Tilleggsmelding til St.mld. nr. 23 ( ) Om gjennomføring av europapolitikken. EØS pluss/minus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilleggsmelding til St.mld. nr. 23 (2005-2006) Om gjennomføring av europapolitikken. EØS pluss/minus"

Transkript

1 Tilleggsmelding til St.mld. nr. 23 ( ) Om gjennomføring av europapolitikken

2

3 1 Innhold 1. Innledning...side 2 2. Sammendrag...side 3 3. Aktiv europapolitikk - «EØS pluss»...side 5 4. Hovedtrekkene i EØS-avtalen...side 7 5. EØS i praksis - noen omstridte saker...side 9 6. Reservasjonretten i EØS...side ESA - mektigere enn storting og regjering?...side EØS-kontingenten... side Asyl- og flyktningpolitikk i Schengen...side Schengens nye databaser...side 27 Redaktør: Morten Harper Redaksjon: Heming Olaussen, Lars Sandvig, Gunvor Hass og Svein Eldøy Utforming: Eivind Formoe Utgitt av Nei til EU oktober 2006 Opplag: 500

4 2 1. Innledning Nei til EU har en rekke synspunkter på stortingsmelding 23 ( ) Om gjennomføring av europapolitikken. For å få fram disse synspunktene har vi funnet det hensiktsmessig å gi ut kommentarene som en helhet, i det som vi har kalt Tilleggsmelding til St. mld. nr. 23 ( ) Tittelen henspeiler på at dette er et dokument som relaterer seg til stortingsmeldinga. Den er ment å komme i tillegg til meldinga. Det indikerer at vi ikke har sett det som nødvendig å utarbeide en motmelding, slik Nei til EU historisk har gjort ved flere anledninger. Vi er altså ikke motstandere av det regjeringa ønsker å få fram, nemlig at Norge må føre en aktiv politikk overfor EU for å ivareta norske vitale interesser. Derimot synes vi meldinga unnlater å ta opp en del viktige og relevante tema i denne forbindelse, og vi mener også at regjeringa går utenom eller bagatel- liserer en del problematiske sider ved EØS-avtalen og Schengen-samarbeidet. Tittelen tar utgangspunkt i handlingsplandelen av meldinga, som er kalt EØS pluss, samtidig som den er ment å få fram at Norges forhold til EØS og Schengen ikke kun har positive sider for Norge, men også negative eller diskutable effekter. Vårt håp er at skal bidra til en bedre debatt og behandling av saka i Stortinget, og bidra til folkeopplysning samt en bedre og mer kritisk debatt i offentligheten. Samtidig vil vi understreke at det er denne type initiativ og debatt Norge trenger, da Norges forhold til EU vil måtte basere seg på det faktum at vi ikke er medlem av den Europeiske Union, og heller ikke vil bli det i overskuelig framtid. Det er på tide at EU-debatten i Norge ikke baserer seg på lengselen etter det uoppnåelige, men på en realistisk forståelse av interessekampens vilkår i forholdet mellom en sjølstendig nasjon på den ene siden, og en politisk union på den andre.

5 3 2. Sammendrag Nei til EU er enig i det som står i Soria Moria-erklæringen om at Norge bør føre en «aktiv europapolitikk», i betydningen søke å påvirke beslutninger i EU-systemet som berører vitale nasjonale interesser for Norge, på et så tidlig stadium som mulig. En kunne vel snarere kalle dette en proaktiv politikk enn bare en aktiv. Vi er enige i det meste som er sagt i handlingsplandelen om å identifisere de viktige sakene på et tidligst mulig stadium, om å prioritere mellom de svært mange sakene dette dreier seg om, skolere norske embetsmenn og politikere på alle nivå og å bruke og samordne alle tilgjengelige ressurser for å ivareta norske interesser. Vi slutter oss til utenriksminister Jonas Gahr Støres utsagn høsten 2005 om at «ingen får gjennomslag i EU for sine blå øynes skyld». Skal man ivareta sine interesser i og overfor EU, snakker vi om interessekamp. En del EU-tilhengere i Norge fører en type dobbelkommunikasjon når de beskriver Norges forhold til EU. På den ene siden er det ikke måte på hvilke edle hensikter EU har i alle mulige sammenhenger; fredsinstrument, solidaritetsprosjekt, miljøprosjekt osv. Med slike idylliserende begrep blir det ganske uforståelig hvorfor Norges forhold til EU i så stor grad preges av tøffe forhandlinger og en giog-ta relasjon. På den andre siden sier ja-siden at vi må inn i EU for å påvirke. Den evnen og viljen til å påvirke skylder ja-siden å vise at de har mens Norge er utenfor Europaunionen; at de vil bruke de virkemidlene som trengs for å oppnå best mulig resultater for det norske folk, om det så skulle være å ta i bruk reservasjonsretten i EØS-avtalen dersom vitale norske interesser skulle være truet av EUs politikk. Har de ikke vilje til å slåss for Norges interesser mens vi enda er en sjølstendig stat, hvordan skal de da ha troverdighet på at de vil føre fram nasjonale interesser innenfor den politiske unionen de så gjerne vil at Norge skal bli innlemmet i? Spørsmålet om reservasjonsretten (vetoretten) drøftes for øvrig i et eget kapittel i denne tilleggsmeldinga. Nei til EU vil i den forbindelse uttrykke tilfredshet med at utenriksministeren så klart uttrykte i Stortinget 2. november 2005 at «reservasjonsretten er en del av avtalens disposisjoner og vil følgelig være et virkemiddel vi skal være åpne for å vurdere.» Nei til EU har et hovedfokus på åpenhet i behandlingen av forholdet til EU, og på det regjeringa kaller «involvering av berørte parter og interessegrupper». I lys av temaet åpenhet har vi også synspunkter på Stortingets rolle i forhold til EØS- og Schengen-sakene. Udemokratisk Nei til EU er sterkt kritisk til EØS-avtalen, i det vi mener at den er prinsipielt udemokratisk med sin «dynamiske dimensjon». Dessuten binder den Norge til å føre én, bestemt politikk, basert på EUs fire såkalte «friheter»; Fri bevegelse av kapital, arbeid, varer og tjenester. Dette mener vi er et grunnlag som til dels binder Norge opp til EUs utvikling på en måte som hindrer en fri og uavhengig utvikling av Norge, til dels avpolitiserer politiske spørsmål i Norge, ved at de rettsliggjøres gjennom EU-systemet. Det finnes utallige eksempler på nettopp dette, og denne tendensen mener vi forsterkes i EU, og dermed gjennom EØS-avtalen. På den andre siden er vi ikke enige med dem som retorisk hevder at «Norge er et fax-demokrati» og liknende utsagn. En slik type demagogi tar ikke inn over seg at EØS-avtalen tross alt er begrenset, og ikke - eller bare tildels - berører en rekke sentrale politikkområder der Norge har full frihet til å føre en sjølstendig politikk, bestemt av det norske Stortinget. Det bør være nok å nevne utenrikspolitikken, sikkerhetspolitikken, fiskeripolitikken, landbrukspolitikken, finanspolitikken, Norges forhold til tredjeland (herunder handelsavtaler), m.m.m. Vi er spesielt glad for at Norge kan opptre med en sjølstendig stemme i utenrikspolitikken, der det har vist seg at sjøl et lite land som Norge kan bidra betydelig i verdenssammenheng i konfliktløsning, fredsarbeid, på miljøfeltet, med gjeldslette til fattige land osv. Uavhengige stemmer fra «den tredje verden» ser til Norge for inspirasjon og støtte i sin kamp for utvikling, fred og avskaffelse av fattigdom, noe som ble demonstrert seinest på den store globaliseringskonferansen i Oslo medio oktober Schengen-avtalen ble «solgt inn» til det norske folk gjennom propaganda om «passfriheten», om hvor enkelt det skulle bli å reise på kryss og tvers i Europa uten å måtte stå i kø og vise passet når Ola eller Kari Nordmann var ute og reiste. Hvordan er det med den saken i dag? Nå oppfordres man til å ha med seg passet når man skal fly fra Oslo til Bergen! Det finnes sjølsagt en rekke andre grunner for en Schengen-avtale. Regjeringa gir disse til fulle i meldinga. Innvendingene har i mindre grad blitt belyst, og blir det heller ikke i Stortingsmelding 23. Hva med utviklingen i retning et overvåkingssamfunn? Hva med den brutale håndteringen av fattige flyktninger langs Schengens yttergrenser mot sør? Hva med den mangelfulle grensekontrollen og smuglertrafikken inn til Norge? Hva med de prinsipielle og konstitusjonelle betenkelighetene ved

6 4 å skulle tillate fremmed politi å krysse Norges grenser i jakt på antatte forbrytere? Tøyes grensene for begrepet suveren nasjon innenfor Schengen-konseptet? Nei til EU mener Stortinget må ta på alvor de faglige innvendinger som er reist mot deler av Schengen-avtalen, og også menneskerettsaspektet ved samme avtale. Nei til EU synes det er betimelig å underlegge EØSovervåkingsorganet ESA et kritisk blikk. Vi ser ingen grunn til at ESA skal svulme opp, enn si legge seg opp i enhver sak som de finner det for godt å ta fatt i. Ved årsskiftet 2005/06 hadde ESA 609 saker til behandling, de fleste mot Norge. Det er noe paradoksalt i at Norge finansierer 90 % av kostnadene til en institusjon som har som hovedoppgave å forhindre at Norge fører en sjølstendig nasjonal politikk på områder som berøres av EUs fire «friheter»! Vi slutter oss til kulturminister Trond Giske som i samband med saken om biblioteksvederlagsordningen karakteriserte ESA som «mer katolsk enn paven». Vi mener avtalen som regulerer ESA ikke sier noe om dimensjoneringen av overvåkingsorganet, og at regjeringa eller Stortinget her burde se anledningen til å overføre hardt tiltrengte budsjettmidler til formål som gjør bedre bruk av dem. Tjenestedirektivet Nei til EU mener absolutt at rike Norge bør bidra til sosial og økonomisk utvikling av fattige land, også i Europa. Vi mener imidlertid at dette best bør gjøres ved at Norge sjøl har hånd om midlene, og ikke kanaliserer dem i så stor grad gjennom EØS og et EU-system som er beviselig sterkt plaget av korrupsjon. Det er verdt å merke seg at EU-revisjonen de siste 10 årene ikke har godkjent EU-kommisjonens regnskap pga. store mangler ved redegjørelsen for bruken av milliarder av Euro. Debatten om en videre utvidelse av EU med Bulgaria og Romania fra 1. januar 2007 har vært preget nettopp av bekymring for disse to landenes evne og vilje til å håndtere korrupsjon og problemet med mafiavirksomhet. Når EU nå presser på Norge for å bidra med ytterligere flere hundre millioner kroner fra 1. januar 2007, har Nei til EU stilt seg sterkt kritiske til dette. Vi har i tillegg påpekt at det i forhandlinger må kunne stilles motkrav. Vi har pekt på at Norge og EU for eksempel kunne blitt enige om at den norske hjemfallsretten ikke hører inn under EØS-avtalen og at søksmålet mot Norge i den forbindelse bør trekkes. I 2007 ventes det mye omtalte Tjenestedirektivet å bli oversendt Norge for behandling. Norge må da innen tre år ha tatt stilling til om direktivet skal implementeres i norsk lov, eller avvises. Direktivet er, og har vært, svært omstridt. I et kapittel i denne tilleggsmeldinga om aktuelle EØS-saker gjennomgår vi de viktigste innvendingene mot dette direktivet. Nei til EU vil anbefale bruk av reservasjonsretten. Vi mener direktivet bl.a. vil føre til sterkt svekkede muligheter for nasjonale myndigheter og fagbevegelsen til å bekjempe sosial dumping i Norge. I forhold til intensjonene i Stortingsmelding 23 synes vi ikke at norske myndigheter i spesielt stor grad har lykkes i å få på plass et perspektiv i direktivet som betrakter sosial dumping i Europa som et betydelig samfunnsproblem. Vi savner også en problematisering av målsettingene om friest mulig flyt av tjenester over landegrensene opp mot behovet for en sterk velferdsstat og et sterkt forbrukervern. Det kan ventes debatt og politisk kamp om Norges forhold til dette meget problematiske direktivet.

