidig utviklingsmetodikk. Avtalen regulerer nå også situasjoner med delleveranser. SSA-V er også basert på tidligere lille versjon. Den store versjonen utgår. Avtalen er svært forenklet sammenlignet med tidligere. En rekke bestemmelser knyttet til løsning/ operasjonell gjennomføring er forenklet, eller fjernet hvor bestemmelsene ikke passet for «gjennomsnitts leveransen». Videre har avtalen ingen regulering av oppstartprosjekt og dagbøter. Endrings bestemmelsen, som egentlig kun passet for utviklingsprosjekter, er også fjernet. SSA-D har blitt revidert slik at avtalen nå i større grad passer for enhver driftssituasjon og ikke bare der kunden eier driftsplattformen. En rekke bestemmelser som ikke passet for de fleste driftsavtaler som inngås er fjernet, for eksempel tidligere pkt som omhandlet endringshåndtering, hasteendringer mv. Nytt er også at avtalen legger opp til at deler av drifts tjenestene kan bestå av skytjenester (IaaS og PaaS o.l.) levert under tilhørende standardvilkår. Det legges opp til en klarere faseinndeling, med etablering, drift og opphør. DIFI har også lansert forslag til en ny rammeavtale for avrop av leveranser, SSA-R. Denne er basert på Statskonsults konsept for rammeavtale fra 2007, som aldri ble formelt lansert, men er nå ordentlig gjennomarbeidet. I tillegg har SSA-B, SSA-O og SSA-S blitt justert med de tverrgående endringer som er gjort likt i alle de øvrige avtalene. Eksempler på tverrgående endringer Det er foretatt en rekke endringer som gjør avtalene mer balanserte. Fra et leverandørperspektiv er behovet for å ta forbehold redusert i betydelig grad. Fra et kunde perspektiv medfører ikke balanseendringene at kundene får dårligere avtaler som sådan. Forhåpentligvis vil dette spesielt i offentlige anskaffelser medføre færre avvisninger og større konkurranse. Det er også mindre detaljregulering i avtalene, og partene står friere til å skreddersy den enkelte avtale ved å regulere relevante forhold i bilag. En viktig endring er at avtalene inneholder en modell for å integrere standardvilkår fra tredje partsleverandører i leveransene. Dette er en milepæl i arbeidet med SSA som reduserer behovet for å ta forbehold for feil i tredjeparts standardprogramvare. Forslaget innebærer at leverandøren fortsatt må ta ansvar for at leveransen er i henhold til avtalte krav, men ansvaret for feil i tredjepartsleveranser er avhengig av leverandørens faktiske mulighet for kontroll med tredjepartsleveransen. Se for eksempel SSA-T punkt 5.1 som regulerer situasjonen hvor avvik i leveransen skyldes feil i standardprogram vare, og hvor avvikene kun kan rettes ved tilgang på kildekode. Da er leverandørens retteplikt begrenset til å melde feilen til programvare leverandøren, etter beste evne søke å få prioritert retting av feilen og holde kunden orientert om status for feilretting, samt sørge for korrekt installering når feilen er rettet. Også leverandører som leverer egen programvare over SSA-T kan legge ved egne lisens vilkår, slik bestemmelsen har blitt utformet. Et annet eksempel er at de nye avtalene klargjør at kunden har ansvar for å konkretisere aktuelle lovkrav og angi hvilke funksjonelle og sikkerhetsmessige krav leverandøren må oppfylle. Dette er egentlig bare en presisering av avtalen sammenlignet med tidligere regulering, men er likevel en viktig presisering som klart plasserer ansvaret for dette hos kunden. Bestemmelsene om indirekte og direkte tap er endret. Referansen til kjøpsloven 67 som kom inn i avtalene under minirevisjonen i 2013, er fjernet. Nå definerer avtalen hva som skal anses som indirekte tap, dvs. tapt fortjeneste, tapte besparelser, tap av data og tap fra tredjeparter (unntatt idømt erstatningsansvar). Dette er en stor forbedring sammenlignet med tidligere da tapt fortjeneste (dersom kunden hadde oppfylt sin tapsbegrensingsplikt jf. kjøpsloven 67, 2. ledd), og tap av data var ansett som direkte tap. Når det gjelder tap av data, gjør vi oppmerksom på en særregulering i SSA-D punkt som angir, at kostnader til rekonstruksjon av data jf. punkt 11.6 og andre 12 FØYEN TORKILDSEN Nr

13 direkte kostnader kunden pådrar seg som følge av tap av data, likevel skal anses som direkte tap. For SSA-D innebærer dette at en del type tap, som følge av tap av data, likevel blir et direkte tap. Leverandøren er gitt tilbakeholdsrett ved kundens vesentlige mislighold. Dette gir riktignok en snever hjemmel, men er en forbedring sammenlignet med tidligere da bare kunden i realiteten hadde tilbakeholdsrett. Avtalenes regulering av omtvistede endringsordrer er også revidert. Det er ikke lenger en automatisk plikt for leverandøren til å stille sikkerhet for hele vederlaget under endringsordren. Plikten til å stille sikkerhet er begrenset til den omtvistede delen av vederlaget. Videre kan leverandøren, i stedet for å stille sikkerhet, velge å få utbetalt halvparten av det omtvistede vederlaget frem til vederlaget anses endelig fastsatt. Leverandøren har også rett til å bestride arbeidsplikten, men dersom det senere blir fastsatt at arbeidet omfattes av kontrakten, blir leverandøren ansvarlig for forsinkelser på grunn av at arbeidet utsettes, herunder dagbøter. En annen viktig endring som er foretatt i de fleste av avtalene, er endringen knyttet til hevingsoppgjøret. Hovedregelen er nå, som etter norsk rett for øvrig, at hevingen skjer med virkning fremover. Dette betyr at kunden som utgangspunkt skal betale for de ytelser som allerede er utført. Det nevnes også at bestemmelsene om test/ gjennomføring av godkjenningsperioden er justert slik at det ikke blir automatisk stans av test/ godkjenningsperioden, fordi en feil oppstår, men kun hvor feilen i betydelig grad hindrer eller vesentlig forvansker videre testing. Ved stans starter testen fra der den stanset og kjøres ikke fra starten av, slik som regimet for akseptansetesten var tidligere. Viktige endringer i de enkelte avtalene De enkelte avtalene inneholder mange særskilte endringer. Noen spesielt viktige omtales i det følgende. SSA-D og SSA-V inneholder ikke lenger en regulering av «standardiserte prisavslag», men forslag om en mekanisme med «standardisert økonomisk kompensasjon» ved brudd på tjenestenivået i avtalen. Dette er gjort for å reflektere at standardiserte økonomiske kompensasjoner ofte ikke utmåles som prisavslag, men som standardisert erstatning, eller en straffepreget sanksjon. Den nye sanksjonsmekanismen er en form for standardisert erstatning som skal komme til fradrag i eventuell erstatning, eller dagbot for samme forhold. Dette står i motsetning til standardisert prisavslag som tidligere ikke kom til fradrag i erstatning for samme forhold. Dette er en vesentlig forbedring av avtalene, som gir en bedre balanse mellom avtalepartene. Både SSA-K og SSA-T inneholder en klargjøring av at SW/HW ikke er feilfri. Det er nå presisert at det ikke kan kreves erstatning, eller andre misligholdsbeføyelser knyttet til mangler som oppstår etter leveringsdag, så lenge disse utbedres i henhold til garantiansvaret. I SSA-T er det videre angitt at feil som avdekkes de siste fem dagene før utløpet av akseptansetest/godkjenningsperiode, ikke hindrer godkjenning. Det er også klargjort at kunden etter leveringsdag ikke har rett til å reklamere over avvik som burde vært oppdaget før. Kundens godkjenning får altså større faktisk betydning enn etter tidligere SSA. Både for SSA-T og SSA-D gjelder at leverandøren kan tjene inn tidligere dagbøter dersom leverandøren ved forsering klarer å levere en senere milepæl til opprinnelig tid. Dette er mest praktisk ved forsinkelse av detaljspesifikasjonen da det ved forsinkelse av senere milepæler er vanskelig å forsere disse. Ã itf@foyentorkildsen.no lfg@foyentorkildsen.no FØYEN TORKILDSEN Nr

14 Advokatbladet med intervju av advokat Kirill Miazine: Apper kan avsløre hemmeligheter Det er brukeren som ofte er den største sikkerhetstrusselen, sier senior advokat Kirill Miazine i IKT Mediaavdelingen i et intervju med Advokatbladet 2/2015 om mobil-apper som sikkerhetsrisiko. Bakgrunnen for Advokatforeningens henvendelse til Kirill var en forespørsel fra en kvinnelig advokat, som tok kontakt med foreningen fordi hun opplevde at kunder dukket opp som «venneforslag» på Facebook. Advokaten hadde ikke noe privat relasjon til kundene, og kjente for øvrig ingen i kundenes vennekrets. Likevel dukket navnene på flere av hennes kunder opp som «personer du kanskje kjenner» i hennes strøm på Facebook. Nytt fra Føyen Torkildsen har snakket med Kirill for å høre mer om problemstillingen. De som arbeider med IT-sikkerhet vet at det er brukeren som utgjør den største sikkerhetsfaren. Det tekniske kan man til dels kontrollere, mens brukere kan finne på mye rart, uten å kunne vurdere konsekvensene av det de gjør. Dette truer IT-sikkerheten. For eksempel kan brukere finne på å installere spill og andre apper på de samme enhetene som brukes til forretnings formål. Det er ikke nødvendigvis noe galt eller farlig i seg selv, men krever at brukeren tenker gjennom hva slags app det er, hvilke data den får tilgang til, hva data vil bli brukt til og hvem data blir delt med, sier Kirill. Ikke bare advokatproblem Problemstillingen er ikke unik for advokater. Stadig flere arbeidstakere har en eller annen form for bedriftsinformasjon på sine smarttelefoner og andre enheter. Det som er spesielt for advokater er lovbestemt taushetsplikt, som i prinsippet også omfatter selve kunderelasjonen. Derfor må advokatene være ekstra oppmerksomme. Før man installerer en app på mobilen som får tilgang til kontakter på telefonen, skal brukeren egentlig undersøke hvordan appen bruker kontaktdata, om en kopi av adresseboken blir sendt til en ekstern server eller brukt på andre måter. Det er i det hele tatt vanskelig å bruke samme utstyr til arbeidsrelaterte oppgaver og til private formål. I denne sammenhengen er faktisk en datamaskin en større utfordring, fordi det er så mye mer som kan gå galt og datalekkasjen kan bli langt mer omfattende. Jeg har en privat virtuell maskin på min PC. Det er den jeg bruker til alt som er av privat karakter. Det er ikke vanskelig å bruke virtuelle maskiner, men er mer masete, siden man må forholde seg til to miljøer på maskinen. Jeg bruker noe som heter VMware Player, det er et gratis virtualiseringsprodukt fra VMware. På maskiner som kjører de profesjonelle versjonene av Windows 8.1, har man mulighet til å bruke Hyper-V, som er virtualiseringsteknologien fra selskapet i Redmond. Anbefaler passord-manager I intervju med Kirill fremhevet Advokatforeningen bruk av såkalte passsord-managere: Mange bruker enkle passord av typen «velkommen2014», «trubadur400». Dette er passord som er ekstremt enkle og usikre. I tillegg bruker mange det samme passordet for å få tilgang til forskjellige systemer. Jeg anbefaler en såkalt passord-manager, som lagrer alle dine passord kryptert og som åpnes ved hjelp av et masterpassord. Da trenger du bare å huske ett passord for å åpne passordmanageren, mens de andre passordene kan være lange og kompliserte. Man skal for all del ikke skrive passordet på gule lapper! Det høres ut som en vits, men jeg har selv sett brukernavn og passord på slike gule lapper i flere selskaper. Ã Senioradvokat Kirill Miazine i IKT Mediaavdelingen advarer mot å laste ned apper av privat karakter, for eksempel spill, på en heter som brukes i jobbsammenheng. 14 FØYEN TORKILDSEN Nr

15 God respons på spesialtilpassede kurs For Føyen Torkildsen er det viktig å være ute i markedet for å holde kurs innenfor ulike juridiske områder. Nylig gjennomførte NORDKRAFT et kurs i juridiske kontraktstandarder i Narvik. Advokat Johan Henrik Vister som har bred erfaring innenfor entrepriserett, var leder for kurset som gikk over to dager med NS 8405/06 og NS 8407 som tema. Prosjektdirektør i NORDKRAFT, Jon Ingebrigtsen, har god erfaring med spesialtilpassede kurs. Da invitasjonen om kurs i entreprise kontraktstandarder gikk ut, var det et ønske om minimum 20 deltagere. Ved oppstart av kurset var det i underkant av 40 påmeldte. Sentrale virksomheter som LKAB, Statkraft, Statnett, Jernbaneverket, Sweco og DNB var deltagere, inkludert flere fra NORDKRAFT. Jon Ingebrigtsen hadde invitert utvalgte byggherrer i Narvik til kurset. Fordelen med slike spesialtilpassede kurs er at vi får opp interessante diskusjoner og problemstillinger. En annen fordel ved å ha det i nærmiljøet er at vi kan delta med flere ansatte, og det blir billigere og mer effektivt enn å reise bort. Og ikke minst,dette kurset var tilpasset med hovedvekt på å ivareta byggherrens kontraktsinteresser verken mer eller mindre forteller Jon Ingebrigtsen. NORDKRAFT er et energikonsern med eierinteresser i flere virksomheter i Nord-Norge. Vår kjernevirksomhet er utvikling, utbygging, produksjon og distribusjon av helt naturlig fornybar energi. FØYEN TORKILDSEN Nr

16 ARBEIDSLIVSDAGENE 2. OG 19. FEBRUAR PÅ UIB og GRAND HOTEL I OSLO Advokatfirmaet Føyen Torkildsen var blant aktørene som deltok på arbeidslivsdagene 2015 i Bergen og Oslo. Arbeidslivsdagene ved Det Juridiske Fakultet i Oslo og Det Juridiske Fakultet i Bergen arrangeres av ALD-styret i Juristforeningen. Arrangementet gir studentene en mulighet til å orientere seg om hvilke arbeidsmuligheter som finnes. For oss er det en flott anledning både til å bli kjent med student ene og å rekruttere nye medarbeidere til traineestillinger. Flere av studentene hadde allerede fått med seg nyheten om fusjonen vår og syntes det hørtes spennende ut å kunne jobbe i et større fagmiljø, forteller HR-sjef Annegrete Mathisen. Deltagere Arbeidslivsdagene 2015 Oslo: Kirill Miazine Finn Eirik Winther Henrik Moestue Bang Henrik Dahl Stein-Ivar Måseidvåg Gamlem Therese Mørch Eva-Marie Stryker Siv Owing Maanum Kristine Raffelsen Johnsen Annegrete Mathisen Deltagere Arbeidslivsdagene 2015 Bergen: Christian O. Hartmann Aasta Holm Heide 16 FØYEN TORKILDSEN Nr

17 FØYEN TORKILDSEN Nr

18 Utleier bør gjøre noen undersøkelser før det inngås leiekontrakt, sier advokat Jacob Solheim. Blant annet finnes mye interessant informasjon om foretaket man ønsker å leie ut til i Brønnøysundregistrene. 18 FØYEN TORKILDSEN Nr

19 Er sikkerhet for leietakers forpliktelser falsk trygghet? AV ADVOKAT Jacob Solheim Nyhetsbildet er preget av økonomisk usikkerhet, og for mange utleiere kan økonomiske nedgangstider gi seg utslag i at leietakere ikke klarer å gjøre opp sine forpliktelser i leieforholdet. For en utleier av en eiendom kan det bli nødvendig å benytte husleiegarantien, eller annen sikkerhet som er etablert. Det er derfor viktig å få avklart hvilke dekningsmuligheter slike sikkerheter gir utleier. Etter mitt syn bør en utleier, før man inngår en leiekontrakt, gjøre noen undersøkelser, sier Solheim. Dette fordi utleier bærer risikoen for leietakers betalingsevne og -vilje. I tillegg til å innhente og gjennomgå regnskapstall og budsjetter, bør man sjekke Brønnøysundregistrene hvor det kan finnes mye interessant informasjon om foretaket man ønsker å leie ut til. Informasjonen, sammenlignet med bransjetall, er nyttig for utleiers risikovurdering. Kort fortalt bør en utleier gjøre seg kjent med den man ønsker å leie ut til og på denne bakgrunn vurdere hvilken sikkerhet man mener er nødvendig. Det finnes flere alternative måter å etablere sikkerhet i leieforhold. I næringsleieforhold er husleiegaranti fra bank det vanligste, men vi ser også at noen velger forskudd, depositum eller garanti fra morselskap. De fleste næringsleiekontraktene har bestemmelser om sikkerhetsstillelse. Slike formuleringer i de etablerte standardkontraktene er som oftest tilfredsstillende for en utleier. Det er den praktiske gjennomføringen av bestemmelsene som vi ser byr på problemer. For en utleier er det viktig å være bevisst på at det kun er leietaker som er bundet av leiekontraktens bestemmelser. Ved en bankgaranti vil utleiers rettigheter mot banken reguleres av garantidokumentet. I noen tilfeller har utleier glemt å sørge for at bankgaranti er stilt. Mer praktisk er det at garantien avviker fra leiekontraktens bestemmelser, noe som typisk først oppdages når utleier retter krav mot leietaker og banken. Da er det for sent. Mitt tips til utleiere og forvaltere er å lese garantiteksten nøye med en gang garantien er mottatt. Dersom garantien er dårligere enn det som følger av leiekontrakten, innebærer dette et mislighold. Man bør da kontakte leietaker og be leietaker frem skaffe FØYEN TORKILDSEN Nr

20 en garanti som er i tråd med leie kontraktens garantibestemmelse. Hva bør utleier særlig fokusere på? For det første bør utleier sjekke hvilke krav som dekkes. I forbindelse med transaksjoner og i konkrete tvister har vi sett bankgarantier som etter sin ordlyd kun dekker leie. Utleiers krav på felleskostnader og krav begrunnet i skader og etterslep vedlikehold vil da ikke kunne kreves dekket av banken. Utleier må passe på at garantiens ordlyd dekker alle leietakers forpliktelser etter leiekontrakten. For det andre må utleier passe på at garantibeløpet er korrekt både i leiekontrakten og i bankgarantien. Det er mange eksempler på at man har satt beløpet til 3 eller 6 måneders leie, men glemt å medta andel felleskostnader, markedsføringsbidrag og merverdiavgift. Solheim føyer til at utleier må passe på dersom garantien brukes i leietiden. I mange bankgarantier er det presisert at bankens ansvar reduseres tilsvarende utbetalingsbeløpet. Utleier må da kreve at leietaker fremskaffer tilleggsgaranti. For det tredje må utleier undersøke hvor lenge garantien er gyldig. Vi har sett flere eksempler på at garantien etter sin ordlyd er gyldig i hele leieperioden, og at utleier må fremme eventuelle krav innen utløpet av garantitiden. En slik regulering kan innebære at garantien er verdiløs for utleier. Dette fordi mange brudd på leiekontrakten avdekkes først etter at lokalene er tilbakelevert. Som regel vil utleier også måtte bruke noe tid etter tilbakelevering til å få vurdert sine krav før de fremmer krav under garantien. Banken kan i et slikt tilfelle avvise utleiers krav begrunnet med at kravene skulle ha vært fremsatt allerede på utløpsdatoen. Mitt tips til utleiere er å sørge for at det i leiekontrakten og i garantien står at garantien løper ut noen måneder etter utløp av leiekontrakten. For det fjerde må utleier passe på at verken leietaker eller garantisten kan si opp garantien. Banken som stiller husleiegaranti, er ofte leietakers faste bankforbindelse og har således god kjennskap til leietakers økonomi. Vi har sett flere oppsigelige garantier, noe som er uakseptabelt for en utleier fordi banken kan gå til oppsigelse av garantien når leietaker begynner å vise svakhetstegn. Sørg derfor for at garantien ikke kan termineres uten utleiers samtykke. For det femte må utleier sjekke hvilke frister som gjelder for å melde sine krav til garantisten. I garantien kan det stå at garantisten må varsles innen en frist, for eksempel innen rimelig tid eller en konkret frist. Enkelte garantier fastsetter også at krav grunnet manglende betaling må fremsettes innen en bestemt tid etter forfall av den enkelte husleietermin. Det er viktig at utleier er klar over hvilke frister som gjelder og melder sine krav i tide. Alle krav som meldes til garantisten bør skje skriftlig av bevishensyn. Utleier må også undersøke hva slags garanti man har mottatt. Her er det realiteten som avgjør. Selv om overskriften forteller at det er en selvskyldnergaranti, kan det være avvik i teksten som endrer på dette. Det er ikke uvanlig at bankers standardgaranti bestemmer at ved tvist mellom leietaker og utleier forfaller ikke garantien til betaling før det er enighet eller rettskraftig dom. Garantien blir da en mellomting mellom simpel garanti og selvskyldnergaranti og er således en dårligere garanti dersom det i leiekontrakten står at leietaker skal stille selvskyldnergaranti. Mange utleiere har i sine leiekontrakter satt krav om påkravsgaranti, eller on demand-garanti. Påkravsgaranti er å foretrekke for en utleier i tilfeller hvor leietaker er i stand til å stille en slik garanti. Hva bør utleier passe på underveis? Dersom det er skjer endringer underveis i leieforholdet, må utleier kontakte banken for å få oppdatert alle formelle og reelle endringer. Dette kan eksempelvis være selskapsmessige endringer som fusjon hos en av partene, fornyelse eller transport av leiekontrakten eller endring i leie areal. Garantier inneholder ofte krav om garantistens samtykke ved endringer og dersom utleier unnlater å melde endringer kan garantien falle bort. Mitt råd til utleiere er å kontakte banken ved alle endringer. Etter mitt syn er det bedre å kontakte banken en gang for mye enn en gang for lite. Ved oppjustering av leien bør utleier kreve oppjustering av garantibeløpet også. Eksempelvis kan dette skje etter at det er foretatt regulering i henhold til KPI. Utleier må vurdere konkret hvor ofte man mener det er nødvendig å kreve garantibeløpet endret. Hvis garantien er oppsigelig og banken meddeler oppsigelse, må utleier melde sine krav senest innen oppsigelsesfristens utløp. Utleier må også passe på å melde sine krav innen de frister garantien fastsetter. Av bevishensyn bør utleier alltid kommunisere skriftlig med garantisten Dette gjelder både ved anmeldelse av krav, men også ved endringer i leieforholdet. Ã js@foyentorkildsen.no «ETTER MITT SYN ER DET BEDRE Å KON- TAKTE BANKEN EN GANG FOR MYE ENN EN GANG FOR LITE.» Norsk-Svensk Handelskammers talentnettverk Advokat Hanna Jönsson fra FOYEN i Stockholm vil i år være vår representant i det norsksvenske talentnettverket som har sin første av 4 samlinger 17. mars. Posten Norge vil være vertskap med konsernleder i spissen. Et spennende program er tatt frem. NSHK er en viktig samarbeidspartner for oss for blant annet å styrke de norsk-svenske relasjonene. Talentnettverket er en mulighet til å knytte kontakt med deltagere fra de 22 andre gullmedlemmene i NSHK. Vi ser det som en styrke at unge medarbeidere kan utvikle nettverk og kanskje senere etablere forretningsmessige forbindelser. 20 FØYEN TORKILDSEN Nr