7 5 3. Aktiv europapolitikk «EØS pluss» Nei til EU er enig i det som står i Soria Moria-erklæringen om at Norge bør føre en «aktiv europapolitikk», i betydningen søke å påvirke beslutninger i EU-systemet som berører vitale nasjonale interesser, på et så tidlig stadium som mulig. En kunne vel snarere kalle dette en proaktiv politikk enn bare en aktiv. Vi er enige i det meste som er sagt i handlingsplandelen om å identifisere de viktige sakene på et tidligst mulig stadium, om å prioritere mellom de svært mange sakene dette dreier seg om, skolere norske embetsmenn og politikere på alle nivå og å bruke og samordne alle tilgjengelige ressurser for å ivareta norske interesser. Vi slutter oss til utenriksministerens berømte utsagn høsten 2005 om at «ingen får gjennomslag i EU for sine blå øynes skyld». Nei til EU har naturlig nok et hovedfokus på åpenhet i behandlingen av forholdet til EU, og på det regjeringen kaller «involvering av berørte parter og interessegrupper». I lys av temaet åpenhet har vi også synspunkter på Stortingets rolle med EØS- og Schengensakene. Åpenhet Nei til EU mener det må utvises betydelig sterkere vilje til åpenhet om EU- og EU-relaterte spørsmål enn det vi har sett siden EU-spørsmål har i alt for stor grad vært gjenstand for unødig hemmelighold, og en behandlingsmåte som nærmest må betegnes som å ha karakter av ren ekspedisjon. I tillegg mener vi praksisen med hemmelige referater fra EØS-utvalget på Stortinget i ett år er svært uheldig. Dette bør endres. Utallige direktiv er implementert i norsk lov uten særlig kritisk offentlig debatt, og Stortingets involvering har nesten vært fraværende. Behandlingen i EØS-utvalget må karakteriseres som summarisk sandpåstrøing mer enn noe annet. Schengen-informasjon eller debatt er nesten totalt fraværende. Norge er pr. i dag det landet som, nest etter Danmark, i størst og raskest grad tar opp i seg EUs forordninger og direktiver. Det er greit nok at det norske embetsverket er effektivt og lojalt, men en kan jo undres over i hvilken grad et slikt bilde stemmer overens med at det norske folk to ganger faktisk har sagt klar fra at Norge ikke skal være medlem av den Europeiske Union? Noen vil mene at EU-tilpasningspolitikken er med på å underminere folkeviljen, og det kan vel neppe et Storting valgt av det norske folk være bekjent av? Vi vil dessuten minne om de kritiske rapportene fra Statskonsult og Riksrevisjonen, der det bl.a. ble pekt på at norske regjeringer i stor grad unnlater å benytte seg av de muligheter for påvirkning som faktisk finnes, og at de såkalte EØS-rammenotatene om viktige saker enten ikke er utarbeidet, eller er utarbeidet alt for seint til å ha noen innvirkning på EUs politikkutforming. Nei til EU forutsetter en helt annen praksis på basis av denne stortingsmeldinga. Nei til EU støtter naturligvis regjeringas satsing på nettbasert informasjon om EU-spørsmål (Europaportalen) og via departementenes hjemmesider, herunder om regjeringas arbeidsprogrammer. Vi er positive til at EØS- og Schengen-notatbasene gjøres offentlig tilgjengelige. Vi er spesielt positive til at viktige EU-EØSog Schengendokumenter skal gjøres tidlig tilgjengelige ved at de oversettes til norsk. Vi har friskt i minne hvordan Nei til EU og Europabevegelsen sammen prøvde å påvirke den forrige regjeringa til å oversette EU-grunnloven til norsk, men ble avvist av daværende UD-ledelse. Vi har naturligvis ingen innvendinger mot at også EFTA-dokumenter gjøres mer tilgjengelige. Det er imidlertid viktig at Den norske regjering og Stortinget utfordrer EUs syn på offentlighet. EU-systemet er gjennomgående lite transparent og kritiseres ofte og heftig for manglende innsyn, åpenhet og tilgjengelighet på informasjon. Norske myndigheter må derfor ikke skjule seg bak EU-regler, men benytte norske offentlighetsregler når det gjelder informasjonsspredning og -tilgang. Dessuten er det viktig med løpende oversettelsespraksis. Et eksempel: Forslaget til nytt tjenestedirektiv har gjennomgått en rekke endringer i løpet av behandlingen gjennom EUs ulike instanser fra 2004 og til i dag. Dersom det skulle ha gitt mening å gjøre direktivet tilgjengelig for norsk offentlighet, måtte det foreligge i norsk oversettelse etter hver behandling. Dette er av største betydning, da det kun er en slik løpende oppdatering som ville kunne gitt en informert offentlig debatt i Norge! Eksemplet illustrerer dessuten forskjellen på en proaktiv og en sandpåstrøende norsk politisk praksis. Dersom norsk offentlighet, organisasjoner, partier og stortingsrepresentanter skal kunne forholde seg løpende til viktige EU/ EØS-saker, må de ha tilgang til oppdatert informasjon. Bare slik kan de gi innspill til regjeringas arbeid med de samme sakene. Det er greit nok at de fleste mennesker i Norge skjønner engelsk, men mht. EU snakker vi om en type språkpraksis som er til dels svært lite tilgjengelig, og der en presis norsk oversettelse må være en slags grunnplattform for å være sikre på at vi snakker om det samme!

8 6 Nei til EU foreslår at utenrikskomiteen tar hensyn til disse synspunktene i sine merknader. Involvering av berørte parter og interessegrupper Det som skrives her i handlingsplanen (side 35) er uhyre tynt! Det virker ikke som om regjeringa mener dette er spesielt viktig i utformingen av en aktiv norsk europapolitikk. Sjøl om vi registrerer at det etter ett år nå iverksettes et nytt forum (Europaforum) som er varslet siden regjeringsdannelsen. Og at Utenriksdepartementet sier de vil utvikle dialogfora og økt bruk av referansegrupper, samt at de henviser til at økt bruk av nettet bør kunne føre til tidlige høringer og økt effektivitet i konsultasjonsarbeidet. Nei til EU mener regjeringa bør etablere en felles praksis for alle departementer, for eksempel etter mønster av Miljøverndepartementet, som innkaller alle relevante organisasjoner jevnlig for å informere om status for arbeidet med pågående EU-regelverk. Vi mener også at både regjeringa og Stortinget bør øke bruken av åpne høringer og seminarer/konferanser for å få debattert de viktigste sakene som er relevante i forholdet mellom Norge og EU. Dette bør skje på tidspunkt der EUs politikk fremdeles kan påvirkes. Vi mener dessuten at budsjettmidler til EU-informasjon gjennom kanalene til NGOer bør styrkes vesentlig, slik at alternativ kompetanse, motekspertise og uavhengige utredninger kan komme mer på banen og utfordre eller supplere myndighetenes syn på aktuelle saker, og slik bidra til en bedre offentlig debatt. Stortingets rolle Nei til EU mener Stortinget per i dag preges av en passiv, tilpassende og ikke-informert praksis. Sakene kommer til Stortinget som ferdigbehandlet i EU, og Stortingets oppgave blir å si ja eller nei. Sakene behandles alle som en i EØS-utvalget, og der foregår behandlingen summarisk. Vi er positive til de signaler som gis i meldingen om at regjeringa har ambisjoner om å legge om praksis, slik at også Stortinget får anledning til å bli proaktivt. Vi vil i denne sammenheng gi uttrykk for støtte til innspillet om å la Stortingets respektive komiteer på et tidlig tidspunkt gjennomgå og diskutere sentrale EU-dokument, for på den måten å kunne gi signaler og føringer til regjeringas arbeid med de samme sakene. Vi har ingen innvendinger mot det forslaget som er lansert av representantene Solberg og Vallersnes (Dok 8:105), men mener at dette ikke er det eneste tiltaket Stortinget bør iverksette for å bli mer aktivt og delta mer og tidligere i behandlingen av EØS/Schengen-saker. I det hele tatt håper Nei til EU at utenrikskomiteen og Stortinget griper denne anledningen til å endre Stortingets behandling av EU- og EØS-saker. Slik kan man i mye sterkere grad bidra til en reell politisk behandling, en offentlig politisk debatt og komme mye tidligere i inngrep med viktige saker i EU. Da vil også Stortinget kunne bidra til å ivareta vitale norske interesser overfor EU på en tydeligere og bedre måte. Nei til EU ber om at utenrikskomiteen vurderer de relevante delene av disse synspunktene i sine merknader.

9 7 4. Hovedtrekkene i EØS-avtalen Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) ble framforhandlet mellom EFTA- og EU-landene, og trådte i kraft 1. januar EFTA-landet Sveits vedtok gjennom folkeavstemning å si nei til EØS. I Norge ble avtalen godkjent av Stortinget. EFTAlandene Sverige, Finland og Østerrike ble etter folkeavstemninger medlem av EU fra 1. januar Siden da har EFTA-siden i EØS bestått av Norge, Island og Liechtenstein. Formålet med EØS-avtalen er at landene skal utgjøre ett område med like regler og konkurransevilkår for varer, arbeidskraft, kapital og tjenester (de fire friheter) slik at disse kan flyte fritt over landegrensene. EØS omfatter EUs regelverk for det indre markedet, herunder konkurransepolitikken og reglene for næringsstøtte og regionalstøtte. I EØS legges EUs regler til grunn på alle områder som omfattes av avtalen. EØS-reglene går foran enhver norsk lov som måtte være i strid med dem. Også EUs tolkning av lovene følger med som en automatisk del av EØS-avtalen. I EU er det EF-domstolen som tolker EU-lover. Alle rettsavgjørelser i EF-domstolen blir dermed en del av EØS-avtalen og like forpliktende som det øvrige regelverket. EØS-avtalen er den mest omfattende avtalen som Norge noen gang har inngått. Avtaleteksten med sine 127 artikler fastslår hovedprinsippene på samme måte som EU-traktatene. Det konkrete regelverket fins i 22 vedlegg. I tillegg er 49 protokoller knyttet til avtalen. En dynamisk avtale Med EØS-avtalen ble det opprettet en rekke EØS-organer. Disse organene har ulike oppgaver. EØS-rådet og EØS-komiteen skal sikre at nytt EU-regelverk overføres til EØS-landene. Overvåkingsorganet ESA skal kontrollere at reglene faktisk innføres og følges, og EFTA-domstolen dømmer hvis det oppstår uenighet om regelverket. Innholdet i avtalen endrer seg hele tiden avtalen er dynamisk. EØS-avtalen endres ved at EU vedtar nye lover som så blir gjort gjeldende for EØS, det vil si for de tre EFTA-landene. Formelt skjer denne overføringen av lover fra EU til EØS i EØS-komiteen der Norge, Island og Liechtenstein møter EU til månedlige møter. I EØS-komiteen skal vedtak fattes med enstemmighet, samtidig som de tre EFTA-statene skal «tale med én stemme». Hvis de nye EU-reglene krever lovendring i Norge, må Stortinget deretter vedta endringen for at det skal bli norsk lov og gjelde overfor personer og bedrifter i Norge. Hver måned møtes Stortingets EØS-utvalg for å gi regjeringen råd om nye EU-lover eller vedtak. EØSutvalget møtes bak lukkete dører, og møtereferatene er hemmelige ett år etter møtet. Sakspapirene gir på bare noen få linjer departementets vurdering av konsekvensene av regelverket. På møtet kan utvalget anbefale at regjeringen sier nei takk til en ny EU-lov. Det har flertallet i utvalget aldri gjort. Regjeringen godtar deretter noen dager senere på vegne av Norge den nye EU-loven i EØS-komiteen. I regjeringsapparatet behandles EØS-saker på tre plan: på faglig nivå i 22 spesialutvalg, på administrativt nivå i Koordineringsutvalget for EØS-saker og på politisk nivå i regjeringen. Avtalen svekker Norges økonomiske og politiske handlefrihet og råderetten over viktige naturressurser. På den andre siden gir EØS bedret markedsadgang bl.a. for en del fiskeprodukter, representasjon i EUs ekspertkomiteer og deltagelse i utdannings- og forskningsprogrammer. Etter hvert som avtalen virker over tid blir konsekvensene stadig tydeligere. EØS betyr mer utrygg mat, mer byråkrati, en mindre selvstendig energi- og miljøpolitikk og mindre lokal handlefrihet. EØS-avtalen fører til at den politikken og de lovene som demokratiske organer i Norge har vedtatt, blir endret. Det skjer ved at EU-vedtak tvinger Norge til å innføre regler det ikke er flertall for og ved at EUs regler hindrer oss i å gjennomføre politikk som et flertall ellers ville stilt seg bak. I tillegg overprøver stadig ESA og EFTA-domstolen politiske vedtak i Norge. Dette er en kontinuerlig prosess som vil fortsette, i større eller mindre grad, så lenge vi er medlemmer av EØS. Har ikke brukt påvirkningsmulighetene De siste årene har det kommet en rekke rapporter som viser at Norge i for liten grad bruker mulighetene vi har til å påvirke EU. I stedet godtar norske myndigheter svært ofte ukritisk nye EU-lover, selv om de går på tvers av det som blir oppfattet som viktige norske interesser. Den rød-grønne regjeringen har lagt vekt på at de ønsker å styrke EU og EØS-debatten. I den foreliggende St.meld. nr. 23 ( ) loves det da også at norske myndigheter skal være både tidligere ute og tydeligere overfor EU. Både Riksrevisjonen og Statskonsult har kritisert alvorlige svakheter i de interne norske EØS-prosessene. Statskonsult mener at samordningen mellom de-