21 Hva kjennetegner en vellykket nedbemanningsprosess? Både små og store selskaper kan ha behov for å omstrukturere. Ett grep kan være nedbemanning. Hva skal til for at en slik prosess blir vellykket? AV ADVOKATENE Anniken Astrup OG Eva-Marie Stryker Alle endringsprosesser i et selskap stiller krav til så vel prosessen som selve personalhåndteringen. Det stilles særlig strenge krav til prosessen i de tilfeller hvor selskapet beslutter oppsigelse av ansatte. Ved nedbemanning må det alminnelige saklighetskravet ved oppsigelse ivaretas i forhold til hver enkelt ansatt, jf. aml Det betyr at grunnlaget for oppsigelsen og utvelgelsen av de ansatte som blir nedbemannet, må være saklig. Dette stiller krav til dokumenterbar rasjonaliseringsgevinst, veid opp mot ulempen for den enkelte ansatte. Videre må det gjennomføres en forsvarlig oppsigelsesprosess som ivaretar de enkelte milepælene arbeidsmiljøloven og tariffavtaleverket legger opp til. Selskapet må ha for øye at prosessen senere kan bli vurdert av domstolene. Domstolene overprøver imidlertid sjelden en oppsigelse som er en konsekvens av en bedrifts økonomisk grundig og riktig vurdering. Det er viktig at selskapet sikrer seg fyllestgjørende dokumentasjon for de vurderinger som ligger til grunn for nedbemanningen. I tillegg er tidsmomentet viktig. Det er viktig at prosessen igangsettes før den økonomiske situasjonen er kritisk for virksom heten. Dersom prosessen igangsettes for sent, kan dette medføre at prosessen gjøres for raskt, slik at enkelte obligatoriske milepæler blir neglisjert. Dette får betydning for domstolenes eventuelle overprøving av bedriftens saklighetsvurdering, dersom saken skulle havne hos domstolene. Veien til vellykket nedbemanning En vellykket prosess karakteriseres ofte som en prosess hvor tillitsvalgte på et tidlig stadium er blitt involvert og har hatt påvirkningskraft overfor virksomhetens endelige beslutning, jf. aml 15-1 som setter krav til drøfting med tillitsvalgte før endelig beslutning om oppsigelse treffes. I tillegg vil en vellykket prosess gjenkjennes ved at det har vært åpenhet om prosessen og at informasjonsflyten mellom arbeidsgiveren og arbeidstakernes representanter har vært systematisk og god. For å oppnå en god prosess, anbefaler vi at disse milepælene gjennomføres, i den rekkefølgen som følger: 1. Beslutningsgrunnlag/styrevedtak om at virksomheten må foreta kostnadsreduserende tiltak, herunder mulig nedbemanning. 2. Beslutningsgrunnlaget drøftes med de tillitsvalgte. Både hvilken del av virksomheten som vil rammes av oppsigelser (utvelgelseskretsen), og kriteriene for utvelgelse blant ansatte (utvelgelseskriterier) skal drøftes. 3. Endelig beslutning om nedbemanning fattes, herunder hva som skal anses som utvelgelseskrets og utvelgelseskriterier. 4. Informasjon om hva som besluttes og den videre prosessen kommuniseres til de ansatte i allmøte. 5. De ansatte i utvelgelseskretsen innkalles til individuelle drøftelsesmøter, og disse avholdes. 6. Arbeidsgiver foretar den endelige utvelgelsen av overtallige ansatte, basert på besluttede utvelgelseskriterier og avholdte, individuelle drøftelsesmøter. 7. Arbeidsgiverens forslag til utpeking av dem som vil motta oppsigelse, drøftes med de tillitsvalgte, og endelig beslutning om hvem som skal motta oppsigelse, treffes. 8. Oppsigelsene overleveres den enkelte. Punktlisten er ikke uttømmende. Det kan tenkes at det skal avholdes flere drøftelses møter/ informasjonsmøter enn hva som er foreslått ovenfor. I store nedbemanningsprosesser (prosesser som kan medføre oppsigelser av 10 eller flere ansatte) stiller loven dessuten krav til drøftelser med de tillitsvalgte med sikte på å komme frem til en avtale for å unngå masseoppsigelse, eller for å redusere antall oppsagte. I tillegg skal arbeidsgiveren på et så tidlig tidspunkt som mulig gi melding til NAV om at bedriften vurderer oppsigelser av 10 eller flere ansatte. En god og grundig prosess er selve bærebjelken i en vellykket rasjonaliseringsprosess. Det anbefales at det settes av godt med tid og ressurser. Ã aa@foyentorkildsen.no ems@foyentorkildsen.no «EN VELLYKKET PRO- SESS KARAKTERISERES OFTE SOM EN PRO- SESS HVOR TILLITS- VALGTE PÅ ET TIDLIG STADIUM ER BLITT INVOLVERT.» FØYEN TORKILDSEN Nr

22 STATSBUDSJETTET FOR 2015: MINDRE KONTROVERSIELT AV ADVOKAT Henrik M. Bang Regjeringen har oppsummert budsjettet for 2015 slik: «Et budsjett for effektiv ressursbruk, høyere produktivitet og en bedre hverdag». I lys av Scheel-utvalgets endringsforslag innen skatteog avgiftsretten, er endringene likevel mindre kontroversielle enn valgløftene tilsa. Formuesskatten Som forventet er det foreslått endringer innen formuesskatten. Regjeringen foreslår å heve innslagspunktet fra 1,0 til 1,2 millioner kroner. Videre reduseres prosentsatsen fra 1,0 til 0,75 prosent. For eiere av næringseiendom strammes imidlertid verdsettelsesgrunnlaget inn. Det samme gjelder om man er eier av flere sekundærboliger. Regjeringen foreslår å redusere «verdsettingsrabatten for næringseiendom og sekundærboliger utover den først anskaffede sekundærboligen til 20 prosent». Har man flere sekundærboliger, skal med andre ord den først anskaffede sekundærboligen fremdeles ha en rabatt på 40 prosent av markedsverdi, mens de øvrige kun får en rabatt på 20 prosent. Samtidig økes den såkalte sikkerhetsventilen fra 72 prosent av markedsverdi til markedsverdi. Verdsettelsen av primærboliger og fritidseiendom er ikke foreslått endret. Økningen av verdsettelsesgrunnlaget er etter vår oppfatning et signal om at eiere av eiendom bør forberede seg på en ytterligere likestilling av eiendom og øvrige formuesgoder. Toppskatten Regjeringen har uttalt at det skal lønne seg å jobbe og har i denne sammenheng foreslått endringer i toppskatten. Det er foreslått at innslagspunktet økes med kr utover lønnsjustering. Bunnfradrag for lønn og trygd Bunnfradraget for lønn og trygd er foreslått økt med kr utover lønnsjustering. Pensjon Regjeringspartiene har tidligere ønsket å bedre pensjonistens økonomiske stilling. I budsjettet foreslås det at minstefradraget for pensjon økes fra 27 til 29 prosent. Trygdeavgift Trygdeavgiften er foreslått redusert med 0.1 prosent. Reduksjonen gjelder både for lønn/trygd og næringsinntekt. Satsene for lønn/trygd foreslås med dette satt til 8,1 prosent og 11,3 prosent for næringsinntekter. Skatteklasse 2 Regjeringen ønsker å fullføre utfasingen av skatteklasse 2 og foreslår skatteklasse 2 fjernet. Regjeringen viser blant annet til at forslaget vil føre til økt likebehandling av gifte og samboende. Øvrig foreslåtte endringer: Avgiftspliktig omsetning Grensen for avgiftspliktig omsetning er i dag kr Regjeringen foreslår å øke grensen til kr Moms i staten Det er foreslått en ordning med nøytral moms i staten. Statlig virksomhet har i dag ikke fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten fordi de ikke er omfattet av merverdiavgift-systemet. Resultatet av dagens ordning gir en konkurransevridning ved at statens egen produksjon ikke belastes merverdiavgift, mens kjøp fra andre blir belastet med merverdiavgift. Regjeringen ønsker å motvirke en slik konkurransevridning. Den nye ordningen legger til grunn en nettoføring av merverdiavgift i ordinære statlige forvaltningsorgan. Dette innebærer at forvaltningsorganene ikke skal belastes for merverdiavgift for utgifter på budsjetter og regnskaper, men derimot føre merverdiutgifter på et sentralt kapittel og post for merverdiavgift. Vi gjør oppmerksom på at forslaget likevel ikke innebærer noen rett til frivillig registrering med utvidet fradragrett for eiere av næringseiendom som leier ut til staten. Leasing og utleie personbiler Regjeringen uttaler at dagens ordning gir en skattemessig fordel. Regjeringen foreslår å øke avskrivingsadgangen fra 3 til 4 år samtidig som at avskrivningen skal være høyere det første året. Økt avgiftsfri vareforsendelse Det er foreslått å øke grensen for avgiftsfrie private vareforsendelser fra utlandet. Grensen foreslås økt fra kr 200 til kr 500, men slik at frakt og forsikringskostnader inngår i beløpsgrensen. «ØKNINGEN AV VERD- SETTELSESGRUNNLAGET ER ETTER VÅR OPPFAT- NING ET SIGNAL OM AT EIERE AV EIENDOM BØR FORBEREDE SEG PÅ EN YTTERLIGERE LIKE- STILLING AV EIENDOM OG ØVRIGE FORMUES- GODER.» 22 FØYEN TORKILDSEN Nr

23 ENN LOVET Deltakerlignende selskap Regjeringen ønsker endringer i skattereglene for deltakerlignende selskaper. Regjeringen ønsker forenklinger i reglene om skattested, innskuddmåling og ektefeller som selskaps deltakere. Videre er det foreslått at kommandittister ikke skal kunne trekke fra selskapsunderskudd i inntekt fra andre kilder. Forslaget innebærer at dagens samordningsadgang oppheves, og at underskudd isteden fremføres til fradrag i fremtidig inntekt fra selskapet, eller ved en eventuell senere gevinstberegning ved realisasjon. Uttak fra norsk beskatningsområde Regjeringen foreslår en ny betalingsordning for skatt på latente gevinster ved uttak av objekter fra norsk beskatningsområde. Ordningen innebærer at uttakskatt for alle typer objekter betales i årlige rater over syv år. Ved faktisk realisasjon må all skatt betales inn i tillegg til renter på det utsatte skattebeløpet. For immaterielle eiendeler og omsetningsgjenstander er reglene foreslått å gjelde fra og med innteksåret For fysiske driftsmidler, finansielle eiendeler og forpliktelser er reglene foreslått å gjelde fra og med 19. juni Skattefunn Regjeringen foreslår å styrke skattefunn ordningen. Egenutviklede FoU-prosjekter er foreslått økt fra kr 8 til kr 15 millioner. For innkjøpt FoU er grensen foreslått økt fra kr 22 til kr 33 millioner. Summen av egenutviklet og innkjøpt FoU skal imidlertid ikke kunne overstige kr 33 millioner. Frikort Frikortordningen foreslås økt til kr Bilavgifter Regjeringen forslår at bilavgiftene samlet reduseres med kr 1,35 milliarder. Organisatoriske endringer: Ny klagenemnd Regjeringen foreslår en ny klagenemnd på skatteområdet. Regjeringen begrunner forslaget med at det blir økt rettsikkerhet. Forslaget innebærer en landsdekkende nemnd inndelt i avdelinger for behandling av klager på skatt og merverdiavgift. Den nye nemnda vil erstatte dagens fem regionale skatteklagenemnder. Ã hmb@foyentorkildsen.no FØYEN TORKILDSEN Nr

24 EIENDOMSSKATT: HØYESTERETTS SISTE ORD Det miljøpolitiske testsenteret er ideelt begrunnet, drevet med betydelig statlig bistand og mangler avkastningsevne. Men er det eiendomskattepliktig? AV ADVOKATENE Harald Christensen og Henrik M. Bang Høyesterett avsa dom 19. mars 2014 i en eiendomsskattesak mellom Lindås kommune og testsenteret for CO2 fangst på Mongstad (TCM DA). Høyesterett tok stilling til om testsenteret var et «verk og bruk» i eiendomsskattelovens forstand. Høyesterett kom til at testsenteret var et såkalt «industrielt verk» og dermed et verk og bruk. Men flere kommuner enn Lindås kan glede seg over både dommen og Høyesteretts betraktninger. Vi representerte kommunen som vant saken med god margin i alle 3 instanser. Det spesielle i saken Det spesielle i saken var at testsenteret nettopp er et testsenter. Anlegget har til formål å finne ut hvordan fangsten av CO2 kan gjøres på en mest mulig effektiv måte. CO2 blir fanget, men sluppet ut i luften igjen. Staten har også vært en betydelig bidragsyter for at prosjektet kunne realiseres. Staten v/ Gassnova eier 75,12 prosent av TCM DA. Statoil ASA har en eierandel på 20 prosent, mens AS Norske Shell og det sør-afrikanske selskapet Sasol eier 2,44 prosent hver. Byggekostnadene utgjorde nesten kr 6 milliarder. I dommen uttaler Høyesterett innledningsvis at anlegget er av industriell karakter, og at man da har i alle fall i utgangspunktet med et industrielt verk å gjøre. Har man sett anlegget, er det lett å være enig med Høyesterett her. Høyesterett reiste deretter spørsmålet om det også kreves at det foregår produksjon i anlegget, og at denne skjer i økonomisk øyemed, eller er av økonomisk karakter. Dette var sakens kjernepunkter, i det TCM DA hevdet at det verken foregikk produksjon, eller at denne i så fall skjedde i økonomisk øyemed. At det for «industrielle verk» må stilles et krav til produksjon, kunne kommunen slutte seg til. Mer interessant var derfor hva som skal til for at det foreligger produksjon. Var CO2 fangst en form for produksjon i eiendomskattelovens forstand? Og hadde det noe betydning at fanget CO2 bare ble sluppet ut i friluft? Høyesterett svarte bekreftende på at CO2- fangst var en form for produksjon og viste til tidligere rettskilder. Det var tilstrekkelig at det foregikk tekniske og kjemiske prosesser, ikke at det forelå noe egentlig sluttprodukt i tradisjonell forstand. I tillegg ble det sagt at det etter dagens språkbruk og tekniske forståelse måtte prosesseringen på TCM kunne betegnes som produksjon. Høyesterett la altså til grunn at produksjonsbegrepet er dynamisk, og at det aktuelle sluttproduktet ikke er det sentrale. Høyesterett svarte også bekreftende på at anlegget drev produksjon i økonomisk øyemed. Dette til tross for at TCM argumenterte med at anlegget var ideelt begrunnet, det var drevet med betydelig statlig bistand og hadde ingen avkastningsevne. Høyesterett viste til at verket måtte vurderes ut i fra en målsetting om å skape økonomiske verdier. Gir prinsipiell avklaring Det mest gledelige med dommen er likevel den prinsipielle avklaringen knyttet til økonomisk formål. Må eiendomsskatten reserveres anlegg som skaper økonomiske verdier? Høyesterett svarte benektende. At det foregår verdiskaping i anlegget, er etter dette kun et argument, ikke et vilkår for at man står overfor et «verk og bruk» i eiendomsskattelovens forstand. Saken har også samfunnspolitiske sider. Motparten argumenterte, i kontrast til hva de hevdet under høringen i Stortinget i januar, at anlegget ikke skapte noen verdier, noe som i tilfelle vil være et brudd med Stortingets uttrykte forutsetninger og forventninger til anlegget. Det ble de heldigvis ikke hørt med. Teknologi og teknologiutvikling er blitt en stadig større innsatsfaktor i moderne økonomi. Den rent faktiske verdiskapingen kan imidlertid være utfordrende å stadfeste. Men i lys av Høyesteretts siste ord, må ikke verdiskapingen stadfestes. Den trenger ikke en gang å være til stede. Ã hc@foyentorkildsen.no hmb@foyentorkildsen.no 24 FØYEN TORKILDSEN Nr

25 FOTO: TECHNOLOGY CENTRE MONGSTAD FØYEN TORKILDSEN Nr

26 Fakturaregler etter NS Ved fremdriftsbetaling i entreprisekontrakter skal entreprenøren dokumentere og spesifisere sin faktura. NS 8405 inneholder regler for slike fakturaer. Vi vil i denne artikkelen gi en oversikt over reglene om fakturaspesifikasjon og dokumentasjonsplikt. AV ADVOKATENE Henrik Dahl og Thomas Oskar Strömbom Utgangspunkt Byggherren har krav på spesifisert faktura med dokumentasjon: Når entreprenøren krever avdrag eller annen betaling i henhold til pkt og pkt. 28.2, skal han i følge pkt sende byggherren en spesifisert faktura som kan kontrolleres. Videre sier bestemmelsen at det skal medfølge målinger og annen dokumentasjon som er nødvendig for byggherrens kontroll. Bestemmelsen angir således de formelle kravene som stilles til en faktura. Bakgrunnen for reglene er at det skal være mulig for byggherren å kontrollere at entreprenøren faktisk har levert i henhold til det som kreves betalt. Spørsmål knyttet til dokumentasjonsplikten kan oppstå dersom byggherren fremmer innsigelser om overfakturering fra entreprenørens side, beskyldninger om at entreprenøren er fortung med sin fakturering, eller spørsmål om det virkelig har påløpt de mengder som det kreves fakturert for. I slike tilfeller vil byggherren ha et særlig behov for å gjennomgå dokumentasjon fra entreprenøren i forbindelse med betalingen av det løpende vederlaget. Krav til spesifisert faktura Fakturaen skal i følge bestemmelsen i pkt være «spesifisert». Men hvor spesifisert skal fakturaen være? Det skal for det første fremgå hvilke arbeider som er utført siden siste fakturering. I dette ligger det at entreprenøren må oppgi hvilke mengder og enhetspriser som danner grunnlaget for faktureringsbeløpet. Fakturaen skal utformes slik at det er enkelt å sammenholde dokumentasjonen med kontraktsdokumentene, noe som særlig gjør seg gjeldende i enhetspriskontraktene. Avregning av tilleggs eller regningsarbeider, samt krav som knytter seg til lønns og prisendringer, skal spesifiseres i egne fakturaer. Omfanget av dokumentasjonsplikten Etter annet ledd skal det vedlegges «målinger og annen dokumentasjon som er nødvendig for byggherrens kontroll». Omfanget og innholdet av dokumentasjonsplikten er avhengig av den vederlags formen som er valgt i kontrakten. Noen typetilfeller kan nevnes. I fastpriskontrakter må entreprenøren dokumentere at fremdriften er i overensstemmelse med faktureringsplanen dersom det foreligger en slik plan. I mengdereguleringskontrakter basert på enhetspriser, må entreprenøren vedlegge målinger av det uførte volumet. Ved regningsarbeider må dokumentasjonen inneholde blant annet timelister og fakturaer over innkjøpt materiell. Det neste spørsmålet er hvor mye dokumentasjon som skal fremlegges for å tilfredsstille nødvendighetskriteriet. Det er i utgangspunktet entreprenøren som avgjør hva som skal vedlegges, og dokumentasjonsplikten varierer med forholdene i det enkelte tilfellet. Dersom entreprenøren feilaktig vedlegger for lite dokumentasjon, vil dette kunne resultere i manglende betaling fra byggherren. Som det fremgår av bestemmelsen, plikter entreprenøren å foreta målinger. Dette er mest praktisk i de såkalte mengdereguleringskontraktene, det vil si der prisen på arbeidene er avhengig av lengde, vekt, masse m.m. Hva slags målinger som skal foretas vil være avhengig av kontraktsarbeidet og hvilke metoder partene har avtalt for beregningen av vederlaget. Konsekvenser Dersom fakturaen ikke oppfyller vilkårene i pkt. 28.2, vil heller ikke betalingsfristen begynne å 26 FØYEN TORKILDSEN Nr

27 8405 Advokatprofilen løpe. En uspesifisert faktura uten dokumentasjon utløser ikke betalingsplikt for byggherren, med mindre partene har inngått en avtale om å fravike vilkårene i pkt Man kan spørre seg om entreprenøren må få betalt for det som utvilsomt er utført selv om det mangler dokumentasjon, ettersom dokumentasjonskravet bygger på hva som er «nødvendig» for byggherrens kontroll. Dersom det hersker tvil om omfanget av det utførte, vil entreprenøren i fravær av fremlagt dokumentasjon bære risikoen for dette. Dersom byggherren mener at fakturaen ikke fyller vilkårene i pkt. 28.3, må han sende en skriftlig innsigelse til fakturaen, jfr. pkt I den forbindelse må han spesifisere hva slags dokumentasjon som kreves. Teorien gir ingen entydig avklaring på om det må rettes innsigelser mot en mangelfull faktura innen forfall. Vårt råd vil uansett være å rette en skriftlig innsigelse mot fakturaen så raskt som mulig. Oppsummering Det er sikker rett at den som krever betaling også må fremlegge dokumentasjon slik at byggherren har mulighet til å kontrollere om det er fakturert i henhold til kontrakten. Byggherren plikter på sin side å kontrollere dokumentasjonen og si i fra dersom han mener at de formelle kravene til fakturaen i pkt ikke er oppfylt. Utstedelse av dokumentasjon og målinger kan ofte være tid- og arbeidskrevende for entreprenøren. I praksis vil man kunne se at partene ikke alltid forholder seg til dokumentasjonsplikten. Det viktigste for byggherren vil uansett være å sikre seg at fakturaen er tilstrekkelig spesifisert og at det fremlegges dokumentasjon for å kunne kontrollere at entreprenørens leveranser er kontraktsmessige. Ã Marit Lund Stensvåg Stilling: Advokatfullmektig E-post: mls@foyentorkildsen.no Telefon: Avdeling: Entreprise Språk: Norsk og engelsk Praksisområder: Fast eiendom, kontraktsrett, konkursrett, entrepriserett, offentlige anskaffelser Marit Lund Stensvåg er advokatfullmektig og er tilknyttet Føyen Torkildsens avdeling for entreprise. Her arbeider hun spesielt med juridiske problemstillinger innenfor entreprise, forbrukerentreprise, offentlige anskaffelser og generell kontraktsrett. Hun arbeider også en del med insolvensrelaterte spørsmål og bistår firmaets bostyrer ved behandling av konkursboer. Marit ble uteksaminert fra det juridiske fakultet fra Universitetet i Oslo våren 2013, og skrev masteroppgave om leverandørens undersøkelsesplikt i petroleumskontrakter. Marit er født og oppvokst i Tromsø. Hun bor i dag med sin samboer på Torshov i Oslo. Når Marit ikke er på jobb, er hun glad i å gå på ski, lese krim eller se teater. Marit er også vokalist i husbandet til Føyen Torkildsen. Ã hd@foyentorkildsen.no tos@foyentorkildsen.no FØYEN TORKILDSEN Nr