10 8 partementene fungerer dårlig. Statskonsult undersøkte hva som hadde skjedd i forbindelse med ti viktige EØS-rettsakter og oppdaget at det bare fantes rammenotater for fire av dem. Riksrevisjonen kom i 2005 med en rapport som viser at bare fem prosent av rammenotatene ble utarbeidet mens EU forberedte nytt regelverk. 63 prosent ble først utarbeidet etter at EU hadde fattet vedtak, og 32 prosent ble utarbeidet mens forslaget var til behandling i EU-parlamentet og EUs ministerråd. Det lages rammenotater om alle forslag til EUrettsakter som en regner med skal inn i EØS-avalen hvis de blir vedtatt. Notatet skal utarbeides så tidlig som mulig, helst allerede når EU-kommisjonen starter arbeidet med å forberede nye EØS-relevante regler. Fagdepartementet har ansvaret for å lage slike rammenotater. Notatet skal beskrive innholdet i forslaget, gjeldende norsk lovgivning på området, hvordan forslaget vil påvirke norske interesser og om en vedtatt rettsakt hører inn under EØS-avtalen. Notatene skal oppdateres kontinuerlig og lagres i en egen database for EU/EØS-dokumenter. Det er viktig at denne databasen oppdateres raskt, at regelverkenes faktiske konsekvenser er vurdert og at notatene i størst mulig grad gjøres offentlige. EØS-avtalen forutsetter at den norske regjeringen blir informert når EU-kommisjonen starter arbeid med en ny rettsakt, og Norge har rett til å sende eksperter til de arbeidsgruppene som forbereder nye rettsakter for kommisjonen. Riksrevisjonens rapport viste også at over halvparten av sakene som ble vedtatt i regjeringens spesialutvalg, allerede var vedtatt av EU. Riksrevisjonen slår fast at «intensjonen om å vurdere i en tidlig fase hvordan norske interesser kan fremmes overfor EU, ikke nås». Både Statskonsult og Riksrevisjonen kritiserer departementene for at de i for liten grad involverer og informerer faginstitusjoner, organisasjoner og næringsliv i en tidlig fase. Statskonsult kritiserer at forslag til nye EØS-direktiv sendes på høring etter at Norge har bundet seg opp. Bedre enn EU-medlemskap EØS er langt fra så omfattende som et EU-medlemskap. Forskjellen er først og fremst at EØS ikke har noen felles politikk på områder som går ut over det indre markedet. EØS-avtalen omfatter ikke EUs handelspolitikk overfor ikke-medlemsland, EUs landbrukspolitikk, EUs fiskeripolitikk, det regionale samarbeidet i EU, EUs pengeunion, det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet, og heller ikke EUs unionsborgerskap. EØS-avtalen kan dessuten sies opp med ett års varsel, og vi har mulighet til å legge ned veto mot nye regelverk som blir vedtatt i EU. Denne muligheten har ikke EU-landene. Tall fra EUs årsrapporter og EFTA-sekretariatet viser at mens EU i perioden vedtok totalt rettsakter, ble innlemmet i EØS i samme periode altså om lag 20 %. Denne sammenligningen sier ingenting om omfanget av de enkelte rettsaktene, men viser tydelig at EØS er noe annet enn et EU-medlemskap. EØS-avtalen gir på viktige områder Norge mer handlefrihet enn et medlemskap i EU ville gjort: Vi har større frihet til å føre en skatte- og avgiftspolitikk som kan sikre velferdsordningene våre. Vi bindes ikke til den penge- og finanspolitiske samordningen som for eksempel ved et oljeprissjokk kan ramme Norge hardt fordi vi har en nærings- og eksportstruktur som gjør at økonomien vår svinger «i utakt» med de fleste EU-land. Vi kan fortsatt føre vår egen landbruks- og fiskeripolitikk. Det betyr at vi kan legge opp en landbrukspolitikk i mer økologisk retning, og at vi kan opprettholde en bedre balanse mellom kyst- og havfiske, og dermed sikre høyere sysselsetting i fiskerinæringa. Vi overlater ikke til EU å utforme handelspolitikken overfor den tredje verden. Og vi beholder taleretten ved viktige internasjonale forhandlinger i alle sammenhenger der EU forhandler utad på vegne av sine medlemsland. Motvekten EFTA Det Europeiske frihandelsforbund (EFTA) ble opprettet i 1960 som en motvekt til EU (den gang EEC). Til forskjell fra EU ble EFTA etablert som et frihandelsforbund, og ikke som en tollunion med felles tollsatser og handelspolitikk overfor tredjeland. Fra starten var Danmark, Sverige, Norge, Sveits, Østerrike, Portugal og Storbritannia med. I dag består EFTA av Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. Før EØS-avtalen ble inngått hadde Norge en frihandelsavtale med EU. Frihandelsavtalen sikret oss tollfri adgang til EUs indre marked for de aller fleste produkter. Dersom Norge sier opp EØS-avtalen, vil denne avtalen bli gjort gjeldende igjen.

11 9 5. EØS i praksis - noen omstridte saker I løpet av snart tolv år med EØS-avtalen har det blitt mer og mer tydelig at avtalen har fått enda større konsekvenser enn selve avtaleteksten ga inntrykk av. Flere ganger har Norge vært stilt overfor direktiver med et innhold som har fått store konsekvenser, og som et bredt politisk flertall var imot. Likevel har Norge aldri brukt reservasjonsretten og «sagt nei». Dette kapitlet redegjør for noen negative konsekvenser av EØS-avtalen så langt, og peker ut en rekke omstridte saker som antakeligvis kommer til behandling i EØS i løpet av denne stortingsperioden. Anbud og sosial dumping Offentlige anbud er ett eksempel på hvordan EØS-avtalen har grepet inn i mulighetene for politisk styring av samfunnsutviklingen i Norge. EØS-avtalen betyr at alle større offentlige innkjøp over en viss verdi må legges ut på åpent anbud over hele EØS-området. Påbud om EØS-anbud er både dyrt og tungvint for mange kommuner og offentlige instanser. En annen negativ konsekvens er at det frie arbeidsmarkedet i EØS har forsterket problemene med sosial dumping. Særlig har det blitt mange eksempler på sosial dumping etter at EU fikk åtte nye medlemmer 1. mai Disse landene er relativt fattige og har langt dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge. Det er innført overgangsordninger for disse landene som gjør at det kan kreves norske lønns- og arbeidsvilkår for en periode på opptil syv år. Dette gjelder likevel bare enkeltpersoner som reiser til Norge for å søke arbeid, og ikke utenlandske selskaper som tar med seg egne ansatte til oppdrag i Norge med mindre tariffavtalen er allmenngjort på det aktuelle området. Oljedirektivet, som ble tatt inn i EØS-avtalen i 1995, betydde at hele olje- og gassvirksomheten langs norskekysten ble underlagt fri konkurranse. Direktivet rammet det som var kjernen i den norske oljepolitikken: at den skulle styres til fordel for hele det norske samfunnet. I 2002 ble gassmarkedsdirektivet innlemmet i EØS-avtalen. Direktivet har som mål å øke konkurransen på gassmarkedet. Langsiktige gasskontrakter med innebygde prisavtaler har vært grunnlaget for de store investeringene i gassutvinning fra Nordsjøen. Slike kontrakter skal heretter godkjennes av EU-kommisjonen. Det betyr at kommisjonen etter hvert kan få stor innflytelse over norsk gasspolitikk. I 2003 ble EUs direktiv om patent på liv tatt inn i EØS-avtalen. Direktivet innebærer at det skal være samme adgang til patent på oppfinnelser knyttet til biologisk materiale som på annet materiale. I Norge var det før direktivet kom på banen tverrpolitisk enighet om at det ikke måtte gis patent på genmodifiserte dyr og planter, at det ikke måtte gis patent på framgangsmåter for å framstille genmodifiserte dyr og planter og at det ikke skulle være mulig å gi patent på naturlig forekommende biologisk materiell, heller ikke på gener. Disse prinsippene lå også til grunn for den norske patentloven. Den største forskjellen mellom den tidligere norske patentloven og direktivet om patent på liv er at direktivet tillater patent på planter og dyr. I Norge var det tidligere bare mulig å gi patent på mikroorganismer. Tjenestedirektivet En av de omstridte sakene som Stortinget kan måtte ta stilling til i løpet av stortingsperioden er EUs tjenestedirektiv. Det bli sannsynligvis vedtatt av EU i november, og oversendt EFTA-landene for behandling i Norge og Stortinget må da innen tre år ta stilling til om direktivet skal implementeres i norsk lov, eller avvises. I januar 2004 la EU-kommisjonen fram et forslag til tjenestedirektiv. Formålet med forslaget var å øke konkurransen om å yte tjenester på tvers av grensene i EU- og EØS-området. Nasjonale regelverk som hindrer konkurransen, må vekk. Direktivet omfatter all tjenesteyting det er konkurranse om innen den enkelte medlemsstat. Hvis direktivet tas inn i norsk lov, har tjenesteytere som er gitt lov til å yte tjenester i ett EU- eller EØS-land, rett til å yte disse tjenestene også i Norge. Aldri har noe EU-forslag blitt møtt med så voldsomme protester fra fagforbund, fra forbrukerorganisasjoner og fra organisasjoner for brukere og klienter innen helse- og sosialsektoren. Mye av kritikken retta seg mot det såkalte opphavslandsprinsippet. Prinsippet innebærer at et selskap som yter tjenester i andre land, skal følge regelverket i det landet der selskapet er registrert og ikke i det landet der tjenestene ytes. Kontrollen med at regelverket følges, skal også utføres av det landet der selskapet er registrert. 16. februar 2006 vedtok EU-parlamentet et kompromissforslag som var mindre dramatisk enn forslaget fra EU-kommisjonen men også så uklart at EFdomstolen ville fått avgjørende innflytelse på hvordan direktivet skulle forstås. 4. april 2006 la EU-kommisjonen fram et nytt forslag til tjenestedirektiv i stor grad basert på kompromissene i EU-parlamentet. I dette forslaget fastslår ar-

12 10 tikkel 35 at vertslandet kan kontrollere utenlandske tjenesteytere, men bare hvis kravene ikke bryter prinsippene om ikke-diskriminering, nødvendighet og proporsjonalitet. Det innebærer at: a) kravene ikke må diskriminere direkte eller indirekte etter nasjonalitet eller, for firma, på grunnlag av den medlemsstat der de er etablert (ikke-diskriminering); b) kravene skal være begrunnet i hensynet til offentlig orden, offentlig sikkerhet, folkehelse eller miljøvern (nødvendighet); c) kravene skal sikre at det tilsiktede målet oppfylles, og må ikke gå ut over det som er nødvendig for å nå dette målet (proporsjonalitet). Innen disse begrensningene gjelder altså et vert landsprinsipp, og særlig det siste kravet setter stramme rammer for hva som er mulig å kontrollere. For alle andre krav gjelder artikkel 34. Den fastslår at det er opphavslandet som skal føre tilsyn med tjenesteytere som yter tjenester i andre land, og da er det lovgivningen i opphavslandet som skal følges (art. 34.1). Opphavslandet er likevel ikke «forplikta til å kontrollere faktiske forhold på den medlemsstats område hvor tjenesteytelsen utføres». Det kan be om at myndighetene i vertslandet gjennomfører kontrollen med «faktiske forhold» (art. 34.3). Kompromisset i parlamentet var som alle slike kompromiss: Det som fra kommisjonens side var en brutalt nyliberal lovtekst, ble gjort om til en tekst der brutaliteten er tåkelagt. Den nyliberale realiteten blir først synlig når EF-domstolen fastslår hvordan direktivet MÅ forstås hvis det skal bidra til friest mulig konkurranse om å yte tjenester på tvers av grensene. Slike avklaringer har fra starten vært EF-domstolens varemerke. Det politikerne ikke makter eller ikke våger å avklare, det avklares av dommerne i EF-domstolen. Derfor er det all mulig grunn til å vente at det blir EF-domstolen som nå skal brøyte vei fram til «fri flyt av tjenester» gjennom det villnis av uklarhet som tjenestedirektivet kan ende opp som. Direktivet, slik det nå foreligger, vil ikke i seg sjøl pålegge privatisering av offentlige tjenester. Direktivet vil heller ikke kreve at monopoler avskaffes. Det er usikkert om dette gjør det mulig å føre tjenester som er åpna for konkurranse tilbake til det offentlige igjen, såkalt rekommunalisering. Lønnsregler og arbeidsrettslige forhold omfattes ikke av direktivet. De viktigste delene av den norske arbeidsmiljøloven vil derfor fortsatt gjelde for alt arbeid som utføres i Norge. Direktivet griper heller ikke inn mot forhandlings- og streikeretten. Nå hjelper det lite at direktivet ikke griper inn mot norske «lønnsregler». I Norge har vi ingen lønnsregler utover dem som fins i tariffavtaler, samtidig som store deler av norsk arbeidsliv ikke dekkes av noen tariffavtale. Det er i de delene av arbeidslivet konkurransen fra utenlandske tjenesteytere vil bli særlig følsom. Tjenestedirektivets formål om økt konkurranse på tvers av landegrensene fører naturligvis til økt konkurranse også mellom de arbeidstakerne som skal yte disse tjenestene. Dermed skaper direktivet et press for sosial dumping. Det setter også forbud mot en rekke tiltak som kunne begrense omfanget av sosial dumping, bl.a. krav om ID-kort og antikontraktørbestemmelser. I Soria Moria-erklæringen fra de tre regjeringspartiene står det at «Regjeringen vil arbeide for at EU ikke gjennomfører et tjenestedirektiv som fører til sosial dumping». Det står også at den vil vurdere å bruke reservasjonsretten i EØS hvis særlig viktige norske interesser trues. Tjenestedirektivet, både det opprinnelige og reviderte forslaget, vil øke konkurransen innenfor tjenestesektoren og føre til mer sosial dumping. Kjemikalieregelverket REACH REACH er en av de mest omfattende og omstridte miljøreformene i EUs historie. Den nye loven skal dekke hele kjemikalieområdet og erstatte omlag 40 eksisterende reguleringer. REACH gjelder nye så vel som eksisterende stoffer, og både merking og bruk av kjemikalier. Forordningen forventes vedtatt av EU i løpet av dette året, og skal etter planen tre i kraft neste år. Det omfattes av EØS-avtalen, og derfor må også Norge ta stilling til om det nye systemet skal innføres i vårt regelverk. Miljøvernminister Helen Bjørnøy har sagt at Norge vil prøve å påvirke EU slik at reglene blir best mulig, men at det kan bli aktuelt å bruke reservasjonsretten hvis det endelige direktivet er for dårlig. Formålet med REACH er å fremskaffe mer kunnskap og begrense bruken av de mest skadelige stoffene. Det er også en erklært hensikt at industrien skal få økt ansvar for sine kjemikalier. Men ifølge europeisk miljøbevegelse vil ikke forordningen, slik den nå foreligger, sikre en giftfri fremtid. Det er i det hele tatt uvisst om REACH vil gi noen forbedring av selv dagens svake regelverk. Norske myndigheter er også kritisk til at reglene gir en mangelfull beskyttelse av helse og miljø. Miljøverndepartementet har overfor EU etterlyst bl.a. oppprioritering av de særlig farlige stoffene, et mer spesifikt godkjenningsystem og bedre klassifisering og merking. Direktivet krever at hvis det importeres eller produseres mer en ett tonn av et stoff i året, skal stoffet registreres i et sentralt dataregister der det skal framgå hvilke virkninger det har, hvordan stoffet er merket og retningslinjer for forsvarlig bruk. Jo større mengder av stoffet som produseres eller importeres, jo strengere er reglene for kontroll og informasjon om stoffets virkninger på mennesker og miljø. Direktivet krever også at produsentene skal sikre tilgjengelig informasjon til forbrukerne om helse-, miljø og sikkerhetsforholdene. Kjemikalieindustrien har drevet en omfatten-