28 Ny skattereform: Dette bør du vite Scheel-utvalget avga sin innstilling 3. desember. Den politiske prosessen vil ta tid, og endringer vil skje med virkning fra tidligst Denne artikkelen tar for seg det du bør vite om utvalgets innstilling. AV ADVOKAT Harald Christensen Oppsummering Det foreslås, og forventes betydelig lavere inntektsskatt for selskap, men visse innstramninger for utenlandske aksjonærer/morselskaper. Det foreslås ingen vesentlige endringer i skattenivået for personlig inntektsskatt (unntatt utleie av deler av egen bolig), dog kan «eierinntekt» oppfattes som en kraftig skjerping isolert sett, om man ikke ser det i sammenheng med redusert selskapsskatt. Forslaget om «eierinntekt», som vil ramme personlige aksjonærer bosatt i Norge, skaper en spenning mellom alminnelig inntekt (avkastning av fast eiendom utenfor virksomhet, renteinntekter etc, 27 prosent) og «eierinntekt» (aksjegevinster og utbytte, inntil 41 prosent). Hvilken effekt det kan ha for aksjemarkedet og norske aksjonærer synes i liten grad vurdert av utvalget. Lav selskapsskattesats gir økt utbyttekapasitet og nåverdi av selskapenes kontantstrøm. Det kan gi en generell verdiøkning for aksjer, som i tilfelle vil være kortvarig. Formuesskatt for personer økes kraftig i forhold til i dag, spesielt når det gjelder eiendom og til en viss grad når det gjelder aksjer (selskaper betaler ikke formuesskatt). Statsminister Solberg er åpen for å vurdere formuesskatt som en del av helheten i reformen. Det gjenstår også å se hvilke virkninger forslagene vil ha på det private eiendomsmarkedet. For næringseiendom innebærer dette en ytterligere skjerpelse av formuesskatten, samtidig som redusert selskapsskattesats (og evt. bortfall av dokumentavgift) kan gjøre det mer aktuelt igjen å selge eiendom i stedet for selskap. Innstillingen enhver miljøprofil, for eksempel foreslås ingen incentiver mht «grønne bygg». Kort om de enkelte forslag: Alminnelig skattesats for blant annet kapitalinntekter, selskapsskatt og alminnelig inntekt reduseres fra 27 prosent til 20 prosent. Forslaget innebærer også at effekten av fradraget for gjeldsrenter reelt vil redueres fra 27 prosent i dag til 20 prosent. Dette innebærer isolert sett at det blir dyrere å ha lån. For personlige eiere foreslås det innført en egen eierinntekt, som omfatter blant annet utbytter, utdelinger og gevinst/tap ved realisasjon av aksjer og selskapsandeler. Denne skal beskattes med inntil 41 prosent, Dette vil innebære en viss skatteskjerpelse; fra 46,7 prosent i dag til 52,8 prosent, slik at marginalskattesatsen blir lik for eier som tar ut lønn (inkl arbeidsgiveravgift), og eiere som tar ut utbytter. Lån fra selskap til aksjonær foreslås å regnes som utbytte, for å motvirke omgåelser av eierinntekten. Utvalget har foreslått en mer ensartet formuesskatt, som ikke skal favorisere noen type formuesobjekter (slik for eksempel boligeiendom og eiendom generelt er favorisert i dag). Utvalget antar at dette vil medføre at satsen for formueskatt kan reduseres til 0,8 prosent.alle skal ha et bunnfradrag på 2,13 mill, det er først verdier utover dette som vil være objekt for formueskatt. Etter forslaget skal alle ligningsverdier fastsettes til 80 prosent av markedsmessig verdi. Dette gjelder blant annet primærbolig, sekundærbolig, næringseiendom, aksjer, bankinnskudd og gjeld. For næringseiendomsklienter vil dette innebære at forslaget fra statsbudsjettet for 2015 opprettholdes. Grunnlaget for fritidseiendom er enn så lenge foreslått doblet, da man ikke har noe godt beregningsgrunnlag for dette. Media har primært hengt seg opp i at formueskattgrunnlaget for primærboliger økes fra 25 prosent til 80 prosent av markedsverdien: for en vanlig økonomi med kun primærbolig vil dette langt på vei kompenseres med økt bunnfradrag for formuesskatten. Det er også foreslått at utleie av inntil 50 prosent av utleieverdien av egen bolig ikke lenger skal være skattefritt slik det er i dag (det vil i så fall lages sjablongmessige fradrag). Videre er det foreslått kildeskatt på renter og royalty som tas ut av landet. Bakgrunnen for 28 FØYEN TORKILDSEN Nr

29 dette er at renter og royalty i multinasjonale selskaper typisk betales til land der disse inntektene er skattefrie, men man oppnår likevel rentefradrag/kostnadsfradrag i Norge. Det lønner seg derfor for utlendinger å finansiere sine norske aktiviteter fra utlandet med unaturlig høy rentesats og høy royalty («tynn kapitalisering»). Kildeskatten vil motvirke at overskudd blir flyttet ut av Norge uten beskatning. Det er foreslått å stramme inn rentefradragsbegrensningsreglen (mellom nærstående selskaper), slik at denne skal ramme flere, terskelbeløpet er foreslått redusert til 1 mill. Det er også foreslått å lovfeste «hjemmehørende»-definisjonen og den ulovfestede omgåelsesnormen (gjennomskjæringsreglen). Forslaget innebærer at det blir lettere å fastlegge innholdet i begrepene som i dag må avgjøres veldig konkret i hver enkelt sak. Det blir blant annet foreslått at alle selskaper registrert i Norge skal være hjemmehørende her. Det er foreslått at utdeling av utbytte fra utlandet til Norge ikke lenger skal omfattes av fritaksmodellen i de tilfeller det utdelende selskap har fått fradrag for utdelingen i sitt hjemland. Dette vil medføre utbytteskatt på slike inntekter. Det er foreslått at NOKUS*-definisjonen endres fra 2/3 av norsk skattenivå til ¾-skjerpelsen må ses i sammenheng med at man senker norsk skattesats fra 27 prosent til 20 prosent. (*NOKUS = norskkontrollert selskap i lavskatteland) Eiendomsskatt Det er hittil ikke foreslått noen statlig eiendomsskatt slik det tidligere har gått rykter om. Lokal (kommunal) eiendomsskatt foreslås videreført. Personinntekt Det er som nevnt foreslått å senke skatten på alminnelig inntekt og kapitalinntekt til 20 prosent. En stor del av reduksjonen skal dekkes inn gjennom en ny progressivskatt på personinntekt som også erstatter dagens toppskatt. Høyeste marginalskattesats på lønn er foreslått å reduseres fra 53,7 prosent i dag til 52,8 prosent (provenynøytralt forslag enda lavere i alternativt forslag). Det er videre foreslått å fjerne en rekke standardfradrag, herunder BSU, skatteklasse 2, pendlerfradrag, foreldrefradrag og særskilte skatteregler i Nord-Troms og Finnmark. Avskrivningssatser Det viktigste forslaget her er at avskrivningssatsen for hotelleiendom er foreslått halvert fra 4 prosent til 2 prosent. Dette antar vi kan få betydelig effekt ved prisingen av hotelleiendommer. Det er videre foreslått å se nærmere på avskrivningssatsene å få disse til i størst mulig grad å tilsvare faktisk verdireduksjon., Dette vil føre til enkelte mindre prosentmessige endringer innen enkelte avskrivningsklasser. Utvalget ser blant annet ingen begrunnelse for den forhøyede satsen for maskiner i første avskrivningsår. Avskrivningssatser for boreriggger foreslås redusert fra 14 prosent til 10 prosent. Merverdiavgift Det foreslås å innføre mva på finansielle tjenester. For enkelte deler av virksomheten vil dette være vanskelig å gjennomføre i praksis. Videre er det foreslått å fjerne de reduserte satsene som er under 15 prosent til 15 prosent dette innebærer ikke at virksomhet som i dag er mva-fri skal bli mva-pliktig. Øvrig Utvalget drøfter, men anbefaler ikke, fritak fra formuesskatt for såkalt «arbeidende kapital» i virksomheter. Utvalget anbefaler en reduksjon av dokumentavgiften, såfremt beskatningen av eiendom skjerpes tilsvarende. Utvalget drøfter en gjeninnføring av arveavgiften, men finner at kontinuitetsprinsippet (som gjelder aksjer/selskapsandeler, og for eiendommer som giver/arvelater ikke kunne solgt skattefritt), reduserer behovet for dette noe. Ã hc@foyentorkildsen.no FØYEN TORKILDSEN Nr

30 Plan- og bygningsloven: Lovverk i stadig endring Plan- og bygningsloven er i stadig endring. Her er en oversikt over enkelte endringer som vil være av betydning både for små og store utbyggere. AV ADVOKAT Thale Sollien I 2009 ble det innført en regel som innebar at detaljreguleringer basert på private planforslag kun hadde gyldighet i fem år. Dersom det ikke ble gitt rammetillatelse for tiltak etter planen innen fem år fra vedtakelsen, ville planen falle bort. Regelen har vært omstridt i bransjen fordi den har skapt store utfordringer i forbindelse med finansiering og gjennomføring av byggeprosjekter. De mange kritiske bemerkninger til femårsregelen har ført til at den ble opphevet fra 1. januar Fra og med nyttår gjelder det altså ikke lenger noen foreldelsesfrist for private detaljreguleringer. Slike planer vil i likhet med øvrige planer gjelde ubegrenset i tid inntil de blir erstattet av en ny plan. «Fra og med nyttår gjelder det ikke lenger noen foreldelses frist for private detaljreguleringer.» Da hovedhensikten med femårsregelen var å oppnå raskere utbygging, er det nå i stedet innført andre endringer for å oppnå effektiv planbehandling - som for eksempel kortere frister for kommunens behandling av innsendte forslag. Flere tiltak unntatt søknadsplikt Søknadsplikten vil bortfalle for en stor del av de mindre tiltak som i dag er søknadspliktige. Disse endringene trer i kraft 1. juli Omtrent 20 prosent av kommunenes behandling er knyttet til byggesaker der søknadsplikten nå bortfaller. Frem til i dag har grensen for slike mindre tiltak vært på 15 kvm. Størrelsen på tiltakene som nå vil bli unntatt søknadsplikt, vil fastsettes i forskrift, og det er foreslått å øke grensen til 50 kvm forutsatt at det er en frittliggende bygning på bebygd eiendom som ikke skal brukes til beboelse. Slike tiltak skal nå kunne føres opp inntil én meter fra nabogrensen uten at naboer eller kommunen skal involveres. Endringene i forskriften er per dags dato ikke ferdigbehandlet og vedtatt. I og med at det nå blir flere tiltak som kan utføres uten at tiltakshaver engasjerer ansvarlige aktører, vil det påhvile tiltakshaver et stort ansvar for å påse at tiltaket faktisk ligger innenfor regelverket og er i tråd med gjeldende plan og andre regler. Nabovarsling, protester og klage Reglene om nabovarsling for bygningsmessige tiltak endres med virkning fra 1. juli 2015 slik at det ikke lenger er nødvendig å sende nabovarsel dersom tiltaket er i tråd med gjeldende plan. Videre skjer det en endring ved at en søknad om enkelt tiltak ikke går over til å bli en ordinær søknad med 12 ukers saksbehandlingstid selv om det kommer inn protester til et nabovarsel. Slike saker skal behandles i løpet av tre uker. Det er også vedtatt at det ikke lenger skal være mulig å klage på forhold som er avgjort i et tidligere vedtak i byggesaken. Endringene vedrørende unntak fra søknadsplikt og varsling vil bidra til en forenklet byggeprosess for utbyggere, samtidig som naboer gis færre rettigheter til å involveres direkte i den offentlige byggeprosessen. Kommunen vil nok spare tid på konkret saksbehandling, samtidig som det må antas en økning i antall henvendelser fra utbyggere og naboer med spørsmål om hvordan regelverket er å fortolke. Sannsynligvis vil disse regelendringene også føre til flere private tvister mellom naboer knyttet til utbyggingsprosjekter. «Omtrent 20 prosent av kommunenes behandling er knyttet til byggesaker der søknadsplikten nå bortfaller.» Ferdigattest for eldre bygg Kommunen skal ikke lenger gi ferdigattest for saker fra før 1. januar 1998, dvs før omleggingen av ansvarsrettssystemet. I slike saker kan hjemmelshaver fremskaffe tilstandsrapport til bruk ved salg av eiendommen i stedet for en ferdigat- test. For tiltak etter 1. januar 1998 skal kommunen fremdeles utstede ferdigattest så fremt vilkårene er tilstede. Disse reglene gjelder med virkning fra 1. juli Opphevelse av ordning med lokal godkjenning Etter krav fra ESA (EFTAs overvåkingsorgan) må Norge avvikle ordningen med lokal godkjenning av foretak. ESA mener dagens regler er i strid med tjenestedirektivet og Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Det er besluttet at disse reglene skal avvikles med virkning fra 1. januar 2016, da andre tiltak må på plass først for å sikre at det er tilstrekkelig med kvalitet i bygg og seriøsitet i byggenæringen. Byggenæringen har foreslått en rekke tiltak, blant annet at den sentrale godkjenningsordningen skal utvikles videre for å unngå useriøse aktører i bransjen. Det arbeides videre med utforming av et nytt regelverk som både sikrer slike hensyn og ivaretar de krav som settes av ESA. Ã ts@foyentorkildsen.no «Sannsynligvis vil disse regelendringene føre til flere private tvister mellom naboer knyttet til utbyggingsprosjekter.» 30 FØYEN TORKILDSEN Nr

31 Skal forenkle midlertidig ansettelse For mange er reglene om midlertidig ansettelse vanskelige å forholde seg til. Regjeringen har nå fremmet et omdiskutert forslag om forenkling. AV ADVOKATFULLMEKTIG Arnfinn Jensen Regjeringen la i desember 2014 frem et forslag om flere endringer i arbeidsmiljøloven. Det kanskje største endringsforslaget er en generell adgang til midlertidig ansettelse. Med generell adgang menes at arbeidstakere kan ansettes midlertidig uten at arbeidsgiver behøver å vise til noen nærmere begrunnelse. Dette er i motsetning til dagens ordning, hvor arbeidstakere bare kan ansettes midlertidig på bestemte vilkår. Det er foreslått at ansettelser kan skje på generelt grunnlag i inntil 12 måneder. Videre er det viktig å merke seg at forslaget kommer som et supplement til dagens grunnlag for midlertidig ansettelser. Noen viktige begrensninger Den generelle adgangen kombineres imidlertid med tre typer begrensninger. For det første gjelder det en såkalt karanteneperiode mot å ansette nye arbeidstakere til å utføre arbeidsoppgaver av samme art. Begrensningen er først aktuell dersom arbeidsgiver velger å avslutte arbeidsforholdet etter avtaleperiodens slutt. Det gjelder da et forbud mot å ansette arbeidstakeren eller en ny arbeidstaker midlertidig på generelt grunnlag i 12 måneder. Riktig nok gjelder begrensningen bare arbeidsoppgaver av samme art. I karanteneperioden kan det altså ansettes arbeidstakere midlertidig til å utføre andre arbeidsoppgaver annet sted i virksomheten. Det er for det annet foreslått en kvote for hvor mange som kan ansettes midlertidig på generelt grunnlag. Regjeringen har foreslått at grensen settes ved 15 prosent. Likevel er det grunn til å merke seg at det er foreslått at samtlige virksomheter skal ha anledning til å ansette minst én arbeids taker midlertidig på generelt grunnlag. Endelig skal det ikke være adgang til å inngå individuell avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden for dem som ansettes midlertidig på generelt grunnlag. Bakgrunnen for dette er at regjeringen tar sikte på å fremme forslag om en slik begrensning i en egen proposisjon om endringer i arbeidsmiljøloven i tilknytning til forslag om endringer i arbeidstidsreglene. Hva vil forslaget bety? Forslaget innebærer uansett en relativ bred utvidelse av adgangen til midlertidig ansettelse. I følge departementet er det hensynet til arbeidstaker som er den viktigste årsaken for endringsforslaget. Tanken er at midlertidige ansettelser skal virke som et springbrett inn i arbeidslivet. Endringsforslaget er likevel ikke bejublet av alle. Blant annet har en rekke arbeidstakerorganisasjoner og Arbeidstilsynet uttrykt skepsis. Kjernen i kritikken er at forslaget svekker arbeidstakers stillingsvern. Det er også fryktet økt brukt av midlertidige ansettelser i økonomiske nedgangstider. Arbeidstilsynet har i tillegg uttrykt bekymring for at utvidet adgang til midlertidige ansettelser vil øke risikoen for arbeidsulykker. For arbeidsgiver vil en generell adgang til midlertidig ansettelse gi økt fleksibilitet og konkurransedyktighet i markedet. Tidligere har arbeidsmiljølovens snevre adgang til midlertidig ansettelser ført til at arbeidsgiver har vegret seg for å ta på seg større oppdrag med kort varighet. En generell adgang gir imidlertid arbeidsgiver en annen fleksibilitet og kapasitet til å håndtere slike oppdrag. I tillegg gis bedriftene et større handlingsrom i situasjoner hvor det langsiktige behovet for arbeidskraft kan være usikkert. Arbeidsgiversiden er derfor jevnt over positiv. NHO har i sitt høringssvar vist til en undersøkelse blant egne medlemmer. Her oppgir to av tre medlemsbedrifter å ha et udekket bemanningsbehov i avgrensede perioder. Videre har nær 60 prosent av medlemsbedriftene sagt at de vil ansette flere dersom loven åpner for enklere adgang til midlertidig ansettelse. Blir forslaget vedtatt? Regjeringen ble i mars 2015 enige med støttepartiene. KrF og Venstre om endringsforslaget. Støttepartiene har i liten grad begrenset regjeringens opprinnelige forslag. Det er enighet om en generell adgang til midlertidig ansettelse, og begrensingene er de samme som opprinnelig ble foreslått av regjeringen. Det er også ventet at endringsforslaget blir vedtatt som lov innen kort tid.ã aj@foyentorkildsen.no «TANKEN ER AT MIDLERTIDIGE ANSETTELSER SKAL VIRKE SOM ET SPRINGBRETT INN I ARBEIDSLIVET.» FØYEN TORKILDSEN Nr

32 Hvem har ansvaret for Sykefraværet har vært gjenstand for omfattende medie omtale den siste tiden. Mediedebatten har vist økt sykefravær, spesielt blant kvinner. Spørsmålet blir da hva arbeidsgiveren kan gjøre for å minske sykefraværet, og hvilket ansvar de ansatte har. AV ADVOKATENE Anniken Astrup og Preben H. Mo Hva er en helsefremmende arbeidsplass? Det er både i arbeidsgiverens og arbeidstakerens interesse at arbeids plassen er helsefremmende. Friske og motiverte medarbeidere er en nøkkelfaktor i gode og effektive virksomheter. En helsefremmende arbeidsplass fokuserer på hvordan man kan organisere arbeidet, skape et arbeidsmiljø og en samværskultur som gir god helse og utvikling for alle ansatte. Arbeidet bør organiseres slik at det er tilpasset arbeidsevnen, kompetansen, alderen og andre forutsetninger til den enkelte medarbeider. Dette vil igjen skape et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø som vil redusere sykefraværet. Hva skal arbeidsgiveren gjøre? Hva skal og kan arbeidsgiveren gjøre for å bidra til en helsefremmende arbeidsplass? Arbeidsmiljøloven har klare føringer for arbeidsgiverens forpliktelser til å sikre et helsefremmende arbeidsmiljø og legge til rette for helsefremmende tiltak. Det fremgår av arbeidsmiljølovens 1-1 at arbeidsmiljøet skal være helsefremmende: «Lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfull arbeidssituasjon». En grunnleggende forutsetning for en helsefremmende arbeidsplass, er at det eksisterer et godt systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheten. Arbeidsmiljølovens 3-1 og Interkontrollforskriften pålegger alle virksomheter i Norge å etablere internkontroll for å fremme det forebyggende arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS). Det innebærer en plikt for den ansvarlige i en virksomhet til å organisere et systematisk HMS-arbeid for å påse at myndighetenes krav overholdes. Det å ha et internkontrollsystem for HSM, har fellestrekk med kvalitetssikring. Det systematiske arbeidet som ligger til grunn for begge systemer bygger på samme prinsipper: Forebygge Avdekke Korrigere. I kvalitetssikringssystemer foretas denne prosessen for å sikre høyest mulig kvalitet på varer og tjenester. I et systematisk HMS-arbeid er formålet å forebygge ulykker, skader, arbeidsbelastninger, sykdom, trakassering eller andre utfordringer på det psyko sosiale arbeidsmiljøet. Dersom virksomheten har et godt internkontrollsystem og aktivt bruker dette, vil dette igjen kunne redusere risikoen for sykdom, bidra til et godt arbeidsmiljø og en helsefremmende arbeidsplass. Et viktig virkemiddel i internkontrollarbeidet er å utarbeide en god internkontrollhåndbok. Internkontrollhåndboken vil identifisere virksomhetens risikofaktorer og gi ulike rutinebeskrivelser for hvordan kartlegge, evaluere og følge opp eventuelle risikofaktorer med handlingsplaner og tiltak. Internkontrollhåndboken vil også identi fisere de ansvarlige for HMS-arbeidet og gi mål og føringer for hvordan HMS-arbeidet skal organiseres og innrettes i virksomheten. Praktiske utfordringer Det hjelper imidlertid ikke å ha en god internkontrollhåndbok på papiret hvis ikke denne også følges aktivt i praksis. Her har ledelsen et stort ansvar. Det er både viktig at det helsefremmende perspektiv har forankring i ledelsen, og at man har ledere som er tydelige og som anerkjenner medarbeiderne sine. I samarbeid med de ansatte, verneombud, AMU og eventuelt andre HMS-ansvarlige har ledelsen ansvar for, og muligheten til, å skape/forme en organisasjon som ønsker å utvikle seg og sine medarbeidere gjennom faglig og personlig utvikling og med muligheter for reell medvirkning for alle. Ulike helsefremmende tiltak En rekke andre praktiske helsefremmende tiltak, foruten en god internkontrollhåndbok og etterlevelsen av denne, kan tenkes iverksatt. Vi nevner som eksempel: Tiltak knyttet til fysisk aktivitet, f.eks. innføring av treningstilbud i arbeidstiden. Tiltak knyttet til ernæring, fruktordning mv. Tiltak knyttet til tobakksforebygging, for eksempel retningslinjer knyttet til snusbruk og røykepauser, røykesluttprogram for de ansatte mv. Tiltak knyttet til psykisk helse/stress, f.eks. tilbud om fysioterapi, massasje, muligheter for hjemmekontor, fleksible arbeidstidsløsninger. 32 FØYEN TORKILDSEN Nr