13 11 de kampanje for å gjøre direktivet mindre strengt. Bransjen har hevdet at direktivet vil påføre bedriftene så store kostnader at det svekker konkurranseevnen deres betydelig. Dette har ført til at grupper i EUparlamentet og flere av medlemslandene i EU også har gått inn for å svekke kravene til kontroll og dokumentasjon. Flere stoffer har blitt unntatt fra direktivet og kravene til dokumentasjon har blitt færre. Samtidig har det kommet inn formuleringer som svekker prinsippet om at produsentene har ansvar for å kartlegge de helsemessige og miljømessige virkningene av kjemiske stoffer. Bevisbyrden har i større grad blitt overført til myndighetene. Ifølge en rapport utarbeidet av World Wildlife Foundation (WWF) og LO kan direktivet føre til en svekkelse av dagens norske regelverk på flere områder: Når det gjelder testing av nye kjemiske stoffer har EU allerede et harmonisert regelverk. I forhold til dette vil de nye reglene innebære en noe mindre grundig testing, men flere stoffer vil bli kontrollert. Hvis kontrollen blir veldig dårlig har vi både «gitt avkall» på den grundige kontrollen og vi får ingen gevinst ved at flere stoffer skal testes. I det norske regelverket har vi i dag en substitusjonsplikt. Det vil si at farlige stoffer skal erstattes hvis det finnes alternativer på markedet. Her er REACH svakere enn dagens norske regelverk. Norsk miljøpolitikk bygger på føre var-prinsippet. Dette er også svakere i REACH. Ny ervervslov Regjeringen har varslet at den vil legge fram forslag til ny ervervslov. En slik lov må være i tråd med EØS-avtalens regler. ESA har i møte med næringsministeren sagt at de ikke ønsker å ta stilling til en slik lov før det er klart hva som vil ligge i loven. Fram til EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994 hadde Norge en konsesjonslov. Loven påla utlendinger å søke konsesjon ved oppkjøp av industri i Norge. Loven gjorde det mulig for bedrifter å ha vedtekter som satte begrensninger på hvor stor del av et selskap utlendinger kunne eie og ga i prinsippet mulighet for regjeringen å pålegge konsern å selge framfor å nedlegge bedrifter. Denne loven var i strid med EØS-avtalen fordi den hadde regler som utelukkende rammet utenlandske eiere og skilte mellom norske og utenlandske aksjeeiere. Konsesjonsloven ble derfor erstattet med en ervervslov som virket i perioden Ervervsloven påla meldeplikt når nye eiere passerte terskler for eierskap i bedrifter med mer enn 50 ansatte. De som kjøpte bedrifter måtte melde fra om hensikten med oppkjøpet. Hvis ervervet kunne føre til vesentlig skade for virksomhetene, bransjen, samfunnet eller de ansatte kunne kjøpet underlegges nærmere prøving, og departementet kunne stille vilkår for kjøpet. Det kom inn rundt 2000 endringsmeldinger i årene loven gjaldt, 13 ble underlagt nærmere prøving, i 8 tilfeller ble det satt vilkår. Ingen eieroverdragelser ble stoppet. ESA stilte spørsmålstegn også ved om ervervsloven var i strid med EØS-avtalen, men spørsmålet ble aldri avklart. Ervervsloven ble avskaffet før ESA gikk videre med saken. Ervervsloven ble erstattet av en konkurranselov. Dette skjedde både fordi det borgerlige flertallet på Stortinget var i tvil om effekten og fordi det var stilt spørsmål ved om den var i tråd med EØS. Da konkurranseloven ble innført, ble det hevdet at den gjorde det mulig å sikre videre drift av lønnsomme bedrifter hvis nye eiere stod klare til å ta over, men Konkurransetilsynet slo raskt fast at loven ikke gir slike muligheter. Regjeringen har altså varslet at de ønsker å vedta en ny ervervslov. Hovedhensikten er å gjøre det mulig for myndighetene å hindre nedleggelse av lønnsomme bedrifter ved å pålegge salg hvis det finnes nye eiere som er villige til å overta driften. Næringsministeren har også meddelt at regjeringen ønsker å gjeninnføre meldeplikten ved kjøp først og fremst for å sikre kontakt mellom bedrifter og myndigheter i slike tilfeller. Et uavklart spørsmål er om det er forenlig med EØSavtalens regler om fri flyt av kapital og fri etableringsrett at staten kan pålegge salg istedenfor nedleggelse av lønnsomme bedrifter. Alkoholimport Privatpersoner kan ikke importere alkohol til Norge med unntak av mindre partier i forbindelse med utenlandsreiser. ESA mener dette forbudet utgjør en handelsbarriere. I henhold til norsk lov er det som hovedregel bare tillatt å importere alkoholholdige drikkevarer hvis man har bevilgning for import, produksjon eller engrossalg av alkohol. Disse reglene ble innført som en følge av EØS-avtalen. Tidligere hadde Vinmonopolet enerett til å importere, produsere og selge sprit i Norge. Enkeltpersoner kan med unntak av mindre partier ikke innføre alkohol. EØS-avtalen omfatter nemlig ikke skatter og avgifter, og regler om reisendes innførsel av varer ligger under skatte- og avgiftsområdet. På dette området har Norge langt mer restriktive kvoter enn de kvotene som gjelder mellom EU-landene. Desember 2004 sendte ESA et formelt brev til den norske regjeringen hvor de konkluderte med at forbudet mot privat import altså ikke import der den reisende selv har med seg varene men kjøper via for eksempel internett - utgjør en handelsbarriere, og at Norge ikke har godgjort at et slikt tiltak er nødvendig

14 12 og hensiktsmessig ut fra et folkehelseperspektiv. EU-kommisjonen har fremmet forslag om fri import av alkohol i EU (desember 2004). EU-parlamentets økonomi- og valutakomité støtter forslaget og ønsker regler om at privat import skal være skattelagt i salgslandet, mens alkoholimport for det kommersielle markedet skal skattes i mottakerlandet. Bevisregelen endres etter forslaget også slik at det blir opp til myndighetene å bevise at alkoholen skal nyttes kommersielt. I dette spørsmålet er parlamentet rådgivende. Det er opp til ministerrådet å avgjøre saken Telefon- og internettovervåking EUs ministerråd har vedtatt en ny lov om tele- og internettovervåking som nå vil komme til behandling i Norge som en del av EØS-avtalen. De nye reglene innebærer at opplysninger om hvem som ringer hvem, og hvem som sender sms og e-post til hvem, skal lagres i mellom seks måneder og to år. Selve innholdet i samtalene og meldingene skal ikke være underlagt oppbevaringsplikt. Direktivet fastsetter ingen maksimumsgrenser for hvor lenge opplysningen kan lagres, og medlemslandene kan innføre regler om at opplysningene må lagres for en lengre tidsperiode hvis de ønsker det. Irland har varslet at de vil bringe saken inn for EFdomstolen fordi de mener dette er en sak som må avgjøres på mellomstatlig nivå og at kommisjonen og parlamentet dermed ikke har kompetanse på området.. EØS-avtalens artikkel 102 og 103 Artikkel 102: 1. For å sikre rettssikkerhet og ensartethet innen EØS skal EØS-komtieen treffe beslutning om endring i et vedlegg til denne avtale så nær som mulig i tid etter at Fellesskapet har vedtatt tilsvarende nytt regelverk, med sikte på å gjøre det mulig med samtidig iverksettelse av det nye fellesskapsregelverk og endringene i vedleggene til denne avtale. For dette formål skal Fellesskapet så snart som mulig underrette de andre avtaleparter gjennom EØS-komiteen når det vedtar regelverk på et saksfelt som omfattes av denne avtale. 2. Det skal vurderes i EØS-komiteen hvilken del av et vedlegg til denne avtale som ville bli direkte berørt av det nye regelverk. 3. Avtalepartene skal bestrebe seg på å komme til enighet i saker som er relevante for denne avtale. EØS-komiteen skal særlig bestrebe seg på å finne frem til en gjensidig godtagbar løsning dersom det oppstår et alvorlig problem på et område som i EFTA-statene hører inn under den lovgivende myndighets kompetanse. 4. Dersom EØS-komiteen, selv etter anvendelse av nr. 3, ikke kan komme til enighet om en endring i et vedlegg, skal den undersøke alle andre muligheter for at denne avtale fortsatt skal kunne virke tilfredsstillende, og treffe enhver beslutning for dette formål, herunder muligheten for å konstatere at lovgivningen skal anses likeverdig. Denne beslutningen skal tas senest seks måneder etter at saken er forelagt EØS-komiteen, eller den dag det tilsvarende fellesskapsregelverk trer i kraft dersom denne dag er senere. 5. Dersom EØS-komiteen ved utløpet av fristen etter nr. 4 ikke har tatt noen beslutning om å endre et vedlegg til denne avtale, skal den berørte del av vedlegget, slik det er fastslått i samsvar med nr. 2, betraktes som midlertidig satt ut av kraft, med mindre EØS-komiteen bestemmer det motsatte. Et slikt midlertidig opphør skal få virkning seks måneder etter utløpet av fristen etter nr. 4, men under ingen omstendighet tidligere enn den dag det tilsvarende fellesskapsregelverk er gjennomført i Fellesskapet. EØS-komiteen skal fortsette sine bestrebelser på å komme til enighet om en gjensidig godtagbar løsning slik at opphøret kan avbrytes så snart som mulig. 6. De praktiske følger av opphøret etter nr. 5 skal drøftes i EØS-komiteen. Rettigheter og forpliktelser som personer og markedsdeltagere allerede har ervervet i henhold til denne avtale, skal fortsatt bestå. Avtalepartene skal avgjøre de justeringer som måtte være nødvendige som følge av opphøret. Artikkel 103: 1. Dersom en beslutning i EØS-komiteen kan bli bindende for en avtalepart først etter at forfatningsrettslige krav er oppfylt, skal beslutningen tre i kraft på den dag den måtte ha fastsatt, forutsatt at vedkommende avtalepart har meddelt de andre avtaleparter innen den nevnte da at de forfatningsrettslige krav er oppfylt. Foreligger ingen meddelelse innen den nevnte dag, skal beslutningen tre i kraft den første dag i den annen måned etter den siste meddelelse. 2. Dersom en meddelelse ikke har funnet sted innen utløpet av seks måneder etter EØS-komiteens beslutning, skal EØS-komiteens beslutning anvendes midlertidig i påvente av at de forfatningsrettslige krav oppfylles, med mindre en avtalepart meddeler at beslutningen ikke kan anvendes midlertidig. I dette tilfelle eller dersom en avtalepart meddeler at en beslutning i EØS-komiteen ikke er godkjent, skal det midlertidige opphør etter artikkel 102 nr. 5 få virkning en måned etter denne meddelelsen, men under ingen omstendigheter tidligere enn den dag det tilsvarende fellesskapsregelverk er gjennomført i Fellesskapet.