33 sykefraværet? Arbeidstakernes ansvar For å kunne lykkes med sine tiltak og dermed forebygge sykdom og redusere sykefraværet, er arbeidsgiveren avhengig av at de ansatte medvirker. Medvirkningen må bestå i at tiltak blir gjennomført. Medvirkingsplikten er lovfestet i arbeidsmiljølovens 2-2. Den lyder som følger: «Arbeidstaker skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Arbeidstaker skal delta i det organiserte verne- og miljøarbeidet i virksomheten og skal aktivt medvirke ved gjennomføring av de tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø». Arbeidstakerens medvirkningsansvar er således vidt. Det omfatter både planleggingen av HMS-arbeidet, inkludert tiltak, og iverksettelse og gjennomføring av tiltakene. Plikten skal sikre at arbeidstakeren selv, og kolleger, ikke utsettes for ulykker eller helseskader. Arbeidsgiveren kan i gitte situasjoner ha rett til å stanse pågående arbeid. Medvirkningsplikten gjelder også for arbeidstakere som er syke. De skal stille i dialogmøter og bidra til at tiltak for tilrettelegging kan implementeres, slik at de raskest mulig kan returnere til arbeidsplassen helt eller delvis. Arbeidstakere har videre en plikt til ikke å utnytte de rettigheter lovgivningen gir ansatte som er syke. Dessverre erfarer vi at ansatte utnytter egenmeldingsordningen. Steinar J. Olsen, sjef i Stormberg har rett i at dersom forkjølelsen, influensaen eller hodepinen ikke forhindrer en fra reise på hytta, handletur til Sverige, trene, gå på kino eller i middagsselskap, er man heller ikke «syk nok» til ikke å gå på jobben. Dette er et ansvar alle har som arbeidstakere for ikke å undergrave de gode ordningene vi har for dem som virkelig trenger dem. Det kan nevnes at vi har bistått i avslutning av ansettelsesforhold fordi en ansatt har brukt en «3-dagers» for å dra på shoppingtur over grensen. Man kan trygt si at både arbeidsgivere og arbeidstakere har ansvaret for å forebygge og redusere sykefraværet. Ã aa@foyentorkildsen.no phm@foyentorkildsen.no FØYEN TORKILDSEN Nr

34 Bruk dialog for innovative anskaffelser Fordeler og fallgruver ved å opprette dialog med markedet på et tidlig tidspunkt. AV ADVOKATFULLMEKTIG Marit Lund Stensvåg OG ADVOKAT Kristine Wang Innovative anskaffelser er en metode for å fremme innovasjon i innkjøpsprosessen til offentlige oppdragsgivere, når det er behov for produkter eller tjenester som kanskje ikke eksisterer i markedet ennå, eller som ennå er på utviklingsstadiet. Innovative anskaffelser innebærer ingen endringer i regelverket. I stedet utnytter man det eksisterende regelverk for å fremme innovative løsninger. I det følgende skal vi se nærmere på hvordan en innovativ anskaffelse kan gjennomføres, med særlig fokus på fordeler og fallgruver ved å opprette dialog med markedet. Dialog med markedet Til forskjell fra den ordinære måten anskaffelsene foregår på, anbefales oppdragsgivere å starte planleggingen av anskaffelsen på et tidligere stadium ved innovative anskaffelser. Dette gjøres for å definere behov, og hvilke utfordringer man står overfor. Behovene kan også identifiseres gjennom samarbeid med brukerne, for eksempel gjennom brukerundersøkelser og ved å involvere ulike fagmiljøer. For å se hva markedet kan tilby, bør det gjennomføres dialog med markedet. En slik dialog kan avdekke om løsningen allerede finnes i markedet fullt ut, eller med noen tilpasninger. Det kan også hende at behovet må løses gjennom helt ny utvikling ved forsknings- og utviklingsprosjekter (FoU-prosjekter). Dialogen med leverandørmarkedet kan gjennomføres på ulike måter, for eksempel gjennom leverandørkonferanser, dialogkonferanse og en-til-en dialogmøter. En leverandørkonferanse brukes for å presentere en eller flere fremtidige anskaffelser, og til å orientere leverandørmarkedet om virksomhetens spesielle fokusområder. Dette kan gi leverandørmarkedet et incitament til å tilby løsninger som er tilpasset behovet. En dialogkonferanse kan brukes for å diskutere virksomhetens behov, og for å få innspill på ulike løsninger som finnes i markedet. I etterkant av en dialogkonferanse kan oppdragsgiver ha et ønske om å ha en-tilen dialog med leverandørene. Leverandørene kan inviteres til å presentere sine løsningsforslag i møtet. Oppdragsgiver vil kunne benytte seg av tilbakemeldingene i det videre arbeid, herunder ved utarbeidelsen av konkurransegrunnlaget og kravspesifikasjon. Er dialog tillatt? Anskaffelsesregelverket er ikke til hinder for at det offentlige har kontakt med leverandørmarkedet før en konkurranse utlyses. Det er likevel viktig at dialogen ikke utelukker konkurranse. Kravet til likebehandling må også opprettholdes. Setter oppdragsgiver opp tydelige kriterier for hvordan dialogen er tenkt gjennomført, vil det gi leverandørene en forutsigbarhet i prosessen. Det er også viktig at flest mulig får anledning til å delta. Det betyr at det bør inviteres til åpne møter. Dette krever en bred annonsering for eksempel på det offentlige organets hjemmeside, gjennom veiledende kunngjøringer på doffin.no, i media, eller på nett. Videre er det viktig at informasjonen gis på et overordnet plan. Stilles det krav om detaljerte løsninger, skapes det mindre rom for nye løsnings forslag. Rådgiver-inhabilitet En leverandør kan bli utelukket fra å delta i den senere konkurransen, dersom dialogen med oppdragsgiver går over til å bli rådgivende 34 FØYEN TORKILDSEN Nr

35 Endrede EU regler gjør personvern viktigere AV ADVOKATENE Eva Jarbekk OG Siv Owing Maanum og i favør av leverandøren. Dersom kravspesifikasjonen eller andre deler ved konkurransegrunnlaget fastsettes på en slik måte at en leverandør får en fordel i forhold til andre, kan det være et brudd på likebehandlingsprinsippet og anskaffelsesforskriftens bestemmelse om rådgiverinhabilitet. Dersom eksempelvis konkurransen er særlig tilpasset en leverandørs produksjonsapparat, vil det kunne foreligge et brudd, hvis tilpasningen er egnet til å utelukke konkurranse. Hensynet til likebehandling, så vel som hensynet til innovasjon, tilsier at ytelses- og funksjonskravene beskrives åpent og uten å gå i mer detalj enn nødvendig. I visse tilfelle kan fordelen utjevnes. Har en leverandør et forsprang, kan det ivaretas ved lengre innleveringsfrister, slik at de andre kan sette seg inn seg inn i tilbudet på samme måte. Forretningshemmeligheter En leverandør som inviteres til å presentere et forslag til løsning, bør være bevisst på at han kan avsløre forretningshemmeligheter. Riktignok har oppdragsgiver taushetsplikt om slike forhold, men leverandøren bør også selv gjøre oppmerksom på hva han anser som forretningshemmeligheter. Til tross for enkelte fallgruver er det liten tvil om at dialog med markedet kan være et svært verdifullt bidrag til innkjøpsprosessen. Så lenge man har de rette verktøyene og et bevisst forhold til mulige fallgruver, kan det offentliges behov dekkes på en måte som er fordelaktig for både leverandør og oppdragsgivere, og ikke minst, samfunnet for øvrig. Ã mls@foyentorkildsen.no kw@foyentorkildsen.no A lle som har opplysninger om ansatte, kundekontakter eller personkunder, må forholde seg til reglene om personvern. Når EU snart vedtar sitt nye regelverk om personvern, blir dette enda viktigere. Økende internasjonalisering og bruk av nettsky/cloud gjør at mange ønsker et fleksibelt BCR/PBCR-system hvor man slipper å melde eller søke Datatilsynets godkjenning for hver enkelt overføring. En del virksomheter har kommet langt i å lage sin BCR/PBCR for å slippe administrasjon av overføringsavtaler og den gjeldende meldeplikten for slike overføringer. Enda flere lurer på om og når de skal begynne med dette. Vanskeligere utenfor EU Overføring av personopplysninger internt i EU er enkelt. Utfordringene oppstår når man overfører til land utenfor EU eller tilgjengeliggjør data i slike land. Dette gjelder mange land som brukes for å sikre rimelig IKT-arbeidskraft; India, Øst-Europa og Asia. Dette er for eksempel relevant for HR-systemer, CRM-systemer, e-postsystemer og dokumenthåndteringssystemer som lagrer data utenfor EU, eller for de samme systemene hvis de f.eks. driftes, vedlikeholdes og testes ved hjelp av perso nell som oppholder seg utenfor EU (off shoring). Med andre ord: dette treffer helt vanlige overføringer. For databehandlere er reglene spesielt viktige fordi deres kunder i økende BCR / PBCR Internkontroll-dokumentasjon Risikovurdering Sikkerhetstiltak grad er opptatt av compliance innen personvern. Vi arbeider derfor med flere BCR for databehandlere/processors (såkalt PBCR) fordi dette vurderes som et viktig konkurranseparameter fremover. Selskaper som har en BCR/PBCR, kan overføre personopplysninger langt enklere enn virksomheter som ikke har. De sparer derfor både penger og tid - både etter eksisterende lovgivning og etter det EU foreslår fremover. Dette vil også bli en egen konkurranse parameter i offentlige anskaffelser etter at de nye reglene trer i kraft. BCR/PBCR ikke vanskelig BCR/PBCR er ikke vanskelig, og man kan bygge på eksisterende dokumentasjon om internkontroll i virksomheten. Dette juridiske verktøyet har blitt svært aktuelt, og vi er i dag involvert i hele 9 BCR/PBCRprosjekter. Ved å benytte våre maler, sjekklister og erfaring kan vi gjennomføre effektive og resultatfokuserte BCR-prosjekter. I figuren under er en skjematisk oversikt over et BCR-system. Datatilsynet har begrenset kapasitet til å behandle søknader. Når EUs nye personvern forordning trer i kraft, vil dette kunne føre til et stort antall BCR-søknader. Dette er en god grunn til å lage sin egen BCR/PBCR allerede i dag. Har du spørsmål vedrørende BCR eller PBCR kan du kontakte advokatene Eva Jarbekk eller Arve Føyen. Ã ej@foyentorkildsen.no som@foyentorkildsen.no Rutiner Avvikshåndtering FØYEN TORKILDSEN Nr

36 Lønn, overtidsbetaling og Advokater erfarer ofte at ansatte og arbeidsgivere ikke er enige om hvilke ytelser de ansatte har krav på. Vi ser nærmere på forholdet mellom ytelsene lønn, overtidsbetaling og bonus. AV ADVOKAT Preben H. Mo Lønn: Arbeidstakerens startlønn skal fremgå av arbeidsavtalen. Arbeidsmiljøloven har ingen regler om lønnsnivå eller krav til minstelønn. Krav til lønnsnivå kan følge av tariffavtaler og allmenngjøringsvedtak. For ansatte som ikke er omfattet av tariffbestemmelser om lønn, avtales lønn individuelt. Overtidsbetaling: Overtidsbetaling er vederlag arbeidsgiveren skal yte den ansatte når det arbeides overtid. Arbeidsmiljølovens kapittel 10 inneholder et komplisert regelverk om arbeidstid, inkludert overtid i Her heter det at overtidsarbeid skal godtgjøres med minst 40 prosent overtidstillegg. En overtidstime godtgjøres altså med 140 prosent timelønn. Overtidstimene kan avspaseres time mot time, dersom arbeidstakeren og arbeidsgiveren skriftlig har avtalt en slik ordning. Overtidstillegget kan arbeidsgiveren og arbeidstakeren ikke avtale at skal avspaseres. Tillegget skal utbetales. Når arbeider ansatte overtid? Når er det ansatte arbeider overtid? Etter loven arbeides det overtid når ansatte arbeider utover alminnelig arbeidstid. Hovedregelen er at den ukentlige alminnelige arbeidstiden er 40 timer, eks lunsj, forutsatt at den ansatte ikke trenger å være tilgjengelig for arbeidsgiveren i lunsjen. Den daglige alminnelige arbeidstid er 9 timer. Etter loven har man altså først krav på overtidsbetaling fra og med den 10. timen. Tiden mellom avtalt arbeidstid, typisk 37,5 timer pr uke eller 7,5 timer pr dag og overtid er mertid. Mertid gir ikke krav på overtidstillegg, men kun vanlig timebetaling. Mertid kan avspaseres time for time. Mange ansettelsesavtaler må imidlertid forstås slik at overtidsarbeid er avtalt fra og med første time utover avtalt arbeidstid. Dette står det imidlertid arbeidsgiveren og arbeidstakeren fritt å regulere i arbeidsavtalen. I tillegg er det mulig å gjennomsnittsberegne den almin nelige arbeidstiden. Med gjennomsnittsberegning menes at ansatte kan arbeide mer enkelte uker og mindre andre uker (avspaserer), slik at gjennomsnittet ikke overstiger alminnelig arbeidstid. Det gjør at arbeidstakere i kortere perioder kan arbeide flere timer per uke før retten til overtidsbetaling slår til. Bonus: Bonus, provisjon, mållønn, variabel lønn, m.m. er ikke rettslige begreper. Arbeidsgiveren og arbeidstakeren står fritt til å avtale ulike incentivordninger. For arbeidsgiveren er formålet bak slike ordninger troen på at arbeidstakeren skal prestere bedre. For arbeidstakeren vil formålet være å oppnå en høyere betaling. Ofte vil incentivordninger bidra til å skape en opplevelse av balanse mellom ytelsene i et arbeidsforhold. Lønn, overtidstillegg og bonus: Spørsmålet er så hvordan disse tre ytelsene forholder seg til hverandre. Er det slik at dersom man har høy lønn, så har man ikke krav på overtidstillegg? Er det slik at dersom man er omfattet av arbeidsgiverens bonusordning, så har man ikke krav på overtidstillegg? I utgangspunktet er svaret nei på begge spørsmålene. Krav på overtidstillegg avhenger av om arbeidstakeren har en ledende eller særlig uavhengig stilling. Ansatte som har ledende eller særlig uavhengig stilling, har ikke krav på overtidsbetaling. Om en ansatt har en ledende eller særlig uavhengig stilling, beror på en konkret helhets vurdering av hver enkelt stilling eller stillingskategori. Vurderingen er skjønnsmessig og ikke alltid like enkel å foreta. Det kan derfor herske usikkerhet knyttet til om en ansatt i en bestemt stilling har krav på overtidstillegg eller ikke. Ansatte kan ikke avtale seg bort fra retten til overtidstillegg. Potensielle økonomiske bomber: Utfordringen er at selv om ansatte har høy lønn og/eller er omfattet av rause bonusordninger, kan de likevel ha krav på overtidstillegg. Dette selv om arbeidstakeren og arbeidsgiveren ved ansettelsen var enige om at den ansatte ikke skulle få overtidstillegg fordi vedkommende hadde høy lønn og var 36 FØYEN TORKILDSEN Nr

37 bonus omfattet av bonusordningen i virksomheten. Det er lett å forstå at det potensielt ligger et betydelig økonomisk tilleggskrav fra arbeidstakeren, særlig dersom ansettelsesforholdet avsluttes fra arbeidsgiverens side. I prinsippet foreldes krav på overtidsbetaling etter 3 år. Man kan således se for seg krav på overtidsbetaling for 200 timer pr år i 3 år. I tillegg kommer feriepenger og arbeidsgiveravgift. Ytelsen skal normalt også inngå i beregningen av pensjonspremien. Beløpene kan bli betydelige, ikke minst i nedbemanningssituasjoner der flere ansatte sies opp og retter krav mot arbeidsgiveren. Hvordan unngå de økonomiske bombene? Lønn, overtidstillegg og bonus må harmoniseres med hverandre. Dette kan gjøres på flere måter. Arbeidsgiveren må imidlertid ha en bevisst holdning til sammenhengen mellom disse ytelsene i forhold til de ulike stillingskategoriene i selskapet. Kalles corner AV ADVOKAT Karl Marthinussen Når foreldes avdragsnotaer? Standardene som brukes ved gjennomføring av bygg- og anleggsarbeider, har mange regler som medfører at entreprenøren kan miste krav. Vi har alle varslingsreglene knyttet til endringer og krav på fristforlengelse og reglene knyttet til fremsendelse av sluttoppstilling. I tillegg har vi reglene om foreldelse. Foreldelse skjer dersom man ikke går til søksmål innen gitte frister. NS 8405 og NS 8407 har en regel om at dersom man ikke går til sak om omtvistede krav innen 8 måneder etter overtakelse, faller de omtvistede kravene bort. Også foreldelsesloven har regler om bortfall av krav. Det heter i 3 at dersom det ikke er gått til søksmål senest 3 år etter at et krav kunne vært brakt til forfall, faller kravet bort. Hvordan denne regelen skulle anvendes på den faktureringen som skjer under veis i et byggeprosjekt, har vært omtvistet. I byggekontrakter er det slik at man underveis kan fakturere avdrag, og entreprenøren kan sende faktura for utførte endrings arbeider. For endringsarbeider har det vært en alminnelig oppfatning at krav på oppgjør for disse foreldes tre år etter at endringsarbeidene kunne ha vært krevd betalt. Det er altså uten betydning om arbeidene var overtatt eller ikke. Det som derimot har vært omtvistet, er om foreldelse av avdrag på kontraktssummen foreldes fra det tidspunkt avdragsfaktura kunne ha vært brakt til forfall, eller om krav på kontraktssummen startet når entreprenøren kunne bringe sluttoppgjøret til forfall. Høyesterett har nå fastslått i en dom inntatt i Rt s at foreldelsesfristen begynner å løpe fra det tidspunktet en avdragsfaktura kan bringes til forfall. Det betyr at entreprenøren når det gjelder foreldelsesreglene, må fakturere avdrag så snart han kan i henhold til kontraktens regler,. Han må fakturere alt han etter kontrakten har anledning til å fakturere. Deretter begynner foreldelsesfristen å løpe når byggherren ville ha vært forpliktet til å betale denne avdragsfakturaen. Blir den ikke betalt, vil krav på de arbeidene fakturaen skulle omfattet, være foreldet etter tre år. Det betyr at for entrepriser som tar flere år, vil deler av entreprenørens krav kunne være foreldet før entreprisen er avsluttet. Konklusjonen er derfor at fakturer alt du kan under veis og vær sikker på at du i alle fall har fått med deg alt. Ã kam@foyentorkildsen.no Det er vår oppfatning at det mulig å inkludere overtidsbetaling i lønn. Dette kan gjøres ved at det avtales at den årlige lønnskompensasjonen omfatter godtgjørelse for et nærmere bestemt antall timer overtid, eksempelvis 100 eller 200. Det avtalte lønnsnivået må ta høyde for dette. Konsekvensen av en slik ordning er at den avtalte årslønnen må utbetales uavkortet uansett hvor mye overtid den ansatte arbeider. En slik ordning skaper forutberegnelighet og kan lette det administrative arbeidet knyttet til overtidsarbeid og -tillegg. Dersom det er meningen at ansatte som er omfattet av arbeidsgiverens bonusordning ikke skal motta overtidsbetaling, bør det reguleres i bonusordningen. Det kan gjøres ved at opptjent og utbetalt bonus kommer til fradrag i arbeidstakerens eventuelle krav på overtidsgodtgjørelse. Få bonusordninger omfatter slike bestemmelser. Ã phm@foyentorkildsen.no FØYEN TORKILDSEN Nr

38 Slik blir verdiskapingen smartere Hvordan sørge for at verdiene som skapes i bedriften blir i bedriften? AV ADVOKATENE Eva Jarbekk OG Erlend Balsvik Mange bedrifter står overfor følgende problemstilling: Hvordan sørge for at verdiene som skapes i virksomheten faktisk blir bedriftens eiendom, og ikke noe som andre kan utnytte, eller ansatte kan ta med seg når de slutter? Jo, vil mange si, det gjelder å sikre seg så mange patenter som mulig, og registrere sine vare merker i flest mulige vareklasser og territorier. Patenter og varemerker er naturligvis viktige momenter i en IP-strategi. Men med «smart verdiskaping» tar vi en bredere innfallsvinkel, og gjerne slik at informasjonsteknologi spiller en sentral rolle på ulike måter. I denne sammenheng velger vi derfor å fokusere på andre sider ved beskyttelsesspekteret enn de registrerbare elementene. Som advokater er det naturligvis ikke vår oppgave å hjelpe virksomheter til å komme på bedre forretningsideer. Det overlater vi til et kreativt næringsliv rundt omkring i det ganske land, men mange ganger viser det seg at en god idé ikke er nok i seg selv for å lykkes i markedet. Det er mange andre ting som må klaffe, og mye er utenfor bedriftens kontroll. Imidlertid er det utvilsomt en del ting bedriften kan gjøre noe med, ved å øke sin bevissthet rundt ulike prosesser. Har fått lite oppmerksomhet Tradisjonelt har immaterielle rettigheter vært gjenstand for mindre oppmerksomhet i norsk næringsliv enn i andre økonomier. Dette har naturligvis sammenheng med at fisk, olje og aluminium har mindre behov for immaterialrettslig beskyttelse enn f.eks ost og vin, eller biler og fly. Etter hvert har imidlertid norsk næringsliv kommet ut av støpeformene og besitter verdensledende teknologi innenfor ulike områder. De som ser inn i glasskulen, snakker om behovet for en videre, og kanskje enda raskere, omstilling fra en råvareorientert til en kunnskapsorientert økonomi. En helt avgjørende faktor i en slik prosess er hvordan man håndterer sine immaterielle verdier. Derfor ser vi også at profesjonelle investorer er kritiske i sin gjennomgang av teknologibedrifter, særlig der hvor høyt kvalifiserte enkeltpersoner spiller en dominerende rolle for virksomhetens økonomiske verdi. Vi kan se for oss et tenkt scenario med to teknologibedrifter som utvikler en løsning for overvåkning og analyse av hjemmets datatrafikk, etter hvert som flere og flere ting kommer på nett. Begge bedriftene utvikler egen programvare, men den ene bedriften, Smart AS, fører opprinnelseskontroll med all kode som slippes inn i løsningen. Den andre bedriften, Kjekk AS, blir mer unnvikende i sine svar når en investor ber om dokumentasjon på alle utviklingstrinn rundt teknologien. Oddsene for at Smart AS får tilført nødvendig kapital øker. Etter hvert som teknologien tas i bruk, ser begge virksomhetene verdien av å kunne bruke innsamlede data til å gjøre ulike analyser for å skape merverdi for kundene. Smart AS har vært forutseende nok til å betinge seg rettighetene til dette, mens Kjekk AS må gå en tidkrevende ekstrarunde. Igjen øker oddsene for Smart AS. Begge virksomhetene har dyktige tekno- «DE SOM SER INN I GLASSKULEN, SNAKKER OM BEHOVET FOR EN VIDERE, OG KANSKJE ENDA RASKERE, OMSTILLING FRA EN RÅVARE ORIENTERT TIL EN KUNNSKAPS- ORIENTERT ØKONOMI.» 38 FØYEN TORKILDSEN Nr

39 Hvordan bør kunnskaps- og utviklingsbedrifter styrke sine immaterielle verdier? Føyen Torkildsen gjennomfører, sammen med ADVNOR, et seminar om smart verdi skaping i løpet av våren. Følg med på foyentorkildsen.no loger som har stått sentralt i utviklingen av produktet. Smart AS har imidlertid sørget for rutiner som gjør at kritisk kunnskap deles i organisasjonen, og at alle prosesser er godt dokumentert. Kjekk AS har latt kompetanse forbli et personlig anliggende og fremstår derfor som mer sårbar når en investor spør om noen enkeltpersoner er uunnværlige. Kan bety fortrinn Smart AS har naturligvis også sørget for at all viktig informasjon håndteres som forretningshemmeligheter, ved å binde ansatte, partnere og forretningsforbindelser opp med gode konfidensialitetserklæringer og konkurransebestemmelser. Kunde informasjon ligger i strukturerte databaser som ikke kan utnyttes av uvedkommende. Smart AS har også sørget for lisensvilkår som gjør at teknologien ikke kan benyttes på annen måte enn den er tiltenkt, slik at nye utnyttelsesmuligheter kan fanges opp med verdiøkende effekt. Kjekk AS har ikke tenkt så mye på dette, men har satset på gode selgere med personlig kundekontakt. Samlet sett ser vi at Smart AS har skaffet seg et betydelig skalerbarhetsfortrinn ved å styre sine prosesser med utvikling av immaterielle rettigheter for øyet. Dette er prosesser som må virke over tid. Enten man arbeider mot en produktlansering, et salg av virksomheten, eller innhenting av ny kapital, vil grep som ble gjort for ett eller to år siden, kunne spille en stor rolle. I tillegg til det nevnte har vi de tradisjonelle virkemidlene, som patentering, varemerkebeskyttelse, industridesign, beskyttelse av tekniske tegninger mv. Det å være seg bevisst bruken av alle slike virkemidler vil være smart verdiskaping. Ã ej@foyentorkildsen.no eb@foyentorkildsen.no Strukturkapital og immaterielle verdier selskapets neglisjerte verdidrivere? AV PARTNER I ADVnor Tor Malmo Immaterielle verdier dreier seg ikke bare om patenter og varemerkebeskyttelse. Det handler også om kompetanse, humankapital og innovasjonsevne. Men å gjøre dette til strukturkapital krever en aktiv bedrift. Hvor mange ganger har vi ikke hørt sjefen i sin i sin festtale: «Våre ansatte er selskapets største verdi». Uforbeholdent er dette feil. Det som avgjør «verdi»-spørsmålet, er i hvilken grad selskapet har klart å omsette humankapital til strukturkapital. Men dette skjer ikke uten bevisstgjøring, at det settes på ledelsens agenda, og at det jobbes aktivt med på bred front i selskapet. Kunnskap satt i system gir selskapsverdi Begrepene humankapital og strukturkapital blir ofte brukt. Men avhengig av i hvilken sammenheng legger vi kanskje forskjellig forståelse i begrepene, eller brukes de også uten bevissthet på hva vi legger i dem. En definisjon i denne sammenheng kan være at humankapital er kunnskap og ferdigheter ansatte tar med seg hjem når de drar fra jobb på kvelden. Strukturkapital er rutiner, prosedyrer og beskyttede bedriftshemmeligheter som bedriften beholder, når de ansatte drar fra jobb. I tillegg kan det være verd å ta med relasjonskapital som blant annet inkluderer omdømme, goodwill og formaliserte relasjoner til kunder, leverandører og samarbeidspartnere. I kombinasjon med faktiske finansielle nøkkeltall kan selskapsverdi defineres som mennesker, kompetanse og immaterielle verdier satt i system i form av etablerte prosesser og prosedyrer, samt interne og eksterne avtaler. Immaterielle verdier og strukturkapital kan ha en positiv innvirkning på selskapets verdi og tiltrekningskraft. I denne sammenheng er det viktig å se på begrepet i vid forstand. I det følgende er noen eksempler som alle vil kunne påvirke selskapets verdi dersom de utvikles og synliggjøres på riktig måte. De fleste selskap har en visjon og strategi. Men verdien og kraften er avhengig av at den bygger på hva eierne og styret vil med selskapet, og at rammebetingelsene for å implementere strategien er tilstede. Og like viktig at strategien er tydeliggjort og kommunisert i hele organisasjonen på en måte som gjør at alle ansatte kan relatere seg til den i sitt og andres arbeid. Dette er en forutsetning for at alle ansatte skal kunne trekke i samme retning, i motsetning til å dra av gårde i den retningen som hver enkelt «tror» er riktig for selskapet. Men en forankret og kommunisert strategi er heller ikke nok. Det er viktig at selskapets kultur understøtter strategien. Om ikke kan kulturen fort «spise strategien til frokost». Kultur skapes gjennom det utøvende lederskapet og våre handlinger i hverdagen. Strategi og kultur har også en verdi En tydelig,forankret strategi og kultur er en vesentlig strukturkapital for selskapet og vil påvirke selskapets tiltrekningskraft og verdi. Mange aktiviteter og prosjekter drives av kompetansen til enkeltpersoner. Når man har levd en stund, tas mange beslutninger på intuisjon og etter beste vurdering og rutine i motsetning til de selskapene som har etablert prosesser og rutiner for hvordan ting skal gjennomføres. Dette for å kvalitetssikre hvordan ting gjøres, men også for å gjennomføre en selskaps-«identitet» fremfor enkeltpersoners eller teams forgodtbefinnende. Dette kan enkelt gjøres ved å definere malverk, rutiner og prosesser som for eksempel salgsprosesser, prosjektleveranser, risikovurdering og ansettelsesprosesser. Eller enda bedre, ved etablering av en altomfattende QA-manual for selskapet (QA quality assurance). Uavhengig av hvilket ambisjonsnivå dette legges på, vil alt bidra til oppbygging av en vesentlig strukturkapital og til å øke selskapets attraksjonskraft og verdi. Er immaterielle verdier på ditt selskaps agenda, og hvis, hvordan bør dere eventuelt tilnærme dere temaet? Hvordan kan bedriften øke selskapets verdi gjennom en metodisk og strukturert tilnærming basert på en forretningsmessig innfallsvinkel i tillegg til hva som kan gjøres ved juridisk beskyttelse gjennom avtaler, patenter og varemerke? Ved hjelp av metodeverket Advance hjelper ADVnor sine kunder med å identifisere, utvikle og sikre verdidriverne i selskapet. Inkludert i dette er immaterielle verdier og strukturkapital. Ofte ser kundene spørrende ut når temaet utfordres, men etter en strukturert gjennomgang med identifisering av områder og forslag til tiltak for å sikre og synliggjøre verdiene er erkjennelsen økende og forståelsen stor for at immaterielle verdier bør inn på selskapets agenda. Ã tor.malmo@advnor.com FØYEN TORKILDSEN Nr

40 Lite fokus på felles kostnader Advokat Jacob Solheim snakket nylig på Estates seminar om fellesareal og felleskostnader. Solheim deler her noen tips om hva en utleier bør fokusere på. AV ADVOKAT Jacob Solheim REGNING Hvorfor tror du temaet vekket så stor interesse? Vi har lang og bred erfaring med næringsleieforhold. Vår erfaring er at særlig de siste 2 3 årene har det vært økende fokus på felles kostnader. Mange leietakere reagerer på at felleskostnadene, og særlig felleskostnadene i kjøpesentre, er blitt svært høye og at kostnadene er økende. I tillegg opplever vi at det ofte oppstår uklarheter og diskusjoner mellom partene relatert til felleskostnader og fellesareal. Hva karakteriserer felleskostnader? Det er viktig for partene i en leiekontrakt å være klar over at det finnes ingen rettslig definisjon av begrepet felleskostnader. Partene må selv bli enige om hva som skal anses som felleskostnader og vil som den klare hovedregel bli bundet av hva man avtaler i leiekontrakten. Vi ser til stadighet at partene med fordel kunne hatt bedre fokus og brukt noe mer tid på leiekontraktens regulering av felleskostnader. I stedet oppstår ofte uklarheter og diskusjoner. Et annet generelt trekk ved felleskostnader er at dette er kostnader som kommer i tillegg til husleien og de kostnadene leietaker selv skal dekke direkte for egen regning. Med unntak av administrasjonsgebyr skal det ikke være noen økonomisk gevinst eller påslag for noen av partene i leieforholdet ved felleskostnader. Hva er situasjonen hvis leiekontrakten er uklar? I all hovedsak har alle næringsleiekontrakter bestemmelser om felleskostnader. Imidlertid ser vi tidvis at enkelte leiekontrakter har uklar eller mangelfull regulering av hvilke kostnader som skal anses som felleskostnader, og hvorledes felleskostnadene skal fordeles. I slike tilfeller vil husleieloven supplere leiekontrakten. Det er viktig for begge parter å være klar over at husleielovens utgangspunkt er at man må uttrykkelig avtale at leietaker skal betale utgifter som forbruk av strøm, vedlikehold etc., og at uten avvikende avtale anses kostnadene inkludert i leien. Det er utleier som har bevisbyrden for at felleskostnadene ikke inngår i leien. Videre legger loven opp til at det kun er forbruk av strøm etc som kan kreves dekket. Utleier må således ha tydelig hjemmel for å kunne kreve betalt for oppgradering eller vedlikehold av eiendommens tekniske anlegg. I den såkalte meglerstandarden som utgis av Norsk Eiendom m.fl. er det i punkt 8 inntatt hjemmel for å kreve at leietaker betaler en andel av eiendommens felleskostnader. I tillegg er det vist til et bilag med et eksempel på kostnader som inngår i felleskostnadene. Etter mitt syn er det en fornuftig måte å regulere felleskostnadsspørsmålet på. En utleier bør alltid gjøre det på denne måten fordi det vil begrense risikoen for uenighet og for uteglemte poster. Mitt råd til utleiere er å gjennomgå bilaget nøye og eventuelt tilpasse bilaget til den konkrete eiendom. Utleier må også passe på at prosentsatsen for administrasjonspåslag fylles inn. Hvis ikke risikerer man at manglende utfylling tolkes som at utleier ikke skal ha rett til administrasjonspåslag. I en lagmannsrettsdom fra 2009 bestemte retten at utleier ikke kunne kreve administrasjonspåslag fordi utleier ikke hadde sørget for å ha hjemmel for dette i leiekontrakten som ble inngått. Enkelte leietaker klarer å fremforhandle begrensninger i felleskostnadene, enten ved at felleskostnadsoppramsingen i bilaget anses uttømmende angitt, ved at det settes tak på felleskostnadene, eller ved at leietaker skal betale en lavere andel av felleskostnadene. Utleier må i tilfelle dekke det overskytende. Etter vårt syn bør en utleier tenke seg godt om før man inngår slike særordninger. Plikter utleier å dokumentere kostnadene? Ja. Etter husleieloven kan leieren kreve at utleierne hvert år legger frem regnskap som viser at kostnadene foreligger, kostnadsnivået og kostnadsfordelingen. Materialet må overleveres i en form som gjør det mulig for leietaker å kontrollere tilleggsregninger uten uforholdsmessige anstrengelser. Partene bør merke seg at husleielovens bestemmelser om felleskostnader og dokumentasjon kan fravikes i næringsleieforhold, slik at dersom partene ønsker at dokumentasjon skal skje på en annen måte enn det som følger 40 FØYEN TORKILDSEN Nr

41 en kostbar affære loven, må dette avtales i leiekontrakten. Vi har sett enkelte eksempler på leiekontrakter hvor det er inntatt at utleier ikke skal dokumentere felleskostnadene og fordelingen av disse. Etter vårt syn bør man ved felleskostnader, regnskap og avregning holde fast ved et åpen-bok-prinsipp. Hva baseres fordeling av felleskostnader seg på? I alle etablerte standard leiekontrakter er det lagt opp til at felleskostnader skal fordeles etter eiendommens fordelingsnøkkel. I meglerstandardens siste reviderte versjon, som ble lagt ut rett etter påske 2014, er det nå tatt inn at fordelingsnøkkelen skal inntas som bilag til leiekontrakten. Det vil være særlig viktig å vedlegge denne der fordelingsnøkkelen er basert på andre parametre enn en ren arealfordeling som er det vanlige. Videre er det i siste versjon fastsatt at fordelingsnøkkelen skal justeres forholdsmessig ved eventuelle endringer i grunnlaget for fordelingsnøkkelen. Tidligere versjoner og mange andre leiekontrakter har ikke hatt en tilsvarende regulering, noe som har åpnet for diskusjoner mellom partene når man har ønsket å endre fordelingsnøkkelen. Det er mange eksempler på diskusjoner som har oppstått, fordi det har vist seg å være avvik mellom arealet oppgitt i leiekontrakten og arealets reelle størrelse, eller dersom byggets totalareal endret seg i leietiden for eksempel ved reduksjon av fellesareal for å utvide eksklusivt areal. Vårt råd til utleiere vil være å passe på at kontrakten åpner for nødvendige endringer av fordelingsnøkkelen. Dette kan for eksempel gjøres som i meglerstandarden, eller ved å føye til at felleskostnadene fordeles etter eiendommens fordelingsnøkkel «slik denne er til enhver tid». Hvor viktig er felleskostnadene for partene i et leieforhold? Felleskostnadene i dag har blitt en vesentlig del av de totale bokostnadene for en leietaker, og andelen er økende. Etter vårt syn bør partene derfor ikke bare fokusere på leien, men også på felleskostnadene. Det er viktig å merke seg at felleskostnadene aldri kan fastslås på forhånd. Felleskostnadene vil variere avhengig av strømspris og forbruk, vedlikeholdstiltak i eiendommen og en rekke andre faktorer. Videre må man ikke glemme at det er forskjell på et leieobjekt i et nytt bygg med lave felleskostnader og et gammelt bygg med høyt energiforbruk og høye kostnader til drift og vedlikehold av tekniske anlegg. Har felleskostnadenes størrelse betydning for utleiere? Ja. Analyser utført av flere aktører i eiendomsbransjen viser at lave felleskostnader kan gi høyere leie fordi det er de totale bokostnadene mange leietakere fokuserer på. Høyere leieinntekter vil igjen gi høyere eiendomsverdi. Etter vårt syn vil utleiere være tjent med at fellestjenester kjøpes inn og viderefaktureres basert på et value-for-money-prinsipp. Eiendommer med et servicenivå og felleskostnadsnivå tilpasset leietakernes behov og oppfattelse av hva som er fornuftige priser, vil ha et konkurransefortrinn i markedet. Hvilket råd vil du gi til partene dersom det blir uenighet om felleskostnader? Vårt råd til begge parter vil være å ha en pragmatisk tilnærming og forsøke å forhandle frem en minnelig løsning. En rettslig prøving av felleskostnader vil ofte være tid- og kostnadskrevende og ofte med en betydelig usikkerhet knyttet til jus, faktum og tekniske forhold. I mange sammenhenger bør man heller fokusere på den totale størrelsen på felleskostnader enn på de enkelte postene. Videre bør partene fokusere på hvilke fellestjenester som skal kjøpes inn, hvordan de kjøpes inn og standarden på tjenestene. Omfanget på tjenester knyttet til renhold og vakthold kan eksempelvis være høyere enn det partene egentlig har behov for, noe som i tilfelle bør korrigeres og for å oppnå en besparelse for leietakerne. Et løpende samarbeid mellom partene, hvor eksempelvis en senterforening kan bidra, kan være en fornuftig måte å avklare hvilke tjenester som skal leveres, og hvorledes tjenestene skal kjøpes. Ã js@foyentorkildsen.no «UTLEIERE VIL VÆRE TJENT MED AT FELLES TJENESTER KJØPES INN OG VIDEREFAKTURERES BASERT PÅ ET VALUE-FOR-MONEY- PRINSIPP.» FØYEN TORKILDSEN Nr

42 Permittering en kort innføring Permittering er ett kostnadsreduserende tiltak ved midlertidig oppdragsbortfall. Føyen Torkildsen gir deg en kort innføring i regelverket knyttet til permitteringer. AV ADVOKAT Anniken Astrup OG ADVOKATFULLMEKTIG Kristine Raffelsen Johnsen Hva er permittering, og når kan det besluttes? Permittering innebærer et midlertidig opphør av arbeidsforholdet. I permitteringsperioden har verken arbeidstakeren rett, eller plikt til å arbeide, og arbeidsgiveren har ikke lønnsplikt. Vilkåret for at bedriften kan permittere, er at det foreligger saklig grunn. Videre er det et krav om at arbeidsstansen er av midlertidig karakter. Arbeidsgiveren må derfor kunne dokumentere at bedriften, i en begrenset periode, ikke kan beskjeftige arbeidstakeren på en for bedriften forsvarlig måte. Kravet til saklig grunn må foreligge på permitteringstidspunktet og gjennom hele permitteringsperioden. Dersom det ikke er realistisk at arbeidstakeren kan tas inn igjen i arbeidet, er det ikke anledning til å permittere. Arbeidsgiveren må da eventuelt gå til oppsigelse. Hvem skal permitteres? Dersom ikke hele arbeidsstokken skal permitteres, må utvelgelsen av de ansatte som skal permitteres være saklig. Typiske utvelgelseskriterier er ansiennitet, kompetanse og personlig egnethet. Det er viktig å merke seg at for virksomheter som er bundet av tariffavtale skal ansiennitet i utgangspunktet være førende. Det er anledning til å fravike dette dersom det foreligger saklig grunn. Saklig grunn vil for eksempel kunne være at det er kritisk for virksomheten å beholde nøkkel ansatte, slik at kompetanse er førende for utvelgelsen. Saksbehandlingsreglene Det stilles færre saksbehandlingskrav ved permittering enn når en bedrift skal nedbemanne. Dette har sammenheng med at bedriften ofte befinner seg i en situasjon hvor tiltakene må igangsettes raskt. 1. Dokumentasjon om beslutningsgrunnlaget: Spørsmålet om kostnadskutt, herunder permittering, må behandles av ledelsen. Videre bør kriteriene for hvem som skal berøres behandles. Poenget er at bedriften må kunne dokumentere at permitteringer er nødvendig. 2. Drøftelser med de tillitsvalgte: Før permittering besluttes, bør permitteringen drøftes med de tillitsvalgte, herunder dens omfang, lengde og kriteriene for utvelgelsen. Det skal skrives en protokoll fra møtet hvor det må fremkomme hva arbeidsgiveren har gjort for å unngå permittering. Arbeidsgiveren må kunne dokumentere at arbeidsgiveren har gjort det man med rimelighet kan forvente for å unngå permitteringer, og at årsaken til permitteringer skyldes forhold som arbeidsgiveren ikke kan påvirke. 3. Varsel til NAV: Dersom flere enn 10 arbeidstakere skal permitteres over en periode på 30 dager, har bedriften en meldeplikt til NAV. Meldeplikten gjelder dersom arbeidstakerne vil bli permittert uten lønn, eller i mer enn fire uker vil få sin ukentlige arbeidstid redusert med mer enn 50 prosent. NAV skal varsles så tidlig som mulig, og senest samtidig med at det innkalles til drøftelser med de tillitsvalgte. 4. Permitteringsvarsel: Det skal som hovedregel gis 14-dagers skriftlig varsel til den enkelte arbeidstaker før permitteringen iverksettes. 14-dagers-fristen starter å løpe fra arbeidstidens slutt den dagen varselet gis. Varselet skal inneholde informasjon om permitteringens sannsynlige lengde, fra hvilke dato permitteringen skal iverksettes, samt hvilke arbeidstakere som berøres av permitteringen. I tillegg bør varselet inneholde informasjon om at permitteringen er drøftet med de tillitsvalgte, herunder at årsaken til permitteringen ligger utenfor det arbeidsgiveren kan påvirke, og at arbeidsgiveren har gjort det som med rimelighet kan kreves for å unngå permitteringer. Sistnevnte bør inntas da dette er et vilkår for at arbeidstakeren skal få rett til dagpenger. Arbeidsgiverperioden Arbeidsgiveren har lønnsplikt de 20 første dagene av permitteringsperioden, uavhengig av om permitteringen er hel eller delvis. Arbeidsgiverperioden løper fra første dagpermitteringen faktisk omfatter, det vil si 14 dager etter at permitteringen er varslet. 42 FØYEN TORKILDSEN Nr

43 Det er kun anledning til å permittere uten lønnsplikt i 26 uker i løpet av en 18-måneders periode. Forholdet til dagpenger Arbeidstakere som er permittert som følge av mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiveren ikke kan påvirke, har normalt rett til dagpenger. Dette forutsetter imidlertid at arbeidstiden er redusert med minst 50 prosent. Korte avbrudd i permitteringen Det kan tenkes situasjoner hvor bedriften, i permitteringsperioden, har behov for at de permitterte arbeidstakerne arbeider i en kortere periode. I slike tilfeller oppstår ofte spørsmålet om permitteringen anses avbrutt slik at arbeidsgiverens må igangsette en ny permittering. Dersom dette er tilfellet vil bedriften måtte gjennomføre permitteringsprosessen på nytt (drøftelser, varsler), i tillegg vil det medføre en ny arbeidsgiverperiode med lønnsplikt. I utgangspunktet er det opp til arbeidsgiveren å avgjøre om arbeidsoppdraget medfører at permitteringen anses avbrutt. Det går likevel en grense; den permitterte arbeidstakeren kan kun arbeide i inntil seks uker sammenhengende uten at permitteringen anses avbrutt. Arbeid hos andre arbeidsgivere medfører likevel ikke at permitteringen avbrytes. Merk imidlertid at de dagene arbeidsoppdraget varer, regnes med i perioden uten lønnsplikt for arbeidsgiver. Oppsigelse Dersom arbeidsgiveren sier opp arbeidstakeren i permitteringsperioden, må arbeidsgiveren betale lønn i oppsigelsestiden. For det tilfellet arbeidstakeren sier opp etter at arbeidsgiverens lønnsplikt er opphørt, er oppsigelsesfristen kun 14 dager regnet fra mottakelsen av oppsigelsen. I utgangspunktet har ikke arbeidstakeren krav på lønn i oppsigelsestiden. Fravikende ordninger kan fremgå av tariffavtale eller annen avtale. Ã aa@foyentorkildsen.no krj@foyentorkildsen.no Markerte advokatdagene med personvernseminar AV ADVOKATENE Siv Owing Maanum OG Kirill Miazine European Lawyers Day ble markert 10. desember 2014 over hele Europa med ulike arrangementer som hadde personvern som tema. I Norge arrangerte Advokatforeningen et frokostseminar om advokater og personvern. Seminaret gikk under tittelen Advokater og personvern på børs. Interessen var så stor at Advokatforeningen måtte sette opp et ekstra seminar i januar Frokostseminaret ble holdt av advokatene Siv Owing Maanum og Kirill Miazine fra IKT Media-avdelingen i Føyen Torkildsen. I løpet av foredraget gikk de innom områder som er særlig aktuelle for advokater: Gjeldende og kommende regler om personvern og informasjonssikkerhet Advokatforeningens veileder for bruk av Cloud-tjenester Praktiske eksempler på bruk av enkelte cloud-tjenester Under seminaret viste deltakerne spesiell interesse for reglene for internkontroll og hvilke krav personopplysningsloven stiller til advokatenes innretting av sin virksomhet. Alle som behandler personopplysninger (dvs. all informasjon som kan knyttes til en fysisk person) skal ha et internkontrollsystem. Internkontrollsystemet skal bl.a. dokumentere hvilke personopp lysninger som behandles, hvordan personopplysninger behandles og hvilke risiko vurderinger som er foretatt. Personvernreglene på EU-nivå er under revisjon. Det arbeides nå med en forordning. En forordning er et rettslig instrument som får direkte virkning i EU-landene. Dermed skiller en forordning seg fra et direktiv, som trenger en såkalt implementasjon i nasjonal rett. Siv Owing Maanum tok for seg en gjennomgang av gjeldende forslag til forordningen. Advokatforeningen har utarbeidet en veileder for advokater om bruk av skytjenester. Veilederen gir formell veiledning til advokatene, men ikke så mye hjelp i faktisk vurdering av om risikoen med å lagre, eller bearbeide data i skyen er akseptabel i en gitt situasjon. Den siste delen av foredraget brukte Kirill Miazine til en praktisk gjennomgang av forskjellige tjenester, aktuelle risikofaktorer og mulige tiltak for å begrense risiko eksponeringen. Eksempelvis ble det anbefalt et verktøy for kryptering av data før opplasting av data til forskjellige lagringstjenester som Dropbox, Google Drive eller OneDrive. Ã som@foyentorkildsen.no kim@foyentorkildsen.no FØYEN TORKILDSEN Nr