15 13 6. Reservasjonsretten i EØS Reservasjonsretten i EØS, også kalt vetoretten, har vært et omdiskutert virkemiddel helt siden EØS-avtalen ble inngått. Da Stortinget godkjente avtalen i 1992, ble reservasjonsretten av Brundtland-regjeringen holdt frem som et hovedargument for at avtalen ikke medførte overdragelse av lovgivningsmyndighet fra Stortinget til et EØS-organ. 1 Siden er reservasjonsretten aldri tatt i bruk, verken av Norge eller EFTA-partnerne Island og Liechtenstein. Det har også blitt stilt spørsmålstegn ved om reservasjonsretten er reell, og hevdet at EUs reaksjoner i alle fall vil være omfattende og svært ugunstige for Norge. St. meld. nr. 23 ( ) gir også inntrykk av at det å bruke reservasjonsretten er et svært drastisk, nesten irregulært, virkemiddel som vil føre til suspensjon eller andre mottiltak. 2 Det er derfor grunn til å presisere at reservasjonsretten på ingen måte innebærer noe avtalebrudd, men tvert imot følger av den avtalefestede prosedyren for hvordan ny EU-lovgivning skal behandles i EØS. Avtalen setter også skranker for eventuelle motreaksjoner fra EUs side. ARENA-notatet Vetoretten i EØS fra 2001 konkluderer slik: «Generelt er vår konklusjon at de rent rettslige konsekvenser av at Norge ikke stemmer for å innlemme et direktiv i avtalen vanligvis ikke blir særlig omfattende.» 3 Vedtak om å innføre nytt regelverk i EØS-avtalen gjøres i EØS-komiteen, hvor EU og EFTA møter med hver sin stemme. Alle vedtak må være enstemmige (EØSavtalen art. 93,2). Det betyr at ethvert EFTA-land kan motsette seg et nytt direktiv eller forordning. Det er ikke noe rettslig krav til begrunnelse for å bruke reservasjonsretten, og den er heller ikke tidsbegrenset. EFTA-landene kan ved behandlingen i EØS-komiteen ta forbehold om nasjonal godkjennelse av parlamentet eller ved folkeavstemning. Hvis det tas et slikt forbehold, og Stortinget ikke gir samtykke, blir Norge ikke folkerettslig bundet til å innføre regelverket. Artikkel 103 gir altså Stortinget en direkte vetorett. Både ved veto i EØS-komiteen og ved Stortingets avvisning er virkningen at rettsakten ikke innføres i EØS, dvs. den gjelder fortsatt for EU-landene men ikke for de tre EFTA-landene. EU står, i likhet med Norge, fritt til si opp EØS-avtalen med tolv måneders varsel (art. 127). Det er imidlertid en usannsynlig reaksjon på et veto, ettersom EU har sterke politiske og økonomiske interesser investert i avtalen. En slik oppsigelse krever forøvrig enstemmighet i EUs råd, og må altså støttes også av de tre nordiske EU-landene. Den andre, og mer sannsynlige, reaksjonen fra EU er krav om at den direkte berørte delen av avtalen suspenderes. Suspensjonen er midlertidig, og kan i alle fall ikke strekke seg utover det vedlegget til EØS-avtalen som det avviste regelverket ville tilhørt (art. 102). Avtalens hoveddel vil gjelde som før. Hva som er den direkte berørte delen må avgjøres i en konkret saksvurdering, men det er et godt utgangspunkt å avgrense til det regelverket, hvis det finnes, som de nye reglene var tenkt å endre eller erstatte. Det er også fullt mulig at EU ikke ser seg tjent med noen spesielle reaksjoner i det hele tatt, bl.a. for å sikre stabiliteten i avtalen. Spesielt hvis regelverket er omstridt også innad i EU, er det gode grunner for at EUs reaksjon vil være ytterst forsiktig. Andre faktorer som taler for en mild reaksjon er hvis Norge med troverdighet kan vise at regelverket rammer vitale norske interesser, norske myndigheter har brukt avtalens muligheter for å fremme sitt syn tidligere i saksgangen, Norge kan legge frem solide faglige argumenter og det foreligger en bred, folkelig støtte for å bruke reservasjonsretten. Reservasjonsrettens innhold Et hovedprinsipp i EØS-avtalen er at EFTA og EU utgjør to pilarer i samarbeidet, og hver pilar taler med én stemme. De to partene må altså samordne sine standpunkter før de møtes i EØS-organene. Avgjørelsene om å innlemme nytt regelverk fra EU i EØS-avtalens vedlegg treffes i EØS-komiteen. EØS-avtalens artikkel 93 bestemmer at EFTA-landene skal opptre samstemte i EØS-komiteen, som betyr at de tre landene Norge, Island og Liechtenstein har gjensidig vetorett. Hvis ett land sier nei, blir direktivet heller ikke gjeldende for de to andre. Nå er det selvsagt ikke noe hinder for at et EFTA-land på egen hånd innfører identisk lovgivning, slik at det kan hende at rettsakten i realiteten ikke blir gjeldende i bare ett land. Et annet, og mer prinsipielt poeng er at endringer i EØS-avtalen formelt er en ny folkerettslig avtale. Et nytt direktiv eller forordning er en utvidelse av EØSavtalen, som Norge står fritt til å avvise. Det er regjeringen som representerer Norge i EØSog EFTA-organene, og som derfor må fremme et krav om reservasjon. Stortinget kan på alminnelig måte instruere regjeringen, og kan dermed indirekte avvise et regelverk. I tillegg kan man i EØS-komiteen ta forbehold om at nasjonale forfatningsrettslige krav må oppfylles før en bestemmelse kan tre i kraft. Det vil i praksis si tilfeller hvor Stortingets samtykke er nødvendig, typisk når det kreves lovendring. Da vil et «nei» i Stor-

16 14 tinget fungere som veto. Reservasjonsretten har altså to sider: De norske EFTA-representantene kan i EØS-komiteen nekte innføringen av en ny rettsakt i EØS. Dette følger av EØS art. 102, jfr. art. 93. Stortinget kan, hvor det ved vedtak i EØS-komiteen tas forbehold om nasjonal godkjennelse, nekte å godkjenne en ny rettsakt. Dette følger av art Reservasjonsretten i EØS-komiteen Som nevnt tas nye EU-regler inn i EØS etter enstemmige vedtak i EØS-komiteen. Her har EU og EFTA hver sin stemme. Det er altså EFTAs representant som på vegne av Norge, Liechtenstein eller Island kan nedlegge veto. Det betyr at et norsk «nei» må legges frem på forhånd når saken behandles i EFTA-statenes faste komité. Det er ikke krav om noen begrunnelse for et slik avvisning. Denne reservasjonsretten ble fastslått slik i St.prp. nr. 100 ( ): «Vedtaket i EØS-komitéen skjer med enstemmighet. Dersom ett EFTA-land på forhånd skulle motsette seg et bestemt vedtak i EØS-komitéen, vil vedtaket ikke kunne fattes. Dette følger av prinsippet om at EFTA-landene skal opptre samstemt. Hvert enkelt EFTA-land har rett til å gå mot et forslag til nye EØS-regler og derved hindre at det gjøres vedtak.» 4 Stortingets reservasjonsrett De fleste EØS-reglene har et teknisk preg og kan innføres i norsk lovgivning enten direkte av fagdepartementene eller av regjeringen etter behandling i statsråd. Andre direktiver og forordninger er mer omfattende og krever lovendring eller plenarvedtak i Stortinget. EØS-avtalens artikkel 103 gir i disse viktige tilfellene Stortinget en vetorett i forhold til vedtakene i EØS-komiteen. Hovedregelen er at vedtaket i EØS-komiteen ikke skal tre i kraft før det er meddelt at de nasjonale, statsrettslige kravene er oppfylt. Også denne reservasjonsretten innebærer at det aktuelle regelverket ikke innføres i noen av EFTA-landene. Debatten om reservasjonsretten Da EØS-avtalen ble vedtatt av Stortinget høsten 1992, med hjemmel i Grunnlovens 93, la flertallet vekt på at avtalen var noe annet enn et EU-medlemskap og ikke medførte noen overføring av lovgivningsmyndighet. Både St.prp. nr. 100 ( ) og det mer folkelige bakgrunnsheftet Informasjon om EØS-avtalen la stor vekt på at avtalen ikke fører til at lovgivningsmakt blir overført fra Stortinget til nye EØS-organ, og viste særlig til reservasjonsretten som begrunnelse. I Stortingets EØS-debatt oktober 1992 uttalte daværende statsminister Gro Harlem Brundtland: «Regjeringen vil aktivt bruke de nye mulighetene til å forme morgendagens regelverk i Europa. Og vi vil være rede til å bruke den retten avtalen gir oss, til å motsette oss at forslaget blir til felles EØS-regel, dersom vi finner det nødvendig.» Brundtland sa videre at Ap ville bruke vetoretten mot oljedirektivet og direktiv om sosial dumping: «Vi har ikke kjempet fram det regelverket i EØS-avtalen uten grunn. Vi har gjort det fordi om nødvendig skal det også tas i bruk.» I samme Stortingsdebatt omtalte også Høyres Jan Petersen reservasjonsretten: «Det er viktig at det i avtaleverket er en betryggende mekanisme for å behandle de nye spørsmål som kommer opp. En ny regel blir ikke en EØS-regel uten at vi er enig i den, og den er ikke en del av norsk rett uten at Stortinget har foretatt sitt lovvedtak.» Reservasjonsretten er ennå ikke brukt, verken av regjeringen eller Stortinget. Både Senterpartiet og SV (ofte i fellesskap) har flere ganger krevd veto mot nye rettsakter. KrF har også støttet flere av kravene (det gjelder bl.a. oljedirektivet og kriterier for tilsetningsstoffer). Det er av partier på Stortinget krevd veto mot bl.a.: - Oljedirektivet - Ikraftsetting av direktivet om farlig avfall - Emballasjedirektivet - Miljømerking med for svake kriterier - Jernbaneliberalisering (forslag om utsettelse) - Plantevernmidler med giftstoff - Direktiv om maksverdier for rester av plantevermiddel - Miljømerking for kjøleskap - Full liberalisering av telesektoren fra Patent på bioteknologiske oppfinnelser - Direktivene om tilsetningsstoffer - Tilsetningsstoffer i barnemat Det er spekulert i hva som kan bli EUs reaksjon hvis Norge unnlater å innføre rettsaktene, både om avtalen kan bli oppsagt eller at Norge blir møtt med økonomiske sanksjoner. I Europameldingen5 fra 2000 argumenterer Stoltenberg-regjeringen for at handlingsrommet for Norge i EØS er blitt svekket i forhold til da avtalen ble inngått. Bruk av reservasjonsretten vil derfor, ifølge meldingen, medføre mer alvorlige skadevirkninger for Norge enn slik situasjonen var i Denne argumentasjonen er ikke videreført i den foreliggende St. mld. nr. 23 ( ). Utenriksminister Jonas Gahr Støre fastslo da også i Stortinget 2. november 2005 at «reservasjonsretten er en del av avtalens disposisjoner og vil følgelig være et virkemiddel vi skal være åpne for å vurdere.» 6