44 Er nye regler en fare for Nytt direktiv for offentlige anskaffelser bare forkorter, ikke forenkler, regelverket, mener advokat Julie Schive Hovde-Hagen. AV ADVOKAT Julie Schive Hovde-Hagen Nytt direktiv for offentlige anskaffelser er vedtatt og skal implementeres i norsk rett. Målsettingen er en forenkling av regelverket. I tillegg har Norge iverksatt tiltak for å forenkle den særnorske delen av regelverket. Før sommeren la det oppnevnte utvalget frem sin utredning. Vårt syn er at forslaget bare forkorter, ikke forenkler, regelverket, og at det kan gå på forutberegneligheten løs. Bakgrunn EU-kommisjonen la i desember 2011 frem forslag til et nytt anskaffelsesdirektiv. Direktiv 2014/24/ EU om kontrakter i klassisk sektor ble vedtatt i februar Målsettingen var en forenkling av regelverket. Norge er forpliktet til å innføre direktivet, noe som vil medføre en viss endring av de norske reglene for offentlige anskaffelser over terskelverdiene. I tillegg har Norge oppnevnt et Forenklingsutvalg som skal utrede og foreslå endringer av den særnorske delen av anskaffelsesregel verket. Utvalget la før sommeren frem sin utredning, NOU 2014:4 «Enklere regler bedre anskaffelser, forenkling av det norske anskaffelsesregelverket». Utredningen inneholder utvalgets forslag til endringer i lov om offentlig anskaffelser, samt den tilhørende forskriftens del I og II. Anskaffelser under terskelverdiene utgjør verdimessig kun 23 prosent av det totale antallet årlige anskaffelser (ca. 230 milliarder kroner). Det vil si cirka 52 milliarder kroner årlig. På den annen side utgjør andelen av det totale antall kontrakter under terskelverdiene 72 prosent. Dette betyr at det inngås mange mindre kontrakter under terskelverdiene, og tilsvarende få, store over terskelverdiene. Vi er enige i at regelverket bør forenkles. En slik forenkling har lenge vært etterlyst av både leverandører og oppdragsgiverne. Vår frykt er imidlertid at den forenklingen som er foreslått av utvalget, vil gå på bekostning av partenes behov for forutberegnelighet i konkurransene. Hva skjer med de grunnleggende prinsippene? Det første eksemplet på dette er flertallets ønske om å endre bestemmelsene om de grunnleggende prinsippene, henholdsvis lovens 5 og forskriftens 3-1. Flertallet i utvalget foreslår å rendyrke prinsippene om likebehandling, gjennomsiktighet, konkurranse og forholdsmessighet i loven. Etter utvalgets vurdering fanges innholdet i de øvrige prinsippene opp i disse fire. Kravene til forutberegnelighet og etterprøvbarhet skal dermed ikke medtas i ny lovtekst. Vår oppfatning er at dette vil forringe partenes forutsigbarhet. En forutsigbarhet som er viktig i alle konkurranser uavhengig av anskaffelsens verdi. Flere av bestemmelsene i anskaffelsesregelverket kan sees som et utslag av ovennevnte prinsipper. I tillegg til å fjerne det grunnleggende prinsippet om forutberegnelighet fra ordlyden, ønsker flertallet i utvalget også å fjerne flere av de mer konkrete bestemmelsene som utledes av prinsippet. Hva skjer med forhandlingsforbudet? Blant annet har utvalget foreslått at anskaffelsesprosedyrene endres, slik at forhandlingsforbudet i åpne anbudskonkurranser fjernes. Dette innebærer at oppdragsgiver kan velge om han vil forhandle eller ikke. Slik vi forstår forslaget, kan oppdragsgiver utsette dette valget til etter at tilbudsfristen er løpt ut. Utvalget begrunner sitt forslag med at det først er når oppdragsgiver kjenner tilbudenes innhold, at han har et fullstendig grunnlag til å vurdere om det er behov for å forhandle. Oppdragsgiver skal da kunne velge om han vil inn lede forhandlinger med en eller flere leverandører, eller om han vil tildele kontrakt med bakgrunn i de innkomne tilbudene. Med en slik bestemmelse vil partene, i særdeleshet leverandørene, miste all forutberegnelighet i forhold til hvordan tilbudene skal utformes og vil bli bedømt. Dette vil etter vår oppfatning skape stor usikkerhet. I en konkurranse med forhandlinger vet en leverandør at han vil ha mulighet til å forhandle om prisen, og priser som regel tilbudet sitt med et forhandlingsrom. I en åpen anbudskonkurranse vil oppdragsgiver tilpasse tilbudet sitt i «DERSOM OPP- DRAGSGIVER IKKE SKAL BESTEMME SEG FOR KONKUR- RANSEFORM FØR ETTER AT TILBUDS- FRISTEN ER LØPT UT, VIL LEVERANDØR- ENE KUNNE RISIKERE Å PRISE SEG HELT UT AV KONKURRANSEN.» 44 FØYEN TORKILDSEN Nr

45 forutberegneligheten? forhold til at det ikke er adgang til å forhandle. Dersom oppdragsgiver ikke skal bestemme seg for konkurranseform før etter at tilbudsfristen er løpt ut, vil leverandørene kunne risikere enten å prise seg helt ut av konkurransen, eller å risikere at de priser seg så lavt at de rent faktisk går med tap alene for å vinne konkurransen. Vi kan ikke se at en slik bestemmelse vil være positivt for markedet. Hva med valg av tildelingsmodell? Slik vi forstår forslaget, ønsker utvalget også å innta en endring der oppdragsgiver ikke trenger å velge nærmere tildelingsmodell (laveste pris, laveste kostnader eller beste forhold mellom pris og kvalitet). Videre skal oppdragsgiver heller ikke være forpliktet til å oppgi tildelingskriterienes vekt selv om han har bestemt seg for disse på forhånd. Hensikten her er å gi oppdragsgiver en større fleksibilitet under terskelverdiene. Med andre ord vil leverandørene ikke være kjent med hvilken modell de skal vurderes etter eller hvordan de ulike kriteriene vil bli vektet når de leverer inn tilbudet. Deres forutberegnelighet i forhold til tildelings vurderingen vil således bli nærmest ikke-eksisterende. Etter vårt syn utgjør dette også en svekkelse av forutberegnelig heten. Andre foreslåtte endringer I tillegg til de ovennevnte endringene som direkte knytter seg til det grunnleggende kravet til forutberegnelighet og etterprøvbarhet har utvalget flere andre forslag vi mener forringer partenes forutberegnelighet. Blant annet har forenklingsutvalget foreslått å ta ut oppdragsgivers plikt til å føre protokoll, samt å innføre en generell bestemmelse om at vesentlige endringer i eksisterende kontrakt vil bli sett på som inngåelse av en ny kontrakt i henhold til nyere praksis fra EU-domstolen. Hva skjer videre? Etter vårt syn innebærer de nevnte endringer ikke en forenkling av regelverket. Snarere vil disse såkalte forenklingene kun skape ytterligere hodebry, både for leverandørene og for oppdragsgiver. Til tross for at utgangspunktet er positivt og etterlyst av bransjen vil disse endringene, dersom de blir gjennomført, føre til en forringelse av partenes forutberegnelighet og mulighet til å ivareta sine interesser i gjennomføringen av en offentlig anskaffelse. Utredningen ble lagt ut til høring høsten 2014, med høringsfrist ultimo oktober. Totalt kom det inn hele 190 høringsuttalelser. Utvalgets forslag med merknader er per i dag under behandling hos Nærings- og fiskeridepartementet, men det er uklart når det vil foreligge et utkast til proposisjon. Ã jshh@foyentorkildsen.no Sterk plassering i IKT-NM på ski 5. mars gjennomførte IKT-Norge sitt årlige IKT-NM 2015 på ski 10 års jubileum. Også i år stilte vi på startstreken i dette mesterskapet. Etter fusjonen mellom Føyen og Torkildsen har det blitt hard kamp om å få komme med på stafettlaget som kjempet mot de store IT-firmaene. I år stilte vi med to lag: Lars E. Skotvedt, Marit Lund Stensvåg, Lars Folkvard Giske og Jacob Solheim, og Knut Glad, Siw Owing Maanum, Christian O. Hartmann og Preben H. Mo. I år fikk vi tredjeplass kun slått av HP og Bouvet. Deltagerne fra Føyen Torkildsen (fra venstre): Preben H. Mo, Marit Lund Stensvåg, Jacob Solheim, Lars F. Giske, Christian O. Hartmann, Siv Owing Maanum, Lars E. Skotvedt og Knut Glad. FØYEN TORKILDSEN Nr

46 Erkjennelse av forpliktelser: Avbrudd av foreldelses fristen Advokat Finn Eirik Winther skriver om foreldelses fristen og om hvordan den avbrytes når forpliktelsen erkjennes. AV ADVOKAT Finn Eirik Winther Foreldelsesfristen avbrytes ikke bare ved rettslige skritt, men også blant annet ved skyldnerens erkjennelse av forpliktelsen overfor fordringshaveren, med den følge at det starter å løpe en ny foreldelsesfrist fra erkjennelsestidspunktet. Erkjennelsen må være uttrykkelig. Alternativt kan konkludent atferd anses som uttrykk for erkjennelse av forpliktelsen. Dette fremgår av foreldelsesloven 14. Bestemmelsen lyder: Foreldelse avbrytes når skyldneren overfor fordringshaveren uttrykkelig eller ved sin handlemåte erkjenner forpliktelsen, så som ved løfte om betaling eller ved å betale rente. Gir fordringen nytt liv En erkjennelse gir fordringen nytt liv. En erkjennelse kan representere et selvstendig grunnlag for forpliktelsen. Bekrefter jeg en avtale, kan for eksempel dette representere et nytt grunnlag for forpliktelsen, selv om den opprinnelige avtalen var uklar både mht. eksistens og innhold. Dette er imidlertid noe annet enn det som reguleres av foreldelsesloven. Ved spørsmål om en erkjennelse avbryter foreldelse, spørres det bare om tiden som har gått siden fristen startet sitt løp er avbrutt. Fristen starter som kjent sitt løp på det tidspunkt en fordring har forfalt til betaling, eller mislighold inntrer. Hvem må erkjenne forpliktelsen og hvem må erkjennelsen fremsettes overfor? De alminnelige fullmakts-, representasjons- og identifikasjonsregler gjelder for både skyldneren og fordringshaveren. Erkjennelser gitt av entreprenørens advokat til byggherrens byggeleder regnes således som erkjennelse i lovens forstand. Erkjennelsen må gis før fristen har utløpt Bare erkjennelser som gis før fristen er ute, avbryter foreldelsesfristen. Er fordringen allerede foreldet, vil foreldelse kunne anføres til tross for at forpliktelsen etter utløpet av fristen er erkjent, med mindre skyldneren positivt har akseptert å ikke ville påberope seg foreldelse. En uttrykkelig erkjennelse Erkjennelsen må være av det uttrykkelige slaget. Skyldneren blir f.eks. ikke bundet gjennom passivitet. Manglende svar på en reklamasjon vil ikke være å regne som en erkjennelse. Forhandlinger, tilbud om oppfyllelse, eller løfter fra entreprenøren om at han skal gjøre en befaring og avdekke årsaken avbryter ikke fristen. Heller ikke skjer det noe avbrudd dersom entreprenøren faktisk foretar undersøkelsene. Ikke før entreprenøren aksepterer at han er ansvarlig for vannlekkasjene, eller utfører reparasjonsarbeider, er avbrudd et faktum. Utførelse av reparasjonsarbeider er et eksempel på konkludent atferd som innebærer en erkjennelse. At det må skje en helhetsvurdering, gir rettspraksis uttrykk for: «Avgjørende må være hvordan skyldnerens opptreden med rimelighet kan oppfattes av fordringshaveren». Man spør altså hva fordringshaveren burde legge i, eller forstå med skyldnerens utsagn eller handling. I dette ligger også at fordringshaveren må sammenlignes med det en vanlig fornuftig fordringshaver burde oppfatte. Hva skyldneren rent faktisk mente å gi uttrykk for, og hva fordringshaveren rent faktisk forstod er således ikke avgjørende. Hva en erkjennelse omfatter I praksis volder ofte spørsmålet om rekkevidden av erkjennelsen de største utfordringer. Erkjennelsen må analyseres både med hensyn til kvalitet (art) og kvantitet (omfang). Det er ikke tvilsomt at foreldelsesfristen for utbedringskrav er avbrutt dersom entreprenøren utbedrer mangelen etter reklamasjoner fra byggherren, med mindre entreprenøren tar klart forbehold om at det ikke ligger noen ansvarserkjennelse i utbedringen. Men om fristen også kan være avbrutt for andre typer krav og for ytterligere krav av samme art, er mer uklart. Kvalitet og kvantitet Kvalitet: Hvilken forpliktelse er erkjent? Har entreprenøren som utbedrer vannlekkasjen, erkjent noe mer enn utbedringsplikten? Kan erkjennelsen også anses som en erkjennelse av et prisavslags- eller erstatningskrav for den samme skade? Kvantitet: Hvor langt rekker erkjennelsen med hensyn til omfang? Har entreprenøren ved å utbedre en lekkasje på røret, erkjent også lekkasje på et annet rør, eller på samme rør, men lengre ned som oppdages på et senere tidspunkt? Svarene er ikke opplagte verken hva gjelder spørsmålene under kvalitet eller kvantitet. Det er heller neppe mulig å gi et entydig svar uten å analysere situasjonen mer inngående, hvilket ikke vil bli gjort her. Ta forbehold Hvorledes skal henholdsvis skyldner og fordringshaver forholde seg? Står man på skyldnersiden, kan det være god grunn til å være forsiktig med å erkjenne noe som helst. Gjelder det reparasjonsarbeider som utføres typisk for å bli ferdig med saken, bør det alltid tas et forbehold om at reparasjonene utføres uten noen form for erkjennelse av ansvar. Konsekvensen vil da være at foreldelsesfristen ikke avbrytes, mot normalt at fristen avbrytes ved reparasjoner som utføres av skyldneren. Be om en uttrykkelig erkjennelse Står man på fordringshaversiden er det derimot viktig nettopp å få en «uttrykkelig erkjennelse». Det er også viktig å være klar over at «erkjennelse» innebærer at en positiv holdning hos skyldneren ikke er til strekkelig. Den profesjonelle skyldner kan til og med spekulere i at fordringen foreldes. Slik spekulasjon kan oppfattes som illojalt, men hindrer ikke at fordringen foreldes. Kravene til forbrukeren og den profesjonelle part er de samme med hensyn til reaksjon som avbryter foreldelsesfristen. Får man ingen erkjennelse før fristen er ute, og heller ingen aksept for forlenget frist, må fordrings haveren sørge for at det blir tatt rettslige skritt innen fristen. Ã few@foyentorkildsen.no 46 FØYEN TORKILDSEN Nr

47 Vant i lagmannsretten: Større klarhet om utvelgelseskretser AV ADVOKAT Lars E. Skotvedt Det har lenge vært praksis i nedbemanningsprosesser at man etablerer utvelgelseskretser. Utgangspunktet er at hele virksomheten er utvelgelseskrets, altså gjenstand for bemanningsreduksjonen. Det vil innebære at samtlige arbeidstakere blir vurdert som mulig overtallig. I praksis har det imidlertid vært godtatt at det etableres snevrere utvelgelseskretser enn hele selskapet, eksempelvis en avdeling, dersom selskapet har saklig grunn for det. Det er også mulig å definere fagområder eller stillingskategorier som egne utvelgelseskretser. Ved bemanningsreduksjoner vil de ansatte som tilhører samme utvelgelseskrets «konkurrere» om de gjenværende stillingene i kretsen. Det skal iverksettes en utvelgelsesprosess hvor objektive kriterier, valgt ut fra selskapets fremtidige behov, avgjør hvem som beholder stillingene sine. Praksisen med å etablere en utvelgelseskrets er så godt etablert at mange har hevdet at ansatte har et rettskrav på å bli del av en utvelgelse, med andre ord at man har krav på å konkurrere om gjenværende stillinger i selskapet. Det er ikke riktig. Selskapet kan ha god grunn for ikke å etablere en utvelgelseskrets, ved eksempelvis nedleggelse av deler av virksomheten. Ved ikke å etablere en utvelgelseskrets vil de uheldige virkningene av en avdelingsnedleggelse bli begrenset til den berørte avdelingen. Har godtatt begrensninger Høyesterett godtok allerede i 1992, i den såkalte Sparebanken Nord-dommen, at nedbemanningene ble begrenset til de avdelingene som ble nedlagt. Med andre ord, at det ikke ble etablert utvelgelseskretser. I 2005 i den såkalte BraathensSAFE- dommen, godtok lagmannsretten samme prinsipp. Likevel har det vært diskusjon og tvil om etablering av utvelgelseskrets i ettertid. Føyen Torkildsen prosederte i januar 2015 en ankesak for Agder lagmannsrett, hvor samme problemstilling var oppe. Saken gjaldt nedleggelse av en avdeling i et selskap, hvor det kun jobbet én ansatt. Arbeidstakeren hevdet at han hadde krav på å få konkurrere om andre gjenværende stillinger i selskapet. Det ble han ikke hørt med. Lagmannsretten slo fast at ingen ansatte har rettskrav på å være del av en utvelgelseskrets, ei heller å bli sammenlignet med andre ansatte i en konkurranse om et redusert antall stillinger. Opp til arbeidsgiver Hovedpoenget er at det er opp til arbeidsgiver å velge hvordan nedbemanningen skal gjennomføres. Bedriften må foreta et saklig valg ut fra sin situasjon, sin økonomi, sin kultur og tradisjon, ut fra innspill fra de tillitsvalgte og ut fra behovet for minst mulig å forstyrre selskapets drift og mulighet for å komme på fote igjen. Et viktig moment er hvor kritisk situasjonen er. Ut fra disse parameterne må selskapet foreta et saklig valg. I valget er det å unnlate å etablere utvelgelseskrets ett av flere mulige valg bedriften kan ta for hvordan prosessen kan innrettes. Om valget er saklig, styres av selskapets forretningsmessige behov og ikke minst - god, betryggende saksbehandling, med involvering av tillitsvalgte på alle nivåer. Ã les@foyentorkildsen.no «SELSKAPET KAN HA GOD GRUNN FOR IKKE Å ETABLERE EN UTVELGELSESKRETS, VED EKSEMPELVIS NEDLEGGELSE AV DELER AV VIRKSOM- HETEN.» FØYEN TORKILDSEN Nr

48 Danner bonus grunnlag for pensjon? AV ADVOKATENE Eva-Marie Stryker OG Lars E. Skotvedt At lønn fra arbeidsgiveren skal inntas i pensjonsgrunnlaget, er noe alle vet. Lønnen man tjener gjennom årene i arbeidslivet danner grunnlaget for hvor stor pensjonen vil bli ved oppnådd pensjonsalder. Et mer interessant spørsmål er om opptjent bonus skal inngå i pensjonsgrunnlaget. Pensjonslovene (foretakspensjonsloven 5-4, innskuddspensjonsloven 5-5-(2) og tjenestepensjonsloven 4-3 (3)) gir adgang til å fastsette i pensjonsplanen at det skal ses bort fra godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg. Slike elementer kan det ses bort fra ved arbeidsgiverens innbetaling av pensjon for den enkelte ansatte, dersom dette følger av pensjonsplanen. Mange ansatte mottar både fast lønn og bonus. Bonus er en variabel, kontant godtgjørelse som utbetales etter gitte betingelser. Spørsmålet er om bonus er å anse som «andre varierende tillegg». Er svaret bekreftende, kan arbeidsgiveren velge å utelate bonusen fra pensjonsgrunnlaget til den enkelte. Begrepet «andre varierende tillegg» skaper usikkerhet. Mange arbeidsgivere har den oppfatning at dersom en lønnsart varierer fra måned til måned, eller fra år til år, så kan den trekkes ut av pensjonsgrunnlaget. Denne oppfatning gjelder bonus, men også for en del salgsprovisjon. Innen salg er flere arbeidstakere 100 prosent avlønnet på salgsprovisjon og uten fast lønn. Skulle salgsprovisjon kunne trekkes ut av pensjonsgrunnlaget, ville slike variable ytelser stå igjen med null i pensjonsgrunngrunnlag. Dette har ikke vært lovgivers hensikt. Man må derfor legge til grunn at ren provisjon skal medregnes i lønnen og således ikke anses som «andre varierende tillegg». Når det gjelder bonus, har Finanstilsynet uttalt at bonus som gis etter et avtalt og fastsatt bonus program i en virksomhet, og bonustillegget er forutsatt å kunne utgjøre en ikke uvesentlig del av den samlede lønnen, skal medtas i pensjonsgrunnlaget. I praksis følges ikke dette opp av mange virksomheter. Vi ser store variasjoner i praksisen knyttet til dette. Det er naturlig å sondre mellom faste/varige lønnselementer og elementer som etter sin art er midlertidige, eller som ikke gis regelmessig. Den siste kategorien kan holdes utenfor pensjonsgrunnlaget. Ut fra dette kunne ordet «varierende» ha vært erstattet med «tillegg som ikke er av fast eller varig karakter», fordi et fast og varig lønnselement ikke kan unntas fra pensjonsgrunnlaget, selv om det varierer i størrelse. Finanstilsynet er klare på at bonus av varig karakter selv om den varierer i størrelse skal inntas i beregningen. Det faktum at det kan være store variasjoner i størrelsen på utbetalingen fra måned til måned, er underordnet. Det er vanlig med bonusordninger hvor ansatte opptjener bonus tilsvarende en gitt prosentsats ved oppnåelse av et på forhånd fastsatt måltall. Slike bonusordninger er av stabil og varig karakter. Andre bonusformer, som for eksempel sporadisk bonus gitt i tilknytning til en eller annen positiv begivenhet, er av en slik karakter at den ikke bør innberegnes. Tilfeldige godtgjørelser skal altså ikke medtas i beregningen. Oppsummeringsvis: For å kunne konkludere med hvorvidt bonusordningen skal inngå i pensjonsplanen, må det tas stilling til følgende: 1. Har bonusordningen en varig og stabil karakter? 2. Kan bonustillegget sies å utgjøre en vesentlig del av den samlede lønn? Hva gjelder pkt. 2, har Finanstilsynet konkludert med at et bonustillegg på 10 prosent av grunnlønnen er å anse som vesentlig, også dersom bonusen i enkelte år ligger under dette nivået. Ã ems@foyentorkildsen.no les@foyentorkildsen.no 48 FØYEN TORKILDSEN Nr

49 Fra lokal godkjenning til speiderløfte Opphevingen av kravet om lokal godkjenning kan by på problemer for både kommuner og foretak. AV ADVOKATFULLMEKTIG Bård K. H. Berge OG ADVOKAT Roar R. Lillebergen K ravet om lokal godkjenning av ansvarsrett oppheves 1. januar Fra dette tidspunktet skal ansvarsrett erklæres og ikke godkjennes etter søknad. Det kan by på problemer både for kommuner og for foretak. Erklæring erstatter søknad Endring av ansvarsrettssystemet betyr ikke at kravene til det enkelte foretak endres. Det stilles fremdeles samme krav til foretakets kvalifikasjoner og kvalitetssikring. Endringen ligger i fremgangsmåten for å oppnå ansvarsrett. Ansvarlige foretak skal ikke lenger søke om ansvarsrett, med de krav til dokumentasjon av kvalifikasjoner og kvalitetssikringssystem som dette innebærer. Dette innebærer at kommunen ikke lenger skal ta stilling til om det enkelte foretak oppfyller kravene. Tolkningen avgjør ansvarets omfang Foretakets ansvar oppstår allerede på det tidspunktet erklæringen «sendes kommunen». Det er med andre ord ikke nok at erklæringene sendes til ansvarlig søker. Siden det er erklæringene som danner grunnlag for ansvaret, vil omfanget av ansvaret bero på en tolkning av det enkelte foretaks erklæring. Loven stiller ingen krav til hvordan en erklæring skal utformes, men åpner for å gi slike krav i forskrift. I forslaget til endringer i saksbehandlingsforskriften, som var på høring høsten 2014, var det ikke foreslått konkrete krav til erklæringenes form og innhold. Fravær av slike krav kan føre til upresise eller ufullstendige erklæringer. For å avklare innholdet i erklæringer, må de tolkes. Dette kan raskt skape utfordringer både for foretakene, ansvarlig søker og kommunen. Fallgruver Ved upresise formuleringer risikerer foretakene å påta seg et større eller mindre ansvar enn de har ment, fordi omfanget av ansvarsretten i utgangspunktet vil bero på en objektiv forståelse av erklæringene. For den ansvarlige søkeren kan dette være utfordrende. Ansvarlig søker har ansvaret for at tiltak er belagt med ansvar, og har ansvaret for å synliggjøre denne ansvarsfordelingen i gjennomføringsplanen. I endringsforslaget stilles det konkrete krav til angivelsen av ansvarsfordelingen i gjennomføringsplanen. Dette innebærer at ansvarlig søker må tolke erklæringene fra de ulike foretak. Han risikerer selv å bryte loven ved feil forståelse av disse erklæringene. Mer tilsyn for kommunene Endringen av ansvarssystemet innebærer at kommunen mister muligheten til å undersøke kvalifikasjonene til det enkelte foretak før ansvarsretten oppstår. Dette må kommunen nå vurdere gjennom tilsyn. Kommunen kan ikke lenger avverge at et foretak får ansvarsrett ved å avslå en søknad om dette, men må aktivt frata ansvarsretten på de vilkår loven reiser. Utfordringen ligger i at kommunen, som ved annen ulovlighetsoppfølging etter plan- og bygningsloven, har byrden med å bevise at vilkårene for å frata ansvarsretten, er oppfylt. Upresise erklæringer gjør det vanskeligere å bevise hvilket foretak som er ansvarlig for et konkret brudd. Dette igjen gjør det vanskeligere å vurdere hvilket foretak som skal fratas ansvarsretten, eller hvilket foretak en eventuell ulovlighetsforfølging må rettes mot. Behov for standardiserte erklæringer Problemstillingene viser at det er behov for klare og utfyllende erklæringer, for eksempel ved å benytte standardiserte erklæringer. Uten standardiserte erklæringer vil økt bevissthet for disse problemstillingene være viktig for ikke å bryte plan- og bygningslovens krav, både hos foretakene og kommunen. Ã bkhb@foyentorkildsen.no rrl@foyentorkildsen.no FØYEN TORKILDSEN Nr

50 Kan ansatte som ikke innfrir sies opp? For mange arbeidsgivere kan fristelsen til å si opp ansatte som ikke innfrir være stor. Men hva må til for å si opp en ansatt som ikke svarer til forventningene? AV ADVOKAT Anniken Astrup OG Kristine Raffelsen Johnsen ADVOKATFULLMEKTIG V i har et sterkt stillingsvern i Norge. Det skal en del til for å si opp en arbeidstaker på grunn av udugelighet eller sviktende arbeidsprestasjoner. Det er likevel fullt ut mulig dersom man går frem på den riktige måten. Arbeidstakeren har ved inngåelsen av arbeidskontrakten forpliktet seg til å utføre arbeid i tråd med denne. Arbeidsgiveren er følgelig berettiget til å stille visse krav til arbeidsytelsen og prestasjonene. For at en oppsigelse på grunn av mangelfulle prestasjoner eller udugelighet skal være saklig, må arbeidstakeren ha vist tydelig svikt i sin dyktighet av noenlunde permanent karakter. I tillegg må arbeidsprestasjonen være betydelig under hva som kan forventes. Manglende arbeidsprestasjoner som kan knyttes tilbake til manglende opplæring, vil ikke være saklig grunn til oppsigelse. Hva som er rimelig opplæring, må vurderes ut fra arbeidstakerens kompetanse ved ansettelsen og stillingens kompleksitet. Oppsigelse i prøvetiden Adgangen til å si opp arbeidstakeren er noe videre i en prøvetid enn etter utløpet av prøvetiden. Formålet med prøvetiden er nettopp å få testet ut arbeidstakerens egnethet, prestasjoner og tilpasning til stillingen. Det er derfor viktig at arbeidsgiveren benytter prøvetiden, det vil si følger opp arbeids takeren aktivt og griper inn med veiledning, oppfølgingsmøter og eventuelt oppsigelse hvor det etter hvert blir tydelig at arbeidstakeren ikke presterer helt som forventet. beidstakeren. Poenget er at arbeids takeren, gjennom oppfølgingsmøter og/eller advarsler, har fått en mulighet til å rette de aktuelle forholdene før arbeidsgiveren kan gå til oppsigelse. Hvor stor oppfølgning som kreves, må vurderes konkret ut fra hva den manglende prestasjonen består i, samt omfanget. Det skal nevnes at det legges en objektiv målestokk til grunn. Selv om arbeidstakeren forsøker sitt beste, og kvaliteten på arbeidet fremdeles er betydelig under det forventede, kan det utgjøre saklig grunn til oppsigelse. Dokumentasjon Arbeidsgiveren må også kunne bevise at de omstendighetene som ligger til grunn for oppsigelsen rent faktisk er til stede. Tvil om de faktiske forhold vil normalt gå ut over arbeidsgiveren. Det er derfor svært viktig å sørge for at man kan dokumentere de faktiske forhold som ligger til grunn for oppsigelsen, typisk gjennom referater fra oppfølgingsmøter, konkrete rapporter om tilfeller hvor prestasjonene har vært mangelfull, dokumentasjon på klager fra kolleger, og hva disse går ut på mv. Ã «MANGLENDE ARBEIDS PRESTASJONER SOM KAN KNYTTES TILBAKE TIL MANGLENDE OPP LÆRING, VIL IKKE VÆRE SAKLIG GRUNN TIL OPPSIGELSE.» aa@foyentorkildsen.no krj@foyentorkildsen.no Saksbehandling Det stilles en del krav til arbeidsgiverens saksbehandling for at en oppsigelse gitt med bakgrunn i arbeidstakerens sviktende arbeidsprestasjoner og/eller udugelighet skal være saklig. Som hovedregel må arbeidsgiveren ha gitt arbeidstakeren tilbake melding på arbeidstakerens sviktende arbeidsprestasjoner. Dette gjøres normalt gjennom gjentatte oppfølgingsmøter med ar- 50 FØYEN TORKILDSEN Nr

51 Nytt om navn: Ny partner Anniken Astrup Advokat Anniken Astrup er nyutnevnt partner. Hun har arbeidet i advokatfirmaet FØYEN i mange år, først som advokatfullmektig, fast advokat og deretter senioradvokat. Astrup er tilknyttet Arbeidslivsavdelingen. Hun har tidligere erfaring fra Kirke, - utdannings og forskningsdepartementet som rådgiver innen regelverksutforming, tariff og forhandlinger. Anniken Astrup har særlig kompetanse innen arbeidsrett og har 16 års erfaring fra dette fagfeltet. Astrup har bistått en rekke store og små bedrifter i ulike omstruktureringsprosesser og brukes ofte som rådgiver der selskapstransaksjoner berører ansatte. Hun har kompetanse både innen individuell og kollektiv arbeidsrett. Astrup er sensor og veileder ved Universitetet i Oslo. Ny partner - Andreas Rostveit Advokat Andreas Rostveit er nyutnevnt partner. Han vil være tilknyttet vår avdeling for Entreprise hvor han også vil være avdelingsleder. Rostveit startet som advokatfullmektig i Torkildsen & Co i Han har langvarig erfaring med bistand til aktører innen samferdselssektoren og har i de siste årene prosedert en rekke av de større rettssaker i Norge. Rostveit prosederer saker både på bygg- og anleggssiden. Rostveit holder en rekke foredrag, blant annet for NE kunnskap, Energi Norge og Tekna innenfor fagfeltet offentlige anskaffelser, kjøpsrett og entrepriserett. Rostveit bistår også med utforming og kvalitetssikring av entreprisekontrakter. Han har også inngående kunnskap om regelverket for offentlige anskaffelser. Ny partner - Christian O. Hartmann Advokat Christian Hartmann er nyutnevnt partner. Han vil være tilknyttet vær avdeling for Fast Eiendom. Hartmann startet som advokatfullmektig i Torkildsen & Co i Han har langvarig erfaring med fast eiendom, særlig innenfor næringseiendom knyttet til eiendomstransaksjoner, strukturering og utviklingsprosjekter. Hartmann arbeider videre med juridisk bistand knyttet til den daglige drift i eiendomsforetak, herunder leiekontrakter og forvaltning. Han har også inngående kunnskap om tomtefeste og prosederer jevnlig for domstolene i denne type saker. Hartmann har videre særskilt kompetanse knyttet til Offentlig Privat Samarbeid (OPS), særlig den skatte-og avgiftsmessige behandlingen av slike strukturer. Han har også betydelig kompetanse knyttet til merverdiavgift hvor han tilrettelegger og rådgir for avgiftsoptimale strukturer, både for det private og offentlige næringsliv. Ny senioradvokat Sofia Bjørck Sofia Bjørck er nylig blitt senioradvokat. Hun vil være tilknyttet avdelingen Fast Eiendom. Bjørck startet opp som advokatfullmektig i Torkildsen & Co i Hun jobber med fast eiendom og forvaltningsrett og har plan- og bygningsrett som sitt hovedfelt. Hun har bred erfaring innenfor plan- og bygningsrett, herunder fra Bygnings- og reguleringsavdelingen i Fredrikstad kommune. Hun bistår offentlige og private utbyggere i regulerings- og byggesaker. Bistanden omfatter rådgivning i forbindelse med utvikling, oppfølging av byggesaker og søknadsprosesser, eiendomsstrukturering og deling og seksjonering av eiendom. Hun bistår også i forbindelse med utbyggingsavtaler, grunnerverv og ekspropriasjon, samt spørsmål knyttet til matrikulering, tinglysing og rettigheter i fast eiendom. Bjørck har god kunnskap om offentlig saksbehandling og politiske beslutningsprosesser. Hun samarbeider tett med offentlige aktører i forbindelse med oppdrag for sine kunder. Ny advokatfullmektig Bård K. H. Berge Bård K.H. Berge er ansatt som advokatfullmektig i avdelingen for Plan og bygg. Han ble uteksaminert fra Universitetet i Tromsø i 2010 og skrev masteroppgave om partenes rettigheter til tekniske nyvinninger under Norsk totalkontrakt Bård kommer fra en stilling som seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, hvor han hovedsakelig arbeidet med plan- og bygningsrett og alminnelig forvaltningsrett. Ny senioradvokat Carina Borchgrevink Carina Borchgrevink Næss er ansatt som senioradvokat. Carina er cand. jur fra 2005 og kommer til oss fra Wiersholm. Hun har tidligere også vært hos Ness & Co (nå Ness Lundin) og Grette. Carina vil være tilknyttet avdelingen for Fast Eiendom. Vi regner med at hun er på plass hos oss i begynnelsen av mai. For ytterligere informasjon om våre medarbeidere vises til

52 B-ØKONOMI Returadresse: Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS Postboks 7086, St. Olavs Plass N-0130 Oslo

Marine Harvest. Sjømatprodusenter med IT-kontroll Side 6. Møt vår nye administrerende direktør Side 5. Høyesteretts siste ord om eiendomsskatten

Marine Harvest. Sjømatprodusenter med IT-kontroll Side 6. Møt vår nye administrerende direktør Side 5. Høyesteretts siste ord om eiendomsskatten Kundemagasin #1 2015 Møt vår nye administrerende direktør Side 5 Høyesteretts siste ord om eiendomsskatten Side 24 Marine Harvest Sjømatprodusenter med IT-kontroll Side 6 Smart verdiskaping Vi viser deg

Detaljer

Spørsmål med svar fra oppdragsgiver.

Spørsmål med svar fra oppdragsgiver. Spørsmål med svar fra oppdragsgiver. Anbud rammeavtale PC-utstyr og tjenester ref. 2014/401334 27.01.15 Spørsmål 3: Siden dette er en offentlig anskaffelse som bruker SSA-K som kontrakt har vi noen juridiske

Detaljer

Leiegarantien Falsk trygghet?

Leiegarantien Falsk trygghet? Leiegarantien Falsk trygghet? Anne Sofie Bjørkholt og Lise Sofie Stene Estate 3. mars 2016 Innledning - Mange slår seg til ro når leier fremskaffer leiegaranti fra en norsk bank. Det kan være en falsk

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av SSA-L Senioradvokat Stian Oddbjørnsen i samarbeid med Difi

Praktiske erfaringer med bruk av SSA-L Senioradvokat Stian Oddbjørnsen i samarbeid med Difi Praktiske erfaringer med bruk av SSA-L Senioradvokat Stian Oddbjørnsen i samarbeid med Difi Tema for innlegget Overordnet innføring i avtalen Erfaringer - basert på bruk i praksis og tilbakemeldinger på

Detaljer

Vedlegg 6 til konkurransegrunnlaget Oppdragsgivers endringer til den generelle avtaleteksten (del 1) og leverandørens forbehold (del 2)

Vedlegg 6 til konkurransegrunnlaget Oppdragsgivers endringer til den generelle avtaleteksten (del 1) og leverandørens forbehold (del 2) Vedlegg 6 til konkurransegrunnlaget Oppdragsgivers endringer til den generelle avtaleteksten (del 1) og leverandørens forbehold (del 2) Rammeavtale om konsulentbistand ved rekruttering til Statens landbruksforvaltning

Detaljer

Nye kontraktsreguleringer i vår digitale virkelighet - et innblikk i utviklingen som skjer med Statens standardavtaler

Nye kontraktsreguleringer i vår digitale virkelighet - et innblikk i utviklingen som skjer med Statens standardavtaler Nye kontraktsreguleringer i vår digitale virkelighet - et innblikk i utviklingen som skjer med Statens standardavtaler Frederik Nordby og Stian Oddbjørnsen Tema for innlegget Overblikk Statens standardavtaler

Detaljer

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Thomas G. Naalsund Bygg- og anleggsanskaffelser, 16. oktober 2014 Introduksjon Dagens temaer 3 Generelt om forhandlingsadgang ved offentlige anskaffelser Grensen

Detaljer

Hvilke punkter i avtalene bør man være oppmerksom på?

Hvilke punkter i avtalene bør man være oppmerksom på? Hvilke punkter i avtalene bør man være oppmerksom på? SSA-konferansen 11. mars 2009 advokat Ingvild Hanssen-Bauer ihb@wr.no WIKBORG REIN 1 Innledning Utgangspunkt i kjøpsavtalen og de viktigste endringene

Detaljer

SSA-D Bilag 8. Bilag 8. Endringer i den generelle avtaleteksten. Anskaffelse av analyse- og informasjonsplattform /

SSA-D Bilag 8. Bilag 8. Endringer i den generelle avtaleteksten. Anskaffelse av analyse- og informasjonsplattform / Bilag 8 Endringer i den generelle avtaleteksten Anskaffelse av analyse- og informasjonsplattform Anskaffelsesnummer Saksnummer 20170021 2017/345746 Side 1 av 5 Bilag 8: Endringer i den generelle avtaleteksten

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Stangeland & Co advokatfirma Veverigata 1 4514 MANDAL Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2013/0077-8 02.10.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Detaljer

HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-, KUNDE- OG IKKE- REKRUTTERINGSKLAUSULER

HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-, KUNDE- OG IKKE- REKRUTTERINGSKLAUSULER Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Sendes også pr e-post til: postmottak@ad.dep.no Oslo, 1. november 2010 Ansvarlig advokat: Alex Borch Referanse: 135207-002 - HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-,

Detaljer

SSA-V Bilag 8. Bilag 8. Endringer i den generelle avtaleteksten. Anskaffelse av analyse- og informasjonsplattform /

SSA-V Bilag 8. Bilag 8. Endringer i den generelle avtaleteksten. Anskaffelse av analyse- og informasjonsplattform / SSA-V Bilag 8 Bilag 8 Endringer i den generelle avtaleteksten Anskaffelse av analyse- og informasjonsplattform Anskaffelsesnummer Saksnummer 20170021 2017/345746 Side 1 av 5 Bilag 8: Endringer i den generelle

Detaljer

Fagdag for offentlige anskaffelser

Fagdag for offentlige anskaffelser Fagdag for offentlige anskaffelser 23.05.2017 Sanksjonsapparatet når man er misfornøyd: Midlertidig forføyning og erstatning Advokat Trine Lise Fromreide Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig www.svw.no Tema

Detaljer

Offentlige anskaffelser - frivillig innleveringsoppgave

Offentlige anskaffelser - frivillig innleveringsoppgave Offentlige anskaffelser - frivillig innleveringsoppgave Lov om offentlige anskaffelser (heretter kalt LOA) og Forskrift om offentlige anskaffelser (heretter kalt FOA) kommer til anvendelse i denne saken.

Detaljer

TILLEGGSOPPLYSNINGER (NR 3) NY TELEFONILØSNING TIL FINNMARK FYLKESKOMMUNE

TILLEGGSOPPLYSNINGER (NR 3) NY TELEFONILØSNING TIL FINNMARK FYLKESKOMMUNE TILLEGGSOPPLYSNINGER (NR 3) NY TELEFONILØSNING TIL FINNMARK FYLKESKOMMUNE Finnmark fylkeskommune har mottatt følgende spørsmål til anbudet: 1) Oppfølgingsspørsmål til svaret i punkt 1 i dokumentet tilleggsopplysninger

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Sectech AS Flodmyrvegen 23 3946 PORSGRUNN Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2013/0084-10 25.04.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises

Detaljer

Nedbemanning Juridisk prosess

Nedbemanning Juridisk prosess Nedbemanning Juridisk prosess Hurtigguider - prosess Sist redigert 02.06.2014 Få en kort gjennomgang av de vurderinger og tiltak bedriften må foreta i en nedbemanningsprosess. Det tas utgangspunkt i lovbestemmelser,

Detaljer

Investering i teknologiske systemer Handlingsrom i forhold til regelverket om offentlige anskaffelser

Investering i teknologiske systemer Handlingsrom i forhold til regelverket om offentlige anskaffelser Investering i teknologiske systemer Handlingsrom i forhold til regelverket om offentlige anskaffelser Advokat Gro Amdal, Sanntidsseminaret 2015 25. mars 2015 Dagens regelverk - oversikt Lov av 16. juli

Detaljer

Bli en god leverandør til offentlig sektor.

Bli en god leverandør til offentlig sektor. Bli en god leverandør til offentlig sektor. Dette trenger du å vite om anbud. Arnhild Dordi Gjønnes, advokat, NHO 28.02.2019 Hvordan få oppdrag? 2 Regelverket muligheter og handlingsrom Offentlige anskaffelser

Detaljer

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten.