17 15 Hva innebærer reservasjonsretten? EØS-avtalens viktigste rettslige formål er å skape et økonomisk samarbeidsområde med felles regler og like konkurransevilkår (jfr avtalens art. 1). Dette formålet om lik rettsutvikling («ensartet») er forstått som en politisk erklæring, ikke et rettslig krav. EØS-avtalens art. 3 går betydelig lengre enn de alminnelige folkerettslige kravene til god tro og redelighet ved gjennomføring av traktater. Formuleringene er generelle, men bestemmelsen pålegger partene tre gjensidige plikter: For det første har partene en aktiv plikt til å treffe tiltak for å gjennomføre avtalen (lojalitetsplikt). For det andre har partene en samarbeidsplikt. For det tredje er det en unnlatelsesplikt som bestemmer at en part ikke skal vanskeliggjøre samarbeidet. Omfanget avgrenses av art. 97. Bestemmelsen gir retningslinjer for tolkning av art. 112 og 114 om beskyttelsestiltak. Når det gjelder bruk av reservasjonsretten peker disse formålsbestemmelsene for så vidt i begge retninger. Selv om det på ingen måte er noe avtalebrudd eller irregulært i å nekte å innføre nytt regelverk fra EU i EØS-avtalen, er det likevel et avvik fra målsetningen om lik rettsutvikling (den såkalte homogenitetsmålsetningen). Det taler for at reservasjonsretten ikke bør brukes ofte og bare i særlig viktige saker. På den andre siden medfører alle de tre pliktene, om lojalitet, samarbeid og unnlatelse, at også eventuelle reaksjoner fra EU skal rokke minst mulig ved EØS-avtalens innhold og funksjon. Av formålet følger det altså en retningslinje for partene om å begrense seg, både i bruk av reservasjonsretten og for suspensjon og andre mottiltak. Utgangspunktet er at bruk av reservasjonsretten betyr at rettsakten ikke blir innført i EØS, dvs. den gjelder fortsatt for EU-landene men ikke for de tre EFTA-landene. Flere nye rettsakter er imidlertid konkretiseringer av rettsregler som kan utledes av EØSavtalens hoveddel, som fortsatt gjelder selv om reservasjonsretten tas i bruk. Dette er særlig aktuelt for regler om produktkrav, hvor avtalens generelle handelsregler som hovedregel forbyr importrestriksjoner. Selv om Norge legitimt har brukt reservasjonsretten, kan egne, strengere norske regler bli underkjent i en konkret tvist hvis de ikke kan begrunnes i EØS-avtalens artikkel 13 som tillater nasjonale krav ut fra sikkerhet, offentlig moral og vern om menneskers helse. EØS-avtalens frihandelsregler kan innebære at veto mot direktiver innenfor vareområdet får begrenset praktisk betydning. Samtidig er avtalens reservasjonsrett en anerkjennelse av hensynet til nasjonal suverenitet. Det er en faktor som taler for at det i tolkningen av handelsreglene må legges vekt på ikke bare EU-retten men også nasjonale vurderinger. Hvis ikke blir reservasjonsretten en bestemmelse nesten uten realitet, som ikke har vært avtalepartenes uttrykte intensjon. Sannsynlige reaksjoner ved et veto Det er, i alle fall rettslig sett, tre måter EU kan reagere mot reservasjonsretten. Én mulig reaksjon er at reservasjonen godtas, og at man aksepterer visse forskjeller i regelutviklingen mellom EU og EFTA-landene. Så lenge EU ikke kan si noe klart om hvilke deler av EØSavtalen som blir berørt av reservasjonen, er det gode grunner for at den ikke blir møtt med noen form for suspensjon. Hensynet til forutsigbarhet for partene og lojalitet til avtalen taler for en slik reaksjon. Arnesen, Graver og Sverdrup oppsummerer dette slik: «Uenighet mellom partene om utvikling av avtalen er i og for seg ikke noe irregulært og er regulert i avtalen. Dette tilsier at effekten av en slik uenighet ikke bør gjøres større enn nødvendig og gå ut over det partene uttrykkelig vedtar.» 7 Det andre, mest drastiske, alternativet er at EU sier opp avtalen. Både Norge og EU kan si opp EØS-avtalen med tolv måneders varsel (art. 127). Det er ingen krav om saklighet eller særlig begrunnelse for en slik oppsigelse. Dette er imidlertid en usannsynlig reaksjon på et veto, ettersom EU har sterke politiske og økonomiske interesser investert i avtalen. En slik oppsigelse krever forøvrig enstemmighet i EUs råd 8, og må altså støttes av også de tre nordiske EU-landene. Den siste, og mer sannsynlige, reaksjonen fra EU er krav om at den direkte berørte delen av EØS-regelverket suspenderes, altså settes ut av kraft. Jeg vil i det følgende konsentrere meg om dette alternativet, og forsøke å si noe om omfanget av en slik suspensjon. Suspensjonen er avgrenset Ved uenighet mellom EFTA og EU om bruk av reservasjonsretten i en konkret sak, sier EØS-avtalen at den direkte berørte delen av avtalens vedlegg settes midlertidig ut av kraft (artikkel 102 nr. 5). Stridens kjerne er her hva som er den direkte berørte delen. Dette skal avgjøres av EØS-komiteen, hvor EU og EFTA er likeverdige parter. Vedtak forutsetter enstemmighet. EØS-avtalen sier også at suspensjonen skal være midlertidig. Regelen forteller oss at EØS-avtalens hoveddel og protokoller i alle fall vil gjelde som før. Det omfatter blant annet reglene om fri varehandel. Avtalen kan for eksempel ikke suspenderes for fiskeprodukter eller for noen annen produktkategori generelt. Alle direktiver og forordninger som omfattes av EØSavtalen er systematisert i tematiske vedlegg. Suspensjonen kan ikke strekke seg utover det vedlegget som det avviste regelverket ville tilhørt (se egen boks om avtalens 22 vedlegg). Det er også grunn til å minne om at frihandelsav-

18 16 talen med EU ikke ble sagt opp i og med inngåelsen av EØS-avtalen. De avtalene som allerede eksisterte ved inngåelsen av EØS-avtalen kan derfor komme til anvendelse hvis en avtalepart sier opp EØS-avtalen eller ved suspensjon av regelverk (EØS-avtalens artikkel 120). Hvis EFTA avviser nye produktkrav, kan det for eksempel være aktuelt med bortfall av fritt varebytte for de aktuelle varene. I så fall kan de eldre frihandelsavtalene tre i kraft. EFTA-landene vil dessuten stå fritt til å utvikle nye regler og samarbeidsavtaler på områder som eventuelt ikke lenger er regulert gjennom EØS-avtalen. EØS-avtalens artikkel 102 nr. 6 slår dessuten fast at ervervede rettigheter, både for enkeltpersoner og bedrifter eller institusjoner, skal bestå ved suspensjon. Det gjelder for eksempel retten til å bli værende i et land man har flyttet til (ved begrensning eller opphør av fri bevegelighet for arbeidstagere), investeringer i bl.a. fast eiendom og rettighetene til selskap som er etablert i utlandet. Private som mener de urettmessig får rettighetene sine innskrenket som følge av suspensjon etter artikkel 102, kan bringe saken inn for domstolene. Nærmere om «den berørte del» EØS-avtalen gir ikke noen nærmere retningslinjer for hva som ligger i at den direkte berørte delen av avtalen kan suspenderes. Partene må avklare hva suspensjonen skal omfatte, og hvilke konsekvenser den skal få. Slike spørsmål skal etter art. 102 nr. 6 drøftes i EØSkomiteen. En avgjørelse forutsetter enighet mellom EU og EFTA. I og med at artikkel 102 sier at det er den «berørte del» av vedlegget som settes ut av kraft, tyder det på at suspensjonen i utgangspunktet ikke skal gjelde hele vedlegget. EØS-avtalens vedlegg er inndelt i avsnitt, og denne systematikken taler for at suspensjonen i alle fall ikke skal omfatte mer enn det relevante avsnittet. Det er også gode grunner for å avgrense den berørte delen ytterligere. Et mulig utgangspunkt er å avgrense suspensjonen til det regelverket, hvis det finnes, som de nye reglene var tenkt å endre eller erstatte. Sven Nordberg m.fl. argumenterer i lovkommentaren EEA Law for at suspensjonen ikke kan ha større omfang enn dette. 9 Alle tiltak og reaksjoner i EØS-samarbeidet er underlagt et generelt proporsjonalitetsprinsipp (jfr. artikkel 6). Sammen med den tidligere nevnte lojalitetsplikten innebærer dette at «berørte deler» ikke skal tolkes videre enn nødvendig. Dette leder Arnesen, Graver og Sverdrup til følgende konklusjon: «Etter vårt syn vil dette føre til at bare de rettsakter som endres eller direkte berøres av et omtvistet direktiv, vil i utgangspunktet være «berørte» deler av vedlegget.» 10 Tidsperspektivet ved suspensjon Det heter i EØS-avtalen at EU og EFTA «skal bestrebe seg på å komme til enighet» i de sakene som er relevante for avtalen (artikkel 102 nr. 3). I samme artikkel heter det også at EØS-komiteen skal «særlig bestrebe seg på å finne en gjensidig godtakbar løsning dersom det oppstår et alvorlig problem på et område som i EFTA-statene hører inn under den lovgivende myndighets kompetanse». Dette er en erklæring om at komiteen spesielt skal forsøke å bli enig hvis det er Stortinget som har brukt reservasjonsretten. Hvis EU og EFTA ikke blir enig, har EØS-komiteen i første omgang en seks-måneders frist på seg. Prosedyren fremgår av artikkel 102 nr. 4 til 6. Komiteen skal i denne perioden «undersøke alle andre muligheter for at denne avtale fortsatt skal kunne virke tilfredsstillende, og treffe enhver beslutning for dette formål». Dette er en oppfordring om å finne løsninger som gjør at skadevirkningene ved suspensjon, og dermed den ulikheten som oppstår mellom EF-retten og EØS-avtalen, blir så små at de politisk kan aksepteres av alle parter. EØSkomiteen kan også avslutte saken ved å «konstatere at lovgivningen skal anses likeverdig» (artikkel 102 nr. 4). Denne seks-måneders fristen løper fra den dagen saken er forelagt EØS-komiteen, eller fra det tidspunktet, hvis dette er senere, rettsakten trer i kraft i EU. Et poeng i denne sammenhengen er at ettersom beslutninger i EØS-komiteen er basert på enstemmighet, blir saker i praksis ikke forelagt komiteen for behandling før man vet at det foreligger en slik enighet. Forhandlinger i forkant av EØS-komiteens behandling kan skje uten noen tidsfrist. På den annen side kan hver av partene, i dette tilfellet EU, velge å legge saken fram i EØS-komiteen nettopp for å utløse denne fristen. Suspensjonen får virkning først ytterligere seks måneder etter utløpet av denne fristen, altså totalt ett år etter at fristen i EØS-komiteen begynner å løpe. Artikkel 102 nr. 5 sier dessuten at suspensjonen uansett ikke er virksom før den dagen regelverket er gjennomført i EU. Alle EUs medlemsland må altså ha utført det implementeringsarbeidet som er nødvendig for gjennomføring av rettsakten før det midlertidige opphøret får virkning. Som kjent er det ofte store forsinkelser i EU-landenes gjennomføring av EU-regelverket. Lucien Dedichen konkluderer ut fra dette slik i EØS-håndboken: «Dette gjør altså midlertidig opphør av en del av EØS-avtalen enda mindre sannsynlig, i alle fall vil det først kunne skje fra det senest tenkelige tidspunkt.» 11 I mellomtiden skal EØS-komiteen «fortsette sine bestrebelser på å komme til enighet om en gjensidig godtakbar løsning slik at opphøret kan avbrytes så snart som mulig» (artikkel 102 nr. 5). EØS-komitéen har altså hele tiden et ansvar for å finne løsninger som fører til at suspensjonen oppheves. At suspensjonen er midler-

19 17 tidig (jfr. artikkel 102) betyr at den bare gjelder inntil EU og EFTA har funnet en tilfredsstillende løsning i EØS-komiteen. Suspensjonen, når den først er virksom, gjelder til partene blir enige om å bringe den til opphør. Beskyttelsestiltak og tvisteløsning Hvis prosessen etter artikkel 102 ikke fører frem, er det regelverket for beskyttelsestiltak i EØS-avtalens artikkel som må anvendes. Hvor et EFTA-land nekter å innføre en rettsakt, kan dette anses å forrykke balansen i avtaleforholdet slik at EU er berettiget til å innføre et beskyttelsestiltak. EU kan imidlertid ikke sette i verk et hvilket som helst beskyttelsestiltak. Dels er det krav om forholdsmessighet (proporsjonalitet, jfr ovenfor) og dels har partene en gjensidig lojalitetsplikt (de er forpliktet til ikke å true avtalens funksjon og formål). Proporsjonalitet vil si at virkningene av beskyttelsestiltaket ikke skal være mer inngripende enn virkningene av reservasjonen. EU skal dessuten bruke tiltak som hindrer EØS-avtalens funksjonsmåte minst mulig. Hvis EUs beskyttelsestiltak har forårsaket en ubalanse i avtaleforholdet, kan EFTA-landene iverksette proporsjonelle mottiltak (artikkel 114). Hvilke tiltak som er legitime kan avklares gjennom en egen tvisteløsningsprosedyre. Voldgiftsmekanismen kan benyttes for å avklare omfang og varighet av beskyttelsestiltak, og dessuten vurdere forholdsmessigheten ved mottiltak. Voldgiftsmekanismen har hittil ikke vært benyttet. Artikkel 112 fastsetter de situasjoner hvor beskyttelsestiltak kan brukes og bestemmer at de må være proporsjonale og gjelde mot alle avtaleparter. Dersom alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt, kan en avtaleport ensidig treffe egnede tiltak på de vilkår og etter den fremgangsmåte som er fastsatt i artikkel 113. Slike beskyttelsestiltak skal med hensyn til omfang og varighet begrenses til det som er strengt nødvendig for å rette opp situasjonen. Det skal fortrinnsvis velges tiltak som forårsaker minst mulig forstyrrelser for avtalens funksjon. Beskyttelsestiltak skal etter artikkel 113 meldes til, og drøftes i, EØS-komiteen. Enstemmighetskravet for vedtak i EØS-komiteen gjør igjen at det dreier seg om en forhandlingsprosedyre. Den parten som vil iverksette beskyttelsestiltakene, har vetorett overfor alternative løsninger. Som hovedregel kan beskyttelsestiltak iverksettes én måned etter at saken er meldt inn for EØS-komiteen. Adgangen til mottiltak er regulert i artikkel 114. Dersom et beskyttelsestiltak fører til manglende likevekt mellom rettigheter og forpliktelser etter denne avtale, kan den andre avtaleparten treffe slike mottiltak som er strengt nødvendige for å gjenopprette likevekten, og som står i forhold til beskyttelsestiltaket. Det skal fortrinnsvis velges tiltak som forårsaker minst mulig forstyrrelser av hvordan EØS virker. Fremgangsmåten i artikkel 113 gjelder også for mottiltak. Beskyttelsesog mottiltakenes omfang og varighet kan prøves i en egen tvisteløsningsordning. Rettslig er EU og EFTA to likestilte parter i tvisteløsningsprosedyren. EØS-avtalen angir (i artikkel 111) tre ulike typer tvisteløsning mellom EU og en eller flere EFTA-land: Behandling i EØS-komiteen. I EØS-komiteen er det politisk tvisteløsning. Visse tvister om avtalens tolkning kan føres for EFdomstolen. Visse tvister kan føres inn for en særlig voldgiftsinstans. Hvordan vil EU reagere? Selv om EØS-avtalen angir en rekke rettslige holdepunkter for hvordan EU kan reagere ved bruk av reservasjonsretten, er likevel avgjørelsen i EØS-komiteen og EUs eventuelt egne fremstøt en politisk prosess. Derfor er det vanskelig å si noe eksakt om hvordan EU vil forholde seg, både i forhold til suspensjon, utvikling av EØS-avtalen og samarbeidet mellom Norge, EFTA og EU på andre områder. Det vi imidlertid vet er at EUs råd, hvor alle medlemslandene er representert, må gi tilslutning til de tiltakene som EU-kommisjonen ønsker å gjennomføre i EØS. Rådets vedtak må være enstemmig med mindre tiltakene, hvis de hadde vært EU-interne, krever bare kvalifisert flertall. 12 Spesielt hvis regelverket er omstridt også innad i EU, er det gode grunner for at EUs reaksjon vil være ytterst forsiktig. Aktuelle eksempler på dette, som etter hvert skal behandles i EØS, er tjenestedirektivet og REACH-forordningen. Her har det vært uenighet mellom EUs institusjoner og bred, folkelig mobilisering imot regelverkene. En annen relevant faktor er om regelverket ligger i kjernen eller ytterkanten av EØS-avtalens virkeområde.13 Det er grunn til å anta at reaksjonene fra EU vil være mildere om reservasjonen gjelder et område utenfor helt sentrale felt i avtalen, spesielt harmonisering av produktstandarder for varer. Hvis det i det hele tatt er tvilsomt om rettsakten hører inn under EØS-avtalen, er også det et sterkt argument for at bruk av reservasjonsretten bør aksepteres uten reaksjoner. Ved bruk av reservasjonsretten på områder som bare skaper små handelsvridende effekter må vi også kunne forvente en mildere reaksjon fra EU enn om det gjelder områder som tydelig griper inn i handelsområdet. Det er også relevant hvor ofte reservasjonsretten blir brukt. At reservasjonsretten ennå ikke er brukt i