Spørsmål 2. Problemstillingen dreier seg om LAS har rett til å heve leiekontrakten. Spørsmål 1 Problemstillingen i oppgaven dreier seg om Peder Ås har avgitt en rettslig forpliktende aksept om at avtalen med Lunch AS avsluttes uten ytterlige forpliktelser for Lunch AS. Grensen mellom

Detaljer

VILKÅR FOR BRUK AV PREODAY APP OG E-HANDELSLØSNING

VILKÅR FOR BRUK AV PREODAY APP OG E-HANDELSLØSNING VILKÅR FOR BRUK AV PREODAY APP OG E-HANDELSLØSNING Ved å sette opp og lage en Preoday App og E-handelsløsning for ditt utsalgssted eller restaurant godtar du disse vilkårene. Hvis du ikke godtar vilkårene,

Detaljer

Standard endringer for AFK eiendom FKF i SSA-D bilag 7 og 8

Standard endringer for AFK eiendom FKF i SSA-D bilag 7 og 8 Vedlegg 1 Standard endringer for AFK eiendom FKF i SSA-D bilag 7 og 8 Bilag 7 Samlet pris og prisbestemmelser Avtalen punkt 3.2. Endringsoverslag Standardpriser for utarbeidelse av endringsoverslag: (Skal

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Adv. Trygve Olavson Laake. Prosessfullmektig: adv. firma Larhammer & Aarseth ANS. Adv.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Adv. Trygve Olavson Laake. Prosessfullmektig: adv. firma Larhammer & Aarseth ANS. Adv. Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemndas avgjørelse 15. mai 2003 i sak 2003/65 Klager: Selmer Skanska AS Prosessfullmektig: adv. firm. Schjødt AS Adv. Trygve Olavson Laake Pb. 2444 Solli 0201

Detaljer

e-læringsprogram for prosjektledelse Endringer i den generelle avtaleteksten Bilag 6

e-læringsprogram for prosjektledelse Endringer i den generelle avtaleteksten Bilag 6 e-læringsprogram for prosjektledelse Endringer i den generelle avtaleteksten Bilag 6 Anskaffelsesnummer: 14/0038 Saksnummer: 2014/00380 Difis kontaktperson: Herman Valen Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet

Detaljer

Muligheter for dialog i nytt regelverk

Muligheter for dialog i nytt regelverk Muligheter for dialog i nytt regelverk Bente Hagelien Seksjonssjef Avdeling for offentlige anskaffelser Frokostseminar 21. November 2014 Nye EU-direktiver Gjennomføres i Norge innen 1. april 2016 Særlig

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede kunngjorde en åpen anbudskonkurranse for levering av WAN-nett med tilhørende nettverkskomponenter. Konkurransegrunnlaget var uklart med hensyn til anskaffelsesprosedyre,

Detaljer

Presentasjon avtale om løpende tjenestekjøp (SSA-L) Charlotte Lindberg, seniorrådgiver Difi

Presentasjon avtale om løpende tjenestekjøp (SSA-L) Charlotte Lindberg, seniorrådgiver Difi Presentasjon avtale om løpende tjenestekjøp (SSA-L) Charlotte Lindberg, seniorrådgiver Difi Hva skal vi snakke om i dag? Overordnet gjennomgang av SSA-L Utvalgte temaer Overordnet om SSA-L 2018 Hva kjennetegner

Detaljer

Estates seminar Praktisk husleierett

Estates seminar Praktisk husleierett Utleie til offentlige leietakere 1_Tittellysbilde Ved advokat Jacob Solheim Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS Estates seminar Praktisk husleierett Oslo, 6. mars 2018 Utleie til offentlige leietakere 2

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Ulovlig direkte anskaffelse, avlysning, karenstid

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Ulovlig direkte anskaffelse, avlysning, karenstid Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Ulovlig direkte anskaffelse, avlysning, karenstid Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtale om tømming og spyling

Detaljer

Nytt i arbeidsretten - hva bør arbeidsgivere kjenne til?

Nytt i arbeidsretten - hva bør arbeidsgivere kjenne til? Nytt i arbeidsretten - hva bør arbeidsgivere kjenne til? Lovendringer og ny sentral rettspraksis på arbeidsrettens område Frokostmøte for Bergen Næringsråd mars 219 v/advokat Håkon Berge og advokatfullmektig

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klager har deltatt i en konkurranse med forhandling i ett trinn for inngåelse av rammeavtale for kurs beregnet på langtidsledige, mottakere av sosialhjelp og personer

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser IFinger Limited Strandveien 35 1366 LYSAKER Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2013/0088-10 20.03.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises

Detaljer

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser 2009/115 Innklaget virksomhet: Klager: Saksnummer: 2009/115 Saksbehandler: Vedtak: Avgjort av: Saksdokument: Saken gjelder: Nemndas kommentar: Dato saken ble registrert inn: Type sak: Status: Hvilken anskaffelse

Detaljer

17-3. Rett til å kreve forhandlinger

17-3. Rett til å kreve forhandlinger 17-3. Rett til å kreve forhandlinger Kommentarer til arbeidsmiljøloven 17-3 om retten til å kreve forhandlinger /forhandlingsmøte i oppsigelsessaker Første ledd når kan arbeidstaker kreve forhandlingsmøte?

Detaljer

KOFA-sak 2015/4. KOFAs avgjørelse av 19. juni 2015 Avgjørelse i stornemnd

KOFA-sak 2015/4. KOFAs avgjørelse av 19. juni 2015 Avgjørelse i stornemnd KOFA-sak 2015/4 KOFAs avgjørelse av 19. juni 2015 Avgjørelse i stornemnd KOFA-sak 2015/4 Parter AS Miljøbygg Oppland fylkeskommune Saken gjelder Kan en gå over fra anbudskonkurranse til konkurranse med

Detaljer

BESTILLERKOMPETANSE OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

BESTILLERKOMPETANSE OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER BESTILLERKOMPETANSE OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER 24. februar 2009 Anneline Vingsgård, sekretariatsleder Klageorgan for offentlige anskaffelser (KOFA) Hva jeg skal snakke om: Hva er KOFA og hva er KOFAs myndighet?

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser CustomPublish AS Møllergata 24 0179 OSLO Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2012/0204-6 01.07.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises til

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: De generelle kravene i 5 Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av telefoniløsning. Klagenemnda gav klager medhold i at

Detaljer

Presentasjon av Forenklingsutvalgets utredning

Presentasjon av Forenklingsutvalgets utredning Presentasjon av Forenklingsutvalgets utredning Oslo, 10. juni 2014 Advokat Inger Roll-Matthiesen leder av Forenklingsutvalget Forenklingsutvalgets medlemmer Inger Roll-Matthiesen (leder), advokat, Posten

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Mottaker Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS Postboks 748 Sentrum 0106 OSLO Gunnar Holm Ringen Deres ref.: Vår ref.: 2017/0057-6 Saksbehandler: Sunniva Mariero

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse vedrørende inngåelse av rammeavtale på persontransporttjenester. Klagenemnda fant at innklagede hadde brutt forskriften

Detaljer

3. Forbehold til kontrakt som har økonomisk og/eller risikomessig betydning Kriteriene er ikke oppgitt i prioritert rekkefølge.

3. Forbehold til kontrakt som har økonomisk og/eller risikomessig betydning Kriteriene er ikke oppgitt i prioritert rekkefølge. Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klager har deltatt i en konkurranse med forhandling i ett trinn for inngåelse av rammeavtale for tiltak beregnet på langtidsledige med behov for veiledning og bistand

Detaljer

Når bør du avklare? Rett/plikt til avvisning kontra rett/plikt til avklaring av forbehold mv. Advokat Marianne H. Dragsten Mobil 93 21 97 59

Når bør du avklare? Rett/plikt til avvisning kontra rett/plikt til avklaring av forbehold mv. Advokat Marianne H. Dragsten Mobil 93 21 97 59 Når bør du avklare? Rett/plikt til avvisning kontra rett/plikt til avklaring av forbehold mv. Advokat Marianne H. Dragsten Mobil 93 21 97 59 Utgangspunkter Problemstillingen aktuell for anbudskonkurranser

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Tiger Consulting AS Postboks 61 Lambertseter 1101 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato Geir Tore Gaukerud 2009/277 08.02.2010 Avvisning av klage på offentlig

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Kongsberg kommune v/ Kongsberg kommunale eiendom KF

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Kongsberg kommune v/ Kongsberg kommunale eiendom KF Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemndas avgjørelse 19. juni 2003 i sak 2003/25 Klager: Innklaget: Bravida Sør AS Kongsberg kommune v/ Kongsberg kommunale eiendom KF Klagenemndas medlemmer:

Detaljer

Utfordringer ved gjennomføring av anbudskonkurranse klager og konflikter. Avfallsdagene 2012 Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund

Utfordringer ved gjennomføring av anbudskonkurranse klager og konflikter. Avfallsdagene 2012 Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Utfordringer ved gjennomføring av anbudskonkurranse klager og konflikter Avfallsdagene 2012 Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Maskinentreprenørens forbund Stiftet 1948 En frittstående

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser AVVISNING AV KLAGE PÅ OFFENTLIG ANSKAFFELSE Det vises til Deres klage på offentlig anskaffelse av 15. oktober 2008. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

NTEs etiske plattform Revidert august 2016

NTEs etiske plattform Revidert august 2016 NTEs etiske plattform Revidert august 2016 1 Innhold Introduksjon... 3 Slik forholder vi oss til omverdenen... 3 Vi følger lover og regler... 3 Vi tar vare på miljø og omgivelser... 3 Vi kommuniserer tydelig

Detaljer

Når det brukes "vi", "våre" eller "oss" nedenfor, menes det Norsk Byggtjeneste AS.

Når det brukes vi, våre eller oss nedenfor, menes det Norsk Byggtjeneste AS. PERSONVERNERKLÆRING Norsk Byggtjeneste AS er opptatt av å håndtere personopplysninger på en trygg og sikker måte. Denne personvernerklæringen vil hjelpe deg med å forstå hvilke personopplysninger vi behandler,

Detaljer

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING Quality Hotel Olavsgaard torsdag 12.04.2012. Advokat Gudbrand Østbye, Langseth Advokatforma DA. 1. Innledning 1.1 Kort om Langseth Advokatfirma

Detaljer

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser 2003/25 Innklaget virksomhet: Klager: Kongsberg kommune, Bravida Sør AS Saksnummer: 2003/25 Saksbehandler: Vedtak: Avgjort av: Saksdokument: Saken gjelder: Nemndas kommentar: Dato saken ble registrert

Detaljer

Saken gjelder: Frist for forespørsel om deltakelse. Lovlige kvalifikasjonskrav. Begrunnelse

Saken gjelder: Frist for forespørsel om deltakelse. Lovlige kvalifikasjonskrav. Begrunnelse Innklagede gjennomførte en konkurranse med forhandling med prekvalifisering om konsulenttjenester i forbindelse med en tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt. Anskaffelsen var etter

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Rammeavtalen Rammeavtale om kjøp av varer og tjenester

Rammeavtalen Rammeavtale om kjøp av varer og tjenester SSA-R 2015 Rammeavtalen Rammeavtale om kjøp av varer og tjenester Statens standardavtale SSA-R SSA-R juli 2015 Rammeavtale om kjøp av varer og tjenester Avtale om Ventilasjon og anlegg med varme/kjølemedie.

Detaljer

NS 8405 I 10 ARTIKLER

NS 8405 I 10 ARTIKLER Artikkel nr 4 NS 8405 I 10 ARTIKLER Innholdsfortegnelse: 23. februar 2011 4. Fakturering og betaling... 1 4.1 Utgangspunktet for fakturering i prosjektet... 1 4.2 Beregning av framdriftbetaling og forfall...

Detaljer

Dokumentasjons-/kvalifikasjonskrav. Avvisning av leverandør.

Dokumentasjons-/kvalifikasjonskrav. Avvisning av leverandør. Saken gjelder: Dokumentasjons-/kvalifikasjonskrav. Avvisning av leverandør. Innklagede har gjennomført en konkurranse for inngåelse av en rammeavtale om sommervedlikehold av kommunale veier og plasser

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Avlysning/totalforkastelse Innklagede kunngjorde en konkurranse med forhandling for drift av Lundeskogen ordinære mottak for asylsøkere. Klagenemnda

Detaljer

Klagenemndas avgjørelse i sak 2004/53

Klagenemndas avgjørelse i sak 2004/53 Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede kunngjorde en begrenset anbudskonkurranse vedrørende byggeledelse for rehabilitering av et kaianlegg. Klagenemnda slo ned på flere vesentlige feil, blant

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Mottaker Brækhus Dege Advokatfirma DA Postboks 1369 Vika 0114 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 2019/0442-8 Saksbehandler: Tor Martin Joramo Sikkeland Dato: 25.07.2019 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Klagenemndas avgjørelse 14. juni 2004 i sak 2003/ 247

Klagenemndas avgjørelse 14. juni 2004 i sak 2003/ 247 Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en konkurranse om levering av kurs for arbeidssøkende i kommunikasjon. Det ble angitt fem kriterier for valg av tilbud. Innklagede valgte

Detaljer

SSA-2015. Presentasjon av de nye avtalene Difi, 02.09.2015

SSA-2015. Presentasjon av de nye avtalene Difi, 02.09.2015 SSA-2015 Presentasjon av de nye avtalene Difi, 02.09.2015 Program 1. Oversikt over den nye avtaleporteføljen 2. Gjennomgang av viktige endringer som er gjort felles på tvers av alle avtalene 3. 1130-1215:

Detaljer

Presentasjon avtale om løpende tjenestekjøp (SSA-L)

Presentasjon avtale om løpende tjenestekjøp (SSA-L) Presentasjon avtale om løpende tjenestekjøp (SSA-L) Charlotte Lindberg, seniorrådgiver Difi Stian Oddbjørnsen, assosiert partner/advokat Kluge Advokatfirma Tema for innlegget Overordnet gjennomgang av

Detaljer

Rammeavtale om kjøp av hotelltjenester. UNE saksnummer 17/00308

Rammeavtale om kjøp av hotelltjenester. UNE saksnummer 17/00308 Rammeavtale om kjøp av hotelltjenester UNE saksnummer 17/00308 Avtale om hotelltjenester Rammeavtale om kjøp av hotelltjenester er inngått mellom: (heretter kalt Leverandør) Og Utlendingsnemnda (heretter

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Tone Kleven, Kai Krüger, Georg Fredrik Rieber-Mohn

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Tone Kleven, Kai Krüger, Georg Fredrik Rieber-Mohn Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede har gjennomført en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av kontrakt om leie av paviljonger til Nattland oppveksttun. Klagenemnda fant at innklagede har

Detaljer

Rutine for varsling av kritikkverdige forhold

Rutine for varsling av kritikkverdige forhold Rutine for varsling av kritikkverdige forhold Om dokumentet Dette dokumentet er knyttet opp mot Sykehusinnkjøp HF sine etiske retningslinjer. Dokumentet skal fortelle hvilken kultur for varsling som skal

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

Sejfs generelle vilkår

Sejfs generelle vilkår Sejfs generelle vilkår Sejf Norge AS, org.nr. 920 592 929 («Sejf Norge») leverer en tjeneste for formidling av betaling ved handel med tjenester. Fysiske og juridiske personer som registrerer seg hos Sejf

Detaljer

NS 8405 I 10 ARTIKLER

NS 8405 I 10 ARTIKLER Artikkel nr 3 NS 8405 I 10 ARTIKLER Innholdsfortegnelse: 16. februar 2011 3. Feil eller mangler ved oppdragsgivers leveranse.... 1 3.1. Den generelle lojalitetsplikt (Pkt. 5)... 1 3.2. Varsel om avvik

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Lisensavtale og generelle bestemmelser

Lisensavtale og generelle bestemmelser Lisensavtale og generelle bestemmelser 1. Innledning Denne avtale er inngått mellom og Kunden vedrørende leie av bruksrett «lisens» for bruk av hele eller deler av innhold og teknologi i produktet Datalex.

Detaljer

REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016. advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal

REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016. advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016 advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal TEMAET Reklamasjonsregler og andre utvalgte fristregler i leieforhold

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Tildelingsevaluering. De generelle kravene i 5. Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av en rammeavtale for prosjektering

Detaljer

De generelle kravene i 4 og avvisning av tilbud

De generelle kravene i 4 og avvisning av tilbud Saken gjelder: De generelle kravene i 4 og avvisning av tilbud Innklagede gjennomførte en anskaffelse for inngåelse av rammeavtale for avhending av blant annet fartøy, motorer og småutstyr. Klagenemnda

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Avvisning av tilbud. Kravet til etterprøvbarhet. Kristiansen Rune Bygg og Tømmermester

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Avvisning av tilbud. Kravet til etterprøvbarhet. Kristiansen Rune Bygg og Tømmermester Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Avvisning av tilbud. Kravet til etterprøvbarhet. Innklagede gjennomfører en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av en rammeavtale på tømrer- og

Detaljer

Når leietaker får betalingsproblemer

Når leietaker får betalingsproblemer Når leietaker får betalingsproblemer Advokat Chris Borch Advokatfirmaet Thommessen mars 18 ADVOKATFIRMAET THOMMESSEN AS 1 Leietakers sikkerhetsstillelse Leietakers betalingsmislighold Tvangsfravikelse

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for rammeavtaler på konsulenttjenester, og satte 'forbehold" som et tildelingskriterium. Klagenemnda kom til at

Detaljer

Høring forenkling av det norske anskaffelsesregelverket

Høring forenkling av det norske anskaffelsesregelverket Nærings og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 Oslo postmottak@nfd.dep.no Deres ref.: Vår ref.: Dato: 29. oktober 2014 Høring forenkling av det norske anskaffelsesregelverket 1 Innledning Vi viser

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE OG Avtaleperiode: ---------- 31.12.2016 Innhold 1 FORMÅL... 3 2 AVTALENS PARTER... 3 3 DEFINISJONER... 4 4 FULLMAKT... 4 5 INFORMASJON... 4 6 GJENSIDIGE RETTIGHETER

Detaljer

Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side. Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund

Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side. Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Utfordringer ved deltakelse i anbudskonkurranser - sett fra leverandørenes side Tone Gulliksen, advokat i Maskinentreprenørenes forbund Maskinentreprenørens forbund Stiftet 1948 En frittstående bransje-

Detaljer

HK informerer. Permitteringer og oppsigelser

HK informerer. Permitteringer og oppsigelser HK informerer Permitteringer og oppsigelser 1 2 Permittering Permittering av arbeidstaker innebærer at arbeidstaker midlertidig blir løst fra retten og plikten til å arbeide og arbeidsgiver fra lønnsplikten.

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Mottaker Advokatfirmaet Eurojuris Haugesund AS Postboks 548 5501 HAUGESUND Kristine Breistrand Deres ref.: Vår ref.: 2018/0077-7 Saksbehandler: Alette Borge Schreiner Dato: 03.04.2019 Avvisning av klage

Detaljer

Leverandørmøte 4. februar Arendal kultur- og rådhus Regelverk nye momenter

Leverandørmøte 4. februar Arendal kultur- og rådhus Regelverk nye momenter Leverandørmøte 4. februar 2014 Arendal kultur- og rådhus Regelverk nye momenter Offentlig fellesinnkjøp på Agder (OFA) Endringer i lovverket etter 1/1-12, med fokus på håndhevelsesdirektivet 1) Prinsipielle

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Avvisning av leverandør Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av en rammeavtale for anskaffelse av bygg- og håndverktjenester

Detaljer

Advokatfullmektig Ingeborg Randers- Pehrson har lang og omfattende erfaring

Advokatfullmektig Ingeborg Randers- Pehrson har lang og omfattende erfaring AnskaffelseXperten har utvidet Den 20. august 2015 utvidet Advokatfirmaet AnskaffelseXperten AS med å ansette en advokatfullmektig. I dag arbeider både advokat Marianne H. Dragsten og advokatfullmektig

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse om anskaffelse av byggherreombud i forbindelse med byggearbeid knyttet til Svolvær politistasjon. Klager ble først

Detaljer

TILBAKELEVERING AV LEIDE LOKALER. Praktisk husleierett 26.febuar 2015 Christopher Borch og Lars Ulleberg Jensen

TILBAKELEVERING AV LEIDE LOKALER. Praktisk husleierett 26.febuar 2015 Christopher Borch og Lars Ulleberg Jensen TILBAKELEVERING AV LEIDE LOKALER Praktisk husleierett 26.febuar 2015 Christopher Borch og Lars Ulleberg Jensen 1 AGENDA 1. Når skal lokalene tilbakeleveres? 2. Når er lokalene tilbakelevert? 3. Konsekvenser

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Sammendrag - Utredning av juridiske forhold ved bruk av nettsky i kommunal sektor en mulighetsstudie

Sammendrag - Utredning av juridiske forhold ved bruk av nettsky i kommunal sektor en mulighetsstudie KS FoU-prosjekt 144008: Sammendrag - Utredning av juridiske forhold ved bruk av nettsky i kommunal sektor en mulighetsstudie April 2015 Advokatfirmaet Føyen Torkildsen -1- 1 Innledning Bruk av nettskyløsninger

Detaljer

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Marianne Kartum 28.08.2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180

Detaljer

Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser

Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser Avfallsdagene 08.03.2012 Myhre & Co Advokatfirma v/ Trine Friberg Skaug Tidligere høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn 4 lagdommere 1 professor

Detaljer

Kapittel 8: Denne delen i KM-handboken tar for seg meglerens rolle i forbindelse med gjennomføringen av selve KM-prosjektet.

Kapittel 8: Denne delen i KM-handboken tar for seg meglerens rolle i forbindelse med gjennomføringen av selve KM-prosjektet. Slide 1 Oppfølging av gjennomføringen av KM-prosjekter Anne-Guri Kåsene, Telemarksforsking Leif Estensen, SINTEF Teknologi og samfunn Kapittel 8: Denne delen i KM-handboken tar for seg meglerens rolle

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjaldt hvorvidt innklagede hadde foretatt ulovlig direkte anskaffelse av bygge- og anleggstjenester og om det skulle ilegges gebyr. Klagenemnda fant at innklagede

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Mottaker Risør Heis og Elektroservice AS Hestmyrveien 14 4950 RISØR Deres ref.: Vår ref.: 2018/0098-7 Saksbehandler: Erik Gabrielsen Dato: 05.04.2018 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemndas

Detaljer

Forsvarets logistikkorganisasjon. Finn Arnesen, Kristian Jåtog Trygstad og Jakob Wahl

Forsvarets logistikkorganisasjon. Finn Arnesen, Kristian Jåtog Trygstad og Jakob Wahl Saken gjelder: Avvisning av tilbud. Innklagede avholdt en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av rammeavtaler med én leverandør om forsyning av proviant og kioskvarer til forsvaret og FFI sine fartøy.

Detaljer

PRAKTISKE ERFARINGER MED DATAFORENINGENS SKYTJENESTEAVTALE. IT-kontraktsdagen 2017

PRAKTISKE ERFARINGER MED DATAFORENINGENS SKYTJENESTEAVTALE. IT-kontraktsdagen 2017 PRAKTISKE ERFARINGER MED DATAFORENINGENS SKYTJENESTEAVTALE IT-kontraktsdagen 2017 IT-drift og vedlikehold IaaS, SaaS, PaaS IT-Utvikling Skytjenesteavtale Formål Skytjenesteavtalen er særlig ment for kunder

Detaljer

Avvisningsbeslutning i klagesak

Avvisningsbeslutning i klagesak Klagenemnda for offentlige anskaffelser Mottaker Konstali Helsenor AS Bryggegata 9 0250 OSLO Svein Konstali Deres ref.: Vår ref.: 2015/0088-17 Saksbehandler: Linn Håland Vetaas Dato: 14.09.2015 Avvisningsbeslutning

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Mottaker Advokatfirma Simonsen Vogt Wiig AS Postboks 929 9259 TROMSØ Marianne Abeler Deres ref.: Vår ref.: 2017/0115-9 Saksbehandler: Peter Aadland Dato: 19.10.2017

Detaljer

Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av innsendt materiale fra leverandører

Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av innsendt materiale fra leverandører Tilleggsrapport Til: Helseforetakenes Innkjøpsservice AS Fra: Wikborg Rein Dato: 27. mai 2011 Ansvarlig partner: Morten Goller Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av

Detaljer