20 18 det hele tatt, kan ses som et uttrykk for at EFTA-landene legger stor vekt på avtalens målsetning om lik rettsutvikling (homogenitet). Det taler for en mild reaksjon fra EU når den først tas i bruk, så lenge det er snakk om å bruke den bare i enkeltstående tilfeller. Det såkalte Luxembourg-kompromisset i EU er uttrykk for et prinsipp om at landene kan påberope seg en vetorett på områder som er av vital nasjonal betydning eller interesse. Hvis Norge med troverdighet kan vise at det aktuelle regelverket rammer vitale norske interesser, er det derfor grunn til å forvente svakere reaksjoner fra EU. Andre momenter som taler for en mild reaksjon er om norske myndigheter har brukt avtalens muligheter for å fremme sitt syn tidligere i saksgangen, om Norge kan legge frem solide faglige argumenter og om det foreligger en bred, folkelig støtte for å bruke reservasjonsretten. Noter 1) St.prp. nr. 100 ( ) Om samtykke til ratifikasjon av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS). 2) St. meld. nr. 23 ( ) Om gjennomføring av europapolitikken, s ) Arnesen, Graver og Sverdrup 2001, 4) St.prp. nr. 100 ( ), side ) St. meld. nr. 12 ( ) Om Norge og Europa ved inngangen til et nytt århundre. 6) Utenriksminister Jonas Gahr Støre: Svar på skriftlig spørsmål fra Finn Martin Vallersnes (H) om EØS, Stortinget , 7) Arnesen, Graver og Sverdrup ) Artikkel 300 nr. 2 annet ledd i EØS-forordningen, rådets forordning (EF) nr. 2894/94 av 28. november 1994 om visse gennemførelsesbestemmelser til Aftalen om Det Europæiske Økonomiske Samarbejdsområde. 9) Norberg, Hökborg m.fl. 1993, side ) Arnesen, Graver og Sverdrup ) Dedichen 1998, side ) Jfr. EØS-forordningen. 13) Gjennomgangen av disse faktorene er basert på Arnesen, Graver og Sverdrup Litteratur Finn Arnesen, Hans Petter Graver og Ulf Sverdrup: ARENA Working Papers: Vetoretten i EØS. Oslo: ARENA / Senter for Europarett. Hans Chr. Bugge og Robin Thrap-Meyer: EØS-avtalen i miljørettslig perspektiv. IUSEF-serien nr. 7. Oslo: Universitetsforlaget. Dag Harald Claes: «EØS-avtalen mellom diplomati og demokrati» i Internasjonal politikk nr , s Oslo: NUPI. Lucien Dedichen: «Rettslige og institusjonelle spørsmål» i Arnhild Dordi Gjønnes og Sigurd Knudtzon: EØS-håndboken side Oslo: Universitetsforlaget. Torstein Eckhoff m.fl.: EØS-avtalen. Oslo: Nei til EF. Trond Andreas Eriksen: IUSEF nr. 41, Norges muligheter til å reservere seg mot nytt EØS-regelverk - direktivene om tilsetningsstoffer i næringsmidler. Oslo: Universitetsforlaget. Andrew Evans: The Law of the European Community including the EEA Agreement Kluwer. Ole Gjems-Onstad: EØS-avtalen med kommentarer. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Fr. Fr. Gundersen og Ulf Bernitz: Innføring i EØS- og EFrett. Oslo: Sven Norberg, Karin Hökborg, Martin Johansson, Dan Eliasson og Lucien Dedichen: EEA Law A Commentary on the EEA-agreement, Stockholm: Fritzes. Fredrik Sejersted, Finn Arnesen, Ole-Andreas Rognstad, Sten Foyn og Olav Kolstad: EØS-rett. Oslo: 2004, 2 utg. Universitetsforlaget. Bjørn Strøm: EØS-avtalen. Noen hovedtrekk. Notat 8/1992. Oslo: Landbrukets utredningskontor. Statskonsult: Håndbok i EØS-arbeid. Utforming og gjennomføring av regelverket i EU og EØS. Oslo: Delrapport til EuropaUtredningen: Europeisk samarbeid - styring og demokrati. Oslo: Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av statssekretærutvalget for Europautredningen. Regjeringas Informasjonsutval for Europasaker: Informasjon om EØS-avtalen. Oslo: Utenriksdepartementet: St.prp. nr. 100 ( ) Om samtykke til ratifikasjon av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS). Oslo: Utenriksdepartementet: Særskilt vedlegg nr. 1 til St.prp. nr. 100 ( ). Oslo: UD, Indre Marked Sekretariat: Temablad EFTA / EF. Oslo: Utenriksdepartementet.

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Konsekvensene av veto i EØS

Konsekvensene av veto i EØS Kortfattet informasjon om viktige EU-saker FOKUS PÅ EØS www.neitileu.no Konsekvensene av veto i EØS EØS-avtalen setter rammer for reaksjoner fra EU på det varslede norske vetoet mot postdirektivet. Det

Detaljer

Har du spørsmål om EØS og norsk politikk?

Har du spørsmål om EØS og norsk politikk? TEMA: EØS Har du spørsmål om EØS og norsk politikk? ET SKOLERINGSHEFTE FRA NEI TIL EU om EØS-avtalen og hvordan den påvirker norsk politikk, mars 2006 Redaktør Harriet Rudd INNHOLD Forord. Heming Olaussen

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

EUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

EUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten EUs tjenestedirektiv Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Mest omstridte direktiv Mest omfattende motstand noen gang Bidro til å velte grunnlovs-avstemningen Sterk strid om opprinnelseslandsprinsippet

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 79/2019 av 29. mars 2019 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 79/2019 av 29. mars 2019 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 79/2019 av 29. mars 2019 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,

Detaljer

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv

Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Foto: EU Konsekvenser av EUs tjenestedirektiv Av Mai 2008 Morten Harper, utredningsleder Hva er tjenestedirektivet? Omstridt: Tjenestedirektivet ble vedtatt av EU i desember 2006. Det har vært det mest

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 134/2007. av 26. oktober 2007

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 134/2007. av 26. oktober 2007 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 134/2007 av 26. oktober 2007 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering)

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) EØS-KOMITEEN HAR EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, heretter

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011 6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 54/57 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011 2011/EØS/54/20 EØS-KOMITEEN HAR av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle

Detaljer

Tjenestedirektivet Hva bør utredes og hvorfor?

Tjenestedirektivet Hva bør utredes og hvorfor? Tjenestedirektivet Hva bør utredes og hvorfor? Fafo Østforum seminar 27. mars 2007 Innledning ved Hans O. Felix EL & IT Forbundet Lysbilde nr.: 1 Vedtak i LO 20.11.06 innstilling til sekretariatet om å

Detaljer

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal

Flernivåstaten og det norske statsapparatet. Morten Egeberg og Jarle Trondal Flernivåstaten og det norske statsapparatet Morten Egeberg og Jarle Trondal Plan: Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens realitet: Empiriske observasjoner

Detaljer

Publisert i EØS-tillegget nr. 33/2009, EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 45/2009. av 9. juni 2009

Publisert i EØS-tillegget nr. 33/2009, EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 45/2009. av 9. juni 2009 Publisert i EØS-tillegget nr. 33/2009, 25.06.2009 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 45/2009 av 9. juni 2009 om endring av EØS-avtalens vedlegg X (Audiovisuelle tjenester) og vedlegg XI (Telekommunikasjonstjenester)

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31

Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Professor dr. juris Finn Arnesen 1. Mandat og opplegg Ved brev 31. august 2016 er jeg bedt om å utrede rettslige spørsmål en innlemming av EUs reduksjonsforpliktelser

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/53. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017. av 5. mai 2017

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/53. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017. av 5. mai 2017 7.2.2019 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/53 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 2019/EØS/11/26 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) EØS-KOMITEEN HAR under

Detaljer

FRI FLYT. Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen

FRI FLYT. Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen FRI FLYT Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU SVs faglige / EØS-konferanse, november 2016 Saken som ikke fantes Case 189/14 Bogdan Chain

Detaljer

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale

En fornyet handelsavtale. Det er alternativet til dagens EØS-avtale En fornyet handelsavtale Det er alternativet til dagens EØS-avtale Februar 2015 www.neitileu.no EØS-avtalen har gått ut på dato EØS-avtalen ble inngått i 1992 og trådte i kraft 1. januar 1994. EU overstyrer

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen)

Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) Instruks om utredning av statlige tiltak (utredningsinstruksen) Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. februar 2016 med hjemmel i instruksjonsmyndigheten. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 74/1999 av 28. mai 1999

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 74/1999 av 28. mai 1999 Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 74/1999 av 28. mai 1999 om endring av EØS-avtalens protokoll 37 og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,

Detaljer

Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger

Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger Justis- og beredskapsdepartementet Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger Personvernkonferansen 8. desember 2017 Anne Sofie Hippe, fung. Lovrådgiver, Oversikt Kort om personvernforordningen

Detaljer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer EØS-guiden 1 EØS-guiden EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer 2 EØS-guiden EØS = Europeisk økonomisk samarbeidsområde EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked. Hovedformålet er å fjerne

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 25/2008. av 14. mars 2008

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 25/2008. av 14. mars 2008 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 25/2008 av 14. mars 2008 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 46/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 154/2018. av 6.

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 46/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 154/2018. av 6. 19.7.2018 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 46/1 EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 154/2018 2018/EØS/46/01 av 6. juli 2018 om endring av EØS-avtalens vedlegg XI (Elektronisk

Detaljer

EFTA, EØS og handlingsrommet

EFTA, EØS og handlingsrommet EFTA, EØS og handlingsrommet Brussel, 15. September 2017 Jacqueline Breidlid Officer EFTA-sekretariatet jbr@efta.int 3 Arbeidsområder: 1. Fri personbevegelse, arbeids-og sosialpolitikk 2. Utdanning, fag-og

Detaljer

Helle Hagenau Sigbjørn Gjelsvik. Brexit og EØS. Andre underveisnotat for Nei til EUs EØS-melding

Helle Hagenau Sigbjørn Gjelsvik. Brexit og EØS. Andre underveisnotat for Nei til EUs EØS-melding Helle Hagenau Sigbjørn Gjelsvik Brexit og EØS Andre underveisnotat for Nei til EUs EØS-melding Nei til EU arbeidsnotat 2/2017 Brexit og EØS 1 Innhold Artikkel 50 er aktivert 2 Den britiske avtalen 2 Britisk

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016 av 30. september 2016 om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,

Detaljer

LOs krav til EØS - avtalen

LOs krav til EØS - avtalen LOs krav til EØS - avtalen Innledning Stein Stugu Nei til EU 13/4-2013 LOs krav til EØS Vedtatt på representantskapsmøte 28/8 1990 Vedtatt før forhandlingene om EØS startet Nei til EF, faglig utvalg, vurderte

Detaljer

SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer

SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer SCHENGEN I SPENN flyktningkrisen, grensekontroll og alternativer DN 05.02.2016 Schengen eller EØS? EØS-avtalen (trådte i kraft 1994): Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Fri etablering

Detaljer

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester?

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? Illustrasjonsfoto: Helse Midt-Norge Hva er målet med TiSA? TiSA (Trade in Services Agreement) er en avtale om handel

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004. av 24. september 2004

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004. av 24. september 2004 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004 av 24. september 2004 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIV (Konkurranse), protokoll 21 (om gjennomføring av konkurransebestemmelser for foretak) og protokoll 23

Detaljer

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001

Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 2001/23/EF. av 12. mars 2001 Nr. 37/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 94, under henvisning

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Norsk juridisk handlingsrom i Brussel

Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Bellonas seminar «Europapolitiske implikasjoner for norsk energi- og klimapolitikk», 9. oktober 2014 Finn Arnesen, professor dr. juris, Senter for europarett Handlingsrommets

Detaljer

METODERAPPORT. Utenriksminister Jonas Gahr Støre på møte i Brussel med Norges EU-ambassadør Oda Sletnes høsten Foto: PER KRISTIAN AALE

METODERAPPORT. Utenriksminister Jonas Gahr Støre på møte i Brussel med Norges EU-ambassadør Oda Sletnes høsten Foto: PER KRISTIAN AALE METODERAPPORT Utenriksminister Jonas Gahr Støre på møte i Brussel med Norges EU-ambassadør Oda Sletnes høsten 2010. Foto: PER KRISTIAN AALE Unnasluntrerne PER KRISTIAN AALE, AFTENPOSTEN 1 1. Journalist

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

Nr. 71/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 128/2014. av 27. juni 2014

Nr. 71/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 128/2014. av 27. juni 2014 Nr. 71/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 128/2014 2014/EØS/71/15 EØS-KOMITEEN HAR av 27. juni 2014 om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester)

Detaljer

VANNPOSTEN. Ny jobb for ESA: å hevde Norges interesser i energiunionen til EU! Hva gjør vi med ACER? Av Dag Seierstad

VANNPOSTEN. Ny jobb for ESA: å hevde Norges interesser i energiunionen til EU! Hva gjør vi med ACER? Av Dag Seierstad VANNPOSTEN NR. 165 Mars 2017 Informasjonsskriv fra VANNBEVEGELSEN www.vannbevegelsen.no watermov@online.no kto.nr. 1254.05.18244 Ny jobb for ESA: å hevde Norges interesser i energiunionen til EU! Hva gjør

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Presentasjon til Det Juridiske Fakultet onsdag 25 oktober 2017

Presentasjon til Det Juridiske Fakultet onsdag 25 oktober 2017 1 2 3 4 5 Presentasjon til Det Juridiske Fakultet onsdag 25 oktober 2017 Birgitte Jourdan-Andersen, EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY, senior desk officer for energi og miljø Sagt om ESA I ESA, som er kontrollorganet

Detaljer

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014

Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Fakta-ark om kommunereformen Politisk aktualitetsnotat 4/2014 Skrevet av: Senterpartiets Hovedorganisasjon post@sp.no www.sp.no Senterpartiet har blitt oppfordret til å utarbeide et fakta-ark for å orientere

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 167/1999 av 26. november om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 167/1999 av 26. november om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 167/1999 av 26. november 1999 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning

Detaljer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer EØS-guiden 1 EØS-guiden EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer 2 EØS-guiden EØS = Europeisk økonomisk samarbeidsområde EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked. Hovedformålet er å fjerne

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

Det Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016

Det Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016 1 2 3 4 5 Det Juridiske Fakultet i Oslo Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016 Sagt om ESA I ESA, som er kontrollorganet som overvakar EØS-avtalen, sit det norske diplomatar som systematisk motarbeider

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Høring Europakommisjonens forslag til forordning om gjensidig godkjenning av varer lovlig omsatt i et annet medlemsland

Høring Europakommisjonens forslag til forordning om gjensidig godkjenning av varer lovlig omsatt i et annet medlemsland Høringsnotat Dato: 6. februar 2018 Saksnr.: 18/702 Høring Europakommisjonens forslag til forordning om gjensidig godkjenning av varer lovlig omsatt i et annet medlemsland 1. Innledning Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU?

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Presentasjon på tredje samling: Fylkeskommunalt og kommunalt handlingsrom, tjenesteutvikling og forvaltning innenfor rammen av EØS Trondheim, 22-24.

Detaljer

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen

EUs tjenestedirektiv prosess og innhold. Politisk rådgiver Annelene Svingen EUs tjenestedirektiv prosess og innhold Politisk rådgiver Annelene Svingen 27.mars 2007 Omstridt utgangspunkt Bolkestein-direktivet - januar 2004 Skapte stor debatt og var omstridt i europeisk fagbevegelse

Detaljer

HUMAN-SYNTHESIS human-synthesis.ghost.io

HUMAN-SYNTHESIS human-synthesis.ghost.io ACER er slangens hale. EØS er hodet. HUMAN-SYNTHESIS human-synthesis.ghost.io PUBLISERT I HUMAN-SYNTHESIS 19 SEP Olav Boye: ACER er slangens hale. EØS er hodet. Det er mot hodet kampen må stå! 19 SEPTEMBER

Detaljer

Tjenestedirektivet - Høringsvar fra Fagforbundet til LO

Tjenestedirektivet - Høringsvar fra Fagforbundet til LO Tjenestedirektivet - Høringsvar fra Fagforbundet til LO Organisering av offentlig sektor - et nasjonalt politisk ansvar. Fagforbundets holdning til tjenestedirektivet er i hovedsak knyttet til to forhold.

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997 Nr. 6/274 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF av 6. oktober 1997 om endring av direktiv 84/450/EØF om villedende reklame til også å omfatte sammenlignende reklame(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR

Detaljer

VEDLEGG TIL HØRINGEN BEREC

VEDLEGG TIL HØRINGEN BEREC VEDLEGG TIL HØRINGEN BEREC Gjennomføring av EUs ekomrevisjon fra 2009 (2009-pakken) i norsk rett ble opprinnelig hørt i brev fra Samferdselsdepartementet til høringsinstansene 23. juni 2010. Forslagene

Detaljer

Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO

Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO Nasjonal administrativ suverenitet myte eller realitet? Jarle Trondal & Morten Egeberg ARENA Senter for europaforskning, UiO Plan Hva er administrativ suverenitet? Ideen om flernivåforvaltning Flernivåforvaltningens

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret?

Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Er statens forhold til tariffavtaler endret? Fafo Østforum, medlemsseminar 26. oktober 2004: Allmenngjøring av tariffavtaler - hva nå? Torgeir Aarvaag Stokke, Fafo: Er statens forhold til tariffavtaler endret? Hvordan staten som stat forholder seg

Detaljer

Hva betyr ACER for Norges råderett over energipolitikken?

Hva betyr ACER for Norges råderett over energipolitikken? Notat Hva betyr ACER for Norges råderett over energipolitikken? Foto: Leif Martin Kirknes 20. desember 2017 Offentlig kontroll over nasjonal energipolitikk EL og IT Forbundet er grunnleggende positiv til

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 15/2001 av 28. februar om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 15/2001 av 28. februar om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 15/2001 av 28. februar 2001 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEEN HAR

Detaljer

LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY

LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY REGJERINGSADVOKATEN LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY 1. INNLEDNING Temaet EØS-avtalens plass i EU/EØS Hoveddelen av EØS-avtalen EØS-avtalens betydning for forvaltningen Videre opplegg

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 61/2009. av 29. mai 2009

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 61/2009. av 29. mai 2009 Publisert i EØS-tillegget nr. 47, 3. september 2009 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 61/2009 av 29. mai 2009 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering)

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 67/2006. av 2. juni om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 67/2006. av 2. juni om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 67/2006 av 2. juni 2006 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, endret

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 59/2004. av 26. april 2004

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 59/2004. av 26. april 2004 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 59/2004 av 26. april 2004 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om

Detaljer

FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE

FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE AF/EEE/BG/RO/DC/no 1 FELLESERKLÆRING OM RATIFISERING I RETT TID AV AVTALEN OM REPUBLIKKEN BULGARIAS OG ROMANIAS DELTAKELSE

Detaljer

Regelrådets uttalelse

Regelrådets uttalelse Regelrådets uttalelse Om: Forslag om skjerpet ervervsbegrensning og regulering av korttidsutleie mv. Ansvarlig: Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks

Detaljer

Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker.

Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker. Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker. STORTINGSVALGET 2017 LOs medlemsdebatt 2016-17 Si din mening er landets største demokratiske debatt om arbeidsliv. Nesten 100 000 medlemmer

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

Prop. 53 LS. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak)

Prop. 53 LS. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) Prop. 53 LS (2017 2018) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) Endringer i forbrukermerkeloven og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 28/2018 av 9. februar

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 16/2001 av 28. februar 2001

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 16/2001 av 28. februar 2001 Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 16/2001 av 28. februar 2001 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

EU-grunnloven. Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge. April Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU

EU-grunnloven. Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge. April Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU EU-grunnloven Lisboa-traktaten og hva den betyr for EU og Norge April 2008 Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU http://www.neitileu.no «EU-fegisar» «I den digitale verden bruker programoppdateringer

Detaljer

Staten, fylkeskommunene og kommunene

Staten, fylkeskommunene og kommunene Staten, fylkeskommunene og kommunene I Norge er det 19 fylker og 429 kommuner. Fylker og kommuner er både geografiske områder og politisk styrte enheter. Både fylkeskommunene og kommunene har selvbestemmelsesrett

Detaljer

KS redegjør her i det følgende for sine synspunkter og vurderinger.

KS redegjør her i det følgende for sine synspunkter og vurderinger. N A so S G SV. c n 0 Nærings- og Handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 OSLO Vår referanse: Arkivkode: Saksbehandler: Deres referanse: Dato: (Referanse må oppgis) 08/01650-4 072 Magne Revheim Mæland

Detaljer

Vedlegg E. Frø (Art. 11)

Vedlegg E. Frø (Art. 11) Særskilt vedlegg til St prp. nr 10 (2001-2002) Revidert Konvensjon om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) av 21. juni 2001 Konsolidert versjon VEDLEGG 6 Vedlegg E. Frø (Art. 11) Artikkel

Detaljer

JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER

JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER Torsdag 13. mars 2014 kl. 09.00 13.00 Oppgaven består av 3 ark inkludert denne forsiden.

Detaljer

8.11.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 152/2012. av 26. juli 2012

8.11.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 152/2012. av 26. juli 2012 8.11.2012 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 63/43 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 152/2012 2012/EØS/63/30 av 26. juli 2012 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø) EØS-KOMITEEN HAR

Detaljer

Førmarkedskontroll. Kapittel Gjeldende rett Innledning

Førmarkedskontroll. Kapittel Gjeldende rett Innledning Kapittel 10 Førmarkedskontroll 10.1 Innledning Måleredskapet er et grunnleggende element i måleprosessen, og senere i utredningen omtales krav til måleredskaper under bruk, se utredningens kap. 11. Før

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsråd: Jan Tore Sanner Revidert utredningsinstruks Ref nr.: Saksnr.: 2015005739 Dato: 19. februar 2016 1. Innledning Formålet med utredningsinstruksen

Detaljer

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007.

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007. UTKAST DTA 20.05.09 kl 0930 Statsråd Dag Terje Andersen Kontroll- og konstitusjonskomiteen 20. mai Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i

Detaljer

UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL.

UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL. UTKAST TIL ENDRING I LOV 15. JUNI 2001 NR. 75 OM VETERINÆRER OG ANNET DYREHELSEPERSONELL. 1. INNLEDNING Landbruks- og matdepartementet foreslår endringer i lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet

Detaljer

REACH NYTT KJEMIKALIEREGELVERK I EU

REACH NYTT KJEMIKALIEREGELVERK I EU REACH NYTT KJEMIKALIEREGELVERK I EU 2265 2007 HVA ER REACH? REACH er EUs nye regelverk som skal sikre en styrket kjemikalieforvaltning i Europa. REACH vil erstatte deler av det norske kjemikalieregelverket.

Detaljer

Prop. 127 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Lov om EØS-finanstilsyn

Prop. 127 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Lov om EØS-finanstilsyn Prop. 127 L (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Tilråding fra Finansdepartementet 11. mai 2016, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg) 1 Proposisjonens hovedinnhold

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010. av 27. mai 2010

25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010. av 27. mai 2010 25.6.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 36/111 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 461/2010 2015/EØS/36/16 av 27. mai 2010 om anvendelse av artikkel 101 nr. 3 i traktaten om Den europeiske

Detaljer

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 13 ISSN årgang EØS-ORGANER. 1.

EØS-tillegget. NORSK utgave. til Den europeiske unions tidende. Nr. 13 ISSN årgang EØS-ORGANER. 1. NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ISSN 1022-9310 Nr. 13 24. årgang 23.2.2017 I EØS-ORGANER 1. EØS-komiteen 2017/EØS/13/01 2017/EØS/13/02 2017/EØS/13/03 2017/EØS/13/04 2017/EØS/13/05

Detaljer

Høring. Konsekvenser av gjennomføring av tjenestedirektivet i norsk rett

Høring. Konsekvenser av gjennomføring av tjenestedirektivet i norsk rett WERINGSLIVETS HOVEDORGANISASJONCONFEDERATION OF NORWEGIAN ENTERPRISE Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 Oslo Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse 21. oktober 2008 30.

Detaljer

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003

24.4.2008 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003 Nr. 23/47 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003 2008/EØS/23/02 av 14. august 2003 om videreføring av unntaket i artikkel 6 nr. 3 bokstav a) i rådsforordning (EØF) nr. 2092/91 med hensyn til visse arter

Detaljer